Gjertrud giftet seg med Jean de Créqui dit la Roche 3 Jul 1612, Haag, Zuid Holland, Netherlands. Jean (sønn av Jean de Crequi la Roche og Jeanne Femmelart Delordeli) ble født cirka 1585 , Haag, Syd-Holland, Nederland; døde cirka 1647 til cirka 1647, Haag, Syd-Holland, Nederland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberstløytnant, Colonel, OberstloXytnant

{geni:about_me} -----------------------------------------------------------------------------------

Colonel in the Norwegian army. Buried under the floor in Stavanger catedral, Norway.

See: http://www.winnem.com SIEC Genealogi, Ahasverus de Crequi dit la Roche.

-----------------------------------------------------------------------------------

Ahasverus de Créqui dit la Roches fem barn med Judith Sweers - see Ahasverus de Créqui dit la Roches fem (seks?) barn med Mette Riisbrich - see Swerus Sweruszoon Laroche

Ahasverus de Créqui, dit la Roche

Vi har nå kommet til 6. kapittel i denne presentasjonen av slekten de Créqui de la Roche, og med det har vi kommet frem til den personligheten som bringer familien til Norge: oberstløytnant ved vesterlenske regiment Ahasverus de Créqui, dit la Roche. I dette og de neste kapitlene prøver vi å tegne et bilde av denne mannen som kom til landet som en av de nederlandske offiserer som ble hentet til Norge i forkant av Krabbekrigen i 1657.

Det er foreløpig blitt fire kapitler ut av beretningen om hans liv, basert på de bruddstykker av informasjon vi har fra Nederland og Norge. Denne informasjonen er ikke mer omfattende enn at den kunne fått plass i en kort oversikt, men ved å sette den inn i sin riktige, historiske sammenheng, skaper vi vårt bilde av både ham og den tiden han levde i.

All historieskrivning er subjektiv i den forstand at vi velger hva vi forteller og hvordan vi forteller det. Selve personen Ahasverus de Créqui dit la Roche kan vi aldri komme nærmere enn hva kildene tillater oss, og jeg prøver heller ikke å male ham ut som en person i "kjøtt og blod" - noe han selvfølgelig var i like stor grad som du og jeg som leser dette. I den smule litteratur som omtaler ham, beskrives han som fargerik - men mer som en generell beskrivelse av samtiden og den profesjonelle stand av yrkesoffiserer han tilhørte.

Vårt eneste virkelig personlige møte med ham skjer i Den Haag i mars 1647, der han kommer i håndgemeng med glassmester Martin Bemmewits. Ifølge rettsdokumentet skal Ahasverus ha avfeid en beskyldning om at han skyldte glassmesteren penger og sagt at dersom broren skyldte noe, skulle han si det til ham. Bemmewits sendte da en fornærmelse etter Ahasverus, som løftet sverdet og slo til Bemmewits med flatsiden. Dessverre slutter denne for oss spennende historien med at Bemmewitz' far kommer løpende med løftet sverd - så er neste ark borte fra arkivene... (se SIEC Newsletter # 3).

Jeg overlater til leseren å skape sine egne bilder, og ikke minst derfor forteller jeg så detaljert om de begivenhetene han deltok i.

Vi begynner med avslutningen på Ahasverus de Créqui dit la Roches liv, med den begivenheten som i 1998 inspirerte meg til å skrive en artikkel om ham i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift: Silkekledene som avdekker at han døde i Marstrand under Gyldenløvefeiden i 1678. Dette og de neste kapitlene tok i sin tid utgangspunkt i artikkelen i NST - men mye vann har rent i havet siden 1998 når det gjelder vår kunnskap om Ahasverus de Créqui dit la Roche, om begivenhetene rundt ham og om slekten både i Nederland og Norge.





--------------------------------------------------------------------------------

To silkekleder fra fortiden

Vinteren 1998 søkte Britt Jæger Lindhjem i Oslo etter sin brors e-postadresse. I stedet fant hun deler av sin egen slektshistorie, Jæger, som jeg la ut på internett første gang høsten 1997. Resultatet av dette litt tilfeldige møtet mellom henne og meg er ny kunnskap om Ahasverus de Créqui dit la Roche. I en bredere sammenheng har det ført til dannelsen av SIEC.

Postfullmektig Olaf Jæger skriver på side 34 i NST IV, 1934, at «Ahasverus døde 25. febr. 1678 i Stavanger». Han antar ca 1620 som fødselsår fordi Ahasverus sannsynligvis er yngre enn broren Jean [1]. Også Olai Ovenstads «Militærbiografier» opererer med de samme tidspunkt som Olaf Jæger. I en av Jægers kilder, "Den vestlandske slegt Sundt" (1916), oppgir S. H. Finne-Grønn dødsdatoen til 15. mars 1678 i en fotnote, mens E.A. Thomle oppgir 25. februar 1678 i Personalhistorisk Tidsskrift 1898. Også i "Rogaland Infanteriregiment Nr 8 1628-1995 (Elanders Publishing, 2001) hevdes det at Ahasverus de Créqui dit la Roche døde 25. februar 1678, og her sies det at han døde i Stavanger underen permisjon.

Av konkret primærkildeinformasjon, har kirkeregnskapene for Stavanger Domkirke en anførsel om salig oberstløytnant Ahasverus de la Roche i kirkens kor, datert 26. mars 1768. Dermed vet vi at han er gravlagt i domkirkens kor innendenne datoen (S.H. Finne-Grønn: Begravelsesdata fra Stavanger Domkirkes regnskap, NST IV, 1935, s. 143).

Det er disse opplysningene og tidspunktene som bringer oss tilbake til Britt Jæger Lindhjems internettsøk i 1998.



Etter å ha lest om Jæger-slekten på mine hjemmesider, fortalte Britt Jæger Lindhjem meg at hun har to silkekleder som skal ha ligget på Ahasverus de Créquis kiste eller sarkofag. Hvert av kledene er 100 x 40 cm stort. Sammenholdtmed kunnskapen om at han var gravlag i domkirkens kor, virker det rett og rimelig. Kledene arvet hun fra sin onkel, kasserer Trygve Jæger. Olaf Jæger kan neppe ha vært oppmerksom på disse kledene da han skrev Jæger-familiens familiehistorie i 1917, og heller ikke da han skrev nærmere om Ahasverus de Créqui dit la Rohcie i NST 17 år senere - til tross for at det var samme kasserer Trygve Jæger som eide både kledene og den originale Jæger-våpentavlen i 1934(se eget kapittel om våpenskjold).

På det ene silkekledet (over) er står det med gullbelagte kapiteler:

«Her ünder Hviler Hans Kong: Mai: til Danm: oc N: Velbestalter Obristleütnant overdet Vesterlendske Regimente, Den Høyæddelle oc Velbornne Assüerüs de Creqüi dit la Rochie, nü Salig hos Güd, Som Üdi Masstrand Døde oc I HERREN Hedensof den xv. Janüarii, Aar M.DC.LXXVIII, Üdi Hans Alders LXI. Aar, Gud forleneX»

Det har vært mer tekst på kledet, men den nederste delen mangler dessverre. Likevel: Vi har nok til å sannsynliggjøre at han ikke døde i Stavanger, og heller ikke 25. februar. Oberstløytnanten døde i Marstrand nord for Gøteborg den 15. januar 1678. Han var ihht kledet i sitt 61. leveår da han døde, og på den bakgrunn ville vi kunne anslå fødselsåret til 1617 eller senest 1618. Olaf Jægers gjetning på ca 1620 var likevel svært god - spesielt med tanke på opplysninger som er fremkommet senere. Se avsnittet om ekteskapskontrakten av 1648 nedenfor!

15. januar = 25. januar etter den moderne (gregorianske) kalender

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at 1678 var 22 år før Danmark-Norge gikk fra den julianske til den gregorianske (nye) kalenderen. I året 1700 forsvant 10 dager fra kalenderen idet februar ble kuttet av på midten og etterfulgt av 1. mars. 1700 var ikke et skuddår, jfr. regelen om at hele hundreår må være delelige på fire for å kunne være et skuddår. Etter vår kalender kan vi derfor anta at han døde 25. januar, men i denne artikkelen holder vi oss til silkekledet og det vi må gå ut fra er en dato basert på den julianske kalender.



Det andre silkekledet, i samme stoff og også det med gullskrift, har en latinsk tekst (se over). Vi må kunne gå ut fra at også det har ligget på kisten. En foreløpig oversettelse gjort våren 1998 lyder:

Å fødes og dø er saken for alle under solen.

Hvem kan stille opp mot døden

Ingen kan!

Ikke falanger av folk, ikke førere av sverd eller lanser - om de enn anstrenger seg til det ytterste.

Er det dog ikke slik at (døden) som straff slår oss alle til jorden og ødelegger?

Alle ben utslettes (blir igjen alene).

Bare troen og håpet består liksom skalaen av farger stolt frembringer stjerner (nyskaper).

Det er mange spesielle bøyningsformer og en svulstig latin i teksten, og jeg tør ikke garantere alle vendingene. Hovedinnholdet bør likevel være noenlunde korrekt, men bedre oversettelser tas imot med takk!

5. desember 2003 gav Britt Jæger Lindhjem undertegnede den store ære å ta vare på disse to silkekledene for fremtiden.

Nye opplysninger stiller spørsmål om Ahasverus' alder

De to sarkofagkledene forteller hvor og når Ahasverus døde, og de forteller hvor gammel han var. Dokumenter i Nederland viser at vi må stille et stort spørsmål ved alderen hans!

Før Judith Sweers og Ahasverus giftet seg i 1648, skrev familiene under på en ekteskapskontrakt på deres vegne. Annette Sweerts kom på sporet av denne kontrakten etter at SIECs andre, gode kontakt i Nederland, Gerard, fant frem til en eiendomsoverdragelse av 14. juni 1659 der det var henvist til den da 11 år gamle ekteskapskontrakten. Her leser vi at Judith var 15 år og Ahasverus 27 i juli 1648; altså tre-fire år yngre enn hva sarkofagkledet beretter.

Les mer om ekteskapskontrakten i neste kapittel. Jeg har også skrevet om dette artikkelen Når dokumentasjonen er motstridende i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bind XL hefte 4, s. 331-334 (Oslo 2007). Artikkelen i NST har sin berettigelse ikke minst fordi det var de to sarkofagkledene som inspirerte meg til min første artikkel i tidsskriftet i 1998.

Om "høyæddelle oc Velbornne" og nederlandske titler på 1600-tallet

Vi legger merke til ordlyden "høyæddelle oc Velbornne" på silkekledet. Fra nederlandske kilder vet vi i dag (2001) at både faren Jean og brødrene Ahasverus og Jean de Créqui dit la Roche bar titlene "Jonkheer" (se SIEC NewsletterNo 3 ). Dette er en tittel som går under benevnelen "predikat" eller "en prisverdig tittel", i grad tilsvarende det tyske "von" og det franske "nemes". Den følger i rekken under den lavadelige tittelen "ridder", men den nederlandske tittelen jonkheer er i seg selv ikke adelig. Predikatet jonkheer eksiterte kun i områdene Belgia og Nederland.

Vi ser forøvrig at en samtidig av Ahasverus i Nederland, Bartholomeus de Créqui dit la Roche som nevnes i dokumenter sammen med bl.a. Ahasverus, i 1654 signerte med den lavadelige benevnelsen "ridder". Se nærmere om ham i kapittel 5-2.

Annette Sweerts opplyser at man i provinsen Holland på 1600- og 1700-tallet også hadde benevnelsen "welgeboren", hvilket angir at en person er født av høy byrd, men ikke til adel. Dette samsvarer med budskapet på silkekledet, hvor den hollandske betegnelsen "welgeboren" er overført til det dansk-norske "Velbornne". Dermed understrekes også at ordet "høyæddelle" på silkekledet skal forstås i betydningen "av høy byrd" = "høy-edle", men på ingen måte som "høy-adelige". Vi kan med andre ord konkludere med at Ahsverus de Créqui dit la Roche selv ikke var adelig, men at han var av høy byrd, noe som også rettmessig er antydet på silkekledet.



--------------------------------------------------------------------------------

Noter

[1] Av det vi kjenner til fra SIECs undersøkelser, har vi ikke konkret kunnskap om brorens - Jeans - fødselsår. Det har sannsynligvis heller ikke Jæger hatt, slik at hans antakelser må ha vært svært omtrentlige.



Gå til 7. kapittel

Bruddstykker fra Ahasverus de Créqui dit la Roches liv i Nederland

Olaf Jæger beretter at Ahasverus de Créqui dit la Roche var soldat og «sprengbuchsenmacher» - artillerist - i Nederland, og ekspert på tungt artilleri. Undersøkelser i 1998 har ikke avdekket at Ahsverus de Créqui, dit la Roche var offiser før han kom til Norge. I alle fall er han ikke nevnt i hollandske «Het Staatsche Leger 1568-1795», hvor vi imidlertid finner både hans far og bror som offiserer, og dessuten en oberstløynant Jean de Créqui de la Roche som også må ha vært i familie med ham.

Høsten 2000 og vinteren 2001 gjorde Sigurd Lambek omfattende undersøkelser i nederlandske arkiver for - om mulig - å finne utfyllende opplysninger til Olaf Jægers artikkel fra 1934. Blant resultatene er noen få bruddstykker fra Ahasverus de Créqui dit la Roches liv før han kom til Norge i 1657. En utfyllende rapport av Lambeks funn fremkommer i " The SIEC Newsletter No 3, January 2001 ".

Fra en i Monster bosatt nederlandsk slektsforsker som kjenner forholdene i 1600-tallets Den Haag og ikke minst landsbyen Monster godt, vet vi at familien var noe uglesett i landsbyen hvor de kjøpte hus. Deres adelige opphav som de ser ut til å ha skrytt litt av til landsbybefolkningens irritasjon, ble ikke uten videre godtatt av alle, men på den annen side har vår kilde i Monster heller ikke funnet rettsdokumenter som slår bein under deres påståtte blå-blodete opphav. Til sammenligning fikk Judith de Créquis ektemann Syrus de Parceval sine påståtte jaktrettigheter underkjent i retten i samme landsby, og ved én anledning jakthunden inndratt, fordi han ikke kunne bevise sitt adeligeopphav . Dersom de Créqui'ene drev jakt - noe vi ikke vet om de gjorde, men som de med adelig opphav ville hatt rett til - har ingen utfordret rettighetene deres.

Jonkheer Ahasverus de Créqui dit la Roche

Sigurd Lambeks undersøkelser avdekker én svært interessant opplysning som tidligere ikke har vært beskrevet i norsk litteratur: Både Ahasverus de Créqui dit la Roche, brødrene Jean og Bartholomeus og faren Jean bar tittelen "Jonkheer".



Tittelen Jonkheer fremkommer i mange offisielle dokumenter hvor familien har signert. Iht den franske ordboken "LaRousse" er en Jonkheer en "adelig nederlender hvis rang tilsvarer en "Squire" (godseier, væpner)". En Jonkheer kan også kalles en "Ecuyer", som kan oversettes med en tittel båret av en ung adelsmann som ennå ikke er adlet. Det er en ganske så lav tittel, men den antyder i det minste adelig tilknytning og kan dermed indikere en forbindelse med den franske adelsfamilien de Créquy fra Artois.



I tjeneste som petardier under "Seigneurie de Venigeni" ("de Ærverdige Herrer av Venezia")

Den 27. mars 1647 viser en notarieprotokoll fra den Haag at Geertruijt Rengers, enke etter kaptein "de Créqui dict la Rosge", kommer med sin sønn Ahasverus for å motta en sum penger fra bystaten Venezia for sine tjenester som petardier. Beløpet var 305 Carolus Guilders, og den som utbetalte beløpet var den "noble Gentleman Dominic Condeluider, sekretær for den Serenissime Seigneurie de Venigeni" - altså de "Ærverdige Herrer av Venezia", i moderne språkdrakt byregjeringen. Iht notarieprotokollen skal disse pengene tilfalle hans mor i tilfelle Ahasverus dør.

