nn Harboe
1. nn Harboe Familie/Ektefelle/partner: Jacob Harboe. Jacob ble født cirka 1545. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 2. Peder Harboe ble født cirka 1580.
- 3. Jørgen Jacobsen Harboe ble født cirka 1585; døde cirka 1639.
Generasjon: 2
2. Peder Harboe (1.nn1) ble født cirka 1580. Familie/Ektefelle/partner: N N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 4. Niels Pedersen Harboe ble født cirka 1605 , Nyborg, Syddanmark, Danmark; døde cirka 1651, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet cirka 1651, Nykirken i Bergen, Hordaland, Norge.
3. Jørgen Jacobsen Harboe (1.nn1) ble født cirka 1585; døde cirka 1639. Notater:
{geni:occupation} Sogneprest i Haus 1609-1639
Familie/Ektefelle/partner: NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 5. Susanna Jørgensdatter Harboe ble født cirka 1620.
- 6. Jørgen Jørgensen Harboe
- 7. Sara Jørgensdatter Harboe ble født cirka 1635.
Generasjon: 3
4. Niels Pedersen Harboe (2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1605 , Nyborg, Syddanmark, Danmark; døde cirka 1651, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet cirka 1651, Nykirken i Bergen, Hordaland, Norge. Notater:
{geni:occupation} Fogd, rådmann Bergen, sen. Rådm. i Bergen
Familie/Ektefelle/partner: Cecilie Madsdatter van der Huus. Cecilie ble født cirka 1612. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 8. Peder Nielsen Harboe ble født cirka 1633; døde cirka Jan 1703, Selje.
- 9. Else Nielsdatter Harboe ble født cirka 1640; døde cirka 1697, Bergen, Hordaland, Norway.
- 10. Sara Nilsdotter Harboe ble født cirka 1645 , Bergen, Hordaland, Norge.
Familie/Ektefelle/partner: Anne Harmannsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
5. Susanna Jørgensdatter Harboe (3.Jørgen2, 1.nn1) ble født cirka 1620. Notater:
{geni:occupation} 1645, Bosatt på enkesetet på Midtre Mjelde
Familie/Ektefelle/partner: Oluf Jonsen Torp. Oluf (sønn av Joen Jemt og nn Jemt) ble født cirka 1610; døde cirka 1674. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 11. Susanne Olufsdatter Torp ble født cirka 1645; døde cirka 1683, Selje, Sogn og Fjordane, Norway.
- 12. Anne Olsdatter Hougs ble født cirka 1647; døde cirka 1700.
- 13. Jonas Olsen HOUGS ble født cirka 1655; døde cirka 1715.
Familie/Ektefelle/partner: Mogens Abelsen. Mogens ble født cirka 1610 , Tysnes, Hordaland, Norge; døde cirka 1645, Hammer, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 14. Mogens Mogensen Hammer ble født cirka 1640; døde cirka 1691.
6. Jørgen Jørgensen Harboe (3.Jørgen2, 1.nn1) 7. Sara Jørgensdatter Harboe (3.Jørgen2, 1.nn1) ble født cirka 1635. Familie/Ektefelle/partner: Mogens Mogensen Hammer. Mogens (sønn av Mogens Abelsen og Susanna Jørgensdatter Harboe) ble født cirka 1640; døde cirka 1691. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Generasjon: 4
8. Peder Nielsen Harboe (4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1633; døde cirka Jan 1703, Selje. Notater:
{geni:occupation} Sogneprest i Selje, Prest
{geni:about_me} Priest from 1668 until his death 1703 in Selje, Norway.
http://www.selje.info/index.php/Prestegarden#Wilhelm_Frimann_Koren_.281801-1891.29Familie/Ektefelle/partner: Susanne Olufsdatter Torp. Susanne (datter av Oluf Jonsen Torp og Susanna Jørgensdatter Harboe) ble født cirka 1645; døde cirka 1683, Selje, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 15. Anne Pedersdatter Harboe ble født cirka 1672 , Selje; døde 2 Nov 1769, Selje.
- 16. Jørgen Pedersen Harboe ble født 27 Des 1679.
- 17. Benjamin Harboe ble født cirka 1680; døde cirka 1748.
Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Nielsdatter Randulf. Margrethe ble født cirka 1662 , Bergen; døde cirka 1722. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 18. Nils Pedersen Harboe ble født cirka 1685.
- 19. Gjertrud Pedersdatter Harboe ble født cirka 1690.
- 20. Claus Pedersen Harboe ble født cirka 1692; døde cirka 1698.
- 21. Peder Pederssøn Harboe ble født cirka 1694 , Selje; døde 29 Jan 1733, Tingvoll, Nordmøre.
- 22. Dorothea Cathrine Pedersdatter Harboe ble født cirka 1695 , Norge; døde 1 Jan 1743, Viborg, Midtjylland, Danmark; ble begravet 29 Jan 1743, Viborg, Midtjylland, Danmark.
- 23. Else Pedersdatter Harboe ble født cirka 1696.
- 24. Johannes Harboe ble født cirka 1697; døde 1 Okt 1739.
- 25. Claus Pedersen Harboe ble født cirka 1698.
- 26. Sara Pedersdatter Harboe ble født cirka 1700; døde cirka 1739.
- 27. Margrethe Pedersdatter Harboe ble født cirka 1702.
- 28. Mette Susanna Harboe ble født cirka 1703; døde 14 Feb 1737; ble begravet 22 Mar 1737, Domkirken.
- 29. Benthe Pedersdatter Harboe
9. Else Nielsdatter Harboe (4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1640; døde cirka 1697, Bergen, Hordaland, Norway. Familie/Ektefelle/partner: Jens Claussen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 30. Claus Jensen
Familie/Ektefelle/partner: Hans Christophersøn Hjort. Hans ble født cirka 1630 , Stend, Fana, Bergen; døde cirka 1692, Stend, Fana, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 31. Cecilie Hansdatter Hjort ble født cirka 1670 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1720.
- 32. Anne Hansdatter Hiort
Familie/Ektefelle/partner: Jacob Claussøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
10. Sara Nilsdotter Harboe (4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1645 , Bergen, Hordaland, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Hans Samuelsson Bugge. Hans (sønn av Samuel Mandrup Hanssøn Bugge og Maren Christensdatter Wittrup) ble født cirka 1630 , Osnes Grd Eid; døde cirka 1668, Eid, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
11. Susanne Olufsdatter Torp (5.Susanna3, 3.Jørgen2, 1.nn1) ble født cirka 1645; døde cirka 1683, Selje, Sogn og Fjordane, Norway. Familie/Ektefelle/partner: Peder Nielsen Harboe. Peder (sønn av Niels Pedersen Harboe og Cecilie Madsdatter van der Huus) ble født cirka 1633; døde cirka Jan 1703, Selje. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 15. Anne Pedersdatter Harboe ble født cirka 1672 , Selje; døde 2 Nov 1769, Selje.
- 16. Jørgen Pedersen Harboe ble født 27 Des 1679.
- 17. Benjamin Harboe ble født cirka 1680; døde cirka 1748.
12. Anne Olsdatter Hougs (5.Susanna3, 3.Jørgen2, 1.nn1) ble født cirka 1647; døde cirka 1700. Familie/Ektefelle/partner: Niels Jensson Hierman. Niels ble født cirka Jun 1652; døde 13 Mar 1708. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 33. Anne Catharina Hierman ble født cirka 1694; døde cirka 1695.
- 34. Jens Nielssøn Hierman ble født cirka 1696.
- 35. Anne Catharina Hierman ble født cirka 1698; døde cirka 1753.
- 36. Anna Nielsdatter Hierman ble født cirka 1700.
13. Jonas Olsen HOUGS (5.Susanna3, 3.Jørgen2, 1.nn1) ble født cirka 1655; døde cirka 1715. Familie/Ektefelle/partner: Marie Benedikte Muus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
14. Mogens Mogensen Hammer (5.Susanna3, 3.Jørgen2, 1.nn1) ble født cirka 1640; døde cirka 1691. Notater:
{geni:occupation} Kapellan i Haus 1670-1674
Familie/Ektefelle/partner: Sara Jørgensdatter Harboe. Sara (datter av Jørgen Jacobsen Harboe og NN) ble født cirka 1635. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Generasjon: 5
15. Anne Pedersdatter Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1672 , Selje; døde 2 Nov 1769, Selje. Notater:
{geni:about_me} Bildet er et fotografi af et maleri i Selje kirke.
Anne giftet seg med Claus Johansson Sen. Frimann cirka 1696. Claus (sønn av Johan Fredrik Clausen Frimann og Maria Wilhelmsdatter Fuiren) ble født 21 Mar 1666 , Valen; døde 5 Des 1715, Selje. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 37. Marie Susanne Frimann Geelmuyden ble født 25 Mai 1697 , Selje, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1782, Vikøya.
- 38. Else Katrine Frimann Finde ble født cirka 1700 , Selje, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1777, Innvik, Sogn og Fjordane, Norway.
- 39. Johan Clausson Frimann ble født cirka 1702 , Selje, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1760, Tønsberg; ble begravet 3 Mai 1760, Tønsberg, Vestfold, Norge.
- 40. Anne Margrethe Clausdtr Frimann Widing ble født cirka 1702 , Selje; døde cirka 1775, Nannestad.
- 41. Christopher Clausson Frimann ble født cirka 1704 , Selje, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1759, Bergen, Norway.
- 42. Drude Clausdtr Frimann ble født cirka 1705 , Selje; døde cirka 1759, Bergen.
- 43. Wilhelm Frimann ble født 4 Des 1712 , Selje, Selje, Sogn og Fjordane, Norway; døde 21 Aug 1789, Manger, Radøy, Hordaland, Norway.
- 44. Peder Harboe Clausson Frimann ble født cirka 1713 , Selje; døde cirka 1759, Selje; ble begravet , Selje, Selje, Norway.
Anne giftet seg med Søren Madsen cirka 1715. Søren ble født cirka 1686 , Korsør, Sjælland, Danmark; døde cirka 1742, Selje, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet , Selje, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
16. Jørgen Pedersen Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 27 Des 1679. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
17. Benjamin Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1680; døde cirka 1748. Familie/Ektefelle/partner: Anna Catharine Hansdatter WADBECH. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
18. Nils Pedersen Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1685. 19. Gjertrud Pedersdatter Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1690. 20. Claus Pedersen Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1692; døde cirka 1698. 21. Peder Pederssøn Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1694 , Selje; døde 29 Jan 1733, Tingvoll, Nordmøre. Notater:
{geni:occupation} Sogneprest
Peder giftet seg med Dorthea Cathrine Samuelsdatter Junghans 23 Apr 1721, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge. Dorthea (datter av Samuel Jenssen Bugge og Anne Sophie Nielsdatter Randulf) ble født cirka 1696 , Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; ble døpt 15 Jun 1696 , Leikanger, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 24 Jul 1767, Tromsø, Troms, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 47. Samuel Bugge Harboe ble født cirka 1730 , Tingvoll, Tingvoll, Møre Og Romsdal, Norge.
Peder giftet seg med cirka 1728. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
22. Dorothea Cathrine Pedersdatter Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1695 , Norge; døde 1 Jan 1743, Viborg, Midtjylland, Danmark; ble begravet 29 Jan 1743, Viborg, Midtjylland, Danmark. Dorothea giftet seg med Niels Jensen Hertzberg 3 Jun 1722, Daaviken. Niels ble født 7 Feb 1693 , Vrå, Nordjylland, Danmark; døde 17 Okt 1764, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 48. Margrethe Susanne Hertzberg ble født 20 Aug 1720 , Daaviken; døde 24 Feb 1763, Strandet; ble begravet 3 Mar 1763, Fjends Herred, Viborg Amt.
- 49. Mette Christine Hertzberg ble født cirka 1724.
- 50. Peder Harboe Hertzberg ble født 4 Jul 1728 , Davik, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1 Jan 1802, Bømlo, Hordaland, Norway; ble begravet , Moster Church.
- 51. Marie Elisabeth Hertzberg ble født cirka 1733; døde cirka 1775.
23. Else Pedersdatter Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1696. 24. Johannes Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1697; døde 1 Okt 1739. Notater:
{geni:occupation} Sorenskriver
Familie/Ektefelle/partner: Lisbeth (Sibylle) Margrethe Dass COLDING. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 52. Marie Lintrup Harboe
- 53. Johan Jørgen Harboe ble født cirka 1738.
- 54. Peder Johannessen Harboe
- 55. Bartolomeus Harboe
- 56. Samuel Bugge Harboe
25. Claus Pedersen Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1698. 26. Sara Pedersdatter Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1700; døde cirka 1739. Sara giftet seg med Hans Nielsen Bredal cirka 1735. Hans ble født cirka 1680; døde cirka 1739. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
27. Margrethe Pedersdatter Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1702. 28. Mette Susanna Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1703; døde 14 Feb 1737; ble begravet 22 Mar 1737, Domkirken. Familie/Ektefelle/partner: Adam Jansen Reutz Jalles. Adam ble født cirka 1681 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 2 Sep 1681; døde cirka 1729. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 57. Barbara Jalles ble født cirka 1719.
- 58. Peder Jalles ble født 1 Mar 1720; døde 22 Jun 1795.
29. Benthe Pedersdatter Harboe (8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 30. Claus Jensen (9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 31. Cecilie Hansdatter Hjort (9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1670 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1720. Familie/Ektefelle/partner: Anders Hiorth. Anders døde cirka 1690. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 59. Hans Jakob Hiorth ble født 13 Jan 1690 , Giske, Bergen, Hordaland; døde 17 Aug 1758, Ørskog, Møre og Romsdal; ble begravet 3 Sep 1758, Ørskog, Møre og Romsdal.
Familie/Ektefelle/partner: Jonas Hanssøn Ruus. Jonas (sønn av Hans Thomasson Ruus og Christine Jonasdotter) ble født cirka 1660 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1716, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 26 Nov 1716, Bergen Nykirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
32. Anne Hansdatter Hiort (9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 33. Anne Catharina Hierman (12.Anne4, 5.Susanna3, 3.Jørgen2, 1.nn1) ble født cirka 1694; døde cirka 1695. 34. Jens Nielssøn Hierman (12.Anne4, 5.Susanna3, 3.Jørgen2, 1.nn1) ble født cirka 1696. 35. Anne Catharina Hierman (12.Anne4, 5.Susanna3, 3.Jørgen2, 1.nn1) ble født cirka 1698; døde cirka 1753. Familie/Ektefelle/partner: Jens Eriksen à Møinichen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
36. Anna Nielsdatter Hierman (12.Anne4, 5.Susanna3, 3.Jørgen2, 1.nn1) ble født cirka 1700. Familie/Ektefelle/partner: Statz ØSTERRIG. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 63. Susanna ØSTERRIG
Generasjon: 6
37. Marie Susanne Frimann Geelmuyden (15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 25 Mai 1697 , Selje, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1782, Vikøya. Marie giftet seg med Christopher Geelmuyden cirka 1724. Christopher (sønn av Peter Gerritsz van Geelmuyden og Margarethe Christophersdatter Garmann) ble født 15 Jun 1692 , Vikør Præstegård; døde 2 Jan 1759, Vikør Præstegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 64. Anna Margrethe Geelmuyden ble født cirka 1727; døde cirka 1728.
- 65. Karen Geelmuyden ble født cirka 1728; døde cirka 1729.
- 66. Anna Margrethe Geelmuyden ble født cirka 1731; døde cirka 1778.
- 67. Marie Susanne Geelmuyden ble født cirka 1735; døde cirka 1736.
- 68. Peter Geelmuyden ble født cirka 1739; døde cirka 1741.
38. Else Katrine Frimann Finde (15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1700 , Selje, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1777, Innvik, Sogn og Fjordane, Norway. Familie/Ektefelle/partner: Peder Henrik Henriksen Finde. Peder (sønn av Henrik Pedersen Finde og Maren Samuelsdatter Bonde) ble født cirka 1678; døde cirka 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 69. Dorthe Margrete Finde Daae ble født cirka 1729; døde cirka 1800, Vik.
- 70. Claus Frimann Finde ble født cirka 1739; døde cirka 1816, Kinn.
39. Johan Clausson Frimann (15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1702 , Selje, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1760, Tønsberg; ble begravet 3 Mai 1760, Tønsberg, Vestfold, Norge. Notater:
{geni:occupation} Kjøpmann
Familie/Ektefelle/partner: Georgina Jansdatter Bornholm. Georgina ble født cirka 1724; ble døpt 22 Sep 1724 , Kongsberg, Buskerud, Norway; døde 10 Feb 1795, Tønsberg, Vestfold, Norway; ble begravet 6 Mar 1795, Laurentii Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 71. Anne Johansdtr Harbroe Frimann
- 72. Johan Jørgen Johansen Frimann ble født , Tønsberg; døde, Narrverød ved Tønsberg.
40. Anne Margrethe Clausdtr Frimann Widing (15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1702 , Selje; døde cirka 1775, Nannestad. Anne giftet seg med Lars Johansen Widing 17 Sep 1729. Lars ble født cirka Sep 1695 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde 15 Jun 1754, Davik; ble begravet 25 Jun 1754. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 73. Cecilie Catharina Larsdatter Widing, II ble født cirka 1734; døde cirka 1759, Utstein Kloster; ble begravet , Utenfor muren på Utstein Kloster.
41. Christopher Clausson Frimann (15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1704 , Selje, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1759, Bergen, Norway. Familie/Ektefelle/partner: Karen Siemers Frimann. Karen ble født , Bergen, Hordaland, Norway; døde, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 74. Christopher Frimann ble født cirka 1742 , Bergen; døde cirka 1791, Bergen.
- 75. Anne Harboe Frimann ble født 12 Nov 1743 , Bergen; døde 19 Nov 1831, Maaren Grd I Sogn.
- 76. Karen Christopherdtr Frimann ble født cirka 1745 , Bergen; døde, Bergen.
42. Drude Clausdtr Frimann (15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1705 , Selje; døde cirka 1759, Bergen. Drude giftet seg med Fredrik Arentz 21 Jul 1741, Selje, Sogn og Fjordane, Norway. Fredrik (sønn av Hans Petersøn Arentz og Susanne Ottosdatter Schreuder) ble født 5 Mai 1702 , Rissa, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 22 Jul 1702 , Statsbygd; døde 22 Nov 1779, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 77. Claus Severin Fredrikson Arentz ble født 1 Apr 1742 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 23 Mai 1785, Bergen, Hordaland, Norway.
- 78. Peter Fredriksen Arentz ble født cirka 1747 , Askvoll; døde 4 Okt 1771, Bergen.
43. Wilhelm Frimann (15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 4 Des 1712 , Selje, Selje, Sogn og Fjordane, Norway; døde 21 Aug 1789, Manger, Radøy, Hordaland, Norway. Notater:
{geni:occupation} Manger i Radøy.
Familie/Ektefelle/partner: ? Frimann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
44. Peder Harboe Clausson Frimann (15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1713 , Selje; døde cirka 1759, Selje; ble begravet , Selje, Selje, Norway. Notater:
{geni:occupation} Prest i Selje 1745 til 1759, Sogneprest i Selje, SF (1745)
Familie/Ektefelle/partner: Sara isachsdatter Cold. Sara ble født 16 Jan 1714 , Romedal, Norway; døde 4 Feb 1800, Selje. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 79. Claus Junior Frimann jr. ble født cirka 1746 , Selje; døde cirka 1829, Davik.
- 80. Isac Severin Pederson Frimann ble født cirka 1750 , Selje; døde cirka 1811, Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge.
- 81. Johan Cold Pederson Frimann ble født cirka 1751 , Selje; døde cirka 1811, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
- 82. Peder Harboe Pederson Frimann ble født cirka 1752 , Selje; døde cirka 1839, København, Hovedstaden, Danmark.
45. Susanne Marie Harboe (16.Jørgen5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 46. Susanne Marie Harboe (17.Benjamin5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 47. Samuel Bugge Harboe (21.Peder5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1730 , Tingvoll, Tingvoll, Møre Og Romsdal, Norge. Samuel giftet seg med Berit Nilsdatter Moursund 17 Sep 1770, Vår Frue Kirke, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. Berit ble født cirka 1739 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
48. Margrethe Susanne Hertzberg (22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 20 Aug 1720 , Daaviken; døde 24 Feb 1763, Strandet; ble begravet 3 Mar 1763, Fjends Herred, Viborg Amt. Notater:
{geni:about_me} Han (Pierre Dornonville de la Cour) var gift to gange. Første gang på Ørslevkloster 13. juli 1751 med Margrethe Susanne Hertzberg. Hun var datter af Niels Jensen Hertzberg (f. i Vrå 1693, student fra Hjørring 1711, theol.kand. 1716; pers. Kap. i Ejds præstegård (Nordfjord) 1719, i Viborg Nørresogn 1732 og i Finnås 1744, død i Bergen 17/10 1764 og Dorte Cathrine Harboe (død 01.01.1743) og blev sandsynligvis født på Daviken 20. august 1720. Hun blev dåbsfæstet i Viborg 06.10.1737, da hendes fader imidlertid var blevet forflyttet som præst til Gråbrødre kirke der. Først synes hun at have været lærerinde hos godsejer Søren Kjærulf, hvis datter Andrea Kirstine blev giftmed gehejmeråd Hjelmstjerne, og dernæst hos kammerherreinde Berregård på Ørslevkloster. Hun skal have været meget yndet af sine elever og disses forældre. Hun døde på Strandet 24. februar 1763 ,,42 år 6 Mdr. 4 dage". Hendes mand skriver i sine ovenfor nævnte slægtsoptegnelser: ,,Sidstmeldte år L: 1763 d. 24. Feb., en bedrøvelsesdag for mig, behagede Gud at bortkalde min kone om morgenen Kl. 6 og hende med en salig død til sit ærefulde rige at annamme, da hun den 3. marts ved en sømmelig begravelse blev lagt i Ørum kirke, hvor hendes legeme hviler til en ærefuld opstandelse, og hendes sjæl, som jeg med Jesu kraft og hjælp skal på hun dag beskue, hviler allerede i Guds arme".
Hun skænkede sin mand otte børn: fire sønner og fire døtre.Margrethe giftet seg med Pierre de la Cour 13 Jul 1751, Ørslevkloster. Pierre ble født 22 Feb 1716 , Köpenick, Mittelmarek-Brandenburg, Germany; døde 14 Mar 1775, Denmark; ble begravet 24 Mar 1775, Fjends Herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 83. Marie Sophie la Cour ble født 23 Apr 1752 , Staarupgaard; ble døpt 23 Apr 1752 , Højslev Kirke; døde 9 Aug 1801, Kældby.
- 84. Friderich Lacour ble født 16 Sep 1753 , Ørslevkloster, Midtjylland, Danmark; ble døpt 26 Sep 1759 , Ørslevkloster Kirke; døde cirka 1783.
- 85. Niels la Cour ble født 25 Okt 1754 , Ørslevkloster; døde 10 Mai 1827, Randers.
- 86. Elsebeth Chatrine Lacour ble født 4 Jan 1756 , Baadsgaard; ble døpt 18 Jan 1758 , Lundø Kirke; døde 1 Mar 1827, Aarhus, Central Denmark Region, Denmark.
- 87. Henriete Friderica la Cour ble født 31 Aug 1756 , Baadsgaard; ble døpt 12 Sep 1756 , Lunøe Kirke; døde 10 Jan 1824.
- 88. Peder Mathiis Lacour ble født 6 Mai 1759 , Strandet, Fends Herred; ble døpt 13 Mai 1759 , Fjends Herred, Viborg Amt; døde 5 Feb 1763, Fjends Herred, Viborg Amt; ble begravet 12 Feb 1763, Viborg Amt.
