Notater:

{geni:about_me} Information found on Wikipedia - shows her name as Anna Thue Hansen Ross.

Anna giftet seg med Eilert Christian Brodtkorb 7 Sep 1752, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway. Eilert (sønn av Tobias Christiansen Brodtkorb, Oberst og Anne Dorothea Hirnklow) ble født 5 Jun 1721 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 17 Jan 1806, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Johan Koren Christie 20 Okt 1772, Kvernes. Johan (sønn av Edvard Davidsen Christie og Magdalene Margrethe Johannesdtr Koren) ble født 12 Okt 1745 , Tysnes; døde 31 Mai 1823, Kristiansund N., Møre og Romsdal, Norway; ble begravet , Familiegravstedet Øgaarden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kanseliråd. Skipsreder, Kanselliraad

{geni:about_me} Skipsreder. Kanselliråd. Overveier. Måler og vraker. i Kristiansund.

Some information found in church books; the rest found on Wikipedia.

Hans giftet seg med Alethe Margrethe Mechlenborg Friis Luytkis 22 Sep 1785, Kristiansund N.. Alethe ble født 6 Jan 1768 , Kristiansund N.; døde 25 Okt 1838, Kristiansund N.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mette Elisabeth Ross, Ross. Mette ble født cirka 1768. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest i Vadsø, Sogneprest, postmestere til Vadsø

{geni:about_me} '''Lauritz Lassen Brodtkorb'''

Vicar in Vadsø.


===Children===

# Andreas Esbensen Brodtkorb - Juni 1795 - Vadsø
# Eilerine Christiane Brodtkorb - 1797 - Vadsø - Married with Jens Andreas Krogh? see p 49
# Henrika Hedemark Brodtkorb - Juli 1798 - Vadsø
# Jens Fredrik Brodtkorb - 16 Apr 1800 - Vadsø - 17 Nov 1820 - Irland
# [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9792&idx_id=9792&uid=ny&idx_side=-91 Rasmus Galdberg Brodtkorb] - Apr 1802 - Baptised: 13 May 1802 - Vadsø
# [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9792&idx_id=9792&uid=ny&idx_side=-95 Nicolai Gjerdbrandt Brodtkorb] - 25 May 1804 - Vadsø - 1805
# [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9792&idx_id=9792&uid=ny&idx_side=-100 Ane Thue Brodtkorb] - 5 Sep 1806 - Vadsø
# [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9792&idx_id=9792&uid=ny&idx_side=-104 Eilert Nicolai Brodtkorb] - Sep 1807 - Vadsø


===Sources===

* Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift udgivne af Andreas Erlandsen utgitt av Chr. Tønsberg: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111103026 Page 35 - Lars Lassen Brodtkorb]

===Parish register===

* Parish register (official) nr. 2 (1764-1821), Birth and baptism records 1802, Source information: Finnmark county, Vadsø in Vadsø, page 174-175: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9792&idx_id=9792&uid=ny&idx_side=-91 Rasmus Galdberg Brodtkorb] - 13 May 1802 - Vadsø

* Birth and baptism records 1804, Finnmark county, Vadsø in Vadsø, Parish register (official) nr. 2 (1764-1821), page 182-183: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9792&idx_id=9792&uid=ny&idx_side=-95 Nicolai Gjerdbrandt Brodtkorb] - 25 may 1804 - Vadsø

* Birth and baptism records 1806, Finnmark county, Vadsø in Vadsø, Parish register (official) nr. 2 (1764-1821), page 192-193: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9792&idx_id=9792&uid=ny&idx_side=-100 Ane Thue Brodtkorb] - 5 Sep 1806 - Vadsø

* Birth and baptism records 1808, Finnmark county, Vadsø in Vadsø, Parish register (official) nr. 2 (1764-1821), page 200-201: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9792&idx_id=9792&uid=ny&idx_side=-104 Eilert Nicolai Brodtkorb] - 1807 - Vadsø

Lauritz giftet seg med Mariana Kristine Esbensen 26 Des 1793, Vadsø, Finnmark, Norway. Mariana ble født 11 Nov 1775 , Vardø, Finnmark, Norway; ble døpt 11 Jan 1774 , Vardø, Finnmark, Norway; døde 27 Jan 1855, Vadsø, Finnmark, Norway; ble begravet , Vadsø, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Overtollbetjent, Handelsmann, Postmester

{geni:about_me} Edvard og Gisken hadde 7 barn, hvorav 3 døde som små.

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Maria Hansdatter. Ingeborg ble født 30 Okt 1785 , Mortensnes, Finnmark, Norge; døde cirka 1840, Andersby. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Tollbetjent

{geni:about_me} Jens begynnte som kjøpmann i Kristiansund i 1804. Han drev også en del rederivirksomhet, blant annet er han nemnt som eier av sluppen "Gerhardine," og av Galeasen "Magdalena Margaretha."

Familie/Ektefelle/partner: Sophia Katharina Wedege. Sophia ble født cirka 1788; døde cirka 1859. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Stiftamtmann

{geni:about_me} Wikipedia info:
http://www.snl.no/Riksforsamlingen/Riksforsamlingen_p%C3%A5_Eidsvoll_1814
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Wilhelm_Frimann_Koren_Christie/utdypning
http://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Frimann_Koren_Christie

Nasjonalitet:

Norsk

Yrke:

Sorenskriver og kansellisekretær

Politisk holdning:

Selvstendighetspartiet

Representerte:

Bergen

Alder i 1814:

36 år

Christie tilhørte "Quodlibet", en krets av ledende menn med politiske og litterære interesser. I mars 1814 holdt disse flere debattmøter over selvstendighetspørsmålet og planene om en norsk grunnlov. Christie deltok ivrig og gjorde seg, som Peter Motzfeldt, til talsmann for en konstitusjonell styring etter amerikansk, engelsk og fransk mønster.

På Eidsvoll ble Christie etter loddtrekning stående utenfor konstitusjonskomitéen, men ble til gjengjeld valgt til riksforsamlingens sekretær. Spesielt aktiv i debattene var han ikke, noe som kanskje skyldtes arbeidet som sekretær og merarbeidet med å føre private møtereferater til Christian Frederik. Som Motzfeldt tilhørte Christie selvstendighetspar

tiet, men i motsetning til sin gode venn var han ingen radikal demokrat. For å skape stabil styring og gode livsvilkår for folket ønsket Christie å gi administrasjonen arbeidsro og la sakkyndige ta hånd om lovgivningen. Følgelig ville han utvide stemmeretten, men kun gi Stortinget rådgivende myndighet.

Christie er likevel først og fremst kjent for sin innsats som stortingspresident ved det overordentlige storting høsten 1814 og som formann for komitéen som forhandlet med Sverige. Som stortingspresident bidro han til å innføre en stabil konstitusjonell praksis. Som forhandlingsleder lyktes han å få i stand en union med Sverige uten å gjøre vesentlige endringer i grunnloven. Christie møtte også på Stortinget i 1815 og 1818 og hadde flere vikti

ge verv. Han var i store deler av perioden forsamlingens president og ledet tidvis også Lagtinget og Odelstinget. I tillegg var han medlem av, og ofte formann i, en rekke komitéer. På grunn av sykdom trakk han seg etter hvert ut av politikken.

--------------------

Wilhelm var Eidsvollsmann og stortingsrepresentant.

Familie/Ektefelle/partner: Karen Marie Berg. Karen døde cirka 1818, København, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Postmester og kjøbmand i Kristiansund. Gift 21/08/1811 i Surnadal/Kristiansund med sin kusine Anna (Johanna) Eilertine Brodtkorb.

Eilert giftet seg med Anna Eilertine Brodtkorb 21 Aug 1811, Surnadal. Anna (datter av Hans Rasmus Peter Brodtkorb og Alethe Margrethe Mechlenborg Friis Luytkis) ble født 21 Sep 1789 , Kristiansund; døde 24 Aug 1856, Kristiansund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Toldkasserer

{geni:about_me} http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=17&filnamn=f18011301&gardpostnr=1514&personpostnr=10872&merk=10872#ovre

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f61301&gardpostnr=1608&personpostnr=17339&merk=17339#ovre

Familie/Ektefelle/partner: Hansine Christine Langsted. Hansine (datter av Hans Langsted og Magdalene Margrethe Koren Christie) ble født 5 Aug 1802; døde 31 Jan 1864. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Langsted. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kommandant / Kommandørkaptein, Kommanderende Kaptein, Kommandør

{geni:about_me} Hartvig var den første i Norge i Christie slekta som hadde en fullstendig militær karriere.

Hartvig var med da krigsbriggen "Manly" ble tatt utenfor Kristiansand 1911. Hartvig er også omtalt i forbindelse med slaget ved Lyngør 1812, der han overtok kommandoen over briggen "Samsøe" da sjefen, kapteinløitnant Grothschilling ble såret. Her framheves Christies koldblodighet og anstrengelser for å få Samsøe under seil med dens forskutte reisning.

