Familie/Ektefelle/partner: Rasmus Hansen Müller. Rasmus (sønn av Hans Muller) ble født cirka 1650 , Norway; døde cirka 1693, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Direktør ved Løkken verk

Hans giftet seg med Maria Lucia Meintz 6 Jul 1714, Trondheim, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. Maria ble født cirka 1685 , København, København, Sjælland, Danmark; døde cirka 1725, Orkdal, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Elisabeth Sophie Irgens 4 Apr 1727, Røros, Sor-Trondelag, Norway. Elisabeth (datter av Kristian Brostrup Irgens og Anne Margrethe Hansdatter Wesling) ble født 10 Okt 1699 , Røros, Sør-Trøndelag, Norway; døde 11 Jul 1786, Levanger, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Jeg ble myrdet - kvalt - av min tjenestepike Ellen Jonsdatter.
Jeg tror det skyldtes en krangel om hvorvidt hun hadde unndratt seg tjenesten.
Tjenestepiken ble senere halshugget for ugjerningen.

Familie/Ektefelle/partner: Jochum Fredrik Jonstrup. Jochum ble født cirka 1684; døde 2 Feb 1756, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lauritz Hansen Möller. Lauritz ble født cirka 1710; døde 30 Okt 1781. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://riiserfam.com/slekt-leif/Html/0001/1162.htm

Anna giftet seg med Caspar Fredrik Schrøder, Løytnant cirka 1769, Meldal, Meldal, Sør-Trøndelag, Norge. Caspar (sønn av Paul Christian Lambertsen Schrøder og Mette Margrete Ramm) ble født cirka 1732 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge; ble døpt 3 Mar 1732 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge; døde 22 Sep 1778, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Klingenberg. Elisabeth (datter av Johannes Andreassen Klingenberg og Sara Johanne Arentz) ble født 5 Nov 1735; døde 13 Jan 1811, Skogn, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marie giftet seg med Hans Peter Petersen Schnitler 30 Okt 1765, Molde, Møre og Romsdal, Norway. Hans (sønn av Peter Lorentzen Schnitler og Sophie Christine Meitzner) ble født 25 Apr 1736 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 10 Sep 1803, Nesset, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjertrud giftet seg med Jens Reinholdsen Schive 7 Des 1762. Jens ble født 7 Feb 1731 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 7 Feb 1731; døde 28 Jun 1778, Svorkmo, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 9 Jul 1778, Svorkmo, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marie giftet seg med 7 Des 1764. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Thomas Michael Dahldorf. Thomas (sønn av Christian Daldorph og Stenette Thomasdatter Junghans) ble født cirka 1767 , Orkanger, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein

{geni:about_me} Militærbiografier Den Norske Hærs Officerer; ved Stabfanejunker Olai Ovenstad.

Schrøder, Hans Christian. - F.ca. 1769-70 i Norge. - Korp. ved Slesvigske inf.regt. til 5/9 1788, da han blev fenr. ved 3. Trondhj. nasj. inf.-regt. - Ved

hærens omordn. fra 1/5 1789 blev han satt som fenr. ved 2. Trondhj. nasj. inf.regt. - Sek.lnt. ved dette regt.s Opdalske komp. 24/7 1789, men forflyttet til 1. gev. gren.-komp. i 1790. - Pr.lnt. ved samme regt.s Sundalske komp. 18/3 1791. -

Forflyttet til Opdalske komp. i 1792, til Ørkedalske i 1794 og endelig til eldalske i 1797. - Kpt.s kar. 18/2 1803. - Virk.kpt. og chef for Sundalske komp.

27/2 1807 men fikk dette byttet med Meldalske komp. 15/5 s.å - Meldalske komp. blev fra 13/6 1810 jegerkomp. Reservert maj.s anc. fra 26/7 1814. -

Blev satt på vartpenger, antagelig fra 1/1 1818. - Bodde i 1835 i Meldalens pr.gjeld. - Død i febr. 1838.

