Familie/Ektefelle/partner: Gerrit Adriaensz van Geelmuyden. Gerrit ble født cirka 1632 , Zwartewaterland, Overijssel, Nederland; døde cirka Jan 1701, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet cirka 1701, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.snl.no/Geelmuyden

Familie/Ektefelle/partner: Christine Jersin. Christine ble født cirka 1672 , Stavanger, Rogaland, Norge; døde cirka 1733, Kvam, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Beate Willumsdatter Storch. Anne (datter av Willum Heidenwortsz Storch og Cathrine Smit) ble født 6 Jun 1675 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 7 Nov 1750, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 24 Nov 1750, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Catherina giftet seg med Lyder Lydersen Lydersen Fasting cirka 1700. Lyder ble født cirka 1676 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1759 til 26 Jun 1, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nielske Maria Lindgaard. Nielske (datter av Niels Rasmussen Lindgaard og Abel (Abigael) Pedersdatter Lem) ble født cirka 1688; døde cirka 1775, Bergen Station, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Margaretha von der WIDA. Johanne (datter av Jacob von der WIDA og Anna Sørensen) døde cirka 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Cornelia Lindgaard. Cornelia (datter av Niels Rasmussen Lindgaard og Abel (Abigael) Pedersdatter Lem) ble født cirka 1686; døde cirka 1775, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 22 Jul 1775, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Jonassen Leyrdal. Hans (sønn av Jonas Hansson Leyrdal og Maren Ovesdtr Wangensteen) ble født cirka 1717; døde cirka 1744. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Konsistorialrath

Geert giftet seg med Maria Charlotte von Lowzow 5 Aug 1737, Bergen, Hordaland, Norway. Maria ble født 6 Okt 1710 , Fredrikstad, Østfold, Norge; døde 24 Apr 1769, Christiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Geert giftet seg med Anna Jochomsdatter Kaae 9 Sep 1723. Anna ble født 22 Okt 1707 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 5 Jan 1737. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johann Sechmann Fleischer. Johann (sønn av Herman Reinhold Fleischer og Magdale Anne Marie Sechmann) ble født 15 Sep 1702 , Dragsholm; døde 28 Feb 1789, Grovendal; ble begravet cirka 1789, Voss, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Berent Didrichsen Smit. Berent ble født cirka 1706; døde cirka 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marie Wilhelmine Jensdatter Thunboe. Marie (datter av Jens Christensen Thunboe og Birgitte Catharina von Krogh) ble født 1 Apr 1719; døde 8 Okt 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Jakob Arnhold Borse. Hans (sønn av Joachim Halvorsen Borse og Charlotte Amalia Arnoldt) ble født cirka 1719; ble begravet cirka 1793. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Helena Pedersdtr Mørch. Helena ble født cirka 1735; døde 13 Jan 1771, København, Hovedstaden, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Laurentzdtr. Laurentzdatter Anchermann. Anna (datter av Lorentz Corneliussen Anchermann og Elen Hansdtr. von Kampen) ble født 24 Aug 1724 , Arendal, Aust-Agder, Norge; døde 28 Okt 1794, Grimstad, Aust-Agder, Norge; ble begravet 6 Nov 1794. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Leikanger, Sogn og Fjordane Prest

Geert giftet seg med Barbara Marie Iversdatter Leganger 22 Okt 1738, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway. Barbara (datter av Iver Iversen Leganger og Mette Dorthea Samuelsdatter Bugge) ble født cirka Aug 1715 , Leikanger, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble døpt 5 Sep 1715 , Leikanger, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 3 Mar 1801, Handeland, Kvinnherad, Hordaland, Norge; ble begravet 3 Mar 1801, Leikanger, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Christopher Becker. Christian ble født cirka 1704 , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Referanse: Personalhistorisk Tidsskrift 1892, s.15

Familie/Ektefelle/partner: Ancher Antoni Nansen. Ancher ble født cirka 1730; døde 13 Mai 1765. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nicolai giftet seg med 15 Okt 1783. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nicolai giftet seg med cirka 1753, Copenhagen, Capital Region of Denmark, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alida giftet seg med cirka 1795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alida giftet seg med 10 Okt 1774, Os, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gerhard giftet seg med cirka 1752, Helsingor, Capital Region of Denmark, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Joachim giftet seg med 18 Sep 1753, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Philipp giftet seg med Anne Hegelund Christie 22 Aug 1776. Anne ble født cirka 1748; døde cirka 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Philipp giftet seg med Sophie Dorothea Irgens 25 Aug 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Philipp giftet seg med Birgitte Margrethe Schreuder 8 Jun 1774. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Wilhelmine Castberg. Catharina (datter av Isaach Wilhelm Tygeson Castberg og Catharina Pedersdatter Leganger) ble født 14 Apr 1754 , Vang, Oppland, Norge; døde 28 Mar 1830, Loftesnes; ble begravet 5 Apr 1830, Stedje, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Knud giftet seg med Christense Jensine Jensine Nordahl 15 Mai 1781, N. Christense (datter av Joachim Knudsen Nordahl og Christiane Margrethe Mortensdatter Nordal) ble født cirka 1762 til 23 Mar 1 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 23 Mar 1762 , Voss; døde cirka 1845 til 25 DES 1, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 25 Des 1846, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Justisråd.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Catharina Hellemann. Anna ble født 9 Apr 1739; døde 17 Jul 1804. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 2 Apr 1752 - 21 Oct 1792

* BIRTH: 2 Apr 1752, Bergen, Hordaland, Norway

* DEATH: 21 Oct 1792, Bergen, Hordaland, Norway

* EVENT: Occupation: [32191]

Father: GEELMUYDEN, Hans

Mother: THUNBOE, Marie Wilhelmine

Family 1 : MUNTHE, Anna Margrete

* MARRIAGE: 1776, Halsnøy, Kvinnherad, Hordaland, Norway [66345]

1. +GEELMUYDEN, Hans

2. GEELMUYDEN, Ingeborg Marie

3. GEELMUYDEN, Jens Munthe

4. GEELMUYDEN, Marie Wilhelmine

5. +GEELMUYDEN, Anna Catharine

6. GEELMUYDEN, Hans Jacob Borse

7. +GEELMUYDEN, Anna Dorothea Borse

8. GEELMUYDEN, Gerhard Christopher

9. GEELMUYDEN, Hans Jacob Arnoldus Borse

10. GEELMUYDEN, Ingeborg Marie

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0001393.html#I26961

Annen kilde: http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=11685

Familie/Ektefelle/partner: Anna Margrete Munthe. Anna (datter av Jens Munthe og Ingeborg Marie Pedersdatter Juel) ble født 22 Jul 1758; døde 21 Mar 1839. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanna giftet seg med Wilhelm Frimann Dahl 2 Mai 1770. Wilhelm (sønn av Mathias Nielsen Dahl og Marie Wilhelmsdatter Fuiren Frimann) ble født cirka 1731; ble døpt 2 Feb 1731; døde 7 Jan 1794. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanna giftet seg med Niels Knagenhjelm Falch 8 Jul 1765. Niels ble døpt 29 Apr 1736; ble begravet 30 Mai 1766. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Isaach Wilhelm Tygeson Castberg 9 Jul 1765, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway. Isaach (sønn av Tyge Christophersen Castberg og Elisabeth Sophia Wessel) ble født cirka 1716 , Lillefossen, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; døde 3 Nov 1787, Tune prestegård; ble begravet 9 Nov 1767. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Erich Janson Ancher 2 Jul 1773, St Thomas Kyrkja. Erich (sønn av Jan Erikson Ancher og Mette Maria Nielsdatter Sæd) ble født 29 Apr 1732; døde 2 Apr 1777, København, , Københavns Amt, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver

{geni:about_me} Later generations of the family lived in Copenhagen until the mid-18th century, when Ancher Antoni Nansen moved to Norway (then ruled by Denmark). His son, Hans Leierdahl Nansen (1764X1821), was a magistrate firstin the Trondheim district, later in Jæren. After Norway's separation from Denmark in 1814, he entered national political life as the representative for Stavanger in the first Storting, the Norwegian parliament, and became a strong advocate of union with Sweden. After suffering a paralytic stroke in 1821 Hans Leierdahl Nansen died, leaving a four-year-old son, Baldur Fridtjof Nansen, the explorer Fridtjof Nansen's father. (Wikipedia)

Familie/Ektefelle/partner: Wendelia Christiane Louise Møller. Wendelia ble født 2 Mai 1790; døde 7 Mar 1868. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christine Marie. Christine ble født 22 Mar 1791 , Godhavn, Vestgrønland, Grønland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Daae. Anders (sønn av Gerhard Daae og Catharina Elisabeth Knagenhjelm) ble født cirka 1763; døde 26 Jan 1803. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Heilmann. Johan ble født cirka 1772; døde cirka 1840. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Marie Heiberg. Ingeborg (datter av Hans Knagenhjelm Heiberg og Anne Sophie Falch) ble født 2 Sep 1781 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 24 Sep 1835, Kragerø, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hartvig Irgens. Hartvig (sønn av Hartvig Irgens og Marthe Margrethe Steen) ble født 10 Aug 1784 , Ringsaker, Hedmark, Norway; døde 18 Feb 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} repslagermester

