Notater:

{geni:occupation} Kjøbmand, Grosserer i Kristiania, eiet Huseby i Vestre Aker og Tolbodgaten 17

{geni:about_me} Erich Ancher kom til Norge i 1668 og er stamfar for den norske delen av Anker-slekten.

Erich giftet seg med Maren Lauritzdatter cirka 12 1673, Oslo, Norway. Maren ble født cirka Feb 1651 , Oslo, Norway; døde cirka Okt 1725. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ingen barn

Familie/Ektefelle/partner: Ole "Oluff" Pedersen MuXller. Ole (sønn av Peder Pedersson Muller og Karen Olsdatter Gjerdrum) ble født 15 Aug 1677; døde cirka 1716. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

? barn

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøbmand

Ugift

Notater:

{geni:occupation} Kjøbmand

Ugift

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Land

{geni:about_me} '''Bernt Ancher''', sogneprest på Land


===Parish Register===

* Death?: Oppland county, Land, Parish register (official) nr. 1 (1708-1732), Chronological list 1724, page 156-157: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-8 Bernt Ancher] - May 1724 - Land

Sogneprest etter Christopher Hansen Tanche (som er søskenbarnet til hans mor) i Land.

Bernt giftet seg med Karen Christophersdatter Tanche 19 Aug 1705, Land, Oppland, Norge. Karen ble født 2 Mai 1685 , Søndre Land, Oppland, Norway; døde 18 Feb 1758, Ringsaker, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøbmand

Ugift

Familie/Ektefelle/partner: Søfren Michelsen Schumacher, (Schumacher). Søfren (sønn av Michel Sørensen og Maren Jochumsdatter Schumacher) ble født 1 Jul 1666; døde 23 Aug 1723. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøbmand, Bragernæs, Drammen

Familie/Ektefelle/partner: Mette Maria Nielsdatter Sæd. Mette (datter av Niels Nielsen Sæd, D.y. og Anne Madsdatter Holst) ble født cirka 1706; døde cirka 1738. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Sophie Eliasdatter. Elisabeth ble født cirka 1689; døde cirka Okt 1723, Bragernes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prost i Ringsaker

Notater:

{geni:occupation} Jernverkseier i Moss

Erich giftet seg med Anna Cathrine Carstensdatter Tank cirka 1743, Halden, Halden, Ostfold, Norway. Anna (datter av Carsten Tank og Karen Krabbe Colbjørnsen) ble født 11 Okt 1723 , Halden, Halden, Østfold, Norge; døde 13 Des 1761, Moss, Moss, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Grosserer i Christiania, justitsraXd

{geni:about_me} '''Christian Ancher''', (1711-1765) kjøpmann, trelasthandler og skipsreder.

Foreldre: Sogneprest Bernt Ancher (1680X1724) og Karen Tanche (1685X1758). Gift 17.6.1744 i Christiania med Karen Elieson (11.4.1723X9.12.1806), datter av kjøpmann Iver Elieson (1683X1753) og Karen Mortensdatter Leuch (1690-åreneXfør 1765). Far til Bernt Anker (1746X1805) og Peder Anker (1749X1824)..

Christian Ancher var ikke bare far til to av Norges mest fremtredende menn på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Han fremstår i kraft av sin egen innsats som et godt eksempel på driftigheten i det fremadstormende norske handelsborgerskapet på 1700-tallet. Fra nokså enkle kår klarte han i løpet av kort tid å etablere store forretninger og samle seg veldige rikdommer.

Som ung gutt kom han inn i Christianias handelsliv på kontoret hos Peter Collett og Peder Leuch, byens fremste handelshus, som siden ble videreført av deres sønner. Her avanserte han til førstefullmektig før han etablerte sin egen forretning og 1744 giftet seg med Karen Elieson, datter av en av Kristianias virkelige matadorer. Gjennom hustruens rikdom og familieforbindelser ble Ancher ført inn i det ypperste handelspatrisiat, men han opparbeidet selv sinebedrifter til deres betydelige størrelse.

Fra slutten av 1740-årene opplevde Christianias handel en generell oppgang. På 20 år ble både skipsflåte og tollinntekter fordoblet. Mot betaling skaffet Ancher seg 1746 tittel av kommerseråd og noe senere justisråd. Som allsidighandelsborger tilhørte han gruppen XNegotianterX, og 1760 var han blitt byens største trelasthandler med en skurd på 400 000 bord. Han drev også omfattende skipsfart, mens et forsøk på manufaktur gjennom et XPuntlærs-VærkX ikke ble vellykket.

Seddelmangel og innskrenkede kredittmuligheter ble imidlertid opplevd som et stort problem for den ekspansive handelsvirksomheten. En rekke kjøpmenn tok i juni 1760 initiativet til å få opprettet en norsk XAssignations-Vexel og Laane-BanqueX i Christiania. Den var tenkt som en underavdeling eller XAuxiliair- eller Neben-BanqueX av Kurantbanken i København. Sammen med Collett og Leuch var Christian Ancher den sentrale drivkraft bak søknaden, som i første omgang ble positivt mottatt. Men fra København krevde man at det ble tilført ny aksjekapital fra norsk hold, tilsvarende det beløp Kurantbanken skulle bidra med til det nye bankfond. Aksjetegningen kom også i gang, men våren 1761 var det skuffende resultatet bare 223 aksjer, alle tegnet fra Christiania og Drammen. Dermed hadde man bare nådd omtrent halvparten av den forespeilte danske sum, og snart strandet de konkrete forhandlingene med Kurantbankens direksjon. Å få disponere en egen beholdning av kurantsedler kunne det ikke lenger bli snakk om, og hele planen måtte legges på is.

Ut fra fire mindre eiendommer i Christiania hadde Ancher 1744 begynt å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig, og gården ble senere kjent som Paleet. Han sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre Paléhagen synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.

Snart ble boligen også byens sentrale samlingssted for all slags fin selskapelighet. Om den lave bygningen manglet et prangende ytre, ble det kompensert av en praktfull innredning med dyre møbler, tapeter og malerier. Slik la ikke Ancher bare grunnlaget for det ankerske handelshus, men også for det stormannsliv som skulle sette preg på Christiania helt frem til napoleonskrigene. Sammen med James Collett og Morten Leuch d.y. på Bogstad hadde han en stor personlig andel i den nesten XunorskeX praktutfoldelse i byens mest gylne epoke, som ennå i dag har et romantisk skjær over seg.

Det ble imidlertid ikke den eldste sønnen, Iver, men den nest eldste, Bernt, som skulle føre foreldrenes livsverk videre. De første årene drev han firmaet under navnet XKaren sal: Christian Anchers & SønnerX, og blant de interesser han hadde fått i arv fra faren, var nettopp banksaken.

===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Ancher/utdypning Christian Ancher]
* B. Moe i TNPH, rk. 1, bd. 1, 1843
* L. Daae: Det gamle Christiania, 1891
* A. Collett: Gamle Christiania-Billeder, 1909
* E. Bull: biografi (Anker, Christian) i NBL1, bd. 1, 1923
* d.s. og V. Sønstevold: Kristianias historie, bd. 3, 1936
* K. Sprauten: Oslo bys historie, bd. 2, 1992
*


===Portretter===

''Kunstneriske portretter''
* Maleri (brystbilde) med minneinskripsjon av ukjent kunstner, u.å.; Fluberg kirke, Søndre Land
* Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; p.e

Familie/Ektefelle/partner: Karen Iversdtr. Elieson. Karen ble født 11 Apr 1723; døde 9 Des 1806. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Antonette Ancher'''


===Sources===

* nermo.org: [http://www.nermo.org/slekt/d0043/g0000054.html#I19693 Antonette Ancher]

===Parish Register===

* Birth - Oppland county, Land, Parish register (official) nr. 1 (1708-1732), Chronological list 1713, page 56-57: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-31 Antonetta Ancher] - 31 Aug1713 - Fluberg

* Marriage - Oppland county, Land, Parish register (official) nr. 1 (1708-1732), Chronological list 1731, page 238-239: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-122 Hans Sverdrup - Antonette Berntsdatter Ancher] - 30 Aug 1731 - Fluberg

* Death - Buskerud county, Norderhov, Parish register (official) nr. 5 (1775-1789), Chronological list 1778, page 62: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8525&idx_id=8525&uid=ny&idx_side=-64 Antonette Sverdrup (Ancher)] - 30 Jun 1778 - 65 years - Norderhov

Notater:

{geni:about_me} http://www.fethistorielag.no/docs/00000869.html

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Ringsaker

{geni:about_me} Ugift.


===Parish Register===

* Maybe him? - Oppland county, Land, Parish register (official) nr. 1 (1708-1732), Chronological list 1720, page 110-111: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-58 Hendrich Anker]

Ugift

Notater:

{geni:about_me} '''Ingeborg Cathrine Berntsdatter Steen''' (Ancher)

Husband: [http://www.geni.com/people/Lars-Steen/6000000001105055075 Lars Nilssen Steen]

Married: 23 Feb 1743, Akershus Slottskirke

===Children===

# Karen Steen
# Martha Margrethe Steen
# Bernhardine Steen
# Christine Steen
# Anne Sophie Steen
# Elisabeth Sophie Steen
# Bernt Anker Steen


===Sources===

* nermo.org: [http://www.nermo.org/slekt/d0009/g0000059.html#I33564 Ingeborg Cathrine Berntsdatter Ancher]


===Parish Register===

* Birth - Not found [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-64 Land 1721]

* Marriage - Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 1 (1734-1756), Engagement records 1743, Marriage records 1742-1743, page 105: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7684&idx_id=7684&uid=ny&idx_side=-96 Lars Steen - Ingeborg Catharine Ancher] - 23 Feb 1743 - Oslo

* Death - Hedmark county, Ringsaker, Parish register (official) nr. 3 (1775-1798), Death and burial records 1781, page 352-353: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9066&idx_id=9066&uid=ny&idx_side=-179 Ingeborg Cathrine Ancher Steen] - 7 Mar 1781 - Moelv

Ingeborg giftet seg med Lars Nielsen Steen 23 Feb 1743, Akershus Slottskirke. Lars (sønn av Nils Larsen Steen og Marthe Halvorsdatter Hammerstad) ble født 13 Des 1698 , Ringsaker ?, Hedmark, Norway; døde cirka 1771, Ringsaker ?, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 0 barn.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Erich giftet seg med Mette Dorothea Geelmuyden 2 Jul 1773, St Thomas Kyrkja. Mette (datter av Geert Gjertsen Geelmuyden og Barbara Marie Iversdatter Leganger) ble født 27 Aug 1748 , Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble døpt 23 Aug 1742; døde 29 Jan 1818, Valdres; ble begravet 5 Feb 1818. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Margrethe Stang. Elisabeth ble født cirka 1737; døde cirka 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Peter Ancher'''

Gift med: Anne Sofie Ancher (Sæd)

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Jan-Anker/6000000001360687672 Jan Anker] - 1763
# [http://www.geni.com/people/Niels-Anker/6000000003009895502 Niels Anker] - 1764



===Kilder===

* Norske Stamtavler, udgivne af Wilhelm Lassen: [http://books.google.ca/books?id=769BAAAAcAAJ&pg=PA106#v=onepage&q&f=false Peter Ancher]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Sophie Sæd. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Generalmajor og Guvernør i Trankebar(India), Generalguvernor i Trankebar

{geni:about_me} Konsul i Hull 1773, generalkonsul i London 1777, guvernør i Trankebar med obersts tittel 1786, med generalmajors tittel 1788, bosatt senere i Norge 1808.

"Optaget tilligemed sin Broder i den danske Adelsstand 1778 14/1 med Navnet Anker".
"Anker levede og døde i ugift Stand".

Notater:

{geni:about_me} http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2009&Category.ID=1314

Glassverket på Verket i Hurum.

Går en fra fergeleiet ved Verketsøya i Hurum langs stranda østover et par hundre meter, vil en i sjøen se restene av gamle påler. Glassverkets brygge lå her og her ble glassproduktene lastet om bord i skutene. For det meste var det flasker i brunt glass. Det kan en lett konstatere på stedet, for på stranda og i sjøen ligger en mengde glasskår. Er en heldig, kan en finne flaskebunner og større biter av flasker som ble knust og ikke kom lengre enn hit.



Av Nils Johan Rønniksen

Glassverket ga Verket nytt stedsnavn. Før glassverkets tid het halvøyas sørlige del Strømsmoen. Verketsøya hadde også andre navn i gammel tid: først Lønøen og så Kroeøen. Det siste navnet skyldtes trolig at det en gang lå en kro der.

Det var Carsten Anker (1747 X 1824) som tok initiativet til å legge et glassverk nettopp her. Et annet alternativ for stedsplassering var også i Hurum, nemlig på Sætre. Men Verket ble valgt. Det ble bygslet tomt på gården Hovs grunn i 1779. Ankers tanke var at glassproduksjonen i Norge burde økes slik den kunne dekke de forente rikers (Norges og Danmarks) behov for bruksglass, vindusglass og flasker. Det var flaskeproduksjonen som ble lagt til Verket.

Brenselsspørsmålet var av avgjørende betydning. Det kom til en ordning at bøndene på vestsiden av Drammensfjorden skulle levere brenneved til glassverket og dermed slippe leveringsplikten til sølvverket på Kongsberg. Bygdelagene i Hurum og Røyken skulle trå til med ved om vestsiden ikke kunne levere nok brenne.

I 1782 sto verket ferdig og en gang etter oktober måned det året ble glassovnene fyrt opp. - Det var blitt et mønsteranlegg. Fremdeles står flere av de store bygningene der, i vår tid tatt i bruk som bolighus og lager. Hele industrianlegget lå langs stranda sør for bygdeveien til sundstedet. Når verksbygningene ble plassert for seg selv nede ved vannkanten, var det sikkert for at glasshytta ble regnet for å være meget brannfarlig. Det var her som ved gårdsbruk flest i Norge, det ildsfarlige huset (smia) ble plassert langt unna de øvrige bygningene. Lagerbygningene for ved og ferdige produkter var plassert ute på øya også av samme grunn. En var føre vàr og hadde anskaffet både en brannsprøyte og 24 brannspann.

De øvrige bygninger, der verksfolket skulle bo, ble bygd i god avstand fra driftsbygningene på oversiden av bygdeveien. Forvalterboligen hadde hele 9 rom + kjøkken og uthus. De 8 husene for arbeiderne var alle innrettet for to familier med stue, kammers og kjøkken til hver av familiene. På den store åpne plassen foran bygningene ble det plantet frukttrær, stikkelsbær- og ripsbusker og der skulle det dyrkes grønnsaker. Om poteten var tatt i bruk der, sier beretningene ingenting om, men det er vel tvilsomt, i alle fall de første årene. Bak våningshusene var plassert to bryggerhus, et med stor bakerovn, et stort vedskjul og ytterligere et stort uthus.

Fastskole (verksskole) i egen bygning ble opprettet fra 1789. Det var èn klasse ved skolen. Arbeiderne skulle betale tilskudd til skolen på 2 skilling per tjente daler, dvs. en skoleskatt på 8 %. Første læreren het Engebret Rønning. Hans årslønn var 78 riksdaler. Undervisningsplan og instruks for læreren var lik den som ble brukt ved Hadelands glassverk på Jevnaker.

Sommeren 1784 ble flaskeproduksjonen satt i gang med steinkullfyring. Verket fikk på det tidspunkt store ordrer på pommerske og engelske buteljer (flasker), dråpeglass og glass til kjemisk bruk. Oppstarten var ikke vellykket, steinkullfyringen gikk altfor sent og ble derfor dyr. Produktene ble dårligere enn ved vedfyring. Vedfyring ble derfor satt i gang ved ovn nr. 2. I 1785 ble det levert tusenvis av flasker for utskiping til Danmark. Verkets fraktebåter, to jakter, fraktet produktene til lager på Bragernes. Det endte med at de foreløpig måtte oppgi driften. De tyske glassblåserne og hjelpearbeiderne forlot verket og fikk seg arbeide ved andre glassverk i Norge.

I januar 1787 startet verket opp på ny og denne gang lyktes det den nye forvalteren Heyerdahl å oppnå et årsoverskudd på 3000 riksdaler. Av regnskapene ser vi at den tyske glassmester Hans Just Kauffeldt betalte 7 riksdaler i skatt og 8 svenner, alle glassblåsere, betalte 5 riksdaler og 48 skilling i skatt hver.