Dagen etter, den 28. mars 1647, kommer de igjen til Notarius Publicus hvor Ahasverus de Créqui dit la Roche erklærer at han har mottatt all sin arv fra sin avdøde far, i sitt liv en kaptein i tjeneste for landet Nederland. Samme dag gir moren en rettserklæring på at sønnen Ahasverus har gitt henne kvittering for full betaling av arven fra sin far.

Om petardieren som yrkesgruppe finner vi følgende på en New Zealandsk internettside (http://www.riv.co.nz/rnza/hist/petard.htm ): "His specialty was the 'petard', a type of mine said to have been invented by the Huguenots around 1589. It was a bell-shaped gunpowder-filled container of brass or iron fixed to a wooden base. By exploding the device against the door of a fort or other work the Petardier hoped to demolish it. The Firemaster was expected to train Petardiers in its use".



Ahasverus og Judiths ekteskapskontrakt



Over Ekteskapskontrakt av 22. juli 1648, utarbeidet i forkant av Ahasverus de Créqui dit la Roche og Judith Sweers' bryllup 1. oktober samme år. Kontrakten er laget uten deres tilstedeværelse, og for hennes del signert av mormoren Maria Ophogen og onkelen Salomon Sweers. For Ahasverus signerer Bartholomeus de Créqui, Chevalier, Sr. de la Roche (som sannsynligvis er hans onkel) og en jonkheer Johan Bertram de Mortaigne. Det er andre signaturer på arket, fra notarius m.m., og en oversettelse av hele teksten er ventet i løpet av sommeren 2005. Ill. fra Annette Sweerts 2005.



Sweers' eiendom i 's-Gravenzande

I 1650 blir en eiendom på litt under et halvt mål overdratt til Judith Sweers og hennes ektemann Jhr. Asswesis de Kriqui i 's-Gravenzande. Ni år senere, etter at Ahasverus har flyttet Norge, men kanskje i forkant av at Judith og familien flytter etter, kommer Judiths onkel, kjøpmann i Amsterdam Salomon Sweers, i ens ærend til 's-Gravenzande og får påført et tillegg om at eiendommen ikke kan pantsettes uten etter avtale med Waisenhuset i Amsterdam, dette iht til kontrakt at 22. juli 1648 (se illustrasjonen over) mellom Ahasverus og ektefellen. Denne kontrakten, som sikrer Judiths penger i forhold til ektefellen, er skrevet før de to ble gift i oktober 1648.

Mr. Joris Claesz Verlaen transfers ownership to Ms. Judick Sweers and her heirs ab intestato of 1/2 morgen (ca. 400 m2) geestland (sandy, poor quality land) as the seller has measured off to Jhr. Assweris de Kriqui, lawful husband of forementioned Joffr. Sweers. The land is situated within the freedom of the city in the South-End, bordering East & South the seller, West and North roads. With condition that separating fences, walls & ditches will be maintained by the owner. The land is not charged with any special dues. The seller has been paid 700 guilders on 9-9-1650.

At 14-6-1659 Mr. Salomon Sweers, merchant of Amsterdam, as uncle of Ms. Judick Sweers has appeared before the secretary of 's Gravenzande and shown the Antenuptial Contract between Jhr. Asuerius de Criqui ditla Roche and joffr. Judick Sweers dd. 22-7-1648 for the notary Joost van Venne and witnesses in Amsterdam. As per the contract it is stated that this land may not be used as a security for a loan or sold off without approval of the Chamber of Orphans of the city of Amsterdam C. Vignois, secretary of 's-Gravenzande. (Kilde: Gemeente Archief Westland, Rechterlijk Archief 's Gravenzande 4 (transporten) (Municipal Archive Westland) fol. 83v. 4-10-1650)

Gerard's comments to thr above: As expected the Sweers family has acertained that the La Roche son-in-law has no access to his wife's money. It is unusual to come down all the way from Amsterdam (by canal-boat!) and have a marginal note like this written down in the official documents. It is a clever move anticipating future money making attempts by Sweris and Crequi creditors. Vignois must have been paid nicely to keep an eye on the Sweers' interests.

My guess is that this property was purchased with the intention of building a house. Clear is when the payment was made, not clear is when it was actually purchased. It is common that a transfer is done a while after property wassold. The 2.5% tax should have been payed immediately, but I do not know whether these registers have survived. I noted a bunch of military

officers owning & transfering estate. I think it is a lot of money for 1/2m. geestland and it seems hot property. It is clearly taken from a bigger lot.

Husleieinntekter og inndrivelse av gjeld

Fra vår gode kilde i Monster har vi fått følgende små bruddstukker (august 2001) fra nederlandske arkiv:

3-2-1655 Ahaswerus de Crequi dite la Roche empowers Salomon Silvers living in Amsterdam to demand of Geroloff van Hanhole the rent he owes him because of the use of his house. This house is situated on the Koningsgracht and carries the sign of "De Kandel". Ahaswerus is entitled to a quarter of the rent, which is Dfl 450 on an annual basis. The period concerned is May 1654 until May 1655. Ahaswerus lives in 's Gravenzande, a village 12 km south of The Hague.

Vi legger merke til at dette huset må ha tilhørt Judith Sweers, i og med at ingen andre Créqui'er er involvert.

12-2-1656 Joncker Ahsuerus de Crequi, married to Judit Sweers, living in 's Gravenzande, empowers his wife's uncle Samuel Sweers to demand from the widow and curators of Sr. Adriaen Coninx the remaining sum of Dfl 300,- coming from a bequest to his wife and of a sum of Dfl. 2000,- made to her by request by her aunt Marija Vinck. Adriaen Conincx was the administrator of the goods left by Marija Vinck.



Fra byen Schiedams Notarieel Archief (online-arkiv, ref fra Gerard):

(Oversettelser til engelsk gjort på http://www.systranbox.com/systran/box)



Sweers, Judyck huisvrouw van Assuerus Crequi dite la Rosse, en dochter van Isaack Sweers, de broeder van Catharina Sweers, de huisvrouw van Jeremias van Vliet, in dato 17 april 1649, zie aldaar, O.N.A. inv. no : 751 blz. : 237

Ophogen, juffr. Maria grootmoeder en voogdes van Asuerhus Crequidit Laroche, en Judith Sweers, echtelieden, wonende tot's-Gravenzande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765

Laroche, Asuerhus alias Asuerhus Crequi, zie ook op Asswerius la Rosse, in dato 3 januari 1651, O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765



Sweers, Judyck Huisvrouw van Asswerius Crequi dite la Rosse, en dochter van de broeder van Catharina Sweers, de huisvrouw van Jeremias van Vliet, Schepen, in dato 18 maart 1651. O.N.A. inv. no.: 751 blz.: 589 huisvrow van Asuerhus Crequi dit Laroche, wonende tot 's-Gravesande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765



Automatisk oversettelse - uautorisert og uredigert: Sweers, Salomon appointed as tutor, broeder van Joffrou Katharina Sweers, the housewife of old the burgomaster Jeremias of vliet, to see there, in dato 18 November 1661st O.N.A.inv. no.: 753 p.: 389 Uncle and tutor concerning Asuerhus Crequi this Laroche and Judith Sweers, echtelieden, living to s gravensande, to see there, in dato 3 January 1651st O.N.A. inv. no.: 758 p.: 765



Sweers, Salomon benoemd tot voogd, broeder van Joffrou Katharina Sweers, de huisvrouw van de oud burgemeester Jeremias van Vliet, zie aldaar, in dato 18 november 1661. O.N.A. inv. no.: 753 blz.: 389 Oom en voogd over Asuerhus Crequi dit Laroche en Judith Sweers, echtelieden, wonende tot 's-Gravensande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765 Coopman tot Amsterdam, compareerde 9 november 1652, en verklaarde ten verzoeke van Mr. Thomas Valensis, Advocaat, wonende binnen Schiedam, dat Juffr. Elisabeth van Zijdenburch, huisvrouw van Aernoet Ghijsels, de moeder is geweest van Juffr. Judith Ghijsels, en dat zij hem Attestant in haar leven zeer bekend is geweest. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 1355



Automatisk oversettelse - uautorisert og uredigert: Sweers, Salomon appointed as tutor, broeder van Joffrou Katharina Sweers, the housewife of old the burgomaster Jeremias of vliet, to see there, in dato 18 November 1661st O.N.A.inv. no.: 753 p.: 389 Uncle and tutor concerning Asuerhus Crequi this Laroche and Judith Sweers, echtelieden, living to s gravensande, to see there, in dato 3 January 1651st O.N.A. inv. no.: 758 p.: 765 Coopman to Amsterdam, compareerde 9 November 1652, and explained at verzoeke of Mr. Thomas Valensis, lawyer, living within Schiedam, who Juffr. Elisabeth of Zijdenburch, housewife of Aernoet Ghijsels, the mother has been of Juffr. Judith Ghijsels, and thatthey him Attestant in its life are very confessed have been. O.N.A. inv. no.: 758 p.: 1355

Kort omkring Ahasverus de Crequis militære karriere:

Det nedenstående er en kort gjennomgang av de viktigste hendelsene i Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere i Norge. Disse begivenhetene er beskrevet i detalj i kapitlene 8, 9 og 10.

Hva sloss de om på 1600-tallet?

Det var viktige kriger som ble ført mellom Danmark-Norge og Sverige på 1600-tallet. Det som i Norge er kjent som Hannibalsfeiden (1645), Krabbekrigen (1657-58) og Bjelkefeiden (1658-60) fastsatte grensene som ennå i dag gjelder iSkandinavia. Den seirende part var utvilsomt Sverige, som gjennom disse krigene sikret seg områdene Halland, Jemtland, Herjedalen, Bohuslen og Skåne. I tillegg tok Sverige Trøndelagsfylkene og Bornholm ved Freden i Roskilde 1658 - områder som gikk tilbake til Danmark-Norge allerede ved Freden i København to år senere.

Ahasverus de Créqui dit la Roche var knyttet til Krabbekrigen (Jemtlandstoktet), Bjelkefeiden (forsvaret av Østlandet) og Gyldenløvefeiden (Bohuslen) da Norge i 1677 tok Bohuslen tilbake med militærmakt, men likevel måtte oppgi dette landskapet etter Freden i Lund 1679.

Ill. Carsten Berg Høgenhoff

1645: Hannibalsfeiden

I syd ble Halland (B) erobret av svenskene fra Danmark-Norge i 1645, mens Jemtland og Herjedalen gikk tapt i nord (A). Dette var den såkalte Hannibalsfeiden (Freden i Brømsebro).

1657-60: 1. og 2. Carl Gustav-krig, Krabbekrigen og Bjelkefeiden

I 1658 tapte Danmark-Norge landskapene Bohuslen (E), Skåne (D), Bornholm (C2) og Trøndelag (C) under 1. Carl Gustav-krig (Freden i Roskilde ), hvorav Trøndelagsfylkene og Bornholm ble gjenerobret i 1658-1660 under 2. Carl Gustav-krig (C og C2, Freden i København). I Norge går krigen 1657-58 under navnet Krabbekrigen, mens krigen 1658-1660 kalles Revansjekrigen eller Bjelkefeiden.

1676-79: Den nordiske krig/Den skånske krig og Gyldenløvefeiden

Gyldenløvefeiden omfattet de norske manøvrene i Bohuslän (E) 1675-79 i sammenheng med det som i den store sammenheeng er kjent som Den nordiske krig og Den skånske krig. Danmark-Norge søkte å ta tilbake det tapte fra Krabbekrigen, men krigslykke i Bohuslän til tross, forble grensene som de var fra 1660 (Freden i Lund). Slik er de fremdeles i dag.

Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere - et sammendrag

Ahasverus de Créqui dit la Roche, født i Nederland ca 1617, var blant de nederlendere som ble hentet til Norge som en forberedelse til 1. Carl Gustav-krig, i en tid da Norge hadde behov for offiserer ( * ) . Den som plukket ut dehollandske offiserene i 1657 var i hovedsak Frederik IIIs Resident i Haag, Peter Charisius .

I 1647 mottok Ahasverus de Créqui dit la Roche fra "van (E)(delen) Heer Dominic Condeluider, Secretaris van Serenissime Seigneurie van Venigeni, de somme van drie hondert vijf Carolus Guldens" - altså 305 gylden for sine tjenester som petardier for Herren av Venezia.

2. mai 1656 er Ahasverus schepen - et offentlig verv over ett eller flere år som vitne ved transaksjoner, ved dommer osv. - i byen 's Gravenzande (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)

4. juli 1656 er han schout, eller lensmann/sheriff, i 's Gravenzande (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)

25. mars 1657 er han substituut schout, dvs vikarierende lensmann, i 's Gravenzande (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)

29. mai 1657 er han igjen oppført som schepen, mens lensmannens navn er van de Kerckhoven (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136). Vi er nå svært tett på den tiden da han forlater Nederland for godt.

1657-58 deltok han i felttoget til Jemtland, som hadde gått tapt til svenskene i Hannibalsfeiden 1645. Kaptein ved Nye Trondhjemske nasjonale infanteriregiment og sjef for Frostenske kompani 15. juni 1657 til 1. mai 1658. I Nye Trondhjemske regiment sto han under oberst Jørgen Bjelkes kommando, hvor Ahasverus de Crequis kompani bestod av 124 mann fra Leksvik, Frosta, Åsen, Skogn og Levanger. Han var samtidig kaptein ved artilleriet i Trondheim 1. desember1657 til 10. mai 1658, da han ble avtakket etter Krabbekrigens slutt.

Så sent som i juni 1657 skal Ahasverus de Créqui ha begitt seg tilbake til Holland for å skaffe krigsmateriell.

Ahasverus de Créqui utmerket seg ved beleiringen av Frøsø Skanse i Jemtland. Ved ankomsten foran skansen ble det satt opp en særkilt avdeling for artilleriet. Soldatene ble antakelig tatt fra infanteriet, og kaptein Ahasverus de Créqui fikk med særskilt bestalling overbefalingen over denne avdelingen.

Jørgen Bjelke beholdt store deler av de norske styrkene for senere krigsinnsats, og til tross for at den norske lensherren Peder Wibe på kongelig befaling av 11. april 1658 hadde avtakket de utenlandske offiserene den 10. mai 1658, ble det i juni samme år satt istand skjærbåter for å bringe offiserer og noe mannskaper ved Trondhjemske Infanteriregiment sammen med de Bergenhusiske soldater. Ahasverus de Créqui dit la Roche er spesifikt nevnt idet han den 12. juli 1658 er å finne i Bergen. ( Dr. Yngvar Nielsen )

Atter ansatt, nå som major ved Vesterlenske nasjonale infanteriregiment og sjef for Stavangerske kompani 24. november 1658. Kompaniet kalles Ryfylkeske fra 1660.

1659 deltok han i forsvaret av Fredrikshald (Halden), og ved svenskenes angrep 4. februar skal han ha deltatt i kaptein Johan Nilsens kompani, uten at de Crequis eget kompani var med i kampene. Likeledes opplyses at han sto med 250 mann i Fredrikstad da kampene pågikk ved Borge kirke 6. februar 1660 ( C.O. Munthe ).

I en liten bisetning i en artikkel i " Ætt og Heim " , side 98 nevnes det at major de la Roche flyttet inn på gården Hapnes i ca. 1665. Hapnes var i Leranger skibreide og Vikedal sogn (i Nord-Rogaland). I boken " En by i kamp " nevnes kaperepisoden på Stavanger havn (s.160). Ahasverus nevnes s. 162 der han har solgt et skip/båt "Fortuna" 5 l (l = læster red.anm) etter suspenderingen pga. kapringen på Vågen".