Folketelling 1865 Larvik:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f60707&gardpostnr=109&personpostnr=1002&merk=1002#ovre

Familie/Ektefelle/partner: Marthe Christine Sofie von Westen Sylow. Marthe (datter av Arnoldus von Westen Sylow og Anna Catharina Caroline Hanning) ble født 16 Apr 1799; døde 14 Sep 1859. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Premierløytnant

{geni:about_me} Johan Anton Brodtkorb var sønn av kancelliråd, overveier og måler i Kristiansund N. Hans Rasmus Peter Brodtkorb (født 1. april 1756 - død 21. november 1844) og Alette Margrethe Mecklenborg Luytkis (født 6. januar 1768 - død 25. oktober 1838).

Han ble offiser i 1808, premierløitnant den 4. mars 1811, uttrådte av aktiv tjeneste med vartpenger ved arméforandringen den 1. januar 1818.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Anna giftet seg med Eilert Christian Brodtkorb Christie 21 Aug 1811, Surnadal. Eilert (sønn av Johan Koren Christie og Anne Thue Ross Brodtkorb) ble født 29 Feb 1780 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway; døde 20 Apr 1855, Kristiansund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Boede hos kaptein I. M. Buch som var gift med hendes søsterdatter, Fredrikke Nissen.
Ugift.

Notater:

{geni:about_me} Her father, Hans Peder Brodtkorp, had skifte 6 Sept. 1845; and Mathea/Martha is dead before then, because her share is divided up amongst her children. But there is no date for her death mentioned in His skifte, and there is no skifte for her.
Info fra Barbara Andersen

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann Røros. Eide gården Stoppen i Lier. Flyttet til Danmark 1833.

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann. Grunnlegger av firmaet A. Brodtkorb i Vardø

{geni:about_me} '''Andreas Esbensen Brodtkorb'''

===Sources===

* Birth and baptism records 1795, Finnmark county, Vadsø in Vadsø, Parish register (official) nr. 2 (1764-1821), page 143: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9792&idx_id=9792&uid=ny&idx_side=-75 Andreas Esbensen Brodtkorb]

Notater:

{geni:about_me} '''Jens Fredrik Brodtkorb'''


===Sources===

* Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift udgivne af Andreas Erlandsen utgitt av Chr. Tønsberg: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111103026 Page 35 - Lars Lassen Brodtkorb]

===Parish register===

* Birth and baptism records 1800, Finnmark county, Vadsø in Vadsø, Parish register (official) nr. 2 (1764-1821), page 164-165: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9792&idx_id=9792&uid=ny&idx_side=-86 Jens Fredrik Brodtkorb] - 16 Apr 1800 - Vadsø

Notater:

{geni:occupation} Kjøbmand og konsul på Vadsø

{geni:about_me} '''Eilert Nicolai Brodtkorb''', kjøbmand og konsul på Vadsø

Eilert Nicolai Brodtkorb, f. 1/8 1807. Kjøbmand paa Vadsø. Han døde som sindsyk paa Sindsager gaard ved Trondhjem 1869. G. 18.. med Elisabeth Rebekka Kildahl Lund, f. 3/4 1808, død paa Sindsager 29/12 1872. (10 børn).

Wife: [http://www.geni.com/people/Elisabeth-Brodtkorb/6000000008570580654 Elisabeth Rebekka Kildahl Brodtkorb (Lund)]

===Children===

# Lauritz Lassen Brodtkorb - 1831 and died [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9799&idx_id=9799&uid=ny&idx_side=-86 23 Nov 1831] - Vardø
# [http://www.geni.com/people/Lauritz-Lassen-Brodtkorb/6000000008723132972 Lauritz Lassen Brodtkorb] - 15 Mar 1832 - Vardø
# [http://www.geni.com/people/Johan-Brodtkorb/6000000014009823040 Johan Schjeldrup Brodtkorb] - 28 Apr 1835 - Vadsø
# [http://www.geni.com/people/Mariane-Brodtkorb/6000000014010549446 Mariane Kristine Noodt (Brodtkorb)] - 28 May 1837 - Vadsø
# [http://www.geni.com/people/Hemmingine-Brodtkorb/6000000013907223615 Hermingine Dorothea Brodtkorb] - 6 Feb 1840 - Vadsø
# [http://www.geni.com/people/Thomas-Brodtkorb/6000000014010639958 Thomas Andreas Brodtkorb] - 31 Dec 1842 - Vadsø
# [http://www.geni.com/people/Maria-Abel/6000000014009470607 Maria Elisabeth Abel (Brodtkorb)] - 14 Nov 1844 - Vadsø
# [http://www.geni.com/people/Birgithe-Jebe/6000000014009837179 Birgithe Caroline Andrea Jebe (Brodtkorb)] - 22 May 1847 - Vadsø
# [http://www.geni.com/people/Jensine-Essendrop/6000000014010626966 Jensine Fredrikke Essendrop (Brodtkorb)] - 16 Jun 1849 - Vadsø
# [http://www.geni.com/people/Johanne-Brodtkorb/6000000014010691854 Johanne Brodtkorb] - 25 Feb 1853 - Vadsø



===Sources===

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I81111&tree=IEA Eilert Nicolai Brodtkorb]

* Registreringssentral for historiske data Universitetet i Tromsø: [http://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=d&rr=90534 Dåp - Kvæfjord 1831]

* dahlenett.org: [http://www.dahlenett.org/PhpGedview/individual.php?pid=I24942&ged=Blix%20Dahle.ged Eilert Nicolai Brodtkorb]

* Stamtavle over Familien Brodtkorb - Hamar 1904

* [http://www.biologforeningen.org/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=12686 Lauritz Odin Brodtkorb] var bare en vanlig nordmann, som så en stor fugl og skjøt. Han visste ikke at han drepte den siste geirfuglen.

===Parish register===

* Birth and baptism records 1808, Finnmark county, Vadsø in Vadsø, Parish register (official) nr. 2 (1764-1821), page 200-201: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9792&idx_id=9792&uid=ny&idx_side=-104 Eilert Nicolai Brodtkorb] - 11 Nov 1807 - Vadsø

* Marriage records 1829-1830, Troms county, Kvæfjord, Parish register (official) nr. 2 (1821-1830), page 385-386, Entry # 11: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9633&idx_id=9633&uid=ny&idx_side=-121 Eilert NicolaiBrodtkorb and Elisabeth Rebekka Kildahl Lund] - 28 Dec 1829 - Kvæfjord, Troms

* Birth and baptism records 1832, Finnmark county, Vardø, Parish register (official) nr. 2 (1805-1842), page 132-133: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070612620305.jpg Lauritz Lassen Brodtkorb] - 15 Mar 1832 - Vardø (Son)

* Birth and baptism records 1835, Finnmark county, Vadsø in Vadsø, Parish register (official) nr. 3 /1 (1821-1839), page 122: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9793&idx_id=9793&uid=ny&idx_side=-63 Johan Schjelderup Brodtkorb] - 28 Apr 1835 - Vadsø (Son)

* Birth and baptism records 1837, Finnmark county, Vadsø in Vadsø, Parish register (official) nr. 3 /1 (1821-1839), page 134: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9793&idx_id=9793&uid=ny&idx_side=-69 Mariane Kirstine Brodtkorb] - 28 May 1837 - Vadsø (Daughter)

* Birth and baptism records 1843, Finnmark county, Bysoknet, Landsoknet in Vadsø, Parish register copy nr. 1 (1843-1853), page 2: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9795&idx_id=9795&uid=ny&idx_side=-2 Thomas Andreas Brodtkorb] - 31 Dec 1842 - Vadsø (Son)

* Birth and baptism records 1845, Finnmark county, Bysoknet, Landsoknet in Vadsø, Parish register copy nr. 1 (1843-1853), page 11: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9795&idx_id=9795&uid=ny&idx_side=-11 Maria Elisabeth Brodtkorb] - 14 Nov 1844 - Vadsø (Daughter)

* Birth and baptism records 1847, Finnmark county, Bysoknet, Landsoknet in Vadsø, Parish register copy nr. 1 (1843-1853), page 25: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9795&idx_id=9795&uid=ny&idx_side=-25 Birgithe Caroline Andrea Brodtkorb] - 22 May 1847 - Vadsø (Daughter)

* Birth and baptism records 1850, Finnmark county, Bysoknet, Landsoknet in Vadsø, Parish register copy nr. 1 (1843-1853), page 34: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9795&idx_id=9795&uid=ny&idx_side=-34 Jensine Fredrikke Brodtkorb] - 16 Jun 1849 - Vadsø (Daughter)

* Birth and baptism records 1853, Finnmark county, Bysoknet, Landsoknet in Vadsø, Parish register copy nr. 1 (1843-1853), page 55: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9795&idx_id=9795&uid=ny&idx_side=-55 Johanne Brodtkorb] - 25 Feb 1853 - Vadsø (Daughter)

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anne drev "Galanaterrihandel" i Kristiansund til slutten av 1869. Hun døde ugift.

Notater:

{geni:about_me} Henning var kjøpmann i Kristiansund. Han drev bondehandel, i tillegg til Lofotekspedisjoner.

Henning døde ugift.

