Notater:

{geni:about_me} '''Frederik Anton "Fritz" lensgreve von Wedel Jarlsberg'''

Født 26/6 1748 på Jarlsberg hovedgård og vokste op der; han studerte i sin ungdom 3 år i Leipzig, blev 1765 premierløitnant ved fotgarden og s. å. kaptein. I 1772 ektet han Catharina von Storm, f. 1756, datter av Stiftamtmann Caspar Herman v. Storm. Ekteskapet blev opløst i 1797. Hun døde 1802 og blev begravet i Holmens kirke i København; først i 1884 blev hun bisatt i familiegravkapellet ved Sem kirke. Grev Fr. Anton II blev kammerherre 1773 og hvit ridder 1777. Han opgav den militære løpebane han fra først av hadde slått inn på, blev i 1779 utnevnt til gesandt ved det neapolitanske hoff og tok s. å. ophold der med sin familie. Efter eget ønske blev han i 1784 forflyttet til Haagog i 1789 til London, hvor han virket som Danmark-Norges gesandt i 15 år. Her kom det til brudd med hustruen, som efter å ha født ham 9 barn; i 1797 flyktet fra ham til Danmark med deres eldste datter. Sommeren 1799 flyktet derpåogså de to eldste sønnene fra fedrehjemmet i London og kom over Norge til sin mor i Esrom i Danmark. Efter sin første hustrus død 1802 ektet grev Frederik Anton II i august 1803 i Traventhal den 32 år yngre komtesse Nicoline Wilhelmine von Luckner, f. 26/6 1780, d. i Bonn 1873. Til tross for aldersforskjellen blev ekteskapet lykkelig. Greven blev efter et par års permisjon i 1806 utnevnt til minister ved det østerrikske hoff og tok med sin hustru ophold iWien, hvor han døde i 1811.

Kone: [http://www.geni.com/people/Cathrine-von-Wedel-Jarlsberg/6000000001763003455 Catharine von Storm] - Gift, 12 Jun 1772 - Christiansborg Slotskirke, København

===Barn===


# Christian Frederik greve Wedel-Jarlsberg, b. 14 Jul 1773 (Not found at Sem Kirke), d. 28 Apr 1787, Colmar
# Frederik Christian Otto baron Wedel-Jarlsberg, b. 07 Aug 1774, Jarlsberg Gods, Norge (Not found at Sem Kirke), d. 16 Aug 1774, Jarlsberg Gods, Norge
# Juliane (Julie) Marie komtesse Wedel-Jarlsberg, b. 13 Sep 1775, Aalborg Købstad, d. 17 Dec 1861
# [http://www.geni.com/people/Johann-von-Wedel-Jarlsberg/6000000010683435566 Johan Caspar Herman baron Wedel-Jarlsberg], b. 16 May 1778, København (Copenhagen), d. 05 Jun 1778, København (Copenhagen)
# [http://www.geni.com/people/Johan-Caspar-Herman-von-Wedel-Jarlsberg/6000000001420967851 Johan Caspar Herman lensgreve von Wedel Jarlsberg, Governor of Norway], b. 21 Sep 1779, Montpellier, France, d. 27 Aug 1840, Wiesbaden, Hessen, Germany
# Ferdinand Carl Maria baron Wedel-Jarlsberg, b. 01 Dec 1781, Naples, (Napoli), Campania, Italy, d. 16 Apr 1857, Oslo - Kristiania, Norge
# Caroline Sophie Amalie Louise Karen Rigborg komtesse Wedel-Jarlsberg, b. 24 Jan 1784, Jarlsberg Gods, Norge, d. 21 Jul 1853
# Wilhelm Frederik baron Wedel-Jarlsberg, b. 29 Mar 1786, 's-Gravenhage (Den Haag), The Netherlands, d. 14 Feb 1855, Elingaard, Smålenene, Norge
# Christian Frederik baron Wedel-Jarlsberg, b. 17 Jul 1788, Jarlsberg Gods, Norge (Not found at Sem Kirke), d. 22 Mar 1854, København (Copenhagen)
# Helene Margrethe komtesse Wedel-Jarlsberg, b. 27 Jul 1791, London, England, d. 14 Jan 1857


===Kilder===

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I2522&tree=2 Frederik (Fritz) Anton greve Wedel-Jarlsberg]

* Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1: [http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie1/51.html Sem kongsgård - Jarlsberg hovedgård]

===Kirkebøker ===

* Vestfold county, Sem in Sem, Parish register (official) nr. I 1 (1702-1763), Birth and baptism records 1748, page 71: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8188&idx_id=8188&uid=ny&idx_side=-63 Frederic Anton von Wedel Jarlsberg] - 28 Jun 1748 - Jarlsberg Gods, Sem

Greve av Wedel Jarlsberg. (NSHT XXV-4-s339) F-Xr (NSHT XXIX-III s320)

Familie/Ektefelle/partner: Nicoline Vilhelmine Luckner. Nicoline ble født 24 Jun 1780 , Traventhal (Travendal), Schleswig-Holstein, Germany; døde 16 Mar 1873, Plön, Schleswig-Holstein, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Frederik giftet seg med Cathrine von Storm, Lensgrevinde 12 Jun 1772, København, Denmark, og ble skilt cirka 1797. Cathrine (datter av Caspar Herman von Storm og Ide Sophia von Mangelsen) ble født 5 Nov 1756; ble døpt 12 Nov 1756 , Oslo Hospital; døde 12 Apr 1802, Esrom; ble begravet 21 Apr 1802, Holmen Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Indskrevet i Vemmetofte adelige Kloster, komtesse

{geni:about_me} Frederikke Sophie Antoinette komtesse Wedel Jarlsberg

===Kilder===

* Dansk biografisk Lexikon / XI. Bind. Maar - Müllner / p430 (1887-1905): [http://runeberg.org/dbl/11/0432.html Moltke, Magnus Theodor Greve, 1806-60]

* roskildehistorie.dk: [http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Wedell/Jarlsberg.htm Wedell - Jarlsberg]

Frederikke giftet seg med 7 Sep 1830. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Johann Casper Herman baron von Wedel Jarlsberg'''


===Kirkebøker===

Birth - Hof Og Slot Sokkelund København Hof Og Slot 1777-1828, Opslag 11: [http://www.geni.com/documents/view/6000000010683435566?doc_id=6000000010678391215 Johann Casper Herman baron von Wedel Jarlsberg] - 16 May 1778 - Baptism:3 Jun 1778 - Copenhagen

Notater:

{geni:occupation} Statsraad, Cand.jur., Amtmand over Buskerud, Overhofmester hos Dronningerne Desideria og Dronning Josephine og Ordensskatmester( Hoffet ), Godsejer in Larvik, Norge

{geni:about_me} '''Johan Caspar Herman lensgreve von Wedel Jarlsberg''', stattholder i Norge

Født 21. september 1779, fødested [http://no.wikipedia.org/wiki/Montpellier Montpellier], [http://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike Frankrike], død 27. august 1840, dødssted [http://no.wikipedia.org/wiki/Wiesbaden Wiesbaden], hertugdømmet Nassau (nå [http://no.wikipedia.org/wiki/Hessen Hessen], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland Tyskland]), begr. i det Wedelske gravkapell ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Sem_kirke Sem kirke], Tønsberg. [http://no.wikipedia.org/wiki/Lensgreve Lensgreve], [http://no.wikipedia.org/wiki/Statsr%C3%A5d statsråd] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Stattholder stattholder]. Foreldre: Diplomat [http://www.geni.com/people/Frederik-Wedel-Jarlsberg/6000000001763728566 Frederik Anton lensgreve (XFritzX) Wedel Jarlsberg] (1748X1811) og [http://www.geni.com/people/Cathrine-Wedel-Jarlsberg/6000000001763003455 Catharina von Storm] (1756X1802). Gift 19.5.1807 på Bogstad i Aker med [http://www.geni.com/people/Karen-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Christina Andrea Anker] (22.11.1789X19.6.1849), datter av godseier, statsminister [http://www.geni.com/people/Peder-Anker/6000000001873934555 Peder Anker] (1749X1824) og [http://www.geni.com/people/Anne-Anker/6000000001421488453 Anna Elisabeth Cold] (1749X1803). Sønnesønns sønnesønns sønn av [http://www.geni.com/people/Gustav-Wedel-Jarlsberg/6000000004145011187 Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg] (1641X1717); dattersønns dattersønn av [http://www.geni.com/people/Caspar-von-Hausmann/6000000002013025069 Caspar Herman Hausmann] (1653X1718) og [http://www.geni.com/people/Karen-Toller/6000000002012998447 Karen Toller] (1662X1742); dattersønn av [http://www.geni.com/people/Caspar-Herman-von-Storm/6000000002012514568 Caspar Herman von Storm] (1718X77; se NBL1, bd. 15); bror av baron [http://www.geni.com/people/Ferdinand-Carl-Maria-Wedel-Jarlsberg/6000000006240846639 Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg] (1781X1857); farfar til [http://www.geni.com/people/Ida-Jarlsberg/6000000005441275521 Ida Wedel Jarlsberg] (1855X1929); grandonkel (morfars bror) til [http://www.geni.com/people/Fridtjof-Nansen/6000000001780785740 Fridtjof Nansen] (1861X1930).

[http://no.wikipedia.org/wiki/Greve Grev] Herman Wedel Jarlsberg var noe så sjeldent i norsk [http://no.wikipedia.org/wiki/Politisk politisk] liv som en ekte [http://no.wikipedia.org/wiki/Europeisk europeisk] [http://no.wikipedia.org/wiki/Aristokrati aristokrat], et utgangspunkt som er med på å forklare både hans triumfer og hans nederlag. Han var beundret av sine tilhengere for sin naturlige autoritet og besluttsomhet, mens hans motstandere opplevde ham som nedlatende og forfengelig. Også ettertidens historikere har vært delt i sine oppfatninger, med [http://www.geni.com/people/Yngvar-Nielsen/6000000002661383675 Yngvar Nielsens] heroiserende biografi som et ytterpunkt. Men de fleste har som [http://www.geni.com/people/Jens-Lauritz-Seip/6000000011644679139 Jens Arup Seip] sett på Wedel som en av de største norske statsmenn. Likevel stod det nesten alltid strid om hans politikk.

Da Wedels eldre bror døde 1787, ble gutten nærmeste arving til [http://no.wikipedia.org/wiki/Jarlsberg_grevskap Jarlsberg grevskap] etter faren, som var dansk-norsk [http://no.wikipedia.org/wiki/Diplomat diplomat]. Det meste av oppveksten tilbrakte den unge Wedel utenlands, og på grevesetet Jarlsberg oppholdt familien seg bare vinteren 1783X84 og 1788X89. Wedel kom ikke tilbake til Norge før 1806, da han ble utnevnt til [http://no.wikipedia.org/wiki/Amtmann amtmann] i [http://no.wikipedia.org/wiki/Buskerud Buskerud] og ansvarlig for omleggingen av fattigvesenet i [http://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg Kongsberg]. Han snakket [http://no.wikipedia.org/wiki/Engelsk engelsk], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tysk tysk] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Fransk fransk] flytende, men [http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk norsk] som han hadde lært gjennom sin mor, talte han alltid med litt aksent.

Den aristokratiske oppdragelse stod i kontrast til livet i familien, som faren tyranniserte med hysteriske raserianfall. Foreldrene ble separert 1797, og 1799 flyktet Wedel sammen med sin bror Ferdinand fra faren i [http://no.wikipedia.org/wiki/London London] til moren i [http://no.wikipedia.org/wiki/Danmark Danmark]. Han studerte ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_K%C3%B8benhavn universitetet i København], ble cand.jur. 1801, kom deretter i huset til finansministeren grev Schimmelmann som privatsekretær og ble 1803 utnevnt til sekretær i Finanskommisjonen og assessor i Finanskassedireksjonen. Han utviklet også et svermeri for sitt fjerne fedreland og interesse for politisk tenkning. Det skulle siden gå rykter om påvirkning fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Demokratisk demokratisme] og jakobinisme, uten at dette kan belegges. Men den unge Wedel tilhørte utvilsomt dem som ønsket å reformere staten og avvikle eneveldets [http://no.wikipedia.org/wiki/Despotisme despotiske] styreform.

Da [http://no.wikipedia.org/wiki/Danmark-Norge Danmark-Norge] havnet i krig med [http://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia Storbritannia] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Sverige Sverige], fikk Wedel mulighet til å spille ut sine kort. Han giftet seg 1807 med [http://www.geni.com/people/Karen-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Anker], datter til [http://www.geni.com/people/Peder-Anker/6000000001873934555 Peder Anker] på [http://no.wikipedia.org/wiki/Bogstad Bogstad]. I svigerfaren fant Wedel en mann han fritt kunne dele sine politiske visjoner med, bl.a. tanken om en politisk union med Sverige, som langt fra var fremmed for handelspatrisierne på Østlandet. Av [http://no.wikipedia.org/wiki/Regjeringskommisjonen regjeringskommisjonen] for Norge ble han satt til å skaffe folket kornforsyninger og næringslivet lån, en oppgave han tok ansvar for med noen dristige sjøreiser til [http://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6teborg Göteborg] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Jylland Jylland]. Wedel førte også et frivillig jegerkorps i felten mot svenskene 1808, men det kom ikke i kamp.

