Notater:

{geni:occupation} Noble lady

Familie/Ektefelle/partner: Frederik Budde. Frederik ble født 13 Feb 1589 , Borglum Cloister; døde 19 Jun 1650, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet , Trondheim Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Reinholt von Hoven. Reinholt ble født cirka 1610 , Ösel; døde cirka 1682. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} noble lady

Ellen giftet seg med cirka 1640. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Georg Christian von Schultz, Generalmajor. Georg ble født 26 Aug 1631 , Hochen; døde 9 Apr 1715, Værnes gård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0040/g0000047.html#I19821

Morten SCHULTZ

1650 - 4 May 1707

RESIDENCE: Bosatt på Gjermundnes, Romsdal

OCCUPATION: Fogd i Romsdalen

BIRTH: 1650, Danmark ?

DEATH: 4 May 1707, Vestnes, MR (Molde, 1717 ?)

Family 1 : Iverisse Iversdatter MUNTHE

+Anna Cathrine Mortensdatter SCHULTZ

+Jacob Mortensen SCHULTZ

+Kirstine Johanna SCHULTZ

+Jørgen SCHULTZ

Familie/Ektefelle/partner: Iverisse Iversdatter Munthe. Iverisse (datter av Iver Anderssøn og Anna Margrethe Ludvigsdatter Munthe) ble født cirka 1668; døde cirka 1715. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Johan Arnold Schultz ble født i 1679, trolig i Hochen i Tyskland. Foreldrene hans var Georg Christian von Schultz og Anna Sophie Reinholtsdatter von Hoven. Johan Arnold var oberstløytnat og eide gården Midt-Lyng, Verdal, Nord-Trøndelag. Kjøpte i 1750 gården Nedre Eggen i Skogn.

Johan Arnold giftet seg med Johanne Katrine Langeland. Hun ble født på Veldre i Ringsaker, Hedmark i år 1700. Hennes foreldre var Christopher Jørgen Langeland og Boel Cathrine Fjeld.

Johan Arnold og Johanne Katrine hadde 8 barn
Christopher Jørgen, f. ca. 1725, d. 17??
Bodill Kristina, f. 1726, d. 17??
Malena Sophia, f. ca. 1727, d. >1801
Eva Maria, f. ca. 1728, d. 15.12.1789
Carl Henrich, f. 18.8.1730, d. 16.2.1807
Andreas Caspar, f. ca. 1730, s. 17??
Johanna Katrine, f. ca. 1730, d. 30.10.1796
Jacob Matheson, f. ca.1733, d. <1801
Johan Arnold døde 19. januar 1753 i Verdal, Nord-Trøndelag. Det er ikke kjent når Johanna Katrine gikk bort.

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Katrine Langeland. Johanne ble født cirka 1700 , Veldre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Børge Jacobsen Eeg. Børge ble født cirka 1677 , København, Hovedstaden, Danmark; døde 14 Okt 1764, Gjermundsnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godseier

Familie/Ektefelle/partner: Hilleborg Tank Høyer. Hilleborg ble født cirka 1704; døde 26 Mar 1792. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kirstine Johanna SCHULTZ

ABT 1700 - 1724

BIRTH: ABT 1700, Veøy el. Gjermundsnes, Romsdal

DEATH: 1724, Skanderborg, Jylland, DK

Father: Morten SCHULTZ

Mother: Iverisse Iversdatter MUNTHE

Family 1 : Niels Petersen MØLLER

+Peter Nicolay MØLLER



http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000032.html#I46651

Familie/Ektefelle/partner: Niels Petersen Møller. Niels ble født cirka 1685; døde cirka 1724, Skanderborg, Central Denmark Region, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Carl Henrich Schultz ble født 18. august 1730 på Lyng, Verdal, Nord-Trøndelag. Foreldrene hans var Johan Arnold Schultz og Johanne Katrine Langeland.

Carl Henrich ble oberst og senere bosatt på Gjørv i Inderøy, Nord-Trøndelag. Han giftet seg i 1725 med Sophie Katrine Meyer.

Sophie Katrine Meyer ble født 18. juli 1741 på Lyng i Verdal, Nord-Trøndelag. Foreldrene hennes var Søren Nielsen Meyer og Magdalene Kristine Mohrsen.

Carl Henrich og Sophie Katrine hadde en datter:

1. Johanne Katrine, f. 2.2.1767

Sophie Katrine døde 29. august 1773, 32 år gammel. Carl Henrich giftet seg på ny den 4. februar 1776 i på Skånes i Verdal, Nord-Trøndelag med Ellen Sophia Coldevin Bay.

Carl Henrich døde 16. februar 1807, 76 år gammel.

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Katrine Meyer. Sophie ble født 18 Jul 1741 , Lyng; døde 29 Aug 1773. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Carl giftet seg med Ellen Sophia Coldevin Bay 7 Feb 1776, Skogn. Ellen (datter av Herman Bay og Anne Regitze Coldevin) ble født 26 Jul 1753 , Verdal; døde 1 Aug 1814. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hilleborg giftet seg med Peter Jacob Jørgensen Sverdrup 7 Jul 1761. Peter (sønn av Jørgen Andersen Sverdrup og Margrethe Petersdatter Angell) ble født cirka Jun 1728 , Herøy, Helgeland, Nordland; døde 4 Aug 1795, Herøy, Helgeland, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peter giftet seg med Maren Thiis Nagel cirka 1760. Maren (datter av Hans Thiis Nagel og Christine Margrete Worm) ble født 1 Okt 1735 , Furegaard; døde cirka 1829, Molde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Johanne Katrine Schultz ble født 2. februar 1767 på Gjørv På Inderøy i Nord-Trøndelag. Foreldrene hennes var Carl Henrich Schultz og Sophie Catharina Meyer.

