Inger giftet seg med Anders Falch cirka 1630. Anders ble født cirka 1590 , Vestnes, Møre og Romsdal, Norway; døde cirka 1645, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Toller i Molde, fogd i ytre Sogn og i Romsdalen, godseier på Gjermundnes, Fogd

{geni:about_me} Sølvfogden.

Han bodde på sin gård Gjermundsnæs i Veø Prestegjeld, hvor deres Epitafium står i Vetsnes Kirke. Han var en meget rik mann, og enken som bodde her til sin død, eide i 1687 272 "Voger" jordegods. Av 6 barn antok 5 morens familienavn. Han var godseier og toller i Molde, senere foged i ytre Sogn og i Romsdalen.

Døde på Gjermundsnes, Vestnes.

Barn:

Ingeborg Iversdatter Munthe, 1659.

Inger Iversdatter Munthe, ca 1662-1719.

Anders Iversen Borch, rektor i Trondheim, 1664-1709.

Elisabeth Iversdatter Munthe, 1665-1753.

Ludvig Iversen Munthe, toller i Molde, ca 1666-1735.

Iverisse Iversdatter Munthe, 1668-1715.

Sources/kilder:

-Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 164-165.

-Hartvig Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere Tid (Chria. 1883-88).

Iver giftet seg med Anna Margrethe Ludvigsdatter Munthe cirka 1659. Anna (datter av Ludvig Hansen Munthe, Biskop i Bergen og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født cirka 1639 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 28 Apr 1688 til 28 AP, Vestnes, Møre og Romsdal, Norge; ble begravet cirka 1688, Vestnes, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Sources/kilder:

-Henrik Sommerschild: Slekten Sommerschild - Sommerschield (Oslo 1951), s. 106, 215. (ang. fødsel og vielse).

-S.T. Dahl, s. 200, skriver 22. jan. 1678, og trolovet 1676.

-Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786), s. II(2):366 Tab. III "Munthe - Stammen."

- http://gw0.geneanet.org/index.php3?b=brynjulf&lang=en;pz=tor;nz=langballe;ocz=0;p=ingeborg;n=munthe;oc=3

Ingeborg giftet seg med Hans Johanssøn Grøn 22 Jan 1679, Vestnes. Hans (sønn av Johan Johansøn Grøn og Margarethe (Maren) Christophersdatter Darre) ble født 12 Mar 1650 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 7 Mar 1709, Ørland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1662 - 1721

* BIRTH: 1662, Gjermundsnes, Vestnes, MR

* DEATH: 1721

Father: Iver ANDERSSØN

Mother: Anna Margrethe MUNTHE

Family 1 : Edvard Hansen MEYER

* MARRIAGE: 1683

1. +Iverisse Marie MEYER

2. +Hans Edvardsen MEYER

3. +Ingeborg Cathrine MEYER

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000030.html#I10697

Familie/Ektefelle/partner: Edvard Hansen Meyer. Edvard ble født cirka 1647 , Trondheim, Sor-Trondelag, Norway; døde cirka 1716, Orkdal, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rektor

{geni:about_me} '''Anders Iverssøn Borch'''. Filolog og skolemann. Foreldre: Fogd Iver Anderssøn (1630X83) og Anna Ludvigsdatter Munthe (1639X88). Gift med Barbara Simonsdatter Hoff, datter av rektor Simon Hoff (1634X1708) og Karen Schjelderup.

Anders Iverssøn Borch var rektor ved latinskolen i Trondheim på slutten av 1600-tallet og en fremragende litteraturhistoriker og leksikograf.

Anders Iverssøn ble sendt til latinskolen i Trondheim og senere til universitetet i København, hvor han kom til å tilbringe 5X6 år. Som sin privatpreseptor hadde Anders valgt universitetets berømte polyhistor, Oluf Borch, professor i latinsk filologi, botanikk og kjemi, som skulle bli hans nære venn. Borch var ugift og lot Anders få bo i sitt hus. Hans studier kom til å omfatte omtrent de samme vitenskapsgrener som professorens egne: latinsk filologi med hovedvekt på leksikografi og litteraturhistorie, men han fattet også interesse for naturvitenskapene, særlig botanikk. At Borch har satt pris på sin begavede elev, fremgår av at han «forærede ham sit Navn til Amindelse». Fra da avkalte han seg Anders Iverssøn Borch, eller i latinisert form Andreas Borrichius.

1687 ble den unge Borch utnevnt til konrektor ved latinskolen i Trondheim, med utsikt til å følge etter Simon Hoff i rektorembetet. 1688 tok han magistergraden, og hadde dermed kvalifisert seg for skolens lederstilling, som han overtok 1693.

Rektor hadde den gang en betydelig leseplikt, tre hele dager i mesterlektien, og Borch avdekket fremragende evner til å formidle sine store latinkunnskaper. I sin læremesters ånd søkte han også å vekke interessen for naturfagene hos sine elever. Bl.a. tok han dem med på botaniseringsturer.

I de 16 årene Borch var rektor, ble latinskolen i Trondheim en av de beste skoler i landet. En del av rektor Borchs testimonier, skrevet på mønstergyldig latin, er bevart i avskrifter. Det fremgår her at han har gitt sine elever faderlige råd om hva de burde bruke sin utrustning til. I ett av dem heter det at han atter og atter hadde rådet vedkommende til å vende ryggen til de unådige muser og heller finne en praktisk levevei, men rådet var ikke blitt fulgt.

Det var imidlertid som leksikograf og litteraturhistoriker Borch skulle holde europeiske mål. Alt i studietiden hadde han gjort seg bemerket med tre latinske avhandlinger: om Roms opprinnelse og omfang, om det latinske språk og en kritisk avhandling om de kronologiske problemer i Perserrikets historie. Denne siste ble i tysk oversettelse trykt 1747 i S. J. Baumgartens Allgemeine Weltgeschichte. Senere samlet han all sin litterære virksomhet om å rense detlatinske språk, og hans hovedverk Vindiciæ latinitatis purioris (1706) er et sterkt polemisk verk, rettet mot datidens betydeligste latinske leksikograf, tyskeren Christopher Keller (Cellarius), som også hadde vært Oluf Borchs antagonist.

Verket er delt i tre hovedavsnitt. Det første er en litteraturhistorie i 9 kapitler, deretter en alfabetisk gjennomgåelse av en stor mengde gloser og hvordan de har vært anvendt av de forskjellige forfattere. I siste avsnitt regner han opp 2420 ord bare under bokstavene P, R og S som ikke er å finne i de vanlige latinske leksika, alle med henvisning til litteraturen. I sin approbasjonspåskrift til verket sier professor Ole Worm at boken er et herlig bevispå overordentlig lærdom og vitnesbyrd om mange våkenetter.

Magister Borch samlet også flittig materiale til et latinsk leksikon. Han rakk visstnok å gjøre manuskriptet ferdig til bokstaven L, men det ble aldri utgitt, og det meste av manuskriptet synes å ha gått tapt.

Hans borgerlige tilværelse ble imidlertid forsuret av hans overordnede, den maktglade biskop Peder Krogs utidige innblanding i ledelsen av latinskolen. «Biskopen tiltog sig Myndighed i alle Rektoris Forretninger..., og omendskiønt den største og dygtigste Skolemand, havde han fast intet af Rektoris Embede uden Laboris og det blotte Nafn af Rektor,» uttalte Hans Skanke, en av Borchs elever og senere rektor ved skolen.

Anders Borch giftet seg 1691 med Barbara Hoff, datter av forgjengeren i rektorembetet. De fikk 7 barn, en sønn og seks døtre, men av døtrene nådde bare to voksen alder.