Ahasverus de Crequi kommanderes i 1666 til Flåten, men ber seg unnskyldt idet han ikke tåler sjøen. Utnevnt til oberstløytnant ved Vesterl. nasj. inf. regt. 12. september 1675. Ble 1676 utpekt til å være Generaladjutant til hest,men Bernhard Christoffer Koss utnevnes 26/2/1676 i hans sted.

Han deltok i Gyldenløvefeiden med kommando over ett av fire kompanier fra Vesterlenske regiment, og var blant annet med på angrepet på Carlsten Festning i Marstrand nord for Göteborg i juli 1677. Det ser også ut til at han har deltatt ved slaget i Uddevalla i august samme år. Ahasverus de Crequi var i oberst Wyllem Coucherons stab på Carlsten, hvor han nevnes 4. oktober 1677. Den 15. januar 1678 døde Ahasverus de Crequi dit la Roche ihht nye opplysninger i Marstrand, litt over 60 år gammel. Han er blitt ført til Stavanger, og i Stavanger Domkirkes gravferdsregnskaper er det den 26. mars 1678 anført at han var gravlagt i koret.

--------------------------------------------------------------------------------



I " Hirsch: Danske og Norske Officerer 1648-1814 " s. 135-136, leser vi følgende om Ahasverus de Crequis militære karriere:

(ROCH, ROCHE, ROCK), AHASVERUS (Asverus).

Kapt i gl. Tronhjem Infrgmt. vist fra 1654 (**) - deltog i Toget til Jemteland 1657 til 1658 - Rgmt. opløstes 1/5/1658 [Afregninger V-32] - var i 1658 [Major] og Chef for et Inf.Komp. i Norge [Personalia, Rentekamrets Arkiv] - Major i Vesterlenske nat. Infrgmt. 24/11/1658 [Dan. Mag.V-3-263] - nevnes endnu som Major i Vesterlen.Infrgmt. 1661, 1662 og 1666 [Indk Sag. 324/1661, 6/1662, 195/1666] - kommanderes i 1666 paa Flaaden men beder sig undskyldt, da han ikke kan taale søen. Han skriver da, at han har tjent for Major i 8 1/2 Aar og for den tid som Kapt. i Jemteland i 2 1/2 Aar [Indk. Sag 195/1666] - han boede i 1670 som Major i Stavanger og kaldes da Svoger til Raadmand Hans Pedersen. [Dan. Mag. V-3-263] - var i 1676 designeret til at være Gen.adjutant til hest, men Bernhard Christoffer Koss udnevnes 26/2/1676 i hans sted. [Exped.200/1676] - han skriver paa hollandsk, og faderen synes ar have været bosatog gift i Nederlandene. [Dan. Mag. V-3-263] - laa 4/10/1677 med I Batt af Vesterlen nat. Infrgmt. [4 Komp'er] i det erobrede Marstrand. [Indk. Sag. Oktober 1677 No..458] og død som Oblt. 25/2/1678 (se nye opplysninger om hans død). Han var Fader til Alida gift med Stiftsskriver i Bergen Herman Germans og til Gertrud gift med Wentzel Kaas, Stammoder til Familien Munthe-Kaas. [Dan. Mag. V-3-263 og pers. Tidssk. III- 3-161] skrives de Crequi de la Roche [ditla Rochie]

Hirsch: Fortegnelse ove danske og Norske Officerer med flere fra 1648-1814 er en ikke-publisert, håndskrevet bok som oppbevares ved Forsvarets Arkiver, Rigsarkivet, København. Forfattere er oberstlt. F.C.W. Hirsch og premierlt. Kay Hirsch, og verket er samlet og utarbeidet i årene 1888-1907.



--------------------------------------------------------------------------------

Fotnoter

<>* Hos Olaf Jæger (1917) leser vi bl.a.: "Ifølge opgave fra "Det Kgl Bibliothek" i Kjøbenhavn efter avskrift av Hirsch fortegnelse over danske og norske officerer fremgaar bl.a. at oberstløytnant Ahasverus de Crequi dit la Roche(Rochie) hadde været kaptein i Trondhjems infanteriregiment vist fra 1654 (-). Han skrev paa hollandsk (-) (Dan. mag. V. 3 s 263)". Vi har tidligere ikke sett noen spor av Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere utenfor Norge, men med Sigurd Lambeks avdekking ( se The SIEC Newsletter No 3, 2001 ) av at han fikk lønn for sine tjenester som petardier i 1647 ser vi at han har vært en anerkjent spesialist i sitt fag allerede ti år før han kommer hit til landet.

** Dette med "Kapt i gl. Tronhjem Infrgmt. vist (visstnok) fra 1654" som det står antydet hos Hirsch må vi gå ut fra er feil. Alt tyder på at Ahasverus de Créqui dit la Roche kom til Norge i 1657.



--------------------------------------------------------------------------------

Gå til 8. kapittel



1. Carl Gustav-krig og Krabbekrigen 1657-1658

Innledningen til krigene 1657-1660 - i Norge kjent som Krabbekrigen (1657-58) og Revansjekrigen eller Bjelkefeiden (1658-60) - omtaler Yngvar Nielsen på følgende måte: "Ved Kong Frederik den Tredies Krigserklæring mod Sverige, den 1ste Juni 1657, blev der taget et Skridt, der i sin Begyndelse var ligesaa letsindigt, som det blev ulykkeligt og skjæbnesvangert i sin Udgang."

Målsetningen med krigen var å vinne tilbake land Danmark-Norge tapte under Hannibalsfeiden 1645 - for Norges del Jemtland og Härjedalen, for Danmarks del Halland. Resulatet var at vi tapte Bohuslen, inntil da en del av "det norske grunnfjellet" rundt Viken. Danmark mistet Skåne, Blekinge og - for en tid - Bornholm. I tillegg gikk alt som var vunnet i krigen tilbake til Sverige, og til tross for stor krigslykke nordenfjells måtte Jørgen Bjelke se Jemtland og Härjedalen tapt, i tillegg til Trøndelagsfylkene og Romsdal. Dette var den for Danmark-Norge forsmedelige Freden i Roskilde 1658. Tapet var komplett og nedverdigende, mens seieren sett fra svensk side beskrives som den mest fordelaktige fredsavtale landet noensinne har inngått ( Sveriges Historia b. IV).

Dette var i hovedtrekk innholdet i den 1. Carl Gustav-krig 1657-58.

For en stakket stund var altså Trondheim med Trøndelag og Romsdal styrt av svenskene, men bildet ble raskt endret da de norske styrkene iht generalløytnant Jørgen Bjelkes dristige krigsplan allerede før jul samme år tok Trondheimtilbake fra den beleirede svenske lensherre Stjärnskiöld i Trondheim.

Vi skal ikke glemme at krigen nordenfjells bare var en liten bit av en større nordisk krig. Etter Freden i Roskilde ble svenskekongen Carl X Gustav overmodig - han ville ha hele Danmark og gikk til felttog mot København. Den samme dumdristighet som året før hadde preget Frederik III fikk nå Carl X Gustav til å feilvurdere situasjonen. Ikke minst hadde stormaktene i Europa dyp motvilje mot et sterkt Sverige, og støtten til Danmark-Norge var utslagsgivende for Københavnfreden 1660. Den 2. Carl Gustav-krig gikk med andre ord ikke like godt for svenskene som den første.

Alle disse begivenheter er for omfattende for denne fortellingen som primært handler om Ahasverus de Créqui dit la Roche. Likevel er de sentrale: Det var disse begivenhetene som bragte Ahasverus de Créqui til Norge!

En god kilde til de innledende par årene i Ahasverus de Créquis tid i Norge er Dr. Yngvar Nielsens " Kampen om Trondhjem 1657-1660 ". Ahasverus de Créqui dit la Roche er her nevnt på sidene 46, 52, 59, 62 og 92. Den inngår som enstørre del av "Festskrift i anledning Trondhjems 900 aars jubilæum 1897" utgitt av Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem 1897. "Kampen om Trondheim 1657-1660" er forøvrig en bearbeidelse av Nielsens militærhistoriske debutverk fra 1868; "De nordenfjeldske Begivenheder 1657-1660".

Det nedenstående er for en stor del basert på Nielsens bok og Jørgen Bjelkes egen selvbiografi . En forsiktig analyse av stoffet forteller oss at kaptein Ahasverus de Créqui dit la Roche har vært en dyktig offiser som har hatt tillitt hos sine overordnede helt opp til premierkommandant oberst, senere generalløytnant Jørgen Bjelke og lensherren i Trondheim, Peder Vibe (navnet staves Wibe i eldre skrifter). Vi skal dog ikke trekke den nederlandske kapteinenog senere majorens betydning for langt - han er ikke nevnt ved navn hos Bjelke selv, og vi må ut fra sammenhengen slutte oss til de begivenheter som kan knyttes til Ahasverus de Créqui dit la Roche i Bjelkes selvbiografi.

Jørgen Bjelke skrev sin selvbiografi sent i livet, omkring 30 år etter at disse begivenhetene fant sted. Boken bærer preg av å være en forsvarstale for Bjelkes egne bedrifter, tildels heftet med store overdrivelser der han kan etterprøves. Vi skal derfor behandle opplysningene med forsiktighet, men likevel ikke underslå at Jørgen Bjelke er en god kilde til forståelse av begivenhetene 1657-60.

Vi begynner med begynnelsen.

Offiserer rekrutteres i Nederland

Jørgen Bjelke var ikke direkte involvert i rekrutteringen av offiserer i Nederland. Frem til den tid da han fikk ble utnevnt til Generalcommissarius, var det lensherren i Trondheim, Peder Vibe, som sammen med Chr. Fr. von Gersdorf sto for utrustningen av hæren. Vibe var blitt utnevnt til lensherre i august 1656, og denne driftige statsmannen med diplomaterfaring fra de viktigste europeiske landene ser klart ut til å ha blitt sendt til Trondheim med tanke på et snarlig militært innfall i Jemtland. I alle fall er han raskt på befaring i Trøndelag, hvor han konstaterer at det står så som så til med den militære slagkraften, og vinteren 1657 anbefaler han kong Frederik III å opprette et 2. Trondhjemske regiment i tillegg til det som allerede er der, slik at man kunne få regimenter av mer moderne 1650-talls-størrelse.

Vibes anbefaling var å fremskaffe norske eller danske offiserer. Vi ser av korrespondansen med rikshovmesteren at han hadde liten tro på at nederlandske eller franske offiserer skal kunne kommandere norske soldater. På dette punkt skulle Vibe ikke få sin vilje. Allerede i lang tid hadde Nederland forsynt danskekongen med mannskaper såvel som finanser, og det var naturlig for Danmark-Norge å henvende seg til Nederland i disse anliggender.

Som en forberedelse til krigen ble Jørgen Bjelke utnevnt til "Generalcommissarius nordenfjells" den 11. april 1657. Dette kom som en kontrabeskjed til ordre av 9. mars 1657, der Jørgen Bjelkes bror, lensherren på Bergenhus Ove Bjelke, ble beordret til generalkommissarius i Trøndelag mens lensherren i Nordlandene, Preben von Ahnen, skulle være generalkommissarius i sitt len.

Den 4. mai 1657 ble det fra København gitt Vibe en skriftlig ordre om å dele det i Trondhjemske regiment. Det ser ut til at det var Frederik IIIs mening at oberstene von Gersdorff og Mansfeld skulle lede de to Trondhjemsregimentene, men det var ikke avgjort hvem som skulle ha kommandoen nordenfjells ( Johnsen , Krabbekrigen og Gjenerobringen av Jämtland, s 128).

Ved kongelig erklæring av 9. mai ble det meddelt at Jørgen Bjelke "som Generalcommissarius at kommandere Militien nordenfjelds i Vårt Rige, som der nu allerede findes eller herefter did komme kan". Han skal kommandere militsen til hest og til fots nordenfjells "under og næst os elskelige Peder Vibe og ved hans råd", som det videre heter i samme kongebrev ( Johnsen) .

I en kongelig bestalling til Jørgen Bjelke av samme dato - 11. mai - nevnes ikke (som i kongebrevet) at Bjelke skal ligge under Vibes kommando, men det fremgår at han skulle lytte til Vibes råd. I denne sammenheng skal vi ikke glemme at Jørgen Bjelke inntil da ikke hadde høyere stilling enn major. 36-åringen fikk derfor en militær kommando som lå langt over hva grad og militære bragder under Hannibalsfeiden (da han var kaptein) skulle tilsi. At kongen gavbefaling om at Bjelke skal lytte til den langt mer erfarne Vibe, kongens høyst betrodde mann, var naturlig.

I et brev av 16. mai gis Peder Vibe underretning om Bjelkes utvidede fullmakter. Bjelke - som var befalingsmann over Agdesidens len (Kristiansand S) var i Skien da han fikk beskjed om sin nye stilling. Han reiste først til Akershus (Oslo) hvor han møtte stattholderen Nils Trolle samt Iver Krabbe og Vincens Bildt, deretter tilbake til Skien og gjennom Telemark til Haukeli. Fra Hardanger kom han så med båt til Bergen, hvor han treffer sin bror Ove Bjelke, lensherren i Bergenhus. Her begynner den 6. juni 1657 Jørgen Bjelkes regnskap som generalkommissær med innkjøp til det kommende felttoget. Pistoler, svovel, salpeter og harpiks er blant de varer han utruster seg med.

Vibes arbeid gikk i mellomtiden sin gang gjennom vinteren og våren 1657 mht krigsforberedelsene i Trondheim. I realiteten var det Vibe som ledet krigsforberedelsene i Trøndelag helt til Bjelke kom til Trondheim i begynnelsen av juli måned.

Noe materiell ble skaffet fra andre steder i landet, og vi ser også at Vibe har rettet spørsmål til finansmannen Selio Marselius om å skaffe våpen fra Nederland. Marselius var ofte en villig hjelper i nøden - mot god betaling.

Først 4. mai 1657 kom kongens ordre om å dele Trondhjemske regiment, en ordre Vibe ikke kan ha mottatt før i slutten av mai. Iht Johnsen vet man ikke nøyaktig når delingen tok til, men det nye kunne ikke settes ordentlig opp før de vervede utenlandske offiserne kom til Trondheim.

Oberst Henrik Frederik Mansfeld fikk i oppgave av Peder Vibe å verve offiserer til det nye regimentet i Trondheim. Han ser ut til å ha fullført oppgaven i Nederland i nært samarbeid med Frederik IIIs resident (ambassadør) i Haag,Peter Charisius, som skal ha stått for selve rekrutteringen. Mansfeld avgikk deretter ved døden og fikk ikke selv følge de nyvervede offiserene til Norge. Denne oppgaven ble utført av Mansfelds svoger, major François de Fin - og fra den 15. juni 1657 er de ifølge regnskapene lønnet i dansk-norsk tjeneste. Noe senere ser det ut til at de har ankommet Trondheim. Iht Johnsen kommer de til byen mellom 15. og 20. juni.

Svenske observatører som hadde vært på marked i Trondheim rapporterte den 8. juli til landshøvding Johan Oxenstierna i Gävleborg at bl.a. et skip med "till tahlet 200 personer" over- og underoffiserer hadde landsteget i Trondheim( Johnsen , s. 130)

Så snart Bjelke var kommet til Trondheim fra Bergen, må med andre ord organiseringen av 2. Trondhjemske Infanteriregiment ha startet. En hektisk tid med krigsforberedelser lå foran dem.

Om offiserene som ble hentet i Nederland står følgende å lese i « Norges Historie » (1911): «De frembød (-) seg imellom et høyst uensartet materiale, nærmest som de siste landsknekter, med hele det preg som klebet seg til denne klasse». Det var med andre ord en fargerik gjeng som kom til landet på forsommeren 1657, og Ahasverus de Créqui dit la Roche var blant dem.

"Av disse offiserene utviklet det seg etterhvert en grunnstamme av den norske hærs befalingsmenn", sier Nielsen videre. Det kan kanskje diskuteres om dette med "grunnstamme" er riktig. Hvis noen utgjorde grunnstammen i det norskeforsvaret på den tiden, var det til en stor grad tyske offiserer.

