Notater:

{geni:occupation} Magister og biskop i Oslo fra 1580 til 1600, Biskop i Oslo, Biskop

{geni:about_me} Ble registrert: 26 Des 2006 12:20:58

Innlegg: 41

Bosted: ASKER

Skrevet: 17 Jan 2010 13:01:26 Tittel: Re: Berg

-------------------------------------------------------------------------------

Jeg lurer på om Trådstarter er kjent med P A Munchs "Samtidig Beretning om Prindsesse Annes, Christian den 4des Systers, giftermaal med James 6. av Skotland" (inklusiv den danske beretningen). Hvis ikke, har du en fornøyelig lesning foran deg:

Prinsesse Anne seilte med et stort adelsfølge mot Skotland hvor bryllupet skulle stå, men skipene strandet i uvær på sørlandskysten. Etter gjentagne stormer ga følget opp og strevde seg opp til Oslo. Den svært så giftelystne kongJames 6. (som senere ble James 1. av England) klarte å seile over til Sørlandet og strevde seg opp til Oslo, han også. Her ble James og Anne "ad hoc" viet 23. nov. 1589 av den skotske hoffpredikanten Lyndsius og Oslos biskop JensNilssøn - som var svigersønn av Frants Berg, og var hans etterfølger i embedet. Beretningen gir en meget flatterende beskrivelse av det hjertelige forholdet som oppsto mellom biskop Jens Nilssøn og det kongelige brudeparet - før disse etter det lange oppholdet dro i kanefart nedover til Bohuslen og over til Danmark.

Vedlegget i et tidligere innlegg med beskrivelse og tegning av Bergs slektsvåpen fortoner seg litt underlig for meg. Når ble dette laget?

Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Vibeke Roggen



Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622).

Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets.

Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror.

Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud.

Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop.

Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces).

Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold.

Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen.

Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til.

Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været.

Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX.

Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død.

Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt.

Verker

Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89

Et utvalg

De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578)

Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581

Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583

In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597

Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981)

To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917

Etterlatte papirer

Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København)

A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket)

Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København

qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket

Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna

Kilder og litteratur

Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor)

Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII

H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165

A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276

A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895

A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898

d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898

S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45

A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering)

C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109

biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924

O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298)

I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228

E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554

R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001

Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Vibeke Roggen



Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622).

Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets.

Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror.

Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud.

Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop.

Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces).

Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold.

Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen.

Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til.

Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været.

Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX.

Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død.

Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt.

Verker

Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89

Et utvalg

De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578)

Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581

Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583

In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597

Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981)

To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917

Etterlatte papirer

Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København)

A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket)

Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København

qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket

Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna

Kilder og litteratur

Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor)

Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII

H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165

A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276

A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895

A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898

d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898

S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45

A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering)

C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109

biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924

O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298)

I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228

E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554

R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001

Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Vibeke Roggen



Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622).

Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets.

Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror.

Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud.

Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop.

Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces).

Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold.

Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen.

Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til.

Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været.

Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX.

Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død.

Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt.

Verker

Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89

Et utvalg

De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578)

Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581

Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583

In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597

Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981)

To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917

Etterlatte papirer

Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København)

A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket)

Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København

qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket

Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna

Kilder og litteratur

Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor)

Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII

H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165

A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276

A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895

A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898

d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898

S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45

A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering)

C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109

biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924

O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298)

I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228

E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554

R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001



Fra: http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000069.html#I18119 '''Jens NIELSSØN''' 1538 - 1600
> * RESIDENCE: (f. dagbok fra s. visitasreiser 1574-97)
> * OCCUPATION: Biskop i Oslo 1580-1600
> * BIRTH: 1538, (Hack) (Johannes Nicolai)
> * DEATH: 1600, Oslo
> * BURIAL: (Rektor Oslo katedr.sk. til 19 Okt 1571)
* Family 1 : Magdalene Frantzdatter Bergh MARRIAGE: 16 Jan 1564, Oslo
* Family 2 : Anna Olufsdatter Glad MARRIAGE: AFT ER 1583

Jens giftet seg med Magdalene Frantzdatter Berg 16 Jan 1564. Magdalene (datter av Frantz Clausen Berg, Bishop of Oslo og Karen Lauritzdatter Berg) ble født 1 Mai 1546 , Ribe, Region of Southern Denmark, Denmark; døde 12 Feb 1583, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Olufsdatter Glad. Anna ble født 28 Mar 1570. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Jacob Jacobsen Wolf 3 Jan 1585, Oslo, Norway. Jacob ble født 24 Aug 1554 , Odense, Denmark; døde 31 Mar 1635, På v. mell. Slagelse og Korsør, Sjælland; ble begravet 5 Jun 1653, St. Knuds Kirke, Odense, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jacob J. Hanssøn Wolff. Jacob ble født cirka 1570; døde cirka 1608. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest på Stange og Toten

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000049.html#I21005

Christopher JENSSØN

25 Feb 1572 - 1611

* RESIDENCE: 1695, S.pr. i Stange. Kannik Hamar/Stange

* OCCUPATION: Sogneprest Toten 1610-11

* BIRTH: 25 Feb 1572, (Hack) Oslo (1583 ?)