Johan Christopher og Johanne Katrine hadde 11 barn:
Anne Elisabeth, f. 31.12.1789, d. ?.1.1791
Carl Henrik Johannes, f. 14.1.1791, d. 31.5.1833
Anne Elisabeth Plathe, f. 1792, d. 14.4.1853
Sophie Katrine Meyer, f. 18.2.1793, d. 1.2.1871
Jørgen Petter Christian, f. ?.8..1794, d. 22.2.1857
Elen Sophie, f. 6.12.1795, d. 30.10.1866
Martha Nicoline Angell Lysholm, f. 2.3.1798, d. 13.1.1869
Michael Thyrholm, f. 27.9..1801, d. 22.12.1801
Petter Andreas Hjort, f. 17.12.1804, d. 1.10.1824
Elling Rahbeck Lyng, f. 17.12.1804, d. 19.3.1820
Johanne Katrine Schultz, f. 3.10.1807, d. 20.7.1852

Johanne Katrine døde på Rosvold i Verdal 2. oktober 1807, ennå ikke 40 år gammel. Johan Christopher døde 14. april 1811 på Rosvold. Da var han 49 år gammel.

Johanne giftet seg med Johan Christopher Bernhoft 25 Aug 1789, Verdal. Johan (sønn av Jørgen Christophersen Bernhoft og Anna Elisabeth Plathe) ble født 7 Jan 1762 , Støren, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt , Trondheim, Norway, Sør-Trøndelag; døde 14 Apr 1811, Trondheim, Norway, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet , Trondheim, Norway, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mandrup Alstrup. Mandrup (sønn av Mandrup Funck Alstrup og Helene Hansdatter Barchmann) ble født cirka 1758; døde 26 Sep 1823. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Georg Sverdrup''', Filolog og politiker.

Foreldre: Proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728X95) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742X1829). Gift 29.6.1804 i Roskilde, Danmark med Petronelle Marie Treschow (18.10.1781X8.2.1849), datter av amtmann, høyesterettsassessor Michael Treschow (1741X1816) og Christine Elisabeth Henningsen f. Wasserfall (1753X1823). Brorsønn av Jørgen Jørgensen Sverdrup (1732X1810; se NBL1, bd. 15); bror av Jacob Liv Borch Sverdrup (1775X1841); farbror til Harald Ulrik Sverdrup (1813X91; se NBL1, bd. 15) og Johan Sverdrup (1816X92); grandonkel (farfars bror) til Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845X99), Harald Ulrik Sverdrup (1846X1916; se NBL1, bd. 15), Georg Sverdrup (1848X1907) og Edvard Sverdrup (1861X1923); filleonkel (fars fetter) til Svend Borchmann Hersleb (1784X1836).

Georg Sverdrup var landets første professor i klassiske fag, pioner i filologutdanningen i Norge og hovedansvarlig for oppbyggingen av universitetsbiblioteket. Men sin største innsats gjorde han kanskje 1814, da han belærte Christian Frederik om folkesuvereniteten.

Sverdrup var trønder og vokste opp på farens godseiendom i Nærøy, men ble fra 9-årsalderen satt i lære hos presten Jens Hersleb i Brønnøy. Derfra kom han 1787 til katedralskolen i Trondheim, og han tok examen artium ved universitetet i København 1789. Døpenavnet Jørgen ble endret til Georg, og 1798 fullførte han den store filologiske embetseksamen med utmerkelse. En tid studerte han videre ved C. G. Heynes filologiske seminar på universitetet i Göttingen og stiftet bekjentskap med tysk romantikk. Balansen mellom klassisisme og romantisk dragning preget ham resten av livet, og han var en god venn av Henrich Steffens, Adam Oehlenschläger og N. F. S. Grundtvig.

Etter å ha virket som lærer i historie og geografi ved katedralskolen i Christiania 1800X03 drog Sverdrup til København og ble adjunkt i gresk ved universitetet og lærer ved Metropolitanskolen. Han underviste også i gresk ved detpedagogiske seminar og ble 1805 professor i faget, som var blitt det mest sentrale for den nye filologiske forskning. Sverdrups engasjerte forelesninger med dyp norsk røst skal ha gjort kolossalt inntrykk på studentene.

Men Sverdrup ønsket seg tilbake til Norge. Da det norske universitet ble opprettet, tok han imot tilbudet om å bli professor i gresk språk og litteratur samt å undervise i latin. Høsten 1813 holdt han sine første forelesninger i Christiania. Han tok også på seg å lede det nye universitetsbiblioteket og bygge opp dets boksamling, og på få år fikk han kjøpt inn 6000 bind. Da samlingen var ferdig registrert 1828, bestod den av 90 000 bind. Sverdrup sørget også for opprettelsen av et myntkabinett 1817.