Latinskolens bygning var reist 1573 og var en falleferdig rønne da Borch overtok som rektor. 1702 fikk man reist ny skolebygning for innsamlede midler. Da nyskolen strøk med ved bybrannen i august 1708, ble det et sjokk for Borch, og det ble hevdet at det bidrog til hans tidlige død.

Borchs ry som den lærdeste latinfilolog her i landet i sitt århundre og som en fremragende pedagog, kom til å leve videre. Den danske historiker Hans Gram hevdet 1734 at magister Anders Iverssøn Borch i Trondheim var den eneste nordmann i sin tid som hadde vakt en viss oppmerksomhet utenfor rikets grenser.

===Verker===

* De persico imperio, København 1688
* Vindiciæ latinitatis purioris, 1706


''Etterlatte papirer''
* Borchs leksikonmanuskript, eller rester av det, skal befinne seg i Det kgl. Bibliotek, København



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Anders_Iverss%C3%B8n%2C_Andreas_Ivarides_Andreas_Borrichius_Borch/utdypning Anders Iverssøn, Andreas Ivarides Andreas Borrichius Borch]
* P. F. Suhm: Trondhiemske Samlinger 1, 1761, s. 205
* L. Daae: Trondhjems Stifts geistlige Historie, 1863
* biografi (med bibliografi) i Ehrencron-Müller, bd. 1, 1924
* F. Bull: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
* A. Øverås, A. E. Erichsen og F. Due: Trondheim Katedralskoles historie, 1952



===Portretter m.m.===

* Maleri (gruppeportrett på epitafium) av Elias Fiigenschoug eller Caspar Skildrer, 1670-årene; p.e. (oppr. i Vestnes kirke i Romsdal)

Familie/Ektefelle/partner: Barbara Simonsdatter Hoff. Barbara (datter av Simon Pederssøn Hoff og Karen Nielsdatter Schielderup) ble født cirka 1663; døde cirka 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Tollerfrue

{geni:about_me} Kilde:
Familien Munthe i Norge av Sverre Munthe. Oslo 1994, s.54

Familie/Ektefelle/partner: Christopher von Muhlenphort. Christopher ble født cirka 1662; døde cirka 1701, Kristiansund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Toller/godseier

Familie/Ektefelle/partner: Morten Schultz. Morten (sønn av Georg Christian von Schultz, Generalmajor og Anna Sofia von Hoven) ble født cirka 1650 , Vestnes, Møre og Romsdal, Norway; døde 4 Mai 1707, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Sources/kilder:

-Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere tid, side 175, 176.

Anne giftet seg med Christian Hansen Friis cirka 1720, Fosna, Hitra, Sør - Trøndelag, Norge. Christian ble født cirka 1680; døde 4 Okt 1756, Molde, Molde, Møre Og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrich Christiansen Mechlenborg. Henrich ble født cirka 1669 , Trondhjem.; døde cirka 1709, På gården Frengstad i Kvikne.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Provst og sogneprest i Kvernes.

Døpt den 13. desember 1690.

Var på akademiet i 1710 [skifte etter faren?].

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

-Ole Nielsens slektsbok.

-Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 200.

Hans giftet seg med Charlotte Lauritzdatter Brix 29 Jul 1757. Charlotte ble født 25 Des 1696 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 11 Des 1766. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Jacob Nielssøn Lund cirka Jan 1716. Jacob (sønn av Niels Mortensen Lund og Sara Jacobsdatter Wivel) ble født 28 Aug 1688 , Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway; døde 30 Nov 1754, Aukra, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Ibsen. Hans ble født cirka 1670 , Denmark; døde cirka 1748, Orkdal, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1684 - 1765

* BIRTH: 1684, Orkdal, ST

* DEATH: 1765, Stangvik, Surnadal

Father: Edvard Hansen MEYER

Mother: Inger MUNTHE

Family 1 : Just TYRHOLM

* MARRIAGE: 1710

1. Christiane Cathrine TYRHOLM

2. Edvard Meyer TYRHOLM

Family 2 : Eiler WESSEL

* MARRIAGE: 1720

1. +Just Tyrholm WESSEL

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000039.html#I10732

Familie/Ektefelle/partner: Just Tyrholm. Just (sønn av Christen Justsøn og Catarina Johansdatter) ble født cirka 1682; døde cirka 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Iverisse giftet seg med Eiler Wessel 10 Okt 1720. Eiler (sønn av Jan Henrichsen Wessel og Maren Christoffersdatter Schøller) ble født 2 Jan 1680 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 24 Jun 1740, Ørlandet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest, Sogneprest, Sogneprest til Manger

Hans giftet seg med Antonette Augusta From cirka 1720. Antonette ble født cirka 1685. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gift omkring 1699, fikk tillatelse 15. dec. 1698.

Margrethe giftet seg med Thomas Olsen cirka 1699. Thomas døde cirka 1710; ble begravet 22 Apr 1710, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christine Ulrica von Lutzow. Christine ble født cirka 1709. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Paasche. Henrik ble født cirka 1691; døde 23 Mai 1775. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Carsten Henrikssen Holtermann cirka 1732. Carsten ble født 19 Feb 1680 , KK; ble døpt 22 Feb 1680 , Bergen; døde 19 Feb 1757 til 7 Okt, Bergen, Norge; ble begravet 7 Okt 1757, Domkirken, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Iver giftet seg med Helle Margrethe Jørgensdtr. Meyer 14 Jul 1722, Veøy. Helle (datter av Jørgen Hansen Meyer og Inger Margrete Greve) ble født cirka 1700; døde cirka 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Børge Jacobsen Eeg. Børge ble født cirka 1677 , København, Hovedstaden, Danmark; døde 14 Okt 1764, Gjermundsnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godseier

Familie/Ektefelle/partner: Hilleborg Tank Høyer. Hilleborg ble født cirka 1704; døde 26 Mar 1792. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kirstine Johanna SCHULTZ

ABT 1700 - 1724

BIRTH: ABT 1700, Veøy el. Gjermundsnes, Romsdal

DEATH: 1724, Skanderborg, Jylland, DK

Father: Morten SCHULTZ

Mother: Iverisse Iversdatter MUNTHE

Family 1 : Niels Petersen MØLLER

+Peter Nicolay MØLLER



http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000032.html#I46651

Familie/Ektefelle/partner: Niels Petersen Møller. Niels ble født cirka 1685; døde cirka 1724, Skanderborg, Central Denmark Region, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henrik giftet seg med Alethe Margrethe FriisLillefosen. Alethe ble født cirka 1702 , Trondhjem; døde 20 Jun 1775, Kristiansund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anna Johanne Grøn ble født på Kvernes, Averøy, Møre og Romsdal. Hun hadde hadde ni barn.

Hun døde av slag den 3. august 1796 under et besøk på gården Nedre Fredø, Kvernes, Averøy, Møre og Romsdal.

Annonse om dødsfallet i "Trondhjemske Tidender" nr. 34 for 1796, forfattet av hennes mann, Jens Lemvig Bull: "Til ubehageligt Vidende for fælles Slægtninge og fornemme Venner nødes jeg sørgeligst at melde, at min dyrebare HustrueAne Johanne Bull fød Grøn blev mig i Gaar, gaaende karsk og vel fornøjet ved min og vor ældste Søns Side, pludselig frarykt ved et heftig Slagflod, som i eet Øieblik borttog alle Sandsers Brug, og, uagtet straks tilhentet Lægehjelp, efter 20 1/2 Timers indvortes Stræv, endte hendes retskafne Liv, bragt til 65 Aar paa 32 Dage nær. I 39 Aar og 34 Dage var hun min trofaste Medhjelp i at opføde og forfremme vore 7 Sønner og 2 Døttre: i at forestaae vel vor meget talrige Huusholdning uden Støj: i at opbygge ved god Vandel. Uden skriftlig Bevidnelse er jeg forvisset, at enhver, som kiændte hende eller handes Rygte, beklager mig over at miste i mit indtraadde 70de Aar saa umistelig Mage.Kværnes Præstegaard, den 4. August 1796. J. Lemvig Bull, Provst for Nordmør."