- 89. Jacob Lacour ble født 14 Jul 1760 , Strandet; ble døpt 27 Jul 1760 , Ørum Kirke; døde 12 Mar 1784.
49. Mette Christine Hertzberg (22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1724. Familie/Ektefelle/partner: Paul Kristian Hansen Cormontan. Paul ble født 20 Jan 1769. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 90. Hans Nicolai Cormontan ble født cirka 1755; døde cirka 1820.
50. Peder Harboe Hertzberg (22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 4 Jul 1728 , Davik, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1 Jan 1802, Bømlo, Hordaland, Norway; ble begravet , Moster Church. Notater:
{geni:occupation} Sogneprest
{geni:about_me} '''Peder Hertzberg''', Sogneprest
Født 4. juli 1728, fødested Davik i Eid (nå Bremanger), Sogn og Fjordane, død 1. januar 1802, dødssted Finnås (nå Bømlo), Hordaland. Prest. Foreldre: Sogneprest Niels Jensen Hertzberg (1693X1764) og Dorothea Cathrine Harboe (ca. 1695X1743). Gift 21.9.1758 med Christiane Winding (10.9.1737X22.6.1801), datter av sogneprest og prost Niels Jensen Winding (1697X1757) og Johanne Christine Sims (1708X1801). Far til Niels Hertzberg (1759X1841); farfar til Nils Hertzberg (1827X1911); farfars far til Halfdan Hertzberg (1857X90; se NBL1, bd. 6).
Peder Hertzberg var sogneprest i Finnås i nesten 40 år og en fremtredende representant for 1700-tallets XnaturteologiskX tenkende prestestand.
Hertzberg var født i Norge, men vokste opp i Danmark, der faren i noen år var prest i Viborg på Jylland, og han fulgte med faren tilbake til Norge da denne 1744 ble utnevnt til sogneprest i Finnås. Han begynte å studere ved universitetet i København 1746, men måtte av økonomiske årsaker reise hjem etter tre år og ble ansatt som klokker i farens prestegjeld. 1752 tok han teologisk embetseksamen og vendte deretter tilbake til klokkerstillingen. 1754 ble hanpersonellkapellan hos faren; 1759 ble han XadjungeretX og utpekt til å overta sogneprestembetet, noe han også gjorde da faren døde 1764. Hertzberg satt som sogneprest i Finnås til sin død, og fra 1785 var han også prost i Sunnhordland.
Sogneprest Hertzberg var godt orientert om den teologiske utvikling i samtiden, og han hadde brede kunnskaper innenfor både klassiske og moderne språk. I tillegg hadde han naturvitenskapelige interesser. Allerede i barndomshjemmet ble han av faren innsatt i studiet av legekunst og botanikk, og i studietiden orienterte han seg videre innenfor naturvitenskap og medisin. Vitenskapelig kjent ble han særlig gjennom sin oppdagelse av det han tolket som en mineralholdig vannkilde på Finnås prestegård 1778. Dette funnet publiserte han en artikkel om ti år senere, og han reiste også en marmorstøtte ved kilden.
På jordbrukets og det lokale næringslivets område formidlet han nye innsikter til bøndene, bl.a. gjennom driften av prestegården. 1758 begynte han forsøk med dyrking av poteter, og den kunnskap han ervervet, spredte han videre til sognets bønder. 1763 forfattet han også et skrift om potetdyrking. I begynnelsen av 1770-årene var han med på å etablere et marmorbrudd i prestegjeldet (se Werner Christie, 1746X1822), og han ivret for at allmuen skulle produsere og ta i bruk tresko. Hans ideal var at landets innbyggere skulle øke produksjonen og bli mest mulig selvhjulpne, samtidig som moderat forbruk og XtarvelighetX skulle være den sosialetiske rettesnor.
Hertzberg ble også kjent gjennom sin legepraksis. I likhet med faren X og senere sønnen, prost Niels Hertzberg X hadde Peder Hertzberg store praktiske og teoretiske kunnskaper i medisin, og folk kom langveisfra for å søke hjelp hos ham. I sine kurer var han bl.a. opptatt av urtemedisin, elektrisitet og vannet fra prestegårdskilden.
Uten egentlig å kunne kalles opplysningsprest, forente Hertzberg i sin tenkning og praksis et bredt kulturelt og sosialt engasjement, der ortodoks forkynnelse og myndig administrasjon gikk hånd i hånd med klassisk dannelse og vidtgående naturvitenskapelig og medisinsk kunnskap. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1781. Som embetsmann forstod han seg selv som forbilde og foregangsmann i videste forstand. Han var sine menighetslemmers XfaderX, han brakte dem kunnskap og erfaring, han hadde vitenskapelig innsikt X og mente i alle disse aktiviteter å formidle Guds tale gjennom naturen og i åpenbaringen.
Som prest og embetsmann fikk Peder Hertzberg et meget godt omdømme blant sine overordnede, og 1796 gav kongen selv skriftlig uttrykk for sin anerkjennelse av hans mangeårige arbeid. Ved hans død utgav sønnen Niels en omfattende og meget sympatisk biografi over ham.
===Verker===
''Trykt materiale''
*Underretning for Bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge, Bergen 1763 (faksimileutg. Trondheim 1961)
*Forsøg til Beskrivelse af en mineralsk Kilde paa Findaas Præstegaard, funden 1778, I DKNVS Skr., Nye Samling, bd. 2, Trondheim 1788, s. 89X124
''Etterlatte papirer''
*Forsøg til en Beskrivelse af en mineralsk Kilde paa Findaas Præstegaard, funden 1778, i Håndskriftsaml., NBO (MS 4° 3182)
*materiale om en kompetansestrid 1793 mellom Hertzberg og sorenskriver Schiøtz vedrørende en søknad fra en prest Leganger om å sitte i uskiftet bo, i Håndskriftsaml., NBO (MS 8° 2148)
*brev fra Hertzberg 1785 om fossile funn, i DKNVS, Trondheim
===Kilder og litteratur===
*N. Hertzberg: Provst Peder Harboe Hertzbergs Biographie, København 1803
*biografi i Lampe, bd. 1, 1895, s. 203X205
*biografi i Ehrencron-Müller, bd. 4, 1927
*N. Hertzberg: Familien Hertzberg, dens oprinnelse og slektshistorie, 1932
*S. Steen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
*J. N. Brun: Visitats-Journal 1794X1812, Bibliotheca Norvegiæ Sacræ, bd. 19, 1951
*R. Kvideland: XPrestefolket som lækjararX, i Maihaugen 1999, s. 67X79
===Kunstneriske portretter===
*Maleri av ukjent kunstner, u.å.; gjengitt i N. Hertzberg: Familien Hertzberg (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 13
*Norsk biografisk leksikon: [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Peder_Hertzberg/utdypning Peder Hertzberg]
*arkivverket.no: [http://www.arkivverket.no/arkivverket/layout/set/print/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Sogneprest-Hertzberg-og-prestegaarden Sogneprest Hertzberg og prestegården]
*Til boka - Statsarkivet i Bergen:[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lampe&sideid=212&storleik= Peder Harboe Hertzberg]
*vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I76885&tree=IEA Peder Harboe Hertzberg]Familie/Ektefelle/partner: Christiane Nielsdotter Winding. Christiane ble født 1 Apr 1737 , Ullensvang, Hordaland, Norge; døde 3 Jul 1801, Finnås. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 91. Niels Pedersen Hertzberg, Sogneprest ble født 13 Aug 1759 , Finnås, Hordaland, Norge; døde 22 Okt 1844, Ullensvang, Hordaland, Norway; ble begravet , Ullensvang, Norway.
- 92. Johan Hertzberg ble født 10 Jan 1762 , Finnås, Hordaland, Norge; døde cirka 1764, Finnås, Hordaland, Norge.
- 93. Jens Hertzberg ble født 27 Jul 1764 , Finnås, Hordaland, Norge; døde cirka 1770, Finnås, Hordaland, Norge.
- 94. Dorothea Cathrine Hertzberg ble født 16 Okt 1765 , Finnås, Hordaland, Norge; døde 15 Sep 1842, Romerike.
- 95. Christian Hertzberg ble født 28 Jan 1767 , Finnås, Hordaland, Norge; døde 8 Mar 1830, Finnås, Hordaland, Norge.
- 96. Johanne Christine Hertzberg ble født 29 Okt 1768; døde 24 Feb 1840.
- 97. Margrethe Susanne Randulf Hertzberg ble født 2 Mar 1770 , Finnås, Hordaland, Norge; døde 8 Jan 1843, Tysnes, Hordaland, Norge.
- 98. Marianne Hertzberg ble født 25 Apr 1771 , Finnås, Hordaland, Norge; døde cirka 1772, Finnås, Hordaland, Norge.
- 99. Marianne Hertzberg ble født 22 Mai 1773 , Finnås, Hordaland, Norge; døde 18 Jan 1804, Torvastad.
- 100. Peder Harboe Hertzberg ble født 1 Mai 1775 , Finnås; døde 27 Sep 1830, Finnås, Hordaland, Norge.
- 101. Johan Hertzberg ble født 19 Apr 1778; døde cirka 1778.
- 102. Johan Hertzberg ble født 4 Feb 1780; døde cirka 1815.
- 103. P. Hertzberg
51. Marie Elisabeth Hertzberg (22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1733; døde cirka 1775. Marie giftet seg med Jacob Larsen Bregendahl 22 Mai 1764. Jacob ble født cirka 1731; døde 2 Nov 1813. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 104. Albert Philip Bregendahl ble født 17 Des 1771 , Oxholm; døde 16 Sep 1835.
52. Marie Lintrup Harboe (24.Johannes5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 53. Johan Jørgen Harboe (24.Johannes5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1738. Familie/Ektefelle/partner: Anna Dorthea Eilertsen. Anna ble født cirka 1746. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 105. Kjønniche Bolette Harboe ble født 31 Mai 1777 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 28 Mai 1859, Stryn, Sogn Og Fjordane, Norge.
54. Peder Johannessen Harboe (24.Johannes5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 55. Bartolomeus Harboe (24.Johannes5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 56. Samuel Bugge Harboe (24.Johannes5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 57. Barbara Jalles (28.Mette5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1719. Familie/Ektefelle/partner: BArthold Riech. BArthold ble født cirka 1709. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 106. Jacob Bartholdsen Riech ble født 23 Aug 1745 , Bergen; døde cirka 1777.
58. Peder Jalles (28.Mette5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 1 Mar 1720; døde 22 Jun 1795. Notater:
{geni:occupation} Byfogd og sorenskriver
Familie/Ektefelle/partner: Christence Hansdatter Wingaard. Christence ble født 6 Nov 1766; døde 2 Okt 1833. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 107. Ulrikke Marie Antonette Jalles ble født 6 Nov 1766 , Molde, Møre og Romsdal, Norway; døde 19 Okt 1833, Evenes, Nordland, Norway.
59. Hans Jakob Hiorth (31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 13 Jan 1690 , Giske, Bergen, Hordaland; døde 17 Aug 1758, Ørskog, Møre og Romsdal; ble begravet 3 Sep 1758, Ørskog, Møre og Romsdal. Notater:
{geni:occupation} Sogneprest
{geni:about_me} Prost i ØrskogHans giftet seg med Gjertrud Bastiansdatter Hiorth 19 Jun 1720, Bergen, Hordaland. Gjertrud (datter av Bastian Reimers og Catrine Jørgensdtr Thormøllen) ble født cirka 1693 , Giske, Bergen, Hordaland; døde 14 Mar 1758, Ørskog, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 108. Catharina Hansdatter Hiorth ble født 13 Jan 1722 , Ørskog, Møre og Romsdal; ble døpt 18 Jan 1722 , Ørskog, Møre og Romsdal.
- 109. Cisilia Hansdtr. Hansdatter Hiorth ble født 19 Aug 1723 , Ørskog, Møre og Romsdal; ble døpt 29 Aug 1723 , Ørskog, Møre og Romsdal.
- 110. Sebastiane Hansdatter Mechlenburg ble født 11 Nov 1726 , Ørskog, Møre og Romsdal; ble døpt 14 Nov 1726 , Ørskog, Møre og Romsdal; døde 18 Feb 1809, Nilsgarden, Apalset, Ørskog, Møre og Romsdal; ble begravet 26 Feb 1809, Ørskog, Møre og Romsdal.
- 111. Andreas Hansson Hiorth ble født 22 Aug 1728 , Ørskog, Møre og Romsdal; ble døpt 26 Aug 1728 , Ørskog, Møre og Romsdal.
- 112. Hans Hansson Hiorth
- 113. Anna Nikolaja Hansdtr. Hiorth ble født 29 Jan 1733 , Ørskog, Møre og Romsdal; ble døpt 4 Feb 1733 , Ørskog, Møre og Romsdal; døde cirka 1801.
60. Abel Lovise à Møinichen (35.Anne5, 12.Anne4, 5.Susanna3, 3.Jørgen2, 1.nn1) 61. Anne Christine Jensdatter Møinichen (35.Anne5, 12.Anne4, 5.Susanna3, 3.Jørgen2, 1.nn1) 62. Erich Nicolai Jensson Møinichen (35.Anne5, 12.Anne4, 5.Susanna3, 3.Jørgen2, 1.nn1) 63. Susanna ØSTERRIG (36.Anna5, 12.Anne4, 5.Susanna3, 3.Jørgen2, 1.nn1)
Generasjon: 7
64. Anna Margrethe Geelmuyden (37.Marie6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1727; døde cirka 1728. 65. Karen Geelmuyden (37.Marie6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1728; døde cirka 1729. 66. Anna Margrethe Geelmuyden (37.Marie6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1731; døde cirka 1778. 67. Marie Susanne Geelmuyden (37.Marie6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1735; døde cirka 1736. 68. Peter Geelmuyden (37.Marie6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1739; døde cirka 1741. 69. Dorthe Margrete Finde Daae (38.Else6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1729; døde cirka 1800, Vik. 70. Claus Frimann Finde (38.Else6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1739; døde cirka 1816, Kinn. 71. Anne Johansdtr Harbroe Frimann (39.Johan6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 72. Johan Jørgen Johansen Frimann (39.Johan6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født , Tønsberg; døde, Narrverød ved Tønsberg. 73. Cecilie Catharina Larsdatter Widing, II (40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1734; døde cirka 1759, Utstein Kloster; ble begravet , Utenfor muren på Utstein Kloster. Notater:
{geni:occupation} Idag: Spøkelse, kjent som den Hvite Dame på Utstein Kloster.
Cecilie giftet seg med Christopher Garmann cirka 1754. Christopher (sønn av Johan Garmann og Karen Johansdtr. Frimann) ble født 14 Jul 1720 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 18 Feb 1779, Stavanger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 114. Johan Christophersen Garmann ble født 6 Apr 1755 , Utstein Kloster; døde 5 Feb 1799.
- 115. Karen Christophersdtr. Garmann ble født cirka 1756; døde 7 Mai 1820, Bergen, Bergen, Hordaland, Norway.
- 116. Laurits Garmann ble født cirka 1759.
74. Christopher Frimann (41.Christopher6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1742 , Bergen; døde cirka 1791, Bergen. 75. Anne Harboe Frimann (41.Christopher6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 12 Nov 1743 , Bergen; døde 19 Nov 1831, Maaren Grd I Sogn. Familie/Ektefelle/partner: Michael Sundt Tuchsen. Michael (sønn av Fredrich Wilhelm Tuchsen og Karen Catharina Daae) ble født 8 Jul 1742 , Maaren I Sogn; døde 11 Mar 1817, Maaren Grd I Sogn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
76. Karen Christopherdtr Frimann (41.Christopher6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1745 , Bergen; døde, Bergen. 77. Claus Severin Fredrikson Arentz (42.Drude6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 1 Apr 1742 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 23 Mai 1785, Bergen, Hordaland, Norway. Notater:
{geni:occupation} Sognepræst til Strudshavn
Claus giftet seg med Alida Charlotte Augusta von Krogh 9 Aug 1770, Vindafjord, Rogaland, Norway. Alida (datter av Christopher von Krogh, til Haagenvig og Maria de Fine) ble født cirka 1733; døde cirka 1780. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 117. Fredrich Arentz ble født 12 Sep 1771 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 14 Mar 1773.
- 118. Claus Arentz ble født 22 Nov 1776 , Bergen, Hordaland, Norway.
78. Peter Fredriksen Arentz (42.Drude6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1747 , Askvoll; døde 4 Okt 1771, Bergen. Notater:
{geni:occupation} Kandidat iTheologi
79. Claus Junior Frimann jr. (44.Peder6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1746 , Selje; døde cirka 1829, Davik. Notater:
{geni:occupation} Prest og dikter
{geni:about_me} Claus Frimann, født 1746, død 1829, født i Selje, norsk forfatter, bror av P. H. Frimann. Tilhørte Det norske Selskabs krets, men oppholdt seg bare noen få år i København. Fra 1780 var han sogneprest i Davik i Nordfjord. Han vant 1777 Selskabets pris for sitt dikt Hornelen (et dikt med samme tittel ble også skrevet av broren), og produserte senere atskillig poesi av samme didaktisk-beskrivende art. Viktigst i hans forfatterskap er imidlertid de folkelige vers og sanger i Almuens Sanger (1790) og Den syngende Søemand (1793), der både tema, form og ordvalg røper hans nære kjennskap til allmuens levekår. Kjent er f.eks. diktet Ondt ofte lider den fiskermand. Mens hanssanger vant stor popularitet blant folket, var han lenge glemt i litterære kretser, inntil Welhaven 1851 gav ut et utvalg av hans beste dikt. Han gav også ut en samling Nyeste originale Psalmer (1893).
Fra Store Norske Leksikon
--------------------
http://www.snl.no/Claus_Frimann
http://no.wikipedia.org/wiki/Claus_Frimann
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/853885.htmlClaus giftet seg med Anne Margrethe Meldal 18 Jan 1782. Anne (datter av Jørgen Steenssøn Meldal og Christiane Theodorusdatter Bergman) ble født 16 Okt 1742; døde 13 Jan 1819, Davik'. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 119. Peder Harboe Frimann ble født cirka 1782 , Davik; døde cirka 1845, Davik.
80. Isac Severin Pederson Frimann (44.Peder6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1750 , Selje; døde cirka 1811, Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Marianne Elise Angell Frimann. Marianne døde, Overhellen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
81. Johan Cold Pederson Frimann (44.Peder6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1751 , Selje; døde cirka 1811, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. 82. Peder Harboe Pederson Frimann (44.Peder6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1752 , Selje; døde cirka 1839, København, Hovedstaden, Danmark. Notater:
{geni:occupation} Jurist og diplomat.
{geni:about_me} Peter Harbroe Frimann skrev også dikt som sin eldre bror.Begge skrev et dikt Hornelen som motiv. og lenge ble det trodd at Claus Frimann var forfatter af begge. I ettertid har det vært en tendens til å vurdere Peters dikt høyere enn brorens. (Store Norske Leksikon)83. Marie Sophie la Cour (48.Margrethe6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 23 Apr 1752 , Staarupgaard; ble døpt 23 Apr 1752 , Højslev Kirke; døde 9 Aug 1801, Kældby. Notater:
{geni:about_me} Iflg. de vedlagte dåbsattester er alle Pierre de la Cour's børn født Lacour og ikke la Cour. Holger Høggaard 14.08.2011
84. Friderich Lacour (48.Margrethe6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 16 Sep 1753 , Ørslevkloster, Midtjylland, Danmark; ble døpt 26 Sep 1759 , Ørslevkloster Kirke; døde cirka 1783. Notater:
{geni:about_me} Iflg. de vedlagte dåbsattester er alle Pierre de la Cour's børn født Lacour og ikke la Cour. Holger Høggaard 14.08.2011
85. Niels la Cour (48.Margrethe6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 25 Okt 1754 , Ørslevkloster; døde 10 Mai 1827, Randers. Notater:
{geni:about_me} Iflg. de vedlagte dåbsattester er alle Pierre de la Cour's børn født Lacour og ikke la Cour.
Holger Høggaard 14.08.2011.
Niels laCour var postmester i Randers.Niels giftet seg med 23 Apr 1790, Ørum, Fjends, North Denmark Region, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Niels giftet seg med 29 Jul 1810, Randers, Central Denmark Region, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
86. Elsebeth Chatrine Lacour (48.Margrethe6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 4 Jan 1756 , Baadsgaard; ble døpt 18 Jan 1758 , Lundø Kirke; døde 1 Mar 1827, Aarhus, Central Denmark Region, Denmark. Notater:
{geni:about_me} Iflg. de vedlagte dåbsattester er alle Pierre de la Cour's børn født Lacour og ikke la Cour.
Holger Høggaard 14.08.201187. Henriete Friderica la Cour (48.Margrethe6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 31 Aug 1756 , Baadsgaard; ble døpt 12 Sep 1756 , Lunøe Kirke; døde 10 Jan 1824. 88. Peder Mathiis Lacour (48.Margrethe6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 6 Mai 1759 , Strandet, Fends Herred; ble døpt 13 Mai 1759 , Fjends Herred, Viborg Amt; døde 5 Feb 1763, Fjends Herred, Viborg Amt; ble begravet 12 Feb 1763, Viborg Amt. Notater:
{geni:about_me} Iflg. de vedlagte dåbsattester er alle Pierre de la Cour's børn født Lacour og '''ikke''' la Cour.
Holger Høggaard 14.08.201189. Jacob Lacour (48.Margrethe6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 14 Jul 1760 , Strandet; ble døpt 27 Jul 1760 , Ørum Kirke; døde 12 Mar 1784. 90. Hans Nicolai Cormontan (49.Mette6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1755; døde cirka 1820. Notater:
{geni:occupation} Prest
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
91. Niels Pedersen Hertzberg, Sogneprest (50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 13 Aug 1759 , Finnås, Hordaland, Norge; døde 22 Okt 1844, Ullensvang, Hordaland, Norway; ble begravet , Ullensvang, Norway. Notater:
{geni:occupation} Prest
{geni:about_me} '''Niels Herzberg''', Sogneprest, [http://da.wikipedia.org/wiki/Dannebrogordenen ridder av Dannebrog orden].
Født 13. august 1759, fødested Finnås (nå Bømlo), Hordaland, død 21. oktober 1841, dødssted Ullensvang, Hordaland. Prest. Foreldre: Sogneprest [http://www.geni.com/people/Peder-Hertzberg/6000000007980851955 Peder Harboe Hertzberg] (1728X1802) og [http://www.geni.com/people/Christiane-Winding/6000000007980851962 Christiane Winding] (1737X1801).
Gift 1) 27.11.1786 med [http://www.geni.com/people/Maria-Weinwich/6000000009694512689 Maria Elisabeth Weinwich] (17.6.1759X28.3.1818), datter av rådmann [http://www.geni.com/people/Jan-Weinwich/6000000001892848675 Jan Nielsen Weinwich] (1718X1787) og [http://www.geni.com/people/Maria-Anna-Winding/6000000007980796827 Marianne Winding] (1731X1808);
Gift 2) 7.2.1823 med Anne Christine Egede Thomsen (18.4.1789X20.1.1860), datter av skipsfører Jan Thomsen (1747Xfør 1823) og Margrethe Bolette Egede Meyer (1746X1809). Far til Nils Christian Egede Hertzberg (1827X1911); farfar til Halfdan Hertzberg (1857X90; se NBL1,bd. 6).
