Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Bud

{geni:about_me} Søfren ANDERSEN

1576 - 1621

RESIDENCE: Herr Søfren i Bur (G. Schøning) (Bud, Romsdal)

OCCUPATION: Res. kap. i Bud/Hustad, Romsdal 1601-1621

BIRTH: 1576, (G. Schønning: g.m. NN Andersd. Alstadhaug ?)

DEATH: 1621, Bud, Romsd.? (i till. far til Anne og Gjertrud g. Hagerup ?)

Father: Anders

-------------------Family 1 : NN Andersdatter ALSTADHAUG

MARRIAGE: ABT 1605, (?)

+Christen Sørenson HALSE

+Ane SØRENSDATTER

+Gjertrud SØRENSDATTER

Dorthe SØRENSDATTER

+Anders SØRENSON

+Arnt Sørenson HALSE

+Anne SØRENSDATTER

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0050/g0000087.html#I28420

Søren giftet seg med NN Andersdtr Alstadhaug cirka 1605, usikkert årstal. NN (datter av Anders Eriksen Alstadhaug og Gunnil Roaldsdatter Roaldsdatter) ble født cirka 1585. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann

{geni:about_me} Christen Sørenson HALSE

1608 - 1696

RESIDENCE: (2 barn)

OCCUPATION: Lensmann i Halsa

BIRTH: 1608, (ca. 1616/1619 ?) (noe usikre foreldre)

BAPTISM: (bror av Arnt Sørensen Hals/Halse ?)

DEATH: 1696, (1693 ?) Halse gård, Halsa, Nordmøre, MR

Father: Søfren ANDERSEN



Mother: NN Andersdatter ALSTADHAUG

Family 1 : Gjertrud Henriksdatter STRØM MARRIAGE: ABT 1665

Marit Christensdatter HALSE

+Richart Christensen HALSE

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000058.html#I19253

Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Strøm. Gjertrud ble født cirka 1619 , Strøm, Hitra, ST; døde cirka 1697, Halse gård, Halsa, Nordmøre, MR. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 1647, Forærte maleri til kirken s.m. Erik

{geni:about_me} Ane SØRENSDATTER

ABT 1610 - AFT ER 1647

RESIDENCE: 1647, Forærte maleri til kirken s.m. Erik

BIRTH: ABT 1610, (?) (Anna) Bur (Bud, Romsdal ?)

BAPTISM: (navnesøst, g. (ca.1640?) m Hans Rickertsen Hagerup ?)

DEATH: AFT ER 1647, (før 1650) Gjul, Tingvoll, MR

Father: Søfren ANDERSEN

Mother: NN Andersdatter ALSTADHAUG

Family 1 : Erik Pederssøn JUUL

MARRIAGE: ABT 1630

+Alheit Eriksdatter JUUL

+NN Eriksdatter JUUL

Kilde: nermo.org

Familie/Ektefelle/partner: Erik Pederssøn Juul. Erik ble født , Aukra; døde cirka 1663, Bakken, Gjul. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kapellan, kapellan, Residerende kappelan i Vefsn 1640, Han var Kapellan., Kapellan i Vefsn 1640-1654

{geni:about_me} Han ble prest i Vefsn i 1640, og hadde embetet til han døde i 1654. Han var fra Romsdal hvor faren var prest. Etter å ha fullført sine studier ved akademiet i København med glans ble han konrektor (den som hadde rang etter rektor) ved katedralskolen i Trondheim en kort tid.

Det henger en minnetavle, epitafium, over han i Dolstad kirke i Mosjøen. Teksten er på latin, laget av vennen og svogeren, sokneprest til Alstahaug, Jacob Hermanssen Borchmann.

Herr Anders var stor og sterk som en kjempe, og fikk tilnavnet Bjørnen (Ursus) av sine medstudenter. Det ble regnet for et hedersnavn. I den tiden hadde folk age og respekt for sterke og håndfaste karer. Men det heter at så lærd og dyktig han enn var til å tale, så gjorde han ikke det rette inntrykk på "Vefsensernes Steenhierter".

Det ble innrapportert en klage på ham. Det gjaldt "Forseelse i Embetet". Han "havde med een høi og liudelig Røst siunget Fadevor og Sakramentordene" Jonsokdagen 1649. Etter det ble han inntil videre nektet å gjøre tjeneste i kirken. Det gikk over et år. Men siste søndagen i advent 1650 møtte vefsningene mannsterke opp på prestegården og krevde at Herr Anders nå skulle forrette i kirken. Og det skulle han gjøre alle tre juledagene. Og så ble gjort.

Nå ventet ikke lensherren, Preben von Ahnen, lenger med å gripe inn. Like over nyttår ble Herr Anders stevnet inn for prosteretten. Almuen vitnet og presten innrømmet at klagen var riktig. Da det heter at han "var ganske og aldeles ædrue da dette skeete", kan det tyde på at det ellers var så ymse med edruskapen.

Han ble dømt til å betale halvparten av sine inntekter til fattige presteenker.

Kona hans var Elisabeth Lauritzdatter, prestedatter fra Trondheim. De hadde tre barn. En av døtrene, Margrethe Andersdatter, ble gift 1673 med dikterpresten Petter Dass og en annen datter, Birgitte Andersdatter, ble gift 1671 medskredder/gårdbruker Alexander Jacobsen Gyth.

Kilder: Vefsn Bygdebok, Særbind I. Ved Reidar Svare 1970.

--------------------

Anders SØRENSON

1612 - 1654

OCCUPATION: Kapellan i Vefsn 1640-1654

BIRTH: 1612, (1615 ?) ("Bjørnen") Bud, Romsdal (?)

DEATH: 1654, Vefsn, Helgeland

Father: Søfren ANDERSEN

Mother: NN Andersdatter ALSTADHAUG

Family 1 : Elisabeth Lauritzdatter Holgersen ARCTANDER

MARRIAGE: ABT 1645

Lauritz ANDERSSØN

+Margrethe ANDERSDATTER

+Birgitte ANDERSDATTER

Anne ANDERSDATTER

Kilde: nermo.org



++++++++++++++++

(1615 ?) ("Bjørnen") Bud, Romsdal (?)

Hentet fra Svein Are Tjeldnes nettsider:

Anders fikk tilnavnet 'Ursus' av sine medstudenter paX grunn av sin
usedvanlige styrke. Navnet ble saX fornorsket til 'Bjørnen'.

Anders giftet seg med Elisabeth Lauritsdatter Arctander cirka 1640, residerende kapellan i Dolstad kirke. Elisabeth ble født 21 Okt 1621 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 4 Nov 1621; døde cirka Jan 1701, Alstahaug, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1701, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} (Bosatt på Hals, Soleimsundet, Tustna, Nordmøre ?)

Familie/Ektefelle/partner: NN Halse. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} (g.2. før 1665 m. Rasmus Rasmuss. Røvik 1617-1709 ?)

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0011/g0000069.html#I9388

Anne SØRENSDATTER

ABT 1615 - ____

* RESIDENCE: (g.2. før 1665 m. Rasmus Rasmuss. Røvik 1617-1709 ?)

* BIRTH: ABT 1615, (Anne Gjertrud ?) (noe usikre foreldre ?) (ref. Oldervik)

* BAPTISM: (ist. d. av Søren Madsen Remmen, Vestnes?) (Gjendem)

Father: Søfren ANDERSEN

Mother: NN Andersdatter ALSTADHAUG

Family 1 : Hans Rickertsen HAGERUP

* MARRIAGE: ABT 1640

1. +Søren Hansen HAGERUP

2. +Hans Hansen HAGERUP

3. Anders HANSEN

4. +Karen Hansdatter HAGERUP

5. +Anne Hansdatter HAGERUP

Family 2 : Rasmus Rasmussen RØVIK

* MARRIAGE: BEF 1665, (noe usikkert ekteskap)

Anne giftet seg med Hans Rickertsen Hagerup cirka 1640. Hans (sønn av Rickert Petersøn Falkener og Anne Margrethe Hansdatter Hagerup) ble født cirka 1605 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1660, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I15206&tree=IEA
--------------------
Gjertrud SØRENSDATTER

1611 - ____

RESIDENCE: Minst 7 barn

BIRTH: 1611, (1622 ?) (Hagerup?) (noe usikre foreldre ?) (ref. Oldervik)

BAPTISM: (ist. d. av Søren Madsen Remmen, Vestnes?) (Gjendem)

Father: Søfren ANDERSEN

Mother: NN Andersdatter ALSTADHAUG

Family 1 : Richard Rickertsen HAGERUP

MARRIAGE: ABT 1630, Vestnes, Romsdal

Karen Richardsdatter HAGERUP

Cornelius Rickertsen HAGERUP

Mats Richardsen HAGERUP

+Richard Richardsen HAGERUP

+Peder Richardsen HAGERUP

+Anne Richardsdatter HAGERUP

+Søren Richardsen HAGERUP

+Anders Richardsen HAGERUP

Kilde: nermo.org

Gjertrud giftet seg med Richard Rickertsen Hagerup cirka 1635 til cirka 1655. Richard (sønn av Rickert Petersøn Falkener og Anne Margrethe Hansdatter Hagerup) ble født cirka 1604 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1673, Molde, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} (g.m. en borger av Trondhjem)

Notater:

{geni:occupation} Karlsvik in Halsa, Lensmann

{geni:about_me} Richart Christensen HALSE

[3292]

ABT 1667 - 1717

RESIDENCE: 13 May 1717, Skifte. Bosatt i Karlsvik (Halsa ?), Nordmøre ?

OCCUPATION: Lensmann i Halsa

BIRTH: ABT 1667, Halse gård, Halsa, Nordmøre, MR

BAPTISM: (Rikkert)

DEATH: 1717, Tustna, MR

--------Family 1 :Anne Augustinusdatter ROGNSKOG MARRIAGE:ABT 1695, (ca. 1698 ?)

Gjertrud Hagerup Richardsdatter KARLSVIK

Lisbet Richardsdatter KARLSVIK

+Augustinus Richardsen KARLSVIK

Anne Richardsdatter KARLSVIK

Christen Richardsen KARLSVIK

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000010.html#I33507

____________________________________

Richart var til stades på skiftet (i 1697) etter Kvernesprestane Hans Hansen Hagerup (1644-1697), tydeleg som nær pårørande (formynder ?).

(Kilde: Finn Oldervik, 18.12.2006, DA-debatt 43592).

Richart giftet seg med Anne Augustinusdotter Rognskog cirka 1695, Måske 1698. Anne ble født cirka 1670 , Rognskog Utistu, Halsa; døde, Halsa, M&R. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bernt Johanson Krypervik. Bernt døde cirka 1691. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Pedersen. Jens døde cirka 1677. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Pedersen Ruberg. Jens ble født cirka 1641. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Notert også som Bergitte

Familie/Ektefelle/partner: Alexander Jacobsøn Gyth. Alexander ble født cirka 1642; døde cirka 1709 til cirka 1709, Rydnes, Vefsn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Laurits, nevnt som student ved Trondheim katedralskole.

