Notater:

{geni:about_me} Døde i Ytre Hernes.

Kirsten //

Presteenka Kjersten - hustru Kjersten, som hun gjerne kaltes - må ha flyttet til Ytter-Hærnes en gang mellom mannens død 1621 og 1624, da hun første gangen ble skrevt til gården. Kjersten blir nevn som oppsitter ennå i et landskattemanntall
1629, men i et manntall 14 dager etter Mortensmess samme året heter det at hun er 'salig'.

Familie/Ektefelle/partner: Hans Olufsen Soop. Hans (sønn av Oluf Nilsson Tibi og Gjertrud Anfinnsdatter Soop) ble født cirka 1565 , Borgund; døde 31 Okt 1621, Bodin Prestegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest i Gildeskål, Sogneprest i Gildeskål

{geni:about_me} Stephan Hansen Sophius (Soop)

http://nose.dk/Norge/krabbe.html#7

Født omkring 1598, Bodø.

Død 1675, Gildeskaal.

Søn af Hans Olsen (Soop) og Kjersten (Kirsten).

Student 1618, Sogneprest til Gildeskaal i Salten 19. jan. 1622.
--------------------
Født i Bodin.

Sogneprest i Gildeskål fra 19. januar 1622.

Sogneprest i Gildeskål

Familie/Ektefelle/partner: Sara Lauritsdatter Krabbe. Sara (datter av Laurits Nilssøn Krabbe, Sogneprest og Karen Friis av Landvig) ble født 12 Jan 1607 , Surnadal, Møre og Romsdal, Norway; døde cirka 1674, Gildeskål, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p358.htm#i15107

http://www.tore-nygaard.com/



Birth Date 1605 or 1610

Death Date 1669 or 1670

Synnøve giftet seg med Morten Christensen Hegelund cirka 1625. Morten ble født cirka 1600 , Ebeltoft, Viborg, Denmark; døde cirka 1660, Elvevoll, Ringvassøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Magdalene Stephensdatter Soop ble i 1661 gift med farens eftermann i embedet Peder Mentsøn (Darre), f. i Trondheim 1633 og død i Gildeskål 1688. Deres datter maren Schjelderup Darre ble gift med den første av de tre sogneprester Bruun i Gildeskål, f. 1658. Skifte etter Magdalene 24. juli 1724 i Rødøy. [Kilde: NST XXII, side 83.]

Magdalene giftet seg med Peder Mentzsøn Darre cirka 1661, Gildeskaal, Norway. Peder (sønn av Mentz Christophersen Darre, Sogneprest og Maren Pedersdatter Schielderup) ble født 27 Jan 1633 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 21 Jan 1688, Gildeskål, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1688, Gildeskål, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johannes Hermansen Schrøder. Johannes ble født 10 Des 1642; døde 20 Jun 1724, Sør-Arnøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Hanssøn Blix. Hans (sønn av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Kjerstin Svendsdatter) ble født cirka 1631 , Bodin prestegård, Bodø, Nordland, Norway; døde cirka 1677, Manger, Radøy, Hordaland, Norway; ble begravet cirka 1677, Manger, Radøy, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Michelsen Snog. Jens døde cirka 1688, Hattings Prestegjeld. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann og jektyeskipper, Helgøy

Familie/Ektefelle/partner: Thrine Andersdatter Nideros. Thrine ble født cirka 1640; døde 4 Mai 1663. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catharine Torstensdatter. Catharine døde cirka 1696. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Jekteskipper og handelsmann, Skipper og Gårdbruker, Jektehandel, jekteskipper, handelsmann, Elvevold, handelsmann og jekteskipper, Handelsmann

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p307.htm#i12615

Hans Mortensen Hegelund var Jekteskipper og handelsmann. Han ble født i 1631 i Elvevoll, Hansnes. Han var sønn av Morten Christensen Hegelund og Synnøve Hansdatter Soop. Hans Mortensen Hegelund giftet seg med Ingeborg Hansdatter circa 1679. Hans Mortensen Hegelund døde i 1700.

http://www.tore-nygaard.com/troms/2228.htm

Hans etablere seg på farsgården ca. 1670 med egen jekt, om han da ikke overtok morens. To år senere overtok han bygselen av gården. Trolig var det Hans som ga gården navnet Hansnes, i forbindelse med flytting av tunet fra Elvevoll [Nordgårdsbukta] sørover til nesset. I 1666 er han oppført som «studiosus» [student], trolig etter et opphold i København med sikte på en karriere som embetsmann. Han var da 35 år, og arbeidet antagelig som handelsfullmektig hosmoren. Fra 1673 bygslet han også Skattøra. Da han døde i 1700, var han den rikeste mannen i prestegjeldet. Enka fortsatte handel og jektebruk med sine 4 drenger og 3 voksne hjemmeværende sønner

Hans giftet seg med Ingeborg Hansdtr cirka 1681. Ingeborg ble født cirka 1655; døde cirka 1713. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} lensmann og handelsmann I 1702 heter det om ham at her er en velbeholden og handlende bonde som holder half bøygdefahr med sin søn morten Sørensen, hjelper sig temmelig vel og hafr Bergensk Seygling, Lensmann, handelsmann og jekteeier

{geni:about_me} http://www.tore-nygaard.com/

http://home.no.net/pgjendem/artikler/pg_soop_Slekt_nordvestlandet.htm

--------------------

Søren Mortensen Hegelund var Handelsmann og jekteeier. Han ble født i 1639 i Elvevoll, Ringvassøy, Troms.

Han døde circa 1717 i Nordre Grundfjord, Ringvassøy, Troms.

--------------------

Ga lysekrone t. Helgøy krk. sm. m. kona og sv.for. i 1662.

Skifte 12. nov 1717.

--------------------

Her er opplysninger om Hegelundslekta. (Hentet hos "forfedre til Greta" på nettet.) Om brødrene Hans, Søren og Christen og mye om jektefart.

1848. Hans Mortensen Hegelund, f. 1631 i Hansnes, Ringvassøy, Troms, d. 1700. Hans sin far var fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Broren Hans etablere seg på farsgården ca. 1670 med egen jekt om han da ikke overtok morens jekt.Broren Søren og hans andre bror, Christen, tok begge borgerskap i Trondheim, trolig omkring 1660. Her hadde de fra før nær slekt, en onkel og et søskenbarn. Dette skjedde omtrent samtidig med at deres søskenbarn, «Skjærvøykongen» Christen Michelsen Hegelund, tok borgerskap i Bergen i 1661. I 1648 hadde naboen, skipper Hågen Iversen fra Sandvær, tatt borgerskap i Bergen. Denne tendens til å ta borgerskap kan ha hatt sammenheng med at det var ulovlig å drive handel på landet uten byborgerskap. Første gang vi møter de to borgere er i 1664 når de to Hegelundbrødrene fører skattefisk fra Tromsen med sine borgerjekter, på vegne av fogd Lorents Frantzen. Søren seilte da jekta til sin svigermor, som var borgerenke i Trondheim med leie i Hadsel i Vesterålen, mens Christen førte sin egen jekt. Christen hadde 6 tønner tran, 2 tønner saltet rav (kveite) og 8½ «løse» rav, foruten 145 våger tørrfisk som skulle leveres i Trondheim. Mesteparten av lasten gikk imidlertid tapt ved forlis 8 dager før Mikeli ved Lekangen på Senja, der jekta drev på land i en storm. Søren hadde med 110 våger tørrfisk og 110 stykker kvalfinner fra fogden i Tromsen, også for levering i Trondheim. Alt dette og resten av lasten gikk tapt ved forlis på Folda utenfor Namdal, 3 uker etter Mikeli, og bare skipperen berget livet. Det ble altså tap og skade for begge brødrene, men annet var heller ikke å vente når de la ut så sent på året. Når skattefisken nå gikk til Trondheim, har det trolig sammenheng med at fogden hadde en svoger der. Kanskje var det også dårlig skipsleilighet til Bergen nå, i hvert fall så sent på året. Søren og Christen nøyde seg ikke med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også til ekte to av døtrene til en byborger der. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders Hemmingsen Nideros som døde ca. 1653 og Aase Henriksdatter. Søren giftet seg med Margrethe i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermorens jekt i 1664. I 1662 ga Søren sammen med sin hustru og sin svigermor en lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde sin mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730. Brøderene hadde trolig bare sommeropphold i Karlsøyområdet. I 1667 betalte Søren husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nevnt i manntallet i 1666. 1670-årene ble tydeligvis en viktig tid, med flere nyetableringer av handelsmenn. Det gjelder også de to Hegelundbrødrene som hadde drevet borgerhandel, og nå slo seg ned som fastboende handelsmenn med handels- eller bygdefarjekter i faste jekteleier. Søren tok bopel i Nord-Grunnfjord fra 1671, han kom med i skattelista i 1672. Christen etablerte seg på Helgøy fra 1673, og kom med i skattelista i 1675. Christen bygslet Skogsfjord som underbruk fra 1682, tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Han drev jektefarten på Helgøy til han døde i 1696, hvoretter jektefarten der opphørte.



