Notater:

{geni:occupation} 1648, Nevnt. 1647: Eide g. Torvik, Nærø, Sunnm

{geni:about_me} Tanja Vean:

NB! I følge bla.a denne kilden:

http://www.smidths.dk/gruppe6/1361.htm

Så har vi i dette treet hoppet over ett ledd. Mille Audensdatter fra Veiholmen har her en datter som også heter Mille.

Kan noen sjekke om de eventuelt finner flere bekreftelser på dette? Det er "litt" rot i treet nå og det er muligens dette som er årsaken?

---------------------------------------------------------

Mille AUDENSDOTTER

ABT 1584 - ABT 1660

RESIDENCE: 1648, Nevnt. 1647: Eide g. Torvik, Nærø, Sunnm

BIRTH: ABT 1584, (Milde) (Trygge ?) Aspa, Tingvoll, MR

DEATH: ABT 1660, Hemne, ST

BURIAL: (først g.m. Sjur Torkjellson ?)

Father: Auden Torsteinson ASPA

Mother: Lisbet

Family 1 : Michel CHRISTENSSON

MARRIAGE: ABT 1600, (ca. 1610/1611 ?)

+Elisabeth MICHELSDOTTER

+Auden MICHELSON

+NN

Sigrid

Sten MICHELSON

Family 2 : Melchior Jacobsen FALCH

MARRIAGE: 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne ("Skandalebryllupet")

+Michel Melchior Melchiorsen FALCH

Jacob Melchiorsen FALCH

+NN Melchiorsdatter FALCH

+Margrethe Melchiorsdatter FALCH

Mille Melchiorsdatter FALCH

+Gunille Melchiorsdatter FALCH

Kilde: nermo.org

--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0034/g0000046.html#I3897

ABT 1584 - ABT 1660

* RESIDENCE: 1648, Nevnt. 1647: Eide g. Torvik, Nærø, Sunnm

* BIRTH: ABT 1584, (Milde) (Trygge ?) Aspa, Tingvoll, MR

* DEATH: ABT 1660, Hemne, ST

* BURIAL: (først g.m. Sjur Torkjellson ?)

...

Family 2 : Melchior Jacobsen FALCH

* MARRIAGE: 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne ("Skandalebryllupet")

----

Mille Oudensdatter http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I234&tree=1

* Født omkring 1584.

Død efter 1655.

Datter af Audun Torsteinsson og Lisbet.

Hendes nesteldste? kendte barn Lisbeth Michelsdatter, skal være født ca. 1600; hendes yngste? Gunhild Melchiorsdatter er født 6. jan. 1628.

Efter sin (anden) manns død i 1639 nevnes hun stadig i lensregnskapene frem til 1655, men efter dette år bare sporadisk.32

Melchior Jacobsøns enke underskrev på Kvalevåg i Tingvoll 28. nov. 1642 sammen med sin sønn Michel et makeskiftebrev. I 1654 var hun fadder for datteren Gunhilds barn. Hun nevnes også i 1657 [NRR. XII, s. 38].30

Herr Melchiors enke Wesse (Wedtzøe) til herr Christopher Olsen (Røg) iflg. lensregnskapet for 1641-42. Hvorvidt herr Christopher eller hans husru var beslektet med , vides ikke.33



--------------------



Father: Auden Torsteinson ASPA - Dennes slægt kan føres tilbage til de norske konger

på nermo.org/slekt

Mother: Lisbet

Family 1 : Michel CHRISTENSSON

MARRIAGE: ABT 1600, (ca. 1610/1611 ?)

+Elisabeth MICHELSDOTTER

+Auden MICHELSON

+NN

Sigrid

Sten MICHELSON

Family 2 : Melchior Jacobsen FALCH

MARRIAGE: 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne ("Skandalebryllupet")

+Michel Melchior Melchiorsen FALCH

Jacob Melchiorsen FALCH

+NN Melchiorsdatter FALCH

+Margrethe Melchiorsdatter FALCH

Mille Melchiorsdatter FALCH

+Gunille Melchiorsdatter FALCH

--------------------------------------------------------------------------------

_Erik TORSTEINSSON ________

_Torstein Erikson ASPA _|

| |_Sunnive Ivarsdotter ASPA _+

_Auden Torsteinson ASPA _|

| | _Jon STOKKE _______________

| |_Gudrun JONSDOTTER _____|

| |___________________________

|

|--Mille AUDENSDOTTER

|

| ___________________________

| ________________________|

| | |___________________________

|_Lisbet _________________|

| ___________________________

|________________________|

|___________________________

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0034/g0000046.html#I3897
--------------------
Mille Oudensdatter. Født omkring 1590. nevnt 1619-48.

* RESIDENCE: 1648, Nevnt. 1647: Eide g. Torvik, Nærø, Sunnm
* BIRTH: ABT 1584, (Milde) (Trygge ?) Aspa, Tingvoll, MR
* DEATH: ABT 1660, Hemne, ST
* BURIAL: (først g.m. Sjur Torkjellson ?)

Mille OUDENSDATTER giftet seg med Mikkel Christensøn. Hun var av den yngre Aspætt eller slekten Trygge på Aspen.

She was a member of the Aspa family, named in 1645 as the owner of property in Hordaland and on the Møre Coast. After her first husband's death, she remarried in 1619 Herr Melchior Jakobssøn (Falck), the son of Jakob Pedersen. Herr Melchior was the Parish Priest in Hitra and Hemne and died in 1639. They had one child, Milde Melchiorsdatter (Falck), born ca. 1620, married to Anders Nielsen Riber with five children, Melchior, Milde, Niels, Margrete and oneunknown daughter.

Mille giftet seg med Michel Christensen cirka 1600. Michel ble født cirka 1550 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1618, Hemne, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1618. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mille giftet seg med Melchior Jacobsen Falch 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne. Melchior (sønn av Jacob Preben Pedersen Ibsen og Margrethe Petersdatter Falkener) ble født cirka 1590 , Giske, Romsdal, Møre og Romsdal, Norway; døde 16 Mai 1639, Vinje, Hemne, Trøndelag; ble begravet cirka 1639. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} RESIDENCE: ABT 1640, Nevnt som sagbrukseier i Hemne, ST

{geni:about_me} Auden Michelson

http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000054.html#I43080

* RESIDENCE: ABT 1640, Nevnt som sagbrukseier i Hemne, ST

* BIRTH: ABT 1600, (?) (Ouden) Hemne, ST ?

Notater:

{geni:about_me} Family 1 : Auden SJURSEN

MARRIAGE: (ca. 1635 ?)

+Ole AUDENSEN

Lisbet AUDENSDATTER

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000011.html#I38751

* BIRTH: ABT 1605, (meget usikre foreldre) Hitra, ST ? (Hemne ?)
* DEATH: AFT ER 1647, Vikstrøm, Hitra, ST

Notater:

{geni:about_me} Gift med: Michel Olsen RØGH

RESIDENCE: ABT 1625, Bosatt i Ertvåg, Aure, Nordmøre

OCCUPATION: Lensmann i Aure

BIRTH: ABT 1585, Nes, Hemne, ST ('Mikkel Ertvåg') (ca. 1615 ?)

BAPTISM: (Michel g. seg med enken etter Poffuell i Ertvåg)

DEATH: Ertvåg, Aure, Nordmøre

Father: Oluf NES

Mother: NN

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0028/g0000071.html#I9067

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0028/g0000060.html#I3903

BIRTH: ABT 1595, (?) (Birgitte) Hemne, ST (ca. 1596 ?)

BAPTISM: (arvet jord etter 'Torkelslekta', morens slekt)

DEATH: Hitra, ST

Father: Michel CHRISTENSSON

Mother: NN TORKJELLSDOTTER

Family 1 : Hans Hvittus Hansson BERNHOFT MARRIAGE: ABT 1620

Børn:

+Sara BERNHOFT

+Hans Hansson BERNHOFT

Christian Hansson BERNHOFT

Michel Hansson BERNHOFT

Beate Hansdatter BERNHOFT

+Mille Hansdatter BERNHOFT BIRTH: ABT 1595, (?) (Birgitte) Hemne, ST (ca. 1596 ?)

Notater:

{geni:occupation} Bosatt på Leira, Tustna (arvet en part etter Mille)

Notater:

{geni:occupation} Prestefrue, 1678, Eide gård på hj. Bredgt./Øv.alm. hus 90a (Trh før Cicignon), Maken gift två gånger

{geni:about_me} Hun døde etter 1675.

--------------------

RESIDENCE: 1678, Eide gård på hj. Bredgt./Øv.alm. hus 90a (Trh før Cicignon)

RESIDENCE: Barn: Michel, Melchior, Niels, Ane

BIRTH: ABT 1600, (ca. 1610 ?) (Lisbeth) Hemne, ST

BAPTISM: (arvet ikke jord etter 'Torkelslekta', Michels første kone)

DEATH: Jan 1683, Trondheim

BURIAL: 26 Jan 1683, Vår Frue kirke, Trondheim

Father: Michel CHRISTENSSON

Mother: Mille AUDENSDOTTER

Family 1 : Augustinus JENSSØN

- Denne har slægt tilbage til Kongerne i Norge på nermo.org/slekt

MARRIAGE: ABT 1627

+Michel AUGUSTINUSSEN

+Melchior AUGUSTINUSSEN

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000074.html#I3904

On March 27, 1683 it was recorded that "the late Herr Augustinus Jensen's widow Lisbet had sold property to Arnoldus von Westen." She claimed, after her husband's death, that her stepchildren had received so much for their studies and weddings that if her own children along with the children of the deceased received an equal amount, it would go hard on her; particularly if the step-children, as they demanded, were to share in their father's inheritance and participate in "the year of grace." The estate could not be amicably divided and was distributed by the court.

Lisbeth giftet seg med Augustinus Jenssøn Wivel cirka 1627. Augustinus (sønn av Jens Johan Augustus Andersen Alstadhaug og Anna Hansdatter Trygge) ble født cirka 1595 , Verdalsora; døde 17 Jan 1657, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 22 Jan 1657, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Pers.kap. i Melhus, Sen. S.pr., Sogneprest

{geni:about_me} Michel Melchior Melchiorsen Falch

http://vestraat.net/iea-o/p123.htm#i5380

http://www.nermo.org/slekt/d0051/g0000043.html#I3898

* RESIDENCE: 1651, Pers.kap. i Melhus, Sen. S.pr.

* OCCUPATION: Sogneprest i Melhus 1652-

* BIRTH: ABT 1620, Hemne, ST [691]

* DEATH: 23 Jun 1660, Melhus, ST (noe usikker dato) (1661 ?)

Michel giftet seg med Helle Andersdatter cirka 1651. Helle (datter av Anders Mogenssøn Falch og Anne NN) ble født cirka 1630 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 18 Apr 1676, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Apr 1676, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Adrian Rockertsen Falch. Adrian ble født cirka 1587 , Vikstrøm, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1664, Dolmsundet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Also Known As:<_AKA> Gunilde, Gunhild?

Familie/Ektefelle/partner: Christen Stabel. Christen ble født cirka 1590. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunille giftet seg med Eiler Caspersen Schøller 1 Nov 1653, Trondheim, Norway. Eiler ble født 21 Apr 1628 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 14 Des 1705, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 21 Des 1705, Trondhjem Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Mille Melchiorsdatter FALCH'''; I følge Frøyaboka var hans andre kone Karen, datter til Hr. Anders sognepreste til Bjørnør. Dette beror sansynligvis på en sammenblanding med Karen som hans sønnesønn Anders var gift med.

'''Det er mye som tyder på at hennes navn heller ikke var Mille, men sansynligvis Margrethe, Milles søster'''. Bl.a. het første datter i 3dje ekteskap Margrete ble født i 1625 i Hemne, Sør Trøndelag. Hun døde i 1660 i Hitra, Sør Trøndelag.

Barn av Anders Nilsen1 Riiber og Mille Melchiorsdatter Falch var som følger:

i. Nils Andersen2. Han ble født i 1647 i Aure, Møre og Romsdal. Han døde i 1698 i Strømøy, Frøya, Sør Trøndelag; I flg. NST XVII s.200 døde han på Ansnes, Hitra.3,5

Nils var tilbakestående

3. ii. Margrete, married Jakob Pedersen Brinch; married Thomas Retlefsen; born 1648 Aure, Møre og Romsdal.



4. iii. Mille Andersdatter, born circa 1650 Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal; married Sven Pedersen Høyer.



iv. Gjertrud? Andersdatter. Hun giftet seg med Hermann Mentzen Darre, sønn av Mentz Christophersen Darre og Maren Pedersdatter Schjelderup. Hun døde før 1691 i Hitra, Sør Trøndelag.



5. v. Melchior Andersen, born 1653 Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal; married Karen Andersdatter Schjelderup.

