Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Prest i Hemne, 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639) - Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Sogneprest på Hitra og Hemne, Kapelan, Sogneprest til Hitra og Hemne, Præst, Sogneprest til Hemne og Hitra

{geni:about_me} Melchior Jacobsøn Falch http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5740

Melchior Jacobsen FALCH http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000043.html#I3896

http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I235&tree=1

ABT 1590 - 16 May 1639

* RESIDENCE: 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639)

* OCCUPATION: Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639

* BIRTH: ABT 1590, Giske, Romsdal

* DEATH: 16 May 1639, Vinje, Hemne, Trøndelag (druknet i Rovatn på vei til kirke)

----

Han giftet seg med enken etter sin forgjenger.

----

Dette er senere kalt århundredets skandalebryllup.

De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Ærreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.

----

Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy).

----

Han døde den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet. par I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.
--------------------
Merknad (1) Skandalebryllupet:
Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til
at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter
en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og
utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy).

Melchior studerte i Danmark og Tyskland. Han ble i 1619 sogneprest for Hitra og Hemne. Ikke
uvanlig giftet han seg med datteren av sin forgjenger i embetet. Biskop Arrebo skal ha oppført
seg høyst upassende i bryllupet, hvilket ligger til grunn for at det ble kalt "Skandalebryllupet".

Melchior Jacobsen4 FALCH ble født circa 1590.6 Han giftet seg med Mille Oudensdatter, datter av Audun Torsteinson på Veien og Lisbeth på Veien, i Aug 1619 i Hemne, Trøndelag; Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere k
alt århundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Årreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.15 Han døde den 16
Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da
han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet.17
I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig
). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.

He was a Parish Priest in Hitra and Hemne.

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs24 Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere kalt \'e5rhundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders \'c5rreboe. Biskopen oppf\'f8rteseg s\'e5 lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha sl\'e5tt p\'e5 tromme og sunget.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24 Han d\'f8de den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var sp\'e5dd at han skulle d\'f8 ved drukning. Hans\'f8kte derfor kongen om lov til \'e5 bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; s\'f8ndag 16. mai 1639 da han var p\'e5 vei til annekskirken iVinje, gikk hesten gjennom
isen p\'e5 Rovatnet og han druknet.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 17\plain\f5\fs24\par I 1613 begynte han \'e5 studere ved universitetet i K\'f8benhavn. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremg\'e5r det at han drev fiske med stort hell
(neppe personlig). Hans folk gjorde et s\'e5 stor fangst at det tok 3 d\'f8gn \'e5 f\'e5 silda ut av garnene.
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web)
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Melchior giftet seg med Mille Audensdatter Aspa 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne. Mille (datter av Auden (Ouden) Torsteinsson Aspa og Lisbet Eriksdatter Eriksdatter) ble født 7 Jan 1584 til cirka 1 , Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway; døde 7 Jan 1660, Hemne, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Pers.kap. i Melhus, Sen. S.pr., Sogneprest

{geni:about_me} Michel Melchior Melchiorsen Falch

http://vestraat.net/iea-o/p123.htm#i5380

http://www.nermo.org/slekt/d0051/g0000043.html#I3898

* RESIDENCE: 1651, Pers.kap. i Melhus, Sen. S.pr.

* OCCUPATION: Sogneprest i Melhus 1652-

* BIRTH: ABT 1620, Hemne, ST [691]

* DEATH: 23 Jun 1660, Melhus, ST (noe usikker dato) (1661 ?)

Michel giftet seg med Helle Andersdatter cirka 1651. Helle (datter av Anders Mogenssøn Falch og Anne NN) ble født cirka 1630 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 18 Apr 1676, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Apr 1676, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Adrian Rockertsen Falch. Adrian ble født cirka 1587 , Vikstrøm, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1664, Dolmsundet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Also Known As:<_AKA> Gunilde, Gunhild?

Familie/Ektefelle/partner: Christen Stabel. Christen ble født cirka 1590. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunille giftet seg med Eiler Caspersen Schøller 1 Nov 1653, Trondheim, Norway. Eiler ble født 21 Apr 1628 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 14 Des 1705, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 21 Des 1705, Trondhjem Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Mille Melchiorsdatter FALCH'''; I følge Frøyaboka var hans andre kone Karen, datter til Hr. Anders sognepreste til Bjørnør. Dette beror sansynligvis på en sammenblanding med Karen som hans sønnesønn Anders var gift med.

'''Det er mye som tyder på at hennes navn heller ikke var Mille, men sansynligvis Margrethe, Milles søster'''. Bl.a. het første datter i 3dje ekteskap Margrete ble født i 1625 i Hemne, Sør Trøndelag. Hun døde i 1660 i Hitra, Sør Trøndelag.

Barn av Anders Nilsen1 Riiber og Mille Melchiorsdatter Falch var som følger:

i. Nils Andersen2. Han ble født i 1647 i Aure, Møre og Romsdal. Han døde i 1698 i Strømøy, Frøya, Sør Trøndelag; I flg. NST XVII s.200 døde han på Ansnes, Hitra.3,5

Nils var tilbakestående

3. ii. Margrete, married Jakob Pedersen Brinch; married Thomas Retlefsen; born 1648 Aure, Møre og Romsdal.



4. iii. Mille Andersdatter, born circa 1650 Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal; married Sven Pedersen Høyer.



iv. Gjertrud? Andersdatter. Hun giftet seg med Hermann Mentzen Darre, sønn av Mentz Christophersen Darre og Maren Pedersdatter Schjelderup. Hun døde før 1691 i Hitra, Sør Trøndelag.



5. v. Melchior Andersen, born 1653 Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal; married Karen Andersdatter Schjelderup.

==Kilder==
* http://www.nermo.org/slekt/d0000/g0000026.html#I3879
* http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7761&tree=IEA

Margrethe giftet seg med Anders Nilsen Riiber cirka 1645, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway. Anders ble født cirka 1603 til cirka 1648 , Ribe, Syddanmark, Danmark; døde 16 Mai 1691, Mastad, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Familie/Ektefelle/partner: Birgitte Steensdotter Meldal. Birgitte (datter av Steen Evensen Meldahl og Anna Andersdatter Bruse) ble født cirka 1648 , Meldal, Sør-Trøndelag; døde cirka 1693. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Mentzsøn Darre. Peder (sønn av Mentz Christophersen Darre, Sogneprest og Maren Pedersdatter Schielderup) ble født 28 Sep 1646 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1712, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1712, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} T. Vean:

Milde blev gift med Magistratspresident i Trondhjem Peder Nielsen Kaasbøll, søn af Niels Kaasbøll og Ukendt, den 30 Dec. 1674. (Magistratspresident i Trondhjem Peder Nielsen Kaasbøll blev født i 1645 i Kåsbølgård, Vindinge sogn, døde den 14 Mar. 1693 i København by, Sokkelund h., Københavns a., Danmark og blev begravet i 1693 i København (Helligånds Kirke).)

Mille giftet seg med 30 Des 1674. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Hans Hansen Hagerup cirka 1683. Hans (sønn av Hans Rickertsen Hagerup og Anne Gjertrud Sørensdatter Remmem) ble født cirka 1644 , Hagerup; døde 3 Apr 1697, Averøy, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Karen Eilersdatter Schøller

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I1410&tree=2

Født: Før 1664

Død: 1703

Familie: Jacob Rosenvinge, f. 1671, Føns, Odense, Danmark, d. 10 Jul 1735, Vinje i Bø

Notater : F: Raadmand i Trondhjem, Overhof retsassessor Eiler S. og Gunille Melchiorsdatter.

--

Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1955:II:39.

Karen giftet seg med cirka 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann og jordeier i Vikan på Frøya, Handelsmann, jordeier. Utliggerborger på Vikan

{geni:about_me} 5. Melchior Andersen2 RIBER ble født i 1653 i Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Karen Andersdatter Schjelderup, datter av Anders Jensen og Anna Jørgensdatter Schjelderup.20,3 Han døde i 1726 i Ansnes, Hitra, Sør Trøndelag.

Han var handelsmann og jordeier. Melchior som skulle overtatt på Ansnes, fikk istedet Strømsøy-godset og Vikan på Frøya. Ved hundreårskiftet 1699-1700 tituleres Melchior som Trondheims borger, som oppholdt seg ved ringe odel (jordbruk) og dets like handel. Det er senere tilføyet: Handel der beholden. Han bodde på Vikan men brukte Strømøen som jakt og sommersted. Samtidig som han styrte handelen på Vikan, hadde han også styringen med halvbroren Anders handelsvirksomhet på Ansnes. Han hadde mange ansatte som holdt øye med eiendommene, men var det problemer så dro han ut og ordnet opp selv.9,12 Ved skiftet etter Melchior var det spesielt en stor sølvbolle med Ove Bjelkes våpenskjold.Det er uvisst hvor denne stammer fra, men den kom muligens fra Nettelhorst-familien.21



Karen Andersdatter SCHJELDERUP ble født i 1664 i Beitstad, Nord Trøndelag.4

Barn av Melchior Andersen2 Riber og Karen Andersdatter Schjelderup var som følger:



i. Mille Melchiorsdatter3. Hun giftet seg med Kristoffer Lauritzen Brønlund.



ii. Johanne Melchiorsdatter.3 Hun døde ung i Vikan, Frøya, Sør Trøndelag. Hun ble født i Vikan, Frøya, Sør Trøndelag.



iii. Karen Melchiorsdatter. Hun giftet seg med Iver Christian Lund, sønn av Raphael Lund og Sophi Randulf. Hun døde i 1778.



iv. Anne Melchiorsdatter. Hun giftet seg med Jakob Andersen Borchman. Hun ble født i Vikan, Frøya, Sør Trøndelag. Hun døde i 1785.