Om Ahasverus de Créqui står det (s 286): «En kaptein ved navn Asverus de Créqui havde, antagelig for sin tapperheds skyld, faet tilnavnet Klippen og omtales med tillægget: dit la Roche. Hans efterkommere blev i landet og kaldtes i lange tider Créqui de la Roche.» Blant andre familier som kom til Norge samtidig, legger vi forøvrig merke til Michelet og Coucheron. Sistnevnte, Willem Coucheron , var som de Créqui dit la Roche av fransk adelsfamilie, og som vi skal se senere deltok de to sammen under okkupasjonen av Marstrand 1677, hvor Coucheron ble kommandant. Ytterligere kommentarer om Coucheron finnes under kapittelet om Gyldenløvefeiden .

Ahasverus de Crequi dit la Roches romantiske tilnavn, "Klippen", må vi dog ta med en klype salt. Se nærmere om dette i kapittel 5 .

Skulle utenlandske offiserer kommandere nordmennene?

Som nevnt var lensherre Peder Vibe noe betenkt over å ta inn utenlandske fremfor danske og norske offiserer, og like betenkt var han over å la de nyervede franske og nederlandske offiserene ha kommando over de norske troppene alene. Når de likevel var blitt vervet, skriver han til kongen i København "... hans Kongelige Majestæt kan se, at de meste deraf ere Fransoser og Hollænder, hvis Commando vores norske Soldater ikke vel skulde forstaa, hvorfor jeg mener, at hvert Compani, naar det er delt, maa forsees med halvt af det gamle og halvt af de nye Offisærer". Likeledes stilte Vibe seg tvilende til Bjelkes dobbeltrolle som øverstkommanderende for hæren nordenfjells og regimentsjef for 2. Trondhjemske Infanteriregiment.

Disse rådene ble ikke tatt til følge, og da 2. Trondhjemske Infanteriregiment ble lagt under oberst Jørgen Bjelkes kommando beholdt 1. Trondhjemske Infanteriregiment sine gamle offiserer - mens det nyopprettede regimentet fikk nye. Her inngikk "Asverus Crequj Dit La Rosche" og hans kompani med 124 mann fra Leksvik, Frosta, Åsen, Skogn og Levanger ( Hærens fotfolksregimenter indtil 1662 ).

Det 2. Trondhjemske Infanteriregiment under Bjelkes, oberstløytnant Fr. O. Budde og major François de Fins kommando, bestod av tilsammen 194 offiserer og 861 menige, totalt 1055 mann. 1. Trondhjemske Infanteriregiment under oberst Christopher Frederik von Gersdorff, oberstlt. Reinhold von Hoven og major Ole Jakobssøn von Lindens kommando bestod av 186 over- og underbefal og 987 menige, totalt 1173 mann. Tilsammen utgjorde de to regimentene dermed 2228 mann ( Johnsen ).

Fra denne tiden var det Bjelke som ble selve drivkraften og sjelen i den norske krigføringen. I løpet av to måneder stablet han på beina en kampdyktig hær som gjorde sin jobb med glans nordenfjells.

Mange av offiserene som kom fra Frankrike og Nederland hadde "kun været Underofficerer eller Menige, hvilke nu i Mangel af andre og bedre kræfter maatte antages som Officerer" ( Nielsen , Kampen om Trondheim).

Under forberedelsene i Trondheim fremkom tildels sterke klager på de fremmede som var kommet til byen. Noen av offisersemnene var forøvrig ubrukelige, og én - Roland van Told - ble allerede fra Trondheim sendt hjem til Nederland med diagnosen sinnssyk. Om en annen - rittmester von Hülsthorst - fortelles at han hadde rømt unna en drapsdom på en annen rittmester i Preussen. Samme von Hülsthorst var forøvrig blant de få som lot seg forlede til svensk tjeneste etter tapet i 1658 - mot, skal vi se, Bjelkes ønske og Frederik IIIs befaling. På grunn av sin fortid som drapsmann mens han var i svensk tjeneste i Preussen måtte von Hülsthorst imidlertid benådes av Carl X Gustav før han kunnetre i svensk uniform, men i mellomtiden ble han arrestert i Bergen sommeren 1658. De hadde ingen nasjonalfølelse, disse europeiske yrkesoffiserene, men lot seg verve der mulighetene bød seg.

Det fortelles også at "Som ægte Landsknegte, der levede i krigen og af Krigen, havde flere af disse Officerer sin "Kvinder" eller Hustruer med, der nu bleve tilbage i Trondhjem" (idet regimentene marsjerer mot Jemtland). Ahasverus de Créqui er ikke spesifikt nevnt i denne sammenheng, i motsetning til major de Fin og kaptein Benthemb. Vi kan ikke her få bekreftet om Ahasverus de Créqui dit la Roches ektefelle og barn ble med til Norge allerede så tidlig - men det kan altså ha vært tilfelle.

På den annen side nevner Olaf Jæger to barn som skal ha vært døpt i Nederland etter at Ahasverus de Créqui dit la Roche kom til Norge. Nedenfor skal vi se at han kan ha vært hjemme i Nederland i forkant av begge disse barnefødslene, noe som kan antyde at han bragte sin kone hit først når krigshandlingene var over og Freden i København 1660 var et faktum. Se nærmere diskusjon om dette i kapittel 11 - Stamtavle .

Til Nederland etter ammunisjon

Ikke lenge etter at Ahasverus de Créqui dit la Roche kom til Trondheim, fikk han ordre om å returnere til Nederland for å skaffe mer ammunisjon. I en fotnote på side 46 i " Kampen om Trondhjem 1657-1660 " finner vi at "en av de nyhvervede officerer (Crequi dit la Roche)" måtte begi seg tilbake til Nederland i viktige forretninger som hadde med krigen å gjøre. Den 27. juni skriver Peder Vibe til Charisius i Nederland at han må fremskaffe hva "velbemeldte Kaptein sig paataget haver, og maa ingen Tid herudi forsømmes videre med velbemeldte Kaptein". Med seg på reisen ser Ahasverus de Créqui ut til å ha hatt en anvisning på 1000 riksdaler til Charisius.

Norges eldste morter

Illustrasjonen: I flere år har vi håpet å finne tegningen av Norges eldste morter som Ahasverus de Créqui dit la Roche bragte til Norge, og i mellomtiden har vi vist denne tegningen av en annen morter. 14. oktober 2007 fikk vi tegningen fra Tøjhusmuseet i København - se nedenfor! Våpenet oppstod på 1300-tallet og er den eldste kanontypen, med kruttkammer av mindre tverrrmål enn selve kanonrøret. På 1400-tallet begynte man å utstyre morteren med understell - først blokklavetter som her - og senere også hjullavetter. En morter bringer prosjektilet i en høy, kort bane, og ble tidlig brukt til å skyte steinkuler og senere bomber og kuler av metall over forsvarsmurer, åskammer og andre hindringer. Ill via Michael G. Landmark, København.

Om det som angivelig er Norges eldste morter er det forøvrig berettet mer i Artilleriregiment nr 3's historie : "En spesiell historie knytter seg til denne kaptein "Klippen" at han så sent som i juni 1657 måtte begi seg tilbake til Nederland for å skaffe krigsmateriell. En spesiell 36 punds tappemorter støpt av Gerard Coster (Gerhard Koster) i Amsterdam året 1657 skal finnes på museet på Akershus. Denne morteren bærer foruten Fredrik IIIs monogram, støperens navn og årstallet 1657, også bokstavene WPW og navnet "la Roche". WPW står for "Welbyrdige Peder Vibe" (dvs lensherren i Trønderlag) mens "la Roche" er fransk for "Klippen". Denne morteren kostet 1150 rdl - 1 mrk ifølge regnskapene fra Trondhjems len 1657-58. Denne morteren har altså inngått i det artilleriet som var med under Jemtlandsfelttoget og vært virksom foran skansen".

Armémuseets beskrivelse er som følger: "Den 36 pds Morter Nr 748, udentvivl den samme, der 1745 nævnes som 70 pds eller 72 pds. Morter efter Granatens Vægt, boret paa 85 Pd Granat og henhørende til Munkholms Bestykning, er mærkelig ikke blot som støbt i Udlandet for den danske Krone, men tillige som den ældste danske Tappemorter, der kjendes, tilmed af en for en saadan eiendommelig Form. Kjedlen er 1 19/32 Kal. lang, det cylindriske Kammer 15/32 Kal. langt og 13/32 Kal. i Diameter. Forstykket har en lav dobbelt Mundingsfrise og er skilt fra det cylindriske Mellemstykke ved en besynderlig, 1/2 Kal. høi, kvadratisk Platte, hvis fire plane Sider tangere Mellemstykkets Cylinder; denneer ved en artikuleret Bægerflade forbundet med det glatte, næsten cylindriske, men dog mod Bunden noget forjyngede Kammerstykke, hvis Bundflade er noget, men ikke stærkt hvælvet.

Til Kammerstykket ere Tapperne støbte, og det saa langt agterligt, at deres Axe ligger under eller bag Bundfladen; men Tapperne ere støttede til Kammerstykket ved Bryster langs hver Side af dette. Paa den store firkantede Platte findes Frederik d.3dies Ciffer, paa Mellemstykket Bogstaverne W.P.W., og mellem to ganske smalle Baand: "Gerhard Koster me fecit Amsterdam Anno 1657", endelig paa Kammerstykket det ukjendte Navn "Laroche", ligesom de øvrige Mærkerog Indskrifter i ophøiet Skrift. En Skizze af denne mærkelige Tappemorter haver i Artilleriets Tegnearkiv, 1ste Afsn., II, 10, Nr 46."

8. oktober 2007 skriver Statens Forsvarshistoriske Museum i København til meg, og forteller at beskrivelsen er et sitat fra Otto Bloms Ældre Danske metal og Jern Stykker, utgitt i 1891 (1889? [1]) . På side 217 henvises det til at morteren skal være på Artillerimuseet på Akershus - men, skriver de, "tegningen findes dog i Tøjhusmuseets arkiv som A-643." Tegningen er gjengitt til høyre!

Oberst Dag Strømsæther beretter følgende om morteren Ahasverus de Créqui skal ha bragt til Norge: "Dette den eldste tappemorter som er kjent i Danmark-Norge. Den var brukt på Munkholmen, registrert ved det tidligere Armémuseet, men ikke ved dagens Forsvarsmuseum.

Vi kan anta at Ahasverus de Créqui dit la Roche har kjent til Gerard Coster fra tidligere. For det første var dit la Roche selv petardier og ekspert på sprenglegemer, og derfor allerede "i faget". For det andre finnes det familiære bånd mellom Coster og dit la Roche. Se Annette Sweerts ' opplysninger som leder frem til dette (august 2001) i artikkelen om Sweers-familien.

Gerard Coster hadde forøvrig en bror bosatt i Amsterdam, hvor han er kanonstøper. Vi må derfor anta at Coster-familiens kunnskaper har vært kjent for dansk-norske militærmyndigheter, og denne koblingen mellom kjennskap til faget,slekstskap gjennom sin kone til Coster og det faktum at Coster-brødrene allerede er etablert i København kan ha gjort det til et neturlig valg å la Ahasverus de Créqui dit la Roche foreta denne reisen.

Interessant er det også å merke seg at Ahasverus de Créqui dit la Roche ser ut til å benytte anledningen til å gjøre opp gammel gjeld når han så raskt er tilbake i Nederland. En av hans kreditorer opplyser sensommeren 1657 at ditla Roche har betalt for seg i forbindelse med arveoppgjøret etter faren.

Jemtlandstoktet

Illustrasjonen t.h.: Generalløytnant, premierkommandant Jørgen Bjelke, fra boken Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt

På marsjen mot Jemtland ser Jørgen Bjelke ut til å ha hatt omkring 2000 mann under seg. De utenlandske offiserene sto i sterk kontrast til de norske bondeguttene de skulle kommandere, i all hast utskrevet som soldater og uten noen form for krigserfaring.

Arméen var på ingen måte fullt utrustet. Uniformene var røde og blå, men hva annet utstyr angår ser det ut til å ha vært ymse. Mye av utstyret hadde soldatene bragt med seg fra sine egne hjem. Av de norske offiserene var det bareet fåtall som hadde krigserfaring; her var de fremmede offiserene deres overmenn. Til tross for at mange var vervet blant menige og underoffiserer, hadde de erfaring fra den europeiske slagmarken under Tredveårskrigen.

For å samle armeen og skape en enhetlig flokk av den, ble det viktig for Jørgen Bjelke å unngå sammenstøt med fienden i den første tiden. I august 1657 la de ut på det som skulle få navnet Jemtlandstoktet - og forsiktig som Bjelke var i felten, ville han for enhver pris unngå trefninger straks han kom over fjellet.

Dette har han utført med dyktighet. Vi ser at marsjen til å begynne med har skjedd i to avdelinger. Fotfolkets hovedstyrke førtes av Reinhold von Hoven og Otto Frederik Budde over Levanger, Verdal og Sulstuen, mens Jørgen Bjelke 25. august forlot Trondheim. 29. august var han i Stjørdal, og deretter tok Bjelke seg over Meråker med kanoner, rytteri og en del fotfolk. Fra Stjørdalen fulgte 300 bønder med helt opp på høyfjellet for å se på denne merkverdige forsamlingen.

Vi kan ikke vite sikkert at Ahasverus de Créqui har fulgt med hæren inn i Jemtland denne første tiden. Han var jo sendt tilbake til Nederland etter mer våpen, om som vi skal se nedenfor, er det mulig at han kommer til Frøsø skanse først langt ute i september idet Bjelkes første morter ser ut til å komme frem til krigsskueplassen.

8. september nådde Bjelke Tångböle, og ved Dufed treffer han styrkene som hadde fulgt den nordre rute. Svenskene gjorde ingen motstand, men nøyde seg med å brenne og ødelegge båter og ferger uten at dette har forhindret nordmennenes fremmarsj.

Beleiringen og okkupasjonen av Frøsø skanse

Vi ser at Jørgen Bjelke gikk på nordsiden av Storsjøen på vei mot Frøsø skanse, mens oberstløytnant Budde førte sine menn på sørsiden. Her inntok Budde raskt en skanse nær Refsund, og fikk et stort bytte med 180 hester, sadler, pistoler osv.

Etter dette ble de norske styrkene samlet omkring Frøsø skanse - et større forsvarsverk som ble ansett som svenskenes militære midtpunkt i området. Den som behersket Frøsø Skanse, behersket også Jemtland. Skansen ligger på en odde øst i Storsjøen, like ved Østersund. Les forøvrig mer om den 800 år gamle Frøsø kirke på den svenske kirkens internettsider . Det finnes også to web-kameraer på http://www.froson.com . På samme websider leser vi bla.a. dette: "Frösön har även varit skådeplats för flera slag i krigen mellan Norge/Danmark och Sverige, däribland 1563-4, 1611, 1644, 1657 samt 1677. Frösö skans som ligger strax intill Kungsgården byggdes vid den andra av dessa konflikter, därfinns ett minnesmärke och informationstavla".

For Bjelke oppsto her endel problemer med mannskapene, som var misfornøyd og truet med å gjøre opprør. Med en kombinasjon av bestemthet og godmodig vennlighet lyktes han dog i å samle troppene enda mer om seg enn før. Bjelke beretter selv detaljert om disse begivenhetene foran Frøsø. Soldatene av hans eget regiment som hadde vært foran skansen, kom til generalens hytte og ropte "brød eller død". Sultne var de, karene. Offiserene fortale Bjelke at de ikke hadde kunnet hindre soldatene.