Familie/Ektefelle/partner: Susanne Cathrine Jørgensdatter Møller. Susanne ble født 29 Sep 1796 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 21 Jan 1861, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: John Svabo Steene. John ble født cirka 1798; døde cirka 1872. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Maartman. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Louise Fredrikke Kiærulf. Louise ble født 13 Des 1790 , Kristiansand, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 11 Nov 1853, Risør, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Birgitte Ohmann. Elisabeth ble født cirka 1790; døde cirka 1860, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet cirka 1860, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christence Henriette Sommerschild. Christence ble født 29 Nov 1790; døde 16 Apr 1832. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 5 Apr 1789 - 16 Jun 1875

* NAME: BULL

* NAME: Anna Dorthea Brose GEELMUYDEN

* NAME: BULL

* BIRTH: 5 Apr 1789, Bergen, Hordaland, Norway

* DEATH: 16 Jun 1875, Christiania, Oslo, Oslo, Norway

Father: GEELMUYDEN, Knud

Mother: MUNTHE, Anna Margrete

Family 1 : BULL, Johan Storm

* MARRIAGE: 23 Oct 1809, Hordaland, Norway [66365] [66366]

1. +BULL, Ole Bornemann

2. +BULL, Knud Geelmuyden

3. BULL, Knut Geelmuyden

4. +BULL, Edvard Storm

5. BULL, Johan Storm

6. +BULL, Jens Munthe

7. +BULL, Johan Randulf

8. BULL, Anna Margarthe

9. +BULL, Georg Andreas

10. BULL, Gidsken Evardine

11. BULL, Gidsken Edvardine

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0003013.html#I16292

Annen kilde: http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=11682

--------------------

Anna Geelmuyden var datter av prokurator og tollprokurør i Bergen, Knud Geelmuyden (født 2. april 1752 - død 21. oktober 1792) og Anna Margarethe Munthe (født i Luster den 22. juli 1758 - død i Bergen den 21. mars 1839).

Biskop Pavels forteller om Annas bryllup med Bull som eksempel på Bergens "underlige skikke": "Brylluper, som ellers gjøres meget Væsen af, og hvorved Gjæsterne endog ere forpligted til at give Brudegave, ere oftest Mandfolkeselskaber, og Bruden undertiden det eneste Fruentimmer ved Bordet. Det gik f. Ex. saavidt hos en Mad. Geelmuyden, ... at da hun giftede en Datter bort til Apotheker Bull, havde hun selv Dameselskab af sin Familie i et andet Værelse. Datteren sad ene mellem lutter Mandfolk ved Brudebordet; hennes egen Moder viste sig ikke, der under det hele Maaltid."

Anna var etter 1858 bosatt i Christiania.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.


--------------------
==Kilde:==
nevnes i Slægden Hielm av B.Hielm

Anna giftet seg med Johan Storm Bull 23 Okt 1809, Bergen, Norway. Johan (sønn av Ole Bornemann Bull og Gidsken Edvardine Storm) ble født 12 Mar 1787 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 8 Mar 1838, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lars Fredrik Undahl. Lars (sønn av Jens Fredrik Fredriksen Undahl og Marie Kristine Larsdatter Alandt) ble født cirka 1747; ble døpt 15 Mar 1747 , Fjelberg, Kvinnherad, Hordaland, Norge; døde cirka 1832. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Inger Worm Fürstenberg Dahl. Inger (datter av Johan Koren Dahl og Else Nilsdatter Alstrup) ble født 24 Apr 1785 , Nedre Fedt i Kvinherred; døde 5 Apr 1862, Handeland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

Gerhard giftet seg med Anna Christina Blixencrone Fleischer 18 Mar 1802, Sogndal, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. Anna ble født 27 Sep 1782; døde 9 Mar 1843, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i/koopman te Amsterdam

"Han kom i en ganske ung Alder til Amsterdam paa Borgermester Brouwers Kontor. ..., og ægtede en Broderdatter af dets Chef, der selv ingen Børn havde."

Jan giftet seg med Anna Sebilla Thresia Brouwer 16 Mai 1802. Anna (datter av Theodorus Brouwer og Maria Beukman) ble født 15 Jul 1781 , Amsterdam, North Holland, The Netherlands; døde 17 Jan 1834, Amsterdam, North Holland, The Netherlands. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Bøye Ovesson Wangensteen cirka 1798. Bøye (sønn av Ove Bøyesson Stele og Gjartrud Trondsdotter Kvam) ble født cirka 1757; døde 15 Mai 1832. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gerhardine giftet seg med Ove Wangensteen cirka 1798. Ove (sønn av Bøye Ovesson Wangensteen og Anna Jonsdotter Kattevøl) ble født cirka 1780; døde cirka 1817. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} After suffering a paralytic stroke in 1821 Hans Leierdahl Nansen died, leaving a four-year-old son, Baldur Fridtjof Nansen

Baldur was a lawyer without ambitions for public life, who became Reporter to the Supreme Court of Norway.[n 1] He married twice, the second time to Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling Wedel-Jarlsberg, a niece of Herman Wedel-Jarlsberg who had helped frame the Norwegian constitution of 1814 and was later the Swedish king's Norwegian Viceroy.[4] Baldur and Adelaide settled at Store Frøen, an estate at Aker, a few miles north of Norway's capital city, Christiania (since renamed Oslo). The couple had three children; the first died in infancy, the second, born 10 October 1861, was the explorer Fridtjof Nansen.[5][6]

Life was disrupted when, in the summer of 1877, Adelaide Nansen died suddenly. Distressed, Baldur Nansen sold the Store Frøen property and moved with his two sons to Christiania.[9] (Wikipedia)

Baldur giftet seg med Antoinette Wilhelmine Védastine Aimée (Minna) Sørenssen 6 Feb 1854, Kristiania, Norway. Antoinette ble født 13 Apr 1829 , Kristiania, Norway; døde 12 Des 1854, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Baldur giftet seg med Adelaide Johanne Thekla Isodore Wedel Jarlsberg cirka 1858. Adelaide (datter av Christian Frederik Wedel-Jarlsberg til Fornebu og Hedevig Frederikke von Witzleben) ble født 26 Des 1821; døde 31 Jul 1877. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 9 september 1819

Familie/Ektefelle/partner: Anders Daae. Anders (sønn av Anders Ludvigson Daae og Anne Sofie Heiberg) ble født 29 Nov 1789 , Leikanger, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 10 Mai 1837, Luster, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andrea giftet seg med Ole Christian Rasch 20 Mar 1840. Ole (sønn av Fredrik Larsen Rasch og Hilleborg Cathrine Borch) ble født 11 Feb 1809; døde 25 Aug 1879. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Petrea Caroline Arentine Utke. Petrea ble født 25 Jul 1810; døde 23 Feb 1887. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: K. Fleischer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lars Rasch. Lars ble født 24 Mai 1797 , Eiker; døde 12 Jan 1864, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gunda Louise Oppen. Gunda ble født 19 Mai 1822; døde 29 Okt 1847. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Wilhelmine giftet seg med Peter Lexau Grieg 28 Feb 1832, Korskirken. Peter ble født 6 Des 1805 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 29 Des 1805 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1879; ble begravet 28 Aug 1879, Bergen domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peter Marstrander. Peter ble født 20 Okt 1808 , Bergen; døde 24 Okt 1873. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Kragh. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gerdt Hinrich Meyer. Gerdt (sønn av Friedrich Meyer og Lydia Berentina Hellemundt) ble født 14 Feb 1817 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde 4 Jun 1897; ble begravet , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Agnethe giftet seg med Christopher Urdahl Faye 10 Okt 1842, Bergen. Christopher ble født 24 Mar 1814 , Bergen; døde 9 Nov 1880, Frederikstad, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mathilde Jeanette Fridrichsen. Mathilde (datter av Jacob F Fridrichsen og Anna Dorothea Borelly) ble født 6 Mar 1819 , Brevik; døde 4 Nov 1880, Zumbrota, Goodhue, MN, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Violonist / Komponist, violinvirtous (verdensberømt !)

{geni:about_me} http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ole_Bull/utdypning

Ole Bornemann Bull (født 5. februar 1810 i Bergen, død 17. august 1880 på Lysøen ved Bergen) var en verdensberømt fiolinist og komponist i romantikken. Gjennom sin utilslørte interesse for norsk folkemusikk spilte han en særdelessentral rolle når en egen norsk kultur skulle bygges opp igjen i tiden etter unionsoppløsningen fra Danmark.