==Kilder==
* http://www.nermo.org/slekt/d0000/g0000026.html#I3879
* http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7761&tree=IEA

Margrethe giftet seg med Anders Nilsen Riiber cirka 1645, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway. Anders ble født cirka 1603 til cirka 1648 , Ribe, Syddanmark, Danmark; døde 16 Mai 1691, Mastad, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Han var først kappelan for sin far i Beitstad, der han seinere ble sokneprest., Prest i Beitstad, Nord-Trøndelag

{geni:about_me} Kilder Han var først kappelan for sin far i Beitstad, der han seinere ble sokneprest.

Kongebrev 1 Nr 494, 4/10 1670, ÅB, R XII 256a. Stadfesting av kallsbrev for Mikkel Augustinsen som sokneprest i Beitstad i Trondheims amt. NI: Mikkel Augustinsens søknad, dat. Trondheim, 20/9 1670.

Kongebrev 2 Nr 37, 9/2 1684, ÅB, R XIV 404a-b. Han nevnes som avdød sokneprest i Beitstad.

Source: www.jeaas.com/sl-p.doc

--------------------

Sogneprest til Beitstad.

--------------------

Michael Augustinussøn var Sogneprest til Beitstaden. Han ble født den 15 september 1636 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Han var sønn av Augustinius Jenssøn og Elisabeth Michelsdatter. Michael Augustinussøn giftet seg med Anna Jørgensdatter Schjelderup, datter av Jørgen Pedersen Schjelderup og Anna Hansdatter Busch, den 8 juli 1665. Michael Augustinussøn døde den 21 januar 1684 i Beitstad prestegård, Nord-Trøndelag, i en alder av 47.

Michel giftet seg med Anna Jørgensdatter Schielderup 8 Jul 1665. Anna (datter av Jørgen Pedersen Schielderup og Anna Magdalena Beata Hansdatter Busch) ble født cirka 1640 , Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; døde cirka 1685, Beitstad, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1685, Beitstad, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Meldal fra 1680, 1693 Dalernes Prosti, Forfatter og prost i Meldalen, Sogneprest

{geni:about_me} Sogneprest til Meldal.

--------------------

http://kroenike.dk/melchior_augustinussen.html

Kapellan/sogneprest Meldalen.Prost i Dalernes prosti.

Melchior giftet seg med Ellen Steensdatter Meldal 25 Jun 1671, Meldal, Sør-Trøndelag, Norway. Ellen (datter av Steen Evensen Meldahl og Anna Andersdatter Bruse) ble født 5 Okt 1645 , Meldal, Sør-Trøndelag, Norway; døde 28 Jan 1716, Meldal, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1716. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Familie/Ektefelle/partner: Birgitte Steensdotter Meldal. Birgitte (datter av Steen Evensen Meldahl og Anna Andersdatter Bruse) ble født cirka 1648 , Meldal, Sør-Trøndelag; døde cirka 1693. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Mentzsøn Darre. Peder (sønn av Mentz Christophersen Darre, Sogneprest og Maren Pedersdatter Schielderup) ble født 28 Sep 1646 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1712, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1712, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} T. Vean:

Milde blev gift med Magistratspresident i Trondhjem Peder Nielsen Kaasbøll, søn af Niels Kaasbøll og Ukendt, den 30 Dec. 1674. (Magistratspresident i Trondhjem Peder Nielsen Kaasbøll blev født i 1645 i Kåsbølgård, Vindinge sogn, døde den 14 Mar. 1693 i København by, Sokkelund h., Københavns a., Danmark og blev begravet i 1693 i København (Helligånds Kirke).)

Mille giftet seg med 30 Des 1674. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Hans Hansen Hagerup cirka 1683. Hans (sønn av Hans Rickertsen Hagerup og Anne Gjertrud Sørensdatter Remmem) ble født cirka 1644 , Hagerup; døde 3 Apr 1697, Averøy, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Karen Eilersdatter Schøller

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I1410&tree=2

Født: Før 1664

Død: 1703

Familie: Jacob Rosenvinge, f. 1671, Føns, Odense, Danmark, d. 10 Jul 1735, Vinje i Bø

Notater : F: Raadmand i Trondhjem, Overhof retsassessor Eiler S. og Gunille Melchiorsdatter.

--

Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1955:II:39.

Karen giftet seg med cirka 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann og jordeier i Vikan på Frøya, Handelsmann, jordeier. Utliggerborger på Vikan

{geni:about_me} 5. Melchior Andersen2 RIBER ble født i 1653 i Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Karen Andersdatter Schjelderup, datter av Anders Jensen og Anna Jørgensdatter Schjelderup.20,3 Han døde i 1726 i Ansnes, Hitra, Sør Trøndelag.

Han var handelsmann og jordeier. Melchior som skulle overtatt på Ansnes, fikk istedet Strømsøy-godset og Vikan på Frøya. Ved hundreårskiftet 1699-1700 tituleres Melchior som Trondheims borger, som oppholdt seg ved ringe odel (jordbruk) og dets like handel. Det er senere tilføyet: Handel der beholden. Han bodde på Vikan men brukte Strømøen som jakt og sommersted. Samtidig som han styrte handelen på Vikan, hadde han også styringen med halvbroren Anders handelsvirksomhet på Ansnes. Han hadde mange ansatte som holdt øye med eiendommene, men var det problemer så dro han ut og ordnet opp selv.9,12 Ved skiftet etter Melchior var det spesielt en stor sølvbolle med Ove Bjelkes våpenskjold.Det er uvisst hvor denne stammer fra, men den kom muligens fra Nettelhorst-familien.21



Karen Andersdatter SCHJELDERUP ble født i 1664 i Beitstad, Nord Trøndelag.4

Barn av Melchior Andersen2 Riber og Karen Andersdatter Schjelderup var som følger:



i. Mille Melchiorsdatter3. Hun giftet seg med Kristoffer Lauritzen Brønlund.



ii. Johanne Melchiorsdatter.3 Hun døde ung i Vikan, Frøya, Sør Trøndelag. Hun ble født i Vikan, Frøya, Sør Trøndelag.



iii. Karen Melchiorsdatter. Hun giftet seg med Iver Christian Lund, sønn av Raphael Lund og Sophi Randulf. Hun døde i 1778.



iv. Anne Melchiorsdatter. Hun giftet seg med Jakob Andersen Borchman. Hun ble født i Vikan, Frøya, Sør Trøndelag. Hun døde i 1785.



6. v. Anders Melchiorsen, born 1690; married Karen Nielsdatter Medelfart; married Catharina Clausdatter Nissen.



7. vi. Inger Melchiorsdatter, born 1692 Vikan, Frøya, Sør Trøndelag; married Peder Jensen Koch.



--------------------

Melchior Andersen RIBER ble født i 1653 i Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal. Han var handelsmann og jordeier. Melchior som skulle overtatt på Ansnes, fikk istedet Strømsøy-godset og Vikan på Frøya. Ved hundreårskiftet 1699-1700 tituleres Melchior som Trondheims borger, som oppholdt seg ved ringe odel (jordbruk) og dets like handel. Det er senere tilføyet: Handel der beholden. Han bodde på Vikan men brukte Strømøen som jakt og sommersted. Samtidig som han styrte handelen på Vikan, hadde han også styringen med halvbroren Anders handelsvirksomhet på Ansnes. Han hadde mange ansatte som holdt øye med eiendommene, men var det problemer så dro han ut og ordnet opp selv.23,24 Han døde i 1726 i Ansnes, Hitra, Sør Trøndelag. Ved skiftet etter Melchior var det spesielt en stor sølvbolle med Ove Bjelkes våpenskjold. Det er uvisst hvor denne stammer fra, men den kom muligens fra Nettelhorst-familien.25

http://home.online.no/~kskauen/schj1001.htm

Melchior Andersen RIIBER

1653 - 1726

* RESIDENCE: 23 Jan 1726, Skifte i Vikan. Handelsm. på Frøya, sen. Ansnes, Hitra

* OCCUPATION: Handelsmann, jordeier. Utliggerborger på Vikan

* BIRTH: 1653, Ansnes, Hitra, ST (Aure, Nordmøre ?)

* DEATH: 1726, Ansnes, Hitra, ST (Vikan, Frøya ?)

http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000051.html#I3884

Familie/Ektefelle/partner: Karen Andersdatter Schielderup. Karen (datter av Anders Jensen og Anna Jørgensdatter Schielderup) ble født cirka 1664 , Beitstad, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norway; døde cirka 1741, Ansnes, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1741. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Herman Mentzsøn Darre. Herman (sønn av Mentz Christophersen Darre, Sogneprest og Maren Pedersdatter Schielderup) ble født 12 Feb 1640 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 12 Mai 1670, Hamarøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka Mai 1670. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gidsken giftet seg med Even Stensen Meldal 14 Mar 1687, T. Even (sønn av Steen Evensen Meldahl og Anna Andersdatter Bruse) ble født 1 Jul 1653 , Meldal, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1680, Kvikne, Tynset, Hedmark, Norway; ble begravet cirka 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bendix Heyde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} Sognepræst til Tolgen.82

Han ble 1695 pers. Kapell. i Holtaalen hos sin Svigerfader; dertil ordin. 31. mai s. A. af

Biskop Krog; blev 19. okt. 1706 Kapell. hos Hr. Nils Jensen Friis til Tønsæt og 30. sept. 1735

første Sgpr. til Tolgens Prstgj., efterat dette var skilt fra Tønsæt som et frit Sognekald.204

Skifte 14 feb. 1741, Tolgen Præstegaard204: Boet eiede Gaarden Kirkebakken i Tolgen,

af Skyld 1 Kalvskind, som Afdøde havde kjøbt af sin Formand Hr. Anders Wangbergs Enke,

Johanne Marie, ved Skjøde af 28. april 1707, thingl. 26. juni s. A. Boets samlede Formue var

832 Rdlr..

Sognepræst til Tolgen.82
Han ble 1695 pers. Kapell. i Holtaalen hos sin Svigerfader; dertil ordin. 31. mai s. A. af
Biskop Krog; blev 19. okt. 1706 Kapell. hos Hr. Nils Jensen Friis til Tønsæt og 30. sept. 1735
første Sgpr. til Tolgens Prstgj., efterat dette var skilt fra Tønsæt som et frit Sognekald.204
Skifte 14 feb. 1741, Tolgen Præstegaard204: Boet eiede Gaarden Kirkebakken i Tolgen,
af Skyld 1 Kalvskind, som Afdøde havde kjøbt af sin Formand Hr. Anders Wangbergs Enke,
Johanne Marie, ved Skjøde af 28. april 1707, thingl. 26. juni s. A. Boets samlede Formue var
832 Rdlr..

Anders giftet seg med Kirsten Jensdatter Jensdt. Bernhoft cirka 1696. Kirsten (datter av Jens Andersen Bernhoft og Karen Andersdatter Opdal) ble født cirka 1674 , Holtålen; døde 20 Mai 1758, Kirkebakken, Tolga, Hedmark, Norway; ble begravet cirka Mai 1758, Tolga, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Thomas Jensen Collin 6 Jun 1691. Thomas ble født 29 Apr 1663 , Kolding, Vejle, Denmark; døde 31 Des 1746; ble begravet cirka Jan 1747. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og Prost, Sogneprest, Lardal

{geni:about_me} Etter farens død i 1684, vokste han opp hos hr. Søffren Røeg i Leksviken, ble student i 1690, var på (konditionerte) Hedinge præstegård, Sjælland, Danmark; og ble, etter å ha tatt teologieksamen på Strømsøe, kapellan i Lardal 1693, og sogneprest her til han døde. Han mistet sine foreldre i ung alder, og overlevde en brann på prestegården Leksvik ved å hoppe ut av et vindu. Familien fikk han i skole i Trondheim først og 1690 dimitert til Universitetet i København der han studerte teologi i tre år.

[Kilde: Holst, F: Michael Skjelderup, 1853, side 62.]

Han kom ved farens død i 1684 til Hr. Søren Røg i Leksviken, ble student 1690, konditionerte derpå på Store Hedinge prestegård på Sjælland, og etter å ha tatt theol. eksamen på Strømsø, ble han kapellan i 1693 i Lardal og sogneprest der fra 1704 til sin død i 1743. Han ble gift 1. gang 1694 i Lardal med en datter av sin forgjenger Hr. Bastian Nielsen Stabel og hustru Augdi Andersdatter, Anna Stabel. Gift 2. gang 1706 i Holmestrand med skipsreder Jacob Nielsen Worms enke Karen Frederiksdatter Haderslev. Datter av Frederik Olsen og Karen Torkelsdatter, hvis bror var lensmann i Våle, Hans Torkelsen Firing.

[Kilde: NST IV, side 92.]