* DEATH: 1611, (?) Toten, OP

Familie/Ektefelle/partner: Marthe Pedersdatter. Marthe ble født cirka 1590 , Østre Toten, Oppland, Norway; døde cirka 1643, Nes, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Magdalene giftet seg med cirka 1630. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Magdalene giftet seg med cirka 1613, Odense, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med cirka 1616, 1614 i Vågå ?, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rektor

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gjestegiver i Lillesand (byens grunnlegger ?)

{geni:about_me} Gjestgiver i Lillesand.

Ifølge Nermos sider var han sønn av en Just Hanssøn Wolf og Elchen.

Familie/Ektefelle/partner: Agnethe Lauritzdatter Nørholm. Agnethe (datter av Lauritz Nilssøn Holck og Anne Albrektsdatter Albrechtsdatter) ble født cirka 1607; døde cirka 1689, Lillesand, Aust-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogne Præst paa Ringsager, døde uden børn

Familie/Ektefelle/partner: Fenniken Rosberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} [http://old.genealogi.no/Prestehistorie/Biografier/Laugesen-Loss.htm 1701] : Manntallet Hommedal prestegjeld. Her under gården Molland i Landvik sogn er oppført Just Jacobsøn 67 år Xhaver været BorgerX X Dattersønn Mogens Mogensøn Lind, 5 år, prestesønn, født på Holts prestegård, går i skole i Christiansand.

[http://old.genealogi.no/Prestehistorie/Biografier/Laugesen-Loss.htm 1705] : Viet 14.4.1705 Hr. Anders Grue og Mad. Angnete Wolf, med kongebrev X Caut. Sr. Just Jacobsøn og Sr. Laurits Grue.[6]

[http://old.genealogi.no/Prestehistorie/Biografier/Laugesen-Loss.htm 1708] : Skifte på Molland dat 1708[7] (forts. av tidligere forretning) etter Dorothea Christensdatter, gjenlevende mann Just Jacobsen Wolf. Deres datter Agnete Justsdatter hadde vært gift med hr. Mogens Lind med hvem han hadde en sønn Mogens Mogensen Lind. X Agnete Justsdatter var i 1703 gift på nytt med msr. Anders Grue i Christiania X Det henvises til skifte etter Mogens Lauritsen Lind12.3.1696. Dette finnes i Nedenes prostis skifteprotokoll nr. 1, fol. 48-62. Det nevnes her flere arvinger etter ham.

Nevnes her: http://www.lokalhistorie-hanherred.dk/thorup/gaarde/thorup11.htm

Familie/Ektefelle/partner: Dorthe Christensdatter Faarbæk. Dorthe (datter av Christen Larsen Faarbæk og NN) ble født cirka 1631 , Vestre Torup sogn; døde cirka 1708, Grimstad, Aust-Agder, Norway; ble begravet 11 Feb 1708, landvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Idd 1668-1717 (?), Sognepræst

{geni:about_me} Hans Jacobsen Wulf var prest i Id.

Se denne: http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/146973-61583-idd-presten-hans-jacobsen-wulf/

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Maren Nilsdatter Dorph cirka 1675, Torp. Maren (datter av Niels Olufsen Dorph og Petronelle Christophersdatter Friis) ble født cirka 1660; døde cirka 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Nielsen Røst. Hans (sønn av Niels Hansen Røst og Ellen Kiemler Rost) ble født cirka 1681; døde cirka 1754. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest Tostrup-Uggeløse, Merløse, Holbæk, Sjælland

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Marie Brinch. Johanne ble født cirka 1676. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Bonsach. Niels ble født cirka 1671; døde cirka 1719. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Drangedal, Rector v. Fredrikshald Sk., Sognepr. i Drangedal 1719-21

{geni:about_me} Ole Hanson Wulf var prest i Drangedal.