Notater:

{geni:occupation} Lærerinne

{geni:about_me} Johanna døde ugift.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sofie giftet seg med 2 Sep 1847. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skomaker og handelsmann

Wilhelm giftet seg med Georgia Dorothea Dorothea Lund 22 Apr 1851, Aure. Georgia (datter av Hans Atche Lund og Anne Margrethe Cecilie Irgens) ble født 14 Jul 1825 , Hitra; døde 5 Jul 1900, Kristiansund N., Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Overtollbetjent

Wilhelm giftet seg med 22 Des 1918. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Stiftamtmann Christie losjerte hos trelasthandler Carl Carlsen når han var i Christiania på stortinget. På denne måten ble han nær venn med familien Carlsen.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Hans Hansson Daae 17 Jun 1834, Bergen, Hordaland, Norway. Hans (sønn av Anders Ludvigson Daae og Øllegaard Sophie Sofie Lem) ble født 14 Nov 1808 , Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway; døde 17 Sep 1865. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Wilhelm og Martha hadde ingen barn.

Wilhelm giftet seg med Martha Daae 4 Nov 1850. Martha (datter av Ludvig Daae og Elise Benedicte Petersen) ble født 9 Des 1826 , Lærdal prestegård; døde 27 Nov 1877, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Overrettssakfører, Overrettsassessor i Bergen

{geni:about_me}

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f61301&gardpostnr=1608&personpostnr=17339&merk=17339#ovre

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Amtsingeniør

{geni:about_me} Wilhelm arbeidet ved byggingen av Eidsvollsbanen.

Han var også amtsingeniør i veivesenet, med bosted Vefsn.

Wilhelm ble utnevnt til ridder av St. Olavs orden 1895

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=78&uid=159925&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1

Folketelling 1900, Eilert Sundts gade 42 Kristiania:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=9&filnamn=f00301&gardpostnr=5022&personpostnr=133011&merk=133011#ovre

Folketelling 1875 Strandgade 14 Trondheim: http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=11&filnamn=f71601&gardpostnr=29&personpostnr=411&merk=411#ovre

Folketelling 1865 Østlige Rode, Bodø:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f61804&gardpostnr=73&personpostnr=488&merk=488#ovre

Wilhelm giftet seg med Maren Johanne Brodtkorb 16 Jul 1866, Tjøtta Kirke. Maren ble født 9 Des 1836 , Tjøtta; døde 27 Des 1912. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kathrina Fredrike Blom. Kathrina (datter av Christopher Hansen Blom og Louise Caroline Lund) ble født 29 Okt 1841 , Skien, Telemark, Norway; døde 21 Jan 1929, Vidarshov på Vang. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andreas giftet seg med Johanne Jakoba Blaauw 5 Aug 1915. Johanne ble født 19 Mai 1835. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nicolay Nicolaysen. Nicolay ble født 12 Apr 1817; døde 22 Jan 1911, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Arkitekt

{geni:about_me} Eilert døde ugift.

Notater:

{geni:about_me} Benjamin med familie oppholdt seg i 1875 på gården Marken nedre i Vefsn.

Folketelling 1875 Marken nedre:

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f71824

Benjamin giftet seg med Anna Colban Coldevin cirka 1864. Anna ble født 28 Jan 1836 , Hadsel, Nordland, Norway; døde 21 Aug 1905, Skien, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberstløytnant, Lærer ved Tank skole i Bergen.

{geni:about_me} Hans ble kalt "småhans," til forskjell fra sin eldre bror med samme namn.

Familie/Ektefelle/partner: Anna Christine Busch. Anna ble født 15 Apr 1847; døde 19 Mar 1911. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sekretær/Byfogd

{geni:about_me} Johan døde ugift i Oslo

Familie/Ektefelle/partner: Ludvig Andreas Riis. Ludvig ble født 10 Jul 1818; døde 16 Okt 1884. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Christiansen. Christian ble født 23 Mai 1825 , Larvik, Vestfold, Norway; døde 12 Jul 1894, Kristiansand, Vest Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}
Folketelling 1865, Hægdehougen, Hamna:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=25&filnamn=f60218a&gardpostnr=846&personpostnr=8120&merk=8120#ovre

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Sophie Bonnevie. Margrethe ble født 28 Des 1831 , Christiania (Oslo), Akershus, Norway; døde 13 Jul 1913. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sjøkadett

{geni:about_me} Arnoldus døde ugift

Wilhelm giftet seg med Karen Josephine Brodtkorp 12 Mai 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Karen ble født 6 Jul 1846 , Vardø, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Husmor

{geni:about_me}
Folketelling 1865 Larvik:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f60707&gardpostnr=109&personpostnr=1002&merk=1002#ovre

Marie giftet seg med Einar Isaachsen Willoch 17 Des 1869. Einar ble født 4 Mar 1841 , Mandal, Vest-Agder, Norway; døde 5 Okt 1921, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kontorist hos sin onkel W.F.Christie

Notater:

{geni:occupation} Assistent på Gullsmedbutikken til sin bror.

Notater:

{geni:about_me}

Erik og Abigael hadde ingen barn.

Anne giftet seg med Jacob Aall Bonnevie 17 Jul 1863, Kragerø, Telemark, Norway. Jacob ble født 31 Des 1838 , Oslo, Norway; døde 13 Aug 1904, Linköping, Sweden; ble begravet 19 Aug 1904, Vår Frelsers gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: T. Wiborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Hanssen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: S. Segelcke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: I. Andersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

{geni:about_me} Werner døde ugift.

Folketelling 1910, Rosenborggate 6 Kristiania:
http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392102235/

Folketelling 1900 Rosenborggaden 6 Kristiania:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f00301&gardpostnr=7244&personpostnr=195625&merk=195625#ovre

Folketelling 1875 Strandgade 14 Trondheim:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=11&filnamn=f71601&gardpostnr=29&personpostnr=411&merk=411#ovre

Dåp, 1868:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=42&uid=8312&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2255%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2526F%25D6%25B5%2500%25BFy%2509%25B5

Notater:

{geni:about_me}
Folketelling 1875 Strandgade 14 Trondheim:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=11&filnamn=f71601&gardpostnr=29&personpostnr=411&merk=411#ovre

Dåp, 1870:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=54&uid=8312&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2255%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%25A6%2526%25D6%25B5%2500%25BF%2583%2509%25B8

Johanne giftet seg med 6 Jun 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Professor ved Norges Landbrukshøyskole på Ås

Werner giftet seg med Karen Amalie Wedel-Jarlsberg 17 Jul 1907, Stange, Hedmark, Norway. Karen (datter av Carl Gustav Wedel-Jarlsberg, Baron og Amalie Thomine Wedel-Jarlsberg, Baronesse) ble født 1 Nov 1886; døde 10 Nov 1952. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forretningsmann

Dirk giftet seg med cirka 1900. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dirk giftet seg med cirka 1885. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Styrte huset hos sine foreldre

{geni:about_me} Sophie døde ugift.

Notater:

{geni:about_me} Hansine døde ugift.

Notater:

{geni:occupation} Lege

{geni:about_me} Lyder var ordfører i Oslo 1911

http://no.wikipedia.org/wiki/Lyder_Nicolaysen

Lyder giftet seg med cirka 1914. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lege

{geni:about_me} Werner døde ugift.

Notater:

{geni:occupation} Revisor

{geni:about_me} Wilhelm og Ingrid hadde ingen barn.

Wilhelm giftet seg med cirka 1919. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

Folketelling 1875 Marken nedre:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f71824

Dåp, 1868:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=43&uid=8312&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2255%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2526%25C6%25D6%25B5%2500%25BF%257C%2509%25B6

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Werner ble antatt som sønn av farbroren Johan Koren Christie i Skien.


Folketelling 1875 Marken nedre:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f71824

Dåp, 1869:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=52&uid=8312&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2255%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%25A6F%25D6%25B5%2500%25BF%257D%2509%25B6

Notater:

{geni:occupation} Ingeniør

{geni:about_me} Hans og Camilla hadde ingen barn.

Hans oppholdt seg i 1875 sammen med foreldre og søsken på gården Marken nedre i Vefsn.



Folketelling 1900, Kongens gade 8. Bødø:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f01804&gardpostnr=232&personpostnr=3197&merk=3197#ovre

Folketelling 1875 Marken nedre:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f71824

Dåp, 1873:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=gigant&info=ingen&hode=nei&show=78&uid=8312&js=j

Hans giftet seg med 19 Nov 1905, New York, New York, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Postfullmektig i Drammen

{geni:about_me}

Folketelling 1910 Koppervikgate 30, Ålesund:
http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036746013369/

Folketelling 1900. Dronningens gade 9, Kristiansand:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f01001&gardpostnr=169&personpostnr=1380&merk=1380#ovre

Dåp:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=110&uid=5528&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2255%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2586%2586%2506%25D6%25B5%2500%25C8%25F3%2509%25E1

Marcus giftet seg med 25 Okt 1909, Drammen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kontorsjef, Revisor

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Marthe døde ugift.

Notater:

{geni:occupation} Disponent for Bryggeri og Møllebruk

{geni:about_me} Hartvig overtok sammen med sin svoger, svigerfarens gullsmedforretning i Stavanger (Hellstrøm & Co).

Hartvig giftet seg med Gustava Katharina Hellstrøm 19 Okt 1892. Gustava ble født 20 Mar 1874 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 2 Aug 1926. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lærerinne

{geni:about_me} Olaf og Anna hadde ingen barn.