Kilde:

-"Trønderslekten Bull".

-Ole Nielsens slektsbok.

Anna giftet seg med Jens Lemvig Bull 29 Jun 1757. Jens (sønn av Nils Rosing Bull og Anna Catharina Lemvig) ble født 25 Jul 1727 , Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; døde 31 Jul 1799, Averøy, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Margrethe Iversdtr. Mühlenport. Elisabeth (datter av Iver Christophersen Christophersen Mühlenphort og Helle Margrethe Jørgensdtr. Meyer) ble født cirka 1723; døde cirka 1801. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, sognepræst

Familie/Ektefelle/partner: Aarsille Cathrine Strøm. Aarsille (datter av Peder Olsen Strøm og Gunhild Susanna Hagerup) ble født cirka 1724; døde 16 Des 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Cathrine Hansdatter Hirsch. Margrethe ble født cirka 1720; døde 5 Mar 1788, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Martha Margrethe Margrethe Holst cirka 1759. Martha (datter av Hans Holst og Isabella Dorthea Erichsdatter Must) ble født cirka 1740 , Moldegaard; døde 14 Mai 1823, Arendal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} lensmann i Orkdal, foged i Østerdalen

Edvard giftet seg med Bolette Angell Andersdatter Dass 29 Jan 1744. Bolette (datter av Anders Pettersen Dass og Rebekka Lorentzdatter Angell) ble født 23 Mar 1721 , Alstahaug, Nordland, Norway; døde cirka 1771, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanna Sofie Randulff. Johanna ble født cirka 1722; døde cirka 1773, Karnes, Lyngen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prost

{geni:about_me} Just Tyrholm Wessel ble kalt til pers. kappelan hos Tarald Ross i Ørkedalen (Orkdal) 20.sept. 1743. Her ble han i 17 år, de siste årene som residerende kappelan.
26. sept. 1760 ble han prest i Tynset, og var i stillingen fram til 1790. Han var den første i Wessel-slekten i Tynset.

Familie/Ektefelle/partner: Gidsken Sophie Lund. Gidsken ble født cirka Mai 1726 , Nærviken; døde 27 Des 1798, Tynset, Hedmark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Familie/Ektefelle/partner: Anne Marie Fuhrmann Marie FUHRMANN. Anne (datter av Frantz Tygesøn Fuhrmann og Gjertrud Marie Pederdtr. Brarup) ble født cirka 1750; ble døpt 26 Jun 1750 , Kinn, Oppland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Truels Christian Christian Krog. Truels (sønn av Christen Trulssøn Krog og Abel Margrethe Margrethe Krogh) ble født 26 Jun 1722 , Lindås, Hordaland, Norge; døde 10 Apr 1806. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Jakobsen Lund. Niels (sønn av Jacob Nielssøn Lund og Maren Hansdatter GRØN) ble født cirka 1717; døde cirka 1775. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Bæver. Hans ble født cirka 1726 , Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1788, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hilleborg giftet seg med Peter Jacob Jørgensen Sverdrup 7 Jul 1761. Peter (sønn av Jørgen Andersen Sverdrup og Margrethe Petersdatter Angell) ble født cirka Jun 1728 , Herøy, Helgeland, Nordland; døde 4 Aug 1795, Herøy, Helgeland, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peter giftet seg med Maren Thiis Nagel cirka 1760. Maren (datter av Hans Thiis Nagel og Christine Margrete Worm) ble født 1 Okt 1735 , Furegaard; døde cirka 1829, Molde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

Alternatitv fødsel: 25.01.1758

Provst i Nordmøre provsti og sogneprest i Tingvoll.

Hans Grøn Bull ble student (dimittert av faren) i 1777 og tok examen philos. i 1778 og teologisk embedseksamen i desember 1780 (haud). Han ble peronell kapellan hos sin far i Kvernes den 24. oktober 1781 (ordinert i Trondheims domkirke av biskop Bang den 12. desember s.å.). Han fungerte i 1783 som res. kapellqan i Tingvoll og i 1786 som sogneprest i Edøy. Han ble adjungert faren som provst den 27. april 1798. Han ble sogneprest i Grip og res. kapellan i Kvernes den 6. desember 1799 (bodde i Kristiansund). Den 10. november 1818 ble han utnevnt til sogneprest i Tingvoll; - hadde altså da vært kapellan i Kvernes i 37 år. Han var dessuten provst i Nordmøre provsti fra 1828 til 1831, da han tok avskjed som provst, men fortsatte som sogneprest i Tingvoll.

Hans kone Anne Marie døde i 1790, etter at de hadde vært gift i kun seks år.

De to siste årene han levde var han blind.

Hans Grøn Bull var meget lærd og en ivrig forsker og samler. Hans hovedinteresser var historie og topografi. Men han var også en meget dyktig latiner og vel hjemme i moderne sprog (engelsk og tysk) - og naturfag, særlig botanikk.

Hans samlet også slekten Bulls historie og skrev den første stamtavle over den.

Han utarbeidet en katalog over sin boksamling, ordnet både alfabetisk og etter innhold. Denne katalogen var på 280 sider i folioformat, så det må ha vært et stort bibliotek han hadde.

Han var medlem av Det Kgl. norske Videnskabers Selskab (i Trondheim) og korresponderende medlem av Det norske Topographiske Selskab (i Christiania).

Hans Grøn Bull var ikke noen ensidig stuelærd; han interesserte seg meget for landbruk og hadde godt næringsvett. Tingvoll prestegård drev han selv og forbedret jordveien betydelig. Han kjøpte igjen de fleste gårder som hans far hadde hatt, og dessuten andre eiendommer, og kunne således etterlate seg betydelig jordgods. Dette ble delt mellom døtrene og er senere solgt ut av slekten.

Merkelig nok synes ikke denne både lærde og praktiske mann å ha brydd seg noe særlig om sine døtre eller deres utdannelse. Etter konens død ble han mer og mer innesluttet og selvsentrert. Han beholdt bare sin eldste datter (Gudmanda) hjemme; datteren Anna ble sendt til hans svoger, presten Søren Hagerup i Surnadal og ble oppdratt der, mens den yngste datteren ble sendt til en annen svoger, presten Sodeman i Aure. Det fortelles at datteren Anna (senere fruBrodtkorb) ikke lærte å skrive før hennes egne døtre fikk guvernante.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

-Ole Nielsens slektsbok fra 1975.

-Erlandsen s. 452.

-Kraft-Langes Forf. Lex. as. 120.

-Peter Chr. T. Holterman: Erindringer fra Kværnes Præstegjeld s. 75 og 91.

Notater:

{geni:about_me} Anna Catharina Lemvig Bull ble i 1786 gift med Sogneprest i Stangvik, Joachim Frederik Aussig. De fikk ingen barn.

Bosatt som enke hos sin fars fetter på Hoff, Orkdal ved folketellingen i 1801.

Senere somme sommer ble hun gift med amtmann Ole Hannibal Sommerfeldt. Han ble amtmann i Finnmark i 1787. De fikk en sønn.

For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 53-54).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Etatsråd og tollinspektør.