--------------------

http://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Bull

http://en.wikipedia.org/wiki/Ole_Bull

Ole Bornemann Bull (født 5. februar 1810 i Bergen, død 17. august 1880 på Lysøen ved Bergen) var en verdensberømt fiolinist og komponist i romantikken. Gjennom sin utilslørte interesse for norsk folkemusikk spilte han en særdelessentral rolle når en egen norsk kultur skulle bygges opp igjen i tiden etter unionsoppløsningen fra Danmark.

---------

5 Feb 1810 - 17 Aug 1880

* BIRTH: 5 Feb 1810, Bergen, Hordaland, Norway

* DEATH: 17 Aug 1880, Lysøen, near Bergen, Hordaland, Norway

* EVENT: Occupation: [32859]

Father: BULL, Johan Storm

Mother: GEELMUYDEN, Anna Dorothea Borse

Family 1 : VILLEMINOT, Alexandrine Felicite

* MARRIAGE: 9 Jun 1870, Paris, Île-de-France, France

1. BULL, Ole Storm Felix

2. BULL, Alexander Felix Ole Etienne

3. BULL, Thorvald

4. +BULL, Eleonore Felicie

5. BULL, Ernest Bornemann

6. BULL, Lucie Edvardine

Family 2 : THORP, Sara Chapman

* MARRIAGE: 15 Jun 1870, Christiania, Oslo, Oslo, Norway [66368]

1. +BULL, Sara Olea

Family 3 : VILEMINOT, Felicitée Alexandrine

* MARRIAGE: 19 Jul 1836, Paris, France

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0001466.html#I27541

--------------------

Ole Bornemann Bull (født 5. februar 1810 i Bergen, død 17. august 1880 på Lysøen ved Bergen) var en verdensberømt fiolinist og komponist i romantikken. Gjennom sin utilslørte interesse for norsk folkemusikk spilte han en særdelessentral rolle når en egen norsk kultur skulle bygges opp igjen i tiden etter unionsoppløsningen fra Danmark.

Ole Bull ble født på Svaneapoteket i Bergen, der hans far var apoteker. Familien hadde også en eiendom på Valestrandsfossen på Osterøy. Dette særpregede huset står slik det var den gangen Ole Bull benyttet det. Huset er per dags dato åpent for omvising i sommerperioden. Huset på Valestrandsfossen kjøpte Ole Bull i 1858 av sin mor for 16 000 speciedalere (det var uvisst hvorfor han kjøpte gården da han likevel ville arve gården senere).

Sammen med broren Georg Andreas Bull bygde han et nytt hus i sveitserstil, som ble hjemmet hans inntil han i 1872 kjøpte Lysøen i Os. Den nye villaen var tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe, som også har tegnet Kjøttbasaren i Bergen og Vegusdal kirke. Hjemmet til Ole Bull, «Lille Alhambra» (i arabisk-maurisk stil og med russisk kuppeltårn) på Lysøen er i dag et museum.

Ole Bull har komponert mer enn 70 verk, blant annet Recuerdos de Habana, Et Sæterbesøg, Sætergjentens søndag, I ensomme stunde og Polacca Guerriera.

Ole Bull ble ikke den eneste musikeren blant Bull-brødrene. Også Oles yngre bror Edvard valgte å livnære seg som musiker, om enn med noe mer begrenset suksess.

Edvard tok artium og dro til Christiania for å studere. I et brev skriver hans far «Min kjære, gode Edvard, brug dine Tid til det meest Magtpaaliggende og lad ikke de behagelige Recreations-Fyrster (Musik, Maleri) modtage meere af din Kostbare Tid, end den, vist ogsaa nødvendige Adspredelser med andre Aandsbeskjæftigelser udkræver». Edvard hørte ikke på farens råd, og ble etterhvert en habil musiker på både orgel, piano og gitar.

Allerede som tiåring var Bull en framstående fiolinist. I tjueårsalderen ble han regnet som en av Europas store virtuoser, og da han var mellom 30 og 40 år gjorde han det virkelig stort som artist i Nordamerika, der han brukte å oppholde seg om vintrene.

Robert Schumann, Mark Twain, Henry Wadsworth Longfellow, William Makepeace Thackeray og George Bernard Shaw var alle beundrere av Ole Bull. Han var venn med Franz Liszt og mentor for Edvard Grieg, og han kjente Bjørnstjerne Bjørnson godt. George Sand brukte Ole Bull som modell for romanen Malgrètout, og Henrik Ibsen la mange av egenskapene hans inn i eventyrpersonen Peer Gynt.

I 1831 møtte Ole Bull Myllarguten i Bergen, og det oppsto snart et nært vennskap mellom de to, som skulle få mye å si for utviklingen av et norsk nasjonalt tonespråk. Bull uttalte om Myllaren: "Jeg har aldri før hørt hardingfele-musikk jeg har vært så fornøyd med". Konsekvensen var at Bull skaffet seg egen hardingfele og opptrådte i utlandet med slåtter han hadde lært av Myllarguten og andre spelemenn.

I 1831 hadde den 21 år gamle Ole Bull forlatt Bergen i raseri og frustrasjon over at hjembyens musikkliv ikke hadde plass og forståelse for hans talent. Etter et turbulent og dramatisk opphold i Paris reiste han i 1833 via Sveitstil Italia for å gi konserter og for å bli mer kjent med den italienske sang- og fiolinskolen. Han hadde i lengre tid eksperimentert med å utvikle nye tekniske finesser som han håpet ingen andre kunne gjøre ham etter. «Min Concert er affattet i en gandske nye Stiil, dramatisk saa at sige», skrev han til sin far fra Firenze. Blant annet hadde han funnet opp en rekke inntil da uhørte virtuoseffekter og en helt spesiell måte å spille firstemt på: «naar det kommer ud, vil det haaber jeg vække endeel Sensation, da det udentvivl er det sværeste som nogensinde har været skrevet for Violin». Den 24 år gamle Ole Bull kalte Concerto per il Violino in tre parte for Opera 1ma - opus 1.

Under inntrykkene av natur og folkeliv i Sveits og Nord-Italia hadde han komponert de første deler av de to siste satsene. Siste satsens tittel, Rondo pastorale, gir en indikasjon på det. Første sats, Allegro Maestoso, er den betydeligste og musikalsk mest innholdsrike av satsene. Den arbeidet han med mens han oppholdt seg i noen landsbyer i Appeninene. I Einar Haugens og Camilla Cais Ole Bull-biografi fra 1993 hevdes det at konserten første gang ble fremført på en konsert i Trieste, men det er ikke riktig. Han kan ha spilt noen utdrag, men verkets tre satser var ikke ferdig før han kom til Bologna.

Under sine opphold i Roma og Napoli fortsatte Bull å finpusse detaljene. I et brev til en venn fortalte han, at han plutselig syntes å se sin far mens han strevde med å utforme fiolinkonserten. Det var som om han mer med øynene enn med munnen snakket til ham: «Jo mer Du anstrenger dig, desto mindre lykkelig skal du føle dig, og jo mer ulykkelig, desto mer skal du arbejde!»

Ole Bull har instrumentert verket med tanke på den orkesterbesetningen som var vanlig for teater- og operaorkestre i Italia. «Grand Concerto con accompagnemento a plena orchestra divito in trio parte. 1) Allegro maestoso. 2) Adagio sentimentale sulla 4a Corda et 3) Rondo pastorale con finale veloce» kalte han verket i et brev til sin far. Verket er skrevet for fiolin og fullt orkester. Selv om første sats har fått betegnelsen allegro, finnes det allerede her en rekke sangbare og iørefallende partier som kontrast til de mer virtuose avsnitt. Det dreier seg om betagende melodier, som blir sittende i øret lenge etter at konserten er ferdigspilt. Adagio-satsen i e-moll skal spilles med en fyldig og sentimental klang på G-strengen, men den er så kort, at den nærmest fungerer som en forberedelse til rondo-satsen. Den pastorale og landlige stemningen i rondoen varer heller ikke så lenge, før Ole Bull velger å avslutte det hele med en finale, preget av virtuost passasjeverk i et forrykende tempo.

Vi som har hatt gleden av å gjenoppdage konserten og legge grunnlaget for verkets premiere etter en tornerosesøvn på mer enn 120 år, er overbevist om at konserten er mer enn en "kuriositet", som en av anmelderne uttrykte det etter konserten. Arve Tellefsen, som i 40 år har arbeidet for å gjøre oss kjent med Ole Bull og hans musikk, fikk æren av å gjenoppføre verket med Bergen filharmoniske orkester, ledet av Christian Eggen. Fremførelsen bidrar til å øke interessen for en av de største fiolinvirtuoser Norge har fostret. Nå ser vi fram til at en eller annen fiolinist også får lyst til å øve seg på å spille med flat stol, for på den måten å realisere Bulls legendariske firstemmige spill. I den første biografien som den franske journalisten François Morand laget på Bulls oppdrag i 1835 er denne teknikken viet mye plass. I et brev til sin far hadde Ole Bull stolt fortalt om sin «oppfinnelse»: «Naar det kommer ud, vil det haaber jeg vække endeel Sensation, da det udentvivl er det sværeste som nogensinde har været skrevet for Violin, og da Violinen ikke besidder meer end 4 Strænge, vil man vel lade det staae med Qvartetten.»