Anna giftet seg med Olaf Andersen 18 Aug 1899. Olaf ble født 5 Jun 1867; døde cirka 1945, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Vicekonsul

Jørgen giftet seg med Antoinette Margrete Bugge 4 Nov 1873, Larvik, Larvik, Vestfold, Norge. Antoinette ble født 14 Nov 1851 , Larvik, Larvik, Vestfold, Norge; døde 12 Okt 1904, Larvik, Larvik, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christopher Blom Leegaard. Christopher ble født 24 Jul 1851 , Skien, Telemark, Norway; døde 6 Aug 1921; ble begravet , Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ingeniør

{geni:about_me} Hartvig døde ugift.

Anna giftet seg med Nicolai Johan Moe 2 Mar 1899. Nicolai ble født 9 Mar 1854 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde cirka 1930. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bryggerieier, Tysk Konsul., Konsul, Tysk konsul i Kristiansand

Carl giftet seg med Johanne Mathilde Ravn 22 Aug 1881. Johanne ble født 9 Des 1860; døde 10 Des 1893. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margit giftet seg med Caspar Laurentius Stephansen 30 Jan 1883. Caspar ble født 17 Jul 1852 , Havstad; døde 29 Jan 1901. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Falch. Sigurd ble født 7 Feb 1861; døde 10 Jun 1928, Larvik, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: "Konsul" Falch. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hartvig overtok "Andersens skole" i Oslo, som siden het "Christies skole" (1886-1905)

Folketelling 1875 Josephines gade 14, Kristiania:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=37&filnamn=f70301&gardpostnr=1078&personpostnr=33329&merk=33329#ovre

Folketelling 1865, Hægdehougen, Hamna:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=25&filnamn=f60218a&gardpostnr=846&personpostnr=8120&merk=8120#ovre

Hartvig giftet seg med Marie Jeanette Rubach 23 Jun 1887. Marie ble født 3 Jul 1863; døde 4 Des 1933. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Cand.Jur., Overrettssakfører

{geni:about_me}
Folketelling 1875 Josephines gade 14, Kristiania:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=37&filnamn=f70301&gardpostnr=1078&personpostnr=33329&merk=33329#ovre

Folketelling 1865, Hægdehougen, Hamna:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=25&filnamn=f60218a&gardpostnr=846&personpostnr=8120&merk=8120#ovre

Honoratius giftet seg med Oleane Johanne Amalie Poulsen 9 Apr 1889, Nannestad, Akershus, Norway. Oleane ble født 1 Jun 1861 , Fredrikstad, Østfold, Norway; døde 14 Sep 1904. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Honoratius giftet seg med Gunhild Evje 14 Jan 1917. Gunhild ble født 2 Sep 1881; døde 2 Mar 1940. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Martha giftet seg med sin fetter Christen.

Christen og Martha var barnløse.
--------------------

Folketelling 1875 Josephines gade 14, Kristiania:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=37&filnamn=f70301&gardpostnr=1078&personpostnr=33329&merk=33329#ovre

Folketelling 1865, Hægdehougen, Hamna:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=25&filnamn=f60218a&gardpostnr=846&personpostnr=8120&merk=8120#ovre

Martha giftet seg med Christen Arentz Segelcke 12 Jan 1887. Christen ble født 4 Aug 1858; døde 25 Mai 1946. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}
Folketelling 1875 Josephines gade 14, Kristiania:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=37&filnamn=f70301&gardpostnr=1078&personpostnr=33329&merk=33329#ovre

Folketelling 1865, Hægdehougen, Hamna:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=25&filnamn=f60218a&gardpostnr=846&personpostnr=8120&merk=8120#ovre

Sophie giftet seg med Johan Fredrik Gjesdahl 23 Jul 1884. Johan ble født 5 Mai 1857; døde 13 Aug 1944. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

{geni:about_me}
Folketelling 1875 Josephines gade 14, Kristiania:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=37&filnamn=f70301&gardpostnr=1078&personpostnr=33329&merk=33329#ovre

Folketelling 1865, Hægdehougen, Hamna:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=25&filnamn=f60218a&gardpostnr=846&personpostnr=8120&merk=8120#ovre

Familie/Ektefelle/partner: Anne Sophie (Anka) Dahl. Anne ble født 15 Mar 1874 , Karasjok, Finnmark, Norway; døde 30 Okt 1951, Hurdal, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}
Folketelling 1875 Josephines gade 14, Kristiania:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=37&filnamn=f70301&gardpostnr=1078&personpostnr=33329&merk=33329#ovre

Notater:

{geni:occupation} Lege

{geni:about_me}
Folketelling 1875 Josephines gade 14, Kristiania:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=37&filnamn=f70301&gardpostnr=1078&personpostnr=33329&merk=33329#ovre

Wilhelm giftet seg med Louise Fredrikke Zahn Sandberg 28 Jul 1897. Louise ble født 2 Des 1876 , Moss, Østfold, Norway; døde 2 Feb 1928, Moss, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Driftsingeniør

Driftsingeniør ved Bergen Jernbanestasjon

Hartvig giftet seg med Liv Petersdtr Fretheim 4 Jun 1906. Liv ble født 30 Sep 1879 , Florø, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Musiker, sangpedagog

{geni:about_me} Jacob og Signe dro tilbake til Norge i 1914.

Signe giftet seg med Jakob Aall Bonnevie 5 Feb 1914, Fresno, California, USA. Jakob ble født 19 Des 1874 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Jan 1950, Østre Aker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fruktfarmer i California

Erling giftet seg med Mathilde Andersen cirka 1922. Mathilde ble født 9 Jul 1879 , Kragerø, Telemark, Norway; døde cirka 1955. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Per og Astrid var søskenbarn.

Familie/Ektefelle/partner: Per Isaachsen Willoch. Per ble født 7 Mai 1865 , Kristiansand, Vest-Agder, Norge; døde 25 Jun 1936, Kristiansand, Vest-Agder, Norge; ble begravet 29 Jun 1936, Kristiansand. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Olaf og Cecilie var søskenbarn.

Olaf giftet seg med Julia Archer 31 Des 1909. Julia ble født 7 Sep 1869 , Larvik, Vestfold, Norway; døde 18 Mai 1960, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Olaf giftet seg med Cecilie Isaachsen 7 Feb 1900. Cecilie ble født 2 Jul 1869 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 20 Feb 1901; ble begravet , Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sofie giftet seg med Vilhelm Frimann Koren Bjerknes 4 Jul 1897. Vilhelm ble født 14 Mar 1862 , Oslo, Norway; døde 9 Apr 1951, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hanne giftet seg med Conrad Svendsen 21 Des 1892, Christiania. Conrad ble født 19 Aug 1862 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 9 Sep 1943, Oslo, Oslo, Norway; ble begravet , Vår Frelsers gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sofie giftet seg med Alfred Jørgen Bryn 25 Okt 1888, Trondhjem. Alfred (sønn av Thomas Bryn og Christine Emilie Caroline Richter) ble født 29 Mai 1862 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 3 Aug 1937, Oslo, Norway; ble begravet , Vestre Gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biolog innen cytologi, genetikk og embryologi. Hun var også Norges første kvinnelige professor

{geni:about_me} Kristine Bonnevie, Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie, født 8. oktober 1872, fødested Trondheim, død 30. august 1948, dødssted Oslo. Zoolog. Foreldre: Skoledirektør, statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838X1904) og AnneJohanne Daae (1839X76). Ugift.

Kristine Bonnevie var professor i zoologi og den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet.

Hun var født i Trondheim som nummer fem av ni barn. Faren var cand.real., og bl.a. stortingsmann og statsråd, så det har ikke vært mangel på impulser for unge Kristine. Etter at familien flyttet til Kristiania 1886, tok hun realartium (1892) og begynte å studere medisin ved universitetet. Men hun gikk snart over til zoologi som Johan Hjorts elev. Hun brukte fritiden godt, både på biologiske stasjoner langs kysten og hos fiskere ute i skjærgården. 1895X96 vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, og 1900 ble hun fast ansatt i stillingen. Doktorgraden tok hun 1906. Da hun 1910 søkte et ledig professorat i Bergen, ble det fart på sakene i Kristiania. 1912 vedtok Stortinget at kvinner kunne ha embetsstillinger, og samme år ble hun ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinnelige professor ved universitetet i Kristiania. 1919 etterfulgte hun G. O. Sars i det ordinære professorat, en stilling hun hadde til hun gikk av for aldersgrensen 1938.

Kristine Bonnevies forskning dekket mange områder. Hun begynte på tradisjonell vis med studiet av sekkedyr (ascidier) og hydroider. Men hun gikk snart over til cellelæren, cytologien, som skulle bli et sentralt felt i hennes vitenskapelige karriere. Hun drog ut og lærte cytologisk teknikk hos Arnold Lang i Zürich (1898X99) og hos Theodor Boveri i Würzburg (1900X01). Hun var også ved Columbia University i New York (1906X07). Særlig oppholdet hos Boveri komtil å bety meget for henne, for der fikk hun Xet overveldende inntrykk av storheten i det levende livs uutgrundelige krefterX, som hun selv skriver. I sitt doktorarbeid (1908) som var en studie av kimcellenes utvikling hos en parasittisk snegl (Enteroxenos østergreni), var hun særlig opptatt av hva som skjer når kromosomtallet blir redusert til det halve i kjønnscellene. Det hersket forskjellige oppfatninger av hvordan dette skjedde. Bonnevie hadde en annen tolkning enn den som Alette og Kristian Emil Schreiner hevdet. Tiden har vist at Schreiners tolkning var den riktige, men Bonnevie holdt fast på sin forklaring og mente hun fant støtte til den i undersøkelser hun senere gjorde på annet materiale. Bonnevie tok også opp andre cytologiske problemer, bl.a kromosomenes forhold. Her var hennes tolkning riktig, og hennes etterfølger, professor Bjørn Føyn, sier at med sin avhandling Xhar hun vært med på å grunnlegge den moderne oppfatning av kromosomenes strukturX.