Gift: 1) 1793 med Abigael Junghans, d.18/2 1800

2) Blev 4/4 1801 kopulert i Trondhjem til jfr. Ingeborg Sophia Gadebusch, f. 1774, d.25 feb 1802, datter av kjøpmann i Trondhjem Ditlef Gadebusch. -

Hans giftet seg med Abigael Stinetta Junghans cirka 1793. Abigael (datter av Fredrik Thomas Thomassen Junghans og Sophie Johansdatter Hammond) ble født cirka 1760; ble døpt 22 Jun 1760 , Veøy; døde 18 Feb 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Gjertrud Marie Aas 27 Mar 1815, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. Gjertrud (datter av Johannes Johnsen Aasen, Sr. og Maren Maria Linden) ble født cirka 1790 , Røros, Sør-Trøndelag; døde 5 Des 1833, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Andrea Kjærulf. Maren (datter av Laurs Bertelsen Kjærulf og Inger Elisabeth Møllerup) ble født 23 Des 1774; døde 23 Jul 1848. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Krog Kjærulf. Anna (datter av Laurs Bertelsen Kjærulf og Inger Elisabeth Møllerup) ble født 14 Sep 1768; døde 3 Jul 1828, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Christine Tønder. Margrethe (datter av Ebbe Carsten Tønder, Stranden og Susanne Tønder) ble født 4 Jun 1773 , Stranda, Møre og Romsdal, Norge; ble døpt 11 Jul 1773 , Stranda, Møre og Romsdal, Norge; døde 22 Apr 1860, Bolsøy, Molde, Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Peter Schnitler Kragh 21 Apr 1840, Nesset. Peter (sønn av Hans Hagerup Krag og Dorothea Schnitler) ble født 12 Jan 1759 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1818, Ullensvang, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Cand. theol., Godseier, m.m.

{geni:about_me} '''Godseier &''' '''Cand. theol.''' Reinholt Johannes Schive (1767-1835) ble '''proprietær''' ved sitt giftermål med enke etter Hans Fr. Klingenberg, Adelgunda Christina. Ved giftermålet fikk Schive Elgeseter gård, og dessuten gården Kuset ved Jonsvatnet.

Schive var en meget ivrig amatørmeterolog, og hans observasjoner gjennom en årrekke vant kongens bifall.

Schive ble 8.april 1811 valgt til '''formann i Selskapet for Strindens Præstegjelds Vel.'''

Han er nevnt som''' Divisjonssjef ved det Trondhjemske Kystvern''', november 1812.
(http://home.online.no/~zinow/p54.htm)

'''Elgeseter gård :'''
Elgeseter gård hørte i sin tid til Elgeseter kloster som lå på gårdens grunn. Det blev bygget i begynnelsen av det 12te århundre.

Efter reformasjonen blev gården inndratt under kronen, og klostret var bolig for de første evangelisk -lutherske bisper. Klosterbygningene befantes snart så dårlige at de blev nedrevne og murene brukt til reparasjon av kongsgården m. m. Som bekjent hadde klostret vært utsat for ildebrann engang, nemlig i 1240 da birkebeinene satte ild på det for å få fatt i hertug Skule.

I 1580 fikk en mann ved navn Hans Knudsen kgl tillatelse til fritt uten all avgift å bruke og benytte Elgeseter gård som påskjønnelse. Det må formdentlig ha vært i den da tilendebragte nordiske syv-årskrig (1543-1570) at nevnte Hans Knudsen hadde utmerket sig.

Elgeseter gård vedblev å være krongods til 1669 og solgtes da til oberstløitnant Wellichen i Kjøbenhavn, som således blev den første private eier av gården. Fra 1696 blev sorenskriver i Strinda Peter Jouch eier av Elgeseter med underliggende Singsaker og Jonsløkken.

Sorenskriver Jouch solgte i 1725 gården til overauditør Johannes Klingenberg, som i 1760 overdrog den til sønnen generalauditør Andreas Klingenberg .

I 1766 oprettet A. Klingenberg og bakermester Peter Iversen kontrakt med hverandre angående av en heste- eller oksemølle på Elgeseter. A. Klingenbergs enke solgte i 1796 gården til sønnen Hans Fredrik , og fra nu av begynner en rekke større og mindre parseller å bli utskilt og frasolgt Elgeseter.