Som tredje generasjons prest i [http://no.wikipedia.org/wiki/Hordaland Hordaland] representerte Niels Hertzberg et norsk prestedynasti. Som embetsmann kombinerte han god lokalkunnskap med stor autoritet og sosiale bånd til sine menigheter. Slikt ble lagt positivt merke til både av det øvrige embetsverk og av folk flest, og det har lagt grunnlaget for hans ry.
Hertzberg begynte 1776 på [http://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_katedralskole Bergens katedralskole] og ble dimittert derfra til universitetet i København 1778. Farens dårlige økonomi gjorde hans første opphold i København kort. Hjemme på [http://en.wikipedia.org/wiki/Finn%C3%A5s Finnås] underviste han sine yngre søsken, mens han på egen hånd leste klassiske språk. Fra ung alder hadde han også lært seg engelsk og fransk. I tillegg tilegnet han seg kunnskaper i landmåling og tegning. Selv ville han bli landmåler, men farens behov for hjelp i embetet seiret. 1783 avla han teologisk embetseksamen, og året etter ble han farens personellkapellan. 1786 ble han kalt til sogneprest i Kvinnherad. Hans økonomi ble etter hvert ganske trykkende, og til sist måtte han søke et bedre kall. Fra 1804 til sin død var han sogneprest i [http://en.wikipedia.org/wiki/Kinsarvik Kinsarvik] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Ullensvang Ullensvang]. 1810X32 var han prost i Hardanger og Voss prosti, et embete han nedla på grunn av dårlig syn.
Hertzbergs presteideal hadde tre viktige komponenter: Han ville være folkeoppdrager, forbilde og far for sine menigheter. Her opererte han ikke med skarpe skiller mellom religiøs og allmenn kultur; Vårherre styrte over alle menneskelige aktiviteter.
Folkeoppdrageren Hertzberg kombinerte en teologisk ortodoks prestekultur med opplysningstidens syn på hva som var nyttig og sedelig. Han ville utbre bibelkunnskap blant folk flest og grep her til nye arbeidsformer. 1815 opprettethan et eget bibelselskap i Ullensvang, som etter 20 år hadde delt ut 600X700 bibler og nytestamenter. Samtidig var hans prestegårder moderne mønsterbruk, og han så gjerne at bøndene lærte av hans eksperimenter. I Kinsarvik støttet han opprettelse av leseselskaper fordi det gav folk flest bedre orientering og økte kunnskaper X vel å merke ved hjelp av Xgod litteraturX. Og selvsagt var han en aktiv skolemann, forbedret opplæringen av skolelærere og motiverte bøndene til å se verdien av skolegang.
Som forbilde var det særlig de moralske aspekter Hertzberg la vekt på. Han unnvek åpne konflikter med sine menigheter og engasjerte seg sterkt i arbeidet i forlikskommisjonene fra de ble opprettet 1797. Han oppfordret til barmhjertighet gjennom pengeinnsamlinger til nødstedte i og utenfor lokalsamfunnet. Hans mange teknisk-vitenskapelige interesser skulle sette ham istand til å forstå skaperverket X til praktisk nytte for medmennesker. Hertzberg fortsattemed landmåling, og han foretok astronomiske og meteorologiske observasjoner. Sine instrumenter laget han selv, blant annet barometre, termometre og en elektrisérmaskin. Hans arbeid fikk et alvorlig tilbakeslag 1806, da Ullensvangprestegård ble nesten helt ødelagt av en orkan.
Hertzbergs rolle som far for sine menigheter viser både de autoritære og de positive sidene ved det førmoderne presteidealet. Han ønsket i beste hensikt, men også med alle tilgjengelige midler, å forandre viktige sider ved folkekulturen, blant annet alkoholbruk, nattefriing og samværsformer. Tigging og omstreiferi ville han ha slutt på, og han prøvde å forbedre det lokale fattigvesenet. Samtidig opparbeidet han seg et ry som vaksinator og helbreder og søkte stadig nye kunnskaper innenfor medisinen. Mye hadde han lært av sin far, annet leste han seg til, og under et opphold i København 1803 fulgte han også medisinsk undervisning. Han var tidlig ute med massevaksinasjon mot kopper, noe han skrev flere artikler om. Sitt syn på folkekulturen gav Hertzberg klart til kjenne gjennom en topografisk beskrivelse av Kinsarvik prestegjeld, utgitt 1817X22. Han viser her store kunnskaper om X men også distanse til X bøndenes livsform og idealer. Bare slik kunne han både forstå og rettlede X som den gode far.
Hertzberg gjorde en viss politisk innsats, blant annet som medlem av det overordentlige Storting 1814, der han argumenterte for at en union med Sverige var realpolitisk nødvendig. Hans offentlige utspill skapte furore blant tilhengerne av norsk selvstendighet.
Hans mange embetsfortjenester skaffet ham 1811 ridderkorset av Dannebrogordenen, og hans vitenskapelige innsats gjorde ham 1806 til medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.
I fortalen til sin oversettelse av W. H. Bretons Excursions sluttet Hertzberg seg til de mange som 1835 angrep J. S. Welhaven for hans dikt Norges Dæmring. Som svar på dette angrepet skrev Welhaven diktet XTil Provst Nils HertzbergX.
Mange av samtidens betraktere var enige om at det Hertzberg ikke oppfylte gjennom kunstferdige prekener og nyanserte standpunkter, det tok han igjen i pedagogisk begavet formidling overfor folk flest. Selv vedkjente han seg en uttrykksform som tok lite hensyn til ytre former; han var utålmodig, med en hang til satire og ironi. I mangt kunne han minne om sin biskop, Johan Nordal Brun, som satte ham høyt og fremmet hans sak. Niels Hertzberg forble til sin død en ortodoks, polyhistorisk geistlig embetsmann. Alt han gjorde hadde røtter i et tradisjonelt presteideal, mens det polyhistoriske ikke brakte ham lenger enn til en kunnskapsmessig åpenhet som ikke nødvendigvis artet seg som dypere forståelse. Niels Hertzberg beskrev sin innsats slik på sine gamle dager: XDette er jeg mig bevidst at have, efter mine Evners Maal, arbeidet paa som Religionslærer, at 'Unge kjende Gud, og Gamle hver sin Pligt.'X
===Verker===
''Utgivelser''
*Provst Peder Harboe Hertzbergs Biographie, København 1803 (særtrykk i L. N. Fallesen (utg.): Theologisk Maanedsskrivt for Fædrelandets Religionslærere, nr. 2, København 1803, s. 266X318)
*XNoget om Vaccinationen eller Frelsekopperne i Søndre Bergenhuus Amt i NorgeX, i Nyt Bibliothek for Physik, Medicin og Oeconomie, nr. 5, København 1803, s. 113X132
*XFemten Aars meteorologiske Iagttagelser, affattede i Tabeller, tilligemed nogle deraf foranledigede AnmærkningerX, i Historisk-Philosophiske Samlinger, nr. 5, del 1, Kristiania 1813, s. 171X186
*XNoget om Kingservigs PræstegjeldX, i Budstikken, I, nr. 86X87, Kristiania 1817X18
*Oversættelse med Anmærkninger af det Interessanteste af [W.H. Breton:] 'Excursions in New South Wales, western Australia and Van Diemens Land During the Years 1830, 31, 32, 33'. Med Fortegnelse over hvad Oversætteren har ladet trykke og hans Selv-Biographie, Bergen 1835
*N. Hertzberg (utg.): Af Provst Nils Hertzbergs Optegnelser fra Ullensvang i Hardanger, i BHFS, nr. 8, Bergen 1902
''Utrykt materiale''
*En rekke brev, meteorologiske observasjoner og en ordsamling fra Kinsarvik (1833), i NBO
===Kilder og litteratur===
*Oversættelse af (...) Excursions in New South Wales (se over)
*C. Hauch: Minder fra min Barndom og min Ungdom, København 1867 biografi i NFL, bd. 2, 1888
*D. Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede, bd. 1, 1884
*Lampe, 1895
*H. G. Heggtveit: Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede, bd. 1, 1905X11
*N. Hertzberg: Fra min barndoms og ungdoms tid 1827X1856, 1909
*biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
*N. Hertzberg: Familien Hertzberg, dens oprinnelse og slektshistorie, 1932
*S. Steen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
*H. Nilsen: Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift i biskopene Pavels' og Neumanns tid, 1949
*J. N. Brun: Visitats-Journal 1794X1812, (Bibliotheca Norvegiæ Sacræ 19), 1951
*H. Nilsen: Skolestell og folkeopplysningsarbeid i bygdene i Bergens stift 1800X1850, 1953
*R. Kvideland: XPrestefolket som lækjararX, i Maihaugen Årbok 1999, Lillehammer 1999, s. 67X79
===Portretter m.m.===
''Kunstneriske portretter''
*Blyanttegning av Exdorff, senere litografert; gjengitt i selvbiografien (se ovenfor, avsnittet Verker), 1835, s. 229
===Kilder===
*Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Niels_Hertzberg/utdypning Niels Hertzberg]
*no.wikipedia.org: [http://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Hertzberg_%28prost%29 Nils Hertzberg]
*arkivverket.no: [http://www.arkivverket.no/arkivverket/layout/set/print/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Sogneprest-Hertzberg-og-prestegaarden Sogneprest Hertzberg og prestegården ]
*Hertzberg, Sorenskriver Nils Hertzberg, (Fabritius og sønners boktrykkeri, 25. sept 1931).
*Digitalarkivet, Arkivverket, Vigde i Bergen 1663-1815, nr 15582.
*Digitalarkivet, Arkivverket, FT801 Kvinnherad (Quindherred).
--------------------
I FT1801 for Kvinnherad er Niels og Maria Elisabeth oppført sammen med sine barn Mariane 12 år, Johanne Margrethe 5 år og Peder Harboe Hertzberg 3 år. Videre Maria Elisabeths mor, Mariane Weinwich, 72 år og 1.g. enke og hennes datter Henrikka 38 år ugift og sønn Didrik 37 år ugift. Også Niels' kusine Hylleborg Hertzberg 34 år ugift (senere g.m. presten i Eivindvik Niels Griis Alstrup Dahl) samt Maria Elisabeths søsterdatter Dorotea Svane, 20 år og ugift. [3]
Niels Hertzberg er en velkjent skikkelse i norsk historie. Han ble født på Finnås (Moster - Bømlo) mens hans far var sogneprest der. Niels fikk privatundervisning av sognepresten til Stordøen, Hans Paludan, senere av cand.theol. Werner Hosewinkel Christie som også lærte Niels å tegne situasjonskart siden han var 'landkonduktør' og noe fransk og engelsk. [1]
Kom til Bergen Skole 1776, ble dimittert av rektor Boalth for universitetet i 1778 og i løpet av 8 måneder tok han de to første eksamener og reiste hjem i 1779 da hans far ikke lenger hadde råd til å ha ham på universitetet. Niels underviste da sine søsken, han tegnet kart over Finnås prestegjeld som ga ham 40 rdl. Han studerte også gresk og latin selv.
I 1780 dro han til København, han planla å bli landmåler assistent, men istedet ble det teologisk embetseksamen i 1783 og i 1784 ble han pers. kapellan hos sin far i Finnås for 3 år.
I 1786 ble han kalt til Rosendal av grev Markus Gerhard Rosenkrone (utenriksminister 1780 - 84) som sogneprest i Kvinnherad. Der ble Niels til 1804. Da ble Niels' bror, Peder Harboe, hans etterfølger og Niels utnevnt til sogneprest i Kinsarvik (Ullensvang).
I 1806 ble han medlem av Norske Videnskapers Selskap i Trondheim, 1810 prost i Hardanger og Voss, 28.01.1811 ridder av Dannebrog orden.
Han ble valgt til det overordentlige stortinget i 1814. I 1815 opprettet han et bibelselskap i Ullensvang og fikk 200 bibler trykt på norsk i det engelske bibelselskapet.
Den 21.12.1832 tok han avskjed med sitt embete. De siste leveårene var han blind. [1]
Niels var en begavet mann, han hadde gode evner i mange fag og var ikke lite av en polyhistor. Han skrev og talte gresk, latin, fransk, tysk og engelsk - hadde gode kunnskaper i medisin, fysikk, kjemi, astronomi og landmåling. Han var også kjent som gartner, snekker og generelt nevenyttig. Samtidig var han beskjeden og ble karakterisert som den merkeligste prest Hardanger har hatt. Han var impulsiv og hadde satirisk lune, noe som ofte brakte ham i uleilighet, ofte angret han i ettertid på noe han hadde sagt eller gjort. Da Niels søkte embedet i Kinsarvik ga biskop J. N. Brun ham denne attesten: 'Skal Kingservik være et honorarium for den bergenske geistlighets mest talentfulle menn, så er unektelig hr. Niels Hertzberg mannen'. Han har gjennom sitt liv produsert en mengde skrifter og vitenskapelige verker. Niels har publisert mange skrifter, her kan nevnes:
1. Avhandling om vaksinasjon i Sunnhordland og Hardanger, 1802.
2. Biografi om sin far i 'Fallesens Magazin', 1803
3. Meteorologiske bemerkninger og en fysisk avhandling i magasinet for naturvidenskapene 1824 og senere i 'Historisk-philosofiske samlinger', 5. del om hans 15-årige meteorologiske observasjoner, barometer- og termometerobservasjoner, 1813.
4. Anonym brosjyre om å overgå til Sverige og gi kongen av Sverige suverenitet, Bergen 1814
5. Høydekart over jordens fjell, især de høyeste i Norge, 1825.
6. Oversettelse av Bretons 'Excurtions of Australia' med anmerkninger og oversetterens biografi, 1835.
Kilder [S31] Hertzberg, Sorenskriver Nils Hertzberg, (Fabritius og sønners boktrykkeri, 25. sept 1931).
[S13] Digitalarkivet, Arkivverket, Vigde i Bergen 1663-1815, nr 15582.
[S13] Digitalarkivet, Arkivverket, FT801 Kvinnherad (Quindherred).Niels giftet seg med 28 Nov 1786, Nykirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
92. Johan Hertzberg (50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 10 Jan 1762 , Finnås, Hordaland, Norge; døde cirka 1764, Finnås, Hordaland, Norge. 93. Jens Hertzberg (50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 27 Jul 1764 , Finnås, Hordaland, Norge; døde cirka 1770, Finnås, Hordaland, Norge. 94. Dorothea Cathrine Hertzberg (50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 16 Okt 1765 , Finnås, Hordaland, Norge; døde 15 Sep 1842, Romerike. Notater:
{geni:about_me} Gift 1796 med Jens Paludan, f. 15.03.1769 i Stordø, res.kap. i Rakkestad (Østfold) 1796, sogneprest i Høland hvor han 3 gamger ble plyndret av svenskene i 1814, prost i Nedre Romerike 1816, sogneprest Eker 1820. Døde 29.09.1830. Jens var sønn av sogneprest til Stordø, Hans Jensen Paludan, f. 1737 på Sjælland, d. 1792; og Kristine Lønborg, f. 1735 i Århus, d.1784. Dorthe og Jens fikk 6 barn (den yngste datteren giftet seg med sogneprest Wråmann). (kilde8).
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
95. Christian Hertzberg (50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 28 Jan 1767 , Finnås, Hordaland, Norge; døde 8 Mar 1830, Finnås, Hordaland, Norge. Notater:
{geni:occupation} Domprost
{geni:about_me} Fra sitt 11. år fikk han undervisning av sogneprest Hans Paludan og fram til sitt 19. år. Da ble Christian dimittert til universitetet av rektor ved Bergen skole, prof. Arentz. Ved første eksamen fikk Cristian laud, ved annenex. ble det haud, til attestas (hovedeksamen) 1788 fikk han fra non til demis haud. Han ble pers. kapellan hos sin far1789. Christian ble sogneprest i Finnås 19.02.1802 og prost til Sunnhordland 07.02.1804. Den 12.04.1812 falt han og stuet foten under et besøk hos sin bor, Niels, i Kvinnherad og siden var han plaget med dårlig ben. I 1819 fikk han rosenfeber som slo seg ned i føttene. Han var nesten invalid, men skjøttet likevel sine oppgaver. Tilslutt ble han likevel så svekket at han tilkalte en pers. kap. i 1829. Petter Munch Brager ankom våren 1830, men da var allerede Christian død.
Christian ble 29.03.1797 g.m. Anne Margrethe Schielderup, f. 12.02.1777 d. 21.03.1826. Hun var datter av sorenskriver for Hardanger og Voss, Søren Schielderup og Matrine Knagenhjelm. Christian og Anne fikk ingen barn, men de hadde en pleiedatter Marie de Fine von Krogh.
Da Christian døde hadde Finnås hatt tre generasjoner Hertzberg som prester over 86 år. Menigheten på Finnås foreslo ved Christians død at broren Peders eldste sønn, Søren, skulle ta kallet ved odel. (kilde8).Christian giftet seg med 29 Mar 1797. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
96. Johanne Christine Hertzberg (50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 29 Okt 1768; døde 24 Feb 1840. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
97. Margrethe Susanne Randulf Hertzberg (50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 2 Mar 1770 , Finnås, Hordaland, Norge; døde 8 Jan 1843, Tysnes, Hordaland, Norge. 98. Marianne Hertzberg (50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 25 Apr 1771 , Finnås, Hordaland, Norge; døde cirka 1772, Finnås, Hordaland, Norge. 99. Marianne Hertzberg (50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 22 Mai 1773 , Finnås, Hordaland, Norge; døde 18 Jan 1804, Torvastad. Notater:
{geni:about_me} Gift 1796 med prost Adam Jalles fra Molde (f. 04.01.1761 d. 30.03.1827). 5 barn, eldste datter giftet seg med Rønneberg i Ålesund. (kilde8).
Familie/Ektefelle/partner: Adam Jalles. Adam ble født 4 Jan 1761 , Molde, Møre og Romsdal, Norway; døde 30 Mai 1827, Torvastad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
100. Peder Harboe Hertzberg (50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 1 Mai 1775 , Finnås; døde 27 Sep 1830, Finnås, Hordaland, Norge. Notater:
{geni:occupation} Sogneprest i Kvinherad, Prest
{geni:about_me} http://www.arkivverket.no/arkivverket/layout/set/print/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Sogneprest-Hertzberg-og-prestegaarden
Ble først undervist av broren Niels i Kvinnherad, senere 2 år ved bergen skole. Så ble han student i 1794 med laud, cand. theol. i 1799 med haud. 13.01.1800 ble han pers. kap. og huslærer hos sognepresten i Rakkestad. I 1803 ble Peder kalt til sogneprest i Kvinnherrad av grev Rosenkrone for å ta over etter sin bror Niels. I 1830 prost i Sunnhordland etter broren Christian. (kilde8).Peder giftet seg med 20 Apr 1781. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Peder giftet seg med Henninge Dorothea Dahl 3 Jan 1823. Henninge (datter av Henning Frimann Dahl og Inger Dorothea Nielsdatter Alstrup) ble født 1 Mai 1789 , Tysnes, Hordaland, Norway; døde 15 Nov 1874, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 120. Peder Harboe Hertzberg ble født 15 Jul 1824; døde 24 Jan 1897.
- 121. Inger Margrethe Margrethe Harboe Herzberg ble født 17 Mar 1826; døde 23 Mar 1913, Kristiania.
- 122. Johan Hertzberg ble født 28 Nov 1828; døde 16 Mai 1921, Kristiania.
101. Johan Hertzberg (50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 19 Apr 1778; døde cirka 1778. 102. Johan Hertzberg (50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 4 Feb 1780; døde cirka 1815. 103. P. Hertzberg (50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) Familie/Ektefelle/partner: E. Knagenhjelm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 123. E. Hertzberg
104. Albert Philip Bregendahl (51.Marie6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 17 Des 1771 , Oxholm; døde 16 Sep 1835. Albert giftet seg med 10 Okt 1800, Ferslev. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
105. Kjønniche Bolette Harboe (53.Johan6, 24.Johannes5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 31 Mai 1777 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 28 Mai 1859, Stryn, Sogn Og Fjordane, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
106. Jacob Bartholdsen Riech (57.Barbara6, 28.Mette5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 23 Aug 1745 , Bergen; døde cirka 1777. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
107. Ulrikke Marie Antonette Jalles (58.Peder6, 28.Mette5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 6 Nov 1766 , Molde, Møre og Romsdal, Norway; døde 19 Okt 1833, Evenes, Nordland, Norway. Notater:
{geni:about_me} 13 barn,
På graven hennes står det:
"Leser, kjente du hennes Werd, Da beklaget dt TabetUlrikke giftet seg med cirka Mar 1792. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
108. Catharina Hansdatter Hiorth (59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 13 Jan 1722 , Ørskog, Møre og Romsdal; ble døpt 18 Jan 1722 , Ørskog, Møre og Romsdal. Notater:
Født kl. 5 om ettermiddagen
Familie/Ektefelle/partner: Johan Johansen Møller. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
109. Cisilia Hansdtr. Hansdatter Hiorth (59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 19 Aug 1723 , Ørskog, Møre og Romsdal; ble døpt 29 Aug 1723 , Ørskog, Møre og Romsdal. Notater:
Født kl. 3 om ettermiddagen
Cisilia giftet seg med Thomas Low Preus cirka 1749. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
110. Sebastiane Hansdatter Mechlenburg (59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 11 Nov 1726 , Ørskog, Møre og Romsdal; ble døpt 14 Nov 1726 , Ørskog, Møre og Romsdal; døde 18 Feb 1809, Nilsgarden, Apalset, Ørskog, Møre og Romsdal; ble begravet 26 Feb 1809, Ørskog, Møre og Romsdal. Notater:
fikk i stand en avtale om skogdeling i Vikedalen, mellom oppsitjarane på Klokkerhaug, Vik og Nakkegjerde. Først skulle Sebastiane få velje sin del, garden Nakkegjere skulle få sin del, oppsitjarane på Vik fekk 5 like partar og Klokkerhaug 2. Brennved skulle Sebastiane ha rett til å ta i alle dei 7 delte teigane i Vikedalen, nemleg eitt hjå kvar av dei 7 oppsitjarane. Det 8. og 9. året måtte ho halde seg i eigen skog, men sidan kunne ho byrje rundgangen att.
Kari Larsen (kari.larsen@admin.uio.no) nedstammer fra SebastianaSebastiane giftet seg med Niels Jenssen Hansteen Mecklenburg 16 Jun 1748, Ørskog, Møre og Romsdal. Niels ble født cirka 1717; døde 19 Aug 1757, Ørskog, Møre og Romsdal; ble begravet 19 Aug 1757, Sykkylven Kirke, Sykkylven, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 124. Hans Jacob Nielsson Mechlenburg ble født 7 Apr 1749 , Klokkerhaug, Sykkylven, Møre og Romsdal; ble døpt 13 Apr 1749 , Ørskog, Møre og Romsdal; døde 19 Feb 1800, Vegsund, Møre og Romsdal.
- 125. Gjertrud Katrine Nilsdatter Mecklenburg ble født cirka Nov 1753 , Ørskog, Møre og Romsdal; ble døpt 11 Nov 1753 , Ørskog, Møre og Romsdal; døde cirka 1813.