Nils Rosing Bull Den 30. mars 1787 ble han premierløitnant på Sekondløitnants lønn. I 1788 deltok han i felttoget mot Sverige og var der uheldig å styrte med hesten. Han fikk en skade i den vestre hoften og et brokktilfelle, som gjorde det umulig for ham å bli stående i armeen. Da han måtte ta avskjed lovet kongen å sørge for ham, men det varte lenge før kongen innfridde sitt løfte: I 1791 og i 1795 søkte Bull den ledige toldertjeneste i Tromsø, men fikk den ikke; og i 1794 søkte han forgjeves posten som guvernør og kommandant i Christiansborg på kysten av Guinea. Først i 1796 fikk han et beskjedent embede: Han ble handelsinspektør på Grønlands søndre del den 27. mai 1796.

På Grønland slet han vondt. Med datidens dårlige kommunikasjoner var det ytterst vanskelig å få de nødvendige tilførelser, og flere ganger var han i livsfare på embedsreisene. En gang forliste han i isskruinger og kom med nød og neppe i land. Våren 1803 holdt han ikke ut lenger, men søkte permisjon uten å ha noe nytt embede. Deretter bodde han en tid i Molde. Endelig ble han den 9. mai 1804 utnevnt til tollinspektør i Slagelse, og i 1812 fikk han samme stilling i Aarhus. Han fikk tittel av virkelig justisråd den 12. mars 1811 og av etatsråd den 1. november 1828.

Han fikk to sønner med Else Sophie som de døpte Jens Lemvig Bull. Den ene Jens døde samme år han ble født (1799) - og den andre (som ble født i 1803) døde også som svært liten.

Datteren Hanna Leganger Wexelsen Bull ble født den 18. september 1800 - og døde ni år gammel den 22. juni 1809.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} Fogd

{geni:about_me} Ole Christian Bull tok norsk juridisk eksamen i juli 1784 (bekvem), ble over- og underrettsprokurator nordenfjells den 30. november 1787 og bosatte seg da i Romsdalen.

Den 6. mars 1793 ble han utnevnt til tollkasserer i Molde. Han ble fogd i Sunnmøre den 7. desember 1796, og bodde da først i Ålesund, senere på gården Djuvik i Borgund. På grunn av en øyesykdom måtte han søke avskjed og fikk den 7. mars 1804 innvilget sin fulle gasje i pensjon. I 1810 flyttet han til Molde og døde der.

I København hadde han vært medlem av det "Norske Selskab", likesom flere av hans brødre og andre slektninger. Da han som ung embedsmann kom til Molde, søkte han også der å få i stand et slags klubbliv med visedikttning og dyrkingav litterære interesser. Selv om byen bare hadde bortimot 900 innbyggere på den tiden , fantes det en en hel liten krets av embeds- og forretningsmenn, og i de gylne tider, før Danmark og Norge kom med i Napoleonskrigen, florerteselskaplighetene i småbyene langs kysten. Men det var først da han satt som halvblind pensjonist, at diktningen la sterkere beslag på hans evner og interesser. De aller fleste av hans vers er aldri blitt trykket, og det meste er ren leilighetsdiktning. Hans dikt fra tiden 1807 til 1814 hadde ofte politisk karakter. Han uttrykte harme mot England i 1807, vemodige avskjedsord til Danmark i 1814, og heftige utbrudd mot Sverige og den svenske politikk osv. Hele hans diktning er uorginal og lite betydelig; men noen enkelte ganger laget han sine viser på romsdalsk bygdemål, og da fikk de gjerne mer friskhet og temperament.

Som embedsmann visste Bull å gjøre seg avholdt av befolkningen i distriktet. Ved hans død skrev Sivert Aarflot varme minneord og berømmet ham særlig for for hans arbeide for "Almue-Bibliotheket" på Sunnmøre. Bulls interesse for den landsdelen han han hele sitt liv tilhørte , gav seg også utslag i en utførlig og flittig, kjedsommelig og elskverdig beskrivelse av Molde, som han gjorde ferdig på Sunnmøre i 1799 og som kom ut i 1811 i "Topographisk-statistiske Samlinger" l (Francis Bull i N. B. L. ll s. 418).

Daværende løitnant, senere viceadmiral Hans Birch Dahlerup, som traff Bull i 1810, skriver om Ole Christian Bull i sine memoarer "Mit Livs Begivenheter" (s. 150): "I Besøg hos ham (presten Nicoll) fandt jeg en Familie der vakte Interesse hos mig. Det var en - formodentlig pensjoneret - sorenskriver (feilaktig) ved Navn Bull, af den samme meget anseede Slægt som Stiftamtmanden i Bergen, med Kone og tre Sønner, hvoraf den ældste kunde være en tolv, tretten Aar." "Der var udbredt en Eleganse og Fornemhed over denne Familie, som stak saa overmaade meget af imod Alt, hvad der hidtil var mødt mig her paa Vest- og Nordlandet af Norge. Konen var en endnu ung og smuk Kone med Dannelse og fine Manerer, elegant klædt; Drengene vare ualmindelig store efter deres Alder, stærke og sunde af Udseende, smagfuldt klædte og i deres Væsen frie og kiekke, men dertil artige og beskedne. Endelig var Faderen en med ualmindelig Fiinhed og Smag klædt Mand; til den carmoisinrøde Retsassessor-Uniform bar han hvid Vest og Beenklæder, og - hvad der i høi Grad slog mig - han havde et langt kridhvidt Skiæg, der rakte ned til Bæltestedet og var kæmmet og pudset, saa det skinnede som Snee, naar Solen falder paa den. Hans Hovedhaar var tyndt og ligesaa hvidt som Skiægget; men Ansigtet var friskt og ungdommeligt som en Mands, der næppe har naaet de fyrretyve Aar. Kun een Ting manglede får at giøre ham til en sielden smuk Mand, Synet. Han var stokblind. Hans Conversation var fuld af Liv og Aand. Han talte med varm Interesse om Tidsbegivenhederne, om Literatur, Videnskab og Kunst."

Bull var en av stifterne av klubben "Harmonien" i Molde, som ennå på 30-tallet eksisterte, og var da landets nest eldste. Den ble stiftet i 1792 og het de første årene "Troskabsklubben".

DEN TRØNDERSKE SLEKTEN BULL:

Forfatter: Terje Bratberg

Den trønderske slekten Bull, stammer fra sogneprest i Støren, prost Jens Andersen Bull (ca. 1550X1610). Fra dennes sønnesønns sønn, prost i Fosen Anders Bull (1663X1735) stammer via sønnene fem hovedgrener av slekten.

1) Oberstløytnant Nils Rosing Bull (1696X1782) var far til prost Jens Lemvig Bull (1727X99) og oberst Andreas Christian Bull (1729X93). Førstnevnte var far til bl.a. sogneprest Hans Grøn Bull (1758X1833), bygdemålsdikteren, fogd Ole Christian Bull (1762X1814) og fogd Peter Ludvig Munthe Bull (1765X1843). Fogd O. C. Bull var farfars far til agent Trygve Bull (1870X1958), som var far til lektor Trygve Friis Bull (1905X99), høyesterettsadvokat, ordfører i Oslo Brynjulf Friis Bull (1906X93) X som var far til politikeren Bernt Bull (f. 1946) X og byrettsdommer Reidar Friis Bull (1909X94). Fogd P. L. M. Bull var farfars far til byråsjef, redaktør av Norges Statskalender Nils Rosing Bull(1838X1915) og til general Johan Lauritz Bull (1847X1918).

2) Fra borger på Hitra Rasmus Rosing Bull (1699X1797) stammer bl.a. minedirektør Johan Andreas Bull (1879X1957) og dennes farbror, dr.med. Ole Bornemann Bull (1842X1916), som var far til ambassadør Jens Stenberg Bull (1886X1956),ingeniør Fredrik Rosing Bull (1882X1925) og tegneren Johan Bull (1893X1945).