Siste året vi hører om en jekt i Nord-Grunnfjord, som ligger nord-øst på Ringvassøy og hørte til Karlsøy prestegjeld, var i 1708. I 1711 var jekteleiet tydeligvis nedlagt, og heller ikke på Bakkeby fantes da jekt. Søren drev imidlertid Nord-Grunnfjord videre til han døde i 1717. Bruddet i jektetrafikken varte til ca. 1743 hvoretter Nord-Grunnfjord igjen ble jekteleie med visse avbrudd til begynnelsen av 1800-tallet. Ca. 1700 var Hansnes, Nord-Grunnfjord og Kvitnes jekteleier, og i 1702 ble disse omtalt som bygdefarjekter. Fogdejekta på Karlsøy var da avviklet i 1695, Helgøyjekta i 1696. I tillegg drev byborgerne på Rødgammen og Karlsøy med egne jekter, men disse jektene tok bare sikte på egne transportbehov. De 3 øvrige jektene dekket almuens og de lokale handelsmenns fraktbehov for varer til og fra Bergen. Dermed var det jektesystem skapt, som i store trekk skulle fortsette til Bergenshandelen ble avviklet ca. 1815-20. Sammenbruddet i den gamle jektefarten basert på yrkesfiske, hadde altså ført til etablering av et nytt jektesystem, basert på fiskerbønder. Samtidig hadde jekteleiene flyttet innover fra de ytre strøk, bortsett fra Kvitnesjekta. De opplysninger vi har fra ca. 1700, viser at jektene var blitt meget mindre enn før, bare 8½ lest i gjennomsnitt, eller litt over tendringsstørrelsen. Det var altså blitt flere jekter enn ved midten av 1600-tallet, men størrelsen var nærmest halvert, så det er usikkert om handelsvolumet egentlig var blitt større. Mens Hansnesjekta i 1670 var på 14 lester, var den på bare 7 lester i 1697.



Det var også en klar tendens til oppsplitting av eierskapet. Den store Helgøyjekta eides i 1696 av Christen på Helgøy og broren Søren i Nord-Grunnfjord, med en halvdel hver. Totalt var den da verdsatt til 120 daler, men det fremgår at den nylig hadde forlist på nordturen etter siste stevne i Bergen, og Søren hadde enda ikke betalt ut sin andel. Det fantes på Helgøy også en liten jekt til en verdi av 86 daler, med forsegl, 2 bonetter, 2 anker og tau. Søreneide forøvrig bare halvparten i sin egen jekt, den andre halvparten var eid av sønnen Morten på Bakkeby. Heller ikke Hans Hegelund eide mer enn halve jekta på Hansnes, forøvrig verdsatt til 300 daler i 1700. Ca. 1683 hadde han inngått fellesskap om jekta med Christen Knudsen på Nordeidet, og dette fellesskapet fortsatte med enka etter Hans etter 1700.



Manntallet i 1701 oppgir for Nord Grunnfiord: «Helgøe Sogn og Mænighed i forbemelte Helgøe Tingsted. Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor: En velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn Morten Sørens: Hielper Sig temmelig Vel og Hafer Bergens Seygling. Gaardernis eller pladsernis Nafne: Nordgrunn fiord. Opsidernis eller Leil: Nafne: Søfren Mortenssen Hegelund, Alder: 62. Sønnernis Nafne: Anders Sørrensen, Alder 29. Tørre Sørrensen, Alder 28. Christen Sørrensen, Alder 25. Huer af dee 2de første Har Credit fra Bergen med en Ringe Handel. Tieniste Drengis Nafne: Eilert Hemings:, Alder 64. Hans Jons:, Alder 52. Ole Anders:, Alder 36. Ole Niels:, Alder 27. Ole Ols: fød i Bergen, Alder 21. Heming Mortens: fød i Stafanger, Alder 25. Greyus Jons:, Alder 19. Hans Pers: ... fød i Bergen, Alder 15. Per Hanssen, Alder 15.» At Søren var handelsmann vises ved at Nord-Grunnfjord i 1714 hadde litt vadmel og lerret liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. Ved skiftet fantes «Dend Sal: Mands vel Condicionerit Regenschabsbog». Han var også lensmann. Skiftet etter Søren ble avholdt 12.11.1717: «Kong. Maij.ts. Sorenskrifver over Tromsens fogderie Asmus Rosenfeldt, Agtbare Hans Hansen Heggel: og Søren Hansen Heggel: begge boende på Elvevold; Giørre Vitterligt at Anno = 1717 dend 12 November vare de forsamlede udj Noer Grundfiord. Der at afholde Riktig Skifte og deeling efter dend velagtbare og nu Sal. mand Søren Mortensen Heggelund, som der sammesteds beboede, og Nylig nu forhen er bortdøedt, hvis efterlevende Enche er dyderige Magrete Andersdatter Nideros dend Sal: Mands barn og Arfvinger ere 1. Agtbare Morten Sørensen Heggel: boende paa Bachebye udj Ulsfiorden og var ... her ved forretningen nærværende. 2. Anders Sørensen Heggelund, er døe og efterladt Sig Enche barn En søn og En datter hvis formyndere deris morfader Hans Hanssen ... er tilbe.li.et. 3. Søren Sørensen Heggel: er og døe og efterladt Sig en Enche ... 4. Ad.el Sørensdatter gift med Jørgen Adriansen Er bortdøedt og efterladt ... 5. Trine Sørensdatter Heggel:, gift med Mogens Hansen af Nichebye Er og bortdøet og efterladt ... ... Registrering og Vordering. Guld. ... Søebrug. 1 gl: fembøring - 2 rdl. 1 ny koppe Rundbaad 3 rdl. 2de gl: ... vi.gsbaader a 9ort. ... Som de Indtet Meere fremkom til Registrering blef Enchen alvorligen foreholdt, om meere var hun da det ville lade fremkomne, paa det Creditorene udj deris udbog, saa vel som de u-myndige arfvinger icke skulle lide skade.Derpaa hun erklærit Sig, at hun hafde fremvist alt hvis som hun viste sterboet tilhørende. Bedrager Sig da forskrefne boes visse meedel udj alt til dend Summa 388 rdl. 4 ort 5 sh. Ellers foregav Enchen og Arfvingene at boet hafdeEn temmelig deel tilstaaende Skyld, som dend Sal: Mand hafde udCrediterit til sine Debitorer eller skyldmend, formeenende, at Enskiøndt dend største deel der af /: formedelst Debitorenis fattigdom skyld :/ kan blive u-vist, dog paa ... ... Och bliver Saa, Naar forskrefne udlagte 303 rdr. 4 ort 14 sh. fra boet afgaa, Enchen og arfvingerne igien til deelling 525 rdl. 3 ort 3 sh. Deraf tilkommer først Enchen dend halfvedeel, Som Er - 269 rdr. 4 ort 8½ sh. Til be... hendis hofved laads fyldigstgiørelse, tilskrifver hende efterfølgende: ... Det giør tilsammens dend Summa 269 rdr: 4 ort 8½ sh. Dend andre halfvepart, som og er 269 rdr. 4 ort 8½ sh. deelis Arfvingene Saavelsom Moderen imellom, Saasom loven tilholder hende deraf En broderlaad og bliver da paa dend Maade ovenmelte arfvedeel Ligviderit og byttet udj 11 Søsterlaader, og kommer der da paa hver Søsterlaad - 24 rdr. 3 ort 2 2/12 sh., hvilket bliver saa for broderlaad, 49 rdr. 4 4/12 sh., hvor..st da er fyld ...givet, Som efterfølger Enchen for bemelte hendis Broderlaad som er 49 rdr. 4 4/12 Sh. er dertil udlagt: .... var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige Sig der... efter at Rett og Sit tilkommede til sig at Annamme, det Enchen med sin lougverge, haver til Enhver at ... Naar Arfvingene ... hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tillige med h.. at underskrive og forseyle. Datum Grebstad Ut Supra» Dette er det eldste skipperbo fra gründerperioden på 1600-tallet. Da han levde helt til 1717, bærer boet preg av hans alder. Bl.a. var jektefarten avviklet. Men det var fortsatt et velstandsbo, med rørlige aktiva på 388 daler. Søren etterlot seg en stor kunde-gjeldsmasse, hele 908 våger fisk, motsvarende 454 daler, nesten like mye som broren Christen på Hansnes. Han hadde bare 15 kunder, slik at belastningen per kunde var fra 14 til 140 våger, med et gjennomsnitt på 60½ våger, altså nokså likt broren. Han har tydeligvis stått i utrederforhold til alle sine kunder. I skiftet er gjelden oppført med pålydende, selv om «den største del derav formedelst debitorenes fattigdoms skyld kan blive uviss». Enken og arvingene ga da også avslag i gjelden for de fleste debitorene. Kundekretsen har omfattet hele Helgøysognet, med bare et par kunder utenfor (Sørlenangen og Kallfjord). Av kundene var 5 samer, dvs. hver tredje kunde. Disse har hatt en gjennomsnittlig gjeld på 89 våger, altså betraktelig over det totale gjennomsnitt. I tidligere almuesskrifter er Søren oppført med tilgodehavende i 8 tilfeller, men bare med små beløp, så han har tydeligvis også hatt noe «rede handel». Hans sønner, Christen i Grunnfjord og Anders i Stakkvik, var ved dette tidspunkt allerede døde, men de drev ingen handel før etter 1700. Sønnen Morten hadde derimot etablert seg på Bakkeby så tidlig som ca. 1693. Den største «investor» på Karlsøy var Johan Vellomsen Møller, innfødt Bergenser og borger fra 1683, med 457 daler. Disse var fordelt med 356 daler på Søren og 17 daler på sønnen Christen, 31 daler på Hans Hegelund og 53 på Hans Horsens. Han fikk alt fra de 3 første og tapte alt på den siste. En speilbåt til folketransport var tverr bak og hadde gjerne et lite overbygg til folk. Søren etterlot seg en slik båt, en av de siste kjente på Helgøy. Antagelig ble disse båtene brukt som kirkebåt og til tingreise, men det kan ikke utelukkes at de også ble brukt til vareføring og småhandel. Han gift med Ingeborg Hansdatter.

--------------------

Handelsmann i Nord-Grunnfjord. Tiollike lensmann i Helgøy 1695 - 1698.