Augustinus giftet seg med Anna Bastiansdatter Stabel cirka 1694, Lardal, Norway. Anna ble født cirka Apr 1673 , Svarstad, Lardal, Vestfold, Norway; døde cirka Feb 1706, Svarstad, Lardal, Vestfold, Norway; ble begravet 8 Feb 1706, Svarstad, Lardal, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Augustinus giftet seg med Karen Friderichsdatter Hadelslev 13 Okt 1706, Holmestrand, Vestfold, Norway. Karen ble født cirka Jun 1661 , Nedre Greåker, Botne, Holmestrand, Vestfold, Norway; døde cirka Jun 1740, Lardal, Vestfold, Norway; ble begravet 16 Jun 1740, Svarstad, Lardal, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Mille Mikkelsdatter Schjelderup ble født den 3 august 1679 i Beitstad, Nord-Trøndelag. Hun var datter av Michael Augustinussøn og Anna Jørgensdatter Schjelderup. Mille Mikkelsdatter Schjelderup giftet seg med Svend Rasmussen i 1699. Mille Mikkelsdatter Schjelderup giftet seg med Lars Hanssen i 1710. Mille Mikkelsdatter Schjelderup døde i 1741 i Skamfer, Rennebu, Sør-Trøndelag.

Barn av Mille Mikkelsdatter Schjelderup og Svend Rasmussen

Kirsten Svendsdatter Schjelderup f. 1701

Mikkel Svendsen+ f. 1704, d. c 1740

Hans Svendsen Schjelderup f. 1706

Anne Svendsdatter Schjelderup+ f. 1708, d. 1768

Barn av Mille Mikkelsdatter Schjelderup og Lars Hanssen

Svend Larsen f. 1711

Hans Larsen f. 1716

Mille giftet seg med Svend Rasmussen Schjelderup cirka 1699. Svend ble født cirka 1657; døde cirka Jul 1709, Skamfer, Rennebu, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Jul 1709, Rennebu, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mille giftet seg med Lauritz Hanssen 26 Okt 1710, Rennebu, Sør-Trøndelag, Norway. Lauritz døde cirka 1733, Skamfer, Rennebu, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1733, Rennebu, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Oppdal (1695-)

Steen giftet seg med Ursilla Maria Olsdatter Tønder 19 Nov 1696, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Ursilla (datter av Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Schielderup) ble født cirka 1675 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1753, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1753, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Ole Olsen Tønder 24 Jun 1695, Meldal, Sør-Trøndelag, Norway. Ole (sønn av Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Schielderup) ble født 21 Jun 1663 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1725, Meldal, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1725, Meldal, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Commerce Raad

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p2199.htm#i74488

Michael giftet seg med Mette Marie Giertsdatter Heiberg cirka 1719. Mette (datter av Gert Andersen Heiberg og Sophie Christensdtr. Christensdtr. Rønne) ble født cirka 1699 , Amble, Sogndal, Sogn og Fjordane; ble døpt 26 Nov 1699 , Sogndal Kirke, Sogndal, Sogn og Fjordane; døde cirka Sep 1766, Amble, Sogndal, Sogn og Fjordane; ble begravet 1 Okt 1766, Sogndal Kirke, Sogndal, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Wilhelm Mentzson Schielderup cirka 1717. Wilhelm (sønn av Mentz Olufsen Darre og Anna Petersdatter Jessen) ble født cirka 1694 , Løten, Hedmark, Norway; døde cirka 1745, Herøy, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet cirka 1745, Herøy, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Verdal

Søren giftet seg med Benedicte Christine Tønder cirka 1710. Benedicte (datter av Jørgen Andreasen Tønder og Marthe Olsdatter Pharo) ble født cirka 1693 , Tønder, Syddanmark, Danmark; døde cirka 1766. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Anna Catharina Cathrina Barhow 24 Okt 1715. Anna (datter av Amund Barhow og Ingeborg Hansdatter Spydeberg) ble født cirka 1695 , Kvernes, Averøy, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1737. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunhild giftet seg med Peder Olsen Strøm cirka 1723. Peder ble født 22 Mar 1682; døde 20 Sep 1741. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Christian Raphaelsen Lund. Iver (sønn av Raphael Madsen Lund og Sophie Jensdatter Randulph) ble født 15 Mar 1687; døde 22 Okt 1746. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Portrett i Kirken

Familie/Ektefelle/partner: Hallstein Nielsen Hals. Hallstein ble født cirka 1691; døde 2 Feb 1759. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ane giftet seg med Niels Nielsen Marstrand 16 Mar 1723. Niels ble født 24 Jun 1680 , Molde, Møre og Romsdal, Norway; døde cirka 1741. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Joris Kristian Christensen Aalborg. Joris ble født cirka 1693 til cirka 1718 , Tynset, Hedmark, Norge; døde cirka 1755, Østre Neby. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marit Nilsdtr. Hals Totlund. Marit ble født cirka 1695 , Totland, Kvikne; døde, Slettvollen, Kvikne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Res. Kapellan i Borglund, senere sogneprest.

Kilde: nermo.org

Augustinus giftet seg med Else Raphaelsdatter Lund cirka 1725. Else (datter av Raphael Madsen Lund og Sophie Jensdatter Randulph) ble født 5 Des 1685 , Skogn; døde 12 Mai 1728, Ratvik; ble begravet 21 Mai 1728, Borgund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Johannes Wesling Irgens 1 Jul 1734. Johannes (sønn av Kristian Brostrup Irgens og Anne Margrethe Hansdatter Wesling) ble født 21 Nov 1697 , Rørosgaard, Røros, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 21 Nov 1697 , Røros Church, Røros, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Apr 1763, Rørosgaard, Røros, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 24 Apr 1763, Røros Church, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lutheran Chaplin Vang, Sogneprest

Jørgen giftet seg med Christiane Theodorusdatter Bergman 10 Aug 1734, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. Christiane (datter av Theodorus Bernardus Bergmann og Abel Magrethe Christiansdatter Angell) ble født 20 Apr 1714 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 10 Mar 1780, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Anders Pedersen Schjelderup 29 Aug 1730, Tynset, Hedmark, Norway. Anders (sønn av Peder Pedersen Schielderup og Lucie Andersdatter Hagerup) ble født cirka 1700 , Tolgen, Østerdalen, Hedmark, Norway; døde cirka 1749, Tønset, Østerdal, Hedmark, Norway; ble begravet cirka 1749. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Susanne giftet seg med Christopher Andersen Bernhoft cirka 1738. Christopher (sønn av Anders Hansen Bernhoft og Anna Christina Christophersdatter Withe) ble født 26 Okt 1690 , Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; døde 31 Okt 1754, Støren, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anne Schjelderup, 55 år og hos moderen på Tolgen i 1753

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Olsen Dybdal. Henrik ble født cirka 1698 , Røros, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1765; ble begravet cirka 1765. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Hyttemester ved Røros Verk. Permisjon for å overta smeltingen . ved Innset i 1743 til 1744, han var 1741 Hyttemester/-skriver ved Røros Værk på Tolga, Hytteskriver og Hyttemester

Familie/Ektefelle/partner: Karen Mortensdatter Grube. Karen ble født cirka 1769. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Michael giftet seg med Anna Margaretha Johannesdatter Irgens cirka 1734, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. Anna (datter av Johannes Henningsen Irgens og Helle Andrea Hagerup) ble født cirka 1711 , Holtålen, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka Mai 1767, Tolga, Hedmark, Norway; ble begravet 10 Mai 1767, Vingelen, Tolga, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Michael giftet seg med Gidschen Andersdatter Schjelderup 14 Jul 1769, Tynset, Hedmark, Norway. Gidschen (datter av Anders Pedersen Schjelderup og Elisabeth Evensdatter Meldal) ble født cirka 1734 , Eggen, Alvdal, Hedmark, Norway; døde 7 Jul 1803, Tolga, Hedmark, Norway; ble begravet cirka 1803. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} hun var 1741 ugift og enke e/Stiger Heinrich Junchans i Meldal ved Løkken grube i 1753.

Gidsken giftet seg med Henrik Junghans cirka 1686. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 1741: Guldsmed i Holmestrand

Jens giftet seg med Margretha Kristina Hendrichsdatter Klein cirka 1753, Tolgen hytteplads. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nils Knudsen. Nils ble født , Fredrikstad, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Karen Schjelderup. Gift før 1741 med Gotthilf Tax død før 1753, Overstiger ved Foldalens Kobberverk.

a. Ingeborg Christina 13 år i 1753.

b. Kirsten 10 år i 1753.

c. Gidsken 8 år i 1753.

Familie/Ektefelle/partner: Gothelf Brostrupsen Tax. Gothelf ble født cirka 1708; døde cirka 1749. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Stokke

{geni:about_me} Han ble student 1716, tok theol. attestas i 1718, ordinert 18. oktober 1722 til kapellan i Lardal, og 28. juli 1733 til Sogneprest til Stokke. Etterlot seg ved skifte 26. april 1743 480 Rdl. Nevnt eldste sønn av sin far, kallt `sin lærde sønn´. Gift 1. gang 1721 i Lardal med Maren Worm, gift 2. gang 1726 i Larvik med Dorthe Theodorusdatter Andersen.

[Kilde: NST IV, side 93.]

Notater:

{geni:occupation} Skriver og styrmann

{geni:about_me} Han etterlot ved skiftet kun et barn: Anne Margrethe.

[Kilde: NST IV, side 94.]

Text: Styrmand.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og Prost

{geni:about_me} Kallt av sin far: `den fromme Sønn´. Sogneprest til Botne fra 1723. NESTYNGST I SHM18. Hos Hornemann kalles han Sebastian Sch; SHM og NST IV: Bastian. Han ble student i 1718. Var så huslærer på Sandsvær Prestegård. I 1721 tok han Ex.Philos., og året etter teol.attestas. Etter 30 år som sogneprest ble han i 1753 prost. Skifte holdt 6. februar 1765.

[Kilde: NST IV, side 94.]

Sebastian Schielderup ser i mangt og meget ut til å ha vært sin forgjengers motstykke (Hr. Jens Kraft, sogneprest i Botne). Utadvendt og geskjeftig som han var, har han nok hatt den beste kontakt med bygdefolket gjennom de 42 år han virket som sjelesørger i Botne.

Liksom Kraft var også Schielderup prestesønn, idet faren, Augustinus Schielderup, var hjelpeprest i Lardal fra 1694 til 1704, i de neste 40 år sogneprest sammesteds. Sebastian ble født i 1698 på gården Roso i Hem, og sin første undervisning fikk han hjemme på prestegården i Svarstad, sammen med en rekke andre embetsmannssønner. Sogneprest Schielderup ga nemlig gjennom en rekke år privat undervisning til sønner av kondisjonerte, og det var ikke få som han i tidens løp førte fram til studenteksamen. I 1724 kunne Sebastian avlegge sin teologiske embetseksamen, for kort etter å få kallsbrev til Botne. 2. Søndag etter påske 1723 ble han ordinert i Oslo Hospitals kirke av biskop Deichman og to uker senere innsatt i sitt embete av prost Gerner.

Den nye presten fikk snart ord på seg for å være en god og from mann. Hans far kalte ham da også alltid "min fromme sønn", i motsetning til de to andre som han kalte henholdsvis "min vakre sønn" og "min lærde sønn". I 1726 giftetSchielderup seg med den 18-årige jomfru Anne Margrethe Kraft, datter til avdøde sogneprest Kraft. Hun døde imidlertid alt i 1740, og samme år inngikk Schielderup nytt ekteskap med jomfru Else Maria Schierven fra Hem. 2 1/2 år senere gikk også hun i graven, bare 25 år gammel.

De første årene av 1740-tallet var trengselstider over hele landet med uår og sult, og på prestegården i Botne gikk de heller ikke fri. Hele husstanden, 15 i tallet, lå syke, og presten selv måtte holde senga i 14 uker. Da det ble skrevet ut en ekstraskatt på denne tiden, uttalte Schielderup at han ikke hadde noen formue, men tvertimot gjeld, noe som først og fremst skyldtes at han hadde en stor husstand å forsørge i disse dyre tider.

Sitt tredje ekteskap inngikk Schielderup i 1745 med enken Sophia Holst, født Plade, som var søster til kanselliråd og amtsforvalter Brede Plade. Med henne fikk han seks barn, fire gutter og to piker. Da Schielderup døde i 1765, kunne prost Müller "med Sandhed og med Fornøyelse holde en berømmelig Lig-Tale over ham". Det hadde han desto større grunn til å gjøre ettersom Schielderup selv hadde vært prost i Jarlsberg i årene 1753-59.

Med årene var han blitt nærmest for en storbonde å regne, idet han hadde kjøpt opp gårdene Gunnerød, Skjeggerød (gården som er ryddet av Skjeggi), Sukke, en del av Skjeggestad, et av brukene på Øvre Li samt plassen Smørstein; dessuten lå jo plassene Bekk, Lajord og Tangen under prestegården. Også på annen måte var han virksom; sammen med tre andre menn lot han opprette et bunngarn og rusestø i Rambergbukta, og fikk i den anledning ta det nødvendige trefang i Ramberg skog mot en årlig avgift. Da Schielderup døde, flyttet enken til Nordre Allum og bodde der til sin død i 1773.