Georg Sverdrup hadde på forhånd hatt samtaler med Christian Magnus Falsen da han som venn av stattholderen prins Christian Frederik ble innkalt til notabelmøtet på Eidsvoll Verk 16. februar 1814. Prinsen gav her uttrykk for at han ville innta Norges trone i kraft av sin arverett, men Sverdrup skal ha svart ham at han ikke hadde større rett til dette enn han selv, og at folket var stilt fritt. For sitt mot fikk Sverdrup heltestatus i Henrik Wergelands konstitusjonshistorie, sammen med den skysskaren som skal ha minnet ham om at «Gud er attåt». Episoden er omdiskutert, men av Christian Frederiks egen dagbok fremgår likevel at Sverdrups utspill påvirket ham til å skifte mening og innkalle en grunnlovgivende forsamling som skulle velge konge.

Mars 1814 ble Sverdrup innsatt i det nye regjeringsråd som medlem av komiteen ansvarlig for kirke- og undervisningssaker. Under Riksforsamlingen på Eidsvoll møtte han for Christiania by, ble medlem av konstitusjonskomiteen og sluttet seg som en selvfølge til selvstendighetspartiet. Sammen med Christopher Anker Bergh utarbeidet han et eget grunnlovsforslag i 50 paragrafer, og han var med i redaksjonskomiteen som gav Grunnloven dens endelige form. I selve Riksforsamlingen utmerket han seg med bitende bemerkninger mot alt han fant pompøst og uoverveid. Han gikk inn for alminnelig verneplikt, men ville beholde rang- og ordensvesenet og gi utlendinger adgang til norske embeter. 16. maivalgte forsamlingen ham til president, og han fikk æren av å dirigere kongevalget 17. mai. Etterpå ledet han deputasjonen til Christian Frederik som overrakte den underskrevne grunnlov, og 19. mai kunne han erklære Riksforsamlingen for hevet.

En reise til København for å få sendt opp bøker til universitetsbiblioteket forhindret Sverdrup fra å være kandidat til det overordentlige Storting som vedtok unionen med Sverige. Men han ble valgt til Stortinget 1818, da han i perioder var president, og til stortingssamlingen 1824, da han bl.a. var medlem av konstitusjonskomiteen og kirkekomiteen. Sin hovedinteresse viet han utdanningsvesenet, og 1818 var han arkitekten bak Stortingets vedtak av en nyhumanistisk inspirert skolelov som erstattet fagspesifikke lærere med klasselærere og styrket latin og gresk som grunnlag for allmennkunnskap og universitetsstudier. Loven møtte kritikk blant skolefolk og ble nektet sanksjon. Men et vedtak om å opprette Filologisk seminar ved universitetet ble satt ut i livet, og som seminarets direktør begynte Sverdrup å gi studentene arbeidsoppgaver og respons etter tysk mønster. På hans initiativ innførte Stortinget 1824 også stipend til studiereiser innenlands.

En periode måtte Sverdrup overta universitetets filosofiundervisning, og 1831 ble han utnevnt til professor i filosofi og forlot de klassiske fag. Men han fortsatte å bestyre Filologisk seminar, og universitetsbiblioteket ledet han til 1845. Da han tok avskjed som professor 1841, hyllet studentene ham med et fakkeltog, og som en anerkjennelse vedtok Stortinget 1842 å gi ham full embetslønn i pensjon.

Sverdrup døde på sin løkke Frydenlund nær Bislett 1850, 80 år gammel. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1812. 1818 ble han ridder av den svenske Nordstjärneorden, og i stiftelsesåret 1847 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Universitetsbibliotekets bygg for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, som åpnet på Blindern 1999, har fått navnet Georg Sverdrups hus.

===Verker===


''Et utvalg''
* Utg. C. G. Brøder: Lectiones Latinæ delectandis excolendisque puerorum ingeniis accomodatæ, København 1799 (3. utg. 1811)
* overs. A. H. C. Heeren: Haandbog i de gamle Staters Historie, København 1800
* overs. C. G. Brøder: Praktisk latinsk Grammatik eller Anviisning til at lære sig selv det latinske Sprog, København 1801 (norsk utg. ved S. B. Bugge, 1827)
* Brøders mindre latinske Grammatik for Begyndere, København 1803 (2. utg. 1817, norsk utg. ved M. C. Hansen, 1827)
* Kort historisk-politisk Udsigt over den græske, især atheniensiske, Handel indtil Alexander den Stores Tid, i Det skandinaviske Literaturselskabs Skr. 1807, del 2, s. 192X275, og 1813, s. 53X142
* red. Thucydidis Platonis et Lysiæ Orationes funebres, København 1809
* red. Platonis libri VIII, København 1811
* utg. Den norske Rigs-Forsamlings Forhandlinger paa Eidsvold i 1814 (sm.m. L. S. Platou og C. F. Omsen), 2 bd. i 1, 1814



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Georg_Sverdrup/utdypning_%E2%80%93_1 Georg Sverdrup]
* H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, hf. 1 (1841) og 2 (1842), i Samlede skrifter, bd. 4:4, 1926
* NFL, bd. 5, 1901 (med fyldig litteraturliste)
* A. C. Drolsum: Det kgl. Fredriks universitet. Universitets bibliotheket 1811X1911, bd. 1X2, 1911
* M. Olsen i Det Kongelige Frederiks Universitet 1811X1911, bd. 2, 1911, s. 293X295
* Lindstøl, bd. 1, 1914
* C. W. Schnitler i Eidsvold 1814, 1914, s. 254X260
* S. H. Finne-Grønn: Slegten Sverdrup, 1923, s. 44X49
* H. Koht: biografi (med fyldig litteraturliste) i NBL1, bd. 15, 1966
* A. F. Andresen: Opplysningsideer, nyhumanisme og nasjonalisme i Norge i de første årene etter 1814. Nytt lys på vår første skoledebatt, KULT skriftserie 26, 1994



