Notater:

{geni:occupation} Handelsmann i Trondhjem, Handelsmann Tr.heim, Bergen

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p131.htm#i5770
http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000031.html#I6259

Peter Adriansen FALKENER
1538 - 29 Aug 1569

* BIRTH: 1538, Trondheim
* DEATH: 29 Aug 1569, Bergen (drept)

Father: Adrian Rotgertssøn FALKENER
Mother: Margrethe PEDERSDATTER

Family 1 : Gunhild SIGURDSDATTER

* MARRIAGE: 1560

1. +Margrete Petersdatter FALKENER
2. +Rickert Petersøn FALKENER

----
Peter Adriansøn (Falkener)
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#2


Født 1538 [Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 18].
Død 29 aug. 1569, Bergen.[Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 18
.
Under et opphold på Bergenhus 24. aug. 1569, hvor bl.a. Cornelius, hans bror, og Henrik Paulssøn, deres stebror, var tilstede, kom Peter Adriansøn i trette med Christoffer Nielssøn Grøn, lagmann i Stavanger. Peter roste russerne og deres varer, mens lagmannen skjelte ut både dem og hollenderne. Peter erklærte da lagmannen for en løgner og truet ham og slo til ham. Denne stakk da Peter med en daggert i hodet. Fem dager senere døde Peter Adriansøn «saahordelig at hans skarn gikk ut av hans munn». Mange mente at Peter døde av den drikk som bartskjæren hadde gitt ham, da stikket ikke var gått igjennom benet. Sådanne leger har vi, sier Absalon Pedersøn i sin Kapitelsbog, de skulle gi ham en drikk for sitt mål, han drakk så at han ei mælte mer.

Christoffer Nielssøn ble dømt til å betale en bot på 800 daler, hvorav det for de 400 skulle bygges et fattighus i Bergen [Dette ble begynnelsen til de Søfarendes Fattighus] og for resten bygges et i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke lov til å komme til Bergen uten to ganger i året, når Peters brødre ikke var der. Ved kgl. brev av 25. okt. 1571 fikk Christoffer Nielssøn sin fred igjen, da han hadde stilt den dødes slekt og venner tilfreds. Men ennå i 1585 ble det klaget for Herredagen i Bergen over at han tross sitt løfte var forblitt i Bergen, hvor han kunne risikere å treffe Peters brødre [Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 18-19]
...........................
Familiene ser ut til å overkomme dette etterhvert. Christoffer Nielssen Grøn blir tippoldefar til Peter Adriansen Falkners oldebarn; Jacob Adriansen Falk.

--------------------
Under et opphold på Bergenhus kom han i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn. Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem dager senere. Mange mente det skyltes medisinene og ikke knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året.
--------------------
Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------
Drept av lagm. Grønov i 1569 på Bergenhus festninf
--------------------
XPeter Adriansøn Falkener var av hollandsk ætt, men ble som sagt født i Trondheim, der han ble handelsmann.

En gang kom han i slagsmål med lagmann Christopher Grøn i Steigen, som hadde skjeldt ut hollenderne. Dette følte Peter seg ærekrenket for. Dette var den 24/8 1569, og Christopher Grøn stakk Peter i hodet.

Angivelig skal Peter ha fått slett legebehandling på skadene han fikk i slagsmålet. Han døde fem dager senere i Bergen.

Christopher Grøn ble dømt til å betale 800 Rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året.

[S67] Haldorf Andersen.

--------------------
Peder Adriansen Falck was killed in duel while on a businesstrip in Bergen.
--------------------
Merchant in Trondheim.
--------------------
Død: 29 Aug 1569, Bergenhus Festning, Bergen, Hordaland 31 år gammel

--------------------
fra http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6623&tree=1
Peter Adriansøn Falkener var av hollandsk ætt, men ble som sagt født i Trondheim, der han ble handelsmann.

En gang kom han i slagsmål med lagmann Christopher Grøn i Steigen, som hadde skjeldt ut hollenderne. Dette følte Peter seg ærekrenket for. Dette var den 24/8 1569, og Christopher Grøn stakk Peter i hodet.

Angivelig skal Peter ha fått slett legebehandling på skadene han fikk i slagsmålet. Han døde fem dager senere i Bergen.

Christopher Grøn ble dømt til å betale 800 Rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året.
--------------------
Peter Adriansen døde 29/6 1569 i Bergen som følge av dårlig legebehandling etter å ha blitt stukket i hodet av lagmann Christopher Grøn på Stegen.

Etter at Peter ble stukket ihjel av lagmann Christopher Grøn på Stegen giftet Gunhild seg igjen m. Niels Jenssen. rådmann i Tr.heim.

Gunhild var høyst sannsynlig datter av sogneprest til Verdal, Sigurd Amundsen Salthammar.

Peter var sønn av Adrian Rockertsen Falchener som antagelig var f. i Holland ca. 1500 og som kom til Norge først til Bergensområdet og senere til Trondheim hvor han etablerte seg som handelsmann og ble rådmann og borgermester i en mannsalder.

Kilde: http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=39594&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=14&antinnlegg=7#anker

Fra Svein Are Tjeldnes:

Under en krangel om russehandelens fordeler og ulemper, hvor da Peder sto
for det første, ble han stukket flere ganger med kniv av lagmann Grønou,
og han døde fem dager etter.

Peter Adriansøn2 FALKNER ble født i 1538 i Trondheim.2 Han giftet seg med Gunnhild Sigurdsdatter, datter av Sigurd Amundson og Margrete (--?--), circa 1560 i Trondheim.6 Han døde den 29 Aug 1569 i Bergen; Under et opphold på Bergenhus kom h
an i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn. Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem dager senere. Mange mente det skyltes medisinene
og ikke knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ga
nger i året.2

Under et opphold på Bergenhus 24. aug. 1569, hvor bl.a. Cornelius, hans bror, og Henrik Paulssøn, deres stebror, var tilstede, kom Peter Adriansøn i trette med Christoffer Nielssøn Grøn, lagmann i Stavanger. Peter roste russerne og deres varer, mens lagmannen skjelte ut både dem og hollenderne. Peter erklærte da lagmannen for en løgner og truet ham og slo til ham. Denne stakk da Peter med en daggert i hodet. Fem dager senere døde Peter Adriansøn Xsaa hordelig at hans skarn gikk ut av hans munn¯. Mange mente at Peter døde av den drikk som bartskjæren hadde gitt ham, da stikket ikke var gått igjennom benet. Sådanne leger har vi, sier Absalon Pedersøn i sin Kapitelsbog, de skulle gi ham en drikk for sitt mål, han drakk så at han ei mælte mer.
Christoffer Nielssøn ble dømt til å betale en bot på 800 daler, hvorav det for de 400 skulle bygges et fattighus i Bergen [Dette ble begynnelsen til de Søfarendes Fattighus] og for resten bygges et i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke lov til å komme til Bergen uten to ganger i året, når Peters brødre ikke var der. Ved kgl. brev av 25. okt. 1571 fikk Christoffer Nielssøn sin fred igjen, da han hadde stilt den dødes slekt og venner tilfreds. Men ennå i 1585 ble det klaget for Herredagen i Bergen over at han tross sitt løfte var forblitt i Bergen, hvor han kunne risikere å treffe Peters brødre.

SOURCE NOTES:
http://home.sol.no/~nermo/slekt/d0011/g0000088.html#I5603
http://www.ofstad.info/d0006/g0000050.html#I27860
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#2

RESEARCH NOTES:
Peter Adrianson Falkener ble drept i slagsmXl fikk de 14 barn. 3 sonner dode
som barn, og 4 sonner og 7 dotre ble gifte.

Peter Adriansøn Falkner. Han ble født i 1538 i Trondheim. Han
giftet seg med Gunnhild Sigurdsdatter, datter av Sigurd Amundson
og Margrete (--?--), circa 1560 i Trondheim.27 Han døde 29 Aug 1569
i Bergen; Under et opphold på Bergenhus kom han i klammeri
med lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn.
Lagmannen påsto bl.a. at hollendere var upålitelige. Det endte
med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem
dager senere. Mange mente det skyltes medisinene og ikke
knivstikket. Christopher ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav
400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende
400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller i
kke komme til Bergen mer enn to ganger i året.

Kilde: Bård Victor Riibers anetavle (web)

Død:
{geni:event_description} Ble drept.

Peder giftet seg med Gunhild Sævaldsdatter cirka 1556, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Gunhild (datter av Sigurd Amundsen og Margrethe Hansdatter) ble født cirka 1540 , Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; døde cirka 1633, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med cirka 1560, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann i Tr.heim. Byfogd 1608, Rådmann 1610-, Byfogd og rådmann, Byfogd i Trondheim 1608, rådmann 1610, Handelsmann og byfogd i Trondheim., Handelsmann og byfogd i Trondhjem, Byfogd

{geni:about_me} Merchant in Trondheim. "Rådmann" in 1610.

Rockert Petersøn3 FALKNER ble født etter 1549 i Trondheim; Han var fortsatt umyndig da faren døde i 1569.6
Han var byfogd i Trondheim i 1608 og i 1610 rådmann.

Rickert giftet seg med Anne Hansdatter Hagerup cirka 1610. Anne ble født cirka 1585 , Hagerup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Margrethe Hansdatter Hagerup. Anne ble født cirka 1570; døde cirka 1606, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Begr. med sin mann på nordsiden av Trondheim Domkirke.

{geni:about_me}

Kilder 1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.



--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

(Ført inn i profilen av Lise Karin Ulfsnes Falch sep 2009)

-

-------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000038.html#I6245

1556 - 24 Nov 1622

* BIRTH: 1556, Trondhjem

* DEATH: 24 Nov 1622, Trondhjem

* BURIAL: 12 Dec 1622, (?) Trondhjem

MARRIAGE: 1588, Vestnes, Romsda

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5747

Margrethe Petersdatter Falkener ble født circa 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hun var datter av Peter Adriansøn Falkener og Gunnhild Sigurdsdatter. Margrethe Petersdatter Falkener giftet seg med Jacob Pederssøn i 1587 i Romsdalen. Margrethe Petersdatter Falkener døde den 24 november 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

--------------------

Hun ble begravet den 12 Des 1622 Trondheim Domkirke, Trondheim; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.

--------------------

Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

Gift med foged på Giske, s. lagm. i Tromdheim og Jemtl. Jakob Pedersen fra Jylland. 14 barn

Margrethe Pedersdatter3 FALKNER ble født circa 1556 i Trondheim.2 Hun giftet seg med Jacob Pedersen, sønn av Peder Ibsen og Anna Pedersdatter, i 1587 i Romsdalen, Møre og Romsdal.11 Hun døde den 24 Nov 1622 i Trondheim.2 Hun ble begravet de
n 12 Des 1622 Trondheim Domkirke; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.2,12

SOURCE NOTES:
http://www.ofstad.info/d0013/g0000050.html#I27867
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10

RESEARCH NOTES:
14 children: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

14 barn.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Jacob Preben Pedersen Ibsen cirka 1588, Romsdalen, Norway. Jacob (sønn av Peder Ibsen og Anna Marine Pedersdatter (Bååt)) ble født 3 Sep 1536 , Vammen by, Nørre i Lyng, Jylland, Danmark; døde 3 Sep 1633, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 8 Sep 1633, Trondheim Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0009/g0000004.html#I15989



Peter Rickertsen RICKERTSEN

ABT 1600 - BEF 1652

* BIRTH: ABT 1600, Trondheim (?)

* DEATH: BEF 1652, (barnløs)

Father: Rickert Petersøn FALKENER

Mother: Margrethe

Family 1 : Sara VON WIVEN

Han var skipper. I 1621-22 førte han et skip på 60 læster. I 1629 var han kongelig capitain på 'Trondhiems Galei.'10 Han nevnes blandt borgere og håndtverksmenn i 1645.10 I 1648 står han oppført som deleier av gården Bør i Skogn.10

Familie/Ektefelle/partner: Sara Von Viicens. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Toller i Romsdal

Richard giftet seg med Gjertrud Sørensdatter Sørensdatter cirka 1635 til cirka 1655. Gjertrud (datter av Søren Andersen og NN Andersdtr Alstadhaug) ble født cirka 1622 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sagbrukseier. Borger i Romsdal, Sagbrukseier

{geni:about_me} Hans Rickertsen Hagerup

http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000064.html#I9331

ABT 1605 - BEF 1664

* RESIDENCE: Minst 5 barn

* OCCUPATION: Sagbrukseier. Borger i Romsdal, MR

* BIRTH: ABT 1605, (?) (ca. 1589 ?) Trondheim (?) (Rotgersson)

* DEATH: BEF 1664
--------------------
Died before 1664. Lived in Trondheim in 1610. Owned a sawmill in Romsdal.

3 children, all using the last name of Hagerup.

Hans giftet seg med Anne Gjertrud Sørensdatter Remmem cirka 1640. Anne (datter av Søren Andersen og NN Andersdtr Alstadhaug) ble født cirka 1620 , Bud, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1670, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han døde ung.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Notater:

Det antas at hun døde som barn.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Det antas at hun d\'f8de som barn.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Familie/Ektefelle/partner: Anders Falch. Anders ble født cirka 1590 , Vestnes, Møre og Romsdal, Norway; døde cirka 1645, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Truls Hanssøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Joen Robertssøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Prest i Hemne, 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639) - Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Sogneprest på Hitra og Hemne, Kapelan, Sogneprest til Hitra og Hemne, Præst, Sogneprest til Hemne og Hitra

{geni:about_me} Melchior Jacobsøn Falch http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5740

Melchior Jacobsen FALCH http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000043.html#I3896

http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I235&tree=1

ABT 1590 - 16 May 1639

* RESIDENCE: 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639)

* OCCUPATION: Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639

* BIRTH: ABT 1590, Giske, Romsdal

* DEATH: 16 May 1639, Vinje, Hemne, Trøndelag (druknet i Rovatn på vei til kirke)

----

Han giftet seg med enken etter sin forgjenger.

----

Dette er senere kalt århundredets skandalebryllup.

De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Ærreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.

----

Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy).

----

Han døde den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet. par I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.
--------------------
Merknad (1) Skandalebryllupet:
Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til
at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter
en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og
utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy).

Melchior studerte i Danmark og Tyskland. Han ble i 1619 sogneprest for Hitra og Hemne. Ikke
uvanlig giftet han seg med datteren av sin forgjenger i embetet. Biskop Arrebo skal ha oppført
seg høyst upassende i bryllupet, hvilket ligger til grunn for at det ble kalt "Skandalebryllupet".

Melchior Jacobsen4 FALCH ble født circa 1590.6 Han giftet seg med Mille Oudensdatter, datter av Audun Torsteinson på Veien og Lisbeth på Veien, i Aug 1619 i Hemne, Trøndelag; Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere k
alt århundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Årreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.15 Han døde den 16
Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da
han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet.17
I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig
). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.

He was a Parish Priest in Hitra and Hemne.