Schimmelmanns glassverk (oppkalt etter den dansk-norske finansminister) hadde en vekslende virksomhet utover på 1800-tallet. Det vekslet mellom driftsstans og større eller mindre produksjon. Under langvarig driftsstans var det ikke mer enn 4-5 glassblåsere på verket. Under vanlig drift var det 10 glassblåsere som laget flasker og apotekerglass. Antall hjelpe- og dagarbeidere var da 12-14 mann. Fast knyttet til verket hele tiden var forvalter, lærer og smed.

I 1801 bodde det i alt 21 familier der med til sammen 93 mennesker. Etter 1814 ble verket den norske stats eiendom. Verket var forpaktet bort, men ble til slutt (1824) solgt til private.

Det var Carsten Anker som var den drivende kraft bak Schimmelmann og de andre glassverkene i Norge. Tidvis bodde han i forvalterboligen, når han var på inspeksjon. I 1819 kom han med skarp kritikk av driftsdisposisjonene forvalteren ved Schimmelmann hadde foretatt seg. Tilstanden ved verket var ikke tilfredsstillende, særlig pekte Anker på forholdene i glasshytta og forfallet ved bygningene og brygga.

Etter at selve drivkraften Anker døde i 1824, hanglet verket videre noen år og innstilte driften for godt i 1832.

Sand er viktigste råvare i glassproduksjon. Schimmelmanns glassverk fikk enten sand fra en lokal forekomst (ikke sandtaket i Verket!) eller fra Danmark. Klart rent glass får en av ren kvartssand. Inneholder sanda jern får en brunt glass. Grønt glass får en ved tilsetting av forskjellige slags salter. Sanda som Hadelands glassverk bruker nå for tiden importeres fra Belgia

* '''Note''': Under, 14 Jan. 1778 blev der forundt Brødrene Bernhard, Peder og Jess Ancher samt Brødrene Peter og Carsten Tank Ancher et XNaturalisationspatent", hvorved de indlemmedes i den danske Adel, saaledes at Slaegt navnetfremtidig skulde skrives XAnker". X Ved et Naturalisationspatent af 28 Mai 1790 bleve Grosserer Nils Ancher og hans to Broder- sonner Jan og Nils Ancher optagne i den danske Adel med samme Navneforandring. X Vaaben i Farver og fuldstændig Slaegt avle se Aarg. 1889. - Danmarks Adel Aarb 1900 - [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/44/mode/2up Anker]

Carsten giftet seg med 2 Jul 1783. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ugift

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} "Possessionarius", Kammerherre

{geni:about_me} '''Bernt Anker''', trelasthandler, skipsreder og bergverkseier.

Født 22. november 1746, fødested Christiania, død 21. april 1805, dødssted det Ankerske gravkapell ved Vår Frelsers kirke i Christiania, kisten flyttet til kirkens krypt 1835, i København, begr. 0. Trelasthandler, skipsreder og bergverkseier. Foreldre: Trelasthandler og skipsreder Christian Ancher (1711X65) og Karen Elieson (1723X1806). Gift 11.4.1773 med Mathia Leuch f. Collett 28.5.1737X21.7.1801), enke etter kjøpmann og godseier Morten Pedersen Leuch d.y. (1732X68) og datter av kjøpmann Peter Collett (1694X1740) og Anna Cathrine Rosenberg (1699X1747). Navneforandring til Anker 1778. Bror av statsminister Peder Anker (1749X1824).

Bernt Anker var Norges rikeste mann omkring år 1800. Han eide flere kobber- og jernverk, var trelasthandler og skipsreder og eide store skogeiendommer på Østlandet. Han arbeidet aktivt for opprettelsen av en norsk bank og et norsk universitet, men opplevde ikke å få se dem realisert i sin egen levetid. Den store formuen han etterlot seg, i form av det Ankerske fideikommiss, smuldret hen til ingenting i årene etter 1814.

Det nybygde Paleet i Christiania var Ankers barndomshjem, og huset forble hans faste base gjennom livet. Han ble immatrikulert ved universitetet i København 1764, og de neste tre år tilbrakte han sammen med sine tre brødre og to fettere på en studiereise (Xgrand tourX) til Sverige, Tyskland, Italia, Frankrike og Storbritannia. Ved hjemkomsten 1767 fikk han justisråds rang og var forespeilt en diplomatisk karriere, men isteden ble han bedt om å overta styringen av familiens handelshus.

Med sin intellektuelle dannelse skilte Bernt Anker seg alltid ut i patrisiatet i Christiania. Sammen med de to gjenlevende brødre ble han 1778 opptatt i den danske adelsstand. Dette må oppfattes som en ren begunstigelse, for det fantes ikke bevis for at de nedstammet fra den gamle svenske adelsslekt Anckar. Men som resultat ble familienavnet nå stavet Anker. Bernt Anker var en rangsøker; 1774 ble han etatsråd, 1790 konferenseråd og 1793 kammerherre. Da han ble ridder av Dannebrogordenen 1803, stilte han seg på utstilling med stjerne og bånd i et vindu i Paleet.

Ekteskapet 1773 med Morten Leuchs enke Mathia brakte nye midler til forretningen. Da boet etter faren ble utskiftet 1783, fikk hver av brødrene sin egen virksomhet. Bernt Anker ble nå landets rikeste mann X han regnet en årlig nettoinntekt til 100 000 riksdaler. 1784 overtok han Moss jernverk, og ved hjelp av statlige lån fikk han i stand et kanonstøperi som etter hvert ble en hovedleverandør til fellesflåten. Han eide gull- og kobberverket på Eidsvoll ogflere andre kobberverk, og han gjenopptok driften ved Hakadal jernverk. Anker disponerte også en betydelig skipsflåte og utstyrte den første norske ostindiafarer 1791. Men trelasthandel forble hovedgeskjeften, basert på skogeiendommer over hele Østlandet. Han forærte sine eiendommer Ullevål og Tåsen ved Christiania til John Collett, men kjøpte selv Frogner 1790. Han eide også lyststedet Sommerro, i dag en del av Dronningparken ved Slottet. I sitt testament bestemte han at formuen skulle omgjøres til et fideikommiss. Da Anker døde på en av sine utenlandsreiser 1805, kunne formuen anslås til rundt 1 ½ million riksdaler.

Vår viten om forretningsmannen Anker bygger bl.a. på de bevarte brevene til fetteren Carsten Anker. Av disse går det frem at forretningen både var hans primære interesse og samtidig hans største kilde til bekymring. Skal vi tro ham, var likviditetsproblemer en trofast følgesvenn gjennom livet. Med sin relativt lave egenkapital hadde han normalt en mer utsatt posisjon enn andre trelasthandlere. Den generøse overtakelsen av det gjeldstyngede boet etter broren Jess 1798 må dessuten ha vært et betydelig løft selv for ham. Det viste seg også at hans etterlatte formue var redusert gjennom ulike heftelser og forpliktelser han hadde skaffet seg i senere år, noe som medførte store utbetalinger til brødrenes barn og andre privatpersoner.

I lys av den store omsetningen i hans virksomheter kan vi lese hans viktigste politiske utspill, Plan proposé pour une Banque locale à Christiania, som ble offentliggjort i tidsskriftet Hermoder vinteren 1796. Planen var skrevet på fransk og oversatt av Niels Treschow, og den ble innledet med en lengre forklarende artikkel, XOm Banker i AlmindelighedX. Som sin far tretti år tidligere hadde han en grunntanke, nemlig å øke pengeomløpet i staten. I Christiania var knapt X30 000 Rdlr. Papiir-Penge i OmløbX siste år, klaget han, trass i Xbevægelig Eiendom af Varer, Guld og Sølv for meere end 1 000 000 Rdlr.X. Nøytrale land burde sørge for å overta den handel som krigførende stater lot ligge nede, og da måtte pengeomløpet økes. Også generelt var det behov for en mer inflatorisk finanspolitikk: XAl Stats-Velstand ligger i Produkt-Massens Forøgelse og Handelens Overskud. Pengene, som i og for seg selv er intet, betyde dette OverskudX. Gjemt på kistebunnen var de aldri til noen nytte.

Nyere forskning har vist at kredittsituasjonen slett ikke var så dårlig i Norge på slutten av 1700-tallet; den ble bl.a. avhjulpet gjennom store lånopptak i de kongelige kasser. Men Ankers forslag må sees i lys av at regjeringen i lengre tid hadde søkt mot mer stabile pengeforhold, bl.a. med opprettelsen av Speciebanken. Mange trelasteksportører mente denne politikken var mest innrettet på interne danske næringer. Når riksdalerens kurs overfor pundet steg, ble utbyttet for de norske eksportørene dårligere. Trelasteksporten fra Christiania var også inne i en krise X fra 1792 til 1797 sank den med opptil en tredel. Selv om Anker muligens ikke var så sterkt rammet av dette som han gav uttrykk for i sine brev, var han bestemt interessert i å endre statens økonomiske politikk. Selv understreket han at bankplanen vitnet om hans XKjærlighed til Fædreland og Lyst til at gavne MedborgereX, og spilte åpenlyst på nasjonale følelser.

Men med uttrykket XNational-BankX siktet han neppe til en landsomfattende bank, snarere til en uavhengig, norsk institusjon. Forbildet var England, hvor alle kjøpsteder hadde banker Xhvorfra der udstedes Vexler, hvis Kurs, Værd og Sikkerhed tilligemed Publicums Meening derom grunder sig paa Undertegnedes Kredit og EyendommeX. En ny bank i Christiania måtte følgelig være helt privat og drevet av dem som ville ta del Xuden at Regieringen garanterer nogen Seddel eller noget ForetagendeX. Kreditten måtte ellers bero Xpaa den almindelige MeeningX, skrev Anker, XOpinionen bestemmer saa rigtig Papiirets Værdie, at Bank-Sedlen har Vexelens Criteria under OmløbetX. Fra staten trengte man bare et samtykke, ellers burde den nøye seg med å holde overoppsyn med virksomheten gjennom sin representant. Bankens fond skulle være forholdsmessig til Xde Tings Værdie, der skal forestilles i accepterte Vexler, i Guld, Sølv, Kobber, Jern o.s.v.X. Organisert som aksjeselskap med 2000 aksjer à 100 riksdaler behøvde banken ikke mer enn tre administratorer og tre funksjonærer.

Alt i alt lignet vel dette mer en kredittinstitusjon enn en fullstendig bank. Både egenkapital og fond tok Anker nokså lett på, kreditten syntes usikker, og staten var tillagt en beskjeden rolle med oppsynsmannens underskrift på sedlene som eneste garanti. Kanskje var Ankers egen familie tiltenkt en sentral plass i bankens direksjon. I hvert fall stilte en rekke andre christianiaborgere seg avvisende til planen. I desember 1794 hadde byens eligerte menn fremmet ønske om en bank på linje med Speciebanken og banken i hertugdømmene. Målet var å få fastere vekselkurser, noe som snarere ville tjene den alminnelige handel enn trelasteksporten. Kanskje var Ankers egen plan en reaksjon pådette forslaget. Uansett fikk han ikke satt den inn i en akseptabel ramme før oppsvinget etter 1800 gjorde den uaktuell.

Bankutspillet forteller også noe om det problematiske forholdet mellom den enkeltes økonomiske interesse og de samlede nasjonale behov. Anker identifiserte gjerne nasjonens tarv med sin egen. Enten han klaget over Xmit synkende FædrelandX, hyllet menn som gav prov på XNationens StorhedX eller advarte mot at XHovedstadens rænkefulle Svælg opsluger altX, hadde det nesten alltid et personlig tilsnitt. Noen ubetinget venn av foreningen med Danmark var han langt fra X den var ytterst fatal for Norges interesser, skal han ha sagt til Thomas Malthus under dennes norgesbesøk 1799. Men når han søkte å påvirke gjennom personlige initiativ, opptrådte han ikke alltid like klart. Lojaliteten blant de rike i Christiania kan nok forklare hans delaktighet i zahlkasserer Juels mystiske flukt 1784, men det vitner mer om uryddighet når han noen år senere lånte en anselig pengesum til den svenske eventyreren Manderfelt og hans intrigespill i københavnske hoffkretser.

Etter hvert trådte imidlertid Anker tydeligere frem i egen person. Under kronprinsens besøk i Christiania 1788 var han den selvsagte leder for festlighetene. Et XimpromptuX på førstesiden av byens avis var skrevet av ham, og han gjentok denne praksis ved senere begivenheter i den kongelige familie. Med vers som XNaar Gallisk Raseri nedbryder Selskabs Baand / Da skal Skioldungens Dyd hanthæve Lovens AandX viste han sin oppslutning om det politiske system. Han stilte også sin bolig til disposisjon for de kongelige og la for dagen ekte begeistring for den unge kronprins Frederik. Med regjeringens politikk var det derimot noe annet X her var Anker ofte nådeløst kritisk. Likevel er detikke noe som tyder på at han var involvert i konspirasjonene med svenskekongens utsending i Värmland 1790. Det virker også usannsynlig at en person med hans navn og posisjon skulle la seg representere politisk av mindre betydelige medborgere i en så alvorlig sak.

Blant Ankers viktigste offentlige engasjementer var kampanjen for et norsk universitet som Jacob Nicolai Wilse startet i mars 1793. I begynnelsen opptrådte han litt nølende; først i slutten av mai tok han Xmed Betænkelighed Pennen i HaandenX gjennom et innlegg i Intelligenssedlene. Her gav han til gjengjeld sin klare støtte til Wilse og viste bl.a. til små, men effektive universiteter som i Edinburgh: XDet er ikke sagt, at Norges Universitet strax skal kunne vandre med lige Skridt til Fuldkommenhed, som hiine høje SkolerX, skrev han, men Xlader os begynde, og Tilvæxten bliver sandelig naturligX. Et norsk universitet burde etter hans syn være moderne og tilpasset praktiske, nasjonale behov.

Med Ankers tilslutning fikk saken den nødvendige tyngde, og han ble også valgt inn i Wilses universitetskomité. Komiteen opptrådte imidlertid svært forsiktig. Søknaden ble ikke endelig oversendt før våren 1795 og avvist et halvt år senere. Anker prøvde å bøte på noe av skuffelsen. I biblioteket i Paleet ble det tre vintre på rad fra 1796 holdt en serie forelesninger Xover Videnskabelige FormaaleX for både XMedborgere og MedborgerinderX. Ved siden av bl.a.Niels Treschow kunne man høre Anker selv forelese over temaer fra XNatur-PhilosophienX og Xde skiønne Videnskabers eller Kunsters Theorie og KritikX.

Men tidens stemning kom ikke bare til uttrykk i lærde forelesninger og kresen selskapelighet, men også i sosial uro. Anker var opptatt av nasjonale krav, men ingen egentlig reformtilhenger. Han opptrådte gjerne som velgjører og kunne la hundrevis av fattige bespise ved festlige anledninger. Men særlig forståelse for klager fra bønder og arbeidsfolk hadde han ikke. Det er nedslående å lese hans hånlige ord om den fengslede Christian Lofthuus, som han i et brev kalte Xen nedrig Sjæl, en Spidsbub i det borgerlige Liv og en dum Rebel i det politiskeX som Xtør gjøre sig tyk i sine LænkerX. Skulle han i det hele tatt ville ta Xdenne raae StymperX i øyesyn, måtte det være Xfor at spytte ham i AnsigtetX, skrev han.

Noen år senere fikk han så selv oppleve en Xopløpende PøbelX på kroppen. En junikveld 1795 bordet en rasende folkemengde hans lille frakteskute Spadille på Christiania havn, under mistanke om at den på ulovlig vis skulle utskipe korn til Frankrike. Anker prøvde å roe gemyttene ved å oppsøke mengden midt på natten og forklare at kornlasten var ment for arbeiderne på Moss, men følte seg likevel truet til å la partiet bli delt ut blant byens fattige. Oppløpene fortsatte morgenen etter, militære ble kalt inn, og noen av aksjonistene ble arrestert og satt på festningen. Da Anker samme dag red ut fra Paleet, prøvde flere å dra ham av hesten mens de forlangte at han måtte få satt de arresterte fri. Det skjedde også, med stiftamtmannens hjelp. Ankers opptreden vitnet samtidig om han måtte opparbeide et personlig mot i disse usikre år da selv de mest ansette borgere og embetsmenn risikerte å bli konfrontert med folkets tilfeldige, brutale vilje.

