Notater:

{geni:about_me} Jeg var Sogneprest i Ringebu?

Sogneprest i Ringebu. Kilder:Michelet, s35.Hedemark SlektsHistorielags
Tidsskrif t II, s. 57, 64 og 251.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Jeg var selv prestedatter, og giftet meg tradisjonen tro med tre påfølgende prester i Vang (Hamar). Det var vanlig at enken etter den avdøde presten giftet seg med den nye presten - ofte den tidligere Kappelanen.

Kilde :Norsk Biografisk Leksikon, bind XV, s 173: Stub, Kje ld.

Familie/Ektefelle/partner: Haagen Mogensen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Michel Anderssøn Aalborg cirka 1611. Michel (sønn av Anders Jensen Aalborg og Anne Jensdatter) ble født cirka 1560 , Hedmark, Norge; døde cirka 1626, Vang paX Hedemarken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Hans Henriksen Prydz cirka 1627. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Maren bodde etter mannens død paX Hauger, som hun brukte. De ssuten brukte
hun en del av Ullern. Hun var kjent for aX vær e pengegrisk og
umedgjørlig. Bygdens menn vegret seg fo r aX være verge for hennes barn.I
stattholderregnskapets Eks traprotokoll 1663 s. 346 staXr anført:'Og Maren
Haugerud søk er om at hennes mann Christen Haug maX bevilges kirkegaXrd o g
kristen jord, da han har tatt sitt eget liv i fortvilels e over de haXrde
ord Kjell Stubs enke, Maren, har overfuse t ham med i anledning av et
regnskapsoppgjør.' Kilde :Norsk Biografisk Leksikon, bind XV, s 173:
Stub, Kje ld.

Maren giftet seg med Kjeld Lauritzen Stub, Sogneprest cirka 1653. Kjeld (sønn av Lauritz Kjeldsen Stub, Sogneprest og Margrethe Hansdatter) ble født 10 Des 1607 , Varberg, , Hallands län, Sweden; døde 20 Apr 1663, Ullensaker, Ullensaker, Akershus, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Lauritzen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Poul Michelet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gunhild Stub, doed som Enke paa sin Eiendom Haltorp 1717. Hun var gift med Sogneprest til Spydeberg Hans Lauritsen foedt 1634 doed 1695. De havde 9 Boern (der alle kaldte sig Stub)

Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift, 5. rekke, 1. hefte, 19 26: 'Familien
Walter paX Ringerike' av arkivar E. A. Thomle, s 1 37 og 141. Norsk
Slektshistorisk Tidsskrift XI - hefte 3 - 1984, s. 24 7: 'Prost Michael
Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og han s slekt', ved Olaus Schmidt.
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XI - hefte 3 - 1984, s. 24 7: 'Prost
Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og han s slekt', ved Olaus
Schmidt.

Gunhild giftet seg med Hans Lauritzsen Spydeberg cirka 1674. Hans (sønn av Lauritz Lauritzsøn Spydeberg og Gjertrud Andersdatter) ble født cirka 1634 , Spydeberg, Østfold, Norway; døde cirka 1695, Spydeberg, Østfold, Norway; ble begravet cirka 1695. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}
Jeg var Colbjørns andre hustru og syv av hans barn hadde vi felles.

Landmark:
Hun og hennes barn førte en årelang og delvis bitter arvestrid med barna av 1.
ekteskap.

Catharina giftet seg med Colbjørn Torstensen Arneberg, Sogneprest cirka 1675, Arneberg, Åsnes, Hedmark, Norway. Colbjørn ble født 24 Aug 1629 , Arneberg, Hof, Solør, Norge; døde 31 Okt 1720, Sørum Prestegård, Norge; ble begravet 7 Nov 1720, Sørum, Skedsmo, Akershus, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Personalhistorisk Tidsskrift, 5. rekke, 1. hefte, 1926: 'Familien Walter
paX Ringerike' av arkivar E. A. Thomle, s 1 37 og 141. Norsk
Slektshistorisk Tidsskrift IX, hefte 4, 1944, s. 284f f..

Familie/Ektefelle/partner: Nils Andersen Tønsberg. Nils døde 18 Mai 1695, Hole, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Amund Barhow. Amund ble født cirka 1665; døde 3 Apr 1728. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kjeld giftet seg med Anna Pedersdatter Schielderup 25 Okt 1721, Bodin, Bodø, Nordland, Norway. Anna (datter av Peder Nielsen Schielderup og Inger Hartvigsdatter) ble født 15 Nov 1676 , Skjerstad, Nordland, Norway; ble døpt 20 Nov 1676 , Skjerstad, Nordland, Norway; døde 21 Nov 1741, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway; ble begravet 7 Des 1741, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Laurentze giftet seg med Eiler Bertelsen Kongel cirka 1708. Eiler (sønn av Bertil (Bertel) Pedersen Kongel og Klara Jacobsdtr. Buck) ble født cirka 1665; døde cirka 1750. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med Anton Brinchmann cirka 1710. Anton ble født cirka 1646 , Christiania, Christiania, Christiania, Norge; døde cirka 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Michael Stub

M, f. 29 august 1683, d. 25 desember 1758

Michael Stub var Sogneprest til Stadsbygd. Han ble født den 29 august 1683 i Spydeberg, Østfold. Han giftet seg med Susanne Ottesdatter Schreuder, datter av Otto Hansen Schreuder og Anne Jensdatter Schjelderup, den 18 juli 1721. Michael Stub giftet seg med Anne Bendicte Jensdatter Hveding, datter av Jens Christensen Hveding og Elisabeth Marie Pedersdatter Herdal, den 30 januar 1744. Michael Stub døde den 25 desember 1758 i en alder av 75.

Barn av Michael Stub og Susanne Ottesdatter Schreuder

Susanne Michaelsdatter Stub f. 2 apr. 1723, d. 12 mai 1795

Michael giftet seg med Susanne Ottosdatter Schreuder 18 Jul 1721, Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. Susanne (datter av Otto Hanssen Schreuder og Anna Jensdatter Schielderup) ble født 30 Mai 1675 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1742, Stadsbygd; ble begravet cirka 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Michael giftet seg med Anne Benedicte Jensdatter Hveding 30 Jan 1744, Trondheim Domkirke, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. Anne ble født cirka 1721 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 9 Nov 1786, Christiania, Christiania, Christiania, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker, Sagbrukseier - Søndre Sørum Gård, Proprietær

Landmark:
Eier av gården Sørum. Fra ham stammer høyesterettsjustitiarius Paal Berg (1873
-1968).

Kjeld giftet seg med Maren Larsdatter Lemmich cirka 1703, Halden, Halden, Østfold, Norge. Maren ble født cirka Jul 1664 , Halden, Østfold, Norge; døde 17 Mai 1741, Søndre Sørum, Skedsmo, Akershus, Norge; ble begravet , Sørum Kirke, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Hedevig Pragt. Anna ble født cirka 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mads Mortensen Wærn. Mads ble født cirka 1681 , Aarhus; døde cirka 1717, Fredrikshald. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Carsten Tank cirka 1720, Halden, Halden, Ostfold, Norway. Carsten ble født cirka 1680 , Halden, Halden, Østfold, Norge; døde cirka 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Dorthea Ernstdatter Foeg. Dorthea ble født cirka 1680 , Halden, Halden, Østfold, Norge; døde cirka 1724 til cirka 1725. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Knudsdatter Stang. Karen ble født cirka 1690; døde cirka 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Hildeborg Sørensdatter Dund 9 Okt 1720. Hildeborg ble født 15 Des 1705 , Arendal, Arendal, Aust - Agder, Norge; døde cirka 1798, Halden, Halden, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Thomas Anderssøn Blix. Thomas (sønn av Anders Thomassen Blix og Marie Elisabeth Pedersdatter Lorentz) ble født cirka 1689; døde 10 Jan 1757, Fredrikstad, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Mortensen Wærn. Peder ble født cirka 1688 , Aarhus, Danmark; døde cirka 1764, Frederikshald, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Christen Eschildsen Biering cirka 1714. Christen (sønn av Eschild Jacobsen Biering og Anne (Ibsdtr.) Olsdtr.) ble født , Stavanger, No. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Eiler Hansen Hagerup 24 Okt 1715. Eiler (sønn av Hans Hansen Hagerup og Ellen Eilersdatter Schøller) ble født 25 Nov 1685 , Kvernes, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; døde 15 Apr 1743, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Tollev Nicolai Schonberg cirka 1725. Tollev ble født cirka 1660; døde cirka 1739, Kippervik, Kvernes, Møre Og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hilchen Andersdatter Gram. Hilchen (datter av Andreas Mikkelsen Gram og Ide Hansdatter Thode) ble født cirka 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bendix Christopher Heide. Bendix ble født cirka 1733; døde cirka 1774. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Kristiansand fra 1778.

{geni:about_me} Eiler Hagerup, Eiler Eilersen Hagerup, født 11. desember 1718, fødested Kvernes (nå Averøy), Møre og Romsdal, død 27. mars 1789, dødssted Kristiansand, Vest-Agder. Biskop. Foreldre: Handelsmann Eiler Bertelsen Kongel (1665X1750) og Laurentze Hansdatter Spydeberg (ca. 1688X1751). Gift 1) 12.1.1752 med Johanne Margrethe Smith (23.5.1730X24.6.1773), datter av kjøpmann, stadshauptmann Lauritz Andersen Smith (1680X1758) og Johanne Margrethe Leigh (1691X1766); 2) 7.10.1777 med Edvardine Magdalene Margrethe Christie (5.5.1755X13.7.1830), datter av sogneprest Edvard Christie (1701X57) og Magdalene Margrethe Koren (1722X1806). Datterdatters sønn av Kjeld Stub (1607X63); fartil Edvard Hagerup (1781X1853); svoger til Werner Hosewinckel Christie (1746X1822); filleonkel (mors fetter) til Hans Hagerup Gyldenpalm (1717X81).

Eiler Hagerup d.y. var menighetsprest i 30 år før han ble biskop i Bergen og senere i Kristiansand. Han hadde ry som en dyktig predikant, og han utgav en del kirkehistoriske arbeider.

Eiler Eilersen tilbrakte sine første barneår på Steinvik i Kvernes på Nordmøre. Som 12-åring kom han i huset hos trondheimsbiskopen Eiler Hagerup d.e. (biskopens hustru var guttens kusine). Her viste han gode evner, og etter å halest med bl.a. biskopens sønn, Hans Hagerup (Gyldenpalm), ble han privat dimittert til universitetet 1736. Det nære forhold til bispefamilien gjorde at han fikk tillatelse til å anta Hagerup-navnet.

Hagerup tok teologisk embetseksamen 1738 og magistergraden 1740. Etter en kort periode som hører ved latinskolen i Bergen ble han 1743 utnevnt til sogneprest i Høyland på Jæren, fra 1753 dessuten prost i Jæren prosti. Etter 13 årpå Jæren ble han 1756 sogneprest i Arendal, og der ble han i 17 år. Som menighetsprest fikk han gode skussmål fra sine geistlige overordnede, og endog den kritiske biskopen Ole Tidemand anbefalte ham til forfremmelse.

Hagerup opparbeidet seg tidlig et positivt omdømme som predikant. Lite ble trykt, men et stort antall utrykte prekener er bevart fra hans tid i Arendal. I tillegg var han en dyktig latinfilolog, noe som bl.a. kom til uttrykk ved at han etter kongelig ordre oversatte professor Knud Leems verk om samene til latin, slik at det kunne bli kjent blant et lærd europeisk publikum.