Bjelke tok noen soldater inn i hytta, og sa at han og offiserene skulle sulte en dag for å gi soldatene hvis han kunne. Soldatene ble skamfulle, og da de kom ut igjen fortalte at generalen gjerne ville dele med dem - men at han intet hadde. Da svarte soldatene at de ikke ville komme slik til ham igjen, men heller sulte. Så gav Bjelke noen av soldatene hånden på at de ikke ville bli straffet - men, sa han, hadde de vært fremmede, ville han latt hver 10. avdem spille om galgen. Glade til sinns over generalens storsinn fikk hvert kompani deretter "to Ancher Brendevin og to Ruller Toback med Piber", og de lovte Bjelke at de skulle leve og dø med ham og aldri svike.

Alvoret var begynt.

Ellers forteller Nielsen - noe i strid med det ovennevnte - at det ikke var mangel på god forpleining; både kjøtt, øl og fransk brennevin var det nok av. For utskrevne trønderske og vestnorske bondegutter i uniform gav det sikkert god uttelling, til tross for at de sto foran en beleiring og okkupasjon som skulle koste liv i begge leire.

Da skansen ble beleiret av nordmennene, møter vi igjen Ahasverus de Créqui som"med særskilt Bestalling" fikk kommandoen over en artilleriavdeling:

I Artilleriregiment nr 3's historie leser vi: "Til å begynne med var det ikke en særskilt oppsatt avdeling av artilleriet. Det var først etter ankomsten foran Frøsø skanse at det ble tale om å etablere en egen avdeling. Soldateneble antagelig tatt fra infanteriet. En kaptein Ahasverus Créqui dit la Roche (også kalt "Klippen" som sitt "nom-de-guerre") fikk kommandoen. Andre som er nevnt i denne forbindelse er: lt Claus Balle, stykkjunker Sven Svendsøn, konduktør fenrik Villum Timmelby fra Bergenhusiske regiment, minør Jakob Leimbach, ammunisjonsskriver Erik Jørgenssøn, arkelimester Gjert Zarscheds, alle fra Bergen, samt fire konstabler (alle med norske navn), en "Værkkarl", en tømmermann, 11 håndtlangere, "fire Haandlangere for de tvende Fyrmortere".

Vi vet ( Johnsen , s 217) at den ene fyrmørseren - eller morteren - ankommer Jemtland 28. september med fyrverkeren Svend Svendssøn og fem håndlangere. Så vet vi at Jørgen Bjelke den 10. oktober etterlyser det han ønsket sendt fra Trondheim, dvs. arkelimester Gjert Zarscheds og en kanon. Som det står hos Johnsen : "Arkelimesteren kan ikke ha kommet til Frøsø skanse før langt ut i oktober, og det ser ut til at han førte den andre fyrmørser med seg".

Ahasverus de Créqui dit la Rocheskal ha bragt Norges første morter til landet - altså må det dreie seg om om den førstnevnte som ankom Jemtland 28. september? I så fall skulle vi tro at også han kom til Jemtland sammen med Svend Svendssøn og hans fem håndlangere? Vi kan ikke her avgjøre med sikkerhet om det var den morteren som ankom Jemtland 28. september eller om det var den som ankom langt ute i oktober som fortjener betegnelsen "Norges eldste", men enav disse to ser i alle fall ut til å ha vert den Ahasverus de Créqui dit la Roche hentet til Norge.

19. november 1657 falt Frøsø skanse, og av de norske korps var det syv kompanier hentet fra begge Trondhjemske regimentene som deltok i beleiringen. "Kaptein de la Roche" med sitt kompani var blant dem, og dagen etter fikk de ekstraforpleining i form av "2 Tønder Øl, er 14 Tønder, kostede 25 Rdr. 2 Ort 4 Skill." Forøvrig hadde Bjelke troppene fordelt over hele Jemtland, foruten noen få kompanier som stod igjen i Trondheim.

På svensk side startet nå en motoffensiv med unnsettelsestropper, bl.a. under ledelse av friherre Lorentz Creutz som senere skulle innta Trondheim. Bjelke antyder med en ikke så liten overdrivelse at 10 000 svenske soldater var på vei mot Jemtland, men iht Nielsen kan de samlede styrkene ikke ha vært mer enn et par tusen mann.

Bjelke sendte Budde mot Creutz som ble drevet tilbake, og Herjedalen ble deretter erobret. I oktober trakk også Bjelke et av de gjenværende kompaniene i Trondheim over til Jemtland for å styrke stillingen mot svenske troppeforsterkninger.

Jemtland og Herjedalen ble nå satt under norsk administrasjon under fogden Hans Evertssøn, utnevnt av Bjelke på Vibes anmodning. Samtidig foretok Bjelke utskrivning av soldater i Jemtland, med mål om å opprette tre kompanier. 256mann i ett kompani rakk han å skrive ut.

I det hele tatt var sympatiene for den norske gjenerobringen av dette gamle landet som gikk tapt ved freden i Brømsebro 1645 store. Presteskapet var negativt innstilt til det svenske styret, og hadde det norske styret fått vare, ville den svenske perioden 1645 til 1657 ikke satt spor. Slik skulle det ikke gå - men la oss ikke foregripe begivenhetene.

Den nedverdigende Freden i Roskilde

Bjelke ble ved Frøsø skanse og satte den i stand igjen. Kommandant for skansen ble Reinhold von Hoven. Bjelke selv har brukt tiden flittig. Han lot den lille skansen i Herjedalen forsynes, og sikret veiforbindelsene som førte tilDalarne, Medelpad og Helsingland. Deretter overlot han befalingen i Jemtland til oberst Gersdorf. Bjelke farer så frem og tilbake mellom Østlandet og Trøndelag, og sier at han var klar til å bringe 2. Trondhjemske Infanteriregiment til Østlandet våren 1658 "for at gjøre Fienden den største Afbræk".

2. Trondhjemske Infanteriregiment skal ha begynt marsjen bort fra Jemtland med kurs sørover allerede før den nedverdigende Freden i Roskilde. Bjelke lot fire kompanier marsjere mot grensen til Akershus Len. Dette må ha vært omkring nyttårstider 1657-58, kanskje kort over nyttår.

Allerede i januar 1658 var stillingen kritisk i Danmark. Kong Frederik og det danske Riksrådet satt i København, helt omringet av den svenske hær. Bare to seiere kunne kong Frederik III vise til; det var Henrik Bjelkes seier i Østersjøen og broren Jørgen Bjelkes seier i Jemtland. Det holdt bare ikke til å vinne krigen.

I løpet av februar trakk de svenske troppene som hadde lidd meget, seg ut av det søndenfjelske Norge. Bjelkes lot så sine egne tropper på vei mot Akershus marsjere nordover igjen, og vendte selv til Trondheim der han planla å føre en styrke på skjærgårdsbåter til Bergenhus, samle nye tropper og derfra gå rundt kysten og foreta et overraskende angrep på Gøteborg. Han påbegynte selv reisen til Akershus i begynnelsen av mars.

Der fikk han beskjeden. Carl X Gustav hadde påtvunget danskekongen Freden i Roskilde av 26. februar 1658. Som det står hos Nielsen (s. 79): "Hvad der var vundet og forsvaret mæd Ære i Norge, var tabt i Danmark".

Alt Bjelke hadde vunnet var gått tapt - og mer til. Jemtland og Härjedalen var atter svensk. Trøndelag og Romsdal ble svensk- og med nød og neppe bare det og ikke Nordlandene som svenskekongen mente hørte til Trøndelag. Det finnes god dokumentasjon av tautrekkingen mellom Sverige og Danmark-Norge om definisjonen av "Trøndelag". Her skal vi tillegge Peder Vibe stor ære i disse hans siste måneder på jord. Utrettelig argumenterte han for sitt syn og vant frem med mye, - bare Romsdalen klarte han ikke å argumentere ut av svenskenes klør. Det ville vært tyngre for Norge å vinne tilbake både Midt- og Nord-Norge fremfor bare Trøndelag med Romsdal - og kanskje uoverkommelig?

Peder Vibe reiste kort tid senere hjem til Danmark, hvor han døde senere samme året.

Også Bohuslen ble svensk i 1658, og for danskenes del ble det et forsmedelig farvel til Skåne, Blekinge og - for et par års tid - Bornholm. Halland gikk igjen tilbake til Sverige, og avtalen fra Freden i Brömsebro 1645 om at dette landskapet skulle leveres tilbake til Danmark etter 30 år (altså i 1675) ble senere aldri overholdt.

Det er med andre ord ikke uten grunn at Freden i Roskilde 1658 i svenske historiebøker omtales som den mest fordelaktige landet noensinne har inngått, mens den i norsk og dansk litteratur får motsatt fortegn.

Ahasverus de Créqui forblir i Jørgen Bjelkes tjeneste

Jørgen Bjelke var likevel ikke den som lot seg knekke. Da han fikk fredsbudet, var ikke hans første tanke å vende hjem til sine egne

Ahasverus giftet seg med Judith Sweers cirka 1647, Amsterdam, Noord Holland, Netherlands. Judith ble født 17 Apr 1633 , Amsterdam, Noord Holland, Netherlands; ble døpt 17 Apr 1633 , Neue Kirche, Amsterdam, Holland; døde cirka 1669, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ahasverus giftet seg med Mette Volquartsdatter Riisbrich cirka 1670, Netherlands. Mette (datter av Volquart (Folkvard) Brodersen Riisbrich og Karen Johanne Nielsdatter Lem) ble født cirka 1645 , Haag, Zuid Holland, Netherlands; døde 11 Jan 1709, Stavanger, Rogaland, Norge; ble begravet 11 Jan 1709. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Syrus de Parcevall. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1a. JOHANNA - også Jeanne. Det er ikke funnet dåpsprotokoll for henne i Nederland. Olaf Jæger omtaler 1917 [197] denne grenen som de Créqui dit la Roche-Jægerslegten. Det er ukjent når Johanna ble født, men tre forfattere [198] oppgir ca 1650, som virker troverdig. Gift før 1679 [199] med sogneprest til Helleland 1655-91 Christian Claussøn Jæger, som ble student 1643 og døde som honorær pastor i 1696;[200] sønn av sogneprest til Tårnby på Amager Claus Hansen Jæger og Maria Jensdatter. I 1702 bodde Johanna på Heskestad, og 1706 var hun fadder for barnebarnet Christian i Stavanger - se 3aba. Hun hadde inntekt av enkesetet på Heskestad fra 1696 til hun døde. Hun ble gravlagt 24. jan. 1734. [201] To barn:



http://www.winnem.com/flipbook/deCrequi/



--------------------

Johanna - eller Jeanne de Créqui. Det er ikke funnet noen dåpsprotokoll for henne i Nederland. Gift før 1679 med sogneprest til Helleland 1655 til 1691 hr. Christian Clausen Jæger, som ble student 1643; sønn av sogneprest til Taarneby på Amager hr. Claus Hansen Jæger og Maria Jensdatter.

Johanne giftet seg med Christian Claussen Clausøn Jæger, "sogneprest" cirka 1678. Christian ble født cirka 1606; døde cirka 1691. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} døpt 22/10 1651 i 's Gravenzande, gift med stiftskriver Herman Garman på Mjelde. Fordi hun var døpt i 's Gravenzande, var bare faren men ikke moren oppført ved dåpen, slik praksis var der. Vitner var faren Ahasverus, Gjertrud de Créqui og Jannetje Cornelis, landsbyens jordmor.

Familie/Ektefelle/partner: Herman Garman. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ahasverus de Créqui dit la Roches fem barn med Judith Sweers

Johanna - eller Jeanne de Créqui. Det er ikke funnet noen dåpsprotokoll for henne i Nederland. Gift før 1679 med sogneprest til Helleland 1655 til 1691 hr. Christian Clausen Jæger, som ble student 1643; sønn av sogneprest til Taarneby på Amager hr. Claus Hansen Jæger og Maria Jensdatter.

Alida, døpt 22/10 1651 i 's Gravenzande, gift med stiftskriver Herman Garman på Mjelde. Fordi hun var døpt i 's Gravenzande, var bare faren men ikke moren oppført ved dåpen, slik praksis var der. Vitner var faren Ahasverus, Gjertrud de Créqui og Jannetje Cornelis, landsbyens jordmor.

Catharina, døpt 1/1 1654 i 's Gravenzande. Bare faren var oppført ved dåpen. Vitner var faren Ahasverus og hans svoger, Parcevael. Hun ble gift ca 1683 med Peder Pedersen Lem, Ludvig Holbergs onkel på morssiden, jordgodseier og kjøpmann, død 1703 i Bergen. Peder Pedersen Lem var sønn av magister Peder Nilsen Lem og Abel (Abigail) Ludvigsdtr. Munthe.

Frederik Henrik, født 17/6 1661 i Stavanger, fenrik i Indre Sogn

Salomon, var i Ostindia i 1701, visstnok oppkalt etter sin morbror Salomon Sweers

--------------------

døpt 1/1 1654 i 's Gravenzande. Bare faren var oppført ved dåpen. Vitner var faren Ahasverus og hans svoger, Parcevael. Hun ble gift ca 1683 med Peder Pedersen Lem, Ludvig Holbergs onkel på morssiden, jordgodseier og kjøpmann, død 1703 i Bergen. Peder Pedersen Lem var sønn av magister Peder Nilsen Lem og Abel (Abigail) Ludvigsdtr. Munthe.

Catharina giftet seg med Peder Pedersen Lem cirka 1683. Peder (sønn av Peder Nielsen Lem, Sognepræst og Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe) ble født cirka 1660; ble døpt 20 Jan 1660; døde cirka 1703. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} var i Ostindia i 1701, visstnok oppkalt etter sin morbror Salomon Sweers

Notater:

{geni:occupation} Fenrik

{geni:about_me} født 17/6 1661 i Stavanger, fenrik i Indre Sogn

Familie/Ektefelle/partner: P. Lem. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Judith var gift to ganger, 1, gang med kapellan på Voss, Peder Arctander, hvor han sees bosatt på gården Lekve i 1701 (Lars Kindem: Vossaboki, bd. III (1933). Kindem sier at Ludvig Holberg omtalte Arctander som "en stor predikant", en kommentar som er spesielt interessant i denne slektshistorien. Peder Pederssøn Lem, gift med Judiths halvsøster Catharina, var Holbergs formynder etter at forfatteren var blitt foreldreløs i ung alder, og dermed kan vi plassere Judith som "pleietante" og Peder Arctander som Holbergs "pleieonkel". I 1706 er Judith omtalt som enke på Lekve (Kindem 1933).

I Knut Aarneson Renes bok, History of Emigration from Voss and the Vossings in America (Madison, Wis. 1930/2003), leser vi: Ludvig Holberg X the great author and the father of modern Dano-Norwegian literature X was the resident teacher at the house of Christen Weinwick from 1702-4 of which Holberg has given an accounting. He preached in the church occasionally, and he was thought to do just as good as the capable Mr. Peter. That would be Peter TorbjørnsonArctander, who had been the canon at Voss just before. After Holberg`s stay there people have used the names Holberg house, Holberg Square and the Holberg Fir of a certain tree on Vangen.

I Personalhistorisk Tidsskrift 4. rekke bd. II, 1898, oppgir Thomle at hun ble gift 2. gang i 1717 med Peder Lauritzen Scavenius, men dette årstallet er ikke understøttet av de to referansene Thomle selv bruker (Johan Frederik Lampe, Bergen Stifts Biskoper og Præster efter reformationen, samt Martin Arnesen og Iver Hesselberg Breder (Familien Breder med den beslægtede familier Preus og Arctander (Kristiania 1876)). Slekten Scavenius er kort omtalt i NSTs bibliotek i Oslo, under referansen Blå 13. Peder Scavenius var sogneprest i Overhalla fra 1705, hvor han endnu levede 1720 (død før 1728?) (Arnesen 1876).