Familie/Ektefelle/partner: Alexander Jacobsen Gyth. Alexander ble født cirka 1642; døde cirka 1701, Rynes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Fra http://www.petterdass.no/ipub/pages/margrethes_kafe.php :

Margrethe Andersdatter (1650-1733). Hun var datter av Elisabeth Lauritzdatter og kapellan i Vefsn Anders Sørensen.

Som ung opplever hun fornedrelsen å bli gravid med sin halvbrors huslærer, Petter Dass, uten å være lovlig gift. Margrethe og Petter ble trolovet i 1671 og fikk et barn i 1672 på Dolstad prestegård i Vefsn, men det er usikkert hvilke kjønn barnet hadde. De ble gift 17. september 1673 etter at Petter hadde fått kongelig tilgivelse for sitt leiermål. Begge måtte bøte med henholdsvis 12 Rdl og 6 Rdl for lovbruddet. Pengene ble innkrevd av Petters stefar, fogden Broch.

Deres første barn døde senere på Nesna, mens Petter var kapellan der, trolig omkring 1680. De fikk to sønner senere, begge født på Nesna. Laurits (Lars) (1674-1688), han døde enten i Bergen eller på vei til Latinskolen i Bergen, Anders (1675-1736), han ble farens etterfølger som sogneprest og prost til Alstahaug.

Margrethe er lite synlig i den offisielle historien om Alstahaug, men som prestekone og husfrue i et av Nord-Norges rikeste sogn hadde hun viktige arbeidsoppgaver. Det å sørge for mat til alle, både tjenestefolk, familie og besøkende, var en av de viktigste oppgavene for en husfrue. Hun hadde fornemt dekketøy, og kunne servere kaffe fra sølvkanner. Tjenestepiker hadde hun også til hjelp, men satt likevel med et overordnet ansvar. Prestekonene ble ofte sett på som "mor" for sognets folk. Disse kvinnene måtte være både kunnskapsrike og praktisk anlagt for å fylle en slik rolle.

Etter at sykdommen hadde rammet ektemannen, fikk hun en ekstra omsorgsoppgave. I diktet hvor Petter Dass beskriver sin sykdom, sender han også sin omtanke til sin Margrethe:



Min Qvinde, som vel tusend gang

Har hørt min suk og jammersang,

Ved neppelig paa hvilken sted

Hun være vil for yncksomhed.

Margrethe Andersdatter Dass døde i 1733, 83 år gammel.

Margrethe giftet seg med Petter Peiterssøn Dass cirka 1672, Vefsn, Nordland, Norway. Petter (sønn av Peiter Pittersen Don Dass og Maren Pedersdatter Falch) ble født cirka Mai 1647 , Tjøtta; døde 17 Aug 1707, Tjøtta Gård; ble begravet 18 Sep 1707, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Isak Danielsen Hals cirka 1670. Isak ble født cirka 1640 , Halse gård, Halsa, Nordmøre; døde cirka 1687, Hals, Soleimsundet, Tustna (Korsnes, Halsa ?). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Andersdatter Belter. Ingeborg døde 12 Mar 1687, Strand. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Sogneprest i Kvernes, Kristiansund

Familie/Ektefelle/partner: Boel Helkand. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Ellen Eilersdatter Schøller cirka 1683. Ellen (datter av Eiler Caspersen Schøller og Gunille (Gunilde) Melchiorsdatter Falch) ble født 31 Okt 1657 , Hemne, Sør-Trøndelag, Norge; døde 7 Des 1689, Kvernes, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bergskriver på Røros

{geni:about_me} Peder Richardsen Hageup var Skriver ved Røros Bergverk.

Peder giftet seg med Elisabeth Sophie Irgens cirka 1680, Røros Kirke, Peder Hiortgata 2. Elisabeth (datter av Johannes Henrichsønn Irgens og Elisabeth Sophie Anne Henningsdatter Arnisæus) ble født cirka 1656 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1693, Romsdalen, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest på Frosta.

Søren giftet seg med Lucie Stensdatter Meldahl cirka 1682. Lucie (datter av Steen Evensen Meldahl og Anna Andersdatter Bruse) ble født cirka Sep 1656 , Meldal, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1700, Leksvik, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Hytteskriver ved Tolgen

Anders giftet seg med Anne Jensdatter 29 Jan 1679. Anne (datter av Jens Gaas Parelius og Lucie Nielsdtr.) ble født cirka 1638 , Stjørdal; døde 7 Jan 1694, Tolga, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann

{geni:about_me} Marit Jacobsdatter JØRGENVÅG

ABT 1710 - ____

BIRTH: ABT 1710

Father: Jacob JØRGENVÅG

Family 1 : Augustinus Richardsen KARLSVIK

MARRIAGE: ABT 1731

+Gunhild Augustinusdatter KARLSVIK

+Maret Augustinusdatter KARLSVIK

+Peder Augustinussen KARLSVIK

Richart Augustinussen KARLSVIK

+Ane Augustinusdatter KARLSVIK

+Gjertrud Augustinusdatter KARLSVIK

Kilde: nermo.org

Familie/Ektefelle/partner: Marit Jakopsdotter Jørgenvåg. Marit ble født cirka 1700 , Oppistua, Jørgensvågen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prokurator, En tid sorenskriver i helgeland, sorenskriver

{geni:about_me} Født på Rynes gård i Vefsn 1672. Ble prokurator og senere konstituert sorenskriver på Helgeland. Han etterfulgte Søren Dass (1724-1736). Eier av gårdene Hellesvik og Belsvåg i Alstahaug. Gift 1) med Anne Iversdatter. Gift 2) 1714 med Margrethe Jensdatter Falch, datter til godsforvalteren for Irgens-godset Jens Albriktsen og Kirsten Petersdatter Falch. Ved Gunvald A Fredheim.

Albertine Hauglid: Innflytterslekter til Vega og deres røtter (1981), s. 456

Anders giftet seg med Margrethe Jensdatter Falch cirka 1714. Margrethe (datter av Jens Albrigtsen og Kirsten Petersdatter Falch) ble født cirka 1678 , Åkvik, Dønnes, Nordland; døde cirka 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Petters første sønn er ikke navngitt. Men Petter diktet "een liigvise om min salig Søn" i 1686 da han var kapellan i Nesna. Margrethe Andersdatter og Petter Dass fikk et barn, mens Petter var huslærer for Steen Wirtmann, Margrethes halvbror, på Dolstad prestegård i Vefsn. Det er usikkert om barnets kjønn, som ble født 1672. Foreldrene var trolovet, men ble først gift 17. september 1673, etter at Petter hadde fått kongelig tilgivelse for leiermål. De måtte bøte med henholdsvis 12 Rdl og 6 Rdl til fogden Broch (Petters stefar). Det er usikkert når dette barnet døde på Nesna, trolig omkring 1680.

Kilde: Vær hilset i mine børn - bok utgitt i anledning 350 års dagen for Petter Dass sin fødsel. Utgitt av Øysten Angell Røtvold i 1987. ISBN 82-994312-0-4 - Økonomi Trykk AS, Moss.

Notater:

{geni:occupation} Magister. Sogneprest i Alstahaug, Prost i Helgeland Prosti, Prest

{geni:about_me} Prost i Helgeland 1714-1736.
Anders Pettersen Dass

http://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Dass

Petter Dass bok s 47 nr B3

http://www.nermo.org/slekt/d0011/g0000017.html#I4884



Anders Dass (født 25. juli 1675 på Nesna hvor faren var kapellan (1673-1689), død 1736) var en norsk prest. Han var sønn av dikterpresten Petter Dass, gift med Rebecha Lorentzdtr Angel (1704) og fikk flere barn, deriblant Petter Andersen Dass. Anders Dass gikk på Latinskolen i Bergen. Broren Lauritz (1674X1688) døde samme år som han begynte på Latinskolen i Bergen. Anders studerte videre i København, og studieopphold i Nederland og England. Etter reiser iEuropa dro han nordover til Trondheim og Alstahaug. Anders titulerte seg også som magister etter studiene i England. Han underviste unge embedsmannssønner på prestegården i Alstahaug i mange år. i hans dødsbo var det bl.a. over 1000 bøker.

Etter en tid ble han ordinert til sogneprest i 1705 i Alstahaug. Overtok Alstahaug prestegjeld og ble sogneprest og prost etter sin far i 1707. Nesna med Ranen kapellani under Alstadhaug prestegjeld, ble etter hans død delt ved at Hemnes med Korgen ble utskilt som eget kapellani under sognepresten i Alstadhaug. Anders Dass har skrevet ned en «Forteignelse paa mit Livs og Levnits Fremfart», gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

-------

http://www.pergjendem.com/?p=313

Anders Pettersen Dass (1675-1736) var den eneste av dikterprestens sønner som vokste opp. Innskrevet ved universitetet før han fylte 16. Han studerte i København, England og Nederland. I 1704 tok han magistergraden ved Oxford og ble kallskapellan i Alstadhaug. Da faren døde i 1707, etterfulgte han sin far som sokneprest. Han var også forretningsmann, og han fikk rykte for å være en pengeglad ågerkarl av verste slag. Forholdet til soknebarna ble følgelig dårlig. Et skilderi av Anders Dass, malt sommeren 1728 av Trondheims-kunstneren Peter Petersen Batta gikk tapt under evakueringen fra Finnmark under krigen. Men en svart-kvitt plate av maleriet er befinner seg ved Museet, Arkeologisk avdeling, UiT. Kvaliteten er ikke den beste.

Anders giftet seg med Rebekka Lorentzdatter Angell 10 Apr 1704, Alstahaug, Nordland, Norway. Rebekka (datter av Lorentz Mortensen Angell og Abel Jespersdatter Rickert) ble født 15 Nov 1681 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1735, Alstahaug, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 26 Aug 1695, Arvet (farbror) Ole Danielsson på Storholmen - RESIDENCE: 1701, Utenlands (30 år)

Notater:

{geni:about_me} Barbara Isaksdotter HALS

1677 - 1760

RESIDENCE: ((også) gift med en 'Peder' ?)

BIRTH: 1677, (Barbro) Korsnes, Halsa, Nordmøre (fra 2. ekteskap ?)

