Notater:

Sogneprest i Grønlands menighet i Oslo (theol cand), sogneprest
See Wikipedia entry; does not match with the death date we have here.

Johan Andreas Welhaven (1748-1811), was 17 years old to Bergen as a disciple ("Junge") on the Hanseatic Bryggen. After six years he had been "Gesell". In time he became a teacher at the German poor school established in 1777 in connection with the German church in Bergen. Later he became organist and bells of that church. He married Elizabeth Margaret Woltmann (d. 1814), she also from North-East Germany. Johan Andreas Welhaven seems to have been a hard working man as well as to acquire the Norwegian language cost of higher education for his three sons, among them Johan Ernst Welhaven. -Wikipedia

Hans sønn, Johan Andreas Welhaven (1748-1811), kom 17 år gammel til Bergen som læresvein («junge») på Hansabryggen. Etter seks år var han blitt «gesell». Med tiden ble han lærer ved den tyske fattigskolen opprettet i 1777 i tilknytning til Tyskerkirken i Bergen. Senere ble han også organist og klokker i nevnte kirke. Han giftet seg med Elisabeth Margrethe Woltmann (d. 1814), også hun fra Nordøst-Tyskland. Johan Andreas Welhaven ser ut til å ha vært en hardt arbeidende mann som foruten å tilegne seg det norske språket kostet høyere utdannelse for sine tre sønner, der i blant Johan Ernst Welhaven. -Wikipedia

Johan giftet seg med 15 Sep 1859, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Gerda Kathinka Elisabeth Hansen 28 Jan 1880. Gerda ble født 19 Nov 1857; døde 28 Jun 1948, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: F. Kjelstrup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ekspeditonssjef i soscialdepartementet, Oslo

Familie/Ektefelle/partner: Rebekka (tante Lillemor) Kiil. Rebekka ble født 19 Mar 1893; døde cirka 1985. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Politimester i Oslo, Politiembetsmann

{geni:about_me} Född i Oslo och tog studenten 1901. Examinerades vid Krigshögskolans nedre avdelning 1902 och blev värnpliktig officer. Befordrades 1916 till värnpliktig kapten. Sin juridiska ämbetsexamen tog han 1907 och blev "dommerfullmektig" i Tana. Efter en tid blev han "stadsadvokatfullmektig" i Troms og Finnmark lagsogn" och 1911 "poitifullmektig i Troms".

Karriären i Oslo inleddes som "politifullmektig ved ordenspolitiiet i Oslo", där han avancerade till "førstefullmektig". Den snabba karriären vid polisen ledde 1916 till "politimester i Rjukan" och 11 år senare till "politimester" i huvudstaden. Han var Oslos mycket respekterade och högt uppskattade polismästare från 1927 till 1954, bortsett från ett par år under andra världskriget då han satt i tysk fångenskap. Mer om detta längre fram.

På Kristian Welhavens tid hade polismästaren en långt större myndighet än under senare år. Han var känd och populär såväl i befolkningen som inom polisen, en duktig jurist och lika duktig polisman. Under åren hade han många uppdrag förutom polischefsansvaret. Han var medlem i Straffelovskommissionen av 1934, formann i Statens Idrottsråd 1936-40, vicepreses i Den internasjonale Kriminalkommisjon 1937". Där blev han 1953 utnämnd till "aeresvicepreses", ett tecken på betydande och mycket uppskattade insatser.

Efter avgången från polischefsämbetet vid 71 års ålder fortsatte han verka som "kst. lagdommer i Eidsvating lagmannrett i tvår år. 1955 hölls en nordisk poliskonferens. Där var han "aerepreses". Intill 90-årsdagen 1973 kunde följande större utmärkelser nämnas: Kommendör av S:t Olavsorden, innehavare av Haakon VII`s jubileumsmedalj 1930 samt 1955, kommendör av Dannebrog, kommendör av Vasa-orden, kommendör av Finlands Vita Ros samt storriddare av Nederländska Oranje-Nassau-orden.