Hagerup ble kjent også for sine egne skrifter. Han vant akademisk ry gjennom tre kirkehistoriske undersøkelser fra 1750- og 1760-årene om trosopplæring og seremonier i oldkirken, mens en fremstilling av oldkirkens martyrer ble mer populær lesning og kom i flere opplag og oversettelser. 1760 ble han kreert til teologisk doktor på en avhandling om treenigheten, og 1774 fungerte han som ekstraordinær professor i teologi ved universitetet i København. 1774X75var han medlem av en offentlig kommisjon som skulle foreslå reformer i det lærde skolevesen, og i denne tiden opptrådte han også som talsmann for ideen om et eget norsk universitet.

Våren 1773 ble Hagerup utnevnt til biskop i Ribe på Jylland, men allerede året etter ble han forflyttet til bispestolen i Bergen. I løpet av de drøye tre årene der var han med på å opprette et filologisk selskap. 1778 ble han forflyttet til Kristiansand, og dette bispeembetet beholdt han til sin død.

Som biskop var Hagerup kjent som en dyktig visitator. Han gjorde atskillig for å oppmuntre dyktige prester, samtidig som han grep konsekvent inn overfor prester som opptrådte klanderverdig i sine stillinger. Spesielt i Kristiansand stift, som var sterkt forsømt av hans forgjenger Ole Tidemand, hadde han i så måte store utfordringer. Sammen med stiftamtmann Frederik Adeler utarbeidet han en ordning for fattigvesenet i stiftet, en ordning som ble godkjent av kongen 1786. Hagerup hadde også del i opprettelsen av et tukt- og manufakturhus i Kristiansand 1789.

Hagerup var en av de sentrale konservative prester og kirkeledere i Norge på 1700-tallet. Han kan knapt kalles pietist, men var snarere en ortodoks embetsgeistlig, som i sine senere år uttrykte stor bekymring over den økende innflytelse fra opplysningspreget teologi og dens reformplaner. En kirkelig karriere som hans hadde ikke vært mulig uten bruk av gode kontakter i embetsverket og det sentrale kirkestyret, og helt plettfri var hans embetsførsel ikke. Blant annet var han involvert i en lang kompetansestrid med sin tidligere lærer Hans Hagerup (Gyldenpalm) mens denne var stiftamtmann i Kristiansand.

Men både samtid og ettertid ser ut til å enes om hans dyktighet; Hagerup var en mann av XErudition, henrivende Veltalenhed og fin LevemaadeX, oppsummerte hans elev og yndling Claus Pavels noen tiår etter hans død.

Verker
Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 345X347
Et utvalg
Historisk Berætning om de Unges Confirmation udi deres Daabes Naade, København 1757
Forsøg til en historisk Underretning om de saa kaldte Catechumenis eller Lærlinge og Catechismus-Børn udi Den første Christen Kirke, København 1759
Merkværdige Exempler paa de hellige Martyrers svare Lidelser og syerrige Troe og Taalmodighed ude de ti store Forfølgelser, København 1761 (og en rekke senere opplag; sv. utg. Stockholm 1766, fi. utg. Turku 1829)
overs. Canuti Leemii De Lapponibus Finmarchiæ, København 1767
Etterlatte papirer
362 prekenutkast fra årene 1757X66, i familiens eie
tre manuskripter fra hhv. 1762, 1763 og 1766 (MS 4° 189, 8° 279 og 4° 235), i Håndskriftsaml., NBO
en anonym preken tilskrevet Eiler Eilersen Hagerup i egenskap av biskop i Bergen (Det Kgl. Bibliotek, København, Gammel Kgl. Saml., 40 1530)
Kilder og litteratur
A. Faye: Christianssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie, 1867
biografi i Lampe, 1895, s. 23X24
S. Elving: Familien Hagerup i Danmark og Norge, København 1902
biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926
A. Fridrichsen: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
R. Bolling: Kyrkjeliv i Christianssands stift i attande hundreåret, 1947
H. Fæhn: Ritualspørsmålet i Norge 1785X1813, 1956
A. Aarflot: XNytt materiale til belysning av pietismens forkynnelseX og XNoen hovedtanker i Eiler Hagerup d.y.'s forkynnelseX, i Tidsskrift for Teologi og Kirke 35, 1964, s. 153X164 og 214X232
O. Hagesæther: Norsk preken fra reformasjonen til omlag 1820, 1973
Portretter m.m.
Kunstneriske portretter
Maleri (brystbilde) av Anders Bergius, u.å.; Kristiansand domkirke (kopi, utført av C. Dahl, i Bergen domkirke, kopi i p.e.)

Ved sitat oppgi: Store norske leksikon, snl.no, Arne Bugge Amundsen., 2011-06-09, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Eiler_Hagerup/utdypning_X%80%93_2

Eiler giftet seg med Johanna (Johanne) Margrethe Smith 12 Jan 1752. Johanna (datter av Lauritz Andersen Smith og Johanne Margrethe Leigh) ble født 23 Mai 1730 , Stavanger, Stavanger, Rogaland, Norge; døde 24 Jun 1773, Arendal, Arendal, Aust - Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Edvardine Magdelene Margrethe Christie 7 Okt 1777. Edvardine (datter av Edvard Davidsen Christie og Magdalene Margrethe Johannesdtr Koren) ble født 5 Mai 1755 , Tysnes, Tysnes, Hordaland, Norge; ble døpt 8 Mai 1755; døde 13 Jul 1830, Orninggård, Stord, Stord, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Clara giftet seg med Arnt Absalonsen Brem 30 Jun 1750, Kvernes Kirke, Averøy, Møre og Romsdal, Norge. Arnt (sønn av Absalon Pedersson Skrøppa og Helga Jonsdotter Øvre Sætre) ble født 27 Des 1718; døde cirka 1807, Tingvoll, Tingvoll, Møre Og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Holtålen og Orkdal., Sogneprest i Orkdal, Sogneprest Holtålen og Orkdal

Hans giftet seg med Anna Catarina Catharina Bernhoft 27 Jun 1739, Støren, Sor-Trondelag, Norway. Anna (datter av Christopher Andersen Bernhoft og Agnete Jørgensdatter Houg) ble født cirka Sep 1720; døde 29 Mar 1801, Engen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Susanna giftet seg med Jacob Schavland cirka 1759. Jacob ble født 25 Jul 1716 , Homnes Gård, Beistad, Steinkjer, Norge; døde 16 Jun 1788, Mandal, Mandal, Vest - Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Min mann og jeg er de som har gitt den praktfulle altertavlen til Løken kirke. Kunstneren het Torsten Ottersen Hoff (http://snl.no/.nbl_biografi/Torsten_Ottersen_Hoff/utdypning)
Dette gjorde vi i 1738. Altertavlen er meget vakker og representerer det ytterste av norsk treskjærerkunst.
Denne kirken var dengang en stavkirke som ble oppført ca 1600. Den stod på samme sted som det hadde vært kirker siden før 1311.

Jeg må nevne at kirken - heldigvis lenge efter vår tid - ble revet i 1883 og solgt til brændsel. En mulig forklaring kan være at annekskirkene i Hemnes og Setskog var nye og at Løken kirke som var hovedsognet da måtte fremstå sommer imponerende.

Den nye kirken ble ikke oppført på den gamle kirkehøyden, men noen hundre meter nord-øst for denne, i 1883. Den gamle skal ikke ha vært i dårlig forfatning da den ble revet. Løken kirke har fine dimensjoner til landsens kirke å være. Den har sen-gotisk katedrealpreg og er kjent som en av de fineste landskirkene i Norden, med vel 700 sitteplasser.
Opprinnelig blev den tegnet av arkitekt Nordan i Kristiana, men en del uoverensstemmelser om laftet tømmer/bindingsverk, førte til at Byggmester og Arkitekt Furuholmen i Askim utarbeidet tegninger med bindingsverkbeskrivelse. Kirken ble derefter oppført i bindingsverk.

Da vår altertavle blev flyttet inn i den nye kirken i 1883 blev den pusset opp. Dette ble bekostet av Grosserer Ludvig Kristiansen Larsbråten som også kom fra en større gård i området.

Catharina giftet seg med Ulrich Fredrich Jonstrup, Kaptein 21 Jun 1729, Sørum Kirke, Norge. Ulrich ble født cirka 1684 , Haugrim, Aurskog - Høland, Akershus, Norge; døde 1 Jul 1767, Søndre Haugrim, Auskog - Høland, Akershus, Norge; ble begravet 8 Jul 1767. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Landmark:
Iflg. "Personalia fra Gml. Moss" Adler Vogt, skulle Karen være søster av den
berømte Anna Colbjørnsdatter. Dette stemmer ikke; hun er nok datter av dennes
halvbror.

Karen giftet seg med Frederich Herfordt cirka 1735. Frederich ble født 3 Jan 1701 , Aker, Oslo, Oslo, Norge; ble døpt 3 Jan 1701 , Oslo; døde 21 Nov 1752, Aremark, Aremark, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Begravd i Uppsala domkyrka. Drev stor rörelse med sin svåger och kompanjon Ancher.

Anna giftet seg med Erich Berntssøn Ancher cirka 1743, Halden, Halden, Ostfold, Norway. Erich (sønn av Bernt Erichsen Ancher, Sogneprest og Karen Christophersdatter Tanche) ble født 14 Sep 1709 , Søndre Land, Søndre Land, Oppland, Norge; døde 1 Jan 1785, Moss, Moss, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://wangensteen.net/Bibliotek/storgarder/index.html#/228/

Niels giftet seg med Sophia Catherina Cathrine Leuch 5 Sep 1759, Christiania, Christiania, Christiania, Norge. Sophia (datter av Peder Mortensen Leuch, til Bogstad og Anna Cathrine Cathrine Hellesen) ble født cirka 1740 , Christiania, Christiania, Christiania, Norge; døde cirka 1778, Halden, Halden, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Ove Fredrik Brockenhuus cirka 1753. Ove ble født 6 Aug 1717 , Vang, Oppland, Norge; døde 1 Okt 1795, Grimsrød. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Owenberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Larsen Moss. Peder (sønn av Lars Moss og Margrethe Norup) ble født cirka 1703; døde cirka 1765. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Hartvig Hartvig Bisgaard. Claus ble født cirka 1698 , Vester Egede, Sjælland.Danmark; ble døpt 3 Des 1698; døde cirka 1757, Larvik, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bruksägare och patron på Billingsfors. Grosshandlare.

{geni:about_me} Waern började sin bana som delägare i handelshuset Ancher & Waern i Halden, vilket i första hand var inriktat på export av trä och järn. Man exporterade även från Sverige, bland annat från Billingsfors. Man drevockså tobaksspinneri och såpkokeri. År 1749 övertog han tillsammans med sin kompanjon Erich Ancher Moss Jernverk och startade där kanontillverkning. Verksamheten blev dock inte lyckosam och slutade i mångåriga processer mellan M W och Ancher. År 1768 lämnade M W Norge och flyttade till Dalsland, där han köpte och bosatte sig på säteriet Högen samtidigt som han av L M Uggla förvärvade (för 60.800 daler silvermynt) 1/2 av Billingsfors bruk och gifte sig meddennes dotter Maja. Han var då 43 år gammal och hon 21 år. De fick i äktenskapet femton barn. - M W dog på Högen 1788 och är begravd vid Billingsfors kyrka. På det enkla järnkorset står XBruksägare på Billingsfors i 21 årX samtföljande devis: XHan säger till sin ätt: Var from och handla rättX.