DEATH: 1760, Korsnes, Halsa [1222]

Father: Isak Danielsen HALSE

Mother: Anna Catharina Arntsdatter HALS

Family 1 : Henrik Pederson WULF

MARRIAGE: ABT 1697

+Karen Henrichsdatter WULF

Jakob Henriksen WULF

+Anna Catharina WULF

Kilde: Hyldbakk, Hans: Folk og Heimar i Åsskard (1987)

PAGE: 97

Barbara giftet seg med Henrik Pederson Wulf cirka 1697. Henrik (sønn av Peder Pedersen Wulf) ble født cirka 1645 , av tysk herkomst ?; døde cirka 1719, Halsa, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Richard giftet seg med Ingeborg Torstensdatter White 24 Feb 1704, Lillefosen. Ingeborg (datter av Torstein Sebastiansen White og Maren Dorothea Hansdatter Bruun) ble født cirka 1659 , Settem i Halsa; døde 2 Aug 1731, Lillefosen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med 9 Aug 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Verdal

Søren giftet seg med Benedicte Christine Tønder cirka 1710. Benedicte (datter av Jørgen Andreasen Tønder og Marthe Olsdatter Pharo) ble født cirka 1693 , Tønder, Syddanmark, Danmark; døde cirka 1766. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Anna Catharina Cathrina Barhow 24 Okt 1715. Anna (datter av Amund Barhow og Ingeborg Hansdatter Spydeberg) ble født cirka 1695 , Kvernes, Averøy, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1737. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunhild giftet seg med Peder Olsen Strøm cirka 1723. Peder ble født 22 Mar 1682; døde 20 Sep 1741. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} [Source of following notes: from Hagerup Family Tree http://genealogy.hagerup.com/

FamilySearch - Interntional Genealogical Index
IGI record Christening:
Copy write: Intellectual reserve INC

AFN M5P3-P6

LDS church submitter:
Kaare Bye

She is probably not a biological daugther of Peter Richertsen Hagerup, as he is described as her guardian in a division of inheritance in 1693 after her "father". There might however be 2 "Helle" Hagerup at the time. This indivudal is mentioned as Helle Henriksdatter and her father might be Henrik "NN", Source: Contact: Gary E. Hansen Sr. gahansen2@junoc9T.com

Another . . .(possible) solution is that she is the daugther of Henrich Sigismund Hassius HAGERUP b. 1630 and living in Kongberg and working with the silver mines in that city. He married one of the Irgens daugthers. . . .

. . . En LDS kilde hvder at hun var født på Fossum, Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag. Stod ligger v/ E6 på vei nordover.

Foreldrene døde før jentene var (helt) voksne og de vokste opp på Rorøs og er omtalt i arveskifte der.]

[Source:Ancestry.com
Hansen Kurpierz Rozmus Snopek Genealogy
Updated: 2005-12-28 18:15:02 UTC (Wed)
Contact: Gary E. Hansen, Sr.

Daughter of Henrich Richertsen Hagerup a brother of
Peder Richertsen Hagerup. Henrich presumably was a sailor who
died at a young age. It is assumed that due to her father's
death, Helle came to live with her uncle Peder Hagerup and
his wife, Elisabeth Sophie Irgens and later with Elisabeth's
brother, Bostrup Irgens. Bostrup and Elisabeth were siblings of Helle's husband
Johannes' father, Henning Irgens. This possibly caused the error of
Helle's listing as Elisabeth and Peder's daughter in Slegten
Irgens. Helle died at Fossum in Stod Sep 27, 1757 at the home
of her son-in-law, Judge Rosted. In 1740 she is mentioned as
a widow when she applied for a price increase for her
charcoal delivered to Dragaas Smelting Works.]

Familie/Ektefelle/partner: Johannes Henningsen Irgens. Johannes (sønn av Henning Johannes Irgens og Anna Cathrine Hansdatter Wesling) ble født cirka 1672 , Røros, Sør-Trøndelag, Norge; døde 4 Feb 1751, Lenvik, Troms; ble begravet cirka 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Skjerstad

{geni:about_me} Hr. Johannes Pedersen Hagerup var kapellan under pastor Peder Schjelderup. Han kom fra Saltdal og ble ettervert gift med pastorens datter, Ane. Etter Peder Schjelderups død overtok han som prest i 1714 og var i embedet frem til sin død i 1720.

Johannes beskriver som svært høy av vekst og begavet men gjerrig. Dessuten foregikk det på hans tid den uanstendelige last som var en så alminnelig skikk i sin tid, nemlig at det på prestegården ble skjenket og solgt øl, brennevik, etc. ved kirken. Det som også kan være å bebreide han var hans skjødesløse omgang med gamle brev og skjøter og andre dokumenter som han tok fra Oldereid i egenskap av verge for Niels Hansen Rybergs enke og som ham lot komme bort.


http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I5401&tree=IEA

[S150] Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, Jakob Schøning, (Oslo, 1928), 28.

Johannes giftet seg med Anna Pedersdatter Schielderup 26 Nov 1709, Skjerstad, Nordland, Norway. Anna (datter av Peder Nielsen Schielderup og Inger Hartvigsdatter) ble født 15 Nov 1676 , Skjerstad, Nordland, Norway; ble døpt 20 Nov 1676 , Skjerstad, Nordland, Norway; døde 21 Nov 1741, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway; ble begravet 7 Des 1741, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Henrik Andersen Floer cirka 1713, Tolgen, Norway. Henrik (sønn av Anders Christophersen Floer og fru Ander Henrichsdatter) ble født cirka 1670 , Kom antagelig fra Kristiansund, men ingen sikker forbindelse; døde cirka Okt 1730, Tolga, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

Richard giftet seg med Maren Magdalena Hass 21 Okt 1722, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway. Maren ble født 16 Aug 1697 , Fosnes, Nord-Trøndelag, Norge; døde cirka 1764, Tengstad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Beate giftet seg med Friederich Wilhelm Caspersen von Bruenech cirka 1720, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Friederich (sønn av Caspar Georg von Bruenech og Catharina Margrethe Pedersdotter Montagne, de Lilienskjold) ble født cirka 1698 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge; døde 19 Nov 1768, Foslien. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucie giftet seg med Peder Pedersen Schielderup cirka 1698. Peder (sønn av Peder Jørgensen Schielderup og Clara Christine Nielsdatter Tausan) ble født cirka 1680 , Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norway; døde 12 Apr 1755, Tolga, Hedmark, Norway; ble begravet cirka 1755. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Søren Nilsen Alants. Søren ble født cirka 1696 , Sjernarøy; døde, København, Hovedstaden, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjertrud giftet seg med Hans Rosenkilde 23 Mai 1727, Church of Our Lady. Hans ble født cirka 1670 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann

Notater:

{geni:occupation} 20 Oct 1791, Kj. Innreiten Oppistu, Halsa. 5 barn

{geni:about_me} Maret Augustinusdatter KARLSVIK

[972]

1734 - 1803

RESIDENCE: 20 Oct 1791, Kj. Innreiten Oppistu, Halsa. 5 barn

BIRTH: 1734, Karlsvik, Halsa (1739/1741 ?)

DEATH: 1803, Settem, Stangvik

Father: Augustinus Richardsen KARLSVIK

Mother: Marit Jacobsdatter JØRGENVÅG

Family 1 : Bastian Michelsen WITH

MARRIAGE: ABT 1766

Beate Bastiansdatter WITH

Henrikka Bastiansdatter WITH

+Augustinus Bastiansen WITH

+Mikkel Bastiansen WITH

+Henning Bastiansen WITH

Kilde: nermo.org

Marit giftet seg med Bastian Michelsen With cirka 1765, Settem. Bastian (sønn av Michel Bastiansen With og Anna Catharina Henriksdatter Wulf) ble født cirka 1735 , Stangvik, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1781, Settem. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Aarsille Jensdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Erling Jansen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann i Alstadhaug

Familie/Ektefelle/partner: Elen Marie Petersdatter Winther. Elen ble født cirka 1724 , Alstahaug i Nordland; døde cirka 1796, Alstahaug, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} RESIDENCE: 1748, Bosatt på Salhus, Brønnøy, NO
BIRTH: ABT 1715, (Beret) Hellesvik, Stamnes, Alstahaug, NO
DEATH: 20 Mar 1779, Salhus, Brønnøy, NO
BURIAL: 27 Apr 1779, Brønnøy, NO
EVENT: 1779, Skifte på Salhus

Kilde: Per Nermo - www.nermo.org

Berit giftet seg med Jacob Heggstrøm cirka 1734. Jacob ble født cirka 1696 , Sverige; døde 23 Mar 1767, Brønnøy, Norway; ble begravet 29 Mar 1767, Brønøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skipper

{geni:about_me} Gårdeier i Belsvåg og kanskje også i Hellesvik (begge i Alstahoug)

Jekteskipper. Arvet gården Hellesvik i Alstahaug etter sin far Anders Alexandersen Gyth. Faren kjøpte gården Belsvåg i 1710 etter skifte til fogden Peder Christophersen Broch (Fynbo) og hustru Maren Falch (mor til dikterpresten Petter Dass). Alexander Andersen Gyth (1714-1794) som var lensmann i Alstahaug arvet Belsvåg. Og hans datter, Margrethe Gyth, gift med Jørgen Berg Jæger, avstod gården med 2 husmannsplasser og 3 tjenestedrenger samt 5 tjenestepikertil bispesete i 1803. Nord Norges første biskop, Mathias Bonsach Krog, hadde sete på gården (1803-1828).

Peter ble oppkalt etter fogden Peder C Broch, idet han fikk mellomnavnet Broch i dåpen i 1719. Det var et nært slektsforhold mellom familiene Gyth, Dass, Falch, Angell og Broch. Anders Alexandersen Gyth var fetter til sognepresten og prosten magister Anders Pettersen Dass, og begge var oppkalt etter sin felles morfar, kapellanen til Vefsn. Anders Sørensen. Peder C Broch og Maren Falch ble henholdsvis onkel og tante til Anders. Og deres datter, Anna Margrethe Broch, ble kusine til Anders. Hun ble gift med fogden Petter Lorentzen Angell og de fikk en stor barneflokk. Kilder: Årbok for Helgeland og Petter Dass Ættebok. Ved Gunvald A Fredheim.

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Svedal Svedal Eckleff. Elisabeth ble født cirka 1711; døde cirka Apr 1783, Alstadhaug, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} prest Trondenes, Sogneprest i Trondenes- Trondheim, Sogneprest i Trondenes, Troms. Døde i en alder av 38 år., Sogneprest til Trondanes

Lorentz giftet seg med Hanna Margrethe Williamsdatter Hammond cirka 1734. Hanna (datter av William Willumsen Hammond og Abel Margrethe Lorentzdatter Angell) ble født 27 Mar 1702 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde cirka 1734, Vega, Norland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Magdalene Bredal Nilsdatter Schytte. Magdalene ble født 25 Apr 1715 , Lindås, Hordaland, Norge; døde cirka 1795, Sama, Troms, Trondenes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lorentz giftet seg med Anna Elisabeth Elchen Bremer 17 Okt 1736, Trondenes, Troms. Anna ble født cirka 1698 , Gjebostad farm, Lenvik, Ibestad Parish, Troms Fylke, Norway; døde cirka 1741, Prestegården, Trondenes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} proprietær på Tjøtta, godseiger på Tjøtta gods

Petter giftet seg med Susanne Elisabeth Margrethe Bergmann cirka 1738. Susanne (datter av Theodorus Bernardus Bergmann og Abel Magrethe Christiansdatter Angell) ble født cirka 1710; døde 15 Apr 1744, Tjøtta. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} byfogd i Bergen, viselagmann i Nordland, rådmann i Bergen og viselagmann for Nordland

Albert giftet seg med Benedicte Maria Brun Holst 20 Aug 1738. Benedicte ble født cirka 1713. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abelone giftet seg med Morten Hansen Sommer cirka 1734, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. Morten ble født 21 Aug 1704 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 20 Aug 1765, Alstahaug i Nordland;jfr Petter Dass bok s 49 nr(C5); ble begravet 13 Sep 1765, Alstadhaug Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Propoietær Sevik

Fra Nils Buverud:

Ble immatrikulert som student i København 18 Juli 17??, etter aX ha
studert under sin far. Fortsatte ikke sin akademiske løpebane, men valgte
en annen levevei. Han slo seg paX jordbruk, og ble proprietær paX Sævik
GaXrd i Fosen pretegjeld.