Schielderup hadde også en finger med i opprettelsen av skolestellet i Botne. Han var med på å utarbeidet en fundas på 11 artikler som omhandler hvordan skolestellet skal være.

I en etterskrift legger ikke Schielderup skjul på at det er han som har hovedæren for dette stykke arbeid. "Denne fundasen er således innrettet av meg, nåværende sogneprest for Botne kall Bastian Schielderup, etter mitt begrep påden beste og nyttigste måte for ungdommen etter bygdenes situasjon og den menegerligste(?) måte for almuen". Det er tydelig at Schielderup har tenkt meget og vel over sakene siden den første ideen om skolestellet i 1738, han har sikkert også drøftet dem med andre embetsmenn og med enkelte bygdefolk. I tiden mellom 14. Okt. 1748, da fundasen ble opplest for almuen på Gjøklepp, og 21. nov. 1748 da den ble undertegnet, er det dessuten kommet til en bestemmelse om at skoleholderne må nyte visse friheter, som f. eks. fritagelse for militærtjeneste, og sortere under geistlig domsmyndighet, da det ellers vil bli umulig å skaffe folk for en så ringe lønn.

[Kilde: Botne bygdebok, del 1A, sidene 112-113 og 123.]

Text: Provst til Botne.

Notater:

{geni:about_me} Student 1718, teol.attestas 1720, sogneprest til Vinje i Telemark 19. mars 1723, til hans død i 1734. Hans far kalte ham for `sin vakre Sønn´. Ingen livsarvinger, og i skiftet etter hr. Søren 31. aug. 1736, gav faren Augustinus avkall på arv til fordel for Else Prydz' tre barn fra 1. ekteskap med Ole Wulf. Ikke funnet gift i Vinje, ikke funnet begravet i Vinje eller Lardal 1734. Vinje KB stopper i februar 1734.

[Kilde: Lassen, Wilhelm, Schjelderup-delen, side 197b.]

Søren Schjelderup "begynte sin Prestelige virksomhet på Vinje Nyttårsdag 1724 med ønsket om at Gud ville gi Lykke og Velsignelser i Jesu navn", skriver Hans Landstad i Vinje Kallsbok. "Severinus Schielderupius" deponerte fra Trondheims latinskole i 1716. Til Vinje kom han i 1723 siden han tok til i embetet nyttårsdag 1724 og skreiv under matrikkeloppgavene som var samla i 1723, for Vinje underskrevet 24-25 februar 1724. Kirkeboken fører han med dagregister og brevliste, slik som presten før han, så det var til fulle en dyktig embetsmann, liksom han var en "god og gudfryktig mann."

Kona het Else Dorothea Prydz. Han tok henne til ekte etter presten Ole Hansson Wulf, som døde prest i Drangedal 1722. Med henne fikk Schjelderup i hjemmefølge de 3 barna hennes. Eldst av disse var Hans Jacob Wulf, senere klokker i Vinje.

Else var datter til rådmann Engebret Erichsen på Fredrikshald og Mette Dorthea Lorentz. Else var noe eldre enn mannen sin, født ca. 1691, og døde på Vinje bare 41 år gammel.

Schjelderup ble ingen gammel mann. Vinteren 1734 gjorde han ei reise østover til far sin. Trolig har han ikke tålt reisen, og pådratt seg den sykdommen som endte dagene hans. I februar gjorde han reisen, i april var han begravd. Gamle Augustinus mistet med han en gild sønn og Vinje en god prest.

Else Dorothea hadde ikke barn med 2. ektemannen, men han sørget for barna hennes som en far.

Skiftet etter Søren ble holdt 31. august 1736 og boet var fallitt.

[Kilde: Bygdebok: Vinje og Rauland, bind IV, side 219.]

Text: Sogneprest til Vinje.

Notater:

{geni:about_me} Kan dette være samme datter som kalles Anne. Skifte etter henne holdes den 2. mars 1764., hun døde den 4/2-1764. (Skifteprotokoller over de geistlige i Jarlsberg prosti, side 269.)

Notater:

{geni:about_me} Ved skiftet etter mora var Hans i Holland. Han fekk Bjørkåsen, men selde att i 1746.

Notater:

{geni:about_me} Anne Svendsdatter Schjelderup ble født i 1708 i Rennebu, Sør-Trøndelag. Hun var datter av Svend Rasmussen og Mille Mikkelsdatter Schjelderup. Hennes navn som gift var Flå etter 1726. Anne Svendsdatter Schjelderup giftet seg med Mikkel Evensen Flå i 1726. Anne Svendsdatter Schjelderup døde i 1768 i Skamferhaugen, Rennebu, Sør-Trøndelag.

Barn av Anne Svendsdatter Schjelderup og Mikkel Evensen Flå

Svend Mikkelsen Skamfer+ f. 1726, d. 1767

Ingeborg Mikkelsdatter Skamfer f. 1729

Even Mikkelsen Skamfer f. 1731

Mille Mikkelsdatter Skamfer f. 1737

Mikkel Mikkelsen Skamfer f. 1748, d. 1811

Ane og Mikkel fikk totalt 11 barn hvor alle brukte navnet Skamfer.

Notater:

{geni:about_me} Han er ikke nevnt i faren, Lauritz (Lars) Hanssen sitt skifte den 4. juli 1733 og er trolig død før den tid uten å etterlate seg livsarvinger. [Remi Pedersen]

Notater:

{geni:occupation} Kapellan i Borge i 1738

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med 6 Nov 1720. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein

Reinholt giftet seg med cirka 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptajn

Kaptajn i Norge
Sophie var Augustinus' f°rste kone.
(Kilde: Hirsch: Danske og Norske Officerer under svigers°nnen)
(Kilde: Olai Ovenstad: Militµrbiografier (norske))
Steen Thomsens database dec 1997


Kapitajn Augustinus M. (f. 1713 d. 1782) paa Halse Gaard (Stangvik Sogn, Nordm°re) og hans 1. Hustru, Sophie f. Hammond (f. 1726 d. 1762).

Augustinus giftet seg med 21 Feb 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Augustinus giftet seg med 25 Mar 1776. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Stenetta giftet seg med Johan Johansen Hammond 12 Aug 1738, Meldal. Johan (sønn av Johan Thomassen Hammond) ble født 20 Aug 1712 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 16 Jul 1799, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 17 Aug 1799, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Res kapellan i Hemne

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med 16 Jun 1717, Meldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med 6 Okt 1722, Meldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christopher Andersen Lem. Christopher (sønn av Anders Christopherson Lem og Ingeborg Ludvigsdatter Munthe) ble født 1 Mai 1680. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Enke på Steinkjergården.

{geni:about_me} Fra Steinkjærgårdens historie:

Ny æra

I 1723 ble Steinkjergården overtatt av Fredrich Brix, og med det begynner en ny æra for Steinkjer. Brix hadde nemlig arvet et omfattende gods (Ogndalsbruket) i Sparbu og Ogndal etter sin far, og trengte et sted å bo. Det ble Steinkjergården. Han var gift med Elisabeth Tønder. Fredric Brix døde i 1735, og enka ble gift med handelsmann og gruveeier Marcus Sodemann fra Trondheim. Fram til midten av 1700-tallet bygges Steinkjergården opp til en mønstergård, med prektige hus. Marcus Sodemann døde i 1755, og etter det ble det vanskelig for enka å klare ut med gården, og i 1757 selger hun.

Steinkjergården hadde flere eier i årene framover, men stort sett hele tiden har det vært drevet handel i tilknytning til gården. I 1799 fikk P.I. Schaft bevilling til å drive landhandel på Steinkjergården. Den neste eieren, IverUndsgard, inngikk kontrakt med militæretaten om leie av Sannan i 1836.

Angell urbaniserte

I 1840 blir Steinkjergården kjøpet av Johan Christian Trone Angell. Angell var mannen som festet bort den første tomt til handelsvirksomhet. Dette var første frislippet av Steinkjergårdens eiendoms- og handelshegemoni på Sørsia iSteinkjer. En ny tid var i emning, og det skjedde en gradvis urbanisering av Sørsia utover 1800-tallet.

http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=795

Fra en annen kilde:

Personen vi har hentet navnet fra var en fargerik og velbeslått dame som levde på begynnelsen av 1700-tallet i Steinkjer. Hun arvet etter sin mann det såkalte Brix-dynastiet, som omfattet 22 gårder fra Steinkjer til Gaulstad i Ogndalen. Hun var selv husfrue på Steinkjergården der hun drev vertshus og hadde autorisasjon (jfr. datidens regelverk) for ferjetrafikken over Steinkjerelva. Hun fikk tre døtre som det gikk bra med i livet og en sønn som endte i fengsel bl.a. for grovt underslag. Elisabet Tønder Brix måtte selge unna all eiendom på en tvangsauksjon i 1748.

(Merknad: Kanskje alle eindommer unntatt Steinkjergården som hun solgte i 1757).

Å etablere en cafe i dagens Kirkegate som bærer hennes navn (Madam var datidens vanligste tiltaleform. Hun ble dessuten også omtalt som Brixa) synes naturlig. Ikke minst fordi Steinkjergården og det fordums vertshuset lå omtrent i en akse som dekker denne delen av Sørsia på Steinkjer.

http://www.madambrix.no/d4WzowlbGZK.3.idium




--------------------

Elisabeth Tønder Brix (født 1701, død 1778) (opprinnelig fra Meldal) var som enken etter Friedrich Brix (senere også etter Marcus Soedemann) og var i besittelse av betydelige eiendommer i Steinkjer og Innherred på midten av 1700-tallet. Hun bodde selv i Steinkjergården (revet i 1856) som var utgangspunktet for hele bydannelsen i Steinkjer. Her drev hun blant annet byens første gjestgiveri med øl-tapp. I dag drives kaffebaren «Café Madam Brix» på hustuftene etter den gamle ærverdige gården midt i Steinkjer sentrum (fra wikipedia.org)

En fargerik dameX
Personen vi har hentet navnet fra var en fargerik og velbeslått dame som levde på begynnelsen av 1700-tallet i Steinkjer.
Elisabet Tønder Brix var en fargerik og velbeslått dame som levde på begynnelsen av 1700-tallet i Steinkjer. Hun arvet etter sin mann det såkalte Brix-dynastiet, som omfattet 22 gårder fra Steinkjer til Gaulstad i Ogndalen. Hun var selv husfrue på Steinkjergården der hun drev vertshus og hadde autorisasjon (jfr. datidens regelverk) for ferjetrafikken over Steinkjerelva. Hun fikk tre døtre som det gikk bra med i livet og en sønn som endte i fengsel bl.a. for grovt underslag. Elisabet Tønder Brix måtte selge unna all eiendom på en tvangsauksjon i 1748.
Å etablere en cafe i dagens Kirkegate som bærer hennes navn (Madam var datidens vanligste tiltaleform. Hun ble dessuten også omtalt som Brixa) syntes naturlig. Ikke minst fordi Steinkjergården og det fordums vertshuset lå omtrenti en akse som dekker denne delen av Sørsia på Steinkjer.
Konseptet
Det var mange som hadde savnet et cafètilbud i Steinkjer. Disse ble kontaktet, og fikk tilbud om å kjøpe en aksje hver. Dette la grunnlaget for Madam Brix.
Tenk deg Steinkjer for omtrent 280 år siden! Stort sett fantes bare Steinkjergården med omliggende husmannsplasser. Enken på gården, Elisabeth Tønder Brix drev vertshus på Steinkjergården. Dette vertshuset betjente forbipasserende turister og handelsreisende - i tillegg til "byens" egne beboere. Madam Brix ble inspirator og "grunnlegger" til cafè-konseptet i Steinkjer sentrum. Målet er at Cafeen Madam Brix skal skape atmosfære og trivsel i Steinkjer. Åttepersoner gikk sammen, utredet lokale, finansiering og konsept. De vervet 100 personer, som hver innbetalte kr 1500 hver - og Madam Brix ble et faktum.
(http://www.madambrix.no/d4WzowlbGZK.3.idium)

Brix, Elisabeth Tønder
Husfrue og eier av Steinkjer gården i perioden 1723 til 1757.
Husfrue, godseier. Født 1701 i Meldal. Død 1778 i Trondheim. Eide og drev Steinkjergården i perioden 1723 til 1757.

Til Steinkjer i 1723
Elisabeth Olsdatter Tønder Brix kom til Steinkjer da hennes mann, Fredrich Larsen Brix, kjøpte Steinkjergården i 1723. Hun ble enke i 1737. Elisabeth Brix drev Steinkjergården fram til 1757.

Gift med Marcus Sodeman i 1749. Enke på nytt i 1755.

Drev gjestgiveri
Steinkjergården var på den tid et slags sentrum. Gården hadde blant annet ansvaret for ferjetrafikken over Steinkjer elva, og det ble drevet handel og gjestgiveri i gården.

Madam Brix
Elisabeth Brix er opphavet til navnet på Café Madam Brix. På folkemunne ble hun kalt Brixa.