Nødsårene 1807X09 skapte misnøye med både krigen og kongens politikk, men det var det svenske nederlaget mot [http://no.wikipedia.org/wiki/Russland Russland] og avsettelsen av [http://www.geni.com/people/King-Gustav-IV-Adolf-of-Sweden/4107368 Gustav 4 Adolf] 1809 som gav Wedels politiske planer en sjanse. Januar 1809 var han blitt medlem av regjeringskommisjonen og støttet iherdig opp om dens ønsker om en friere stilling. Samtidig tok han i hemmelighet kontakt med svenske statsmenn om en forening av Norge og Sverige. [http://www.geni.com/people/HM-King-Frederick-VI-of-Denmark-and-Norway/6000000000695737064 Frederik 6] hadde håpet å samle alle tre riker under sitt septer, men satteselv bom for planen gjennom utaktiske manøvrer. Wedel foretrakk en løsning der regjeringskommisjonens populære leder, prins [http://www.geni.com/people/Christian-August-von-Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg/6000000002881721409 Christian August], ble svensk tronfølger og trakk Norge med seg inn i en union. Hans konspiratoriske forbindelser med [http://www.geni.com/people/Georg-Adlersparre/6000000007116845627 Georg Adlersparre] og [http://www.geni.com/people/Baltzar-Bogislav-von-Platen/6000000007483243624 Baltzar von Platen] var selvsagt forræderi mot den troskap Wedel som embetsmann skyldte kongen, men han fant ingen åpne muligheter for å agitere for sine synspunkter. Han stod imidlertid fast på at norsk løsrivelse måtte skje innenfra og uten svensk militær intervensjon, og at Norge innenfor en ny union måtte sikres egen konstitusjon med rett til å bestemme over lover og beskatning. Med seg i konspirasjonen hadde han Peder Anker og [http://www.geni.com/people/Marcus-Rosenkrantz/6000000001504701763 Marcus Gjøe Rosenkrantz], og det svirret rykter om flere. Likevel er det tvilsomt om unionsplanene hadde særlig støtte ut over noen snevre elitegrupper i og rundt [http://no.wikipedia.org/wiki/Christiania Christiania]. Christian August var kjent med ryktene, men aldri involvert og dessuten helt avvisende til å gå åpent ut mot sin konge. Frederik 6 manglet håndfaste bevis mot Wedel, men ble holdt informert av agenter.

Wedel hadde stor andel i opprettelsen av [http://no.wikipedia.org/wiki/Det_Kongelige_Selskap_for_Norges_Vel Det Kongelige Selskab for Norges Vel] 1809. Selskapet bidrog faktisk til å dempe den nasjonale misnøye. De verste handelsproblemene forsvant med lisensfarten (som lot norske skip fortsette å transportere gods til og fra Storbritannia til tross for krigstilstanden), og situasjonen stabiliserte seg da [http://www.geni.com/people/Friedrich-Landgraf-zu-Hessen-Kassel/6000000003350197477 Friedrich av Hessen] trådte inn som kommanderende [http://no.wikipedia.org/wiki/General general] i det sønnafjelske Norge og formann i regjeringskommisjonen. Etter fredsavtalen med Sverige desember 1809 reduserte kommisjonen sitt virke, og høsten 1810 ble den avviklet.

Det som igjen åpnet for Wedels planer, var valget av ny svensk tronfølger etter prins Christian Augusts uventede død i mai 1810. Et aktuelt navn var prinsens bror, hertug [http://www.geni.com/people/Frederik-Christian-II-von-Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg/323442272570004246 Frederik Christian]. Wedel argumenterte sterkt mot hertugens kandidatur overfor von Platen, og det skulle vise seg at valget av marskalk [http://www.geni.com/people/Carl-XIV-Johan-Kung-av-Sverige-Norge/6000000001561724257 Bernadotte] til tronfølger var svært gunstig sett fra Wedels eget synspunkt. Den nye kronprinsen ble informert om det wedelske parti i Norge og var lydhør overfor den «Adlersparreske linje» i utenrikspolitikken, som i stor grad sammenfalt med Wedels: frivillig norsk tilslutning til Sverige etter tilbud om fred og konstitusjonelle innrømmelser. I siste instans var det denne linjen som kom til å seire 1814. Men veien dit ble langt mer komplisert enn Wedel hadde tenkt seg.

Forbindelsene mellom svenske agenter og Wedels krets fortsatte med mindre avbrudd, og 1811 ble Wedel kalt til [http://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%B8benhavn København] for å stå til ansvar. I mangel av konkrete bevis mot Wedel engasjerte Frederik 6 ham isteden i diskusjonen om et norsk [http://no.wikipedia.org/wiki/Universitet universitet], og han bidrog sterkt til kongens godkjenning av universitetsprosjektet. Wedels interesse for unionsplanene synes på denne tid å ha svalnet noe. 1811 overtok han også formelt styringen av Jarlsberg grevskap, og mars 1813 fikk han avskjed fra embetene som amtmann i Buskerud og fungerende amtmann i [http://no.wikipedia.org/wiki/Larvik Larvik].

Men Russlands og Storbritannias støtte til Karl Johans planer om erobring av Norge og gjenopptakelsen av den britiske blokaden hadde gitt støtet til ny unionsaktivisme, og april 1813 holdt Wedel nye hemmelige møter med svenske agenter på [http://no.wikipedia.org/wiki/Bogstad Bogstad] og [http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rums_Verk_hovedg%C3%A5rd Bærums Verk]. Han aksepterte nå at svenske tropper gikk inn i Norge før en norsk oppstand og nærmet seg dermed den XEngeströmske linjeX, som gikk ut på å tvinge frem avståelse av Norge med militærmakt. Til gjengjeld krevde han nasjonalrepresentasjon, egen [http://no.wikipedia.org/wiki/Bank bank] og økonomiske fordeler. Dette standpunkt lå også til grunn for hans opptreden etter [http://no.wikipedia.org/wiki/Kielfreden Kielfreden].

Hvorfor Wedel skiftet taktikk, er uklart. Svenske agenter kunne i nødsåret 1813 berette om økende misnøye og svenskvennlige stemninger. Antakelig anså han det som urealistisk å reise et landsomfattende opprør for en union med Sverige, og enda mer urealistisk skulle dette bli da Christian Frederik kom til Norge som stattholder i mai og straks vant popularitet. Karl Johan var dessuten vunnet for den XEngeströmske linjeX. Det var hans raske og seierrike felttog mot Danmark høsten 1813 som avgjorde Norges skjebne.

Men nettopp da det kunne se ut som Wedel endelig ville lykkes, hadde han stilt seg selv på sidelinjen. I de avgjørende ukene fra desember 1813 til februar 1814 behersket Christian Frederik den hjemlige arena og kunne utfolde sineplaner uten forstyrrelser fra Wedel, som i november 1813 var reist til Danmark for å sikre kornforsyninger. Tilbake til Norge kom han ikke før mars 1814, da valgene til [http://no.wikipedia.org/wiki/Riksforsamlingen Riksforsamlingen] var i full gang. At isgangen i Skagerrak forsinket ham forklarer neppe alt; på veien tilbake til hjemlandet tok han seg tid til å besøke grev [http://www.geni.com/people/Hans-Henrik-von-Essen/6000000012617406308 Hans Henrik von Essen], nyutnevnt generalguvernør i Norge. Kanskje skyldtes passiviteten i disse ukene en undervurdering av Christian Frederiks lederevner, samt et snev av samme fatalisme som hadde ledet ham til skifte av taktikk 1813.

Wedel ble uten problemer valgt til Riksforsamlingen på [http://no.wikipedia.org/wiki/Eidsvollsbygningen Eidsvoll] som representant for sitt grevskap. På Eidsvoll kom han med i konstitusjonskomiteen, men opptrådte ellers til manges forbauselse forsiktig og ofte lakonisk; blant unionstilhengerne var [http://www.geni.com/people/Severin-L%C3%B8venskiold/6000000002893131748 Severin Løvenskiold] og [http://www.geni.com/people/Nicolai-Wergeland/6000000003095275207 Nicolai Wergeland] atskillig mer pågående. Så var da heller ikke oppstanden 1814 etter Wedels hjerte eller politiske linje, og på Eidsvoll satte han seg fore å gjøre skaden minst mulig foran det uunngåelige oppgjøret med Sverige. Han var klar over at unionstilhengerne ville tape de fleste avstemninger, og selv da forslaget om å nedsette en utenrikskomité delte forsamlingen i to med stemmetallet 55X55, lot han seieren glippe ved å insistere på at presidenten [http://www.geni.com/people/Diderich-Hegermann/6000000012619045989 Diderich Hegermann] fikk bruke sin dobbeltstemme så forslaget falt.

Det er sagt at Wedel under Riksforsamlingen ikke Xvåget å vinneX. Saken er vel heller at seier eller nederlag i denne sammenheng ikke var avgjørende for ham. De sentrale spørsmål om nasjonens skjebne ble bestemt andre steder, og i Riksforsamlingen så Wedel på seg selv som fornuftens talsmann mot de mest overspente utopier. Han talte mot verneplikten, mot [http://no.wikipedia.org/wiki/Eidsvollsgarantien Eidsvollsgarantien] og mot å nekte [http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8der jøder] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Jesuitter jesuitter] adgang til riket, og han reserverte seg formelt ved kongevalget 17. mai. Siden betraktet han alltid begivenhetene på Eidsvoll med en viss bitterhet. De minnet ham mest om tomt skryteri.

Sommeren 1814 forholdt Wedel seg avventende, men han la frem sitt syn i private samtaler med stormaktenes utsendinger til Norge. Hans øyeblikk kom under det ekstraordinære [http://no.wikipedia.org/wiki/Stortinget Storting] om høsten, der han møtte for Jarlsberg grevskap. Her holdt han tungtveiende innlegg for unionsløsningen, og han ledet selv deputasjonen som meddelte Stortingets valg av konge til Karl Johan. I den nye regjering ble Wedel statsråd for 5.departement for finans, handel og toll (fra 1818 kalt [http://no.wikipedia.org/wiki/Finansdepartementet_%28Norge%29 Finansdepartementet]) med hovedansvaret for gjenoppbyggingen av landets økonomi. Unionslinjen hadde seiret, men ikke helt etter Wedels plan. [http://no.wikipedia.org/wiki/Grunnloven Grunnloven] ble aldri i samsvar med hans ønske om faste unionelle pålegg, og både kongen og den lovgivende forsamling hadde i hans øyne fått for stor makt.

Første nasjonale mål for Wedel var en rask sanering av den gamle seddelmasse, dannelsen av et solid sølvfond i en ny seddelbank og opprettelsen av en stabil pengeenhet i spesidaleren. Med sin sterkt deflatoriske finanspolitikk kom han i konflikt med deler av næringslivet og stortingsopposisjonen. En tvungen sølvskatt ble innført, men med mange modifikasjoner, og Wedel måtte finne seg i at Stortinget valgte en mer forsiktig deflasjonslinje og flere ganger utsatte sedlenes innløsning til pari kurs. Endelig ble han 1821 stilt for riksrett for å ha forvoldt staten tap gjennom vekselomsetning og salg av statlige forråd til utlandet, men han ble frifunnet 1822.

Stridighetene med Stortinget gjorde Wedel lei av sin ministergjerning, og dertil kom uenigheter med kongen 1821 om gjeldsoppgjøret med Danmark. Han søkte avskjed, men fikk ikke lov til å gå av som [http://no.wikipedia.org/wiki/Statsr%C3%A5d statsråd] før oktober 1822. Deretter møtte han på Stortinget både 1824, 1827X28 og 1830, og i flere perioder satt han som [http://no.wikipedia.org/wiki/Stortingspresident president]. Som medlem av konstitusjonskomiteen1824 var han med på avvisningen av Karl Johans grunnlovsforslag, men i bevilgningssaker opptrådte han alltid kongevennlig. Ved valget 1832 ble han imidlertid offer for den nye bondeagitasjon og ble ikke valgt inn på Stortinget.

Wedels økonomiske politikk har vært karakterisert som pragmatisk [http://no.wikipedia.org/wiki/Liberalisme liberalisme], men den var neppe fundert i liberalistisk teori, selv om han gav sin støtte til tollfritak for i [http://no.wikipedia.org/wiki/Mellomriksloven Mellomriksloven] og salg av [http://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg_S%C3%B8lvverk Kongsberg Sølvverk] til private. Han stod mer i gjeld til den tenkemåte som preget eneveldets opplyste periode, der næringsfrihet ble ansett som et middel, ikke et mål i seg selv. Statsøkonomien krevde politisk tilrettelegging, og Wedels finansstyre etter 1814 hadde gitt den nye staten et mer stabilt økonomisk grunnlag, men var lite gunstigfor eksportorienterte næringer og forlenget kanskje krisen i 1820-årene. Wedel kunne også gå inn for nye proteksjonistiske tiltak, som tollforhøyelsene 1827 og økt korntoll 1830, og han var motstander av senket statsskatt.