I 1702 heter det at han er "en velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn Morten Sørensen, hjelper sig temmelig vel og hafr Bergensk Seygling".

Søren fikk syv barn.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Søren giftet seg med Margrethe Andersdatter Nidaros cirka 1659. Margrethe ble født cirka 1640 , Trondheim; døde cirka 1751, Grunnfjord, Ringvassøy, TR.; ble begravet , , , , , Nord-Grunnfjord. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Maren Pedersdatter Darre.

Maren giftet seg med Hans Mathiassøn Bruun cirka 1685. Hans ble født 3 Mai 1658 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 3 Jul 1723, Gildeskål, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Erik Erikssøn Blix. Erik ble født cirka 1651 , Sunne, Jämtland, Sweden; døde cirka 1711. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kapellan

Karen giftet seg med Erik Pederssøn Blix cirka 1690, Bodin Kirke. Erik (sønn av Peder Eriksen Blix og Dorothea Nielsdatter Balg) ble født cirka 1664 , Øksnes, Vesterålen; døde 5 Feb 1748, Ilstad, Bodin; ble begravet 6 Feb 1748, Bodin. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1701 Viselagmann og fogd på Flessien Fogdegård, Leikanger, Sogn og Fjordane.

Familie/Ektefelle/partner: Maren (Maria) Hansdatter. Maren (datter av Hans Clausen Munthe) ble født cirka 1666 , Bergen, Hordaland; døde 1 Jul 1705, Leikanger, Sogn og Fjordane; ble begravet 7 Jul 1705, Tjugum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Elisabeth Christophersdatter Munthe cirka 1684. Elisabeth (datter av Christopher Giertssøn Morgenstierne og Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. e.) ble født cirka 1666 , Flahammer, Luster; døde cirka 1685, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med 20 Nov 1711, Christiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med 8 Okt 1707. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prestefrue.

Dorothea giftet seg med Ludvig Christopher Christophersøn Munthe 9 Apr 1704, Tjugum kirke. Ludvig (sønn av Christopher Giertssøn Morgenstierne og Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. e.) ble født cirka 1657 , Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde 9 Jun 1708, Vik, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Michel Jenssøn Snog. Michel (sønn av Jens Michelsen Snog og Gjertrud Stephensdatter Soop) ble født 13 Mar 1675 , Hatting Prestegjeld; døde cirka 1715, Radøy, Manager, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kapellan til Nykirken i Bergen

{geni:about_me} Michel ble dimitert fra Bergen Skole og reiste så utenlands. Ble Magister og i 1707 Residerende Kapellan i Nykirken i Bergen.

Ble gift med Kirsten Blix fra Hatting (Hattfjeldal ?) Prestegjeld, Vefsn og fikk en sønn og to døtre.

Familie/Ektefelle/partner: Christine Hansdatter Blix. Christine (datter av Hans Hanssøn Blix og Kjersten Stephansdatter Sophius) døde cirka 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} skipper og gårdbruker I 1712 bygslet han 1 pd av Hessfjord. I 1713 overtok han bygslen etter moren på 1/2 pd. i Elvevold. I 1730-årene og utover drev han som bygdefarsskipper. I 1737 bygslet han også en part av Selnesi Balsfjord

{geni:about_me} Skifte 2 januar 1760

Bodde paX Elvevoll

Notater:

{geni:about_me} Han var født i Grunnfjord, og sønn av av Søren Mortensen Hegelund og husrtru Margrethe Andersdatter Nidaros. Anders var handelsmann i Stakkvik til han druknet en dag i 1714. Han var gift med Gunnhild Hansdatter Horsens født i 1687 og død i 1747.Hun var datter av Hans Hansen Horsens.

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann og skipper, Handelsmann i Bakkeby i Ulsfjord, Handelmann Bakkeby Ullsfjord, Handelsmann, Handelsmann på Bakkeby, Handelsmann i Bakkeby i Ullsfjord

{geni:about_me} Bosatt på Bakkeby, Ullsfjord, Karlsøy, TR.

5 barn:

Anna Margrethe Mortensdatter HEGELUND (f. 1694, d. 1765)

Christen Mortensen HEGELUND (f. 1696)

Morten Mortensen HEGELUND (f, 1698, d. 1751)

Aleth Mortensdatter HEGELUND (f. 1700, d. 1790)

Søren Mortensen HEGELUND (f. 1702, d. 1734)

--------------------

http://www.tore-nygaard.com/troms/2066.htm

I 1690 får vi en ny skatteliste over handelsfolket, store som små, bortsett fra byborgerne. Blandt nyetableringene var noen knoppskytninger fra eldre handelshus. Morten, sønnen til Søren Mortensen Hegelund i Nord-Grunnfjord, hadde nå etablert seg på Bakkeby, det første kjente eksempel med handel på fastlandet. I 1693 bygslet han gården her, fra 1699 også Breivik tvers over fjorden.

Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VII «Ei stabil tid» (1700-1800):

«Jektefarta

Selv om bygdefarjektene som institusjon eksisterte fra i hvertfall siste del av 1600-tallet, var det 1700-tallet som skulle bli deres 'klassiske' tid hos oss. Dette skyldes nok også at vi nå etterhvert får bedre kildedekning,slik at vi i større detalj kan følge deres virksomhet. Men det skulle også bli deres siste tid hos oss. I takt med framvoksteren av Tromsø by blei jektefarta avvikla kort tid etter århundreskiftet.

Embedsmannsjekter eller private jekter eksisterte ikke hos oss etter fogd Ribers død i 1695. Det er imidlertid mulig at viselagmann Lange på Helgeland, som i begynnelsen av 1700-tallet dreiv noe utror og handel på Karlsøya, kan ha hatt egen jekt. De lokale borgerjektene avslutta sin virksomhet hos oss ca 1725, bortsett fra at litt last fra Karlsøy gikk med utenbygds borgerjekter fra Trondheim heilt fram mot slutten av århundret.

Det var de lokale bygdefarjektene som stod for hovedmengden av varetransporten på 1700-tallet, og alle jektene seilte på Bergen. De var eid av private redere, jekteskipperne, som etter avtale var pliktige til å sørge for lasterom for almuens varer. I tillegg frakta de last for egen regning og for handelsmenn og utredere uten egen jekt. Vanligvis var det tale om 3-4 jekter.

Bygdefarinstitusjonen var regulert i ei forordning av 1739, i form av de såkalte 'Jekteartikler', men tydeligvis var dette bare ei stadfesting av eldre sedvaner.

Å drive jektefar var tydeligvis ei forholdsvis innbringende forretning. Det gav faste, årlige inntekter, om ikke fisket i enkelte år slo fullstendig feil. Men skipperen var selvassurandør både for fartøy og egen last, så et havari kunne lett føre til ruin.

Det kan være vanskelig å vurdere hvor mye last skipperen frakta for egen regning, og hvor mye han fikk betalt for. P.g.a. skatteforholda forsøkte jekteeierne generelt å bagatellisere sine egne skipninger. I 1720 heitte det atingen jekteeiere brukte jektene til egen nytte, men 'almuens beste'. De 'nødes derfor til at formå seg kreditt uti Bergen at tilkjøpe seg sådanne jekter som de til bygdefar for samtlige almue på et hvert sted kan være beholden med, såfremt landets innbyggere ikke skal lide mangel for levnetsopphold'. Dette høres jo som rein veldedighet!

Hvor mye en jektetur kunne innbringe eieren, har vi oppgaver over fra Hansnes i 1757. Hvedings jekt seilte da fullasta til siste stevne, og nettoen var 47 daler, etter at mannskapshyra var fratrukket fraktinntektene. I tillegg kan vi si at hans egen omfattende last seilte 'gratis'. Hvis vi for ei fullaste jekt på 3100 våg beregna ei frakt på 8 skilling per våg, skulle dette utgjøre brutto inntekter på 258 daler. Med 12 føringskarer a 8 daler, skulle nettoen bli 162 daler. Ei jekt som kosta 800-1000 daler nybygd,ville da kunne nedbetales på 5-6 år. Deretter kunne skipperen seile 'gratis' i 15 år, forutsatt at uhell og havari ikke inntraff. I tillegg kom naturligvis vedlikeholdet.

På samtlige jekteleier var det Figenschou- og Hegelundslekter eller inngifta folk som regjerte, og det var ofte tett slekt- og svogerskap mellom jekteskipperne. De fleste skippere dreiv og utredning og handel, og det var storvelstand hos de fleste. Det var altså skipperklassen som utgjorde den lokale økonomiske og sosiale overklasse i Karlsøy.

At jekta var et livsviktig ledd i nordnorsk økonomi, ser vi ikke minst når noe gikk galt og forsyningene svikta, som ved forlis eller dyrtid i Bergen eller uår på havet. I 1728 hører vi om jektenes 'mislige reise' til Bergen siste år, noe som bl.a. gav seg utslag i at et ekteskap i Helgøy måtte utsettes et år eller to. Vi hører at i 1741 måtte de fleste la jektene stå heime p.g.a. manglende tørrfisklast. Vi hører om havari på havet, som da jekter fra Lyngen og Skjerøy forliste i 1790-91 eller jekta blei utsatt for stormkast når den stod oppsatt på land. Særlig hadde Bensjordjekta en trasig periode i 1780-åra, da den 3 ganger måtte overvintre underveis, slik at matvarene ikke kom nord om høsten. Bl.a. måtte jekta en gang losse varene i Trondheim, fordi det var blitt for seint å rekke Bergen det året. Det ser også ut til at 2 av Karlsøyjektene måtte overvintre sør i leia vinteren 1795-96.»