Elisabeth giftet seg med 21 Jan 1722, Meldal, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med 14 Okt 1749. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Johansen Hammond. Johan (sønn av Johan Thomassen Hammond) ble født 20 Aug 1712 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 16 Jul 1799, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 17 Aug 1799, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Drejøe i Fyn

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver

{geni:about_me} http://no.wikipedia.org/wiki/Melchior_Falch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Melchior Michaelsen Falch (født 1720, død 14. september 1791) var en norsk jurist, forfatter, sorenskriver og kanselliråd fra Øvre Amla (Amble) ved Kaupanger i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane. Sønn av Michael Melchiorsøn Falch og Mette Marie Heiberg.

Tok juridisk embetseksamen i København i 1747. Bekostet byggingen av Seminarium Fredericianum i Bergen og som takk fikk han sorenskriverembete på Sunnmøre. Etter sin far arvet han «Heiberg-godset» i Øvre Amla. Eiendommen ble leidut mellom 1754-1779, da han bodde i Borgund på Sunnmøre. Han var fra 19. mars 1753 gift med Anna Sophie Bitsch. 25. august 1756 giftet han seg igjen, da med Christi(a)ne Margrethe Hagerup (1732-1795). De fikk barna: Anna Sophie Falch (1759-1830), Michael Melchiorsen Falch (1762-), Hans Christian Falch (1764-), Melchior Falch (1768-1849) og Cathrine Marie Helene Harboe Falch (1770-1854) .

Tjente mye penger på sitt arbeid for fiskerienes utvikling. Han var en aktiv forfatter og fra 1769 medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.

2. november 1773 var han med å stifte en av landets første ideelle organisasjoner, et «landhusholdningsselskap» - Syndmøre Practiske Landhuusholdnings-Selskab. Det ble dannet etter mønster fra et Landhuusholdnings­selskab i Danmark etablert 1769, og tilsvarende selskaper i andre europeiske land. Selskapet hadde som formål å arbeide for næringsutvikling, særlig innen jord­bruket. Det viktigste var å drive opplysning, som å dele ut nyttige småskrifter og premiere (2-4 riksdaler) bønder som satte i verk anbefalte tiltak for å bedre produksjonen. Falch drev selv et mønsterbruk i Borgund

--------------------

Source:

Familien Hagerup av Sofus Elvius, H. Hagerups forlag, Copenhagen 1902 p. 51

Død på: Djupvika, Sula, Møre og Romsdal

Det er en viss usikkerhet angående foreldrene til Michael. Han eide gården Amble, og var både jurist og cancelliråd.

Melchior giftet seg med Christine Margrethe Margarethe Hagerup cirka 1756. Christine (datter av Eiler Hansen Hagerup og Anna Catharina Cathrina Barhow) ble født 8 Nov 1732 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 1 Nov 1795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.familysearch.org/Eng/Search/igi/individual_record.asp?recid=500220671684&lds=1®ion=12®ionfriendly=Norway&juris1=Norw9Hord&juris2=Hord&juris3=&juris4=®ionfriendly=&juris1friendly=Hordaland+%28Bergen%29&juris2friendly=&juris3friendly=&juris4friendly=

http://vestraat.net/iea-o/p2199.htm#i74488

Gert giftet seg med Dorthea Helene Møller 8 Okt 1759. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Jordbruker m. teglverksdrift

Christen giftet seg med Charlotta Jacobina Lindberg 6 Sep 1774, Kongsberg, Buskerud. Charlotta ble født cirka 1746 , Holberg, Danmark; ble døpt 2 Mar 1746 , Udby, Holbæk, Danmark; døde 1 Jan 1834, Vestre Laugerud, Sandsvær, Buskerud; ble begravet 10 Jan 1834. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godseier, gårdbruker

Melchior giftet seg med Ingeborg Marie Hansdatter Rue cirka Des 1743. Ingeborg (datter av Hans Johanson Rue og Maren Adamsdatter Barch) ble født cirka 1719 , Fjaler, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka Jan 1785, Rønneid; ble begravet 5 Jan 1785, Gaupne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerråd

Hans giftet seg med 3 Jan 754, Arendal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Familien Hagerup av Sofus Elvius, H. Hagerups forlag, Copenhagen 1902 p. 8
Student Christiania Skole 1731
Student for Second Leutenant in von Rappes gevorbne Regiment 11 Sep 1732
Second Leutenant 12 Dec 1740
Captain 19 Apr 19 Apr 1758
Company commander 6 Jan 1762

Caspar giftet seg med cirka 1744. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marthe giftet seg med 31 Mai 1740, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eilert giftet seg med 30 Mai 1752. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med 18 Jan 1753. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Byfogd i Christiania

Søren giftet seg med 14 Jul 1764, Christiania, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Cathrine Hansdatter Sommer 8 Jan 1740. Anne ble født 4 Aug 1707 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 10 Nov 1745, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Helene Margrethe Høyer cirka 1748. Anne ble født cirka 1705; ble døpt 19 Mai 1705; døde 22 Feb 1764, Torget, Brønnøy, Helgeland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med Marcus Fredrik Bang cirka 1745. Marcus ble født cirka Nov 1711; døde 15 Jun 1789. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lovise giftet seg med William Hammond cirka 1750. William (sønn av William Willumsen Hammond og Abel Margrethe Lorentzdatter Angell) ble født 4 Aug 1707 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 4 Jun 1787, Aagaard, , Vejle Amt, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Poul Mathias Bildsøe. Poul ble født cirka 1720; døde cirka 1777. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dotter till biskop Eiler Hagerup i Trondhjem

Familie/Ektefelle/partner: Hans Henrichsen Holtermann. Hans ble født cirka 1700 , Brunholmen, Giske, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1781, Nprge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

Christian Frederik Hagerup, født 31. juli 1731, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 30. juni 1797, dødssted Trondheim. Prest. Foreldre: Biskop Eiler Hagerup (1685X1743) og Anne Cathrine Barhow (død 1737). Gift 20.9.1764 med Anne Margrethe Cathrine Westermann (1736 (døpt 28.6.)X15.7.1819), datter av overveier og måler, kammerråd Bernt Westermann (1695X1765) og Esther Høyer (1707X76). Bror av Hans Hagerup Gyldenpalm (1717X81); svoger til Jens Schanche (1717X87); svigerfar til Mons Lie (1757X1827).

Christian Frederik Hagerup tilhørte en prestegenerasjon som søkte mot bred skolering og omfattende kulturelt engasjement. Målet var at man uten å oppgi en ortodoks læreposisjon skulle gi moderne opplysning og naturforståelse en teologisk og kirkelig begrunnelse.

Hagerup vokste opp i Trondheim, der faren var blitt utnevnt til biskop rett før sønnen ble født. 1749 ble han dimittert fra latinskolen i hjembyen og reiste til universitetet i København. Etter teologisk eksamen 1752 studerte hanspråk i noen år før han 1755 vendte tilbake til Trondheim. 1758 ble han utnevnt til misjonær i Misjonskollegiets tjeneste for samene i Skjerstad og Saltdalen, 1761 til visepastor i Skjerstad og 1768 til prost i Salten prosti. Skjerstad var på den tiden underlagt sognepresten i Bodø, titulærbiskop Nicolaus Christian Friis, men som prost i Salten ble Hagerup samtidig Friis' overordnede, og det var i denne egenskap at han i siste del av 1760-årene var med påå innlede en gransking av Friis for vanskjøtsel av Misjonskollegiets midler.

1769 ble Hagerup utnevnt til sogneprest i Vår Frue kirke i Trondheim og 1772 dessuten til notarius ved byens domkapittel. Konstellasjonen rundt den nyutnevnte trondheimsbiskopen Marcus Fredrik Bang 1774, da biskopens svigersønn og Hagerups fiende Ole Irgens ble stiftsprost, gjorde at Hagerup søkte seg bort fra hjembyen, og samme år fikk han embetet som sogneprest i Nykirken i Bergen. Men da Irgens ble biskop i Bergen 1780, vendte Hagerup tilbake til Trondheim. Uten å ha søkt embetet ble han utnevnt til stiftsprost og sogneprest i domkirken, en stilling han hadde til sin død.

Teologisk var Hagerup ortodoks-konservativ, og som geistlig hadde han et betydelig ry som en ryddig administrator, dyktig prest og fremstående predikant. I bergenstiden engasjerte han seg i det offentlige liv, bl.a. som medstifter av Det nyttige Selskab og medlem av direksjonen for De frivillige Harmonisters Academie (det senere Musikselskabet Harmonien). Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1768 og var visepreses der 1780X91. Han var også medlem av naturforskerselskapet i Danzig og Det topographiske Selskab i Christiania. 1773 fikk han den teologiske magistergrad og 1779 den teologiske doktorgrad ved universitetet i København.

Mest kjent ble han likevel for sin innsats for den naturvitenskapelige forskning, for universitetssaken og for pedagogikken. Han arbeidet aktivt for å gi undervisningen av samene høyere pedagogisk kvalitet, han bidrog med egne midler for å støtte deres skolegang og la et betydelig grunnlag for å etablere systematisk kunnskap om deres språk. Hans språksamlinger ble senere utnyttet av Knud Leem.

Allerede i sin tid som misjonær og prest i Nordland studerte Hagerup astronomi, han samlet inn et omfattende botanisk materiale som senere ble stilt til disposisjon for biskop Johan Ernst Gunnerus, og han innførte poteten som nyttevekst i Skjerstad. I sin siste periode som prest i Trondheim engasjerte han seg for å få opprettet en realskole i byen, og han satt i skolens direksjon frem til 1791. Særlig i 1780-årene engasjerte han seg til fordel for tanken om et eget norsk universitet. I flere taler som senere ble trykt eller sirkulerte som manuskript, gikk han sterkt inn for denne sak. Særlig kjent i så måte ble en tale han holdt i Videnskabsselskabet 1788 med kronprins Frederik til stede.

I 1790-årene var Hagerup på tale som biskop både i Bergen og i Trondheim, men han ble forbigått på grunn av intriger.

Verker

Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 343X344

Et utvalg

Dissertatio theologica fiduciam fidelium Christo resuscitato nixam exhibens, dr.avh., København 1779

Tale holden i det Kgl. Norske Videnskabers Selskab i Tronhiem den 14. Juli 1788, i Minerva 1789, del 2, s. 204X221

Beskrivelse af Motacilla acredula, i DKNVS Skr., Nyeste Saml., bd. 1, 1798, s. 101X108

Kilder og litteratur

E. Hagerup: XDr. Christian Frederik Hagerups BiographieX, i Magazin for Religionslærere med Hensyn til vore Tider, bd. 7, hf. 1, 1798, s. 391X408

biografi i Erlandsen/Trondheim, bd. 1, 1844, s. 47X49

L. Daae: Throndhjems Stifts geistlige Historie fra Reformationen til 1814, Trondheim 1863

biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926

J. D. Landmark: biografi i NBL1, bd. 5, 1931

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

Relieff i medaljong, malt på tre; SA Trondheim

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Arne Bugge Amundsen

Christian giftet seg med Anna Margrethe Catharina Westermann 20 Sep 1764. Anna ble født cirka 1736 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 15 Jul 1819. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Source:

Familien Hagerup av Sofus Elvius, H. Hagerups forlag, Copenhagen 1902 p. 51

Christine giftet seg med Melchior Michaelsen Falch cirka 1756. Melchior (sønn av Michael Melchiorsøn Falch og Mette Marie Giertsdatter Heiberg) ble født cirka Sep 1720 , Øvre Amla (Amble) ved Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 14 Sep 1791, Djupvik, Sula, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Kirstine Marie Schmidt cirka 1771. Kirstine ble født 13 Jul 1757 , Horsens, , Nordjylland, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Jacobsen Lund. Hans (sønn av Jacob Nielssøn Lund og Maren Hansdatter GRØN) ble født 14 Nov 1719 , Aukra; døde 23 Jan 1766, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hans Strøm`s tvilling bror !

Notater:

{geni:about_me} Merk: Hans Strøm vart fødd i Borgund på Sunnmøre (no ein del av Ålesund), ikkje i Borgund i Lærdal (der Borgund stavkyrkje ligg).