Nok en gang ble Wedel kalt til nasjonal innsats da han 1836 ble hentet til det ledige [http://no.wikipedia.org/wiki/Riksstattholder stattholderembetet]. Opposisjonen var skeptisk, men den nye stattholderen viste seg snart som en reell forsoner mellom kongen, [http://no.wikipedia.org/wiki/Statsminister statsminister] Løvenskiold og Stortinget. Overfor Karl Johan nølte han aldri med å utlevere sine landsmenns politiske og private unoter, og han klarte å overtale kongen til å gi nordmennene symbolske nasjonale innrømmelser.

Ved Peder Ankers død 1824 arvet Wedel [http://no.wikipedia.org/wiki/Bogstad_g%C3%A5rd Bogstad gård], [http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rums_Verk_%28bedrift%29 Bærums Verk] og [http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6ker%C3%B8_g%C3%A5rd Vækerø gård]. I 1830-årene var hans navn knyttet til «greveball» og belevne selskaper hvor private og politiske allianser ble skapt, og festivitasen nådde et høydepunkt i stattholderperioden. Han ble også mentor for en kretsav unge intellektuelle, kjent som intelligensen eller «troppen». Som prokansler ved universitetet fra 1828 besørget han universitetsstillinger til [http://www.geni.com/people/Peter-Andreas-Munch/6000000007960495341 Peter Andreas Munch], [http://www.geni.com/people/Anton-Schweigaard/6000000009133173558 Anton Martin Schweigaard] og [http://www.geni.com/people/Johan-Sebastian-Welhaven/6000000009570965269 Johan Sebastian Welhaven], og han subsidierte oppstarten av kretsens nye dagsavis 1836, Den Constitutionelle. Wedels protesjeer kom til å dominere embetsmannsstaten de neste tiår og gi den en moderne utforming i tråd med hans ideal om effektivt, ubyråkratisk og målbevisst statsstyre.

Med svekket helse reiste Wedel vinteren 1840 til en kuranstalt i [http://no.wikipedia.org/wiki/Wiesbaden Wiesbaden]. Da han døde der i august, gav selv en gammel motstander som Henrik Wergeland ham sin anerkjennelse i minnediktet«Egebladene». Kisten ble siden ført hjem til Norge på marinefartøyet Nordkap og i november bisatt i familiens gravkapell ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Sem_kirke Sem kirke].

Wedel ble utnevnt til ridder av [http://no.wikipedia.org/wiki/Dannebrogordenen Dannebrogordenen] 1809 og fikk kommandørkorset 1812. Han ble 1815 utnevnt til kommandør av den svenske [http://no.wikipedia.org/wiki/Nordstjerneordenen Nordstjärneorden] og 1818 til skattmester ved ordenskanselliet. 1825 ble han ridder av [http://no.wikipedia.org/wiki/Serafimerordenen Serafimerorden], og samme år mottok han [http://no.wikipedia.org/wiki/Medaljen_for_borgerd%C3%A5d Borgerdådsmedaljen] i gull. Da et vakkert minnesmerke (reist på Karl Johans initiativ) ble avduket på Bygdøy av stattholder Løvenskiold 1845, karakteriserte han vennen slik: «Som Statsmand var Du ligesaa omfattende i Din Tankefylde som kraftfuld og ufordærvet i at gjennemføre det Tænkte.»

Herman Wedel Jarlsberg tilhørte den urbane europeiske opplysning, fjernt fra det norske bondesamfunnets kjerneverdier. Han kunne som sin far ha passet som internasjonal diplomat, men som livsoppgave valgte han seg noe mer romantisk: den vanskelige økonomiske, politiske og intellektuelle reformering av et fattigslig fedreland. Valget gav ham både gleder og skuffelser, men gjorde ham til en av de viktigste arkitekter for det moderne Norge.


Kone: [http://www.geni.com/people/Karen-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Christiane Andrea Anker]

===Barn===

# Cathrine Elisabeth komtesse Wedel Jarlsberg - 1808 ()
# [http://www.geni.com/people/Peder-Wedel-Jarlsberg/6000000001388835526 Peder Anker greve Wedel Jarlsberg] - 07 maj 1809 - Oslo
# [http://www.geni.com/people/Harald-Wedel-Jarlsberg/6000000003637437046 Harald baron Wedel Jarlsberg] - 10 feb 1811 - Vækerø gård, Oslo
# Cathrine Elisabeth komtesse Wedel Jarlsberg - 1812
# [http://www.geni.com/people/Julie-Wedel-Jarlsberg/6000000002894169978 Julie Caroline Helene komtesse Wedel Jarlsberg] - 15 Jul 1814 - Bogstad Gård, Oslo
# [http://www.geni.com/people/Herman-Wedel-Jarlsberg/6000000001504271037 Herman baron Wedel Jarlsberg] - 23 Mar 1818 - Aker, Oslo

===Kirkebøker===

* Marriage records 1807, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 10 (1786-1809), page 422: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7683&idx_id=7683&uid=ny&idx_side=-378 Herman greve af Wedel Jarlsberg - KarenChristiane Andrea Anker] - 19 May 1807 - Aker, Oslo

* Death and burial records 1840, Vestfold county, Sem, Parish register (official) nr. I 5 (1825-1842), page 538-539: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8197&idx_id=8197&uid=ny&idx_side=-252 Greve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg] - Death: 27 Aug 1840 - Wiesbaden, Duchy of Nassau - Burial: 2 Nov 1840 - Jarlsberg Hovedgård, Vestfold, Norway

* Birth and baptism records 1809, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 164, Entry # 20: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-164 Peder Anker Greve av Wedel Jarlsberg] - 7 May 1809 - Oslo

* Birth and baptism records 1811, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register copy nr. 2 (1810-1814), page 52-53: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7688&idx_id=7688&uid=ny&idx_side=-28 Harald av Wedel Jarlsberg] - 10 Feb 1811 - Oslo

* Birth and baptism records 1815, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 55, Entry # 27: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-60 Julie Caroline Helene komtesse Wedel Jarlsberg] - 15 Jul 1814 - Bogstad Gård, Oslo

* Birth and baptism records 1818, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 108: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-114 Herman Wedel Jarlsberg] - 23 Mar1818 - Aker, Oslo


===Verker===


* Tal hållet på Norges Stor-Ting i Christiania Thorsdagen den 20 October 1814, Stockholm 1814 (også i Tiden nr. 27/1814, s. 209X220)
* Forslag betreffende Oprettelsen af en ny Bank og Inddragelsen af de nu circulerende Papiirpenge, i Den norske Rigstidende, tillegg til nr. 41/1815
* medforf. Finants-Commissionens Forslag til en Octroi for en norsk Specie-Bank, naar Oprettelse bestemmes i Overeensstemmelse med dens Forslag om Rigsbankens Ophævelse, 1815
* Forsvarstale, i Efterretninger om den for Rigsretten mod Statsraad Grev Wedel-Jarlsberg anlagte Sag, 1822, s. 145X146
* medforf. Forslag betræffende Skattevæsenet, i Betænkning og Indstilling fra Skattekommissjonen af 7. Marts 1835, 1835, s. 61X73
* brev datert 5.7.1836, antakelig til S. Løvenskiold, oversatt til svensk, trykt i S. Steen: XGrev Wedel og stortingsoppløsningen i 1836X, i HT, bd. 38, 1957, s. 6X8
* en rekke brev gjengitt i Nielsen 1901X02 (se nedenfor, avsnittet Kilder)



''Upublisert materiale''

* Korrespondanse med Karl Johan fra stattholdertiden 1836X40 finnes i Bernadotteska familjearkivet, Stockholm (kopier i RA, Oslo)



''Portretter m.m.''

* Kunstneriske portretter (et utvalg)
* Pastell av C. Hornemann, ca. 1805; Bogstad gård, Oslo; gjengitt i Nielsen 1901X02 (se ovenfor, avsnittet Kilder), bd. 1, 1901 (oppslag), og i ANH, bd. 7, 1996, s. 86
* Maleri (Wedel i ministeruniform med Nordstjärneorden rundt halsen og Serafimerorden på brystet) av Jacob Munch, ca. 1822X25 (ikke 1814); Finansdepartementet, Oslo; utsnitt gjengitt i C. W. Schnitler: Slegten fra 1814, 1911,s. 331, og i Steen 1953 (se ovenfor, avsnittet Kilder), mot s. 32
* Samme (kopi?; Wedel bærer Serafimerordens kors rundt halsen og Nordstjärneordens kors på brystet); gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 353, og i CNH, bd. 9, 1978, s. 376
* Maleri (knestørrelse; Wedel i kappe) av Fredrik Westin, 1825; Jarlsberg hovedgård; gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 384, i B. A. Nissen: Vårt folks historie, bd. 5, 1964, s. 311, og i CNH, bd. 10, 1978, s. 63
* Maleri (brystbilde) av O. J. Södermark, 1829, Jarlsberg hovedgård; gjengitt i Norge i det nittende aarhundrede, bd. 1, 1900, s. 141, i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 432, og (utsnitt) i Nissen 1964 (se ovenfor), s. 21
* Byste (bronsert gips) av Hans Michelsen, 1819; gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902 (oppslag), og i Schnitler 1911 (se ovenfor), s. 318
* Minnesmerke med byste av Hans Michelsen, reist etter initiativ av Karl Johan 1841 og avduket 1845 på Bygdøy; gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 540
* Byste av Olaf Glosimodt, 1857; NG

===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Herman_Wedel_Jarlsberg/utdypning Herman Wedel Jarlsberg]
* Dansk biografisk Lexikon / XVIII. Bind. Ubbe - Wimpffen / p325 (1887-1905): [http://runeberg.org/dbl/18/0327.html Wedel (Jarlsberg), Johan Caspar Herman Greve, 1779-1840]
* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I3491&tree=2 Johan Caspar Herman greve Wedel-Jarlsberg]
* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14052&tree=ks Greve Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg]
* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Wedel-Jarlsberg Herman Wedel-Jarlsberg]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Johan_Caspar_Herman_Wedel-Jarlsberg Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg]
* krogsgaard.name: [http://krogsgaard.name/pafg2463.htm#55027 Johan Caspar Herman lensgreve Wedel-Jarlsberg til Grevskabet Jarlsberg og til Mos, Hakedal, Bærum Jernværk & Bogstad]
* nermo.org: [http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000007.html#I20559 Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg]
* Efterretninger om den for Rigsretten mod Statsraad Grev Wedel-Jarlsberg anlagte Sag, u.å. [1822]
* N. Wergeland (anon.): Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret 1814 af et Medlem af Rigsforsamlingen,, 1830
* H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, hf. 2X3, 1842X43, i d.s.: Samlede Skrifter, bd. IV:4 og IV:5, 1926X27
* J. Aall: Erindringer som Bidrag til Norges Historie 1800X1815, bd. 1X3, 1844X45
* Provst Frederik Schmidts Dagbøger, København 1868
* Jørgen Herman Vogts Optegnelser om sit Liv og sin Embedsvirksomhed,, bd. 1, 1871
* Paul Christian Holsts Efterladte Optegnelser om sit Liv og sin Samtid, 1876
* Y. Nielsen: Bidrag til Norges Historie i 1814. Afhandlinger og Aktstykker, bd. 1, 1882
* d.s.: Norges Historie efter 1814, bd. 1, 1882, s. 17X21 o.fl.st.
* Breve og Optegnelser af Peter Motzfeldt, 1888
* G. Storm: XNorges politiske historie i det nittende aarhundredeX, i Norge i det nittende aarhundrede, bd. 1, 1900, s. 120X149
* Y. Nielsen: [http://www.archive.org/details/lensgrevejohanc00nielgoog Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg], bd. 1X3, 1901X02
* N. Höjer: Herman Wedel-Jarlsberg och den svensk-norska unionen. I: Läsning för svenska folket, Stockholm 1903X04
* NFL, bd. 6, 1908
* Lindstøl, bd. 1, 1914
* J. S. Worm-Müller: Norge gjennem nødsaarene 1807X10, 1918
* E. Husby: Den Constitutionelle. Et dagblad for 100 år siden, Kristiansund 1943, s. 38X39
* A. Bergsgård: Året 1814, bd. 1X2, 1945
* S. Steen: 1814, 1951
* d.s.: På fallittens rand, 1953
* d.s.: Krise og avspenning, 1954
* d.s.: XGrev Wedel og stortingsoppløsningen i 1836X, i HT, bd. 38, 1957, s. 1X20
* d.s.: Konge og storting, 1962
* A. Kaartvedt: Det Norske Storting gjennom 150 år, bd. 1, 1964
* S. Steen: Grev Wedels stattholdertid, 1972
* J. A. Seip: Utsikt over Norges Historie, bd. 1, 1974, s. 29X36 o. fl. st.
* P. Maurseth: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
* K. Mykland: Kampen om Norge 1784X1814, bd. 9 i CNH, 1978
* F. Sejersted: Den vanskelige frihet 1814X1850, bd. 10 i CNH, 1978, s. 23X35, 62X65 o.fl.st.
* S. Dyrvik og O. Feldbæk: Mellom brødre 1780X1830, bd. 7 i ANH, 1996

Den aktede og avholdte statholder for Norge 1836-40. (NSHT XXV-4-s339)
Kjent fra 1814 og tiden etterpX. Kanskje en av de st°rste statsmenn Norge
har fostret. I 1836 ble han vXrt lands f°rste stattholder. (NSHT XXIX-III
s320)

Johan giftet seg med Karen Christiane Andrea Anker, Lensgrevinde 19 Mai 1807, Aker. Karen (datter av Peder Anker, Prime Minister of Norway og Anne Elizabeth Cold) ble født 22 Nov 1789 , Bogstad Gaard, Aker; ble døpt 2 Des 1789 , Oslo, Norway; døde 19 Jun 1849, Bürstadt, Hessen, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ferdinand giftet seg med Juliane Christiane Vilhelmine von Benzon 16 Nov 1805. Juliane ble født 15 Nov 1783 , Kristiansdal, Odense, Danmark; døde 24 Okt 1853, Taarupland, Odense, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Dorothea Eliesen. Anna ble født 28 Aug 1794. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hedevig Frederikke von Witzleben. Hedevig ble født 16 Mai 1788; døde 15 Des 1850. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg, 1840-1893.

Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg eller XPer greveX, som han populært kaltes innen grevskapet, var født 1809 i Christiania. Han blev sekondløitnant i den norske marine 1831 og premierløitnant i 1838. Han overtok grevskapet ved farens død 1840 og blev, som følge av adelsloven av 1821, den siste greve på Jarlsberg. I 1846 bok han avskjed som sjøofficer d. 1893 på Jarlsberg. G. 1839 på Stor-Hamar m. Hedvig Betzy Annette Sigismunda Anker, f. 1819 på Eidsvold verk, d. 1879 på Jarlsberg.

Barn: 1. Johan Caspar Herman W. J., se nedenfor.

2. Betzy W. J., f. 1843, d. 1935.

3. Karen Juliane Anna Hedvig W. J., f. 1847, g. 1870 m. professor dr. Yngvar Nielsen, f. 1843, d. 1916.

4. Caroline Marie Edevina W. J., f. 1852 på Jarlsberg, d. 1927, g. 1881 m. landskapsmaler Johan Caspar Herman Anker, f. 1845 i Nittedal, d. 1895 i Nordfjord.

5. Ida Charlotte Clementine W. J. f. 1855, hoffrøken hos dronning Sophia av Norge og Sverige 1878-86, d. 1929; hun holdt religiøse møter og ivret for

avholdssaken.

6. Gustav Erik, f. 1857 utvandret til Chicago 1891, d. i Minneapolis 1913.

I motsetning til faren og de fleste av de tidligere grever var grev Peder gjennem et langt liv fast bosatt på Jarlsberg. Først i de siste årene han levde, tilbragte han vintrene i hovedstaden. Han følte sig personlig sterkt knyttet til Jarlsberg og blev omfattet med stor aktelse og sympati både av godsets befolkning, den nærliggende kjøpstad Tønsberg og en kan trygt si, hele grevskapet. Dette fortjente han også, for han var adelsmann ikke bare ved sin byrd, men også ved sin noble, rettlinjede og rettenkende personlighet. I sine livsvaner, klædedrakt og i sin omgang var han jevn Han var den siste som kunne benytte grevetittel i Norge.

Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg og grevinne Hedvig, F. Anker.

og folkelig; uten pretensjoner, god mot sine underordnede og streng bare når det var absolutt nødvendig. Fra ungdommen av hadde han hatt en dragning mot sjøen og livet til sjøs, og han vilde helst omgåes sjømenn eller folk, hvis interesser var knyttet til sjøen. Han var i yngre år en ivrig seiler og bevarte en del av interessen derfor langt op i alderdommen. Turene gikk, iallfall i hans senere livsår, ikke langt bort; det var gjerne Bolærne og fiskerikdommen der som lokket. På Mellem-Bolæren bygde greven et toetasjes hus av tømmer, hvor grevinne Hedvig ofte opholdt sig om sommeren. Hans dekksbåt XCarolineX lå om sommeren fortøid på Byfjorden, like nedenfor husmannsplassen Nedre Holmen på Ilene. Sammesteds, ytterst ute på en lang stenbrygge, ca. 2 kilometer fra Jarlsberg, lå badehuset* (*Badehuset blev benyttet til 1914, da det blev ødelagt av en springflod.) som flittig blev benyttet av grevens sønn, kammerherren, grevens døtre og hans svigersønn, professor Yngvar Nielsen med barn. Grevefamilien kom gjerne kjørende eller ridende til Holmen, hvor folkene på plassen stod dem til tjeneste. Livet på det store gods artet sig i det hele ennu på denne tid rent patriarkalsk.

Godsorganisasjonen og gårdsdriften bygde naturligvis på det grunnlag som tidligere var lagt, og som hadde fått sin bestemte utformning i grevens fars tid. Men det patriarkalske regime under Per greve og grevens gode hjerte og gentilitet i forbindelse med selve tidsånden har i betydelig grad mildnet byrdene og lettet vilkårene både for leilendinger og husmenn i hans tid. Grev Peder var dessuten en klok arbeidsgiver, som lønte sine tro og dugelige tjenere meget godt. Dette sees bl. a. av den nedenfor gjengitte festeseddel fra 1849 på plassen S. Holmen for husmannen Thor Olsen, som også skulde gjøre tjeneste som gårdsfullmektig og opsynsmann på Jarlsberg. Den mann, som var sikret en sådan lønn i levnetsmidler og penger m. m. som han, hadde ingen næringssorger av noen art for sig og sin familie. Til gjengjeld var den arbeidsbyrde og de forpliktelser som han påtok sig, ganske visst store; men han var også en meget dugelig mann som greide stillingen til sine foresattes fulle tilfredshet i over en menneskealder (1850-1884).

Peder Anker, Greve af Wedel Jarlsberg, født 07.05.1809. Sø.Liut.

Gift 25.10.1839 med Hedevig Betzy Annette Sigismunda Anker, født 19.03.1819, død 13.02.1879. (Foreldre: Generalm. Erik Theodor Christian Bernhard Anker, født 08.08.1785 og Betzy Snedorff, født 1790. Betzy er datter af Contra Admiral Hans Christian Sneddorff, født 1759, død 1824 og Marie Elisabeth Tønder, født 01.12.1770, gift 14.08.1789. Marie var datter af Admiral Raphael Henrik Tønder, født 28.07.1740, død 1817 og Elisabeth van Hemert, født 1750 i Vestindien, gift 1769. Raphael Henrik Tønder var søn af Oberste Henrik Andreas Tønder, født 04.02.1696, død 11.03.1773 og 1. kone Karen Hansdtr. Volgvartz, født 01.05.1716, gift 01.05.1737, død 27.04.1759. Henrik Andreas Tønder var søn af Liut. Raphael Tønder og Margrethe Bull. Margrethe var datter af Pr. Statsbygden Henrik Jørgensen Bull, født 1624, død 24.11.1688).

===Kilder===

* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14054&tree=ks Greve Peder Anker Wedel-Jarlsberg]

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I7929&tree=2 Peder Anker greve Wedel-Jarlsberg]


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1809, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 164, Entry # 20: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-164 Peder Anker Greve av Wedel Jarlsberg] - 7 May 1809 - Oslo

Den siste som kunne benytte greve-tittelen. (NSHT XXIX-III s320).

Peder giftet seg med Hedevig Betzy Anette Sigismunda Anker 5 Okt 1839. Hedevig ble født 19 Mar 1819 , Eidsvoll, Akershus, Norway; døde 13 Feb 1879, Tønsberg, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med A. Johannsen cirka 1857, og ble skilt cirka 1857. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Harald baron av Wedel Jarlsberg'''


===Kilder===

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I35747&tree=2 Harald baron Wedel-Jarlsberg]

* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14767&tree=ks Baron Harald Wedel-Jarlsberg]


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1811, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register copy nr. 2 (1810-1814), page 52-53: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7688&idx_id=7688&uid=ny&idx_side=-28 Harald av Wedel Jarlsberg] - 10 Feb 1811 - Oslo

Baron til Bµrum Jernverk. Premierl°ytnant i marinen. (NSHT XXVI-4 s238)

Harald giftet seg med Elise Frederikke Butenschøn 2 Nov 1839. Elise ble født 12 Apr 1820; døde 10 Jan 1868. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Julie Caroline Helene komtesse Wedel Jarlsberg'''

===Kilder===

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I35715&tree=2 Julie Caroline Helene komtesse Wedel-Jarlsberg]

* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14763&tree=ks Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg]


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1815, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 55, Entry # 27: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-60 Julie Caroline Helene komtesse Wedel-Jarlsberg] - 15 Jul 1814 - Bogstad Gård, Aker, Oslo

Komtesse. (NHST XXVI-4 s238)

Julie giftet seg med Otto Joachim Løvenskiold 18 Sep 1837. Otto ble født cirka 1811; døde cirka 1882. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Herman baron Wedel Jarlsberg''',

===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1818, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 108: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-114 Herman Wedel Jarlsberg] - 23 Mar1818 - Aker, Oslo

Baron til Bogstad. (NSHT XXVI-4 s238)

Herman giftet seg med Catharine Conradine Vilhelmine Heftye 19 Des 1849, Oslo, Norway. Catharine (datter av Nicolaus Thomassen Heftye og Christine Wilhelmine Brede) ble født 3 Okt 1827; døde 9 Jul 1897. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: E. Wedel-Jarlsberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Frederik giftet seg med 4 Sep 1845, Helsinki, Southern Finland, Finland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Baron Capitain i Marinen

{geni:about_me} Bodde i følge folketellingen 1865 i Prindsens Gade i Oslo 55 år gammel

Herman giftet seg med 16 Jul 1843. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Juliane giftet seg med 16 Okt 1851, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} baron

Anton giftet seg med 29 Des 1853. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Baron

{geni:about_me} Kilde: Slegten Wetlesen (Vetlesen) i Norge agnater og cognater ved T. Vetlesen og J. L. Vetlesen 1927



Christian Burchardt Emil Wedel-Jarlsberg, baron, cand, jur..

Fra Danmark. Døpt 29.8 1812 i Schieldør i Selsøe, foreldre baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg og hustru Hedevig Frideriche Witzleben.

Gift 6.11 1844 i Xa med Alhed Beathe Wetlesen, født 14.11 og døpt 13.12 1818 i Bergen, foreldre generalmajor Hans Jørgen Wetlesen og hustru Beathe Hedevig Hesselberg.

* H. Schønberg Andersens samling III:1, Danmark, nr. 44.http://www.vigerust.net/immigrant/christiania1815_1848.html

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p730.htm#i27854

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Adelaide giftet seg med Baldur Fritdjof Nansen cirka 1858. Baldur (sønn av Hans Leierdahl Nansen og Wendelia Christiane Louise Møller) ble født 30 Des 1817 , Egersund, Rogaland, Norway; døde 2 Apr 1885, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Stamhusbesitter. Xverste kammerjunker. (NSHT XXVI-4 s238)

Johan giftet seg med Helene Louise Celine Radetzky-Misoulicz 23 Sep 1867. Helene ble født 23 Apr 1847 , Latvija; døde 17 Feb 1931, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. Von Radetzcy Miculicz. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ugift

Karen giftet seg med Yngvar Nielsen, Dr. 25 Okt 1870. Yngvar ble født 29 Jul 1843 , Arendal, Arendal, Aust-Agder, Norway; døde 2 Mar 1916. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Caroline giftet seg med Johan Caspar Herman Wedel Anker 25 Okt 1881. Johan (sønn av Christian Anker og Birgithe Dorothea Fürst) ble født 9 Des 1845 , Nittedal, Akershus, Norway; døde 13 Mai 1895. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ugift

Gustav giftet seg med Sofie Wilhelmine Freckmann 22 Nov 1906. Sofie ble født 15 Jun 1850 , Odense, Odense, Syddanmark, Denmark; døde 22 Jan 1920. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p3016.htm#i99470

Notater:

{geni:about_me} Kilde: Norske Slægter 1912, s.195

Familie/Ektefelle/partner: Carl Otto Løvenskiold. Carl (sønn av Otto Joachim Løvenskiold og Julie Caroline Helene Wedel Jarlsberg, Komtesse) ble født 23 Des 1839 , Christiania, Norway; døde 1 Okt 1916, Vækerø, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p3016.htm#i99471

Notater:

Gjennomgikk Krigsskolen, ble sekondl°ytnant 24-1-1857, premierl°ytnant
5-12-1859 og endte som oberst og sjef for 2. korps av 1. brigade
19-1-1895. Han s°kte avskjed i 1904 og ble hoffsjef samme Xr. Han forµrte
bl a 28 mXl av Ullern gteret i Cismar, boede 1542-46i Pl

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Christine Meyer. Ingeborg ble født cirka 1843; døde cirka 1882. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Marineoffiser, godseier og politiker

{geni:about_me} '''Carl Otto Løvenskiold''' (født i Christiania 23. desember 1839, død på Vækerø 1. oktober 1916) var en norsk marineoffiser, godseier og politiker. Han var Norges statsminister i Stockholm i 1884.