===Portretter===


* Maleri (skulderbilde, ungdomsportrett) av ukjent kunstner, u.å.; p.e.; gjengitt i C. Dunker: Gamle Dage, 1909, s. 51
* Pastell (brystbilde) av Christian Horneman, 1813; p.e.; gjengitt i bl.a. CNH, bd. 9, 1978, s. 330, og i ANH, bd. 7, 1996, s. 141
* Maleri (halvfigur) av Adolph Tidemand, 1843; UiO; gjengitt i C. Dunker: Gamle Dage, 1909, s. 207, og i Andresen 1994 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 34
* Maleri (brystbilde) av Adolph Tidemand, 1857; Eidsvollsbygningen
* Byste (bronse) av Ingebrigt Vik, støpt 1999, UBO
* Byste (marmor) av Ole Fladager, u.å.; UiO

Notater:

{geni:about_me} '''Jacob Livius Borch Sverdrup''', Landbruksskulepioner, pedagog, jordbrukar og verksstyrar.

Foreldre: Proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728X95) og Hilleborg Margrethe Schultz (1743X1828). Gift 1) 19.8.1801 i København med Gundelle Birgitte Jean (også Siang, Schang el. Schanch) (1.2.1780X22.12.1820), dotter til krovert Johannes Jean og Kajsa Margrethe Hedin; 2) 22.3.1826 i Borre med Nicolea (XNicolineX) Elisabeth Schjelderup (5.12.1789X18.10.1840), dotter til skipsførar Fredrik Anton Schjelderup (1737X1802) og Helle Andrea Harris (1757X1807). Brorson til Jørgen Jørgensen Sverdrup (1732X1810; sjå NBL1, bd. 15); bror til Georg Sverdrup (1770X1850); far til Harald Ulrik Sverdrup (1813X91; sjå NBL1, bd. 15) og Johan Sverdrup (1816X92); farfar til Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845X99), Harald Ulrik Sverdrup (1846X1916; sjå NBL1, bd. 15), Georg Sverdrup (1848X1907) og Edvard Sverdrup (1861X1923); morfar til Jonas Smitt (1836X1905); farfars far til Jakob Sverdrup (1881X1938; sjå NBL1, bd. 15), Georg Johan Sverdrup (1885X1951; sjå sst.), Harald Ulrik Sverdrup (1888X1957) og Leif Sverdrup (1898X1976); farfars farfar til Erling Sverdrup (1917X94) og Harald Sverdrup (1923X92).

Jacob Sverdrup var ein pioner på fleire område innafor norsk landbruk. Han starta og dreiv den første landbruksskulen her i landet 1825X36 og arbeidde for å innføre nye og meir effektive reiskapar. Han utgav òg ei rekkje opplysingsskrifter om landbruksfaglege spørsmål.

Sverdrup voks opp på Laugen i Nærøy, som var hovudgard i familien sitt store jordegods. Han fekk privatundervising i fire år hjå presten H. D. Kjeldal i Sparbu før han 1792 vart elev ved latinskulen i Trondheim. Derfrå vart han 1794 dimittert til universitetet i København, der han tok examen artium 1795 og seinare studerte historie, språk og botanikk. Han arbeidde som privatlærar, først og fremst i botanikk, i nokre år og var deretter lærar og inspektør ved F. C. Schouboes Institut i København 1804X06.

Frå 1807 til 1812 var Sverdrup overlærar og styrar ved Kongsberg skule. Tida på Kongsberg fall saman med den særs vanskelege krigs- og blokadeperioden under napoleonskrigane og fleire misvekstår i jordbruket. For eigen del tok Sverdrup i bruk løkkejord som høyrde til skulen og praktiserte hage- og husdyrbruk eksemplarisk. Dette vart lagt merke til i distriktet X også av grev Herman Wedel Jarlsberg, som var amtmann i Buskerud på denne tida. Han overtok Jarlsberg hovedgård 1811 og såg eit klart behov for å rusta opp det store jordegodset. Sverdrup fekk tilbod om å ta over forvaltarstillinga. Han aksepterte, søkte avskil frå skuleembetet og tok over ansvaret for godsforvaltinga 1812.

På Jarlsberg sette Sverdrup i gang grøftings- og nydyrkingsarbeid, innførte vekstskifte i åkerbruket og la om husdyrbruket frå slaktefe- til mjølkeproduksjon. 1815 slo han saman ein ledig leiglendingsgard nær hovudgarden med fleire husmannsplassar til sommarbeite eller XseterX, der han også innretta eit ysteri. Her er opphavet til merkenamnet Jarlsbergost.

Med hjelp frå grev Wedel Jarlsberg kjøpte Sverdrup garden nedre Sem i Borre 1825. Her oppretta han same året eit XAgerbrugs-SeminarX. Det var den første landbruksskulen i Skandinavia; tilsvarande pionertiltak i Sverige og Danmarkkom først 1834 og 1837. Alt frå 1819 hadde Sverdrup pakta grannegarden Rise, som låg under Jarlsberg-godset. Sonen Peter Jacob hadde driftsansvaret på Rise frå 1820 og forpaktinga frå 1826. Rise vart ein del av praksisfeltet til landbruksskulen, og sonen vart medlærar frå 1827.