Hans Fr. Klingenberg døde i 1799 og hans enke Adelgunde Christina blev gift med cand.theol. Reinholt Schive som derved blev eier av Elgeseter, og utparselleringen fortsattes i stor målestokk.

Fra 1837 var først kaptein Joha D. Frølich og dernæst Chr. A. Lorck & Sønner eier av den da gjenværende og ubetydelige del. Denne rett gikk over til Trondhjem i 1863.

I matrikkelen fra 1838 er nevnt henimot 30 større og mindre matrikkulerte eiendommer som intil da var utskilt fra Elgeseter.Den største av dem er Singsaker . Av andre større deler kan nevnes: Gløshaugen, Tempe, Paulinegard, Elisefryd, Sorgenfri, Tilfredshet, en del av Lerkendal, Edvardsminde, Valøen, Veisletten.

Utigjennem de følgende år foregikk ytteligere oppdeling av de parseller av Elgeseter som enda hørte Strinda til. I matrikkelen for 1886 er nevnt 112 bruksnummer som enda 1å innen Strindas grenser av det oprinnelige Elgeseter, derav 83 bruksnummere utstykket av Singsaker. Såvel Singsaker som en hel del av de øvrigebruksnummere blev lagt til Trondhjem ved byutvidelsen i 1893.

I Strinda var det i 1932 over 300 bruk som er utskilt av den gamle eiendom Elgeseter. Omkring 1900 blev det bygget meget under Elgeseter. Og mange villaer er også bygget der efter 1920.

'''Kuset gård :'''
Kuset (muligens av norrønt küa, gen. plur. av kýr 'ku'), gnr. 150 ved Jonsvatnet, sørøst for Jervan nedre. Gården tilhørte Malvik kommune inntil 1953. da den ble overført til Strinda kommune.

Kuset er nevnt første gang 1559 og var 1647 krongods. Fra 1661 eide slekten Sehøller gården, som 1749 ble solgt til Johan Wessel Brun.

Fra 1791 var justisråd A. H. Friedlieb eier og gården ble brukt som avlsgård under Sluppen.

1868 kjøpte korpslege Nils R. Parelius Kuset, og 1894 solgte hans enke den til firmaet M. Thams & Co., som året etter solgte til restauratør Carelius Svendsen. Gården har siden vært i denne slektens eie.

(http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Elgeseter_g%C3%A5rd)

Reinholdt giftet seg med A. Schive 26 Jun 1800, Elgsæter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Lauritz Møller SCHIVE

1769 - AFT ER 1824

RESIDENCE: Kasserer og skiftforv. v Blaafarveverket

OCCUPATION: Kass. v Modum Blaafarvev.

BIRTH: 1769, Svorkmo, ST

BAPTISM: 6 Sep 1769

DEATH: AFT ER 1824, Strømsø, Drammen, BU

BURIAL: Strømsø

Father: Jens Reinholdtsøn SCHIVE

Mother: Marie Lucie MÜLLER

Family 1 : Birthe Cathrine SNOUR

MARRIAGE: 11 Jul 1798

+Inger Wilhelmine SCHIVE

Familie/Ektefelle/partner: Ole Larsen Tallerås. Ole ble født cirka 1780. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sara Andersdatter. Sara ble født 15 Sep 1805. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Petter Dahl. Hans ble født cirka 1813 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 4 Sep 1867, Orkanger, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Baardsen Gisvold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Ole Bårdsen Schjølberg Texdal 30 Jul 1841, Orkdal. Ole ble født cirka 1791 , Orkdal, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 26 Jun 1791 , Svorkmo, Sør-Trøndelag, Norway; døde 30 Nov 1886; ble begravet 9 Des 1886, Jøssund, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker i Selbu

{geni:about_me} Digitalarkivet.no Vigde i Orkdal prestegjeld 1840-1869

Prot. ref. Side Lp.nr. År Vigd Lysning

430 Orkdal MINI 668.A05 201 24 1851 18.07.1851 15.06.1852 22.06.1852 13.07.1852 Brudgommen

Rolle Stilling Førenamn Etternamn Kjønn Bustad Alder Vaksinert Ekteskap nr.