6. v. Anders Melchiorsen, born 1690; married Karen Nielsdatter Medelfart; married Catharina Clausdatter Nissen.



7. vi. Inger Melchiorsdatter, born 1692 Vikan, Frøya, Sør Trøndelag; married Peder Jensen Koch.



--------------------

Melchior Andersen RIBER ble født i 1653 i Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal. Han var handelsmann og jordeier. Melchior som skulle overtatt på Ansnes, fikk istedet Strømsøy-godset og Vikan på Frøya. Ved hundreårskiftet 1699-1700 tituleres Melchior som Trondheims borger, som oppholdt seg ved ringe odel (jordbruk) og dets like handel. Det er senere tilføyet: Handel der beholden. Han bodde på Vikan men brukte Strømøen som jakt og sommersted. Samtidig som han styrte handelen på Vikan, hadde han også styringen med halvbroren Anders handelsvirksomhet på Ansnes. Han hadde mange ansatte som holdt øye med eiendommene, men var det problemer så dro han ut og ordnet opp selv.23,24 Han døde i 1726 i Ansnes, Hitra, Sør Trøndelag. Ved skiftet etter Melchior var det spesielt en stor sølvbolle med Ove Bjelkes våpenskjold. Det er uvisst hvor denne stammer fra, men den kom muligens fra Nettelhorst-familien.25

http://home.online.no/~kskauen/schj1001.htm

Melchior Andersen RIIBER

1653 - 1726

* RESIDENCE: 23 Jan 1726, Skifte i Vikan. Handelsm. på Frøya, sen. Ansnes, Hitra

* OCCUPATION: Handelsmann, jordeier. Utliggerborger på Vikan

* BIRTH: 1653, Ansnes, Hitra, ST (Aure, Nordmøre ?)

* DEATH: 1726, Ansnes, Hitra, ST (Vikan, Frøya ?)

http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000051.html#I3884

Familie/Ektefelle/partner: Karen Andersdatter Schielderup. Karen (datter av Anders Jensen og Anna Jørgensdatter Schielderup) ble født cirka 1664 , Beitstad, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norway; døde cirka 1741, Ansnes, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1741. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Herman Mentzsøn Darre. Herman (sønn av Mentz Christophersen Darre, Sogneprest og Maren Pedersdatter Schielderup) ble født 12 Feb 1640 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 12 Mai 1670, Hamarøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka Mai 1670. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Commerce Raad

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p2199.htm#i74488

Michael giftet seg med Mette Marie Giertsdatter Heiberg cirka 1719. Mette (datter av Gert Andersen Heiberg og Sophie Christensdtr. Christensdtr. Rønne) ble født cirka 1699 , Amble, Sogndal, Sogn og Fjordane; ble døpt 26 Nov 1699 , Sogndal Kirke, Sogndal, Sogn og Fjordane; døde cirka Sep 1766, Amble, Sogndal, Sogn og Fjordane; ble begravet 1 Okt 1766, Sogndal Kirke, Sogndal, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Wilhelm Mentzson Schielderup cirka 1717. Wilhelm (sønn av Mentz Olufsen Darre og Anna Petersdatter Jessen) ble født cirka 1694 , Løten, Hedmark, Norway; døde cirka 1745, Herøy, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet cirka 1745, Herøy, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Verdal

Søren giftet seg med Benedicte Christine Tønder cirka 1710. Benedicte (datter av Jørgen Andreasen Tønder og Marthe Olsdatter Pharo) ble født cirka 1693 , Tønder, Syddanmark, Danmark; døde cirka 1766. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Anna Catharina Cathrina Barhow 24 Okt 1715. Anna (datter av Amund Barhow og Ingeborg Hansdatter Spydeberg) ble født cirka 1695 , Kvernes, Averøy, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1737. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunhild giftet seg med Peder Olsen Strøm cirka 1723. Peder ble født 22 Mar 1682; døde 20 Sep 1741. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Christian Raphaelsen Lund. Iver (sønn av Raphael Madsen Lund og Sophie Jensdatter Randulph) ble født 15 Mar 1687; døde 22 Okt 1746. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver

{geni:about_me} http://no.wikipedia.org/wiki/Melchior_Falch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Melchior Michaelsen Falch (født 1720, død 14. september 1791) var en norsk jurist, forfatter, sorenskriver og kanselliråd fra Øvre Amla (Amble) ved Kaupanger i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane. Sønn av Michael Melchiorsøn Falch og Mette Marie Heiberg.

Tok juridisk embetseksamen i København i 1747. Bekostet byggingen av Seminarium Fredericianum i Bergen og som takk fikk han sorenskriverembete på Sunnmøre. Etter sin far arvet han «Heiberg-godset» i Øvre Amla. Eiendommen ble leidut mellom 1754-1779, da han bodde i Borgund på Sunnmøre. Han var fra 19. mars 1753 gift med Anna Sophie Bitsch. 25. august 1756 giftet han seg igjen, da med Christi(a)ne Margrethe Hagerup (1732-1795). De fikk barna: Anna Sophie Falch (1759-1830), Michael Melchiorsen Falch (1762-), Hans Christian Falch (1764-), Melchior Falch (1768-1849) og Cathrine Marie Helene Harboe Falch (1770-1854) .

Tjente mye penger på sitt arbeid for fiskerienes utvikling. Han var en aktiv forfatter og fra 1769 medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.

2. november 1773 var han med å stifte en av landets første ideelle organisasjoner, et «landhusholdningsselskap» - Syndmøre Practiske Landhuusholdnings-Selskab. Det ble dannet etter mønster fra et Landhuusholdnings­selskab i Danmark etablert 1769, og tilsvarende selskaper i andre europeiske land. Selskapet hadde som formål å arbeide for næringsutvikling, særlig innen jord­bruket. Det viktigste var å drive opplysning, som å dele ut nyttige småskrifter og premiere (2-4 riksdaler) bønder som satte i verk anbefalte tiltak for å bedre produksjonen. Falch drev selv et mønsterbruk i Borgund

--------------------

Source:

Familien Hagerup av Sofus Elvius, H. Hagerups forlag, Copenhagen 1902 p. 51

Død på: Djupvika, Sula, Møre og Romsdal

Det er en viss usikkerhet angående foreldrene til Michael. Han eide gården Amble, og var både jurist og cancelliråd.

Melchior giftet seg med Christine Margrethe Margarethe Hagerup cirka 1756. Christine (datter av Eiler Hansen Hagerup og Anna Catharina Cathrina Barhow) ble født 8 Nov 1732 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 1 Nov 1795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.familysearch.org/Eng/Search/igi/individual_record.asp?recid=500220671684&lds=1®ion=12®ionfriendly=Norway&juris1=Norw9Hord&juris2=Hord&juris3=&juris4=®ionfriendly=&juris1friendly=Hordaland+%28Bergen%29&juris2friendly=&juris3friendly=&juris4friendly=

http://vestraat.net/iea-o/p2199.htm#i74488

Gert giftet seg med Dorthea Helene Møller 8 Okt 1759. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Jordbruker m. teglverksdrift

Christen giftet seg med Charlotta Jacobina Lindberg 6 Sep 1774, Kongsberg, Buskerud. Charlotta ble født cirka 1746 , Holberg, Danmark; ble døpt 2 Mar 1746 , Udby, Holbæk, Danmark; døde 1 Jan 1834, Vestre Laugerud, Sandsvær, Buskerud; ble begravet 10 Jan 1834. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godseier, gårdbruker

Melchior giftet seg med Ingeborg Marie Hansdatter Rue cirka Des 1743. Ingeborg (datter av Hans Johanson Rue og Maren Adamsdatter Barch) ble født cirka 1719 , Fjaler, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka Jan 1785, Rønneid; ble begravet 5 Jan 1785, Gaupne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerråd

Hans giftet seg med 3 Jan 754, Arendal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Familien Hagerup av Sofus Elvius, H. Hagerups forlag, Copenhagen 1902 p. 8
Student Christiania Skole 1731
Student for Second Leutenant in von Rappes gevorbne Regiment 11 Sep 1732
Second Leutenant 12 Dec 1740
Captain 19 Apr 19 Apr 1758
Company commander 6 Jan 1762

Caspar giftet seg med cirka 1744. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marthe giftet seg med 31 Mai 1740, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eilert giftet seg med 30 Mai 1752. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med 18 Jan 1753. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Byfogd i Christiania

Søren giftet seg med 14 Jul 1764, Christiania, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Cathrine Hansdatter Sommer 8 Jan 1740. Anne ble født 4 Aug 1707 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 10 Nov 1745, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Helene Margrethe Høyer cirka 1748. Anne ble født cirka 1705; ble døpt 19 Mai 1705; døde 22 Feb 1764, Torget, Brønnøy, Helgeland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med Marcus Fredrik Bang cirka 1745. Marcus ble født cirka Nov 1711; døde 15 Jun 1789. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lovise giftet seg med William Hammond cirka 1750. William (sønn av William Willumsen Hammond og Abel Margrethe Lorentzdatter Angell) ble født 4 Aug 1707 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 4 Jun 1787, Aagaard, , Vejle Amt, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Poul Mathias Bildsøe. Poul ble født cirka 1720; døde cirka 1777. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dotter till biskop Eiler Hagerup i Trondhjem

Familie/Ektefelle/partner: Hans Henrichsen Holtermann. Hans ble født cirka 1700 , Brunholmen, Giske, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1781, Nprge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

Christian Frederik Hagerup, født 31. juli 1731, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 30. juni 1797, dødssted Trondheim. Prest. Foreldre: Biskop Eiler Hagerup (1685X1743) og Anne Cathrine Barhow (død 1737). Gift 20.9.1764 med Anne Margrethe Cathrine Westermann (1736 (døpt 28.6.)X15.7.1819), datter av overveier og måler, kammerråd Bernt Westermann (1695X1765) og Esther Høyer (1707X76). Bror av Hans Hagerup Gyldenpalm (1717X81); svoger til Jens Schanche (1717X87); svigerfar til Mons Lie (1757X1827).