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs24 Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere kalt \'e5rhundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders \'c5rreboe. Biskopen oppf\'f8rteseg s\'e5 lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha sl\'e5tt p\'e5 tromme og sunget.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24 Han d\'f8de den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var sp\'e5dd at han skulle d\'f8 ved drukning. Hans\'f8kte derfor kongen om lov til \'e5 bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; s\'f8ndag 16. mai 1639 da han var p\'e5 vei til annekskirken iVinje, gikk hesten gjennom
isen p\'e5 Rovatnet og han druknet.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 17\plain\f5\fs24\par I 1613 begynte han \'e5 studere ved universitetet i K\'f8benhavn. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremg\'e5r det at han drev fiske med stort hell
(neppe personlig). Hans folk gjorde et s\'e5 stor fangst at det tok 3 d\'f8gn \'e5 f\'e5 silda ut av garnene.
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web)
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Melchior giftet seg med Mille Audensdatter Aspa 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne. Mille (datter av Auden (Ouden) Torsteinsson Aspa og Lisbet Eriksdatter Eriksdatter) ble født 7 Jan 1584 til cirka 1 , Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway; døde 7 Jan 1660, Hemne, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Helgeland, Fogd på Helgeland, fogd, Forvalter over Tøndel godset i Hemne, Fogd på Helgeland i 1618, Fogd, Helgeland, Fogde i Helgeland

{geni:about_me} Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta http://www.pergjendem.com/?p=290

------------

Stene skriver om Peder Jacobsøn Falch: "Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

Stene wrote about Peter Jacobson Falch: "He was Bailiff at Helgeland and lived in North Herøy farm from 1618 to 1629, after which he moved to Tjøtta farm. 8 / November 1629 he received a license for his, his wife and their children's life on the crown farm Tjøtta, at the time of Alstahaug. He collected a huge amount of goods around the Helgeland, among Benkestok-goods. He was the father of a large and formående family name Falch at Helgeland and Lofoten and Vesterålen, and Troms. He has to even been regarded as the father of a cultural tradition in Nordland, for Falch'ene was without doubt the leading genealogy at Helgeland in 1600's. He was the grandfather of the poet priest Petter Dass (Maren Falch married to Peter Peterson, Don Dass). Peder Falch was second cousin of the famous magistrate at Helgeland Jesper Hansson (Rickert). "


--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000031.html#I6235

1591 - 1643

* RESIDENCE: 9b (Eide Stor-Altern, Mo i Rana, og Nedre Strand,Nesna)

* OCCUPATION: Fogd i Helgeland

* BIRTH: 1591, (Peder/Petter) Vestnes, Romsdal

* DEATH: 1643, Tjøtta, Alstahaug, NO

* BURIAL: (Bosatt i Nord Herøy, NO, 1618-1629)

Father: Jacob PEDERSEN

Mother: Margrete Petersdatter FALKENER

Family 1 : Anna JOENSDATTER

* MARRIAGE: 1624, Nord Herøy, Helgeland

1. +Anna Pedersdatter FALCH

2. +Margrete Pedersdatter FALCH

3. +Maren Pedersdatter FALCH

4. +Jacob Pedersen FALCH

5. +Peder Pedersen FALCH

6. Jonas Pedersen FALCH

7. +Lauritz Pedersen FALCH

8. +Melchior Pedersen FALCH

9. +Kirsten Pedersdatter FALCH

--------------------

Fogd over Helgeland

--------------------

Kilde: Smølaminne 1971 s 18 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"



"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""



--------------------

XStene skriver om Peder Jacobsøn Falch:

"Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

--------------------

Peter J Falch kom til Helgeland som foged ,først bosatt på Herøy, siden til Tjøtta. Han var gift med Anna Jonsdatter datter til Jon Benkestokk i Meløy. De hadde 9 barn - 4 jenter og 5 gutter deriblant Maren Petersdatter Falch, som var moren til Petter Dass.
--------------------
http://nn.wikipedia.org/wiki/Petter_Jakobson_Falk

Petter Jakobson Falk var fut på Helgeland fra ca. 1619 til ca. 1640. Han kan regnes som stamfar til Falk- eller Falchslekta på Helgeland, ei slekt som hadde stor makt i regionen de neste genarasjonene. Sammen med kona si samlet han seg et stort gods med landeiendommer.

Petter Falk var født i Romsdalen rundt 1591. Faren Jakob Pederson var dansk, fut i Romsdalen og senere lagmann i Trondheim og Jemtland. Mora var Margrete Petersdotter Falkener, født i Trondheim.

I 1624 ble han gift med Anne Jonsdotter. Han ble utnevnt til fut for Helgeland i 1618, og bosatte seg på kronens tjenestemannsgård på Nord-Herøy. I løpet av sin tid som fut ble han eier av mange gårder, i 1642 eide han et gods med en samlet landskyld på 47 våg, det var 33 matrikkelgårder og rundt 60 bruk. Etter at han døde, fortsatte kona godssamlinga.

Petter og Anne har 9 kjente barn, blant de Maren Falk, mor til dikterpresten Petter Dass.
--------------------
Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Jacobsen Falch (død 1643) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i 1618 til 1629. Han var gift med Anna Jonsdotter(d. 1673), hvis opphav er usikkert[3]. Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var krongods. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til Tjøtta. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i Vefsn, Tjøtta og Herøy. Anna Jonsdotter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver.[4]

Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hanssøn Richard, som var fogd fra 1647. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods.[5] Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass[6].

En annen datter av fogd Falch, Maren, ble gift med Peiter Don Dass i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. Dass senior døde noen år senere, og Maren ble sittende igjen med fem barn, deriblant den senere dikterpresten Petter. Maren ble to ganger gift igjen, først med en prest nordpå (Telleman, i Hadsel) og siden med Peder Christophersen Broch fra Senja. Broch ble i 1668 fogd på Helgeland, og overtok både embete og embetsgård etter svogeren Richard. Maren kom dermed tilbake til Nord-Herøy. Hun overlevde både sin tredje mann og sønnen Petter, og ble gravlagt under sørveggen i Herøy kirke i 1709.[7]

I og med foreldrenes tilknytning til gården regnes vanligvis Nord-Herøy som fødestedet for dikterpresten Petter Dass, skjønt Åkvik på Dønna og Tjøtta i Alstahaug også har vært nevnt i denne sammenheng

Frode Holthe siterer Stene i sin beskrivelse av Peter:

"Han var foged paX Helgeland og bodde paX Nord-Herøy gaXrd fra 1618 til
1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gaXrd. 8/11 1629 fikk han bevilling
for sin, sin hustrus og sine barns levetid paX Kronens gaXrd Tjøtta, den
gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring paX
Helgeland, deriblant Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og
formaXende slekt av navnet Falch paX Helgeland og i Lofoten og VesteraXlen,
samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en
kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt
paX Helgeland i 1600-aXrene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass,
og tremenning til den kjente sorenskriveren paX Helgeland Jesper Hanssøn
(Rickert)."

Han døde ung.

Peder Jacobsøn FALCH ble født i 1591 i Romsdal, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Anna Jonsdatter circa 1624 i Nord Herøy, Helgeland. Han døde i 1643 i Tjøtta, Nordland.

Han var også kjent som Petter Jakobsen. Han var fogd i Helgeland. Som fogd ved Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det ble klaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom for reisende.

SOURCE NOTES:
SB181; http://home.sol.no/~nermo/slekt/d0009/g0000075html#I5599
http://www.olifanten.dk/total.web/per02598.htm
http://www.ofstad.info/d0026/g0000021.html#I27872
http://www.mortenhals.no/anitasten/pafg42.htm#640
http://home.online.no/~er-joha/db/fam/fam07530.htm
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#14

RESEARCH NOTES:
Bailiff in Helgeland; Lived in Nord-HerX;
portrait: http://www.slekt.net/tng/Pictures/Peder_Jacobsen_Falch_Foged2.jpg
9 children:
# +Anne Pedersdatter FALCH
# +Margrete Pedersdatter FALCH
# +Maren Petersdatter FALCH
# +Jacob Pettersen FALCH
# Peder Pettersen FALCH
# Jonas Pettersen FALCH
# +Lauridts Pederson FALCH
# +Melchior Pettersen FALCH
# +Kirsten Pettersdatter FALCH

Petter Jacobsen Falch var Fogd på Helgeland i 1618.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Han var også kjent som Petter Jakobsen. Han var fogd i Helgeland. Som fogd ved Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det bleklaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom forreisende.

Bård Victor Riiber (web)

IHHT Kåre Hasselberg: "Nye opplysninger om Falch-slekta fra
Trøndelag", NST XXXVII, hefte 3, (2000), s. 188-197

Så er ikke Helgelandfogden Petter Jacobsen sønn av Jacob Pedersøn, Lagmann over Trondhiem og Jemtland.

Petter giftet seg med Anne Jonsdatter, på Tjøtta 1 Jan 1624, Nord Herøy. Anne (datter av Jon Eskilssøn Green og Gjertrud Ivarsdatter) ble født cirka 1602 , Alstahaug, Nordland, Norway; døde cirka 1673, Tjøtta, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: NN (Jude). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Balthazar Kaarde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Jørgensen. Hans ble født cirka 1560. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fut i Lofoten, Sogneprest i Hitteren, Fogd i Lofoten og Vesterålen

Han var fogd i Lofoten.

Var Fogd i Lofoten og Vesterålen

Familie/Ektefelle/partner: nn Wife of Jens Jacobsen Falch. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein i Helgelands kompani, jekteskipper og godseier, Militærkaptein, senere jekteskipper på Nippelberg i Hemnes, landoffiser, jektskipper, kirkebygger, godseier, sagnfigur, Godseier, skipper, offiser, Kaptein

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0053/g0000030.html#I6257

http://www.nose.dk/Norge/falch.html#18

--

Adrian hadde i 1657 kapteins grad, og var sjef for Helgelandskopaniet. Han fl. fra Nippelb. til Stor-Alteren ca.1674 og var bruker der til ca.1678.

"Som følge av at han (Adrian) hadde giftet seg med Adelus, måtte han betale 20 daler til de fattige. Dette fordi Adelus var i nær slekt med hans første kone Milla Hansdatter" (Geir Tverå, Trondhjem). (Adelus skal ha vært søsterdatter av hans første kone Milde Hansdatter).

--

Adrian var gift 1st med Mille Hansdtr. Han var bosatt på Stor-Alteren i Mo i

Rana. Handelsmann, Godsbesitter og skipper. Eide gård i Øverdalen og

Neppelberg. Bygde Hemnes kirke i 1660-61. Ombudsmann for Nesna og Hemnes

kirke.(Onkel til Maren Falch, Mor til Petter Dass), deltok i hæren til

Nasafjell sølvgruver i 1658.

Han var kaptein (militær) og senere jekteskipper på Nippelberg i Hemnes i Nordland

Adrian Falch hadde militær bakgrunn, og i 1657 hadde han kapteins grad, og var sjef for Helgelandskopaniet. Han ledet kompaniet for Helgeland på 112 mann i krigen mot svenskene, og Nesnaværinger deltok i et felttog inne i Sverige.

Children Jørgen Adriansen (1656-)

Jacob Adriansøn (1658-1715)

Milde Adriansdatter (1664-)

Petter Adriansen (1660-)

Jacob Adriansen (1666-1729)




--------------------
Kilde: Smølaminne 1971 s 18 Falch-slekta, som har benytta Einar Thurn-Christensens etterlatne papirer om Falch-slekta før Smøla

"..Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreasen Falch..."

Dette er alt som står om andreas (LKUF)
--------------------
Generelle notater:

Adrian Jacobsøn skal ha vært kaptein i 1644/45. Ble 14. jan. 1647 lønnet for 5 mndr. under Trondhjems nasjonale inf. reg., men finnes ikke plasert ved noe kompani der. Var sjef for Helgelandske kp. 30. okt. 1657 til 11. april 1658 og deltok som sådan i toget til Nasafjell i 1658. Adrian Jacobsøn Falch eide 3 våger i Neppelberg i Nesna, hvor han bodde 1635-72. I 1630 hadde han kjøpt 2 våger i Øverdal (Øvre Dal) i Nord-Rana, som han brukte som avlsgård 1638-70, senere i endel år som bopel, den ble solgt 1679. Han eide også (i 1666) 1 våg i Lovang (Lovunden ?) i Nesna. Han var ombudsmann for Nesna og Hemnes kirker i 1649 og skal ha bygget Hemnes kirke i årene 1660-61. Hans portrett finnes på en kirketavle fra Hemnes i Folkemuseet, Bygdøy.

http://www.nose.dk/Norge/falch.html

X Bopel, 1866, Neppelberg, Ranens Fiering, Nordland. 147





--------------------
Skipper på Neppelberg.

Gift med 1. Milde Hansdatter, 2. Adelus Jørgensdatter, 3. Kirsten
--------------------
XAdrian Jacobsøn Falch var "soldat og landoffiser" og deltok med Preben von Ahnen i det berømte toget til Nasa for å ødelegge sølvverket.

I Alstahaug kanikgjeld står dette om Nippelberg: "Fra 1590-1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene 1618- 1635, derefter av Adrian Jacobsen falch, bror til foged Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han nedre Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligsom sin bror adskillige bondegaarde, ligesom han en tid var ombudsmand for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskabsbog "kirkestol".

Han var to gange gift med 2 nær beslegtede kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ættlinger opnådde stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger. Senere boede han paa sin gaardøvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtages gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brygmann, der ligeledes havde jægtebrug."
--------------------
Adrian Jacobsøn Falch var "soldat og landoffiser" og deltok med Preben von Ahnen i det berømte toget til Nasa for å ødelegge sølvverket.

I Alstahaug kanikgjeld står dette om Nippelberg: "Fra 1590-1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene 1618- 1635, derefter av Adrian Jacobsen falch, bror til foged Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han nedre Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligsom sin bror adskillige bondegaarde, ligesom han en tid var ombudsmand for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskabsbog "kirkestol".