Andreas giftet seg med Aasel Marie Jensdatter Hass cirka 1738, 15 born berre 3 levde opp. Aasel (datter av Jens Jørgensønn Hass og Margrethe Jakobsdatter Falch) ble født cirka 1717 , Alstadhaug; døde cirka 1791, Fosnes; ble begravet cirka 1790. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} viselagmann i Nordland, viselagmann

{geni:about_me} '''Jacob William Andersen Dass, d.e.''' f. 7.7.1714 i Alstahaug - d. 19.2.1749.

Han omkom under seilas fra Belsvåg, Alstahaug, til sin embedsgård på Nord Herøy sammen med sin fullmektig, Jørgen Andersen Sverdrup. '''(B.Brox: Dette må være feil, for han døde i 1732, - sønnen Andres derimot...''')

Husfruen på Belsvåg hadde advart dem å reise "formedelst det overhendige uveir". Det fortelles at ulykken skjedde etter en "hastig oppkommende kastevind" som en gannfinn hadde sluppet løs, som en hevn etter en straffesak.

Det ble forsøkt reist tiltale mot finnen (samen), men saken ble henlagt pga bevisets stilling.

Han var Examinati juris fra København Universitet den 4.3.1740 med "testamonie: Bequem og velskikket".

Han var ansatt som viselagmann for Nordlandene og Finnmarken (fogderiene: Helgeland, Salten, Vesterålen og Senjen. Finnmark hørte inn under Senjen fogderi).

Hans forgjenger var broren [http://www.geni.com/people/Albert-Christian-Dass/6000000003955836869 Albert Christian Andersen Dass] som var blitt rådmann i Bergen, og som samlet og fikk utgitt alle skriftene etter prosten og dikteren, farfaren, [http://www.geni.com/people/Petter-Dass/349753054790012626 Herr Petter Dass].

Viselagmann kan nærmest sammenlignes med en statsadvokat.
Jacob William fikk sønnen Jacob Wilhelm i 1745 med sin firmenning [http://www.geni.com/people/Berete-Pedersdatter-Falch/6000000004006059219 Berete Pedersdatter Falch] fra Tjøtta. Hun hadde vært ansatt som husholderske i embedsboligen hans.

At de ikke ble gift kan skyldes at hennes far ikke var av embedsstand, men av allmuen, og kunne heller ikke bidra med noe medgift.

Dass slekten var på denne tid meget rike, man snakket om det "Dassiske jordegods", som bestod av over 100 gårder.

Barn: Jacob Wilhelm, f. 8.3.1745 - d. i mai 1811 på Berefjord i Herøy.

Ved Gunvald A Fredheim.

==Nettbaserte kilder==
* http://www.dahlenett.org/PhpGedview/individual.php?pid=I22107&ged=Blix%20Dahle.ged&tab=0
* http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I9015&tree=IEA
* http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000097.html#I17873
* http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6685&tree=1

Familie/Ektefelle/partner: Berete Pedersdatter Falch. Berete (datter av Peder Pedersen Falch og Petronelle Larsdatter) ble født cirka 1725 , Tjøtta, Tjøtta, Nordland; døde cirka 1797, Tjøtta. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Peder Johan Munthe cirka 1735. Peder ble født 4 Jan 1700; døde 22 Feb 1754, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet 11 Mar 1760, Tingvold kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bolette giftet seg med Edvard Meyer Hansen 29 Jan 1744. Edvard (sønn av Hans Ibsen og Ingeborg Cathrine Meyer) ble født cirka 1713 , Orkdal, Sor-Trondelag, Norway; døde 27 Sep 1785, Orkdal, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Michel Bastiansen With. Michel (sønn av Bastian Michelson With Sættem og Beata Antoniette Henningsdatter Irgens) ble født cirka 1707 , Stangvik, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1782, Settem. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerråd

Hans giftet seg med 3 Jan 754, Arendal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Familien Hagerup av Sofus Elvius, H. Hagerups forlag, Copenhagen 1902 p. 8
Student Christiania Skole 1731
Student for Second Leutenant in von Rappes gevorbne Regiment 11 Sep 1732
Second Leutenant 12 Dec 1740
Captain 19 Apr 19 Apr 1758
Company commander 6 Jan 1762

Caspar giftet seg med cirka 1744. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marthe giftet seg med 31 Mai 1740, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eilert giftet seg med 30 Mai 1752. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med 18 Jan 1753. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Byfogd i Christiania

Søren giftet seg med 14 Jul 1764, Christiania, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Cathrine Hansdatter Sommer 8 Jan 1740. Anne ble født 4 Aug 1707 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 10 Nov 1745, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Helene Margrethe Høyer cirka 1748. Anne ble født cirka 1705; ble døpt 19 Mai 1705; døde 22 Feb 1764, Torget, Brønnøy, Helgeland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med Marcus Fredrik Bang cirka 1745. Marcus ble født cirka Nov 1711; døde 15 Jun 1789. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lovise giftet seg med William Hammond cirka 1750. William (sønn av William Willumsen Hammond og Abel Margrethe Lorentzdatter Angell) ble født 4 Aug 1707 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 4 Jun 1787, Aagaard, , Vejle Amt, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Poul Mathias Bildsøe. Poul ble født cirka 1720; døde cirka 1777. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dotter till biskop Eiler Hagerup i Trondhjem

Familie/Ektefelle/partner: Hans Henrichsen Holtermann. Hans ble født cirka 1700 , Brunholmen, Giske, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1781, Nprge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

Christian Frederik Hagerup, født 31. juli 1731, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 30. juni 1797, dødssted Trondheim. Prest. Foreldre: Biskop Eiler Hagerup (1685X1743) og Anne Cathrine Barhow (død 1737). Gift 20.9.1764 med Anne Margrethe Cathrine Westermann (1736 (døpt 28.6.)X15.7.1819), datter av overveier og måler, kammerråd Bernt Westermann (1695X1765) og Esther Høyer (1707X76). Bror av Hans Hagerup Gyldenpalm (1717X81); svoger til Jens Schanche (1717X87); svigerfar til Mons Lie (1757X1827).

Christian Frederik Hagerup tilhørte en prestegenerasjon som søkte mot bred skolering og omfattende kulturelt engasjement. Målet var at man uten å oppgi en ortodoks læreposisjon skulle gi moderne opplysning og naturforståelse en teologisk og kirkelig begrunnelse.

Hagerup vokste opp i Trondheim, der faren var blitt utnevnt til biskop rett før sønnen ble født. 1749 ble han dimittert fra latinskolen i hjembyen og reiste til universitetet i København. Etter teologisk eksamen 1752 studerte hanspråk i noen år før han 1755 vendte tilbake til Trondheim. 1758 ble han utnevnt til misjonær i Misjonskollegiets tjeneste for samene i Skjerstad og Saltdalen, 1761 til visepastor i Skjerstad og 1768 til prost i Salten prosti. Skjerstad var på den tiden underlagt sognepresten i Bodø, titulærbiskop Nicolaus Christian Friis, men som prost i Salten ble Hagerup samtidig Friis' overordnede, og det var i denne egenskap at han i siste del av 1760-årene var med påå innlede en gransking av Friis for vanskjøtsel av Misjonskollegiets midler.

1769 ble Hagerup utnevnt til sogneprest i Vår Frue kirke i Trondheim og 1772 dessuten til notarius ved byens domkapittel. Konstellasjonen rundt den nyutnevnte trondheimsbiskopen Marcus Fredrik Bang 1774, da biskopens svigersønn og Hagerups fiende Ole Irgens ble stiftsprost, gjorde at Hagerup søkte seg bort fra hjembyen, og samme år fikk han embetet som sogneprest i Nykirken i Bergen. Men da Irgens ble biskop i Bergen 1780, vendte Hagerup tilbake til Trondheim. Uten å ha søkt embetet ble han utnevnt til stiftsprost og sogneprest i domkirken, en stilling han hadde til sin død.

Teologisk var Hagerup ortodoks-konservativ, og som geistlig hadde han et betydelig ry som en ryddig administrator, dyktig prest og fremstående predikant. I bergenstiden engasjerte han seg i det offentlige liv, bl.a. som medstifter av Det nyttige Selskab og medlem av direksjonen for De frivillige Harmonisters Academie (det senere Musikselskabet Harmonien). Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1768 og var visepreses der 1780X91. Han var også medlem av naturforskerselskapet i Danzig og Det topographiske Selskab i Christiania. 1773 fikk han den teologiske magistergrad og 1779 den teologiske doktorgrad ved universitetet i København.

Mest kjent ble han likevel for sin innsats for den naturvitenskapelige forskning, for universitetssaken og for pedagogikken. Han arbeidet aktivt for å gi undervisningen av samene høyere pedagogisk kvalitet, han bidrog med egne midler for å støtte deres skolegang og la et betydelig grunnlag for å etablere systematisk kunnskap om deres språk. Hans språksamlinger ble senere utnyttet av Knud Leem.

Allerede i sin tid som misjonær og prest i Nordland studerte Hagerup astronomi, han samlet inn et omfattende botanisk materiale som senere ble stilt til disposisjon for biskop Johan Ernst Gunnerus, og han innførte poteten som nyttevekst i Skjerstad. I sin siste periode som prest i Trondheim engasjerte han seg for å få opprettet en realskole i byen, og han satt i skolens direksjon frem til 1791. Særlig i 1780-årene engasjerte han seg til fordel for tanken om et eget norsk universitet. I flere taler som senere ble trykt eller sirkulerte som manuskript, gikk han sterkt inn for denne sak. Særlig kjent i så måte ble en tale han holdt i Videnskabsselskabet 1788 med kronprins Frederik til stede.

I 1790-årene var Hagerup på tale som biskop både i Bergen og i Trondheim, men han ble forbigått på grunn av intriger.