1914 begynte Bonnevie på et nytt forskningsfelt X arvelighetundersøkelser hos mennesker. Hun var klar over at befolkningen i våre fjellbygder fremdeles var forholdsvis isolert og derfor var et egnet materiale for studier av forhold som arvelig disposisjon for tvillingfødsler og for enkelte abnormiteter. Dette var et forskningsfelt som krevde tid, og for å gi disse undersøkelsene en institusjonell forankring fikk hun 1916 opprettet Universitetets instituttfor arvelighetsforskning, det senere Genetisk institutt. Det bestyrte hun til hun gikk av som professor.

Etter at hun hadde begynt studiet av nedarvingen av fingrenes papillarmønstre, ble det viktig for henne å finne ut hvordan de ble dannet. Og dette brakte henne til det sentrale spørsmål om forholdet mellom gen og egenskap. Et velegnet materiale var mus, og nå fulgte en rekke arbeider over hvordan arvelige defekter manifesterer seg allerede på fosterstadiet hos mus. Dette var problemer hun arbeidet med like til sin død. En sykdomstilstand hos mennesket betegnes i dag som Bonnevie-Ullrichs syndrom.

Kristine Bonnevie rakk mye mer enn sin forskning. Et område var undervisningen. Her hadde Johan Hjort lagt grunnlaget for en moderne undervisning med kurser i mikroskopi og sammenlignende anatomi og med individuell veiledning av studentene. Da Bonnevie overtok etter Hjort i 1900, videreutviklet hun dette arbeidet. Hun var en grundig og engasjert foreleser. De tre kvarterene som en forelesning skulle vare, strakk sjelden til. Hun var også ivrig etter å få studentene med på ekskursjoner. Hun sa selv at Xdet ikke er i bøker og samlinger, men ute i den fri og levende natur vår viden må søke sine kilderX. Hun var også sterkt opptatt av biologiens plass i skolen, og mente at Xfor alle vil biologiundervisningen kunne være et middel til at vække ansvarsfølelse, ikke bare mot deres egen samtid og nærmeste omgivelser, men ogsaa mot kommende slægterX. Hennes egen lærebok i zoologi for gymnasiet, som første gang kom ut 1902, kom i tiende opplag 1940.

Bonnevie brakte sine kunnskaper ut til allmennheten både gjennom foredrag i radio og i folkeakademiene over store deler av landet. I ti år (1927X37) var hun formann i Universitetets kringkastingsnevnd. Hun var dessuten en flittigpopulærvitenskapelig forfatter og skrev mange populære artikler og bøker. Dels dreide det seg om biologiske emner som lå nær til hennes egen forskning, men det var også feltzoologi som dyreliv i ferskvann og i sjøens strandbelte.Hun bearbeidet også den første norske utgaven i tre bind av Alfred Brehms "Dyrenes liv" (1928X31).

Noe av det man husker best etter Bonnevie, er hennes store sosiale engasjement. Hun var opptatt av studentenes velferd, noe som universitetet ellers ikke bekymret seg med. Hun sa at studentene Xmå for å kunne arbeide, ha både bolig og lys og varmeX. Hun ble formann i den XAkademiske dyrtidskomitéX (1917), og på hennes initiativ kom bespisningen i gang i kjelleren under Aulaen (1918), og senere også på Blindern. Også studentenes boligsituasjon forsøkte hunå bedre. Dels fikk hun under den første verdenskrig etablert midlertidig innkvartering i større rom på universitetet, men også permanente løsninger. Hun var med på opprettelsen av Studiehjemmet for unge piker i Geitmyrsveien (1916) og litt senere Studenterhuset i Schultz' gate. Så sent som under den annen verdenskrig gjorde hun en stor innsats med utdeling av matvarer. I vårmånedene 1940 ble hun formann i en kvinnekomité som hjalp til med å dele ut mat til de norske krigsfangene. Etter at universitetet ble stengt i november 1943, foregikk det utdeling av mat fra Danskehjelpen fra hennes egen bolig, og senere fra kjellerlokaler på Blindern. Denne utdelingen var en stor hjelp, ikke minst for alle dem som lå i dekning.

Hennes politiske engasjement fikk utløsning gjennom det Frisinnede venstre. Her var hun bl.a. medlem av hovedstyret og partiets representant i bystyret i Kristiania (1908X19) og suppleant til Stortinget (1916X18). Hun var medlem av den norske delegasjon til de fem første forsamlinger i Folkeforbundet i Genève (1920X24). Hun ble flittig benyttet i akademiske komiteer og organisasjoner. Fra 1897 var hun gjennom mange år en drivende kraft i Kvindelige Studenters Sangforening, og hun var stifter og senere formann i Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund (1922X25).

Bonnevie var et arbeidsjern med en sterk vilje og tro på seg selv. Hver dag var fylt med virksomhet, og når hun var ferdig med én oppgave, gikk hun med uforminsket kraft løs på den neste. Hun likte å administrere og undervise, men til tross for dette prøvde hun å få minst én time hver dag til vitenskap. Selv da hun lå på sykehus i 1948, var hun opptatt av sin vitenskap, og kvelden før hun døde, returnerte hun korrekturen på sitt siste arbeid med beskjed om å få det publisert så fort som mulig.

Dette var bare én side av hennes liv. Hun hadde et varmt morsinstinkt overfor studentene, likte å stelle i huset og å sy og brodere. Hun forsømte nødig en god konsert, likte å danse og elsket sin seter XSnefuglX oppe ved Mysuseter i Rondane.

Hennes livssyn var sterkt preget av hennes faglige bakgrunn. Allerede i sine første studieår tilegnet hun seg, som hun selv sa, en Xnaturlig livsinnstilling, helt dogmefri og uortodoksX. Den beholdt hun hele livet igjennom. Hun var humanetiker og mente at hvis individet under sin levetid lykkes Xå gjennomføre den naturlige etikks mål, å leve opp til det beste i sin egen natur, da vil deres liv utvilsomt ha satt spor som lever videre etter dem, både blandtderes medmennesker og i den slekt de tilhørerX.

1920 fikk Bonnevie Kongens fortjenstmedalje i gull, og 1946 ble hun ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hun var det første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (1911) og medlem av flere utenlandske akademier. 1935 fikk hun Fridtjof Nansens belønning, og på Blindern har biologibygningen fått navnet Kristine Bonnevies hus.

Familie/Ektefelle/partner: S. Gram. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: S. Christie. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. Schrader. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: G. Dickson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Aagot Heidenreich. Aagot ble født 2 Jun 1875 , Oslo, Norge; døde 4 Jul 1937. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Alf Scott-Hansen. Alf ble født 10 Nov 1870; døde 16 Sep 1939. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. Segelcke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: W. Christophersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: F. Fekete. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: K. Wiborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: G. Heyning. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Alm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: R. Klingenberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Kindt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Vangensten. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Generalmajor

{geni:about_me} Fra snl.no:

Johan Christie, Johan Koren Christie, født 23. juli 1909, fødested Vang (nå Hamar), Hedmark, død 5. juli 1995, dødssted Vang (nå Hamar). Flyoffiser. Foreldre: Professor Werner Hosewinckel Christie (1877X1927) og Karen Amalie Wedel Jarlsberg (1886X1952). Gift 1939 med Gustava Kielland Winsnes (8.1.1910X27.2.1993), datter av disponent Gustav H. Winsnes (1867X1938) og Cathinka Anker Olsen (f. 1876) . Bror av Werner Christie (1917X2004); tremenning av Jacob Christie Kielland (1897X1972) og Else Christie Kielland (1903X93).
Som sjef for Hærens flyvåpens tekniske etat under den annen verdenskrig var Johan Christie sentral både i opprettelsen av Little Norway i Canada og i oppbyggingen av de norske jagerskvadronene i Storbritannia. Han var også selv flyger og deltok i en rekke bombetokter. Våren 1945 ledet han arbeidet med å oppspore norske fanger i tyske konsentrasjonsleirer. Etter krigen hadde han en lang karriere i Luftforsvaret, og som pensjonist var han aktivt engasjert ifredsarbeid. Han var en gjennomreflektert person og en mann med sine meningers mot.
Christie vokste opp på foreldrenes gård Vidarshov i Vang, som han senere overtok. Han tok realartium 1927 og Hærens Flyveskole 1929X30, som på dette tidspunkt betydde fenriks grad. Han var diplomingeniør i flyteknikk ved Technische Hochschule Berlin/Charlottenburg 1935, deretter flykonstruktør ved Kjeller flyfabrikk. 1936X38 var han offiser ved Trøndelag flyavdeling, Værnes, og foreleste i samme periode i flyteknikk ved NTH. 1939 ble han teknisk ingeniør ved Norsk Aluminium Co.
9. april 1940 befant Christie seg i Sverige, ved flyfabrikken SAAB i Linköping, i forbindelse med utveksling av aluminium for bruk i flykonstruksjon. Sammen med et par andre vernepliktige satte han seg i en bil, kjørte vestover og kom 13. april frem til de norske styrkene ved Kongsvinger. Han deltok i kampene der i fire dager og var deretter med i en flokk som drog på ski nordover gjennom skogene mellom Mjøsa og Østerdalen X på let etter de norske styrkene. Etter omtrent en måned fant de ut at Sør-Norge hadde kapitulert, men at norske styrker kjempet videre nordpå. Christie drog inn i Sverige; han håpet å komme nordover den veien. Han var heldig: Fra Stockholm sendte den norske legasjonen ham som kurer til general Otto Ruge, som oppholdt seg i Målselv i Troms. Der fikk han kontakt med Flyvåpenet, og ble utnevnt til dets tekniske sjef. Men 7. juni var kampene over, og Christie og andre norske offiserer fulgte kongen og regjeringen til Skottland om bord i krysseren Devonshire.
21. juli samme år satte to små dampskip, Iris og Lyra, ut fra Glasgow med 120 mann om bord X en norsk gruppe flygere (blant dem Christie) og vordende flypersonell som skulle til Canada for å etablere treningsleiren Little Norway i Toronto. Også der ble Christie sjef for den tekniske tjenesten. Men i juni 1941 ble han sendt til London, hvor Flyvåpnenes Felleskommando (overkommandoen for Hærens og Marinens Flyvåpen) var blitt etablert; hans oppgave ble å tadel i oppbyggingen av de norske jagerskvadronene.
Etter hvert insisterte han på å bli aktiv krigsflyger. Det var blitt 1942, og han var 33 år, for gammel til å bli jagerflyger. Alternativet var å bli bombeflyger i en britisk skvadron, noe som krevde atskillig videreutdannelse X Christie nevner selv Xsyv måneders hard treningX X før en førkrigs norsk militærflyger kunne håndtere svære britiske bombefly som Halifax og Lancaster. Først i juni 1943 kom han og hans mannskap på seks i aksjon. De var da blitt utplukket til å fly i R.A.F.s Pathfinder Force, en elitegruppe som skulle vise andre bombefly veien til målet og markere med lysbomber hvor det skulle bombes. XStifinnerneX hadde sitt eget merke, og deres offiserer hadde høyere rang enn dem i andre skvadroner. For Christie, som etter hvert ble flightsjef, betydde det oberstløytnants grad (sett fra norsk synspunkt midlertidig). Til gjengjeld forpliktet de seg til å fly 45 tokter mot 30 i vanlige skvadroner.
Christie tjenestegjorde i 35 Squadron. Og han var, som alle i bombefly, akutt klar over at faren var stor for å bli skutt ned X sjansen for å overleve 45 tokter lå godt under 10 %. Han førte en svært interessant dagbok i denne perioden, hvor han beskrev i detalj hvert tokt og regnet ut hvor mye av sitt hell han hadde brukt opp. Det skulle vise seg at hans første tokt, til en by i Ruhr-området, var det verste. Luftvernilden var nøyaktig radarstyrt, og de kom hjem med flyets hydrauliske system skutt i filler og med 30 til dels store hull i skrog og vinger.
I juni 1944 vendte Christie tilbake til kontoret i London. Kort etter ble han utnevnt til forbindelsesoffiser knyttet til general Dwight D. Eisenhowers Supreme Headquarters Allied Expeditionary Forces (SHAEF), og sjef for det såkalte R-kontoret (R for Repatriation; det gjaldt oppsporing og hjembringelse av norske fanger i tyske konsentrasjonsleirer). Også i dette arbeidet gjorde han en fremragende innsats.
1946X49 var han driftssjef i Norske Luftfartsselskap A/S og 1949X52 konstituert oberstløytnant og Norges faste representant i Atlanterhavspaktens produkt- og forsyningsutvikling (London). 1952 ble han midlertidig oberst (utnevnt til oberst 1959) og direktør/sjef for Forsvarsdepartementets materielldirektorat, og 1963 ble han generalmajor og var sjef for Luftforsvarets forsyningskommando fra da av til han falt for aldersgrensen 1974. 1959X62 var han dessuten formann i Flyhavarikommisjonen.
Christie var en av de mest dekorerte norske krigsdeltakere. 1944 fikk han Krigskorset med sverd, og han hadde St. Olavs-medaljen med eikegren, Deutsche Verdienstkreuz (for arbeidet med å oppspore tyske fanger etter den annen verdenskrig), de britiske dekorasjonene Distinguished Flying Cross, Distinguished Service Order og Order of the British Empire samt den amerikanske Bronze Star.
Som pensjonist var Johan Christie aktiv innen fredsgrupper som Generaler og admiraler for fred og Generaler og admiraler mot atomvåpen. 1986 skrev han: XNår jeg tenker på de våpen vi brukte den gang (1940X45) X rene stenalderutstyret sammenlignet med hva vi nå har til rådighet X og så prøver å forestille meg hvordan Europa ville se ut etter en tredje verdenskrig som på ingen måte er utenkelig X da gripes jeg av en dyp fortvilelse.X
Johan Christies sønn, dr.med. Werner Hosewinckel Christie (1949X), er fylkeshelsesjef i Hedmark fra 1992 og var helseminister i Gro Harlem Brundtlands regjering 1992X95.
Verker
X Hitlers vekst og fall, i J. O. Jensen (red.): De nære årene, norske kvinner og menn forteller om krigen, 1986
X Krigserindringer, fortalt til A. Møller, 1992
X ETTERLATTE PAPIRER
X Operations Diary 1943X44, ikke publisert
Kilder og litteratur
X J. K. Christies egen verker (se ovenfor)
X D. C. T. Bennett: Pathfinder, London 1958
X A. Revie: The lost command, rev. utg. London 1972
X diverse materiale fra forfatterens arkiv
X samtaler med Johan K. Christies sønn, dr.med. Werner Christie

Johan giftet seg med Gustava Kielland Winsnes 22 Des 1939. Gustava (datter av Gustav Winsnes og Kathinka Anker Olsen) ble født 7 Okt 1910. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Musiker

Amalie giftet seg med Dan Lindholm 14 Mai 1948. Dan ble født 3 Apr 1908. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Amalie giftet seg med Robert Dankwart Leo Riefling 16 Sep 1944. Robert ble født 7 Sep 1911 , Bekkelaget. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberst i luftforsvaret

Werner giftet seg med Elisabeth Marie Catharina Hille [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Krag Sandberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fotograf i Litle Norway

Kathrine giftet seg med Nils Ås 10 Jan 1938, USA. Nils ble født 10 Apr 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Liv og Gussy var tvillinger. Liv døde ugift.

Notater:

{geni:occupation} Advokat

{geni:about_me} Søren bosatte seg i California i 1950.

Notater:

{geni:occupation} Eier, Disponent

Notater:

{geni:occupation} Direktør

{geni:about_me} Nils ble gift med sin kusine Ottilia.

Notater:

{geni:occupation} Disponent a/s Union, Oslo

Notater:

{geni:occupation} Lektor, Vitenskapelig assistent

Notater:

{geni:occupation} Lærer

Notater:

{geni:occupation} Lærer

Notater:

{geni:occupation} Professor

Notater:

{geni:occupation} Lærer

Notater:

{geni:occupation} Sykepleier

{geni:about_me} Ekteskapet mellom Anna og Arne ble oppløst

Notater:

{geni:occupation} Fabrikkeier i Mandal

Notater:

{geni:about_me}

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=159&uid=9271&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1

Notater:

{geni:occupation} Husbestyrerinne hos sin far

{geni:about_me} Dorothea døde ugift.

Notater:

{geni:occupation} Bryggeridirektør, Kontorfullmektig og disponent i Kristiansand

Otto giftet seg med Christine Heyerdahl 27 Jun 1916, Kristiania. Christine (datter av Thorbjørn Heyerdahl og Antonie (Nini) Thinn) ble født 4 Jul 1892 , Kristiania, Norge; døde 2 Jan 1931. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Otto giftet seg med cirka 1935. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forretningsmann

{geni:about_me} Hans døde ugift.

Notater:

{geni:about_me} Anton og Kirsten hadde ingen barn.

Notater:

{geni:occupation} Direktør i Norsk Hydro

Notater:

{geni:occupation} Disponent for Kristiansand fiskegarnfabrikk

Notater:

{geni:occupation} Adm.Dir.

Notater:

{geni:occupation} Fabrikkeier

Notater:

{geni:about_me} Hartvig og Karen vasr barnløse.

Notater:

{geni:occupation} Kontorsjef

Notater:

{geni:occupation} Lærerinne

{geni:about_me} Margarethe døde ugift.

Notater:

{geni:occupation} Prest

{geni:about_me} Hartvig var stortingsrepresentant for Høyre fra Akershus 1949.