Han var to gange gift med 2 nær beslegtede kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ættlinger opnådde stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger. Senere boede han paa sin gaardøvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtages gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brygmann, der ligeledes havde jægtebrug."
--------------------
følge Alstahaug Kanikgjeld hadde Adrian Falch og Adelus Jørgensdatter to sønner Jakob.
- - -
Adrian Jacobsøn Falch var "soldat og landoffiser" og deltok med Preben von Ahnen *) i det berømte toget til Nasa for å ødelegge sølvverket. I Alstahaug kanikgjeld står dette om Nippelberg: "Fra 1590-1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene 1618- 1635, derefter av Adrian Jacobsen Falch, bror til foged Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han nedre Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligsom sin bror adskillige bondegaarde, ligesom han en tid var ombudsmand for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskabsbog "kirkestol". Han var to gange gift med 2 nær beslegtede kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ættlinger opnådde stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger. Senere boede han paa sin gaard Øvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtages gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brüghmann, der ligeledes havde jægtebrug."
Kilde: Frode Holthe.
- - -
*) Preben von Ahnen (1606 - 1675) var av pommersk adelsslekt. Han ledet med hell de militære operasjoner mot Sverige 1658.
Han var rittmester og krigskommisær 1641-45. Fra 1646 lensherre over Nordlandene og i 1669 amtmann over Bratsberg. Han grunnla ved forordning av 20 Mar 1663 ordinær postgang i Nordlandene og Finmark. Overtok Dønnes-godset i 1651. Ble den 9 Mar 1657 utnevnt til "Generalcommissarius over Nordlandene". Han eide Ulefoss og Hollen jernverker samt Fossum Hovedgård i Gjerpen, Telemark.
- - -
Nasafjell, Lappland, Sverige, på grensen mot Dunderlandsdalen i Norge, 1214 meter over havet. Sølvforekomster. Gruvene ble ødelagt av en norsk styrke under krigen i 1659. Gruvene nedlagt i 1810.
- - -
På denne tiden var Norge underlagt Danmark. Ved freden i Roskilde i 1658 måtte Trondheim len med Romsdal avstås til Sverige, og følgelig ble da Norge delt i to, skilt av et svensk Trøndelag, Nordmøre og Romsdal. Gjenerobringen avTrøndelag amt startet i 1658. Ved freden i København i 1660 ble grensene mellom Norge og Sverige omtrent som nå, men Jämtland og Herjedalen som i sagatiden hadde tilhørt Norge, var nå tapt.
- - -
"...blandt hans etterslegt var 3 av de mest forslagne gavtyve og kjeltringer, Helgeland nogensinde havde fostret."
Kilde: Alstahaug Kanikgjeld
- - -
Nepelberg 3 vog, kongens jordebog tilhørig, den blev i 1666 sammen med kronens øvrige jordegods solgt til Joakim Irgens og i 1679 utlagt til raadmand Angell for gjæld. Gaarden synes fra gammel tid at have havt beboere av anseelse, således skal en mægtig herre under syvaarskrigen (1563-1570) have gjort et tog til Sverige, hvor han blandt andre trofæer tog med sig en altertavle. (Hans billede findes paa Hemnes kirkes gamle altertavle, nu i universitetets samlinger.)
Fra 1590 til 1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene1618-1635, deretter av Adrian Jacobsen Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han Nedre
Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligesom sin bror (fogden) adskillige bondegaarde, ligesom han en tid lang var ombudsmand
for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskapsbog "kirkestol". Han var to ganger gift med 2 nærbeslegtede
kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ætlinger oppnaaede stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger.
Senere boede han på sin gaard øvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtoges gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brygman, der
ligeledes havde jægtebrug. 12 personer betalte kopskat her i 1545.
Kilde: Alstahaug Kanikgjeld
- - -
Han giftet seg med (1) Mille Hansdatter, født ca 1600, død før 1650 i Nippelberg, Nesna, Nordland. Han giftet seg med (2) Adelus Jørgensdatter Staur, gift ca 1651, født ca 1617, død etter 1666.

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Adrian giftet seg med Adelus Jørgensdatter Staur 19 Des 1650, Norway. Adelus ble født cirka 1616 , Giske; døde cirka 1685, Nord Rana. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mille Hansdatter Kruse-Rød. Mille ble født cirka 1597; døde cirka 1650, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inger giftet seg med Anders Falch cirka 1630. Anders ble født cirka 1590 , Vestnes, Møre og Romsdal, Norway; døde cirka 1645, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han døde ung.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Familie/Ektefelle/partner: Mathias Holst. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karsten Jacobsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bergskriver på Røros

{geni:about_me} Peder Richardsen Hageup var Skriver ved Røros Bergverk.

Peder giftet seg med Elisabeth Sophie Irgens cirka 1680, Røros Kirke, Peder Hiortgata 2. Elisabeth (datter av Johannes Henrichsønn Irgens og Elisabeth Sophie Anne Henningsdatter Arnisæus) ble født cirka 1656 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1693, Romsdalen, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest på Frosta.

Søren giftet seg med Lucie Stensdatter Meldahl cirka 1682. Lucie (datter av Steen Evensen Meldahl og Anna Andersdatter Bruse) ble født cirka Sep 1656 , Meldal, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1700, Leksvik, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Hytteskriver ved Tolgen

Anders giftet seg med Anne Jensdatter 29 Jan 1679. Anne (datter av Jens Gaas Parelius og Lucie Nielsdtr.) ble født cirka 1638 , Stjørdal; døde 7 Jan 1694, Tolga, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Andersdatter Belter. Ingeborg døde 12 Mar 1687, Strand. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Sogneprest i Kvernes, Kristiansund

Familie/Ektefelle/partner: Boel Helkand. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Ellen Eilersdatter Schøller cirka 1683. Ellen (datter av Eiler Caspersen Schøller og Gunille (Gunilde) Melchiorsdatter Falch) ble født 31 Okt 1657 , Hemne, Sør-Trøndelag, Norge; døde 7 Des 1689, Kvernes, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Pers.kap. i Melhus, Sen. S.pr., Sogneprest

{geni:about_me} Michel Melchior Melchiorsen Falch

http://vestraat.net/iea-o/p123.htm#i5380

http://www.nermo.org/slekt/d0051/g0000043.html#I3898

* RESIDENCE: 1651, Pers.kap. i Melhus, Sen. S.pr.

* OCCUPATION: Sogneprest i Melhus 1652-

* BIRTH: ABT 1620, Hemne, ST [691]

* DEATH: 23 Jun 1660, Melhus, ST (noe usikker dato) (1661 ?)

Michel giftet seg med Helle Andersdatter cirka 1651. Helle (datter av Anders Mogenssøn Falch og Anne NN) ble født cirka 1630 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 18 Apr 1676, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Apr 1676, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Adrian Rockertsen Falch. Adrian ble født cirka 1587 , Vikstrøm, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1664, Dolmsundet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Also Known As:<_AKA> Gunilde, Gunhild?

Familie/Ektefelle/partner: Christen Stabel. Christen ble født cirka 1590. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunille giftet seg med Eiler Caspersen Schøller 1 Nov 1653, Trondheim, Norway. Eiler ble født 21 Apr 1628 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 14 Des 1705, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 21 Des 1705, Trondhjem Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Mille Melchiorsdatter FALCH'''; I følge Frøyaboka var hans andre kone Karen, datter til Hr. Anders sognepreste til Bjørnør. Dette beror sansynligvis på en sammenblanding med Karen som hans sønnesønn Anders var gift med.

'''Det er mye som tyder på at hennes navn heller ikke var Mille, men sansynligvis Margrethe, Milles søster'''. Bl.a. het første datter i 3dje ekteskap Margrete ble født i 1625 i Hemne, Sør Trøndelag. Hun døde i 1660 i Hitra, Sør Trøndelag.

Barn av Anders Nilsen1 Riiber og Mille Melchiorsdatter Falch var som følger:

i. Nils Andersen2. Han ble født i 1647 i Aure, Møre og Romsdal. Han døde i 1698 i Strømøy, Frøya, Sør Trøndelag; I flg. NST XVII s.200 døde han på Ansnes, Hitra.3,5

Nils var tilbakestående

3. ii. Margrete, married Jakob Pedersen Brinch; married Thomas Retlefsen; born 1648 Aure, Møre og Romsdal.



4. iii. Mille Andersdatter, born circa 1650 Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal; married Sven Pedersen Høyer.



iv. Gjertrud? Andersdatter. Hun giftet seg med Hermann Mentzen Darre, sønn av Mentz Christophersen Darre og Maren Pedersdatter Schjelderup. Hun døde før 1691 i Hitra, Sør Trøndelag.



5. v. Melchior Andersen, born 1653 Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal; married Karen Andersdatter Schjelderup.

==Kilder==
* http://www.nermo.org/slekt/d0000/g0000026.html#I3879
* http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7761&tree=IEA

Margrethe giftet seg med Anders Nilsen Riiber cirka 1645, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway. Anders ble født cirka 1603 til cirka 1648 , Ribe, Syddanmark, Danmark; døde 16 Mai 1691, Mastad, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0037/g0000031.html#I6237

Anna Pedersdatter FALCH

1625 - 1709

* RESIDENCE: 1 datter, 2 sønner (1 drukn sm.m. faren)

* BIRTH: 1625, Nord Herøy, Helgeland

* BAPTISM: (fostret opp søstersønnen Petter Dass ca.1654-1660)

* DEATH: 1709

* BURIAL: 1 Aug 1709, Tjøtta Kirke

Familie/Ektefelle/partner: Niels Mikkelsen Arctander. Niels ble født cirka 1620 , Nærøy; døde cirka 1688. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Birth ca 1627, Nord Herøy Gård, Nordland, Norway

Death bef 1660, Tjøtta, Nordland, Norway

Father

Peter Jacobsen Falch (1591-1644)

Mother

Anna Jonsdotter (ca1579-1673)

Spouses

1Jesper Hansen Richard

Birth 1610, Svendborg, Fyen, Denmark

Death 1677, Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway

Occupation Fogd på Helgeland

Marriage1647, Tjøtta, Nordland, Norway

Children

Peter (1647-1714)

Margrethe (1652-1677)

Aleth (1651-1683)

Notes for Jesper (Spouse 1)

Forvalter, foged på Helgeland, senere på Kaupanger. Godsfoged og forpagter på Kaupanger. Førte det paysenske våben.

Kilde: http://www.progressus.se/mormor_morfar/tree/ps07/ps07_027.html

--------------------

Hun døde sandsynligvis i barselseng med datteren, der fik hendes navn på Tjøtta ca. 1660.

Margrethe fikk seks barn.

Margrethe giftet seg med Jesper Hanssøn Hansson cirka 1647, Tjøtta. Jesper (sønn av Hans Rickertsen, Bürgermeister og NN Richertsens) ble født cirka 1610 , Svendborg, Sunds herred, Syddanmark, Denmark; døde 1 Jan 1677, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet cirka 1677, Fogdegården på Nord-herøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Maren Pedersdatter Falch

http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000008.html#I6238

1629 - 15 Jun 1709

* BIRTH: 1629, Nord Herøy, Helgeland

* DEATH: 15 Jun 1709, Nord Herøy, Helgeland

Maren Falchs gravplate ved Herøy kirke:

"Her Maren Falk er lagt. Af prægtist gammel Rod. Paa Herrøe Fød, og siden smuct opgrod i dyd og Guds fryct, Forstand, Velartet og Velyndet i Bye og Fødeland. Til Ære-Krants op Skynde. Hun var tre Mænders løst og tre ganger i Enkenød, hun smakte Graad og Trøst, i Manders og Barens Død. I fire sneser Aar hun sødt og surt fordøyet, men nu i Ævig Vaar og vel Fornøyet".


--------------------
Maren var bare ca 25 år da hun ble enke med 5 barn. Hun ble gift på nytt med sognepresten i Hadsel. Ble enke igjen i 1664 og ble for 3. gang gift med fogd Peter Bloch som hadde samme embete som hennes far.

Dette var moren til dikteren og presten PETTER DASS (alias: Norlands trompet)

Maren Pedersdatter5 FALCH39,39,39 ble født circa 1629 i Nord Herøy, Helgeland.39 Hun giftet seg med Peter Don Dass i 1646.39 Hun giftet seg med Mogens Pedersøn Thilemann i 1659.21 Hun giftet seg med Peter Christophersen Broch den9 Okt 1670
.21 Hun døde den 15 Jun 1709 i Nord Herøy, Helgeland.39

Under restaurasjonsarbeidet på Herøy kirke kom en tilfeldig under gravingsarbeidet borti en plate som hadde vært festet til en kiste. Etter nærmere undersøkelse viste det seg at det var Maren P Falch's gravskrift. Hvem som har laget gravskr
iften, er ikke kjent. Innskriften lyder:

Her Maren Falch er lagt av prektig, gammel rot,
På Herøe født og klart og siden smugt oppgroet
i dyd, Gudsfrykt, forstand, velakt og velyndet
i by og fedreland til ærekrans tilskyndet.
Hun var tre mænds lyst og tre ganger i ænkenød,
hun smagte gråt og trøst i mændes og barns død.
I fire snedse år hun søtt og surt fordøyet.
Men nu i evig vaar ung, glad og velfornøyet.21

Familie/Ektefelle/partner: Peiter Pittersen Don Dass. Peiter ble født cirka 1605 , Dundee, Angus, Scotland; døde cirka 1654, AXkvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Mogens Petri Pedersøn Telleman cirka 1659. Mogens ble født cirka 1599; døde cirka 1664, Hadsel presetegård; ble begravet cirka 1664. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Peder Christophersen Broch 9 Okt 1670, Helgeland. Peder ble født 26 Okt 1641 , Bjarkøy; døde 1 Feb 1707, Herøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1707. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bodde på Tjøtta., Gårdbruker, GaXrdsdrift, Jektebrug og fiske

{geni:about_me} http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6368&tree=1

http://vestraat.net/iea-o/p131.htm#i5753

http://www.nermo.org/slekt/d0052/g0000037.html#I6239

* RESIDENCE: 6 barn

* OCCUPATION: Gårdbruker

* BIRTH: ABT 1631, Nord Herøy, Helgeland

* DEATH: 1715, Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland
--------------------
Jacob var søskenbarn til Petter Dass

Jacob giftet seg med Margrethe ?? cirka 1675. Margrethe ble født cirka 1635 , Tjøtta Gård, Alstahaug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver

{geni:about_me} Sorenskriver i Helgeland 1670-1693.
Peder Pedersen FALCH

1633 - 5 Apr 1693

* RESIDENCE: 6 barn. Bos. Handnes, Handesøya, Nesna ?

* OCCUPATION: Sorenskriver i Helgeland

* BIRTH: 1633, Nord Herøy, Helgeland

* DEATH: 5 Apr 1693, Moe, Vefsn

Father: Peter Jacobsen FALCH

Mother: Anna JOENSDATTER

Family 1 : Maren Joensdatter RAVN

1. +Margrethe Pedersdatter P. FALCHENBERG

2. +NN Pedersdatter FALCHENBERG

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0038/g0000055.html#I6240

---------------

Peder Pettersen Falch

Født omkring 1633.

Død 5 apr. 1693, tinget på gården Moe i Vefsen.

Etter sin mor arvet han gårdene Hellesvik og Belsvåg. I 1661 søkte han om å få ekspektansebrev på Helgeland sorenskriveri og fikk dette i 1662. Fra 30. sep. 1665 fikk han bevilgning til å betjene sorenskriveriet når den daværende sorenskriver var forhindret. Ved kongelig konf. 18. aug. 1670 ble han utnevnt til sorenskriver på Helgeland.

Peder Falch var på mange måter opptatt av samfunnsnyttig arbeid, og handelsforholdene i Nordland engasjerte han mye. Han bodde på gården Moe i Vefsen og døde der under tinget 5. april 1693. Ved hans død var hans bo fallitt.

Hans arvinger oppgis å være hans enke, Maren Jonsdatter, og hans søsken: Jacob, Lauritz (død) og Melkior Pederssønner, Margrethe (død), Anne, Maren og Kirsten Pedersdøtre.

Skifte 14 nov. 1693, Mo i Vefsn, Helgeland sorenskriveri: etter Peder Pettersen Falch. Arvinger er hans ektefelle Maren Jonsdatter og hans søskende: Jacob Pettersen Falch, Lauritz Pettersen Falch, Melchior Pettersen Falch, Margrethe Pettersdatter Falch, Anne Pettersdatter Falch, Maren Pettersdatter Falch og Kirsten Pettersdatter Falch..