2576 Brudgom Ungkarl Johm Andreas Aas Schrøder Vormdal 20 V 22.03.1832 1

2577 Brur Pige Guru Johnsdtr Vormdal 19 1/3 V 28.12.1832 1

2578 Brudgom far Kapit. Schrøder Meldalen

2579 Brur far John Larssen Vormdal

2580 Trulovar Johan J. K. Schrøder M

2581 Trulovar Ole L. M Asbøl



Hans datter er muligens Gjertrud Schrøder, f.1851 og gift med Nicolai Gunerius Moxnes. Kan være forklaring på at Guru Wormdal, som er gift Schrøder står

oppført på samme gravobelisk som Gjertrud og Nicolai Gunerius Moxnes. Hvor kommer Daldorf inn i bildet ?

Familie/Ektefelle/partner: Guru Jonsdatter Wormdahl. Guru ble født 1 Mar 1832; døde 21 Mai 1929; ble begravet 25 Mai 1929. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

John giftet seg med G. Wormdal 18 Jul 1851. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Olava Jacobsdatter Haukaas. Olava ble født cirka 1824 , Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Andreas Müller. Hans (sønn av Hans Müller og Anna Krog Kjærulf) ble født 4 Jun 1800; døde 11 Aug 1834. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rebekka Dorothea Stalin. Rebekka ble født 10 Jun 1793; døde 4 Mar 1844. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Løytnant ved Trondhjemske Dragonregiment.

Familie/Ektefelle/partner: Martha Marie Lyng. Martha ble født 7 Des 1794; døde 11 Apr 1829. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gregorius Henrik Kaas. Gregorius ble født cirka Nov 1791; døde 5 Sep 1819. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eliseus giftet seg med Rebekka Marie Lie 30 Des 1824. Rebekka ble født 13 Nov 1804; døde 21 Mai 1891, Levanger, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Johanna Müller. Elisabeth (datter av Johannes Müller og Maren Andrea Kjærulf) ble født 6 Okt 1808; døde 30 Aug 1878. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/166424-81088-chirurgus-johannes-monrad-1756-1840-og-hans-hustruer/ says;
Maren Andreaa Müller f. 1.des.1802 i Skogn - død 24.mar.1844 i Verdal (?) var Johannes Groth Monrads første hustru. Jeg har ikke sett deres ekteskap.Spennende om en finner mere om Søren Nilsen Meyer. Dette passer bra inn for disse familiene var alle i det høyere skikt.

Her er ekteskapet mellom Johannes Groth Monrad og Maren - gift i Skogn i 1831 - Nord-Trøndelag fylke, Alstadhaug i Skogn, Ministerialbok nr. 717A05 /1 (1825-1836), Ekteviede 1831, side 248. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16394&idx_id=16394&uid=ny&idx_side=-168>Lenke Permanent bildelenke

Familie/Ektefelle/partner: Johannes Groth Monrad, Landhandler. Johannes ble født 22 Apr 1806 , Skibets sogn, Vejle amt, Jylland, Danmark; døde 4 Jun 1873, Ekle, Stiklestad, Verdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Peter Wittus Wessel 29 Mar 1832, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway. Peter ble født 8 Mai 1805; døde 15 Sep 1838. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Aage Finne Schiødt Stabell. Aage ble født 22 Okt 1802; døde 24 Jan 1873. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Johanne Hegge. Anna ble født 8 Feb 1817 , Orkdal, Norway; døde 16 Jul 1870, Christiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hans Peter Schnitler Krag (født 16. november 1794 i Meldal, død 18. juli 1855) var prest, skolemann, forfatter og lokalhistoriker.[1]

