Anna höeck von schubullgaard, til Rumohrsgaard og Søbogaard

Anna höeck von schubullgaard, til Rumohrsgaard og Søbogaard

Kvinne Ca 1555 -

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Anna höeck von schubullgaard, til Rumohrsgaard og SøbogaardAnna höeck von schubullgaard, til Rumohrsgaard og Søbogaard ble født cirka 1555; ble begravet , Kappel.

    Familie/Ektefelle/partner: Detlef Asmussen von Rumohr, til Søbogaard. Detlef ble født 8 Jul 1554; døde 12 Mai 1609; ble begravet , Kappel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Peder Clausson Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1575 , Sønderborg, Syddanmark, Danmark; døde cirka 1648.
    2. 3. Joachim Detlevsen Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født 10 Feb 1578; døde 29 Apr 1627.
    3. 4. Eibe Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født 23 Des 1579; døde 26 Feb 1663, Eckernf÷rde, Slesvig-Holsten, Tyskland.
    4. 5. Asmus Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1581; døde 4 Jan 1656; ble begravet , Gjelting.
    5. 6. Margrethe Rumohr  Etterslektstre til dette punkt
    6. 7. Schack Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Des 1585; døde 12 Sep 1643; ble begravet , Kappel.
    7. 8. Anna Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1590; døde cirka 1657.


Generasjon: 2

  1. 2.  Peder Clausson RumohrPeder Clausson Rumohr Etterslektstre til dette punkt (1.Anna1) ble født cirka 1575 , Sønderborg, Syddanmark, Danmark; døde cirka 1648.

    Notater:

    {geni:occupation} Herredsfoged (Husfogd), Raadmand i København, rådman o häradsfogde, Borgermester i Bergen

    Fra Holstein

    Familie/Ektefelle/partner: Anna Pedersdotter Conradi. Anna (datter av Peder Conradi og Anna Berndes) ble født cirka 1585 , Sønderborg, Syddanmark, Danmark; døde cirka 1634. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 9. Peder Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1615; døde cirka 1698.
    2. 10. Marten Pederson Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1618.
    3. 11. Eleonora Pedersdtr Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1621.
    4. 12. Elin (Ellin, Helena) Persdatter Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1624 , Als; døde cirka 1688, Sverige.
    5. 13. Sophia Catarina Pedersdtr Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1626.
    6. 14. Alexander Pederson Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1627.
    7. 15. Claus Pederson Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1632 , Holstein; døde cirka 1707 til cirka 1707, København, Hovedstaden, Danmark.
    8. 16. Anna Pedersdtr Rumohr  Etterslektstre til dette punkt

  2. 3.  Joachim Detlevsen RumohrJoachim Detlevsen Rumohr Etterslektstre til dette punkt (1.Anna1) ble født 10 Feb 1578; døde 29 Apr 1627.

    Joachim giftet seg med cirka 1617. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  3. 4.  Eibe RumohrEibe Rumohr Etterslektstre til dette punkt (1.Anna1) ble født 23 Des 1579; døde 26 Feb 1663, Eckernf÷rde, Slesvig-Holsten, Tyskland.

  4. 5.  Asmus RumohrAsmus Rumohr Etterslektstre til dette punkt (1.Anna1) ble født cirka 1581; døde 4 Jan 1656; ble begravet , Gjelting.

    Notater:

    BESIDDELSER: Dytteb°l med Kronsgaard

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  5. 6.  Margrethe RumohrMargrethe Rumohr Etterslektstre til dette punkt (1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 7.  Schack RumohrSchack Rumohr Etterslektstre til dette punkt (1.Anna1) ble født 11 Des 1585; døde 12 Sep 1643; ble begravet , Kappel.

    Notater:

    {geni:occupation} Hertugelig holsten-gottorpsk landrXd

    K°bte Olpenµs i Ekernf°rde herred af Henrik von der Wisch i 1632. Immatrikuleret Marburg 1604 , TXbingen 1606, Giessen 1609.


    I 1622 med sin hustru blandt de indbudte til hertug Hans' bisµttelse i S°nderborg. I 1627 beordret at bringe defensionsvµsenet i stand. I 1627-29 indkvarteret i Ringsted, samme Xr aftakket med forbehold at han skulle tjene viderei det jyske, i Helsing°r liggende kompagni af Jyske Rytterregiment. Hertugelig Gottorpsk landrXd. I 1634 delagtig i revisionen af landsretsordningen, nµrvµrende pX landdagene 1636 og 1639.

    l Bukhagen, 1638 for Benedict von der Wisch, 1639 for Ida von Qualen, Henriks hustru , 1641 for Dorthea Wensin.


    Var 1643 bisidder i kriminalretten over Cai Rantzau til Emkendorf.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  7. 8.  Anna RumohrAnna Rumohr Etterslektstre til dette punkt (1.Anna1) ble født cirka 1590; døde cirka 1657.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]



Generasjon: 3

  1. 9.  Peder RumohrPeder Rumohr Etterslektstre til dette punkt (2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1615; døde cirka 1698.

  2. 10.  Marten Pederson RumohrMarten Pederson Rumohr Etterslektstre til dette punkt (2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1618.

  3. 11.  Eleonora Pedersdtr RumohrEleonora Pedersdtr Rumohr Etterslektstre til dette punkt (2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1621.

  4. 12.  Elin (Ellin, Helena) Persdatter RumohrElin (Ellin, Helena) Persdatter Rumohr Etterslektstre til dette punkt (2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1624 , Als; døde cirka 1688, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Hinrich Nissenius von der Wettering. Hinrich ble født cirka 1624 , Sønderborg, Region of Southern Denmark, Denmark; døde cirka 1693, Ivetofta kyrka, Kyrkvägen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Anna Nissenia von der Wettering  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1651 , Sverige; døde cirka 1694, Kristianstad Municipality, Sweden.
    2. 18. Öllegaard Nissenia von der Wettering  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1655; døde cirka 1712.
    3. 19. Peder Nissen von der Wettering  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1660; døde cirka 1709.
    4. 20. Dorotea Nissenia von der Wettering  Etterslektstre til dette punkt
    5. 21. Helena Nissenia von der Wettering  Etterslektstre til dette punkt
    6. 22. Christenza von der Wettering  Etterslektstre til dette punkt døde 16 Jan 1708, Kalmar.

  5. 13.  Sophia Catarina Pedersdtr RumohrSophia Catarina Pedersdtr Rumohr Etterslektstre til dette punkt (2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1626.

  6. 14.  Alexander Pederson RumohrAlexander Pederson Rumohr Etterslektstre til dette punkt (2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1627.

  7. 15.  Claus Pederson RumohrClaus Pederson Rumohr Etterslektstre til dette punkt (2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1632 , Holstein; døde cirka 1707 til cirka 1707, København, Hovedstaden, Danmark.

    Notater:

    {geni:occupation} Overtollforvalter i Bergen (14 Jul 1663-14 Feb 1669), Overtollbetjent i Bergen, Overtollforv. i Bergen, Overtollsforvalter i Bergen/kjøpmann i Lærdal

    Var enkemann før han giftet seg med Kirsti. Kjøpte Rikheim i Lærdal

    Familie/Ektefelle/partner: Maren Pedersdatter. Maren ble født cirka 1655. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Anna Sophie Clausdatter Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1664; døde cirka 1705, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway.
    2. 24. Peder Clausson Rumohr  Etterslektstre til dette punkt døde cirka 1718.

    Claus giftet seg med Kirsten Lauritzdatter Rosenberg cirka 1666, Bergen Station, Hordaland, Norway. Kirsten (datter av Lauritz Lauritzon Rosenberg) ble født cirka 1640; døde cirka 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 25. Johan Clausson Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1662; døde cirka 1735, Rikheim I LXrdal.

  8. 16.  Anna Pedersdtr RumohrAnna Pedersdtr Rumohr Etterslektstre til dette punkt (2.Peder2, 1.Anna1)


Generasjon: 4

  1. 17.  Anna Nissenia von der WetteringAnna Nissenia von der Wettering Etterslektstre til dette punkt (12.Elin3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1651 , Sverige; døde cirka 1694, Kristianstad Municipality, Sweden.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 18.  Öllegaard Nissenia von der WetteringÖllegaard Nissenia von der Wettering Etterslektstre til dette punkt (12.Elin3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1655; døde cirka 1712.

    Familie/Ektefelle/partner: Karl XI av Sverige, von der Pfalz-Zweibrücken, Kung av Sverige. Karl (sønn av Karl X Gustav von der Pfalz-Zweibrücken-Kleeburg, Kung av Sverige og Hedvig Eleonora Holstein-Gottorp, Oldenburg, Drottning av Sverige) ble født 24 Nov 1655 , Stockholm, Sverige; døde 5 Apr 1697, Stockholm, Sverige; ble begravet , Riddarholmskyrkan. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  3. 19.  Peder Nissen von der WetteringPeder Nissen von der Wettering Etterslektstre til dette punkt (12.Elin3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1660; døde cirka 1709.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 20.  Dorotea Nissenia von der WetteringDorotea Nissenia von der Wettering Etterslektstre til dette punkt (12.Elin3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  5. 21.  Helena Nissenia von der WetteringHelena Nissenia von der Wettering Etterslektstre til dette punkt (12.Elin3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 22.  Christenza von der WetteringChristenza von der Wettering Etterslektstre til dette punkt (12.Elin3, 2.Peder2, 1.Anna1) døde 16 Jan 1708, Kalmar.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  7. 23.  Anna Sophie Clausdatter RumohrAnna Sophie Clausdatter Rumohr Etterslektstre til dette punkt (15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1664; døde cirka 1705, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway.

    Notater:

    5 barn

    Anna giftet seg med Hans Jonassøn Leyrdahl cirka 1682. Hans (sønn av Jonas Rasmussen Fanning og Anna Knudsdatter Bang) ble født cirka 1660; døde 31 Mar 1716. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. Jonas Hansson Leyrdal  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka Mar 1684 , ,,,Norway; døde 23 Jun 1743, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway.
    2. 27. Kristine Hansdatter Leyrdahl  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka Mai 1689; døde cirka 1753.
    3. 28. Maren Hansdatter Leyrdal  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1690 , Lærdal; døde 18 Mar 1726, Bergen.

  8. 24.  Peder Clausson RumohrPeder Clausson Rumohr Etterslektstre til dette punkt (15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) døde cirka 1718.

  9. 25.  Johan Clausson RumohrJohan Clausson Rumohr Etterslektstre til dette punkt (15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1662; døde cirka 1735, Rikheim I LXrdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Anna Marie Thiisdatter Nagel. Anna (datter av Thiis Arentsen Nagel og Anna Nagel) ble født cirka 1666; døde cirka 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 29. Claus Johanson Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1708 , Sogn og Fjordane, Norge; døde 23 Jan 1758, Rikheim, Lærdal.


Generasjon: 5

  1. 26.  Jonas Hansson LeyrdalJonas Hansson Leyrdal Etterslektstre til dette punkt (23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka Mar 1684 , ,,,Norway; døde 23 Jun 1743, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway.