Verker

Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 343X344

Et utvalg

Dissertatio theologica fiduciam fidelium Christo resuscitato nixam exhibens, dr.avh., København 1779

Tale holden i det Kgl. Norske Videnskabers Selskab i Tronhiem den 14. Juli 1788, i Minerva 1789, del 2, s. 204X221

Beskrivelse af Motacilla acredula, i DKNVS Skr., Nyeste Saml., bd. 1, 1798, s. 101X108

Kilder og litteratur

E. Hagerup: XDr. Christian Frederik Hagerups BiographieX, i Magazin for Religionslærere med Hensyn til vore Tider, bd. 7, hf. 1, 1798, s. 391X408

biografi i Erlandsen/Trondheim, bd. 1, 1844, s. 47X49

L. Daae: Throndhjems Stifts geistlige Historie fra Reformationen til 1814, Trondheim 1863

biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926

J. D. Landmark: biografi i NBL1, bd. 5, 1931

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

Relieff i medaljong, malt på tre; SA Trondheim

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Arne Bugge Amundsen

Christian giftet seg med Anna Margrethe Catharina Westermann 20 Sep 1764. Anna ble født cirka 1736 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 15 Jul 1819. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Source:

Familien Hagerup av Sofus Elvius, H. Hagerups forlag, Copenhagen 1902 p. 51

Christine giftet seg med Melchior Michaelsen Falch cirka 1756. Melchior (sønn av Michael Melchiorsøn Falch og Mette Marie Giertsdatter Heiberg) ble født cirka Sep 1720 , Øvre Amla (Amble) ved Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 14 Sep 1791, Djupvik, Sula, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Kirstine Marie Schmidt cirka 1771. Kirstine ble født 13 Jul 1757 , Horsens, , Nordjylland, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Jacobsen Lund. Hans (sønn av Jacob Nielssøn Lund og Maren Hansdatter GRØN) ble født 14 Nov 1719 , Aukra; døde 23 Jan 1766, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hans Strøm`s tvilling bror !

Notater:

{geni:about_me} Merk: Hans Strøm vart fødd i Borgund på Sunnmøre (no ein del av Ålesund), ikkje i Borgund i Lærdal (der Borgund stavkyrkje ligg).

[http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Str%C3%B8m Wikipedia, norsk]

http://www.eiker.org/Leksikon/Hans-Stroem.htm

http://www2.hivolda.no/ahf/hansstrom/omhansstrom.htm

http://www.ovre-eiker.folkebibl.no/cgi-bin/websok-bilde?mode=vt&ccl=(Hans+Strøm*/PE++eller+Strøm+Hans*/PE+)+og++ikke+0/sk&st=p&sortering=aar

Biografiske opplysningar
Hans Strøm vart fødd 25.1.1726 i Borgund på Sunnmøre. Foreldra var prost Peder Strøm (1682-1741) og Gunhild Susanna Hagerup (1687-1764). Hans Strøm var nest eldst i ein syskenflokk på fire. Sysken: Aarsille Cathrine (1724-1748), Ole (1726-1782) og Jens Henrik (1729-1800).
Strøm tok teologisk embetseksamen 1745. Han budde heime hos mora i Borgund 1745-1750 og dreiv sjølvstudiar i ortodoks-pietistisk og filosofisk litteratur i farens bibliotek. Gav noko privatundervisning ved sidan av. Strøm var deretter kapellan hos sokneprest Meldahl i Borgund i 14 år, frå 1750 til 1764. Sokneprest i Volda 1764-1779. Vart i denne tida særleg renommert som naturforskar. Innvotert medlem i vitskapsselskap i Noreg, Danmark, Sverige og Tyskland. Forlet Sunnmøre i 1779 og vart sokneprest i Eiker 1779-1797. Skjøtta kallspliktene og granskingsarbeidet på same vis som i Volda.

I 1750-åra kom Strøm over Pontoppidans naturhistorie og Linnés botaniske arbeid. Tok sjølv til med granskingar og reiste på fleire ferder kring om på Sunnmøre. Notatar frå reisene i Annotations-Bog. Resultata vart publiserte i Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør I-II (København, 1762-1766), eit verk som etablerte Hans Strøm som ein av si tids vitskaplege autoritetar. Han følgde opp dette arbeidet med ei rekkje artiklar, der særleg detnaturvitskaplege området var sterkt representert.

Andre del av 1700-talet er gjerne kalla opplysningstida. Med dette omgrepet legg ein gjerne vekt på at kunnskap og vitskap overtok der religiøs tru og dogmatikk før hadde dominert. Dette galdt både ute i Europa og i Danmark-Noreg. Eitt kjenneteikn på at ei ny tid var i emning var dei mange selskapa med patriotisk vitskapsinteresse som vaks fram. Hans Strøm hadde tilknyting til fleire av dei, men vi finn han òg i rolla som inspirator og rettleiar. Den funksjonen øvde han både i høve til yngre embetskolleger og opplyste personar frå allmugen.

Hans Strøms vitskaplege forfattarskap er av dei større frå 1700-talet. Det spenner over fleire fagfelt (naturvitskap, teologi, samfunnsvitskap), og det inkluderer - i tillegg til det 1100 sider store verket om Sunnmøre - større verk som Tilskueren paa Landet I-II (1775-76), Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift (1784) og Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen (1792). Hans Strøm tokelles teologisk doktorgrad (1790) på eit arbeid om urkristendommen.

Hans Strøm døydde i Eiker 1.2.1797, knapt 71 år gammal. (Meir detaljert tidstavle.)


Hans Strøm - prest og opplysningsmann
Andre del av 1700-talet er gjerne kalla opplysningstida. Med dette omgrepet legg ein gjerne vekt på at kunnskap og vitskap overtok der religiøs tru og dogmatikk før hadde dominert. Dette galdt både ute i Europa og i Danmark-Noreg. Eitt kjenneteikn på at ei ny tid var i emning var dei mange selskapa med allmennyttig og patriotisk vitskapsinteresse som vaks fram. Hans Strøm hadde tilknyting til fleire av dei, men vi finn han òg i rolla som inspirator og rettleiar. Den funksjonen øvde han både i høve til yngre embetskolleger (Vahl, Schnabel, Wille) og opplyste personar frå allmugen (Aarflot, Vassbotn, Løndahl).
For Hans Strøm sin del ser det heile ut til å ha starta med at han i 1750-åra kom over Erik Pontoppidans naturhistorie og Carl von Linnés botaniske arbeid. Han tok sjølv til med granskingar og reiste på fleire ferder kring om på Sunnmøre. Notatar frå desse reisene er innførte i ei notisbok (Annotations-Bog, under utgjeving). Resultata vart publiserte for eit større publikum i det 1100 sider store topografiske verket Physisk og Oeconomisk Beskrivelse overFogderiet Søndmør I-II (København, 1762-1766), eit verk som etablerte Hans Strøm som ein av si tids vitskaplege autoritetar. Han følgde opp dette arbeidet med ei rekkje artiklar, der særleg det naturvitskaplege området var sterktrepresentert.

Hans Strøms vitskaplege forfattarskap er av dei større frå 1700-talet. Det spenner over fleire fagfelt (naturvitskap, teologi, samfunnsvitskap), og det inkluderer - i tillegg til det store verket om Sunnmøre - verk som Tilskuerenpaa Landet I-II (1775-76), Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift (1784) og Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen (1792). Hans Strøm tok elles teologisk doktorgrad (1790) på eit arbeid om urkristendommen.

Naturgransking og kartleggingsferder kunne frå 1750-åra av grunngjevast i noko meir enn eigeninteresse, og vi ser at slike aktivitetar heretter vart embetsmannssysler i eit heilt anna omfang enn før. Det er fleire grunnar som kvar for seg kan forklare sider ved denne av omlegginga. For den dansk-norske prestestanden, som i tal var suverent den største delen av embetsverket, var det viktig at Pontoppidan, ein med mynde i statskyrkja, stod bak. Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie hadde den viktige "murbrekkarfunksjonen" at det gav praktiske døme på kva verksemd som kunne sameinast med kallspliktene. Det vart både lovleg og legitimt å vere såkalla "potetprest". Idéhistorisk må omlegginga knytast til opplysningsfilosofien, og med han kom nyskapingar som sensurfritak, offentleg ordskifte, krav om utvida borgarrettar, nye idéar om praktisk nytte og økonomisk lønsemd, etc.

På 1700-talet femna opplysningstenkinga om embetsmenn og borgarar mest over heile Europa, men med tyngdepunkt i det nordlege området, og ho råka også det dansk-norske embetsverket sterkt. Ei innleiing kom med den store innsamlinga av økonomisk, topografisk og historisk materiale frå heile den dansk-norske staten i 1743.1 Eitt av framhalda var nærast ein flaum av tidsskrift som Oeconomisk Magazin for Danmark og Norge, Den Patriotiske Tilskuer o.l., og parallelt med dei kom det òg opp vitskapsmiljø som etablerte seg utanfor universiteta, t.d. Det Kongelige Danske Videnskabers Selskab i Danmark og den norske avleggjaren Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1760.

Engasjementet ovra seg òg gjennom ei mengd diskuterande interessegrupper med sterkt patriotisk tilsnitt. Dei var gjerne knytte saman i "Associationer", halvopne fora som prøvde å spreie idéane vidare. Oftast var (det uttalte) formålet at bondestanden skulle opplysast. I mange tilfelle er det berre ei halvsanning om reformrørsla. Ser ein denne reformtenkinga samla og over tid, går det rimeleg klart fram at ambisjonane ikkje stogga der, men at aktivistane vel så mykje var oppteken av å reformere heile staten - også styringsverket. Då trykkesensuren fall vekk i 1770, resulterte det i pamflettar med kritikk av styresmaktene.2 Den best organiserte delen av rørsla, landhushaldingsselskapa, kunne både ha heile den dansk-norske staten som verkefelt, som Det Danske Landhuusholdningsselskab (1769), vere landsdelsavgrensa, som Det Aggershuusiske Patriotiske Selskab (1778), regionalt avgrensa, som Syndmøre Practiske Landhuusholdnings-Selskab (1773), eller berre femne om eit par prestegjeld, som Det Aamodtske Patriotiske Selskab (1782).