Familie/Ektefelle/partner: Else Dorothea Engebretsdatter Preus. Else ble født cirka 1691 , Fredrikshald, Halden, Østfold, Norway; døde cirka Jun 1732, Vinje, Telemark, Norway; ble begravet 25 Jun 1732, Vinje, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Tømmerhandler

Matthias giftet seg med Marie Hansdatter Mortensen cirka 1714. Marie ble født cirka Aug 1685 , Oksenvad; døde 27 Jan 1738, København, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lars Svendsen Storm. Lars ble født cirka 1683 , Vefsn, Nordland, Norway; døde cirka 1726. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Sørensen Halden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrich Hønne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Andersen Moursund. Anders døde cirka 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein i Infanteriet

Familie/Ektefelle/partner: Barbara Ravnsberg. Barbara (datter av Niels Hansen Ravnsberg og Frøcken Mejer) ble født cirka 1712; døde cirka 1790. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Klokkar

{geni:about_me} Hans Jakob Wulf var klokker i Vinje.

Notater:

{geni:occupation} Församlingsledare (pietist)

{geni:about_me} Gift i aug. 1730, Datter af en Bygningsentreprenør Matthias W., hvis Enke Marie havde været stærkt indviklet i Sagen om de gudelige Forsamlinger.

En datter af den fra herrnhutismens historie bekendte Marie (Maren) Wulff, skildres som "et yderst letsindigt, men uskyldigt Blod, som til stor Forargelse for Manden elskede Munterhed og Pynt og med Held efterabede de pietistiskeParykpræster"; hendes rygte var ikke uanfægtet; en af hendes kostgængere, oberstinde Sophie Christiane Eigtwedt, f. Walther, har sat Enevold Ewalds paternitet i tvivl og udpeget som Johannes Ewalds formodentlige far assessor, teaterdirektør, viceborgmester i København Johannes Valeur (1701-71

Mandes Helbred var alt den Gang svagt og nedbrødes yderligere ved Overanstrængelse; om Sommeren maatte han opholde sig paa Landet. Senere formaaede han næsten slet ikke at røgte sit Embede, i hele Aar talte han kun faa Gange. Handøde 17. Nov. 1754; Enken ægtede 4 Aar efter Hørkræmmer og Overformynder Peder Hulegaard, men blev atter Enke 1769 og døde 27. April 1791. Af deres 3 Sønner var Digteren Johannes E. (s. ndfr.) den mellemste.

Fennechen giftet seg med Bernt Møllmann cirka 1759. Bernt (sønn av Thomas Møllmann og Christiane (Stinchen) Hansdatter Tyrholm) ble født 14 Des 1721; døde 5 Aug 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skipper. Sagbrukseier. Nordlandshandler

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med 19 Mai 1773. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bernhardine giftet seg med Frederich Collin 22 Jul 1774. Frederich (sønn av Hans Jenssen Collin og Marie Cristine Horneman) ble født 24 Jun 1740; døde 20 Apr 1802. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christiane giftet seg med Christen Elster 7 Nov 1797. Christen (sønn av S Elster) ble født 8 Apr 1763 , Strømsø, Buskerud, Norge; døde 11 Mai 1833, Kråg i Værdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} hoffråd

Hans giftet seg med Caroline Marie Georgine Von Schmettow cirka 1815. Caroline (datter av Carl Jacob Waldemar Von Schmettow og Christine Stinchen Anna Catharina Møllmann) ble født 22 Feb 1786; døde 28 Mai 1862, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 3 Jun 1862, Trondheim Domkirke, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Johan Christian Gotfried Schnetz 24 Nov 1809, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Iver Christian Lund Sommerschield 23 Mai 1820, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Jenssen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christiane giftet seg med Christian Bernstorff Bødtker 18 Jul 1822. Christian ble født 7 Des 1794; døde 14 Des 1874, Støren, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 30 Des 1874, Støren, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elen Sophie Alstrup. Elen (datter av Mandrup Alstrup og Sophie Katrine Meyer Schultz) ble født cirka 1811; døde cirka 1889. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Snåsa, Nord-Trøndelag

Lorents giftet seg med Julie Cathrine Cathrine Rynning 7 Mar 1849, Snåsa. Julie ble født 2 Sep 1817; døde 19 Nov 1873. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Thorvald Hansen. Thorvald ble født cirka 1827; døde cirka 1918. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anton Lauritz Getz. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: M. Jenssen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:event_description} Hjemmedøpt, og stadfestet i kirken 17 August 1823

Notater:

{geni:occupation} Lege

Familie/Ektefelle/partner: Sofie Jenssen. Sofie ble født cirka 1830; døde cirka 1898. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Anne Sofie Steenbuch 18 Mar 1862, Christiania, Akershus, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:event_description} Hjemmedøpt og stadfestet i kirken 1 Juni 1830