«Bakkeby-Jegervatn

I tiden 1700-1708 hadde Morten jekt sammen med sin far, Søren Mortensen Hegelund i Nordre Grunnfjord. I 1720 eller litt før hadde Morten rådd seg til ny jekt, og denne var i drift like til 1734, den siste tiden under hans enkes ledelse. Styrmann var en tid Axel Rambø. I 1735 var bygdefarjekta gått over til Jegervann, der Mortens svigersønn, Morten Hansen Horsens fra Stakkvik, var skipper. I 1742 opphørte jektefarten, og i 1744 var jekta forlengst oppråtnet, opphugget og brent. I 1763 sto fortsatt den gamle jektevengen på land. Senere kom det ikke noen jekt her.»

«Jekteturene

Jekteturene ble viktige deler av årets innhold for mange Karlsøyværinger på 1700-tallet. Selv om det oftest bare var tale om en tur årlig, ble det mange Karlsøyværinger som gjennom årene fikk stifte bekjentskap med Bergen by,og den lange kyststripen fra Karlsøy til Bergen. Dette var en strekning på ca. 140 eller kanskje 150 mil, når vi tar hensyn til alle krokene på leia!

Fra årene 1731 og 1733 er det bevart tollbøker fra Bergen, og vi får nå for første gang opplysninger om i alt 9 anløp der disse 2 årene av de 4 Karlsøyjektene fra Kvitnes, Bakkeby og de 2 fra Hansnes. Bakkebyjekta gikk 2 turer i 1733.»

Slekt og status

Endel av den gamle handelsoverklasse levde nå som velstående utredere og fiskerbønder, tildels med stort tjenerskap, og med store gårder.

Utredergruppen besto i stor grad av slekter som var utgått fra eller inngiftet i Figenschou- og Hegelundslektene. Disse to slektene, som var «grunnlagt» på slutten av 1600-tallet, ble i det følgende århundre og enda litt lenger fullstendig dominerende i Karlsøy sogns økonomiske og sosiale struktur. Slektenes medlemmer giftet seg med hverandre, og de opptok i seg mesteparten av det som ellers var i området av sosialt og økonomiskt fremstående slekter. Tilsammen utgjorde disse slektene nærmest et integrert sosialt system, som vi kanskje kunne kalle en 'klan'.

Koppskatten fra 1645 viser for Backeby:

«Helgø Tingstedt.

....

Backeby,

Peder Haluorßen - 8 sh.

Hans Quinde - 8 sh.

Hans stiffsøn - 8 sh.

Hans Daatter - 8 sh.»

Skattematrikkelsen av 1647 viser:

«Bachebye 2 pd.

Peder Halduorsen 2 pd.

Kongens gresleige.»

Morten etablerte seg på Bachebye ca. 1693.

Manntallet i 1702 oppgir for Bachebye:

«Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted.

Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:

Raar Sig meget Vel. Hafer Sin Handel af Bergen og holder half Jeytefache med Søfren Mortens: Sin fader.

Gaardernis eller pladsernis Nafne:

Bachebye.

Opsidernis eller Leil: Nafne:

Morten Sørenssen, Alder: 42.

Sønnernis Nafne:

Christen Mortenssen, Alder: 5½.»

Han hadde 10 drenger på gården.

Morten garanterte boten da Anne Pedersdatter i 1708 ble dømt for leiermål:

«Anno 1708 d: 23 Juny blef holdet et almindeligt Leedingsberg og Sageting udj Langesund for helgøe tingstedtz Almue, og det Eftter dend anordning, som Kongl: May'ts Constituerede foged Sr: Jacob Rosenving forhen ved sit tingbref til bonde Lensmand Niels Nielsen haver giordt befalet ...

Anders Jonsen En Ectemand var Indstefnet for leiermaal Med Anne Pedersdatter, bemelte Personer Møde og vedstoed gierningen for hvis bøeder Mons: Karsten Andersen Berrenhof som til Sagefaldet er beRettiget foregaf at vere forendt for Anders Jonsen saasom hand er en fattig Mand og af Slette vilchor for hans persoen da at bøede 4 Rxdr: Saa og qvindfolchet som er af stoer fattigdom beheftet bliver hendis bøder da ? 2 Rixdr: for hvilche penger Morten sørensen Bachebye derfor Caverit.»

Til tinget i 1709 opptredde Morten som formynder for avdøde Knud Christensens barn:

«Anno = 1709 d: 22 Juny holt Kongl: May'ts Constituerede foget et almindelig Leedingberg og Sageting for helgøe tingstedtz almue udj Langesund hvor da Retten blef bethiendt af interims Comtterit Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt, samt ...

Lensmanden Niels Niels: lemming fremlagde En forpandtning Med begiering at læses, samme forpantning var udsted under Egen haand af Jørgen Madthisen Søer Ejde ? paa 40 Rixdr: som hand skyldig Er til Ludolf Hammichen af bergen datterit Bergen d: 3 Augustj Ao: 1708: som herEftter i tingbogen paa foliæ 33 ? skal vorde verbaliter indførdt,

hvor Nest velagt Morten Sørensen forregaf som formynder for Sal: Knud Christensen barn, at de endnu haver indestaaende hos forbenemte Jørgen Madthisen som samme barns Stidfader, Eftter Rigtig afRegning udj velEdle Herr amtm: Schelderups Nerverelse inden tinge,? 28 Rixdr: og ? 3 ? Sølfskieder.»

I 1710 fikk Morten bygselseddel med en landskyld på 1 våg fisk i Jegervatten. Hans datter, Anne Margrethe, og hennes mann, Morten Hansen, bodde senere på denne gården.

«Anno = 1710 d: 21 Juny, holdt Kongl: May'st: Constituerede foget, Sr: Jachob Rosenvinge et almindeligt leedingsberg og Sageting udj Langesund for Helgøe Tingstedtz almue, hvorda Retten sammetid blef bethiendt af Kongl: May'ts: Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt, tilligemed, ...

Dernest blef i Retten oplæst 3de byxelSedeler, ...

d: 2den af datto d: 18 Junj ? 1710. af karsten Andersen udgifven til Morten Sørensen hegel: lydende paa ? 1 vog fiskis landsk: udj Jegervatten, i helgø tingsted beliggende, ...»

Ved vårtinget i 1711 var Morten lagrettsmann sammen med sin far, Søren Mortensen Hegelund:

«Anno=1711 d: 7 Maij holdt Kongl. Mayts. foget Sr Andreas Tønder et almindeligt Vaarting udj langesund for helgøe tingstedtz almue som denne tid administrerede Retten tillige Med Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, samt Retten betiendt af Jeremias fienskof, Søren Mortens: hegel: Morten Sørens: hegelund, Niels: Lemming, Olle Christophers: findland, hans tostes: selnes, Mogens tostens, alle Edsvorne LaudRettis Mend,»

Han var også lagrettsmann ved vårtinget i 1716.

Morten lovet å betale boten til Hans Larsen Sletnes som i 1712 ble dømt for leiermål:

«Anno = 1712 d: 22 Juny blef holdet et almindeligt og Sædvandtligt ledingsberg og Sageting udj ? Langesund, for Helgøe Ting'ts: almue, hvor da Retten blef administerit og bethiendt af Kongl: May'ts: foget Sr: Andreas Tønder og Sorenskrifveren Asmus Rosenfeldt, tilligemed ...

Hans Larsen Sletnes var og Indstefnet for begaaet lejermaal, Med Eli Jeremiasdatter, benefnte Persoen møtte, og vedstoed Stefnemaalet, og paa qvindfolchet sine vejne at svare i sagen, Indfandt sig velagte Jeremias fienskouf; saasom hun hafde forfald iche sielf at møde, Dernest blef hand tilspurdt om hand dette lejermaal begaaet haver, dertil hand svarde Ja; hvorpaa Kongel: foget protesterit paa dennem begge Eftter loven,

hvornest Jeremias var paastaaende at som hand iche hende vil Egte, formeener hun da bør Nyde sin møeRet, saa og som En fader forsørge barnet;

Dommeren giorde tilspørsel om hand hende iche Egte ville dertil hand svarde Nej, saa og om hand noget til sine bøders Erleggelse var Ejende, hvor paa hand svarde Nej, Endelig fremstoed Morten Sørens: og belover at svare ? 12 dr: for ham, hvor af Jeremias var paastaaende som oven nefnt Er, saaledis afsagt.

Som hans lars: her for Retten ej kand fragaa dette hand udj løsagtighed Jo haver aflet barn med Eli Jeremiasdatter, Saa tilfin? dis hand Eftter Lovens 6te bogs 13 Cap: 1st art: at bøde ? 12 Rixdr:, hvilche ? penger Morten Sørensen her for Retten beloftte for ham at udgifve Mens som nermere af agten sees af Jeremias sin protestation, saa ansees det for billig at Sagsøgeren Nyder af de øfrige 12 dr: ? 7dr: og de 5 dr: at tilfalde qvindfolchet for hendismøeRet, og hans lars: for de øfrige bøder at Stande i Halsjernet ved Carlsøe kirche En prechen dag imedens Gudtz thiennisten forRettis, angaaende qvindfolchet da forreleggis hende lauddag til Neste ting at møde og anhøre Dom.»

Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:

«Nummer:

12.

Gaarde Nafne:

Bachebye.

Opsidders Tall:

1 opsider

Proprietairs og Bøxel-Raadig:

Baron de Pettersen.

Huusmands Pladser:

Ingen Huusmands plads.

Schoug og Setter:

Brendeved.

Qvern og Fischerie:

Fiskerie er der.

Situation og Beleilighed:

Lætvunden.

Sæd:

Ingen Sæd.

Korn aufling:

Ingen Aufling.

Hæste og Creature:

1 Hæst - 2 Kiør - 6 Sourer - 10 Geder.

Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:

0 - 2 - 0».

Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:

«Opsiddernes Nafne:

Morten Sørens:

Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:

0 - 2 - 0.

Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:

0 - 32».

I 1725 fikk Morten igjen garantere for en leiermålsbot, denne gang for Christen Jansen som tjente hos Morten på Bakkeby:

«Anno=1725 d=18 Juny holdes paa Noer grundfiord et Sædvanlig ledingsberg og Sageting med samtlige Helgøe tingsteds almue, hver da Retten blev administreret og bethient af Kongl: foget Sr. Andreas Tønder, Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, saa og af ...

Christen Jansen thiennende hos Morten Sørensen Bachebye saa og ingeborre Arentzdatter thiennende samme sted, vare begge til dette ting indstefnet, for begaaet lejermaal.

Bemelte mands persoen møtte men qvindfolchet iche. og tilstoed hand at de iche Ecter hver andre, blev dernest at de beRettiget paastaaet at hand motte tildømmis sine bøder Effter loven, og som hun intet er noget Ejende da at hendømmis til strav paa kroppen. herom afsagt.

Som disse tvende Personer befindis at have begaaet lejermaal tilsammen, og de iche Ecter hver andre, saa tilfindis denne Christen Jans: for denne sin løsagtigheds øfvelse derfor at bøde Effter loven ? 12 rdr. angaaende qvindfolchet, da som hun intet er Eiende, saa hendømmis hun En søndag, ved Karlsøe Kirche at stande udj halsjernet, imedens gudsthienniste der for Rettis.»

Morten oppgis å holde en bygdefars jekt ifølge justisprotokollen fra 1729:

«Denne igiennemdragen og af mig forseiglet Bog, som indeholder Tohundrede og føertitre blade, authoriserig til ein Ting Protocoll, for Kongl: May'ts: Sorenskriver udi Tromsøe fogderie, Hr. Asmus Rosenfelts, hvilchen hand skall bruge udi 3 aar, og derefter med ein nye omvexle.

Storfosen Gaard d. 20 January 1729.

O. Schelderup.

IN NOMINE JESU.

Anno = 1729 d. = 25 Aprilis holdis paa gaarden Elvevold vaarting med samtlige Scherføe og Helgøe tingsteds Almuer, hvor da Retten blev administreret af Kongl: May'ts: foget Edle Andreas Tønder, Sorenskrifvren Asmus Rosenfeldt, samt til Retts bethienning ...

3; Indbyggernes Jegtefar angaaende, derom gives denne beretning, at ingen af dennem, som haver Jegter her i landet bruger dem til deris Nytte, mens allene til Bøgdefar for samtlige almuens bæste, paa det Indbygerne iche, schal lide Mangel for lefnes ophold og var da udi ditto aar Efter scherfne schipere, Nemlig: udi Scherføe tingsted Nu Sal: Niels Erichs: boende paa Eide, Rasmus Clemmes: paa Rotsuns, hvilche holdt hver en bøgdefars Jegt for Scherføe tingsteds Almue. Udi Helgøe tingstæd var det aar schippere disse, Nemlig Jeremias Elias: paa Qvitnes, Morten Sørens: Bachebye, hans hans: paa Elvevold, Jan Vormhuus paa Rødgammen og Knud Olsen paa Tromsen, hvilche samtlige 5 schippere holdt hver En bøydefars Jegt for Helgøe tingsteds Almue. Videre forklaring om samme postes indhold vidis iche at kand meddeles.

er og 1 Jegt til Bøydefar.»

Det bekreftes også på sommertingene i 1731 og 1732 at jektene seilte til Bergen ved hvert års siste stevne.

«Anno = 1731 d. = 9 Juny holdis paa Noergrundfiord. Et sædvanlig Sommerting med samtlige Helgøe tingsteds almuer. Retten præsiderede Kongl: May'ts: foget Sing:? Andeas Tønder, samt Sorenskrifveren Asmus Rosenfeldt, saa og tilRettens bethienning Efterfølgende Dannemand; ...

Hvad angaar Borgere, da Er her i tingstædet udi dette Ingen borgere verret beseiglet, Ei heller strandsidere eller andre verret her i Sommer. og hvad Bøydefar angaar da findis her Jeremias Elias: qvitnes, Morten Sørens. Bachebye, Søren hans: Elvevold og velærværdige Prousten Herr Henning Junghans, hvilche hver af dennem holder En Jegt til Ægtefar? for dette tingsteds Almue som de seiler til Bergen med hver siste Stefne.»

«Anno = 1732: d = 13 Junij holdis pa Noer grundfior et Sædvanlig Sommerting for samtlige Helgøe tingsteds almue, Retten preciderende Kongl: foget Sr: Andreas Tønder, samt Sorenskrifveren Asmus Rosenfeldt, samt til Rettens bethienning Effter følgende laugret. ...

End og befandis her i tingstædet ingen borgere dette aar at have seiglet, disligeste og at her ingen Strandsidere eller andre haver her verret om sommeren. og hvad Bøytefar angaar da Er her i tingstædet, Jeremias Elias: qvitnes, Morten Sørens: Bachebye, Søren hans: Elvevold, og Proisten Herr Henning Junghans, hvilche alle holder hver En Jegt til Bøydefar for dette tingstedtz Almue, og Seigler dermed til Bergen hver siste Stefne.»

Morten døde i 1732:

«2 Juledag: Liig Prediken over Morten S: Hegelund».

Skifte etter Morten, som ble avholdt 04.07.1733, viser at han var en rik handelsmann:

«Kongl: May.ts. Sorenskriver Asmus Rosenfeldt tilligemed Johan Nils: Svensbye og Jachob Arnts: ibm. begge siste som vurderingsmænd Giør Vitterligt at Anno = 1733 d = 4de July vaer de forsamlede paa Bachebye udj Ulsfiorden, for der at holde Registrering, Skifte og deeling efter agtbahre Mand den Sal: Morten Sørensen Hegelund, som sammested boede og døde. Ved denne forRetning var da overværende den Sørgende Enche Inger Christensdatter Lorch, Saa og den Sal:mands Efterlevende Børn Nemlig

Christen Mortens: Hegel: Nu Boende paa Oldervigen udj Hillisøe tingstæd,

Søren Mortens: Boende paa Vandstuen her i tingstædet,

Morten Mortensen ugift og hiemme,

Anne Margrethe Mortensdatter gift med Hr. Morten Hansen paa Jægervatten,

Allet Mortensdatter gift med Hr. Anders Kihl og boer paa Bensjord udj Hillisøe tingstæd.

Alle fuldmyndige og for skifteforretningen tilstæde, undtagen Anders Kihl, som hafde Undskyldt Sig iche at havt leilighed Nu at møde, og foretningen Dog iche derfor at og holdes. Saa var ej heller Sønnen Søren Mortensen her til stæde, mens Var dog og hans Med arfvinger Lovligen varslet, at bivære forRetningen. Dernest forregar Enchen, at eftersom Ingen andre var at bekomme vachun Begierende sin Svoger Hr. Morten Hans: ville paatage sig det Møye at være hendes Lauvwærge, hvilches hendis Begier hand og Enhenteret hende. Och blev saa dernest Jndbemelte forRetning udj bemte. til stædeværende arfvingers Nærværende forretaget og dermed for d.faret Saaledes som følger.

Registrering.

...

Forretningens ganske boens saa til den Summa 734 rdr. 2 ort 9 sh.

...

Meere krav og afgang Befands icke att være og løber sig saa forskrefne afgang ...

alt til den Summa 108 rdr. 2 ort 7 sh.

hvilket alt fra den Skifteboens Meedel afgaar og bliver Saa igien Udj behold 626 rdr. 2 ort

af hvilchen Beholdning Enchen tilkommer 313 rdr. 1 ort.

...

var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige sig derefter at Rette og Sit tilkommede til sig at Annamme, det Enchen med sin Lougverge, haver til Enhver at levere Naar ...

....

hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tilligemed har at underskrive og forseyle.

Datum Grebstad Ut Supra».

Store deler av de utestående foredringer hos handelsmannen var uviss eller uerholdelig, og gjelden fungerte dermed som en handelstvang. Den sikret samhandelen for utrederen, og bandt fiskerbonden til sin kreditor, både i Bergen og lokalt. Selv om gjelden stadig steg og til slutt måtte avskrives, må det likevel ha vært innkalkulert adskillig fortjeneste til handelsmannen. I boet etter Morten ble debitorenes samlede gjeld til boet avskrevet med ikke mindre enn 55 %. 3

1. Kirkebok Tromsø (Karlsøy) 1709-1771: «Liig Prediken», folio 17.

2. Kirkebok Tromsø (Karlsøy) 1709-1771: «Jordet», folio 87.

3. Koppskatten i 1645, Troms len, Helgø Tingstedt, folio 9. Skattematrikkelen av 1647, Tromsøe Fougderie, Helgøe Tingsted, folio 163a. Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, folio 159. Justisprotokoll Helgøy tingsted 1708 - folio 26; 1709 - folio 56; 1710 - folio 81-82; 1712 - folio 118-19; 1716 - folio 194; 1725 - folio 494; 1729 - folio 3-4; 1731 - folio 61-62; 1732 - foilio 84-85, transkribert av Nord-Troms Museum. Matrikkelforarbeidet i 1723, Helgøe Tingsted, Eksaminasjonsprotokollens folio 15b, Matrikuleringsprotokollens folio 23b. Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 4, 1713-1750, folio 381. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 508, 526; bind 2, side 30-31, 224-226, 229, 239, 262. Rudolph og Arden Johnson: Av Samisk Ætt (Lapland Ancestry).