Han var sønn av Otto Joachim Løvenskiold og Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg, og etterkommer etter tre eidsvollsmenn: oldefaren Peder Anker og bestefedrene Severin Løvenskiold og Herman Wedel Jarlsberg. Han er tippoldefar til Carl Otto Løvenskiold (d.y.). Han giftet seg i 1865 med sin kusine Elise Wedel Jarlsberg (1844-1923), datter av godseier Harald Wedel Jarlsberg (1811-1897).

Gjennom egen familie og svigerfamilie var Løvenskiold eslet til store embeter, men brøt som ung over tvert og dro til sjøs. Han ble sekondløytnant i marinen 20 år gammel. Han tjenestegjorde i den norske og britiske marine inntil 1875, etter at han hadde blitt trukket inn i driften av Løvenskiold-godset fem år tidligere. Han bygget herregården Vækerø i 1881.

Han deltok i offentlig debatt fra 1883, og ble trukket inn i politikken som statsminister i Stockholm i regjeringen Schweigaard våren 1884. Senere var han stortingsrepresentant i tre perioder 1888-96. På sine eldre dager var han en aktiv mesén.

Løvenskiold ble i 1889 utnevnt til ridder St. Olavs orden, forfremmet til kommandør i 1899 og utnevnt til storkors 13. desember 1912 «for almennyttig virksomhed». Løvenskiold var en kortere periode i 1884 kansler for St. Olavs orden. Han var også storkors av den svenske Vasaordenen

==Eksterne lenker==
[http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Otto_L%C3%B8venskiold Wikipedia: Carl Otto Løvenskiold]

Familie/Ektefelle/partner: Elise Wedel-Jarlsberg. Elise (datter av Harald baron av Wedel Jarlsberg og Elise Frederikke Butenschøn) ble født 16 Feb 1844 , Bærum, Akershus, Norway; døde 15 Jan 1923, Vækerø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Godseier, premierl°ytnant i Infanteriet. (NSHT XXVI-4 s238)

Johan giftet seg med Mathilde Meyer 5 Apr 1877. Mathilde ble født 7 Jul 1852; døde 12 Apr 1932. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Wilhelm giftet seg med Edle Frederikke Rosenørn-Lehn 30 Des 1879, Egense. Edle ble født 6 Jul 1860 , Dragsholm, Danmark; døde 2 Jul 1921, Rome. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Carl Gustav baron Wedel Jarlsberg (1854X1924) til Atlungstad herregaXrd i Stange

Carl giftet seg med Amalie Thomine Wedel-Jarlsberg, Baronesse 5 Des 1878. Amalie (datter av Georg Ove von Ramel Michelet og Anna Beate Stang) ble født 21 Des 1859 , Oslo, Oslo, Norway; døde 5 Jun 1933, Oslo, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Polarfarer, naturforsker, diplomat og humanist.

{geni:about_me} Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen (10 October 1861 X 13 May 1930) was a Norwegian explorer, scientist and diplomat. Nansen was awarded the Nobel Peace Prize in 1922 for his work as a League of Nations High Commissioner.

http://www.snl.no/Fridtjof_Nansen

http://nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1922/nansen-bio.html

http://vestraat.net/iea-o/p730.htm#i27852

http://en.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen

http://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen

Fridtjof Nansen was born at Store Frøen, near Oslo in 1861, the son of a prosperous lawyer. As a young man, he was an expert skater, swimmer and skier, excelling in drawing and sciences at school. He studied Zoology at the University of Oslo. Nansen initially started out as a pioneer sports skier, and soon became interested in Arctic exploration. He led the first crossing of Greenland by ski, and achieved great success with his Arctic expedition aboard Fram. He later became noted as a zoologist and oceanographer, and was a pioneer of the neuron theory. He was also a distinguished diplomat, eventually becoming Commissioner of refugees for the League of Nations. He was married to Eva Nansen (died 1907) and was the father of noted architect and humanist Odd Nansen and the grandfather of Eigil Nansen.

First crossing of Greenland

Nansen made his first voyage to Greenland waters in a sealing ship in 1882. In 1883 he became inspired to attempt a crossing of Greenland by ski after hearing of Nordenskiöld's expedition of the same year.[1] Nansen's plan was tocross the island from east to west, which would require navigating through an almost impenetrable barrier of pack ice to land a ship on the east coast.

Financed by State Councillor Augustinus Gamel, a Danish businessman, and Eigil Knuth's grandfather,[2] Nansen assembled a team in 1888 consisting of Otto Sverdrup, Olaf Dietrichson, Kristian Kristiansen Trana, Samuel Balto and Ole Nielsen Ravna. They hired the Norwegian sealing ship Jason from Christen Christensen and set sail from Iceland on 5 June 1888. On 17 June, the Jason dropped them off in two boats, 35 miles from land opposite Sermilikfjord.[3] From this point until 10 August, the men sailed and rowed approximately 150 miles up the east coast in order to locate a suitable landing place.[4]

Fram expedition to the Arctic

http://en.wikipedia.org/wiki/Nansen%27s_Fram_expedition

In 1893, Nansen sailed to the Arctic in the Fram[6] (a purpose-built, round-hulled ship later used by Roald Amundsen to transport his expedition to Antarctica) which was deliberately allowed to drift north through the sea ice, a journey that took more than three years. Nansen's theory was premised on an article written by a Professor Mohn, in which the professor conjectured that articles determined to be from the Jeannette which foundered northeast of theNew Siberian Islands and found on the southwest coast of Greenland must have drifted across the Polar Sea. In the introduction to Farthest North, Nansen said "It immediately occurred to me that here lay the route ready at hand" [7] across the Polar Sea. Nansen conjectured the Polar current's warm water "could hardly have been other than the Gulf Stream"[8] and was the agent behind the movement of the ice. During this first crossing of the Arctic Ocean theexpedition became the first to discover the existence of a deep polar basin.

Nansen (left) and Johansen at Cape Flora after their trek across the pack ice.

When, after more than one year in the ice it became apparent that Fram would not reach the North Pole, Nansen, accompanied by Hjalmar Johansen (1867X1913), continued north on foot when the Fram reached 84° 4´ N. The theory that the currents would carry the Fram over the north pole were proved incorrect. Nansen reasoned this was caused due to the Earth's rotation which resulted in polar drift. This was a daring decision, as it meant leaving the ship not toreturn, and a return journey over drifting ice to the nearest known land some five hundred miles south of the point where they started. Nansen and Johansen started north on 14 March 1895 with three sledges, two kayaks and twenty-eight dogs. On 8 April 1895, they reached 86° 14´ N, the highest latitude then attained. The two men then turned around and started back. Their watches stopped during a twelve hour trek, however, and they were thus unable to correctly reckon their position, and did not find the land they expected at 83°N (it did not exist). In June 1895, they had to use their kayaks to cross open leads of water and on 24 July they came across a series of islands. Here theybuilt a hut of moss, stones, and walrus hides, and wintered, surviving on walrus blubber and polar bear meat. In May of the following year (1896), they started off again for Spitsbergen. After travelling for a month, not knowing where they were, they happened upon the British Jackson-Harmsworth Expedition (led by Frederick George Jackson) whose party were wintering on the island. Jackson informed them that they were in fact on Franz Josef Land. Finally, Nansen and Johansen made it back to Vardø in the north of Norway.[9]

Academic career and scientific works

Nansen was a professor of zoology and later oceanography at the Royal Frederick University in Oslo and contributed with groundbreaking works in the fields of neurology and fluid dynamics.

Nansen was one of the founders of the neuron theory stating that the neural network consists of individual cells communicating with each other. He set out to study the nervous system of invertebrates and soon he became preoccupied with the question of how nerve cells communicated with each other. At that time, there was a major discussion whether the nervous system was a continuous structure of interconnected cells like the circulatory system (reticular theory) or if it consisted of separate neurons as key elements (the neuron doctrine).

It was a clever choice to look at this basic features of the nervous system in model organisms with a lucid nervous system, however his microscope could not tell him the answers without utilizing the newest technology developed by the nobel laureate Camillo Golgi. In February 1886 he took off to Italy, to Pavia, to work with Golgi. After mastering the technique during his short stay, he continued his explorations of the nervous system at the Dohrn's marine biological station in Naples, where he examinined seaborne life forms. Some believe Nansen was the first investigator to apply the Golgi technique to invertebrate chordates.

His work developed in line with and supported the work of contemporary scientists such as His and Forel, in showing that nerve cells all were enclosed by membranes, implying that nerve cells are discontinuous. He published these major contributions to the currently well accepted neuronal theory of the brain in German and English in established international journals, but it was not until he translated these papers into Norwegian that he received his doctorate degree in 1887 in Oslo. In this, he not only became the godfather of Norwegian (Scandic) neuroscience, he also became an early proponent of the neuronal theory, originally put forth by Ramón y Cajal, who shared the Nobel Prize in Physiology or Medicine with Golgi in 1906.

Nansen did extensive research into the behavior and origin of ocean currents, following his experiences from the Fram expedition. He was, together with the Swedish mathematician V. Walfrid Ekman, deeply involved in the discovery of how currents are generated from the interaction between planetary rotation (Coriolis acceleration) and frictional forces (i.e. wind stress on sea surface) and the formulation of the theory of the Ekman spiral that explains the phenomenon. An important consequence of this theory is known as Ekman transport, a widely used and very important concept in Biological, Chemical and Physical Oceanography. He also invented a bottle for collection of water samplesfrom various depths known as the Nansen bottle that, further developed by Shale Niskin, is still in use.

Diplomatic and political career

Before the dissolution of the union between Norway and Sweden on 7 June 1905, Nansen had been a devoted republican, along with other prominent Norwegians like the authors Bjørnstjerne Bjørnson and Arne Garborg. However, after hearing compelling arguments from Sigurd Ibsen and others, Nansen changed his position (as did Bjørnson and Garborg) and was thereafter influential in convincing Prince Carl of Denmark that he should accept the position as king of Norway. In a referendum where the Norwegian electorate chose between a monarchy and a republic, Nansen campaigned for monarchy, certain it was the right thing for Norway, although the general view was that Nansen would be elected President if Norwegians chose republican rule. Carl was crowned as King Haakon VII after the referendum results indicated Norwegians' strong preference for monarchy.

Following Norway's independence, Nansen was appointed as the Norwegian envoy in London (1906-08), becoming a close friend of King Edward VII and assuring support from Britain in the campaign for an international guarantee of Norwegian territorial integrity. He participated in the negotiations of the Anglo-Soviet Trade Agreement in 1919.[10]

In the period between the wars, Nansen's admirers made an unsuccessful effort to make him Prime Minister in a broad government based on all the non-socialist parties. This was proposed to counter the growth of the Norwegian Labour Party. The rejection of this attempt to establish a Nansen government also marked Norway's final transition into the parliamentary system. In 1925 Nansen was willingly put forward, along with Christian Michelsen, as co-founder of Fedrelandslaget (The Fatherland Society), an anti-socialist political organisation that folded at the outbreak of the Second World War. At this time Nansen was clearly sceptical towards the party system. In a 1928 speech he attacked the political parties in general. Nansen told the listeners; "It's my conviction that the party system has become a real danger to the Norwegian society. [...] The Party-fences are putrefied. Try them and they will break at the first try". In this speech he was also sceptical towards the established full-time politicians as well. He said "The people will get the government they deserve, and if the government is weak, it is because the people are weak.But the politicians will understand when they see what the voters wants. [...] And if they don't, well, then we just throw them away".[11]

League of Nations

After World War I, Nansen became involved in the League of Nations as High Commissioner for several initiatives, including the organization of war prisoner exchanges and help for Russian refugees, during which campaign he createdthe Nansen passport for refugees.

In 1917 and 1918, Nansen was in Washington D.C., where he convinced the allies to allow essential food supplies to be brought through their blockade. In 1920, the League of Nations asked Nansen to aid the return of prisoners of war, most of whom were in Russia. With limited funds Nansen brought 450,000 prisoners of war home within a year and a half. In 1921, he was asked by the League of Nations to administer the newly-formed High Commission for Refugees.Nansen created the XNansen passportX for refugees, which eventually became recognised by fifty-two governments. In December 1920, together with Lord Robert Cecil, Nansen lobbied, unsuccessfully, for GeorgiaXs admission to the League of Nations.[12]

In 1921 the Red Cross asked Nansen, to organize a relief program for the millions of Russians dying in the Russian Famine of 1921-1922. Western nations suspected that the Russian famine was created by government mismanagement of the economy and it was hard to obtain funding, but Nansen found enough supplies to help between 7,000,000 and 22,000,000 Russians. In his work to help the Russians he was also aided by Vidkun Quisling. For the next few years, Nansen undertook further humanitarian work, and in 1922 he was awarded the Nobel Peace Prize. He was involved in the negotiations that lead to the Treaty of Lausanne, which settled the partitioning conflict of the remaining Anatolia and East Thrace parts of the Ottoman Empire. [13] In the latter half of the 1920s he worked to solve the crisis. The conflict was created by the European imperialistic powers, which followed a classic divide and conquer strategy amongst ethnic groups to carve up the Ottoman empire gradually over a few decades from North Africa and all the way to Persia. He is regarded as both a true humanitarian and a hero. [14]

In 1896, he was awarded the Grand Cross of The Royal Norwegian Order of St. Olav and in 1925, he received the Order's Collar.