Christian Frederik Hagerup tilhørte en prestegenerasjon som søkte mot bred skolering og omfattende kulturelt engasjement. Målet var at man uten å oppgi en ortodoks læreposisjon skulle gi moderne opplysning og naturforståelse en teologisk og kirkelig begrunnelse.

Hagerup vokste opp i Trondheim, der faren var blitt utnevnt til biskop rett før sønnen ble født. 1749 ble han dimittert fra latinskolen i hjembyen og reiste til universitetet i København. Etter teologisk eksamen 1752 studerte hanspråk i noen år før han 1755 vendte tilbake til Trondheim. 1758 ble han utnevnt til misjonær i Misjonskollegiets tjeneste for samene i Skjerstad og Saltdalen, 1761 til visepastor i Skjerstad og 1768 til prost i Salten prosti. Skjerstad var på den tiden underlagt sognepresten i Bodø, titulærbiskop Nicolaus Christian Friis, men som prost i Salten ble Hagerup samtidig Friis' overordnede, og det var i denne egenskap at han i siste del av 1760-årene var med påå innlede en gransking av Friis for vanskjøtsel av Misjonskollegiets midler.

1769 ble Hagerup utnevnt til sogneprest i Vår Frue kirke i Trondheim og 1772 dessuten til notarius ved byens domkapittel. Konstellasjonen rundt den nyutnevnte trondheimsbiskopen Marcus Fredrik Bang 1774, da biskopens svigersønn og Hagerups fiende Ole Irgens ble stiftsprost, gjorde at Hagerup søkte seg bort fra hjembyen, og samme år fikk han embetet som sogneprest i Nykirken i Bergen. Men da Irgens ble biskop i Bergen 1780, vendte Hagerup tilbake til Trondheim. Uten å ha søkt embetet ble han utnevnt til stiftsprost og sogneprest i domkirken, en stilling han hadde til sin død.

Teologisk var Hagerup ortodoks-konservativ, og som geistlig hadde han et betydelig ry som en ryddig administrator, dyktig prest og fremstående predikant. I bergenstiden engasjerte han seg i det offentlige liv, bl.a. som medstifter av Det nyttige Selskab og medlem av direksjonen for De frivillige Harmonisters Academie (det senere Musikselskabet Harmonien). Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1768 og var visepreses der 1780X91. Han var også medlem av naturforskerselskapet i Danzig og Det topographiske Selskab i Christiania. 1773 fikk han den teologiske magistergrad og 1779 den teologiske doktorgrad ved universitetet i København.

Mest kjent ble han likevel for sin innsats for den naturvitenskapelige forskning, for universitetssaken og for pedagogikken. Han arbeidet aktivt for å gi undervisningen av samene høyere pedagogisk kvalitet, han bidrog med egne midler for å støtte deres skolegang og la et betydelig grunnlag for å etablere systematisk kunnskap om deres språk. Hans språksamlinger ble senere utnyttet av Knud Leem.

Allerede i sin tid som misjonær og prest i Nordland studerte Hagerup astronomi, han samlet inn et omfattende botanisk materiale som senere ble stilt til disposisjon for biskop Johan Ernst Gunnerus, og han innførte poteten som nyttevekst i Skjerstad. I sin siste periode som prest i Trondheim engasjerte han seg for å få opprettet en realskole i byen, og han satt i skolens direksjon frem til 1791. Særlig i 1780-årene engasjerte han seg til fordel for tanken om et eget norsk universitet. I flere taler som senere ble trykt eller sirkulerte som manuskript, gikk han sterkt inn for denne sak. Særlig kjent i så måte ble en tale han holdt i Videnskabsselskabet 1788 med kronprins Frederik til stede.

I 1790-årene var Hagerup på tale som biskop både i Bergen og i Trondheim, men han ble forbigått på grunn av intriger.

Verker

Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 343X344

Et utvalg

Dissertatio theologica fiduciam fidelium Christo resuscitato nixam exhibens, dr.avh., København 1779

Tale holden i det Kgl. Norske Videnskabers Selskab i Tronhiem den 14. Juli 1788, i Minerva 1789, del 2, s. 204X221

Beskrivelse af Motacilla acredula, i DKNVS Skr., Nyeste Saml., bd. 1, 1798, s. 101X108

Kilder og litteratur

E. Hagerup: XDr. Christian Frederik Hagerups BiographieX, i Magazin for Religionslærere med Hensyn til vore Tider, bd. 7, hf. 1, 1798, s. 391X408

biografi i Erlandsen/Trondheim, bd. 1, 1844, s. 47X49

L. Daae: Throndhjems Stifts geistlige Historie fra Reformationen til 1814, Trondheim 1863

biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926

J. D. Landmark: biografi i NBL1, bd. 5, 1931

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

Relieff i medaljong, malt på tre; SA Trondheim

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Arne Bugge Amundsen

Christian giftet seg med Anna Margrethe Catharina Westermann 20 Sep 1764. Anna ble født cirka 1736 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 15 Jul 1819. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Source:

Familien Hagerup av Sofus Elvius, H. Hagerups forlag, Copenhagen 1902 p. 51

Christine giftet seg med Melchior Michaelsen Falch cirka 1756. Melchior (sønn av Michael Melchiorsøn Falch og Mette Marie Giertsdatter Heiberg) ble født cirka Sep 1720 , Øvre Amla (Amble) ved Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 14 Sep 1791, Djupvik, Sula, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Kirstine Marie Schmidt cirka 1771. Kirstine ble født 13 Jul 1757 , Horsens, , Nordjylland, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Jacobsen Lund. Hans (sønn av Jacob Nielssøn Lund og Maren Hansdatter GRØN) ble født 14 Nov 1719 , Aukra; døde 23 Jan 1766, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hans Strøm`s tvilling bror !

Notater:

{geni:about_me} Merk: Hans Strøm vart fødd i Borgund på Sunnmøre (no ein del av Ålesund), ikkje i Borgund i Lærdal (der Borgund stavkyrkje ligg).

[http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Str%C3%B8m Wikipedia, norsk]

http://www.eiker.org/Leksikon/Hans-Stroem.htm

http://www2.hivolda.no/ahf/hansstrom/omhansstrom.htm

http://www.ovre-eiker.folkebibl.no/cgi-bin/websok-bilde?mode=vt&ccl=(Hans+Strøm*/PE++eller+Strøm+Hans*/PE+)+og++ikke+0/sk&st=p&sortering=aar

Biografiske opplysningar
Hans Strøm vart fødd 25.1.1726 i Borgund på Sunnmøre. Foreldra var prost Peder Strøm (1682-1741) og Gunhild Susanna Hagerup (1687-1764). Hans Strøm var nest eldst i ein syskenflokk på fire. Sysken: Aarsille Cathrine (1724-1748), Ole (1726-1782) og Jens Henrik (1729-1800).
Strøm tok teologisk embetseksamen 1745. Han budde heime hos mora i Borgund 1745-1750 og dreiv sjølvstudiar i ortodoks-pietistisk og filosofisk litteratur i farens bibliotek. Gav noko privatundervisning ved sidan av. Strøm var deretter kapellan hos sokneprest Meldahl i Borgund i 14 år, frå 1750 til 1764. Sokneprest i Volda 1764-1779. Vart i denne tida særleg renommert som naturforskar. Innvotert medlem i vitskapsselskap i Noreg, Danmark, Sverige og Tyskland. Forlet Sunnmøre i 1779 og vart sokneprest i Eiker 1779-1797. Skjøtta kallspliktene og granskingsarbeidet på same vis som i Volda.

I 1750-åra kom Strøm over Pontoppidans naturhistorie og Linnés botaniske arbeid. Tok sjølv til med granskingar og reiste på fleire ferder kring om på Sunnmøre. Notatar frå reisene i Annotations-Bog. Resultata vart publiserte i Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør I-II (København, 1762-1766), eit verk som etablerte Hans Strøm som ein av si tids vitskaplege autoritetar. Han følgde opp dette arbeidet med ei rekkje artiklar, der særleg detnaturvitskaplege området var sterkt representert.

Andre del av 1700-talet er gjerne kalla opplysningstida. Med dette omgrepet legg ein gjerne vekt på at kunnskap og vitskap overtok der religiøs tru og dogmatikk før hadde dominert. Dette galdt både ute i Europa og i Danmark-Noreg. Eitt kjenneteikn på at ei ny tid var i emning var dei mange selskapa med patriotisk vitskapsinteresse som vaks fram. Hans Strøm hadde tilknyting til fleire av dei, men vi finn han òg i rolla som inspirator og rettleiar. Den funksjonen øvde han både i høve til yngre embetskolleger og opplyste personar frå allmugen.

Hans Strøms vitskaplege forfattarskap er av dei større frå 1700-talet. Det spenner over fleire fagfelt (naturvitskap, teologi, samfunnsvitskap), og det inkluderer - i tillegg til det 1100 sider store verket om Sunnmøre - større verk som Tilskueren paa Landet I-II (1775-76), Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift (1784) og Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen (1792). Hans Strøm tokelles teologisk doktorgrad (1790) på eit arbeid om urkristendommen.

Hans Strøm døydde i Eiker 1.2.1797, knapt 71 år gammal. (Meir detaljert tidstavle.)