Høsten 1848 spilte Ole Bull på hardingfele i det norske studentersamfund, og snart etter ble han anmodet om å bringe en bygdespelemann til Christiania. Resultatet av dette ble den berømte konserten i Logen 15. februar 1849, der Myllarguten opptrådte sammen med Ole Bull for øynene på 1500 borgere i hovedstaden. Dette var gjennombruddet for nasjonalromantikken i Norge.

I 1850 grunnla Bull det første norske teateret. Men det var musikken som lå hans hjerte nærmest. Konsertene hans i Europa og USA var umåtelig populære, og kvinner dånte når den staute, høye og visstnok svært sjarmerende nordmannen stod på scenen. Han kunne ta omtrent hvor mye som helst i inngangspenger, folk kom for å høre på ham uansett.

Under en konsertturne i USA kjøpte Ole Bull et større landområde i Pennsylvania, hvor han planla en større koloni for skandinaviske immigranter. Kolonien gav han navnet Oleana.

Ole Bull pleide ikke å skrive ned notene til musikken sin, for han hadde alle komposisjonene sine i hodet. Derfor finnes det bare svært få komposisjoner igjen etter ham i dag. Stjernestatusen hans sank litt etter litt i årene etter at han døde. Det var i den storslagne villaen sin på Os at han endte sine dager, med en kvast røsslyng, som var hans favorittblomst, i hånden. Begravelsen hans i Bergen var ifølge rapporter den største og mest pompøse som Norgenoen gang har sett.

Ole Bull pleiet kontakt med spelemenn resten av livet, og turnerte sammen med Knut Fosslia fra Krødsherad da han var i Amerika i 1860-årene. Han møtte også Ola Mosafinn fra Voss, som kom til hjemmet hans sammen med Edvard Grieg og spilte for ham der.

Han besøkte USA flere ganger og ble en populær musiker. I 1853 kjøpte han et landområde i Pennsylvania og etablerte en norsk koloni, New Norway. Den 24. mai 1853 overtok han området på 45 km2 for $10,388 innenfor fire communities: New Bergen (nå Carter Camp), Oleana (oppkalt etter ham selv og moren) 10 km sør for New Bergen, New Norway en mile sør for New Bergen, og like ved, Valhalla. Høyeste punkt på Valhalla kallte Bull Nordjenskald, der tomten for hans ikke ferdig bygde slott lå. Ole Bull slo senere dette prosjektet konkurs.

Robert Schumann skrev at Ole Bull var "the greatest of all," på linje med Niccolò Paganini for hurtigheten og klarheten i hans spill. Bull var også venn med Franz Liszt og spilte med ham ved flere anledninger.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

-Wikipedia (den 25. august, 2009).

Familie/Ektefelle/partner: F. Bull. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ole giftet seg med Alexandrine Félicité Villeminot 19 Jul 1836, Paris. Alexandrine (datter av Alexandre François Villeminot og Joséphine Sedan) ble født 12 Jul 1819; døde 26 Feb 1862. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ole giftet seg med Sarah Chapman Thorp 6 Sep 1870, Madison, USA, Wisconsin. Sarah (datter av Joseph Gilbert Thorp og Susan Amelia Chapman) ble født 24 Mar 1850; døde 18 Jan 1911. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mary Ann Bryen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Musikklærer

{geni:about_me} Bror av Ole Bull...... mmmmmmmm.... ;)...

http://www.bymuseet.no/?sokeord=&do=sok&vis=196&delsamling=196&offset=2020&samling=GB&visning=detaljert&objID=GBB2761

Familie/Ektefelle/partner: M. Midling. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marie Magdalene Midling. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jens giftet seg med Johanne Margrethe Hagerup cirka 1854, Bergen, Hordaland, Norway. Johanne (datter av Edvard Eilertsen Hagerup og Ingeborg Benedicte Krohn Janson) ble født 2 Sep 1817 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 26 Nov 1888, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Fredrik Julius Münster. Fredrik (sønn av Jørgen Andreas Münster og Henriette Louise Christiane Colding) ble født 14 Okt 1813 , Drammen, Buskerud, Norge; døde 13 Sep 1885, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} brennevins- og matkontrollør

{geni:about_me} 11 Sep 1817 - 9 Jan 1873

* BIRTH: 11 Sep 1817, Bergen, Hordaland, Norway

* DEATH: 9 Jan 1873, Ajaccio, Corsica, France

* EVENT: Occupation: [34275]

Father: BULL, Johan Storm

Mother: GEELMUYDEN, Anna Dorothea Borse

Family 1 : STOLTENBERG, Antonette Wilhelmine Christiane

* MARRIAGE: 10 Aug 1848, Oslo, Norway [66398] [66399]

1. +BULL, Christian Sørensen

2. BULL, Arris Waldmar

3. +BULL, Johan Storm

4. BULL, George Waldmar

5. +BULL, Johan Randulf

6. BULL, Sofie Wilhelmine

7. +BULL, Søren Anton Wilhelm Sørensen

8. BULL, Henrik Vincent Gregors Stoltenberg

9. BULL, Henrik Vincent Gregers Stoltenberg

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0003931.html#I28499

Annen kilde: http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=13156

Johan giftet seg med Antonette Wilhelmine Christiane (Kaia) Stoltenberg 10 Aug 1848, Kristiania, Norway. Antonette (datter av Henrich Vincent Gregers Stoltenberg og Karen (Kaia) Christiane Wilhelmine Sørenssen) ble født 16 Mar 1829 , Kristiania, Norway; døde 14 Okt 1905. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} arkitekt, R. St. O. O., R. D. O

{geni:about_me} R. St. O. O., R. D. O.

Gift med Emilie Constance Hjelm 1858.5.14

Efter at have frekventeret Bergens Realskole, studerede Bull fra 1846 til 1850 ved den Polytekniske Skole i Hanover og blev 1865.7.13 ansat som Stadskonduktør i Kristiania efter afdøde Stadskonduktør Grosch.

1872.8.30 R. D. O og 1875.9.7 R. St. O. O. for fortjenstfuld Kunstnervirksomhed.

EN tegning av interiøret i Borgund-kriken av Georg Andreas Bull(1829-1917). mellom 1852 1854 utførte tegnet han 205 tegninger for Fortidsminneforeningen, av til sammen 44 middelalderbygninger (herav 20 stavkirker). (se bilder)

9 børn, hvoraf 2 d. før 1887

==Kilde:==
Slægden Hielm av B.Hielm,
http://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Andreas_Bull

Georg giftet seg med Emilie Constance Hjelm 14 Mai 1858, Oslo, Norway. Emilie (datter av Claus Winter Hjelm og Wilhelmine Johanne Helene von Munthe af Morgenstiern von Munthe af Morgenstiern) ble født 28 Okt 1832 , Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Johan Daniel Larsen Galtung 6 Nov 1825, Fjelberg, Kvinnherad, Hordaland, Norge. Johan ble født 20 Nov 1790 , Thornaas, Strandebarm, Hordaland, Norge; døde 28 Apr 1886. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jens giftet seg med Christine Kahrs 26 Des 1834, Fjelberg, Kvinnherad, Hordaland, Norge. Christine ble født cirka 1816. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Galtung. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Undahl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} OBS: Rosenkrantz er en oppkalling, så Rosenkrantz-skjoldet har ingenting med Axel R. Undahl å gjøre.

Axel giftet seg med Jacobine Fredrikke Weltzin cirka 1845. Jacobine ble født 27 Mar 1817 , Støle, Etne, Hordaland, Norge; døde 14 Jan 1889, Valen, Eid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} distrikts lege

{geni:about_me} I Folketellingen 1875, står Johan Dahl oppført som distrikslege. Bostad Gangstø, havre, rug, 2/3 hester, 2 kyr, 15 sauer, 1 svin.

I Elevprotokollen for Bergen Katedralskole 1749-1867 står det at Johan er sønn av Capitaine i Søndhordlehn Gerhard Geelmuyden Dahl og Inger Dahl. Innført 1835 i 2. CL. Karakterer, 1835-42: 2.86-2.17-2.60-2.31-2.53-1.97-2.63. Dimmisjon: 1843.

Familie/Ektefelle/partner: Wilhelmine (Mina) Stillesen Cappelen. Wilhelmine (datter av Diderik von Cappelen og Inger Martine Frost) ble født 17 Des 1830 , Hof i Hurum; døde cirka 1908. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Isaach giftet seg med A. Castberg 20 Apr 1833. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Michael giftet seg med Nicoline Caroline Petrine Rohleder 12 Des 1848. Nicoline ble født 19 Jul 1824 , Røros, Røros, Sør - Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Jens Peter Vidsteen 4 Apr 1837. Jens ble født cirka 1813; døde 20 Feb 1841. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Etter borgemester Brouwers død tok han navnet Jan Brouwer Ancher uten bindestrek.