(Skrevet av Remi Pedersen)

Familie/Ektefelle/partner: Peder Lauritsen Scavenius. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Torbensen Arctander. Peder ble født cirka 1652 , Loppa, Finnmark, Norway; døde cirka 1706, Voss, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Cencelliraad, kanselliassesor (dommer), godseier

Gjertrud giftet seg med Wentzel Rothkirck Kaas 10 Mar 1693, Stavanger. Wentzel (sønn av Hartvig Iversen Kaas (Mur), Mur og Sophie Wenzelsdatter Rothkirch) ble født cirka 1669 , Ulstrup, Hundborg, Thisted; døde 15 Apr 1746, Korsør, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} født i Stavanger 1671. Han nevnes både med hele etternavnet og som de Cr*e*qui og dit la Roche. I 1682 bodde han hos sin eldre halvsøster Alida, gift med Herman Garman, på Nedre Mjelde i Haus, Osterøy ved Bergen.[238] Tre år senere ble han kalt for Garmans tjener.[239] Mellom 1688 og 1692 var Ahasverus fenrik i Indre Sogn, der han 1691 opptrådte uhøflig overfor sorenskriveren.[240] Omkring 1694 bosatte han seg på Ydstebø på Kvitsøy i Rogaland, en av de mange eiendommer morfaren, Folkvard Riisbrich, hadde eid. Ahasverus ble gift i Rennesøy kirke 3. juni 1694 med Anne Knudsdatter Urne (Dn: Trin: Spons. Welædle Monsr. Ahasverus De Crequi Dit Laroche, oc Æd(e)leg Ane Cnuds datter Urne. X[241] Klikk for kopi av originaldokument). Flere forhold tilsier at Anne Urne var født utenfor ekteskap som datter av Knud Jørgenssøn Urne (født 1628, død 20. des. 1674) og trolig N. Ditlefsdatter Brockdorff.[242] Foruten de tre barna Anne og Ahasverus hadde sammen, fikk Ahasverus en sønn med Haldri Bjørnsdotter (se nedenfor),[243] og Anne fikk på sin side datteren Anna Christine med styrmann Tønnes Jansen fra Hamburg. Anna Christine varaflet i Hvidingsøe [Kvitsøy] og ble døpt i Stavanger 13. des. 1701. Hennes videre skjebne er ukjent. Sommeren 1702 stod moren, Anne, offentlig frem i kirken på Kvitsøy og bekjente sin brøde. Ahasverus oppholdt seg 6. mai 1707 i Rendsburg,[244] og bare en måned senere, 9. juni, var han i København, hvor alle spor etter ham slutter.[245]Etter alt å dømme har familien reist til Danmark. I 1717 visste ikke sønnen Salomon Ahasverus om faren i det hele tatt vari live. De tre barna i ekteskapet var:


--------------------
http://www.winnem.com/siec/nsiec11_2_1.htm

AHASVERUS,[237] født i Stavanger 1671. Han nevnes både med hele etternavnet og som de Cr*e*qui og dit la Roche. I 1682 bodde han hos sin eldre halvsøster Alida, gift med Herman Garman, på Nedre Mjelde i Haus, Osterøy ved Bergen.[238] Tre år senere ble han kalt for Garmans tjener.[239] Mellom 1688 og 1692 var Ahasverus fenrik i Indre Sogn, der han 1691 opptrådte uhøflig overfor sorenskriveren.[240] Omkring 1694 bosatte han seg på Ydstebø på Kvitsøy i Rogaland, en av de mange eiendommer morfaren, Folkvard Riisbrich, hadde eid. Ahasverus ble gift i Rennesøy kirke 3. juni 1694 med Anne Knudsdatter Urne (Dn: Trin: Spons. Welædle Monsr. Ahasverus De Crequi Dit Laroche, oc Æd(e)leg Ane Cnuds datter Urne. X[241] Klikk for kopi av originaldokument). Flere forhold tilsier at Anne Urne var født utenfor ekteskap som datter av Knud Jørgenssøn Urne (født 1628, død 20. des. 1674) og trolig N. Ditlefsdatter Brockdorff.[242] Foruten de tre barna Anne og Ahasverus hadde sammen, fikk Ahasverus en sønn med Haldri Bjørnsdotter (se nedenfor),[243] og Anne fikk på sin side datteren Anna Christine med styrmann Tønnes Jansen fra Hamburg. Anna Christine varaflet i Hvidingsøe [Kvitsøy] og ble døpt i Stavanger 13. des. 1701. Hennes videre skjebne er ukjent. Sommeren 1702 stod moren, Anne, offentlig frem i kirken på Kvitsøy og bekjente sin brøde. Ahasverus oppholdt seg 6. mai 1707 i Rendsburg,[244] og bare en måned senere, 9. juni, var han i København, hvor alle spor etter ham slutter.[245]Etter alt å dømme har familien reist til Danmark. I 1717 visste ikke sønnen Salomon Ahasverus om faren i det hele tatt vari live.

Familie/Ektefelle/partner: Haldri Bjørnsdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ahasverus giftet seg med Anne Knutsdatter Urne 19 Mai 1695, Kvitsøy, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian von Alst. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lambert Didriksen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Voigt. Claus døde cirka 1699. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} "Kgl. Extra Toldbetjent" i Sandviken, Bergen.

{geni:about_me} 2aa. Ahasverus Christianssøn Jæger, født 1679, gravlagt på Korskirkegården i Bergen 27. sept. 1745, gift i Bergen (Domkirken) 10. jan. 1706 med Kirsten Castberg, [202] angivelig født i København i 1689, død i Bergen 20. feb. 1758, gravlagt 1. mars samme år. Ahasverus tok borgerskap i Stavanger 7. okt. 1707, men sa dette opp 24. mars 1713 [203] og var senere ekstra tollbetjent i Sandviken i Bergen. Tolv barn:

Ahasverhus giftet seg med Kirsten Castberg 10 Jan 1706, Bergen (Domkirke), Norge, Norway. Kirsten (datter av Niels Tygesen Knagenhielm og Abel Margrethe Hansdatter) ble født cirka 1689 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark; døde 20 Feb 1758, Bergen, Norge, Norway; ble begravet 1 Mar 1758, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Judiths datter, trolig av første ekteskap:

2 a. Petronella Arctander. Død før 1731, gift med res. kap i Overhalla 1716-1729, senere sogneprest i Sunndalen Peder Jeremiassøn Borch, født 1692, død i januar 1751. Barn:

3 a. Peder Scavenius Borch, født 1723

3 b. Sofia Katarina Borch, født 1725, gift i 1748 med sogneprest i Stangvik Edvard Meyer Tyrholm. Hun døde 2/6 1776 i Stangvik. Ingen barn.

Petronella fremkommer som Judiths datter ved sistnevntes skifte i 1738 (Olav Flotten, Overhalla Bygdebok, bd IV, s 303-303, 1971), hvor det fremkommer at Petronella er død og at hennes to barn derfor trer inn som arvinger. Imidlertid hevder Flotten at Petronella var født Scavenius (Schavenius) - altså datter av 2. ekteskap - mens han omtaler henne som Petronella Arctandra (ikke Arctander). Kronologien antyder at dette må våre feil, spesielt dersom det er korrekt at Judith ble gift 2. gang først i 1717 (Thomle 1898). Arnesen (1876) plasserer Petronella som sannsynlig datter av Peder Arctander - men med et spørsmålstegn. Det gjenstår å få dette endelig bekreftet. Flotten (1971) hevder også at Peder Borch ble sogneprest i Surnadal, men det korrekte er Sunndalen.

Etter at Petronella var død innen 1631, giftet faren, Peder Borch, seg med Karen Schjelderup (1712-80) og fikk i alle fall seks barn med henne i årene 1631-46: Karen Petronelle Arctander Borch, f. 1731, d. 1810; Jeremia MargretheBorch, f. 1735, d. 1813; Sophie Amalie Borch, f. 1736, d. 1799; Johan Schjelderup Borch, f. 1737, Sør-Trøndelag., d. 1817, Sør-Trøndelag; Jeremias Borch, f. 1738, d. 1760; og Caspar Abraham Borch, f. 1746, d. 1805. (Simon Ellefsen på ) I tillegg oppgir Thorgeir Borch et 7. barn, sjømannen Abraham Dreyer Borch, f. 1748.

Ellefsen viser til at den eldste datteren av Peder Borchs 2. ekteskap - altså Karen Petronelle Arctander Borch f. 1731 - var gift to ganger; første gang med Simon Lund, andre gang med Jørgen Christian Zeeliger. Fra det første ekteskapet stammer, iht. Ellefsen, sønnen Peder Borch Lund, født i Trondheim 1758, død 1804.

I folketellingen for 1801 (DA) finner vi under Sunndalen, Hoff sogn, Schiølland gård at den 37 år gamle Sophie Karina Borch var gift med Even Petersen. I Ivar Seljedals Sunndalsboka b. III (1967) leser vi under gården Skjøllend, side 205 om husmannsplassen Peterstrøen:

Sitt annet ekteskap inngikk Even Pedersen omkring 1788, da han ble gift med Sofia Katarina Lund, f. ca 1763. Hun var en datterdatter av Peder Borch, som var sogneprest i Sunndal 1729-51, og en halvsøsterdatter av sokneprest PederTønders frue Jeremia Margrethe Borch. Sofia Katarinas foreldre var parykkmaker Simon Olsen Lund og hustru Karen Petronella Arctander Borch. I sitt ekteskap med Even Pedersen følgende barn: Peder Borch, f. 1789, Sofie Margrethe (f. 1790). Deretter 5 - fem - dødfødte barn.

Så, på side 206: Det var ikke mer enn menneskelig om Even Pedersen (eller Pettersen som han også kaltes) liksom følte seg i familie med "bedre folk". (.....) Og hans annen hustru var som nevnt en datterdatter av sokneprest Peder Borch, som satt i embeted i Evens barndom. På samme tid var hun en søsterdatter (vår uthevning) av den prestefrue som nå i hans voksne alder satt på Sunndal prestegård. Så hadde Even Pedersen også fått seg husmannsplass under sokneprestens private eiendomsgård Skjøllend. Even var derfor tross alt noe mer enn en vanlig husmann. Han var liksom et anheng til prestegården.

Videre: Etter Even Pedersens død i 1805 giftet enken Sofia Katarina seg i 1807 med soldat Ole Evensen, f. 1777, sønn av Even Ivarsen Børstølen. Samme år byglset Ole også plassen Peterstrøen. Denne Sofia katarinas nye mann var over 40 år yngre enn den forrige. Ole Evensen døde 1813, (og) ble begravet 14. juli. Og 28. desember s.å. ble enken gift med enkemann Tore Bech, visstnok fra Kristiansand. Han ble ikke husmann på Peterstrøen så vidt vi vet.

Disse lange sitatene fra Sunndalsboka har en interesse for oss av to grunner: A: I det første avsnittet kaller forfatteren henne halvsøsterdatter av Jeremia Margrethe Borch (men i avsnittet etter bare søsterdatter). B: Hun heter Sofia Katarina - og det er navnet på Petronellas datter født i 1725. Men: Sunndalsboka plasserer henne som datter av Karen Petronella Arctander Borch, eldste datter av sogneprest Borchs annet ekteskap. Simon Ellefsen (http://www.nose.dk/Norge/borch.html) plasserer ikke Sofia Katarina som barn av Sofia Katarine og Peder Lund det hele tatt; han nevner bare sønnen Peder Borch Lund som skal ha vært født i Trondheim i 1758 (Ellefsens kilde er Tore Meyer: Astafjord Bygdebok 1992).

Nå har vi gjennom en debatt på Digitalarkivets brukerforum fått avklart at Sofia Katarina ble gift og ikke etterlot seg barn, og med det begynner floken å løse seg en smule. Det forteller oss at Sofia Katarina Lund - nevnt over -må være oppkalt etter morens halvsøster, og Sunndalsbokas kommentar om at hun skulle være en halvsøsterdatter kan korrigeres tilsvarende.

Igjen fra FT 1801: Da er Karen Borch, 71 år gammel og gift med den 66 år gamle parykkmakermester Jørgen Sægler (jfr. Ellefsens Jørgen Christian Zeeliger), bosatt i Skomakerveita 1 i Trondheim. Hun gift for 2. gang, han 1. Under husstanden hører hennes 40 år gamle sønn Johan Lund, som også er parykkmakermester. Broren, den 43 år gamle Peder Borch Lund, er bosatt på Øksnes i Nordland, hvor han er sogneprest og gift med Elisabeth Kildal. Blant deres barn: Ensønn på fem år døpt Simon Lund (etter farfar), og en datter på tre år døpt Karen Petronelle Arctander Borch Lund (etter farmor).

(Skrevet av Remi Pedersen.)

Petronelle giftet seg med Peder Jeremiassen Hass Borch cirka 1723. Peder ble født 15 Jun 1692 , Fornes, Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 19 Jun 1692 , Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norway; døde 16 Jan 1751, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; ble begravet cirka 1751. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kapteinløytnant, Kapteinløytnant i marinen

Ahasverus giftet seg med Anne Birgitte Birgitte Scheen 21 Jan 1718, Skt Povl Kirke. Anne ble født cirka 1696 , Stavanger, Rogaland, Norge; døde 17 Mai 1765, København, Danmark; ble begravet 21 Mai 1765, Holmens Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maria Hansdatter Mangor. Maria (datter av Hans Jonassøn Mangor og Christine Pedersdatter Hanning) ble født cirka Jan 1689 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka Mai 1749; ble begravet 8 Jun 1749. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Løjtnant

Familie/Ektefelle/partner: Magdalene Sybille de Rodriguez. Magdalene ble født 1 Mar 1704 , Nakskov, Maribo, Denmark; ble døpt 14 Mar 1704 , Nakskov, Maribo, Danmark; døde 24 Des 1753, Fårup, Randers, Danmark; ble begravet 29 Des 1753, Fårup, Randers, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Wentzel tilhørte adelslekten Kaas. Han var Baron . Wentzel og Gjertrud ble gift i Mars 1693 i Stavanger domkirke.

Han var dansk offiser og var stsjonert i Stavanger. Han kom fra en meget gammel nobel familie i Danmark. De flyttet tilbake til Danmark hvor familielinjene forsetter i dag.

Deres 2. sønn, Johan Kaas ble tilbake i Norge og ble senere "Colonel" av det Bergehus regiment. Han ble eier av en stor "estate" i Sogndal. Hansetterkommer ble i Norge og denne noble slekten ble kjent som Munthe-Kaas.

Notater:

{geni:about_me} døpt 21. nov. 1734, gravlagt 2. mars 1794. Gårdbruker på Rægje i Sola. Gift 2. juli 1765 med Berta Maria Jonsdotter, født 1733, døde 15. april 1817, fra Voll i Klepp. To barn:

Familie/Ektefelle/partner: Marta Eriksdotter Klingshei. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mette. Mette ble født cirka 1554. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Salomon Ahasverus Ahasverussøn de Cr*e*qui dit la Roche, døpt i Kvitsøy kirke 23. april 1695, død 1742. På bytinget i Stavanger 20. mai 1717 møtte [Salomon] Ahasverus Ahasverussen de Crequi dit la Rochie med to borgere som bekreftet at han var Ahasverus Ahasverussen dit la RochieXs naturlige og enlige sønn, og altså arving etter hans sl. avdøde farssøster Ulrica Antonetta de Crequi dit la Rochie, som i Ostindien ved døden skal være avgått.Såsom ingen kan vite noe visst om hans far enten var levende eller død, hvorpå han begjærte en rådstueattest, som ham ble bevilget.[246] Salomon Ahasverus ble stamfar til Sævik-slekten i Veabygdå i Veavåjen på Vest-Karmøy. Ved trolovelsen bruker han begge fornavn, men noen måneder senere ser vi at han bare bruker Ahasverus ved giftermålet. Gift i Avaldsnes på Karmøy 17. sept. 1718 med Mette Andersdotter fra Ytreland på Karmøy, død 1742, datter av Anders Tomasson Ytreland og Barbro Jensdotter Nordvik. I 1720 fikk Salomon Ahasverus gavebrev på Sævik av svigerfaren.[247] Salomon Ahasverus var gårdbruker, og drev blant annet med hummerhandel.[248] På folkemunne gikk han både for Danskjen og (Salomon) Ahasverus Telleros[249] Rosenkrantz. Navnet hentyder på kontakt med den gamle danske adelsslekten Rosenkrantz. Ifølge tradisjonen omkom både Mette og Salomon Ahasverus ved et forlis i 1742.[250] Tre barn:

3fba. Salomon Ahasverus De La Roes, døpt i Avaldsnes 11. sept. 1718, gravlagt 12. feb. 1719. Like etter dåpsnavnet skriver presten NB Indbilding verre end pestilense -- kanskje som en kommentar til det uvanlige navnevalget.