Kristian placerade 1941 på fängelset Grini av de ockuperande tyskarna. Intill dess hade han lyckats uppehålla deras förtroende och utövat sitt ämbete under tiden då "Administrationsrådet" med hederliga norrmän ännu exixterade. Tyskarna kände sannolikt inta till hans engageman i motståndsrörelsen. Interneringen var sannolikt mer en försiktighetsåtgärd, det hade ju tyvärr kommit fram nazistlojala medlöpare som gärna tog sig an uppgifter i den av tyskarnaupprättade administrationen. Han lät sig inte "ny-ordne". Han fördes tillsamman med hustrun Margit till Tyskland 1943 som gisslan. Han skulle få sin "frihet" om han flyttade till "das Reich" och tog med sig hustru och de tre barnen. Dessbättre kunde småningom barnen hållas utanför genom att föras över till släkten i Sverige (Kristians syster Louise, gift med Harald Brising). Föräldrarna hämtades av Bernadottebussarna våren 1945. Margit skrev senare enbok om tiden som "Sivilinternert i Tyskland 1943-1945". Den är inte publicerad, utan framställd som ett mindre antal fotostatkopior för "slekt, venner og bekjente".


--------------------
Kristian Welhaven, født 11. oktober 1883, fødested Kristiania, død 27. juli 1975, dødssted Oslo. Politiembetsmann. Foreldre: Sogneprest Johan Andreas Welhaven (1825X93) og Gerda Kathinka Elisabeth Hansen (1857X1948). Gift 12.10.1917 i Kristiania med Margit Aagaard (11.12.1893X1985), datter av dampskipsekspeditør, visekonsul Ulrik Frederik Cappelen Aagaard (1859X1915) og Marie Kirstine Lugg (1857X1940). Brorsønn av Johan Sebastian Welhaven (1807X73), MarenSars (1811X98) og Elisabeth Welhaven (1815X1901); fetter av Hjalmar Welhaven (1850X1922).

Kristian Welhaven var politimester i Oslo i nesten 30 år og regnes av mange som den fremste politileder Norge har fostret.

Welhaven vokste opp i Kristiania, der faren var sogneprest i Grønland menighet, og tok examen artium ved Kristiania katedralskole 1901. Han gjennomgikk Krigsskolens første avdelings kystartillerilinje 1901X02, studerte deretter jus ved universitetet i Kristiania og ble cand.jur. 1907. Etter to og et halvt år som sorenskriverfullmektig i Tana i Øst-Finnmark var han statsadvokatfullmektig i Tromsø og Finmarken lagsogn 1910X11, politifullmektig i Tromsø 1911X12 og deretter i Kristiania til 1916, da han ble utnevnt til politimester på Rjukan. 1922 ble Welhaven utnevnt til statsadvokat i Kristiania lagsogn, og 1927X54 (med avbrudd 1941X45) var han politimester i Oslo. Han var konstituert lagdommer i Eidsivating lagmannsrett 1954X55.

Welhaven nøt en respekt innad i politikorpset som ingen politimester verken før eller siden. Det er sagt om Welhaven at han visste navnet på hver eneste konstabel i hovedstadens politikorps, og det går mange historier om hans deltakelse i opptak av nye politiaspiranter. Han kunne ofte stille uortodokse spørsmål, men viste tydelig at han hadde satt seg skikkelig inn i bakgrunnen til hver eneste person som søkte opptak i politiet. Dette hadde mange sider, men var først og fremst med på å skape et samhold i politikorpset og en nærmest grenseløs respekt for politimesteren. XÅ være politimester i Oslo er like vanskelig som å være sjef for Nationaltheatret,X het det i et avisoppslag i forbindelse med Welhavens 50-årsdag 1933.