--------------------

RESIDENCE: Bosatt på Bakkeby, Ullsfjord, Karlsøy, TR. 5 barn

OCCUPATION: Handelsmann og skipper

BIRTH: 1660, (1659 ?) Grunnfjord Nordre, Ringvassøy, TR

DEATH: 1732, Bakkeby, Ullsfjord, Karlsøy, TR

+Anna Margrethe Mortensdatter HEGELUND

Christen Mortensen HEGELUND

+Morten Mortensen HEGELUND

+Aleth Mortensdatter HEGELUND

+Søren Mortensen HEGELUND

--------------------

Handelsmann, Bakkeby, Ulsfjord. Det heter om ham at han sto seg meget vel, hadde sin handel med Bergen og eide halvparten av en bygdefarsjekt. faren eide den andre halvparten. At han var en velstandsmann fremgår av pantebøkene hvor det er innført flere panteobligasjoner til ham, og likeså av skifteprotokollene hvor vi ofte finner hans navn som kreditor i boene. I 1710 bykslet han en våg av Jægervatnet som da hadde ligget ubrukt en tid. Det ble holdt likpreken over ham 2. juledag 1732.

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Adriansøn Falch. Jørgen (sønn av Adrian Jacobsen Falch og Adelus Jørgensdatter Staur) ble født cirka 1656 , Norway; døde cirka 1703. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann i Stakkvik, Handelsmann Stakkvik

{geni:about_me} RESIDENCE: 30 Jun 1714, Skifte

OCCUPATION: Handelsmann i Stakkvik

BIRTH: 1673, (1663 ?) Grunnfjord Nordre, Ringvassøy, TR

MARRIAGE: ABT 1710 (Gundele Hansdatter HORSENS).

DEATH: 1714, Stakkvik, Brattrein, Karlsøy, TR

Notater:

{geni:about_me} Data henta fra http://vestraat.net/rossfjord-o/p240.htm#i20720

Notater:

{geni:occupation} Prost i Salten, Sogneprest, Prost

{geni:about_me} Prest i Gildeskål og bygde skolehus i Beiarn 1725 (den første faste skole i Gildeskål kirkesogn) samt bygde kirke i Beiarn 1724. Prost i Salten. Gift to ganger: 1) Karen Pederdatter Strømer (4 barn) og 2) Anne Sofie Brown (ingen barn).
--------------------
Sogneprest i Gildeskål.

Gift første gang med Karen Pedersdatter Strømmer.
Gift andre gang med Anna Sophie Knutsdatter Brown.

Peder giftet seg med Karen Pedersdatter Strømer cirka 1718, Rødøy, Nordland. Karen (datter av Peder Danielsen Strømmer og Kirstine Johnsdatter Johnsdatter) ble født cirka 1690 , Rødøy, Nordland; døde cirka 1754, Inndyr. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Anna Sophie Wessel- Brown cirka 1755, Gildeskål, Nordland. Anna (datter av Knud Brown og Karen Wessel) ble født cirka 1700 , Trondheim; døde cirka 1757, Inndyr. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Dorthea Eriksdatter Blix. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Bruun. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} præst i Beder og Malling

Peder giftet seg med Anne Cathrine Rasmusdatter Hørning 16 Sep 1728. Anne ble født cirka 1701 , Aarhus, Denmark; døde, Hørning, Århus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Barbro Christensdatter Bruun. Anna ble født cirka 1705 , Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1773, Verdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Susanna Margrethe Knutsdatter Rist. Susanna (datter av Knut Loremtzen Larsen Rist og Helene Cathrine Moltzau) ble født cirka 1708 , Prestegården; døde cirka 1787, Sør-Arnøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Regine Marie Michelsdatter Hvid. Regine ble født cirka 1710 , Mjønes; døde 17 Mai 1747, Bertnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Jørgen var eier av borgerleiet Kapstøren i Bodin 1743. Han gav kjøpmann Joachim Jordan, Bergen, pant i det for 370 riksdaler (ca. 3.700 kroner). Han drev handel og gjestegiveri i Kapstøen. Skifte etter ham var i 1767. De eide sølvtøy for 225 riksdaler. Det skal være bevart i slekten og eies bl.a. av fru Lind, født Blix på Ilstad i Bodin. I en opptegnelse om noen "Nordlandske Blix'er" står det at ved skiftet etter Hans Lauritssønn Blix's sønnesønn, handelsmann Jørgen Erikssønn Blix, Kapstøen, død 1767, sees han å ha eid 2 store sølvkanner forsynt med navn og våpen og årstallet 1664 verd 45 og 27 riksdaler. Den ene kannen er utlagt til kjøpmann Jordan, Bergen, for gjeld. Disse kannene kan ha tilhørt presten Hans Lauritssønn Blix. To jekter, kreaturer for 56 riksdaler, jordegods 1 1/2 vog på Knaplund, 1 1/2 vog i Ljønes, Kvalnes i Skjerstad 1 vog, Espenes 1 vog, samt gården Hundholmen i Bodø. Boets midler 1.727 riksdaler, gjeld 777 riksdaler. Enken etterlot seg 791 riksdaler. Da Jørgen døde, tok hun opp virksomheten etter ham, og i 1771 er hun oppført i fogdens regnskaper (kopibok) som jektskipper. Når det heter i "Nordlandske Blix'er" at Jørgen Erikssønn Blix var sønnesønn av Hans Lauritssønn Blix, er nok ikke dette riktig. Det forekommer så mange forvekslinger fordi samme fornavn går gjennom flere slektsledd hos Blix'ene

--------------------

Gjift 1741

Familie/Ektefelle/partner: Dorothea Jespersdatter Theis. Dorothea døde cirka 1739. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jørgen giftet seg med Maren Michelsdatter Hvid 19 Nov 1741, Nordland. Maren (datter av Michel Hvid, af Mjønes og Anne (Annichen) Eriksdatter Blix) ble født cirka Apr 1717 , Stegen; ble døpt 11 Apr 1717 , Steigen Kirke; døde cirka Feb 1798, Kapstø, Straumøya; ble begravet 28 Feb 1798, Bodin. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Iversen Leganger. Peder (sønn av Iver Eriksen Leganger, Sogneprest og Anna Pedersdatter Finde) ble født cirka 1673 , Vik, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1726, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Children

Aasel Margrethe Willumsdatter (ca1725-)

Jens Willumsen (1725-)

Jørgen Villumsen (1730-)

Søren Villumsen (1734-)

Notater:

{geni:occupation} Fisker og bonde

Drept av bjørn

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p526.htm#i20665

Adrian Jørgensen Falch

M, f. 1698, d. 1745

Adrian Jørgensen Falch|f. 1698\nd. 1745|p526.htm#i20665|Jørgen Adriansen Falch|f. 1656|p418.htm#i17449|Aasel Sørensdatter Hegelund|f. c 1663\nd. 1717|p301.htm#i12483|Adrian J. Falch|f. 1594\nd. 16 mai 1677|p145.htm#i6131|Adelus J. Staur|f. c 1620|p216.htm#i9156|Søren M. Hegelund|f. 1639\nd. c 1717|p354.htm#i15108|Margretha A. Nideros|f. c 1640\nd. 1751|p354.htm#i15109|

Slektskap=5-menning 11 ganger forskjøvet til Erik Berntsen.

Slektskap=6-menning 7 ganger forskjøvet til Rigmor Schjelderup Madsen.

Adrian Jørgensen Falch giftet seg med Ellen Rasmusdatter. Adrian Jørgensen Falch ble født i 1698 i Skogsfjord, Ringvassøy, Troms. Han var sønn av Jørgen Adriansen Falch og Aasel Sørensdatter Hegelund. Adrian Jørgensen Falch døde i 1745 i Sandnes, Tromsøysund, Troms.

Barn av Adrian Jørgensen Falch og Ellen Rasmusdatter

* Maren Adriansdatter Falch+ f. 1733, d. 1807

* Karen Adriansdatter Falch+ f. 1734, d. 1807

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Gildeskål, Sogneprest, Prest

{geni:about_me} Prest i Gildeskål.
--------------------
Sogneprest i Gildeskål.

Skifte 20. august 1804. Inndyr i Gildeskål.
Formue 6332-5-40. Gjeld 2694-3-4.
Boets innhold: jord, penger, sølv merket H.B pg B.M.G.
Arvinger: ektefelle Dorthea Catharina Bruun, f. Kaurin, avdøde ektefelle Barbro Margaretha Jersing hennes barn: Jens Bruun, Mikkelbostad i Gildeskål, Peder Bruun, Horsdal i Gildeskål, Henrich Bruun, Snekvigen i Bodø, Karen Bruun,Fleinvær i Gildeskål, gift først med avdøde Angel, nu gift med Jens Hansen Lind, Elisabeth Schøller Bruun, Trondheim, Edel Catharina Bruun, København.

Gift første gang med Edel Cathrine Knudsdatter Brown.
Gift andre gang med Barbro Margrethe Gjertsen/Jersing.
Gift tredje gang med Dorothea Catharina Bugge Kaurin.

Barn med Barbro Margrethe Gjertsen:
Jens Bruun,
Peder Bruun,
Henrich Bruun,
Karen Strømer Bruun f. 1765, d. 1808,
Elisabeth (Lisa) Schøller Bruun,
Edel Catharina Bruun.