3fbb. Knud Ahasverusson/Salomonsson, født mellom 1720 og 1725 på Sævik. Død i Skudeneshavn ca. 1743, kort tid etter foreldrene. Ugift. Søsteren arvet ham.[251]

3fbc. Anna Mettine Ahasverusdotter, født på Sævik ca. 1732, død senest sommeren 1784.[252] Oppfostret hos slektninger i Nordvik på Utsira. Gift i Utsira kirke 6. feb. 1761 med gårdbruker Ola Asgautsson fra Våga i Avaldsnes, døpt i Avaldsnes 3. juni 1736, død 26. sept. 1799. De bosatte seg på Sævik i Veabygdå, og fikk fire døtre som alle ble boende på gården:
--------------------
døpt i Kvitsøy kirke 23. april 1695, død 1742. På bytinget i Stavanger 20. mai 1717 møtte [Salomon] Ahasverus Ahasverussen de Crequi dit la Rochie med to borgere som bekreftet at han var Ahasverus Ahasverussen dit la RochieXs naturlige og enlige sønn, og altså arving etter hans sl. avdøde farssøster Ulrica Antonetta de Crequi dit la Rochie, som i Ostindien ved døden skal være avgått. Såsom ingen kan vite noe visst om hans far enten var levende eller død, hvorpå han begjærte en rådstueattest, som ham ble bevilget.[246] Salomon Ahasverus ble stamfar til Sævik-slekten i Veabygdå i Veavåjen på Vest-Karmøy. Ved trolovelsen bruker han begge fornavn, men noen måneder senere ser vi at hanbare bruker Ahasverus ved giftermålet. Gift i Avaldsnes på Karmøy 17. sept. 1718 med Mette Andersdotter fra Ytreland på Karmøy, død 1742, datter av Anders Tomasson Ytreland og Barbro Jensdotter Nordvik. I 1720 fikk Salomon Ahasverus gavebrev på Sævik av svigerfaren.[247] Salomon Ahasverus var gårdbruker, og drev blant annet med hummerhandel.[248] På folkemunne gikk han både for Danskjen og (Salomon) Ahasverus Telleros[249] Rosenkrantz. Navnet hentyder på kontakt med den gamle danske adelsslekten Rosenkrantz. Ifølge tradisjonen omkom både Mette og Salomon Ahasverus ved et forlis i 1742.[250] Tre barn:

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mette Andersdatter. Mette ble født cirka 1694 , Ytreland; døde cirka 1742, Sævik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Hans Knoph 4 Mai 1714. Hans ble født cirka 1679 , Stømsø, Norge; døde 12 Okt 1732; ble begravet , Trinitatis Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Cand. Theolog, klokker til korskirken. Jægersminde i Sandviken i Bergen oppkalt etter ham., Klokker i Korskirken

Notater:

{geni:occupation} Gullsmed, først i Bergen, senere på Helgeland

Knut giftet seg med Abigael Christina Berrig 17 Okt 1742, 5 born. Abigael ble født cirka 1721 , Stammer fra Frankrike syd for Loire; døde 3 Jan 1767, Brønnøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} (vestlandsfamiliens stamfar), født 7. apr. 1722, døpt i Bergen (Nykirken [205]) 15. apr. 1722, død 31. aug. 1785 og gravlagt 8. sept. samme år. Overtollbetjent i Sandviken, Bergen. Gift i Bergen 24. jan. 1747 med Øllegaard Amble, født 1718, død 4. feb. 1785, datter av kjøpmann i Bergen Peder Jenssøn Amble og Christina Nagel. I henhold til opplysninger til forfatteren fra Jo Rune Ugulen,[206] var Peder Jenssøn Amble sønn av Jens Pederssøn Amble, død 1693, gift med Maren Christensdatter (Lystrup), og Jens Pederssøn Amble var sønn av Peder Jenssøn på Amla, gift med Øllegaard Mortensdatter. Nicolay Castberg Jæger og Øllegaard Amble hadde elleve barn. Blant etterkommerne finner vi kunstmaleren Tycho Christopher Jæger (1819--89).

--------------------

3aai. Nicolay Castberg Jæger (vestlandsfamiliens stamfar), født 7. apr. 1722, døpt i Bergen (Nykirken [205]) 15. apr. 1722, død 31. aug. 1785 og gravlagt 8. sept. samme år. Overtollbetjent i Sandviken, Bergen. Gift i Bergen 24. jan. 1747 med Øllegaard Amble, født 1718, død 4. feb. 1785, datter av kjøpmann i Bergen Peder Jenssøn Amble og Christina Nagel. I henhold til opplysninger til forfatteren fra Jo Rune Ugulen,[206] var Peder Jenssøn Amble sønn av Jens Pederssøn Amble, død 1693, gift med Maren Christensdatter (Lystrup), og Jens Pederssøn Amble var sønn av Peder Jenssøn på Amla, gift med Øllegaard Mortensdatter. Nicolay Castberg Jæger og Øllegaard Amble hadde elleve barn. Blantetterkommerne finner vi kunstmaleren Tycho Christopher Jæger (1819--89).

Familie/Ektefelle/partner: Øllegaard Amble. Øllegaard ble født cirka 1718; døde 4 Feb 1785. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Jansen Hardt. Jens døde cirka 1758. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Mesterrepslager

Familie/Ektefelle/partner: Gurie Wønsch. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Drev gjestgiveriet "Strudshavn" i Bergen. Senere mesterrepslager i Sandviken.

Karen giftet seg med Johan von Wildenradt 17 Apr 1740, Ledøje Kirke. Johan ble født 25 Feb 1707 , Annebjerggaard; ble døpt 30 Nov 1707 , Højby; døde 17 Jul 1776, Faarevejle Sogn; ble begravet 25 Jul 1776, Faarevejle Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sekondløjtnant i sjøetaten

Notater:

{geni:occupation} Kontreadmiral

{geni:about_me} Wolfgang Kaas (1724 - 1778)

Omtale i Dansk biografisk Lexikon

Kaas, Wolfgang, 1724-78, Søofficer, af Mur-Kaasernes Slægt og Søn af Kapitajnlieutenant i Marinen Ahasverus Kaas (f. 15. Nov. 1693 d. 5. Marts 1744) og Anne Birgitte f. Scheen (f. 1696 d. 17. Maj 1765), er døbt 10. april 1724.

Wolfgang Kaas blev Sekondlieu-tenant i Marinen 1743, Premierlieutenant 1746, Vice-ekvipagemester ved Holmen 1749, virkelig Ekvipagemester paa Nyholm 1751, Kapitajn-lieutenant 1754, Aaret efter Interimshavnemester og Medlem af Havneraadet samt Medlem af Konstruktionskommissionen, 1758 Kapitajn. S. A. overtog han som ældste Ekvipagemester Opsynet med Dokken; 1762 og 63 var han udkommanderet med Linjeskibe; 1765 fik han Tilsyn med Havnens Opmudringsvæsen og blev Medlem af en Kommission angaaende Tøjhusets Adskillelse fra Landetaten.

1767 avancerede han til Kommandør-kapitajn og ansattes Aaret efter i den vigtige Stilling som Holmens Chef. Efter hans Fætter Schoutbynacht F. C. KaasX uheldige Expedition til Algier foranledigede Struensee ham afsat fra denne Post, fordi han havde været forsømmelig med Udrustningen af de medgivne Bombarderfartøjer.

1774 og 75 bestyrede Kaas, som 1769 var bleven Kommandør, derefter som Interimschef Værftet ved Frederiksværn, men da hans Modstander Gehejmeraad og Admiral Rømeling 1775 var død, og K.s Stedfortræder, Kontreadmiral F. Reiersen, var bleven afskediget, blev K. paa ny udnævnt til Holmens Chef 1776, hvilken Stilling han med Dygtighed vedblev at beklæde til sin Død, 15. April 1778. Aaret forinden var han bleven forfremmet til Kontreadmiral.

Wolfgang Kaas var gift 2 Gange: 1. (1753) med Anne Marie f. Larsen (f. 1734 d. i April 1760); 2. (1761) med Frederikke Amalie f. Hagen (f. 1743 d. i Febr. 1831), Datter af Apotheker i Kjøbenhavn Bernhard H. (f. 1696 d. 1747) og Anne Margrethe f. Cøllner (f. 1714 d. 1748).

C. With.

Wulfgang giftet seg med Anne Marie Dorothea Lassen cirka Nov 1753. Anne ble født cirka 1734; døde cirka Apr 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Wulfgang giftet seg med Frederikke Amalie Hagen 30 Okt 1761. Frederikke ble født cirka 1747; døde 22 Feb 1831. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kommandør

Christian giftet seg med Mette Cathrine Lund 21 Sep 1768. Mette ble født cirka 1747; døde 25 Jul 1815. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ludvig Christopher Christophersøn Munthe. Ludvig (sønn av Christopher Giertssøn Morgenstierne og Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. e.) ble født cirka 1657 , Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde 9 Jun 1708, Vik, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christine giftet seg med Ludvig Munthe 3 Sep 1751, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. Ludvig (sønn av Christopher Ludvigssøn Munthe og Christine Jensdatter Ørbech) ble født 16 Des 1717 , Hafslo, Norge; ble døpt 21 Des 1717 , Hafslo, Sogn, Norge; døde 7 Nov 1785, Aar°en I Sogn, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjertrud giftet seg med Gerhard Munthe af Morgenstierne 18 Mar 1762. Gerhard ble født 24 Mar 1726 , Hafslo, Norge; døde 28 Apr 1785, Hafslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alida giftet seg med Samuel Mandrup Bugge 27 Nov 1771. Samuel (sønn av Jens Samuelssøn Bugge og Pernille Lovise Walter) ble født 18 Apr 1746 , Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 4 Jul 1803, Urnµs; ble begravet 4 Jul 1803, Urnµs, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Samuel Bugge Iversen Leganger 15 Jun 1762. Samuel (sønn av Iver Iversen Leganger og Mette Dorthea Samuelsdatter Bugge) ble født 16 Mar 1728 , Leikanger, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1792, Eid, Davik, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Nagel Ørbech. Anna ble født cirka 1751; døde cirka 1825. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mette Sophie Amalie Fürstenberg. Mette ble født cirka 1726; døde cirka Mai 1785, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Herman giftet seg med Margrete Magdalene Wolertsdatter Formann 9 Des 1761. Margrete ble født 19 Aug 1733; døde 17 Apr 1781, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet 30 Apr 1781. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marie Testemacher. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Duurlo. Gjertrud ble født cirka 1748; døde 12 Aug 1805, Skt, Thomas, Dansk Vestindien. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} døpt 16. juni 1726, gravlagt 4. des. 1728

Notater:

{geni:about_me} døpt 29. jan. 1729, bodde hjemme i 1758.

Notater:

{geni:about_me} Han må være død før 22. juli 1742.

Notater:

{geni:about_me} født på Sævik ca. 1732, død senest sommeren 1784.[252] Oppfostret hos slektninger i Nordvik på Utsira. Gift i Utsira kirke 6. feb. 1761 med gårdbruker Ola Asgautsson fra Våga i Avaldsnes, døpt i Avaldsnes 3. juni 1736, død 26. sept. 1799. De bosatte seg på Sævik i Veabygdå, og fikk fire døtre som alle ble boende på gården:

4fbca. Anna Mettine "Mette" Olsdotter, født ca. 1761. Gift første gang ca. 1780 med gårdbruker Johannes Gudmundsson, født ca. 1755 på Østhus i Åkra, død 1790. Mette ble gift 2. gang 1792 med Jakob Tormodsson Øygarden/Sævik, døpti Avaldsnes 5. mars 1758. Hun hadde fire barn i det første og to barn i det andre ekteskapet.

4fbcb. Eli Olsdatter, født ca. 1764, død 15. mars 1807. Gift med gårdbruker Klaus Ånensen, født ca. 1775 på Munkejord (bror til Sjur, se neste), død 20. des. 1806. *E*n sønn.

4fbcc. Marta Olsdotter, født ca. 1766, gift med gårdbruker Sjur Ånonsson, født ca. 1766 på Munkejord i Åkra. Han døde 30. mars 1822. Marta levde ennå i 1831. Seks barn.[253]

Notater:

{geni:about_me} døpt 5 ag (6. mars?) 1698 på Kvitsøy. Blant fadderne står: Ingebor Ystebø Asveri pige -- med andre ord tjenestejente. Cnud må være død før 20. mai 1717 da broren Salomon Ahasverus bekrefter at han er naturlige og enlige sønn etter deres far.

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker og handelsmann

Familie/Ektefelle/partner: Stinchen Margrethe Wold. Stinchen ble født cirka 1761 , Lofoten Datter av Ole Wold; døde 3 Jun 1835, Vega. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker/selveier av Belsvåg i Alstahaug, prokurator og forlikskommisær.

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Gyth. Margrethe (datter av Alexander Andersen Gyth og Elen Marie Petersdatter Winther) ble født cirka 1745. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 4 e. Ahasverus Nicolai Castberg Jæger, født 6. februar 1754 i Bergen, død 23. april 1825 i Bergen. Gift 23. mai 1784 med Mette Margrethe Boldt, født 19. oktober 1752, død 15. august 1813. Datter av kjøpmann i Storstredet i Bergen Herman Boldt, født 1715, død 1768, og hustru Mette Margrethe Christiansen, født 1723, død 16. juli 1765. Fem barn:

Ahasverus giftet seg med Mette Margrethe Boldt 23 Mai 1784, Bergen, Hordaland, Norway. Mette ble født cirka 1752 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 15 Aug 1813, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Martha Cathrina Strøm. Martha ble født cirka 1775. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} kunstmaleren

Familie/Ektefelle/partner: Arnold Meyer. Arnold ble født 3 Nov 1743; døde 11 Jan 1815. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ritmester, etatsraad

{geni:about_me} Notes :

* 1784-89 Generalkrigskommissær i Slesvig
* Deputeret i Generalitets. og Kommissariatskollegiet.
* Var medlem af den kommission, der var nedsat i 1778-80 for at bekæmpe den i Jylland grasserende kvægsyge i hvilken virksomheder han udfoldede stor energi og dygtighed.
* Deltog i gennemførelsen af landboreformerne og ledede sammen med Chnr. Colbjørnsen de ekstrasessioner, der afholdtes landet over i andledning af stavnsbåndets opløsning.
* Solgte sin svigerfars jord for at kunne betale sin gæld, som han stiftede ved overforbrug

Familie/Ektefelle/partner: Kristine Margrethe Bachmann. Kristine ble født 25 Sep 1746 , Bradtlund; døde cirka 1838. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Vibeke giftet seg med Reinhold Jacob von Haffner 31 Mar 1769, Garnison. Reinhold ble født 21 Des 1731 , Schleswig-Holstein, Tyskland; ble døpt 23 Des 1731 , Schleswig-Holstein, Tyskland; døde 5 Nov 1806, København, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberst

{geni:about_me} Notes :

1772-1782 Kaptajn ved det nordenfjeldske hvervede Infanteri-Regimente i Trondhjem

Oberst i Christiania

General krigskommissionær i Slesvig


Uddrag af bogen Slesvigske Fodregiment X I krig og fred. Udgivet 1953.