Jan giftet seg med Gertruda Joanna van Waijenburg cirka 1822. Gertruda ble født 21 Mai 1804 , 't Hart; døde 5 Mar 1871, Haarlem, North Holland, The Netherlands. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ola Ivarsson Fossheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Helge Helgeson Sorre Leine. Helge ble født cirka 1801; døde cirka 1872. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Leine. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: V. Bagetun. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: B. Tune. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bøye giftet seg med Marte Kristoffersdotter Leirol cirka 1823. Marte ble født cirka 1806; døde 23 Aug 1830. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gjartrud Olsdotter Qvam Kvåle. Gjartrud ble født cirka 1818; døde cirka 1852. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Berit Olsdotter Qvam Kvåle. Berit ble født cirka 1815; døde cirka 1843. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: B. Sakariassen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: E. Bø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Dorte Nilsdotter W Øvre Nilsdatter cirka 1834. Dorte (datter av Nils Larsson Wangensteen og Ingeleiv Endresdotter Gåsdeilde) ble født cirka 1810; døde cirka 1894. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Polarfarer, naturforsker, diplomat og humanist.

{geni:about_me} Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen (10 October 1861 X 13 May 1930) was a Norwegian explorer, scientist and diplomat. Nansen was awarded the Nobel Peace Prize in 1922 for his work as a League of Nations High Commissioner.

http://www.snl.no/Fridtjof_Nansen

http://nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1922/nansen-bio.html

http://vestraat.net/iea-o/p730.htm#i27852

http://en.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen

http://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen

Fridtjof Nansen was born at Store Frøen, near Oslo in 1861, the son of a prosperous lawyer. As a young man, he was an expert skater, swimmer and skier, excelling in drawing and sciences at school. He studied Zoology at the University of Oslo. Nansen initially started out as a pioneer sports skier, and soon became interested in Arctic exploration. He led the first crossing of Greenland by ski, and achieved great success with his Arctic expedition aboard Fram. He later became noted as a zoologist and oceanographer, and was a pioneer of the neuron theory. He was also a distinguished diplomat, eventually becoming Commissioner of refugees for the League of Nations. He was married to Eva Nansen (died 1907) and was the father of noted architect and humanist Odd Nansen and the grandfather of Eigil Nansen.

First crossing of Greenland

Nansen made his first voyage to Greenland waters in a sealing ship in 1882. In 1883 he became inspired to attempt a crossing of Greenland by ski after hearing of Nordenskiöld's expedition of the same year.[1] Nansen's plan was tocross the island from east to west, which would require navigating through an almost impenetrable barrier of pack ice to land a ship on the east coast.

Financed by State Councillor Augustinus Gamel, a Danish businessman, and Eigil Knuth's grandfather,[2] Nansen assembled a team in 1888 consisting of Otto Sverdrup, Olaf Dietrichson, Kristian Kristiansen Trana, Samuel Balto and Ole Nielsen Ravna. They hired the Norwegian sealing ship Jason from Christen Christensen and set sail from Iceland on 5 June 1888. On 17 June, the Jason dropped them off in two boats, 35 miles from land opposite Sermilikfjord.[3] From this point until 10 August, the men sailed and rowed approximately 150 miles up the east coast in order to locate a suitable landing place.[4]

Fram expedition to the Arctic

http://en.wikipedia.org/wiki/Nansen%27s_Fram_expedition

In 1893, Nansen sailed to the Arctic in the Fram[6] (a purpose-built, round-hulled ship later used by Roald Amundsen to transport his expedition to Antarctica) which was deliberately allowed to drift north through the sea ice, a journey that took more than three years. Nansen's theory was premised on an article written by a Professor Mohn, in which the professor conjectured that articles determined to be from the Jeannette which foundered northeast of theNew Siberian Islands and found on the southwest coast of Greenland must have drifted across the Polar Sea. In the introduction to Farthest North, Nansen said "It immediately occurred to me that here lay the route ready at hand" [7] across the Polar Sea. Nansen conjectured the Polar current's warm water "could hardly have been other than the Gulf Stream"[8] and was the agent behind the movement of the ice. During this first crossing of the Arctic Ocean theexpedition became the first to discover the existence of a deep polar basin.

Nansen (left) and Johansen at Cape Flora after their trek across the pack ice.

When, after more than one year in the ice it became apparent that Fram would not reach the North Pole, Nansen, accompanied by Hjalmar Johansen (1867X1913), continued north on foot when the Fram reached 84° 4´ N. The theory that the currents would carry the Fram over the north pole were proved incorrect. Nansen reasoned this was caused due to the Earth's rotation which resulted in polar drift. This was a daring decision, as it meant leaving the ship not toreturn, and a return journey over drifting ice to the nearest known land some five hundred miles south of the point where they started. Nansen and Johansen started north on 14 March 1895 with three sledges, two kayaks and twenty-eight dogs. On 8 April 1895, they reached 86° 14´ N, the highest latitude then attained. The two men then turned around and started back. Their watches stopped during a twelve hour trek, however, and they were thus unable to correctly reckon their position, and did not find the land they expected at 83°N (it did not exist). In June 1895, they had to use their kayaks to cross open leads of water and on 24 July they came across a series of islands. Here theybuilt a hut of moss, stones, and walrus hides, and wintered, surviving on walrus blubber and polar bear meat. In May of the following year (1896), they started off again for Spitsbergen. After travelling for a month, not knowing where they were, they happened upon the British Jackson-Harmsworth Expedition (led by Frederick George Jackson) whose party were wintering on the island. Jackson informed them that they were in fact on Franz Josef Land. Finally, Nansen and Johansen made it back to Vardø in the north of Norway.[9]

Academic career and scientific works

Nansen was a professor of zoology and later oceanography at the Royal Frederick University in Oslo and contributed with groundbreaking works in the fields of neurology and fluid dynamics.

Nansen was one of the founders of the neuron theory stating that the neural network consists of individual cells communicating with each other. He set out to study the nervous system of invertebrates and soon he became preoccupied with the question of how nerve cells communicated with each other. At that time, there was a major discussion whether the nervous system was a continuous structure of interconnected cells like the circulatory system (reticular theory) or if it consisted of separate neurons as key elements (the neuron doctrine).

It was a clever choice to look at this basic features of the nervous system in model organisms with a lucid nervous system, however his microscope could not tell him the answers without utilizing the newest technology developed by the nobel laureate Camillo Golgi. In February 1886 he took off to Italy, to Pavia, to work with Golgi. After mastering the technique during his short stay, he continued his explorations of the nervous system at the Dohrn's marine biological station in Naples, where he examinined seaborne life forms. Some believe Nansen was the first investigator to apply the Golgi technique to invertebrate chordates.

His work developed in line with and supported the work of contemporary scientists such as His and Forel, in showing that nerve cells all were enclosed by membranes, implying that nerve cells are discontinuous. He published these major contributions to the currently well accepted neuronal theory of the brain in German and English in established international journals, but it was not until he translated these papers into Norwegian that he received his doctorate degree in 1887 in Oslo. In this, he not only became the godfather of Norwegian (Scandic) neuroscience, he also became an early proponent of the neuronal theory, originally put forth by Ramón y Cajal, who shared the Nobel Prize in Physiology or Medicine with Golgi in 1906.

Nansen did extensive research into the behavior and origin of ocean currents, following his experiences from the Fram expedition. He was, together with the Swedish mathematician V. Walfrid Ekman, deeply involved in the discovery of how currents are generated from the interaction between planetary rotation (Coriolis acceleration) and frictional forces (i.e. wind stress on sea surface) and the formulation of the theory of the Ekman spiral that explains the phenomenon. An important consequence of this theory is known as Ekman transport, a widely used and very important concept in Biological, Chemical and Physical Oceanography. He also invented a bottle for collection of water samplesfrom various depths known as the Nansen bottle that, further developed by Shale Niskin, is still in use.

Diplomatic and political career

Before the dissolution of the union between Norway and Sweden on 7 June 1905, Nansen had been a devoted republican, along with other prominent Norwegians like the authors Bjørnstjerne Bjørnson and Arne Garborg. However, after hearing compelling arguments from Sigurd Ibsen and others, Nansen changed his position (as did Bjørnson and Garborg) and was thereafter influential in convincing Prince Carl of Denmark that he should accept the position as king of Norway. In a referendum where the Norwegian electorate chose between a monarchy and a republic, Nansen campaigned for monarchy, certain it was the right thing for Norway, although the general view was that Nansen would be elected President if Norwegians chose republican rule. Carl was crowned as King Haakon VII after the referendum results indicated Norwegians' strong preference for monarchy.