[http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Str%C3%B8m Wikipedia, norsk]

http://www.eiker.org/Leksikon/Hans-Stroem.htm

http://www2.hivolda.no/ahf/hansstrom/omhansstrom.htm

http://www.ovre-eiker.folkebibl.no/cgi-bin/websok-bilde?mode=vt&ccl=(Hans+Strøm*/PE++eller+Strøm+Hans*/PE+)+og++ikke+0/sk&st=p&sortering=aar

Biografiske opplysningar
Hans Strøm vart fødd 25.1.1726 i Borgund på Sunnmøre. Foreldra var prost Peder Strøm (1682-1741) og Gunhild Susanna Hagerup (1687-1764). Hans Strøm var nest eldst i ein syskenflokk på fire. Sysken: Aarsille Cathrine (1724-1748), Ole (1726-1782) og Jens Henrik (1729-1800).
Strøm tok teologisk embetseksamen 1745. Han budde heime hos mora i Borgund 1745-1750 og dreiv sjølvstudiar i ortodoks-pietistisk og filosofisk litteratur i farens bibliotek. Gav noko privatundervisning ved sidan av. Strøm var deretter kapellan hos sokneprest Meldahl i Borgund i 14 år, frå 1750 til 1764. Sokneprest i Volda 1764-1779. Vart i denne tida særleg renommert som naturforskar. Innvotert medlem i vitskapsselskap i Noreg, Danmark, Sverige og Tyskland. Forlet Sunnmøre i 1779 og vart sokneprest i Eiker 1779-1797. Skjøtta kallspliktene og granskingsarbeidet på same vis som i Volda.

I 1750-åra kom Strøm over Pontoppidans naturhistorie og Linnés botaniske arbeid. Tok sjølv til med granskingar og reiste på fleire ferder kring om på Sunnmøre. Notatar frå reisene i Annotations-Bog. Resultata vart publiserte i Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør I-II (København, 1762-1766), eit verk som etablerte Hans Strøm som ein av si tids vitskaplege autoritetar. Han følgde opp dette arbeidet med ei rekkje artiklar, der særleg detnaturvitskaplege området var sterkt representert.

Andre del av 1700-talet er gjerne kalla opplysningstida. Med dette omgrepet legg ein gjerne vekt på at kunnskap og vitskap overtok der religiøs tru og dogmatikk før hadde dominert. Dette galdt både ute i Europa og i Danmark-Noreg. Eitt kjenneteikn på at ei ny tid var i emning var dei mange selskapa med patriotisk vitskapsinteresse som vaks fram. Hans Strøm hadde tilknyting til fleire av dei, men vi finn han òg i rolla som inspirator og rettleiar. Den funksjonen øvde han både i høve til yngre embetskolleger og opplyste personar frå allmugen.

Hans Strøms vitskaplege forfattarskap er av dei større frå 1700-talet. Det spenner over fleire fagfelt (naturvitskap, teologi, samfunnsvitskap), og det inkluderer - i tillegg til det 1100 sider store verket om Sunnmøre - større verk som Tilskueren paa Landet I-II (1775-76), Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift (1784) og Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen (1792). Hans Strøm tokelles teologisk doktorgrad (1790) på eit arbeid om urkristendommen.

Hans Strøm døydde i Eiker 1.2.1797, knapt 71 år gammal. (Meir detaljert tidstavle.)


Hans Strøm - prest og opplysningsmann
Andre del av 1700-talet er gjerne kalla opplysningstida. Med dette omgrepet legg ein gjerne vekt på at kunnskap og vitskap overtok der religiøs tru og dogmatikk før hadde dominert. Dette galdt både ute i Europa og i Danmark-Noreg. Eitt kjenneteikn på at ei ny tid var i emning var dei mange selskapa med allmennyttig og patriotisk vitskapsinteresse som vaks fram. Hans Strøm hadde tilknyting til fleire av dei, men vi finn han òg i rolla som inspirator og rettleiar. Den funksjonen øvde han både i høve til yngre embetskolleger (Vahl, Schnabel, Wille) og opplyste personar frå allmugen (Aarflot, Vassbotn, Løndahl).
For Hans Strøm sin del ser det heile ut til å ha starta med at han i 1750-åra kom over Erik Pontoppidans naturhistorie og Carl von Linnés botaniske arbeid. Han tok sjølv til med granskingar og reiste på fleire ferder kring om på Sunnmøre. Notatar frå desse reisene er innførte i ei notisbok (Annotations-Bog, under utgjeving). Resultata vart publiserte for eit større publikum i det 1100 sider store topografiske verket Physisk og Oeconomisk Beskrivelse overFogderiet Søndmør I-II (København, 1762-1766), eit verk som etablerte Hans Strøm som ein av si tids vitskaplege autoritetar. Han følgde opp dette arbeidet med ei rekkje artiklar, der særleg det naturvitskaplege området var sterktrepresentert.

Hans Strøms vitskaplege forfattarskap er av dei større frå 1700-talet. Det spenner over fleire fagfelt (naturvitskap, teologi, samfunnsvitskap), og det inkluderer - i tillegg til det store verket om Sunnmøre - verk som Tilskuerenpaa Landet I-II (1775-76), Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift (1784) og Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen (1792). Hans Strøm tok elles teologisk doktorgrad (1790) på eit arbeid om urkristendommen.

Naturgransking og kartleggingsferder kunne frå 1750-åra av grunngjevast i noko meir enn eigeninteresse, og vi ser at slike aktivitetar heretter vart embetsmannssysler i eit heilt anna omfang enn før. Det er fleire grunnar som kvar for seg kan forklare sider ved denne av omlegginga. For den dansk-norske prestestanden, som i tal var suverent den største delen av embetsverket, var det viktig at Pontoppidan, ein med mynde i statskyrkja, stod bak. Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie hadde den viktige "murbrekkarfunksjonen" at det gav praktiske døme på kva verksemd som kunne sameinast med kallspliktene. Det vart både lovleg og legitimt å vere såkalla "potetprest". Idéhistorisk må omlegginga knytast til opplysningsfilosofien, og med han kom nyskapingar som sensurfritak, offentleg ordskifte, krav om utvida borgarrettar, nye idéar om praktisk nytte og økonomisk lønsemd, etc.

På 1700-talet femna opplysningstenkinga om embetsmenn og borgarar mest over heile Europa, men med tyngdepunkt i det nordlege området, og ho råka også det dansk-norske embetsverket sterkt. Ei innleiing kom med den store innsamlinga av økonomisk, topografisk og historisk materiale frå heile den dansk-norske staten i 1743.1 Eitt av framhalda var nærast ein flaum av tidsskrift som Oeconomisk Magazin for Danmark og Norge, Den Patriotiske Tilskuer o.l., og parallelt med dei kom det òg opp vitskapsmiljø som etablerte seg utanfor universiteta, t.d. Det Kongelige Danske Videnskabers Selskab i Danmark og den norske avleggjaren Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1760.

Engasjementet ovra seg òg gjennom ei mengd diskuterande interessegrupper med sterkt patriotisk tilsnitt. Dei var gjerne knytte saman i "Associationer", halvopne fora som prøvde å spreie idéane vidare. Oftast var (det uttalte) formålet at bondestanden skulle opplysast. I mange tilfelle er det berre ei halvsanning om reformrørsla. Ser ein denne reformtenkinga samla og over tid, går det rimeleg klart fram at ambisjonane ikkje stogga der, men at aktivistane vel så mykje var oppteken av å reformere heile staten - også styringsverket. Då trykkesensuren fall vekk i 1770, resulterte det i pamflettar med kritikk av styresmaktene.2 Den best organiserte delen av rørsla, landhushaldingsselskapa, kunne både ha heile den dansk-norske staten som verkefelt, som Det Danske Landhuusholdningsselskab (1769), vere landsdelsavgrensa, som Det Aggershuusiske Patriotiske Selskab (1778), regionalt avgrensa, som Syndmøre Practiske Landhuusholdnings-Selskab (1773), eller berre femne om eit par prestegjeld, som Det Aamodtske Patriotiske Selskab (1782).

Eit anna framhald finn vi på det statskyrkjelege området, hos ein person som i ettertida er rekna som sjølve inkarnasjonen av dansk-norsk kyrkjetenking, nemleg Erich Pontoppidan. Pontoppidan lekamleggjer på mange måtar snunaden frå streng pietisme til meir liberale haldningar både i kyrkja og i andre delar av det øvste styringsverket. Teologisk var han bunden til pietismen, og særleg har katekisma Sandhed til Gudfrygtighed (1739) forma ettertidas vurdering av han. Men Pontoppidan var nok ein meir samansett person enn det ettermælet har villa omtale han som. Alt i 1740-åra var han sterkt oppteken av å sameine tru og fornuft, og han var overtydd om at skiljet mellom dei berre var tilsynelatande. Hans meining var at pietismens læresetningar også kunne grunngjevast ut ifrå intellektuelle resonnement. I det ligg eit syn på rasjonalitet (og dermed vitskap) som skil seg frå den mest dogmatiske pietismen først i hundreåret. Den fornuftige tanken var "et opklarende Lys" som mennesket har fått av Gud. Han er nok svekt av synd og utilstrekkjeleg utan openberringa, men kan likevel, etter Pontoppidans meining, prove bibelsk sanning og det guddommelege opphavet. Denne haldninga finn vi også hos Strøm, og det er her vi finn koplinga mellom pietisme og naturstudiar. Koplinga mellom teologi og samfunnsstudiar (samfunnsforvaltning, statsforfatning) var alt gjennomført i naturrettsfilosofien.3


Sluttord
Hans Strøms forfattarskap tilhøyrer opplysningstida på same vis som Encyclopedien til Diderot og d'Alembert gjer det. Dermed er det også sagt at forfattarskapen var integrert i ein vidtskodande, felles-europeisk intellektualitet.Skribentverksemda til mange av 1700-tals-forfattarane var gjerne retta mot eit internasjonalt mottakarmiljø, kanskje ikkje så ulikt dei ambisjonar som pregar notidas norske akademiske institusjonar. Hans Strøm hadde eit internasjonalt omdøme. Derimot er 1800-talets norske vitskap ofte ideologisk og intellektuelt snevrare, eksternt avgrensa av nasjonsbyggingsideologi og sosialsjåvinisme, medan det internakademiske problemet er dominert av av ymse variantarav institusjonelt hegemoni, paradigmatisk rigiditet og metafysiske a priori-definisjonar med konsekvensar for oppdagingskonteksten.4
Det er grunn til å opp slike forhold, for det er resepsjonshistorisk lite kommentert i norsk vitskapshistorie. Ho postulerer - utan særleg grunngjeving - ein start først på 1800-talet og eit kontinuerleg lineært raffinement i fagutviklinga. Det som fanst av intellektuelt liv i unionstida vert enno temmeleg stemoderleg handsama. Lineariteten kan det stillast både eitt og fleire spørsmål ved, særleg om ein jamfører norsk vitskapshistorie med europeisk vitskapshistorie. På fleire felt kan det sjå ut som om verksemda til Hans Strøm og t.d. dei tre viktigaste aktørane i Trondheims-miljøet (Gunnerus, Schøning og Suhm) var meir i pakt med si samtids europeiske lærdomskultur enn dei tilsvarande lærde aktivitetane til etterkomarane vel hundre år etter.

Det er såleis ikkje så reint lite respektløyse ute og går dersom 1700-talets lærde litteratur, utan grundigare studiar enn dei som er gjorde til denne tid, også i framtida vert borttolka som refleksjonslaus kompilatorisme, primitiv lokalhistorie eller kraftpatriotisk navleskoding. Det er også andre forhold som tilseier at tida er inne for å ta opp 1700-talets forfattarar til fornya vurdering i våre dagar, og dei skal slett ikkje undervurderast. Dei siste tiåras vitskaps- og erkjenningsteori, fag- og disiplininndelingar etc. legitimerer interesse for slike pre-positivistiske og pre-romantiske forfattarskapar på ny, og då utifrå heilt andre fagleg-teoretiske rammevilkår enn dei den gamle nasjonsbyggingsideologien i si tid gav.5


---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tidstavle over Hans Strøm (1726-1797)
Av Arne Apelseth

1726
Hans Strøm vart fødd 25.1.1726 i Borgund på Sunnmøre. Foreldra var prost Peder Strøm (1682-1741) og Gunhild Susanna Hagerup (1687-1764). Hans Strøm var nest eldst i ein syskenflokk på fire. Sysken: Aarsille Cathrine (1724-1748), Ole (1726-1782) og Jens Henrik (1729-1800).


1730-åra
Læreår heime, dei siste åra før 1742 under tilsyn av privatlæraren Knut Sandshavn. Strøm meinte seinare i livet at han hadde lærevanskar i teorifag, men at dette betra seg då Sandshavn overtok undervisninga. Spelte elles fløyte, teikna, malte og dreiv med treskjering.

1741
Faren døydde 1741.

1742
Hans og tvillingbroren Ole reiste til Bergen. Tok studenteksamen etter eitt år i øvste klasse hos rektor Steensen på Bergens Kathedralskole.

1743
Begge brørne tok til på teologistudiet i København. Privat studierådgjevar eller rettleiar under studiet var juristen Scheid.

1745
Teologisk embetseksamen 1. juni 1745. Begge fekk laud på prøva i homilietikk, men haud illaudabilis på preika.

1745-1750
Hans Strøm budde heime hos mora i Borgund. Sjølvstudiar i ortodoks-pietistisk og filosofisk litteratur i farens bibliotek. Noko privatundervisning ved sidan av.