Ulikt dei tilsvarande institusjonane i andre land var seminaret på Sem mynta på vanlege bondegutar, ikkje primært elevar frå kondisjonerte krinsar. På denne tida var skrive- og reknekunna framleis mangelfull blant bondeungdom flest, og Sverdrup meinte jamvel at dei norske bondeelevane knapt nok var mottakelege for bokleg lærdom. Dette var ein viktig bakgrunn for at han la lita vekt på teoriundervisinga ved skulen; tyngdepunktet låg i den praktiske opplæringa. Denne undervisingsprofilen samhøvde også med Sverdrup si eiga praktiske orientering og tekniske talent.

Sverdrup var ein pioner i utviklinga av norsk reiskapskultur. Først og fremst galdt det åkerreiskapane, som etter hans syn spelte ei avgjerande rolle for haustutbytet ved sida av gjødslinga. For å setja elevane ved skulen i standtil sjølve å framstilla effektive reiskapar fekk han statsstøtte til å føra opp og utrusta ein reiskapsverkstad med modellar ved skulen. Dermed sette han eit mønster for landbruksundervisinga i eit halvt hundreår framover: Til kvar landbruksskule skulle det høyra ei smie og ein snekkarverkstad. I verkstaden på Sem dreiv Sverdrup utprøvingar og konstruksjonsverksemd over ein breid reiskapsskala. Først og fremst prøvde han ut fleire utalandske plogtypar og bygde eigne på dette grunnlaget. Han konstruerte også sin eigen modell av ei handtreskemaskin og ein ny type labbeharv.

Sverdrup delte ny fagkunskap med ålmenta ved ei rik publisistverksemd gjennom mange år. Universitetsstudia i språk og naturvitskap sette han i stand til å halda seg ajour med faglitteratur på tysk og engelsk, ikkje minst skriftene til Albrecht Thaer, grunnleggjaren av den første tyske landbruksskulen (1805). 1819X20 gav Sverdrup ut skriftserien Oeconomiske Annaler. Deretter følgde fleire mindre brosjyrer, 1828X32 gav han ut Magazin for Landmanden, og 1832X34 kom Lærebog i den norske Landhuusholdning. 1836 kom første band av Chemie for Landmænd, som ikkje vart fullført, og 1837X39 redigerte han landbruksbladet Den erfarne Landmand. I tillegg omfatta opplysingsverksemda hans ei rad med avisartiklar.

1835 tok Sverdrup over stillinga som styrar ved Fritzøe jernverk og Larvik grevskap for eigaren, F. W. Treschow, som var svoger til Sverdrups bror Georg. Året etter avslo Stortinget vidare løyvingar til drifta av landbruksskulen på Sem, dels med den grunngjevinga at Sverdrup hadde Xovertaget en anden betydelig BetjeningX. Dermed vart skulen nedlagd. I dei fem åra Sverdrup verka som godsforvaltar, fekk han gode arbeidsvilkår. Ved jarnverket sette han i gang tilverking av landbruksreiskapar, han sørgde for kontinuerlege utbetringar av drifta ved godset, og han tok imot ungdom til opplæring.

Sverdrup døydde 1841, men verket hans levde vidare. På Rise heldt sonen Peter fram med landbruksundervisinga som privatskule til 1848, då det offentlege tok over driftsansvaret. Det same året som Sem-skulen vart nedlagd, opprettaein av dei tidlegare elevane ein privat landbruksskule i Lier, Buskerud. Desse første skulane verka mønsterdannande for dei mange landbruksskulane som det offentlege X amt og stat i fellesskap X etablerte i 1840- og 1850-åra. Styrarar og lærarar ved desse skulane var anten agronomar frå Sem, Rise eller Lier, eller dei søkte dit for å læra ved sida av studieopphald i utlandet. Dottersonen Jonas Smitt følgde også i morfarens fotspor som reformator av norsk landbruk; han vart 1877 landets første landbruksdirektør.

Ved 100-årsjubileet for dei norske landbruksskulane 1925 vart det avduka ei byste av Jacob Sverdrup ved Norges landbrukshøgskole på Ås.


===Verker===

''EIT UTVAL''
* Utg. Oeconomiske Annaler, 1819X20
* Botanisk-oeconomisk Afhandling om Rugen, 1823
* Anviisning til at koge Sirup og Sukker af Kartoffel-Stivelse, 1824
* Det første en Landmand behøver at vide for at drive Jordbruget, 1825
* Om Jordsmonnet, 1827
* utg. Magazin for Landmanden, 7 bd., 1828X32
* Lærebog i den norske Landhuusholdning, 2 bd., 1832X34 (3. opplag 1849)
* Chemie for Landmænd, bd. 1 (det einaste som kom ut), 1836
* utg. Den erfarne Landmand, Arendal 1837X39 (2. opplag 1844)


===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Jacob_Sverdrup/utdypning Jacob Sverdrup]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Jacob_Liv_Borch_Sverdrup Jacob Liv Borch Sverdrup]
* ofstad.info: [http://www.ofstad.info/d0070/g0000094.html#I78646 Jacob Livius Borch Sverdrup]
* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I33111&tree=IEA Jacob Liv Borch Sverdrup]
* NFL, bd. 5, 1901
* H. Koht: Johan Sverdrup, bd. 1, 1918
* S. H. Finne-Grønn: Slegten Sverdrup, 1923, s. 65X69
* S. Hasund: Vårt landbruks historie, 1932
* F. Valen-Sendstad: Norske landbruksredskaper. 1800X1850-årene, Lillehammer 1964
* P. Borgedal: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
* B. Gjerdåker: Kontinuitet og modernitet, bd. 3 i Norges landbrukshistorie, 2002