Faren var prest Peter Schnitler Krag (1759-1818) og moren Sophie Christine Schnitler (1766-1840). Han flyttet med familien til Røros (1797), videre til Trondheim (1805) der han tok examen artium (1814), studerte til embedseksamen(1814-19), hvorpå han ble kapellan i Stod (1819). Krag var sogneprest i Grong prestegjeld (1821-30), der han holdt gudstjenester og opplæring i kristendom for samer i Røyrvik; en statue av ham ble i 1976 reist ved Røyrvik kirke. I 1830 ble han sogneprest i Vågå, der han etablerte og ledet en høyere almueskole med sommerkurs for lærere (1835), og ble kjent som Vågåpresten. I perioden 1842-1848 var han sogneprest i Fredrikshald (Halden), der han ble etterfulgt av sitt søskenbarn Magnus Brostrup Landstad. Etter flytting til Eidsvoll (1848), grunnla han Eidsvollgalleriet (17. mai 1849), og var sogneprest, etterhvert kirkeverge samme sted inntil sin død (1855).

Krag var sønn av skolereformator i Nidaros, presten Peter Schnitler Krag (1759-1818) og moren Sophie Christine Schnitler. Han var bror til Sophonias Christian Krag (1803-1865) og hadde selv tre navngjetne sønner, Peter Rasmus Krag (1825-91), Hans Hagerup Krag (1829-1907) og Ole Herman Krag (1837-1916).

Hans giftet seg med Hermana Tomine Rognebye 5 Mar 1820, Modum, Buskerud, Norway. Hermana ble født cirka 1798 , Oslo, Norge; døde cirka 1878, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Catharina Lyng 21 Feb 1826, Østre Aker kirke. Catharina ble født cirka 1796 , Fåberg, Oppland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peter giftet seg med Kirstine Margrethe Lyng 9 Sep 1828, Vestre Aker, Oslo, Norge. Kirstine ble født cirka 1805. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marie giftet seg med Johan Frederik Sandborg 26 Des 1827, Grong, Nord-Trøndelag, Norway. Johan ble født 10 Sep 1793 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 29 Nov 1851; ble begravet 4 Des 1851. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Johan Christian Vogelsang Schive, Lensmann i Selbu (1850 -74)'''

Han ble student fra Trondheim skole 1834 og cand.jur 1842 i fra Universitetet i Christiania, deretter '''ansatt som kopist (saksbehandler) i Justisdepartementet (1842 - 50) '''
Utpreget friluftsmenneske som han var, hadde han vanskelig for å finne seg til rette med departementsarbeide, og søkte og fikk lensmannsombudet i Selbu 1850. Bodde der som Lensmann på gården Sjøvold til sin død under et besøk hossin svigersønn Lensmann Rønning i Skogn .

I følge skattemanntall for '''Christiania 1845''', så er han nok den Schive som er registrert som "Copiist", og '''boende i Brogaden 22,''' med løpenr. 1490.
(http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?query=Schive&table=lign1845&language=nor&searchtype=simple)

"Ligning af Christiania Byes Nærings- og Fattigskat for Aaret 1845".
I 1845 var den minste skattbare årlige inntekten på ett hundre spesiedaler. '''I 1845 var dette omlag ti prosent av befolkningen.''' I hovedsak var det menn,
Denne databasen inneholder derfor kun de personer som var bosatt i Christiania, og som '''tjente hundre spesiedaler eller mer, og/eller hadde en formue på tusen spesiedaler eller mer.'''

'''Brogaden 22, Christiania :'''
Brugata 22, populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo. Huset ble bygd ca år 1800, og selv om det var nummerert som del av Brugata, var det orientert mot Lilletorvet. '''Fra og med 1880 vekslet bygningen mellom å huse skjenkesteder, restauranter og avholdskafeer. Etter at huset ble revet i 1971''' som del av det avsluttende leddet i saneringsplanen for Vaterland, er det ikke kommet noen ny bygning på tomta, som idag består av en grønn gresslette.
(http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Brugata_22_(Oslo))

Bosteder :
'''Elgeseter gård, Trondheim : 1812 - 1836''' *
'''Christiania : ca. 1836 - 1850''' *
'''Selbu, Trøndelag : 1850 - 1874'''

(Familien Schive, Olaus Schmidt, 1917)

Lensmann

Lensmann

Notater:

pg 70- O. S. Johnson - After he was confirmed he attended high school in the nearest town after which he went to Christiania and studied for a time at the university to learn to become a pharmacist. In 1864, he emigrated to America where he studied at Rush Medical College in Chicago to advance himself, but gave up medicine and came to Spring Grove where several years after his arrival, purchased a large farm which was close to town and became a farmer. In 1865 he married Live Olsen, a daughter of Ole Stensrud from Krodsherred who was mentioned earlier and who came to America in 1852. Live was four years old when her parents left Norway.