Familie/Ektefelle/partner: Maria Uggla. Maria ble født cirka 1747 , Köla; døde cirka 1816, Stockholm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Köpman, Generalauditör

Notater:

Han var sokneprest, han døde paX Nærøy prestegard.

Niels giftet seg med Hedvig Margrethe Møllerup 19 Aug 1750, Gran, Oppland, Norway. Hedvig (datter av Christian Frederik Møllerup, Gnrlmjr og Catharina Magdalena von Wulffen) ble født 14 Apr 1720 , Schleswig, , Schleswig-Holstein, Germany; døde 1 Feb 1780, Nerøy, Nerøy, Nord - Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Cathrine Hansdatter Sommer 8 Jan 1740. Anne ble født 4 Aug 1707 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 10 Nov 1745, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Helene Margrethe Høyer cirka 1748. Anne ble født cirka 1705; ble døpt 19 Mai 1705; døde 22 Feb 1764, Torget, Brønnøy, Helgeland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med Marcus Fredrik Bang cirka 1745. Marcus ble født cirka Nov 1711; døde 15 Jun 1789. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lovise giftet seg med William Hammond cirka 1750. William (sønn av William Willumsen Hammond og Abel Margrethe Lorentzdatter Angell) ble født 4 Aug 1707 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 4 Jun 1787, Aagaard, , Vejle Amt, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Poul Mathias Bildsøe. Poul ble født cirka 1720; døde cirka 1777. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dotter till biskop Eiler Hagerup i Trondhjem

Familie/Ektefelle/partner: Hans Henrichsen Holtermann. Hans ble født cirka 1700 , Brunholmen, Giske, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1781, Nprge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

Christian Frederik Hagerup, født 31. juli 1731, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 30. juni 1797, dødssted Trondheim. Prest. Foreldre: Biskop Eiler Hagerup (1685X1743) og Anne Cathrine Barhow (død 1737). Gift 20.9.1764 med Anne Margrethe Cathrine Westermann (1736 (døpt 28.6.)X15.7.1819), datter av overveier og måler, kammerråd Bernt Westermann (1695X1765) og Esther Høyer (1707X76). Bror av Hans Hagerup Gyldenpalm (1717X81); svoger til Jens Schanche (1717X87); svigerfar til Mons Lie (1757X1827).

Christian Frederik Hagerup tilhørte en prestegenerasjon som søkte mot bred skolering og omfattende kulturelt engasjement. Målet var at man uten å oppgi en ortodoks læreposisjon skulle gi moderne opplysning og naturforståelse en teologisk og kirkelig begrunnelse.

Hagerup vokste opp i Trondheim, der faren var blitt utnevnt til biskop rett før sønnen ble født. 1749 ble han dimittert fra latinskolen i hjembyen og reiste til universitetet i København. Etter teologisk eksamen 1752 studerte hanspråk i noen år før han 1755 vendte tilbake til Trondheim. 1758 ble han utnevnt til misjonær i Misjonskollegiets tjeneste for samene i Skjerstad og Saltdalen, 1761 til visepastor i Skjerstad og 1768 til prost i Salten prosti. Skjerstad var på den tiden underlagt sognepresten i Bodø, titulærbiskop Nicolaus Christian Friis, men som prost i Salten ble Hagerup samtidig Friis' overordnede, og det var i denne egenskap at han i siste del av 1760-årene var med påå innlede en gransking av Friis for vanskjøtsel av Misjonskollegiets midler.

1769 ble Hagerup utnevnt til sogneprest i Vår Frue kirke i Trondheim og 1772 dessuten til notarius ved byens domkapittel. Konstellasjonen rundt den nyutnevnte trondheimsbiskopen Marcus Fredrik Bang 1774, da biskopens svigersønn og Hagerups fiende Ole Irgens ble stiftsprost, gjorde at Hagerup søkte seg bort fra hjembyen, og samme år fikk han embetet som sogneprest i Nykirken i Bergen. Men da Irgens ble biskop i Bergen 1780, vendte Hagerup tilbake til Trondheim. Uten å ha søkt embetet ble han utnevnt til stiftsprost og sogneprest i domkirken, en stilling han hadde til sin død.

Teologisk var Hagerup ortodoks-konservativ, og som geistlig hadde han et betydelig ry som en ryddig administrator, dyktig prest og fremstående predikant. I bergenstiden engasjerte han seg i det offentlige liv, bl.a. som medstifter av Det nyttige Selskab og medlem av direksjonen for De frivillige Harmonisters Academie (det senere Musikselskabet Harmonien). Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1768 og var visepreses der 1780X91. Han var også medlem av naturforskerselskapet i Danzig og Det topographiske Selskab i Christiania. 1773 fikk han den teologiske magistergrad og 1779 den teologiske doktorgrad ved universitetet i København.

Mest kjent ble han likevel for sin innsats for den naturvitenskapelige forskning, for universitetssaken og for pedagogikken. Han arbeidet aktivt for å gi undervisningen av samene høyere pedagogisk kvalitet, han bidrog med egne midler for å støtte deres skolegang og la et betydelig grunnlag for å etablere systematisk kunnskap om deres språk. Hans språksamlinger ble senere utnyttet av Knud Leem.

Allerede i sin tid som misjonær og prest i Nordland studerte Hagerup astronomi, han samlet inn et omfattende botanisk materiale som senere ble stilt til disposisjon for biskop Johan Ernst Gunnerus, og han innførte poteten som nyttevekst i Skjerstad. I sin siste periode som prest i Trondheim engasjerte han seg for å få opprettet en realskole i byen, og han satt i skolens direksjon frem til 1791. Særlig i 1780-årene engasjerte han seg til fordel for tanken om et eget norsk universitet. I flere taler som senere ble trykt eller sirkulerte som manuskript, gikk han sterkt inn for denne sak. Særlig kjent i så måte ble en tale han holdt i Videnskabsselskabet 1788 med kronprins Frederik til stede.

I 1790-årene var Hagerup på tale som biskop både i Bergen og i Trondheim, men han ble forbigått på grunn av intriger.

Verker

Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 343X344

Et utvalg

Dissertatio theologica fiduciam fidelium Christo resuscitato nixam exhibens, dr.avh., København 1779

Tale holden i det Kgl. Norske Videnskabers Selskab i Tronhiem den 14. Juli 1788, i Minerva 1789, del 2, s. 204X221

Beskrivelse af Motacilla acredula, i DKNVS Skr., Nyeste Saml., bd. 1, 1798, s. 101X108

Kilder og litteratur

E. Hagerup: XDr. Christian Frederik Hagerups BiographieX, i Magazin for Religionslærere med Hensyn til vore Tider, bd. 7, hf. 1, 1798, s. 391X408

biografi i Erlandsen/Trondheim, bd. 1, 1844, s. 47X49

L. Daae: Throndhjems Stifts geistlige Historie fra Reformationen til 1814, Trondheim 1863

biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926

J. D. Landmark: biografi i NBL1, bd. 5, 1931

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

Relieff i medaljong, malt på tre; SA Trondheim

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Arne Bugge Amundsen

Christian giftet seg med Anna Margrethe Catharina Westermann 20 Sep 1764. Anna ble født cirka 1736 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 15 Jul 1819. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Source:

Familien Hagerup av Sofus Elvius, H. Hagerups forlag, Copenhagen 1902 p. 51

Christine giftet seg med Melchior Michaelsen Falch cirka 1756. Melchior (sønn av Michael Melchiorsøn Falch og Mette Marie Giertsdatter Heiberg) ble født cirka Sep 1720 , Øvre Amla (Amble) ved Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 14 Sep 1791, Djupvik, Sula, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Kirstine Marie Schmidt cirka 1771. Kirstine ble født 13 Jul 1757 , Horsens, , Nordjylland, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Tollbetjent i Bergen.

Lauritz giftet seg med Christina Sophia Kielland 24 Des 1781. Christina (datter av Gabriel Kirsebom Jansen Kielland og Birgitte Nyrop Petersdatter Von Fyren) ble født 27 Sep 1764 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 25 Apr 1836. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Paul Knudsen. Paul (sønn av Johannes Knudsen og Anna Cristine Paus) ble født cirka 1764 , Kviteseid, Telemark, Norge; døde cirka 1837, Kviteseid, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Stiftamtmand i Bergen, MP Bergen, president of Lagtinget (1827)

{geni:about_me} Edvard Eilersen Hagerup (født 9. september 1781 i Kristiansand, død 29. mars 1853 i Bergen) var en norsk stortingsmann og amtmann.

Hagerup ble valgt til Stortinget fra Bergen i 1814, 1824 og 1827. Han var president i Lagtinget 1827X1828.

Han var amtmann i Nordre Bergenhus amt fra 1822, i Søndre Bergenhus amt fra 1831 og stiftamtmann i Bergen fra 1834 til 1852. Stiftsgården i Bergen har fått navnet etter Hagerup. Han eide huset fra 1809 til 1853 og mye av dets nåværende interiører stammer fra hans periode som eier. I 1849 ble han tildelt Storkors av St. Olavs Orden.

Han var sønn av biskop Eiler Hagerup og bestefar til ekteparet Nina og Edvard Grieg og til Antonie Hagerup.

Kilder [rediger]

Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947

Edvard Hagerup, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Eksterne lenker [rediger]

Norsk biografisk leksikon

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Hagerup

Edvard Hagerup (1781X1853) was a Norwegian solicitor and politician. He was born in Kristiansand, the son of a bishop Eiler (Kongel) Hagerup b. 1718 and Edvardine Magdalene Margarethe Christie b. 1755.

In 1801 he studied in Copenhagen with Wilhelm Frimann Koren Brodtkorp Christie b. 1778. Both became "Stiftsamtmann", i.e. the King's representative in a county. During the formation of the Constitution of Norway signed at Constitutional Assembly on the 17th. of May 1814, Christie was secretary to the delegates led by Christian Magnus Falsen and Hagerup was adviser to the Danish Prince Christian Fredrik who was present.

He married well to Ingeborg Janson b. 1786, the daughter of a wealthy estate owner and Supplier to the Court; Herman Didrik Jansen. His Father in Law saw in Edvard the most likely custodian to his vast fortune. His father in law financed the transport of representatives from Bergen to Eidsvoll in 1814. Hagerup died an extremely wealthy man.

8 of 9 children lived to maturity. He is grandfather to the composer Edvard Hagerup Grieg b. 1843 and his wife Nina Hagerup b. 1845.