Eit anna framhald finn vi på det statskyrkjelege området, hos ein person som i ettertida er rekna som sjølve inkarnasjonen av dansk-norsk kyrkjetenking, nemleg Erich Pontoppidan. Pontoppidan lekamleggjer på mange måtar snunaden frå streng pietisme til meir liberale haldningar både i kyrkja og i andre delar av det øvste styringsverket. Teologisk var han bunden til pietismen, og særleg har katekisma Sandhed til Gudfrygtighed (1739) forma ettertidas vurdering av han. Men Pontoppidan var nok ein meir samansett person enn det ettermælet har villa omtale han som. Alt i 1740-åra var han sterkt oppteken av å sameine tru og fornuft, og han var overtydd om at skiljet mellom dei berre var tilsynelatande. Hans meining var at pietismens læresetningar også kunne grunngjevast ut ifrå intellektuelle resonnement. I det ligg eit syn på rasjonalitet (og dermed vitskap) som skil seg frå den mest dogmatiske pietismen først i hundreåret. Den fornuftige tanken var "et opklarende Lys" som mennesket har fått av Gud. Han er nok svekt av synd og utilstrekkjeleg utan openberringa, men kan likevel, etter Pontoppidans meining, prove bibelsk sanning og det guddommelege opphavet. Denne haldninga finn vi også hos Strøm, og det er her vi finn koplinga mellom pietisme og naturstudiar. Koplinga mellom teologi og samfunnsstudiar (samfunnsforvaltning, statsforfatning) var alt gjennomført i naturrettsfilosofien.3


Sluttord
Hans Strøms forfattarskap tilhøyrer opplysningstida på same vis som Encyclopedien til Diderot og d'Alembert gjer det. Dermed er det også sagt at forfattarskapen var integrert i ein vidtskodande, felles-europeisk intellektualitet.Skribentverksemda til mange av 1700-tals-forfattarane var gjerne retta mot eit internasjonalt mottakarmiljø, kanskje ikkje så ulikt dei ambisjonar som pregar notidas norske akademiske institusjonar. Hans Strøm hadde eit internasjonalt omdøme. Derimot er 1800-talets norske vitskap ofte ideologisk og intellektuelt snevrare, eksternt avgrensa av nasjonsbyggingsideologi og sosialsjåvinisme, medan det internakademiske problemet er dominert av av ymse variantarav institusjonelt hegemoni, paradigmatisk rigiditet og metafysiske a priori-definisjonar med konsekvensar for oppdagingskonteksten.4
Det er grunn til å opp slike forhold, for det er resepsjonshistorisk lite kommentert i norsk vitskapshistorie. Ho postulerer - utan særleg grunngjeving - ein start først på 1800-talet og eit kontinuerleg lineært raffinement i fagutviklinga. Det som fanst av intellektuelt liv i unionstida vert enno temmeleg stemoderleg handsama. Lineariteten kan det stillast både eitt og fleire spørsmål ved, særleg om ein jamfører norsk vitskapshistorie med europeisk vitskapshistorie. På fleire felt kan det sjå ut som om verksemda til Hans Strøm og t.d. dei tre viktigaste aktørane i Trondheims-miljøet (Gunnerus, Schøning og Suhm) var meir i pakt med si samtids europeiske lærdomskultur enn dei tilsvarande lærde aktivitetane til etterkomarane vel hundre år etter.

Det er såleis ikkje så reint lite respektløyse ute og går dersom 1700-talets lærde litteratur, utan grundigare studiar enn dei som er gjorde til denne tid, også i framtida vert borttolka som refleksjonslaus kompilatorisme, primitiv lokalhistorie eller kraftpatriotisk navleskoding. Det er også andre forhold som tilseier at tida er inne for å ta opp 1700-talets forfattarar til fornya vurdering i våre dagar, og dei skal slett ikkje undervurderast. Dei siste tiåras vitskaps- og erkjenningsteori, fag- og disiplininndelingar etc. legitimerer interesse for slike pre-positivistiske og pre-romantiske forfattarskapar på ny, og då utifrå heilt andre fagleg-teoretiske rammevilkår enn dei den gamle nasjonsbyggingsideologien i si tid gav.5


---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tidstavle over Hans Strøm (1726-1797)
Av Arne Apelseth

1726
Hans Strøm vart fødd 25.1.1726 i Borgund på Sunnmøre. Foreldra var prost Peder Strøm (1682-1741) og Gunhild Susanna Hagerup (1687-1764). Hans Strøm var nest eldst i ein syskenflokk på fire. Sysken: Aarsille Cathrine (1724-1748), Ole (1726-1782) og Jens Henrik (1729-1800).


1730-åra
Læreår heime, dei siste åra før 1742 under tilsyn av privatlæraren Knut Sandshavn. Strøm meinte seinare i livet at han hadde lærevanskar i teorifag, men at dette betra seg då Sandshavn overtok undervisninga. Spelte elles fløyte, teikna, malte og dreiv med treskjering.

1741
Faren døydde 1741.

1742
Hans og tvillingbroren Ole reiste til Bergen. Tok studenteksamen etter eitt år i øvste klasse hos rektor Steensen på Bergens Kathedralskole.

1743
Begge brørne tok til på teologistudiet i København. Privat studierådgjevar eller rettleiar under studiet var juristen Scheid.

1745
Teologisk embetseksamen 1. juni 1745. Begge fekk laud på prøva i homilietikk, men haud illaudabilis på preika.

1745-1750
Hans Strøm budde heime hos mora i Borgund. Sjølvstudiar i ortodoks-pietistisk og filosofisk litteratur i farens bibliotek. Noko privatundervisning ved sidan av.

1750
Augustinus Meldahl, prost på Sunnmøre og farens etterfølgjar som sokneprest i Borgund, bad Hans Strøm om å ta imot ei stilling som kapellan hos han. Strøm var deretter kapellan hos Meldahl i 14 år, frå 1750 til 1764.

1752-53
Erich Pontoppidans naturhistorie kom ut. Strøm vart fascinert av verket, og han ville gå i gang med liknande arbeid sjølv. Han hadde alt då levert ei teikning (av sjøormen!) til Pontoppidans verk. Omlag samstundes, eller helst noko seinare, fekk han tilsend Linnés botaniske avhandlingar frå broren Ole i København.

1750-åra
Hans Strøm startar kartlegginga av 'Fogderiet Søndmør'. Reiste på fleire ferder kring om på Sunnmøre. Notatar frå reisene i Annotations-Bog.

1755-56
Restaureringa av Giske kapell. Her forfatta Hans Strøm teksten til epitafiet som enno heng i kapellet. Kontakt med treskjeraren Tavle-Jakop, Jakob Sørensen Giskegaard (1736-1827).

1760-åra
Omfattande registring av meteorologiske, botaniske, zoologiske og entomologiske forhold. Funna vart delvis publiserte i 'Beskrivelsen' og delvis i spesialartiklar i det norske og danske vitskapsselskapets skrifter i 1760- og 1770-åra.

1762
Første band av Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør kom ut. Det hadde då vore ferdig i nærare tre år. Verket vart trykt på Sorø-akademiets forlag i København. Ferdiggjeringa av andre band drog endå meir ut. Det vart endeleg redigert av Ole Strøm, og først trykt 1766.

1763
Korresponderande medlem i Det Trondhiemske Lærde Selskab (frå 1767 kalla Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab).

1764
Innvotert medlem av Det Kgl. Videnskabers Societet i København 10. februar 1764. Mora Gunhild Susanna Hagerup døydde dette året.

1764
Utnemnd sokneprest i Volda prestegjeld 3. februar 1764. Gift 5.12. s.å. med Helene Dorothea Grave (1734-1808), enka etter den førre presten Morten Meyer. Alle borna i ekteskapet til Hans og Helene Dorothea Strøm døydde tidleg. Berre stesonen, Christian Burchard Meyer (1762-1837) levde opp.

1764-1779
Sokneprest i Volda i 15 år. Vart i denne tida renommert som naturforskar. Eit patriotisk og vitskapsinteressert miljø oppstod med Strøm i rolla som inspirator og rettleiar. Talde kapellanane hans i Volda, Jens Andreas Krogh (1766-1769) og Claus Frimann (1771-1779), tilreisande Marcus Schnabel (1744-1780), Martin Vahl (1749-1804) (studerte hos Strøm i Volda 1767-1769, hos Linné i Uppsala 1769-1774). Bonden Henrik Ellingsson (Skutle) Løndahl flytta frå Vosstil Volda. Den dansk-tyske entomologen, Johann Chr. Fabricius (1745-1808), var i Volda for å helse på Strøm (i 1778). Både Rasmus Vassbotn og Sivert Aarflot vart tekne til omgangsskulelærarar av Strøm (i 1772 og 1778).

1773
Syndmøre Practiske Landhuusholdnings-Selskab skipa 2. november 1773. Fall meir eller mindre saman då Strøm og initiativtakaren, sorenskrivar Melchior Falch, begge drog i slutten av 1770-åra.

1775-76
Folkeopplysningsbøkene (to band) Tilskueren paa Landet. Strøm gav eitt eksemplar av bøkene til kvar skulekrins i Volda.

1776
Innvotert medlem av Det Kgl. Svenske Patriotiske Selskab.

1778
Innvotert medlem av Berlinischer Gesellschaft Naturforschender Freunde.

1778
Vart utan søknad kalla til Eiker prestegjeld 25. november 1778. Reiste i juli året etter.

1778
Gav ut Nytten og Fornødenheden af Naturens Kundskab, for alle i Almindelighed og for Geistligheden især, fornemmelig i Norge. Arbeidet må reknast som eit moralfilosofisk arbeid i Leibniz-Wolff-tradisjonen.

1779
Titulær professor (Professor Theologiæ extraordinarius) 1. oktober 1779. Den 26. april s.å. vart han orientert om at han var innvotert medlem av Kgl. Swenska Wetenskaps Academien i Stockholm.

1779-1797
Sokneprest i Eiker i 18 år. Skjøtta kallspliktene og granskingsarbeidet på same vis som i Volda. Også her samla han kring seg vitskapsinteresserte personar, særleg Marcus Schnabel (kapellan i Lier 1779-1780) og Hans Jacob Wille, (kapellan hos Strøm 1785-1788). Også den første kapellanen hans i Eiker, Lorentz Budde, hadde sanka topografisk tilfang som Strøm nytta i 'Beskrivelse over Eger'.

1780-åra
Mange publikasjonar kvart år. Dei er gjerne kortare og meir populariserte enn dei avhandlingsprega skriftene frå tiåra før. Medlem av det Kgl. Danske Landhuusholdnings-Selskab, Aggershuusiske Patriotiske Selskab og dei "Oeconomiske" selskapa i København og Christiania.

1781
Redigerte saman venen og disippelen Marcus Schnabel (1744-1780) sine etterleivde skrifter.

1784
Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift. Strøm hevda å ha
nytta seks år på arbeidet.

1788
Det gamle universitetskravet vart markert i samband med kronprinsvitjinga. Strøm nytta høvet til å gje ut En Nordmands Fordring til sine Landsmænd ved Anledning af Rothes Danmarks og Norges Fordringer til hinanden. Kom ut som anonymt vedlegg til Norske Intelligentz-Sedler 18. juni 1788.

1782-1793
Omfattande arbeid med den norske mosefloraen.

1790
Dr. theol. på ei avhandling om urkristendommen, Dissertatio Exegetico-Theologica De Adoratione In Spiritu Et Veritate, 30. september 1790.

1790-åra
Meir konservativ tenking enn før i moralske, religiøse og samfunnsrelaterte spørsmål. Forskrekka over den franske revolusjonen. Ville innskrenke ytringsfridommen.