    Notater:

    {geni:occupation} Sogneprest i Lærdal, Sognepr. i Lærdal 1716-43, Prest, jordgodseier

    3.8.1716 Sogneprest til Lærdal

    Jonas giftet seg med Maren Ovesdtr Wangensteen cirka 1710. Maren (datter av Ove Ovesen Wangensteen-hvide og Kirsten Lauritzdatter Riis) ble født cirka 1690 , Valdres,Vang,,; døde 10 Des 1774, Lærdal,Prestegard,,. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 30. Hans Jonassen Leyrdal  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1717; døde cirka 1744.
    2. 31. Ove Christian Leyrdal  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1718; døde cirka 1766, København, Hovedstaden, Danmark.
    3. 32. Anna Sofie Leyerdahl  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1720 , Lærdal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1774.
    4. 33. Petter Rumohr Jonassen Rumohr Wangensteen Leyrdal  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1723; ble døpt 15 Aug 1723; døde cirka 1776.
    5. 34. Ole Andreas Johanassen  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1728 , ,,,Norway; døde cirka 1784, ,,,Norway.

  2. 27.  Kristine Hansdatter LeyrdahlKristine Hansdatter Leyrdahl Etterslektstre til dette punkt (23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka Mai 1689; døde cirka 1753.

    Familie/Ektefelle/partner: Peder (Per) Erikson Klingenberg. Peder (sønn av Erik Pedersen Klingenberg og Birgitte Andersdotter Heiberg) ble født cirka 1694; døde 20 Mai 1749. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  3. 28.  Maren Hansdatter LeyrdalMaren Hansdatter Leyrdal Etterslektstre til dette punkt (23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1690 , Lærdal; døde 18 Mar 1726, Bergen.

    Familie/Ektefelle/partner: Christopher Dominicusson Nagel. Christopher ble født cirka 1682 , Årdal, Sogn og Fjordane; døde 1 Jun 1739, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 35. Christina Helena Nagel  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1708.
    2. 36. Hans Nagel  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1709; døde cirka 1772.
    3. 37. Anna Sophia Nagel  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1712.
    4. 38. Dominicus Nagel  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1715.

  4. 29.  Claus Johanson RumohrClaus Johanson Rumohr Etterslektstre til dette punkt (25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1708 , Sogn og Fjordane, Norge; døde 23 Jan 1758, Rikheim, Lærdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Alette Pedersdatter Leganger. Margrethe (datter av Peder Iversen Leganger og Anna Christine Blixenkrone) ble født cirka 1716; døde 11 Okt 1772. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 39. Peder Classon Leganger Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1748; døde 1 Mar 1807.

    Claus giftet seg med Karen Munthe cirka 1735, Sogn og Fjordane, Norge. Karen (datter av Christopher Ludvigssøn Munthe og Christine Jensdatter Ørbech) ble født 22 Apr 1722 , Sogn og Fjordane, Norge; døde cirka 1736, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 40. Karen Clausdatter Munthe Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født 06 Okt 1736 , Hafslo; døde cirka 1824.


Generasjon: 6

  1. 30.  Hans Jonassen LeyrdalHans Jonassen Leyrdal Etterslektstre til dette punkt (26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1717; døde cirka 1744.

    Familie/Ektefelle/partner: Alida Catharina Geelmuyden. Alida (datter av Peder Gerritsz Geelmuyden og Christine Jersin) ble født cirka 1715; døde cirka 1789. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 41. Petrikke Johanne Leyrdal  Etterslektstre til dette punkt

  2. 31.  Ove Christian LeyrdalOve Christian Leyrdal Etterslektstre til dette punkt (26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1718; døde cirka 1766, København, Hovedstaden, Danmark.

    Ove giftet seg med Marie Daae 7 Aug 1752, Hove, Vik. Marie (datter av Anders Jonassen Daae og Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. y.) ble født 20 Okt 1720; døde 15 Nov 1799, Vik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 42. Ove Christian Leyrdal Daae  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Apr 1787 , Hordaland, Norge; døde 26 Jan 1840, Hafslo, Sogn og Fjordane, Norge.

  3. 32.  Anna Sofie LeyerdahlAnna Sofie Leyerdahl Etterslektstre til dette punkt (26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1720 , Lærdal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1774.

    Familie/Ektefelle/partner: Imanuel Fredrich Rose. Imanuel ble født cirka 1715. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 43. Maren Christine Rose  Etterslektstre til dette punkt ble født 7 Nov 1743; døde 10 Apr 1782, Suldal, Rogaland, Norge.

  4. 33.  Petter Rumohr Jonassen Rumohr Wangensteen LeyrdalPetter Rumohr Jonassen Rumohr Wangensteen Leyrdal Etterslektstre til dette punkt (26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1723; ble døpt 15 Aug 1723; døde cirka 1776.

    Notater:

    {geni:occupation} Lensmann i Borgund

    Øvre Voll

    Petter giftet seg med Synneva Pedersdtr Bjørkum 5 Jul 1751. Synneva ble født cirka 1732; ble døpt 1 Jan 1733; døde 15 Feb 1793. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 44. Gjertrud Pettersdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1756; døde cirka 1808.
    2. 45. Anna Sofie Leyrdal, Øvrevoll  Etterslektstre til dette punkt
    3. 46. Margreta Øvregard Tønjum  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1764; døde cirka 1812.
    4. 47. Per Pederson Leyrdal  Etterslektstre til dette punkt ble født 21 Jan 1767; ble døpt 25 Jan 1767; døde 31 Okt 1828.

  5. 34.  Ole Andreas JohanassenOle Andreas Johanassen Etterslektstre til dette punkt (26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1728 , ,,,Norway; døde cirka 1784, ,,,Norway.

    Familie/Ektefelle/partner: NNdtr.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 48. Helje Ove Andreassen  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1750 , Lærdal, Norway; døde cirka 1819.

  6. 35.  Christina Helena NagelChristina Helena Nagel Etterslektstre til dette punkt (28.Maren5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1708.

  7. 36.  Hans NagelHans Nagel Etterslektstre til dette punkt (28.Maren5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1709; døde cirka 1772.

    Familie/Ektefelle/partner: Lucie Nielsdatter Lax. Lucie ble født cirka 1706; døde cirka 1778. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 49. Christopher Hansen Nagel  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1745; døde cirka 1815, Bergen, Hordaland, Norge.

  8. 37.  Anna Sophia NagelAnna Sophia Nagel Etterslektstre til dette punkt (28.Maren5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1712.

  9. 38.  Dominicus NagelDominicus Nagel Etterslektstre til dette punkt (28.Maren5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1715.

  10. 39.  Peder Classon Leganger RumohrPeder Classon Leganger Rumohr Etterslektstre til dette punkt (29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1748; døde 1 Mar 1807.

    Familie/Ektefelle/partner: Catherine Sofie Hansdtr Lem. Catherine (datter av Hans Sørenson Lem og Marie Sophie Christence Heiberg) ble født cirka 1750; døde cirka 1781. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 50. Claus Pedersen von Munthe af Morgenstierne Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1770; døde 9 Aug 1831.

  11. 40.  Karen Clausdatter Munthe RumohrKaren Clausdatter Munthe Rumohr Etterslektstre til dette punkt (29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 06 Okt 1736 , Hafslo; døde cirka 1824.

    Karen giftet seg med Adam Hansson Reutz Dalsøren 17 Jul 1758, Hafslo. Adam (sønn av Hans Reutz Eriksson Klingenberg og Kristine Klingenberg) ble født cirka 1724 , Hafslo; døde cirka 1792. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 51. Claus Rumohr Reutz  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1759; døde cirka 1803.
    2. 52. Anna Margrethe Adamsdtr. Reutz  Etterslektstre til dette punkt ble født XX.11.1771; døde 06 Feb 1846, Beheim, Hafslo, Luster, Sogn og Fjordane, Norway.
    3. 53. Claus Moe  Etterslektstre til dette punkt
    4. 54. Johan Adamson Munthe Rumohr Reutz  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1773; døde cirka 1845.
    5. 55. Karen Kassi Adamsdatter Reutz  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hafslo, Sogn og Fjordane, Norge.


Generasjon: 7

  1. 41.  Petrikke Johanne LeyrdalPetrikke Johanne Leyrdal Etterslektstre til dette punkt (30.Hans6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Notater:

    {geni:about_me} Referanse: Personalhistorisk Tidsskrift 1892, s.15

    Familie/Ektefelle/partner: Ancher Antoni Nansen. Ancher ble født cirka 1730; døde 13 Mai 1765. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 56. Hans Leierdahl Nansen  Etterslektstre til dette punkt ble født 17 Sep 1764; døde 15 Mai 1821.

  2. 42.  Ove Christian Leyrdal DaaeOve Christian Leyrdal Daae Etterslektstre til dette punkt (31.Ove6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 11 Apr 1787 , Hordaland, Norge; døde 26 Jan 1840, Hafslo, Sogn og Fjordane, Norge.

    Familie/Ektefelle/partner: Anne Elisabeth Jersin. Anne (datter av Jacob Christian Kristian Jersin og Cecilie Petronella Hoel) ble født cirka 1785; døde cirka 1843, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  3. 43.  Maren Christine RoseMaren Christine Rose Etterslektstre til dette punkt (32.Anna6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 7 Nov 1743; døde 10 Apr 1782, Suldal, Rogaland, Norge.

    Familie/Ektefelle/partner: Paul Christoffer Holbye. Paul (sønn av Niels Henriksen Holbye og Laurentia Christine Michelet) ble født 8 Aug 1740 , Stange, Stange, Hedmark, Norway; døde 9 Sep 1791. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 57. Anna Sophie Poulsdatter Holbye  Etterslektstre til dette punkt ble født 23 Feb 1770 , Stavanger, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 26 Jun 1825.
    2. 58. Nicoline Christine Holbye  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1774.
    3. 59. Dorothea Hedevig Holbye  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1779.
    4. 60. Maren Christine Holbye  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1782; døde cirka 1840.

  4. 44.  Gjertrud PettersdatterGjertrud Pettersdatter Etterslektstre til dette punkt (33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1756; døde cirka 1808.

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen Lomheim. Peder (sønn av Peder Jensen Lomheim og Sidselle Hansdatter Moe) ble født cirka 1750; døde cirka 1815. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  5. 45.  Anna Sofie Leyrdal, ØvrevollAnna Sofie Leyrdal, Øvrevoll Etterslektstre til dette punkt (33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ivar Hylland. Ivar ble født , Fra Aurland?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 61. A. Mo  Etterslektstre til dette punkt
    2. 62. A. Mo  Etterslektstre til dette punkt

  6. 46.  Margreta Øvregard TønjumMargreta Øvregard Tønjum Etterslektstre til dette punkt (33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1764; døde cirka 1812.