111. Andreas Hansson Hiorth (59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 22 Aug 1728 , Ørskog, Møre og Romsdal; ble døpt 26 Aug 1728 , Ørskog, Møre og Romsdal. Notater:
Født søndag morgen kl.5
112. Hans Hansson Hiorth (59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 113. Anna Nikolaja Hansdtr. Hiorth (59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 29 Jan 1733 , Ørskog, Møre og Romsdal; ble døpt 4 Feb 1733 , Ørskog, Møre og Romsdal; døde cirka 1801. Notater:
{geni:about_me} Folketelling 1801:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=25&filnamn=f11429&gardpostnr=79&personpostnr=1446#nedre
(Ørskog, B.1, HF1135 s.227, b.2 s.648 Lois Giske:Ørskog gj.tidene III, s.642): Født kl. 10 om aftenen. Døpt av Samuel Finde Faddere: Løytnant Olufsen (?), Hans Haftensborg, Samuel Findes Hustru bar gut?, Magdalena Holt, Maria Christina Rafnsborg. Konfirmert 14 år gammel, 08-01-1747 i ØrskogAnna giftet seg med Johan Frederik Tuchsen 10 Jul 1758. Johan (sønn av Johan Friedrich Tuchsen og Barbra Hansdtr. Schnell) ble født 3 Jun 1723 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 6 Jun 1723 , Korskirken, Bergen, Hordaland; døde 16 Feb 1776, Bjerga; ble begravet 23 Feb 1776, Prestegjeld 1429. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 126. Anne Jakoba Hiorth Tuchsen ble født cirka 1759; ble døpt 16 Apr 1759; døde 29 Jul 1759, Bjerga.
- 127. Anne Lampe Tuchsen ble født cirka 1760; ble døpt 6 Jan 1760; døde cirka 1760.
- 128. Hans Jakob Hiorth Tuchsen ble født cirka 1761; ble døpt 29 Mar 1761; døde cirka 1787.
- 129. Nicolai Frederik Tuchsen ble født cirka 1762; ble døpt 10 Jun 1762; døde cirka 1772.
- 130. Gjertrud Jacoba Johansdatter Tuchsen ble født cirka 1763; ble døpt 14 Okt 1763 , Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane; døde 27 Des 1841.
- 131. Niels Mechlenborg Tuxen ble født cirka 1765; ble døpt 14 Aug 1765; ble begravet 10 Sep 1787, Korskirken, Bergen, Hordaland.
- 132. Juliana Rebekka Tuchsen ble født cirka 1768; ble døpt 14 Okt 1768 , Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane; døde 11 Aug 1811, Øen, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane.
Generasjon: 8
114. Johan Christophersen Garmann (73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 6 Apr 1755 , Utstein Kloster; døde 5 Feb 1799. Johan giftet seg med Wenke Johansdatter Garmann cirka 1777. Wenke (datter av Johan Johanson Garmann og Wenche Henriksdatter von der Lippe) ble født 11 Des 1759; døde cirka 1791. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 133. Cecilie Katharine Garmann ble født 2 Nov 1785; døde 18 Jul 1823.
- 134. Johan Garmann ble født 8 Nov 1787; døde 14 Apr 1844.
Familie/Ektefelle/partner: Magdalena Margarethe Heiberg. Magdalena (datter av Gerhard Andersen Heiberg og Drude Marie Christie) ble født 25 Nov 1772; døde 26 Des 1843, Stavanger, Rogaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 135. Wenche (Wenniche) Garmann ble født 20 Jun 1792; døde 29 Sep 1849.
- 136. Gerhard Heiberg Garmann ble født 1 Des 1793 , Utstein Kloster, Rogaland, Norway; døde cirka 1874, Flekkefjord, Vest-Agder, Norway.
- 137. Drude Marie Garmann ble født cirka 1796; døde cirka 1798.
- 138. Johanne Marie Garmann ble født 20 Apr 1799; døde, Stavanger, Rogaland, Norge.
115. Karen Christophersdtr. Garmann (73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1756; døde 7 Mai 1820, Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. Karen giftet seg med Arnoldus Thomassen de Fine 17 Mai 1779, Manger Prestegård. Arnoldus (sønn av Thomas de Fine og Anna Jansdtr. van de Velde) ble født cirka 1746; døde cirka 1783, Bragernes, Drammen, Buskerud, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
116. Laurits Garmann (73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1759. 117. Fredrich Arentz (77.Claus7, 42.Drude6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 12 Sep 1771 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 14 Mar 1773. 118. Claus Arentz (77.Claus7, 42.Drude6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 22 Nov 1776 , Bergen, Hordaland, Norway. 119. Peder Harboe Frimann (79.Claus7, 44.Peder6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1782 , Davik; døde cirka 1845, Davik. Familie/Ektefelle/partner: Marta Tonning Frimann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
120. Peder Harboe Hertzberg (100.Peder7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 15 Jul 1824; døde 24 Jan 1897. Notater:
{geni:occupation} Ingeniør-oberst
{geni:about_me} Peder ble offiser 1844 og sekondlt. i den Bergenske brigade i 1848. Oberst i 1888 og sjef for ingeniørkorpset i 1893.
Han var en tid stadsingeniør i Kristiania, gjorde senere tjeneste ved statens jernbaneanlegg, distriktingeniør på Oscarsborg og senere på Gardermoen. Han ble i 1882 ridder I av St.Olavs, i 1877 ridder av svensk Sverdorden og kommandør II av St.Olavs orden i 1896. (kilde8).
I 1857 overtok premierløitnant Peder Harboe H. stillingen som vann-, vei- og broleggingsinspektør i Christiania. Som forberedelser til byutvidelsene som skulle følge to år senere ble hans lønn hevet betraktelig. Samtidig ble stillingsbetegnelsen endret til stadsingeniør. Peder sa opp sin stilling i 1862 for å gå tilbake til militæret. [1]
Kilder [S51] OVA hist, Tor Are Johansen, (Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten), s 46.Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
121. Inger Margrethe Margrethe Harboe Herzberg (100.Peder7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 17 Mar 1826; døde 23 Mar 1913, Kristiania. Notater:
{geni:about_me} Bodde ugift i Kristiania. (kilde8).
122. Johan Hertzberg (100.Peder7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 28 Nov 1828; døde 16 Mai 1921, Kristiania. Notater:
{geni:occupation} Oberst
{geni:about_me} Johan var offiser 1848. Tok høyskolen med eksamen i 1852 og ble til slutt oberst i 1890. Avskjed i militæret 1901. Under Krimkrigen var han kommandant på Vardøhus. Var så ansatt i Trondheim for deretter å bo i Kristiania til sin død.
Johan fungerte som kanonkontrollør og reiste mye i utlandet. Han kontrollerte alle anskaffelser av kanoner, deriblant de som ble installert på Oscarsborg.
Han ble i 1865 ridder av Sverdorden (S) og senere samme år av Dannebrogsordenen (DK), i 1869 av Christusordenen (P) og i 1898 av Leopoldordenen (B). Ridder I av St.Olavs orden 1877 og kommandør II av den samme i 1901. (kilde8).Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
123. E. Hertzberg (103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) Familie/Ektefelle/partner: B. Utne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 139. A. Utne
124. Hans Jacob Nielsson Mechlenburg (110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 7 Apr 1749 , Klokkerhaug, Sykkylven, Møre og Romsdal; ble døpt 13 Apr 1749 , Ørskog, Møre og Romsdal; døde 19 Feb 1800, Vegsund, Møre og Romsdal. Notater:
{geni:occupation} Landhandler i Vegsund
{geni:about_me} Kom fra Sykkylven. Landhandler i Vegsund. Kjøpte garden Vegsund på auksjon etter svigerfaren Iver J Høgh.Familie/Ektefelle/partner: Anne Bagge Iversdatter Høeg. Anne ble født cirka 1750 , Vegsund, Borgund, Møre og Romsdal; døde cirka 1839; ble begravet cirka 1839. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 140. Niels Hansson Mechlenburg ble født 25 Apr 1773 , Vegsund, Borgund, Møre og Romsdal; døde cirka 1856.
- 141. Anne Bagge Hansdatter Mechlenburg ble født cirka 1774 , Vegsund, Borgund, Møre og Romsdal; døde cirka 1812.
- 142. Sebastiane Hansdatter Hansdatter Calmeyer ble født cirka 1775 , Vegsund, Borgund i Ålesund, Møre og Romsdal; døde 10 Mar 1807.
- 143. Iver Jørgen Hansson Mecklenburg ble født 19 Mai 1779 , Vegsund, Borgund, Møre og Romsdal; døde cirka Mai 1779.
- 144. Iver Fredrik Hansson Mechlenburg ble født 10 Mar 1780 , Vegsund, Borgund i Ålesund, Møre og Romsdal; døde 12 Feb 1855, Vegsund, Borgund i Ålesund, Møre og Romsdal.
- 145. Elisabeth Marie Hansdatter Marie Hansdatter Rønnebeck ble født cirka 1781 , Vegsund, Borgund i Ålesund, Møre og Romsdal; døde cirka 1853.
- 146. Hans Jacob Hanssn Mecklenburg ble født cirka 1783.
- 147. Henrik Holtermann Hansson Mechlenburg ble født 18 Okt 1784 , Vegsund, Borgund, Møre og Romsdal; døde 3 Jan 1816.
- 148. Johan Hansteen Hansson Mechlenburg ble født 1 Mar 1786 , Vegsund, Borgund i Ålesund, Møre og Romsdal; døde 20 Apr 1863; ble begravet , Vår Frelsers gravlund, Akersbakken 32.
- 149. Christine Fredriche Elisabeth Hansdatter Mechlenburg ble født cirka 1795; døde cirka 1875.
125. Gjertrud Katrine Nilsdatter Mecklenburg (110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka Nov 1753 , Ørskog, Møre og Romsdal; ble døpt 11 Nov 1753 , Ørskog, Møre og Romsdal; døde cirka 1813. Gjertrud giftet seg med Jacob Jonson Eide cirka 1779. Jacob ble født cirka 1745 , Norddal, Møre og Romsdal; døde cirka 1813. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 150. Nils Fredrik Jakobsen Klokkerhaug ble født cirka 1779; ble døpt 1 Aug 1779; døde cirka 1837.
- 151. Ingeborg Marie Gurine Jacobsdatter Mechlenborg ble født cirka 1781; ble døpt 4 Mar 1781 , Ørskog, Møre og Romsdal.
- 152. Bastianne Jacobsdatter Mechlenburg ble født cirka 1784; døde cirka 1878.
- 153. Hans Jacobsen Mechlenborg ble født cirka 1785.
- 154. Julianne Elisabeth Jacobsdatter Mechlenborg ble født cirka 1790.
- 155. Jens Hans Steen Jacobsson Mechlenborg ble født cirka 1793.
126. Anne Jakoba Hiorth Tuchsen (113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1759; ble døpt 16 Apr 1759; døde 29 Jul 1759, Bjerga. 127. Anne Lampe Tuchsen (113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1760; ble døpt 6 Jan 1760; døde cirka 1760. 128. Hans Jakob Hiorth Tuchsen (113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1761; ble døpt 29 Mar 1761; døde cirka 1787. Notater:
{geni:occupation} Styrmann
Hans giftet seg med Sara Reinertsen 13 Jun 1785, Bergen, Hordaland. Sara ble født 1 Nov 1765. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 156. Andreas Nicolai Tuxen ble født 13 Des 1785; ble døpt 18 Des 1785 , Korskirken, Bergen, Hordaland; ble begravet 1 Okt 1787, Korskirken, Bergen, Hordaland.
- 157. Hans Jacob Hiorth Tuchsen ble født 18 Jun 1787; ble døpt 24 Jun 1787 , Korskirken, Bergen, Hordaland; ble begravet 1 Feb 1788, Korskirken, Bergen, Hordaland.
129. Nicolai Frederik Tuchsen (113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1762; ble døpt 10 Jun 1762; døde cirka 1772. 130. Gjertrud Jacoba Johansdatter Tuchsen (113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1763; ble døpt 14 Okt 1763 , Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane; døde 27 Des 1841. Notater:
{geni:about_me} Iflg Bergen stifts biskoper og præster 2 av Johan F. Lampe, var hun døpt 28. juli 1763
Gjertrud giftet seg med Hendrich Johan Ananiassen Fyrstenberg 29 Okt 1807, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane. Hendrich (sønn av Ananias Fürstenberg og Judit Henrichsdatter Furmand) ble født cirka 1776 , Øen, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane; ble døpt 3 Sep 1776. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 158. Endre Furstenberg
131. Niels Mechlenborg Tuxen (113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1765; ble døpt 14 Aug 1765; ble begravet 10 Sep 1787, Korskirken, Bergen, Hordaland. 132. Juliana Rebekka Tuchsen (113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1768; ble døpt 14 Okt 1768 , Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane; døde 11 Aug 1811, Øen, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane. Notater:
Muligens i skifteprotokollen: 4202 Juliane Johannesdtr Øen f. Tuchsen Ytre Dale 18 67b 1828-1836 URL: http://www.hist.uib.no/cgi-win/webcensx.exe?narkivverket/skifsfjo&4202 Folketelling 1801: http://www.hist.uib.no/cgi-win/websys.exe?n&12&1211&8&312&1455
Juliana giftet seg med Hans Olson Haugland 6 Mar 1795, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane. Hans (sønn av Ole Olson Haugland og Orlaug Rolandsdotter Haugsbakke) ble født cirka 1768; døde cirka 1835. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 159. Johan Friderich Hansson Øen ble født cirka 1795 , Øen, Sogn og Fjordane; ble døpt 27 Mai 1795 , Ytre Homedal, Sogn og Fjordane; døde cirka 1850.
- 160. Anne Oline Hansdotter Øen ble født cirka 1799 , Øen, Sogn og Fjordane.
- 161. Kornelius Hansson Øen ble født cirka 1805 , Øen, Sogn og Fjordane.
- 162. Nikolaja Hansdotter Øen ble født cirka 1810 , Øen, Sogn og Fjordane; ble døpt 19 Sep 1810 , Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane; døde cirka 1910.
Generasjon: 9
133. Cecilie Katharine Garmann (114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 2 Nov 1785; døde 18 Jul 1823. Cecilie giftet seg med Herman Garmann Schanche cirka 1805, Bergen, Hordaland, Norway. Herman (sønn av Carsten Henrich Schanche og Karen Maria Johansdatter Garmann) ble født 6 Jun 1781; døde 9 Mar 1861. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 163. Wenke Schanche ble født cirka 1808.
- 164. Carsten Henrich Schanche ble født 12 Sep 1810 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 7 Okt 1810 , Bergen, Hordaland, Norway.
- 165. Johan Garmann Schanche ble født 7 Des 1811 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 29 Des 1811 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 18 Apr 1866, Bergen, Hordaland, Norge.
- 166. Karl Friman Schanche ble født 19 Jun 1813 , Bergen, Hordaland, Norway.
- 167. Jens Christian Schanche ble født 7 Sep 1815 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 8 Okt 1815 , Bergen, Hordaland, Norway.
- 168. Wenche Maria Schanche ble født 10 Jan 1817 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 16 Mar 1817 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 23 Feb 1842.
- 169. Herman Garmann Schanche ble født 7 Sep 1818.
- 170. Kristian Lerche Dahl Schanche ble født 6 Des 1819; døde cirka 1840.
134. Johan Garmann (114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 8 Nov 1787; døde 14 Apr 1844. Notater:
{geni:occupation} Eier af Udstens kloster, Eier av Udsten Kloster ved Stavanger
Familie/Ektefelle/partner: Adel Lucie Maria Rosenkilde. Adel (datter av Børge Henriksen Rosenkilde og Anna Vilhelmine Nyrop) ble født 22 Apr 1778; døde 4 Okt 1851. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 171. Ane Wilhelmine Garmann ble født 8 Jul 1810; døde cirka 1810.
- 172. Christoffer Johan Garmann ble født 15 Jun 1811.
- 173. Annette Wilhelmine Garmann ble født 30 Mar 1813; døde 14 Jan 1869.
- 174. Wenche Margrethe Garmann ble født 15 Okt 1815; døde 2 Mar 1841.
- 175. Børre Rosenkilde Garmann ble født 13 Mai 1817.
- 176. Christiane Elisabeth Garmann ble født 12 Jun 1819; døde 15 Feb 1875.
- 177. Wilhelmine Marie Garmann
135. Wenche (Wenniche) Garmann (114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 20 Jun 1792; døde 29 Sep 1849. Wenche giftet seg med Johan Christian Grove 25 Aug 1810, Stavanger. Johan (sønn av Emanuel Rasmus Grove og Petronelle Seidelin) ble født 4 Nov 1789 , København; døde 5 Jun 1834, København. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 178. Petronelle Margarethe Grove ble født cirka 1810 , Norge.
- 179. Emanuel Rasmus Grove ble født 8 Nov 1812 , København; døde 18 Mai 1871, Husum, Bispebjerg-Brønshøj.
- 180. Hans Hermann Steffen (Stephen) Grove ble født 27 Des 1814 , København; døde cirka 1866.
- 181. Gerhard Grove ble født 13 Jul 1818; døde 3 Jun 1895.
- 182. Carl Frederik Grove ble født 26 Des 1822 , København; døde 26 Jan 1883.
- 183. August Grove ble født cirka 1824 , København.
136. Gerhard Heiberg Garmann (114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 1 Des 1793 , Utstein Kloster, Rogaland, Norway; døde cirka 1874, Flekkefjord, Vest-Agder, Norway. Familie/Ektefelle/partner: Catharina Augusta Maria Edvardine Hansen. Catharina (datter av Johan Fredrich Hansen og Abel Margreta Trulsdtr. Krog) ble født cirka 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
137. Drude Marie Garmann (114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1796; døde cirka 1798. 138. Johanne Marie Garmann (114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 20 Apr 1799; døde, Stavanger, Rogaland, Norge. 139. A. Utne (123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) Familie/Ektefelle/partner: M. Langballe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 184. M. Langballe
140. Niels Hansson Mechlenburg (124.Hans8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 25 Apr 1773 , Vegsund, Borgund, Møre og Romsdal; døde cirka 1856. Notater:
{geni:occupation} handelsmann
ble proprietær på Abelset, senere i Honningdal gjennom sitt ekteskap med Margrethe Maria.Niels giftet seg med Margrete Marie Henningsdatter Abelseth cirka 1800. Margrete (datter av Henning Christophersen Abelseth og Margrethe Marie Hansdotter Nagel) ble født cirka 1763 , Haram, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1840. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
141. Anne Bagge Hansdatter Mechlenburg (124.Hans8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1774 , Vegsund, Borgund, Møre og Romsdal; døde cirka 1812. 142. Sebastiane Hansdatter Hansdatter Calmeyer (124.Hans8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1775 , Vegsund, Borgund i Ålesund, Møre og Romsdal; døde 10 Mar 1807. 143. Iver Jørgen Hansson Mecklenburg (124.Hans8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 19 Mai 1779 , Vegsund, Borgund, Møre og Romsdal; døde cirka Mai 1779. 144. Iver Fredrik Hansson Mechlenburg (124.Hans8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 10 Mar 1780 , Vegsund, Borgund i Ålesund, Møre og Romsdal; døde 12 Feb 1855, Vegsund, Borgund i Ålesund, Møre og Romsdal. Notater:
{geni:occupation} landhandler
{geni:about_me} Landhandler i Vegsund. Fikk skjøte på garden med underliggende gardparter i 1803. Fikk i 1816 rett til å drive gjestegiveri for "den fiskende almue".145. Elisabeth Marie Hansdatter Marie Hansdatter Rønnebeck (124.Hans8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1781 , Vegsund, Borgund i Ålesund, Møre og Romsdal; døde cirka 1853. 146. Hans Jacob Hanssn Mecklenburg (124.Hans8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1783. 147. Henrik Holtermann Hansson Mechlenburg (124.Hans8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 18 Okt 1784 , Vegsund, Borgund, Møre og Romsdal; døde 3 Jan 1816. Notater:
{geni:about_me} Lenke Bjørn Joson Dale:
http://www.soga.no/bjodale/artiklar/mechlenb.htm148. Johan Hansteen Hansson Mechlenburg (124.Hans8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 1 Mar 1786 , Vegsund, Borgund i Ålesund, Møre og Romsdal; døde 20 Apr 1863; ble begravet , Vår Frelsers gravlund, Akersbakken 32. Notater:
{geni:occupation} Kongelig fullmektig, kopist i Rentekammeret
149. Christine Fredriche Elisabeth Hansdatter Mechlenburg (124.Hans8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1795; døde cirka 1875. 150. Nils Fredrik Jakobsen Klokkerhaug (125.Gjertrud8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1779; ble døpt 1 Aug 1779; døde cirka 1837. Notater:
fikk bygsel på 1 pund og 12 mark frå faren Jacob Eide.
i skiftet etter Jakob Eide dette året, gikk bruket over til Nils som dermed vart sjølveigar.151. Ingeborg Marie Gurine Jacobsdatter Mechlenborg (125.Gjertrud8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1781; ble døpt 4 Mar 1781 , Ørskog, Møre og Romsdal. 152. Bastianne Jacobsdatter Mechlenburg (125.Gjertrud8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1784; døde cirka 1878. 153. Hans Jacobsen Mechlenborg (125.Gjertrud8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1785. 154. Julianne Elisabeth Jacobsdatter Mechlenborg (125.Gjertrud8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1790. 155. Jens Hans Steen Jacobsson Mechlenborg (125.Gjertrud8, 110.Sebastiane7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1793. 156. Andreas Nicolai Tuxen (128.Hans8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 13 Des 1785; ble døpt 18 Des 1785 , Korskirken, Bergen, Hordaland; ble begravet 1 Okt 1787, Korskirken, Bergen, Hordaland. 157. Hans Jacob Hiorth Tuchsen (128.Hans8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 18 Jun 1787; ble døpt 24 Jun 1787 , Korskirken, Bergen, Hordaland; ble begravet 1 Feb 1788, Korskirken, Bergen, Hordaland. 158. Endre Furstenberg (130.Gjertrud8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) Familie/Ektefelle/partner: Nicolaia Øen. Nicolaia ble født cirka 1810; døde cirka 1903. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 185. Henrik Endreson Øen ble født cirka 1831.
159. Johan Friderich Hansson Øen (132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1795 , Øen, Sogn og Fjordane; ble døpt 27 Mai 1795 , Ytre Homedal, Sogn og Fjordane; døde cirka 1850. Notater:
{geni:occupation} lærer til uti 1820-åra.
Johan giftet seg med Idde Iversdatter Heggnes cirka 1824. Idde ble født cirka 1798 , Ytre Holmedal, Fjaler, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
160. Anne Oline Hansdotter Øen (132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1799 , Øen, Sogn og Fjordane. Anne giftet seg med Botolv Kolbeinson Heggnes cirka 1828. Botolv ble født cirka 1808; døde cirka 1858. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 186. Ananias Botolvsson Øen ble født cirka 1833; døde cirka 1927.
- 187. Karoline Oline Botolvsdatter ble født cirka 1837.
- 188. Henrike Botolvsdatter Øen ble født cirka 1840.
161. Kornelius Hansson Øen (132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1805 , Øen, Sogn og Fjordane. 162. Nikolaja Hansdotter Øen (132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1810 , Øen, Sogn og Fjordane; ble døpt 19 Sep 1810 , Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane; døde cirka 1910. Nikolaja giftet seg med Endre Jonson Vagstad cirka 1830. Endre (sønn av Jon Danielson Vagstad og Gjertrud Endresdatter Endresdotter Vindheim) ble født cirka 1803 , Vagstad, Sogn og Fjordane; ble døpt 21 Aug 1803 , Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane; døde cirka 1880. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 189. Henrik Johan Endreson Øen ble født 21 Okt 1831 , Øen, Sogn og Fjordane; ble døpt 30 Okt 1831; døde cirka 1922.