He was a member of the first Norwegian Parliament, in the year 1814. He was asked to accept the post of minister, but that would require him to live in Stockholm, and he abstained. At that time he worked as an assessor.[1]

Bull was later appointed County Governor of Nordre Bergenhus amt (today named Sogn og Fjordane), serving from 1822 to 1831.[2] Seated in Bergen, as Nordre Bergenhus was administrated from outside its territory, Hagerup was elected to the Norwegian Parliament from that city for the year 1824. In 1827 he was elected to the Norwegian Parliament for a third time.[1]

From 1834 to 1852 he served as County Governor of Søndre Bergenhus amt (today named Hordaland).[2]

Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Edvard_Hagerup

Kilde:

http://worldconnect.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=wensell&id=I2839

Edvard giftet seg med Ingeborg Benedicte Krohn Janson 8 Jul 1808, Bergen, Hordaland, Norge. Ingeborg (datter av Herman Didrich Janson og Christiane Benedicte Krohn) ble født 3 Des 1786 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 6 Des 1849, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Pastor, Kapellan i Holtålen og Åmot

Familie/Ektefelle/partner: Ane Margrete Dybdahl. Ane ble født cirka 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Olsdatter. Gunhild (datter av Ole) ble født cirka 1745; døde cirka 1803. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Helgesdatter Stai. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anton giftet seg med Gunhild Brinchmann 10 Okt 1776. Gunhild (datter av Erik Helgesen Smørviken og Gunhild Olsdatter) ble født cirka 1756; døde cirka 1831. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

Christoffer giftet seg med Hanna Margrethe Hammond 4 Jul 1781, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. Hanna (datter av Johan Johansen Hammond og Abigael Stracken) ble født 16 Jan 1754 , Oppdal, Numedal, Buskerud, Norge; døde 26 Jan 1820. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Michael giftet seg med Johanne Andrea Flor 14 Nov 1786, Roros, Sor-Trondelag, Norway. Johanne (datter av Henning Henriksen Floer og Anne Malene Normann) ble født 17 Mar 1763 , Røros, Røros, Sør - Trøndelag, Norge; døde 22 Okt 1815, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Fridrichsen. Anders (sønn av Christian Fridrichsen og Birghite Nedenes) ble født cirka 1757; døde cirka 1823. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Andreas Fridrichsen cirka 1781. Andreas ble født cirka 1757 , Mandal, Mandal, Vest - Agder, Norge; døde cirka 1823, Søgne Prestegård, Søgne, Vest - Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} kaptein

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cathrine giftet seg med 25 Okt 1749, Eidskog, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Jeg døde desverre bare seks uker gammel på bededag i 4 uke etter påske.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maria giftet seg med cirka 1756, Høland, Aurskog - Høland, Akershus, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Jeg var Rittmester i Kavalleriet

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}
Jeg døde desverre av kopper

Notater:

{geni:about_me} Jeg fikk min døde brors navn, men døde dessverre selv etter bare bare seks uker.

Notater:

Landmark:

Borgerskap i Moss 1778. Sagbrukseier, trelasthandler, Eide bl.a. Skarremyren
og Neset. Borgerrepr. i Moss 1794-1809. Stadskaptein branninspektør.

Peder giftet seg med 17 Nov 1776, Moss, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

åØ

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Generalmajor og Guvernør i Trankebar(India), Generalguvernor i Trankebar

{geni:about_me} Konsul i Hull 1773, generalkonsul i London 1777, guvernør i Trankebar med obersts tittel 1786, med generalmajors tittel 1788, bosatt senere i Norge 1808.

"Optaget tilligemed sin Broder i den danske Adelsstand 1778 14/1 med Navnet Anker".
"Anker levede og døde i ugift Stand".

Notater:

{geni:about_me} http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2009&Category.ID=1314

Glassverket på Verket i Hurum.

Går en fra fergeleiet ved Verketsøya i Hurum langs stranda østover et par hundre meter, vil en i sjøen se restene av gamle påler. Glassverkets brygge lå her og her ble glassproduktene lastet om bord i skutene. For det meste var det flasker i brunt glass. Det kan en lett konstatere på stedet, for på stranda og i sjøen ligger en mengde glasskår. Er en heldig, kan en finne flaskebunner og større biter av flasker som ble knust og ikke kom lengre enn hit.



Av Nils Johan Rønniksen

Glassverket ga Verket nytt stedsnavn. Før glassverkets tid het halvøyas sørlige del Strømsmoen. Verketsøya hadde også andre navn i gammel tid: først Lønøen og så Kroeøen. Det siste navnet skyldtes trolig at det en gang lå en kro der.

Det var Carsten Anker (1747 X 1824) som tok initiativet til å legge et glassverk nettopp her. Et annet alternativ for stedsplassering var også i Hurum, nemlig på Sætre. Men Verket ble valgt. Det ble bygslet tomt på gården Hovs grunn i 1779. Ankers tanke var at glassproduksjonen i Norge burde økes slik den kunne dekke de forente rikers (Norges og Danmarks) behov for bruksglass, vindusglass og flasker. Det var flaskeproduksjonen som ble lagt til Verket.

Brenselsspørsmålet var av avgjørende betydning. Det kom til en ordning at bøndene på vestsiden av Drammensfjorden skulle levere brenneved til glassverket og dermed slippe leveringsplikten til sølvverket på Kongsberg. Bygdelagene i Hurum og Røyken skulle trå til med ved om vestsiden ikke kunne levere nok brenne.

I 1782 sto verket ferdig og en gang etter oktober måned det året ble glassovnene fyrt opp. - Det var blitt et mønsteranlegg. Fremdeles står flere av de store bygningene der, i vår tid tatt i bruk som bolighus og lager. Hele industrianlegget lå langs stranda sør for bygdeveien til sundstedet. Når verksbygningene ble plassert for seg selv nede ved vannkanten, var det sikkert for at glasshytta ble regnet for å være meget brannfarlig. Det var her som ved gårdsbruk flest i Norge, det ildsfarlige huset (smia) ble plassert langt unna de øvrige bygningene. Lagerbygningene for ved og ferdige produkter var plassert ute på øya også av samme grunn. En var føre vàr og hadde anskaffet både en brannsprøyte og 24 brannspann.

De øvrige bygninger, der verksfolket skulle bo, ble bygd i god avstand fra driftsbygningene på oversiden av bygdeveien. Forvalterboligen hadde hele 9 rom + kjøkken og uthus. De 8 husene for arbeiderne var alle innrettet for to familier med stue, kammers og kjøkken til hver av familiene. På den store åpne plassen foran bygningene ble det plantet frukttrær, stikkelsbær- og ripsbusker og der skulle det dyrkes grønnsaker. Om poteten var tatt i bruk der, sier beretningene ingenting om, men det er vel tvilsomt, i alle fall de første årene. Bak våningshusene var plassert to bryggerhus, et med stor bakerovn, et stort vedskjul og ytterligere et stort uthus.

Fastskole (verksskole) i egen bygning ble opprettet fra 1789. Det var èn klasse ved skolen. Arbeiderne skulle betale tilskudd til skolen på 2 skilling per tjente daler, dvs. en skoleskatt på 8 %. Første læreren het Engebret Rønning. Hans årslønn var 78 riksdaler. Undervisningsplan og instruks for læreren var lik den som ble brukt ved Hadelands glassverk på Jevnaker.

Sommeren 1784 ble flaskeproduksjonen satt i gang med steinkullfyring. Verket fikk på det tidspunkt store ordrer på pommerske og engelske buteljer (flasker), dråpeglass og glass til kjemisk bruk. Oppstarten var ikke vellykket, steinkullfyringen gikk altfor sent og ble derfor dyr. Produktene ble dårligere enn ved vedfyring. Vedfyring ble derfor satt i gang ved ovn nr. 2. I 1785 ble det levert tusenvis av flasker for utskiping til Danmark. Verkets fraktebåter, to jakter, fraktet produktene til lager på Bragernes. Det endte med at de foreløpig måtte oppgi driften. De tyske glassblåserne og hjelpearbeiderne forlot verket og fikk seg arbeide ved andre glassverk i Norge.

I januar 1787 startet verket opp på ny og denne gang lyktes det den nye forvalteren Heyerdahl å oppnå et årsoverskudd på 3000 riksdaler. Av regnskapene ser vi at den tyske glassmester Hans Just Kauffeldt betalte 7 riksdaler i skatt og 8 svenner, alle glassblåsere, betalte 5 riksdaler og 48 skilling i skatt hver.

Schimmelmanns glassverk (oppkalt etter den dansk-norske finansminister) hadde en vekslende virksomhet utover på 1800-tallet. Det vekslet mellom driftsstans og større eller mindre produksjon. Under langvarig driftsstans var det ikke mer enn 4-5 glassblåsere på verket. Under vanlig drift var det 10 glassblåsere som laget flasker og apotekerglass. Antall hjelpe- og dagarbeidere var da 12-14 mann. Fast knyttet til verket hele tiden var forvalter, lærer og smed.

I 1801 bodde det i alt 21 familier der med til sammen 93 mennesker. Etter 1814 ble verket den norske stats eiendom. Verket var forpaktet bort, men ble til slutt (1824) solgt til private.

Det var Carsten Anker som var den drivende kraft bak Schimmelmann og de andre glassverkene i Norge. Tidvis bodde han i forvalterboligen, når han var på inspeksjon. I 1819 kom han med skarp kritikk av driftsdisposisjonene forvalteren ved Schimmelmann hadde foretatt seg. Tilstanden ved verket var ikke tilfredsstillende, særlig pekte Anker på forholdene i glasshytta og forfallet ved bygningene og brygga.

Etter at selve drivkraften Anker døde i 1824, hanglet verket videre noen år og innstilte driften for godt i 1832.

Sand er viktigste råvare i glassproduksjon. Schimmelmanns glassverk fikk enten sand fra en lokal forekomst (ikke sandtaket i Verket!) eller fra Danmark. Klart rent glass får en av ren kvartssand. Inneholder sanda jern får en brunt glass. Grønt glass får en ved tilsetting av forskjellige slags salter. Sanda som Hadelands glassverk bruker nå for tiden importeres fra Belgia

* '''Note''': Under, 14 Jan. 1778 blev der forundt Brødrene Bernhard, Peder og Jess Ancher samt Brødrene Peter og Carsten Tank Ancher et XNaturalisationspatent", hvorved de indlemmedes i den danske Adel, saaledes at Slaegt navnetfremtidig skulde skrives XAnker". X Ved et Naturalisationspatent af 28 Mai 1790 bleve Grosserer Nils Ancher og hans to Broder- sonner Jan og Nils Ancher optagne i den danske Adel med samme Navneforandring. X Vaaben i Farver og fuldstændig Slaegt avle se Aarg. 1889. - Danmarks Adel Aarb 1900 - [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/44/mode/2up Anker]

Carsten giftet seg med 2 Jul 1783. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Frederik Andreassøn Hauch 1 Jun 1784, Halden, Halden, Østfold, Norge. Frederik (sønn av Andreas Hauch, til Kongsdal og Anna Sophie Georgsdatter Stürup) ble født 25 Aug 1754 , København, , Københavns Amt, Denmark; døde 27 Okt 1839, København, , Københavns Amt, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forretningsmann og politiker. Statsråd i 1814 og president i laginget i 1821

{geni:about_me}
Carsten Tank X utdypning (NBL-artikkel)
Carsten Tank, født 23. april 1766, fødested Fredrikshald (nå Halden), Østfold, død 28. januar 1832, på. Forretningsmann og politiker. Foreldre: Kjøpmann, stempelpapirforvalter Nils Carstensen Tank (1725X1801) og Sophie Cathrine Leuch (1740X78). Gift 1) ca. 1794 i Fredrikshald med Bertha Sophie Leth (19.1.1777X18.2.1795), datter av borgermester, måler og vraker Christian Leth (1740X1803) og Maria Margaretha Ziegler (1752X1820); 2) 19.8.1796 i Skien med Cathrine von Cappelen (21.7.1772X26.6.1837), datter av kjøpmann Diderik von Cappelen (1734X94) og Petronelle Juel (1737X85). Søstersønn av Morten Leuch d.y. (1732X68); grandnevø (søstersønns sønn) av Hans Colbjørnsen (ca. 1675X1754) og Peder Colbjørnsen (1683X1738); fetter av Peter Anker (1744X1832), Carsten Anker (1747X1824) og John Collett (1758X1810); fillenevø (kusines sønn ) av Christian Ernst Heltzen (1745X1825); far til Otto Tank (1800X64); svoger til Diderik von Cappelen (1761X1828); morbror til Johannes Carsten Hauch (1790X1872; se NBL1, bd. 5).