Hans Strøm - prest og opplysningsmann
Andre del av 1700-talet er gjerne kalla opplysningstida. Med dette omgrepet legg ein gjerne vekt på at kunnskap og vitskap overtok der religiøs tru og dogmatikk før hadde dominert. Dette galdt både ute i Europa og i Danmark-Noreg. Eitt kjenneteikn på at ei ny tid var i emning var dei mange selskapa med allmennyttig og patriotisk vitskapsinteresse som vaks fram. Hans Strøm hadde tilknyting til fleire av dei, men vi finn han òg i rolla som inspirator og rettleiar. Den funksjonen øvde han både i høve til yngre embetskolleger (Vahl, Schnabel, Wille) og opplyste personar frå allmugen (Aarflot, Vassbotn, Løndahl).
For Hans Strøm sin del ser det heile ut til å ha starta med at han i 1750-åra kom over Erik Pontoppidans naturhistorie og Carl von Linnés botaniske arbeid. Han tok sjølv til med granskingar og reiste på fleire ferder kring om på Sunnmøre. Notatar frå desse reisene er innførte i ei notisbok (Annotations-Bog, under utgjeving). Resultata vart publiserte for eit større publikum i det 1100 sider store topografiske verket Physisk og Oeconomisk Beskrivelse overFogderiet Søndmør I-II (København, 1762-1766), eit verk som etablerte Hans Strøm som ein av si tids vitskaplege autoritetar. Han følgde opp dette arbeidet med ei rekkje artiklar, der særleg det naturvitskaplege området var sterktrepresentert.

Hans Strøms vitskaplege forfattarskap er av dei større frå 1700-talet. Det spenner over fleire fagfelt (naturvitskap, teologi, samfunnsvitskap), og det inkluderer - i tillegg til det store verket om Sunnmøre - verk som Tilskuerenpaa Landet I-II (1775-76), Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift (1784) og Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen (1792). Hans Strøm tok elles teologisk doktorgrad (1790) på eit arbeid om urkristendommen.

Naturgransking og kartleggingsferder kunne frå 1750-åra av grunngjevast i noko meir enn eigeninteresse, og vi ser at slike aktivitetar heretter vart embetsmannssysler i eit heilt anna omfang enn før. Det er fleire grunnar som kvar for seg kan forklare sider ved denne av omlegginga. For den dansk-norske prestestanden, som i tal var suverent den største delen av embetsverket, var det viktig at Pontoppidan, ein med mynde i statskyrkja, stod bak. Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie hadde den viktige "murbrekkarfunksjonen" at det gav praktiske døme på kva verksemd som kunne sameinast med kallspliktene. Det vart både lovleg og legitimt å vere såkalla "potetprest". Idéhistorisk må omlegginga knytast til opplysningsfilosofien, og med han kom nyskapingar som sensurfritak, offentleg ordskifte, krav om utvida borgarrettar, nye idéar om praktisk nytte og økonomisk lønsemd, etc.

På 1700-talet femna opplysningstenkinga om embetsmenn og borgarar mest over heile Europa, men med tyngdepunkt i det nordlege området, og ho råka også det dansk-norske embetsverket sterkt. Ei innleiing kom med den store innsamlinga av økonomisk, topografisk og historisk materiale frå heile den dansk-norske staten i 1743.1 Eitt av framhalda var nærast ein flaum av tidsskrift som Oeconomisk Magazin for Danmark og Norge, Den Patriotiske Tilskuer o.l., og parallelt med dei kom det òg opp vitskapsmiljø som etablerte seg utanfor universiteta, t.d. Det Kongelige Danske Videnskabers Selskab i Danmark og den norske avleggjaren Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1760.

Engasjementet ovra seg òg gjennom ei mengd diskuterande interessegrupper med sterkt patriotisk tilsnitt. Dei var gjerne knytte saman i "Associationer", halvopne fora som prøvde å spreie idéane vidare. Oftast var (det uttalte) formålet at bondestanden skulle opplysast. I mange tilfelle er det berre ei halvsanning om reformrørsla. Ser ein denne reformtenkinga samla og over tid, går det rimeleg klart fram at ambisjonane ikkje stogga der, men at aktivistane vel så mykje var oppteken av å reformere heile staten - også styringsverket. Då trykkesensuren fall vekk i 1770, resulterte det i pamflettar med kritikk av styresmaktene.2 Den best organiserte delen av rørsla, landhushaldingsselskapa, kunne både ha heile den dansk-norske staten som verkefelt, som Det Danske Landhuusholdningsselskab (1769), vere landsdelsavgrensa, som Det Aggershuusiske Patriotiske Selskab (1778), regionalt avgrensa, som Syndmøre Practiske Landhuusholdnings-Selskab (1773), eller berre femne om eit par prestegjeld, som Det Aamodtske Patriotiske Selskab (1782).

Eit anna framhald finn vi på det statskyrkjelege området, hos ein person som i ettertida er rekna som sjølve inkarnasjonen av dansk-norsk kyrkjetenking, nemleg Erich Pontoppidan. Pontoppidan lekamleggjer på mange måtar snunaden frå streng pietisme til meir liberale haldningar både i kyrkja og i andre delar av det øvste styringsverket. Teologisk var han bunden til pietismen, og særleg har katekisma Sandhed til Gudfrygtighed (1739) forma ettertidas vurdering av han. Men Pontoppidan var nok ein meir samansett person enn det ettermælet har villa omtale han som. Alt i 1740-åra var han sterkt oppteken av å sameine tru og fornuft, og han var overtydd om at skiljet mellom dei berre var tilsynelatande. Hans meining var at pietismens læresetningar også kunne grunngjevast ut ifrå intellektuelle resonnement. I det ligg eit syn på rasjonalitet (og dermed vitskap) som skil seg frå den mest dogmatiske pietismen først i hundreåret. Den fornuftige tanken var "et opklarende Lys" som mennesket har fått av Gud. Han er nok svekt av synd og utilstrekkjeleg utan openberringa, men kan likevel, etter Pontoppidans meining, prove bibelsk sanning og det guddommelege opphavet. Denne haldninga finn vi også hos Strøm, og det er her vi finn koplinga mellom pietisme og naturstudiar. Koplinga mellom teologi og samfunnsstudiar (samfunnsforvaltning, statsforfatning) var alt gjennomført i naturrettsfilosofien.3


Sluttord
Hans Strøms forfattarskap tilhøyrer opplysningstida på same vis som Encyclopedien til Diderot og d'Alembert gjer det. Dermed er det også sagt at forfattarskapen var integrert i ein vidtskodande, felles-europeisk intellektualitet.Skribentverksemda til mange av 1700-tals-forfattarane var gjerne retta mot eit internasjonalt mottakarmiljø, kanskje ikkje så ulikt dei ambisjonar som pregar notidas norske akademiske institusjonar. Hans Strøm hadde eit internasjonalt omdøme. Derimot er 1800-talets norske vitskap ofte ideologisk og intellektuelt snevrare, eksternt avgrensa av nasjonsbyggingsideologi og sosialsjåvinisme, medan det internakademiske problemet er dominert av av ymse variantarav institusjonelt hegemoni, paradigmatisk rigiditet og metafysiske a priori-definisjonar med konsekvensar for oppdagingskonteksten.4
Det er grunn til å opp slike forhold, for det er resepsjonshistorisk lite kommentert i norsk vitskapshistorie. Ho postulerer - utan særleg grunngjeving - ein start først på 1800-talet og eit kontinuerleg lineært raffinement i fagutviklinga. Det som fanst av intellektuelt liv i unionstida vert enno temmeleg stemoderleg handsama. Lineariteten kan det stillast både eitt og fleire spørsmål ved, særleg om ein jamfører norsk vitskapshistorie med europeisk vitskapshistorie. På fleire felt kan det sjå ut som om verksemda til Hans Strøm og t.d. dei tre viktigaste aktørane i Trondheims-miljøet (Gunnerus, Schøning og Suhm) var meir i pakt med si samtids europeiske lærdomskultur enn dei tilsvarande lærde aktivitetane til etterkomarane vel hundre år etter.

Det er såleis ikkje så reint lite respektløyse ute og går dersom 1700-talets lærde litteratur, utan grundigare studiar enn dei som er gjorde til denne tid, også i framtida vert borttolka som refleksjonslaus kompilatorisme, primitiv lokalhistorie eller kraftpatriotisk navleskoding. Det er også andre forhold som tilseier at tida er inne for å ta opp 1700-talets forfattarar til fornya vurdering i våre dagar, og dei skal slett ikkje undervurderast. Dei siste tiåras vitskaps- og erkjenningsteori, fag- og disiplininndelingar etc. legitimerer interesse for slike pre-positivistiske og pre-romantiske forfattarskapar på ny, og då utifrå heilt andre fagleg-teoretiske rammevilkår enn dei den gamle nasjonsbyggingsideologien i si tid gav.5


---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tidstavle over Hans Strøm (1726-1797)
Av Arne Apelseth

1726
Hans Strøm vart fødd 25.1.1726 i Borgund på Sunnmøre. Foreldra var prost Peder Strøm (1682-1741) og Gunhild Susanna Hagerup (1687-1764). Hans Strøm var nest eldst i ein syskenflokk på fire. Sysken: Aarsille Cathrine (1724-1748), Ole (1726-1782) og Jens Henrik (1729-1800).


1730-åra
Læreår heime, dei siste åra før 1742 under tilsyn av privatlæraren Knut Sandshavn. Strøm meinte seinare i livet at han hadde lærevanskar i teorifag, men at dette betra seg då Sandshavn overtok undervisninga. Spelte elles fløyte, teikna, malte og dreiv med treskjering.

1741
Faren døydde 1741.

1742
Hans og tvillingbroren Ole reiste til Bergen. Tok studenteksamen etter eitt år i øvste klasse hos rektor Steensen på Bergens Kathedralskole.

1743
Begge brørne tok til på teologistudiet i København. Privat studierådgjevar eller rettleiar under studiet var juristen Scheid.

1745
Teologisk embetseksamen 1. juni 1745. Begge fekk laud på prøva i homilietikk, men haud illaudabilis på preika.

1745-1750
Hans Strøm budde heime hos mora i Borgund. Sjølvstudiar i ortodoks-pietistisk og filosofisk litteratur i farens bibliotek. Noko privatundervisning ved sidan av.