Bernt Anker nøt fortjent berømmelse for sine bidrag til tidsrommets strålende selskapsliv. Men hans egentlige pionerinnsats for de dannede klassers livsstil gjaldt teatret. 1780 var han medstifter av Det dramatiske Selskab i Christiania. Som eneste teatertilbud ble selskapet for en tid byens fremste kulturforum. I årenes løp skrev Anker også fem dramatiske forsøk i fransk stil og spilte i flere hovedroller, bl.a. tittelrollen i sitt eget stykke Major André, oppført første gang under kronprinsens besøk 1788. Da selskapet ble fast organisert 1799, var Anker fremdeles en sentral bakmann.

Ankers forretninger skaffet velstand for ham selv, hans ansatte og hans hjemby. På det lokale plan merker man seg hans virke som mesén. Sammen med hustruen stiftet han Det Ankerske Waisenhus 1778, og i sitt testament bestemte hanat fideikommissets årlige utbytte skulle tilfalle Christianias trengende. Jess Ankers flotte bolig på hjørnet av Dronningens gate og Tollbugata, som han hadde overtatt fra brorens bo, forærte han til Krigsskolen, og Paleet testamenterte han til offentlig bruk, slik at det senere kunne tas i bruk som kongebolig. På det nasjonale plan gav hans engasjementer færre resultater, mens han på det private klarte å forene kunstneriske ambisjoner med gode kontakter til så vel kongehuset i København som borgerskapet i London.

I det ytre var han en vellykket mann, men det er ikke til å komme fra at det også hviler noe overflatisk, verdensborgeraktig over mennesket Bernt Anker. Vi bør likevel forstå hans sans for den ytre fasade som en del av en væremåte, ja som en helt normal del av den fornemmes eksistensielle selvoppholdelse. Som type og fenomen blir Anker dessuten utenkelig uten sin lokale og nasjonale tilknytning. Det er ikke minst spenningen og striden mellom hjemlig trygghet og internasjonal ambisjon, mellom parvenyen og aristokraten, som preger ham. Denne indre splid ble kanskje aldri forløst i hans sinn og i hans liv, og det kan nok ha ført til at han er blitt stående som noe av en gåte for ettertiden.

Fideikommisset som utgjorde hans etterlatte formue fikk store problemer i kriseårene etter 1814, og brannen på bordtomtene 1819 gjorde ende på det. Slik forvitret mesteparten av Ankers livsverk, og noe av denne vanskjebne kunne nok anes allerede i hans siste leveår. Glemt eller borte er mye av det han skjenket sin by og sitt land. De fleste av hans skrifter er aldri blitt trykt. Selv hans sølvbeslåtte kiste fikk ikke være i fred, men ble sendt på vandringmellom ulike gravsteder. Den fineste levning finner vi i en liten allé i Frogners hageanlegg (nå Frognerparken). Her står det vakre gravmonumentet over hustruen Mathia med den minneinnskrift han selv hadde formulert. Også det er blitt flyttet, bort fra den maltrakterte Paléhage. Men det gir oss ennå et ørlite glimt av stil og grandeur hos den mest eventyrlige av alle norske storborgere.



Kone: [http://www.geni.com/people/Mathia-Anker/6000000006412039025 Mathia Collett]


===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Anker/6000000014327878485?through=6000000005047251343 Anker]


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1746, Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 4 (1743-1786), page 200-201: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-97 Berent Ancher] - 29 Nov 1746 - Oslo

===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Bernt_Anker/utdypning Bernt Anker]
* C. J. Anker: Kammerherre Bernt Ankers Liv og Virksomhed, 1884
* L. Daae: Det gamle Christiania 1624X1814, 1891
* C. Dunker: Gamle Dage, 1909
* F. Bull: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
* E. Bull og V. Sønstevold: Kristianias historie, bd. 3, 1936
* Ø. Davidsen: Bernt Anker i nytt lys, 1944
* E. Rimehaug: Trelastpatrisiatet og den økonomiske politikk i merkantilismens siste periode, utrykt hovedoppg. i historie, UiO 1975
* K. Sprauten: Oslo bys historie, bd. 2, 1992
* O. A. Storsveen: X'Fornuftig Kierlighed til Fædrenelandet'. En analyse av norsk patriotisme mellom 1784 og 1801X, i Storsveen m.fl.: Norsk patriotisme før 1814, 1997

===Verker===

''Publisert materiale (et utvalg)''

* Fullstendig fortegnelse finnes i Ankers biografi i Ehrencron-Müller, bd. 1, 1924, s. 128X130
* Om Oprettelsen af et Universitet i Norge, i tillegg til Norske Intelligenz-Seddeler nr. 22/1793
* Sørgetale i St. Olai Loge, over Hr. Conrad Clauson, Eier af Bærums Jern-Værk, 1785, trykt i Iris, bd. 3, København 1793, s. 231X238
* Om Banker i Almindelighed med Hensyn til en lokal Bank i Christiania. Plan proposé pour une Banque locale à Christiania, i Hermoder, bd. 2, hf. 6, København 1796, s. 1X36
* autobiografi i G. L. Lahde og R. Nyerup: Samling af fortjente Mænds Portraiter, del 3, København 1806

''Etterlatte papirer''

* Efterladte Skrifter i 2 pakker (omfatter bl.a. manuskripter til forelesningene i Paleet 1796X99, Major André og andre ferdigstilte dramatiske arbeider, taler m.m.), ble av C. Pram (som skulle utgi dem) overlatt til universitetsbiblioteket i København 1820
* en del av Ankers brev finnes i NBO og RA, Oslo


===Portretter m.m.===

''Kunstneriske portretter''

* Maleri (brystbilde) av Jens Juel, u.å.; NG, Oslo
* Maleri (brystbilde) av C. F. von Breda, 1792; p.e

Gift 1te gang
Ingen barn

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Statsminister

{geni:about_me} '''Peder Anker''', godseier og politiker, og eide store skoger, jernverk og sagbruk, i tillegg til eiendommen Bogstad i Sørkedalen.

Født 8. desember 1749, fødested Christiania, død 10. desember 1824, dødssted Bogstad i Aker (nå Oslo). Godseier og politiker. Foreldre: Trelasthandler, justisråd [http://www.geni.com/people/Christian-Ancher/6000000001873687721 Christian Ancher] (1711X65) og [http://www.geni.com/people/Karen-Ancher/6000000001873808505 Karen Elieson] (1723X1806). Gift 26.10.1772 med [http://www.geni.com/people/Anne-Anker/6000000001421488453 Anna Elisabeth Cold] (20.8.1749X26.2.1803), datter av overhoffrettsjustitiarius [http://www.geni.com/people/Isak-Andreas-Cold/6000000003151896144 Isaac Andreas Cold] (1716X61) og [http://www.geni.com/people/Elisabeth-Cathrine-Nissen/6000000001421471767 Elisabeth Cathrine Nissen] (1717X51). Peder Ancher ble, sammen med brødrene [http://www.geni.com/people/Bernt-Ancher/6000000005047251343 Bernt Anker] og [http://www.geni.com/people/Jess-Anker/6000000001866317198 Jess Anker] og fetterne Peter og Carsten, opptatt i den dansk-norske adelsstand 1778 med navnet Anker. Bror av Bernt Anker (1746X1805).

Han fikk sin første skolegang ved huslærer (hovmester) i hjemmet sammen med sine tre brødre [http://www.geni.com/people/Iver-Ancher/6000000001360673665 Iver] (1745X72), [http://www.geni.com/people/Bernt-Ancher/6000000005047251343Bernt] og [http://www.geni.com/people/Bernt-Ancher/6000000005047251343 Jess] (1753X98). Som ung tilbrakte han ett år ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_K%C3%B8benhavn universitetet i København]. Fra 1762 foretok defire brødrene, til dels sammen med fetterne [http://www.geni.com/people/Peter-Anker/6000000006329705332 Peter] og [http://www.geni.com/people/Carsten-Ancher/6000000003010267332 Carsten Anker], en fem års reise i [http://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia Storbritannia], [http://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike Frankrike], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland Tyskland], [http://no.wikipedia.org/wiki/Italia Italia] og [http://no.wikipedia.org/wiki/SverigeSverige] (1764 var de hos [http://no.wikipedia.org/wiki/Linn%C3%A9 Linné] i Uppsala) under ledelse av hovmesteren [http://www.geni.com/people/Christen-Hvass/6000000005441714092 Christen Hee Hvass]. Guttene var hjemme én gang i løpet av utenlandsreisen. Slike reiser, kjent som The Grand Tour, var blitt vanlige innen den britiske overklassen og ellers innen rike handelsfamilier i Norge. Hensikten var å lære språk, handel, teknikk, sport og et stilfullt vesen, foruten å få en generell orientering innen europeisk kultur. De unge skulle utvikle seg til å bli europeere. De må ha besøkt steder med gruvedrift, jernverk, veianlegg, husbygging, botaniske haver, parker, og foruten museer, kjente monumenter og bygninger, og hørt konserter. Reisens store mål var Italia, særlig Roma og Napoli med utgravingene av Pompeii. Deres far, som var Christianias største trelasthandler, gav dem økonomisk mulighet til å skaffe seg store kunstsamlinger som de brakte med seg hjem.

Peder Anker var høy av vekst, kraftig og blond. Han var initiativrik og kreativ, og ble av samtiden karakterisert som gemyttlig, vennesæl og raus.

1772 kjøpte Peder Anker gården Bogstad en mils vei nordvest for Christiania, med betydelige skogeiendommer i Sørkedalen og bl.a. flere sagbruk. Bogstad hadde da i omkring 100 år tilhørt hans mormors slekt Leuch, som aldri hadde bodd der fast. Selgeren var den barnløse enken Mathia Leuch, som året etter giftet seg med hans bror Bernt; skjøtet på Bogstad, som ble utstedt 1773, ble undertegnet av Mathia og Bernt Anker i fellesskap. Peder hadde 1772 giftet seg med Mathia Leuchs pleiedatter Anna Elisabeth Cold, og de flyttet straks sin faste bopel til Bogstad. Familien Leuchs hovedbygning med barokk parterrehage ned mot Bogstadvannet var nyoppført og nyanlagt bare 10 år tidligere. Anker utvidet bygningen, bl.a. for å få plass til sin store kunstsamling fra utenlandsreisen og et omfattende bibliotek. Alt tyder på at Anker også overtok slekten Leuchs innbo med møbler og portretter, som også var hans egne slektsminner (hans fornavn Peder er fra slekten Leuch). Ankers hjem på Bogstad ble rikt utsmykket og utstyrt, og av samtiden karakterisert som XfyrsteligX. Han førte et elegant hus, bl.a. med besøk av utlendinger på reise i Norge.

Omkring 1775 anla Anker ny og bred kjørevei fra godsets eiendom Vækerø nede ved fjorden, hvor hans mor nå bodde, og opp til Bogstad, en halv mils vei, som samtiden benevnte Xen ChausséeX (den nåværende Vækerøveien). Ankers krav til en god kjørevei var jevn trasé, fast fundament, avrundet og gruset dekke og gode grøfter på begge sider. Å bygge gode veier var en av hans mange interesser. Han fremholdt Xat til et lands oppkomst, både materielt og kulturelt, trenges det veier og atter veierX. 1789 ble han utnevnt til generalveiintendant i Akerhus stift. Sammen med de to generalveimestrene, brødrene Georg Anton og Nicolai Frederik von Krohg, har Anker mye av æren for den storstilte utbyggingen av hovedveier i Sør-Norge på slutten av 1700-tallet. Den gamle kongeveien over Dovre til Trondheim, som hadde fått store skader under storflommen XStorofsenX i Gudbrandsdalen 1789, ble utbedret med trasé på begge sider avMjøsa. 1790X93 ble veien fra Holmestrand til Kristiansand anlagt, og omtrent samtidig veien til Bergen over Valdres og Fillefjell.

1791 kjøpte Anker Bærums Jernverk i Lommedalen i Bærum, en mils vei vest for Bogstad. Skogene grenset til hverandre. Han moderniserte verket, ansatte den dyktige svenske bergmesteren Magnus E. Sköldberg som leder, og innførte tantieme for arbeiderne så produksjon og fortjeneste snart økte både for verket og for de ansatte. 1799 kjøpte han den del av Nordmarka som grenset inn til Sørkedalsgodset, og 1804 skoger og vassdrag videre østover til Maridalen. Derhadde han 1793 anlagt en ny stangjernhammer, Hammeren i Maridalen, som filial under Bærums verk, og rundt 1800 bygde han XAnkerveienX fra Bogstad til Hammeren for å lette transporten av trekull til verket og halvfabrikata av stangjern fra Bærum. De norske jernverkene produserte særlig støpejern, til ovner og kanoner, og stangjern, til smijern (spiker, bolter, beslag, hestesko o.l.), det meste ble eksportert.

Peder Ankers mange sager hadde større kapasitet enn det hans skoger kunne gi. Derfor kjøpte han omkring år 1800 atskillig skog ved Randsfjorden og i Valdres, slik at hans skoggods nå utgjorde anslagsvis 550 000 daa. Tømmeret fra de nyinnkjøpte skogene ble fløtet over Tyrifjorden til Steinsfjorden og tatt opp til vannskillet på Krokskogen i øst ved Åsa. Derfra ble det fløtet ned vassdraget ved elver, dammer og renner til godsets dalfører Sørkedalen og Maridalen, hvor tømmeret ble skåret for eksport. Tømmertransporten opp den bratte åssiden skjedde ved vannkraft som drev 12 kjerrater, et komplisert tømmertrekk med drivhjul, renner og lenker. Kjerraten i Åsa regnes for det største driftsanlegg som noen privatmann bygde i Norden på den tiden, planlagt og utført av svensken Samuel Bagge. Omkring 1810 beskjeftiget Peder Anker ca. 2600 mann, og etter kjøpet av jernverkene Hakadal og Moss (1820) økte antallet ytterligere. Malmen til jernverkene ble dels tatt ut i gruver ved Arendal og Kragerø, fraktet sjøveien til Sandvika i jakter, og kjørt videre frem med hest.

Godset omfattet en mengde skoggårder og husmannsplasser. Leilendingene forpaktet jordveiene til eget bruk, og påtok seg hugst, kjøring, fløting og trekullbrenning for verkene, som til sammen gav mange arbeidsplasser.

På Bogstad beholdt Peder Anker slekten Leuchs stramme barokkhage, og anla dessuten en moderne engelsk landskapshage, Norges første, på en odde i Bogstadvannet omkring 1780. Der drev han planteforsøk, bl.a. med nye treslag. Til anlegget ansatte han den tyske gartneren Johann R. Grauer, som den gang var 21 år gammel. Grauer skulle også stå for utviklingen av Bogstads jordvei til et mønsterbruk, og Anker sendte ham på privat studiereise til Storbritannia. Deretter fungerte Bogstad gratis som landets første XlandbruksskoleX for bondegutter. Like før krigsutbruddet sommeren 1807 hadde John Collett stiftet Akers Sogneselskab for fremme av norsk jordbruk etter engelsk mønster, dette var grunnlaget for Det kongelige Selskab for Norges Vel (1809). Anker og hans svigersønn grev Herman Wedel Jarlsberg deltok med kraft og iver i både dette arbeidet og i arbeidet for opprettelsen av egen norsk bank og eget universitet.

Peder Ankers oppkjøp og utvidelser foregikk i en periode med høykonjunktur for norsk trelast og jernverksdrift, med gode eksportmuligheter. 1807 kom krisen. Den franske fastlandssperringen var til stor skade for norsk utenrikshandel, fordi den dansk-norske kongens utenrikspolitikk førte Norge i krig med Storbritannia, vår største trelastkunde. En rekke norske handelsfirmaer og rederier ble hardt rammet, og mange gikk konkurs. Peder Ankers virksomheter greidde seg med et nødskrik.