    Familie/Ektefelle/partner: Johannes Lysne. Johannes ble født cirka 1761; døde cirka 1812. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 63. O. Lysne  Etterslektstre til dette punkt

  7. 47.  Per Pederson LeyrdalPer Pederson Leyrdal Etterslektstre til dette punkt (33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 21 Jan 1767; ble døpt 25 Jan 1767; døde 31 Okt 1828.

    Per giftet seg med Brita Olsdtr Midt Ljøsne 17 Jul 1785. Brita ble født 18 Mai 1763; døde 20 Des 1819; ble begravet 4 Jan 1820. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 64. Maren Persdtr Leyrdal  Etterslektstre til dette punkt ble født 17 Mar 1791; ble døpt 23 Mar 1791; døde cirka Jan 1820, Sogndal; ble begravet 14 Jan 1820, Sogndal.

  8. 48.  Helje Ove AndreassenHelje Ove Andreassen Etterslektstre til dette punkt (34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1750 , Lærdal, Norway; døde cirka 1819.

    Helje giftet seg med Barbra Ellingsdatter Hemri cirka 1778. Barbra ble født cirka 1753 , Hemri; døde cirka 1815, Breisnes, Aurland, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 65. Elling Heljesen Breisnes  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1778 , Lærdad, Aurland, Sogn, Norway; døde cirka 1795, Norway.
    2. 66. Ove Helgesen Breisnes Sande  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1781 , Sogn, Norway; døde cirka 1854.
    3. 67. Randi  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1785; døde cirka 1785, Lærdal, Norway.
    4. 68. Randi Helgesdtr Breisnes  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1787 , Laerdal, Aurland, Sogn, Norway; døde cirka 1866, Norway.
    5. 69. Jonas  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1790 , Laerdal, Norway; døde cirka 1790, Laerdal, Norway.
    6. 70. Jonas  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1791 , Norway; døde, Lærdal, Norway.
    7. 71. Kari  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1794 , Breisnes, Norway; døde cirka 1796, Breisnes, Norway.
    8. 72. Kari Helgesdtr. Breisnes  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1798 , Breisnes, Aurland; døde cirka 1861, Norway.

  9. 49.  Christopher Hansen NagelChristopher Hansen Nagel Etterslektstre til dette punkt (36.Hans6, 28.Maren5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1745; døde cirka 1815, Bergen, Hordaland, Norge.

    Familie/Ektefelle/partner: Anna Dorthea Silchenstedt Nagel. Anna ble født 5 Mai 1756 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 7 Nov 1807, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 73. Georgine (Jørgine) Christophersdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 24 Jan 1783; døde 16 Aug 1863.

  10. 50.  Claus Pedersen von Munthe af Morgenstierne RumohrClaus Pedersen von Munthe af Morgenstierne Rumohr Etterslektstre til dette punkt (39.Peder6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1770; døde 9 Aug 1831.

    Familie/Ektefelle/partner: Mari Nielsdtr Tønjum. Mari ble født cirka 1792. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  11. 51.  Claus Rumohr ReutzClaus Rumohr Reutz Etterslektstre til dette punkt (40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1759; døde cirka 1803.

    Notater:

    {geni:occupation} Corporal i Hæren (1788 ?)

    Familie/Ektefelle/partner: Dorte Pedersdatter Lomheim. Dorte (datter av Peder Jensen Lomheim og Sidselle Hansdatter Moe) ble født cirka 1767; døde cirka 1840. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  12. 52.  Anna Margrethe Adamsdtr. ReutzAnna Margrethe Adamsdtr. Reutz Etterslektstre til dette punkt (40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født XX.11.1771; døde 06 Feb 1846, Beheim, Hafslo, Luster, Sogn og Fjordane, Norway.

    Familie/Ektefelle/partner: Jens Jørgensen (Hess) Sterri. Jens (sønn av Jørgen Friedrich Jensen Hess og Metta Urnes) ble født cirka 1747; døde cirka 1804. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 74. Sønneva jensdtr. (Hess) Sterri  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1795.

  13. 53.  Claus MoeClaus Moe Etterslektstre til dette punkt (40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 75. Gjertrud Moe  Etterslektstre til dette punkt

  14. 54.  Johan Adamson Munthe Rumohr ReutzJohan Adamson Munthe Rumohr Reutz Etterslektstre til dette punkt (40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1773; døde cirka 1845.

    Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Madsdatter Sæbø. Gjertrud (datter av Mads Hansen Søbye og Olkje Meyer) døde cirka 1844. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 76. Karen Johansdatter Reutz Sæbø  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1803.

  15. 55.  Karen Kassi Adamsdatter ReutzKaren Kassi Adamsdatter Reutz Etterslektstre til dette punkt (40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født , Hafslo, Sogn og Fjordane, Norge.

    Karen giftet seg med Erik Hermundsen 27 Jun 1782, Hafslo. Erik (sønn av Hermund Eriksen og Margrete Jacobsdatter) ble født 5 Okt 1755. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 77. M. Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 8

  1. 56.  Hans Leierdahl NansenHans Leierdahl Nansen Etterslektstre til dette punkt (41.Petrikke7, 30.Hans6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 17 Sep 1764; døde 15 Mai 1821.

    Notater:

    {geni:occupation} Sorenskriver

    {geni:about_me} Later generations of the family lived in Copenhagen until the mid-18th century, when Ancher Antoni Nansen moved to Norway (then ruled by Denmark). His son, Hans Leierdahl Nansen (1764X1821), was a magistrate firstin the Trondheim district, later in Jæren. After Norway's separation from Denmark in 1814, he entered national political life as the representative for Stavanger in the first Storting, the Norwegian parliament, and became a strong advocate of union with Sweden. After suffering a paralytic stroke in 1821 Hans Leierdahl Nansen died, leaving a four-year-old son, Baldur Fridtjof Nansen, the explorer Fridtjof Nansen's father. (Wikipedia)

    Familie/Ektefelle/partner: Wendelia Christiane Louise Møller. Wendelia ble født 2 Mai 1790; døde 7 Mar 1868. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 78. Baldur Fritdjof Nansen  Etterslektstre til dette punkt ble født 30 Des 1817 , Egersund, Rogaland, Norway; døde 2 Apr 1885, Kristiania, Norway.

  2. 57.  Anna Sophie Poulsdatter HolbyeAnna Sophie Poulsdatter Holbye Etterslektstre til dette punkt (43.Maren7, 32.Anna6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 23 Feb 1770 , Stavanger, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 26 Jun 1825.

    Familie/Ektefelle/partner: Otto Christian Lihme Hjort. Otto ble født 10 Des 1763 , Jylland, Denmark; døde 26 Mar 1826. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 79. Maren Pauline Hjort  Etterslektstre til dette punkt ble født 19 Jan 1797; døde 11 Mai 1866.
    2. 80. Jens Johan Johan Hjort  Etterslektstre til dette punkt ble født 8 Mai 1798 , Oslo; døde 27 Sep 1873, Kristiania.

  3. 58.  Nicoline Christine HolbyeNicoline Christine Holbye Etterslektstre til dette punkt (43.Maren7, 32.Anna6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1774.

    Familie/Ektefelle/partner: Ole Glad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 59.  Dorothea Hedevig HolbyeDorothea Hedevig Holbye Etterslektstre til dette punkt (43.Maren7, 32.Anna6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1779.

    Familie/Ektefelle/partner: sogneprest Frogner. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  5. 60.  Maren Christine HolbyeMaren Christine Holbye Etterslektstre til dette punkt (43.Maren7, 32.Anna6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1782; døde cirka 1840.

  6. 61.  A. MoA. Mo Etterslektstre til dette punkt (45.Anna7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: D. Rå. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 81. I. Mo  Etterslektstre til dette punkt

  7. 62.  A. MoA. Mo Etterslektstre til dette punkt (45.Anna7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: L. Mo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 82. A. Bjørkum  Etterslektstre til dette punkt

  8. 63.  O. LysneO. Lysne Etterslektstre til dette punkt (46.Margreta7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: B. Lysne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 83. A. Lysne  Etterslektstre til dette punkt

  9. 64.  Maren Persdtr LeyrdalMaren Persdtr Leyrdal Etterslektstre til dette punkt (47.Per7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 17 Mar 1791; ble døpt 23 Mar 1791; døde cirka Jan 1820, Sogndal; ble begravet 14 Jan 1820, Sogndal.

    Notater:

    Øvre Voll

    Maren giftet seg med Schack Pedersøn Lystrup 6 Jun 1814. Schack ble født 20 Mai 1787; døde 17 Mar 1843. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 84. P. Lystrup  Etterslektstre til dette punkt
    2. 85. G. Lystrup  Etterslektstre til dette punkt
    3. 86. Peder Rumohr  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1820; døde cirka 1885.

  10. 65.  Elling Heljesen BreisnesElling Heljesen Breisnes Etterslektstre til dette punkt (48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1778 , Lærdad, Aurland, Sogn, Norway; døde cirka 1795, Norway.

  11. 66.  Ove Helgesen Breisnes SandeOve Helgesen Breisnes Sande Etterslektstre til dette punkt (48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1781 , Sogn, Norway; døde cirka 1854.

    Familie/Ektefelle/partner: Ase Torsdatter. Ase ble født cirka 1784; døde cirka 1827, Sande, ,Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 87. Helge Oveson Sande  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1808 , Sande, Kyrkjebo, Vik, Sogn, Norway.
    2. 88. Thor Ovesen Sande Mjolsvik  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1811; døde 29 Apr 1880, Lavik Parish, Sogn, Norway.
    3. 89. Synneva Ovesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1817 , Sande, ,Norway.
    4. 90. Ola Oveson Sande  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1820 , Sande, ,Norway; døde cirka 1827, Sande, ,Norway.
    5. 91. Andreas Oveson Sande  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1823 , Sande, ,Norway; døde cirka 1823, Sande, ,Norway.
    6. 92. Anders Oveson Sande  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1825 , Sande, ,Norway.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Halvorsdtr. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Anna Nilsdatter Saebo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  12. 67.  RandiRandi Etterslektstre til dette punkt (48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1785; døde cirka 1785, Lærdal, Norway.

  13. 68.  Randi Helgesdtr BreisnesRandi Helgesdtr Breisnes Etterslektstre til dette punkt (48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1787 , Laerdal, Aurland, Sogn, Norway; døde cirka 1866, Norway.

    Randi giftet seg med Ole Monsen Veum cirka 1805. Ole ble født cirka 1780 , Aurland, Norway; døde cirka 1807, Aurland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Amund Torkelson Breisnes. Amund ble født cirka 1776 , Indrelid, Aurland, Sogn Og Fjordane, Norway; døde cirka 1862, Aurland, Breisnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  14. 69.  JonasJonas Etterslektstre til dette punkt (48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1790 , Laerdal, Norway; døde cirka 1790, Laerdal, Norway.

  15. 70.  JonasJonas Etterslektstre til dette punkt (48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1791 , Norway; døde, Lærdal, Norway.