Notater:

{geni:occupation} Lærerinne, forfatter

{geni:about_me} Andre og Anna hadde ingen barn.

Notater:

{geni:occupation} Prest

Notater:

{geni:occupation} Lærerinne

Notater:

{geni:occupation} Prest

Notater:

{geni:occupation} Lærerinne

Notater:

G.m. Rolf Abrahamsen, 2 barn

Notater:

{geni:occupation} Avdelingssjef

Notater:

{geni:occupation} Sivilingeniør

G.m. Sonja KilleXn, f. 1918, 1 barn

Notater:

{geni:occupation} Sivilingeniør

G.m. Sønnøv Tufte, f. 1912

Notater:

{geni:occupation} Flyver

Notater:

{geni:occupation} Kontordame i Oslo

Notater:

{geni:occupation} Mensendicklærerinne i Oslo

Notater:

{geni:about_me} Jacob Bjerknes, Jacob Aall Bonnevie «Jack» Bjerknes, født 2. november 1897, fødested Stockholm, Sverige, død 7. september 1975, dødssted Los Angeles, USA. Meteorolog. Foreldre: Professor Vilhelm Bjerknes (1862X1951) og Sofie Honoria Bonnevie (1864X1928). Gift 1928 med Hedvig Borthen (24.3.1904X), datter av øyenlege Johan Borthen (1865X1951) og Helga Marie Borgen (1866X1955). Bror av Kristian Bjerknes (1901X81).

Jack Bjerknes begynte sin karriere som assistent ved farens værvarslingsprosjekter, og spilte en sentral rolle i utviklingen av den såkalte XBergensskolenX i meteorologien. Fra slutten av 1930-årene var han bosatt i USA, og la der grunnlaget for faggrenen synoptisk meteorologi.

Jack Bjerknes var tredjegenerasjons akademiker i Bjerknes-slekten. Farfaren var professor i matematikk, og Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, var hans tante. Døpenavnene hadde han etter morfaren, skolemannen og politikeren Jacob Aall Bonnevie.

Han vokste opp i Kristiania, men etter examen artium 1914 og påbegynte studier reiste han 1916, sammen med Halvor Solberg, til Leipzig, der faren hadde ledet et nytt geofysisk institutt ved universitetet siden 1913. I Leipzig overtok Jack Bjerknes arbeidet med å analysere vindobservasjoner etter farens assistent H. Petzold, som hadde falt i krigen. Gjennom dette arbeidet påviste han sammenhengen mellom konvergenslinjer i vindfeltene og ekstratropiske sykloner. 1917 publiserte han sin første vitenskapelige artikkel; han var ennå ikke 20 år gammel.

1917 ble Vilhelm Bjerknes professor ved Bergens Museum, og fra sommeren 1918 ledet han en rekke værvarslingsprosjekter med Jack Bjerknes og Solberg som assistenter. Jack Bjerknes kom snart til å spille en sentral rolle i meteorologmiljøet i Bergen; hans avhandling On the Structure of Moving Cyclones (1919) dannet det faglige grunnlaget for den såkalte XBergensskolenX. Der knyttes konvergenslinjer til temperatursprang, nedbør og skyer i en fullt utviklet syklon. Slik ble polarfronten en vital del av syklonene. Syklonenes energikilde ble avledet av Margules' frontteori fra 1904. Asymmetrien, med varm luft som en kile inn i syklonenes sentrum og kald luft omkring, gir stormene energinår varmluft stiger og kaldluft synker. Dette gav grunnlag for å forutsi forflytning og vindstyrke.

Den svenske meteorologen Tor Bergeron kom med 1919, og samarbeidet mellom ham, Solberg og Jack Bjerknes ble fruktbart. Snart beskrev Solberg forløperen til Bjerknes-syklonen som en svak bølge på polarfronten, mens Bergeron beskrev slutten, okklusjonen, der varmluften er løftet opp fra bakken. Flere sykloner i ulike stadier utgjør syklonfamilier. X Suksessen var ugjenkallelig etter at de hadde drevet stormvarsling for fiskeflåten vinteren 1919X20, og Vervarslinga på Vestlandet ble grunnlagt 1920 med Jack Bjerknes som første leder.

Bergensskolemodellen kom inn i værvarslingen verden over, og Bjerknes ble invitert til mange land. Han avla aldri embetseksamen, men ble kreert til dr.philos. ved universitetet i Kristiania 1924 på studier av frontenes vertikale struktur. Temaet opptok ham lenge, og tre arbeider peker seg ut: 1932 kartla han frontflatene i detalj og brukte teori som forløper for potensiell virvling; 1937 drøftet han jordkrumningen, som inspirerte Carl-Gustav Rossby til dennes berømte bølgeteori; 1944 (sammen med Jørgen Holmboe) knyttet han syklonene til bølger som forskyves vestover med høyden.

1931 ble Jack Bjerknes utnevnt til professor ved Bergens Museum. Den annen verdenskrig brøt ut mens han var i USA med familien i 1939. De forble der og ble senere amerikanske statsborgere. Bjerknes fikk ansvaret for utdanning av meteorologer til det amerikanske luftforsvaret. Som professor ved UCLA fra 1940 grunnla han dette universitetets avdeling for meteorologi sammen med Holmboe. Den første doktoranden derfra var Jule Charney, med sitt berømte teoretiske arbeid om syklonbølger (1947). X Da radiosonder ble vanlig etter krigen, ble polarfronten knyttet til jetstrømmer i 10X12 kilometers høyde. Å forstå hvordan jetstrømmene opprettholdes, ble et viktig forskningstema. Bjerknes ogV. P. Starr ved M.I.T. ledet hvert sitt prosjekt i 1950-årene, og begge pekte ut syklonbølgene som sentrale for å forstå jetstrømmene.

1957 tok Bjerknes opp et nytt forskningsfelt: utveksling mellom hav og atmosfære. Havstrømmer påvirkes av vind, mens atmosfæren mottar varme og fuktighet fra havet. Effektene er gjensidig avhengige, fordi vindrevne strømmer påvirker havtemperaturen. Gjennom en datastudie koblet han den nordatlantiske oppvarmingen i første del av 1900-tallet med en forsterket, vinddrevet Golfstrøm. Han knyttet også vestavindens styrke til temperaturmønstre i havoverflaten.Hans siste arbeider gjaldt temperaturfenomener i det østlige, ekvatoriale stillehav og deres fjerntvirkende effekter (teleconnections). Han knyttet El Niño til den sørlige oscillasjon og Walker-sirkulasjonen som et koblet hav-/atmosfære-fenomen.

Bjerknes' livsverk er ikke preget av matematisk teori, men av dyp fysisk innsikt som satte ham i stand til å utvikle konseptuell orden gjennom nøye analyser av observasjonsdata. Han er den ledende grunnlegger av faggrenen synoptisk meteorologi.

Jack Bjerknes var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1933 og av Kgl. Svenska Vetenskapsakademien. Opp gjennom årene mottok han en rekke æresbevisninger fra ulike vitenskapelige selskaper, bl.a. den britiske Symons Medal,de amerikanske Bowie Medal og National Medal of Science, den svenske Vega-medaljen og Verdens meteorologiorganisasjons pris (1959). Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1947.

Familie/Ektefelle/partner: Hedvig Borthen. Hedvig ble født 24 Mar 1904. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Arkitekt og museumsmann. Foreldre: Professor Vilhelm BJERKNES (1862X1951) og Sofie Honoria Bonnevie (1864X1928). Gift 1931 med Christine Nilsen (12.10.1904X), datter av Otto Nilsen (1862X1940) og Sara Lorentzen (1865X1952). Bror av Jacob (XJackX) BJERKNES (1897X1973).

Kristian Bjerknes' karriere kan deles i to: I mellomkrigstiden var han en betydelig arkitekt i Bergen og tegnet villaer preget av lokal, vestlandsk byggeskikk. Under den annen verdenskrig ble han ansatt av museumsforeningen GamleBergen, og han kom til å vie resten av sitt liv til oppbyggingen av dette museet.

Bjerknes tok examen artium 1919 og ble utdannet som arkitekt ved Norges tekniske høgskole 1919X23. 1925 etablerte han arkitektfirma i Bergen sammen med arkitekt Odd Lahn Johannesen. Bjerknes konsentrerte sin virksomhet om å byggevillaer og småhus. Sammen med en rekke samtidige bergensarkitekter søkte han inspirasjon i de lokale byggetradisjonene, fremfor å følge de internasjonale klassisistiske og senere modernistiske trendene. Disse arkitektene er senere karakterisert som den såkalte XBergensskolenX.

Bjerknes søkte å forme sine hus på grunnlag av eldre vestlandsk og bergensk byggeskikk. Han la vekt på bygningenes naturlige plassering i terrenget, og nyttet gjerne den tradisjonelle rektangulære planformen. Takene er vanligvis saltak med røde teglpanner. Veggene er gjerne kombinasjoner av gråsteinsmurer og ubehandlet, liggende panel, eller panel satt opp mot hvitkalket mur. Bjerknes' hus er karakterisert av høy håndverksmessig kvalitet og en lavmælt, men utsøkt detaljering. Blant hans mest markante bygg er Utsikten 6 på Damsgård i Bergen (1934) og et villaområde i Eikeviken i Bergen (1934X38). Et sent, men viktig arbeid er restaureringen av Kaupanger stavkirke i Sogn (1964).