===Portretter m.m.===

* Måleri (brystbilete) truleg av Peter Petersen, ca. 1830; NLH, Ås
* Byste (bronse) av Gustav Lærum, 1925; NLH

Notater:

{geni:occupation} Proprietær

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i Molde

Hans giftet seg med Elen Maria Schjelderup 27 Nov 1788, Molde, Møre og Romsdal, Norge. Elen (datter av Richard Nicolai Pedersen Schjelderup og Ursilla (Aarsille) Marie Thomasdatter Junghans) ble født 12 Feb 1751 , Meldal, Sør-Trøndelag, Norway; døde 26 Des 1829, Molde, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Louise Augusta Baade. Louise ble født cirka 1778 , Denmark; døde 16 Apr 1813, Molde, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gift 1821?

{geni:about_me} Magazinforvalter på Røros.

Carl giftet seg med Cecilie Catharina Lysholm 11 Okt 1821. Cecilie ble født 15 Mar 1798 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 3 Feb 1845, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Søren Pedersen Schjelderup 23 Sep 1824. Søren (sønn av Peder Sørensen Schjelderup og Mortina Christensdatter Lind) ble født 29 Des 1783; døde 25 Jun 1841. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Andreas Boghart Richtergiftet seg med Elen Sofie Bernhoft den 26. september 1821 på Lade i Strinda, Sør-Trøndelag.

Elen Sofie ble født 6. oktober 1795 på gården Rosvold i Verdal, Nord-Trøndelag og døpt 6. desember samme år. Hennes foreldre var Johan Christopher Bernhoft og Johanne Katrine Schultz.

Andreas og Elen Sofie hadde åtte barn:
Jonas Christian Richter, f. 18.4.1823, d. 22.4.1845
Johanne Katrine Richter, f. 26.8.1824, d. 9.7.1850
Emilie Caroline Christine Richter, f. 3.4.1826, d. 20.2.1869
Martha Nicoline Lysholm Richter, f. 21.2.1828, d. 26.3.1834
Bertha Sophie Richter, f. 3.6.1829, d. 18??
Ellingara Petra Richter, f. 23.1.1831, d. 18??
Augusta Helene Richter, f. 5.8.1832, d. 9.12.1833
Johan Christopher Fredrik Carl Richter, f. 28.1.1835, d. 18??

Elen Sofie døde i Orkdal 30. oktober 1866 i en alder av 71 år. Andreas gikk bort i Orkdal 7. februar 1868, nesten 73 år gammel.

Elen giftet seg med Andreas Boghart Richter 26 Sep 1821. Andreas ble født 6 Mar 1795 , Sunndalen gård i Åsen, Frosta, Nord-Trøndelag, Norge; døde 7 Feb 1868, Hoff gård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} I have a problem with this. When a woman marries two men with (essentially) the same name (and with birth dates about 40 years apart!) I have grave suspicions that the two men have probably been confused. Mike King.

E. Bernhoft: Stamtavle over slægten Bernhoft, Christiania 1885, s.66 1865, Ekle Østre Vestre.
Ingen barn.

Begravet under samme gravsten som Johannes Monrad (1765-1840).

ekteskap mellom pleiefar og pleiedatter

http://nermo.org/slekt/d0047/g0000001.html#I5031 has;

Birth: 2 Mar 1798, Rosvold, Verdal, NT
Baptism: (grandniese av Johannes Monrad's 1. kone Anne C. Meyer)
Death: 13 Jan 1869, Ekle, Stiklestad, Verdal, NT
Burial: Stiklestad kirkegård, Verdal
Abt 1811, Kom i pleiehj. h. Johs. og A.C.M. (g. i 1832 m. sin pleiefar)
1815, Bosatt på Ekle hos Johannes Monrad og Anna C. Meyer
Abt 1840, Drev Ekle Vestre som enke noen år
1865, Ekle Østre Vestre. Ingen barn

angtotal-del-2.doc says:

Martha Nicoline Angell Lysholm Bernhoft, født 02.03.1798, død 13.01.1869. UB. Hun blev opdragen paa Ekle hos sin tante, gift med Chirurg Monrad, hendes tilkommende Mand.

Gift 1. gang 1832. med Johannes Monrad, født 1765, død 07.04.1840. Regim. Chir. hans 2. kone. Johannes var gift 1. gang 24.05.1803 med Anne Katrine Meyer, døbt 1743 14 trin. Værdalen, død 08.04.1823. Anne Katrine var søster til Major Nicolai Meyer, og enke efter Broder Hagen, døbt 06.07.1748, gift 13.07.1784, død 10.05.1798 paa Ekle i Værdalen.

Gift 2. gang 1846 med Johannes Groth Monrad, død 04.06.1873 Ekle Værdalen. hans 2. kone. Landhandler Værdalsøren. Johannes G. Monrad var broder til foannevndte Johannes Monrad, han var gift 1. gang med Maren Andrea Muller, født 1800, død 24.03.1844.