Gift _____med

Maren Joensdatter Ravn

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/falch.html#44

Peder Pedersen.22,22,22 Han ble født circa 1633 i Tjøtta, Helgeland.22 Han giftet seg med Marens Joensdatter Ravn circa 1655.23 Han døde den 5 Apr 1693 i Moe, Vefsn, Helgeland; Han døde under tinget.22
Han var sorenskriver på Helgeland. I 1661 søkte han om ekspektansebrev på Helgeland sorenskriveri hvilket ble innvilget i 1662. Fra 30. september 1665 fikk han tillatelse til å betjene sorenskriveriet når sorenskriveren var forhindret og 18
. august 1670 ble han utnevn til sorenskriver.22 I følge hans skifet var hans søsken hans eneste arvinger. Man må derfor anta at han ikke hadde barn.23

Peder giftet seg med Maren Joensdatter Ravn cirka 1655. Maren ble født cirka 1640; døde cirka 1695. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kapellan i Alstadhaug

Jonas Pedersen.23,23,23 Han ble født circa 1635 i Tjøtta, Helgeland.23 Han døde den 11 Feb 1671 i Offersøy, Lofoten; Han omkom på sjøen.23

Han var kapellan i Alstadhaug fra ca. 1660.23

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Fosnes, Namdalen

{geni:about_me} Var sogneprest på Fosnes i Nord-Trøndelag.

[S55] Arnt O. Åsvang.

--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0040/g0000055.html#I6242

Tok over som kapellan i Alstahaug etter broren Jon(as), og ble senere sogneprest i Fosnes.

1636 - 30 Jan 1705

* RESIDENCE: 10 Mar 1683, Ble sogneprest i Fosnes. 6 barn

* OCCUPATION: Sognepr. Fosnes 1683-1701

* BIRTH: 1636, Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland

* BAPTISM: (ik. id. m. Lars Jacobsen g. Anne Larsd)

* DEATH: 30 Jan 1705, Fosnes, Nord-Trøndelag

* BURIAL: (Først Res. kapellan i Alstahaug 1672-1683)

SOURCE NOTES:
SB294, http://home/sol.no/~nermo/slekt/d0008/g0000083.html#I7814
http://www.ofstad.info/d0040/g0000020.html#I27899

RESEARCH NOTES:
Priest in Fosnes, "naturalization" 10 March 1683, 6 kids

Lars giftet seg med Ellen Helena Andersdatter Belter cirka 1674. Ellen (datter av Anders Rasmussen Belter og Birgitte Hansdatter Krabbe) ble født cirka 1645; døde cirka 1726. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} skipper

{geni:about_me} http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kurts/All/f62.htm#f24111


Melchior Pettersen Falch

Born: 1641 at: Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland
Christened: at:
Died: Mar 1721 at: Sørvik, Alstahaug, Helgeland
Buried: at:

Father: Peder Jakobsen Falch (1591-1643)
Mother: Anne Jonsdatter Benkestok (1602-1673)

Melchior Pedersen.24,24,24 Han ble født i 1641 i Tjøtta, Helgeland.24 Han giftet seg med Birgitte Henriksdatter Rytter i 1685.24 Han døde i Mar 1721 i Sørvik, Alstadhaug, Helgeland.24
I 1660 kjøpte han gården Sørvik i Alstadhaug og senere også noen omliggende gårder.24 Han var jekteskipper og hadde flere jekter.24 Driften gikk ikke så bra og i 1689 måtte han pantsette eiendommen for 100 riksdaler som han fikk låne av sin
svoger Jan Albriksen på Åkvik. Senere måtte han også låne hos en annen svoger, fogden Peter Broch. Likevel viste det seg at da boet han skulle gjøres opp så var det dekning for fordringene.24

Melchior giftet seg med Birgitte Henriksdatter Rytter cirka 1685. Birgitte ble født cirka 1648 , Surnadal, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kåre Hansen skriver følgende om Kirsten i fortellinga: En grenseoppgang i Lunderøya til ettertanke.
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens X kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler X en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 ½ våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.

Som enke satt hun likevel ikke rådløs. Hun må ha vært en myndig dame, og kanskje ikke så lite fryktet. Mange folk må hun også ha hatt i sin tjeneste.

Kristen Pedersdatter.24,24,24 Hun ble født circa 1643 i Tjøtta, Helgeland.24 Hun giftet seg med Jens Albriktsen circa 1668.24 Hun døde i 1718 i Alstadhaug, Helgeland.24
Hun og Jens Albriktsen hadde 8 barn.24

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens – kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler – en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 X våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.
I 1708 bodde hun fortsatt i Solvær. Hun flyttet så til Skar på Dønna der sønnen Jonas bodde. Kiersten døde i 1718, 75 år gammel. Hun ble gravlagt på Alstahaug.(13)

Kirsten giftet seg med Jens Pedersen Randulf cirka 1650. Jens ble født cirka 1620; døde 22 Jul 1682, Øie GaXrd, Melhus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Albrigtsen. Jens ble født cirka 1643 til cirka 1645; døde 21 Feb 1684, Åkvik, Dønna. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Adrian giftet seg med Anne Hansdatter Kruse cirka 1650. Anne døde cirka 1657. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Adrian giftet seg med Susanne Jensdatter Schanke cirka 1658. Susanne ble født cirka 1622; døde cirka 1719. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann

Familie/Ektefelle/partner: Aasel Sørensdatter Hegelund. Aasel (datter av Søren Martin Mortensen Hegelund og Margrethe Andersdatter Nidaros) ble født cirka 1664 , Grunnfjord Nordre, Ringvassøy; døde cirka 1717, Troms, Norway; ble begravet cirka 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Beret Selfors. Beret ble født cirka 1655; døde cirka 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann, Jekteskipper

{geni:about_me} Alt fødsel: Ifølge 1701-manntallet for helgeland er han 40 og skulle da være født 1671.

Familie/Ektefelle/partner: Malene Monsdatter (Mogensdatter) Mogensdatter Sætter. Malene ble født cirka 1661 , Fugelstad, Nesna, Nordland, Norway; døde cirka 1728, Saeteren, Hemnes, Nordland, Norway; ble begravet 2 Feb 1729, Hemnes Kirke, Hemnes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christopher Pedersen. Christopher ble født cirka 1594 , Elsfjord; døde cirka 1667. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Toller i Molde, fogd i ytre Sogn og i Romsdalen, godseier på Gjermundnes, Fogd

{geni:about_me} Sølvfogden.

Han bodde på sin gård Gjermundsnæs i Veø Prestegjeld, hvor deres Epitafium står i Vetsnes Kirke. Han var en meget rik mann, og enken som bodde her til sin død, eide i 1687 272 "Voger" jordegods. Av 6 barn antok 5 morens familienavn. Han var godseier og toller i Molde, senere foged i ytre Sogn og i Romsdalen.

Døde på Gjermundsnes, Vestnes.

Barn:

Ingeborg Iversdatter Munthe, 1659.

Inger Iversdatter Munthe, ca 1662-1719.

Anders Iversen Borch, rektor i Trondheim, 1664-1709.

Elisabeth Iversdatter Munthe, 1665-1753.

Ludvig Iversen Munthe, toller i Molde, ca 1666-1735.

Iverisse Iversdatter Munthe, 1668-1715.

Sources/kilder:

-Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 164-165.

-Hartvig Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere Tid (Chria. 1883-88).

Iver giftet seg med Anna Margrethe Ludvigsdatter Munthe cirka 1659. Anna (datter av Ludvig Hansen Munthe, Biskop i Bergen og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født cirka 1639 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 28 Apr 1688 til 28 AP, Vestnes, Møre og Romsdal, Norge; ble begravet cirka 1688, Vestnes, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} [Source of following notes: from Hagerup Family Tree http://genealogy.hagerup.com/

FamilySearch - Interntional Genealogical Index
IGI record Christening:
Copy write: Intellectual reserve INC

AFN M5P3-P6

LDS church submitter:
Kaare Bye

She is probably not a biological daugther of Peter Richertsen Hagerup, as he is described as her guardian in a division of inheritance in 1693 after her "father". There might however be 2 "Helle" Hagerup at the time. This indivudal is mentioned as Helle Henriksdatter and her father might be Henrik "NN", Source: Contact: Gary E. Hansen Sr. gahansen2@junoc9T.com

Another . . .(possible) solution is that she is the daugther of Henrich Sigismund Hassius HAGERUP b. 1630 and living in Kongberg and working with the silver mines in that city. He married one of the Irgens daugthers. . . .

. . . En LDS kilde hvder at hun var født på Fossum, Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag. Stod ligger v/ E6 på vei nordover.

Foreldrene døde før jentene var (helt) voksne og de vokste opp på Rorøs og er omtalt i arveskifte der.]

[Source:Ancestry.com
Hansen Kurpierz Rozmus Snopek Genealogy
Updated: 2005-12-28 18:15:02 UTC (Wed)
Contact: Gary E. Hansen, Sr.

Daughter of Henrich Richertsen Hagerup a brother of
Peder Richertsen Hagerup. Henrich presumably was a sailor who
died at a young age. It is assumed that due to her father's
death, Helle came to live with her uncle Peder Hagerup and
his wife, Elisabeth Sophie Irgens and later with Elisabeth's
brother, Bostrup Irgens. Bostrup and Elisabeth were siblings of Helle's husband
Johannes' father, Henning Irgens. This possibly caused the error of
Helle's listing as Elisabeth and Peder's daughter in Slegten
Irgens. Helle died at Fossum in Stod Sep 27, 1757 at the home
of her son-in-law, Judge Rosted. In 1740 she is mentioned as
a widow when she applied for a price increase for her
charcoal delivered to Dragaas Smelting Works.]

Familie/Ektefelle/partner: Johannes Henningsen Irgens. Johannes (sønn av Henning Johannes Irgens og Anna Cathrine Hansdatter Wesling) ble født cirka 1672 , Røros, Sør-Trøndelag, Norge; døde 4 Feb 1751, Lenvik, Troms; ble begravet cirka 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Skjerstad

{geni:about_me} Hr. Johannes Pedersen Hagerup var kapellan under pastor Peder Schjelderup. Han kom fra Saltdal og ble ettervert gift med pastorens datter, Ane. Etter Peder Schjelderups død overtok han som prest i 1714 og var i embedet frem til sin død i 1720.

Johannes beskriver som svært høy av vekst og begavet men gjerrig. Dessuten foregikk det på hans tid den uanstendelige last som var en så alminnelig skikk i sin tid, nemlig at det på prestegården ble skjenket og solgt øl, brennevik, etc. ved kirken. Det som også kan være å bebreide han var hans skjødesløse omgang med gamle brev og skjøter og andre dokumenter som han tok fra Oldereid i egenskap av verge for Niels Hansen Rybergs enke og som ham lot komme bort.


http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I5401&tree=IEA

[S150] Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, Jakob Schøning, (Oslo, 1928), 28.

Johannes giftet seg med Anna Pedersdatter Schielderup 26 Nov 1709, Skjerstad, Nordland, Norway. Anna (datter av Peder Nielsen Schielderup og Inger Hartvigsdatter) ble født 15 Nov 1676 , Skjerstad, Nordland, Norway; ble døpt 20 Nov 1676 , Skjerstad, Nordland, Norway; døde 21 Nov 1741, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway; ble begravet 7 Des 1741, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Henrik Andersen Floer cirka 1713, Tolgen, Norway. Henrik (sønn av Anders Christophersen Floer og fru Ander Henrichsdatter) ble født cirka 1670 , Kom antagelig fra Kristiansund, men ingen sikker forbindelse; døde cirka Okt 1730, Tolga, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

Richard giftet seg med Maren Magdalena Hass 21 Okt 1722, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway. Maren ble født 16 Aug 1697 , Fosnes, Nord-Trøndelag, Norge; døde cirka 1764, Tengstad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Beate giftet seg med Friederich Wilhelm Caspersen von Bruenech cirka 1720, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Friederich (sønn av Caspar Georg von Bruenech og Catharina Margrethe Pedersdotter Montagne, de Lilienskjold) ble født cirka 1698 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge; døde 19 Nov 1768, Foslien. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucie giftet seg med Peder Pedersen Schielderup cirka 1698. Peder (sønn av Peder Jørgensen Schielderup og Clara Christine Nielsdatter Tausan) ble født cirka 1680 , Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norway; døde 12 Apr 1755, Tolga, Hedmark, Norway; ble begravet cirka 1755. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Søren Nilsen Alants. Søren ble født cirka 1696 , Sjernarøy; døde, København, Hovedstaden, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjertrud giftet seg med Hans Rosenkilde 23 Mai 1727, Church of Our Lady. Hans ble født cirka 1670 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Richard giftet seg med Ingeborg Torstensdatter White 24 Feb 1704, Lillefosen. Ingeborg (datter av Torstein Sebastiansen White og Maren Dorothea Hansdatter Bruun) ble født cirka 1659 , Settem i Halsa; døde 2 Aug 1731, Lillefosen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med 9 Aug 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Verdal

Søren giftet seg med Benedicte Christine Tønder cirka 1710. Benedicte (datter av Jørgen Andreasen Tønder og Marthe Olsdatter Pharo) ble født cirka 1693 , Tønder, Syddanmark, Danmark; døde cirka 1766. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Anna Catharina Cathrina Barhow 24 Okt 1715. Anna (datter av Amund Barhow og Ingeborg Hansdatter Spydeberg) ble født cirka 1695 , Kvernes, Averøy, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1737. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunhild giftet seg med Peder Olsen Strøm cirka 1723. Peder ble født 22 Mar 1682; døde 20 Sep 1741. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Familie/Ektefelle/partner: Birgitte Steensdotter Meldal. Birgitte (datter av Steen Evensen Meldahl og Anna Andersdatter Bruse) ble født cirka 1648 , Meldal, Sør-Trøndelag; døde cirka 1693. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Mentzsøn Darre. Peder (sønn av Mentz Christophersen Darre, Sogneprest og Maren Pedersdatter Schielderup) ble født 28 Sep 1646 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1712, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1712, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} T. Vean:

Milde blev gift med Magistratspresident i Trondhjem Peder Nielsen Kaasbøll, søn af Niels Kaasbøll og Ukendt, den 30 Dec. 1674. (Magistratspresident i Trondhjem Peder Nielsen Kaasbøll blev født i 1645 i Kåsbølgård, Vindinge sogn, døde den 14 Mar. 1693 i København by, Sokkelund h., Københavns a., Danmark og blev begravet i 1693 i København (Helligånds Kirke).)

Mille giftet seg med 30 Des 1674. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Hans Hansen Hagerup cirka 1683. Hans (sønn av Hans Rickertsen Hagerup og Anne Gjertrud Sørensdatter Remmem) ble født cirka 1644 , Hagerup; døde 3 Apr 1697, Averøy, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Karen Eilersdatter Schøller

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I1410&tree=2

Født: Før 1664

Død: 1703

Familie: Jacob Rosenvinge, f. 1671, Føns, Odense, Danmark, d. 10 Jul 1735, Vinje i Bø

Notater : F: Raadmand i Trondhjem, Overhof retsassessor Eiler S. og Gunille Melchiorsdatter.

--

Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1955:II:39.