  16. 71.  KariKari Etterslektstre til dette punkt (48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1794 , Breisnes, Norway; døde cirka 1796, Breisnes, Norway.

  17. 72.  Kari Helgesdtr. BreisnesKari Helgesdtr. Breisnes Etterslektstre til dette punkt (48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1798 , Breisnes, Aurland; døde cirka 1861, Norway.

    Kari giftet seg med Hans Kjellson Breisnes cirka 1820, Breisnes, Norway. Hans ble født cirka 1792 , Aurland, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1862, Aurland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 93. H. Breisnes  Etterslektstre til dette punkt

  18. 73.  Georgine (Jørgine) ChristophersdatterGeorgine (Jørgine) Christophersdatter Etterslektstre til dette punkt (49.Christopher7, 36.Hans6, 28.Maren5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 24 Jan 1783; døde 16 Aug 1863.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  19. 74.  Sønneva jensdtr. (Hess) SterriSønneva jensdtr. (Hess) Sterri Etterslektstre til dette punkt (52.Anna7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1795.

    Familie/Ektefelle/partner: Anders Rasmussen Ness. Anders (sønn av Karl Rasmus Andersen og Eli Johannesdatter Qvam) ble født cirka 1798. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 94. J. Nes (Moe)  Etterslektstre til dette punkt

  20. 75.  Gjertrud MoeGjertrud Moe Etterslektstre til dette punkt (53.Claus7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 95. Peder Moe  Etterslektstre til dette punkt

  21. 76.  Karen Johansdatter Reutz SæbøKaren Johansdatter Reutz Sæbø Etterslektstre til dette punkt (54.Johan7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1803.

    Familie/Ektefelle/partner: Ellend Andersen Åse. Ellend (sønn av Anders Ellendsen Åse og Inga Ivarsdatter Ovri) ble født cirka 1806; døde cirka 1872. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 96. A. Ellingsen Åse  Etterslektstre til dette punkt

  22. 77.  M. EriksdatterM. Eriksdatter Etterslektstre til dette punkt (55.Karen7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: J. Nitter Christophersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 97. K. Johannesdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 9

  1. 78.  Baldur Fritdjof NansenBaldur Fritdjof Nansen Etterslektstre til dette punkt (56.Hans8, 41.Petrikke7, 30.Hans6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 30 Des 1817 , Egersund, Rogaland, Norway; døde 2 Apr 1885, Kristiania, Norway.

    Notater:

    {geni:about_me} After suffering a paralytic stroke in 1821 Hans Leierdahl Nansen died, leaving a four-year-old son, Baldur Fridtjof Nansen

    Baldur was a lawyer without ambitions for public life, who became Reporter to the Supreme Court of Norway.[n 1] He married twice, the second time to Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling Wedel-Jarlsberg, a niece of Herman Wedel-Jarlsberg who had helped frame the Norwegian constitution of 1814 and was later the Swedish king's Norwegian Viceroy.[4] Baldur and Adelaide settled at Store Frøen, an estate at Aker, a few miles north of Norway's capital city, Christiania (since renamed Oslo). The couple had three children; the first died in infancy, the second, born 10 October 1861, was the explorer Fridtjof Nansen.[5][6]

    Life was disrupted when, in the summer of 1877, Adelaide Nansen died suddenly. Distressed, Baldur Nansen sold the Store Frøen property and moved with his two sons to Christiania.[9] (Wikipedia)

    Baldur giftet seg med Antoinette Wilhelmine Védastine Aimée (Minna) Sørenssen 6 Feb 1854, Kristiania, Norway. Antoinette ble født 13 Apr 1829 , Kristiania, Norway; døde 12 Des 1854, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 98. Hans Moltke Nansen  Etterslektstre til dette punkt ble født 7 Des 1854; døde 1 Aug 1867.

    Baldur giftet seg med Adelaide Johanne Thekla Isodore Wedel Jarlsberg cirka 1858. Adelaide (datter av Christian Frederik Wedel-Jarlsberg til Fornebu og Hedevig Frederikke von Witzleben) ble født 26 Des 1821; døde 31 Jul 1877. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 99. Fridtjof Nansen  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1859; døde cirka 1859.
    2. 100. Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen  Etterslektstre til dette punkt ble født 10 Okt 1861 , Store Frøen; døde 13 Mai 1930, Lysaker, Polhøgda (Godthaab).
    3. 101. Alexander Nansen  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1863.

  2. 79.  Maren Pauline HjortMaren Pauline Hjort Etterslektstre til dette punkt (57.Anna8, 43.Maren7, 32.Anna6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 19 Jan 1797; døde 11 Mai 1866.

    Familie/Ektefelle/partner: Jens Mørk Friis. Jens ble født 2 Aug 1788; døde 31 Mai 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 102. Augusta Donata Mathilde Friis  Etterslektstre til dette punkt ble født 2 Aug 1827 , Rustad (Mellom); ble døpt 31 Okt 1827 , Østre Toten, Oppland, Norge; døde 4 Jan 1915, Evenrud; ble begravet 13 Jan 1915, Hoff.

  3. 80.  Jens Johan Johan HjortJens Johan Johan Hjort Etterslektstre til dette punkt (57.Anna8, 43.Maren7, 32.Anna6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 8 Mai 1798 , Oslo; døde 27 Sep 1873, Kristiania.

    Notater:

    {geni:occupation} Brigadelege

    Familie/Ektefelle/partner: Louise Augusta Petersen. Louise ble født 25 Mar 1798 , Kristiania; døde 12 Jun 1837, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 103. Otto Christian Hjort  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1830; døde cirka 1921.
    2. 104. Johan Storm Aubert Hjort  Etterslektstre til dette punkt ble født 10 Apr 1835 , Kristiania; døde 6 Mar 1905, Kristiania.

  4. 81.  I. MoI. Mo Etterslektstre til dette punkt (61.A.8, 45.Anna7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: K. Mo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 105. A. Wendelbo  Etterslektstre til dette punkt

  5. 82.  A. BjørkumA. Bjørkum Etterslektstre til dette punkt (62.A.8, 45.Anna7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: D. Bjørkum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 106. K. Lysne  Etterslektstre til dette punkt

  6. 83.  A. LysneA. Lysne Etterslektstre til dette punkt (63.O.8, 46.Margreta7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: M. Lysne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 107. O. Lysne  Etterslektstre til dette punkt

  7. 84.  P. LystrupP. Lystrup Etterslektstre til dette punkt (64.Maren8, 47.Per7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: M. Lystrup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 108. M. Skjeldestad  Etterslektstre til dette punkt
    2. 109. S. Lystrup  Etterslektstre til dette punkt
    3. 110. J. Lystrup  Etterslektstre til dette punkt
    4. 111. S. Lystrup  Etterslektstre til dette punkt
    5. 112. S. Reppen  Etterslektstre til dette punkt
    6. 113. K. Lystrup  Etterslektstre til dette punkt
    7. 114. Ø. Wikheim  Etterslektstre til dette punkt

  8. 85.  G. LystrupG. Lystrup Etterslektstre til dette punkt (64.Maren8, 47.Per7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: I. Kvale. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  9. 86.  Peder RumohrPeder Rumohr Etterslektstre til dette punkt (64.Maren8, 47.Per7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1820; døde cirka 1885.

    Notater:

    Ugift


  10. 87.  Helge Oveson SandeHelge Oveson Sande Etterslektstre til dette punkt (66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1808 , Sande, Kyrkjebo, Vik, Sogn, Norway.

    Familie/Ektefelle/partner: G. Nilsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  11. 88.  Thor Ovesen Sande MjolsvikThor Ovesen Sande Mjolsvik Etterslektstre til dette punkt (66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1811; døde 29 Apr 1880, Lavik Parish, Sogn, Norway.

    Thor giftet seg med Anna Sjursdatter Mjolsvik 19 Jan 1834, Lavik Parish, Sogn, Norway. Anna (datter av Sjur Gunnarsen Mjolsvik og Ingeborg Gunnarsdatter Mjolsvik) ble født cirka 1795; døde 1 Mai 1880, Lavik Parish, Sogn, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 115. Ola Torson Mjolsvik  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1833 , Mjolsvik, Lavik Parish, Sogn, Norway; døde cirka 1876, Mjolsvik, Lavik Parish, Sogn, Norway.
    2. 116. Ove Thorsen Mjolsvik Tennefoss  Etterslektstre til dette punkt ble født 29 Jul 1834 , Lavik Parish, Sogn, Norway; døde 16 Okt 1893, Norway.
    3. 117. Ingeborg Torsdatter Mjolsvik  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1838.

  12. 89.  Synneva OvesdatterSynneva Ovesdatter Etterslektstre til dette punkt (66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1817 , Sande, ,Norway.

  13. 90.  Ola Oveson SandeOla Oveson Sande Etterslektstre til dette punkt (66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1820 , Sande, ,Norway; døde cirka 1827, Sande, ,Norway.

  14. 91.  Andreas Oveson SandeAndreas Oveson Sande Etterslektstre til dette punkt (66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1823 , Sande, ,Norway; døde cirka 1823, Sande, ,Norway.

  15. 92.  Anders Oveson SandeAnders Oveson Sande Etterslektstre til dette punkt (66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1825 , Sande, ,Norway.

  16. 93.  H. BreisnesH. Breisnes Etterslektstre til dette punkt (72.Kari8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: I. Vangen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 118. K. Breisnes  Etterslektstre til dette punkt

  17. 94.  J. Nes (Moe)J. Nes (Moe) Etterslektstre til dette punkt (74.Sønneva8, 52.Anna7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: A. Moe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 119. J. Moe  Etterslektstre til dette punkt

  18. 95.  Peder MoePeder Moe Etterslektstre til dette punkt (75.Gjertrud8, 53.Claus7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 120. Lars Moe  Etterslektstre til dette punkt

  19. 96.  A. Ellingsen ÅseA. Ellingsen Åse Etterslektstre til dette punkt (76.Karen8, 54.Johan7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: S. Eriksdatter Ovri. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 121. A. Andersen Øvrid  Etterslektstre til dette punkt

  20. 97.  K. JohannesdatterK. Johannesdatter Etterslektstre til dette punkt (77.M.8, 55.Karen7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: L. Hillestad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 122. L. Larsson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 123. J. Hillestad  Etterslektstre til dette punkt
    3. 124. M. Hillestad  Etterslektstre til dette punkt
    4. 125. B. Hillestad  Etterslektstre til dette punkt
    5. 126. A. Hillestad  Etterslektstre til dette punkt
    6. 127. M. Hillestad  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: L. Larsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 122. L. Larsson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 10

  1. 98.  Hans Moltke NansenHans Moltke Nansen Etterslektstre til dette punkt (78.Baldur9, 56.Hans8, 41.Petrikke7, 30.Hans6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 7 Des 1854; døde 1 Aug 1867.

  2. 99.  Fridtjof NansenFridtjof Nansen Etterslektstre til dette punkt (78.Baldur9, 56.Hans8, 41.Petrikke7, 30.Hans6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1859; døde cirka 1859.