The Nansen Academy was founded in Lillehammer, Norway, in 1938. It was given the Nansen name by his family to work for democracy and the human ideals in a time of dictatorships in Europe. Its work to increase dialogue in war zones and for peace education continues today.[15]

-----------------

Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen (10 October 1861 X 13 May 1930) was a Norwegian explorer, scientist and diplomat. Nansen was awarded the Nobel Peace Prize in 1922 for his work as a League of Nations High Commissioner. He is widely regarded as one of the greatest personalities in the history of Norway.

Nansen initially started out as pioneer sports skier, and soon became interested in Arctic exploration. He led the first crossing of Greenland by ski, and achieved great success with his Arctic expedition aboard Fram. He later became noted as a zoologist and oceanographer, and was a pioneer of the neuron theory. He was also a distinguished diplomat, eventually becoming Commissioner of refugees for the League of Nations. He was married to Eva Nansen (died 1907) and was the father of noted architect and humanist Odd Nansen and the grandfather of Eigil Nansen.

--------------

Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen (født 10. oktober 1861 i Aker kommune, og døde 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum kommune) var en norsk polarfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig.

Privatmann

Fridtjof Nansen ble født 10. oktober 1861 på Store Frøen gard i Vestre Aker rett utenfor Christiania (Oslo). Faren hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen. Hans mor Adelaide Johanne Thekla Isidore var datter av major og baron Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Hun var først gift med løytnant Bølling.

Fridtjof Nansen hadde seks halvsøsken og en bror. Han gikk på skole i Kristiania og interesserte seg allerede her for naturfagene. Etter skolegangen ønsket han å bli offiser i marinen, men etter råd fra faren begynte han i stedetå studere zoologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i perioden 1880-1882. I 1882 fikk han en stilling som konservator ved Bergens Museum, og der skrev han avhandlingen om slimålens nervesystem, som resulterte ien doktorgrad i 1888. Mens han arbeidet i Bergen, fikk han sjansen til å bli med en selfangstskute til Nordishavet og Grønland, hvor han fikk sin første arktiske erfaring og ideen til skiferden over Grønlands innlandsis.

Fridtjof Nansen giftet seg 11. august 1889 med konsertsangerinnen Eva Nansen. Hun døde 9. desember 1907. Sammen hadde de fem barn. Nansen giftet seg på nytt i 1919 med Sigrun Munthe.

Fridtjof Nansen døde 68 år gammel 13. mai 1930 og ble bisatt på 17. mai. Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Urnen ble satt ned i hagen ved hans hjem Polhøgda ved Lysaker i Bærum.

Fra 1958 er Polhøgda en forskningsstiftelse som driver forsking knyttet til Nansens arbeidsfelt gjennom Fridtjof Nansens Institutt.

Vitenskapsmann

Zoolog, oseanograf og norges første doktoravhandling i nevrobiologi

Nansen utdannet seg innenfor medisin og biologi i Bergen, og ble konservator ved Bergen museum i 1882 der han sorterte havprøver av planter og dyr fra en nordatlanterhavsekspedisjon. Under dette arbeidet bestemte han seg for å spesialisere seg i nevroanatomi, i første rekke hos laverestående virveldyr som leddorm, slimål og lansettfisk. Dette førte til banebrytende arbeid i beskrivelsen av nervecellenes kontaktpunkter (synapser).

Høsten 1885 ble Nansen ferdig med sin første avhandling, Bidrag til Myzostomernes Anatomi og Histologi. I 1886 fulgte avhandlingen Foreløbig Meddelelse om Undersøgelser over Centralnervesystemets histologiske bygning hos Ascidiene samt hos Myxine Glutinosa, som var et forarbeid til hans doktoravhandling; The structure and combination of the histological elements of the central nervous system.[1] Avhandlingen var et viktig bidrag til den begynnende nevrovitenskapen, og ringvirkningene fra dette arbeidet er kanskje hans største bidrag til menneskeheten. Nansen var med å utforme nevronteorien, som hans kollega Santiago Ramón y Cajal fikk nobelprisen for i 1906. Teorien om hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre og danner nevrale nettverk har vært grunnleggende i forståelsen av hvordan hjernen virker.

Nansen var professor i zoologi 1897X1908 og i oseanografi 1908X1930 ved Det Kongelige Frederiks Universitet (senere kjent som Universitetet i Oslo).

På ski over Grønland 1888

Nansen ønsket å utforske det indre av Grønland. Tidligere ekspedisjoner, blant andre Adolf Erik Nordenskiöld hadde forsøkt å gå fra den bebodde vestkysten til den ubebodde østkysten. Nansen bestemte seg i stedet for å gå fra øst mot vest. Forskjellige autoriteter angrep han for dette,[2] men han trosset advarslene. Til å være med på ferden valgte 26 år gamle Nansen Otto Sverdrup (33), Samuel Balto (27), Oluf Dietrichson (32), Ole Nilsen Ravna (46) og Kristian Kristiansen (23).[2]

På grunn av isforholdene lyktes det ikke Nansen og hans menn å komme i land da ekspedisjonen ankom til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason». De drev i flere døgn på et isflak sørover langs kysten. Etter å ha kommet inn til land, rodde og seilte de i to små båter i tolv døgn nordover langs østkysten. På ski forlot de Umivik 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den den første dokumenterte kryssingen av Grønland.

3. oktober ankom de Godthåb (Nuuk), men måtte overvintre der fordi den siste båten før vinteren hadde dratt. I denne perioden studerte Nansen inuittene og lærte mye om kajakker, roing og overlevelse i ekstreme forhold. Etter turen skrev han også to bøker; Paa ski over Grønland (1890) og Eskimoliv (1891). Nansen mente selv i ettertid at det viktigste med ferden var at den dannet innledningen til den rekke norske polarferder av større rekkevidde, som senereble utført.[3]

Kryssingen av Polhavet med «Fram»

Nansens idé om å drive med en skute til Nordpolen ble til da han i 1884 leste en avisartikkel i Morgenbladet av professor Henrik Mohn om en transpolar strøm i det arktiske hav. Artikkelen viste til at det var funnet vrakgods ved Grønlandskysten fra skuta «Jeanette» som var skrudd ned i isen nord for Nysibirøyene i 1881. [4]

Termometre brukt av Nansen på Fram-ekspedisjonen. Teknisk Museum, Oslo.

Fra 1893 ledet Nansen en ekspedisjon med den spesialbygde polarskuta «Fram». Nansen hadde valgt Otto Sverdrup til kaptein om bord. Øvrige ekspedisjonsdeltakere var Sigurd Scott Hansen, geofysisk observatør; Henrik Greve Blessing,lege; Theodor Claudius Jacobsen, styrmann; Anton Amundsen, førstemaskinist; Adolf Juell, stuert; Lars Pettersen, annenmaskinist; Hjalmar Johansen, fyrbøter og meteorologiassistent; Peder Leonard Hendriksen, altmuligmann; BernhardNordahl, elektriker og meteorologiassistent; Ivar Otto Irgens Mogstad, altmuligmann; og Bernt Bentsen, altmuligmann.[4]

«Fram» forlot Norge fra Vardø 21. juli 1893, seilte østover Nordøstpassasjen langs nordkysten av Sibir til 133° 37' grader øst. 22. september 1893 frøs skuta fast i isen og ble drevet med over Polhavet i tre år. Dette var planlagt. Hensikten med dette var at "Fram" skulle drive med isen over polpunktet, slik at ekspedisjonen skulle bli den første som kom til Nordpolen. Nansen visste at det var funnet tre fra Sibir på Grønlands østkyst, så alt tydet på at hele Nordpolområdet var hav. Ekspedisjonen foretok mange vitenskapelige observasjoner og målinger innen meteorologi, magnetisme, oseanografi og astronomi.

På ski mot Nordpolen [rediger]

Planen til Nansen om å la «Fram» drive over polpunktet slo feil. «Fram» hadde ikke rukket å komme langt nok øst før den frøs fast i isen nord for Sibir. Etter to overvintringer i «Fram» forlot Nansen og Hjalmar Johansen, 14. mars1895, skipet for å gå mot Nordpolen på ski og med hundespann, 3 sleder og 27 hunder. Det er - 40 grader C på avreisedagen. «Fram» var da 600 km fra Nordpolen. 7. april snudde de på 86° 14' nordlig bredde, da de fant ut at de ikkeville rekke å gå til Nordpolen og tilbake i løpet av den korte arktiske sommeren. 86° 14' var Nansens egen måling, senere er dette korrigert til 86° 04'. Det var uansett det nordligste punkt hvor det til da var registrert at noe menneske hadde vært. Tilbaketuren ble også svært strabasiøs, og Nansen og Johansen overvintret i et selvbygd vinterkvarter på Frans Josefs land. Hytta var 3,4 m lang og 2 m bred, og var bygd av stein og kledt med is. Hyttetaket var kledt med hvalross-skinn og også isolert med snø og is. De overlevde på tran, hvalross-spekk og isbjørnkjøtt, og spekket ble også brukt til brensel. Det sies at på julaften 1895 vasket de seg i en halv kopp vann hver! Ellers kanvi forestile oss at dagene ble veldig lange inni den lille hytta.

Sommeren 1896 fortsatte de, delvis over land og delvis i selvbygde kajakker. En gang holdt det på å gå galt. Begge kajakkene drev fra land mens de hadde en pause på iskanten. Nansen rakte uret til Johansen, kastet av seg noe av klærne og la på svøm ut i isvannet og fikk berget kajakkene.[5] En annen farlig episode inntraff da en isbjørn plutselig dukket opp og kastet seg over Johansen. Nansen hadde lagt fra seg geværet og kunne ikke nå det. Johansen som lå under bjørnen ropte da over til kameraten : «Nå må De skynde Dem, ellers kan det være for sent». Selv i nødens stund holdt man på tiltaleformene! På Kapp Flora, lenger sør på Frans Josef Land, møtte de en britisk ekspedisjon under ledelse av Frederick George Jackson. Nansen hadde møtt Jackson fire år tidligere i London. Men Jackson kjente ikke igjen denne villmannen som plutselig sto der foran ham. Det er to versjoner av hva som ble sagt da Jackson og Nansen tilfeldig møttes på Kapp Flora. Britens forløsende ord var: «How do you do?» [6] eller de var: «Doctor Nansen, I presume?»[7] Nansen og Johansen fikk skyss med den britiske forsyningsskuta «Windward»[8] til Nord-Norge, og de ankom til Vardø 13. juli 1896. Én uke senere ankom «Fram» under ledelse av Otto Sverdrup til Skjervøy og de kunne gjenforenes i Tromsø. Deretter fulgte en triumfferd langs hele kysten til Oslo der de kom fram 9. september. Overaltble de feiret som nasjonalhelter.

Gjennom Sibir

Nansen skrev boka Gjennom Sibir om ferden sin ned Jenisei til Krasnojarsk i 1913. I dag er han en av Krasnojarsk største helter og fortsatt høyst levende i folks minne. Nansens medhjelper, Jonas Lied, grunnla den gang et sagbruk i Lesosibirsk ved Jenisei, som sies å være verdens største. Lied og Nansen fikk i gang en handelsrute ned Jenisei og rundt Kola og norskekysten til Europa som sibirjaker i dag drømmer om å gjenopprette.

Forskningspriser [rediger]

Flere priser for vitenskapelig innsats er knyttet til Nansens navn. Den fremste av disse er Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, med den tilknyttede Nansenmedaljen for fremragende forskning, som tildeles for innsats innen humaniora og samfunnsfag, samt realfag og medisin. Framkomiteens Nansenbelønning tildeles for utforskning av polarområdene innen fagfeltene biologi, geografi, geofysikk, geologi eller oseanografi.

Politiker og diplomat [rediger]

Nansen (foran, nr. 2 fra venstre) som leder[9] av den norske forhandlingsdelegasjonen i USA under 1. verdenskrig.

Som en radikal unionsmotstander og nasjonalist deltok Nansen aktivt i uavhengighetsprosessen i mot unionsoppløsningen i 1905. Han utnyttet sin verdensberømmelse og foredragsturneene utenlands til å utbre forståelse for det norskesynet på unionen. Hjemme ble han en viktig opinionsdanner med sine foredrag, sine fem appeller i Verdens Gang om vilje og mannsmot, og kampskriftet Norge og Foreningen med Sverige. Statsminister Christian Michelsen sendte ham somuoffisiell diplomat til London og Berlin, og hans innlegg i The Times 25. mars skal ha bidratt til å underbygge Norges stilling i unionsstriden. Nansens tale på Festningsplassen 17. mai 1905 bidro sterkt til den folkelige oppslutningen om regjeringens arbeid for unionsoppløsning.