1750
Augustinus Meldahl, prost på Sunnmøre og farens etterfølgjar som sokneprest i Borgund, bad Hans Strøm om å ta imot ei stilling som kapellan hos han. Strøm var deretter kapellan hos Meldahl i 14 år, frå 1750 til 1764.

1752-53
Erich Pontoppidans naturhistorie kom ut. Strøm vart fascinert av verket, og han ville gå i gang med liknande arbeid sjølv. Han hadde alt då levert ei teikning (av sjøormen!) til Pontoppidans verk. Omlag samstundes, eller helst noko seinare, fekk han tilsend Linnés botaniske avhandlingar frå broren Ole i København.

1750-åra
Hans Strøm startar kartlegginga av 'Fogderiet Søndmør'. Reiste på fleire ferder kring om på Sunnmøre. Notatar frå reisene i Annotations-Bog.

1755-56
Restaureringa av Giske kapell. Her forfatta Hans Strøm teksten til epitafiet som enno heng i kapellet. Kontakt med treskjeraren Tavle-Jakop, Jakob Sørensen Giskegaard (1736-1827).

1760-åra
Omfattande registring av meteorologiske, botaniske, zoologiske og entomologiske forhold. Funna vart delvis publiserte i 'Beskrivelsen' og delvis i spesialartiklar i det norske og danske vitskapsselskapets skrifter i 1760- og 1770-åra.

1762
Første band av Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør kom ut. Det hadde då vore ferdig i nærare tre år. Verket vart trykt på Sorø-akademiets forlag i København. Ferdiggjeringa av andre band drog endå meir ut. Det vart endeleg redigert av Ole Strøm, og først trykt 1766.

1763
Korresponderande medlem i Det Trondhiemske Lærde Selskab (frå 1767 kalla Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab).

1764
Innvotert medlem av Det Kgl. Videnskabers Societet i København 10. februar 1764. Mora Gunhild Susanna Hagerup døydde dette året.

1764
Utnemnd sokneprest i Volda prestegjeld 3. februar 1764. Gift 5.12. s.å. med Helene Dorothea Grave (1734-1808), enka etter den førre presten Morten Meyer. Alle borna i ekteskapet til Hans og Helene Dorothea Strøm døydde tidleg. Berre stesonen, Christian Burchard Meyer (1762-1837) levde opp.

1764-1779
Sokneprest i Volda i 15 år. Vart i denne tida renommert som naturforskar. Eit patriotisk og vitskapsinteressert miljø oppstod med Strøm i rolla som inspirator og rettleiar. Talde kapellanane hans i Volda, Jens Andreas Krogh (1766-1769) og Claus Frimann (1771-1779), tilreisande Marcus Schnabel (1744-1780), Martin Vahl (1749-1804) (studerte hos Strøm i Volda 1767-1769, hos Linné i Uppsala 1769-1774). Bonden Henrik Ellingsson (Skutle) Løndahl flytta frå Vosstil Volda. Den dansk-tyske entomologen, Johann Chr. Fabricius (1745-1808), var i Volda for å helse på Strøm (i 1778). Både Rasmus Vassbotn og Sivert Aarflot vart tekne til omgangsskulelærarar av Strøm (i 1772 og 1778).

1773
Syndmøre Practiske Landhuusholdnings-Selskab skipa 2. november 1773. Fall meir eller mindre saman då Strøm og initiativtakaren, sorenskrivar Melchior Falch, begge drog i slutten av 1770-åra.

1775-76
Folkeopplysningsbøkene (to band) Tilskueren paa Landet. Strøm gav eitt eksemplar av bøkene til kvar skulekrins i Volda.

1776
Innvotert medlem av Det Kgl. Svenske Patriotiske Selskab.

1778
Innvotert medlem av Berlinischer Gesellschaft Naturforschender Freunde.

1778
Vart utan søknad kalla til Eiker prestegjeld 25. november 1778. Reiste i juli året etter.

1778
Gav ut Nytten og Fornødenheden af Naturens Kundskab, for alle i Almindelighed og for Geistligheden især, fornemmelig i Norge. Arbeidet må reknast som eit moralfilosofisk arbeid i Leibniz-Wolff-tradisjonen.

1779
Titulær professor (Professor Theologiæ extraordinarius) 1. oktober 1779. Den 26. april s.å. vart han orientert om at han var innvotert medlem av Kgl. Swenska Wetenskaps Academien i Stockholm.

1779-1797
Sokneprest i Eiker i 18 år. Skjøtta kallspliktene og granskingsarbeidet på same vis som i Volda. Også her samla han kring seg vitskapsinteresserte personar, særleg Marcus Schnabel (kapellan i Lier 1779-1780) og Hans Jacob Wille, (kapellan hos Strøm 1785-1788). Også den første kapellanen hans i Eiker, Lorentz Budde, hadde sanka topografisk tilfang som Strøm nytta i 'Beskrivelse over Eger'.

1780-åra
Mange publikasjonar kvart år. Dei er gjerne kortare og meir populariserte enn dei avhandlingsprega skriftene frå tiåra før. Medlem av det Kgl. Danske Landhuusholdnings-Selskab, Aggershuusiske Patriotiske Selskab og dei "Oeconomiske" selskapa i København og Christiania.

1781
Redigerte saman venen og disippelen Marcus Schnabel (1744-1780) sine etterleivde skrifter.

1784
Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift. Strøm hevda å ha
nytta seks år på arbeidet.

1788
Det gamle universitetskravet vart markert i samband med kronprinsvitjinga. Strøm nytta høvet til å gje ut En Nordmands Fordring til sine Landsmænd ved Anledning af Rothes Danmarks og Norges Fordringer til hinanden. Kom ut som anonymt vedlegg til Norske Intelligentz-Sedler 18. juni 1788.

1782-1793
Omfattande arbeid med den norske mosefloraen.

1790
Dr. theol. på ei avhandling om urkristendommen, Dissertatio Exegetico-Theologica De Adoratione In Spiritu Et Veritate, 30. september 1790.

1790-åra
Meir konservativ tenking enn før i moralske, religiøse og samfunnsrelaterte spørsmål. Forskrekka over den franske revolusjonen. Ville innskrenke ytringsfridommen.

1791
Maleri av Hans Strøm truleg utført i 1780-åra av Peder Aadnes. Maleriet vart stukke i kopar av Seehusen 1791.

1791
Medstiftar i Det Tophographiske Selskab for Norge, ein av forlauparane til eit norsk universitet. Truleg har Strøm vore sterkt medverkande i utforminga av det krevjande programmet selskapet tok mål av seg å realisere.

1792
Den første norskproduserte huspostillen, Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen. Forbetra utgåve 1794.

1796
Testamenterte ei samling av bøker og "Naturalier" til den Deichmanske Stiftelse ved gåvebrev 26.7.1796.

1797
Ved nytt gåvebrev 17.1.1797 vart ein sum løyvd til beste for konfirmantar i Eiker.

1797
Hans Strøm døydde på Eiker 1.2.1797, knapt 71 år gammal.

Hans giftet seg med 5 Des 1764. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1758 - pageinformator.

1769 - borgermester i Drammen.

Senere borgermester Christiania.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christense giftet seg med Henrich Christopher Christopher Sommerschild 18 Jul 1723. Henrich (sønn av Peter Henrich Sommerschiel og Birgitte Maria Catherine von Krogh) ble født cirka 1722 , Flåhammer i Lyster; døde 22 Jul 1803, Overhalla, Nord-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bonde på Ulset i Kvikne Österdalen

{geni:about_me} I yngre år reisende kjøpmann i Oslo og Trondjem, men sluttet etter et mordforsøk på Morskogen. Kjøpte gården Ulset. Gift med prestedatteren Karen Meldal (Meldahl).

Familie/Ektefelle/partner: Maren Jacobsdatter Grötli. Maren ble født cirka 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Anna Mortensdatter. Ingeborg ble født cirka 1725; døde cirka 1756. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Even giftet seg med Magdalena Elisabeth Schnitler 12 Feb 1757, Trondhiem, Norway. Magdalena ble født 11 Mar 1730 , Kvikne, Hedmark; døde 17 Sep 1802, Klæbu, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Michael giftet seg med Margrethe Marstrand Holst 16 Jan 1765, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. Margrethe (datter av Claus Paulsen Holst og Johanne Teodorusdtr. Bergmann) ble født 7 Nov 1743 , Røros, Sør-Trøndelag, Norway; døde 7 Nov 1807, Tynset, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Jacobsen Graae. Niels (sønn av Jacob Nilsen Graae og Anne Johannesdatter Hagerup) ble født cirka 1723 , Trondhjem, Sør-Trøndelag; døde cirka 1798. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Christian Pedersen Norbye. Jens ble født cirka 1723 , Trysil, Hedmark, Norge; døde cirka 1783, Alvdal, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kirsti Rasmusdatter. Kirsti ble født cirka 1715; døde cirka 1750. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Carstensdatter Diurhuus. Maren ble født cirka 1732; ble døpt 7 Jan 1732. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Anne Margrete arvet Røros GaXrd.

Anna giftet seg med Claus Paulsen Holst 2 Mar 1756. Claus (sønn av Povel Madsen Holst og Giertrud Madsdatter Hage) ble født 1 Jan 1714 , Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 30 Des 1714; døde 19 Jun 1786, Røros, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 25 Jun 1786, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Jørgen Christophersen Bernhoft 12 Mar 1755, Røros, Norway. Jørgen (sønn av Christopher Andersen Bernhoft og Agnete Jørgensdatter Houg) ble født 3 Sep 1718 , Horg; døde 27 Jul 1768, Støren, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet , Horg, Støren. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lutheran chaplin in Indviken

Theodorus giftet seg med Anne Hedevig Tidemand 31 Jul 1762. Anne (datter av Ole Tidemann og Charlotte Eleonora Callundan) ble født cirka 1734; døde cirka 1763. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Claus Junior Frimann jr. 18 Jan 1782. Claus (sønn av Peder Harboe Clausson Frimann og Sara isachsdatter Cold) ble født cirka 1746 , Selje; døde cirka 1829, Davik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Jørgen giftet seg med Else Kristine Evensdatter Meldal 5 Okt 1785. Else (datter av Even Augustinus Meldal og Maren Carstensdatter Diurhuus) ble født 31 Jul 1759 , Nedre Ullestad, Kapellansgarden; døde 17 Okt 1816, Volda, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet cirka 1816, Volda, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rasmus Pederson Brandal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gidschen giftet seg med Michael Anderssen Schjelderup 14 Jul 1769, Tynset, Hedmark, Norway. Michael (sønn av Anders Mikkelsen Schielderup og Kirsten Jensdatter Jensdt. Bernhoft) ble født cirka 1711 , Tolga prestegård, Tolga, Hedmark, Norway; døde cirka 1794, Kirkebakk, vestre; ble begravet cirka 1794. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prost

Even giftet seg med Leena Catharina Rasmusdatter Paludan cirka 1772. Leena ble født 8 Des 1751 , Christiania, Christiania, Norway; ble døpt 16 Des 1751 , Vår Frelsers Kirke, Christiania, Christiania, Norway; døde 17 Feb 1806. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Peter giftet seg med Christiana Hellesdatter Wisløff 10 Jan 1777, Bragernes, Drammen, Buskerud, Norway. Christiana ble født cirka Des 1746 , Gran, Oppland, Norway; ble døpt 29 Des 1746 , Gran, Oppland, Norway; døde 14 Mar 1816, Vilberg, Sørum, Akershus, Norway; ble begravet 22 Mar 1816, Sørum, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Anders giftet seg med Dorthea Ernstsdatter Colbiørnsen 20 Des 1782, Tangen, Strømsø, Drammen, Buskerud, Norway. Dorthea (datter av Ernst Hanssen Colbiørnsen og Elisabeth Owenberg) døde 7 Nov 1804, Bergen, Hordland, Norway; ble begravet 14 Nov 1804, Domkirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kiersti Pedersdatter Pladsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Nesna

Fredrik giftet seg med Dorothea Antonette von Hadeln cirka 1772, Ytterøy, Nord-Trøndelag, Norway. Dorothea ble født cirka 1746 , Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1784, Nesna, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

Clara giftet seg med Niels Jacobsen Graae cirka 1766, Tydal, Sor Trondelag, Norway. Niels (sønn av Jacob Nilsen Graae og Anne Johannesdatter Hagerup) ble født cirka 1723 , Trondhjem, Sør-Trøndelag; døde cirka 1798. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Det er usikkert hvem som er hennes foreldre. (Remi Pedersen)

Anne giftet seg med Hans Knagenhjelm Heiberg 24 Aug 1781. Hans (sønn av Jesper Rachløw von der Lippe Heiberg og Ingeborg Marie Knagenhjelm) ble født 17 Jul 1754 , Sogn og Fjordane, Norge; døde 25 Aug 1809, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cathrine giftet seg med Hans Knagenhjelm Daae 23 Apr 1799. Hans (sønn av Gerhard Daae og Catharina Elisabeth Knagenhjelm) ble født 17 Sep 1764; døde 4 Des 1821. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Grøn Lund. Maren døde cirka 1836. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fullmektig

Notater:

{geni:occupation} Kammerråd

Oppslag i
Biografiske oplysninger ved S.H.Finne-Grønn. Utgitt 1932.
Bind I: De embedsmæssig utnævnte prokuratorer 1660-1814.
Bind II: De embedsmæssig utnævnte advokater 1814-1860 og prokuratorer 1814-1848.
Bind III: Advokaterne og sakførerne 1860 (1848)-1905.
I tillegg: Norges advokater og sakførere 1932 av Sverre M.Halbo.