- 190. R. Øen
- 191. Johanne Endresdotter Øen ble født cirka 1833 , Øen, Sogn og Fjordane; døde cirka 1916.
- 192. Gabriel Endreson Øen ble født 19 Apr 1835 , Øen, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane.
- 193. Hans Endreson Øen ble født 4 Jul 1838 , Øen, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane; døde cirka 1922.
- 194. Johan Endreson Øen ble født 26 Sep 1841 , Øen, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane; døde 8 Mai 1900.
- 195. Helene Endresdotter Øen ble født 7 Apr 1844 , Øen, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane.
- 196. Sofie Endresdotter Øen ble født 19 Mai 1847 , Øen, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane.
- 197. A. Øen
Generasjon: 10
163. Wenke Schanche (133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1808. 164. Carsten Henrich Schanche (133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 12 Sep 1810 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 7 Okt 1810 , Bergen, Hordaland, Norway. Notater:
{geni:about_me} '''Carsten Henrich Schanche''', sogneprest
===Sources===
* Birth and baptism records 1810, Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 6 (1808-1820), page 9, Entry # 85: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8720&idx_id=8720&uid=ny&idx_side=-10 Carsten Henrich Schanche] - 12 Sep 1810 - Nykirken, Bergen
* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I76352&tree=IEA Carsten Henrik Schanche]165. Johan Garmann Schanche (133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 7 Des 1811 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 29 Des 1811 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 18 Apr 1866, Bergen, Hordaland, Norge. Notater:
{geni:occupation} Kjøpmann og fransk Vice-Konsul i Bergen. Ridder av Æreslegionen.
{geni:about_me} '''Johan Garmann Schanche'''
===Sources===
* Birth and baptism records 1812, Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 6 (1808-1820), page 14, Entry # 105: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8720&idx_id=8720&uid=ny&idx_side=-15 Johan Garmann Schanche] - 7 Dec 1811 - Nykirken, BergenJohan giftet seg med Wenche Margrethe Garmann 22 Jun 1840. Wenche (datter av Johan Garmann og Adel Lucie Maria Rosenkilde) ble født 15 Okt 1815; døde 2 Mar 1841. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 198. Herman Garmann Schanche ble født 16 Jun 1841; døde 27 Jan 1850.
Johan giftet seg med Abigael Anna Kristine Stabell cirka 1843, Bergen, Hordaland, Norway. Abigael ble født 10 Jan 1819; døde 29 Nov 1895. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 199. Wenke Margarethe Marie Schanche ble født 16 Feb 1844.
- 200. Berent Reinertsen Schanche ble født 5 Jan 1845; døde 2 Aug 1846.
- 201. Albert Sofus Krantz Stabell Schanche ble født 11 Apr 1847 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 18 Nov 1902.
- 202. Berent Henrik Wilhelm Reinertsen Schanche ble født 14 Des 1848 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 203. Cecilie Katharine Johanne Garmann Schanche ble født 11 Okt 1850; døde 28 Mar 1863.
- 204. Emma Felicite Schanche ble født 1 Apr 1852; døde 5 Sep 1852.
- 205. Herman Garmann Schanche ble født 28 Mai 1853; døde 7 Feb 1854.
- 206. Ellen Reinertsen Schanche ble født 10 Jan 1855 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; døde 27 Mar 1891.
- 207. Emma Felicite Oler Schanche ble født 26 Apr 1858 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 208. Herman Garmann Schanche ble født 22 Apr 1860.
166. Karl Friman Schanche (133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 19 Jun 1813 , Bergen, Hordaland, Norway. Familie/Ektefelle/partner: Karen Margarethe Schydtz. Karen ble født cirka 1831. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
167. Jens Christian Schanche (133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 7 Sep 1815 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 8 Okt 1815 , Bergen, Hordaland, Norway. Notater:
{geni:about_me} '''Jens Christian Schanche'''
===Sources===
* Birth and baptism records 1815, Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 6 (1808-1820), page 31, Entry # 104: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8720&idx_id=8720&uid=ny&idx_side=-32 Jens Christian Schanche] - 7 Sep 1815 - Nykirken, Bergan168. Wenche Maria Schanche (133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 10 Jan 1817 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 16 Mar 1817 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 23 Feb 1842. Notater:
{geni:about_me} '''Wenche Maria Schanche'''
===Sources===
* Birth and baptism records 1817, Bergen county, Nykirken, Parish register (official) nr. A 6 (1808-1820), page 41, Entry # 32: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8720&idx_id=8720&uid=ny&idx_side=-42 Wenche Maria Schanche] - 10 Jan 1817 - Nykirken, Bergen169. Herman Garmann Schanche (133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 7 Sep 1818. 170. Kristian Lerche Dahl Schanche (133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 6 Des 1819; døde cirka 1840. 171. Ane Wilhelmine Garmann (134.Johan9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 8 Jul 1810; døde cirka 1810. 172. Christoffer Johan Garmann (134.Johan9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 15 Jun 1811. 173. Annette Wilhelmine Garmann (134.Johan9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 30 Mar 1813; døde 14 Jan 1869. 174. Wenche Margrethe Garmann (134.Johan9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 15 Okt 1815; døde 2 Mar 1841. Wenche giftet seg med Johan Garmann Schanche 22 Jun 1840. Johan (sønn av Herman Garmann Schanche og Cecilie Katharine Garmann) ble født 7 Des 1811 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 29 Des 1811 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 18 Apr 1866, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 198. Herman Garmann Schanche ble født 16 Jun 1841; døde 27 Jan 1850.
175. Børre Rosenkilde Garmann (134.Johan9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 13 Mai 1817. Notater:
{geni:occupation} Eier av Udsten Kloster ved Stavanger.
Familie/Ektefelle/partner: Jakobine Johansen. Jakobine ble født 1 Sep 1820; døde cirka Feb 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
176. Christiane Elisabeth Garmann (134.Johan9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 12 Jun 1819; døde 15 Feb 1875. 177. Wilhelmine Marie Garmann (134.Johan9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 178. Petronelle Margarethe Grove (135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1810 , Norge. Notater:
{geni:about_me} København, København (Staden), Sankt Annæ Vester Kvarter, Rigensgade, Rigensgade 478, 1202, FT-1850, B5680
Petronelle M. Grove 39 Ugift pensioneret frøken Norge
Johanne Munck 24 Ugift I besøg Norge
Emanuel R. Grove 37 Enkemand fakrikør paa kostgænger Kjøbenhavn
Carl Frederik Grove 27 Ugift Second?? i krigsreserven. Assistent ved Holmens ?? do
August Grove 25 Ugift i ??bogsaspirante tjenste ved Assens ( for tiden) do
Hans H.S. Grove 35 Ugift premierlieutnant i søetaten do.
Ulrikke Grove 5 Ugift datter af E.K. Grove do.
Peter Schmidt 18 Ugift tjener Flensborg
Laura Halberg 20 Ugift tjenstepige Frederiksborg179. Emanuel Rasmus Grove (135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 8 Nov 1812 , København; døde 18 Mai 1871, Husum, Bispebjerg-Brønshøj. Notater:
{geni:occupation} Ingeniør, Kammerråd
{geni:about_me} 1833 eksamen i Mekaniken, 1834 eksamen i anvendt naturvidenskab. Biografi: Dansk Biografisk Leksikon. [DkCIS 1942]XI familie med Christen Krogh, William Frederik Kotter. [IGI]Cand. ployt, virkelig kammerråd, vandbygningsdirektør for Slesvig samt medlem af Havnekommissionen for Husum havn, ingeniør i København, Publicist.Følgende citeres uden kildehenvisning: E.G. der "før Darwin i et Skrift paaviste Regnormens mulddannende Virksomhed"; "han var en meget virksom Mand med en livlig bevæget Aand".X[Slægthåndbogen, Th. Hauch Fausbøll]
*
København, København (Staden), Sankt Annæ Vester Kvarter, Rigensgade, Rigensgade 478, 1202, FT-1850, B5680
Petronelle M. Grove 39 Ugift pensioneret frøken Norge
Johanne Munck 24 Ugift I besøg Norge
Emanuel R. Grove 37 Enkemand fakrikør paa kostgænger Kjøbenhavn
Carl Frederik Grove 27 Ugift Second?? i krigsreserven. Assistent ved Holmens ?? do
August Grove 25 Ugift i ??bogsaspirante tjenste ved Assens ( for tiden) do
Hans H.S. Grove 35 Ugift premierlieutnant i søetaten do.
Ulrikke Grove 5 Ugift datter af E.K. Grove do.
Peter Schmidt 18 Ugift tjener Flensborg
Laura Halberg 20 Ugift tjenstepige Frederiksborg
*Emanuel giftet seg med Ulrike Frederike Anthonette Marie Krog 21 Aug 1843, Stavanger. Ulrike (datter av Vilhelm Frimann Frimann Krog og Drude Marie Heiberg) ble født 8 Okt 1815 , Stavanger; døde 25 Mar 1845, København. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 209. Ulrikke (Ulla) Grove ble født cirka 1845 , København.
180. Hans Hermann Steffen (Stephen) Grove (135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 27 Des 1814 , København; døde cirka 1866. Notater:
{geni:occupation} orlogskaptajn
{geni:about_me} København, København (Staden), Sankt Annæ Vester Kvarter, Rigensgade, Rigensgade 478, 1202, FT-1850, B5680
Petronelle M. Grove 39 Ugift pensioneret frøken Norge
Johanne Munck 24 Ugift I besøg Norge
Emanuel R. Grove 37 Enkemand fakrikør paa kostgænger Kjøbenhavn
Carl Frederik Grove 27 Ugift Second?? i krigsreserven. Assistent ved Holmens ?? do
August Grove 25 Ugift i ??bogsaspirante tjenste ved Assens ( for tiden) do
Hans H.S. Grove 35 Ugift premierlieutnant i søetaten do.
Ulrikke Grove 5 Ugift datter af E.K. Grove do.
Peter Schmidt 18 Ugift tjener Flensborg
Laura Halberg 20 Ugift tjenstepige FrederiksborgFamilie/Ektefelle/partner: Maren XManna Kirstine Johnson. Maren døde cirka 1864. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 210. Gerhard Leslie Grove ble født cirka 1856 , København.
- 211. Peder Grove ble født cirka 1857 , København.
- 212. Viggo Grove
- 213. Ulla Petronella Margarethe Grove ble født cirka 1859 , København.
- 214. Edel Grove
181. Gerhard Grove (135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 13 Jul 1818; døde 3 Jun 1895. Notater:
{geni:occupation} Sognepræst i Gjerslev
Familie/Ektefelle/partner: Anna Hansen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
182. Carl Frederik Grove (135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 26 Des 1822 , København; døde 26 Jan 1883. Notater:
{geni:occupation} Inspektør, Fyrdirektør
{geni:about_me} København, København (Staden), Sankt Annæ Vester Kvarter, Rigensgade, Rigensgade 478, 1202, FT-1850, B5680
Petronelle M. Grove 39 Ugift pensioneret frøken Norge
Johanne Munck 24 Ugift I besøg Norge
Emanuel R. Grove 37 Enkemand fakrikør paa kostgænger Kjøbenhavn
Carl Frederik Grove 27 Ugift Second?? i krigsreserven. Assistent ved Holmens ?? do
August Grove 25 Ugift i ??bogsaspirante tjenste ved Assens ( for tiden) do
Hans H.S. Grove 35 Ugift premierlieutnant i søetaten do.
Ulrikke Grove 5 Ugift datter af E.K. Grove do.
Peter Schmidt 18 Ugift tjener Flensborg
Laura Halberg 20 Ugift tjenstepige FrederiksborgCarl giftet seg med Cecilie Hermandine Johnson 3 Apr 1855. Cecilie ble født 24 Mar 1837. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 215. Wenniche Kirstine Grove ble født 19 Mai 1856.
- 216. Petra Grove
- 217. Cecilie Grove
- 218. Manna Grove
- 219. Axel Grove
- 220. Hans Herman Stephen Grove
183. August Grove (135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1824 , København. Notater:
{geni:occupation} Somand
{geni:about_me} København, København (Staden), Sankt Annæ Vester Kvarter, Rigensgade, Rigensgade 478, 1202, FT-1850, B5680
Petronelle M. Grove 39 Ugift pensioneret frøken Norge
Johanne Munck 24 Ugift I besøg Norge
Emanuel R. Grove 37 Enkemand fakrikør paa kostgænger Kjøbenhavn
Carl Frederik Grove 27 Ugift Second?? i krigsreserven. Assistent ved Holmens ?? do
August Grove 25 Ugift i ??bogsaspirante tjenste ved Assens ( for tiden) do
Hans H.S. Grove 35 Ugift premierlieutnant i søetaten do.
Ulrikke Grove 5 Ugift datter af E.K. Grove do.
Peter Schmidt 18 Ugift tjener Flensborg
Laura Halberg 20 Ugift tjenstepige Frederiksborg184. M. Langballe (139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) Familie/Ektefelle/partner: G. Onarheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 221. O. Onarheim
- 222. Michael Langballe Onarheim ble født 28 Feb 1915 , Stord, Hordaland, Norway; døde 14 Feb 1995, Stord, Hordaland, Norway; ble begravet , Stord, Hordaland, Norway.
- 223. Gustav Onarheim
- 224. Margrethe Onarheim
185. Henrik Endreson Øen (158.Endre9, 130.Gjertrud8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1831. Familie/Ektefelle/partner: Madsi Vindheim. Madsi ble født cirka 1823. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 225. J. Henriksen Øen
186. Ananias Botolvsson Øen (160.Anne9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1833; døde cirka 1927. Ananias giftet seg med Katrine Arnesdatter Hegnes cirka 1876. Katrine ble født cirka 1839; døde cirka 1891. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
187. Karoline Oline Botolvsdatter (160.Anne9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1837. Karoline giftet seg med Mons Jensson Flekke cirka 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
188. Henrike Botolvsdatter Øen (160.Anne9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1840. Familie/Ektefelle/partner: Arne Josefson Hyllset. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
189. Henrik Johan Endreson Øen (162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 21 Okt 1831 , Øen, Sogn og Fjordane; ble døpt 30 Okt 1831; døde cirka 1922. Henrik giftet seg med Madsi Ellingsdotter Øen 15 Jun 1854, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane. Madsi ble født cirka 1823 , Øen, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane; døde cirka 1901. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
190. R. Øen (162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) Familie/Ektefelle/partner: N. Øen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 233. E. Øen
191. Johanne Endresdotter Øen (162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1833 , Øen, Sogn og Fjordane; døde cirka 1916. Notater:
{geni:occupation} Ugift
192. Gabriel Endreson Øen (162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 19 Apr 1835 , Øen, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane. Gabriel giftet seg med Lovise Eilifsdatter Øen 15 Jun 1859, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane. Lovise ble født cirka 1836. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
193. Hans Endreson Øen (162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 4 Jul 1838 , Øen, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane; døde cirka 1922. Notater:
Fekk feste på Pollen under hovedbruket
Hans giftet seg med Elin Lovisa Ellingsdatter Øen 31 Mai 1878, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane. Elin ble født cirka 1841 , Vindheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 241. R. Øen
194. Johan Endreson Øen (162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 26 Sep 1841 , Øen, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane; døde 8 Mai 1900. Notater:
{geni:occupation} Gardbruker
Fekk garden etter farenJohan giftet seg med E. Øen 10 Jan 1878, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 242. N. Johansdatter
- 243. D. Øen
- 244. A. Øen
- 245. K. Øen
195. Helene Endresdotter Øen (162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 7 Apr 1844 , Øen, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane. 196. Sofie Endresdotter Øen (162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 19 Mai 1847 , Øen, Ytre Holmedal, Sogn og Fjordane. Notater:
{geni:about_me} http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12011816&personpostnr=198794&merk=198794
Sofie giftet seg med Thor Helgesen Juvet 20 Okt 1876, Ytre Homedal, Sogn og Fjordane. Thor ble født cirka 1840 , Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
197. A. Øen (162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1)
Generasjon: 11
198. Herman Garmann Schanche (165.Johan10, 133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 16 Jun 1841; døde 27 Jan 1850. 199. Wenke Margarethe Marie Schanche (165.Johan10, 133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 16 Feb 1844. 200. Berent Reinertsen Schanche (165.Johan10, 133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 5 Jan 1845; døde 2 Aug 1846. 201. Albert Sofus Krantz Stabell Schanche (165.Johan10, 133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 11 Apr 1847 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 18 Nov 1902. 202. Berent Henrik Wilhelm Reinertsen Schanche (165.Johan10, 133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 14 Des 1848 , Bergen, Hordaland, Norge. 203. Cecilie Katharine Johanne Garmann Schanche (165.Johan10, 133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 11 Okt 1850; døde 28 Mar 1863. 204. Emma Felicite Schanche (165.Johan10, 133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 1 Apr 1852; døde 5 Sep 1852. 205. Herman Garmann Schanche (165.Johan10, 133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 28 Mai 1853; døde 7 Feb 1854. 206. Ellen Reinertsen Schanche (165.Johan10, 133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 10 Jan 1855 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; døde 27 Mar 1891. Notater:
{geni:about_me} Kilde: Roger de Robelin; Skanke aette, s.322
207. Emma Felicite Oler Schanche (165.Johan10, 133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 26 Apr 1858 , Bergen, Hordaland, Norge. 208. Herman Garmann Schanche (165.Johan10, 133.Cecilie9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 22 Apr 1860. 209. Ulrikke (Ulla) Grove (179.Emanuel10, 135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1845 , København. Notater:
{geni:about_me} København, København (Staden), Sankt Annæ Vester Kvarter, Rigensgade, Rigensgade 478, 1202, FT-1850, B5680
Petronelle M. Grove 39 Ugift pensioneret frøken Norge
Johanne Munck 24 Ugift I besøg Norge
Emanuel R. Grove 37 Enkemand fakrikør paa kostgænger Kjøbenhavn
Carl Frederik Grove 27 Ugift Second?? i krigsreserven. Assistent ved Holmens ?? do
August Grove 25 Ugift i ??bogsaspirante tjenste ved Assens ( for tiden) do
Hans H.S. Grove 35 Ugift premierlieutnant i søetaten do.
Ulrikke Grove 5 Ugift datter af E.K. Grove do.
Peter Schmidt 18 Ugift tjener Flensborg
Laura Halberg 20 Ugift tjenstepige Frederiksborg210. Gerhard Leslie Grove (180.Hans10, 135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1856 , København. Notater:
{geni:about_me} København, København (Staden), Store Kannikestræde, Klædebo, Universitetets Rode, Matr. Nr. 32, 22-F1, FT-1880, D4396
Gerhard Leslie Grove 24 Ugift stud. jur. Kjøbenhavn
*
København, København (Staden), Ewaldsgade (Lige numre), Kjøbenhavn Udenbys Klædebo Kvarter, Ewaldsgade 4,matr.36V1K For og Sidehus 2.Sal, 5, FT-1885, D4330
Gerhard Leslie Grove 29 Ugift Husfader Assistent i Kongerigets Archiv,Privatsecretair hos Udenrigsministeren B-R-L. Kjøbenhavn
Edith Cecilie Grove 24 Ugift Søster Conventualinde i Vemmetofte Kjøbenhavn
Anna Hansine Martine Hansen 29 Ugift Tyende KjøbenhavnFamilie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
211. Peder Grove (180.Hans10, 135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1857 , København. Notater:
{geni:occupation} sokadet
212. Viggo Grove (180.Hans10, 135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 213. Ulla Petronella Margarethe Grove (180.Hans10, 135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født cirka 1859 , København. Notater:
{geni:occupation} Dame i Wimmeltofte frokenkloster
214. Edel Grove (180.Hans10, 135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 215. Wenniche Kirstine Grove (182.Carl10, 135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 19 Mai 1856. Wenniche giftet seg med 15 Okt 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
216. Petra Grove (182.Carl10, 135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 217. Cecilie Grove (182.Carl10, 135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 218. Manna Grove (182.Carl10, 135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 219. Axel Grove (182.Carl10, 135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 220. Hans Herman Stephen Grove (182.Carl10, 135.Wenche9, 114.Johan8, 73.Cecilie7, 40.Anne6, 15.Anne5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 221. O. Onarheim (184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) Familie/Ektefelle/partner: T. Onarheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 246. A. Knutzen
- 247. G. Hauge
- 248. T. Yttredal
222. Michael Langballe Onarheim (184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) ble født 28 Feb 1915 , Stord, Hordaland, Norway; døde 14 Feb 1995, Stord, Hordaland, Norway; ble begravet , Stord, Hordaland, Norway. Notater:
Maskinist
Michael Langballe Onarheim 28.02.1915 14.12.1995 1995 5400 M Sunnhordland sorenskriverembete
Min tid til sjøs.
Da jeg var ung var der ikke så store muligheter for
arbeid og utdannelse. Det ble at ungdommen søkte seg til sjøs, og for
meg som var oppvokst i en sjømanns familie falt det seg naturlig å gå den veien.
Så da jeg var ferdig med framhaldskolen i 1930, søkte
jeg om plass på skoleskipet Statsråd Lehmkuhl og fikk plass. Der
skulle vi møte frem i slutten av april, for toktet startet vanligvis
1.mai og varte til ut oktober, ca.6.mnd.
Jeg var ikke fremmed for skoleskipet, for det pleide å være
innom Stord vår og høst hvert eneste år. Det var jo drømmen til mange
av oss guttene å få seile med skoleskipet en gang. Jeg hadde vært meget
ombord når den lå på Stord, og da var en jo både høyt og lavt. Likte
godt å klatre i mastene, men det hadde vi ikke lov til. Men en dag var
jeg kommet for høyt opp i masten,og styrmannen ropte meg ned igjen og
sa at jeg kunne gjerne klatre i mastene for hans skyld, men det ville
bli så meget blod og skitt på dekket som guttene måtte vaske bort
hvis jeg falt ned. Det syntes jeg var felt sagt, jeg var jo ikke mer
enn 9-10 år.
Og nå var jeg på vei til Bergen, skulle møte på
Stuertskolen hvor vi hvor vi fikk de første instruksjoner. Jeg likte
ikke at mor ville følge meg, og ba henne være litt i bakgrunnen,
ville jo gjerne klare meg selv og det forsto hun. Jeg fikk nå
utlevert uniformer og nummer, og så masjerte vi ombord, fra nå av var
jeg maskinelev nr.206 ombord i skoleskipet.
Statsråd Lehmkuhl var et barkskip på ca.2000 tonn, det
hadde tre master og de to forreste var skverrigget.Hovedmotoren var
tysk og den var bygget før 1914, den hadde åpne veivrom og oljen
skvatt ut på dørken når motoren var igang. Lysmotoren måtte varmes
opp med fyrlampe før start, da den hadde vanlige glødehode
topper, som på en vanlig oppfyringsmotor. Båten hadde vært tysk, men
engelskmennene hadde tatt den som krigsbytte i første verdenskrig, og
Norge hadde kjøpt den etter krigen. Under dekk var det store
banjere, forenfor disse var der en stor latrine med plass til 50 mann
på hver side, og i sjøen når det var slingring var det fælt å måtte
gå dit.Der fikk jeg prøve hvorledes det var å gi hals for første og
siste gang for mitt vedkomende at jeg kastet opp. Aktenfor banjerne
var der et vaskerom, der var der også et skap til hver mann. Jeg lå i
akterste rekke på s/b side i akterste banjer, så det var nærmt til
vaskerommet. Vi lå i hengekøyer og disse måtte vi ta ned og stue dem
bort hver morgen.
2.