Slesvigske Infanteri-Regiments nye kommandør var en mand udefra, den 44-årige major Wenzel Rothkirch v. Wildenradt, der kort i forvejen var blevet forsat til regimentet som premier-major. Han var 15 år gammel blevet fændrik ved Kongens Liv-Regiment, det senere Norske Liv-Regiment i København; han havde også gjort tjeneste i et norsk regiment, det Nordenfjeldske, men kom til Slesvigske fra Sjællandske geworbne. En særpræget post havde han en kort tid: som kaptajn og kompagnichef i en pionerbatallion, der oprettedes 1772 til vedligeholdelse af de kongelige haver! Han var en mand, som i lange perioder sad hårdt i det, da han, som det hedder om ham, blev gift, fordi det var uomgængeligt nødvendigt og i 7 åren suite hvert år blev velsignet med et barn. Men man har indtryk af ham som en dygtig, praktisk officer, og han blev godt modtaget ved regimentet, skønt der ved denne lejlighed var brudt med det princip om,at det var en af dets egne, der avancerede op til kommandør-posten.

Den 15. juni 1792 og dagene frem efter afholdtes der en øvelse i området Stursbøl, Oksenvad og Majbøl beliggende vest for Haderslev med 25.000 soldater. Her deltog Slesvigske Infanteri-Regiment: Ved Slesvigske Infanteri-Regiment gjordes store forberedelser, og kommandøren, oberstløjtnant Wildenrath, var med overalt. Da forberedelserne var afsluttet, og regimentet den 11. juni satte sig i bevægelse fra Slesvig nord på, takkede han på forhånd alle. Den hæder, sagde han, som regimentet sikkert vil indlægge sig, ville han ikke tage æren for: kun befalingerne var hans, men den gode udførelse officerernes, underofficerernes og soldaternes. Han blev ikke skuffet. Efter lejrøvelsen fik han mange lovord af chefen, prins Frederik, for regimentets indsats.

Christiansborgs slots brand 1794 var en landsulykke, og begivenheden efterlod et dybt indtryk i alle den danske konges riger og lande. Fra Slesvigske Infanteri-Regiment gjordes en meget smuk gestus ved at officerkorpset straks besluttede at skænke en måneds gage til genopførelsen af slottet. Det brev, hvormed kommandøren, oberstløjtnant Wildenrath indsendte gaven, lød således:

,,Allernaadigste Konge!
Det Slesvigske Infanteri-Regiments Officerer som stedse have været giennemtrængte af den allerdybeste Taknemmelighed for den naadige, retfærdige og milde Regiering, under hvilken vi, frem for alle andre Nationer, ere saa ubeskrivelig lykkelig at leve, ere, ved den ulykkelige opkomne Ildsvaade i Christiansborg styrtede i den allerdybeste Sorg. Allernaadigste Monark! vores Smerte vil for en Deel lindres, dersom Drs. Kongelige Majestæt allernaadigst tilladeros, til Residencens Opbyggelse, som et ringe bidrag at indlevere én Maaaneds Gage. Vi samtlige bede på det allerunderdanigste, at Deres Majestæt ikke i Unaade vil ansee denne vores ringe Offerte.
Slesvig, den 5. Marts 1794. Paa Forlangende og i samtlige Herrer Officerers Navn.
v. Wildenrath"

En ret ejendommelig episode indtraf i juni 1795, da Slesvigske Infanteri-Regiment, i øvrigt umiddelbart efter at have modtaget de første geværer af den helt ny 1794-type, sammen med 120 mand af Livregimet-Ryttere og nogle artillerister med 4 amusetter over hals og hoved måtte rykke til Flensborg. Her var opkommet nogle uroligheder "i anledning af levnedsmidlernes dyrhed", som det hed, og de tegnede fra først af så truende, at magistraten tilkaldte hjælp hos den kommanderende general i Hertugdømmerne. Resultatet blev den store udrykning.
Uroligherne i Flensborg var hurtigt "stillede" X det hele havde nok stærk karakter af stor ståhej for ingenting X eller dog lidet. Allerede ved månedens slutning trak man de halve styrker tilbage, og ved exercertidens afslutning resten. Denne begivenhed var den sidste af betydning i oberstløjtnant Wildenraths kommandørtid; et års tid senere, den 9. juni 1796, udnævntes han til generalkrigskommisær og forlod dermed regimentet. I ham mistede det, hedder det, en udmærket officer, som havde vundet sine undergivnes hengivenhed, idet han forenede strenghed i tjenesten med godhed.

Oberst Wenzel Rothkirch von Wildenrath var kommandør fra 18.12.1789 X 9.6.1796.
KACvW

Familie/Ektefelle/partner: Henriette Antonette Birgitte von Müller. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Torkild Jonsson Fjeldsted. Torkild ble født cirka 1740 , Island; døde 17 Nov 1796, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Løytnant i infanteriet

Elisabeth giftet seg med Niels Griis Alstrup 5 Mar 1788. Niels døde 16 Jun 1829, Trondhjem. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Frederikke giftet seg med Peder Rosenstand-Goiske 28 Jul 1786, Brønshøj. Peder ble født cirka 1752; ble døpt 12 Aug 1752 , Vor Frue Kirke; døde 6 Feb 1803, Kalundborg, Sjælland, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lovise giftet seg med Johan Philip Kneyln Philip Rosenstand-Goiske cirka 1797. Johan ble født 6 Des 1754; døde 29 Mai 1815. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kristine giftet seg med Wolert Formann Kaas 29 Apr 1796. Wolert (sønn av Herman Kaas og Margrete Magdalene Wolertsdatter Formann) ble født 3 Jun 1767; døde 6 Feb 1847, Kj°rnµs. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Judith giftet seg med Mogens Wilhelm von Weltzin 10 Okt 1785, Sogndal. Mogens ble født cirka 1754 , Hjelmeland, Norway; døde cirka 1830, Soppeland Årdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Wolert giftet seg med Kristine Ørbech Munthe 29 Apr 1796. Kristine (datter av Ludvig Munthe og Christine Johansdatter Kaas) ble født cirka 1753; døde 29 Mar 1823. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Heggelund. Hans døde, S°ndfjord, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Meltzer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Cecilie Hermana Gamborg. Cecilie ble født cirka 1786 , Oslo, Norge; døde 19 Jan 1815, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Kristine Gamborg. Maren ble født 20 Okt 1794 , Oslo, Norge; døde 27 Feb 1860, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gertrud giftet seg med Georg Frederich (Friderich) Ulrich cirka 1787, Saint Croix, U.S. Virgin Islands. Georg ble født 23 Mar 1762 , København, Sjælland, Danmark; døde 25 Jun 1830, Frederiksted, Saint Croix, U.S. Virgin Islands. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Albert Lanckenau. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jan Lillienskjold. Jan ble født 31 Jul 1766 , Lilliendal, Øster Egesborg Sogn, Bårse Herred, Præstø Amt, Sjælland, Danmark; ble døpt 8 Aug 1766 , Øster Egesborg; døde 14 Sep 1801, St. Thomas, Virgin Islands, Caribien; ble begravet 16 Sep 1801, St. Thomas, Virgin Islands, Caribien. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker på Nødø

Familie/Ektefelle/partner: Anna Margrethe Jensdatter. Anna døde cirka 1836. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abigael giftet seg med John Løhre Sommer cirka 1814. John (sønn av Morten Petersen Sommer og Abel Margrethe Alexandersdatter Gyth) ble født cirka 1791 , Vega Petter Dass bok s 56 nr F34; døde 5 Aug 1864, Vega Petter Dass bok s 69 nr F34. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Olsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Andreas Paulsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nils Brandtzæg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann på Mo i Rana

{geni:about_me} Handelsmann i Mo i Rana, Nordland.

Familie/Ektefelle/partner: Susanne Kaasbøl Rosenvinge Hartgen. Susanne ble født cirka 1777; døde cirka 1809. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Margrethe Hansdatter Zahl. Anna ble født cirka 1780 , Nordvika, Herøy; døde 20 Jan 1809, Mo, Rana, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Christianne Fridrichsen. Elisabeth ble født cirka 1783 , Nesna, Nordland; døde cirka 25 Jun. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Knud Larsen Nederland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: G. Grindheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Guro Olsdatter. Guro ble født cirka 1783 , Nedre Grindheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanna Maria Fredericha Djurhuus. Johanna ble født 7 Mar 1803 , Nes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Abraham Johan Jonassen. Abraham ble født cirka 1815 , Tortenås. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre, generalløjtnant

Notater:

{geni:occupation} Oberstløjtnant

{geni:about_me} Haffner

Forfatter: Terje Bratberg Sist endret: Haffner, dansk og norsk slekt som stammer fra en adelig slekt i Alsace, og kom til Danmark på 1600-tallet med feltpresten Johan Reinhold von Haffner (død 1707). Hans sønn Reinhold Wilhelm von Haffner (1689Xca. 1755) var far til oberstløytnant Reinhold Jacob von Haffner (1731X1806), som ble stamfar for en dansk og en norsk linje av slekten. Han var far til generalkvartermester Johan Frederich Wilhelm von Haffner til Dal (1768X1822), som ble stamfar for den norske linjen, og kammerherre, generalløytnant Johan Wolfgang Reinhold von Haffner til Egholm (1770X1829), som ble stamfar for den danske linjen.

Generalkvartermester J. F. W. von Haffners sønn, kaptein, overtollbetjent Søren Christian Reinhold Haffner til Dal (1795X1877), var far til postmester Herman Haffner (1825X95), som hadde sønnene bokhandler Hans Jokum Horn Haffner(1862X1948), arkivar i Stortinget Johan Fredrik Vilhelm Haffner (1864X1959) og rektor Einar Haffner (1869X1934).

J. F. W. von Haffner var også far til kabinettskammerherre, statsråd Wolfgang Wenzel Haffner (1806X92), og dennes sønn, sjef for Norges geografiske oppmåling, oberst Johan Fredrik Wilhelm Haffner (1835X1901), var farfar til overlege Johan Wolfgang Reinholdt Haffner (1906X89).

Generalløytnant J. W. R. von Haffner til Egholm m.m. var far til bl.a. dansk krigsminister Wolfgang von Haffner (1810X87).

Ved folktellingen i 1801 bosatt i Raadhusgaden 207 i Christiania

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre, Generalløjtnant, Generall°jtnant ( Hµren - Forsvaret ), Godsejer

{geni:about_me} Haffner

Forfatter: Terje Bratberg
Sist endret:
Haffner, dansk og norsk slekt som stammer fra en adelig slekt i Alsace, og kom til Danmark på 1600-tallet med feltpresten Johan Reinhold von Haffner (død 1707). Hans sønn Reinhold Wilhelm von Haffner (1689Xca. 1755) var far til oberstløytnant Reinhold Jacob von Haffner (1731X1806), som ble stamfar for en dansk og en norsk linje av slekten. Han var far til generalkvartermester Johan Frederich Wilhelm von Haffner til Dal (1768X1822), som ble stamfar for dennorske linjen, og kammerherre, generalløytnant Johan Wolfgang Reinhold von Haffner til Egholm (1770X1829), som ble stamfar for den danske linjen.

Generalkvartermester J. F. W. von Haffners sønn, kaptein, overtollbetjent Søren Christian Reinhold Haffner til Dal (1795X1877), var far til postmester Herman Haffner (1825X95), som hadde sønnene bokhandler Hans Jokum Horn Haffner(1862X1948), arkivar i Stortinget Johan Fredrik Vilhelm Haffner (1864X1959) og rektor Einar Haffner (1869X1934).

J. F. W. von Haffner var også far til kabinettskammerherre, statsråd Wolfgang Wenzel Haffner (1806X92), og dennes sønn, sjef for Norges geografiske oppmåling, oberst Johan Fredrik Wilhelm Haffner (1835X1901), var farfar til overlege Johan Wolfgang Reinholdt Haffner (1906X89).

Generalløytnant J. W. R. von Haffner til Egholm m.m. var far til bl.a. dansk krigsminister Wolfgang von Haffner (1810X87).

Ved folktellingen i 1801 bosatt i Raadhusgaden 207 i Christiania

Notater:

{geni:occupation} General, Generalmajor

Notater:

{geni:about_me} http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bind_ii/index.html s. 548 2. kolonne Joachim (Jacob)Frideric von Weltzien 1788.1838

Started in the army about 1805, was aload to marry in 1809. Was in 1835 chief of Dalernes kompani under brigaden Stavanger Nationale Musketerkorps.. Dør i 1838 på Næsvik ved Stavandger. Næsvik ved Jøsneset i Hjelmeland kjøpte han på auksjon i 1812. Han eide og brukte hele bruket.

Joachim giftet seg med Charlotte Anne Pauline Birk cirka 1809. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Paulsdatter Rygh. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Susanna giftet seg med Peder Ivarson Tjentland 2 Jul 1817, Aardal, Rogaland, Norway. Peder ble født 28 Aug 1778 , Tjentland Farm, Aardal, Rogaland, Norway; døde cirka 1852. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Iversen Lindahl. Jens ble født cirka 1807 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1856, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Thekla Jensine Caroline Schelven. Thekla ble født 7 Jul 1821; døde 9 Nov 1900, Halden, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jutta Kathinka Schelven. Jutta ble født cirka 1826; døde cirka 1873. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjømann

Familie/Ektefelle/partner: Charlotte Sophie Mathilde Lie. Charlotte ble født cirka 1830; døde cirka 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elise Catharina Hjermann. Elise ble født 20 Jan 1832 , Fredrikstad, Østfold, Norge; døde 20 Apr 1885, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Petter Simonsen. Petter ble født cirka 1825; døde cirka 1895. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Proprietær

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker på øvre Lekang i Hadsel

Familie/Ektefelle/partner: Kjerstina Pettersdatter Kolstad. Kjerstina ble født 12 Sep 1819; døde cirka 1901. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Johnsen. Ole ble født cirka 1810; døde cirka 1876. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Tønder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker

Morten giftet seg med Mortine Pedersdtr. Ness 18 Okt 1846. Mortine ble født 22 Sep 1820 , Vega Petter Dass bok s 70. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Hermansen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Kristoffersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: O. Pedersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ble gravlagt ved Leirfjord kirke. Gravminnet ble desverre fjernet på slutten av 1990-tallet.

Familie/Ektefelle/partner: Hans Lund. Hans ble født 7 Mai 1802; døde 9 Jun 1875; ble begravet 18 Jun 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Alvsvåg. Anna ble født cirka 1827 , Alvsvåg; døde cirka 1899, Alvsvåg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Martin Mathisen. Martin ble født cirka 1833 , Nerøen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Mathea Pedersdatter. Gjertrud ble født cirka 1852 , Slettjord, Herjangen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Josefine Jensdatter. Josefine ble født cirka 1868. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Magdalene Sampson. Magdalene ble født cirka 1827 , Stavanger, Stavanger, Rogaland, Norway; døde cirka 1898. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: I. Storland(Staurland). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hadely Evanson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: I. Olesen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: I. Olesen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Torbjørn Torbjørnsen Tjentland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nicoline Margrethe (Marie) Pettersdatter. Nicoline ble født cirka Jul 1852 , Tørrestad; døde cirka 1937, Øyjord, Narvik, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ragna Martha Kristine Hjersing. Ragna ble født 5 Jun 1859; døde 30 Nov 1902. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Rasmunda Rønneberg. Anna ble født 30 Mar 1858 , Ålesund, Møre og Romsdal, Norway; døde 18 Nov 1934. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Oscar Albert Munch. Oscar ble født 25 Okt 1868. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gunder Olsen. Gunder ble født 16 Mar 1843 , Brekka; døde cirka 1908, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Amtskolebestyrer

Familie/Ektefelle/partner: Emilie Laurette Haraldsen. Emilie ble født 22 Aug 1858 , Tjøme, Vestfold, Norway; døde 10 Okt 1937. [Gruppeskjema] [Familiediagram]