Following Norway's independence, Nansen was appointed as the Norwegian envoy in London (1906-08), becoming a close friend of King Edward VII and assuring support from Britain in the campaign for an international guarantee of Norwegian territorial integrity. He participated in the negotiations of the Anglo-Soviet Trade Agreement in 1919.[10]

In the period between the wars, Nansen's admirers made an unsuccessful effort to make him Prime Minister in a broad government based on all the non-socialist parties. This was proposed to counter the growth of the Norwegian Labour Party. The rejection of this attempt to establish a Nansen government also marked Norway's final transition into the parliamentary system. In 1925 Nansen was willingly put forward, along with Christian Michelsen, as co-founder of Fedrelandslaget (The Fatherland Society), an anti-socialist political organisation that folded at the outbreak of the Second World War. At this time Nansen was clearly sceptical towards the party system. In a 1928 speech he attacked the political parties in general. Nansen told the listeners; "It's my conviction that the party system has become a real danger to the Norwegian society. [...] The Party-fences are putrefied. Try them and they will break at the first try". In this speech he was also sceptical towards the established full-time politicians as well. He said "The people will get the government they deserve, and if the government is weak, it is because the people are weak.But the politicians will understand when they see what the voters wants. [...] And if they don't, well, then we just throw them away".[11]

League of Nations

After World War I, Nansen became involved in the League of Nations as High Commissioner for several initiatives, including the organization of war prisoner exchanges and help for Russian refugees, during which campaign he createdthe Nansen passport for refugees.

In 1917 and 1918, Nansen was in Washington D.C., where he convinced the allies to allow essential food supplies to be brought through their blockade. In 1920, the League of Nations asked Nansen to aid the return of prisoners of war, most of whom were in Russia. With limited funds Nansen brought 450,000 prisoners of war home within a year and a half. In 1921, he was asked by the League of Nations to administer the newly-formed High Commission for Refugees.Nansen created the XNansen passportX for refugees, which eventually became recognised by fifty-two governments. In December 1920, together with Lord Robert Cecil, Nansen lobbied, unsuccessfully, for GeorgiaXs admission to the League of Nations.[12]

In 1921 the Red Cross asked Nansen, to organize a relief program for the millions of Russians dying in the Russian Famine of 1921-1922. Western nations suspected that the Russian famine was created by government mismanagement of the economy and it was hard to obtain funding, but Nansen found enough supplies to help between 7,000,000 and 22,000,000 Russians. In his work to help the Russians he was also aided by Vidkun Quisling. For the next few years, Nansen undertook further humanitarian work, and in 1922 he was awarded the Nobel Peace Prize. He was involved in the negotiations that lead to the Treaty of Lausanne, which settled the partitioning conflict of the remaining Anatolia and East Thrace parts of the Ottoman Empire. [13] In the latter half of the 1920s he worked to solve the crisis. The conflict was created by the European imperialistic powers, which followed a classic divide and conquer strategy amongst ethnic groups to carve up the Ottoman empire gradually over a few decades from North Africa and all the way to Persia. He is regarded as both a true humanitarian and a hero. [14]

In 1896, he was awarded the Grand Cross of The Royal Norwegian Order of St. Olav and in 1925, he received the Order's Collar.

The Nansen Academy was founded in Lillehammer, Norway, in 1938. It was given the Nansen name by his family to work for democracy and the human ideals in a time of dictatorships in Europe. Its work to increase dialogue in war zones and for peace education continues today.[15]

-----------------

Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen (10 October 1861 X 13 May 1930) was a Norwegian explorer, scientist and diplomat. Nansen was awarded the Nobel Peace Prize in 1922 for his work as a League of Nations High Commissioner. He is widely regarded as one of the greatest personalities in the history of Norway.

Nansen initially started out as pioneer sports skier, and soon became interested in Arctic exploration. He led the first crossing of Greenland by ski, and achieved great success with his Arctic expedition aboard Fram. He later became noted as a zoologist and oceanographer, and was a pioneer of the neuron theory. He was also a distinguished diplomat, eventually becoming Commissioner of refugees for the League of Nations. He was married to Eva Nansen (died 1907) and was the father of noted architect and humanist Odd Nansen and the grandfather of Eigil Nansen.

--------------

Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen (født 10. oktober 1861 i Aker kommune, og døde 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum kommune) var en norsk polarfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig.

Privatmann

Fridtjof Nansen ble født 10. oktober 1861 på Store Frøen gard i Vestre Aker rett utenfor Christiania (Oslo). Faren hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen. Hans mor Adelaide Johanne Thekla Isidore var datter av major og baron Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Hun var først gift med løytnant Bølling.

Fridtjof Nansen hadde seks halvsøsken og en bror. Han gikk på skole i Kristiania og interesserte seg allerede her for naturfagene. Etter skolegangen ønsket han å bli offiser i marinen, men etter råd fra faren begynte han i stedetå studere zoologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i perioden 1880-1882. I 1882 fikk han en stilling som konservator ved Bergens Museum, og der skrev han avhandlingen om slimålens nervesystem, som resulterte ien doktorgrad i 1888. Mens han arbeidet i Bergen, fikk han sjansen til å bli med en selfangstskute til Nordishavet og Grønland, hvor han fikk sin første arktiske erfaring og ideen til skiferden over Grønlands innlandsis.

Fridtjof Nansen giftet seg 11. august 1889 med konsertsangerinnen Eva Nansen. Hun døde 9. desember 1907. Sammen hadde de fem barn. Nansen giftet seg på nytt i 1919 med Sigrun Munthe.

Fridtjof Nansen døde 68 år gammel 13. mai 1930 og ble bisatt på 17. mai. Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Urnen ble satt ned i hagen ved hans hjem Polhøgda ved Lysaker i Bærum.

Fra 1958 er Polhøgda en forskningsstiftelse som driver forsking knyttet til Nansens arbeidsfelt gjennom Fridtjof Nansens Institutt.

Vitenskapsmann

Zoolog, oseanograf og norges første doktoravhandling i nevrobiologi

Nansen utdannet seg innenfor medisin og biologi i Bergen, og ble konservator ved Bergen museum i 1882 der han sorterte havprøver av planter og dyr fra en nordatlanterhavsekspedisjon. Under dette arbeidet bestemte han seg for å spesialisere seg i nevroanatomi, i første rekke hos laverestående virveldyr som leddorm, slimål og lansettfisk. Dette førte til banebrytende arbeid i beskrivelsen av nervecellenes kontaktpunkter (synapser).

Høsten 1885 ble Nansen ferdig med sin første avhandling, Bidrag til Myzostomernes Anatomi og Histologi. I 1886 fulgte avhandlingen Foreløbig Meddelelse om Undersøgelser over Centralnervesystemets histologiske bygning hos Ascidiene samt hos Myxine Glutinosa, som var et forarbeid til hans doktoravhandling; The structure and combination of the histological elements of the central nervous system.[1] Avhandlingen var et viktig bidrag til den begynnende nevrovitenskapen, og ringvirkningene fra dette arbeidet er kanskje hans største bidrag til menneskeheten. Nansen var med å utforme nevronteorien, som hans kollega Santiago Ramón y Cajal fikk nobelprisen for i 1906. Teorien om hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre og danner nevrale nettverk har vært grunnleggende i forståelsen av hvordan hjernen virker.

Nansen var professor i zoologi 1897X1908 og i oseanografi 1908X1930 ved Det Kongelige Frederiks Universitet (senere kjent som Universitetet i Oslo).

På ski over Grønland 1888

Nansen ønsket å utforske det indre av Grønland. Tidligere ekspedisjoner, blant andre Adolf Erik Nordenskiöld hadde forsøkt å gå fra den bebodde vestkysten til den ubebodde østkysten. Nansen bestemte seg i stedet for å gå fra øst mot vest. Forskjellige autoriteter angrep han for dette,[2] men han trosset advarslene. Til å være med på ferden valgte 26 år gamle Nansen Otto Sverdrup (33), Samuel Balto (27), Oluf Dietrichson (32), Ole Nilsen Ravna (46) og Kristian Kristiansen (23).[2]

På grunn av isforholdene lyktes det ikke Nansen og hans menn å komme i land da ekspedisjonen ankom til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason». De drev i flere døgn på et isflak sørover langs kysten. Etter å ha kommet inn til land, rodde og seilte de i to små båter i tolv døgn nordover langs østkysten. På ski forlot de Umivik 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den den første dokumenterte kryssingen av Grønland.

3. oktober ankom de Godthåb (Nuuk), men måtte overvintre der fordi den siste båten før vinteren hadde dratt. I denne perioden studerte Nansen inuittene og lærte mye om kajakker, roing og overlevelse i ekstreme forhold. Etter turen skrev han også to bøker; Paa ski over Grønland (1890) og Eskimoliv (1891). Nansen mente selv i ettertid at det viktigste med ferden var at den dannet innledningen til den rekke norske polarferder av større rekkevidde, som senereble utført.[3]

Kryssingen av Polhavet med «Fram»

Nansens idé om å drive med en skute til Nordpolen ble til da han i 1884 leste en avisartikkel i Morgenbladet av professor Henrik Mohn om en transpolar strøm i det arktiske hav. Artikkelen viste til at det var funnet vrakgods ved Grønlandskysten fra skuta «Jeanette» som var skrudd ned i isen nord for Nysibirøyene i 1881. [4]

Termometre brukt av Nansen på Fram-ekspedisjonen. Teknisk Museum, Oslo.