Notater:

{geni:about_me} Karen Dorothea Hay Blix ( iflg. Ole Normann Krøtø, s.58)

Karen giftet seg med cirka 1758. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Doreth giftet seg med cirka 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ane Blix står som bruker av Jespergården på Jensvoll 1784-1786 etter at hun ble enke i 1784 selv om boet var håpløst fallitt.. Når vi kan anta at Ane fortsatte å drive jorda her ei tid etter at mannen var død, skyldes det at Jespergården først ble overlatt til en ny bruker nesten to år etter at Jesper Hartgen var død. Seinere skulle Ane komme til å forlate bygda, og i 1801 finner vi henne hos Værsønnen Adolph Kneese på Skagstad i Steigen.
Kilde: Bodin Bygdebok 2-3 s.758

Notater:

{geni:occupation} Gæstgiver Kapstø

Notater:

{geni:about_me} Skipper i utenriksfart, med borgerskap i Christiania fra 08.05.1778, for byfogd Hagerup, senere for Bernt Anker

Notater:

{geni:occupation} Skipper

{geni:about_me} Jørgen kom til Inndyr i 1789. Stedets historie er slik: I 1633 hadde lensherren i Nordlandene Frantz Kaas fått hånd om hele Inndyr og gjort gården til adelig setegård og hovedgård for sitt jordegods, Inndyr gods, på 122 vågsleier, selve Inndyr gård hadde da landsskyld på 14,5 våg og på gårdshaugen, hvor der hadde vært bebyggelse siden middelalderen, bygde han sin residens, en stor steingård i 1500-tallets stil. Sin avlsgård bygde han 600 meter nordenfor. Denne residensen sto i ca. 100 år, og i 1723 tok amtmannen i Nordland, Ove Sørensen Schjelderup, bopel på Inndyr lensherregård og bodde til 1730.Etter hans tid ble bygningen revet og fjernet.Inndyr gods var blitt solgt og hadde gått opp i Irgensgodset, men i slutten av 1680-årene gjenkjøpt av kongen og holdt udelt som krongods til etter den store nordiske krig i 1720. Da begynte den danske regjering å selge av de 50 gårdsbruk godset besto av, men lensherregården på Inndyr ble udelt til 1789 da Jørgen fikk kjøpe den søndre del av gårdens 4 vågsleier.
På den søndre del av gårdshaugen på Inndyr sto en gammel gård som kalles RØDGÅRDEN eller Angelgården. Den var oppført omkring 1760 av Peder Christian Angell som drev som handelsmann og gjestgiver her. Da han døde i 1771, kom en slektning av ham, Carsten Volqvartz Angell, som handelsmann her. Han døde i 1788, og i 1789 kom som nevnt Jørgen fra Kapstø i Bodin og leide seg inn i Rødgården og tok til å handle der.
Omkring 1800 flyttet Jørgen handelen til Inndyr-sjøen. Der var det liten bebyggelse, bare noen båtnauster, men i 1700-årene hadde 2 jekteskippere bodd der, Jacob Tostrup og Knud Blix. Jørgen startet den utviklingen som førte til den tette bebyggelsen ved Inndyr-sjøen. Han døde ved St-Hanstid i 1805. Skiftet begynte 16.07. samme år.

Maria giftet seg med Hans Nilssen Juell cirka 1732. Hans (sønn av Nils Christensen Juell) ble født 29 Sep 1699 , Akershus, Norge; døde 14 Des 1765. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Johanson Rumohr. Claus (sønn av Johan Clausson Rumohr og Anna Marie Thiisdatter Nagel) ble født cirka 1708 , Sogn og Fjordane, Norge; døde 23 Jan 1758, Rikheim, Lærdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Carsten Atche. Hans ble født cirka 1708 , Stokkemarke, Lolland, Denmark; døde cirka 1771, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet cirka 1771, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Catharina giftet seg med Isaach Wilhelm Tygeson Castberg 20 Jun 1747. Isaach (sønn av Tyge Christophersen Castberg og Elisabeth Sophia Wessel) ble født cirka 1716 , Lillefossen, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; døde 3 Nov 1787, Tune prestegård; ble begravet 9 Nov 1767. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Grue

Familie/Ektefelle/partner: Maren Dorothea Winsnes. Maren ble født 3 Nov 1759; døde cirka 1801. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catherine Sofie Hansdtr Lem. Catherine (datter av Hans Sørenson Lem og Marie Sophie Christence Heiberg) ble født cirka 1750; døde cirka 1781. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Lund. Jens ble født cirka 1717 , Herøy, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Michael Fleischer. Michael (sønn av Johann Sechmann Fleischer og Catharina Knudsdatter Geelmuyden) ble født 25 Mai 1747 , Kinsarvik, Hordaland, Norge; døde 28 Jan 1814, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Helene Margaretha Calmeyer. Helene (datter av Christopher Calmeyer og Marie Magdalene Elisabeth Dajon) ble født 12 Mar 1764; døde 28 Jan 1830. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Andreas Arntzen 25 Mar 1814, Eidsvoll, Eidsvoll, Akershus, Norway. Andreas (sønn av Ole Arntzen og Marthe Hansdatter Gjerdrum) ble født 18 Feb 1777 , Grue, Hedmark, Norway; døde 14 Des 1837, Oslo, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mari Nielsdtr Tønjum. Mari ble født cirka 1792. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Margrethe Cecilie Irgens 7 Jul 1820, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Anne (datter av Leonhard Christian Irgens og Inger Marie Frost Hersleb) ble født 28 Okt 1793; døde 28 Okt 1845, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Mette Dorothea Irgens 1 Jun 1817, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Mette (datter av Leonhard Christian Irgens og Inger Marie Frost Hersleb) ble født cirka 1790; døde 2 Aug 1817, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Daae. Anders (sønn av Gerhard Daae og Catharina Elisabeth Knagenhjelm) ble født cirka 1763; døde 26 Jan 1803. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Heilmann. Johan ble født cirka 1772; døde cirka 1840. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Marie Heiberg. Ingeborg (datter av Hans Knagenhjelm Heiberg og Anne Sophie Falch) ble født 2 Sep 1781 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 24 Sep 1835, Kragerø, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hartvig Irgens. Hartvig (sønn av Hartvig Irgens og Marthe Margrethe Steen) ble født 10 Aug 1784 , Ringsaker, Hedmark, Norway; døde 18 Feb 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} repslagermester

Familie/Ektefelle/partner: Susanne Cathrine Jørgensdatter Møller. Susanne ble født 29 Sep 1796 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 21 Jan 1861, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: John Svabo Steene. John ble født cirka 1798; døde cirka 1872. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Arndtsen. Ole ble født 24 Mai 1786; døde 26 Feb 1846. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Sofie Berg. Johanne ble født 29 Mar 1799; døde 28 Mar 1892. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Diderich Wilhelm Püllich. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} præst Laurvig

{geni:about_me} '''Peter Hersleb Harboe Castberg''' (1794-1858)

Gift med: Anna Margreta Zimmer Henckel (1793-1854)


===Barn===

# Tycho Friderik Castberg - 7 Apr 1816 - Halden
# Tycho Frederik Edvard Castberg - 1818
# Helene Augusta Elisabeth Castberg - 1825
# Johan Christian Tandberg Castberg - 1827 - Fredrikstad
# Petra Christine Margrethe Bing Castberg - 1831
# Christopher Castberg - 4 Aug 1833 -






===Ministerialbok===

* Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 3 (1815-1834), Fødte og døpte 1816, side 20-21 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7424&idx_id=7424&uid=ny&idx_side=-12 Tycho Friderik Castberg] -7 Apr 1816 - Halden

Familie/Ektefelle/partner: Anna Margreta Zimmer Henckel. Anna (datter av Johan Frederik Henckel og Christine Fiuren Eilertz) ble født 18 Jul 1793 , Samsø; døde 24 Nov 1854. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Lange. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Esther Margrethe Møller. Esther (datter av Ole Møller og Dorothea Cathrine Schouboe) ble født 22 Jan 1801; døde 6 Okt 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christine giftet seg med Alexander Lange I 23 Des 1817, Gran, Oppland, Norway. Alexander (sønn av Christopher Andreas Lange, I og Christiane Holst) ble født 5 Jun 1792 , På Akershus; ble døpt 11 Jun 1792 , Slotskirken på Akershus; døde 6 Jan 1867, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

Georgia drev en konitori med en liten kafe i Kristiansund.

Georgia giftet seg med Wilhelm Werner Christie 22 Apr 1851, Aure. Wilhelm (sønn av Jens Kaasbøl Christie og Sophia Katharina Wedege) ble født 13 Okt 1825 , Kristiansund N., Møre og Romsdal, Norway; døde 21 Des 1902, Kristiansund N., Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ellen Margrethe Barstad Dahl. Ellen ble født cirka 1833 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1912. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Daae. Anders (sønn av Anders Ludvigson Daae og Anne Sofie Heiberg) ble født 29 Nov 1789 , Leikanger, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 10 Mai 1837, Luster, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andrea giftet seg med Ole Christian Rasch 20 Mar 1840. Ole (sønn av Fredrik Larsen Rasch og Hilleborg Cathrine Borch) ble født 11 Feb 1809; døde 25 Aug 1879. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Petrea Caroline Arentine Utke. Petrea ble født 25 Jul 1810; døde 23 Feb 1887. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: K. Fleischer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lars Rasch. Lars ble født 24 Mai 1797 , Eiker; døde 12 Jan 1864, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gunda Louise Oppen. Gunda ble født 19 Mai 1822; døde 29 Okt 1847. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Wilhelmine giftet seg med Peter Lexau Grieg 28 Feb 1832, Korskirken. Peter ble født 6 Des 1805 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 29 Des 1805 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1879; ble begravet 28 Aug 1879, Bergen domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peter Marstrander. Peter ble født 20 Okt 1808 , Bergen; døde 24 Okt 1873. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Kragh. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gerdt Hinrich Meyer. Gerdt (sønn av Friedrich Meyer og Lydia Berentina Hellemundt) ble født 14 Feb 1817 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde 4 Jun 1897; ble begravet , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Agnethe giftet seg med Christopher Urdahl Faye 10 Okt 1842, Bergen. Christopher ble født 24 Mar 1814 , Bergen; døde 9 Nov 1880, Frederikstad, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Carl Johan Fleischer. Carl ble født 20 Aug 1816; døde 31 Mai 1897. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Edvard Storm Munch. Edvard ble født 13 Okt 1814; døde cirka 1896. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Amalie Sophie Stabell. Anna (datter av Aage Finne Schiødt Stabell og Sophia Elisabeth Müller) ble født 6 Jan 1844; døde 6 Mai 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hilda Bolette Krefting. Hilda ble født cirka 1835; døde cirka 1863. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elise Augusta Sophie Stabell. Elise (datter av Aage Finne Schiødt Stabell og Sophia Elisabeth Müller) ble født 19 Mai 1849; døde 6 Nov 1914. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Peter Ernst Lunde. Johan ble født 2 Jan 1791; døde 26 Aug 1886, Halden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Petronelle Hofgaard. Sophie ble født cirka 1820; døde cirka 1900. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Conrad Peter Krebs. Conrad ble født 2 Jul 1809; døde 13 Nov 1880. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hanna Magdalena Frisak Ebbesen. Hanna ble født cirka 1839; døde cirka 1881. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Olga Elvira Scheen. Olga ble født cirka 7 1853 , Hamburg; døde cirka 9 1930, Kongsvinger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christinus Castberg Lange. Christinus (sønn av Alexander Lange I og Christine Aall Castberg) ble født 9 Apr 1830 , Stavanger; døde 20 Des 1912, Sandefjord. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} koffardi capt. i Sandefjord