Gjort av Carsten Schanche, Jessheim etter henvendelse på Digitalarkivets Brukerforum - med takk!

Michael Falch. Overretsprokurator. Amtsforvalter. Født 1777, døpt 10.april i Sandsvær, søn av teglverkseier paa Østre Laugerud Christen Andreas Falch og Charlotte Jacobine Lindberg, fik allerede i 1798 konstitution i Buskerud fogedembede, blev examinatus juris med bekvem 29-1-1800 og tok den praktiske prøve med vel 6.febr. næstefter. Han hadde ved denne examen besvaret de forelagte opgaver med den største bestemthet og nøiagtighet, og vist saa sjelden dømmekraft og grundige kundskaper, at Fakultetet enstemmig vilde anbefale ham som et særdeles duelig subjekt og indberette denne utmerkelse til Universitetets kongelige protektor.

Under 19.juni 1801 fik Falch kgl. bevilling som prokurator ved alle Over- og Underretter i Norge og Danmark. Høiesteret undtat, og slog sig ned paa Langestrand ved Larvik. I 1805 blev han sekretær i kommissionen om Kongsbergs sølvverks nedlæggelse og praktiserte for et stort klientel og med megen anseelse, til han 18.decbr. 1807 blev utnævnt til amtsforvalter i Larvik grevskap, som grev Frederik Ahlefeldt-Laurvig i 1805 hadde solgt til Kongen.

Ved en hemmelig artikkel i traktaten til Kiel 14.ja.1814 forbeholdt Frederik IV sig, da han gav avkald paa regjeringen over Norge, at Larvik grevskap skulde være hans private eiendom, og henved 4 aar senere, 2.septbr. 1817, solgte han hele denne herligheten til 'grevlingerne', et interessentskap, bestaaende av amtsforvalter Falch, kjøbmand i Larvik Michael Sartz, provst Johan Frederik Sartz og kasserer Børre Gether, for en sum av 155 000 sølvspecies, hvorhos selskapet overtok den i grevskapet prioriterte kapitalgjeld paa 343 012 norske specidaler.

Ved denne handel gik over halvparten av Larvik fogderis samlede matrikelskyld med mere end halvparten av fogderiets gaardbrukere, foruten hvad gravskapet hadde besiddet i Jarlsberg, Sandsvær, Bamle og Nedenes, over til 'grevlingerne' som i de følgende aar fik anledning til at godtgjøre sin komplette uformuenhet til at forvalte dette godskomplex.

Endelig kom det i nye hender da den av seskapet under 23.novbr. 1827 utstedte panteforskrivelse paa 367 000 spd. blev av Kongen av Danmark transportert 11.septbr. 1835 til den danske generalfiskal etatsraad Frederik Wilhelm Treschow, som tiltraadte pantet og derved saavel som ves skjøte fra selskapet av 18.novbr. næstefter, lydede paa 410 000 spd., blev eier av det gamle grevskapsgods. Falch som imidlertid hadde faat titel av kammerraad, levet kun faa aarefter, idet han avgik ved døden 1.april 1838 paa Nanset i Hedrum.

Gift med Johanne Nicoline Voigt, døpt 5.mars 1777 i Fredrikstad og død 17.mars 1846 i Hedrum, datter av regimentfeltskjær og stadskirurg Johan Nicolai Voigt og Anne Dorothea Kobick. Av barnene blev Jacob Andreas Falch justitiarius i Bergens stiftsoverret, Hagbart Falch verftsskriver paa Horten og Emilie Michaeline Falch gift med sorenskriver Christian Hansson.


En Christopher Falch er fadder i en dåp i Larvik i 1816, bror?

Fritzøe og Larviks redningsmann
Det ble skapt en industriell enhet som sammen med jordbruk, skoger og andre inntektsmuligheter ble til gagn ikke bare for hans familie, men for hele Larvik og Sandefjord-distriktet, skriver Odvar Schrøder Jensen i denne kommentaren.
Av Odvar Schrøder Jensen
Publisert 21.02.2007 - 16:48 Oppdatert 22.02.2007 - 07:57
Tips en venn om denne saken
Skriv ut denne siden
Det kan virke som om mange i Larvik ikke er klar over Treschow familiens positive betydning for Larvik og byens befolkning, og at etatsråd Treschow var «en reddende engel,» da han » i 1835 overtok «Grevskapet Laurvig» med en bedrift som var på konkursens rand, og en arbeider og bondebefolkning som gikk en høyst usikker fremtid i møte.
Helt fra at kongen av Danmark overtok grevskapet etter at den siste greven var gått konkurs i 1805, ble Fritzøegodset et eksempel på statsdrift med dårlig lønnsomhet. Kongen fikk i 1814 beholde eiendomsretten til grevskapet, men var tvunget til å selge det innen seks år. Problemet var å finne kjøpere! Den danske stat var bankerott etter Napolionskrigene, og befolkningen hadde nok med å berge stumpene.
Den tidligere amtsforvalter Michael Falck, prost Johan Fredrik Sartz,kasserer Børre Gether og Sartz` bror, kjøpmann Mathias Sartz,fikk en avtale med Fredrik den 6. om overtakelse til en gunstig pris i 1817, mens kongen fikk pant i eiendommene.
Innbyggene i Larvik og bygdene rundt var ikke begeistret for de nye eiere fra Larvik og kalte dem grevlinger. De ville heller ha en eier i København for lettere å kunne ta seg til rette i godsets verdier. Kjøpmann Mathias Sartz som i egenskap av sin geskjeft hadde teft for forretninger trakk seg ut av konsortiet i 1820. Kongen mente at han hadde reddet det som reddes kunne etter sin ulykkelige overtakelse i 1805, men dette var bare begynnelsen på nye problemer.
De nye eiere kom etter hvert på etterskudd med betalingene. De drev godset dårlig og fikk vær og konjunkturer mot seg, mens samarbeidet mellom dem var fraværende. Alle var hver for seg mest interessert i å karre til seg mest mulig uten å ta hensyn til bedriftenes behov.
Den Danske Statsgjeldkommisjonen henvendte seg i 1827 til etatsråd Willum Fredrik Treschow for å ordne opp.
Treschow skremte grevlingene og de undertegnet en ny og bedre avtale for den danske stat. Treschow skulle nå være mellommann for de to parter, men da han vanligvis oppholdt seg i København fikk han medhold i at JacobSverdrup (fartil Johan) skulle være hans tillitsmann i Norge.
Jacob Sverdrup besiktiget eiendommene og ble opprørt over det han så. Hans beskrivelse av driften og godsets stilling var den skarpeste kritikk grevlingene noen gang hadde fått. Skogen var uthogd til kull, bedriften var dårlig vedlikeholdt og ledelsen elendig. Men han fra rådet å drive dem bort, da det ville bli umulig å få noen solide kjøpere til å overta. Mens tiden gikk fikk imidlertid Sverdrup det mer og mer klart for seg at dette ikke kunne fortsette. Det var til skade for godset, for den danske stat, og ikke minst for grevlingene, som stadig sank dypere ned i en økonomisk hengemyr. Grevlingene var nærmest konkurs og Larviks befolkning, ca 3000 sjeler, gikk en utrygg fremtid i møte. Samarbeidet mellom grevlingene som før hadde vært dårlig ble etter hvert enda verre! Da Børre Gether ble avkrevd regnskap viste det en kassamanko på mellom 6-7000 norske spesidaler. I 1834 forsøkte grevlingene å selge Laurvig Grevskap på auksjon, men ingen kjøper meldte seg.
I juli 1835 reiste så Michael Falcks sønn Fredrik som grevlingenes fullmektig til København. Han regnet med å kjøpe grevskapet til en billig penge nå som ingen andre var interessert. Men etatsråd Willum Fredrik Treschow som var kommet hjem etter et kort besøk i Norge var nå interessert i å satse noe av sin kapital i «Grevskapet Laurvig». Han godtok et tilbud som Falck hadde forkastet, og tre timer senere stevnet han mot Norge med dampskipet «Prins Christian.»
For å kunne hindre at grevlingene forpurret og forsinket overtakelsen måtte han komme til Larvik før Fredrik Falck, ellers kunne grevlingene strippe eiendommene for verdier, da ville spillet tapt være tapt. Grevlingene ga ganske fort etter for hans krav, men ville ha garanti for at Treschow ikke ville inndrive ytterligere gjeld, og at de kunne beholde sine gårder som var tatt ulovlig ut av grevskapet som deres personlige eiendom nemlig, Nedre Dreng i Tjølling, Yttersø i Hedrum, Ulleberg i Brunlanes. Hovland i Hedrum og et par mindre gårder. Forretningen var over den 19. september 1835 og Treschow satt som eier, da først godtok han grevlingenes krav på gårdene og slettet eventuell gjeld. Etatsråd Treschow var storsinnet overfor taperne, men han sto nå foran en formidabel oppgave med å gjenreise jernverk, sager, møller og få orden på de enorme eiendommene han hadde fått hånd om. Kjøpet var et meget risikofylt foretakende.
Jacob Sverdrup tok fatt på oppgaven med Etatsrådens støtte. Siden kom Treschows sønn, Michael (Jernverkseieren,) til å overta ansvaret og driften av godset. Disse tre klarte å skape en industriell enhet som sammen med jordbruk, skoger og andre inntektsmuligheter ble til gagn ikke bare for hans familie, men for hele Larvik og Sandefjord-distriktet.

Michael giftet seg med Johanne Nicoline Voigt 29 Jan 1803, Lier, Buskerud. Johanne ble født cirka 1777; ble døpt 5 Mar 1777 , Fredrikstad, Østfold; døde 17 Mar 1846, Hedrum, Nanset; ble begravet , Gilhuus Hovedgård, Lier, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hvilken sammenheng har denne Hans Zacharias Flor Christensen Falch med denne:

HANS ZACHARIAS FLOR

Event(s):
Christening: 22 JUN 1774 Nikolaj Kirke, Kobenhavn, Kobenhavn, Denmark

Parents:
Father: NIELS BERG
Mother: MARIA MARGRETHE FLOR

eller denne:

Hans Zacharias Flor

Event(s):
Birth: 08 DEC 1714 Of Valdres, , , Norway
Death: 21 AUG 1783

Marriages:
Spouse: Mrs. Hans Zacharia Flor

Eller:

Hans Zacharias FLOR

Marriage:
Spouse: Birgitta FALCH
Marriage: 18 Mar 1748 Place: Bergen, Hordaland, Norway

Source Information:
Batch Number: M429384
Source Dates: 1698 - 1844
Film or Fiche Number: 123719
Collection Details: Korskirken; Den Norske Kirke

Wilhelm giftet seg med Agnethe Hermansdatter Luth 1 Des 1791, Domkirken. Agnethe (datter av Herman Wench Ludt og Anne Sophie Brygman) ble født cirka Feb 1766 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 16 Feb 1766 , Domkirken; døde 25 Des 1857, Sogndalsfjøra; ble begravet cirka 1857, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rejer giftet seg med Maria Sophia Andersdatter Breche 13 Jul 1774, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. Maria ble født cirka 1744 , Foss; døde cirka Apr 1781, Foss; ble begravet 19 Apr 1781, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rejer giftet seg med Kisti Schachsdatter Ormelseng 23 Jun 1783, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. Kisti ble født cirka Des 1761 , Ormalseng; ble døpt 1 Jan 1762 , Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 11 Jul 1824, Foss; ble begravet 16 Jul 1824, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Mette Marie Schjelderup (eller Methe Marie Schelderup) var datter av Melchior, og gift med Iver Ludolphsen Krohn.

http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000069.html#I53423

Flyttet til Norddalen, Sunnmøre

Methe giftet seg med Ivar Høeg Ludolphsen Krohn 22 Jun 1790, Luster, Sogn og Fjordane, Norway. Ivar ble født cirka 1770 , Stryn, Sogn og Fjordane, Norway; ble døpt 27 Des 1770 , Innvik; døde 28 Sep 1839, Dale; ble begravet cirka 1839, Norddal, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lagmann i Skien

Eiler giftet seg med Andrea Aasille Dedekam cirka 1772. Andrea ble født cirka 1752 , Arendal, Arendal, Aust - Agder, Norge; døde cirka 1793. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Johan Christian Falbe cirka 1761. Johan ble født 5 Nov 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Hans Muusmann cirka 1783. [Gruppeskjema] [Familiediagram]