Familie/Ektefelle/partner: Hans Knudssøn Glad. Hans (sønn av Knud Christophersen Glad og Maria (Maren) Bertelsdtr. Mule) ble født cirka 1655 , Vik; døde 31 Mai 1710, Christiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Justus Gotthard Treschow. Justus ble født cirka 1692; døde 28 Sep 1730, Oslo, Norge; ble begravet 5 Okt 1730. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Nielsen Huus. Anders ble født 12 Apr 1731 , Bragernes, Buskerud, Norge; døde 22 Des 1795, Halden, Østfold, Norway; ble begravet 30 Des 1795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Fredrik Glad''' (født 8. august 1760 i Christiania, død 11. september 1840 på Grefsen i Aker (nå Oslo) var en norsk gårdbruker, industrimann og stortingsmann.

Fredrik Glad ble født i Christiania, hvor faren, Anders Nielsen Huus, var kjøpmann. Hans mor var Maria f. Treschow.

Glad tok examen artium ved Oslo katedralskole i 1778. Han arvet på samme tid Nedre Papirmølle i Christiania og gården Grefsen som da lå i Aker.

I mai 1782 giftet Glad seg med Johanne Marie Elisabeth Dallas (1764-1837). Frk. Dallas hadde vært danserinne ved Det Kongelige Teater i København. Deres sønn Christian Glad ble senere generalmajor og kommandant på Akershus festning.

Fredrik Glad var en dyktig gårdbruker. I tillegg offentliggjorde han avhandlinger (blant annet «om Tørvemyrer og Tørveskæring», 1831) og artikler i tidsskrifter; han var en tid fast medarbeider i «Norske Bondeven».

Han ble i 1814 valgt til Stortinget for Akershus Amt og ble medlem av «Komité for Landets indre Økonomi». Han møtte på Stortinget 1815-17.

Fredrik Glad døde den 11. september 1840 på Grefsen. Glads vei på Grefsen og Frederik Glads gate på Sagene er oppkalt etter ham.

''[http://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Glad Wikipedia] skriver at han tok etternavnet Glad etter sin mormor [http://www.geni.com/people/Margaretha-Hansdatter-Glad/6000000014466969810 Margrethe Hansdatter Glad] (født 1698), detteer feil da han ble [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-164 døpt] '''Fredrik Glad''' men brukte ikke fars slektsnavn Huus''

==Kilder==
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Glad Norsk Wikipedia]
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-164 Digitalarkivet]




Etter flere mindre overdragelser mellom enker og oppsittere, ble gården Vestre Grefsen i 1721 solgt til etatsråd Andreas Lachmann ved skjøte av 6.mars 1721 etter hvis død den ble kjøpt av oppsitteren Peder Olsen Grefsen ved auksjonssøte av 13.august 1753. Hans enke solgte gården til generalauditør Ole Christopher Wessel som solgte den videre 14.augusty 1784 til proprietær Fredrik Glad. I Glads tid ble gården virkelig tatt hånd om. Hans interesse for agronomi gjorde at flere områder ble nydyrket. Han grøftet og forbedret de dyrkningsmessige forhold forbilledlig. Glad var da også blant initiativtagerne til dannelsen av Akers Sogneselskab i 1807 og senere Det Kgl Selskap for Norges Vel i 1809. Herredrakten til Aker har vestestoff fra Grefsen i Glads tid.
Etter Glads død i 1840 ble gården delt opp i tre deler. Hovedbølet, Kirsebærjordet (Nedre Grefsen) og Midtodden. I de første årene etter Glads død var det mange forskjellige eiere. Etter dette var det Lilloe-Olsen slekten som overtok på Grefsen. Slekten stammet både fra oppsittere og bøndene i Aker og de velstående patrisierslektene fra byen. Fem generasjoner av Lilloe-slekten hadde tilhold på gården før den siste rest ble solgt i 1976.
På Vestre Grefsen (St. Josephsøstrenes aldershjem i Gladsvei 22) eksisterer hovedbygning, drengestue og driftsbygning. De mest fremtredende eiere er Fredrik Glad (1760-1840) og Iver Bredo Olsen (1844-1915). Fredrik Glad var både gårdbruker, eier av en papirmølle og stortingsmann i en periode etter 1814. Iver Bredo Olsen som ble gift med datteren på Vestre Grefsen, fortsatte arbeidet med å utvide gården til en av de største i Aker med mer enn 600 mål innmark. Gårdsdriften opphørte på 1930-tallet da jordveien ble lagt ut til boligbebyggelse.


Det finnes mye stoff om Fredrik Glad, f.eks. Else M. Boye: 'Byens fedre - proprietær Fredrik Glad', Byminner, nr. 3, 1973 (utg. av Oslo Bymuseum). Paret hadde 13 barn, hvorav 10 vokste opp.