1791
Maleri av Hans Strøm truleg utført i 1780-åra av Peder Aadnes. Maleriet vart stukke i kopar av Seehusen 1791.

1791
Medstiftar i Det Tophographiske Selskab for Norge, ein av forlauparane til eit norsk universitet. Truleg har Strøm vore sterkt medverkande i utforminga av det krevjande programmet selskapet tok mål av seg å realisere.

1792
Den første norskproduserte huspostillen, Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen. Forbetra utgåve 1794.

1796
Testamenterte ei samling av bøker og "Naturalier" til den Deichmanske Stiftelse ved gåvebrev 26.7.1796.

1797
Ved nytt gåvebrev 17.1.1797 vart ein sum løyvd til beste for konfirmantar i Eiker.

1797
Hans Strøm døydde på Eiker 1.2.1797, knapt 71 år gammal.

Hans giftet seg med 5 Des 1764. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1758 - pageinformator.

1769 - borgermester i Drammen.

Senere borgermester Christiania.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Hytteskriver Røros

Henning giftet seg med Giertrud Madsdatter Hage 8 Jul 1722. Giertrud (datter av Mads Simonsen Hage og Ingeborg Hansdatter) ble født 1 Mar 1687 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 16 Jun 1752, Røros, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 23 Jun 1752, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Landmand, Gårdbruker

{geni:about_me} Var gift med Gunille Larsdatter Lomb (eller Glom). Han eide ei tid gården Grødt i Holtålen, men flyttet senere til brorsonen prost Johannes Irgens i Tromsø, der han døde

Familie/Ektefelle/partner: Gunille Larsdatter Lomb (Glom?). Gunille ble født cirka 1727; døde cirka 1798, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 2 Jan 1798, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Michael Anderssen Schjelderup cirka 1734, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. Michael (sønn av Anders Mikkelsen Schielderup og Kirsten Jensdatter Jensdt. Bernhoft) ble født cirka 1711 , Tolga prestegård, Tolga, Hedmark, Norway; døde cirka 1794, Kirkebakk, vestre; ble begravet cirka 1794. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Jacob Nilsen Graae cirka 1749, Tydal, Sor Trondelag, Norway. Jacob (sønn av Nils Jacobsen Graae og Anne Pedersdatter Pedersdatter Schjelderup) ble født 27 Des 1697 , Schleswig-Holstein, Germany; ble døpt cirka 1697; døde 17 Apr 1777, Innset, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 28 Apr 1777, Innset, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Kleffel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: John Rossing. John (sønn av Tørris Rossing og Kirsti Mikaelsdatter Berg) døde cirka 1789. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Schult. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p878.htm#i33603

Peder giftet seg med Ribor Chatarina Holst 29 Jun 1757, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. Ribor (datter av Povel Madsen Holst og Giertrud Madsdatter Hage) ble født cirka 1717 , Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; døde 9 Jan 1806, Meldal, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Overstiger v/Kvikne kob.v

Henrik giftet seg med Hedvig Marie Brandt 10 Aug 1762, Hedmark, Norway. Hedvig (datter av Johan Henrik (Hans) Berntsen Brandt og Ingeborg Malene Fredriksdatter) ble født cirka 1732 , Folldal, Hedmark, Norway; døde cirka 1792, Folldal, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Overstiger v/Røros kob.v.

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p967.htm#i37618

Henning giftet seg med Anne Malene Normann cirka 1753. Anne (datter av Christoffer Normann og Anne Elisabeth Meintz) ble født cirka 1727 , Borge, Lofoten, Nordland, Norway; døde cirka 1806. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucia giftet seg med Hans Jørgen Helsinge cirka 1739. Hans ble født cirka 1710; døde cirka 1743, København, Hovedstaden, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucia giftet seg med Bartholdus Hoë 4 Jun 1753, Skogn. Bartholdus ble født 11 Feb 1722; døde 28 Okt 1784. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Søren giftet seg med Margrethe Andrea Petrine Kiestrup 25 Mar 1772, Meldal, Sor-Trondelag, Norway. Margrethe ble født 31 Jul 1748 , Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; døde 9 Mai 1828, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Carsten Volqvartz. Carsten ble født 1 Jan 1721 , Trondheim, Norway; døde 9 Feb 1808, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p3118.htm#i102850

Louise giftet seg med Lars Bastian Sebastian Stabell 26 Okt 1762, Hole, Buskerud, Norway. Lars ble født 27 Jan 1727 , Kongsberg, Buskerud, Norway; døde 30 Aug 1793, Modum, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Christine Aamot. Anne ble født cirka 1739 , Hof, Hedmark; døde, Løten, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Marie Junghans. Elisabeth ble født 17 Des 1729 , Leksvik, Nord-Trøndelag; døde 9 Okt 1794, Leksvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Anders giftet seg med Elisabeth Evensdatter Meldal 29 Aug 1730, Tynset, Hedmark, Norway. Elisabeth (datter av Even Stensen Meldal og Gidsken Michelsdatter Schielderup) ble født cirka 1708 , Kvikne, Tynset, Hedmark, Norway; døde 7 Jul 1755, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1755. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mentz Pedersen Ascanius. Mentz (sønn av Peder Henrichson Ascanius og Sophie Mentzonia Mentzdatter Darre) ble født 24 Jul 1681 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 21 Feb 1740, Aure, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ments Pedersen Ascanius. Ments ble født cirka 1685; døde 21 Feb 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jens giftet seg med Riborg Cathrine Luytkis 30 Mar 1740, Kongens gate 5 (Vår Frue Kirke). Riborg ble født cirka 1703 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 27 Aug 1777, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Brems. Karen ble født 14 Jan 1728; døde 2 Mai 1795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gidsken giftet seg med Claus Lauritzen Schult 6 Apr 1749, Tolga, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Christopher Tønder. Ole (sønn av Christopher Olsen Tønder og Karen Hansdtr. Femmer) ble født cirka 1699 , Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1753, Aure, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mentz Pedersen Ascanius. Mentz (sønn av Peder Henrichson Ascanius og Sophie Mentzonia Mentzdatter Darre) ble født 24 Jul 1681 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 21 Feb 1740, Aure, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Hytteskriver ved Løkken Kobberverk

Richard giftet seg med Ursilla (Aarsille) Marie Thomasdatter Junghans 9 Nov 1747, Meldal, Sør-Trøndelag, Norway. Ursilla ble født 24 Okt 1725 , Meldal; døde 8 Mai 1804, Innset. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nils Kristensen Torjul. Nils ble født cirka 1771. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Torjul. Margrethe ble født cirka 1779. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Farmer

Familie/Ektefelle/partner: N. Torjul. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Berrig Jæger. Jørgen (sønn av Knut Eeg Eeg Jæger og Abigael Christina Berrig) ble født cirka 1745; døde 21 Mai 1818. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Morten Petersen Sommer 1 Jan 1787. Morten (sønn av Peter Lorentz Mortensen Sommer og Catharina (Anna) Tobine Coldevin) ble født cirka 1762 , Herøy; døde cirka 1844, Vega. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Fant henne under gjestgiveribevillinger i Lofoten og Vesterålens historie, bind III.
--------------------
Kirsten var nr.9 av 11 søsken som var født mellom 1735-1754.
"Kirsten Maria Hasselberg gift 2.gang med Iver Bruenech etter at mannen Jens døde 1795 Iver døde få år etter og hans far forlangte skifte etter sin sønn." Kilde M.Aalsad s.3

--------------------
Fikk fem barn med Nils. Giftet seg på nytt med Iver Bruenech.

RESIDENCE: 1779, Bosatt ( i tjeneste) h. Christen Flou, 'Waaga' (Vågan, Lofoten ?)
RESIDENCE: 1792, Bosatt på Kvitnes, Hadsel, Vesterålen, NO
RESIDENCE: 1801, g. 2. gang, bosatt på Kvitnes, Ulvøy, Hadsel, NO
BIRTH: 1748, (Hechstrøm/Hægstrøm) Salhus, Brønnøy, NO (barn nr. 9 av 11)
BAPTISM: 24 Nov 1748, Brønnøy, NO
DEATH: 1812, (Bruevik ?) Kvitnes, Ulvøy, Hadsel, NO
BURIAL: 1812, Hadsel, NO (som 'Grete Heptrum' (?) (Heggstrøm), f. ca. 1747)
EVENT: 12 Aug 1812, Skifte åpnet i Hadsel (Kiersten Maria 'Bruevik' ('Bruenich' ?))

Kilde: Per Nermo www.nermo.org

Kirsten giftet seg med Jens Hasselberg Nilsen Brønlund 2 Nov 1779, Hadsel. Jens (sønn av Nils Bastiansen With Brønlund og Selle Maria Andersdatter Hasselberg) ble født cirka 1751 , Blokken; ble døpt 5 Sep 1751 , Hadsel, Nordland, Norway; døde cirka 1795, Kvitnes; ble begravet 26 Apr 1795, Hadsel, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Christian Brunich. Iver ble født cirka 1778; døde 16 Des 1805. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skatterevisor i København

{geni:about_me} Fuldmægtig i balance- og overskattedirektionen i København

Notater:

{geni:about_me} Kom fra Alstahaug i Helgeland til Øvre Mo gård i Vefsn i 1773. Ble gift med enken Else Elisabeth Pedersdatter (1744-1817). De fikk 6 barn sammen. Hun hadde vært gift 2 ganger tidligere. Fikk skjøte og ble eier av gården i 1774.

Mo gård, G.nr 103 B.nr 1, er første gangen nevnt i 1430, den var da i eie av Erkebispestolen i Nidaros. Etter reformasjonen i 1536 ble gården krongods, dvs statseiendom under Kongen.

Gården omfattet alt landet (byflata) mellom elvene Vefsna og Skjerva, samt Olderskog, Mosdalen, Mosåsen med Mosetra m. fl. Til gården hørte med leilendinger, husmenn med og uten jord samt strandsittere ved "Mo-syn". Gården er således opphavet til bynavnet Mosjøen.

I 1666 fikk den rike og mektige Joachim Irgens i Trondheim kjøpe Mo-gården, men måtte overdra den til den kapitalsterke forretningsmannen Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Sønnen Peter L. Angell, som var fogd på Helgeland og senere lagmann for Nordlandene, fikk skjøte på gården 18. september 1690.

Lorentz M. Angell ble svigerfar til prosten Anders Dass (1675-1736), og datteren Rebecca Angell fikk 130 gårder på Helgeland i medgift. Mange av gårdene lå i Vefsn.

På slutten av 1690-tallet ble 2 leilendingsgårder utskilt fra hovedbølet Mo som egen gård, og ble bl.a. brukt som embedsbolig, det som senere skulle bli Nyrud gård.

I 1724 ble oppsitteren på Mo gård selveier, idet Peter L. Angell solgte gården til ham.

Fra 1734 til 1752 var Mathias Arentsen Lindset gårdbruker på Mo. Han kjøpte tømmeret som ble til overs etter byggingen av den nye Dolstad kirke i 1734, og bygde seg et nytt våningshus på gården. Da huset stod ferdig ble årstallet"ANNO 1737" Skåret inn i tømmeret øverst i det sør-vendt røstet. Det samme våningshuset er den eneste bygningen som er igjen av Øvre Mo gård i dag.