As was mentioned, Ingevald Muller bought a large farm on the west side of Spring Grove and when Spring Grove was incorporated as a town, he sold a lot of his land to people who built homes inside the limits of the town. Some of his land he sold to his son for farming and he has built a practical house where he now lives a nice live on the outskirts of town.

They also brought up two motherless children of Elesius Muller, Ida who was four years old when her mother died and Luella who was two. They also took care of a young girl by the name of Mathea Trulson from Honefoss, Norway who became an invalid on the trip to America.

Familie/Ektefelle/partner: Tyco Didrik Castberg. Tyco (sønn av Johan Christopher Castberg og Johanne Sofie Berg) ble født 14 Jun 1829; døde 24 Apr 1897. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Tyco Didrik Castberg. Tyco (sønn av Johan Christopher Castberg og Johanne Sofie Berg) ble født 14 Jun 1829; døde 24 Apr 1897. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ingeniørkaptein

Notater:

{geni:about_me} Hans H Krag. Veiingeniør. Foreldre: Prost Hans Peter Schnitler Krag (1794X1855; se NBL1, bd. 7) og Hermana Thomine Rognebye (1798X1878). Gift 30.10.1861 i Stavanger med Anna Marie Petersen (17.8.1843X6.6.1919), datter av grosserer Fredrik Petersen (1803X85) og Johanna Christine Christensen. Bror av Ole Krag (1837X1916); farbror til Hans Peter Fyhn Krag (1857X1938; se NBL1, bd. 7), Nils Krag (1863X1926), Thomas Krag (1868X1913) og Vilhelm Krag (1871X1933); svoger til Fredrik Petersen (1839X1903).

Hans H. Krag var veidirektør i nesten 30 år og må regnes som vårt lands største veibygger.

Krag vokste opp i Gudbrandsdalen og Halden. Han fikk sin utdannelse som offiser X helt frem til 1870-årene foregikk den eneste ingeniørutdannelse i Norge ved Krigsskolen i Christiania. Etter fullført krigsskole og eksamen i ingeniørfag fra Den militære høyskole 1852 begynte den 23 år gamle løytnant Krag i Statens veivesen. Her planla og deltok han i arbeidet med å bygge veier over hele landet, bl.a. Haukeliveien fra Telemark til Røldal, Odda og Suldal.

1864 ble ingeniørmajor Christian Vilhelm Bergh (1814X73; se NBL1, bd. 1) utnevnt til Norges første veidirektør. Like etter utnevnelsen ble han sykepermittert, og Krag ble konstituert i stillingen. Da Bergh neste år kom tilbake, ble Krag ansatt som kontorsjef i direktoratet. Bergh representerte en ny teknikk: tidligere hadde de norske veiene gått bakke opp og bakke ned, men nå skulle veiene bygges med mindre stigninger. Veitransport ble en vitenskap, der både tekniske og økonomiske problemer ble drøftet inngående. Krag beundret Bergh og gikk helt inn for hans linje. I tiden som Berghs nestkommanderende arbeidet han særlig med de påtenkte veiene fra Gudbrandsdalen til Sunnmøre, Nordfjord og Sogn, og 1859 leverte han en plan for videre veiutbygging, som han selv skulle komme til å gjennomføre som veidirektør.

Etter Berghs død ble Krag utnevnt til veidirektør 1874, og fra da av trådte han frem som landets store veibygger. Men han var ingen fantast. Krag var fullstendig klar over de utfordringene som landets topografi, grunnforhold og knappe økonomiske ressurser stilte ham overfor. Veibygging forutsatte sparsomhet. Han bygde stort sett smale veier, ofte med møteplasser, men han slo aldri av på kravet om slake stigninger og veienes fremføring i terrenget. Veiene kunne gjøres bredere når trafikken og økonomien tilsa det.