  3. 100.  Fridtjof Wedel-Jarlsberg NansenFridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen Etterslektstre til dette punkt (78.Baldur9, 56.Hans8, 41.Petrikke7, 30.Hans6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 10 Okt 1861 , Store Frøen; døde 13 Mai 1930, Lysaker, Polhøgda (Godthaab).

    Notater:

    {geni:occupation} Polarfarer, naturforsker, diplomat og humanist.

    {geni:about_me} Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen (10 October 1861 X 13 May 1930) was a Norwegian explorer, scientist and diplomat. Nansen was awarded the Nobel Peace Prize in 1922 for his work as a League of Nations High Commissioner.

    http://www.snl.no/Fridtjof_Nansen

    http://nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1922/nansen-bio.html

    http://vestraat.net/iea-o/p730.htm#i27852

    http://en.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen

    http://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen

    Fridtjof Nansen was born at Store Frøen, near Oslo in 1861, the son of a prosperous lawyer. As a young man, he was an expert skater, swimmer and skier, excelling in drawing and sciences at school. He studied Zoology at the University of Oslo. Nansen initially started out as a pioneer sports skier, and soon became interested in Arctic exploration. He led the first crossing of Greenland by ski, and achieved great success with his Arctic expedition aboard Fram. He later became noted as a zoologist and oceanographer, and was a pioneer of the neuron theory. He was also a distinguished diplomat, eventually becoming Commissioner of refugees for the League of Nations. He was married to Eva Nansen (died 1907) and was the father of noted architect and humanist Odd Nansen and the grandfather of Eigil Nansen.

    First crossing of Greenland

    Nansen made his first voyage to Greenland waters in a sealing ship in 1882. In 1883 he became inspired to attempt a crossing of Greenland by ski after hearing of Nordenskiöld's expedition of the same year.[1] Nansen's plan was tocross the island from east to west, which would require navigating through an almost impenetrable barrier of pack ice to land a ship on the east coast.

    Financed by State Councillor Augustinus Gamel, a Danish businessman, and Eigil Knuth's grandfather,[2] Nansen assembled a team in 1888 consisting of Otto Sverdrup, Olaf Dietrichson, Kristian Kristiansen Trana, Samuel Balto and Ole Nielsen Ravna. They hired the Norwegian sealing ship Jason from Christen Christensen and set sail from Iceland on 5 June 1888. On 17 June, the Jason dropped them off in two boats, 35 miles from land opposite Sermilikfjord.[3] From this point until 10 August, the men sailed and rowed approximately 150 miles up the east coast in order to locate a suitable landing place.[4]

    Fram expedition to the Arctic

    http://en.wikipedia.org/wiki/Nansen%27s_Fram_expedition

    In 1893, Nansen sailed to the Arctic in the Fram[6] (a purpose-built, round-hulled ship later used by Roald Amundsen to transport his expedition to Antarctica) which was deliberately allowed to drift north through the sea ice, a journey that took more than three years. Nansen's theory was premised on an article written by a Professor Mohn, in which the professor conjectured that articles determined to be from the Jeannette which foundered northeast of theNew Siberian Islands and found on the southwest coast of Greenland must have drifted across the Polar Sea. In the introduction to Farthest North, Nansen said "It immediately occurred to me that here lay the route ready at hand" [7] across the Polar Sea. Nansen conjectured the Polar current's warm water "could hardly have been other than the Gulf Stream"[8] and was the agent behind the movement of the ice. During this first crossing of the Arctic Ocean theexpedition became the first to discover the existence of a deep polar basin.

    Nansen (left) and Johansen at Cape Flora after their trek across the pack ice.

    When, after more than one year in the ice it became apparent that Fram would not reach the North Pole, Nansen, accompanied by Hjalmar Johansen (1867X1913), continued north on foot when the Fram reached 84° 4´ N. The theory that the currents would carry the Fram over the north pole were proved incorrect. Nansen reasoned this was caused due to the Earth's rotation which resulted in polar drift. This was a daring decision, as it meant leaving the ship not toreturn, and a return journey over drifting ice to the nearest known land some five hundred miles south of the point where they started. Nansen and Johansen started north on 14 March 1895 with three sledges, two kayaks and twenty-eight dogs. On 8 April 1895, they reached 86° 14´ N, the highest latitude then attained. The two men then turned around and started back. Their watches stopped during a twelve hour trek, however, and they were thus unable to correctly reckon their position, and did not find the land they expected at 83°N (it did not exist). In June 1895, they had to use their kayaks to cross open leads of water and on 24 July they came across a series of islands. Here theybuilt a hut of moss, stones, and walrus hides, and wintered, surviving on walrus blubber and polar bear meat. In May of the following year (1896), they started off again for Spitsbergen. After travelling for a month, not knowing where they were, they happened upon the British Jackson-Harmsworth Expedition (led by Frederick George Jackson) whose party were wintering on the island. Jackson informed them that they were in fact on Franz Josef Land. Finally, Nansen and Johansen made it back to Vardø in the north of Norway.[9]

    Academic career and scientific works

    Nansen was a professor of zoology and later oceanography at the Royal Frederick University in Oslo and contributed with groundbreaking works in the fields of neurology and fluid dynamics.

    Nansen was one of the founders of the neuron theory stating that the neural network consists of individual cells communicating with each other. He set out to study the nervous system of invertebrates and soon he became preoccupied with the question of how nerve cells communicated with each other. At that time, there was a major discussion whether the nervous system was a continuous structure of interconnected cells like the circulatory system (reticular theory) or if it consisted of separate neurons as key elements (the neuron doctrine).

    It was a clever choice to look at this basic features of the nervous system in model organisms with a lucid nervous system, however his microscope could not tell him the answers without utilizing the newest technology developed by the nobel laureate Camillo Golgi. In February 1886 he took off to Italy, to Pavia, to work with Golgi. After mastering the technique during his short stay, he continued his explorations of the nervous system at the Dohrn's marine biological station in Naples, where he examinined seaborne life forms. Some believe Nansen was the first investigator to apply the Golgi technique to invertebrate chordates.

    His work developed in line with and supported the work of contemporary scientists such as His and Forel, in showing that nerve cells all were enclosed by membranes, implying that nerve cells are discontinuous. He published these major contributions to the currently well accepted neuronal theory of the brain in German and English in established international journals, but it was not until he translated these papers into Norwegian that he received his doctorate degree in 1887 in Oslo. In this, he not only became the godfather of Norwegian (Scandic) neuroscience, he also became an early proponent of the neuronal theory, originally put forth by Ramón y Cajal, who shared the Nobel Prize in Physiology or Medicine with Golgi in 1906.

    Nansen did extensive research into the behavior and origin of ocean currents, following his experiences from the Fram expedition. He was, together with the Swedish mathematician V. Walfrid Ekman, deeply involved in the discovery of how currents are generated from the interaction between planetary rotation (Coriolis acceleration) and frictional forces (i.e. wind stress on sea surface) and the formulation of the theory of the Ekman spiral that explains the phenomenon. An important consequence of this theory is known as Ekman transport, a widely used and very important concept in Biological, Chemical and Physical Oceanography. He also invented a bottle for collection of water samplesfrom various depths known as the Nansen bottle that, further developed by Shale Niskin, is still in use.

    Diplomatic and political career

    Before the dissolution of the union between Norway and Sweden on 7 June 1905, Nansen had been a devoted republican, along with other prominent Norwegians like the authors Bjørnstjerne Bjørnson and Arne Garborg. However, after hearing compelling arguments from Sigurd Ibsen and others, Nansen changed his position (as did Bjørnson and Garborg) and was thereafter influential in convincing Prince Carl of Denmark that he should accept the position as king of Norway. In a referendum where the Norwegian electorate chose between a monarchy and a republic, Nansen campaigned for monarchy, certain it was the right thing for Norway, although the general view was that Nansen would be elected President if Norwegians chose republican rule. Carl was crowned as King Haakon VII after the referendum results indicated Norwegians' strong preference for monarchy.

    Following Norway's independence, Nansen was appointed as the Norwegian envoy in London (1906-08), becoming a close friend of King Edward VII and assuring support from Britain in the campaign for an international guarantee of Norwegian territorial integrity. He participated in the negotiations of the Anglo-Soviet Trade Agreement in 1919.[10]

    In the period between the wars, Nansen's admirers made an unsuccessful effort to make him Prime Minister in a broad government based on all the non-socialist parties. This was proposed to counter the growth of the Norwegian Labour Party. The rejection of this attempt to establish a Nansen government also marked Norway's final transition into the parliamentary system. In 1925 Nansen was willingly put forward, along with Christian Michelsen, as co-founder of Fedrelandslaget (The Fatherland Society), an anti-socialist political organisation that folded at the outbreak of the Second World War. At this time Nansen was clearly sceptical towards the party system. In a 1928 speech he attacked the political parties in general. Nansen told the listeners; "It's my conviction that the party system has become a real danger to the Norwegian society. [...] The Party-fences are putrefied. Try them and they will break at the first try". In this speech he was also sceptical towards the established full-time politicians as well. He said "The people will get the government they deserve, and if the government is weak, it is because the people are weak.But the politicians will understand when they see what the voters wants. [...] And if they don't, well, then we just throw them away".[11]

    League of Nations

    After World War I, Nansen became involved in the League of Nations as High Commissioner for several initiatives, including the organization of war prisoner exchanges and help for Russian refugees, during which campaign he createdthe Nansen passport for refugees.

    In 1917 and 1918, Nansen was in Washington D.C., where he convinced the allies to allow essential food supplies to be brought through their blockade. In 1920, the League of Nations asked Nansen to aid the return of prisoners of war, most of whom were in Russia. With limited funds Nansen brought 450,000 prisoners of war home within a year and a half. In 1921, he was asked by the League of Nations to administer the newly-formed High Commission for Refugees.Nansen created the XNansen passportX for refugees, which eventually became recognised by fifty-two governments. In December 1920, together with Lord Robert Cecil, Nansen lobbied, unsuccessfully, for GeorgiaXs admission to the League of Nations.[12]

    In 1921 the Red Cross asked Nansen, to organize a relief program for the millions of Russians dying in the Russian Famine of 1921-1922. Western nations suspected that the Russian famine was created by government mismanagement of the economy and it was hard to obtain funding, but Nansen found enough supplies to help between 7,000,000 and 22,000,000 Russians. In his work to help the Russians he was also aided by Vidkun Quisling. For the next few years, Nansen undertook further humanitarian work, and in 1922 he was awarded the Nobel Peace Prize. He was involved in the negotiations that lead to the Treaty of Lausanne, which settled the partitioning conflict of the remaining Anatolia and East Thrace parts of the Ottoman Empire. [13] In the latter half of the 1920s he worked to solve the crisis. The conflict was created by the European imperialistic powers, which followed a classic divide and conquer strategy amongst ethnic groups to carve up the Ottoman empire gradually over a few decades from North Africa and all the way to Persia. He is regarded as both a true humanitarian and a hero. [14]

    In 1896, he was awarded the Grand Cross of The Royal Norwegian Order of St. Olav and in 1925, he received the Order's Collar.