Familie/Ektefelle/partner: Emil Schreiner. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Augusta giftet seg med Jacob Paul Sejerskjold Matheson 20 Okt 1867, Støren, Sør-Trøndelag, Norway. Jacob (sønn av Ove Christian Matheson og Johanne Andrea Iversen) ble født 21 Nov 1826 , Bakke; døde 10 Mar 1897, Pinneberg, Strinda, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Michael Sundt Tuchsen. Michael ble født cirka 1827; døde cirka 1895. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sanna Fasting. Sanna (datter av Michael Sundt Sundt Tuchsen Fasting og Kristiane Thorbjør Bøgh) ble født 7 Apr 1845; døde 24 Jul 1926. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christine giftet seg med Christopher Bernhoft Brinchmann Høyerdahl 8 Jul 1874, Stangvik. Christopher (sønn av Halvor Christian Heyerdahl og Bergine Mathea Fredriksen) ble født 12 Aug 1848 , Hevne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Berntine giftet seg med Jonas Wilhelm Gedde Dahl 24 Nov 1874, Stangvik, Surnadal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jensine giftet seg med Ludvig Wilhelm Selmer 24 Nov 1875, Stangvik. Ludvig ble født 13 Sep 1842 , Christiansund, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ragna giftet seg med Brian Crone Riddervold Smith 18 Mar 1896, Surnadal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christine giftet seg med Per Andreas Schreiner 21 Aug 1888, Surnadal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Jurist og lovreformator

Bernhard giftet seg med Frederikke Johanne Kristine Berg cirka 1877. Frederikke ble født 7 Des 1855; døde 5 Nov 1924. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Brukseier

Reidar giftet seg med Signe Elise Møller 27 Mai 1914, Fredrikstad. Signe (datter av Zacharias Møller og Karen Anker Schultz) ble født 15 Feb 1895 , Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} teaterkritiker

Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Blehr. Ingrid ble født 22 Sep 1881; døde 27 Des 1959. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Per giftet seg med Christine Fredrikke Elster 21 Aug 1888, Surnadal. Christine (datter av Lorents Peter Peter Elster og Julie Cathrine Cathrine Rynning) ble født 6 Jul 1861 , Snåsa. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} lege

Bernhard giftet seg med Gudrun Heiberg 19 Jul 1897, Christiania. Gudrun ble født 21 Nov 1872 , Oslo, Norge; døde 20 Des 1897, Ringebu, Oppland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bernhard giftet seg med Marie Augusta Lucinde von Seth 22 Jun 1900, Ludingworth. Marie ble født 31 Mai 1874; døde 23 Nov 1920. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christiane giftet seg med Marcus Cornelius Bull 26 Apr 1905, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag. Marcus ble født 3 Okt 1860 , Døvle, Stokke, Vestfold; døde cirka 1933, , , Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Petter Lorentz de Ferry Nitter. Petter ble født 15 Jan 1869 , Dale, Sundfjord. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Heyerdahl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} forfatter

Familie/Ektefelle/partner: Kristine Klingenberg Westrem. Kristine ble født 2 Feb 1870; døde 17 Sep 1940. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ida Bengta Emilie Nielsen. Ida ble født 10 Jul 1878; døde 22 Apr 1950. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Olga Helberg. Olga ble født 16 Mai 1874; døde cirka 1952. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Agent i Kristiansund

{geni:about_me} Ugift

Notater:

{geni:occupation} Artium 1898

Notater:

{geni:about_me} Ingen barn

Gina giftet seg med Anders Grimsmoe 2 Sep 1907, Tingvoll. Anders ble født 8 Jul 1881 , Sundalen; døde 18 Jun 1913, Hamburg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ingen barn

Catharina giftet seg med Kristian Michael Fasting 9 Apr 1918, Hamar. Kristian ble født 10 Feb 1888 , Kristiansund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 2 barn

Ruth giftet seg med Arthur Holth 7 Jul 1921, Molde. Arthur ble født 29 Aug 1890 , Tønsberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ragnar ble utdannet forstkandidat ved Norges Landbrukshøyskole.

Ragnar giftet seg med Martha Marie Hagelund 17 Nov 1923, Kristiania. Martha ble født 28 Jun 1898 , Ås. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Thora Geelmuyden Holst. Thora ble født 11 Okt 1899 , Aust-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Hjørdis Agnethe Schreiner 8 Sep 1928. Hjørdis ble født 29 Aug 1899 , Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lorentz giftet seg med Helga Sand 24 Jul 1907. Helga ble født 30 Mai 1887 , Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: S. Selmer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} komponist, overrettsakksfører

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Barbara Bachke Lysholm. Barbara (datter av Bjarne Lysholm og Barbara Anker Bachke) ble født 21 Mai 1897 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 25 Okt 1959. [Gruppeskjema] [Familiediagram]