I nødsårene 1807X14, og spesielt i året 1814, grep Anker inn i rikspolitikken, først og fremst gjennom grev Herman Wedel Jarlsberg, som 1807 hadde giftet seg med Ankers datter Karen. I svigersønnen fikk Anker en trofast og sterk venn, og en driftig og dyktig arvtaker. Grev Wedel, som var jurist, utviklet seg til å bli en fremragende politiker, som både som leder av Provideringskommisjonen og som medlem av Regjeringskommisjonen i de årene Norge var geografisk atskilt fra Danmark pga. blokaden, hadde stor nytte av svigerfarens kornmagasiner og gjestfrie hjem.

Da stormaktene ved freden i Kiel i januar 1814 besluttet at Norge skulle gå inn i en ny union med Sverige, ble en riksforsamling kalt sammen i den store hovedbygningen på Eidsvoll jernverk, som tilhørte Peder Ankers fetter Carsten Anker. Peder Anker møtte som første representant for Akershus amt, og ble forsamlingens første president. Grev Wedel møtte som representant for sitt grevskap Jarlsberg. Anker tilhørte unionspartiet, som ble ledet av grev Wedel. Han var ingen markant politiker, men fulgte sin svigersønn i ett og alt. Det nyopprettede norske kongedømme ble avviklet i oktober samme år, og unionen med Sverige trådte i kraft. Da kronprins Karl Johan skulle danne norsk regjering, henvendte han seg til grev Wedel som rådgiver, og Anker stilte igjen Bogstad til disposisjon. Selv ble greven finansminister, og den aldrende Anker gikk nølende med på å bli Norges første statsminister i Stockholm. Dette embetet innehadde han fra november 1814 til juli 1822, og skjøttet det med stor dyktighet, ikke minst ved å megle mellom grev Wedel og Karl Johan. Anker representerte også storslagent som en vinnende vert. Kong Karl Johan påskjønnet ham med å utnevne ham til ridder av Serafimerorden 1815 og til ridder av Carl XIIIs orden 1821.

Sine siste leveår tilbrakte Peder Anker på sitt kjære Bogstad, hvor han døde oppunder jul 1824. Et stort gravfølge ledsaget kisten den lange veien fra Bogstad via Vækerø til bisettelsen i Gamle Aker kirke. Kisten ble senere satt inn i familien Wedels gravkapell ved Sem kirke i Vestfold.

Peder Ankers gods gikk i arv til datteren Karen og svigersønnen grev Wedel, og etter grevinne Karens død ble eiendommene 1854 delt mellom to av deres sønner: baron Harald Wedel Jarlsberg overtok det meste av skogen, Vækerø og jernverkene i Bærum, Hakadal og Moss, mens broren Herman overtok Bogstad gård og ca. 8000 daa skog.

Kone: [http://www.geni.com/people/Anne-Anker/6000000001421488453 Anne Elizabeth Cold]

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000001360683003 Christian Anker] - 8 Nov 1774 - (7 days)
# [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000001360683010 Christian Anker] - 2 May 1776 - (1 day)
# Anker - 1779 - (0 days)
# [http://www.geni.com/people/Karen-von-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Christiane Andrea lensgrevinde von Wedel Jarlsberg (Anker)] - 22 Nov 1789 - Bogstad Gaard, Oslo


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1750, Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 4 (1743-1786), page 232-233: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-113 Peder Archer] - Baptism: 16 Dec 1749 - Oslo Domkirke

* Marriage records 1773, Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 4 (1743-1786), page 118-119: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-59 Peder Archer - Anne Elizabeth Cold] - 26 Oct 1772 - Oslo Domkirke

* Birth and baptism records 1790, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 59: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-60 Karen Christiane Andrea Anker] - Baptism: 2 Dec 1789 - Oslo


===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Anker/utdypning Peder Anker]
* Peder Ankers selvbiografi ved utnevnelsen til storkors av Dannebrogordenen (1812), gjengitt i C. J. Anker: XNogle Biografier af PersonerX, i PHT, rk. 1, bd. 3, 1882, s. 383X384
* P. C. H. Kjerschow: XStatsminister Peder Ankers Personalier, oplæste ved hans LigbegængelseX, i SNFSH, bd. 2, 1834, s. 336X338
* B. Moe i TNPH, rk. 1, 1840X46, s. 414X428
* J. Aall: Erindringer bd. 1X3, 1844X45
* Y. Nielsen: biografi i DBL1, bd. 1, København 1887
* d.s.: Lensgreve J. C. H. Wedel Jarlsberg, bd. 1X3, 1901X02
* H. Koht: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
* C. Hopstock: Bogstad, et storgods gjennom 300 år, bd. 1X2, 1997


''Portretter m.m.''

* Kunstneriske portretter
* Gruppeportrett (Peder Anker med hustru og datter, helfigur) av Jens Juel, 1792; Bogstad Stiftelse, Oslo
* Maleri (som serafimerridder, knebilde) av F. Westin, ant. 1815; Jarlsberg Hovedgård, Tønsberg
* Portrettbyste (bronsert gips) av Hans Michelsen, 1819; Bogstad Stiftelse, Oslo
* Portrett (brystbilde) av O. J. Södermark, ca. 1820; Bogstad Stiftelse, Oslo
* Portrett (brystbilde) av C. F. Vogt, ca. 1820; Ulefos hovedgård, Nome

Peder giftet seg med Anne Elizabeth Cold cirka 1772. Anne (datter av Isak Andreas Cold og Elisabeth Cathrine Nissen) ble født 20 Aug 1749; døde 26 Feb 1803, Bogstad Gaard, Aker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Grosserer/Godseier/Naturalisert som Dansk Adelsmann 1778

{geni:about_me} Sammen med broren Bernt kjøpte han Moss jernverk av onkelen Erik Anker.

Gift med sin kusine
Tok sitt eget liv i Bath pga gjeld, dette til tross for at broren Bernt gladelig ville betale.

Familie/Ektefelle/partner: Karen Elieson. Karen ble født 18 Sep 1759; døde 18 Sep 1796. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Martha Margrethe Steen'''


===Sources===

* nermo.org: [http://www.nermo.org/slekt/d0007/g0000059.html#I33562 Martha Margrethe Steen]


===Parish Register===

* Birth and baptism records 1746, Hedmark county, Ringsaker, Parish register (official) nr. 1 (1734-1746), page 234-235: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9063&idx_id=9063&uid=ny&idx_side=-116 Martha Margrethe Steen] - 30 Dec 1745 - Ringsaker

* Marriage - Hedmark county, Ringsaker, Parish register (official) nr. 4 (1799-1814), Marriage records 1801, page 155: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9072&idx_id=9072&uid=ny&idx_side=-161 Lieutenant Johanes von Irgens - Christiana Schmidt] - 28 Juli 1801 - Ringsaker

Marthe giftet seg med Hartvig Irgens 18 Okt 1774, Ringsaker, Hedmark, Norway. Hartvig (sønn av Johannes Irgens og Louise Christiansdatter Kortholt) ble født cirka 1743 , Surnadal, Møre og Romsdal, Norway; døde 31 Mar 1786, Ringsaker, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bernt giftet seg med Anna Beata Broch 12 Mar 1782, Biri, Oppland, Norway. Anna ble født 2 Mar 1752 , Biri, Oppland, Norway; døde 2 Apr 1822, Ringsaker, Hedmark, Norway; ble begravet 12 Apr 1822, Ringsaker, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Schiermann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i/koopman te Amsterdam

"Han kom i en ganske ung Alder til Amsterdam paa Borgermester Brouwers Kontor. ..., og ægtede en Broderdatter af dets Chef, der selv ingen Børn havde."

Jan giftet seg med Anna Sebilla Thresia Brouwer 16 Mai 1802. Anna (datter av Theodorus Brouwer og Maria Beukman) ble født 15 Jul 1781 , Amsterdam, North Holland, The Netherlands; døde 17 Jan 1834, Amsterdam, North Holland, The Netherlands. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Bøye Ovesson Wangensteen cirka 1798. Bøye (sønn av Ove Bøyesson Stele og Gjartrud Trondsdotter Kvam) ble født cirka 1757; døde 15 Mai 1832. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gerhardine giftet seg med Ove Wangensteen cirka 1798. Ove (sønn av Bøye Ovesson Wangensteen og Anna Jonsdotter Kattevøl) ble født cirka 1780; døde cirka 1817. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i Halden.

{geni:about_me} '''Jan Anker''' (Ancher), Grosserer paa Fr.hald, f. der? omtr. 1763 (hans Daab findes ikke i Fr.halds Ministerialbog), f paa Fr.hald 1809 Tirsdag u/2 om Aftenen, 46 Aar gml. Han blev tilligemed sin nedennævnte Broder Nils og sin Farbroder, ovennævnte Nils Ancher d. Æ., 1790 2s/s naturaliseret som dansk Adel, med Navnet Anker.

Gift paa Fr.hald? ca. 1791*) med Regine Maria v. Oldenburg, f. paa Fr.hald 1768 13/9 (døbt 19/9), f i Christiania 1832 "/n. (Datter af Kaptejn X senere Generalmajor og Vicekommandant paa Fredrikssteen Fæstning X Adam Christopher v. Oldenburg og Maria de SchSller). (3 Børn).


===Sources===

* Norske Stamtavler, udgivne af Wilhelm Lassen: [http://books.google.ca/books?id=769BAAAAcAAJ&pg=PA106#v=onepage&q&f=false Jan Ancher (Anker)], Grosserer paa Fr.hald

Familie/Ektefelle/partner: Regine Maria von Oldenburg. Regine ble født cirka 1768 , Halden ?; døde cirka 1832. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Niels Anker''' (Ancher) 1764-1812

Gift med: [http://www.geni.com/people/Anette-Beate-Anker/6000000006110831067 Anette Beate von Wackenitz] - 1766

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/August-Anker/6000000017520769931 August Niels Friderich Anker] - 2 Jan 1799 - Halden
# [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006110566361 Peter Martin Anker] - 20 June 1801 - Halden
# [http://www.geni.com/people/Ellen-Margrethe-Stang/6000000014559236553 Elen Margrethe Anker] - 24 Nov 1802 - Halden
# Elisabeth Sophie Anker - 24 Oct 1804 - Halden
# Niels Anker - 17 Jun 1806 - Halden
# Sophie Adelaide Rosalie Anker - 17 Jun 1806 - Halden



===Kilder===

* Norske Stamtavler, udgivne af Wilhelm Lassen: [http://books.google.ca/books?id=769BAAAAcAAJ&pg=PA107#v=onepage&q&f=false Nils Ancher], Grosserer paa Fr.hald

'''Note''': Nils Anker d. Yngres Daab fmdes ikke indført i Fr.halds Ministerialbog for 1764. Maaske er han født i Bergs eller Id Præstegjeld.

I dette år fikk denne Ancher "fornyelsespatent" som norsk-dansk adelsmann, med navnet Anker

Familie/Ektefelle/partner: Anette Beate von Wackenitz. Anette (datter av August Frederik von Wackenitz, General og Marie Elisabeth Adeler) ble født cirka 1776; døde 29 Sep 1855. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Christian Anker'''


===Kirkebøker===

* Death and burial records 1775, Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 4 (1743-1786), page 572-573: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-284 Christian Anker (Archer)] - Nov 1774 - Oslo

Notater:

{geni:about_me} '''Christian Anker'''

===Kirkebøker===

* Death and burial records 1776, Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 4 (1743-1786), page 574-575: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-285 Christian Anker (Archer)] - 2 May 1776 - Oslo

Notater:

{geni:about_me} '''Karen Christiane Andrea lensgrevinde von Wedel Jarlsberg''', (Anker)

===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1790, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 59: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-60 Karen Christiane Andrea Anker] - Baptism: 2 Dec 1789 - Oslo

Overhoffmesterinne hos dronningene Desideria og Josephine. (NSHT XXVI-4
s238)

Karen giftet seg med Johan Caspar Herman von Wedel Jarlsberg, Governor of Norway 19 Mai 1807, Aker. Johan (sønn av Frederik Anton "Fritz" von Wedel Jarlsberg, Lensgreve og Cathrine von Storm, Lensgrevinde) ble født 21 Sep 1779 , Montpellier, Languedoc-Roussillon, France; døde 27 Aug 1840, Wiesbaden, Hesse, Germany; ble begravet 2 Nov 1840, Jarlsberg Hovedgård, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ugift

Notater:

{geni:occupation} Grosserer/trelasthandler, grosserer

{geni:about_me} Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0001552.html#I276

http://en.wikipedia.org/wiki/Norwegian_nobility

I foelge wikipedia over hadde Morten Anker bare 4 barn som var foedt foer 1821 og som var i live da.

til Frogner

Morten giftet seg med Annette Karine Thorsdatter cirka Sep 1802, Oslo, Norway. Annette (datter av Ole Balle Thorsen og Anna Knudsdatter Schmidt) ble født 26 Mar 1782 , Oslo, Norway; døde 25 Mai 1830, Stensby, Eidsvold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Lars Johannes Irgens''' (9 October 1775 X 22 April 1830) was a Norwegian jurist and politician.

He was born in Hof in Solør. He graduated as cand.jur. in 1802, and was appointed district stipendiary magistrate (sorenskriver) in Sogn the same year. He was a member of the Norwegian Constitutional Assembly in 1814.

He is the father of later government minister Nils Christian Irgens.

===Sources===

* snl.no: [http://www.snl.no/Riksforsamlingen/Riksforsamlingen_p%C3%A5_Eidsvoll_1814 Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814]

* eidsvollsmenn.no: [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I900&tree=IrgensLars Lars Johannes Irgens]

* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Johannes_Irgens Lars Johannes Irgens]

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/Irgens Irgens]

* genealogy.munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0002609.html#I36188 Lars Johannes Irgens]

===Parish register===

* Birth - Parish register (official) nr. 3 (1750-1789), Hedmark county, Hof, Chronological list 1775, page 538-539 - Entry just before Valler 18th Oct: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9159&idx_id=9159&uid=ny&idx_side=-272 Lars Johannes Irgens] - Hof

* Marriage - Hedmark county, Ringsaker, Parish register (official) nr. 4 (1799-1814), Marriage records 1801, page 155: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9072&idx_id=9072&uid=ny&idx_side=-161 Lieutenant Johanes von Irgens - Christiana Schmidt] - 28 Juli 1801 - Ringsaker

* Death - Not found at Luster 1830

Familie/Ektefelle/partner: Christiane Louise Smith. Christiane (datter av Hans Paludan Smith og Fredrikke Christophersdtr Perbøl) ble født 28 Sep 1778 , Larvik, Vestfold, Norway; døde 18 Jun 1858, Lyngdal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Dorothea Margrethe Heiberg Fleischer. Dorothea (datter av Michael Fleischer og Catharina Wilhelmine Castberg) ble født 31 Des 1788 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 27 Jan 1867, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

Notater:

{geni:about_me} Landhandlare, Cand. Theol.; Ringsaker's first 'Ordfører' (1837-39) and the last 'Landkremmeren' (owner) of Stein Farm.

Henrik Steen is said to have been a pattern for the character Hans Orre in Tryggve Andersen's book: In the Days of the Councillor first published in Norway in 1897. The book is an historical novel about life on and near the Stein Farm in Ringsaker on lake Mjøsa between Hamar and Lillehammer.

matriculated and studied theology at Copenhagen. Later took over Stein farm and the merchant business. He became an atheist and a republican influenced by the literary trends in Europe at the time. He became chairman of the county council around 1837 in Ringsaker.

He was close to Bankrupcy when he died in 1869. His son Johan Wilhelm Emmigrated with his family and the Stein farm was sold at Auction in 1870. The farm burnt down in 1897 and very different buildings are there today.

source: Njaul Pharo

Alt b. 28 Nov 1791

Notater:

Etter borgemester Brouwers død tok han navnet Jan Brouwer Ancher uten bindestrek.