Hengekøyene var satt fast i kroker under dekk,og var hektet opp
langskips med 5-6 i rekken. Vi tolv maskinelevene lå 6 på hver
side i akterkant av akterste banjer. Øverste sjef var kommandør-
kaptein Kjelland som var en myndig herremann, med seg hadde han
overstyrmann, samt fire styrmenn. 4.Styrmannen var fra Stord og
hette Agdestein, så var det sersjanten, 3.kvartermestre, båtsmann og
matroser. I maskinen hadde vi maskinsjef og første maskinist. Og
så var det kokker, baker og slakter. Der var også endel bysse-
elever, eller kokke gutter. Kurset varte i 6.mnd.og vi var innom
Leirvik en uke i begynnelsen og i slutten av kurset.
Vi seilte til Horten via Stord og på begge plasser ble vi
liggende en ukes tid, for å gjøre skipet klar for tokt. Så var vi innom
Oslo og gikk derfra til Kjøbenhavn og Fredrikshavn i Danmark. I
Danmark hadde vi landlov og var i land å se på byene, og de unge
jentene som syntes vi var fine i uniformene. Fra Danmark gikk vi til
Trondheim for der var hvor der var landsutstilling, og da kong Haakon kom,
sto vi æresvakt utenfor Domkirken, det var oss og guttene fra de tre
andre norske skoleskipene, og det var jo stor stas å få se kongen på
så nært hold. Han var der i anledning av utstillingen.
Sersjanten vekket oss hver morgen,han blåste i en
fløyte og da var det om å gjøre å komme seg opp og få ned hengekøyen
og få stuet den på plass, og så komme seg i vaskerommet før
der ble for mange gutter. Derefter var det å få bord og benker på
plass. To mann ved hvert bord hadde bakstørn, de skulle hente kakao
og brød fra byssen, smør og sukker var rasjonert og det hadde vi i
skapene våre, vi pleide også å kjøpe litt ekstra som sirup og ost
som vi måtte holde oss selv. Etter frokosten måtte de som hadde
bakstørn vaske opp,det samme måtte de gjøre
etter middag og kveldsmat, vi byttet på hver uke.Dagene gikk med
diverse, dekkselevene lærte forskjellig sjømannsskap som spleising,
sy seil og diverse annet. Vi maskinelever fikk opplæring i maskinarbeid
og hadde også litt teori med maskinsjefen, og når vi var
under fart gikk vi vakter i maskinrommet. Vi hadde vaskedag hver mandag, da
måtte vi komme med alt skittentøyet søndagskveld og legge det i en
stamp med vann, vi fikk utlevert hver sin stamp. Mandags morgen
vasket vi klærne på dekk og hang det opp til tørk i
riggen. Tirsdags morgen kom maskinsjefen og sersjanten på
inspeksjon,De så i alle skapene,for å se om vi hadde glemt igjen
klær som skulle ha vært vasket. En gang fant de noe skittent
tøy i mitt skap, det var nett før vi kom til Leirvik, så jeg var
nektet landlov første kvelden på Lervik.
3.
Kurset var ferdig i slutten av oktober, men jeg måtte vente før jeg
fikk reise ut til jeg hadde fylt 16 år i slutten av februar
1931. Jeg ble gående hjemme til i mars 1931, og fikk da heldigvis
hyre med m/t Hallanger av Bergen. Fra jeg kom hjem fra skoleskipet,
til jeg reiste ut, hadde jeg hatt endel arbeid på fabrikken og
det kom vel med.
I begynnelsen av mars mønstret jeg på Hallanger som
smører,og skulle ha kr.87.00 pr.mnd.Jeg gikk ombord i Adrinne som
skulle ta meg og fjorten andre til Rotterdam,vi skulle alle til
Hallanger.Vi ble gående en ukestid i Rotterdam før vi gikk ombord
i d/s Hardanger som skulle ta oss til San Pedro i U.S.A. Det er
havnebyen til Losangsles i California.De fleste av oss var
unggutter men der var og en 3.styrmann og en 3.maskinist
med.Turen gikk fint og snart var vi inne i varmt og fint vær, og
vi paserte panama kanalen som jo er et mesterverk av ingenørarbeid.
På turen vasket jeg klær for offiserene og det fikk jeg
en pakke sigaretter for, jeg syntes camel sigarettene var
finest, for de hadde så fint bilde. Hardanger var en gammel dampbåt
som var lastet med stykkgods til forskjelige havner på vestkysten
av Amerika.
Så var vi endelig fremme i San Pedro,vi ble innlosjert
på et hotel som tilhørte frelsesarmeen, og der hadde vi det
fint. Vi ble boende der noen uker før Hallanger kom inn, og vi var
alle glade da vi endelig kunne komme ombord i Hallanger. Vi hadde
hatt en fin tid i San pedro, husker at vi spiste hos en Filipiner
i Bacon street og at det var litt vanskelig å bestille mat, det gikk
helst på bacon og egg, men etter vert ble vi jo ganske
flinke. Ellers var der meget å se for oss som ikke hadde vert ute
før.
Vi gikk fra San Pedro til Kina og Japan med last
og vi var innom flere små byer i Kina og Japan, vi var og i
Yokohama i Japan og Hongkong i Kina. Hallanger var et tank skip på
1400 ton, maskinistene bodde på dekk akterut og mannskapet under
dekk akterut, maskinmannskapet på s/b side og dekksmannskapet på
b/b side. Kaptein,styrmennene, samt stuerten og kokken bodde
midsskips. I maskinrommet var der to Werksboor hovedmotorer, samt
steam lysmotorer og pumper, samt to kjeler og en donkey kjel.
Maskinsjefen var Trygve Amundsen fra Bergen og han har jeg
truffet flere ganger siden. Han var en stor mann som det sto svær
respekt av, og det kunne trenges, så han holdt god orden på
folket, som kunne være bråkete av og til. Der var og en
matros Økland og 4.maskinisten som hette Borrevik og han var også
fra Stord.
4.
En tur vi lå i Fuchow i Kina, fant vi på at vi ville ta oss en tur
inn i byen. Det var to andre gutter og meg som tok i vei.
Engelskmennene på stasjonen advarte oss mot å gå inn i byen, men
vi hørte ikke på dem. Vi gikk over rismarkene og kom inn i
byen, der var meget å se, så en kone med sammensnØrte føtter og det
hadde vi jo bare lest om. Det hadde jo vært forbudt i mange
år, etter hva vi viste. Men etter vært som vi kom inn i byen,
begynte folk å følge etter oss, ja de begynte å kaste stein og
ropte etter oss, så vi var glad da en gammel kineser ropte etter
oss og spurte hvilken nasjonalitet vi var av. Vi sa at vi var norske.
Han sa da at han hadde seilt på norske seilskip, og han snakket og
litt norsk. Han var en gammel mann med langt hvitt skjegg, og vi var
glad da han snakket til dem som hadde fulgt etter oss, og fulgte
oss tilbake til kanten av rismarken, og vi takket han så meget for
hjelpen. Han sa at folkene i byen likte ikke hvite mennesker, så vi
var glad for at vi hadde truffet ham. Mens vi reiste der var det
krig mellom Kina og Japan, men det merket ikke vi så meget
til. Ombord hadde vi en fyrbøter som siden skulle bli godt kjent
under krigen, for sitt arbeid for undergrundsbevegelsen på kysten,
Laurits Klubben fra Bømlo. Jeg var mønstret på ett års
kontrakt, men det sto i kontrakten at det kun var avmønstring
i Nord Europisk havn, men etter 18 mnd. gikk slike kontrakter ut så
da kunne enn mønstre av hvor som helst.
Vi var tre mann som mønstret av samtidigt i San
Pedro om høsten 1932, det var en svensk fyrbøter, samt en Bergensgutt
og meg. Vi fikk oss en liten leilighet med stue og to
soveværelser samt kjøkken. Den lå oppe i annen etasje med trapp opp
utenfra, så det var nokså greit. Vi leigte huset av en nordmann som bodde i
nabohuset. Det var et eldre ektepar, han var tilsatt ved den
Norske Kirken i Masa Street som lå i nærheten. Vi laget maten selv og
bodde svært billigt. Vi kjøpte fisk på fisketorget nett før de
skulle gå hjem, for da fikk vi den billigere og det samme gjorde vi
med kjøtt på kjøttmarkedet. Frukt og grønnsaker kjøpte vi hos folk
som kom rundt med håndkjerre, vi fikk foreksempel en bøtte appelsiner
for 10 cent. Vi hadde og en isboks som vi kjøpte is og hadde i,
så vi kunne oppevare maten noen dager. Husker vi kokte betasuppe
med masse grønsaker i, og den hadde vi i flere dager. Utenfor huset
vokste der et stort fiken tre med deilige fiken på, de var blå og
pære formet og ganske gode på smak. Vi bodde der i to måneder og
den andre måneden betalte vi for leigen med å male huset utvendig
5.
og litt innvendig. For dette fikk vi så meget at vi hadde litt
ekstra lommepenger. Jeg fikk sydd meg ny dress, jeg hadde jo reist
ut i komfirmantdressen og den hadde jeg slengt for lenge
siden. Ellers hadde vi en fin tid i San Pedro, vi ble kjent med endel
norske fastboende og var med dem ut til Long Beach og badet på
stranden der. Der var en norsk prest som hadde sin egen sjømannsmisjon
og var hyrebas. Men kirken oppe i Masa Street ville og ha jobben
som hyrebas, så der var strid immelom dem, og de to prestene
var ikke venner.
Etter nesten to måneder mønstret vi på Orkanger
som hadde lagt i opplag i San Pedro i nesten to år, og den var
nokså skitten i bunn da vi gikk til sjøs lastet med olje til
Le Havre og Tamshafen i Europa. og deretter skulle den gå til
Stavanger for verksteds opphold. Vi hadde vært nødt til å ta
Orkanger eller bli sendt hjem av den amerikanske myndigheter,
etter å ha vært iland i to måneder. Vi gikk via Panama kanalen
til Le Havre i Frankrike og derfra til Tamshafen i England. Vi
hadde brukt lang tid på turen, gjennomsnits fart 8.mil på grunn av
at den var så skitten, den kunne normalt gå med 14 mil. Jeg
hadde ikke skrevet hvilken båt jeg var mønstret ut med, så jeg ble
svært overasket da jeg kom opp til Moster og hun sa at hun måtte
ringe hjem, for nå hadde mor ringt flere ganger og spurt etter
meg. Vi hadde lagt til ankers et par dager før vi fikk komme i
dokk på grunn av at det blåste storm, så da vi endelig fikk komme
iland hadde vi lagt to dager for ankers uten å få komme i
land. Det viste seg at mor hadde fulgt med i skipslisten, fra vi
hadde gått fra San Pedro til vi var hjemme i Stavanger. Hun hadde
nemlig sett at Orkanger forlot USA samtidig som jeg hadde
sendt brevet mitt og lagt to og to sammen. Men hadde vist blitt
litt redd da Orkanger var kommet og hun ikke hørte noe fra
meg, så hun var glad da vi ringte fra Moster og jeg var kommet
til rette. Ja så var jeg hjemme etter 22 måneder ute, jeg
mønstret av den 5 januar i 1933.
Første morgen jeg var kommet hjem, måtte jeg
vente til mor hadde funnet vinter undertøy og tykke klær før
jeg fikk stå opp. Jeg hadde jo ikke brukt vinter undertøy siden
jeg reiste ut, og det var jo to år siden. Jeg ble gående hjemme
til mai, men hadde heldigvis litt arbeid på fabrikken, ellers var
det smått med kontantene, heldigvis stakk mor til meg litt
penger av og til, og det kom godt med.
I begynnelsen av mai mønstret jeg ut med
S/s Siggen av Bergen som lettmatros.onkel Theodor var kaptein
og min bror Olav var fyrbøter
6.
Vi gikk i mellom Finland og og England med trelast,og hadde kull
og koks tilbake til Norge, Danmark og Sverige. Det var en fin
sommer, med masse moro i havnene, og Olav syntes vist han måtte passe
på meg. Det ble en fin sommer på Siggen, og endel episoder var det
jo. Vi hadde en styrmann fra Tysnes, han likte ikke at vi røkte når
vi gikk standby på bakken under fortøying. Så da far kom ombord i
slusen da vi skulle inn til Cardiff, sa han til meg; Nå kan du gå
bort og spørre din Far om de får lov til å røyke når de går
standby på hans båt? Da sa jeg at der var forskjell på båter, dette
var jo bare en liten holk. Om kveldene satt han og skrev brev til
kona, for han var nygift. Så en kveld vi lå i en liten by i
Frankrike, skulle jeg ha vakt om kvelden fra klokken 21. Jeg hadde
vært i land og kom ombord og tok på meg en dongeritrøye og gikk
ned og sa i fra at jeg var kommet. Han sa bare at jeg måtte passe
godt på og så skrev han videre, jeg sprang på dekk, slengte av meg
dongerijakken og gikk tilbake i land til de andre guttene. Vi hadde
en som var kombinert kokk/stuert som vi hadde meget moro med, en kveld
jeg skulle fylle parafin på lanternene var jeg innom byssen, der
hadde kokken laget pannekaker til kaptein, jeg syntes de så gode
ut, så jeg tok dem med og spiste dem.. I mens jeg holdt på å fylle
lanternene, kom kokken og sa at jeg hadde stjålet pannekakene til
Kaptein. Jeg mente at maten hans var ikke så god at det var noe
å stjele. Kaptein som spaserte på dekk, kom bort og spurte om
jeg hadde tatt dem, jeg spurte da om han syntes at maten til
kokken var så god at det var noe å stjele.?.
En tur vi lå i Finland og lastet trelast et stykke fra en
liten by, gikk jeg og en annen gutt fra Stord en tur opp i byen, der
traff vi flere av arbeiderne som arbeidet ombord og de inviterte oss på
fest, så vi kom ikke ombord før en på morgenkvisten til Olav sin store
forskrekkelse. Siggen var en baklader med broen og alle ofisers
lugarene og stuert lugaren akterut, mannskapet bodde forut, der var
dekksfolkene i forkant i alt fire mann, samt 2 fyrbøtere på ene siden
og donkeymannen på den andre siden. I alt var det kaptein, 2 styrmenn samt
stuert, 2 maskinister,4 dekksmenn og 2 fyrbøtere og donkeymann.Jeg mønstret
av i Koppervik i slutten av september og gikk hjemme til i
januar i 1934.
Da vi kom hjem fikk Olav job som læregutt på
Rubbestadneset, så da Kaptein Bormann (han hadde vert styrmann
med far på Landås), ringte og ville ha Olav med på en ny båt
som motormann, fikk jeg mor til å spørre for meg og jeg fikk jobben
7 .
M/t Permian var et tankskip på 15000 tonn og tilhørte Atlantic
Oil Company i Philadelphia, USA og førte Panama flagg. Vi var
alle norske untagen maskinsjefen, han var amerikansk. Det var en
baklader med brobygningen akterut, kaptein bodde på brodekket i
sammen med styrmennene, stuerten og maskinsjefen. Maskinistene
bodde på s/b side på dekk sammen med kokken. Mannskapet bodde
under dekk, maskinbesetningen på s/b side og dekksmannskapet på
b/b side. Offisers messen lå i forkant på dekkshuset og mannskaps-
messen på b/b side i akterkant av dekkshuset og Pørste lugaren
i forkant. I offisersmessen spiste kaptein og maskinsjefen og
alle de andre offiserene, i mannskaps messen hele mannskapet.
Kabyssen lå i akterkant av dekkshuset.
I maskinrommet var der en stor elektrisk hovedmotor
samt fire disse] motorer på hengt hver sin elektrisk generator.
Disse leverte strøm til hoved motoren, som var elektrisk. Og så
var der en stor dampkjel for oppvarming av oljelasten, samt
en liten donkeykjel for oppvarming av lugarer og oppholdsrom.
Der var og to svære sentrifugalpumper i et eget pumperom med
aksling igjennom veggen til maskinrommet hvor pumpene var til
koblet elektriske motorer, disse kunne levere 2000 tonn olje hver
til land. Ved klargjøring ble dieslene startet og generatorene
innkoblet på tavlen, før maskinisten varskudde broen at alt var
klart, derefter ble all manøver utført fra broen. Dette var jo
noe som var svært sjelden i den tiden, og da jeg fortalte
det på maskinistskolen i 1939, sa læreren at jeg måtte slutte
å lyge. De er kommet langt, sa han, men så langt er de ikke kommet
enda. 4.Maskinisten har jeg truffet siden, han ble siden annsatt
i veritas, og en av matrosene var siden kaptein på verdens
største skip da, Manhatten. Kaptein var Arne Grønningsether som
og har vært svært kjent etter krigen. Som motormann hadde jeg
50 daler i måneden, og det var bra for den tiden. Vi hadde ingen
overtid men fikk tiden igjen, når vi dokket hver sjette mnd.
Vi fikk og alt gratis, så som sengklær såpe og fyrstikker.
Da jeg var en av de få som snakket noenlunde engelsk
ble jeg satt sammen med han som passet donkeykjelen, for så å
lære arbeidet videre til de to andre som skulle passe den.
Vi ble liggende i Grenoch i flere uker før vi var
klar til å forlate verkstedet å gå til sjøs, men det var først
den siste uken at vi fikk ta bagasjen med å flytte ombord.
Vi hadde hver sin lugar, men der var skille vegger imellom tre
og tre lugarer,og på veggene var der jernvegger og veggen mot
skutesiden var der et kork belegg som isolasjon,veggene var
8.
malt med en grønmaling som skulle holde borte veggedyr. Ellers
var der en seng, bord, stol og et kleskap. Det var ikke alt vi
var like fornøyet med da vi bodde i Gernoch, vi fikk foreksempel
te istedenfor kaffi og det var vi ikke glade for, men da vi
fikk kaffi istedenfor te, var det ikke lenge før alle ba om
te igjen. Vi fikk også mye annet rart som vi ikke var vant
med. Og da vi bodde på Sailors Rest som lå nede ved havn, og var
hva vi ville kalle et sjømannshjem i Norge, var det jo ikke så
bra .
Jeg ble kjent med en jente som bodde i samme gaten,
men jeg måtte møte henne utenfor byen og der måtte vi og skilles
på grunn av folkesnakket. Da vi kom til Philadelphia, lå der
brev fra henne og det forsatte vi med i et og et halvt år inn
til moren skrev at datteren hadde falt og brekket høyre arm så
han måtte skrive i stedenfor henne, da sluttet jeg og skrive,
da jeg kom tilbake i 1940 var hun gift og hadde flere barn.
Vi gikk i fart i mellom Philadelphia og Las Pedros i
Venezuela i mellom Amerika.På denne turen brukte vi syv dager
samt en dag til og losse og en til og laste. Jeg ble satt på
vakt med 1.maskinisten fra 4-8 og 16-20,og da de andre to
etter noen måneder ville bytte vakt, sa 1.maskinisten at de
kunne bytte vakt så meget de ville, men hans vakt skulle gå
som den var.
I Philadelphia lå vi ved Point Brise som var olje
anlegget til Atlantic oil,og der kunne det ligge opp til
4 5 kompani båter. I Las Pedros var der en lang pir ca.1000 m.
og vi lå ytterst ute, så vi hadde lang vei til å gå i land. Inn
over piren lå der opp til 5-6 små båter på ca.2000 tonn, dem
brakte olje fra Maraceibo og ned til Las Pedros. Floden opp til
Maraceibo var så grunn på den tiden, siden er den mudret ut
til store båter. Derfor måtte små moskito båter ta oljen derfra
til Aruba, Curasao og Las Pedros, hvor store båter tok lasten videre.
I Philadelphia hvor vi helst gikk i land, og da opp til en bydel
som lå nærme båten, der var det både forretninger og barer. Ellers
ble vi jo godt kjent i byen, der var også Norsk sjømannskirke
hvor vi var av og til. Det var svert strengt i porten, vi hadde
ikke lov å ha med fyrstikker gjennom porten og hvis en var
påvirket av alkphol slapp en ikke inn, en motormann måtte gå
utenfor i flere timer før han slapp inn. Vi hadde slappkiste
ombord og der fikk vi kjøpe det meste vi trengte, så som klær
og sko. Atlantic Oil hadde tre båter under Panama flagg og det
var Permian, Brunsvik og Winkler, Winkler var mindre ca.8000 ton.
9.
Den gikk for det meste på kysten nedover til New Orleans og var
eldre enn de andre to. Las Pedros var en liten plass, bare noen
barer og en forretning og så politiet da, som lå på den andre
siden av piren der var også fengselet som enkelte fikk stifte
bekjentskap med, men ikke frivillig. Hvis noen drakk seg full ble
han tatt og bragt over i arresten, men hadde de 12 daler kunne
en betale mulkt og så slippe fri. men da var det best å komme
seg ombord, ellers kunne en risikere å bli tatt på ny.
En tur var 2.styrmannen og stuerten i land, da kom
3.maskinisten og laget spetakkel og dem begynte å slåst. Dermed
ble de alle tre tatt og havnet i arresten, men stuerten hadde 24
daler så han kjøpte fri 2.stYrmannen og seg selv, men lot
3. maskinisten sitte, for det var jo han som hadde begynt.3.maskin
ble sitende til vi gikk, for da de andre offiserene hørte hva
som hadde hendt lot dem han bare sitte til vi skulle gå, og det
mente kaptein også, siden han hadde stelt seg slik fikk han ta
det på sin egen kappe. Vi var og en tur til Haifa i Israel inne
i Middelhavet, og det var jo en avveksling fra de korte turene
vi var vant med. Vi hadde to katter som det var meget moro med
det var Turi og Truls, men en tur skulle TUri ha små og hadde
laget seg bol nede i matros gangen.Hun syntes vist at Truls
skulle være med på dette og var oppe og hentet han gang på
gang, men Truls stakk seg bort så til slutt kunne hun ikke vente
lenger. Første mann som forsvant over langgangen i Philadelphia
det var Truls og vi så han aldri mere, så han hadde tatt skrekken.
Turi fikk to fine unger som vi hadde meget moro med, men en
tur kom det ombord en ny katt,vi kalte han onkel Sam. Turi
ville ikke se han på dekk men jaget han opp på båtdekket så
snart han viste seg på dekk,Da vi kom tilbake til Philadelphia
forsvant den i land, Men snart forsto Turi at hun savnet en
makker og gikk opp på båtdekket og skrek etter Onkel Sam, men
det var forseint. Kattungene hadde vi nå meget moro med men en
dag forsvant den ene overbord, vi stoppet og lårte livbåten
men fant den ikke.
I slutten av 1935 mønstret jeg av og reiste opp
til Brooklyn, hvor jeg tok inn på sjømannshjemmet i Karol str.
Jeg traff andre som jeg kjente fra før, deriblant en motormann
som hadde vært på Permian et par turer. Så vi ble gående i lag
noen stykker av oss, der var mange som gikk i land på den
tiden. Der var opprettet en skanavisk sjømanns klubb som jeg
ble medlem av, og de forlangte at alle skulle ha amerikansk
hyre på Norske båter og 100 daler for å ta en båt hjem.
10.