    The Nansen Academy was founded in Lillehammer, Norway, in 1938. It was given the Nansen name by his family to work for democracy and the human ideals in a time of dictatorships in Europe. Its work to increase dialogue in war zones and for peace education continues today.[15]

    -----------------

    Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen (10 October 1861 X 13 May 1930) was a Norwegian explorer, scientist and diplomat. Nansen was awarded the Nobel Peace Prize in 1922 for his work as a League of Nations High Commissioner. He is widely regarded as one of the greatest personalities in the history of Norway.

    Nansen initially started out as pioneer sports skier, and soon became interested in Arctic exploration. He led the first crossing of Greenland by ski, and achieved great success with his Arctic expedition aboard Fram. He later became noted as a zoologist and oceanographer, and was a pioneer of the neuron theory. He was also a distinguished diplomat, eventually becoming Commissioner of refugees for the League of Nations. He was married to Eva Nansen (died 1907) and was the father of noted architect and humanist Odd Nansen and the grandfather of Eigil Nansen.

    --------------

    Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen (født 10. oktober 1861 i Aker kommune, og døde 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum kommune) var en norsk polarfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig.

    Privatmann

    Fridtjof Nansen ble født 10. oktober 1861 på Store Frøen gard i Vestre Aker rett utenfor Christiania (Oslo). Faren hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen. Hans mor Adelaide Johanne Thekla Isidore var datter av major og baron Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Hun var først gift med løytnant Bølling.

    Fridtjof Nansen hadde seks halvsøsken og en bror. Han gikk på skole i Kristiania og interesserte seg allerede her for naturfagene. Etter skolegangen ønsket han å bli offiser i marinen, men etter råd fra faren begynte han i stedetå studere zoologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i perioden 1880-1882. I 1882 fikk han en stilling som konservator ved Bergens Museum, og der skrev han avhandlingen om slimålens nervesystem, som resulterte ien doktorgrad i 1888. Mens han arbeidet i Bergen, fikk han sjansen til å bli med en selfangstskute til Nordishavet og Grønland, hvor han fikk sin første arktiske erfaring og ideen til skiferden over Grønlands innlandsis.

    Fridtjof Nansen giftet seg 11. august 1889 med konsertsangerinnen Eva Nansen. Hun døde 9. desember 1907. Sammen hadde de fem barn. Nansen giftet seg på nytt i 1919 med Sigrun Munthe.

    Fridtjof Nansen døde 68 år gammel 13. mai 1930 og ble bisatt på 17. mai. Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Urnen ble satt ned i hagen ved hans hjem Polhøgda ved Lysaker i Bærum.

    Fra 1958 er Polhøgda en forskningsstiftelse som driver forsking knyttet til Nansens arbeidsfelt gjennom Fridtjof Nansens Institutt.

    Vitenskapsmann

    Zoolog, oseanograf og norges første doktoravhandling i nevrobiologi

    Nansen utdannet seg innenfor medisin og biologi i Bergen, og ble konservator ved Bergen museum i 1882 der han sorterte havprøver av planter og dyr fra en nordatlanterhavsekspedisjon. Under dette arbeidet bestemte han seg for å spesialisere seg i nevroanatomi, i første rekke hos laverestående virveldyr som leddorm, slimål og lansettfisk. Dette førte til banebrytende arbeid i beskrivelsen av nervecellenes kontaktpunkter (synapser).

    Høsten 1885 ble Nansen ferdig med sin første avhandling, Bidrag til Myzostomernes Anatomi og Histologi. I 1886 fulgte avhandlingen Foreløbig Meddelelse om Undersøgelser over Centralnervesystemets histologiske bygning hos Ascidiene samt hos Myxine Glutinosa, som var et forarbeid til hans doktoravhandling; The structure and combination of the histological elements of the central nervous system.[1] Avhandlingen var et viktig bidrag til den begynnende nevrovitenskapen, og ringvirkningene fra dette arbeidet er kanskje hans største bidrag til menneskeheten. Nansen var med å utforme nevronteorien, som hans kollega Santiago Ramón y Cajal fikk nobelprisen for i 1906. Teorien om hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre og danner nevrale nettverk har vært grunnleggende i forståelsen av hvordan hjernen virker.

    Nansen var professor i zoologi 1897X1908 og i oseanografi 1908X1930 ved Det Kongelige Frederiks Universitet (senere kjent som Universitetet i Oslo).

    På ski over Grønland 1888

    Nansen ønsket å utforske det indre av Grønland. Tidligere ekspedisjoner, blant andre Adolf Erik Nordenskiöld hadde forsøkt å gå fra den bebodde vestkysten til den ubebodde østkysten. Nansen bestemte seg i stedet for å gå fra øst mot vest. Forskjellige autoriteter angrep han for dette,[2] men han trosset advarslene. Til å være med på ferden valgte 26 år gamle Nansen Otto Sverdrup (33), Samuel Balto (27), Oluf Dietrichson (32), Ole Nilsen Ravna (46) og Kristian Kristiansen (23).[2]

    På grunn av isforholdene lyktes det ikke Nansen og hans menn å komme i land da ekspedisjonen ankom til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason». De drev i flere døgn på et isflak sørover langs kysten. Etter å ha kommet inn til land, rodde og seilte de i to små båter i tolv døgn nordover langs østkysten. På ski forlot de Umivik 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den den første dokumenterte kryssingen av Grønland.

    3. oktober ankom de Godthåb (Nuuk), men måtte overvintre der fordi den siste båten før vinteren hadde dratt. I denne perioden studerte Nansen inuittene og lærte mye om kajakker, roing og overlevelse i ekstreme forhold. Etter turen skrev han også to bøker; Paa ski over Grønland (1890) og Eskimoliv (1891). Nansen mente selv i ettertid at det viktigste med ferden var at den dannet innledningen til den rekke norske polarferder av større rekkevidde, som senereble utført.[3]

    Kryssingen av Polhavet med «Fram»

    Nansens idé om å drive med en skute til Nordpolen ble til da han i 1884 leste en avisartikkel i Morgenbladet av professor Henrik Mohn om en transpolar strøm i det arktiske hav. Artikkelen viste til at det var funnet vrakgods ved Grønlandskysten fra skuta «Jeanette» som var skrudd ned i isen nord for Nysibirøyene i 1881. [4]

    Termometre brukt av Nansen på Fram-ekspedisjonen. Teknisk Museum, Oslo.

    Fra 1893 ledet Nansen en ekspedisjon med den spesialbygde polarskuta «Fram». Nansen hadde valgt Otto Sverdrup til kaptein om bord. Øvrige ekspedisjonsdeltakere var Sigurd Scott Hansen, geofysisk observatør; Henrik Greve Blessing,lege; Theodor Claudius Jacobsen, styrmann; Anton Amundsen, førstemaskinist; Adolf Juell, stuert; Lars Pettersen, annenmaskinist; Hjalmar Johansen, fyrbøter og meteorologiassistent; Peder Leonard Hendriksen, altmuligmann; BernhardNordahl, elektriker og meteorologiassistent; Ivar Otto Irgens Mogstad, altmuligmann; og Bernt Bentsen, altmuligmann.[4]

    «Fram» forlot Norge fra Vardø 21. juli 1893, seilte østover Nordøstpassasjen langs nordkysten av Sibir til 133° 37' grader øst. 22. september 1893 frøs skuta fast i isen og ble drevet med over Polhavet i tre år. Dette var planlagt. Hensikten med dette var at "Fram" skulle drive med isen over polpunktet, slik at ekspedisjonen skulle bli den første som kom til Nordpolen. Nansen visste at det var funnet tre fra Sibir på Grønlands østkyst, så alt tydet på at hele Nordpolområdet var hav. Ekspedisjonen foretok mange vitenskapelige observasjoner og målinger innen meteorologi, magnetisme, oseanografi og astronomi.

    På ski mot Nordpolen [rediger]

    Planen til Nansen om å la «Fram» drive over polpunktet slo feil. «Fram» hadde ikke rukket å komme langt nok øst før den frøs fast i isen nord for Sibir. Etter to overvintringer i «Fram» forlot Nansen og Hjalmar Johansen, 14. mars1895, skipet for å gå mot Nordpolen på ski og med hundespann, 3 sleder og 27 hunder. Det er - 40 grader C på avreisedagen. «Fram» var da 600 km fra Nordpolen. 7. april snudde de på 86° 14' nordlig bredde, da de fant ut at de ikkeville rekke å gå til Nordpolen og tilbake i løpet av den korte arktiske sommeren. 86° 14' var Nansens egen måling, senere er dette korrigert til 86° 04'. Det var uansett det nordligste punkt hvor det til da var registrert at noe menneske hadde vært. Tilbaketuren ble også svært strabasiøs, og Nansen og Johansen overvintret i et selvbygd vinterkvarter på Frans Josefs land. Hytta var 3,4 m lang og 2 m bred, og var bygd av stein og kledt med is. Hyttetaket var kledt med hvalross-skinn og også isolert med snø og is. De overlevde på tran, hvalross-spekk og isbjørnkjøtt, og spekket ble også brukt til brensel. Det sies at på julaften 1895 vasket de seg i en halv kopp vann hver! Ellers kanvi forestile oss at dagene ble veldig lange inni den lille hytta.

    Sommeren 1896 fortsatte de, delvis over land og delvis i selvbygde kajakker. En gang holdt det på å gå galt. Begge kajakkene drev fra land mens de hadde en pause på iskanten. Nansen rakte uret til Johansen, kastet av seg noe av klærne og la på svøm ut i isvannet og fikk berget kajakkene.[5] En annen farlig episode inntraff da en isbjørn plutselig dukket opp og kastet seg over Johansen. Nansen hadde lagt fra seg geværet og kunne ikke nå det. Johansen som lå under bjørnen ropte da over til kameraten : «Nå må De skynde Dem, ellers kan det være for sent». Selv i nødens stund holdt man på tiltaleformene! På Kapp Flora, lenger sør på Frans Josef Land, møtte de en britisk ekspedisjon under ledelse av Frederick George Jackson. Nansen hadde møtt Jackson fire år tidligere i London. Men Jackson kjente ikke igjen denne villmannen som plutselig sto der foran ham. Det er to versjoner av hva som ble sagt da Jackson og Nansen tilfeldig møttes på Kapp Flora. Britens forløsende ord var: «How do you do?» [6] eller de var: «Doctor Nansen, I presume?»[7] Nansen og Johansen fikk skyss med den britiske forsyningsskuta «Windward»[8] til Nord-Norge, og de ankom til Vardø 13. juli 1896. Én uke senere ankom «Fram» under ledelse av Otto Sverdrup til Skjervøy og de kunne gjenforenes i Tromsø. Deretter fulgte en triumfferd langs hele kysten til Oslo der de kom fram 9. september. Overaltble de feiret som nasjonalhelter.