Jan giftet seg med Gertruda Joanna van Waijenburg cirka 1822. Gertruda ble født 21 Mai 1804 , 't Hart; døde 5 Mar 1871, Haarlem, North Holland, The Netherlands. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ola Ivarsson Fossheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Helge Helgeson Sorre Leine. Helge ble født cirka 1801; døde cirka 1872. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Leine. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: V. Bagetun. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: B. Tune. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bøye giftet seg med Marte Kristoffersdotter Leirol cirka 1823. Marte ble født cirka 1806; døde 23 Aug 1830. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gjartrud Olsdotter Qvam Kvåle. Gjartrud ble født cirka 1818; døde cirka 1852. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Berit Olsdotter Qvam Kvåle. Berit ble født cirka 1815; døde cirka 1843. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: B. Sakariassen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: E. Bø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Dorte Nilsdotter W Øvre Nilsdatter cirka 1834. Dorte (datter av Nils Larsson Wangensteen og Ingeleiv Endresdotter Gåsdeilde) ble født cirka 1810; døde cirka 1894. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Carl von Mansbach, Friherre. Carl ble født cirka 1790; døde cirka 1867. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Hoffmarskalk i Stockholm.

{geni:about_me} '''Niels Christopher Anker'''

Gift 13 Aug 1840 i Halden med: [http://www.geni.com/people/Eugenie-von-Mansbach/6000000014351989228 Eugenie Bernhardine Desiree von Mansbach] (1818-1898)


===Kilder===

* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Nobility_Law_%28Norway%29 Nobility Law (Norway)]

===Ministerialbok===

* Ekteviede 1840, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 288 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-291 Niels Christopher Anker - Eugenie Bernhardine Desiree Mansbach] - 13 Aug 1840 - Halden

Niels giftet seg med Eugenie Bernhardine Desiree von Mansbach 13 Aug 1840, Halden, Ostfold, Norway. Eugenie ble født cirka 1818 , Oslo, Oslo, Norway; døde cirka 1898. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''August Niels Friderich Anker''', til Sorgenfri i Berg (1799-1854) Sekondritmester, Ejer af Gaard. Sorgenfri i Berg ved Fredrikshald (Halden), født paa Fredrikshald 2.1.1799, døde. paa sin Gaard Sorgenfri 18.11.1854

Kl 7 1/2 Morgen. Ugift. Han blev Officier 1817 (med Anciennitet ved akersh. ridende Jægerkorps fra 1.1.1818), Premierl. 9.5.1825, Brigadeadjutant 11.6.1834, Ritmester i Armeen 5.10.1835; Sekondritmester 12.8.1837. Blev 30.5.1838 placeret surnum. i Brigaden paa 2 Aar fra 1/1 s. A. af. Tog Afsked fra Krigstjenesten 29.8.1844.



===Sources===

* Norske Stamtavler, udgivne af Wilhelm Lassen: [http://books.google.ca/books?id=769BAAAAcAAJ&pg=PA107#v=onepage&q&f=false August Niels Friderich Anker]

* Norsk Folkemuseum: [http://digitaltmuseum.no/things/standur/NF/NF.06317-003 Standuhr] fra Sorgenfri gård



===Parish register===

* Birth and baptism records 1799, Østfold county, Halden, Parish register (official) nr. I 2 (1792-1812), page 202-203: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-103 August Niels Friderich Anker] - 2 Jan 1799 - Halden

* Death and burial records 1855, Østfold county, Berg, Parish register (official) nr. I 4 (1843-1860), page 342: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=347&idx_id=347&uid=ny&idx_side=-343 Niels Frederik August Anker] - 18 Nov 1854 - Berg

Notater:

{geni:about_me} '''Peter Martin Anker''', til Rød i Berg (1801-1863). stortingsmann og grosserer paa Fredrikshald (Halden), Ejer af herregård Rød i Berg, f. paa Fredrikshald 20.6.1801, d. paa Rød 24.2.1863, Morgen. Ridder St. Olafs O. 21.8.1862.

Gift 1 - 5 Aug 1825 i Berg, Halden: [http://www.geni.com/people/Petronelle-Didrikke-Cathrine-Anker/6000000001360687776 Petronelle Didrikke Cathrine Tank] (Ingen Børn)

Gift 2 - 29 Aug 1835 i Berg, Halden: [http://www.geni.com/people/Cathrine-Olava-Nicoline-Anker/6000000006110676143 Cathrine Olava Nicoline Gløersen]

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Nils-Anker/6000000006110829200 Nils Anker] - 14 Jun 1836 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Peter-Christian-Anker/6000000001360687797 Peter Christian Bovid Anker] - 30 May 1837 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Diderikke-M%C3%B8ller/6000000004406570004 Diderikke Annette Anker] - 18 Jun 1838 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] - 15 Jul 1839 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000006110829212 Christian August Anker] - 9 Aug 1840 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Cathrine-Anker/6000000006110829218 Cathrine Tank Anker] - 6 Oct 1841 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Karen-Anker/6000000006110829224 Karen Cathrine Anker] - 16 Jun 1843 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Elise-Sophie-Schultz/6000000003819717635 Elise Sophie Anker] - 20 Jun 1846 - Rød gård i Berg, Halden





Om denne Hædersmand indeholder Smaalenenes Amtstd. og efter den Aftenbl. for 25.2.1863 og Morgenbl. for 27/2 s. A. en Nekrolog, hvis væsentligste Indhold her gjengives:

XLandet tabte i ham' en at sine bedste Borgere og en af de Mænd, der danne XPrydelser for ethvert Samfund. Bat i Spidsen for en stor Virksomhed og en Xsærdeles anseelig Formue (omkring 1 Mill. Specier) søgte han altid med Opofrelse Xog Uegennyttighed at gjøre denne Stilling gavnlig for det Almene i videre og Xengere Kredse. Ethvert patriotisk Foretagende havde i ham en varm Talsmand Xog redebon Støtte, og der er neppe i den senere Tid iværksat nogengldee af Xalmeentiyttig Tendents, som krævede Kapital, uden at Ankers Navn tindes mellem Xde første og betydeligste Bidragydere. I Kommunen som i detjj større Borgersamfund bidrog han paa denne Maade med lige rund Haand tiljut fremme, hvad Xhan troede at være til det Almenes Tarv. Ikke blot i hvad der gjaldt den mate..rielle Udvikling Og almeenpatriotiske Foretagender, lagde han denne Aand for XDagen, X ogsaa Videnskab, Kunst og Literatur havde i ham en trofast og varmXhjeriet Beskytter. Hans Velgjørenhed og Gavmildhed i det Private [er almindelig Xbekjendt. Mange Mennesker blev af ham holdte frem til Studeringer eller paa Xanden Maade hjulpne frem til en borgerlig Stilling, ikke at nævne den store Liberalitet, hvormed han understøttede Trængende.a

XHan var i 1839 Storthingsmand for Smaaletiene (som Suppleant for Advokat XHjelm), og man kan kun beklage, at han ikke oftere blev benyttet i denne Stilling, Xthi han var ikke blot en varm Fædrelandsven, men tillige en Mand af særdeles Xfrisindede Grundsætninger med aabent Syn og Syrnpathi for alle de Reformer, der Xhave været paa Bane i vort politiske Liv."

XHans Bortgang var derfor følelig for Mange, hvem han var en Støtte og Velgører; og den Kommune, hvori han har levet, led ved hans Død et saare føleligt XTab, men ogsaa for det Almene har han havt en Betydning, der gjør ham fortjent Xtil en taknemmelig Erindring og til den Erkjendelse, at Landet i ham mistede en Xtrofast Son og en udmærket Borger."

I Bergs Præstegjeld var Tillidsposter ham jævnlig betroede. Under Pengekrisen i 1857 bevirkede han oprettet en Garantiforening til Stutte for Byens Handlende*).

Anker tog Borgerskab til Fredrikshald i 1826, og kjøbte omkring 1833 herregård Rød, som da tilhørte hans Svigerfader, Statsraad Tanks Bo.

I 1861 blev Anker angrebet af en indvortes Sygdom, der senere gik over til Kræft i Underlivet, sua han i det sidste Aar næsten stadigt maatte holde Sengen. Han blev med stor Højtidelighed begravet i sin Familiebegrnvclse i Rødslunden Tirsdag den 3.3.1863. (Se Smaalenenes Amlstd. saml efter den Aften- og Morgenbladet for resp. 5/3 og 6/3 s. A ).

Gift 1) i Berg 1824 med Petronelle Didrikke Cathrine Tank, f. paa Rod 29.8.1806.
d. der 26.11.1833. (Datter af Statsraad Carsten Tank til Gid. Rud og Cathrina
Cappelen). (Ingen Børn).

Gift 2) paa Fredrikshald 29.8.1835 med Cathrine Olava Nikoline Gløersen, f. i Berg 1.9.1814.
(Datter af Major Christian Gløersen. og Karen Wetlesen). (8 Børn, alle fødte paa Rød).

* Om Peter M. Ankers Forhold til den saakaldte XAnkerske Sa.;"' i hans Egenskab af Lasthandler og Skovejer i Sverige, se et af Hojesteretsadvokat B. Dunker udgivet Skrift: ,,Om Revision af Foreningsakten mellem Sverige og Norge."Kb.havn 1806, Side 31X41.


===Kilder===

* Norske Stamtavler, udgivne af Wilhelm Lassen: [http://books.google.ca/books?id=769BAAAAcAAJ&pg=PA107#v=onepage&q&f=false Peter Martin Anker]

* munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0003784.html Peter Martin Anker]

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I44639&tree=IEA Peter Martin Anker]

* Store norske leksikon: [http://snl.no/Anker Anker]

* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Anker_%28slekt%29 Anker (slekt)]

* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d_herreg%C3%A5rd Rød Herregård]


===Ministerialbok===

* Fødde og døypte 1801, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 244-245: Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-124 Peter Martin Anker] -20 Jun 1801 - Halden

* Ekteviede 1825, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 2 (1815-1831), side 208 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7434&idx_id=7434&uid=ny&idx_side=-198 Peter Martin Anker - Petronelle Didrikke Cathrine Tank] - 5 Aug 1825 - Berg, Halden

* Ekteviede 1835, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 262 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-263 Peter Martin Anker - Cathrine Olava Nicoline Gløersen] - 29 Aug 1835 - Berg, Halden

* Døde og begravede 1863, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 5 (1861-1877), side 306 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=348&idx_id=348&uid=ny&idx_side=-297 Peter Martin Anker] - 24 Feb1863 - Berg, Halden

''Barn''

* Fødte og døpte 1836, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 48 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-55 Niels Anker] - 14 Jun 1836 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1837, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 57 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-64 Peter Christian Botwid Anker] - 30 May 1837 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1838, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 70 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-77 Diderikke Anette Anker] - 18 Jun 1838 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1839, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 84 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-91 Herman Anker] - 15 Jul 1839 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1840, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 100 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-107 Christian August Anker] - 9 Aug 1840 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1841, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 110 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-117 Cathrine Tank Anker] - 6 Oct 1841 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1843, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 4 (1843-1860), side 6 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=347&idx_id=347&uid=ny&idx_side=-10 Karen Cathrine Anker] - 16 Jun 1843 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1846, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 4 (1843-1860), side 38 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=347&idx_id=347&uid=ny&idx_side=-42 Elise Sophie Anker] - 20 Jun 1846- Rød gård i Berg, Halden

Peter giftet seg med Petronelle Didrikke Cathrine Tank 5 Aug 1825, Berg, Halden, Ostfold, Norway. Petronelle ble født cirka 1806 , Skien, Telemark, Norge; døde cirka 1833, Halden, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Cathrine Olava Nicoline Gløersen. Cathrine ble født 1 Sep 1814; døde cirka 1902. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Ellen Margrethe Stang''' (Anker)

Gift 21 Oct 1831 i Halden med: [http://www.geni.com/people/Thomas-Stang/6000000017630241086 Thomas Stang] (1802-1875)

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Niels-Stang/6000000014559115636 Niels Anker Stang] - 9 Sept 1832 - Halden
# [http://www.geni.com/people/Thomas-Henrik-Stang/6000000017633234176 Thomas Henrik Stang] - 23 May 1834 - Halden
# [http://www.geni.com/people/Andreas-Fabian-Stang/6000000017633147258 Andreas Fabian Stang] - 22 Sept 1836 - Halden
# [http://www.geni.com/people/Anna-Beate-Stang/6000000009361968164 Anna Beate Stang] - 23 Sept 1838 - Halden
# [http://www.geni.com/people/Christine-Stang/6000000017633251535 Christine Stang] - 21 Feb 1840 - Halden




===Ministerialbok===

* Fødde og døypte 1803, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 258-259 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-131 Elen Margaretha von Anker] - 24 Nov 1802 - Halden


* Ekteviede 1832, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 3 (1815-1834), side 442-443 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7424&idx_id=7424&uid=ny&idx_side=-219 Thomas Stang - Ellen Margrethe Anker] - 21 Oct 1831 - Halden

* Døde og begravede 1896, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 14 (1890-1906), side 48 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4898&idx_id=4898&uid=ny&idx_side=-50 Ellen Margrethe Stang f. Anker] - 13 Mar 1896 - Halden

''Barn''


* Fødte og døpte menn 1832-1833, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 4 (1823-1834), side 196 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7425&idx_id=7425&uid=ny&idx_side=-109 Niels Anker Stang] - 9 Sept 1832 - Halden

* Fødte og døpte menn 1834, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 7 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-8 Thomas Henrik Stang] - 23 May 1834 - Halden

* Fødte og døpte menn 1837, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 29 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-30 Andreas Fabian Stang] - 22 Sept 1836 - Halden

* Fødte og døpte kvinner 1839, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 150 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-151 Anna Beate Stang] -20 Sept 1838 - Halden

* Fødte og døpte kvinner 1840, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 159 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-160 Christine Stang] - 21 Feb 1840 - Halden

Ellen giftet seg med Thomas Stang 21 Okt 1831, Halden, Ostfold, Norway. Thomas (sønn av Anders Stang og Christine Mamen) ble født 30 Nov 1802 , Fredrikshald; ble døpt 3 Feb 1803 , Fredrikshald; døde 18 Jan 1875, Fredrikshald; ble begravet 23 Jan 1875, Fredrikshald. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} ===Kilder===

* Svenskt biografiskt handlexikon / II:772 (1906): [http://runeberg.org/sbh/b0772.html Åkerhielm], Gustaf Fredrik

* roskildehistorie.dk: [http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/svenske/Aakerhielm/Margrethelund.htm Åkerhielm af Margrethelund]

* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Gustaf_%C3%85kerhielm Gustaf Åkerhielm] (1833-1900)


===Ministerialbok===

* Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), Fødde og døypte 1805, side 274-275 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-139 Elisabeth Sophie von Anker] - 24 Oct 1804 - Halden

Elisabet giftet seg med Gustaf Fredrik Åkerhielm af Margretelund cirka 1831. Gustaf ble født 10 Feb 1776 , Lindevad, Allhelgona (E); døde 23 Sep 1853, Ulvsunda, Bromma (A); ble begravet , Klara kyrkogård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Niels Anker'''

===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1806, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 290-291 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-147 Niels Anker] - 17 Jun 1806 - Halden

Notater:

{geni:about_me} '''Sophie Adelaide Rosalie Anker'''

===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1806, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 290-291 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-147 Sophie Adelaide RosalieAnker] - 17 Jun 1806 - Halden

Familie/Ektefelle/partner: Johan Alexander Artemis af Søfderborg. Johan ble født cirka 1800; døde cirka 1885. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg, 1840-1893.

Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg eller XPer greveX, som han populært kaltes innen grevskapet, var født 1809 i Christiania. Han blev sekondløitnant i den norske marine 1831 og premierløitnant i 1838. Han overtok grevskapet ved farens død 1840 og blev, som følge av adelsloven av 1821, den siste greve på Jarlsberg. I 1846 bok han avskjed som sjøofficer d. 1893 på Jarlsberg. G. 1839 på Stor-Hamar m. Hedvig Betzy Annette Sigismunda Anker, f. 1819 på Eidsvold verk, d. 1879 på Jarlsberg.

Barn: 1. Johan Caspar Herman W. J., se nedenfor.

2. Betzy W. J., f. 1843, d. 1935.

3. Karen Juliane Anna Hedvig W. J., f. 1847, g. 1870 m. professor dr. Yngvar Nielsen, f. 1843, d. 1916.

4. Caroline Marie Edevina W. J., f. 1852 på Jarlsberg, d. 1927, g. 1881 m. landskapsmaler Johan Caspar Herman Anker, f. 1845 i Nittedal, d. 1895 i Nordfjord.