Karen giftet seg med cirka 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann og jordeier i Vikan på Frøya, Handelsmann, jordeier. Utliggerborger på Vikan

{geni:about_me} 5. Melchior Andersen2 RIBER ble født i 1653 i Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Karen Andersdatter Schjelderup, datter av Anders Jensen og Anna Jørgensdatter Schjelderup.20,3 Han døde i 1726 i Ansnes, Hitra, Sør Trøndelag.

Han var handelsmann og jordeier. Melchior som skulle overtatt på Ansnes, fikk istedet Strømsøy-godset og Vikan på Frøya. Ved hundreårskiftet 1699-1700 tituleres Melchior som Trondheims borger, som oppholdt seg ved ringe odel (jordbruk) og dets like handel. Det er senere tilføyet: Handel der beholden. Han bodde på Vikan men brukte Strømøen som jakt og sommersted. Samtidig som han styrte handelen på Vikan, hadde han også styringen med halvbroren Anders handelsvirksomhet på Ansnes. Han hadde mange ansatte som holdt øye med eiendommene, men var det problemer så dro han ut og ordnet opp selv.9,12 Ved skiftet etter Melchior var det spesielt en stor sølvbolle med Ove Bjelkes våpenskjold.Det er uvisst hvor denne stammer fra, men den kom muligens fra Nettelhorst-familien.21



Karen Andersdatter SCHJELDERUP ble født i 1664 i Beitstad, Nord Trøndelag.4

Barn av Melchior Andersen2 Riber og Karen Andersdatter Schjelderup var som følger:



i. Mille Melchiorsdatter3. Hun giftet seg med Kristoffer Lauritzen Brønlund.



ii. Johanne Melchiorsdatter.3 Hun døde ung i Vikan, Frøya, Sør Trøndelag. Hun ble født i Vikan, Frøya, Sør Trøndelag.



iii. Karen Melchiorsdatter. Hun giftet seg med Iver Christian Lund, sønn av Raphael Lund og Sophi Randulf. Hun døde i 1778.



iv. Anne Melchiorsdatter. Hun giftet seg med Jakob Andersen Borchman. Hun ble født i Vikan, Frøya, Sør Trøndelag. Hun døde i 1785.



6. v. Anders Melchiorsen, born 1690; married Karen Nielsdatter Medelfart; married Catharina Clausdatter Nissen.



7. vi. Inger Melchiorsdatter, born 1692 Vikan, Frøya, Sør Trøndelag; married Peder Jensen Koch.



--------------------

Melchior Andersen RIBER ble født i 1653 i Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal. Han var handelsmann og jordeier. Melchior som skulle overtatt på Ansnes, fikk istedet Strømsøy-godset og Vikan på Frøya. Ved hundreårskiftet 1699-1700 tituleres Melchior som Trondheims borger, som oppholdt seg ved ringe odel (jordbruk) og dets like handel. Det er senere tilføyet: Handel der beholden. Han bodde på Vikan men brukte Strømøen som jakt og sommersted. Samtidig som han styrte handelen på Vikan, hadde han også styringen med halvbroren Anders handelsvirksomhet på Ansnes. Han hadde mange ansatte som holdt øye med eiendommene, men var det problemer så dro han ut og ordnet opp selv.23,24 Han døde i 1726 i Ansnes, Hitra, Sør Trøndelag. Ved skiftet etter Melchior var det spesielt en stor sølvbolle med Ove Bjelkes våpenskjold. Det er uvisst hvor denne stammer fra, men den kom muligens fra Nettelhorst-familien.25

http://home.online.no/~kskauen/schj1001.htm

Melchior Andersen RIIBER

1653 - 1726

* RESIDENCE: 23 Jan 1726, Skifte i Vikan. Handelsm. på Frøya, sen. Ansnes, Hitra

* OCCUPATION: Handelsmann, jordeier. Utliggerborger på Vikan

* BIRTH: 1653, Ansnes, Hitra, ST (Aure, Nordmøre ?)

* DEATH: 1726, Ansnes, Hitra, ST (Vikan, Frøya ?)

http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000051.html#I3884

Familie/Ektefelle/partner: Karen Andersdatter Schielderup. Karen (datter av Anders Jensen og Anna Jørgensdatter Schielderup) ble født cirka 1664 , Beitstad, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norway; døde cirka 1741, Ansnes, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1741. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Herman Mentzsøn Darre. Herman (sønn av Mentz Christophersen Darre, Sogneprest og Maren Pedersdatter Schielderup) ble født 12 Feb 1640 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 12 Mai 1670, Hamarøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka Mai 1670. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0028/g0000029.html#I8988

BIRTH: ABT 1670, Nærøy Prestegård, Helgeland

Dorthea giftet seg med Steen Jacobsen Wirtmann cirka 1696. Steen ble født 17 Okt 1662 , Vefsn, Helgeland, Nordland, Norway; døde 23 Nov 1726, Vefsn, Helgeland, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Hospitalsprest i Ålborg

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0014/g0000043.html#I8987

29 Sep 1669 - ____

* OCCUPATION: Hospitalsprest i Ålborg

* BIRTH: 29 Sep 1669, Nærøy Prestegård, Helgeland

Notater:

{geni:occupation} Hoffprest i K.havn

{geni:about_me} [Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:]

Sitat fra tabell på side 181 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

1) Peter Jespersen, Dr. theol., kgl. Konfessionarius, f. 1647, d. 1714



---

Peder giftet seg med Bodil Madsdatter Friis 23 Okt 1678. Bodil ble født 5 Okt 1641; døde 15 Mar 1726. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Marie Josten 10 Okt 1690. Marie døde cirka 1706. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Mundalen, Fogd i Namdalen 1697-1726

{geni:about_me} Foegd, Namdal

Familie/Ektefelle/partner: Lisbeth Christensdatter. Lisbeth ble født cirka 1650 , Sør Trøndelag, Norge; døde cirka 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Drude Cathrine Christensdatter. Drude ble født cirka 1677 , Trondhjem.; døde 13 Feb 1763, Nærø.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Alt Death Dates: 1682, 1685

[Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:]

Sitat fra tabell på side 181 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

Abel Jespersdatter.

gift med Lorentz Mortensen Angell, Kjøpmand og Raadmand i Trondhjem, som i dette sit 2det Ægteskap bl. a. havde Datteren Rebekka Angell; af hans 1ste Ægteskap (med Margrethe Hansdatter Pols) var Præsident Albert Angell, Thomas Angells Fader.

---

Sitat fra tabell på side 296 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

Lorentz Mortensen Angell

gift 2) 6/8 1671 med Abel Jespersdatter, f. i Bergen 1651, d. /1 1683. 7 sønner og 3 døtre.



---

Abel fikk syv sønner og tre døtre.

Kusine av Peter Dass

Abel giftet seg med Lorentz Mortensen Angell 6 Aug 1671, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Lorentz ble født 9 Mar 1626 , Nordgaard; døde 30 Jul 1697, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 30 Jul 1697, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Peder Pedersen Hanning, I cirka 1668. Peder (sønn av Peder Olufson Hanning og Margretha Samuelsdatter Schreuder) ble født cirka 1636 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka Sep 1692, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sogneprest i Fosnes

Familie/Ektefelle/partner: Ellen Andersdatter Belter. Ellen døde cirka 1683. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest/dikter, Dikter, Magister & Sogneprest i Alstahaug, Dikterprest, Sogneprest & Dikter, Prest, salmedikter., Sogneprest og dikter

{geni:about_me} =Petter Peitersen Dass=

>'''Petter Dass''' ''(born ca. 1647, died September 18, 1707) was a priest in [http://maps.google.com/maps?channel=s&q=Alstahaug,+Nordland,+Norway&ie=UTF8&hq=&hnear=Alstahaug,+Nordland&gl=no&ll=65.943916,12.47405&spn=30.601562,129.462891&t=h&z=4 Alstahaug], Nordland, Norway, and the foremost Norwegian poet of his generation, writing baroque hymns and topographical poetry. Most of his writings were not published until after his death.'' '''Continue Wikipedia''': [http://en.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass English], [http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass Norsk (bokmål)X]

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Petter_Dass/utdypning

http://www.pergjendem.com/?p=313

http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000010.html#I7364

http://www.nrk.no/programmer/radio/p2-akademiet/1.4268241

http://www.ssb.no/fob2001/utstilling/andre_tellinger/telling_1701.html

--------------------

Petter (Pettersen) Dass (født ca. 1646, død 17. august 1707 var en norsk teolog og dikter. Han var sogneprest til Alstahaug i Nordland.

--------------------

Fødselsåret kan omtrentlig bestemmes av følgende opplysninger:

Petters foreldre ble antagelig gift i 1645 og fikk 5 barn. En kiste med foreldrenes initialer og dette årstallet er nevnt i skiftet etter Petter Dass.

Etter loven må Petter ha vært minst 25 år da han søkte om kapellanstilling en gang før sommeren 1671.

I manntallet av 1701 oppgav Petter Dass sin alder til 54 år.

Dødsdatoen er oppgitt i et brev fra kapellanen i Nesna, Johan Hanssøn Klæbo, datert 20. oktober 1716. Ifølge kirkeboken for Brønnøy ble han begravet 13. søndag etter trefoldighet, dvs 18. september 1707.

--------------------

Liv

Petter Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra Dundee i Skottland (derav navnet Dundas, forkortet til Dass) og tok borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der medMaren Falch. Hennes far var først fogd, deretter ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau som forvalter av Dønnesgodset. Petter Dass ble født på Helgeland, sannsynligvis på Tjøtta. Faren døde da Petter var rundt 6 år gammel. Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i Hadsel, ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre Peder Bloch, som overtok fogdeembetet på Helgeland X samme embete som Marens far hadde hatt.

Fra 1660 gikk Petter Dass på Bergen katedralskole, der dagen startet halv seks med andakt på latin i Bergen domkirke. I et rimbrev fra 1679 skrev han at man måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? X men det virker som han trivdes ganske bra i Bergen. En av lærerne hans var Edvard Edvardsen (Bergens beskrivelse). Sammen med fire kamerater fra katedralskolen dro Dass til København i 1666 for å studere teologi. Dass ble i 1669 huslærer hos presten i Vefsn og gjorde også prestens datter, Margrete Andersdatter, gravid. Dass sendte kongen et bønneskriv om tilgivelse, og det kongelige nådebrevet, datert 17.september 1673, for ham og Margrete er bevart. Dermed slapp paret å stå offentlig skrifte, men en bot måtte de betale, og Dass måtte ta turen til Trondheim for å få biskopens avgjørelse om størrelsen på boten. De fikk flere barn, deriblant sønnen Anders Dass som senere ble prest. Petter Dass ble i 1673 kapellan på Nesna, der han kjøpte opp storgården Strand ved innløpet til Ranafjorden, og sa opp de fire leilendingene som bodde der. Han var sogneprest i Alstahaug fra 1689 til sin død i 1707.



Signaturen til Petter Dass fra manntallet av 1701. I tillegg til å være prest, drev Petter Dass også med fiskehandel. Fra 1689 brukte han å selge tørrfisk til en verdi av over 3.000 riksdaler årlig til den tyske kjøpmannen Gerdt Meyer i Bergen. Under sitt besøk i Bergen i 1680 oppsøkte han Dorothea Engelbretsdatter for å uttrykke sin beundring for hennes diktning. Han sendte henne også fire rimbrev full av virak, men Dorothea besvarte bare det første, noeDass undret seg over.

Ettertiden har skapt et bilde av Petter Dass som en avholdt prest og forfatter, som dertil leflet med svartekunst. Han figurerer derfor i mange sagn. Historikeren Kåre Hansen drøfter i boken Petter Dass, mennesket, makten og mytene (2006) mange av de mytene som er dannet rundt dikterpresten. Hansen diskuterer de økonomiske forholdene for Petter Dass og stiller seg tvilende til at han gikk rundt som fattig student under studieoppholdet i København. I boka blir Dass beskrevet som en person som satte egen vinning fremfor sine medmenneskers ve og vel. Hansens syn er imidlertid kontroversielt og er blitt møtt med skepsis av flere etablerte historikere, som har kritisert sider ved kildebruken.

Fra femtiårsalderen fikk Dass gallestein med store smerter. Han brakk også beinet og forble halt. Som han selv uttrykte det: «En krop, opfylt med bruus og steen, har tusind gange breck og meen». Det har vært vanlig å snakke om landesorg ved Dass' bortgang, og at sorgen ble markert ved at jektene fikk innsydd en svart firkant i råseilet. I virkeligheten var den svarte firkanten bare en forsterkning der slitasjen på seilet var størst; og Dass' dikt var dengang bare kjent i en snever slekts- og vennekrets. Først i 1711 kom det en visebok på trykk, siden flere verk, trykt i København, Kristiania og Bergen X og gradvis ble Dass folkeeie.



Svarteboksprest

Petter Dass hører til blant de kjenteste «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte når de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikke ta meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.

Før Norge i 1811 fikk sitt eget universitet i Christiania (Oslo), foregikk utdannelsen av landets prester ved Københavns universitet, grunnlagt i 1479 av kong Christian I, med tillatelse fra pave Sixtus IV. Ingenting tyder på at Dass hadde noen bakgrunn fra Wittenberg, og når denne skolen i folketroen knyttes til djevelen, skyldes det kanskje at dette var Martin Luthers hjemby i 38 år, der han og Philipp Melanchthon ligger gravlagt i slottskirken. Den lutherske presteutdannelsen la større vekt på teologisk kunnskap om djevelen enn den katolske, og demoniserte derfor også i høyere grad den gamle folketroen, slik at hekseprosessene tok seg opp etter reformasjonen.

Fanden som skysskar er en sagntype som refererer til flere prester, men i versjonen om Petter Dass het det at den danske kongen ville høre Dass preke i København juledag. Biskopen i Bergen syntes imidlertid ikke noe om forslaget,og videresendte brevet så sent at det først rakk frem til Dass på julekvelden. Men Dass kunne sin Cyprianus, og fikk djevelen til å frakte seg til København mot at djevelen skulle få sjelene til de som sovnet under prekenen der. Djevelen slepte ham likevel slik at prestens kjoleflak sopte i sjøen. «Høyere opp og rett frem!» ropte Dass uforferdet. Han kom til København juledagen, og sørget for å preke med så høy stemme at ingen sovnet av. Den avtalen var djevelen ikke mye fornøyd med.

Blant andre svarteboksprester kan nevnes Søren Schive (1623 - 1705) fra Bjelland, som heller ikke hadde skygge, og salmedikteren Magnus Brostrup Landstads far Hans Landstad (1771 - 1838), som ble sagt å ha stanset ild i sin tid som prest i Seljord. Presten Hans Jacob Wille (1756 - 1808) forteller i sin beskrivelse av Seljord prestegjeld fra 1786: «Hvad Hexerie angaaer, da ere de her, som andensteds, meget indtagne af den Fordom, at enhver Præst er meget beløben i alle Hexeriets Dele; dog er visse Præster deri større Mestere end andre, som da kaldes Visepræsten, og som eier Svartebogen hvoraf Viisdommen samles, og hvormed man kan læse Fanden baade til og fra sig, samt udøve Kurer og Mirakler».