Fra 1893 ledet Nansen en ekspedisjon med den spesialbygde polarskuta «Fram». Nansen hadde valgt Otto Sverdrup til kaptein om bord. Øvrige ekspedisjonsdeltakere var Sigurd Scott Hansen, geofysisk observatør; Henrik Greve Blessing,lege; Theodor Claudius Jacobsen, styrmann; Anton Amundsen, førstemaskinist; Adolf Juell, stuert; Lars Pettersen, annenmaskinist; Hjalmar Johansen, fyrbøter og meteorologiassistent; Peder Leonard Hendriksen, altmuligmann; BernhardNordahl, elektriker og meteorologiassistent; Ivar Otto Irgens Mogstad, altmuligmann; og Bernt Bentsen, altmuligmann.[4]

«Fram» forlot Norge fra Vardø 21. juli 1893, seilte østover Nordøstpassasjen langs nordkysten av Sibir til 133° 37' grader øst. 22. september 1893 frøs skuta fast i isen og ble drevet med over Polhavet i tre år. Dette var planlagt. Hensikten med dette var at "Fram" skulle drive med isen over polpunktet, slik at ekspedisjonen skulle bli den første som kom til Nordpolen. Nansen visste at det var funnet tre fra Sibir på Grønlands østkyst, så alt tydet på at hele Nordpolområdet var hav. Ekspedisjonen foretok mange vitenskapelige observasjoner og målinger innen meteorologi, magnetisme, oseanografi og astronomi.

På ski mot Nordpolen [rediger]

Planen til Nansen om å la «Fram» drive over polpunktet slo feil. «Fram» hadde ikke rukket å komme langt nok øst før den frøs fast i isen nord for Sibir. Etter to overvintringer i «Fram» forlot Nansen og Hjalmar Johansen, 14. mars1895, skipet for å gå mot Nordpolen på ski og med hundespann, 3 sleder og 27 hunder. Det er - 40 grader C på avreisedagen. «Fram» var da 600 km fra Nordpolen. 7. april snudde de på 86° 14' nordlig bredde, da de fant ut at de ikkeville rekke å gå til Nordpolen og tilbake i løpet av den korte arktiske sommeren. 86° 14' var Nansens egen måling, senere er dette korrigert til 86° 04'. Det var uansett det nordligste punkt hvor det til da var registrert at noe menneske hadde vært. Tilbaketuren ble også svært strabasiøs, og Nansen og Johansen overvintret i et selvbygd vinterkvarter på Frans Josefs land. Hytta var 3,4 m lang og 2 m bred, og var bygd av stein og kledt med is. Hyttetaket var kledt med hvalross-skinn og også isolert med snø og is. De overlevde på tran, hvalross-spekk og isbjørnkjøtt, og spekket ble også brukt til brensel. Det sies at på julaften 1895 vasket de seg i en halv kopp vann hver! Ellers kanvi forestile oss at dagene ble veldig lange inni den lille hytta.

Sommeren 1896 fortsatte de, delvis over land og delvis i selvbygde kajakker. En gang holdt det på å gå galt. Begge kajakkene drev fra land mens de hadde en pause på iskanten. Nansen rakte uret til Johansen, kastet av seg noe av klærne og la på svøm ut i isvannet og fikk berget kajakkene.[5] En annen farlig episode inntraff da en isbjørn plutselig dukket opp og kastet seg over Johansen. Nansen hadde lagt fra seg geværet og kunne ikke nå det. Johansen som lå under bjørnen ropte da over til kameraten : «Nå må De skynde Dem, ellers kan det være for sent». Selv i nødens stund holdt man på tiltaleformene! På Kapp Flora, lenger sør på Frans Josef Land, møtte de en britisk ekspedisjon under ledelse av Frederick George Jackson. Nansen hadde møtt Jackson fire år tidligere i London. Men Jackson kjente ikke igjen denne villmannen som plutselig sto der foran ham. Det er to versjoner av hva som ble sagt da Jackson og Nansen tilfeldig møttes på Kapp Flora. Britens forløsende ord var: «How do you do?» [6] eller de var: «Doctor Nansen, I presume?»[7] Nansen og Johansen fikk skyss med den britiske forsyningsskuta «Windward»[8] til Nord-Norge, og de ankom til Vardø 13. juli 1896. Én uke senere ankom «Fram» under ledelse av Otto Sverdrup til Skjervøy og de kunne gjenforenes i Tromsø. Deretter fulgte en triumfferd langs hele kysten til Oslo der de kom fram 9. september. Overaltble de feiret som nasjonalhelter.

Gjennom Sibir

Nansen skrev boka Gjennom Sibir om ferden sin ned Jenisei til Krasnojarsk i 1913. I dag er han en av Krasnojarsk største helter og fortsatt høyst levende i folks minne. Nansens medhjelper, Jonas Lied, grunnla den gang et sagbruk i Lesosibirsk ved Jenisei, som sies å være verdens største. Lied og Nansen fikk i gang en handelsrute ned Jenisei og rundt Kola og norskekysten til Europa som sibirjaker i dag drømmer om å gjenopprette.

Forskningspriser [rediger]

Flere priser for vitenskapelig innsats er knyttet til Nansens navn. Den fremste av disse er Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, med den tilknyttede Nansenmedaljen for fremragende forskning, som tildeles for innsats innen humaniora og samfunnsfag, samt realfag og medisin. Framkomiteens Nansenbelønning tildeles for utforskning av polarområdene innen fagfeltene biologi, geografi, geofysikk, geologi eller oseanografi.

Politiker og diplomat [rediger]

Nansen (foran, nr. 2 fra venstre) som leder[9] av den norske forhandlingsdelegasjonen i USA under 1. verdenskrig.

Som en radikal unionsmotstander og nasjonalist deltok Nansen aktivt i uavhengighetsprosessen i mot unionsoppløsningen i 1905. Han utnyttet sin verdensberømmelse og foredragsturneene utenlands til å utbre forståelse for det norskesynet på unionen. Hjemme ble han en viktig opinionsdanner med sine foredrag, sine fem appeller i Verdens Gang om vilje og mannsmot, og kampskriftet Norge og Foreningen med Sverige. Statsminister Christian Michelsen sendte ham somuoffisiell diplomat til London og Berlin, og hans innlegg i The Times 25. mars skal ha bidratt til å underbygge Norges stilling i unionsstriden. Nansens tale på Festningsplassen 17. mai 1905 bidro sterkt til den folkelige oppslutningen om regjeringens arbeid for unionsoppløsning.

I likhet med de ledende politikerne i Michelsens regjering var han opprinnelig en markert republikaner. Dette standpunktet delte han med personligheter som Bjørnstjerne Bjørnson og Arne Garborg. Etter diskusjoner, særlig med Sigurd Ibsen, endret disse tre standpunkt til å støtte et monarki med den danske prins Carl som norsk konge. Dette ut fra en tenkning om at det ville kunne skape nærmere bånd til Storbritannia. Nansen deltok aktivt på monarkistenes side i valgkampen før folkeavstemningen 12. og 13. november 1905. Han bidro aktivt til å overtale prins Carl og prinsesse Maud til å takke ja til å bli kongepar i Norge.[10] Nansen ble senere en fortrolig og nær venn av kongeparet, og han lærte dem å gå på ski.[11]

Nansen ble utnevnt til Norges første ambassadør i London 1906X08 og ble en nær venn av kong Edvard VII av Storbritannia. I London oppnådde han å få britiske garantier for norsk territoriell suverenitet.

I 1915 ble han, til tross for sitt arbeid for nedrusting, president i Norges forsvarsforening, NFF. Som en motkraft til Arbeiderpartiets stadige vekst, ble Nansen lansert som en mulig statsministerkandidat i en bred borgerlig samlingsregjering, men dette forsøket falt sammen. I 1925 deltok han i stiftelsen av Fedrelandslaget. Fridtjof Nansen var også en aktiv riksmålsmann.

Humanitært arbeid [rediger]

Etter første verdenskrig arbeidet Fridtjof Nansen for repatriering av krigsfanger og for hjelp til flyktninger. Under vestmaktenes blokade av det revolusjonære regimet i Sovjetunionen forsøkte han å få nødhjelp igjennom til den russiske befolkningen, som var rammet av hungersnød på grunn av borgerkrigen.

I 1921 ble Nansen Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger, og denne stillingen utnyttet han til å skape Nansenpasset for å hjelpe statsløse flyktninger. Det ble etterhvert anerkjent av de fleste stater. Samme år organiserte han nødhjelpen til de millioner av russere som var rammet av hungersnød. I dette prosjektet hadde han Vidkun Quisling som medarbeider. Etter krigen mellom Tyrkia og Hellas bidro han til fredsslutningen ved Lausanne-traktaten i 1923 og til utveksling av fordrevne folkegrupper. Som følge av folkemordet på armenerne i Tyrkia var de fleste av den store armenske befolkningen fordrevet, og Fridtjof Nansen engasjerte seg utover i 1920-årene særlig for å skaffe hjelp til de armenske flyktningene.

For sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Fridtjof Nansen Nobels fredspris i 1922. Nansenmedaljen, opprettet i 1954 som en internasjonal hedersbevisning for fortjensfull innsats for flyktninger, er oppkalt etter ham. Denneer siden 2001 knyttet til Nansenprisen, som også omfatter en pengebelønning. Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, på Lillehammer fikk tillatelse til å bruke Nansens navn av hans familie for å bære videre hans humanitære engasjement.

Hedersbevisninger

Nansen mottok en rekke norske og utenlandske utmerkelser i tillegg til Nobels Fredspris. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1889, fikk storkorset av samme orden i 1896 og storkorset med kjede i 1925. Blant hans mange utenlandskeordener var Dannebrogsordenen (ridder), den britiske Viktoriaordenen (storkors) og den franske Æreslegionen (kommandør). Nansen ble også hedret med storkors av den bayerske Sankt Mikaels fortjenstorden, og ble utnevnt til storkors av Italias kroneorden, storoffiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, ridder av 1. klasse av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen og storkors av den østerrikske Frans Josef-ordenen.[12] Nansen ble i 1897 tildelt den danske Fortjenstmedaljen i gull med krone.[13]

Han var æresdoktor ved flere utenlandske universiteter, og medlem av en rekke akademier og selskaper, inkludert Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Norge. Etter hans død ble den store samlingen av ordener han etterlot seg skjenket til Universitetes Myntkabinett, nå Myntkabinettet ved Kulturhistorisk museum. Her er den fremdeles en av de viktigste samlingene.

Bibliografi

Fridtjof Nansen skrev mye, blant annet mange vitenskapelige verk. Her er en liten liste over de mer kjente ikke spesialiserte bøkene:

* Paa ski over Grønland. En skildring af Den norske Grønlands-ekspedition 1888-89. Aschehoug, Kristiania 1890. 704 sider.NBdigital

* Eskimoliv. Aschehoug, Kristiania 1891. 293 sider.

* Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896.. Aschehoug, Kristiania 1897. 2 bind. 1. bind NBdigital, 2. bind NBdigital

* Norge og foreningen med Sverige. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania 1905. 88 sider.

* Nord i tåkeheimen. Utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania 1911. 603 sider.

* Gjennem Sibirien. Jacob Dybwads forlag, Kristiania, 1914. 386 sider.

* Frilufts-liv. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1916. 233 sider.

* En ferd til Spitsbergen. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1920. 279 sider.

* Rusland og freden. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1923. 151 sider

* Blant sel og bjørn. Min første Ishavs-ferd. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1924. 285 sider.

* Gjennem Armenia. Jacob Dybwads Forlag, Oslo, 1927. 247 sider.

* Gjennem Kaukasus til Volga. Jacob Dybwads Forlag, Oslo, 1929. 162 sider.

Samlinger av brev, artikler og taler:

* Nansens røst. Artikler og taler av Fridtjof Nansen. Redigert av A. H. Winsnes. 2 bind. Dybwad, Oslo, 1942

* Fridtjof Nansen: Brev. Brev 1882-1930, utgitt for Nansenfondet av Steinar Kjærheim. 5 bind. Universitetsforlaget 1961-1978.

Arven etter Nansen

Idrettslaget Nansen i Dalsbygda i Os i Østerdalen, stiftet 1899, har navn etter Nansen. Det samme har Nansen Ski Club i Berlin, New Hampshire i USA.

En rekke geografiske navn er gitt til minne om Nansen: Nansenbassenget i Polhavet, Nansenøya i Karahavet, Nansenøya i Franz Josefs land, Nansenøya i Antarktis, Fridtjof Nansenfjellet i Antarktis, Nansenfjellet i Kirgisistan, Nansentoppen på Svalbard. Både på månen og på Mars finnes et krater oppkalt etter Nansen, og asteroiden Nansenia er oppkalt etter Nansen.

Utenom de norske kongene er Fridtjof Nansen den person som er avbildet på flest norske frimerker (13 stk.). I tillegg er han avbildet på en lang rekke utenlandske frimerker. Nansen var avbildet på den blå norske femkroneseddelen som ble utgitt 1955X1963[17] og på den blå tikroneseddelen som ble utgitt 1972X1984[18].

KNM «Fridtjof Nansen», hovedskipet i Fridtjof Nansen-klassen, er oppkalt etter Nansen.[19] Nansen er avbildet under vignetten «Real Norwegian» på haleflaten på en av Norwegian Air Shuttles Boeing 737-300.[20]

Sparken Nansen-sparken som produseres av Nansen Produkter på Vegårshei er ifølge firmaet selv det eneste produkt som Fridtjof Nansen personlig gav tillatelse til å bære hans navn.[21] Åsnes Ski produserer fjellski med modellbetegnelsen Nansen. Skiene er prydet med bilder av Fridtjof Nansen og «Fram».[22] Dessuten har Nansen fått oppkalt en konjakk etter seg, Nansen Cognac.

Fridtjof giftet seg med Eva Helene Sars 6 Sep 1889. Eva (datter av Michael Sars og Maren Cathrine Welhaven) ble født 17 Des 1858 , Oslo, Norge; døde 9 Des 1907, Lysaker, Polhøgda (Godthaab). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Fridtjof giftet seg med Sigrun Sandberg cirka 1919. Sigrun ble født cirka 1869. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anders giftet seg med Nicoline Susanne Faltin 31 Jan 1886. Nicoline (datter av Nils Faltin og Olina Holmdahl) ble født 4 Apr 1857. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Fredrik Platou. Fredrik ble født cirka 1829; døde cirka 1898. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Juliane Margrethe Bang, Bang. Juliane ble født cirka 1855; døde cirka 1953. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lars giftet seg med A. Fleischer 19 Mar 1892, Uranienborg Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} ugift?

Notater:

{geni:occupation} ugift?

Kirsten giftet seg med Mathias Sidenius Braband 18 Okt 1888, Oslo, Norway. Mathias ble født 21 Mar 1858 , Sverige; døde cirka 1906, København, Hovedstaden, Danmark; ble begravet 7 Okt 1906, Fredriksberg Kapell. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: M. Fleischer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christen Daae. Christen ble født 29 Aug 1872 , Bø, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Fredrik Hauff Walløe. Fredrik ble født 15 Mar 1866 , Sifjord, Troms, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

James giftet seg med Ingeborg Rolfsen 4 Nov 1862. Ingeborg ble født 9 Jun 1841; døde cirka Aug 1890. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Susanne giftet seg med Herman Von Tangen 4 Des 1862, Bergen, Hordaland, Norway. Herman ble født cirka 1832; døde 6 Feb 1909, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 11 Feb 1909. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rebslager

{geni:about_me} Peter var rebslager

Født: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12011816&personpostnr=65635&merk=65635

Peter giftet seg med Maria Grieg 20 Nov 1871, Bergen, Hordaland, Norway. Maria ble født 24 Okt 1850 , Rode 11-68, Bergen; ble døpt 17 Nov 1850 , Bergen domkirke; døde 20 Apr 1873; ble begravet 25 Apr 1873, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Eveline Johanna Bjørset. Anna ble født cirka 1859; døde cirka 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christiane Henriette Brodtkorb Sverdrup. Christiane ble født 17 Aug 1843 , Fiskerosen, Bindalen; døde 5 Jan 1932, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lege.

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Abrahamine Klouman. Sophie ble født 21 Apr 1850 , Fredrikshald ( Halden), Østfold, Norge; døde 28 Jul 1921, Lysaker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Olsen. Jens ble født cirka 1831. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Fredrik Hammer Schram. Fredrik ble født 5 Okt 1841; døde cirka 1883. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Magdalene Christine Faye'''


===Parish register===

* Marriage records 1872, Bergen county, Korskirken, Parish register (official) nr. D 3 (1867-1882), page 57: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7130&idx_id=7130&uid=ny&idx_side=-59 Johan Peter Hansen - Magdalene Christine Faye] - 19 Apr 1872 - Bergen

Magdalene giftet seg med Johan Peter Hansen 19 Apr 1872, Korskirken. Johan ble født 12 Mar 1846 , Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Friedericke Wilhelmine Fransiska Lücke. Friedericke ble født cirka 1859 , Bremen, Schleswig-Holstein, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bertel Emil Hansen. Bertel ble født 8 Sep 1849. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marie Hoel. Marie ble født 24 Jan 1854. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Augusta Mohr Friele. Augusta ble født 17 Mar 1865; døde cirka 1931. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Helene Samuelsen. Anna ble født cirka 1862; døde cirka 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: I. Hammer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]