3) Oberst Hans Bull (1700X77) var far til sogneprest i Klæbu Hans Bull (1739X83) og politimester i Oslo Andreas Bull (1746X96). Denne grenen er utdødd.

4) En gren som stammer fra kaptein Christen Bull (1701X55) er også utdødd.

5) Kaptein Jørgen Andreas Bull (1703X64) var far til Ole Bornemann Bull (1747X1810), apoteker i Bergen. Hans sønn apoteker Johan Storm Bull (1787X1838) var far til fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810X80), oberst Jens Munthe Bull(1815X1905) og stadskonduktør Georg Andreas Bull (1829X1917). Oberst Jens M. Bull var far til høyesterettsassessor, statsråd Edvard Hagerup Bull (1855X1938), hvis sønner var komponisten Sverre Hagerup Bull (1892X1976) X som igjenvar far til komponisten Edvard Hagerup Bull (f. 1922) X og arkitekt Schak August Steenberg Bull (1858X1956). Stadskonduktør Georg A. Bull var far til arkitekt Henrik Bull (1864X1953).

Kaptein Jørgen Andreas Bull var også far til høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (1749X1829) og magistratspresident i Christiania Johan Lausen Bull (1751X1817). Johan Randulf Bull var far til høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull (1785X1854). Dennes sønn korpslege Johan Randulf Bull (1815X94) var far til overlege, dr.med. Edvard Isak Hambro Bull (1845X1925), som igjen var far til grosserer Theodor Bull (1870X1958), professor Edvard Bull d.e. (1881X1932), sekretær Johan Peter Bull (1883X1960) og professor Francis Bull (1887X1974). Professor Edvard Bull d.e. var far til professor Edvard Bull d.y. (1914X86) ), som er far til professor Ida Bull (f. 1948). Høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull var også far til generalkrigskommissær Anders Sandøe Ørsted Bull (1817X1907). Han var far til generalmajor Karl Sigwald Johannes Bull (1860X1936), som igjen var far til generalmajor Georg Jacob Falck Bull (1892X1977).

English version:

He was cand.jur. July 8th 1784, worked in court from 1784, taxcashier in Molde from March 6th, 1793 and bailiff (fogd) in Sunnmøre from the 17th of December in 1796. Moved to Molde in 1810.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

-Ole Nielsens slektsbok.

-Sulasoga: Vigde i Borgund 1816-1920, Digitalpensjonatet, Digitalarkivet (brudgommens far, Ole Kristian).

-Store Norske Leksikon (Om den trønderske slekten Bull).

Notater:

{geni:about_me} For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 77).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Døde bare 20 år gammel.

For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 77).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} Fut i Romsdal

{geni:about_me} Jurist. Stortingsmann 1818-1821.

Fogd i Romsdal 1818-34

Han arvet Roksvågen etter faren i 1799.

Efter å ha tatt norsk juridisk embdseksamen

i okt 1790 (ei ubekvem) bodde han på forskjellige steder i Nordmøre som godseier. Ved folketellingen 1 febr.

1801 er han oppført som exam. jur. og godseier, boende på Øiegård i Surnadal (hvilken gård hans svigerfar ifølge Krafts Beskr. V s. 772 eide fra 1765 og hadde den fremdeles i 1796). Gården Fladset i Frei sogn hvor han ialllall senere bodde har han allerede da eiet.

I 1801 har amtmannen i Romsdal innberettet til det danske kancelli, at Bull på grunn av nøden i distriktet, særlig blandt fiskerne, året før har skjenket

de fattige 130 rdl., og dessuten i 1801 har ettergitt endel bønder den skatt, landskyld etc. som de skyldte ham, ialt 478 rdl. (Collegial Tidende for Danmark og Norge 1801.)

I "Trondhjems Adresse-Contors E{terretninger" 1802 nr, 98 averterer han at han akter å selge sin gård Tre-Eichrem i Tingvoll. Samme år kjøpte han gården Søndre Berg i Bolsøy, men solgte den allerede

i 1804 til svogeren, amtmann Sommerfeldt. I 1805 og 1806 bodde han på Fladset. Han oppføres også som eier av denne gård i Krafts Beskr. V s. 260.

For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 77-78).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Residerende kapellan i Helligåndskirke i København.

Kateket v. St. Nicolaus menighet i København i 1799.

Sogneprest St. Nicolaus.

Arvet Ingeborgvika, solgte til Peter L.

Sources:

- individual, birth, death, family: http://www.sadolins.com/cgi-bin/igmget.cgi/n=onetree?I24767

Familie/Ektefelle/partner: Søren Christian Fasting. Søren (sønn av Thomas Johansen Fasting og Alida Marie Maria von Krogh) ble født 1 Jun 1729 , OS, Norway; døde 14 Jun 1782, Skei, Jølster Kom. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Generalmajor

Notater:

{geni:occupation} Kaptein

Familie/Ektefelle/partner: Johan Jørgensen Kniebandt. Johan døde cirka 1791. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} kaptein

Hans giftet seg med Kristine Halvorsdatter Hov cirka 1778. Kristine ble født cirka 1749 , Soknedal; døde 15 Okt 1815, Malvik, ST, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Feie- og kamininspektør Trondheim

Notater:

{geni:about_me} Døde som teologisk kandidat i Danmark.

Familie/Ektefelle/partner: Morten Smith Petersen von Fyren. Morten ble født 10 Jun 1751; døde 25 Aug 1825, Sem. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sysselmand til Hunevad paa Island, Foged i Jæderen og Dalene, Amtmand i Stavanger Amt, Amtmann.

Familie/Ektefelle/partner: Drude Marie Heiberg. Drude (datter av Gerhard Andersen Heiberg og Drude Marie Christie) ble født 24 Aug 1777 , Skjold, Rogaland, Norge; døde 16 Apr 1860, Flekkefjord, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Valentine Birgitte Marie Lasson. Valentine ble født 21 Mar 1775 , København, Region Hovedstaden, Danmark; døde 8 Jul 1852. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Jacob Grøgaard. Hans ble født 5 Apr 1764 , Hof; døde 22 Mar 1836, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Georg Sverdrup''', Filolog og politiker.

Foreldre: Proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728X95) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742X1829). Gift 29.6.1804 i Roskilde, Danmark med Petronelle Marie Treschow (18.10.1781X8.2.1849), datter av amtmann, høyesterettsassessor Michael Treschow (1741X1816) og Christine Elisabeth Henningsen f. Wasserfall (1753X1823). Brorsønn av Jørgen Jørgensen Sverdrup (1732X1810; se NBL1, bd. 15); bror av Jacob Liv Borch Sverdrup (1775X1841); farbror til Harald Ulrik Sverdrup (1813X91; se NBL1, bd. 15) og Johan Sverdrup (1816X92); grandonkel (farfars bror) til Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845X99), Harald Ulrik Sverdrup (1846X1916; se NBL1, bd. 15), Georg Sverdrup (1848X1907) og Edvard Sverdrup (1861X1923); filleonkel (fars fetter) til Svend Borchmann Hersleb (1784X1836).

Georg Sverdrup var landets første professor i klassiske fag, pioner i filologutdanningen i Norge og hovedansvarlig for oppbyggingen av universitetsbiblioteket. Men sin største innsats gjorde han kanskje 1814, da han belærte Christian Frederik om folkesuvereniteten.