1750
Augustinus Meldahl, prost på Sunnmøre og farens etterfølgjar som sokneprest i Borgund, bad Hans Strøm om å ta imot ei stilling som kapellan hos han. Strøm var deretter kapellan hos Meldahl i 14 år, frå 1750 til 1764.

1752-53
Erich Pontoppidans naturhistorie kom ut. Strøm vart fascinert av verket, og han ville gå i gang med liknande arbeid sjølv. Han hadde alt då levert ei teikning (av sjøormen!) til Pontoppidans verk. Omlag samstundes, eller helst noko seinare, fekk han tilsend Linnés botaniske avhandlingar frå broren Ole i København.

1750-åra
Hans Strøm startar kartlegginga av 'Fogderiet Søndmør'. Reiste på fleire ferder kring om på Sunnmøre. Notatar frå reisene i Annotations-Bog.

1755-56
Restaureringa av Giske kapell. Her forfatta Hans Strøm teksten til epitafiet som enno heng i kapellet. Kontakt med treskjeraren Tavle-Jakop, Jakob Sørensen Giskegaard (1736-1827).

1760-åra
Omfattande registring av meteorologiske, botaniske, zoologiske og entomologiske forhold. Funna vart delvis publiserte i 'Beskrivelsen' og delvis i spesialartiklar i det norske og danske vitskapsselskapets skrifter i 1760- og 1770-åra.

1762
Første band av Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør kom ut. Det hadde då vore ferdig i nærare tre år. Verket vart trykt på Sorø-akademiets forlag i København. Ferdiggjeringa av andre band drog endå meir ut. Det vart endeleg redigert av Ole Strøm, og først trykt 1766.

1763
Korresponderande medlem i Det Trondhiemske Lærde Selskab (frå 1767 kalla Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab).

1764
Innvotert medlem av Det Kgl. Videnskabers Societet i København 10. februar 1764. Mora Gunhild Susanna Hagerup døydde dette året.

1764
Utnemnd sokneprest i Volda prestegjeld 3. februar 1764. Gift 5.12. s.å. med Helene Dorothea Grave (1734-1808), enka etter den førre presten Morten Meyer. Alle borna i ekteskapet til Hans og Helene Dorothea Strøm døydde tidleg. Berre stesonen, Christian Burchard Meyer (1762-1837) levde opp.

1764-1779
Sokneprest i Volda i 15 år. Vart i denne tida renommert som naturforskar. Eit patriotisk og vitskapsinteressert miljø oppstod med Strøm i rolla som inspirator og rettleiar. Talde kapellanane hans i Volda, Jens Andreas Krogh (1766-1769) og Claus Frimann (1771-1779), tilreisande Marcus Schnabel (1744-1780), Martin Vahl (1749-1804) (studerte hos Strøm i Volda 1767-1769, hos Linné i Uppsala 1769-1774). Bonden Henrik Ellingsson (Skutle) Løndahl flytta frå Vosstil Volda. Den dansk-tyske entomologen, Johann Chr. Fabricius (1745-1808), var i Volda for å helse på Strøm (i 1778). Både Rasmus Vassbotn og Sivert Aarflot vart tekne til omgangsskulelærarar av Strøm (i 1772 og 1778).

1773
Syndmøre Practiske Landhuusholdnings-Selskab skipa 2. november 1773. Fall meir eller mindre saman då Strøm og initiativtakaren, sorenskrivar Melchior Falch, begge drog i slutten av 1770-åra.

1775-76
Folkeopplysningsbøkene (to band) Tilskueren paa Landet. Strøm gav eitt eksemplar av bøkene til kvar skulekrins i Volda.

1776
Innvotert medlem av Det Kgl. Svenske Patriotiske Selskab.

1778
Innvotert medlem av Berlinischer Gesellschaft Naturforschender Freunde.

1778
Vart utan søknad kalla til Eiker prestegjeld 25. november 1778. Reiste i juli året etter.

1778
Gav ut Nytten og Fornødenheden af Naturens Kundskab, for alle i Almindelighed og for Geistligheden især, fornemmelig i Norge. Arbeidet må reknast som eit moralfilosofisk arbeid i Leibniz-Wolff-tradisjonen.

1779
Titulær professor (Professor Theologiæ extraordinarius) 1. oktober 1779. Den 26. april s.å. vart han orientert om at han var innvotert medlem av Kgl. Swenska Wetenskaps Academien i Stockholm.

1779-1797
Sokneprest i Eiker i 18 år. Skjøtta kallspliktene og granskingsarbeidet på same vis som i Volda. Også her samla han kring seg vitskapsinteresserte personar, særleg Marcus Schnabel (kapellan i Lier 1779-1780) og Hans Jacob Wille, (kapellan hos Strøm 1785-1788). Også den første kapellanen hans i Eiker, Lorentz Budde, hadde sanka topografisk tilfang som Strøm nytta i 'Beskrivelse over Eger'.

1780-åra
Mange publikasjonar kvart år. Dei er gjerne kortare og meir populariserte enn dei avhandlingsprega skriftene frå tiåra før. Medlem av det Kgl. Danske Landhuusholdnings-Selskab, Aggershuusiske Patriotiske Selskab og dei "Oeconomiske" selskapa i København og Christiania.

1781
Redigerte saman venen og disippelen Marcus Schnabel (1744-1780) sine etterleivde skrifter.

1784
Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift. Strøm hevda å ha
nytta seks år på arbeidet.

1788
Det gamle universitetskravet vart markert i samband med kronprinsvitjinga. Strøm nytta høvet til å gje ut En Nordmands Fordring til sine Landsmænd ved Anledning af Rothes Danmarks og Norges Fordringer til hinanden. Kom ut som anonymt vedlegg til Norske Intelligentz-Sedler 18. juni 1788.

1782-1793
Omfattande arbeid med den norske mosefloraen.

1790
Dr. theol. på ei avhandling om urkristendommen, Dissertatio Exegetico-Theologica De Adoratione In Spiritu Et Veritate, 30. september 1790.

1790-åra
Meir konservativ tenking enn før i moralske, religiøse og samfunnsrelaterte spørsmål. Forskrekka over den franske revolusjonen. Ville innskrenke ytringsfridommen.

1791
Maleri av Hans Strøm truleg utført i 1780-åra av Peder Aadnes. Maleriet vart stukke i kopar av Seehusen 1791.

1791
Medstiftar i Det Tophographiske Selskab for Norge, ein av forlauparane til eit norsk universitet. Truleg har Strøm vore sterkt medverkande i utforminga av det krevjande programmet selskapet tok mål av seg å realisere.

1792
Den første norskproduserte huspostillen, Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen. Forbetra utgåve 1794.

1796
Testamenterte ei samling av bøker og "Naturalier" til den Deichmanske Stiftelse ved gåvebrev 26.7.1796.

1797
Ved nytt gåvebrev 17.1.1797 vart ein sum løyvd til beste for konfirmantar i Eiker.

1797
Hans Strøm døydde på Eiker 1.2.1797, knapt 71 år gammal.

Hans giftet seg med 5 Des 1764. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1758 - pageinformator.

1769 - borgermester i Drammen.

Senere borgermester Christiania.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christense giftet seg med Henrich Christopher Christopher Sommerschild 18 Jul 1723. Henrich (sønn av Peter Henrich Sommerschiel og Birgitte Maria Catherine von Krogh) ble født cirka 1722 , Flåhammer i Lyster; døde 22 Jul 1803, Overhalla, Nord-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Hans Knagenhjelm Heiberg 24 Aug 1781. Hans (sønn av Jesper Rachløw von der Lippe Heiberg og Ingeborg Marie Knagenhjelm) ble født 17 Jul 1754 , Sogn og Fjordane, Norge; døde 25 Aug 1809, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cathrine giftet seg med Hans Knagenhjelm Daae 23 Apr 1799. Hans (sønn av Gerhard Daae og Catharina Elisabeth Knagenhjelm) ble født 17 Sep 1764; døde 4 Des 1821. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Grøn Lund. Maren døde cirka 1836. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fullmektig

Notater:

{geni:occupation} Kammerråd

Oppslag i
Biografiske oplysninger ved S.H.Finne-Grønn. Utgitt 1932.
Bind I: De embedsmæssig utnævnte prokuratorer 1660-1814.
Bind II: De embedsmæssig utnævnte advokater 1814-1860 og prokuratorer 1814-1848.
Bind III: Advokaterne og sakførerne 1860 (1848)-1905.
I tillegg: Norges advokater og sakførere 1932 av Sverre M.Halbo.

Gjort av Carsten Schanche, Jessheim etter henvendelse på Digitalarkivets Brukerforum - med takk!

Michael Falch. Overretsprokurator. Amtsforvalter. Født 1777, døpt 10.april i Sandsvær, søn av teglverkseier paa Østre Laugerud Christen Andreas Falch og Charlotte Jacobine Lindberg, fik allerede i 1798 konstitution i Buskerud fogedembede, blev examinatus juris med bekvem 29-1-1800 og tok den praktiske prøve med vel 6.febr. næstefter. Han hadde ved denne examen besvaret de forelagte opgaver med den største bestemthet og nøiagtighet, og vist saa sjelden dømmekraft og grundige kundskaper, at Fakultetet enstemmig vilde anbefale ham som et særdeles duelig subjekt og indberette denne utmerkelse til Universitetets kongelige protektor.

Under 19.juni 1801 fik Falch kgl. bevilling som prokurator ved alle Over- og Underretter i Norge og Danmark. Høiesteret undtat, og slog sig ned paa Langestrand ved Larvik. I 1805 blev han sekretær i kommissionen om Kongsbergs sølvverks nedlæggelse og praktiserte for et stort klientel og med megen anseelse, til han 18.decbr. 1807 blev utnævnt til amtsforvalter i Larvik grevskap, som grev Frederik Ahlefeldt-Laurvig i 1805 hadde solgt til Kongen.