Carsten Tank var den store forretnings- og finansmann som i årene før og etter 1814 ble dratt inn i politikken, hvor han spilte en noe tvetydig rolle.

Tank vokste opp på Fredrikshald i en rik kjøpmannsfamilie og overtok firmaet Tank & Co., som var grunnlagt av farfaren og utviklet av faren. Gjennom farmoren var han beslektet med familien Colbjørnsen, og gjennom moren stammet han fra familien Leuch med gode forbindelser til Christiania. Han fikk handelsutdannelse og drev virksomhet som grosserer, skipsreder og trelasthandler i hjembyen. I årene før krisene satte inn (1807), ble han en meget rik mann.

Carsten Tank var stor godseier og eide mer enn 100 landeiendommer. Han kjøpte fast eiendom langt ut i krisetiden, var medeier i Gansbruket i Fet og kjøpte 1823 Sanne herregård i Tune med Norges største sagbruk, Soli. Enkelte av sine gårder, som Rød og herregården Lundestad ved Halden, drev han som mønsterbruk, og herfra ble kunnskaper om god jordbruksdrift spredt i omegnen. Tank hadde også interesser i industri, som sukkerraffineri og tobakksspinneri. 1811 skjenket han 10 000 riksdaler til det nyopprettede universitetet i Christiania. Under nedgangstiden i 1820-årene led han store tap, og hans forretningsforbindelser sa opp de lånene de hadde gitt ham. Han måtte derfor gå til oppbud 1829 og bad om statsrådspensjon 1830, noe som ble innvilget av kongen.

Tank hadde lenge hatt et godt forhold til Sverige, hvor han drev omfattende forretninger, og han ble tidlig tilhenger av en union mellom Sverige og Norge. 1790 møtte han svenskekongen Gustav 3s hemmelige utsending, general G. M. Armfelt, ved Eda i Värmland, hvor de diskuterte et norsk opprør mot Danmark. Tank var preget av frihetsideer og uttalte seg så sterkt om forordningen om husundersøkelser av 1812 at det ble nedsatt en egen kommisjon for å undersøkehans forhold. Prins Christian Frederik besøkte ham på Rød 1813, og de to ble venner. Tank ledet fra da av spionasjevirksomhet i Sverige, og han deltok på møtet i Christiania desember 1813 hvor det ble arbeidet for å opprette en låne- og diskontobank. Senere var han deltaker både på møtet 27. januar 1814 mellom Christian Frederik og innflytelsesrike menn i Christiania og på det såkalte notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar. Fra 2. mars 1814 var han medlem av regjeringsrådet, og 19. mai samme år ble han statsråd, men søkte og fikk avskjed allerede 27. juli.

Tank hadde i mellomtiden innledet forbindelser med svenskene og reiste under krigen sommeren 1814 til Sverige og forhandlet med kronprins Karl Johan. Forhandlingene var viktige som forarbeider til konvensjonen på Moss, og det varTank som overbrakte den norske regjering Karl Johans utkast til fredstraktat og unionsvilkår. Han satte seg utvilsomt ut over det kong Christian Frederik ønsket, og det ble reist tvil om hans politiske holdning. Sett fra Tanks ståsted var unionen med Sverige en lykkelig utgang på striden. Han var nær knyttet til kongen og stattholderen, og det er antydet at han gjerne ville bli statsråd på nytt.

Tank nøt fortsatt tillit lokalt, og han representerte Fredrikshald og Fredrikstad på stortingssamlingene 1815X16, 1821 og 1822; 1821 ble han valgt til Stortingets president. Han skrev en rekke politiske pamfletter, hvor han tok opp økonomiske spørsmål. Sannsynligvis er han også forfatter til noen polemiske artikler i samtidige aviser.

Carsten Tank har vært vurdert ulikt og er bl.a. omtalt som en farlig mann for trelasthandelen, da han lot seg lede av sine lidenskaper og ikke av sunne kalkyler. Han var sofistikert, preget av entusiastiske frihetsideer og en typisk patrisier, beleven, gavmild og gjestfri, dessuten ikke helt fri for narraktige trekk. Rammen om privatlivet var familiens tidligere lystgård, Rød ved Halden, hvor han bosatte seg og innredet et fornemt hjem. Her holdt han store selskaper, der han underholdt gjestene med fiolinspill og forventet applaus, selv om han spilte elendig. Etter at Tank måtte gjøre oppbud 1829, kjøpte svigersønnen Peter Martin Anker (som i et senere ekteskap ble far til bl.a. Herman Anker og Dikka Møller) Rød, og Tank kunne bo i sitt hjem til sin død.

Verker
Et utvalg
Individuelle Tanker, fremsatte paa Norges ordentlige Storthing den 14 Juli 1815, 1815
Om Rigsbanksedlernes Inddragelse og en privat Banks Oprettelse m.m., 1815
Lovforslag angaaende Formuesskattens Erlæggelse, 1815
Forslag angaaende Pengevæsenet indgivet til Norges Storthing den 23 Januar 1816, 1816
Etterlatte papirer
Tanks etterlatte papirer finnes i Det Tank-Ankerske familiearkiv, i SA, Oslo
Kilder og litteratur
NFL, bd. 5, 1901
Lindstøl, bd. 1, 1914
A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 1, 1950
K. Mykland: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
d.s. i CNH, bd. 9, 1978
S. G. Eliassen: Herregårder i Østfold, Rakkestad 1997
Portretter m.m.
Maleri (brystbilde); Rød Herregård, Halden
Kobberstikk (skulderbilde) av G. L. Chrétien; gjengitt bl.a. i Eidsvold 1814, 1914, s. 132
Forfatter







http://no.wikipedia.org/wiki/Carsten_Tank





Carsten Tank


Fra Wikipedia, den frie encyklopedi





Carsten Tank (også kalt Carsten Tank d.y. eller Carsten Nielsen Tank) (født 24. april 1766, død 28. januar 1832) var en norsk forretningsmann i Halden og politiker, bl.a. statsråd i 1814 og president i lagtinget i 1821.

Forretningsvirksomhet [rediger]

Carsten Tank var grosserer, skipsreder og trelasthandler i Halden og eide Rød herregård der han bl.a. anla terrassehage med dammer og lysthus. Visstnok skal han ha eid bl.a. omkring hundre eiendommer, tobakksfabrikk, flere sagbruk og store skogeiendommer. Ved opprettelsen av universitetet ga han 10 000 riksdaler. Han var venn av prins Christian Frederik som ble konge i 1814, levde på stor fot og Jacob Aall karakteriserte ham med at han "farer frem med en Bram og en Ostentation som ingen hans Lige". Trelastkonjunkturene gikk ham imot, han lyktes da ikke i å få solgt eiendommene til tidligere markedspris, slik at han tapte sin formue og i desember 1829 måtte inngi oppbud og gå konkurs.

Familie [rediger]

Slekten var fra Danmark og innvandret med hans farfars far til Vestby. Carsten Tanks farfar, kjøpmann Carsten Nielsen Tank var borger i Halden og ervervet Rød herregård gjennom familien til ektefellen Karen Krabbe Colbjørnsdatter, søster til Anna Colbjørnsdatter og halvsøster til brødrene Hans Colbjørnsen og Peder Colbjørnsen i Halden. Carsten Tanks far Niels Carstensen Tank (død 1801) fortsatte og utvidet virksomhetene, samt var gift med Sophie C. Leuch død 1778) av den kjente familien i Christiania som drev omfattende forretningsvirksomhet.





Maleri av Cathrine Tank født von Cappelen (død 1837).
Carsten Tank var gift 1. gang med Bartha Sophie Leth (død 1795) fra Halden, og 2. med Cathrine von Cappelen (1772-1837) fra Skien, datter til Diderich von Cappelen (død 1794) og søster til bl.a. eidsvollsmannen Didrich von Cappelen i Skien. Carsten og Cathrine var foreldre til misjonæren Otto Tank og Petronelle Didrikke Cathrine («Dikka») (død 1833) som ble gift med Peter Martin Anker som kjøpte Rød herregård.

Litteratur [rediger]
Jostein Vormeland: Otto Tank - Pioneren fra Rød herregård, Oslo 1999.
E.A.Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896.




Kategorier: Norske statsråder 1814X1884
Stortingsrepresentanter
Stortingspresidenter
Norske godseiere
Fødsler i 1766
Dødsfall i 1832
Norske skipsredere
Norske handelsfolk
Norske eiendomsinvestorer

Carsten giftet seg med 19 Aug 1796, Skien, Skien, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorthea giftet seg med Anders Anderssen Schjelderup 20 Des 1782, Tangen, Strømsø, Drammen, Buskerud, Norway. Anders (sønn av Anders Pedersen Schjelderup og Elisabeth Evensdatter Meldal) ble født 30 Jul 1738 , Tynset prestegård, Tynset, Hedmark, Norway; døde 28 Jun 1793, Vikøy, Kvam, Hordaland, Norway; ble begravet 5 Jul 1793, Vikøy, Kvam, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Hofgaard. Anders ble født 28 Mai 1748 , København, Hovedstaden, Danmark; døde 2 Feb 1811, Darbo; ble begravet 1 Mar 1811. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med 10 Mar 1776, Gjerpen kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Petter var av en morsk och öfvermodig natur. Kom i bråk med mamman om skötseln av bruket. Dog under segling på Laxsjön.

1. Petter f. 1769 på Högen d. 1813 genom drunkning i Laxsjön. begravd antagligen

samma grav som sin fader på Billingsfors kyrkogård g. 1806 m. Sofia Sahlin 1789-

1849 dotter till brukspatron Christoffer Sahlin på Vitlands bruk och Anna Lisa Reinlioldsson. (Sofia omgift med överstelöjtnant Elias Norlin).

Skola i Trondheim, sedan undervisning i hen-imet med syskonen för informatorer. Deltog i kriget mot Ryssland 1788 som frivillig tillsamn-ians med några smeder från bruket. Kom till Sibirien som fånge. Bosatte sig vid hemkomsten i Göteborg, blev borgare i staden 1799 och anlade 1793-98 ett sillsalteri på Brattholmen vilket företag han behöll hela sitt liv. Fick senare bröderna August och C. Fredrik till kompanjoner. När Petter övertog skötseln av Billingsfors efter sin broder Lennart flyttade han dit 1798. Lade ner ett intensivt och intresserat arbete härpå, bland annat begärde han av myndigheterna rätt till utökat smide, vilket delvis beviljades 1808. Uppförde för detta ändamål en ny manufaktursmedja och senare en ny stålugn.

Petters envisa och obändiga lynne ledde till svåra tvister med modern, så att till

sist måste skiljedom tillgripas. Det hela slutar med att Maja säljer till honom 1805

halva bruket och anmodar sin yngste son C. Fredrik att avbryta sina medicinska studier i Uppsala och komma hem för att taga hand om moderns västra hälft av bruket. l 14 år varav 7 tillsammans med brodern sköter Petter Billingsfors tills det den 1/1 1813 säljs.