Sverdrup var trønder og vokste opp på farens godseiendom i Nærøy, men ble fra 9-årsalderen satt i lære hos presten Jens Hersleb i Brønnøy. Derfra kom han 1787 til katedralskolen i Trondheim, og han tok examen artium ved universitetet i København 1789. Døpenavnet Jørgen ble endret til Georg, og 1798 fullførte han den store filologiske embetseksamen med utmerkelse. En tid studerte han videre ved C. G. Heynes filologiske seminar på universitetet i Göttingen og stiftet bekjentskap med tysk romantikk. Balansen mellom klassisisme og romantisk dragning preget ham resten av livet, og han var en god venn av Henrich Steffens, Adam Oehlenschläger og N. F. S. Grundtvig.

Etter å ha virket som lærer i historie og geografi ved katedralskolen i Christiania 1800X03 drog Sverdrup til København og ble adjunkt i gresk ved universitetet og lærer ved Metropolitanskolen. Han underviste også i gresk ved detpedagogiske seminar og ble 1805 professor i faget, som var blitt det mest sentrale for den nye filologiske forskning. Sverdrups engasjerte forelesninger med dyp norsk røst skal ha gjort kolossalt inntrykk på studentene.

Men Sverdrup ønsket seg tilbake til Norge. Da det norske universitet ble opprettet, tok han imot tilbudet om å bli professor i gresk språk og litteratur samt å undervise i latin. Høsten 1813 holdt han sine første forelesninger i Christiania. Han tok også på seg å lede det nye universitetsbiblioteket og bygge opp dets boksamling, og på få år fikk han kjøpt inn 6000 bind. Da samlingen var ferdig registrert 1828, bestod den av 90 000 bind. Sverdrup sørget også for opprettelsen av et myntkabinett 1817.

Georg Sverdrup hadde på forhånd hatt samtaler med Christian Magnus Falsen da han som venn av stattholderen prins Christian Frederik ble innkalt til notabelmøtet på Eidsvoll Verk 16. februar 1814. Prinsen gav her uttrykk for at han ville innta Norges trone i kraft av sin arverett, men Sverdrup skal ha svart ham at han ikke hadde større rett til dette enn han selv, og at folket var stilt fritt. For sitt mot fikk Sverdrup heltestatus i Henrik Wergelands konstitusjonshistorie, sammen med den skysskaren som skal ha minnet ham om at «Gud er attåt». Episoden er omdiskutert, men av Christian Frederiks egen dagbok fremgår likevel at Sverdrups utspill påvirket ham til å skifte mening og innkalle en grunnlovgivende forsamling som skulle velge konge.

Mars 1814 ble Sverdrup innsatt i det nye regjeringsråd som medlem av komiteen ansvarlig for kirke- og undervisningssaker. Under Riksforsamlingen på Eidsvoll møtte han for Christiania by, ble medlem av konstitusjonskomiteen og sluttet seg som en selvfølge til selvstendighetspartiet. Sammen med Christopher Anker Bergh utarbeidet han et eget grunnlovsforslag i 50 paragrafer, og han var med i redaksjonskomiteen som gav Grunnloven dens endelige form. I selve Riksforsamlingen utmerket han seg med bitende bemerkninger mot alt han fant pompøst og uoverveid. Han gikk inn for alminnelig verneplikt, men ville beholde rang- og ordensvesenet og gi utlendinger adgang til norske embeter. 16. maivalgte forsamlingen ham til president, og han fikk æren av å dirigere kongevalget 17. mai. Etterpå ledet han deputasjonen til Christian Frederik som overrakte den underskrevne grunnlov, og 19. mai kunne han erklære Riksforsamlingen for hevet.

En reise til København for å få sendt opp bøker til universitetsbiblioteket forhindret Sverdrup fra å være kandidat til det overordentlige Storting som vedtok unionen med Sverige. Men han ble valgt til Stortinget 1818, da han i perioder var president, og til stortingssamlingen 1824, da han bl.a. var medlem av konstitusjonskomiteen og kirkekomiteen. Sin hovedinteresse viet han utdanningsvesenet, og 1818 var han arkitekten bak Stortingets vedtak av en nyhumanistisk inspirert skolelov som erstattet fagspesifikke lærere med klasselærere og styrket latin og gresk som grunnlag for allmennkunnskap og universitetsstudier. Loven møtte kritikk blant skolefolk og ble nektet sanksjon. Men et vedtak om å opprette Filologisk seminar ved universitetet ble satt ut i livet, og som seminarets direktør begynte Sverdrup å gi studentene arbeidsoppgaver og respons etter tysk mønster. På hans initiativ innførte Stortinget 1824 også stipend til studiereiser innenlands.

En periode måtte Sverdrup overta universitetets filosofiundervisning, og 1831 ble han utnevnt til professor i filosofi og forlot de klassiske fag. Men han fortsatte å bestyre Filologisk seminar, og universitetsbiblioteket ledet han til 1845. Da han tok avskjed som professor 1841, hyllet studentene ham med et fakkeltog, og som en anerkjennelse vedtok Stortinget 1842 å gi ham full embetslønn i pensjon.

Sverdrup døde på sin løkke Frydenlund nær Bislett 1850, 80 år gammel. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1812. 1818 ble han ridder av den svenske Nordstjärneorden, og i stiftelsesåret 1847 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Universitetsbibliotekets bygg for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, som åpnet på Blindern 1999, har fått navnet Georg Sverdrups hus.

===Verker===


''Et utvalg''
* Utg. C. G. Brøder: Lectiones Latinæ delectandis excolendisque puerorum ingeniis accomodatæ, København 1799 (3. utg. 1811)
* overs. A. H. C. Heeren: Haandbog i de gamle Staters Historie, København 1800
* overs. C. G. Brøder: Praktisk latinsk Grammatik eller Anviisning til at lære sig selv det latinske Sprog, København 1801 (norsk utg. ved S. B. Bugge, 1827)
* Brøders mindre latinske Grammatik for Begyndere, København 1803 (2. utg. 1817, norsk utg. ved M. C. Hansen, 1827)
* Kort historisk-politisk Udsigt over den græske, især atheniensiske, Handel indtil Alexander den Stores Tid, i Det skandinaviske Literaturselskabs Skr. 1807, del 2, s. 192X275, og 1813, s. 53X142
* red. Thucydidis Platonis et Lysiæ Orationes funebres, København 1809
* red. Platonis libri VIII, København 1811
* utg. Den norske Rigs-Forsamlings Forhandlinger paa Eidsvold i 1814 (sm.m. L. S. Platou og C. F. Omsen), 2 bd. i 1, 1814



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Georg_Sverdrup/utdypning_%E2%80%93_1 Georg Sverdrup]
* H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, hf. 1 (1841) og 2 (1842), i Samlede skrifter, bd. 4:4, 1926
* NFL, bd. 5, 1901 (med fyldig litteraturliste)
* A. C. Drolsum: Det kgl. Fredriks universitet. Universitets bibliotheket 1811X1911, bd. 1X2, 1911
* M. Olsen i Det Kongelige Frederiks Universitet 1811X1911, bd. 2, 1911, s. 293X295
* Lindstøl, bd. 1, 1914
* C. W. Schnitler i Eidsvold 1814, 1914, s. 254X260
* S. H. Finne-Grønn: Slegten Sverdrup, 1923, s. 44X49
* H. Koht: biografi (med fyldig litteraturliste) i NBL1, bd. 15, 1966
* A. F. Andresen: Opplysningsideer, nyhumanisme og nasjonalisme i Norge i de første årene etter 1814. Nytt lys på vår første skoledebatt, KULT skriftserie 26, 1994



===Portretter===


* Maleri (skulderbilde, ungdomsportrett) av ukjent kunstner, u.å.; p.e.; gjengitt i C. Dunker: Gamle Dage, 1909, s. 51
* Pastell (brystbilde) av Christian Horneman, 1813; p.e.; gjengitt i bl.a. CNH, bd. 9, 1978, s. 330, og i ANH, bd. 7, 1996, s. 141
* Maleri (halvfigur) av Adolph Tidemand, 1843; UiO; gjengitt i C. Dunker: Gamle Dage, 1909, s. 207, og i Andresen 1994 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 34
* Maleri (brystbilde) av Adolph Tidemand, 1857; Eidsvollsbygningen
* Byste (bronse) av Ingebrigt Vik, støpt 1999, UBO
* Byste (marmor) av Ole Fladager, u.å.; UiO

Notater:

{geni:about_me} '''Jacob Livius Borch Sverdrup''', Landbruksskulepioner, pedagog, jordbrukar og verksstyrar.