I likhet med de ledende politikerne i Michelsens regjering var han opprinnelig en markert republikaner. Dette standpunktet delte han med personligheter som Bjørnstjerne Bjørnson og Arne Garborg. Etter diskusjoner, særlig med Sigurd Ibsen, endret disse tre standpunkt til å støtte et monarki med den danske prins Carl som norsk konge. Dette ut fra en tenkning om at det ville kunne skape nærmere bånd til Storbritannia. Nansen deltok aktivt på monarkistenes side i valgkampen før folkeavstemningen 12. og 13. november 1905. Han bidro aktivt til å overtale prins Carl og prinsesse Maud til å takke ja til å bli kongepar i Norge.[10] Nansen ble senere en fortrolig og nær venn av kongeparet, og han lærte dem å gå på ski.[11]

Nansen ble utnevnt til Norges første ambassadør i London 1906X08 og ble en nær venn av kong Edvard VII av Storbritannia. I London oppnådde han å få britiske garantier for norsk territoriell suverenitet.

I 1915 ble han, til tross for sitt arbeid for nedrusting, president i Norges forsvarsforening, NFF. Som en motkraft til Arbeiderpartiets stadige vekst, ble Nansen lansert som en mulig statsministerkandidat i en bred borgerlig samlingsregjering, men dette forsøket falt sammen. I 1925 deltok han i stiftelsen av Fedrelandslaget. Fridtjof Nansen var også en aktiv riksmålsmann.

Humanitært arbeid [rediger]

Etter første verdenskrig arbeidet Fridtjof Nansen for repatriering av krigsfanger og for hjelp til flyktninger. Under vestmaktenes blokade av det revolusjonære regimet i Sovjetunionen forsøkte han å få nødhjelp igjennom til den russiske befolkningen, som var rammet av hungersnød på grunn av borgerkrigen.

I 1921 ble Nansen Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger, og denne stillingen utnyttet han til å skape Nansenpasset for å hjelpe statsløse flyktninger. Det ble etterhvert anerkjent av de fleste stater. Samme år organiserte han nødhjelpen til de millioner av russere som var rammet av hungersnød. I dette prosjektet hadde han Vidkun Quisling som medarbeider. Etter krigen mellom Tyrkia og Hellas bidro han til fredsslutningen ved Lausanne-traktaten i 1923 og til utveksling av fordrevne folkegrupper. Som følge av folkemordet på armenerne i Tyrkia var de fleste av den store armenske befolkningen fordrevet, og Fridtjof Nansen engasjerte seg utover i 1920-årene særlig for å skaffe hjelp til de armenske flyktningene.

For sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Fridtjof Nansen Nobels fredspris i 1922. Nansenmedaljen, opprettet i 1954 som en internasjonal hedersbevisning for fortjensfull innsats for flyktninger, er oppkalt etter ham. Denneer siden 2001 knyttet til Nansenprisen, som også omfatter en pengebelønning. Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, på Lillehammer fikk tillatelse til å bruke Nansens navn av hans familie for å bære videre hans humanitære engasjement.

Hedersbevisninger

Nansen mottok en rekke norske og utenlandske utmerkelser i tillegg til Nobels Fredspris. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1889, fikk storkorset av samme orden i 1896 og storkorset med kjede i 1925. Blant hans mange utenlandskeordener var Dannebrogsordenen (ridder), den britiske Viktoriaordenen (storkors) og den franske Æreslegionen (kommandør). Nansen ble også hedret med storkors av den bayerske Sankt Mikaels fortjenstorden, og ble utnevnt til storkors av Italias kroneorden, storoffiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, ridder av 1. klasse av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen og storkors av den østerrikske Frans Josef-ordenen.[12] Nansen ble i 1897 tildelt den danske Fortjenstmedaljen i gull med krone.[13]

Han var æresdoktor ved flere utenlandske universiteter, og medlem av en rekke akademier og selskaper, inkludert Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Norge. Etter hans død ble den store samlingen av ordener han etterlot seg skjenket til Universitetes Myntkabinett, nå Myntkabinettet ved Kulturhistorisk museum. Her er den fremdeles en av de viktigste samlingene.

Bibliografi

Fridtjof Nansen skrev mye, blant annet mange vitenskapelige verk. Her er en liten liste over de mer kjente ikke spesialiserte bøkene:

* Paa ski over Grønland. En skildring af Den norske Grønlands-ekspedition 1888-89. Aschehoug, Kristiania 1890. 704 sider.NBdigital

* Eskimoliv. Aschehoug, Kristiania 1891. 293 sider.

* Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896.. Aschehoug, Kristiania 1897. 2 bind. 1. bind NBdigital, 2. bind NBdigital

* Norge og foreningen med Sverige. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania 1905. 88 sider.

* Nord i tåkeheimen. Utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania 1911. 603 sider.

* Gjennem Sibirien. Jacob Dybwads forlag, Kristiania, 1914. 386 sider.

* Frilufts-liv. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1916. 233 sider.

* En ferd til Spitsbergen. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1920. 279 sider.

* Rusland og freden. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1923. 151 sider

* Blant sel og bjørn. Min første Ishavs-ferd. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1924. 285 sider.

* Gjennem Armenia. Jacob Dybwads Forlag, Oslo, 1927. 247 sider.

* Gjennem Kaukasus til Volga. Jacob Dybwads Forlag, Oslo, 1929. 162 sider.

Samlinger av brev, artikler og taler:

* Nansens røst. Artikler og taler av Fridtjof Nansen. Redigert av A. H. Winsnes. 2 bind. Dybwad, Oslo, 1942

* Fridtjof Nansen: Brev. Brev 1882-1930, utgitt for Nansenfondet av Steinar Kjærheim. 5 bind. Universitetsforlaget 1961-1978.

Arven etter Nansen

Idrettslaget Nansen i Dalsbygda i Os i Østerdalen, stiftet 1899, har navn etter Nansen. Det samme har Nansen Ski Club i Berlin, New Hampshire i USA.

En rekke geografiske navn er gitt til minne om Nansen: Nansenbassenget i Polhavet, Nansenøya i Karahavet, Nansenøya i Franz Josefs land, Nansenøya i Antarktis, Fridtjof Nansenfjellet i Antarktis, Nansenfjellet i Kirgisistan, Nansentoppen på Svalbard. Både på månen og på Mars finnes et krater oppkalt etter Nansen, og asteroiden Nansenia er oppkalt etter Nansen.

Utenom de norske kongene er Fridtjof Nansen den person som er avbildet på flest norske frimerker (13 stk.). I tillegg er han avbildet på en lang rekke utenlandske frimerker. Nansen var avbildet på den blå norske femkroneseddelen som ble utgitt 1955X1963[17] og på den blå tikroneseddelen som ble utgitt 1972X1984[18].

KNM «Fridtjof Nansen», hovedskipet i Fridtjof Nansen-klassen, er oppkalt etter Nansen.[19] Nansen er avbildet under vignetten «Real Norwegian» på haleflaten på en av Norwegian Air Shuttles Boeing 737-300.[20]

Sparken Nansen-sparken som produseres av Nansen Produkter på Vegårshei er ifølge firmaet selv det eneste produkt som Fridtjof Nansen personlig gav tillatelse til å bære hans navn.[21] Åsnes Ski produserer fjellski med modellbetegnelsen Nansen. Skiene er prydet med bilder av Fridtjof Nansen og «Fram».[22] Dessuten har Nansen fått oppkalt en konjakk etter seg, Nansen Cognac.

Fridtjof giftet seg med Eva Helene Sars 6 Sep 1889. Eva (datter av Michael Sars og Maren Cathrine Welhaven) ble født 17 Des 1858 , Oslo, Norge; døde 9 Des 1907, Lysaker, Polhøgda (Godthaab). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Fridtjof giftet seg med Sigrun Sandberg cirka 1919. Sigrun ble født cirka 1869. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Norsk Legationsraad i Madrid, ugift

Notater:

Premierl°ytnant 1897, kaptein 1911, major 1928, avskjed fra hµren samme
Xr for istedet X gX over i hoffetaten.
Han var adjutant hos kong Haakon VII 1913-16, sjef for H M Kongens Garde
1917-19. I 1926 ble han kammerherre, i 1927 hoffmarskalk og i 1931
hoffsjef. Under krigen 1940-45 fulgte han kronprinsesse MXrtha og hennes
barn til USA under hennes opphold der. (NSHT XXV-4 s 348)

Peder giftet seg med 25 Okt 1901. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Politimester

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 1910: Amanuensis ved universitetsbib., ugift

Notater:

{geni:occupation} 1900: Stud. philol., 1910: Konstituert adjunkt

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 1900: Skoleelev

Familie/Ektefelle/partner: Peder Valentin Winsnes. Peder (sønn av Gabriel Laurentius Winsnes og Dorthe Birgitte Thora Birgitte Thora Anker) ble født 1 Mar 1882. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Agronom

Notater:

{geni:about_me} Kilde: Norske Slægter 1912, s.83

Gift på Vækerø 20/09/1886

Familie/Ektefelle/partner: Diderik Cappelen. Diderik (sønn av Severin Diderik Cappelen og Julie "Sophie" Mathea Faye) ble født 21 Jul 1856 , Furustul i Hollen; døde 7 Mai 1935. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forstkandidat / godseier

Harald giftet seg med 25 Jan 1893, Gjerpen kirke, Gjerpen, Skien, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godseier

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godseier og forstkandidat

Carl giftet seg med 8 Des 1903, Uranienborg Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Wedel Jarlsberg, norsk adelsslekt av tysk opprinnelse (se Wedel). Slekten kom til Norge med feltmarskalk Gustav Wilhelm Wedel (1641X1717), som trådte i dansk tjeneste 1678, og ble utnevnt til kommanderende generali Norge 1681. 1683 kjøpte han Jarlsberg grevskap av Ulrik Fredrik Gyldenløve, og fikk 1684 tittelen lensgreve Wedel af Jarlsberg. Hans sønn, visestattholder i Oldenburg, greve Georg Ernst Wedel Jarlsberg (1666X1717), døde før faren, så grevskapet gikk til sønnesønnen, lensgreve Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1694X1738). Han var far til general, lensgreve Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718X76), hvis sønn, diplomaten lensgreve Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1748X1811), var far til stattholder, lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779X1840), kommanderende general, hoffsjef, baron Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781X1857), baron Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg (1786X1855) til Elingård og baron Christian Frederik Wedel Jarlsberg (1788X1854) til Fornebo. Sistnevntes datter Adelaide (1821X77) var mor til Fridtjof Nansen.

Stattholder, lensgreve J. C. Herman Wedel Jarlsberg var gift med Peder Ankers datter Karen (1789X1849), og kom dermed i besittelse av svigerfarens godser med Bogstad, Vækerø, Bærums og Hakadals verk, Nordmarka m.m. Deres eldste sønn, lensgreve Peder Anker (Per) Wedel Jarlsberg (1809X93), arvet grevskapet. Etter adelsloven av 1821 var han Norges siste greve. Ved hans død ble grevskapet omgjort til et stamhus, som ble overtatt av hans eldste sønn, øverste kammerjunker, stamhusbesitter Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1841X1922). Han var far til legasjonsråd, stamhusbesitter Karl Peder Boguslav Herman Wedel Jarlsberg (1870X1946) og hoffsjef Peder Anker Wedel Jarlsberg (1875X1954). Sistnevntes sønn Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1902X70) tiltrådte stamhuset ved onkelens død. Nåværende stamhusbesitter er hans sønnesønn Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg (f. 1973).

Stattholder Herman Wedel Jarlsberg var også far til baron Harald Wedel Jarlsberg (1811X97), den siste mann bosatt i Norge som hadde rett til å bære en norsk adelstittel. Han overtok morfaren Peder Ankers eiendommer, med unntak avBogstad. Hans datter, overhoffmesterinne Elise Wedel Jarlsberg (1844X1923), var gift med statsminister Carl Otto Løvenskiold (1839X1916) til Vækerø, som overtok svigerfarens eiendommer; se Løvenskiold, norsk-dansk slekt.

Stattholderens yngste sønn var baron Herman Wedel Jarlsberg (1818X88), som arvet Bogstad. Han var far til godseier Johan Caspar Herman Nicolaus Wedel Jarlsberg (1851X1914) til Bogstad og Fjugstad, gift med Thorvald Meyers datter Mathilde. Bogstads siste private eiere var deres datter Nini Wedel Jarlsberg (1880X1948) og hennes mann, godseier Westye Parr Egeberg (1877X1955). X Baron Herman Wedel Jarlsberg var også far til pavelig geheimekammerherre Wilhelm Christian Wedel Jarlsberg (1852X1909) og godseier Carl Gustav Wedel Jarlsberg (1854X1924) til Atlungstad.

Lensgreve Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1694X1738) var også far til baron Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1724X90) til Ravnstrup, som igjen var far til skuespillforfatteren og teatersjef i København, baron Frederik (Fritz) Christian Wedel Jarlsberg (1757X1831). Hans sønn var amtmann, baron Frederik (Fritz) Wilhelm Wedel Jarlsberg (1787X1863) til Brunla, som var far til øverste kammerjunker, baron Frederik Joachim (Fritz) Wedel Jarlsberg (1819X80) til Brunla. Han var far til diplomaten, baron Frederik Hartvig Herman (Fritz) Wedel Jarlsberg (1855X1942), som var siste mann av denne linje.