Martha giftet seg med Johannes Monrad, Regimentskirurg i Verdal cirka 1832. Johannes ble født 23 Okt 1765 , Haderslev kommune, Syddanmark, Danmark; døde 7 Apr 1840, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johannes Groth Monrad, Landhandler. Johannes ble født 22 Apr 1806 , Skibets sogn, Vejle amt, Jylland, Danmark; døde 4 Jun 1873, Ekle, Stiklestad, Verdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christen Christensen Elster. Christen (sønn av Christen Elster og Christiane Frederikke Collin) ble født 21 Mar 1804; døde cirka 1891. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann. Dansk Visekonsul. Proprietær på Moldegård

Notater:

{geni:occupation} Proprietær på Aarønes

Notater:

{geni:occupation} Prest i Melhus. Gift ca 1850 med sin tremenning.

{geni:about_me} Prest i Melhus. Gift med sin tremenning.

Familie/Ektefelle/partner: Ragna Jørgensdatter Helsing. Ragna ble født cirka 1825 , Sunndalen, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cecilie giftet seg med Johan Mølmann Lysholm 22 Jun 1852, Domkirken. Johan ble født 22 Jun 1820 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 12 Mar 1876, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 18 Mar 1876, Domkirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anton Mathias Jenssen. Anton ble født 1 Feb 1818 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 10 Okt 1895, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Christine Emilie Caroline Richter ble født 3. mai 1826 og døpt 31. juli i Solum kirke i Skien. Foreldrene hennes var Andreas Boghart Richter og Elen Sofie Bernhoft. Christine giftet seg i Orkdal 22. februar 1847 med Thomas Bryn (1813-1902).

Thomas og Emilie fikk tolv barn, hvorav ti levde opp:

Susanne Bryn, f. 11.9.1846, d. 1927
Ellen Sofie Bryn, f. 27.1.1850, d. 1892
Andrea Bryn, f. 3.4.1851, d. 1937
Thomas Bryn, 19.12.1853, d. 1855
Knud Ørn Bryn, f. 15.3.1855, d. 1941
Karl Peter Bryn, 31.12.1865, d. 1924
Harald, Bryn f. 20.9.1858, d. 1926
Marie Christine Bryn, f. 10.8.1860, d. 1863
Alfred Jørgen Bryn, f. 29.5.1862, d. 1937
Halfdan Bryn, f. 20.5.1864, d. 1933
Johanne Marie Bryn, 30.8.1866, d. 1936
Carl Emil Christian Bryn, f. 13.2.1869, d. 1942

Christine døde allerede 20. februar 1869 av barselfeber 8 dager etter at Carl Emil ble født, ikke engang 44 år gammel.

Christine giftet seg med Thomas Bryn 25 Sep 1847, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norway. Thomas ble født 29 Des 1813 , Herefoss, Aust-Agder, Norway; døde 25 Mar 1902, Munkegaten 17; ble begravet , Domkirkegården. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Frantz Anton Vilhelm Thome. Frantz ble født 29 Mai 1816 , Oslo, Norway; døde 18 Apr 1898, Tingvoll. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Føderaad af Hof

{geni:about_me} http://brynfamilie.no/bryn_begrenset/pdf/Askelund%20Per%201918%20-%20Brev%201998%20til%20Bryn%20Halfdan%201939%20(2).PDF

Notater:

{geni:occupation} sorenskriver

{geni:about_me} >
Tellingsår : 1865
* Kommune : Orkdal
* Kommunenummer : 1638
* Navn på bosted : Rømme øvre

>
Tellingsår : 1875
* Kommune : Orkdal
* Kommunenummer : 1638
* Navn på bosted : Hof

Familie/Ektefelle/partner: Marie Olene Moe. Marie ble født cirka 1836 , Trondheim, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Michael Sundt Tuchsen. Michael ble født cirka 1827; døde cirka 1895. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sanna Fasting. Sanna (datter av Michael Sundt Sundt Tuchsen Fasting og Kristiane Thorbjør Bøgh) ble født 7 Apr 1845; døde 24 Jul 1926. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} I 1900 bodde familien i Sørstuen, Nedre Allé, Øvre Singsaker, Trh.

Lovise giftet seg med 20 Aug 1875, Domkirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cecilie giftet seg med 16 Aug 1875, Domkirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henrikke giftet seg med 17 Feb 1883, Domkirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jacob Aall Bonnevie. Jacob ble født 31 Des 1838 , Oslo, Norway; døde 13 Aug 1904, Linköping, Sweden; ble begravet 19 Aug 1904, Vår Frelsers gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Patentingeniør, Ingeniør

{geni:about_me} Alfred Bryn, Alfred Jørgen Bryn, født 29. mai 1862, fødested Trondheim, død 3. august 1937, dødssted Oslo. Patentingeniør. Foreldre: Stadsfysikus Thomas Bryn (1813X1902) og Kristine Emilie Karoline Richter (1826X69). Gift 25.10.1888 med Sofie Augusta Bonnevie (9.8.1868X29.3.1942), datter av statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838X1904) og Anne Johanne Daae (1839X76). Sønnesønn av Thomas Bryn (1782X1827); far til Alf Bonnevie Bryn (1889X1949); bror av Knud Ørn Bryn (1855X1941) og Halfdan Bryn (1864X1933); farbror til Finn Bryn (1890X1975).

Alfred J. Bryn ledet Norges største patentbyrå, Bryns Patentkontor, i 50 år. Han var også aktivt engasjert i arbeidet med å utvikle norsk patentlovgivning og organisering av patentbransjen.