5. Ida Charlotte Clementine W. J. f. 1855, hoffrøken hos dronning Sophia av Norge og Sverige 1878-86, d. 1929; hun holdt religiøse møter og ivret for

avholdssaken.

6. Gustav Erik, f. 1857 utvandret til Chicago 1891, d. i Minneapolis 1913.

I motsetning til faren og de fleste av de tidligere grever var grev Peder gjennem et langt liv fast bosatt på Jarlsberg. Først i de siste årene han levde, tilbragte han vintrene i hovedstaden. Han følte sig personlig sterkt knyttet til Jarlsberg og blev omfattet med stor aktelse og sympati både av godsets befolkning, den nærliggende kjøpstad Tønsberg og en kan trygt si, hele grevskapet. Dette fortjente han også, for han var adelsmann ikke bare ved sin byrd, men også ved sin noble, rettlinjede og rettenkende personlighet. I sine livsvaner, klædedrakt og i sin omgang var han jevn Han var den siste som kunne benytte grevetittel i Norge.

Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg og grevinne Hedvig, F. Anker.

og folkelig; uten pretensjoner, god mot sine underordnede og streng bare når det var absolutt nødvendig. Fra ungdommen av hadde han hatt en dragning mot sjøen og livet til sjøs, og han vilde helst omgåes sjømenn eller folk, hvis interesser var knyttet til sjøen. Han var i yngre år en ivrig seiler og bevarte en del av interessen derfor langt op i alderdommen. Turene gikk, iallfall i hans senere livsår, ikke langt bort; det var gjerne Bolærne og fiskerikdommen der som lokket. På Mellem-Bolæren bygde greven et toetasjes hus av tømmer, hvor grevinne Hedvig ofte opholdt sig om sommeren. Hans dekksbåt XCarolineX lå om sommeren fortøid på Byfjorden, like nedenfor husmannsplassen Nedre Holmen på Ilene. Sammesteds, ytterst ute på en lang stenbrygge, ca. 2 kilometer fra Jarlsberg, lå badehuset* (*Badehuset blev benyttet til 1914, da det blev ødelagt av en springflod.) som flittig blev benyttet av grevens sønn, kammerherren, grevens døtre og hans svigersønn, professor Yngvar Nielsen med barn. Grevefamilien kom gjerne kjørende eller ridende til Holmen, hvor folkene på plassen stod dem til tjeneste. Livet på det store gods artet sig i det hele ennu på denne tid rent patriarkalsk.

Godsorganisasjonen og gårdsdriften bygde naturligvis på det grunnlag som tidligere var lagt, og som hadde fått sin bestemte utformning i grevens fars tid. Men det patriarkalske regime under Per greve og grevens gode hjerte og gentilitet i forbindelse med selve tidsånden har i betydelig grad mildnet byrdene og lettet vilkårene både for leilendinger og husmenn i hans tid. Grev Peder var dessuten en klok arbeidsgiver, som lønte sine tro og dugelige tjenere meget godt. Dette sees bl. a. av den nedenfor gjengitte festeseddel fra 1849 på plassen S. Holmen for husmannen Thor Olsen, som også skulde gjøre tjeneste som gårdsfullmektig og opsynsmann på Jarlsberg. Den mann, som var sikret en sådan lønn i levnetsmidler og penger m. m. som han, hadde ingen næringssorger av noen art for sig og sin familie. Til gjengjeld var den arbeidsbyrde og de forpliktelser som han påtok sig, ganske visst store; men han var også en meget dugelig mann som greide stillingen til sine foresattes fulle tilfredshet i over en menneskealder (1850-1884).

Peder Anker, Greve af Wedel Jarlsberg, født 07.05.1809. Sø.Liut.

Gift 25.10.1839 med Hedevig Betzy Annette Sigismunda Anker, født 19.03.1819, død 13.02.1879. (Foreldre: Generalm. Erik Theodor Christian Bernhard Anker, født 08.08.1785 og Betzy Snedorff, født 1790. Betzy er datter af Contra Admiral Hans Christian Sneddorff, født 1759, død 1824 og Marie Elisabeth Tønder, født 01.12.1770, gift 14.08.1789. Marie var datter af Admiral Raphael Henrik Tønder, født 28.07.1740, død 1817 og Elisabeth van Hemert, født 1750 i Vestindien, gift 1769. Raphael Henrik Tønder var søn af Oberste Henrik Andreas Tønder, født 04.02.1696, død 11.03.1773 og 1. kone Karen Hansdtr. Volgvartz, født 01.05.1716, gift 01.05.1737, død 27.04.1759. Henrik Andreas Tønder var søn af Liut. Raphael Tønder og Margrethe Bull. Margrethe var datter af Pr. Statsbygden Henrik Jørgensen Bull, født 1624, død 24.11.1688).

===Kilder===

* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14054&tree=ks Greve Peder Anker Wedel-Jarlsberg]

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I7929&tree=2 Peder Anker greve Wedel-Jarlsberg]


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1809, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 164, Entry # 20: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-164 Peder Anker Greve av Wedel Jarlsberg] - 7 May 1809 - Oslo

Den siste som kunne benytte greve-tittelen. (NSHT XXIX-III s320).

Peder giftet seg med Hedevig Betzy Anette Sigismunda Anker 5 Okt 1839. Hedevig ble født 19 Mar 1819 , Eidsvoll, Akershus, Norway; døde 13 Feb 1879, Tønsberg, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med A. Johannsen cirka 1857, og ble skilt cirka 1857. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Harald baron av Wedel Jarlsberg'''


===Kilder===

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I35747&tree=2 Harald baron Wedel-Jarlsberg]

* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14767&tree=ks Baron Harald Wedel-Jarlsberg]


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1811, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register copy nr. 2 (1810-1814), page 52-53: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7688&idx_id=7688&uid=ny&idx_side=-28 Harald av Wedel Jarlsberg] - 10 Feb 1811 - Oslo

Baron til Bµrum Jernverk. Premierl°ytnant i marinen. (NSHT XXVI-4 s238)

Harald giftet seg med Elise Frederikke Butenschøn 2 Nov 1839. Elise ble født 12 Apr 1820; døde 10 Jan 1868. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Julie Caroline Helene komtesse Wedel Jarlsberg'''

===Kilder===

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I35715&tree=2 Julie Caroline Helene komtesse Wedel-Jarlsberg]

* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14763&tree=ks Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg]


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1815, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 55, Entry # 27: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-60 Julie Caroline Helene komtesse Wedel-Jarlsberg] - 15 Jul 1814 - Bogstad Gård, Aker, Oslo

Komtesse. (NHST XXVI-4 s238)

Julie giftet seg med Otto Joachim Løvenskiold 18 Sep 1837. Otto ble født cirka 1811; døde cirka 1882. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Herman baron Wedel Jarlsberg''',

===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1818, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 108: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-114 Herman Wedel Jarlsberg] - 23 Mar1818 - Aker, Oslo

Baron til Bogstad. (NSHT XXVI-4 s238)

Herman giftet seg med Catharine Conradine Vilhelmine Heftye 19 Des 1849, Oslo, Norway. Catharine (datter av Nicolaus Thomassen Heftye og Christine Wilhelmine Brede) ble født 3 Okt 1827; døde 9 Jul 1897. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: E. Wedel-Jarlsberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ugift

Notater:

til Stensby GaXrd, Eidsvold

Familie/Ektefelle/partner: Karen Fossum. Karen ble født cirka 1808; døde cirka 1867. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver i Guldalen, Sorenskriver

Bernt giftet seg med Dorothea Ulrikke Arveschoug cirka 1837. Dorothea (datter av Ulrich Fredrik Arveschoug og Barbara Kirkegaard) ble født 18 Des 1811; døde 30 Okt 1905. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kirkeværge

Familie/Ektefelle/partner: Birgithe Dorothea Fürst. Birgithe ble født 31 Jan 1814 , Arendal, Aust-Agder, Norway; døde cirka 1900. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kathinka giftet seg med Nils Weyer Weier Arveschoug 19 Okt 1837, Oslo, Norway. Nils (sønn av Ulrich Fredrik Arveschoug og Barbara Kirkegaard) ble født cirka 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Infanterikaptein

Familie/Ektefelle/partner: Thora Helene Pauline Dorothea Wang. Thora ble født 18 Okt 1817 , Oslo, Norway; døde 28 Des 1893. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ugift

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Andreas Hielm. Henrik ble født 12 Jan 1799 , Kristiansand, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: L. Irgens. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gunda Louise Oppen. Gunda ble født 19 Mai 1822; døde 29 Okt 1847. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Assurandør/assuradeur

Notater:

{geni:occupation} Hoffrøken, Friherreinde.

Isabella giftet seg med Hans Faye 1 Feb 1841, Oslo, Norway. Hans (sønn av Amund Linnes Faye og Anna Martina Boyesen) ble født 13 Jun 1797 , Drammen, Bragernes; døde 2 Aug 1852, Oslo, Norway; ble begravet , Vår Frelser Kirkegård.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=DP03011820gar&personpostnr=1267&merk=1267

Notater:

{geni:about_me} http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=DP03011820gar&personpostnr=8252&merk=8252

Notater:

{geni:about_me} '''Nils Anker''' (1836-1893)


===Kilder===


* Norske Stamtavler, udgivne af Wilhelm Lassen: [http://books.google.ca/books?id=769BAAAAcAAJ&pg=PA109#v=onepage&q&f=false Nils Anker]

* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Nils_Anker Nils Anker]

* munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0003643.html#I12195 Nils Anker]

* Folketelling 1865 Fredrikshald prestegjeld: [http://beta.digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037979005883 Nils Anker]

* Gravlagde i Fredrikshald: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=gr01011890&personpostnr=1126&merk=1126 Nils Anker]

* 1865-telling Frederikshald: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60101&personpostnr=5309&merk=5309 Nils Anker]

* 1885-teljinga for Fredrikshald: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f80101&personpostnr=6734&merk=6734 Nils Anker]

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I53753&tree=IEA Nils Anker]

* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Anker_%28slekt%29 Anker (slekt)]

* Store norske leksikon: [http://snl.no/Anker Anker]




===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1836, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 48 Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-55 Niels Anker - 14 Jun 1836 - Berg, Halden

Familie/Ektefelle/partner: Karen Kirstine Fredrikke Grønn. Karen ble født cirka 1838; døde cirka 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Peter Christian Bovid Anker''', til Lundestad i Halden (1837-1906)


===Kilder===

* Danmarks Adels Aarbog 1900: p15 - [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Peter Christian Botwid Anker til Lundestad]


===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1837, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 57 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-64 Peter Christian Bovid Anker] -30 May 1837 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1837, Østfold fylke, Berg, Klokkerbok nr. I 2 (1832-1844), side 72-73 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7430&idx_id=7430&uid=ny&idx_side=-36 Petter Christian Bovid Anker] - 30 May 1837 - Berg, Halden

Familie/Ektefelle/partner: Anne Magdalene Roshauw. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Dikka Møller''' (Anker) 1838-1912 Fredsforkjemper.

Foreldre: Stortingsmann og grosserer [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006110566361 Peter Martin Anker, til Rød] (1801X63) og [http://www.geni.com/people/Cathrine-Olava-Nicoline-Anker/6000000006110676143 Cathrine XThrineX Olava Nicoline Gløersen] (1814X1902). Gift 29.5.1857 i Berg med adjunkt, senere godseier [http://www.geni.com/people/Edvard-Johannes-M%C3%B8ller/6000000004406547551 Edvard Johannes Møller] (1819X1885), sønn av godseier, cand.theol. [http://www.geni.com/people/Zacharias-M%C3%B8ller/6000000004406991195 Zacharias Møller] (1779X1861) og [http://www.geni.com/people/Karen-M%C3%B8ller/6000000003819189328 Karen Gude f. Resch] (1783X1859; enke etter godseier, overkrigskommissær [http://www.geni.com/people/Hans-Gude/6000000009907919269 Hans Angell Gude], 1771X1814). Søster av folkehøyskolemann og postmester [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96) og bergverks- og industrimann [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000006110829212 Christian August Anker] (1840X1912); svigerinne til [http://www.geni.com/people/William-Arthur-Wolfgang-M%C3%B8ller/6000000010465094367 William Møller] (1822X88); mor til godseier og politiker [http://www.geni.com/people/Kai-Bisgaard-M%C3%B8ller/6000000006111202316 Kai Møller] (1859X1940); svigermor til kvinnesaksforkjemper [http://www.geni.com/people/Katti-Anker-M%C3%B8ller/6000000005951640001 Katti Anker Møller] (1868X1945); farmor til [http://www.geni.com/people/Tove-Mohr/6000000012696972147 Tove Mohr] (1891X1981).

Dikka Møller var den første pioneren for kvinners fredsarbeid i [http://no.wikipedia.org/wiki/Norge Norge] og en drivende kraft i det organiserte fredsarbeidet som kom i gang fra 1890-årene. Inspirasjon til fredsarbeidet fikk huni første rekke gjennom sitt nære og langvarige vennskap med [http://www.geni.com/people/Bj%C3%B8rnstjerne-Martinius-Bj%C3%B8rnson/6000000002600206641 Bjørnstjerne Bjørnson].

Dikka Anker vokste opp på [http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d_herreg%C3%A5rd Rød herregård] ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Halden Halden]. 18 år gammel giftet hun seg med cand.theol. Edvard Møller fra [http://www.thorsoe.no/ Thorsø herregård] i Fredrikstad, et par mils vei lenger vest. Møller overtok farsgården 1865, og Dikka Møller ble dermed husfrue på en herregård med mange tjenestefolk, seks bygselgårder og 18 husmannsplasser. 47 år gammel ble hun enke. Sønnen [http://www.geni.com/people/Kai-Bisgaard-M%C3%B8ller/6000000006111202316 Kai Møller] overtok gårdsdriften, og da han giftet seg, overtok hans kone [http://www.geni.com/people/Katti-Anker-M%C3%B8ller/6000000005951640001 Katti Anker Møller] som husfrue på Thorsø. Dikka flyttet inn i det nybygde enkesetet Under Lien.

Under Lien fikk navnet sitt av Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson og ekteparet Møller var nære venner fra de først traff hverandre 1869. Bjørnson skrev dikt både til Edvard og Dikka Møller og til Dikka alene. Han brukte henne som modell for Margrete Ura i skuespillet På Storhove, og han skrev mye av Sigurd Jorsalfar mens han var gjest på Thorsø sommeren 1871. Vennskapet fortsatte etter at Dikka ble enke, og Bjørnson var ofte gjest på Under Lien, gjerne i lengre perioder av gangen.

Dikka Møller tilhørte en familie som var sterkt opptatt av politikk og samfunnsspørsmål. Hun var selv grundtvigianer, interessert i kvinnespørsmål og en ivrig tilhenger av [http://no.wikipedia.org/wiki/Venstre Venstre], men selvehjertesaken var fredsarbeidet. For henne var kjernen i fredssaken at stridigheter måtte løses gjennom internasjonal lovgivning og voldgift. Hun var med på å utgi det aller første tidsskriftet for fred, Det Norske Fredsblad (1894), hun stiftet den første Kvindernes Fredsforening, og hun var formann i [http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Fredsforening Norges Fredsforening] 1898X1900. Fra 1904 var hun norsk representant i [http://no.wikipedia.org/wiki/International_Council_of_Women International Council of Women's] freds- og voldgiftkomité og leder av den norske komiteen under [http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Kvinners_Nasjonalr%C3%A5d Norske Kvinners Nasjonalråd].

Det var uenighet blant norske fredsvenner om målet burde være avrustning eller ikke. Nasjonale ambisjoner og det spente forholdet til [http://no.wikipedia.org/wiki/Sverige Sverige] frem mot 1905 førte til at mange la vekt på at fredskrav måtte forenes med retten til nasjonalt forsvar. Dikka Møller stod for denne linjen. Da den norske avdelingen av Kvindenes internasjonale fredsalliance ble dannet på hennes initiativ 1898, utformet hun et tillegg til alliansens vedtekter som uttrykker denne grunnholdningen: XVor liga respekterer fædrelandsforsvarets hellige sak, idet vi haaber at krigen skal avløses av en voldgiftsdomstol, som, idet den garanterer hver nations selvstændighet, derved utsletter al aarsak til uenighet.X

1905 fikk [http://no.wikipedia.org/wiki/Bertha_von_Suttner Bertha von Suttner] [http://no.wikipedia.org/wiki/Nobels_fredspris Nobels fredspris] X en lenge etterlengtet begivenhet blant norske kvinner. Dikka Møller holdt hovedtalen ved kvinnenes fest for henne. Ellers hadde hun i hovedsak trukket seg tilbake til sitt lokale miljø, hvor hun ledet Thorsnæs Fredsforening og var viseformann og en tid formann i Thorsnæs Kvinderåd. Hun ble sittende i landsstyreti Norges Fredsforening livet ut.