Det var ingen skam forbundet med å anses som «svarteboksprest». I folketroen fremstår de tvert om som handlekraftige og hjelpsomme Guds menn, som bruker sine evner og kunnskaper i det godes tjeneste for å sette djevelen på plass.

Forfatterskapet

Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet i Nordland. Dass er mest kjent for salmen Herre Gud! Dit dyre Navn og Ære, og for det tidlige topografiske verket Nordlands Trompet som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekke kirkelige leilighetsviser; salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers.

Bortsett fra folkelivsskildringen Den Nordske Dale-Viise ble ingen av verkene trykt i hans egen levetid. Tekstene ble imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver. Dass skriver på dansk, men legger inn norvagismer når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for.

Petter Dass' fetter Peder Jespersen satt i 1696X99 i en kommisjon som utarbeidet en ny salmebok. Denne inkluderte mange av Thomas Kingos salmer, men Dass' tekster ble ikke funnet passende. I Magnus Landstads salmebok fra 1869 komdet imidlertid med syv Dass-salmer.

Den nordske Dale-Viise. 1683

En sørgelig klage-viise over Bergens by (leilighetsvers). 1700

Nordlands Trompet. påbegynt i 1670-årene, utgitt København, 1739

Nordlands beskrivelse, som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Vesteraalens, Senniens og Tromsens fogderier.. Bergen, 1739

Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhiems Stift. København, 1763

Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog . 1711

I Jesu Navn! Epistler og Evangelier Sangviis forfattet.. København, 1723 (Evangeliesange)

D. Morten Luthers Lille Catechismus, forfattet i beqvemme Sange under føyelige Melodier. Kbh, 1714 / Bergen, 1722 (Katechismus-Sange)

Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith. København, 1723

Første Plaster Mel.: Herre Gud benaade mig af din godhed forbarm dig

En trebinds utgave fra 1980 omfatter foruten disse tekstene også annen leilighetsdiktning

--------------------

Dikter, predikant, humorist og salmeskriver. Petter Dass ble født på Nord-Herøy i 1647, med skotsk far (Peiter Pitterssen Dundas fra Dundee) og norsk mor (Maren Falch, datter av Helgelands fogd, en av landsdelens rikeste godseiere). Hans far døde i 1653, og søskenflokken ble satt bort til slektninger og venner. Han var da 6 år. Moren reiste til Hadsel i Vesterålen og giftet seg på nytt, denne gangen med presten Mogens Tilemann. Petter havnet hos sin mors søster, Anna Falck, som var gift med presten i Nærøy. Her gikk han i skole og jobbet som gjetergutt i 6-7 år. 13 år gammel, 1660 dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 ble han innskrevet som student ved Københavns universitet, hvor han levde ensom og fattig, men plukker derimot opp mange impulser i litteratur og kirkeliv.

I 1669 er han tilbake på helgeland. Han er 23 år gammel, ferdig med sine studier, og har fått tatt seg stilling som huslærer i Vefsn. Etter visse eskapader (hvor han gjør en kvinne gravid utenfor ekteskap og må reise til Kjøbenhavn for å få tilgivelse fra kongen, intet mindre), tar han i 1973 sin bispeeksamen, og blir ordinert til huskapellan i Nesna. I 1975 fikk han en sønn, og i 1678 arvet han gården Strand på Nesna etter sin bestefar. I 18. mai 1689 utnevnes han til sogneprest i Alstahaug.

Nordlands Trompet forsøkes utgitt første gang i 1691, og gjør et forsøk på det samme med Katekismesangene i 1697/98. I 1699 og 1704 forsøker han igjen å få Nordlands Trompet utgitt, uten hell. Petter Dass døde i september 1707, og ble vigslet i Alstahaug av sin gode venn sogneprest Peter Bredal fra Brønnøysund. Den første trykte utgaven av Nordlands Trompet utkom i 1739.

Han blir betegnet som en av våre frodigste diktere.


--------------------
Petter Dass
From Wikipedia, the free encyclopediaJump to: navigation, search

Portrait thought to be of Petter DassPetter Dass (ca. 1647 X September 18, 1707) was a priest in Alstahaug, Nordland, Norway, and the foremost Norwegian poet of his generation, writing baroque hymns and topographical poetry. Mostof his writings were not published until after his death.

He was born at Northern Herøy, Nordland, Norway. His father was Peter Dundas from Dundee, Scotland. His mother was Maren Falch. His father died in 1653, when Petter was 6, and the children were cared for by relatives and friends.His mother remarried, but Petter remained with his mother's sister, Anna Falck, who was married to the priest at Nærøy.

At 13, Petter began attending school in Bergen, and later studied theology in Copenhagen. He was lonely and impoverished during his years in Copenhagen, but intellectually stimulated.

After his years in Copenhagen, he returned to Norway and became a tutor in Vefsn. He fathered a child out of wedlock, and had to travel to Copenhagen and seek pardon from the Danish king. In 1689 he was appointed parish priest atAlstahaug.

He is known as a parish priest in Alstahaug, and writer of texts and hymns. His most famous work is the versified topographical description of northern Norway, "Nordlands Trompet" ("The Trumpet of Nordland"), and some psalms still in use, most prominently "Herre Gud, ditt dyre navn og ære" ("Good Lord, thy precious name and glory").

The only existing portrait of Petter Dass is traditionally believed to be one found in the Melhus church in Norway. However, the claim is hotly disputed, with some historians having studied the painting and concluding that the subject is not Dass at all. [1]

Petter Dass was deeply mourned after his death, and many fishing vessels of Northern Norway carried a black cloth in their sail for 100 years after his death, as a sign of mourning. He is still the subject of folklore of Nordland. There is, for example, a legend of how he fooled the devil to carry him to Copenhagen to preach for the king.


[edit] References
1.^ Stautland, Helge Johan (20 December 2004). "Dette er ikke Petter Dass" (in Norwegian). Kristelig Pressekontor. http://www.kpk.no/index.cgi?art=1657. Retrieved 2009-05-29.
--------------------
Petter Dass hører til blant de mest kjente «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte når de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikketa meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.
--------------------
Petter Dass var den kjente dikterpresten på Alstadhaug.

Medisinsk: Nyrelidelse

ØPetter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann paX Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden paX Helgeland.
Viktige aXr:
1647- Petter Dass blir født paX Nord-Herøy som den eldste av fem barn.
1653- Faren til Petter dør, og seksaXringen blir sendt til morens søster, Anna, som er gift med presten i Nærøy. Moren drar nordover til Hadsel hvor hun etter hvert gifter seg paX nytt.
1660- Petter drar til Bergen og begynner paX latinskolen. Han bor hos sin fars søster og hennes mann. Han har trolig gode og lærerike aXr i Bergen, og "debuterte" ogsaX som forfatter med Veneris Trompete, et kjærlighetsdikt desidert til en ung dame.
1665- Petter avslutter skolegangen i Bergen.
1666- Petter reiser til København og begynner paX universitetet. Som student fikk Petter Dass mange impulser fra byens litterære, religiøse og intellektuelle liv.
1669- Petter kommer tilbake til Helgeland. FaXr jobb som huslærer hos presten Jacob Wirthmand i Vefsn.
73. Petter forlover seg med den tre aXr yngre Margrethe. Han faXr sin Bispeeksamen, og blir ordinert til prest og utnevnt til huskapellan hos presten Henrik Dinclow i Nesna. Petter maX reise til København for aX faX tilgivelse hos kongen fordi han har gjort Margrethe gravid uten at de er gift. Petter faXr en gutt og han og Margrethe gifter seg. Petter faXr tilgivelse av kongen.
75. Petter faXr to sønner til: Lars og Anders.
1681- Res. Kap Dinclow dør.
1683- Petter utnevnes til res.kap. i Nesna. Den Norske Dalevise blir utgitt første gang. Dette er det eneste han faXr utgitt mens han lever.
1688- Sønnen Lars dør, enten i Bergen eller paX vei hjem fra Bergen.
1689- Presten paX Alstadhaug, Peder Meyer, dør, og Petter utnevnes til sogneprest 18 mai samme aXr.
1698- Petter prøver aX faX utgitt katekismesangene. Et aXr senere prøver han aX faX utgitt Norlands Trompet, som er kjent og kjær for mange i Nord Norge.
1700- Er Petter plaget av daXrlig helse. Etter et beinbrudd søker han om aX faX sønnen Anders som sin huskapellan.
1703- Petter skriver en av sine mest kjente viser: Brudlops dikt, bedre kjent som Fiskevise. AXret etter døde hans bror Benjamin, og for 2. gang prøver Petter aX faX utgitt Nordlands Trompet.
1707- Petter Dass dør, og blir gravlagt under korpartiet i Alstahaug kirke. Flere andre i slekta laX ogsaX i dette gravkammeret, som blant annet Petters kone Margrethe og sønnen Anders.
1739. Flere av Petters verk blir utgitt. Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog, katekismesangene, Evangeliesangene, Trende Bibelske Bøger. I 1739 blir endelig Nordlands Trompet utgitt. En utgave i Bergen og en i København.
1856- Gjenoppdager Johan Sebastian Welhaven den noe glemte Petter Dass i en artikkel i Nordisk Universitetstidsskrift.
1908- Petter Dass sitt monument avdukes paX Alstahaug.
1947- Er det 300 aXrsfeiring paX Alstahaug for Petters fødsel. 36 aXr senere blir det arrangert Petter Dass-dager paX Alstahaug for første gang og det blir holdt hvert aXr.
1984- Setter HaXlogaland Teater i Tromsø opp Lars Bergs stykke Petter Dass.
1997- Er det 350 aXr siden Petter ble født, og det blir holdt en storstilt feiring under Petter Dass-dagene paX Alstahaug. Jubileet markeres ogsaX med en rekke arrangementer rundt om: Petter Dass-dager, utstillinger, foredrag, konserter, gudstjenester, teaterforestillinger og bokutgivelser.
"Herre gud ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele de trette trele.
alt som har mæle ,
de skal fortelle din ære."
-----
PETTER DASS 1647-1707.
Petter Dass ble født i Nord-Herøy paX Helgeland i 1647 som den eldste av fem barn.
Hans far, Petter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann paX Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden paX Helgeland.
Bare 6-7 aXr gammel døde hans far, og Petter ble satt i huset til morens søster som var gift med sognepresten til Nærøy i Namdalen. Her tilbragte Petter sine barneaXr.
I 1660 ble han elev ved Bergen Katedralskole, og bodde hos farens søster. Dette var gode aXr, han ble dimittert til Universitetet i København i 1665 og immatrikulert i 1666.
Studietiden i København var preget av fattigdom og ensomhet. Efter 2-3 aXr med teologiske studier, reiste han hjem til Helgeland og ble huslærer hos res.kap Jacob Wirthmand i Vefsn.
En stilling som ikke innbragte ham mange penger.
Men han ble forlovet med Wirthmands stedatter Margrethe Andersdatter, og i 1671 søkte han kongen om bli huskapellan hos kapellanen i nabosognet Nesna.
Utnevnelsen tok tid, og saken ble ekstra forsinket fordi han kom sin forlovede for nær.
Først ved kongebrev av 17/9-1673 fikk han tilgivelse for sin forseelse. Han ble da presteviet og kunne gifte seg med sin Margrethe.
Prestestillingen ga lite økonomisk utkomme, det fulgte bare "Brød foruden Smør" som han selv uttrykte det. Han maXtte slite "som en anden Bonde" for aX kunne overleve.
Da stesvigerfaren, Hr. Wirthmand døde, hadde han trodd han skulle bli hans eftermann, men ble forbigaXtt. En skuffelse som ble beskrevet i et dikt om "Mammons Regimente og Plutonis Herredømme". Han skal ogsaX ha uttrykt at ingen av hans sønner skulle faX bli prester, det ble et liv i fattigdom.
I 1681 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna, og det økonomiske trykket lettet noe.
Endelig, i 1689, fikk han sitt efterlengtede prestekall, Alstadhaug, og dette beholdt han til sin død i 1707. Han ble da efterfulgt av sin sønn - som altsaX ble prest!
Alstadhaug prestekall var et av landets største og rikeste kall og det fulgte baXde penger og makt med stillingen som sogneprest. Men ogsaX farefulle embedsreiser "ude i aabenbar Haff". Petter Dass ble nu ogsaX fiskehandler. Det sier noe om inntektene han hadde i Alstadhaug at da hans jekt forliste og han tapte det meste av sine penger, hadde han tjent dem inn igjen paX faX aXr.
I Alstadhaug, ja i hele Helgeland fogderi, var han en stor velgjører og støtte for bøndene.
Vi vet ikke naXr Petter Dass begynte aX skrive dikt, men de eldste bevarte dikt fra hans haXnd stammer visstnok fra 1670-aXrene. Han begynte trolig som leilighetsdikter til begravelser og brylluper. Det meste av denne diktningen er gaXtt tapt.
Det som kjennetegner hans dikt, og gjorde dem saX uhyre populære, var baXde den rytmiske og versifikatoriske ferdigheten og originaliteten i hans diktning. Han hadde glede av drastiske uttrykk, og diktene gjenspeilte hans sunde og robuste natur.
Den religiøse diktningen har Dass selv ordnet i fire samlinger:
Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog inneholder dikt over forskjellige motiver fra Bibelen.
Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith er omdiktininger paX rim av disse tre bøkene.
Evangelie-Sange, den mest omfangsrike av disse samlingene, inneholder en sangbar tekst til hver søndag i hele kirkeaXret.
Katechismus-Sange, (Dr. Morten Luthers lille Katekismus, forfattet i bekvemme Sange under føielige Melodier) , som ble mest populær, er hele Luthers katekismus paX vers.
Denne fikk en velvillig paXtegning av biskop Peder Krog.
Den religiøse diktningen har et sterkt didaktisk preg. Den er skrevet med tanke paX at den skal læres utenat og synges av allmuen. Diktene er et vidnesbyrd om Dass' ortodokse teologi, en kjernesunn Gudstro blottet for pietismens selvsentrerthet. Hans ortodokse tro kommer blant annet tydelig frem i nadverdsalmen "O Jesus for din alterfot vi kommer her at knele" hvor vi kan lese: "Vil en Calvin staae der imot, Min Troe staaer derfor lige god. Jeg skiøtter ei hans Grille".
Den religiøse diktningen vant utbredelse over hele landet og er trykket opp i en rekke utgaver og eksemplarer. Mange er diktet paX tidens moderne melodier, eller de har virket som impuls til ny melodidannelse. Slik har vi med Petter Dass' sanger faXtt en rik skatt av religiøse folketoner.
Catharinus Elling har registrert i alt 237 folketoner til sanger av Petter Dass.
Den folkelige diktningen er ikke mindre populær og frodig enn den religiøse.
"Nordske Dale-Viise" er det eneste som ble trykket i hans levetid. Det er en forgjenger til "Nordlands Trompet". Den kom ut i København i 1683, men er senere tapt. Den var trolig skrevet noen aXr tidligere.
Nordlands Trompet er vel hans ypperste diktverk. Det ble først trykket i 1739.
Her forenes natursans og bondelivsskildringer, iaktagelser fra dyrelivet og moralsk-religiøse utlegninger med virkelighetssans og humør. OgsaX her, som i den religiøse diktningen, kommer hans trygge kristentro og harmoniske religiøsitet til orde paX hver side.
Ikke minst paX grunn av den majestetiske hilsenen til "Nordlands bebyggende Mænd" gikk diktet rett inn hos den nordlandske kvinne og mann.
Bjørnstjerne Bjørnson anbefalte i 1869 enhver Nordlandsreisende aX lese Nordlands Trompet, et raXd som er like aktuelt i dag.
Som sagt opplevde ikke Petter Dass aX faX sine mange diktverk trykket mens han levet. Først i 1711 ble Aandelig Tidsfordriv utgitt i København av Christiania-bokhandleren Fredrik Jacobsen Bruun. Senere er hans verk trykket opp igjen og igjen, noe de mange utgavene av Nordlands Trompet som vi viser i denne utstillingen viser.
Petter Dass døde i 1707 efter flere aXr med plagsomme nyrelidelser.
Som bevis paX den store kjærlighet og respekt han nød paX hele Helgeland, kan vi nevne at det i 150 aXr efter hans død ble sydd paX et lite sort tøystykke paX raXseilet til nordlandsjektene.