Der var endel krangel med konsulatet for de forlanqte at vi
skulle seile for norsk hyre, og det måtte vi skrive under på
ellers fikk vi ikke hyre på norske båter. Der var dem som hadde
bruk for å få mat, og der var en menighet som som het Betesta
som leverte ut suppe, men da måtte en skrive under på å
seile for norsk hyre. Da jeg hadde gått i 14 dager uten å
få hyre hjem, selv om der var flere norske båter som hadde tatt
folk i syd Brooklyn og gått utenom klubben. Da mente jeg at det
hadde vært meget bedre å la oss som ville hjem få mønstre for
norsk hyre, så hadde de fått ut en god del folk. Så nå var jeg
lei av å vente, derfor ville jeg ta første sjanse å mønstre
ut. Jeg gikk da til bestyreren på hjemmet og sa at hvis han
fikk en båt var jeg vilig til å reise, og en dag kom han og
sa at der var en Drammens båt som skulle ha folk, så hvis
jeg kunne komme meg ut fra hjemmet kunne jeg og en Drammens
gutt få jobb der. Jeg diskuterte sa med den andre gutten og
vi ble enige om at jeg skulle ta bagasjen og kjøre opp i
Vnion str. og ta han opp der, jeg skulle si til dem som sto
vakt utenfor hjemmet at siden jeg ikke kunne mønstre ut
ville jeg ta Brunswick i stedenfor. Det godtok de og vi kom
vel ombord på M/s Hellen og da var vi begge glad det var
godt så fint. Der var flere som var mønstret på ,men de fleste
kom fra syd Broklyn. Det var mange norske fast boende som
ville hjem og endel som hadde gått på skole her borte, og
skulle hjem. Blant dem var der en kiropraktikker, han fortalte
at han var en slaks doktor som helbredet forskjelige ryggskader
og andre skavanker ved å kjenne på ryggraden. En av guttene
som gikk og blinket med det ene Øyet, Han spurte gutten om
han hadde hatt det lenge, og det hadde han. Gutten fik så
beskjed om å legge seg på maven på et bord, etter at kiropraktiker
hadde trykket opp over rygraden, fant han et punkt som han
trykket på og dermed sluttet gutten å blinke på øyet. Vi kom
til Antverpen og der mønstret jeg av og reiste hjem til
Bergen med Leda til B.D.S. og vi hadde en fin tur over nord-
sjøen. Da vi kom til Bergen tok jeg inn på Metropol hotell
og ble der til neste dag, før jeg reiste hjem. Jeg var på
byen og kjøpte meg ny dress og frakk, for jeg skulle være
opp dresset denne gangen når jeg kom hjem.
Det var kjekt å komme hjem igjen etter to år ute
selv om enn følte seg litt fremmed over for kameratene, jeg
var jo blitt to år eldre. Jeg fikk også beskjed om å melde
meg for militære, jeg var jo et år forseint ute, heldigvis
11,
var det loddtrekning og jeg slapp fri.
Jeg fikk arbeid på fabrikken så tiden gikk
jo fort, men jeg begynte jo å lengte ut igjen og begynte å
snakke om at jeg ville reise til Bergen for å søke hyre igjen,
men mor mente at jeg måtte prøve å få verksteds tiden først
og maskinist skolen før jeg reiste ut.
En dag ba mor meg å gå bort å spøre Gulliksen
om jeg kunne få læregutt jobb der, jeg mente at der var liten
sjangse til å få job, men jeg kunne jo gå for å stette mor.
Til min store forundring, sa han at jeg godt kunne få jobb men
han hadde ikke råd til å ta inn folk, så hvis jeg ville begynne som
læregutt var det O.K. men han hadde ikke råd å betale meg noe
i begynnelsen. Vell jeg begynte og etter et halvt år fikk jeg
5.kr i uken, og det steg så etter to år hadde jeg 20.kr i uken.
Det var ikke så greit for verkstedet mange ganger det hente
at selv jeg med min betaling måtte vente en uke før han kunne
betale meg. Selv om vi lagte motorer som ble sendt så fort vi
lagte dem, tok banken alt han tjente for gammel gjeld. Da de
hadde faktisk ikke råd til å leie folk eller å ta inn folk
i det heletatt. Den gangen var det jo praktis, å la læregutter
som skulle ta verksteds tiden for maskinist utdannelsen gå
uten betaling, for de mente at de forsvant når de hadde lært
så meget at der var nytte av dem, og det må en jo vere enig i.
Den eneste fag arbeideren utenom familien var Knut As, og selv
han måtte ofte vente med endel av lønnen til neste uke før
han fikk den. Ellers var de fire brødre som arbeidet der, det
var Rolf som var sjefen og han hadde Teknikken i Bergen, de
andre var Otto, Håkon og Finn, gamle gutten var med på kjøtt
og flesk. Rolf hadde tegnet motorene vi laget og de var svært
bra får en si. Det var Stord motoren som var godt likt, vi
bygget 3.Hk. 5 7 og 12.Hk. Da jeg sluttet etter 3 år på
verkstedet høsten 1939 begynte jeg på 3.maskinist skolen og
var ferdig til jul.
1 1938 hadde OlaV laget en 3 hk. motor på Rubbestad-
neset, jeg fikk bygget en snekke på Sunde hos Kviteberg og i
denne fikk jeg montert motoren. Far lånte meg de 350 kr.som
jeg betalte for den, og han brukte den under hele krigen. I
1946 satte jeg en ny motor i den. Båten var grei å ha, jeg
reiste inn til Skorpen med båten og på turen brukte jeg 1 og
en halv time hver vei. Ellers gikk disse årene fort, men var
glad da jeg endelig var ferdig med verkstiden og kunne si
takk for meg og søke om plass på 3.maskinist skolen i Stavanger.
12.
I begynnelsen av september i 1939 reiste jeg til Stavanger
for å begynne på 3.maskinist skolen, og den varte til jul i 1939.
Jeg bodde hos min tante som var jordmor der og hadde en stor
leilighet i Muségt.19 på Våland. Vi kom godt overens og hun hadde
et ekstra værelse som jeg brukte til å gjøre lekser og sove i.
Det brøt ut krig i mellom England og Tyskland i midten av september
og i november tok Engelske marinebåter et Tysk handelsskip som
viste seg å vere lastet med Engelske sjøfolk, disse var tatt fra
Engelske båter som Tyskerne hadde oppbrakt og senket. Vi var to
gutter fra Stord som gikk på skolen i sammen, det var Per Eldøyen
og meg.
Etter endt skolegang kom jeg hjem og tok meg arbeid på
fabrikken, men i slutten av februar i 1940 ringte min elste bror
hjem og spurte om jeg ville ta jobb på M/s Para som 4.maskinist,
han var nettopp mønstret av M/s Heina fra samme kompaniet. Norge
var jo nøytralt så jeg hadde ikke noe i mot å ta jobben, for vi
hadde jo ikke noe med krigen å gjøre.
M/s Para var en lastebåt på 7 8 tusen tonn og hadde i
alle år gått på Syd Amerika og Norge i Syd Amerika linjen. Chiefen
hadde vert ombord fra 1921 og mange av mannskapet hadde vært der
i mange år, ja enkelte av dekks folkene i opp til 10 år, så dette
var en ettertraktet båt og hadde ikke vert så lett å få i fredstid.
Selv om det var en gammel båt,bygget i 1920 var det en fin
båt å se til. Den hadde to werksbor motorer på 1800 hk. hver, disse
hadde såkalte svevende fat oppe under dekk som brennoljen ble
pumpet opp i og rann derfra ned til motorene. Dette var en inn-
sprøytning som var svært avlegs, der var også påhengte luftkompres-
sorer som leverte 60 kg.innblåseluft. Dette var første og siste gang
jeg var ombord i en slik gammel båt. Hjelpe maskineriet var 2 lysmotorer
som vi måtte være to mann for å starte, disse hadde også påhengte
luftkompressorer med 60 kg. innblåseluft. Jeg mønstret på som
4.maskinist men etter tre uker ble jeg ommønstret som 3.maskinist
imens vi lå på verkstedet i Oslo. Vi hadde gått fra Bergen
til Oslo for å reparere S/b motor som hadde haverert på veg fra
Syd Amerika. Vi ble liggende til slutten av mars før vi var klar
til å laste for Syd Amerika, Vi var tre båter som skulle samme
vei, det var Rigel som ikke kom ut og Cometa ble tatt før den var
kommet ut i Atlanteren. Så vi var den eneste som kom oss vel
frem til Syd Amerika.
Min fartstid i tiden fra 1940 til 1946.
Jeg var ferdig med 3.maskinist skolen til jul i
1939, og hadde arbeid hjemme til jeg mønstret ut med M/s Para i
slutten av februar i 1940 som 4.maskinist. Vi gikk fra Bergen til
Oslo hvor vi losset ut. Gikk så på verksted for å reparere s/b,
motor som hadde havarert på forige tur. Før vi gikk ut ble jeg
ommønstret til 3.maskinist og Skålevik fra Fitjar ble 2.maskinist.
Vi kom godt ut av det med hverandre og ellers hadde vi et fint
mannskap, noen hadde vært ombord i flere år. Da vi var ferdige på
verkstedet,lastet vi i Oslo og Brevik for Syd Amerika, før vi gikk
nordover kysten. Da alle fYrløkter var slukket på grunn av krigen, gikk
vi kun om dagen. Påske aften ankret vi opp på Leirvik havn, og jeg var
da hjemme en tur til midnatt, da rodde far og mor meg ombord,
mor syntes det var fælt at jeg skulle reise når tidene var så
usikre, men jeg mente det var jo bare 3 måneder fØr vi var hjemme igjen.
Vi skulle jo bare til Sydamerika en 3 måneders tur, det skulle gå 6 år
før jeg så dem igjen. Etter midnatt var Skålevik en tur hjemme i
Fitjar. Vi gikk ut ved Hustadvika og passerte 200 mils grensen
den 8.april om morgen, og alle sendte telegram hjem alt vel. Men
neste morgen den 9.april kom telegrafisten med det triste budskap
at tyskerene hadde overfalt Norge og at vi var i krig. Det ble jo
en masse snakk om hva som kom til å skje der hjemme, men det var jo
lite vi kunne gjøre, vi var jo på vei til Sydamerika. Hørte siden at
mange hadde mønstret av i England og Amerika for å reise hjem for å
sloss, men det var jo ikke så greit å komme seg til Norge, så dem
ble gående å vente, og hørte at i New York hvor den skandinaviske
sjømannsklubben hadde virket noen år, ble der en masse rot.
Turen til Syd Amerika gikk fint og en dag ankret vi på
Montevideos havn hvor vi losset og gikk så til Buenos Aires hvor
vi ankret på Rio de la Plata. Hvor vi ble liggende til kampene i
Norge var slutt. Mens vi lå der kom M/s Salta ut for å gå til
Norge, men den kom ikke lenger enn til Dakar hvor den ble internert
til krigen var slutt i 1945.
Da kampene var slutt i Norge gikk vi inn til Buenos Aires
og losset ut, gikk der fra til Rosario for å losse ut resten av
lasten, og ble så liggende der for ordre. I Rosario ble vi nå liggende
og manskapet ble som ventet svært utålmodige for alt var jo så uvist,
men etter en tid fikk vi litt penger og da så vi jo litt
lysere på situasjonen selv om vi ikke hørte noe hjemmenfra.
I Rosario traff vi på mannskapet fra et tysk marine
fartøy som engelskmannene hadde senket utenfor Montevideo i
januar 1940 og nå var dem internert der, men vi kom jo ikke i
snakk med dem.
2.
Så vi var glad da endelig beskjeden kom fra London om å laste
korn for England.Det var heller ikke kjekt at vi viste at kaptein
vår hadde vert N.S.medlem før krigen.Det ble noen spennende dager
før vi kom oss avgårde til England.På veien over Atlanteren møtte
vi noen båter, og da var det alltid like spennende å møte andre båter
for vi hadde fått beskjed om at tyske hurtiggående båter var ut-
styrt som kaperskip, og opbrakte norske skip i Atlanteren, men vi
var heldige og kom vel frem til Freetown i Nord Afrika,hvor vi
tok konwoy til England. Første havn ble Greanoch hvor vi losset
og lastet for Baltimore i Amerika, lastet der for England hvor vi
lastet for Afrika, i Freetown tok vi ombord 20 negre som skulle
laste og losse. Vi gikk noen turer på Afrika før vi gikk tilbake
til Amerika. Å komme til Amerika var som å komme til en annen verden,
med opplyste gater og langt unna krig. Der kom vi i snakk med andre
norske som kunne fortelle at den norske regering var kommet til
London og hadde dannet et selskap til å ta seg av skipsflåten som
var under norsk flagg, og dette hadde fått navnet Nortraskip. Og da
de norske sjøfolkene hadde høyere hyre enn de engelske sjøfolkene,
var der blitt enighet om at vi skulle ha de samme hyrene som de
engelske, men at differansen skulle settes på et fond som ble kalt
Nortrafondet. Og som skulle betales tilbake etter krigen.
chiefen på Para var en snil og omgjengelig mann som vi kom svært
godt ut av det med, han hadde vært på Para siden 1923 da han begynte
som 3.maskinist. Han hadde mange gameldagse ideer, som han ville
ha gjenomført. Han mente at jeg skulle gå ned og arbeide om
formidagen, for det gjore han, jeg mente at det var ok hvis han
ville betale overtid, men det ville han ikke. 4.maskinisten som
var kommet etter meg fikk ikke løse av 2.maskinisten til kveldsmat
fra 18.30 til kl.19. og det var jo jeg misfornøyet med, jeg fikk jo
ikke betaling for det. En kveld jeg ga smøreren en
sigarett, dette så chiefen, og ga meg kjeft for det, jeg mente at
hvis han ikke likte måten jeg løste av på, fikk han gå selv.
Der hadde nok vært nokså strengt ombord da dem gikk på sydamerika,
Offiserene fikk ikke gå aktenfor 3.luken og mannskapet ikke forenfor.
I Rosario satt jeg og kokken på en resturant da 4.maskinisten og
en motormann kom bort og satte seg med bordet vårt, da kom chiefen
bort og ba motormannen fjerne seg fra bordet, da reiste jeg meg og
sa kom så går vi, jeg vil ikke være sammen med slike mennesker, han
måtte huske på at vi var i krig nå. Det fikk han erfare da han ville
sparke Monsen,den flinkeste motormanen vi hadde.Jeg fikk beskjed om
å hente Monsen, da jeg hentet Monsen sa jeg til han, at det første
3.
han skulle, var å si opp før chiefen kom til orde. Da han kom bort
til chiefen sa han at han ville si seg opp med fratredelse straks
til chiefens store forundring, det hadde aldri før hent at noen sa
seg opp på Para. Om kvelden kom en av smørene, han ville og si seg
opp, 2.maskinisten sa at han fikk komme igjen neste dag, for chiefen
var iland. Neste morgen kom chiefen ned og ba meg hente alle mann
på manøver dørken, han holdt da en tale for dem og sa hvis der var
noen som ikke likte seg måtte de bare si fra, så skulle de få
mønstre av. Dermed sa alle unntaken to maskingutter seg opp og
gikk iland. Chiefen sa at dette aldri hadde hendt ombord i Para
sin historie før. I Lagos losset vi til kl.22 om kvelden, og etterpå
måtte vi stoppe lysmotoren, men da chiefen fikk overtidsboken min
hadde han strøket den halve timen hos meg, men hos 2.maskinisten
hadde han latt det gå, Jeg sa da at det ble siste gang jeg kom til å
ta vakter ombord i Para. Da vi kom til Liverpool skulle han ha en
mann på vakt lørdaqs ettermidag og kveld, 2.maskinisten var gått
på land så han mente at jeg fikk ta den. Jeg spurte da om han hadde
glemt hva han hadde gjort i Lagos da han strøk overtiden min, så
jeg mente han fikk ta den selv, Da vi lå i Baltimore om våren 1941,
satt jeg hørte på radioen, det var nytt på Nordk fra USA med
hilsener på norsk. Da hørte jeg at der var hilsen fra min bror
Gustav som hadde vært på Norge da den ble senket i Narvik i april
i 1940. Han var ombord i Håkon.7, en marine båt som var gitt i gave
fra USA. Det var første gang jeg hørte at han var i live. Para
gjorde liten fart, så det var vanskeligt å holde farten i konvoyen, så
vi ble som regel sendt ut på et av hjørne akterst i konvoyen. Vi
hadde heller ikke noe skyts å hjelpe oss med, bare to gamle luis
maskingeværer. Vi fikk siden en 4.toms kanon akter på poppen, den
var fra første verdenskrig og var laget i Japan i 1918. På siste turen
koliderte vi med en andnen båt, det var på min vakt kl.2 om natten.
Jeg fikk en stri job med å manøvrere begge motorene samtidigt, og
så hadde jeg bare en ung gutt på vakt som ikke kunne starte luft-
kompressoren alene. Men det gikk bra og da det ble stopp i begge
motorene satt jeg gutten til å stenge høytrykksluftflasken, da kom
chiefen og 2.maskinisten ned og chiefen sa du må ikke la smøreren
stenge høytrykksflasken. Jeg spurte da hvem han mente skulle gjøre det,
når jeg var alene nede, og mente at det hadde vært bedre at dem
hadde vist seg før.
Jeg mønstret av i begynnelsen av mai 1941, og det
var rart å gå fra gamle Para. Det var 4.maskinisten, 3.styrmannen og
meg som gikk i land samtidig. Og bare et par dager seinere begynte
tyskerne å bombe Liverpool, det varte i 7 netter og da var hele
sentrum av Liverpool lagt i grus. Jeg bodde heldigvis på andre siden
4.
av Mercy river og i utkanten av Birkenhead. Det var lite bombing
der oppe som jeg bodde, vi hørte bare drønnet av bombene som falt
ned over Liverpool. Men etter hvert ble det bombet endel der oppe
ikke langt fra hvor jeg bodde, men da det var over var Liverpool
et fælt syn å se, hele sentrum lå i grus. 4.maskinisten som var
mønstret av samtidigt med meg var drept. Det norske konsulatet
og det Norske sjømanns kontor var også borte. Der ble mange drepte
under bombingen og jeg ble med i en begravelse av bror til fruen
jeg bodde hos.D et var en familie på fem, far og mor og tre barn.
De hadde vært hjemme, men da en bombe traff hjørne av huset flyktet
de til et stort tilflukts rom som rommet 80 menpsker, men en bombe
traff utgangen og drepte alle som var der inne av lufttrykket.
Jeg bodde i sammen med 3.styrmannen fra Para, Alf Osbrong
fra Kristiansund. Vi bodde hos en familie i utkanten av Birkehead, den
var på 3.etasjer og hadde mange rom så de var nødt til å leie
ut rom, og for å slippe å ta inn soldater,leiet de rom til 3-4
norske sjøfolk og da helst offiserer. Familjen besto av mormor, mor
to døtre og en sønn,samt en tante som var gift med bror til fruen.
Faren bodde ikke der,og morfaren var død, han hadde vært norsk sjø-
kaptein og hette Andersen. Vi var fire mann som bodde der og vi
hadde det fint på alle måter. Der var en stor hage på baksiden og
på fremsiden av huset, hvor vi kunne sitte å kose oss. Vi fant oss
et par puber oppe i Palm Hill, hvor vi var både om formidagen og
om ettermidagen og ofte om kvelden hvis vi ikke reiste over
til Liverpool. Husker første kvelden vi tok undergrunnen til Liverpool
og så folk komme med tepper for å tilbringe natten der nede på
perrongen, og da vi kom tilbake i 11-12 tiden om kvelden lå folk
a sov der nede. Det var et trist syn å se alle disse meneskene der
nede og husker det gjorde et sterkt inntrykk på meg. Tenkte at det
var folk som kanskje måtte opp i arbeid neste morgen.Husker og da
vi kom på puben første kvelden, folk bare så på oss, neste kveld
nikket de og tredje kvelden var vi dus, og de snakket til oss som
om vi var gamle kjente. En dag vi kom opp til puben og så nedover
gaten,var den helt tom for hus, det hadde falt en landmine som
hadde feiet med seg 5 hus på hver side av gaten, og folk gikk og
leitet etter sine. Da vi nevnte dette på puben, sa de at det hadde
vært meget verre sist. En dag vi kom fra puben så vi to unge damer
på den andre siden av gaten, jeg veddet da med de andre at jeg
skulle få dem til å følge meg hjem, hvis jeg klarte det skulle jeg
ha en flaske whisky. Jeg gikk da over og fikk dem etter en del snakk
og forklaringer, til å følge meg hjem, da vi var fremme takket jeg
dem så meget og ville invitere dem med på Adelfi hotell hvor vi
var vant til å gå, men de sa det var altfor dyrt, de ville heller
ta oss med til New Brighton en badeby i utløpet av mersey river.
5.
Vel vi ble dem ut til New Brighton, og vi hadde det ganske moro.
Vi var sammen med disse jentene flere ganger, og vi hadde mange
fine turer med dem. Men jeg hadde vært svært god venn med en av
døtrene i huset, så jeg forsatte å være i sammen med henne. En helg
var jeg med henne til en liten by i Wales, hun hadde en tante som
bodde i Banglor i Anglesey, vi hadde en fin tur og det var kjekt
å se en slik gammel by. Da vi kom hjem søndags kveld, kunne moren
fortelle at de hadde vært å spurt etter meg fra Nortraship. Jeg reiste
over til Liverpool neste morgen, og mønstret ut med M/t Salamis
som var en helt ny båt, som var kommet ut i 1939 om høsten. Den hadde
en motor som var på 5800 Hk.og gikk med 16.5.mil på last, ja det var
for tiden Norges hurtigste tankbåt.
Ja så var det slutt på ferien i Birkenhead, med mange
gode minner selv om der hadde vært bombing i begynnelsen. Det verste
var at det var ofte vanskelig å få siqaretter og sjokolade. En dag
jeg hadde kjøpt meg en kurv jordbær, gikk jeg inn på en tobakks-
forretning og spurte etter sigaretter, men desverre hadde hun ikke
sigaretter. Jeg spurte da om hun ville ha jordbær, og da hun tok et
sa jeg at hun måtte ta flere. Hun spurte da, var det sigaretter du
ville ha og da jeg ja, kom hun med flere pakker, og siden fikk jeg
alltid sigaretter hos henne. En anden episode derfra hendte i 1949
da jeg lå i Kristiansund på 17 mai, kom Alf Osbrong ombord og sa
at jeg måtte være med han hjem og hilse på en gammel kjent. Det viste
seg at han hadde giftet seg med Maira, den ene av de to jentene vi
traff i Birkenhead i 1941. Hun kunne fortelle at den andre piken
hadde vert ansatt i Geneve ved folkedomstolen. Hun hadde også hatt
en venn fra Norge og det var Sigurd Søreide fra Stord.
Salamis var en tankbåt som gikk imellom Elsmoreport
i Manchester kanalen og U.S.A.og vi brukte tre uker på turen, hadde
også turer til Aruba og Curasao i Vestindia. Vi pleide å forlate
konvoien når det var 4-5 dager igjen, og gikk derfra alene resten
av veien, da måtte vi alltid gå i siksak for å villede tyske ubåter.
På en av turene hadde vi følge av en ny norsk båt, det var en ny
båt som var kommet ut fra Sverige i slutten av 1940 om hØsten, og
gjorde nesten samme fart som oss. Den kom frem til Aruba noen timer
før oss, og da vi traff manskapet på puben om kvelden skrøt dem
av at de hadde latt være å kjøre siksak og var derfor kommet inn
før oss.De hadde fått kontrakt på et halvt år å skulle seile i
mellom Aruba og Laspedros i Venezuela, en 6 timmers tur i sjøen.
Ja de var så glad for no kunne de slippe atlanteren for noen måneder.
De reiste samme kveld og neste morgen kom beskjeden at den var
senket utenfor Aruba, og alle mann akterut var drept untaken 2.maskinisten.
6.