===Verker===


''Et utvalg''
* Ansvar, 1897
* Julehilsen, 1897
* Fred paa Jord, 1897



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Dikka_M%C3%B8ller/utdypning Dikka Møller]
* Danmarks Adels Aarbog 1900: p15 - [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Diderikke Anette Anker]
* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I105942&tree=IEA Diderikke Anette Anker]
* Nasjonalbiblioteket: [http://www.flickr.com/photos/national_library_of_norway/6184473822/ Portrett av Dikka Møller], sommeren 1872
* arkivverket.no: [http://www.arkivverket.no/manedens/jan2004/monter.html Dikka Møller (1838-1912)]
* digitaltfortalt.no: [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112445 Dikka Møllers lekestue fra 1890 i Torsnes]
* XKvindernes fredsfestX, i Nylænde 1906, s. 143X145
* R. Blehr: XKvinderne og fredsbevægelsenX, i Høeg&Mørck, bd. 2, 1914, s. 97X111
* H. Koht: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
* I. Langaard: XIWC-komiteene X Nasjonalrådets ansikt utadX, i J. Sæthern, D. Bjørnaraa og H. Stene (red.): Norske Kvinners Nasjonalråd 1904X1954, Flisa 1957, s. 104X114
* O. Grande: Kai Møller. Herren til Thorsø, 1961



===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1838, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 70 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-77 Diderikke Anette Anker] - 18 Jun 1838 - Berg, Halden

* Ekteviede 1857, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 4 (1843-1860), side 236 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=347&idx_id=347&uid=ny&idx_side=-237 Edvard Johannes Møller - Diderikke Anette Anker] - 29 Mai 1857 - Berg, Halden

* Døde og begravede 1913, Østfold fylke, Torsnes i Borge, Ministerialbok nr. II 4 (1902-1914), side 110 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22276&idx_id=22276&uid=ny&idx_side=-112 Dikka Møller] - 26 Nov 1912 - Torsnes i Borge, Fredrikstad

Diderikke giftet seg med Edvard Johannes Møller 29 Mai 1857. Edvard ble født 12 Mar 1819; døde 3 Nov 1885. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Herman Anker''', til Sagatun i Hamar (1839-1896) var cand.theol. folkehøyskolemann og postmester i Hamar.

Foreldre: Grosserer og godseier [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006110566361 Peter Martin Anker] (1801X63) og [http://www.geni.com/people/Cathrine-Olava-Nicoline-Anker/6000000006110676143 Cathrine Olava Nicoline XThrineX Gløersen] (1814X1902). Gift 15.9.1863 med [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Marie Elisabeth XMixX Bojsen] (13.12.1843X12.10.1892), datter av sogneprest [http://www.geni.com/people/Frederik-Engelhart-Boisen/6000000010543545378 Frederik Engelhart Bojsen] (1808X82) og [http://www.geni.com/people/Eline-Birgitha-Heramb/6000000010543513560 Eline Birgitte Heramb] (1813X71). Bror av bergverks og industrimann [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000006110829212 Christian August Anker] (1840X1912) og fredsforkjemper [http://www.geni.com/people/Diderikke-M%C3%B8ller/6000000004406570004 Dikka Møller] (1838X1912); far til kvinnesaksforkjemper [http://www.geni.com/people/Katti-Anker-M%C3%B8ller/6000000005951640001 Katti Anker Møller] (1868X1945) og journalist og forfatter [http://www.geni.com/people/Ella-Anker-OBE/6000000005951456097 Ella Anker], OBE (1870X1958), farfar til musikk- og teaterforsker [http://www.geni.com/people/%C3%98yvind-Anker/6000000003604410709 Øyvind Anker] (1904X89) og tekstilkunstner [http://www.geni.com/people/Synn%C3%B8ve-Anker-Aurdal/6000000006329955400 Synnøve Anker Aurdal] (1908X), farfars far til kunsthistoriker og museumsmann [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006329730568 Peter Martin Anker] (1927X).

Herman Anker tilhørte en av landets mest fremstående handels- og godseierslekter, men kom til å velge en annen yrkesvei enn sine nære slektninger. Han brukte i stedet sin formue til å grunnlegge og drive Norges første folkehøyskole, Sagatun ved Hamar, og satte med det uutslettelige spor etter seg i norsk folkeopplysningshistorie.

Han ble født inn i Ankerslektens Fredrikshald-gren som tredje eldste sønn i en søskenflokk på åtte. Faren eide storgården Rød med store skogeiendommer og var i sin samtid regnet som en av Norges rikeste menn. Han var å finne på venstre fløy under unionsstriden i 1850-årene. Hermans holdninger og livssyn ble dog i sterkere grad preget av moren, Thrine Gløersen; ikke minst ved hennes sang fikk han formidlet grunntonen i folket, dets historie og folkemål. Gjennom presten Wilhelm Andreas Wexels var moren blitt kjent med, og tiltalt av, den danske dikterpresten N. F. S. Grundtvigs tanker, ikke minst slik disse kom frem gjennom hans mange salmer. Dette var noe av bakgrunnen for hennes ønske om at Herman skulle bli prest, noe han også selv drømte om.

Herman Anker gikk på latinskolen i Fredrikshald, tok examen artium 1857 og anneneksamen ved universitetet i Christiania året etter. Der ble han samme høst kjent med en annen XsmaalenningX, den 9 år eldre Olaus Arvesen fra Onsøy. Dette møtet skulle bli skjellsettende for begges videre utvikling og livsinnsats.

Som teologiske studenter møtte de Grundtvig allerede året etter, i København. Sitt senere livsverk bygde de i stor utstrekning på hans ideer og pedagogiske syn. Under dette besøket møtte Anker for første gang også sin kommende livsledsager, Mix Bojsen. Hennes far var sogneprest i Stege på Møn, men mer kjent som utgiver av Budstikken, den danske grundtvigkretsens organ; moren var av norsk ætt.

Samme år som Herman Anker avla teologisk embetseksamen (1863), giftet han seg med Mix. Dermed begynte et nesten tretti års spennende, arbeidsomt og gjensidig støttende ekteskap, som gav dem ikke mindre enn 10 barn. Mest kjent blekvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller og forfatteren Ella Anker.

Det var mange grunner til at det unge paret, sammen med vennen Arvesen, hadde satt seg fore å få i gang en norsk folkehøyskole. Ole Vig hadde argumentert sterkt for en slik tanke, og tidligere hadde Grundtvig forfattet skriftet XTil Nordmænd om en folkelig højskoleX. En bakgrunn for dette utspillet fra Grundtvig var at kong Karl Johan 1836 hadde nektet sanksjon av formannskapslovene, fordi bøndene ikke hadde dannelse nok.

Tankene om en Xfolkets høiskoleX, tuftet ikke minst på Grundtvigs syn og ideer, møtte atskillig motstand fra ulike hold. Skriftlærde, bl.a. ved universitetet, mente at en her ville sette trosbekjennelsen som autoritet foran Bibelen. Pietister fra ulike deler av landet mente den grundtvigske teologi var for lite sentral. De politisk konservative hevdet at bøndene ville bli rebelske om de fikk for mye opplysning. Enkelte målstrevere så for seg at dette ville bli en skole for og med Xdet danske sprogX. Storbøndene var redd for manglende tilgang på arbeidskraft til jordbruket, når de unge ville holde seg Xfor fine til å kjøre møkkX. Men skoleplanene hadde også flere innflytelsesrike forsvarere, blant dem Bjørnstjerne Bjørnson, Aasmund Olavsson Vinje og Christopher Bruun.

1. oktober 1864 kom det første 8-månederskurset, med 80 mannlige elever, i gang på Norges første folkehøyskole. Anker hadde valgt Hamar som tilholdssted for skolen, og stod selv for ledelsen og den økonomiske siden av virksomheten. Pedagogikken ble nokså likelig fordelt mellom Anker og Arvesen, mens Mix Anker la atskillig inn på den sosiale og trivselsmessige side.

Det første året holdt skolen til i leide lokaler, men året etter ble et nytt skolebygg X og hjem for den økende Anker-familien X reist rett utenfor bygrensen og innviet i oktober 1865. Både bygget og skolen fikk da, av Herman Anker selv, navnet Sagatun; Xhistoriens gaardsplass, thi fædrelandets og menneskeslegtens historie skulde jo være hovedopgavenX.

Først 1873 lyste skolen ut tre måneders sommerkurs for piker. Ved tiårsjubileet 1874 hadde den hatt 700 fulltids elever. Disse ble ofte foregangsmenn på bygdene. Fra de ukentlige møter på Sagatun brakte de også med seg modeller for å få i gang ungdomslag på sine hjemsteder.

Politisk sluttet Anker seg til Johan Sverdrup og Venstre i deres kamp for parlamentarismen, uten at han noen gang engasjerte seg som politiker på heltid.

Etter hvert hadde Anker ikke flere midler å investere i Sagatun. Han hadde også en stor familie å forsørge. Fra 1872 involverte han seg i lokal næringsvirksomhet, bl.a. Vendkvern mølle i Vang, og anla en fyrstikkfabrikk på Hamar.Dette var den første fabrikk som laget fosforfrie stikker; XFosfor og gift på dør!X, som det heter i Bjørnsons dikt XHamar fyrstikkerX (1877).

Fra 1875 hadde Anker også interesser i skogbruk i Løten. Økonomisk ble de færreste av disse tiltakene noen suksess. 1878 måtte han skaffe seg nødvendige inntekter ved å leie ut skolebygningene på Sagatun til Statens døvstummeskole. To år tidligere hadde han overlatt styre og stell til sin venn og kollega Arvesen. Siden holdt han bare enkelte forelesninger på skolen.

Ved siden av aktivitetene på egen gård og i næringslivet hadde han en del lokale tillitsverv, som regel ulønnede, bl.a. i overformynderiet. Vi finner ham også som stifter av Hamar kunstforening og den som foreslo opprettet en husmorskole på Hedemarken, Xda det er like nyttig for landbrukets økonomi at husmoren får undervisning for sin gjerning, som bondegutten sinX.

Fra 1885 var Herman Anker postmester på Hamar, med ansvar også for omkringliggende distrikter. Embetet gav ham de nødvendige inntekter, men nok ikke det engasjement og den arbeidsglede som arbeidet ved Sagatun hadde gjort.

Hans trofaste Mix døde fra ham 1892. Selv ble han etter hvert også alvorlig syk, og mistet synet en tid. På sykeleiet, like før jul i 1895, fikk han brev fra Bjørnson, som nettopp hadde gitt ut annen del av Over Ævne: XJeg har reist dig et minnesmerke i mitt siste drama. Jeg tror du vil bli glad ved det.X Herman Anker var da kommet hjem til sin mor på Rød, hvor han var født, og der døde han.

I hans ettermæle ble det bl.a. understreket at han var en idéskapende drømmer, en estetiker med stor fantasi. Samtidig maktet han langt på vei å virkeliggjøre sine mål og idealer, kanskje ikke minst fordi han hadde mot til å si sannheten, om han så stod aldri så alene.

1901 talte Bjørnstjerne Bjørnson ved avdukingen av en bautastein reist til minne om Mix og Herman Anker, på Sagatun.

===Verker===


* Tale ved Aabningen af Folkehøjskolen paa Hamar, i Kristeligt Folkeblad nr. 46/1864
* Svar til Seminarlærer Saxe (ang. Højesteretsdommen over Sognepræst Gunnerus), i Hamars Stiftstidende, tillegg til nr. 18/1872 og følgende nr.
* Sange, 1895



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Herman_Anker/utdypning Herman Anker]
* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Anker Herman Anker]
* Danmarks adel aarbog (1884): [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Herman Anker]
* Norsk forfatter-lexikon, 1814-1880: Paa grundlag, Volumes 1-2: [http://bit.ly/Oo6q3Y Anker, Herman]
* Nordisk familjebok: [http://runeberg.org/nfad/0783.html Norges första folkhögskola]
* Artikkel i Den Danske Højskole, 3. årg., hf. 5, 1903, s. 321X424
* R. Stauri: Folkehøgskulen i Danmark, Norge, Sverige og Finland, 1910
* O. Arvesen: Oplevelser og erindringer fra 1830-aarene og utover, 1912
* artikkel i Eidsvolds folkehøiskoles aarsskrift 1914X15, s. 9X18
* E. Berggrav: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
* E. Anker: Herman Ankers liv og virke, 1936



===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1839, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 84 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-91 Herman Anker] - 15 Jul 1839 - Berg, Halden

Familie/Ektefelle/partner: Marie Elisabeth 'Mix' Boisen. Marie ble født 13 Des 1842; døde 10 Okt 1892. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Grosserer, Gruveeier og Godseier

{geni:about_me} '''Christian August Anker''', til Remmen gård i Berg (1840-1912) Bergverks- og industrimann.

Foreldre: Grosserer og godseier Peter Martin Anker (1801X63) og Cathrine Olava Nicoline (XThrineX) Gløersen (1814X1902). Gift 1) 11.7.1866 med Annette Vilhelmine Krebs (9.3.1846X30.5.1867), datter av sorenskriver Christian AugustKrebs (1808X92) og Henriette Elisabeth Scheel (1810X90); 2) 28.9.1868 med Christine Charlotte Friis (2.3.1848X4.2.1899), datter av proprietær Johan Sebastian Cammermeyer Friis og Gunhilde Olsen; 3) 1900 med stuepike Hansine Oleana Gundersen (22.9.1876X8.7.1958), datter av gårdbruker Gunder Gundersen og Hedda Mørck. Bror av Dikka Møller (1838X1912) og Herman Anker (1839X96); far til Johan August Anker (1871X1940).

Christian August Anker var en av pionerene innenfor treforedling og industriell bergverksdrift i Norge i tiårene før og etter 1900. Som medlem av en av landets betydeligste handels- og skogeierslekter gjennom flere generasjoner hadde han et godt utgangspunkt for å realisere sine ulike prosjekter, og med base i sine eiendommer i Fredrikshald satte han i gang industrielle virksomheter fra sør til nord i Norge.

Anker tilhørte en yngre gren av slekten, som fra midten av 1700-tallet hadde bygd opp en betydelig formue i skogeiendommer og trelasthandel i Fredrikshald og omegn. Faren hadde i et tidligere ekteskap vært gift med en datter av statsråd Carsten Tank, og fra dennes dødsbo kjøpte han 1831 storgården Rød, som siden var slektens sete frem til 1961.

Christian August Anker fikk utdannelse som ingeniør ved de polytekniske høyskolene i Hannover og Zürich 1857X62. Etter farens død gikk han inn i driften av familiens skogeiendommer, og sammen med den eldre broren Nils Anker (1836X93) anla han et av Norges første tresliperier, Ankers Træsliberi & Papirfabrik, ved Fredrikshald 1867. Tremassen ble eksportert til Storbritannia. Innen tresliperivirksomheten deltok Anker selv aktivt i den tekniske utviklingen. Han var en av tremasseindustriens grunnleggere, og den som banet vei for et marked for tremasse i Storbritannia. Fra 1873 kjøpte han en rekke eiendommer og rettigheter ved Hønefossen, og moderniserte treforedlingsindustrien og møllevirksomheten der; et tresliperi kom i drift 1881. Hønefos Brug ble 1893 solgt til britiske interessenter.

Anker spilte en viktig rolle i den tidlige fase av industriell bergverksdrift i Norge. Hans første engasjement var marmordrift i Fauske fra 1884. Marmorforekomstene i Nordland hadde lenge vært kjent, men var ennå lite utnyttet. Anker kjøpte opp et stort antall forekomster her og ellers i landet. For bearbeiding av råstoffene anla han 1886 et marmorsliperi ved Fredrikshald. Bedriften ble 1895 delvis overtatt av den danske Landmandsbanken, og foredlingen ble delt mellom Fauske og Danmark. Den Ankerske marmorforretning har vært i kontinuerlig drift i over hundre år.