===Kilder===

* listen.no: [http://www.listen.no/sted_event.php?sted_id=48&nummer=34806&pid=1157 "Nini Egeberg (f. Wedel Jarlsberg) - siste frue til Bogstad"]

Nini giftet seg med Westye Parr Egeberg 17 Sep 1904. Westye ble født 21 Apr 1877; døde cirka 1959. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anna Edle Margrethe WEDEL-JARLSBERG [Parents] was born 15 Jan 1880 in Atlungstad, Stange, Hedmark. She died 12 Jun 1926 in Atlungstad, Stange, Hedmark. Anna married Ebbe Karsten Morten ASTRUP on 2 Jan 1904 in Ottestad kirke, Hedmark.

Anne giftet seg med Ebbe Carsten Morten Astrup 2 Jan 1904, Ottestad, Stange, Hedmark, Norway. Ebbe (sønn av Hans Rasmus Astrup og Augusta Elisabeth Lindqvist) ble født 16 Apr 1876 , Stockholm County, Sweden; døde 28 Okt 1955, Molde, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nini giftet seg med Christian Blom 29 Aug 1903. Christian ble født 26 Mai 1877 , Skien, Skien, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nini giftet seg med Fredrik Stang, Professor 9 Mar 1935, Copenhagen, Capital Region of Denmark, Denmark. Fredrik (sønn av Emil Stang, Prime Minister of Norway og Adelaide Pauline Berg) ble født 27 Des 1867 , Oslo, Norway; døde 15 Nov 1941, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Harriet giftet seg med Niels Herman Christian Schultz 12 Sep 1907, Stange, Hedmark, Norway. Niels ble født 8 Okt 1880 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 15 Nov 1947, Halden, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Werner Hosewinckel Christie 17 Jul 1907, Stange, Hedmark, Norway. Werner (sønn av Johan Koren Christie og Kathrina Fredrike Blom) ble født 20 Des 1877 , Hommelvik, Sør-Trøndelag, Norge; døde 29 Apr 1927, Hamar, Hedmark, Norge; ble begravet 4 Mai 1927, Vang, Hedmark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Arthur Collett 18 Des 1912, Hamar, Hedmark, Norway. Arthur (sønn av Albert Collett og Nanna Høegh) ble født 8 Mai 1879 , Oslo, Oslo, Norway; døde cirka 1968. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Arkitekt.

{geni:about_me} http://snl.no/.nbl_biografi/Odd_Nansen/utdypning

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilde: Norske Slægter 1912, s.83.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rolf Grieg Halvorsen. Rolf ble født 10 Mai 1900; døde 3 Sep 1946. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mimi giftet seg med Per Mørch Hansson 28 Mar 1928, og ble skilt cirka 1937. Per ble født 4 Mar 1905; døde 6 Okt 1994. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mimi giftet seg med Sigurd Eek 11 Feb 1955. Sigurd ble født 4 Mar 1905. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: F. Klaveness. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucy giftet seg med Anton Fredrik (A.F.) Klaveness cirka 1923. Anton ble født 8 Nov 1903. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucy giftet seg med Leif Høegh cirka Mai 1935. Leif ble født 21 Apr 1896; døde cirka 1974. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Frederik Nicolai Aall. Niels ble født 19 Aug 1911 , Ulefoss, Telemark, Norway; ble døpt 5 Okt 1911 , Holla, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}
Hun skrev en selvbiografi som omfatter mesteparten av vårt århundre fra en trygg tilværelse på gård i Hedmark via bryllup i Venezia og liv som malerhustru i Budapest. Hennes svigerfar var den kjente musikeren Jenö Hubay og hun møter også ellers mange av Europas kjente personligheter. Endelig opplever hun krig og okkupasjon i Ungarn og flyktningetilværelse i Portugal til kun kom tilbake til Norge som enke.
Aschehoug 1980
http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=36239245

Familie/Ektefelle/partner: Andor Hubay Cebrian. Andor (sønn av Jenö Hubay og Róza Countess Cebrian) ble født cirka 1898; døde cirka 1971. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Haakon Horn. Haakon ble født cirka 1904; døde cirka 1936. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Ragnar Stoud Platou 5 Apr 1939. Ragnar (sønn av Gabriel Andreas Stoud Platou og Ingeborg Sophie Falck) ble født 8 Apr 1897 , Hamar, Hedmark, Norge; døde 1 Apr 1979. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Generalmajor

{geni:about_me} Fra snl.no:

Johan Christie, Johan Koren Christie, født 23. juli 1909, fødested Vang (nå Hamar), Hedmark, død 5. juli 1995, dødssted Vang (nå Hamar). Flyoffiser. Foreldre: Professor Werner Hosewinckel Christie (1877X1927) og Karen Amalie Wedel Jarlsberg (1886X1952). Gift 1939 med Gustava Kielland Winsnes (8.1.1910X27.2.1993), datter av disponent Gustav H. Winsnes (1867X1938) og Cathinka Anker Olsen (f. 1876) . Bror av Werner Christie (1917X2004); tremenning av Jacob Christie Kielland (1897X1972) og Else Christie Kielland (1903X93).
Som sjef for Hærens flyvåpens tekniske etat under den annen verdenskrig var Johan Christie sentral både i opprettelsen av Little Norway i Canada og i oppbyggingen av de norske jagerskvadronene i Storbritannia. Han var også selv flyger og deltok i en rekke bombetokter. Våren 1945 ledet han arbeidet med å oppspore norske fanger i tyske konsentrasjonsleirer. Etter krigen hadde han en lang karriere i Luftforsvaret, og som pensjonist var han aktivt engasjert ifredsarbeid. Han var en gjennomreflektert person og en mann med sine meningers mot.
Christie vokste opp på foreldrenes gård Vidarshov i Vang, som han senere overtok. Han tok realartium 1927 og Hærens Flyveskole 1929X30, som på dette tidspunkt betydde fenriks grad. Han var diplomingeniør i flyteknikk ved Technische Hochschule Berlin/Charlottenburg 1935, deretter flykonstruktør ved Kjeller flyfabrikk. 1936X38 var han offiser ved Trøndelag flyavdeling, Værnes, og foreleste i samme periode i flyteknikk ved NTH. 1939 ble han teknisk ingeniør ved Norsk Aluminium Co.
9. april 1940 befant Christie seg i Sverige, ved flyfabrikken SAAB i Linköping, i forbindelse med utveksling av aluminium for bruk i flykonstruksjon. Sammen med et par andre vernepliktige satte han seg i en bil, kjørte vestover og kom 13. april frem til de norske styrkene ved Kongsvinger. Han deltok i kampene der i fire dager og var deretter med i en flokk som drog på ski nordover gjennom skogene mellom Mjøsa og Østerdalen X på let etter de norske styrkene. Etter omtrent en måned fant de ut at Sør-Norge hadde kapitulert, men at norske styrker kjempet videre nordpå. Christie drog inn i Sverige; han håpet å komme nordover den veien. Han var heldig: Fra Stockholm sendte den norske legasjonen ham som kurer til general Otto Ruge, som oppholdt seg i Målselv i Troms. Der fikk han kontakt med Flyvåpenet, og ble utnevnt til dets tekniske sjef. Men 7. juni var kampene over, og Christie og andre norske offiserer fulgte kongen og regjeringen til Skottland om bord i krysseren Devonshire.
21. juli samme år satte to små dampskip, Iris og Lyra, ut fra Glasgow med 120 mann om bord X en norsk gruppe flygere (blant dem Christie) og vordende flypersonell som skulle til Canada for å etablere treningsleiren Little Norway i Toronto. Også der ble Christie sjef for den tekniske tjenesten. Men i juni 1941 ble han sendt til London, hvor Flyvåpnenes Felleskommando (overkommandoen for Hærens og Marinens Flyvåpen) var blitt etablert; hans oppgave ble å tadel i oppbyggingen av de norske jagerskvadronene.
Etter hvert insisterte han på å bli aktiv krigsflyger. Det var blitt 1942, og han var 33 år, for gammel til å bli jagerflyger. Alternativet var å bli bombeflyger i en britisk skvadron, noe som krevde atskillig videreutdannelse X Christie nevner selv Xsyv måneders hard treningX X før en førkrigs norsk militærflyger kunne håndtere svære britiske bombefly som Halifax og Lancaster. Først i juni 1943 kom han og hans mannskap på seks i aksjon. De var da blitt utplukket til å fly i R.A.F.s Pathfinder Force, en elitegruppe som skulle vise andre bombefly veien til målet og markere med lysbomber hvor det skulle bombes. XStifinnerneX hadde sitt eget merke, og deres offiserer hadde høyere rang enn dem i andre skvadroner. For Christie, som etter hvert ble flightsjef, betydde det oberstløytnants grad (sett fra norsk synspunkt midlertidig). Til gjengjeld forpliktet de seg til å fly 45 tokter mot 30 i vanlige skvadroner.
Christie tjenestegjorde i 35 Squadron. Og han var, som alle i bombefly, akutt klar over at faren var stor for å bli skutt ned X sjansen for å overleve 45 tokter lå godt under 10 %. Han førte en svært interessant dagbok i denne perioden, hvor han beskrev i detalj hvert tokt og regnet ut hvor mye av sitt hell han hadde brukt opp. Det skulle vise seg at hans første tokt, til en by i Ruhr-området, var det verste. Luftvernilden var nøyaktig radarstyrt, og de kom hjem med flyets hydrauliske system skutt i filler og med 30 til dels store hull i skrog og vinger.
I juni 1944 vendte Christie tilbake til kontoret i London. Kort etter ble han utnevnt til forbindelsesoffiser knyttet til general Dwight D. Eisenhowers Supreme Headquarters Allied Expeditionary Forces (SHAEF), og sjef for det såkalte R-kontoret (R for Repatriation; det gjaldt oppsporing og hjembringelse av norske fanger i tyske konsentrasjonsleirer). Også i dette arbeidet gjorde han en fremragende innsats.
1946X49 var han driftssjef i Norske Luftfartsselskap A/S og 1949X52 konstituert oberstløytnant og Norges faste representant i Atlanterhavspaktens produkt- og forsyningsutvikling (London). 1952 ble han midlertidig oberst (utnevnt til oberst 1959) og direktør/sjef for Forsvarsdepartementets materielldirektorat, og 1963 ble han generalmajor og var sjef for Luftforsvarets forsyningskommando fra da av til han falt for aldersgrensen 1974. 1959X62 var han dessuten formann i Flyhavarikommisjonen.
Christie var en av de mest dekorerte norske krigsdeltakere. 1944 fikk han Krigskorset med sverd, og han hadde St. Olavs-medaljen med eikegren, Deutsche Verdienstkreuz (for arbeidet med å oppspore tyske fanger etter den annen verdenskrig), de britiske dekorasjonene Distinguished Flying Cross, Distinguished Service Order og Order of the British Empire samt den amerikanske Bronze Star.
Som pensjonist var Johan Christie aktiv innen fredsgrupper som Generaler og admiraler for fred og Generaler og admiraler mot atomvåpen. 1986 skrev han: XNår jeg tenker på de våpen vi brukte den gang (1940X45) X rene stenalderutstyret sammenlignet med hva vi nå har til rådighet X og så prøver å forestille meg hvordan Europa ville se ut etter en tredje verdenskrig som på ingen måte er utenkelig X da gripes jeg av en dyp fortvilelse.X
Johan Christies sønn, dr.med. Werner Hosewinckel Christie (1949X), er fylkeshelsesjef i Hedmark fra 1992 og var helseminister i Gro Harlem Brundtlands regjering 1992X95.
Verker
X Hitlers vekst og fall, i J. O. Jensen (red.): De nære årene, norske kvinner og menn forteller om krigen, 1986
X Krigserindringer, fortalt til A. Møller, 1992
X ETTERLATTE PAPIRER
X Operations Diary 1943X44, ikke publisert
Kilder og litteratur
X J. K. Christies egen verker (se ovenfor)
X D. C. T. Bennett: Pathfinder, London 1958
X A. Revie: The lost command, rev. utg. London 1972
X diverse materiale fra forfatterens arkiv
X samtaler med Johan K. Christies sønn, dr.med. Werner Christie

Johan giftet seg med Gustava Kielland Winsnes 22 Des 1939. Gustava (datter av Gustav Winsnes og Kathinka Anker Olsen) ble født 7 Okt 1910. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Musiker

Amalie giftet seg med Dan Lindholm 14 Mai 1948. Dan ble født 3 Apr 1908. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Amalie giftet seg med Robert Dankwart Leo Riefling 16 Sep 1944. Robert ble født 7 Sep 1911 , Bekkelaget. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberst i luftforsvaret

Werner giftet seg med Elisabeth Marie Catharina Hille [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Krag Sandberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fotograf i Litle Norway

Kathrine giftet seg med Nils Ås 10 Jan 1938, USA. Nils ble født 10 Apr 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

James giftet seg med Wenche Elisabeth Reimers 8 Mar 1941. Wenche ble født 23 Mai 1920 , Paris, Paris, Île-de-France, France; døde 30 Mai 1998, Oslo, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: X Schmidburg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]