I 1752 ble Mo gården igjen delt, idet datteren og svigersønnen til eieren fikk skjøte på den delen som ble fradelt, og som ble kalt Nermo gård.

Blandt strandsitterne under Øvre Mo gård var skarpretteren for Helgeland og Salten fogderier, Fredrik Eskildsen (1703-1776). Han bodde ved "Mo-syn" med sin kone Anna Andersdatter fra ca 1745 til sin død. De hadde 9 barn.

Peter drev gården til sin død i 1805. Kilder: Bygdebøkerne for Vefsn, samt årbøkerne, "Far etter Fedrane" og "Årbok for Helgeland". Nedtegnet ved Gunvald A Fredheim.

Familie/Ektefelle/partner: Morten Isachsen Coldevin. Morten (sønn av Isach Jørgensen Olsen Coldevin og Regisse "Rise" Ivarsdatter Rosenberg) ble født cirka 1694; døde 12 Jan 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bonde

Niels giftet seg med Marith Andersdatter 1 Sep 1768. Marith ble født cirka 1717 , Melsbø i Tjeldsund; døde cirka 1788, Lodingen, Lødingen, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Anne Margrethe Bloch 1 Sep 1788. Anne (datter av Erik Bredal Bloch og Margrethe With With Randulf) ble født cirka 1749; døde 13 Mai 1822, Lenvik, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Hans Carstensen Holtermann 15 Jun 1767. Hans ble født cirka 1720; døde cirka 1770; ble begravet 29 Nov 1770. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanna giftet seg med Andreas Mortensen Sommer 22 Mai 1764, Kristiansund. Andreas (sønn av Morten Hansen Sommer og Abelone Margrethe Andersdatter Heiberg Dass) ble født cirka 1736 , Alstahaug; døde cirka 1772, Lyngen i Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Henriksen Gartner. Hans ble født 29 Jan 1724 , Ørlandet; døde cirka 1795, Buksnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sorenskriver

Anna giftet seg med Harrier Siemers Heiberg 10 Feb 1761. Harrier (sønn av Anders (Andreas) Sørensen Heiberg og Anna Harriersdatter Siemers) ble født 10 Okt 1739; døde 30 Nov 1779. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} jurist og dommer i høyesterett

Hans giftet seg med Abel Marie Hammond 14 Mar 1769, Overhalla. Abel ble født cirka 1742 , Trondheim; døde 17 Jun 1815, København. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} prost og finnemisjonær, Prest & Misjonær i Lyngen

Andreas giftet seg med Johanna Margrethe Rebecca Lorentzdatter Dass 22 Mai 1764, Kristiansund. Johanna (datter av Lorentz Andersen Dass og Anna Elisabeth Elchen Bremer) ble født cirka 1737 , Trondenes prestegård, Trondenes.; døde 26 Des 1809, Lyngen.; ble begravet 26 Des 1809, Buksnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Pastor Herøy, Priest

{geni:about_me} jfr Petter Dass bok s 49 nr D8

Peter giftet seg med Catharina (Anna) Tobine Coldevin 9 Mai 1764. Catharina (datter av Jørgen (Georg) Isachsen Coldevin og Ellen Anna Hornemann) ble født 5 Okt 1725 , Dønna i Nordland; døde 25 Jun 1811, Dønna i Nordland;jfr Petter Dass bok s 52 nr (D8). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sjømann

Familie/Ektefelle/partner: Karen Magdalene Carlsen. Karen ble født cirka 1757; døde cirka 1842. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun var den eldste av 15 søsken.

Familie/Ektefelle/partner: Christian Wilhelm Klüver. Christian (sønn av Johan Wilhelm Klüver, jr. og Anna Knudsdtr. Rist) ble født cirka 1729; døde 4 Aug 1800, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 10 Aug 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mathias Numsen Iversen Lund. Mathias ble født cirka 1733; døde cirka 1820. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Om Jacob Wilhelm ved Gunvald A Fredheim: Begravet på Herøy 12.5.1811. Han vokste opp på Alstahaug prestegård hos sin tante og onkel som var guttens faddere, faster Abelone Margrethe Andersdatter Dass og hennes mann prosten Morten Hanssen Sommer. Jacob Wilhelm inngikk kontrakt med Humpfrei Brugmann 12.7.1768 om å overta bygsel av 2 vog landskyld til gården Sørbjørn på Dønna. Han ble gift 6.10.1768 m. Margrethe Falch Bing Jørgensdatter Hass,født i Borgvær Vestvågøy, men oppfostret på Søvik i Alstahaug. Etter noen år kjøpte familien gården Berefjord på Herøy og flyttet dit. Av deres 9 barn ble 4 voksne og gifte, og fikk mange etterkommere.

Barn: Petter Dass f. 1769 - d. samme år.

Anna Sophia Dass f. 1771 - d. samme år.

Petter Jacob Dass f. 1773 - d. 1814. Gårdbruker etter sin far. Gift m. Pernille Andersdatter. Fem barn.

Adele Margrethe Dass f. 1774 - d. .

Edvardine Dass f. 1777 - d. . Gift 1) 1801 m. Petter Andreas Larsen, Herøy. Gift 2) 1813

m. Petter Olsen Aas, Dønna. Tre barn i andre ekteskap.

Beret (Birgitha) Martha Dass f. 21.4.1780 - d. 1821. Gift 1) 1799 m. Thor Christian Olufsen Walla.Gift 2) 1820 m. Abraham Johansen Leland. Elleve barn i første og to i andre ekteskap.

Jørgen Dass f. 21.7.1783 - d. . Gårdbruker i Herøy. Gift 1) 1803 m. Ingeborg Larsdatter f. 1783, åtte barn. Gift 2) 1853 m. Beret Maria Astrup f. 1781.

Jacob Wilhelm Dass f. 1786 - d.

Jacob giftet seg med Margrethe Falch Jørgensdtr Hass cirka 10 1768, Alstahaug, Nordland, Norway. Margrethe (datter av Jørgen Jensen Hass og Anna Sophie Willatzdatter Bing) ble født cirka 1745 , Vestvågøy, Lofoten, Nordland; døde cirka Aug 1813, Dønna; ble begravet 22 Aug 1813. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: T. Walla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Står også oppført som Kosbøll på

http://home.online.no/~karlwi/slekt/f1141.htm

Anna giftet seg med Peter Frantzen Brun 26 Jun 1766. Peter (sønn av Frantz Olsen Brun og Anna Catharina Frost) ble født 28 Aug 1729 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 3 Aug 1814, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Jørgensen Kniebandt. Johan døde cirka 1791. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} kaptein

Hans giftet seg med Kristine Halvorsdatter Hov cirka 1778. Kristine ble født cirka 1749 , Soknedal; døde 15 Okt 1815, Malvik, ST, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Mentz Christohper Huglichson Mentzonius 15 Jun 1761, Edøya, Smøla. Mentz (sønn av Hugleik Torsteinson Fruenhof og Berthe Marie Christophersdatter Mentzonius) ble født cirka 1737 , Edøya, Smøla; døde cirka 1804, Bud, Fræna. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Farmer, Bonde - i 1761 fikk han skjøte på Settem.

{geni:about_me} Far:

Michel Bastianson With Settem (son of Bastian Mikkelson With and Beata Antoniete Irgens) was born 1707 in Settem, Aaskard, M&R, Norway, and died 1782 in Settem, Aaskard, M&R, Norway.

Mor:

Anna Catherina Henriksdatter Wulf in Aaskard, daughter of Henrik Peterson Wulff and Barbara Isaksdatter Hals.

Kilde: http://familytreemaker.genealogy.com/users/r/o/m/Terry-Dean-Romstad/WEBSITE-0001/UHP-0301.html

--------------------

Bastian Michelsen WITH

[971]

1735 - 1781

RESIDENCE: 1761, Fikk skjøte på Settem. 9 barn

OCCUPATION: Bonde

BIRTH: 1735, Settem, Stangvik

DEATH: 1781, Settem, Stangvik

BURIAL: (Bosatt i Åsskard, MR)

Father: Michel Bastiansen WITH

Mother: Anna Catharina WULF

Family 1 : Maret Sivertsdatter SJØFLOT

Anna Cathrine Bastiansdatter WITH

+Berit Bastiansdatter WITH

+Martha Margrete Bastiansdatter WITH

+Maret Bastiansdatter WITH

Family 2 : Maret Augustinusdatter KARLSVIK

MARRIAGE: ABT 1766

Beate Bastiansdatter WITH

Henrikka Bastiansdatter WITH

+Augustinus Bastiansen WITH

+Mikkel Bastiansen WITH

+Henning Bastiansen WITH

Kilde: nermo.org

Familie/Ektefelle/partner: Maret Sivertsdtr. Sjøflot. Maret (datter av Sivert Iversen Sjøflot og Marte Knutsdatter) ble født cirka 1735 , Sjøflot, Surnadal; døde cirka 1765, Settem, Stangvik (1764 ?). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bastian giftet seg med Marit Augustinusdtter Karlsvik cirka 1765, Settem. Marit (datter av Augustinus Richartson Karlsvik og Marit Jakopsdotter Jørgenvåg) ble født cirka 1734 , Halsa; døde cirka 1803, Settem. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Iversen Gaas. Anders ble født cirka 1726; døde 14 Okt 1808. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hågen Hågenson Tørset. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lagmann i Skien

Eiler giftet seg med Andrea Aasille Dedekam cirka 1772. Andrea ble født cirka 1752 , Arendal, Arendal, Aust - Agder, Norge; døde cirka 1793. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Johan Christian Falbe cirka 1761. Johan ble født 5 Nov 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Hans Muusmann cirka 1783. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Rundt 1770/1790 importerte Eiler Hornemann kveg fra Irland og Nederland . Dette ble grunnlag for en egen rase kjent som «Austråttfe», og som gjennom lån av avlsokser var dominerende i feavlen i Ørland og de nærmeste nabobygdene fra 1806 til 1902. Karakteristisk for Austråttfeet slik det ble avlet fram av Ove Bjelke Holtermann var dyprød kroppsfarge og hvitt hode.

Eilert giftet seg med Christiane Ludvikka (Ludmila) Høyer 13 Jul 1774, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. Christiane (datter av Marcus Nissen Høyer og Bodil Abigael Abigael Lindgaard) ble født cirka 1751 , Austrått, Ørland, Sør - Trøndelag, Norge; døde 30 Des 1830, Austrått, Ørland, Sør - Trøndelag, Norge; ble begravet 13 Jan 1831, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Christiane Ludvikka Høyer 13 Jul 1800, Trondheim, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. Christiane ble født cirka 1750 , Ørlandet; døde 30 Des 1830, Ørlandet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ft. 1801.; Bor på Hoøen, Ørland, ugift, underholdes av familien