Krag hadde studert høyfjellsveiene i Sveits. Han beundret sveitserne for deres dyktighet, flid og sparsomhet, men han kopierte ikke deres veibygging. Alpeveiene hadde mange og bratte kurver. På de norske høyfjellsveiene gjorde Krag kurvene færre og avstanden mellom dem lengre. Derved oppnådde han stigninger som sjelden oversteg 1:10 og som derved sparte hestene for krefter og senere bilene for hestekrefter. På veiene han bygde, kunne Norge rulle inn i bilalderen.

Mange syntes Krag drev sparsomheten for langt. Hans motstandere hevdet at han premierte anleggssjefer som kunne bygge billigere enn de vedtatte bevilgninger. Sparsomhet lå i hans natur, men man skal også huske på at dette var jernbanebyggingens tid i Norge. Jernbanen representerte fremskrittet, den var den hestedrevne veitransporten langt overlegen og ble favorisert av de bevilgende myndigheter. Krag innså også jernbanens fordeler. Han var medlem av kommisjonen av 1874 som utarbeidet vår første jernbaneplan, og der jernbanen ble ført frem, innskrenket han veibyggingen. Landet hadde ikke råd til begge deler.

Det oppstod ofte strid om valg av veitraseer. Lokale og næringsmessige særinteresser stod mot allmenne samfunnsinteresser. Krag stod knallhardt på samfunnets side. En gang gjaldt det plasseringen av en bro over Glomma. Amtets femstortingsmenn troppet opp på veidirektørens kontor, og deputasjonens ordfører sa truende: XDe våger å motsette Dem folkets vilje, innbefattet amtmannen, amtstinget og amtets stortingsmenn! Hvis De ikke bøyer av, vil De snart merke følgene!X Krag reiste seg og erklærte høytidelig: XJeg vet meget vel at De og mange med Dem vil henge meg, men jeg vet også at der er dem som vil skjære meg ned.X Året etter vedtok både amtsting og Storting enstemmig Krags forslag til brosted.

Også innen hans egen etat var det delte oppfatninger. Krags eldre medarbeidere forstod ham ikke alltid. For dem var han ofte en egenrådig og brysom sjef, hvilket han kunne være. Men for de yngre i etaten X XKragguttaX X var han selve veivesenet. De satte pris på hans utrettelige energi, idérikdom X og eksentrisitet. Han fikk gode medarbeidere, og han gav dem selvstendige oppgaver. Berømt var hans bord med fem ringeknapper. Støtte han på vansker, kalte hanpå en som visste bedre enn ham. XSlik er det her på kontoret,X sa han. XHer går det for full damp. Her heter det 'Divide et impera' samt 'Audiatur et altera pars' X det er utlagt: hør også den annen part. Først da er det moro i arbeidet.X

Han lærte selv opp nybegynnere og forlangte i tillegg av alle veiingeniører at de skulle gjennomgå et kurs på en utenlandsk høyskole før de fikk fast ansettelse. Blant veiarbeiderne ble han også en legende pga. sin strenghet, singenerøsitet og sine kjempekrefter. Stabbesteinene skulle festes så støtt at ikke en gang han klarte å velte dem. Han nøyde seg heller ikke med en overfladisk befaring av anleggene. En vei på Vestlandet skulle hugges inn i fjelletover fjorden. Krag lot seg fire ned fjellveggen av arbeiderne. Til slutt hadde arbeiderne ikke mer tau igjen og måtte stoppe. XFir!X brølte Krag. Arbeiderne torde ikke annet enn å lystre og slapp tauet. Veidirektøren havnet i sjøen, og arbeiderne fryktet det verste. XGodt gjort, gutter. I handler efter ordre! I skal få en krone hver i ekstrabetaling!X