Foreldre: Proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728X95) og Hilleborg Margrethe Schultz (1743X1828). Gift 1) 19.8.1801 i København med Gundelle Birgitte Jean (også Siang, Schang el. Schanch) (1.2.1780X22.12.1820), dotter til krovert Johannes Jean og Kajsa Margrethe Hedin; 2) 22.3.1826 i Borre med Nicolea (XNicolineX) Elisabeth Schjelderup (5.12.1789X18.10.1840), dotter til skipsførar Fredrik Anton Schjelderup (1737X1802) og Helle Andrea Harris (1757X1807). Brorson til Jørgen Jørgensen Sverdrup (1732X1810; sjå NBL1, bd. 15); bror til Georg Sverdrup (1770X1850); far til Harald Ulrik Sverdrup (1813X91; sjå NBL1, bd. 15) og Johan Sverdrup (1816X92); farfar til Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845X99), Harald Ulrik Sverdrup (1846X1916; sjå NBL1, bd. 15), Georg Sverdrup (1848X1907) og Edvard Sverdrup (1861X1923); morfar til Jonas Smitt (1836X1905); farfars far til Jakob Sverdrup (1881X1938; sjå NBL1, bd. 15), Georg Johan Sverdrup (1885X1951; sjå sst.), Harald Ulrik Sverdrup (1888X1957) og Leif Sverdrup (1898X1976); farfars farfar til Erling Sverdrup (1917X94) og Harald Sverdrup (1923X92).

Jacob Sverdrup var ein pioner på fleire område innafor norsk landbruk. Han starta og dreiv den første landbruksskulen her i landet 1825X36 og arbeidde for å innføre nye og meir effektive reiskapar. Han utgav òg ei rekkje opplysingsskrifter om landbruksfaglege spørsmål.

Sverdrup voks opp på Laugen i Nærøy, som var hovudgard i familien sitt store jordegods. Han fekk privatundervising i fire år hjå presten H. D. Kjeldal i Sparbu før han 1792 vart elev ved latinskulen i Trondheim. Derfrå vart han 1794 dimittert til universitetet i København, der han tok examen artium 1795 og seinare studerte historie, språk og botanikk. Han arbeidde som privatlærar, først og fremst i botanikk, i nokre år og var deretter lærar og inspektør ved F. C. Schouboes Institut i København 1804X06.

Frå 1807 til 1812 var Sverdrup overlærar og styrar ved Kongsberg skule. Tida på Kongsberg fall saman med den særs vanskelege krigs- og blokadeperioden under napoleonskrigane og fleire misvekstår i jordbruket. For eigen del tok Sverdrup i bruk løkkejord som høyrde til skulen og praktiserte hage- og husdyrbruk eksemplarisk. Dette vart lagt merke til i distriktet X også av grev Herman Wedel Jarlsberg, som var amtmann i Buskerud på denne tida. Han overtok Jarlsberg hovedgård 1811 og såg eit klart behov for å rusta opp det store jordegodset. Sverdrup fekk tilbod om å ta over forvaltarstillinga. Han aksepterte, søkte avskil frå skuleembetet og tok over ansvaret for godsforvaltinga 1812.

På Jarlsberg sette Sverdrup i gang grøftings- og nydyrkingsarbeid, innførte vekstskifte i åkerbruket og la om husdyrbruket frå slaktefe- til mjølkeproduksjon. 1815 slo han saman ein ledig leiglendingsgard nær hovudgarden med fleire husmannsplassar til sommarbeite eller XseterX, der han også innretta eit ysteri. Her er opphavet til merkenamnet Jarlsbergost.

Med hjelp frå grev Wedel Jarlsberg kjøpte Sverdrup garden nedre Sem i Borre 1825. Her oppretta han same året eit XAgerbrugs-SeminarX. Det var den første landbruksskulen i Skandinavia; tilsvarande pionertiltak i Sverige og Danmarkkom først 1834 og 1837. Alt frå 1819 hadde Sverdrup pakta grannegarden Rise, som låg under Jarlsberg-godset. Sonen Peter Jacob hadde driftsansvaret på Rise frå 1820 og forpaktinga frå 1826. Rise vart ein del av praksisfeltet til landbruksskulen, og sonen vart medlærar frå 1827.

Ulikt dei tilsvarande institusjonane i andre land var seminaret på Sem mynta på vanlege bondegutar, ikkje primært elevar frå kondisjonerte krinsar. På denne tida var skrive- og reknekunna framleis mangelfull blant bondeungdom flest, og Sverdrup meinte jamvel at dei norske bondeelevane knapt nok var mottakelege for bokleg lærdom. Dette var ein viktig bakgrunn for at han la lita vekt på teoriundervisinga ved skulen; tyngdepunktet låg i den praktiske opplæringa. Denne undervisingsprofilen samhøvde også med Sverdrup si eiga praktiske orientering og tekniske talent.

Sverdrup var ein pioner i utviklinga av norsk reiskapskultur. Først og fremst galdt det åkerreiskapane, som etter hans syn spelte ei avgjerande rolle for haustutbytet ved sida av gjødslinga. For å setja elevane ved skulen i standtil sjølve å framstilla effektive reiskapar fekk han statsstøtte til å føra opp og utrusta ein reiskapsverkstad med modellar ved skulen. Dermed sette han eit mønster for landbruksundervisinga i eit halvt hundreår framover: Til kvar landbruksskule skulle det høyra ei smie og ein snekkarverkstad. I verkstaden på Sem dreiv Sverdrup utprøvingar og konstruksjonsverksemd over ein breid reiskapsskala. Først og fremst prøvde han ut fleire utalandske plogtypar og bygde eigne på dette grunnlaget. Han konstruerte også sin eigen modell av ei handtreskemaskin og ein ny type labbeharv.

Sverdrup delte ny fagkunskap med ålmenta ved ei rik publisistverksemd gjennom mange år. Universitetsstudia i språk og naturvitskap sette han i stand til å halda seg ajour med faglitteratur på tysk og engelsk, ikkje minst skriftene til Albrecht Thaer, grunnleggjaren av den første tyske landbruksskulen (1805). 1819X20 gav Sverdrup ut skriftserien Oeconomiske Annaler. Deretter følgde fleire mindre brosjyrer, 1828X32 gav han ut Magazin for Landmanden, og 1832X34 kom Lærebog i den norske Landhuusholdning. 1836 kom første band av Chemie for Landmænd, som ikkje vart fullført, og 1837X39 redigerte han landbruksbladet Den erfarne Landmand. I tillegg omfatta opplysingsverksemda hans ei rad med avisartiklar.

1835 tok Sverdrup over stillinga som styrar ved Fritzøe jernverk og Larvik grevskap for eigaren, F. W. Treschow, som var svoger til Sverdrups bror Georg. Året etter avslo Stortinget vidare løyvingar til drifta av landbruksskulen på Sem, dels med den grunngjevinga at Sverdrup hadde Xovertaget en anden betydelig BetjeningX. Dermed vart skulen nedlagd. I dei fem åra Sverdrup verka som godsforvaltar, fekk han gode arbeidsvilkår. Ved jarnverket sette han i gang tilverking av landbruksreiskapar, han sørgde for kontinuerlege utbetringar av drifta ved godset, og han tok imot ungdom til opplæring.