Ved en hemmelig artikkel i traktaten til Kiel 14.ja.1814 forbeholdt Frederik IV sig, da han gav avkald paa regjeringen over Norge, at Larvik grevskap skulde være hans private eiendom, og henved 4 aar senere, 2.septbr. 1817, solgte han hele denne herligheten til 'grevlingerne', et interessentskap, bestaaende av amtsforvalter Falch, kjøbmand i Larvik Michael Sartz, provst Johan Frederik Sartz og kasserer Børre Gether, for en sum av 155 000 sølvspecies, hvorhos selskapet overtok den i grevskapet prioriterte kapitalgjeld paa 343 012 norske specidaler.

Ved denne handel gik over halvparten av Larvik fogderis samlede matrikelskyld med mere end halvparten av fogderiets gaardbrukere, foruten hvad gravskapet hadde besiddet i Jarlsberg, Sandsvær, Bamle og Nedenes, over til 'grevlingerne' som i de følgende aar fik anledning til at godtgjøre sin komplette uformuenhet til at forvalte dette godskomplex.

Endelig kom det i nye hender da den av seskapet under 23.novbr. 1827 utstedte panteforskrivelse paa 367 000 spd. blev av Kongen av Danmark transportert 11.septbr. 1835 til den danske generalfiskal etatsraad Frederik Wilhelm Treschow, som tiltraadte pantet og derved saavel som ves skjøte fra selskapet av 18.novbr. næstefter, lydede paa 410 000 spd., blev eier av det gamle grevskapsgods. Falch som imidlertid hadde faat titel av kammerraad, levet kun faa aarefter, idet han avgik ved døden 1.april 1838 paa Nanset i Hedrum.

Gift med Johanne Nicoline Voigt, døpt 5.mars 1777 i Fredrikstad og død 17.mars 1846 i Hedrum, datter av regimentfeltskjær og stadskirurg Johan Nicolai Voigt og Anne Dorothea Kobick. Av barnene blev Jacob Andreas Falch justitiarius i Bergens stiftsoverret, Hagbart Falch verftsskriver paa Horten og Emilie Michaeline Falch gift med sorenskriver Christian Hansson.


En Christopher Falch er fadder i en dåp i Larvik i 1816, bror?

Fritzøe og Larviks redningsmann
Det ble skapt en industriell enhet som sammen med jordbruk, skoger og andre inntektsmuligheter ble til gagn ikke bare for hans familie, men for hele Larvik og Sandefjord-distriktet, skriver Odvar Schrøder Jensen i denne kommentaren.
Av Odvar Schrøder Jensen
Publisert 21.02.2007 - 16:48 Oppdatert 22.02.2007 - 07:57
Tips en venn om denne saken
Skriv ut denne siden
Det kan virke som om mange i Larvik ikke er klar over Treschow familiens positive betydning for Larvik og byens befolkning, og at etatsråd Treschow var «en reddende engel,» da han » i 1835 overtok «Grevskapet Laurvig» med en bedrift som var på konkursens rand, og en arbeider og bondebefolkning som gikk en høyst usikker fremtid i møte.
Helt fra at kongen av Danmark overtok grevskapet etter at den siste greven var gått konkurs i 1805, ble Fritzøegodset et eksempel på statsdrift med dårlig lønnsomhet. Kongen fikk i 1814 beholde eiendomsretten til grevskapet, men var tvunget til å selge det innen seks år. Problemet var å finne kjøpere! Den danske stat var bankerott etter Napolionskrigene, og befolkningen hadde nok med å berge stumpene.
Den tidligere amtsforvalter Michael Falck, prost Johan Fredrik Sartz,kasserer Børre Gether og Sartz` bror, kjøpmann Mathias Sartz,fikk en avtale med Fredrik den 6. om overtakelse til en gunstig pris i 1817, mens kongen fikk pant i eiendommene.
Innbyggene i Larvik og bygdene rundt var ikke begeistret for de nye eiere fra Larvik og kalte dem grevlinger. De ville heller ha en eier i København for lettere å kunne ta seg til rette i godsets verdier. Kjøpmann Mathias Sartz som i egenskap av sin geskjeft hadde teft for forretninger trakk seg ut av konsortiet i 1820. Kongen mente at han hadde reddet det som reddes kunne etter sin ulykkelige overtakelse i 1805, men dette var bare begynnelsen på nye problemer.
De nye eiere kom etter hvert på etterskudd med betalingene. De drev godset dårlig og fikk vær og konjunkturer mot seg, mens samarbeidet mellom dem var fraværende. Alle var hver for seg mest interessert i å karre til seg mest mulig uten å ta hensyn til bedriftenes behov.
Den Danske Statsgjeldkommisjonen henvendte seg i 1827 til etatsråd Willum Fredrik Treschow for å ordne opp.
Treschow skremte grevlingene og de undertegnet en ny og bedre avtale for den danske stat. Treschow skulle nå være mellommann for de to parter, men da han vanligvis oppholdt seg i København fikk han medhold i at JacobSverdrup (fartil Johan) skulle være hans tillitsmann i Norge.
Jacob Sverdrup besiktiget eiendommene og ble opprørt over det han så. Hans beskrivelse av driften og godsets stilling var den skarpeste kritikk grevlingene noen gang hadde fått. Skogen var uthogd til kull, bedriften var dårlig vedlikeholdt og ledelsen elendig. Men han fra rådet å drive dem bort, da det ville bli umulig å få noen solide kjøpere til å overta. Mens tiden gikk fikk imidlertid Sverdrup det mer og mer klart for seg at dette ikke kunne fortsette. Det var til skade for godset, for den danske stat, og ikke minst for grevlingene, som stadig sank dypere ned i en økonomisk hengemyr. Grevlingene var nærmest konkurs og Larviks befolkning, ca 3000 sjeler, gikk en utrygg fremtid i møte. Samarbeidet mellom grevlingene som før hadde vært dårlig ble etter hvert enda verre! Da Børre Gether ble avkrevd regnskap viste det en kassamanko på mellom 6-7000 norske spesidaler. I 1834 forsøkte grevlingene å selge Laurvig Grevskap på auksjon, men ingen kjøper meldte seg.
I juli 1835 reiste så Michael Falcks sønn Fredrik som grevlingenes fullmektig til København. Han regnet med å kjøpe grevskapet til en billig penge nå som ingen andre var interessert. Men etatsråd Willum Fredrik Treschow som var kommet hjem etter et kort besøk i Norge var nå interessert i å satse noe av sin kapital i «Grevskapet Laurvig». Han godtok et tilbud som Falck hadde forkastet, og tre timer senere stevnet han mot Norge med dampskipet «Prins Christian.»
For å kunne hindre at grevlingene forpurret og forsinket overtakelsen måtte han komme til Larvik før Fredrik Falck, ellers kunne grevlingene strippe eiendommene for verdier, da ville spillet tapt være tapt. Grevlingene ga ganske fort etter for hans krav, men ville ha garanti for at Treschow ikke ville inndrive ytterligere gjeld, og at de kunne beholde sine gårder som var tatt ulovlig ut av grevskapet som deres personlige eiendom nemlig, Nedre Dreng i Tjølling, Yttersø i Hedrum, Ulleberg i Brunlanes. Hovland i Hedrum og et par mindre gårder. Forretningen var over den 19. september 1835 og Treschow satt som eier, da først godtok han grevlingenes krav på gårdene og slettet eventuell gjeld. Etatsråd Treschow var storsinnet overfor taperne, men han sto nå foran en formidabel oppgave med å gjenreise jernverk, sager, møller og få orden på de enorme eiendommene han hadde fått hånd om. Kjøpet var et meget risikofylt foretakende.
Jacob Sverdrup tok fatt på oppgaven med Etatsrådens støtte. Siden kom Treschows sønn, Michael (Jernverkseieren,) til å overta ansvaret og driften av godset. Disse tre klarte å skape en industriell enhet som sammen med jordbruk, skoger og andre inntektsmuligheter ble til gagn ikke bare for hans familie, men for hele Larvik og Sandefjord-distriktet.

Michael giftet seg med Johanne Nicoline Voigt 29 Jan 1803, Lier, Buskerud. Johanne ble født cirka 1777; ble døpt 5 Mar 1777 , Fredrikstad, Østfold; døde 17 Mar 1846, Hedrum, Nanset; ble begravet , Gilhuus Hovedgård, Lier, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hvilken sammenheng har denne Hans Zacharias Flor Christensen Falch med denne:

HANS ZACHARIAS FLOR

Event(s):
Christening: 22 JUN 1774 Nikolaj Kirke, Kobenhavn, Kobenhavn, Denmark

Parents:
Father: NIELS BERG
Mother: MARIA MARGRETHE FLOR

eller denne:

Hans Zacharias Flor

Event(s):
Birth: 08 DEC 1714 Of Valdres, , , Norway
Death: 21 AUG 1783

Marriages:
Spouse: Mrs. Hans Zacharia Flor

Eller:

Hans Zacharias FLOR

Marriage:
Spouse: Birgitta FALCH
Marriage: 18 Mar 1748 Place: Bergen, Hordaland, Norway

Source Information:
Batch Number: M429384
Source Dates: 1698 - 1844
Film or Fiche Number: 123719
Collection Details: Korskirken; Den Norske Kirke