Anker hadde en rekke folk i virksomhet utover landet under den omfattende malmleting og skjerping som foregikk, spesielt i Nord-Norge, på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. 1902 fant hans skjerpere de store jernmalmforekomstene i Sør-Varanger, som ble grunnlaget for et av de viktigste bergverk gjennom tidene i Norge. Anker forhandlet lenge med staten om betingelser for grunnerverv, produksjonsavgifter og andre betingelser for driften, og kontrakt ble inngått 1905. Det ble klart at forekomstene krevde stordrift og betydelige tekniske anlegg, som ikke kunne finansieres innenlands. Anker forhandlet med forskjellige utenlandske interessenter om salg av malmrettighetene, som samme år ble overtatt av en svensk sammenslutning som overførte dem til selskapet A/S Sydvaranger 1906. Det ble i første rekke tysk kapital som finansierte storanlegget.

Kull på Svalbard var det siste bergverksprosjektet Anker deltok i. 1908 opprettet han interessentskapet Green Harbour Coal Company for å utnytte funn ved Grønfjorden og Kongsfjorden, og sendte de følgende år stadig ekspedisjoner til Svalbard for å undersøke og ta ut rettigheter til kullforekomster. Etter Ankers død ble rettighetene 1916 solgt til de nyopprettede selskapene Kings Bay Kull Comp. A/S og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S.

I hjembyen Fredrikshald deltok Anker også i dannelsen og driften av en fyrstikkfabrikk og et meieribolag. Han satt noen år i styret i Saugbrugsforeningen, og var også skipsreder.

Anker var politisk engasjert i Høyre i de stormfulle 1880-årene, holdt taler på folkemøter og var partiets ledende mann i Smålenene. Han deltok også i lokalpolitikken, og var ordfører i Berg 1878X81.

Anker er en av de norske industrialister som svarer godt til den økonomiske teoretiker Joseph Schumpeters idealtype XentreprenørenX, som han ser som den sentrale figur i innovasjon og økonomisk utvikling. Schumpeters entreprenør kjennetegnes ved den store usikkerhet de handler i og ved personlige egenskaper som kreves for å handle på en grunnleggende nyskapende måte, til forskjell fra de rasjonelle aktører som tradisjonell økonomi forestiller seg. Entreprenøren evner å handle strategisk utover vanlig rutinemessig forretningsførsel. Motivasjonen er bredere enn tradisjonell søking etter maksimalt overskudd, og går på gleden over å gå foran og lykkes. Handlingsmønsteret overskrider vanlig rasjonalitet ved at entreprenøren i stor grad bruker intuisjon kombinert med selvsikker foretaksomhet og sterk vilje til å gjennomføre ting.

Christian August Anker var nettopp en slik fremtidsrettet foregangsmann med sterk vilje til å satse på usikre foretagender og tenke stort og strategisk. Brødrene Ankers satsing på markedsføring av tremasse på det britiske markedet er brukt som eksempel på at denne for landet så viktige industrien ikke kom i gang som et svar på utenlandsk etterspørsel, men ut fra en vilje til å gå nye veier og kjempe seg gjennom mange vanskeligheter. Pionerinnsatsen ved etav landets største bergverk gjennom tidene (Sydvaranger) og ved kulldriften på Svalbard er andre fremstående eksempler på Ankers rolle som industrigründer.

===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_August_Anker/utdypning Christian August Anker]
* Danmarks Adels Aarbog 1900: p15 - [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Christian August Anker]
* S. C. Hammer: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
* E. Haug: 800 Haldenprofiler, Halden 1950
* K. Fasting: Aktieselskabet Sydvaranger 1906X1956, Oslo/Kirkenes 1956
* I. Bjørndal: Fra vannsag til atomreaktor. Trekk av Haldens historie i 100 år, Halden 1965
* A. Hoel: Svalbard, bd. 1X2, 1966
* E. Lange: XOm at 'gjøre sig en hel Del Umage'X, i HT, bd. 67, nr. 3/1988


===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1840, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 100 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-107 Christian August Anker] - 9 Aug 1840 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1841, Østfold fylke, Berg, Klokkerbok nr. I 2 (1832-1844), Fødte og døpte 1841, side 114-115 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7430&idx_id=7430&uid=ny&idx_side=-57 ChristianAugust Anker] - 9 Aug 1840 - Berg, Halden

Christian giftet seg med Anette Vilhelmine Krebs 11 Jul 1866. Anette ble født cirka 1846. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christian giftet seg med Christine Charlotte Friis cirka 1900. Christine ble født 2 Mar 1848; døde 4 Feb 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christian giftet seg med Hansine Gudnunsen 28 Sep 1868. Hansine ble født cirka 1876. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Cathrine Tank Anker''' (1841-1854)


===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1841, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 110 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-117 Cathrine Tank Anker] - 6 Oct 1841 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1842, Østfold fylke, Berg, Klokkerbok nr. I 2 (1832-1844), side 122-123 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7430&idx_id=7430&uid=ny&idx_side=-61 Catrine Tank Anker] - 6 Oct 1841 - Berg, Halden

Notater:

{geni:about_me} '''Karen Cathrine Anker'''

===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1843, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 4 (1843-1860), side 6 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=347&idx_id=347&uid=ny&idx_side=-10 Karen Cathrine Anker] - 16 Jun 1843 - Berg, Halden

Familie/Ektefelle/partner: Fredrik Engelbart Bojsen. Fredrik ble født cirka 1841 , Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Elise Sophie Schultz''' (Anker)

===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1846, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 4 (1843-1860), side 38 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=347&idx_id=347&uid=ny&idx_side=-42 Elise Sophie Anker] - 20 Jun 1846- Rød gård i Berg, Halden

Familie/Ektefelle/partner: Kjeld Joachim Frederik Roshauw Roshauw Schultz. Kjeld ble født 30 Nov 1840; døde 1 Jan 1919. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godseier, kjøpmann i Halden.

{geni:about_me} '''Niels Anker Stang''' (1832-1914) godseier, hvis store skogeiendommer i Indre [http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stfold Østfold] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus Akershus] (ca. 220 000 daa) dannet grunnlaget for [http://no.wikipedia.org/wiki/Stangeskovene A/S Stangeskovene].

Gift 30 Nov 1857 i Halden med: [http://www.geni.com/people/Cathrine-Stang/6000000016814140524 Cathrine "Trine" Andrea Faye] (1832-1890)


===Barn===

# Margrethe Cathrine Stang - 1858 - Halden
# Cathrine Andrea Stang - 1860
# Antonette Petronelle Stang - 1863
# Anna Christine Stang - 1865


===Kilder===

* Folketelling 1865 Fredrikshald prestegjeld: [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037979005927 Niels Anker Stang]

* nettdiesen.com: [http://www.nettdiesen.com/7000.html Niels Anker Stang]

* Hvem er Hvem? 1912 p248: [http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0256.html Stang, Nils Anker]

* tore.vamraak.no: [http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=18846 Niels Anker Stang]

* Registreringssentral for historiske data: [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0101&kenr=007&bnr=0426 Niels Anker Stang]

* Store norske leksikon: [http://snl.no/Stang/yngre_haldenslekt Den yngre Halden-slekt Stang]

* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Stangeskovene Stangeskovene AS]

* stangeskovene.no: [http://stangeskovene.no/ Stangeskovene AS]

* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Norges_st%C3%B8rste_grunneiere Liste over Norges største grunneiere]



===Ministerialbok===

* Fødte og døpte menn 1832-1833, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 4 (1823-1834), side 196 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7425&idx_id=7425&uid=ny&idx_side=-109 Niels Anker Stang] - 9 Sept 1832 - Halden

* Ekteviede 1857, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 7 (1857-1865), side 283 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=384&idx_id=384&uid=ny&idx_side=-285 Niels Anker Stang - Cathrine Andrea Faye] - 30 Nov 1857 - Halden

* Death not found Halden - 1909 -10 or 11

Niels giftet seg med Cathrine Andrea Faye 30 Nov 1857, Fredrikshald. Cathrine (datter av Andreas Borgen Faye og Cathrine Maria Faye) ble født 5 Okt 1832 , Fredrikshald; ble døpt 22 Nov 1832 , Fredrikshald; døde 14 Mai 1890, Fredrikshald; ble begravet 19 Mai 1890, Fredrikshald. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Thomas Henrik Stang'''


===Ministerialbok===

* Fødte og døpte menn 1834, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 7 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-8 Thomas Henrik Stang] - 23 May 1834 - Halden

Notater:

{geni:about_me} '''Anna Beate Stang'''

===Ministerialbok===

* Fødte og døpte kvinner 1839, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 150 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-151 Anna Beate Stang] -20 Sept 1838 - Halden

Familie/Ektefelle/partner: Georg Ove von Ramel Michelet. Georg (sønn av Christian Fredrik Johansen Michelet og Edle Michaeline Michaelsdtr. Rasch) ble født 2 Apr 1830; døde 4 Jan 1908. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Christine Stang''' (1840-1843)

===Ministerialbok===

* Fødte og døpte kvinner 1840, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 159 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-160 Christine Stang] - 21 Feb 1840 - Halden

Notater:

{geni:occupation} Statsminister friherre, politiker, friherre, godsägare

{geni:about_me} http://sv.wikipedia.org/wiki/Gustaf_%C3%85kerhielm

Johan giftet seg med U. Gyldenstolpe cirka 1860. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ebba Aurora Ulrika Gyldenstolpe. Ebba ble født cirka 1841 , Stockholm, Stockholms län, Sverige; døde cirka 1913, Stockholm, Stockholms län, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Stamhusbesitter. Xverste kammerjunker. (NSHT XXVI-4 s238)

Johan giftet seg med Helene Louise Celine Radetzky-Misoulicz 23 Sep 1867. Helene ble født 23 Apr 1847 , Latvija; døde 17 Feb 1931, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. Von Radetzcy Miculicz. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ugift

Karen giftet seg med Yngvar Nielsen, Dr. 25 Okt 1870. Yngvar ble født 29 Jul 1843 , Arendal, Arendal, Aust-Agder, Norway; døde 2 Mar 1916. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Caroline giftet seg med Johan Caspar Herman Wedel Anker 25 Okt 1881. Johan (sønn av Christian Anker og Birgithe Dorothea Fürst) ble født 9 Des 1845 , Nittedal, Akershus, Norway; døde 13 Mai 1895. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ugift

Gustav giftet seg med Sofie Wilhelmine Freckmann 22 Nov 1906. Sofie ble født 15 Jun 1850 , Odense, Odense, Syddanmark, Denmark; døde 22 Jan 1920. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p3016.htm#i99470

Notater:

{geni:about_me} Kilde: Norske Slægter 1912, s.195

Familie/Ektefelle/partner: Carl Otto Løvenskiold. Carl (sønn av Otto Joachim Løvenskiold og Julie Caroline Helene Wedel Jarlsberg, Komtesse) ble født 23 Des 1839 , Christiania, Norway; døde 1 Okt 1916, Vækerø, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p3016.htm#i99471

Notater:

Gjennomgikk Krigsskolen, ble sekondl°ytnant 24-1-1857, premierl°ytnant
5-12-1859 og endte som oberst og sjef for 2. korps av 1. brigade
19-1-1895. Han s°kte avskjed i 1904 og ble hoffsjef samme Xr. Han forµrte
bl a 28 mXl av Ullern gteret i Cismar, boede 1542-46i Pl

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Christine Meyer. Ingeborg ble født cirka 1843; døde cirka 1882. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Marineoffiser, godseier og politiker

{geni:about_me} '''Carl Otto Løvenskiold''' (født i Christiania 23. desember 1839, død på Vækerø 1. oktober 1916) var en norsk marineoffiser, godseier og politiker. Han var Norges statsminister i Stockholm i 1884.

Han var sønn av Otto Joachim Løvenskiold og Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg, og etterkommer etter tre eidsvollsmenn: oldefaren Peder Anker og bestefedrene Severin Løvenskiold og Herman Wedel Jarlsberg. Han er tippoldefar til Carl Otto Løvenskiold (d.y.). Han giftet seg i 1865 med sin kusine Elise Wedel Jarlsberg (1844-1923), datter av godseier Harald Wedel Jarlsberg (1811-1897).

Gjennom egen familie og svigerfamilie var Løvenskiold eslet til store embeter, men brøt som ung over tvert og dro til sjøs. Han ble sekondløytnant i marinen 20 år gammel. Han tjenestegjorde i den norske og britiske marine inntil 1875, etter at han hadde blitt trukket inn i driften av Løvenskiold-godset fem år tidligere. Han bygget herregården Vækerø i 1881.

Han deltok i offentlig debatt fra 1883, og ble trukket inn i politikken som statsminister i Stockholm i regjeringen Schweigaard våren 1884. Senere var han stortingsrepresentant i tre perioder 1888-96. På sine eldre dager var han en aktiv mesén.

Løvenskiold ble i 1889 utnevnt til ridder St. Olavs orden, forfremmet til kommandør i 1899 og utnevnt til storkors 13. desember 1912 «for almennyttig virksomhed». Løvenskiold var en kortere periode i 1884 kansler for St. Olavs orden. Han var også storkors av den svenske Vasaordenen

==Eksterne lenker==
[http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Otto_L%C3%B8venskiold Wikipedia: Carl Otto Løvenskiold]

Familie/Ektefelle/partner: Elise Wedel-Jarlsberg. Elise (datter av Harald baron av Wedel Jarlsberg og Elise Frederikke Butenschøn) ble født 16 Feb 1844 , Bærum, Akershus, Norway; døde 15 Jan 1923, Vækerø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Godseier, premierl°ytnant i Infanteriet. (NSHT XXVI-4 s238)

Johan giftet seg med Mathilde Meyer 5 Apr 1877. Mathilde ble født 7 Jul 1852; døde 12 Apr 1932. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Wilhelm giftet seg med Edle Frederikke Rosenørn-Lehn 30 Des 1879, Egense. Edle ble født 6 Jul 1860 , Dragsholm, Danmark; døde 2 Jul 1921, Rome. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Carl Gustav baron Wedel Jarlsberg (1854X1924) til Atlungstad herregaXrd i Stange

Carl giftet seg med Amalie Thomine Wedel-Jarlsberg, Baronesse 5 Des 1878. Amalie (datter av Georg Ove von Ramel Michelet og Anna Beate Stang) ble født 21 Des 1859 , Oslo, Oslo, Norway; døde 5 Jun 1933, Oslo, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ingen barn

Notater:

{geni:occupation} Tollkasserer

Familie/Ektefelle/partner: Louise Marie Wessel-Berg. Louise ble født 20 Mai 1841 , Christiania; døde cirka 1917. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Betsy Nielsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 15 barn. (iflg Bugge boka var Anton gift med Corothea Bachke)

Barbara giftet seg med Anton Sophus Sophus Bachke 2 Apr 1862. Anton (sønn av Halvor Olsen Bachke og Anne Sophie Olsdatter Ditlevsen (Dybdahl)) ble født 20 Jun 1836 , Meråker, Nord-Trøndelag, Norway; døde 5 Jan 1919, Ringve, Strinda; ble begravet 11 Jan 1919, Lade kirke, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Petra giftet seg med Reinholdt Hoffmann 1 Sep 1865, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norway. Reinholdt ble født 31 Mai 1836 , Norderhov, Buskerud, Norway; ble døpt 21 Aug 1836 , Norderhov, Ringerike, Buskerud, Norway; døde 16 Feb 1929, Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 27 Mai 1929, Vestre Gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognesprests hustru

Dorthe giftet seg med Hans Nicolai Nilssen cirka 1873, Gamle Aker kirke, Kristiania. Hans ble født 22 Jul 1849 , Sparbu; ble døpt 31 Aug 1849 , Stiklestad Kirke, Nord-Trøndelag; døde cirka 1937; ble begravet 21 Okt 1937, Vestre Aker kirkegård, Ullevålsveien 117. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karl Otto Emil Olsen. Karl ble født cirka 1840. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gabriel Laurentius Winsnes. Gabriel ble født 26 Jul 1852; døde cirka 1913, Stange, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]