Han hadde gått inn i lugaren, da han fant ut at det ikke var noen
sjanse å berge seg akterut, da det var blitt en lysning til midtskip,
hadde han tatt sjansen og sprunget dit bort og ble berget. Og at
den lå og brant utenfor Aruba, så vi var glad at det ikke hadde
hendt oss. For hadde Kongsgård kjørt siksak som den skulle hadde
vi kommet først. Vi gikk alene til Halifax hvor vi tok 12.5 mils
konvoy til England. Der var endel torpederinger på turene, men vi
kom heldigvis bra fra det. På en av turene skulle vi til Glasgow
og i utløpet av Clyde River, møtte der opp en ombyget hvalbåt som
gikk som patruljebåt for marinen. Han annropte oss og da vi sa hvor
vi skulle ropte han, full fart, følg meg. men det gikk ikke lenge før
de spurte hva fart vi gjorde, da han hørte det, ble ordren 12.5.mil.
På en av turene fikk vi storm, så det var umulig for eskortebåtene
å holde konvoyen samlet, kom beskjeden at alle båtene skulle gå
til Belfast. Og så ta oss frem det beste vi kunne, jeg hadde vakt,
så da ordren kom varskudde jeg Chiefen for nærmere ordre, Det fikk
jeg, han ba meg sette omdreiningen opp fra 103 til 115 pr.min.og
exsos temp. opp fra 415 til 450 gr.C. Vel vi kom ca.24 timer inn
før neste båt, men da var alle skillevegger forut under bakken
slått til pinneved.På en av turene våren 1942 gikk vi samlet 4 5
båter på Amerika kysten, de var begynt å sende oss i konvoy på
grunn av at det hadde vert så mange torpederinger helt inn på
kysten. Vi var på vei inn til Norfolk og hadde nettopp slått ganske
sakte fart for å ta los, da en torpedo strøk foran baugen vår og
exploderte inne på stranden.Hadde vi kjørt 5 min. lenger hadde den
truffet oss. To båter som kom etter oss ble senket, og da vi gikk
ut neste morqen senket dem enda 3.båter. og en av dem trillet rundt
og sank på noen minutter. Endel ubåter ble tatt og ombord fant de
amerikanske magasiner og kino billetter. På en av turene i England
fikk vi ombord en ung gutt som hadde svømt 100 meter igjenom flam-
mehavet, han hadde lagt flere måneder på sykehus. Han kom ombord
som byssegutt for det var en lettere jobb mente dem på hyrekontoret
Han hadde store brannskader over hele kroppen, så det var et under
at han var i live. Det viste seg snart at han var for svak til å
arbeide i den varme byssen, og da vi kom til Halifax for å ta konvoy
sendte kaptein ombord det Canadiske marinepolitiet for å ta han
i land. De henvente seg til styrmannen og sa de skulle hente en
mann som nektet å arbeide, men da de så gutten,sa de at denne
gutten må jo på sykehus og det kom han.
Jeg mønstret av Salamis i Manchester i juni 1942,og
reiste til Glasgow. Jeg bodde først oppe i Clartin st.i nærheten av
botanisk have, siden flyttet jeg over til Queens park.
7.
Jeg bodde oppe ved Queens park til jeg mønstret ut igjen. I den
tiden jeg var i land i 1942 hadde jeg det svært fint, og jeg fikk
mange nye venner som jeg holdt forbindelsen med helt til krigen
var slutt. Vi var fire mann som bodde der oppe og vi holdt godt
i sammen.Vi holdt oss for det meste der oppe, men var også nede i
sentrum på Beresford hotell og rundt Carling Cross, der de norske
og amerikanerene holdt seg. En av dem jeg bodde i samen med var
stuert, så en dag kjøpte vi salt sild samt øl og dram. Vi gikk
hjem og stuerten lagte til silden, og da den var ferdig inviterte
vi konen og datteren i huset på sildemiddag. De mente at det gikk
ikke ann å spise silden rå, men den gikk ned og de syntes den var
go, men det var første gang at de hadde spist rå sild, di var vant
å koke den.
Etter å ha vært en måned i land mønstret jeg ombord på
Polartank i Gourock en by som lå nedenfor Glasgow. Det var 2.styrm-
annen og som skulle mønstre på,men da vi kom ned dit ville ikke
fløttbåten ta oss ut, da det blåste storm. Så vi gikk hele dagen
før vi kom oss ombord. Vi satt på hotellet og ventet, og da tiden
falt oss forlang, fordrev vi tiden med å kose oss med mat og et
glass øl no og da. Så da vi kom oss ombord utpå kvelden var vi sånn
passelig på en snurr begge to. Dagen etter kom chiefen og spurte hvor
mange flasker whisky jeg ville ha på utførsel, jeg mente det var
med en flaske. Men han sa jeg kunne dele en kasse med 4.maskinisten
for jeg måtte jo ha så meget som 6 flasker det var det minste syntes
han. Chiefen spurte en dag, hvorfor jeg bare ville ha en flaske, jeg
mente da at når han ikke kjente meg, var det best slik. Jeg kunne
jo vere alkoholikker og drikke alt på en gang. Senere fortalte han
at det hadde han vært ute for engang, han hadde hatt en 3.maskinist
som først hadde sakt nei, men chiefen hadde fått han til å ta imot
6 flasker og det hadde han angret på. For en kveld kom ikke 3.maskinisten
på vakt og da han gikk opp for å se etter han, hadde han og pumpe-
mannen drukket opp alt sammen, der var bare tom flasker igjen.
vi gikk mange turer til England med bensin,og det ble mangen natt
og kveld med torpederinger, hele kveldene ble det til å stå på
dekket å se andre båter bli torpodert og gå ned og gå opp i
flammer. Det verste var at når klokken ble 12 var det å qå ned på
vakt, hadde da alltid med meg et par pakker sigaretter så en ikke
skulle bli lens på vakten,Under angrep ble det som regel til
at jeg ble stående alene nede for motormannen og fyrbøteren kom
bare ned innimellom for å smøre og se etter fyren. Selv måtte
jeg holde meg på manøver dørken,for det var manøbre og vekslende
fart hele tiden.for å holde plassen i konwoyen. ;:.
8.
Da jeg kom opp av vakt kl.4 var jeg som regel så trett at jeg la
meq med alle klærne på, og ba dem vekke meg hvis noe hendte. Husker
en natt der hadde vært torpoderinger hele vakten, og da jeg kom
opp var jeg så trett at jeg sovnet med en gang, etter en stund kom
en og vekket meg og sa at nobo båten var torpodert og gikk ned,
jeg sa da at varsku hvis vi blir tatt og så sov jeg videre. Under
angrep sto som regel motormannen og fyrbøteren oppe på toppristen
slik at jeg kunne få tak i dem hvis nødvendigt.Husker en gang at
fyrbøteren kom springende forbi meg, og skulle opp, jeg stoppet han
da og sa. Det er helt i orden at du vil opp, men for all del ikke
spring for da springer jeg etter.
På en av turene i 1943,var vi på vei til England da vi
ble passert av en marine båt med flere eskorte båter inne i konvoyen
hørte siden at det var Churchill som hadde vært i Amerika, og han
hadde sagt i radioen at han hadde truffet en konvoi som var full-
spekket av eskorte båter, vi fandt ut at det måtte være da han
passerte oss, for vi hadde bare 3 corvetter med oss.
I mars 1943 var vi på vei ut fra New York og skulle
single opp konwoyen og innta plassen i konvoien, jeg var nettop
kommet opp av vakt kl.16.da en amerikansk båt som kom aktenfra
kjørte inn i den akterste lasteoljetanken på s/b side, jeg var i
lugaren da den kom forbi lys ventilen i lugaren min og sprang
straks ut på dekk. Den hadde kjørt seg helt inn til svalke broen
og fra den amerikanske båten hørte vi dem rope, for guds skyld
ikke røk, vi har truffet en bensintanker og kaptein vår ropte
er dere fulle eller galne. Ja det var et under at vi ikke tok
fyr. Det som berget oss var at det hadde vært så kaldt en god stund.
Vi ble nå tatt inn til en avsides plass og der gikk vakt båter som
passet på at ingen kom i nerheten av oss før de hadde losset
lasten over i andre små båter.Etter at båten var rengjort ble vi
sendt på verksted i Hobokken, New York hvor vi ble liggende i 8.
uker, før vi kom ut igjen. Vi hadde da fått et ekstra dekk for å
kunne laste flyvemaskiner, og da vi forlot Amerika for Oran på
Afrikakysten hadde vi med foruten olje lasten som var fly-
bensin, 16 jager fly på dekk. Det ble en hard tur med mange torpe-
deringer før vi kom frem til Gibraltar og var glad da vi kommet
så langt, men på veien inn til Oran ble det riktigt ille. Vi gikk
i første rekke av siden av Comandoren, for vi hadde gyrokompass
og det var det ikke ofte at lastebåter hadde da. Vi mistet først
comandoren og da neste båt rykket opp i hans plass ble også han
tatt. Vi gikk avsiden av og gikk heldigvis klar, ja til og med en
troppe transporter ble tatt med 500 menesker ombord, men heldigvis
ble mange berget. Vi ble tatt inn først, for vi hadde jo meget ver-
9.
digfull last for de allierte styrkene i Afrika.En norsk maskinist
fra en amerikansk båt som ble liggende av siden av oss, sa at de
hadde lurt på hva som ville skje hvis vår båt ble tatt. De likte
ikke å ligge ved siden av oss, men heldigvis slapp vi fra de og.
Det var et meget godt forhold ombord her ,kaptein og chiefen var
begge over 70 år og sønn til kaptein var matros og sønn til chiefen
4.maskinist. Kaptein var kjent som en fremragende sjømann, ja
flinkere enn de fleste yngre kapteinene. Han gikk i strikkejakke
og trebunn støvler og gikk under navnet Seilmakeren. Ja selv på
konvoimøtene møtte han opp i sitt vanlige utstyr, i mens de andre
kapteinene kom i full uniform. Men i sjøen var han den beste mann
å ha. På en av turene fikk vi maskinstopp, jeg var nettopp kommet
opp kl.16. da jeg så flammen sto opp av skorstein, jeg sprang da
ned og det viste seg da at en av brennstoff ventilene hadde hengt
seg opp og måtte skiftes, da den var skifet viste det seg at
sikerhetsventilen var brent opp og måtte skiftes den og, i mens
vi arbeidet med dette kom kaptein ned og da vi startet ca.kl.
19.30,sa han; kl.04.00 skal vi ta konvoien igjen, det var ingen
som trodde han, men fem minutter på fire neste morgen slo de klart
og vi hadde tatt konvoien igjen. Det var ikke det beste været
vi kunne hatt, for der var tåke og isfjell på Newfoundlandsbanken den
natten. Så vi var alle glade og pustet lettet ut da vi hadde tatt
konvoien igjen. På turen før jul i 1942 hadde vi 3 Corvetter med,
en kveld var det flere torpoderinger og kl.0200 ringte 2.styrman
og sa at det hadde vert en flamme søyle,men det var for mørkt til
å se om det var corvetten eller ubåten som hadde gått ned, neste
morgen hadde vi heldigvis alle corvettene med oss. Fikk siden vite
at min bror Gustav var med den båten.
I juli 1943 mønstret jeg av i Glasgow, og fikk hybel på
samme sted som i fjor. Etter noen uker i land gikk jeg ombord i
en liten båt på 5 6000 ton som skulle til Afrika, det var et
så kalt tunglasteskip, den lastet 150 tonn med forreste bom og
200 tonn med den akterste bommen. Vi lastet ca.2000 tonn last i bunn
av båten og lektere på mellom dekk og taubåter på dekk,nalt for
Malta. Dette var en gammel båt med liten fart, ca.7 mil på last.
Det gikk fint til vi kom til Gibraltar, men midt i stredet fikk
vi maskin stopp, det var en sylinderforing som var lekk. Det var
ikke det beste stedet å stoppe, så vi var glad da vi endelig kunne
starte og komme oss inn til Gibraltar. Vi var nesten kommet inn
til Spansk Tanger på Afrika kysten, så vi var glad da vi kom oss
avgårde, et var jo heller ikke trygt for ubåter i dette farvannet.
Ja det hadde vert noen nervepirrende timer å arbeide nede i maskin.
lo.
Vi ble liggende i Gibraltar en ukes tid for å skifte sylinder-
foringen og vi lå i marinebasen, og husker at de britiske
marine offiserene gikk omveier for å slippe å hilse på kaptein
og chiefen for de hadde jo flere striper enn de fleste av marine
offiserene. Marine offiserene syntes visst det var under deres
verdighet å måtte hilse på offiserer fra handelsflåten.
Vi gikk fra Gibraltar til Malta i 7.mils konvoi
og kom frem uten noen flere angrep, og det var bra, for Malta var
et av de mest bombete plassene i Europa. Vi losset taubåtene og
lekterne her i Malta og gikk så til Bona for å losse resten av
lasten. Etter å ha losset ut resten av lasten ble vi liggende i
Bona og fungerte som tungløft. Vi tok tunge kolli fra andre båter
og over til land, og omvendt. Vi ble liggende her så lenge at vi
slapp opp for matvarer, så vi måtte ta bokser med kornbiff fra
lasten vi hadde med fra England og bulkete melke bokser fra
Amerika, alt var såkalt soldatkost.Så vi misunte ikke soldatene
som måtte spise denne maten. Vi var også en tur borte i Biserta
for å ta noen store kolli, og en kveld vi lå der kom det fly
over oss, og det synet å se 150 båter skyte lysende skudd etter
flyene, det var et syn, selv om det var skremmende og høre flyene
over oss. Må si at vi var glad da ordren kom at vi skulle laste
utransjert krigsmateriel for England. Vi lastet ombord forskjellige
ting i rommet og på dekk hadde vi landgangsprammer og andre ting
som var brukt under slaget i Nord Afrika. Der var meget rart å
finne ombord i landgangs prammene, der lå både geværer og patroner
Mannskapet hadde tatt forskellige ting som de ville ha som suvernir
men det tok tollerene i fra dem da vi kom til Glasgow. Vi hadde
brukt 5 måneder på turen og lille julaften mønstret jeg av i Glasgow.
Neste dag gikk Belnor tilbake til Middelhavet og jeg var glad
som var kvitt den. Denne gangen fant jeg meg hybel nede ved Charing
Cross, en seinere flyttet jeg opp i Langsideroad ikke langt fra
Queens park, til en familie som var felles bekjent av et dame jeg
kjente fra tidligere år. Jeg ble boende der oppe til jeg mønstret
ut i gjen. En kvell jeg var innom klubben, kom en gutt fra Stord
med en liten jente, det viste seg at han var gift med en skotsk
jente. Jeg viste ikke at han var kommet ut fra Norge, men han for-
talte at han og tre kamerater var kommet fra Stord med en liten
skjøyte og Erik Hollekim hadde vært styrmann ombord. Det var
i Nonås sin båt og sønn til Nonås hadde vært med. Han ble siden drept
oppe i Skottland nett før krigen var slutt. I julen var jeg på
fest på sjømannskirken, der kom husmoren bort og presenterte meg
for sjefen på den båten som Gustav var på. Han kunne fortelle at
den lå i Bristol og at Gustav hadde vakt i julen.
11.
Jeg søkte da om å få reise ned til Bristol for å besøke han, og
det fikk jeg. Jeg var der nede og besøkte han og siden var han
oppe i Glasgow og besøkte meg. Han var da ombord i Bottentilla
som var en norsk korvett og de sa at de hadde sikkert vært i samme
konvoi som meg mange ganger. Det var første gang siden 1939 om
sommeren vi treftes. Jeg ble nå gående i Glasgow et par måneder og
hadde tatt meg arbeid i sammen med to andre, vi skulle rydde opp
i et hus som en nordmann hadde kjøpt. Men en kveld jeg kom ned på
klubben, sa de andre at en mann fra maskinistforeningen hadde
spurt etter meg, han kom etter en stund og ba meg komme opp
til han neste morgen, da jeg ville vite hva han ville sa han at
det skulle jeg få greie på neste dag. Om morgen dagen etter kom
to mann med drosje og hentet meg og tok meg med rundt på de for-
skjelige kontorene, og da alt var klart kjørte vi hjem og hentet
bagasjen min. Der etter kjørte de meg til klubben hvor vi spiste
middag før de satte meg på toget til Inverness. Det var en koselig
tur over de skotske heier, men var glad da jeg var framme i Inve-
rness seint på kvelden. Der var det en mann som tok i mot meg og
sa at jeg skulle reise videre neste morgen til Loch Ewe, jeg tok
så inn på hotell og kjørte videre med taxi neste morgen. Det bar
nå videre over heien og vi kom til Loch Ewe ut på dagen, hvor jeg
gikk ombord i President De Vouge. Hørte at der var sendt ombord
en 3.maskinist, men han var forsvunnet under veis, derfor sendte
de meg avgårde i hu og hast da båten lå klar til å gå. Så da var
det forståligt at de var så hemmelige og sendte Gestapo for å se
meg vel ombord. Der var to vakter på mannskaps kontoret som skulle
ta seg av slike saker og det var sikkert nØdvendigt mange ganger.
Disse ble kalt Gestapo av guttene og var sikkert flittig i bruk.
Klubben i Glasgow, var en sjømannsklubb og der kunne vi kjøpe øl
og smørbrød i første etasje og i andre var der resturant med god
norsk mat. Betjenigen var norsk, det var jenter som var kommet fra
Norge og Svalbard, og det var snille og greie alle sammen.
President De Vouge var en stor og forholdsvis ny
båt den gikk med diesel olje og hadde anlegg for å bunkre marine
fartøyer under fart. Vi var også armert som om det var et et krigs
skip, der var 12 oerlicon maskingevær, en 12.punder forut på bakken og
en bofors 3.toms kanon akter på båtdekket og en 4.toms kanon
akter på poppen samt utskytnings utstyr for dypvanns miner i
akterkant av tank dekket samt 24 dypvanns miner lagret på hver
side av svalke broen. Der var også bygget ekstra lugarer på popp
dekket til 24 skytere hvor av en var armeoffiser og en marine
underoffiser. Og 12 marinegaster og 12 soldater til å betjene skytset.
12 .
Disse skytterne hadde sin egen messe på dekk, men offiserene spiste
med oss i offisers messen.
Vi gikk noen turer i mellom Amerika og Middelhavet, men
fra sommeren 1944 gikk vi for det meste mellom havner inne i
Middelhavet. I flere måneder gikk vi bare mellom Haifa og Port Said, det
var bare 12 timer i sjøen, siden gikk vi ned til Agusta i Italia.
Vi ble og liggende en måned i Palermo til ankers, da fikk vi bare
gå i land en gang i uken og da bare en tredje del av mannskapet.
Båten skulle alltid være klar til å forlate stedet. Når vi gikk i
land brukte vi bare amerikanske sigaretter som byttemiddel for
å få amerikanske daler, l kartong ble betalt med 10$ og det var
jo bra for vi betalte bare 1$ for kartongen. Det var guttunger som
kjøpte dem og vi så at disse guttene solgte sigarettene videre
for 1$ pr. sigarett på fortausrestauntene, så jammen var disse
guttene forretningsfolk. I begynelsen av 1945 ble vi sendt til
Ajakio på Corsika, der ble vi liggende i sammen med 5000 store og
små landgangs prammer. De største var på 5000 tonn og var utstyrt
rakett batterier, 24 raketter i hvert batteri. Der var også dem som
hadde kanoner i baugen, da vi inntok Toulouse i Syd-Frankrike skjøt
disse prammene innover stranden før soldatene gikk i land. Vi var
med for å bunkre marine fartøyene og lå et stykke fra land, men
vi fulgte jo med så godt vi kunne. Etter en tid gikk vi til Agusta
i Italia for å hente ny last, men var glad da vi endeligt fikk
ordre om å gå til Baltimore, for å foreta endel reperasjoner etter
oppholdet i Middelhavet. Da vi var ferdig ble vi sendt til den
Persiske bukt via Suez-kanalen, og lastet i Abadan for Glasgow.
Da vi var utlosset i Glasgow, ble vi liggende der en stund for å
gjøre oss klar for å gå til Murmansk. Men i mens vi lå der ble
krigen slutt i Europa, først i Belgia, Nederland og Danmark. Husker
at jeg gikk opp på stampuben den kvelden, og alle ropte til
meg at nå var krigen snart slutt og i morgen gir nok tyskerne
seg i Norge og, men jeg hadde liten tro på at dem ville gi fra
seg Norge uten kamp, men neste morgen den 7.mai fikk vi høre at
de hadde gitt fra seg Norge og uten kamper,og Norge var fritt
etter 5 lange år.
Vi ble nå omdirigert, og skulle gå til Norge og
det var vi jo alle glade for. Vi håpet jo alle å få komme hjem
til den 17 mai. Den 8.mai ble selve frihets dagen og da ble alle
lysene tent i Glasgow for første gang siden krigen begynte i
1939, jubelen var jo stor og alle gatene var fulle av folk til
langt utover natten. Den 12.mai gikk vi til Loch Ewe for ordre.
13.
Vi ankret opp i Loch Ewe,og det ble noen lange dager før vi lettet
anker og satte kursen for Norge.Det var rart å se norske kysten
igjen ettMichael giftet seg med I. OnarheimRandaberg, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 249. G. Onarheim
- 250. O. Onarheim
- 251. L. Onarheim
223. Gustav Onarheim (184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: H. Onarheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 252. I. Onarheim
- 253. M. Onarheim
- 254. K. Onarheim
- 255. G. Onarheim
224. Margrethe Onarheim (184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) Familie/Ektefelle/partner: I. Johannessen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 256. G. Johannessen
225. J. Henriksen Øen (185.Henrik10, 158.Endre9, 130.Gjertrud8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 226. E. Øen (189.Henrik10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 227. J. Øen (189.Henrik10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 228. N. Øen (189.Henrik10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) Familie/Ektefelle/partner: R. Øen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 257. E. Øen
229. E. Øen (189.Henrik10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 230. A. Øen (189.Henrik10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 231. H. Øen (189.Henrik10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 232. J. Øen (189.Henrik10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 233. E. Øen (190.R.10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 234. A. Solheim (192.Gabriel10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 235. E. Øen (192.Gabriel10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 236. E. Øen (192.Gabriel10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 237. J. Øen (192.Gabriel10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 238. N. Øen (192.Gabriel10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 239. N. Øen (192.Gabriel10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 240. A. Øen (192.Gabriel10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 241. R. Øen (193.Hans10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 242. N. Johansdatter (194.Johan10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 243. D. Øen (194.Johan10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 244. A. Øen (194.Johan10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 245. K. Øen (194.Johan10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1)
Generasjon: 12
246. A. Knutzen (221.O.11, 184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 247. G. Hauge (221.O.11, 184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 248. T. Yttredal (221.O.11, 184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 249. G. Onarheim (222.Michael11, 184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 250. O. Onarheim (222.Michael11, 184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 251. L. Onarheim (222.Michael11, 184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 252. I. Onarheim (223.Gustav11, 184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 253. M. Onarheim (223.Gustav11, 184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 254. K. Onarheim (223.Gustav11, 184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 255. G. Onarheim (223.Gustav11, 184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 256. G. Johannessen (224.Margrethe11, 184.M.10, 139.A.9, 123.E.8, 103.P.7, 50.Peder6, 22.Dorothea5, 8.Peder4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1) 257. E. Øen (228.N.11, 189.Henrik10, 162.Nikolaja9, 132.Juliana8, 113.Anna7, 59.Hans6, 31.Cecilie5, 9.Else4, 4.Niels3, 2.Peder2, 1.nn1)