Familie/Ektefelle/partner: Caroline Katrine Mathilde Høst. Caroline ble født 24 Nov 1836; døde cirka 1914. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Guerdrum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} cand. med., Distriktslæge i Saltum (Hvetbo Herred).

Familie/Ektefelle/partner: Josepha Marie Kjerulff. Josepha ble født 18 Jun 1826; døde 13 Mai 1876. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Joachim Ulrich von Sperling. Joachim ble født cirka 1815; døde cirka 1876. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} Christopher Andreas Lange III, born in Stavanger on 10 November 1818, graduated

in Stavanger in 1836 and received the mark "laud", graduated in theology 1843 and

received a passing grade. He first worked as a house teacher for minister Heidenreich in

Askim, later for district attorney Fougner at Ringerike and thereafter as a private teacher

in Kongsvinger until 1852 when he became manager of the school for citizens of Brevik.

On 13 August 1857 he was named personal curator for his father in Asker. On 25 January

1862 he was named minister to Renneso, on 12 February 1870 he moved to Flekkefjord

and finally on 26 July 1880 he was named minister to Tvedt where he suddenly died

(from a heart stroke) on 25 January 1882.

Married in Enebak on 28 December 1852 to Anne Hermine Steenbuch, born in Haaland

on 29 May 1827, died suddenly by an accident on 23 October 1901. She was the oldest

daughter of minister Hans Steenbuch who later moved to Enebak, (born 1802, died 1853)

and Karen Jensine Henny, 10 children. (No. 154-163)

Familie/Ektefelle/partner: Anne Hermine Steenbuch. Anne ble født 29 Mai 1827 , Haaland; døde 23 Okt 1901. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dtr. av Alexander Lange, f. 5. juni 1792, d. 6. januar 1866, res.kap. i Stavanger, sogneprest i Asker, prost, ridder av St. Olavs orden, og h. Christine Aall Castberg, f. 14. juni 1799, d. 15. september 1851.

Sønnen karakteriserte henne som "en klog, fin dame - munter og djerv". Gerhard Gran, som giftet seg inn i den nærmeste familie i slutten av 1870 -årene kaller henne en blond skjønnhet som inntok alle "ved sit væsens sødme" Hun hadde et svakt hjerte, og døde i forbindelse med en fødsel.

Christine giftet seg med Jens Zetlitz Kielland 8 Jul 1840. Jens ble født 5 Jan 1816 , Stavanger, Rogaland, Norge; døde 7 Jan 1881, Stavanger, Rogaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Herman Gjerdrum. Jørgen ble født 7 Mar 1819 , Oslo, Norge; døde 6 Aug 1875, Bleikøya; ble begravet 10 Aug 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bertram Dybwad. Bertram ble født 7 Jan 1816 , Vækerø; døde 30 Jan 1895, Christiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lege

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Young. Johanne ble født 1 Apr 1834 , Christiania; døde 24 Jun 1891, Catamarka. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christine giftet seg med Peter Daniel Baade Wind Kildal 4 Mai 1854, Asker, Akershus, Norway. Peter ble født 4 Okt 1816 , Borgund, Sogn og Fjordane, Norway; døde 16 Mar 1881, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Cand. theol. Kapellan

{geni:about_me} '''http://files.usgwarchives.net/special/family/lange/langebook.txt
'''
'''70.7 Alexander Lange II, born 17 January 1827''', graduated as a private student in 1845
and graduate in theology in December 1851. He spent some time as a house teacher at
district chief of police Rolsdorff's in Solor, appointed 7 February 1855 to personal curate
at his father's in Asker. He left this job 27 June 1857, as he had received a vocation to be
the minister of the Norwegian Church in Pointed Creek in Iowa or Wisconsin. However,
he died of typhoid fever at Asker vicarage 11 June 1857, just when he was ready to leave
for America. Unmarried.

Notater:

{geni:occupation} Cand. jur. Sakfører i Stavanger

Familie/Ektefelle/partner: Marie Schiøtz. Marie ble født 3 Des 1837 , Stavanger; døde 17 Feb 1883, Stavanger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} '''http://files.usgwarchives.net/special/family/lange/langebook.txt'''

'''72.9 Christinus Castberg Lange I''', born 9 April 1830, died in Sandefjord 20 December
1912, graduated from Christiania Cathedral School in 1848, examination in philosophy
and theological university degree in 1853. In December 1854, he was appointed manager
and teacher of Sandefjord Upper Public School, and 25 February 1859 he was ordained
assistant to the vicar of Sandeherred. 30 April 1877, when Sandefjord became an
individual parish after dean M. B. Landstad's resignation, (see No. 56) he became the
vicar of Sandeherred from 1 July 1877. 13 October 1884 he became a dean in Larvik
parish. In opposition to most other ministers - regretfully -, Christinus Castberg Lange
always preached for a packed church, Reverend M. Hermanrud has informed the
publisher. He resigned from this job in 1906 and moved with his wife to Christiania.
They only stayed here for a little while, because their good memories drove them back to
Sandefjord, where they bought a house from which they could see their old, beloved
vicarage in Sandeherred. Both of them died here on 21 January 1901, Christinus Castberg
Lange was made Knight of King Olav's order, for "Merited Office Activity".

In Sandeherred Church, 13 September 1855, his cousin Petra Christine Margrethe Bing
Castberg, born in Kviteseid 22 August 1831, daughter of the vicar at that time, Peter
Hersleb Harboe Castberg (born 1794, died 1858 as vicar of Sandeherred) and Anna
Margaretha Zimmer Henckel, a Danish daughter of a clergyman (born in Samso 1793,
died 1854). In 1880, they celebrated their silver wedding, and in 1905 they're gold
wedding. On both of these occasions, they sat in the same living room and at the same
table as on their wedding day in 1855. A lot of relatives and friends attended their gold
wedding to wish them luck, and the vicarage wasn't big enough to contain all of them.
Sandefjord mechanic workshop had built an enormous tent in the garden, in which there
were both electrical lights, lined up tables and plenty of room for the 224 guests. All of
Sandefjord and Sandeherred were celebrating, and the newspapers published special
party-editions with the gold- bride's and groom's portraits and biographies. During the
supper, the guests were informed from one of the local newspapers, that the entire
Norwegian army and fleet was mobilized - it was during the critical days in 1905 - and
the next day, when the guests were on their way back home, the trains were full of
officers, soldiers and sailors who were to receive their outfits.
They had 12 children (No. 211-222)

Familie/Ektefelle/partner: Petra Christine Margrethe Bing Castberg. Petra (datter av Peter Hersleb Harboe Castberg og Anna Margreta Zimmer Henckel) ble født 22 Aug 1831 , Kviteseid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Toldbetjent i Stavanger

{geni:about_me} Bernt Otto Lange jobbet hele sitt liv på tollboden i Stavanger.

Familie/Ektefelle/partner: Emilie Julie Henriette Schøyen. Emilie ble født 29 Apr 1840 , Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jacob giftet seg med Aagot Thekla Bøbert 21 Aug 1862, Kongsberg, Kongsberg, Buskerud, Norge. Aagot (datter av Carl Friederich Friedrich Bøbert og Elisabeth Magdalene Abel) ble født 16 Des 1840 , Kongsberg; døde 20 Jan 1929, Vollen i Asker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anton Christian Severin Johnson. Anton ble født 14 Okt 1832 , Lyngdal; døde 15 Okt 1899, Christiania; ble begravet 20 Okt 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med Carl Fredrik Holmboe 1 Mar 1864, Christiania Trefold Kirke. Carl ble født 4 Mai 1832 , Buksnes, Nordland, Norway; døde 13 Okt 1902, Christiania; ble begravet 17 Okt 1902, Vor Frelsers Gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kontorist hos sin onkel W.F.Christie

Notater:

{geni:occupation} Assistent på Gullsmedbutikken til sin bror.

Notater:

{geni:about_me}

Erik og Abigael hadde ingen barn.

Anders giftet seg med Nicoline Susanne Faltin 31 Jan 1886. Nicoline (datter av Nils Faltin og Olina Holmdahl) ble født 4 Apr 1857. [Gruppeskjema] [Familiediagram]