    Gjennom Sibir

    Nansen skrev boka Gjennom Sibir om ferden sin ned Jenisei til Krasnojarsk i 1913. I dag er han en av Krasnojarsk største helter og fortsatt høyst levende i folks minne. Nansens medhjelper, Jonas Lied, grunnla den gang et sagbruk i Lesosibirsk ved Jenisei, som sies å være verdens største. Lied og Nansen fikk i gang en handelsrute ned Jenisei og rundt Kola og norskekysten til Europa som sibirjaker i dag drømmer om å gjenopprette.

    Forskningspriser [rediger]

    Flere priser for vitenskapelig innsats er knyttet til Nansens navn. Den fremste av disse er Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, med den tilknyttede Nansenmedaljen for fremragende forskning, som tildeles for innsats innen humaniora og samfunnsfag, samt realfag og medisin. Framkomiteens Nansenbelønning tildeles for utforskning av polarområdene innen fagfeltene biologi, geografi, geofysikk, geologi eller oseanografi.

    Politiker og diplomat [rediger]

    Nansen (foran, nr. 2 fra venstre) som leder[9] av den norske forhandlingsdelegasjonen i USA under 1. verdenskrig.

    Som en radikal unionsmotstander og nasjonalist deltok Nansen aktivt i uavhengighetsprosessen i mot unionsoppløsningen i 1905. Han utnyttet sin verdensberømmelse og foredragsturneene utenlands til å utbre forståelse for det norskesynet på unionen. Hjemme ble han en viktig opinionsdanner med sine foredrag, sine fem appeller i Verdens Gang om vilje og mannsmot, og kampskriftet Norge og Foreningen med Sverige. Statsminister Christian Michelsen sendte ham somuoffisiell diplomat til London og Berlin, og hans innlegg i The Times 25. mars skal ha bidratt til å underbygge Norges stilling i unionsstriden. Nansens tale på Festningsplassen 17. mai 1905 bidro sterkt til den folkelige oppslutningen om regjeringens arbeid for unionsoppløsning.

    I likhet med de ledende politikerne i Michelsens regjering var han opprinnelig en markert republikaner. Dette standpunktet delte han med personligheter som Bjørnstjerne Bjørnson og Arne Garborg. Etter diskusjoner, særlig med Sigurd Ibsen, endret disse tre standpunkt til å støtte et monarki med den danske prins Carl som norsk konge. Dette ut fra en tenkning om at det ville kunne skape nærmere bånd til Storbritannia. Nansen deltok aktivt på monarkistenes side i valgkampen før folkeavstemningen 12. og 13. november 1905. Han bidro aktivt til å overtale prins Carl og prinsesse Maud til å takke ja til å bli kongepar i Norge.[10] Nansen ble senere en fortrolig og nær venn av kongeparet, og han lærte dem å gå på ski.[11]

    Nansen ble utnevnt til Norges første ambassadør i London 1906X08 og ble en nær venn av kong Edvard VII av Storbritannia. I London oppnådde han å få britiske garantier for norsk territoriell suverenitet.

    I 1915 ble han, til tross for sitt arbeid for nedrusting, president i Norges forsvarsforening, NFF. Som en motkraft til Arbeiderpartiets stadige vekst, ble Nansen lansert som en mulig statsministerkandidat i en bred borgerlig samlingsregjering, men dette forsøket falt sammen. I 1925 deltok han i stiftelsen av Fedrelandslaget. Fridtjof Nansen var også en aktiv riksmålsmann.

    Humanitært arbeid [rediger]

    Etter første verdenskrig arbeidet Fridtjof Nansen for repatriering av krigsfanger og for hjelp til flyktninger. Under vestmaktenes blokade av det revolusjonære regimet i Sovjetunionen forsøkte han å få nødhjelp igjennom til den russiske befolkningen, som var rammet av hungersnød på grunn av borgerkrigen.

    I 1921 ble Nansen Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger, og denne stillingen utnyttet han til å skape Nansenpasset for å hjelpe statsløse flyktninger. Det ble etterhvert anerkjent av de fleste stater. Samme år organiserte han nødhjelpen til de millioner av russere som var rammet av hungersnød. I dette prosjektet hadde han Vidkun Quisling som medarbeider. Etter krigen mellom Tyrkia og Hellas bidro han til fredsslutningen ved Lausanne-traktaten i 1923 og til utveksling av fordrevne folkegrupper. Som følge av folkemordet på armenerne i Tyrkia var de fleste av den store armenske befolkningen fordrevet, og Fridtjof Nansen engasjerte seg utover i 1920-årene særlig for å skaffe hjelp til de armenske flyktningene.

    For sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Fridtjof Nansen Nobels fredspris i 1922. Nansenmedaljen, opprettet i 1954 som en internasjonal hedersbevisning for fortjensfull innsats for flyktninger, er oppkalt etter ham. Denneer siden 2001 knyttet til Nansenprisen, som også omfatter en pengebelønning. Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, på Lillehammer fikk tillatelse til å bruke Nansens navn av hans familie for å bære videre hans humanitære engasjement.

    Hedersbevisninger

    Nansen mottok en rekke norske og utenlandske utmerkelser i tillegg til Nobels Fredspris. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1889, fikk storkorset av samme orden i 1896 og storkorset med kjede i 1925. Blant hans mange utenlandskeordener var Dannebrogsordenen (ridder), den britiske Viktoriaordenen (storkors) og den franske Æreslegionen (kommandør). Nansen ble også hedret med storkors av den bayerske Sankt Mikaels fortjenstorden, og ble utnevnt til storkors av Italias kroneorden, storoffiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, ridder av 1. klasse av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen og storkors av den østerrikske Frans Josef-ordenen.[12] Nansen ble i 1897 tildelt den danske Fortjenstmedaljen i gull med krone.[13]

    Han var æresdoktor ved flere utenlandske universiteter, og medlem av en rekke akademier og selskaper, inkludert Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Norge. Etter hans død ble den store samlingen av ordener han etterlot seg skjenket til Universitetes Myntkabinett, nå Myntkabinettet ved Kulturhistorisk museum. Her er den fremdeles en av de viktigste samlingene.

    Bibliografi

    Fridtjof Nansen skrev mye, blant annet mange vitenskapelige verk. Her er en liten liste over de mer kjente ikke spesialiserte bøkene:

    * Paa ski over Grønland. En skildring af Den norske Grønlands-ekspedition 1888-89. Aschehoug, Kristiania 1890. 704 sider.NBdigital

    * Eskimoliv. Aschehoug, Kristiania 1891. 293 sider.

    * Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896.. Aschehoug, Kristiania 1897. 2 bind. 1. bind NBdigital, 2. bind NBdigital

    * Norge og foreningen med Sverige. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania 1905. 88 sider.

    * Nord i tåkeheimen. Utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania 1911. 603 sider.

    * Gjennem Sibirien. Jacob Dybwads forlag, Kristiania, 1914. 386 sider.

    * Frilufts-liv. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1916. 233 sider.

    * En ferd til Spitsbergen. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1920. 279 sider.

    * Rusland og freden. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1923. 151 sider

    * Blant sel og bjørn. Min første Ishavs-ferd. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1924. 285 sider.

    * Gjennem Armenia. Jacob Dybwads Forlag, Oslo, 1927. 247 sider.

    * Gjennem Kaukasus til Volga. Jacob Dybwads Forlag, Oslo, 1929. 162 sider.

    Samlinger av brev, artikler og taler:

    * Nansens røst. Artikler og taler av Fridtjof Nansen. Redigert av A. H. Winsnes. 2 bind. Dybwad, Oslo, 1942

    * Fridtjof Nansen: Brev. Brev 1882-1930, utgitt for Nansenfondet av Steinar Kjærheim. 5 bind. Universitetsforlaget 1961-1978.

    Arven etter Nansen

    Idrettslaget Nansen i Dalsbygda i Os i Østerdalen, stiftet 1899, har navn etter Nansen. Det samme har Nansen Ski Club i Berlin, New Hampshire i USA.

    En rekke geografiske navn er gitt til minne om Nansen: Nansenbassenget i Polhavet, Nansenøya i Karahavet, Nansenøya i Franz Josefs land, Nansenøya i Antarktis, Fridtjof Nansenfjellet i Antarktis, Nansenfjellet i Kirgisistan, Nansentoppen på Svalbard. Både på månen og på Mars finnes et krater oppkalt etter Nansen, og asteroiden Nansenia er oppkalt etter Nansen.

    Utenom de norske kongene er Fridtjof Nansen den person som er avbildet på flest norske frimerker (13 stk.). I tillegg er han avbildet på en lang rekke utenlandske frimerker. Nansen var avbildet på den blå norske femkroneseddelen som ble utgitt 1955X1963[17] og på den blå tikroneseddelen som ble utgitt 1972X1984[18].

    KNM «Fridtjof Nansen», hovedskipet i Fridtjof Nansen-klassen, er oppkalt etter Nansen.[19] Nansen er avbildet under vignetten «Real Norwegian» på haleflaten på en av Norwegian Air Shuttles Boeing 737-300.[20]

    Sparken Nansen-sparken som produseres av Nansen Produkter på Vegårshei er ifølge firmaet selv det eneste produkt som Fridtjof Nansen personlig gav tillatelse til å bære hans navn.[21] Åsnes Ski produserer fjellski med modellbetegnelsen Nansen. Skiene er prydet med bilder av Fridtjof Nansen og «Fram».[22] Dessuten har Nansen fått oppkalt en konjakk etter seg, Nansen Cognac.

    Fridtjof giftet seg med Eva Helene Sars 6 Sep 1889. Eva (datter av Michael Sars og Maren Cathrine Welhaven) ble født 17 Des 1858 , Oslo, Norge; døde 9 Des 1907, Lysaker, Polhøgda (Godthaab). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 128. Liv Nansen  Etterslektstre til dette punkt ble født 8 Jan 1894; døde cirka 1959.
    2. 129. Kåre Nansen  Etterslektstre til dette punkt ble født 16 Sep 1897.
    3. 130. Irmelin Nansen  Etterslektstre til dette punkt ble født 9 Aug 1900; døde 28 Apr 1977.
    4. 131. Odd Nansen  Etterslektstre til dette punkt ble født 6 Des 1901 , Lysaker, Polhøgda (Godthaab); døde 27 Jun 1973, Bærum, Akershus, Norge.
    5. 132. Asmund Nansen, (Død som barn)  Etterslektstre til dette punkt ble født 20 Mar 1903; døde cirka 1913.

    Fridtjof giftet seg med Sigrun Sandberg cirka 1919. Sigrun ble født cirka 1869. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 101.  Alexander NansenAlexander Nansen Etterslektstre til dette punkt (78.Baldur9, 56.Hans8, 41.Petrikke7, 30.Hans6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1863.