Fra Jørn E. GaXsværs nettside om "Nordnorsk bevisstgjøring", en side som
tar for seg berømte nordnorske personligheter:

Dikterprest med skotsk handelsslekt og nord-norsk øvrighet blant sine
aner og studier i København som teologisk ballast. Mest kjent for
"Nordlands Trompet", som ikke kom ut før lenge etter hans død. En raus
personlighet, som dikterisk ser ut til aX ha hatt en forkjærlighet for
temaer innen vellyst og erotikk, og temmelig hard-kokt
"kriminal-journalistikk" fra sin samtid. Etter hans død seilte fiskere paX
nordlandskysten med svarte tøystykker i raXseilet for aX markere sin sorg i
150 aXr.

Petter giftet seg med Margrethe Wirtman cirka 1672, Vefsn, Nordland, Norway. Margrethe (datter av Anders Søfrenssøn, Bjørnen og Elisabeth Lauritsdatter Arctander) ble født 1 Jan 1651 , Alstahaug, Nordland, Norway; døde 20 Jul 1733, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver

{geni:about_me} '''Jacob Dass'''

Etterulgte onkelen Peder Pedersen Falch som sorenskriver.

Etter Jacob overtok datteren Anne Elisabeth Lucie sin mann Peder Claussøn Angell som sorenskriver og etter ham Søren Jacobsen Dass - Jacob sin sønn.


===Kilder===

* Lurøy lokalhistoriske: [http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm En grenseoppgang i Lunderøya til ettertanke.]

Jacob giftet seg med Lucie Søffrensdatter Rafn cirka 1681. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 1650, Nord Herøy Gård, Herøy, Nordland, handelsmann, Handelsmann

{geni:about_me} Benjamin Dass var bror av presten, salmedikteren m.m. Petter Dass.

Faren, Peter Don Dass (egtl. Peiter Dundas) innvandret til Bergen fra Dundee i Skotland (derav navnet). Han fikk borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der med Maren Falch. De hadde ytterligere 2 barn. Peter Don Dass ble således stamfar til den norske slekten Dass.

Benjamin Dass was brother of the in Norway famous Petter Dass.

Their father, Peter Don Dass (originally Peiter Dundas) immigrated to Bergen on Norway from Dundee in Scotland (hence the name). He got citizenship in 1635. Later he traded in fish in North Norway, and there married Maren Falch. They had 4 children. Peter Don Dass thus became ancestor of the Norwegian Dass family.

Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud von Krogh. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Benjamin giftet seg med Margrethe Jensdatter Falch cirka 1685. Margrethe (datter av Jens Albrigtsen og Kirsten Petersdatter Falch) ble født cirka 1678 , Åkvik, Dønnes, Nordland; døde cirka 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Benjamin giftet seg med Judithe Carstensdatter Volqvartz cirka 1693. Judithe ble født cirka 1676 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1746, Åkvik, Dønna, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun var ugift.

Peternelle giftet seg med Niels Niklas Joensøn Greger cirka 1680. Niels ble født cirka 1641 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 24 Aug 1701, Bergen; ble begravet 9 Sep 1701, Tjøtta Kirke, Helgeland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anne Margrethe Pedersdatter Broch

http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000028.html#I7804

* RESIDENCE: 1701, Bosatt på Hellesvig i Alstadhaug, NO. 14 barn

* BIRTH: 1671, Tjøtta gård, Helgeland (S.T.Dahl: 'Else Margrethe Broch')

* BAPTISM: 18 Oct 1671, Herøy, NO ? (ist. b. i Peter's 1. ektesk. m. 'Ane Margr.' ?)

* DEATH: 1732, (?) (1715 ?) Nord Herøy, Helgeland, NO

Anne giftet seg med Peter Angell cirka 1690, Trondheim, Sor Trondelag, Norway. Peter (sønn av Lorentz Mortensen Angell og Margrethe Hansdatter Puls) ble født 29 Nov 1666 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 17 Nov 1726, Brønnøy, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Mortensdatter Angel. Catharina ble født cirka 1676; døde cirka 1752; ble begravet cirka 1752. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6400&tree=1

http://vestraat.net/iea-o/p476.htm#i19015

http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000079.html#I8232

ABT 1681 - 1765

* RESIDENCE: 2 sønner (Jens Jacob og Hieronimus B. F)

* OCCUPATION: H.m. Rossvik, Sør-Kvaløy

* BIRTH: ABT 1681, Tjøtta gård, Alstahaug, Helgeland

* DEATH: 1765, Bjørum, Vemundsvik, Namsos, NT
--------------------
Lars ble gift i Rossvik,Sør Kvaløy. Eide også Lyngvær.

Lars giftet seg med Gidsken Jensdatter Brüghmann cirka 1705, Rossvik, Sør-Kvaløy. Gidsken ble født cirka 1672 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1739, Rosvik, Brønnøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6401&tree=1

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p174.htm#i7205

http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6402&tree=1

http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000079.html#I8233

14 Apr 1686 - 13 Jan 1772

* RESIDENCE: 6 barn (ingen 'Johan' blant disse ?) (7 el. 8 ?) [1223]

* OCCUPATION: Gårdbruker

* BIRTH: 14 Apr 1686, Tjøtta gård, Alstahaug, Helgeland

* DEATH: 13 Jan 1772, Steinsjøen, Sømnes (13 Jan 1771 ?)

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p476.htm#i19021

http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6420&tree=1

http://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000094.html#I25799

* BIRTH: 1686, Tjøtta gård, Alstahaug, Helgeland

* DEATH: 1771

--------------------

http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6398&tree=1

http://vestraat.net/iea-o/p289.htm#i11846

http://www.nermo.org/slekt/d0000/g0000079.html#I8231

1678 - Feb 1719

* BIRTH: 1678, Tjøtta gård, Alstahaug, Helgeland

* DEATH: Feb 1719, Svines, Tjøtta, Helgeland

* BURIAL: 23 Feb 1719, Tjøtta kirke, Tjøtta, Helgeland
--------------------
Tjøtta Gård, Tjøttagodset

Familie/Ektefelle/partner: Inger Hansdatter Falch. Inger døde cirka 1768, Tjøtta gård,Tjøtta. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Inger Sveinsdatter cirka 1710. Inger ble født cirka 1690 , Tjøtta; døde cirka 1768, Sømna. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6403&tree=1

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I9634&tree=IEA
http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000079.html#I8234

1687 - 1772

* RESIDENCE: 1775, Skifte i Alstahaug

* BIRTH: 1687, Tjøtta gård, Alstahaug, Helgeland

* DEATH: 1772, Søvik, Alstahaug (1778, Sømna ?)
--------------------
Margrethe og Jens ble gift ca 1710. De fikk 8 barn sammen. Hun ble gift for 2. gang i 1728 med Peder Astrup

Her tok slekta navnet "Hass"

Margrethe giftet seg med Jens Jørgensønn Hass cirka 1710, Søvik. Jens ble født cirka 1670 , Søvigen, Alstahaug, Nordland; døde cirka 1727, Søvik, Alstahaug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Peter Mathiesen Astrup 18 Jun 1728. Peter ble født cirka 1680. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ane Larsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Margrethe Pedersdatter P. FALCHENBERG

1664 - 1712

* BIRTH: 1664, (usikre foreldre) Nordland ?

* DEATH: 1712, Trondheim

* BURIAL: 22 Nov 1712, Vår Frue kirke, Trondheim

Father: Peder Pedersen FALCH

Mother: Maren Joensdatter RAVN

Family 1 : Laurits JENSEN

Family 2 : Lorentz Mortensen ANGELL

* MARRIAGE: 1684, Trondheim

1. +Abel Margrethe ANGELL

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0026/g0000017.html#I4882

------------------

Margrethe Pedersdatter P Falchenberg

Born: 1664

Died: 1712 at: Trondheim

Buried: 22 Nov 1712 at: Vår Frue kirke, Trondheim

Father: Peder Pettersen Falch (1633-1693)

Mother: Maren Joensdatter RAVN ( -1695)

Kilde: http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kurts/All/f100.htm#f24996

----------

I 1653 giftet Lorentz Angell seg med den Hamburg-ættede Margrethe Hansdatter Puls (1631-1670). De fikk minst syv barn (seks sønner og én datter). Etter hennes død giftet han seg med Abel Jespersdatter Rickert (1651-1683), og blant deres fem barn finner vi Rebekka Lorentzen Angell (1681-1735), som giftet seg med presten Anders Dass, dikterprest Petter Dass' sønn. Kort tid etter at han ble enkemann for andre gang giftet han seg i 1684 med Margrethe Pedersdatter Falck (1664-1712) av Tjøttagodset på Helgeland.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Mortensen_Angell

Familie/Ektefelle/partner: Lauritz Jensen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Lorentz Mortensen Angell cirka 1684, Trondheim. Lorentz ble født 9 Mar 1626 , Nordgaard; døde 30 Jul 1697, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 30 Jul 1697, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun giftet seg to ganger. Andre gang med Niels Olssøn Thulesius.

[S53] Slægten Benkestok, Wilhelmine Brandt, s. 294.

SOURCE NOTES:
SB294; http://www.ofstad.info/d0013/g0000084.html#I26929
http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I9257&tree=1

Anna giftet seg med Niels Olsen Parelius cirka 1694. Niels (sønn av Ole Jensen Parelius og Maren Nielsdatter Balle (Balg?)) ble født cirka 1665 , Fosnes, Nord-Trøndelag, Norway; døde cirka 1721, Fosnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Niels Olsen Thulesius cirka 1728. Niels ble født 1 Aug 1685 , Tromsø; døde cirka 1737, Fosnes, Namdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann

Familie/Ektefelle/partner: Else Mortensdatter Rehner. Else døde cirka 1751; ble begravet cirka 1751. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Thomas Johansøn 25 Mar 1705. Thomas døde cirka 1719, Søvigen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hadde 18 barn.

Kilde: nermo.org

Sophie giftet seg med Raphael Madsen Lund 3 Jan 1669, Trondheim, Norway. Raphael (sønn av Mads Jenssøn Medelfart og Mette Michelsdatter Wibe) ble født 29 Jan 1630 , Lund, Skåne, Sweden; døde 23 Mar 1717, Eidet, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Apr 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Tønsberg

Peder fikk seks barn.

Peder giftet seg med Gjertrud Søfrensdatter Schielderup cirka 1694. Gjertrud (datter av Søfren Hansen og Anna Pedersdatter Schielderup) ble født cirka 1665 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rådmann i Trondheim

Jens giftet seg med Boel Pedersdatter Bredal 26 Mai 1685. Boel ble født 25 Nov 1658; døde 29 Des 1718. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Jonas var fra Åkvik i Herøe, men han ble bosatt på Scar i Herøe. I et skrift av Peder Stene Seierstad om slekten Falch står det om Jonas Jenssøn Falch: "Han tok morens slektsnavn, slik hans morfar også hadde gjort. Han var gårdbruker på Skar i Herøy, l. nr. 95a. Gården var for en del bondeodel, og Jonas brukte den fra 1690 til 1716. Gift ca. 1701 med Anne Christensdatter, født ca. 1678". De noe mer sparsomme opplysningene i "Alstahaug kanikgjeld" stemmer overens med Stene.

Den 3. januar 1716 kjøpte Jonas "2 pund fiskes landskyld i Gaarden Schar" av Jørgen Sverdrup for 24 riksdaler.

Ifølge skiftet etter Jonas, den 2. desember 1737, var boets verdier på 101 daler, og boets gjeld 141 daler, så han var i realiteten konkurs da han døde. I skiftet var også nevnt: "Huuser paa øde Tomt: 1 Mølle Huus med Qwærn og Reed Skab. 1 Stabur 1 Huusmandstue med _____ Skaat og 1 Fiøs".

Den velstående og inflytelsesrike slekten Falch fikk nok ikke ført videre sine tradisjoner med hensyn til rikdom igjennom Jonas Jenssøn Falch.

Familie/Ektefelle/partner: Judith Benjaminsdotter Dass. Judith (datter av Benjamin Peterssøn Dass og Margrethe Jensdatter Falch) ble født cirka 1668 , Heroy Hordaland Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Judithe Jakobsdatter Dass. Judithe (datter av Jacob Benjaminsen Dass og Maria Carstensdatter Volqvarts) ble født cirka 1715 , Herrøe; døde cirka 1783. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jonas giftet seg med Ane Christensdatter cirka 1701. Ane ble født cirka 1678 , Norway; døde cirka 1753, Skar. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Født etter 1668.

Notater:

{geni:about_me} Død omkring 1730.

Skifte 1730, Nesna, Nesna. Arvinger: Niels Olsen, ektefelle; Sønner Ole, 24 år; Jens, 22; Joen, 19 og Petter Nielsen, 17 år og Kirsten Nielsdatter, 14 år.


Svein Edvardsen: Skifter fra Nesna 1686/1780. (Trondheim 1998), s. Nesna:920

Cornelia giftet seg med Niels Olsøn 10 Sep 1704, Nesna Kirke. Niels ble født cirka 1658; døde cirka 1741, Nesna Øvre; ble begravet 26 Nov 1741, Nesna Kirkegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Født etter 1673.

Notater:

{geni:about_me} I flg Gerd Karin Lysholm, forfatter av "Jekteskipper Thomas på Sund i Leirfjord" er Margrethe født ca 1678, ut fra alder ved dødsår.

Hva er grunnen til at mannspersoner i tre generasjoner av hennes etterkommere er døpt Broch Gyth?

Pensjonert bygdebokredaktør/lokalhistoriker, cand. philol. Kjell Jacobsen, Mosjøen opplyser: Margrethes moster Maren Falch (mor til Petter Dass) ble gift 9. okt 1670 med fogden til Helgeland, Peder Christophersen Broch (Fynbo) (f. 26.10.1641 - d 1.2.1707). De fikk datteren Anna Margrethe Broch som ble gift med neste fogd, Peter Lorentzen Angell.