Wilhelm giftet seg med Agnethe Hermansdatter Luth 1 Des 1791, Domkirken. Agnethe (datter av Herman Wench Ludt og Anne Sophie Brygman) ble født cirka Feb 1766 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 16 Feb 1766 , Domkirken; døde 25 Des 1857, Sogndalsfjøra; ble begravet cirka 1857, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rejer giftet seg med Maria Sophia Andersdatter Breche 13 Jul 1774, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. Maria ble født cirka 1744 , Foss; døde cirka Apr 1781, Foss; ble begravet 19 Apr 1781, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rejer giftet seg med Kisti Schachsdatter Ormelseng 23 Jun 1783, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. Kisti ble født cirka Des 1761 , Ormalseng; ble døpt 1 Jan 1762 , Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 11 Jul 1824, Foss; ble begravet 16 Jul 1824, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Mette Marie Schjelderup (eller Methe Marie Schelderup) var datter av Melchior, og gift med Iver Ludolphsen Krohn.

http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000069.html#I53423

Flyttet til Norddalen, Sunnmøre

Methe giftet seg med Ivar Høeg Ludolphsen Krohn 22 Jun 1790, Luster, Sogn og Fjordane, Norway. Ivar ble født cirka 1770 , Stryn, Sogn og Fjordane, Norway; ble døpt 27 Des 1770 , Innvik; døde 28 Sep 1839, Dale; ble begravet cirka 1839, Norddal, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lagmann i Skien

Eiler giftet seg med Andrea Aasille Dedekam cirka 1772. Andrea ble født cirka 1752 , Arendal, Arendal, Aust - Agder, Norge; døde cirka 1793. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Johan Christian Falbe cirka 1761. Johan ble født 5 Nov 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Hans Muusmann cirka 1783. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Rundt 1770/1790 importerte Eiler Hornemann kveg fra Irland og Nederland . Dette ble grunnlag for en egen rase kjent som «Austråttfe», og som gjennom lån av avlsokser var dominerende i feavlen i Ørland og de nærmeste nabobygdene fra 1806 til 1902. Karakteristisk for Austråttfeet slik det ble avlet fram av Ove Bjelke Holtermann var dyprød kroppsfarge og hvitt hode.

Eilert giftet seg med Christiane Ludvikka (Ludmila) Høyer 13 Jul 1774, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. Christiane (datter av Marcus Nissen Høyer og Bodil Abigael Abigael Lindgaard) ble født cirka 1751 , Austrått, Ørland, Sør - Trøndelag, Norge; døde 30 Des 1830, Austrått, Ørland, Sør - Trøndelag, Norge; ble begravet 13 Jan 1831, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Christiane Ludvikka Høyer 13 Jul 1800, Trondheim, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. Christiane ble født cirka 1750 , Ørlandet; døde 30 Des 1830, Ørlandet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ft. 1801.; Bor på Hoøen, Ørland, ugift, underholdes av familien

Notater:

{geni:about_me} Han giftet seg 1. med Mette Christiane Høyer Westermann, f.1746, d.10.12.1795. Hun var enke efter
Christian Schnitler, d.1773, res.kap. Vor Frue Kirke Trondheim. Hennes datter fra 1. ekteskap, Mette Christina Høyer Schnitler, f. 1768, d.10. 4.1845, Ramlo i Holtålen, g. 11. 8.1788 m. sogneprest Peder Tønder Feldtmann, f.19.3.1743, d.25.12.1818, Moen i Holtålen.

Med Mette Christiane Høyer Westermann hadde han sønnen Christian Schnitler Holtermann,
f.30. 6.1774, d. 1808 paa Uthaug bruk, Ørlandet som Løytnant.

Anthon Ulrich Holtermann giftet seg 2. 1802 med Sophie Hersleb Krog, f.1783, Melhus, d.1867.
Ft. 1801.; Bor på Hoøen, Ørland. Enkemann

"Capitaine, driver gaardsbrug"

Anton giftet seg med Mette Christiane Høier Westermann 2 Jun 1774. Mette ble født cirka 1745 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 10 Des 1795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anton giftet seg med Sophie Hersleb Krog cirka 1801. Sophie ble født 31 Okt 1783 , Binde; døde 19 Des 1867, Christiania, Akershus, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. Holtermann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein

{geni:about_me} 6 barn (født 1844-1849).



Kaptein.

Marcus giftet seg med Janniche Georgine Tyrholm 30 Okt 1799. Janniche ble født 18 Feb 1770; døde 24 Okt 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Generalmajor

Familie/Ektefelle/partner: Hilchen Thode. Hilchen ble født 6 Aug 1756; døde 6 Okt 1831. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Iver giftet seg med Ellen Maria Brønlund 6 Mar 1786, Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge. Ellen ble født cirka 1762 , Stadsbygd, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 27 Jun 1762 , Stadsbygd, Sør-Trøndelag, Norge; døde 17 Des 1813, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 23 Des 1813, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Sommerschild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 11 barn?, 11 barn.

Familie/Ektefelle/partner: Christian Frederik Michaelsen Fleischer. Christian (sønn av Michael Fleischer og Catharina Wilhelmine Castberg) ble født 5 Sep 1781 , Loftesnes; døde 25 Jul 1848, Prestegården. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} lensmann, Lensmann i Luster.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Dorothea Liljedahl. Catharina ble født cirka 1811 , Vik,Sogn; døde cirka 1881, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christine giftet seg med Abraham Normann 30 Jan 1843. Abraham (sønn av Peter Johan Normann og Anna Catharina Grip) ble født 7 Des 1804; døde 15 Mar 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Abraham Normann cirka Sep 1833. Abraham (sønn av Peter Johan Normann og Anna Catharina Grip) ble født 7 Des 1804; døde 15 Mar 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Melchior giftet seg med Karen Daae 14 Apr 1864. Karen (datter av Gerhard Heiberg Daae og Christiane Sofie Sophie Fasting) ble født 14 Feb 1828; døde 2 Mar 1908. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Melchior giftet seg med Aadel Christie Fritzner Daae 11 Sep 1856, Bergen. Aadel (datter av I. Daae og E. Fritzner) ble født 26 Jun 1822 , Fana, Hordaland; døde 2 Apr 1859, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=21&filnamn=vigd1663_1&gardpostnr=5910&merk=5910#ovre

http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam05480.html

Anne giftet seg med Robert Christian Grip 10 Apr 1810. Robert ble født cirka 1775. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} skipskaptein, Styrmann

Familie/Ektefelle/partner: Hansine Wilhelmine Klingenberg. Hansine ble født 7 Nov 1800 , Copenhagen, København, Capital Region of Denmark, Denmark; døde cirka 1852, Larvik, Larvik, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Justitiarius i Bergen Stiftsoverrett

Universitetet i Oslo har en Jacob Andreas Falch som sekretær 1836-38 (konstituert) og 1838-1840.

I boka "Niels Henrik Abel and his Times, called too soon by flames afar" av Arild Stubhaug, oversatt av Richard H. Daly, listes en Jacob Andreas Falch som en av klassekameratene til Niels Henrik Abel. Yrkestittel nevnt her er: Chief of the Supreme Court, Bergen. Avgangsselev Oslo Katedralskole 1821.

Tellingsår: 1865
Kommune: Bergen
Kommunenummer: 1301
Gatenavn: 16-1-4&6
Gatenr:
Bydel:
Gårdeier: Severin A Berg
Antall leiligheter: 3
Antall personer registrert på bostedet: 11

--------------------------------------------------------------------------------

Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet
Jacob Andreas Falch f Justitiarius i Overretten 1804 Laurvig
Anne Dorothea Larsen e huusholderske 1818 Christiania
Lauritz Georg Baarsen g Hanselsreisende 1840 Drammen
Anna Elisabeth Baarsen* født Iversen kone g 1841 Christiania
Johanne Samuelsdatter u tjenestepige 1833 Norfjord i Breums Prstfld
Severin Andreas Berg u skomagermester 1822 Bergen
Ole Andersen Fjelde u skomagersvend 1844 ..dals Prestegjeld
Thor Clausen Mellingen u skomagerdreng 1851 Lindaas Prestegjeld
Jacobine Andrine Rasmusen fød Jenssen e handlende 1831 Bergen
Karen Lauretze Rasmusen datter u 1856 Bergen
Inger Andrea Rasmusen datter u 1858 Bergen

Familie/Ektefelle/partner: Christine Bøckman. Christine ble født cirka 1802. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Friderich giftet seg med Thalie Staffeldt 23 Des 1829, Larvik, Vestfold. Thalie ble født 31 Okt 1809 , Larvik, Larvik, Vestfold, Norway; ble døpt 15 Jun 1810 , Larvik, Vestfold; døde 19 Feb 1887, Oslo; ble begravet , Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Verftsskriver

I skattelistene er det en Hagbart Falch f. 1927 i 1062 Oslo. - en ane?

Ingeborg giftet seg med Lars Jens Jenssen Wrensted 31 Jan 1812, Domkirken. Lars ble født cirka Okt 1783 , Arendal; ble døpt 23 Okt 1783 , Arendal, Aust-Agder, Norway; døde 18 Feb 1832, Fortun; ble begravet cirka 1832. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann

Christina giftet seg med Esben Michelsen Espesæter 26 Jun 1815, Stedje. Esben ble født cirka Jun 1783 , Ospesete; ble døpt 28 Jun 1783 , Stedje; døde 22 Jun 1848, Ospesete; ble begravet 6 Jul 1848, Stedje. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker

Ludolf giftet seg med Anne Sofie Thorsdotter Ytterdal cirka 1828. Anne ble født cirka 1805; døde cirka 1872. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: T. Dale. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Melchior giftet seg med Anne Pederdotter Slettevold cirka 1826. Anne ble født cirka 1804; døde cirka 1882. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bonde

{geni:about_me}
=='''NB: Skrivemåte ifølgje Ættebok for Norddal: Ivar Høgh Krohn.'''==

Familie/Ektefelle/partner: A. Tafjord. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bogtrykker i Hønefoss

{geni:about_me} Ropelid, Andreas: Hønefossboka, annet bind, side 44: Johan Jørgen Krohn åpnet sitt landhandleri 14. oktober 1847, men bevillingen var datert 6. september 1846. Bevillingen gjaldt "sålenge han holder det av ham i Hønefossen - opprettede boktrykkeri i drift-". Han var først og fremst boktrykker og avisutgiver, og derigjennom har han fått en stor plass i historien om Hønefoss. Landhandleriet hans fikk liten og ingen betydning.

samme, side 344: Johan Jørgen Krohn startet Ringerikes Ugeblad i januar 1845. Sønnen Johan Fredrik Krohn overtok i 1859.