Fra 1941 ble Bjerknes' yrkesliv viet oppbyggingen av Gamle Bergen Museum. Han ble da engasjert som arkitekt av museumsforeningen, og var fast ansatt konservator og museumsleder fra 1944 (med tittel av direktør fra 1951) til han gikk av med pensjon 1971. Inspirert av Den Gamle By i Århus bygde Bjerknes opp en representativ samling bergenshus på eiendommen til det gamle lyststedet Elsesro i Sandviken. Han valgte ut viktige og interessante 1700- og 1800-tallshus som måtte bort fra sine tomter i bykjernen på grunn av krigsødeleggelser og nyreguleringer.

Hans hovedplan for området fastsatte plassering av store og små byhus og lyststeder i en variert terreng. Bjerknes la vekt på å gi de enkelte hus en plassering som lignet den de hadde hatt tidligere. Det var videre viktig at Gamle Bergen skulle gi et bilde av en virkelig by med gater, smug og plasser, og hus for alle sosiale lag. Husene ble innredet med kulturhistoriske gjenstander for å vise boligkultur og arbeidsliv. Resultatet ble et museum som er av grunnleggende betydning for forståelsen av den bergenske kultur og byggeskikk, og som regnes blant de fremste museer innen sin kategori.

Bjerknes var en betydelig bygningsforsker med omfattende arbeider om stavkirker (Fantoft, Kaupanger og Urnes) og nyere bebyggelse. Hans doktorgradsarbeid Gamle borgerhus i Bergen fra 1961 (med fortsettelse 1978), er et standardverk i norsk arkitekturhistorie.

Kristian Bjerknes ytet også en mangeårig innsats som frivillig kulturverner, bl.a. gjennom aktivt arbeid i Fortidsminneforeningen. Han har en stor del av æren for at betydelige bygningskulturverdier, som f.eks. Rosegrenden i Sandviken, ble reddet i etterkrigstidens saneringsglade år i Bergen. Bjerknes ble 1970 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Familie/Ektefelle/partner: Henni Bonnevie Svendsen. Henni ble født 19 Feb 1897; døde 5 Jan 1986, Oslo, Oslo, Norway; ble begravet , Vestre Aker kirkegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fjellklatrer, som var førstemann på Stetind den 30. juli 1910. Patentingeniør med "Alf B. Bryns patentbyrå" i 1927. Forfatter med fire kriminalromaner om Peter van Heeren, og boken "Tinder og Banditter" i 1943 om sin fjelltur på Korsika.

{geni:about_me} Alf Bryn, Alf Bonnevie Bryn, født 26. august 1889, fødested Kristiania, død 12. september 1949, dødssted Oslo. Patentingeniør, forfatter og fjellklatrer. Foreldre: Patentingeniør Alfred Jørgen Bryn (1862X1937) og Sofie Augusta Bonnevie (1868X1942). Gift 1) 30.8.1912 med Sofie Lind Mortensen (11.8.1891X1.1.1976), datter av høyesterettsadvokat Harald Mortensen (1860X1951) og Aagot Else Johanne Schibsted (1864X1941), ekteskapet oppløst 1920; 2) 29.11.1921 med Sigrid Gude (3.2.1892X5.1.1988), datter av minister Ove Gude (1853X1910) og Louise (XLillyX) Ridley Egeberg (1856X1900), ekteskapet oppløst 1945; 3) 1946 med Bodil Harriet Martinsen (28.2.1913X1980). Dattersønn av Jacob Aall Bonnevie (1838X1904); sønnesønns sønn av Thomas Bryn (1782X1827).

Alf Bryn var patentingeniør og drev sitt eget patentbyrå i mer enn 20 år, men huskes i dag best som forfatter av flere kriminalromaner og som en allsidig idrettsmann med interesser som spente fra bil- og luftsport over golf til fjellklatring.

Bryn vokste opp i Kristiania. Faren drev patentkontor, og moren var datter av en kjent politiker. Det ble tidlig klart at gutten hadde et lyst hode. Han tok examen artium 1906, knapt 17 år gammel, og ble deretter sendt til Sveitsfor å utdanne seg til maskiningeniør. Han tok diplomeksamen ved Polytechnicum i Zürich 1911 og ble dr.philos. 1931.

I studietiden viste Bryn seg som en mann med talenter også utenom det intellektuelle. I feriene drev han fjellklatring og var med på en rekke førstebestigninger i Sveits, på Korsika og ikke minst hjemme i Norge. Førstebestigningen av Stetind i Nordland (1910), sammen med Ferdinand Schjelderup og Carl Wilhelm Rubenson, rager nok høyest; det var faktisk den første krevende førstebestigning som var utført av nordmenn. Større avisoverskrifter ble det likevel 1908, da Bryn sammen med Henning Tønsberg og Chr. Staxrud skulle gå en ny rute til toppen av Store Midtmaradalstind i Hurrungene. Like før toppen skjedde det en ulykke som nær hadde fått en katastrofal utgang. For sin innsats i den etterfølgende redningsaksjon ble Bryn tildelt Medaljen for edel dåd. Dette året var han også med på å stifte Norsk Tindeklub.

Etter ingeniøreksamen og et halvt år i USA gikk Bryn inn i farens firma 1912. Samme år stiftet han også familie, og alt skulle ligge til rette for en mer rolig tilværelse. I ettertid ser likevel de neste 15X20 år alt annet enn rolige ut. Ved siden av fjellklatringen, som stadig opptok ham, engasjerte han seg i den ene sporten etter den andre, både som utøver og organisator: bil- og motorsykkelsport, luftsport, roing, tennis, boksing og golf. Som sekretær i Norsk Luftseilasforening var Bryn en av bakmennene da Nobile og Amundsen foretok sin ekspedisjon med luftskip til Nordpolen 1926. Senere ble han en av landets fremste golfspillere. Ved siden av dette etablerte han seg som forfatter med romanserien om den sinnrike detektiven Peter van Heeren. Bøkene ble meget populære og er senere filmatisert.

Denne mest aktive perioden i Bryns liv ble også den mest turbulente. Ekteskapet havarerte, og et nytt ble innledet. Det ble også brudd med faren, og Bryn gikk ut av firmaet og etablerte 1927 sin egen bedrift, Alf B. Bryns Patentbyrå (Oslo Patentkontor AS), som han ledet til sin død. Han ofret seg nå mer for sitt fag: XForhold som har ligget utenfor min kontroll eller evne til kontroll, har imidlertid i de senere år gjort det nødvendig for mig å ofre uforholdsmessig meget av min tid på erhvervsmessig arbeide,X som han spøkefullt uttrykker det i en selvbiografisk artikkel 1931.

Også innen patentvesenet utviste han mer energi enn de fleste. Han publiserte flere artikler og bøker om patentrett. 1931 gikk han så langt som til å disputere for den filosofiske doktorgrad på et arbeid om oppfinnelseshøyde. At en ingeniør kunne trå inn på juristenes fagfelt på dette nivået overrasket mange, men illustrerte at patentretten ligger i grenselandet mellom jus og teknikk.

Under den annen verdenskrig var Bryn direktør i Forsyningsdepartementet 1940X41. Sammen med Olaf T. Holst ledet han dessuten en landsomfattende etterretningsorganisasjon finansiert av næringslivet. Her fikk han nytte at de kontaktene han hadde sitt fra arbeid som patentingeniør. Bryn ble arrestert 1941, men slapp ut etter fem måneder. 1944 måtte han imidlertid flykte til Sverige. Ved fredsslutningen fortsatte han arbeidet i sitt patentkontor. Han døde noen få år senere etter en tur til sin hytte i Nordmarka i Oslo.

Det mest typiske for Alf Bryn var at han engasjerte seg på så mange områder. En ny aktivitet med nye utfordringer ble for ham som et ukjent og spennende fjell som helst skulle klatres til topps. I et intervju i Dagbladet 1926 omtales han slik: XHan er i sjelden grad tidens type. Med sine klare nerver, sin sunde eventyrlyst enten det gjelder sport eller teknikk, sin trang til å leve med i fremskrittet, det som skjer av livsutfoldelse omkring ham, er han efterhånden kommet til å gripe inn på stadig flere felter.X Det er likevel i den egentlige fjellklatringen hans prestasjoner vil bli husket lengst. Ikke minst takket være boken Tinder og banditter, som han skrev under krigen, og somer blitt en klassiker blant norske klatreskildringer.

Alf giftet seg med S. Lind Mortensen 30 Aug 1912, og ble skilt cirka 1920. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alf giftet seg med Sigrid Brun Gude 29 Nov 1921, og ble skilt cirka 1945. Sigrid ble født 3 Feb 1891 , London, England; døde 5 Jan 1988, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alf giftet seg med Bodil Harriet Martinsen cirka 1946. Bodil ble født 18 Feb 1913; døde cirka 1980. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ingeniør

Familie/Ektefelle/partner: Lennart Forsén. Lennart ble født 7 Feb 1889 , Gamlakarleby, Finland; døde cirka Sep 1943, Djursholm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Dedichen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Stang Lund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]