Da krigen kom til Norge 1940, var Welhaven helt klar i sin handlemåte. Han nektet rett og slett å samarbeide med de tyske okkupantene og de norske NS-myndighetene. Det fortelles at da Vidkun Quisling på selve okkupasjonsdagen 9. april ringte til Møllergata 19 for å fortelle at Xlandets nye statsminister ville ha en samtale med politimesterenX, svarte Welhaven XJeg kjenner ingen statsminister QuislingX og la på røret! Han hadde fått en klar ordre av justisminister Terje Wold X Xå bli på sin plass, ta imot de tyske tropper og ivareta befolkningens interesse på beste måteX, og Welhaven rettet seg etter dette helt til det ble umulig for ham å fungere i stillingen. 23. september 1941 fikk han avskjed med en times varsel. Den direkte foranledningen var at han ville håndheve uniformsforbudet for Hirden.

Etter avskjeden arbeidet Welhaven først en tid for Nasjonalhjelpen, før han ble fengslet og havnet på Grini. Høsten 1943 ble han, etter et halvt år i et Gestapo-fengsel i Berlin, sivilinternert sammen med sin hustru Margit og deres yngste datter i et nedlagt pumpeverk i landsbyen Landsberg am Lech i Bayern. Tyskerne mente han ikke ville rømme når han hadde noen i familien sammen med seg.

Etter krigen bygde Welhaven opp igjen politiet i Oslo. Han var svært mild og forsonende i dommen over de polititjenestemenn som hadde vært medlemmer av NS, og de som ble gjeninntatt i tjenesten, opplevde aldri at han brukte deresfortid mot dem. Politimesteren hadde stor interesse for alle sider ved polititjenesten, men det er nok riktig å si at han hadde en spesiell oppmerksomhet rettet mot overvåkingssaker X saker som angikk byens og landets sikkerhet. Han satte da også en av sine mest betrodde menn, Asbjørn Bryhn, til å lede arbeidet med gjenoppbyggingen av Politiets overvåkingstjeneste.

Kristian Welhaven var en streng, men rettferdig politimester, som var elsket av sitt korps, og det er liten tvil om at politimesteren også elsket sitt politikorps og sitt arbeid. Han hadde en naturlig autoritet man sjelden finneri dag, og han var nærmest aristokratisk i sin fremferd. Hans mål var å gjøre Oslos politikorps til et mønsterkorps for hele verden.

Oslos politimester hadde fingeren med i mye. Han var medlem av Straffelovkomiteen av 1934, han var formann i Statens Idrettsråd 1936X40, visepresident i Den internasjonale Kriminalpolitikommisjon 1937, æresvisepresident 1953 og ærespresident for Den nordiske politisjefkonferanse 1955. 1954 ble han utnevnt til XhederspolisX i Stockholm. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1947 og var kommandør av Dannebrogordenen, de svenske Nordstjärne- og Vasaorden og flere andre utenlandske ordener.

30. juni 1954 defilerte Oslo politikammers mannskaper for politimester Kristian Welhaven for siste gang, og han gikk over i pensjonistenes rekker. XDet har vært mitt liv å være sjef for dette korps!X uttalte han ved sin avgang.

Kilder og litteratur
Stud. 1901, 1926, 1951
HEH 1973
E. Elgesem: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
M. Welhaven: Sivilinternert i Tyskland 1943X1945. Margit Welhavens erindringer, 1984
J.-K. Jørgensen: Politiliv X om politiet i fred, krig og i dag, 2004

Kristian giftet seg med Margit Aagaard 10 Des 1917, Oslo, Norway. Margit ble født 11 Des 1893 , Trondheim, Norway; døde cirka 1985. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

L. giftet seg med Harald Gustaf Victor Brising 10 Jun 1911. Harald ble født 1 Okt 1881 , Stockholm, Jacob, (AB), Sweden; døde 21 Des 1918, Stockholm, (AB), Sweden; ble begravet 28 Des 1918, Stockholm, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Landquist. [Gruppeskjema] [Familiediagram]