Hønefoss, Byens Historie, utgitt av Hønefoss kommune i 1915, sidene 149-159:
Hønefoss fikk så tidlig som i januar 1845 sitt eget presseorgan under navn av "Ringeriges Ugeblad".
Utgiveren av bladet, Boktrykker Johan Jørgen Krohn, hadde en lang erfaring som bladutgiver. Han hadde i 1827 startet "Christiania Aftenblad" og samme år " Den norske Husven", som dog snart gikk inn, - i 1829 "Departementstidende"; og han var her kommet i berøring med adskillige av datidens såvel politiske som litterære størrelser.
Mest kjent fra denne virksomheten i Christiania er Krohn som utgiver av "Statsborgeren, en Tidende for Norges Vel", redigert av Peder Soelvold, fhv. skoleholder. - Soelvold hadde satt seg som mål å få alle embetsmenn utelukket fra Stortinget; han utlovet belønning for enhver angivelse mot embetsmenn og ble snart i like stor grad hatet, foraktet og fryktet. Han ville være en ekte frihetsmann og sa om seg selv: "Vel er jeg fattig, vel bød Skjæbnen mig at hinke gjennem Verden (han var halt); men aldrig kryber jeg eller smigrer jeg for noget Menneske". Følgene av hans personforfølgelse ble prosesser og for ham uheldige dommer.; og da han i 1835 ble dømt som "3 Marks-Mand" for beskyldninger mot en lensmann, og denne dommen medførte ærens tap, så var Soelvold ferdig som redaktør og Krohn i en slem knipe.

Imidlertid hadde Henrik Wergeland en og annen gang skrevet i bladet; og Krohn henvendte seg tilham. "Bladet skal ut; - jeg har ikke en linje at sætte i det; - hjælp mig", sa utgiveren. Og Wergeland hjalp som sedvanlig. Han lovte å redigere det første nummer under pålegg om streng anonymitet; men da han også måtte redigere

(Her skal det være en kopi av Wergelands brev angående Krohn, se side 50, kommer senere eller andre kan legge det inn.)

det neste, og folk straks kjente stilen - kjente oksen på hornene så var 101 ute. Hadde Wergeland ikke vært skandalisert før, så ble han det nå som Soelvold's stedfortreder; men han var ikke den som lot seg skremme av motstanderne. Kaldte de ham "Statsborgeren", så kunne han også være det; han overtok redaksjonen, og

(Her skal det være en kopi av Wergelands brev angående Krohn, se side 50, kommer senere eller andre kan legge det inn.)

Krohn hadde altså selve Wergeland i sin sold. (Som bevis på det vennskapelige forhold mellom redaktør og utgiver kan også nevnes, at Henrik Wergeland sto fadder til Jørgen J. Krohns nest eldste sønn Johan Fredrik.) Dette vil for alle tider bevare Krohns navn i vår historie. Men Wergeland passet ikke for den gamle "Statsborger"; - det gikk tilbake med bladet under hans redaksjon i de følgende 2 årene; og "Den nye Statsborger" i 1838 kunne ikke redde situasjonen.

Remi Pedersen, 16.12.2010

---------------------------------------

Johan giftet seg med Lovise Frederikke Olsdatter Lilloe 8 Mai 1833. Lovise ble født 10 Aug 1810 , Christiania, Christiania, Norway; døde 14 Feb 1894, Hønefoss; ble begravet 19 Feb 1894, Hønefoss. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cathrine giftet seg med cirka 1804. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1808 - han overtok Austrått. Assessor. I Ove Bjelke Holtermanns (1782-1857) eiertid ble flere leilendingsbruk solgt fra godset.

Ove giftet seg med 1 Jul 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Louise giftet seg med 8 Des 1808, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Knut giftet seg med 23 Sep 1812, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Knut giftet seg med 30 Sep 1818. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Jørgen Andreas Hagerup 19 Aug 1817, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. Jørgen (sønn av Nikolai Hagerup og Levichen Brandt) ble født 20 Des 1772 , Øya, Lille Elvdalen, Alvdal, Hedmark, Norge; døde cirka 1828. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cort giftet seg med 21 Nov 1822. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med 19 Sep 1817, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 6 barn.

{geni:about_me} 1830, Bosatt i Stadsbygd, Rissa, senere i Ørskog, Møre og Romsdal(1840-).

Anna giftet seg med 25 Mai 1828, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest Oppdal.

Peter giftet seg med 20 Jul 1829, Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} residerende kapellan i Vår Frue kirke, Trondheim

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: B. Sommerschild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: K. Fleischer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lars Rasch. Lars ble født 24 Mai 1797 , Eiker; døde 12 Jan 1864, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godseier på Amble, Sogndal ( Det Heibergske Museum)

Familie/Ektefelle/partner: M. Haslund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christopher von Tangen Brun. Christopher ble født 17 Mai 1817; døde 16 Aug 1887. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Astrid Pettersen 22 Okt 1874. Astrid (datter av Petter Carsten Pettersen og Chatarina Andreasdatter Busch) ble født 25 Apr 1854 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Diedrich Emil Smith Ulstrup. Diedrich (sønn av Ole Ulstrup og Anna Gerhardine Henrikke Smith) ble født 28 Mar 1823; døde 28 Feb 1888. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Augusta Katrine Birgitte Buchholt. Augusta ble født 5 Jun 1856. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: F. Lindstrøm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kristine Sophie Nimb. Kristine (datter av Hans Christian Nimb og Anne Sophie Heiberg Daae) ble født 27 Des 1846; døde 9 Feb 1914. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Herbitz. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmand

{geni:about_me} Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet
Jacob Wilhelm Falch hf g Kjøbmand 1831 Hedrum
Hanna Amalie Falch hu g 1831 S. Aurdal
Sigurd Falch s ug 1861 Laurvik
Dagny Falch d ug 1863 Laurvik
Asta Falch d ug 1864 Laurvik
Hanna Falch d ug 1866 Laurvik
Inga Falch d ug 1868 Laurvik
Margit Falch d ug 1870?? Laurvik

Notater:

google-treff: http://www.genealogi.no/nst_reg/F/f1.htm
Familysearch:
IGI - Johanne Jacobine Falch f. 1833, Steinkjer, Nord Trondelag, Norway, d. 1888
IGI - f. 1833, m. Peter Christian Munch about 1867 Steinkjer, Nord Trondelag, Norway
IGI - Johanne Jacobine Falk, f. 13.10.1833, chr. 23.11.1833 Hedrum, Vestfold, Norway
father: Fridrich Falch, mother: Talia Falck
Source Information:
Batch Number: 7107734
Sheet: 50
Source Call No.: 1235195 Type: Film
IGI - Johanne Jacobine Falch, m. Hans Christian Frederik Elligen 25.5.1856 Hedrum, Vestfold Norway (father. f. elligen)
Source Information:
Batch No.: Dates: Source Call No.: Type: Printout Call No.:
Type: M423505 1849 - 1868 0278229 Film NONE Sheet: 00

Notater:

genealogy.hagerup.com: Gravsten Vår Frelser

Notater:

{geni:occupation} Apoteker

Om Apotheker=Silla.

På dette skillingstrykket av denne visa er det skrevet noe med håndskrift. Dessverre kan ikke alt leses, for originalen er ikke spesielt god.
Over teksten står det: Falch Gjælder Apoteker Falch [uleselig ord] Smædevise av
en vis Pedersen.
Under teksten står det: Og naar han holder op at være Plastersmører, skal han vise
Brand...[?] for Søbidei Dore[?].

På tvers står det: Netteldug i salt.

Apotekeren det er snakk om i denne visa er Fredrik Wilhelm Falch. Han ble født i Larvik
13.11 1843 og døde i Larvik 3.5 1900. Han arbeidet ved og drev apotek i Kristiania, Stavanger, Tønsberg og til sist i Larvik hvor han i 1894 fikk bevilling til å drive Svaneapoteket.
Ved siden av sitt virke som apoteker var Falch i Tønsberg styremedlem i Klub- og Balselskabet Harmonien. I Larvik var han valgmann og medlem av Larvik bystyre.
Skillingstrykket befinner seg i Universitetsbiblioteket i Trondheim Gunnerusbiblioteket samling av skillingsviser. (V box 36 : 1076)
Kilder:
Norges apotek og deres iunnehavere 3. V/ Ingeborg Flood og Leif A Brendel
Tønsberg i vår tid. O.A.Johnsen.
Hvite hansker og sorte kuler. P.C.Steenstrup
Løveapoteket i Tønsberg 1732 - 1932. Arnet Olafsen

Mulig familie FT1900
Agnes Falch k b Hm e Pension. Rentier 1866 Tønsberg JL N S
369 Frida Falch k b D ug 1887 Tønsberg N S
370 Sigfrid Falch k b D ug 1889 Tønsberg N S
371 Viktor Falch m b S ug 1890 Tønsberg N S
372 Jean Falch m b S ug 1892 Kristiania N S
373 Ebba Falch k b D ug 1895 Larvik JL N S
374 Anna Skjold k b Tjenestepige ug 1860 Sverige Sverige S

Notater:

{geni:occupation} Lærerinne

Notater:

genealogy.hagerup.com Gravsten Vår frelsers

Notater:

{geni:occupation} På Sogge i Grytten, Rauma