När Maja flyttar till Stockholm bosätter sig Petter på Ön och gifter sig med Sofia Sahlin, "ortens skönaste fruntimmer", som var av en helt annan typ än mannen, glad och umgångesvänlig. Deras äktenskap slog inte lyckligt ut. Detser ut som om hennes svärmor Maja höll henne om ryggen och tog hennes parti även när det gällde hennes små eskapader. Petter var vida bekant för sin skrytsamhet, och Lilliestierna säger i sina memoarer, att han gärna ville visa sin fysiska styrka.

Om Petters drunkningsdöd föreligger en utförlig berättelse av Lotten Dahlgren i "En Svensk Herrgärdssläkt". Arne Wxrn har närmare studerat omständigheterna kring olyckan och kommit till att den av Dahlgren omtalade omkullseglingen med vännen Eurenius är en annan händelse. I kyrkböckerna anges nämligen att samtidigt med Petters död skall fyra drängar, som rodde, också omkommit.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Patron på Adolfsfors

{geni:about_me} Leonard Magnus (son af Mathisa Tab III), f 1779 på Högen. Egde andel i Billingsfors jernbruk i Steneby sn, Elfsborgs län, hvilken andel han försålde. Köpte sedan Adolsfors i Vermlands län. Död 1856 i Kristinehamn.

Gift 1796 i Gbg med Brita Cecilia Tranchell, f der 1775, död 1863, 29.11, i Kristinehamn, dotter af Direktören vid ostindiska kompaniet Jonas Tranchell och Margareta Elisabeth Walcke.

II. Leonard Magnus (Lennart) f, 1770 på Högen d. och begravd i Kristinehamn 1854 g. 1796 m. Brita Cecilia (Cilla) Tranchell f. 1775 i Göteborg d. och begravd i Kristinehamn 186~ dotter till direktören i Ostindiska Kompaniet Jonas Tranchell och Margareta Elisabeth Walcke.

Skola i Trondheim, därefter undervisning i hemmet. Om hans senare utbildning vet man ej, men den resulterade i mycket bokligt kunnande. Var sina barns informator.

Tog 1796 hand om Billingsfors skötsel för sin mors räkning, bodde härunder på Högen som nygift. Köper och flyttar 1799 till Adolfsfors bruk, som hans morfar anlagt. Motivet härför är oklart, ville lian komma lite längre ifrån sin svärmor, den viljestarka och myndiga Elisabeth Walcke, som ofta kom farande på inspektion i sin stora kalesch, och som t. o. m. arrangerade det så att hennes syster Marianne skulle bo på Högen till "fruns hjälp"'?

Icke förty levdes ett glatt sällskapsliv på Högen och senare på Adolfsfors med traktens ungdom och ;Iiven med långväga gäster, ej minst kavaljerer, som uppvaktade den sköna Cilla. Bland dessa märktes fänrik Wingård, senare landshövding i Värmland och general Armfeldt, som under kriget rnot Norge 1808 höll kvarter i Adolfsfors till dess brukspatronen körde ut de dansande och galanta officerarna.

Adolfsfors hade svårt att bära sig, så att Lennart ligger på vintrarna i Göteborg och arbetar pä sina bröders kontor, Petters sillsalteri och C. Fredriks nystartade handelsfirma. Samtidigt säljer Cilla sina smycken för att kunnabetala barnens utbildning.

1823 övertager sonen Jonas skötseln av Adolfsfors, och familjen bosätter sig tillsammans med systern Stina Hülphers. som just blivit änka, på Södra Skarbol invid Svaneholm. Sedan barnen lämnat hemmet blevo de gamla ganska ensamma i denna avkrok och mottog svärsonen Nordenfeldts erbjudande att slå sig ned invid Björneborg på Lassegård, nuvarande Posseberg, en f. d. hamnplats invid Vänern. Stina Hälphers flyttar då till Gyltungabyn. Umgänget mellan Lassegård och Björneborg blev mycket livligt. När sedan dottern Sophie på Björneborg blivit änka 1843 och slår sig ned i Kristinehamn, följer föräldrarna efter och bor i hennes gård, där de också fick sluta sina dagar, Lennart 84 år gammal och Cilla 10 år senare 89 år gammal.

Sina företag skötte Lennart med stor omsorg, var öppen för nya idéer och strömningar i tiden och tog starka intryck av skotten Adam Smiths ekonomiska teorier. Han skänkte också dennes böcker till Värmlands Läns Hushållningssällskap, som bildades 1803 på Wxrns initiativ. Brukspatrionen Lennart Wærn beskrives som en sträng och fordrande husbonde och därtill omutligt rättvis i sin,bedömning av. människors fel och förtjänster. (Köla V)

Med åren blev Lennart en allt mer bildad man, behärskade latin, tyska, franska, engelska, italienska och spanska. Redan som 17-årig skolpojke i Trondhjem skrev han ned latinska tänkespråk i en anteckningsbok, som nu äges av HansJacob W. Därtill var han musikalisk, spelade fiol och var sina döttrars informator. Man har sagt att han, säkerligen skulle passat bättre som vetenskapsman än som bruksman, även om samtida såg upp till brukspatronen med respekt och vördnad. "En av de redligaste och

ädlaste människor jag känner", var svärsonen Olof Nordenfelts omdöme. (Dahlgren ,1[ sid. 120)

Lennart tycks ha varit en god familjefader. Tillsammans med Cilla höll han ihop med sina barn, och familjefesterna vid högtider och bröllop etc. är ofta nämnda i tidens memoarer. Man hälsar på varandra hos Jonas på Risberg och senare i landshövdingeresidenset Marieholm eller på Wahlaholm samt hos Nordenfelts på Björneborg, liksom också i Stockholm, dar dessa två brukspatroner bodde under sina riksdagsperioder.

Lennart år målad, miniatyr, av J. A. Gillberg 1795 (Gerda Wxrn). Uno Troili har gjort en profilteckning av L. i yngre år (ägare obekant). En litografi av L. med kalott återfinns i Lotten Dahlgrens bok "En Svensk Herrgårdsslåkt".Av Cilla finns flera porträtt: Miniatyr av Gillberg. Gouacher av henne äro gjorda av N. Lafrensen d. y. 1790 (C. Cronstedt) och 1798 (N M), Brockman har gjort en kopia av den förra. J. A. Gillberg har även gjort en oljemålning (Gerda Wærn).



--------------------

Brukspatron, först på Billingsfors i Dalsland och sedan på Adolfsfors i Värmland. Föddes på Högen i Dalsland och gick i skola i Trondheim i Norge. Han förvaltade under några år för sin mors räkning Billingsfors bruk och förvärvade 1798 Adolfsfors buk i Köla socken i Värmland, som hade anlagts av morfadern Leonard Magnus Uggla 1744-48. Han ägde även egendomen Bågen (Bågeholm) i Långed, Dalsland. Han "skall ha varit öppen för nya idéer och strömningar i tiden och ha tagit starka intryck av Adam Smiths ekonomiska teorier" (Waern). På hans initiativ bildades Värmlands läns hushållningssällskap år 1803. Adolfsfors belägenhet var tämligen isolerad vid den norska gränsen. Linnerhielm skriver vid ett besök på Storfors i Värmland: "Vi råkade här tvänne af Provinsens öfrige upplyste Bruks-Patroner, Herrarne Uggla och Wärn, hvilkas politess och gifne underrättelser väckte en förtrytelse att ej hinna resa till den trakt, som de bebodde mot Dals land och Norska gränsen, hvilken skall äga pittoreska utsigter i ymnighet". L M W skall ha varit en lärd man. "Hans självförvärvade bokliga bildning har för tiden och hans ställning helt visst hört till de mer ovanliga. Hans språkkunskap omfattade ej blott de tre världsspråken och latin utan även sådana mindre lättillgängliga språk som italienska och spanska" (Dahlgren). Han bodde på sin ålderdom med sin hustru först på Lassagård (nu Posseberg) invid Björneborg, där Erik Gustaf Geijer skall ha besökt honom, och sedan hos sin dotter Sophie Nordenfelt i det Nordenfeldtska huset i Kristinehamn. Hans grav finns på kyrkogården i Kristinehamn.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Jordbrukare

{geni:about_me} Martin August 1774X1797 ogift, jordbrukare omkom genom drunkning i Byälven.

Notater:

{geni:about_me} Christina (Stina) f. 1776 på Högen d. 1864 på Gyltungabyn, begr. i Billingsfors g. 1. 1796X1800 m. Christian Bratt, fänrik och godsägare (Forsvik Värml) g. 2. 1804 m. Sebastian Grave Hulphers 1778X1818 bruksägare,grosshandlare, riksdagsman, ägare till Emaus gård strax utanför Västerås.

Stina uppfostrades i hemmet på Högen och hade bl. a. till lärarinna mamsell Eva von Hagen av tyskt ursprung. Det knöts ett vänskapsband mellan henne och eleven Stina som räckte livet ut. Hon var således en sorts sällskapsdam och hjälpreda i Stinas hem under hennes bägge äktenskap och på änkesätet Södra Skarbol intill sin död 1822.

Stina, kallad "Släktens Krona", var in i sin ålderdom en ovanligt charmfull och behaglig människa samt även utrustad "med en satans brilliant skalle" som en memoarförfattare, bland de många som skildrat henne, uttryckt sig.

Hennes många brev visar dessa hennes egenskaper samtidigt som de ger goda tidslilder från de ställen hon besökte. (Lotten Dahlgren har i sin bok "En Svensk Herrårdssläkt" gjort utdrag av dessa brev och även skildrat hennes liv och äktenskap.

Stinas första giftermål tycktes ha skett i en viss desperation, då hennes åtrådde, brukspatron Myhrman på Ramen i Värmland och svåger till Esaias Tegnér, aldrig kom sig för att fria.

Äktenskapet med Bratt blev också mycket olyckligt, deras naturer och intressen var för olika. Det blev släkt och goda vänner som tog initiativet och ordnade skilsmässan mellan detta ojämna par. På den tiden var detta en svår sak ur många synpunkter.

Sin andra man gjorde Stina den första bekantskapen med under Fastingen 1802, den stora årliga 14-dagars marknaden i Kristinehamn, då hela brukssocieteten samlades för affärer och för att roa sig med sina familjer. Efter ett par års prövotid, varunder Hulphers ofta besökte sin tillkommande dels hos modern på Billingsfors dels hos brodern på Adolfsfors blev det bröllop. Deras hem var Emaus herrgård intill Grave Hulphers var en välbärgad borgare, hade del i bruk i Dalarna, hus i Stockholm och lämnade efter sig en ansenlig förmögenhet, varav änkan fick 60 000 rdr. Åren 1817X18 representerade han borgarståndet i riksdagen. Bägge makarna var glada och älskvärda sällskapsmänniskor, och det övades mycket musik i det gästfria hemmet.

Familjen kände också ansvar för sina släktingar, så t. ex. bodde brorsonen Jonas under skoltiden i Västerås i deras hem, och senare tog de hand om modern Maja Uggla, då hon måste lämna hemmet i Stockholm. Maja dog också i deras hem i Stockholm, en liten våning i det Petersénska huset med ingång från den lilla gränden Utemarksgränd nu Yxsmedsgränd.

Som änka arrenderade Stina till en början säteriet Södra Skarbol, dit även Lennart och Cilla flyttade. När de senare flyttade till Lassegården köpte Stina gården Gyltungabyn intill sjön Ånimmen endast någon mil från Baldersnäs, och vars jordbruk hon skötte. Kallades också allmänt på trakten för "patronessan på Gyltungabyn"

Familjen Hulphers hade inga barn.