Sverdrup døydde 1841, men verket hans levde vidare. På Rise heldt sonen Peter fram med landbruksundervisinga som privatskule til 1848, då det offentlege tok over driftsansvaret. Det same året som Sem-skulen vart nedlagd, opprettaein av dei tidlegare elevane ein privat landbruksskule i Lier, Buskerud. Desse første skulane verka mønsterdannande for dei mange landbruksskulane som det offentlege X amt og stat i fellesskap X etablerte i 1840- og 1850-åra. Styrarar og lærarar ved desse skulane var anten agronomar frå Sem, Rise eller Lier, eller dei søkte dit for å læra ved sida av studieopphald i utlandet. Dottersonen Jonas Smitt følgde også i morfarens fotspor som reformator av norsk landbruk; han vart 1877 landets første landbruksdirektør.

Ved 100-årsjubileet for dei norske landbruksskulane 1925 vart det avduka ei byste av Jacob Sverdrup ved Norges landbrukshøgskole på Ås.


===Verker===

''EIT UTVAL''
* Utg. Oeconomiske Annaler, 1819X20
* Botanisk-oeconomisk Afhandling om Rugen, 1823
* Anviisning til at koge Sirup og Sukker af Kartoffel-Stivelse, 1824
* Det første en Landmand behøver at vide for at drive Jordbruget, 1825
* Om Jordsmonnet, 1827
* utg. Magazin for Landmanden, 7 bd., 1828X32
* Lærebog i den norske Landhuusholdning, 2 bd., 1832X34 (3. opplag 1849)
* Chemie for Landmænd, bd. 1 (det einaste som kom ut), 1836
* utg. Den erfarne Landmand, Arendal 1837X39 (2. opplag 1844)


===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Jacob_Sverdrup/utdypning Jacob Sverdrup]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Jacob_Liv_Borch_Sverdrup Jacob Liv Borch Sverdrup]
* ofstad.info: [http://www.ofstad.info/d0070/g0000094.html#I78646 Jacob Livius Borch Sverdrup]
* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I33111&tree=IEA Jacob Liv Borch Sverdrup]
* NFL, bd. 5, 1901
* H. Koht: Johan Sverdrup, bd. 1, 1918
* S. H. Finne-Grønn: Slegten Sverdrup, 1923, s. 65X69
* S. Hasund: Vårt landbruks historie, 1932
* F. Valen-Sendstad: Norske landbruksredskaper. 1800X1850-årene, Lillehammer 1964
* P. Borgedal: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
* B. Gjerdåker: Kontinuitet og modernitet, bd. 3 i Norges landbrukshistorie, 2002

===Portretter m.m.===

* Måleri (brystbilete) truleg av Peter Petersen, ca. 1830; NLH, Ås
* Byste (bronse) av Gustav Lærum, 1925; NLH

Notater:

{geni:occupation} Proprietær

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i Molde

Hans giftet seg med Elen Maria Schjelderup 27 Nov 1788, Molde, Møre og Romsdal, Norge. Elen (datter av Richard Nicolai Pedersen Schjelderup og Ursilla (Aarsille) Marie Thomasdatter Junghans) ble født 12 Feb 1751 , Meldal, Sør-Trøndelag, Norway; døde 26 Des 1829, Molde, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Louise Augusta Baade. Louise ble født cirka 1778 , Denmark; døde 16 Apr 1813, Molde, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Cathrine Cicilie Flüg. Anne ble født cirka 1780. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nicolai Endresen. Nicolai ble født cirka 1790; døde cirka 1834. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Christine Endresen. Ingeborg (datter av Nicolai Endresen og Christine Sophie Petersen von Fyren) ble født 15 Sep 1813; døde 28 Sep 1853. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ulrike giftet seg med Emanuel Rasmus Grove 21 Aug 1843, Stavanger. Emanuel (sønn av Johan Christian Grove og Wenche (Wenniche) Garmann) ble født 8 Nov 1812 , København; døde 18 Mai 1871, Husum, Bispebjerg-Brønshøj. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Anna Dass Brinchmann. Ingeborg (datter av Hans Brinchmann og Alethe Marie Dass) ble født 22 Jun 1813; døde 24 Nov 1872. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johannes giftet seg med Jacobine Petrea Parnemann 2 Nov 1833. Jacobine (datter av X Parnemann og Margrethe Ellefsen) ble født 5 Sep 1812; døde 22 Mar 1886. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Thomine Ellefsen. Thomine (datter av Peder Ellefsen og Marie de Fine Fasting) ble født cirka 1800 , Arendal, Aust-Agder, Norway; døde cirka 1848, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med 28 Nov 1827, Nykirken, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann. Dansk Visekonsul. Proprietær på Moldegård

Notater:

{geni:occupation} Proprietær på Aarønes

Familie/Ektefelle/partner: Johan Christian Jersin. Johan ble født cirka 1803 , Hordaland, Norge; døde cirka 1878, Førde, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Jensen Krog. Hans (sønn av Vilhelm Frimann Frimann Krog og Drude Marie Heiberg) ble født 27 Des 1808 , Stavanger, Rogaland, Norge; døde 22 Feb 1897, Fane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

V. giftet seg med Johan Beer 16 Feb 1858. Johan ble født 16 Jul 1836 , Flekkefjord, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nicolai giftet seg med Ingeborg Paasche 8 Nov 1866, Fane. Ingeborg ble født 23 Des 1841 , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} København, København (Staden), Sankt Annæ Vester Kvarter, Rigensgade, Rigensgade 478, 1202, FT-1850, B5680
Petronelle M. Grove 39 Ugift pensioneret frøken Norge
Johanne Munck 24 Ugift I besøg Norge
Emanuel R. Grove 37 Enkemand fakrikør paa kostgænger Kjøbenhavn
Carl Frederik Grove 27 Ugift Second?? i krigsreserven. Assistent ved Holmens ?? do
August Grove 25 Ugift i ??bogsaspirante tjenste ved Assens ( for tiden) do
Hans H.S. Grove 35 Ugift premierlieutnant i søetaten do.
Ulrikke Grove 5 Ugift datter af E.K. Grove do.
Peter Schmidt 18 Ugift tjener Flensborg
Laura Halberg 20 Ugift tjenstepige Frederiksborg

Johan giftet seg med Jenney Gregersen 3 Des 1879. Jenney ble født 8 Des 1859. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Georg Reierson. Georg ble født , Shreveport, Bossier, Louisiana, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hewitt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mathilde Reiersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jenny Carlo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mathews. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

V. giftet seg med Johan Beer 16 Feb 1858. Johan ble født 16 Jul 1836 , Flekkefjord, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nicolai giftet seg med Ingeborg Paasche 8 Nov 1866, Fane. Ingeborg ble født 23 Des 1841 , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Cathrine Krog. Cathrine (datter av Nicolai Endresen Krog og Ingeborg Paasche) ble født 19 Aug 1867 , Fane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Beer. Anders (sønn av Johan Beer og V. Krog) ble født 16 Des 1858 , Flekkefjord, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lærerinde ved Christie skole

Familie/Ektefelle/partner: Fisher. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Cathrine Krog. Cathrine (datter av Nicolai Endresen Krog og Ingeborg Paasche) ble født 19 Aug 1867 , Fane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Beer. Anders (sønn av Johan Beer og V. Krog) ble født 16 Des 1858 , Flekkefjord, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lærerinde ved Christie skole