  5. 102.  Augusta Donata Mathilde FriisAugusta Donata Mathilde Friis Etterslektstre til dette punkt (79.Maren9, 57.Anna8, 43.Maren7, 32.Anna6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 2 Aug 1827 , Rustad (Mellom); ble døpt 31 Okt 1827 , Østre Toten, Oppland, Norge; døde 4 Jan 1915, Evenrud; ble begravet 13 Jan 1915, Hoff.

    Augusta giftet seg med 6 Sep 1850, Østre Toten, Oppland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 103.  Otto Christian HjortOtto Christian Hjort Etterslektstre til dette punkt (80.Jens9, 57.Anna8, 43.Maren7, 32.Anna6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1830; døde cirka 1921.

    Notater:

    {geni:occupation} oberstløytnant

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  7. 104.  Johan Storm Aubert HjortJohan Storm Aubert Hjort Etterslektstre til dette punkt (80.Jens9, 57.Anna8, 43.Maren7, 32.Anna6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 10 Apr 1835 , Kristiania; døde 6 Mar 1905, Kristiania.

    Notater:

    {geni:occupation} Professor i lægevidenskap ved Kristiania Universitet

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  8. 105.  A. WendelboA. Wendelbo Etterslektstre til dette punkt (81.I.9, 61.A.8, 45.Anna7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  9. 106.  K. LysneK. Lysne Etterslektstre til dette punkt (82.A.9, 62.A.8, 45.Anna7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: O. Lysne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  10. 107.  O. LysneO. Lysne Etterslektstre til dette punkt (83.A.9, 63.O.8, 46.Margreta7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: K. Lysne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  11. 108.  M. SkjeldestadM. Skjeldestad Etterslektstre til dette punkt (84.P.9, 64.Maren8, 47.Per7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  12. 109.  S. LystrupS. Lystrup Etterslektstre til dette punkt (84.P.9, 64.Maren8, 47.Per7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

  13. 110.  J. LystrupJ. Lystrup Etterslektstre til dette punkt (84.P.9, 64.Maren8, 47.Per7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  14. 111.  S. LystrupS. Lystrup Etterslektstre til dette punkt (84.P.9, 64.Maren8, 47.Per7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  15. 112.  S. ReppenS. Reppen Etterslektstre til dette punkt (84.P.9, 64.Maren8, 47.Per7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  16. 113.  K. LystrupK. Lystrup Etterslektstre til dette punkt (84.P.9, 64.Maren8, 47.Per7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  17. 114.  Ø. WikheimØ. Wikheim Etterslektstre til dette punkt (84.P.9, 64.Maren8, 47.Per7, 33.Petter6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  18. 115.  Ola Torson MjolsvikOla Torson Mjolsvik Etterslektstre til dette punkt (88.Thor9, 66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1833 , Mjolsvik, Lavik Parish, Sogn, Norway; døde cirka 1876, Mjolsvik, Lavik Parish, Sogn, Norway.

    Ola giftet seg med Lukris Bergedatter Osterbo cirka 1871, Mjolsvik, Lavik, Sogn, Norway. Lukris ble født cirka 1842 , Norway; døde cirka 1905, Soreida, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 133. Brita Olasdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1872 , Mjolsvik, Sogn, Norway; døde cirka 1873, Mjolsvik, Sogn, Norway.
    2. 134. Tor Olassen  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1874 , Mjolsvik, Sogn, Norway.

  19. 116.  Ove Thorsen Mjolsvik TennefossOve Thorsen Mjolsvik Tennefoss Etterslektstre til dette punkt (88.Thor9, 66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 29 Jul 1834 , Lavik Parish, Sogn, Norway; døde 16 Okt 1893, Norway.

    Familie/Ektefelle/partner: Eli Andersdatter Vamrak Soreboe. Eli ble født 31 Okt 1835 , Lavik Parish, Sogn, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 135. Anna Tinnofoss  Etterslektstre til dette punkt ble født 4 Feb 1863 , Kyrkjebo, Sogn, Norway; døde 4 Jan 1952, Tacoma, Pierce, Washington, United States of America.
    2. 136. Tor Oveson Tennefoss  Etterslektstre til dette punkt ble født 3 Feb 1865 , Vik Parish, Sogn, Norway; døde 13 Mar 1884.
    3. 137. Anders Ovesen Tennefoss  Etterslektstre til dette punkt ble født 20 Sep 1868 , Tennefoss, Vik Parish, Sogn, Norway; døde 3 Feb 1923, Grasholmen, , Norway.
    4. 138. Olina Ovesdatter Tennefoss  Etterslektstre til dette punkt ble født 2 Nov 1871 , Tennefoss, Vik Parish, Sogn, Norway.
    5. 139. Anna Hansine Ovesdatter Tennefoss  Etterslektstre til dette punkt ble født 9 Apr 1875 , Tennefoss, Vik Parish, Sogn, Norway; døde 19 Mar 1876, Norway.

  20. 117.  Ingeborg Torsdatter MjolsvikIngeborg Torsdatter Mjolsvik Etterslektstre til dette punkt (88.Thor9, 66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1838.

    Ingeborg giftet seg med P. Ivarson Osland cirka 1874, Mjolsvik, Kyrkjebo, Vik, Sogn, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  21. 118.  K. BreisnesK. Breisnes Etterslektstre til dette punkt (93.H.9, 72.Kari8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  22. 119.  J. MoeJ. Moe Etterslektstre til dette punkt (94.J.9, 74.Sønneva8, 52.Anna7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

  23. 120.  Lars MoeLars Moe Etterslektstre til dette punkt (95.Peder9, 75.Gjertrud8, 53.Claus7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

  24. 121.  A. Andersen ØvridA. Andersen Øvrid Etterslektstre til dette punkt (96.A.9, 76.Karen8, 54.Johan7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: A. Botolfsdatter Orvedal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 140. A. Øvrid  Etterslektstre til dette punkt

  25. 122.  L. LarssonL. Larsson Etterslektstre til dette punkt (97.K.9, 77.M.8, 55.Karen7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

  26. 123.  J. HillestadJ. Hillestad Etterslektstre til dette punkt (97.K.9, 77.M.8, 55.Karen7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

  27. 124.  M. HillestadM. Hillestad Etterslektstre til dette punkt (97.K.9, 77.M.8, 55.Karen7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

  28. 125.  B. HillestadB. Hillestad Etterslektstre til dette punkt (97.K.9, 77.M.8, 55.Karen7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

  29. 126.  A. HillestadA. Hillestad Etterslektstre til dette punkt (97.K.9, 77.M.8, 55.Karen7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

  30. 127.  M. HillestadM. Hillestad Etterslektstre til dette punkt (97.K.9, 77.M.8, 55.Karen7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)


Generasjon: 11

  1. 128.  Liv NansenLiv Nansen Etterslektstre til dette punkt (100.Fridtjof10, 78.Baldur9, 56.Hans8, 41.Petrikke7, 30.Hans6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 8 Jan 1894; døde cirka 1959.

  2. 129.  Kåre NansenKåre Nansen Etterslektstre til dette punkt (100.Fridtjof10, 78.Baldur9, 56.Hans8, 41.Petrikke7, 30.Hans6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 16 Sep 1897.

  3. 130.  Irmelin NansenIrmelin Nansen Etterslektstre til dette punkt (100.Fridtjof10, 78.Baldur9, 56.Hans8, 41.Petrikke7, 30.Hans6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 9 Aug 1900; døde 28 Apr 1977.

  4. 131.  Odd NansenOdd Nansen Etterslektstre til dette punkt (100.Fridtjof10, 78.Baldur9, 56.Hans8, 41.Petrikke7, 30.Hans6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 6 Des 1901 , Lysaker, Polhøgda (Godthaab); døde 27 Jun 1973, Bærum, Akershus, Norge.

    Notater:

    {geni:occupation} Arkitekt.

    {geni:about_me} http://snl.no/.nbl_biografi/Odd_Nansen/utdypning


  5. 132.  Asmund Nansen, (Død som barn)Asmund Nansen, (Død som barn) Etterslektstre til dette punkt (100.Fridtjof10, 78.Baldur9, 56.Hans8, 41.Petrikke7, 30.Hans6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 20 Mar 1903; døde cirka 1913.

  6. 133.  Brita OlasdatterBrita Olasdatter Etterslektstre til dette punkt (115.Ola10, 88.Thor9, 66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1872 , Mjolsvik, Sogn, Norway; døde cirka 1873, Mjolsvik, Sogn, Norway.

  7. 134.  Tor OlassenTor Olassen Etterslektstre til dette punkt (115.Ola10, 88.Thor9, 66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født cirka 1874 , Mjolsvik, Sogn, Norway.

  8. 135.  Anna TinnofossAnna Tinnofoss Etterslektstre til dette punkt (116.Ove10, 88.Thor9, 66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 4 Feb 1863 , Kyrkjebo, Sogn, Norway; døde 4 Jan 1952, Tacoma, Pierce, Washington, United States of America.

    Notater:

    Anna Tennefoss Death
    http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=8dffeea5-b1cd-4eb9-90b2-1746ff4fe3ce&tid=580929&pid=-1999636496

    Anna giftet seg med 28 Mai 1889, Arnafjord, Vik, Sogn, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  9. 136.  Tor Oveson TennefossTor Oveson Tennefoss Etterslektstre til dette punkt (116.Ove10, 88.Thor9, 66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 3 Feb 1865 , Vik Parish, Sogn, Norway; døde 13 Mar 1884.

  10. 137.  Anders Ovesen TennefossAnders Ovesen Tennefoss Etterslektstre til dette punkt (116.Ove10, 88.Thor9, 66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 20 Sep 1868 , Tennefoss, Vik Parish, Sogn, Norway; døde 3 Feb 1923, Grasholmen, , Norway.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  11. 138.  Olina Ovesdatter TennefossOlina Ovesdatter Tennefoss Etterslektstre til dette punkt (116.Ove10, 88.Thor9, 66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 2 Nov 1871 , Tennefoss, Vik Parish, Sogn, Norway.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  12. 139.  Anna Hansine Ovesdatter TennefossAnna Hansine Ovesdatter Tennefoss Etterslektstre til dette punkt (116.Ove10, 88.Thor9, 66.Ove8, 48.Helje7, 34.Ole6, 26.Jonas5, 23.Anna4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1) ble født 9 Apr 1875 , Tennefoss, Vik Parish, Sogn, Norway; døde 19 Mar 1876, Norway.

  13. 140.  A. ØvridA. Øvrid Etterslektstre til dette punkt (121.A.10, 96.A.9, 76.Karen8, 54.Johan7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: I. Olsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 141. I. Øvrid  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 12

  1. 141.  I. ØvridI. Øvrid Etterslektstre til dette punkt (140.A.11, 121.A.10, 96.A.9, 76.Karen8, 54.Johan7, 40.Karen6, 29.Claus5, 25.Johan4, 15.Claus3, 2.Peder2, 1.Anna1)

    Familie/Ektefelle/partner: T. Andresen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 142. N. Øvrid  Etterslektstre til dette punkt