--------------------

Stina Hülphers bodde som änka på herrgården Gyltungabyn i Dalsland, (Lotten Dahlgren använde för henne epitetet XSläktens kronaX) och var vän med Erik Gustaf Geijer och Esaias Tegnér. Hos henne bodde under långa tider Maria Nordenfelt.

Anna-Lisa (LiljebjoXrn, g. E.G. Geijer, f. 1790)...i vaXnkretsen fanns tre "intressanta" unga kvinnor, Stina och Sophie Waern och deras svaXgerska Cecilia Tranchell. Dessa tre "utmaXrkta, talangfulla och vackra unga fruntimmer" blev Anna Lisas idoler under tonaXren. ... (citaten ftrol. fraXn Anna

Anna-Lisa (LiljebjoXrn, g. E.G. Geijer, f. 1790)...i vaXnkretsen fanns tre "intressanta" unga kvinnor, Stina och Sophie Waern och deras svaXgerska Cecilia Tranchell. Dessa tre "utmaXrkta, talangfulla och vackra unga fruntimmer" blev Anna Lisas idoler under tonaXren. ... (citaten ftrol. fraXn Anna

Christina giftet seg med cirka 1797. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gift med kusinen.

Teori 1:Hon fick konkurrens av Charlotte Löwenhjelm cirka 1-2 år efter giftemålet. Detta ledde till att hon dog av "brustet hjärta" kort tid senare.

Teori 2: Hon dog i barnsäng i samband med första och enda barnet.

v. Sophie f. 1779 på Högen d. 1802 på Svaneholm, begr. i Svanskog. G. 1800 m. Lennart Uggla 1777X1820 brukspatron på Svaneholm fyrmänning med Sophies mamma.

Sophie var en ljuv och älsklig liten varelse, som väckte mångas beundran och kärlek. Det intryck hon gjort på en fransman Mayer som besökt Petter på Billingsfors, och som i brev till modern efter hennes död bekant sin stora beundran för Sophie, kan man läsa om i Dahlgrens "En Svensk Herrgårdssläkt".

Redan som 16-åring fick hon följa med sin mamma och storasyster Stina på resan till Stockholm, utförligt beskriven i Stinas dagbok, återgiven av Lotten Dahlgren.

Sophie var sin moders älsklingsbarn, och hennes tragiska bortgång tog modern mycket hårt. Den har antagligen påverkat Majas beslut att lämna Dalsland.

Maken Lennart Uggla hade en gång brutit förlovningen med Sophie för Charlotte Löwenhjelms skull, som sedan dragit sig undan. I alla fall besöker Löwenhjelm det nygifta paret på Svaneholm och detta lär enligt Lotten Dahlgren varitanledningen till att "hon dog av ett brustet hjärta". Enligt Waern-Bugge skulle hon dött i barnsäng, då även barnet dog. Makarna hade inga efterlevande barn. (Lennart Uggla blev omgift med Maja Åberg, dotter till borgmästare Anders Å). Uggla höll under hela sitt liv kontakten med familjen Waern.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Brukägare Bäckefors, driver exporthandel från Gbg, bruksägare, grosshandlare, Grosshandlare

{geni:about_me} 1787-1858, bruksägare, politiker. W. härstammade från dalsländsk bruksmiljö men flyttade 1813 till Göteborg, där han grundade en exportfirma för trä och järn. År 1823 köpte han bl.a. Bäckefors bruk i Dalsland, därhan blev först i landet med lancashiresmide, samt herrgården Baldersnäs, där han lät anlägga en av landets främsta romantiska parker. Vid riksdagarna 1840-41 och 1844-45 representerade W. Göteborg i borgarståndet, där han hörde till de ledande liberalerna. Far till Carl Fredrik W. d.y., farbror till Jonas W.

Bruksidkare, politiker. Född på Högens säteri på Dal

d. 28 maj 1787. Föräldrar: brukspatronen Mattias Wærn

-- se släktöfversikten -- och Maria Uggla.

Student i Uppsala 1803, öfvertog

W. 1806 skötseln af Billingsfors järnbruk å Dal, som

ägdes af hans mor och syskon. Efter dess försäljning

1813 etablerade han i Göteborg den firma, som ännu bär

hans namn. 1827 återflyttade han till Dal och inköpte

Bäckefors egendom samt Baldersnäs bruk. På det senare

uppdref han jordbruket till en betydlig höjd och

bekostade storartade trädgårds- och parkanläggningar,

hvilka gjort platsen till en af de vackraste i

Sverige. Vid Bäckefors införde han 1829--30 genom

införskrifning af engelska arbetare lancashiresmidet

i Sverige och hugnades 1835 för sina förtjänster om

järnhandteringen med järnkontorets stora medalj. Efter

att 1839 varit statsrevisor, valdes han till 1840--41

års riksdag till Göteborgs stads representant i

borgarståndet, där han äfven hade plats vid 1844--45

års riksdag. Med lif och själ omfattande tidens

frihetssträfvanden. intog han genast vid Thore

Petres sida den ledareplats, som vid föregående

riksdag utöfvats af hans brorson, Jonas. Hans

öppna, redbara karaktär, kunskaper och vältalighet

förvärfvade honom ock ett sådant förtroende, att

han i konstitutionsutskottet, där han vid båda

riksdagarna hade plats, sades disponera sju röster,

då de sex bönderna undantagslöst förenade sig i

hans yrkanden. Vid 1840--41 års riksdag hade han

jämväl plats i hemliga utskottet, där han liksom

i sitt stånd var ifrigt verksam mot infriandet af

den s. k. kabinettskassans skuld. Död å Baldersnäs

d. 18 juli 1858.

Gift 1818 med Gustafva Elisabet (Betty) Melin.

(Källa: Svenskt biografiskt handlexikon /

II:672 ,http://runeberg.org/sbh/b0672.html)

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Person Source

Hedevig giftet seg med Bernt Magnusen Mosse 31 Mai 1790, Finnås, Bømlo, Hordaland, Norge. Bernt ble født cirka 1743 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 23 Sep 1743 , Korskirken, Bergen; døde cirka 1810, Folderøy; ble begravet 22 Jul 1810. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mette Ottesen. Mette ble født cirka 1778 , Høyland, Rogaland, Norge; døde cirka 1856, Tvedestrand, Aust-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lagmann i Skien

Eiler giftet seg med Andrea Aasille Dedekam cirka 1772. Andrea ble født cirka 1752 , Arendal, Arendal, Aust - Agder, Norge; døde cirka 1793. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Johan Christian Falbe cirka 1761. Johan ble født 5 Nov 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Hans Muusmann cirka 1783. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Rundt 1770/1790 importerte Eiler Hornemann kveg fra Irland og Nederland . Dette ble grunnlag for en egen rase kjent som «Austråttfe», og som gjennom lån av avlsokser var dominerende i feavlen i Ørland og de nærmeste nabobygdene fra 1806 til 1902. Karakteristisk for Austråttfeet slik det ble avlet fram av Ove Bjelke Holtermann var dyprød kroppsfarge og hvitt hode.

Eilert giftet seg med Christiane Ludvikka (Ludmila) Høyer 13 Jul 1774, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. Christiane (datter av Marcus Nissen Høyer og Bodil Abigael Abigael Lindgaard) ble født cirka 1751 , Austrått, Ørland, Sør - Trøndelag, Norge; døde 30 Des 1830, Austrått, Ørland, Sør - Trøndelag, Norge; ble begravet 13 Jan 1831, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Christiane Ludvikka Høyer 13 Jul 1800, Trondheim, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. Christiane ble født cirka 1750 , Ørlandet; døde 30 Des 1830, Ørlandet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ft. 1801.; Bor på Hoøen, Ørland, ugift, underholdes av familien

Notater:

{geni:about_me} Han giftet seg 1. med Mette Christiane Høyer Westermann, f.1746, d.10.12.1795. Hun var enke efter
Christian Schnitler, d.1773, res.kap. Vor Frue Kirke Trondheim. Hennes datter fra 1. ekteskap, Mette Christina Høyer Schnitler, f. 1768, d.10. 4.1845, Ramlo i Holtålen, g. 11. 8.1788 m. sogneprest Peder Tønder Feldtmann, f.19.3.1743, d.25.12.1818, Moen i Holtålen.

Med Mette Christiane Høyer Westermann hadde han sønnen Christian Schnitler Holtermann,
f.30. 6.1774, d. 1808 paa Uthaug bruk, Ørlandet som Løytnant.

Anthon Ulrich Holtermann giftet seg 2. 1802 med Sophie Hersleb Krog, f.1783, Melhus, d.1867.
Ft. 1801.; Bor på Hoøen, Ørland. Enkemann

"Capitaine, driver gaardsbrug"

Anton giftet seg med Mette Christiane Høier Westermann 2 Jun 1774. Mette ble født cirka 1745 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 10 Des 1795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anton giftet seg med Sophie Hersleb Krog cirka 1801. Sophie ble født 31 Okt 1783 , Binde; døde 19 Des 1867, Christiania, Akershus, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. Holtermann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein

{geni:about_me} 6 barn (født 1844-1849).



Kaptein.

Marcus giftet seg med Janniche Georgine Tyrholm 30 Okt 1799. Janniche ble født 18 Feb 1770; døde 24 Okt 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Hans Knagenhjelm Heiberg 24 Aug 1781. Hans (sønn av Jesper Rachløw von der Lippe Heiberg og Ingeborg Marie Knagenhjelm) ble født 17 Jul 1754 , Sogn og Fjordane, Norge; døde 25 Aug 1809, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cathrine giftet seg med Hans Knagenhjelm Daae 23 Apr 1799. Hans (sønn av Gerhard Daae og Catharina Elisabeth Knagenhjelm) ble født 17 Sep 1764; døde 4 Des 1821. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Datter av Edward Hagerup og Ingeborg Benedica Janson, giftet seg med Adam den 12 Feb 1835 i Domkirken, Bergen. (Christiane Margarete Hagerup ble født den 8 Des 1812 i Bergen og ble døpt den 17 Jan 1813 i Domkirken, Bergen.)