Anders Alexandersen Gyth Kjøpte gården Belsvåg etter Broch-familien i 1710. Det nære slektsskap og trolig vennskap mellom familiene Gyth, Broch og Angell har sansynligvis ført til at Anders Gyth og hustru Margrethe beæret sine venner og slektninger ved å kalle sin andre sønn Peter Broch Gyth i 1719. Ved Gunvald A Fredheim.


RESIDENCE: 5 barn
BIRTH: ABT 1678, (1680 ?) Åkvik, Dønnes, Dønna
DEATH: DES 1747, Hellesvik, Alstahaug, NO (1740 ?)
BURIAL: 17 Dec 1747, Alstahaug, NO
EVENT: 2 Apr 1748, Skifte i Hellesvik, Alstahaug, NO

Kilde: Per Nermo www.nermo.org

Margrethe giftet seg med Anders Alexandersen Gyth cirka 1714. Anders (sønn av Alexander Jacobsøn Gyth og Birgitte Andersdatter Arctander) ble født cirka 1672; døde cirka Mar 1739; ble begravet 17 Mar 1739, Alstadhoug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Benjamin Peterssøn Dass cirka 1685. Benjamin (sønn av Peiter Pittersen Don Dass og Maren Pedersdatter Falch) ble født cirka 1650 , Nord Herøy Gård, Herøy, Nordland; døde 25 Nov 1702, Åkvik, Dønnes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Født etter 1675.

Notater:

{geni:about_me} Children

Aasel Margrethe Willumsdatter (ca1725-)

Jens Willumsen (1725-)

Jørgen Villumsen (1730-)

Søren Villumsen (1734-)

Notater:

{geni:occupation} Fisker og bonde

Drept av bjørn

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p526.htm#i20665

Adrian Jørgensen Falch

M, f. 1698, d. 1745

Adrian Jørgensen Falch|f. 1698\nd. 1745|p526.htm#i20665|Jørgen Adriansen Falch|f. 1656|p418.htm#i17449|Aasel Sørensdatter Hegelund|f. c 1663\nd. 1717|p301.htm#i12483|Adrian J. Falch|f. 1594\nd. 16 mai 1677|p145.htm#i6131|Adelus J. Staur|f. c 1620|p216.htm#i9156|Søren M. Hegelund|f. 1639\nd. c 1717|p354.htm#i15108|Margretha A. Nideros|f. c 1640\nd. 1751|p354.htm#i15109|

Slektskap=5-menning 11 ganger forskjøvet til Erik Berntsen.

Slektskap=6-menning 7 ganger forskjøvet til Rigmor Schjelderup Madsen.

Adrian Jørgensen Falch giftet seg med Ellen Rasmusdatter. Adrian Jørgensen Falch ble født i 1698 i Skogsfjord, Ringvassøy, Troms. Han var sønn av Jørgen Adriansen Falch og Aasel Sørensdatter Hegelund. Adrian Jørgensen Falch døde i 1745 i Sandnes, Tromsøysund, Troms.

Barn av Adrian Jørgensen Falch og Ellen Rasmusdatter

* Maren Adriansdatter Falch+ f. 1733, d. 1807

* Karen Adriansdatter Falch+ f. 1734, d. 1807

Notater:

{geni:about_me} Døpt 7 mars 1706. Hemnes Kirke. Hemnes. Nordland.

Notater:

{geni:about_me} Sources/kilder:

-Henrik Sommerschild: Slekten Sommerschild - Sommerschield (Oslo 1951), s. 106, 215. (ang. fødsel og vielse).

-S.T. Dahl, s. 200, skriver 22. jan. 1678, og trolovet 1676.

-Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786), s. II(2):366 Tab. III "Munthe - Stammen."

- http://gw0.geneanet.org/index.php3?b=brynjulf&lang=en;pz=tor;nz=langballe;ocz=0;p=ingeborg;n=munthe;oc=3

Ingeborg giftet seg med Hans Johanssøn Grøn 22 Jan 1679, Vestnes. Hans (sønn av Johan Johansøn Grøn og Margarethe (Maren) Christophersdatter Darre) ble født 12 Mar 1650 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 7 Mar 1709, Ørland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1662 - 1721

* BIRTH: 1662, Gjermundsnes, Vestnes, MR

* DEATH: 1721

Father: Iver ANDERSSØN

Mother: Anna Margrethe MUNTHE

Family 1 : Edvard Hansen MEYER

* MARRIAGE: 1683

1. +Iverisse Marie MEYER

2. +Hans Edvardsen MEYER

3. +Ingeborg Cathrine MEYER

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000030.html#I10697

Familie/Ektefelle/partner: Edvard Hansen Meyer. Edvard ble født cirka 1647 , Trondheim, Sor-Trondelag, Norway; døde cirka 1716, Orkdal, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rektor

{geni:about_me} '''Anders Iverssøn Borch'''. Filolog og skolemann. Foreldre: Fogd Iver Anderssøn (1630X83) og Anna Ludvigsdatter Munthe (1639X88). Gift med Barbara Simonsdatter Hoff, datter av rektor Simon Hoff (1634X1708) og Karen Schjelderup.

Anders Iverssøn Borch var rektor ved latinskolen i Trondheim på slutten av 1600-tallet og en fremragende litteraturhistoriker og leksikograf.

Anders Iverssøn ble sendt til latinskolen i Trondheim og senere til universitetet i København, hvor han kom til å tilbringe 5X6 år. Som sin privatpreseptor hadde Anders valgt universitetets berømte polyhistor, Oluf Borch, professor i latinsk filologi, botanikk og kjemi, som skulle bli hans nære venn. Borch var ugift og lot Anders få bo i sitt hus. Hans studier kom til å omfatte omtrent de samme vitenskapsgrener som professorens egne: latinsk filologi med hovedvekt på leksikografi og litteraturhistorie, men han fattet også interesse for naturvitenskapene, særlig botanikk. At Borch har satt pris på sin begavede elev, fremgår av at han «forærede ham sit Navn til Amindelse». Fra da avkalte han seg Anders Iverssøn Borch, eller i latinisert form Andreas Borrichius.

1687 ble den unge Borch utnevnt til konrektor ved latinskolen i Trondheim, med utsikt til å følge etter Simon Hoff i rektorembetet. 1688 tok han magistergraden, og hadde dermed kvalifisert seg for skolens lederstilling, som han overtok 1693.

Rektor hadde den gang en betydelig leseplikt, tre hele dager i mesterlektien, og Borch avdekket fremragende evner til å formidle sine store latinkunnskaper. I sin læremesters ånd søkte han også å vekke interessen for naturfagene hos sine elever. Bl.a. tok han dem med på botaniseringsturer.

I de 16 årene Borch var rektor, ble latinskolen i Trondheim en av de beste skoler i landet. En del av rektor Borchs testimonier, skrevet på mønstergyldig latin, er bevart i avskrifter. Det fremgår her at han har gitt sine elever faderlige råd om hva de burde bruke sin utrustning til. I ett av dem heter det at han atter og atter hadde rådet vedkommende til å vende ryggen til de unådige muser og heller finne en praktisk levevei, men rådet var ikke blitt fulgt.

Det var imidlertid som leksikograf og litteraturhistoriker Borch skulle holde europeiske mål. Alt i studietiden hadde han gjort seg bemerket med tre latinske avhandlinger: om Roms opprinnelse og omfang, om det latinske språk og en kritisk avhandling om de kronologiske problemer i Perserrikets historie. Denne siste ble i tysk oversettelse trykt 1747 i S. J. Baumgartens Allgemeine Weltgeschichte. Senere samlet han all sin litterære virksomhet om å rense detlatinske språk, og hans hovedverk Vindiciæ latinitatis purioris (1706) er et sterkt polemisk verk, rettet mot datidens betydeligste latinske leksikograf, tyskeren Christopher Keller (Cellarius), som også hadde vært Oluf Borchs antagonist.

Verket er delt i tre hovedavsnitt. Det første er en litteraturhistorie i 9 kapitler, deretter en alfabetisk gjennomgåelse av en stor mengde gloser og hvordan de har vært anvendt av de forskjellige forfattere. I siste avsnitt regner han opp 2420 ord bare under bokstavene P, R og S som ikke er å finne i de vanlige latinske leksika, alle med henvisning til litteraturen. I sin approbasjonspåskrift til verket sier professor Ole Worm at boken er et herlig bevispå overordentlig lærdom og vitnesbyrd om mange våkenetter.

Magister Borch samlet også flittig materiale til et latinsk leksikon. Han rakk visstnok å gjøre manuskriptet ferdig til bokstaven L, men det ble aldri utgitt, og det meste av manuskriptet synes å ha gått tapt.

Hans borgerlige tilværelse ble imidlertid forsuret av hans overordnede, den maktglade biskop Peder Krogs utidige innblanding i ledelsen av latinskolen. «Biskopen tiltog sig Myndighed i alle Rektoris Forretninger..., og omendskiønt den største og dygtigste Skolemand, havde han fast intet af Rektoris Embede uden Laboris og det blotte Nafn af Rektor,» uttalte Hans Skanke, en av Borchs elever og senere rektor ved skolen.

Anders Borch giftet seg 1691 med Barbara Hoff, datter av forgjengeren i rektorembetet. De fikk 7 barn, en sønn og seks døtre, men av døtrene nådde bare to voksen alder.

Latinskolens bygning var reist 1573 og var en falleferdig rønne da Borch overtok som rektor. 1702 fikk man reist ny skolebygning for innsamlede midler. Da nyskolen strøk med ved bybrannen i august 1708, ble det et sjokk for Borch, og det ble hevdet at det bidrog til hans tidlige død.

Borchs ry som den lærdeste latinfilolog her i landet i sitt århundre og som en fremragende pedagog, kom til å leve videre. Den danske historiker Hans Gram hevdet 1734 at magister Anders Iverssøn Borch i Trondheim var den eneste nordmann i sin tid som hadde vakt en viss oppmerksomhet utenfor rikets grenser.

===Verker===

* De persico imperio, København 1688
* Vindiciæ latinitatis purioris, 1706


''Etterlatte papirer''
* Borchs leksikonmanuskript, eller rester av det, skal befinne seg i Det kgl. Bibliotek, København



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Anders_Iverss%C3%B8n%2C_Andreas_Ivarides_Andreas_Borrichius_Borch/utdypning Anders Iverssøn, Andreas Ivarides Andreas Borrichius Borch]
* P. F. Suhm: Trondhiemske Samlinger 1, 1761, s. 205
* L. Daae: Trondhjems Stifts geistlige Historie, 1863
* biografi (med bibliografi) i Ehrencron-Müller, bd. 1, 1924
* F. Bull: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
* A. Øverås, A. E. Erichsen og F. Due: Trondheim Katedralskoles historie, 1952



===Portretter m.m.===

* Maleri (gruppeportrett på epitafium) av Elias Fiigenschoug eller Caspar Skildrer, 1670-årene; p.e. (oppr. i Vestnes kirke i Romsdal)

Familie/Ektefelle/partner: Barbara Simonsdatter Hoff. Barbara (datter av Simon Pederssøn Hoff og Karen Nielsdatter Schielderup) ble født cirka 1663; døde cirka 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Tollerfrue

{geni:about_me} Kilde:
Familien Munthe i Norge av Sverre Munthe. Oslo 1994, s.54

Familie/Ektefelle/partner: Christopher von Muhlenphort. Christopher ble født cirka 1662; døde cirka 1701, Kristiansund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Toller/godseier

Familie/Ektefelle/partner: Morten Schultz. Morten (sønn av Georg Christian von Schultz, Generalmajor og Anna Sofia von Hoven) ble født cirka 1650 , Vestnes, Møre og Romsdal, Norway; døde 4 Mai 1707, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Hytteskriver Røros

Henning giftet seg med Giertrud Madsdatter Hage 8 Jul 1722. Giertrud (datter av Mads Simonsen Hage og Ingeborg Hansdatter) ble født 1 Mar 1687 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 16 Jun 1752, Røros, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 23 Jun 1752, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Landmand, Gårdbruker

{geni:about_me} Var gift med Gunille Larsdatter Lomb (eller Glom). Han eide ei tid gården Grødt i Holtålen, men flyttet senere til brorsonen prost Johannes Irgens i Tromsø, der han døde

Familie/Ektefelle/partner: Gunille Larsdatter Lomb (Glom?). Gunille ble født cirka 1727; døde cirka 1798, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 2 Jan 1798, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Michael Anderssen Schjelderup cirka 1734, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. Michael (sønn av Anders Mikkelsen Schielderup og Kirsten Jensdatter Jensdt. Bernhoft) ble født cirka 1711 , Tolga prestegård, Tolga, Hedmark, Norway; døde cirka 1794, Kirkebakk, vestre; ble begravet cirka 1794. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Jacob Nilsen Graae cirka 1749, Tydal, Sor Trondelag, Norway. Jacob (sønn av Nils Jacobsen Graae og Anne Pedersdatter Pedersdatter Schjelderup) ble født 27 Des 1697 , Schleswig-Holstein, Germany; ble døpt cirka 1697; døde 17 Apr 1777, Innset, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 28 Apr 1777, Innset, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Kleffel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: John Rossing. John (sønn av Tørris Rossing og Kirsti Mikaelsdatter Berg) døde cirka 1789. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Schult. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p878.htm#i33603

Peder giftet seg med Ribor Chatarina Holst 29 Jun 1757, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. Ribor (datter av Povel Madsen Holst og Giertrud Madsdatter Hage) ble født cirka 1717 , Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; døde 9 Jan 1806, Meldal, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Overstiger v/Kvikne kob.v

Henrik giftet seg med Hedvig Marie Brandt 10 Aug 1762, Hedmark, Norway. Hedvig (datter av Johan Henrik (Hans) Berntsen Brandt og Ingeborg Malene Fredriksdatter) ble født cirka 1732 , Folldal, Hedmark, Norway; døde cirka 1792, Folldal, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Overstiger v/Røros kob.v.

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p967.htm#i37618

Henning giftet seg med Anne Malene Normann cirka 1753. Anne (datter av Christoffer Normann og Anne Elisabeth Meintz) ble født cirka 1727 , Borge, Lofoten, Nordland, Norway; døde cirka 1806. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucia giftet seg med Hans Jørgen Helsinge cirka 1739. Hans ble født cirka 1710; døde cirka 1743, København, Hovedstaden, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucia giftet seg med Bartholdus Hoë 4 Jun 1753, Skogn. Bartholdus ble født 11 Feb 1722; døde 28 Okt 1784. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Søren giftet seg med Margrethe Andrea Petrine Kiestrup 25 Mar 1772, Meldal, Sor-Trondelag, Norway. Margrethe ble født 31 Jul 1748 , Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; døde 9 Mai 1828, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Carsten Volqvartz. Carsten ble født 1 Jan 1721 , Trondheim, Norway; døde 9 Feb 1808, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p3118.htm#i102850

Louise giftet seg med Lars Bastian Sebastian Stabell 26 Okt 1762, Hole, Buskerud, Norway. Lars ble født 27 Jan 1727 , Kongsberg, Buskerud, Norway; døde 30 Aug 1793, Modum, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Christine Aamot. Anne ble født cirka 1739 , Hof, Hedmark; døde, Løten, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]