I budsjettet for 1879 skisserte Krag den første fullstendige norske veiplan. Han skjønte at den ikke kunne realiseres i de trange 1880-årene og foreslo da at veiplanen kunne gjennomføres ved at staten tok opp lån. Det skulle ta et halvt århundre før en slik radikal tanke slo igjennom i statsadministrasjonen. Hovedtyngden av utbyggingsprosjektene i Krags veiplan var lagt til Vestlandet, fjellveiene mellom Østlandet og Vestlandet og det veifattige Nord-Norge. I Krags tid ble arbeidene fullført på Haukeliveien (1880X96), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895) X for å nevne tre mesterverk som bærer Krags umiskjennelige stempel. Også i Nord-Norge kom veibyggingen et skritt videre, men nordnorsk veibygging av betydning kom først i gang med biltrafikken. I sine siste år som veidirektør fikk Krag oppleve bilen (1900 var det bare tre biler i Norge), og han var fullt klar over at den hadde fremtiden for seg.

Det var mer enn veier som opptok pioneren Krag. Som formann i Polyteknisk Forening ivret han for opprettelsen av en norsk teknisk høyskole. Som friluftsmann arbeidet han energisk for turistlivet. Han var blant stifterne av Den norske Turistforening (1868) og Landslaget for Reiselivet i Norge (1903).

Krag var med på å åpne områdene Holmenkollen og Voksenkollen nordvest for Kristiania for hovedstadens befolkning, både gjennom veiene han fikk bygd der og som medinteressent (sammen med bl.a. ingeniørkollegaene Albert Fenger-Krogog Halvor Emil Heyerdahl) i selskapene som stod for utbyggingen av forstadsbane og utnyttelse av områdene til bolig- og rekreasjonsformål. Det var derfor høyst berettiget at Gustav Lærums statue av ham, XKragstøttenX, ble reist to år etter hans død i en sving i Voksenkollveien med utsyn over byen og marka. Flere veier i området er også oppkalt etter ham.

Hans H. Krag tok avskjed 1903 etter 50 år som veibygger. Han ble hyllet fordi han ikke bare la dristige planer, men fordi han også gjennomførte dem, trass i all motstand. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1879, fikk kommandørkorset av 2. klasse 1894 og av 1. klasse 1899.

Verker
Rapport om en Reise gjennem Schweiz, tilleggshefte til Polyteknisk Tidsskrift, 1866
Kapt. Segelckes og Kontorchef Krags Beregninger med Bilage over den projekterede Trondhjem-Christiania Jernbane (sm.m. L. Segelcke), 1872
Kilder og litteratur
J. Skougaard: Det norske veivæsens historie, 2 bd., 1899X1914
A. Baalsrud: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
d.s.: Det norske veivesens historie og organisasjon, 1937
M. Schulerud: Kongevei og fantesti, 1974, s. 287X318
E. Welle-Strand: Reiseliv og samfunn, 1978, s. 14
Portretter m.m.
Statue (bronse, helfigur) av Gustav Lærum, 1909; Voksenkollveien, Oslo
Forfatter: Erling Welle-Strand

Notater:

{geni:occupation} Oberst

Familie/Ektefelle/partner: Karen Elise Theodora Collett. Karen (datter av John Collett og Antonette Johanne Smith) ble født 17 Aug 1844; døde 12 Okt 1926. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Købmand

{geni:about_me} Hans blev gift med Caroline Mathilde Elisabeth Kisling, datter af Feier Inspecteur Carl Martin Kisling og Anne Birgitha Devle, den 2 Maj 1856 i Korskirken, Bergen Norge. (Caroline Mathilde Elisabeth Kisling blev født den 13 Jun. 1835 i Bergen, Norge og døbt den 12 Jul. 1835 i Mariakirken, Bergen Norge.)

Kilde Digitalarkivet
Folketellinge 1865 for Bergen
Post 8434
Etternavnet blir stavet Sandberg i Folketellingen.

http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=53&filnamn=f61301&gardpostnr=814&merk=814#ovre

Kilde Digitalarkivet
Folketellinge 1875 for Ålesund
Post 4331

http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=22&filnamn=f71501&gardpostnr=286&merk=286#ovre

Notater:

{geni:occupation} Wheat Dealer

{geni:about_me} '''1880 U.S. Federal Population Census - Residence:''' Red Wing, Goodhue, MN

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]