Christiane giftet seg med Adam Walther Müller 12 Apr 1835, Bergen, Hordaland, Norge. Adam ble født 22 Feb 1791; døde 12 Aug 1874. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Pianist, klaverlærer og sanger

{geni:about_me} Kilde: http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam00022.html

http://nermo.org/slekt/d0022/g0000030.html

www.haslundhaslund.dk/StammbaumHaslund26082007.ppt

Gesine giftet seg med Alexander Grieg cirka 1837. Alexander ble født 1 Jul 1806 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 18 Jul 1806 , Nykirken; døde 13 Sep 1875, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Louise Adeline Werligh Falck. Louise ble født 23 Des 1813 , Tranekær, Region of Southern Denmark, Denmark; døde 11 Sep 1907, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Jens Munthe Johansen Bull cirka 1854, Bergen, Hordaland, Norway. Jens (sønn av Johan Storm Bull og Anna Dorothea Borse Geelmuyden) ble født 23 Mai 1815 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 3 Feb 1905, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Susanna giftet seg med Nils Olsen Hartz 27 Nov 1795, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. Nils ble født cirka 1768; døde cirka 1842. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders jonsen Lemundal Gjølmeslie. Anders ble født cirka 1736; døde 26 Jun 1829. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Engebrekt Mørmoen Pedersen Strand. Engebrekt ble født cirka 1773. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margreta Hansdatter Strandstuen. Margreta ble født , Sætre, Hurum, Buskerud, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Alethe Marie Dass cirka 1812. Alethe (datter av Ingeborg Anna Juel Bernhoft) ble født cirka 1790 , Øvre Strand, Nesna, , Nordland, Norway; ble døpt 29 Aug 1790 , Nesna Kirke, Nesna, Hemnes, Nordland, Norge; døde cirka 1874. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Tollkasserer i Molde, Tollkasserer, Molde Norway

Christopher giftet seg med Louise Fredrikke Fredriksen 22 Okt 1824, Christiania, Norge. Louise ble født 22 Mar 1804 , Christiania, Norge; døde 23 Jun 1867, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Dorothea Borelly. Anna ble født cirka 1785 , Arendal, Arendal, Aust-Agder, Norway; døde cirka 1869, Lillesand, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jacob giftet seg med Anne Dorthea Borrelly 31 Mar 1810, Arendal, Arendal, Aust - Agder, Norge. Anne ble født 8 Feb 1785 , Arendal, Arendal, Aust - Agder, Norge; døde cirka 1869, Lillesand, Lillesand, Aust - Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Dorothea Cathrine Grøn. Dorothea ble født 12 Des 1799; døde 2 Jul 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} JOHANNES CARSTEN HAUCH.

Født 12/5 1790 på gården Rød ved Frederikshald (Halden) i Norge, som ejedes af morfaderen Niels Tank (7/1). Død i Rom 4/3 1872 og begravet på den protestantiske kirkegård ved foden af Cestius­pyramiden og i nærheden af John Keats grav.

Han boede til sit 8de år i faderens embedsbolig i Bergen. Kom derefter i huset hos præsten Niels Hertzberg i Malmanger præstegård ved Hardangerfjorden. Naturen her satte sit livsvarige præg på hans sind, så han hengav sig til drømmende naturbetragt­ning.

Han var i besiddelse af et stort personligt mod, rask og øvet i alle legemlige færdigheder. Georg Brandes indleder sin fortrinlige skildring af Hauch i "Fem danske Digtere" med flg. "Den, som en sommerdag, i 1805 på en bestemt tid var gået over Langebro, havde jævnlig kunnet være vidne til den scene, at en halvvoksen dreng med sine kammerater roede ud til en gammel Kinafarer, klatrede op i tovværket til en højde af ca. 34 fod, og fra denne højde sprang ned i vandet, hvor han viste sig som en fortræffelig og lidenskabelig svømmer. Denne dreng var den unge norske skolediscipel C.H., og den forvovenhed og ubesin­dighed, hvorom dette træk vidner, var betegnende for hans natur". Der er talrige eksempler, der peger i samme retning, men lad os se på hans data:

Han blev først sat i skole hos præsten Niels Hertzberg i Malmanger præstegård ved Hardanger. Dog havde han i kortere­ tid fået en absolut nødtørftig oplæring hos madam Popp i Vejten. Tiden hos pastor Hertzberg var vel nok den tid, der satte sit stærkeste præg på CH, og som han altid var glad for at mindes. Denne herlige tid fandt dog en brat afslutning ved faderens udnævnelse til stiftsamtmand over Sjælland med bopæl i Køben­havn. De kom til at bo i dengamle staldmestergård ved Frede­riksholms Kanal. Nu blev han sat i det Schousboeske Institut i Helliggejststræde, hvorfra han blev student. Han blev student 1808, lidt forsinket, hvilket skyldtes, at han 1807 deltog som frivilligi Livjægerkorpset i Københavns forsvar mod Englænderne. Så begyndte han efter faderens ønske at studere jura, men opgav snart dette for at slå ind på sin store interesse: naturviden­skaberne.

Han blev en personlig ven af Oehlenschlæger og var meget virksom i sit forsvar for denne under "Tylvtestriden". Han debuterede selv som digter med lyrik, der var stærkt præget af sværmerisk naturopfattelse. Oehlenschlæger stillede sig tvivlende overfor Hauchs evner, og han besluttede at opgive poesien, tog magisterkonferens og blev 1821 dr.phil. på en af­handling om de rudimentære organer hos de højere dyrearter. Denne afhandling blev 1822 optaget i Blainville' s "Journal de­ physique". På et rejsestipendium tog han i maj 1821 sydpå. Var 1 år i Paris, hvor han omgikkes Cuvier - derefter 1. år i Nizza, hvor han studerede Middelhavets dyreverden. Her tvang en til­tagende svaghed idet ene ben ham til at afbryde studierne og førte ham fra det ene badested efter det andet, indtil lægerne i Neapel i marts 1825 gennemførte en amputation af foden.

Under hans legemlige og sjælelige forpinthed vågnede hans poetiske drift påny, men tvivlen om egne evner vendte også stærkt tilbage, og han forsøgte selvmord. Dette mislykkedes, men betegner et vendepunkt i hans liv, hvorved han kom ind i en positiv kristendom, og fik en stadig voksende ligevægt i sindet. Var 1826 i Rom, hvor han kom meget sammen med Thorvaldsen, Bødtcher og Freund. Han besøgte Tieck i Dresden, og vendte tilbage til Danmark i 1827, hvilket år han blev lektor i naturvidenskaberne, ved Sorø Akademi.

1823-24 skrev han i Neapel eventyret "HamadryadenX, derefter "Bajazet", "Tiberius" og "Gregor VII", alle skrevet på udenlandsrejsen. 1841: "Svend Grathe", 1850: "Marsk StigX, 1849: "Søstrene på Kinnekullen", 1852 "Æren tabt og vundetX og "Tycho Brahes Ungdom".

1834 var Hauch begyndt på sine romaner: XVilhelm Zabern" (1835), "Guldmageren" (1836), "En polsk Familie", "Slottet ved Rhinen", "Saga om Thorvald Vidførle", "Robert FultonX (1853) og "Fortællingen om Haldor" (1864). De er brede og gammeldags i stilen, men er fængslende ved deres karaktertegninger.

l842 udgav han XLyriske Digte", 1861 "Lyriske Digte og Romancer" og endnu et bind "Lyriske Digte'" i 1869. Det er uden tvivl Hauchs lyrik, der længst vil bevare hans navn, gennem­vævede som de er af Hauchs reflekterende, lidt tunge alvor og "en fornem Sjæls Foragt for Verdens Glimmer og for Fejghed og Svaghed, men også af begejstret og uselvisk Kærlighed til de evige Værdier og det menneskeligt store" (Brandes).

1846 blev Hauch professor i nordisk sprog og litteratur ved universitetet i Kiel, men måtte flygte ved oprørets udbrud i 1848 og blev 1851 Oehlenschlægers efterfølger som professor i æstetik ved Københavns universitet. Han var en kort overgang i slutningen af 1850-erne direktør for Det kgl. Teater, en stilling som han ikke egnede sig til, men var 1860-71 teaterets censor. Har udgivet to prægtige erindrings-bind: "Minder fra min Barndom og Ungdom" (1867)og "Minder fra min første Udenlandsrejse" (1871). Blev først etatsråd, senere konferens­råd.

Hauch hører ikke til de største i vor litterære guld­alder, men er uden tvivl periodens nobleste og mest særprægede personlighed. Han var som Chr. Richardt kaldte ham "Lyrens kla­reste Stjerne". Ved Det kgl. Teaters mindefest for Hauch på dennes 100-års-dag den 12/5 1890 havde Chr.Richardts til anledningen skrevne prolog følgende vers, der på en måde gengiver Hauchs liv i "en nøddeskal":



"Som Gut han sprang ved Hardanger Fjord,

Der stod hans Vugge i høje Nord

Under den stille Stjerne.

Der lytted han tyst til Fossens Fald,

Til Bølgens Brusen og Lurens Gjald

I det Fjerne.



Som Yngling han vandred ved Øresund,

Og drømte hos Fuglen i grønne Lund

Under den stille Stjerne.

Men Bøssen han greb, da Briten kom

Og vælted herind sin graadige Flom

Fra det Fjerne.



Som Mand han forsked på Land og Vand

Dybt ved den vinblå Middelhavsstrand

Under den stille Stjerne.

Der vendtes hans Lykke, der stod hans Strid,

Der fandt han sin Gud i sin Trængselstid

I det Fjerne.



Og i Rom - ved Tiberens gule Strøm,

Der greb han sin første Digterdrøm

Under den stille Stjerne.

Tegned Tiberius og Gregor,

Stærke Tider i stærke Ord

I det Fjerne.



I Rom han lagde sin Vandringsstav,

Nu grønnes dernede hans stille Grav

Under den stille Stjerne.

Hvor Hjertet vågned til Sangens Magt

Der holder Cypressen om Støvet Vagt

I det Fjerne".



Hans store efterfølger i professoratet, Georg Brandes, skriver om en af Hauchs forelæsninger: "Han talte dengang om lyrisk poesi. Tankeindholdet og begrebsbestemmelserne betød vel ikke meget, men når han med en alvor, som røbede den indviede, og med en begejstring, som rørte stærkere, fordi den udgik fra en olding, talte om den ungdommelige kærligheds poesifrembringende evne, om digterens særegne evne til at udtrykke det, som alle andre har på hjerte, men som ingen kan sige uden han, om poesiens magt til gennem en sang som Marseillaisen at drive tusinder af ellers ubetydelige mennesker til at foretrække døden for trældom og skam, da blev hans blik stift og lysende som en seers.Det kraftige grå hår om den høje fantasirige pande stod som en glorie ud til siderne - og den, der var ung og modtagelig nok til at få det fulde, uforfalskede indtryk, løb, når forelæs­ningen var endt, ned ad trapperne og ud på kirkepladsen med en henrykkelse i sit bryst, der svarede til den, der havde lyst ud af den gamle talers øjne".

17/2 1872 - 15 dage før sin død - sendte han Københavns dagspresse følgende brev:

"Af alle de unge Mænd, som jeg i den Tid, jeg har været Professor ved Universitetet, er kommen i Berøring med, ved jeg ingen, der i æstetisk Begavelse og Kundskaber i denne Retning kan sættes ved Siden af cand.mag. Georg Brandes, hvorfor jeg ubetinget anser ham for at være den mest berettigede til at beklæde den Post, som nu ved min Død er bleven ledigX.



Gift i Slotskirken i København 18/2 1829 med FREDERIKKE ELISABETH (kaldet RENNA) BRUN JUUL.



(kilde: Poul Koch)

Johannes giftet seg med Frederikke Elisabeth "Renna" Brun Juul 2 Feb 1829. Frederikke (datter av Svend Brun Juul og Helene Elisabeth von Munthe af Morgenstjerne) ble født 13 Jun 1811 , Helsingør, Sjælland, Denmark; døde 24 Mar 1896, Frederiksberg, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lege

Notater:

{geni:occupation} Sjømann

Notater:

{geni:about_me} Gift med Knut M. Hegranes, Førde.

Notater:

{geni:occupation} Jordmor

Ho var og jordmor. Budde paX Gamlestølen og brukte navnet 'Folgerøen'.
Faddere : Prost Hertzberg og Dorthe Catrine og Mariane Hertzberg. D øde
som kaXrkone paX Gamlestølen.

Person Source

Bolette giftet seg med 19 Okt 1817. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bolette giftet seg med 30 Des 1809. [Gruppeskjema] [Familiediagram]