Bryns barndomshjem i Trondheim bar preg av farens akademiske interesser. Av seks brødre ble to ingeniører, to leger og to jurister. Alfred valgte å gå samme vei som sin eldste bror Knud, og begynte ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, der han tok eksamen 1880. Så fulgte to års praksis ved en maskinfabrikk i Hannover og tre år ved en lokomotivfabrikk i New Jersey, USA. Da han kom tilbake til Norge, tok han examen artium 1886 og var deretter i ett år huslærer hos fabrikkeier Holm Jølsen i Enebakk, hvor han bl.a. hadde Jølsens datter Ragnhild, den senere forfatterinnen, som elev.

1887 fikk Bryn en stilling som ingeniør ved Schønheyders patentkontor i Kristiania. Her fikk den unge ingeniøren en brå start på det som skulle vise seg å bli en livslang karriere som patentingeniør og bedriftsleder. Etter noen måneder døde nemlig firmaets innehaver, og Bryn overtok ansvaret for den lille bedriften, som nå fikk navnet Bryns Patentkontor.

Da Bryn begynte sin patentvirksomhet, var dette en ganske fersk bransje i Norge. På denne tiden ble de fleste oppfinnelser gjort av personer uten teknisk utdanning, og rådgivningen til kundene kunne ofte bære preg av å være en rent teknisk veiledning. Med den industrielle utviklingen som skjedde i tiårene rundt 1900, var det etter hvert de industrielle oppfinnelsene som kom til å dominere. De patentrettslige sidene ved patentkontorenes rådgivningsvirksomhet ble nå viktigere. 1899 ble det nedsatt en kommisjon til revisjon av patentlovgivningen; Bryn, som bl.a. hadde markert seg ved å utgi en bok om patenter, ble medlem av kommisjonen 1900. Denne kommisjonen gjorde et grundig arbeidog kunne 1904 legge frem et lovforslag som omfattet så vel patenter som varemerker og mønsterbeskyttelse. Forslaget la grunnlag for en moderne patentlov som trådte i kraft 1910.

Bryn arbeidet nå for å profesjonalisere patentbransjen. 1910 tok han initiativ til å opprette bransjeforeningen Norsk Forening for Industriel Retsbeskyttelse, en forløper for Norske Patentingeniørers Forening. 1929 var han også med på å etablere en tilsvarende forening på nordisk nivå. Han skrev også flere bøker og artikler for patentingeniører, oppfinnere og jurister om praktisering av patentloven. Han ble ikke uten grunn omtalt som XPatentlovens farX. Et tema han særlig var opptatt av, var spørsmålet om eiendomsretten til oppfinnelser som gjøres i en oppdrags- eller arbeidssituasjon.

Alfred Bryn holdt seg stort sett til sin lest og deltok bare lite i det politiske liv. 1915X16 lot han seg likevel engasjere av den heftige debatten om regulering av Pipervika i Kristiania, der bl.a. byens nye rådhus skulle ha sin plass. Med avisinnlegg, illustrasjoner og en omfattende utredning til formannskapet foreslo han regulering av en bred gate fra Nationaltheatret til Vestbanen som kunne åpne den sentrale delen av byen mot fjorden og havnen. Dettefalt i god jord, og den XBrynske utsiktsgateX ble senere til dagens Olav Vs gate.

Bryn hadde en ekte kjærlighet til naturen. Helt fra ungdomstiden i Trondheim brukte han en stor del av fritiden på friluftsliv, først i Bymarka og fjellstrøkene i Trøndelag, senere i Dovre og Jotunheimen. Som voksen ble avkoblingen i naturen en enda viktigere del av hans liv. I lange perioder drog han til fjells, ofte medbringende fluestang eller skisseblokk. Dette var nok bakgrunnen for at han engasjerte seg for vern av Jotunheimen da dette kom på dagsorden like etter den første verdenskrig. Senere gjorde han også en innsats i Landsforeningen for naturfredning, der han i flere år var styremedlem.

Bryns Patentkontor utviklet seg til å bli det største patentkontoret i Norge med flere av landets ledende industribedrifter som oppdragsgivere, og etter hvert også med store utenlandske kunder. Bryns eldste sønn, Alf B. Bryn, gikk inn i firmaet 1912. Da han etter uoverensstemmelser med faren startet sitt eget firma 1927, ble i stedet den nest eldste sønnen, Harald Bryn (1898X1962), opptatt som medarbeider, og senere kom også den yngste sønnen, Tom Bryn (1907X), med i firmaet. Disse tre sønnene skulle senere komme til å drive hvert sitt patentkontor. Familien Bryn kom slik til å sette sitt preg på patentbransjen gjennom en 100-årsperiode.

Alfred giftet seg med Sofie Augusta Bonnevie Bryn 25 Okt 1888, Trondhjem. Sofie (datter av Jacob Aall Bonnevie og Anne Johanne Daae) ble født 9 Aug 1868 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 23 Aug 1868 , Kristiansand; døde 29 Mar 1942, Vestre Aker; ble begravet , Vestre Gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Banksjef i Trondhjems sparebank

{geni:about_me} Karl Emil Kristian Bryn (født 13. februar 1869 i Trondhjem, død 13. mai 1942) var en norsk overrettssakfører, banksjef og politiker.

Han var sønn av Stadsfysikus Thomas Bryn (1813X1902) og Kristine Emilie Karoline Richter (1826X69). Gift 4.3.1893 med Petra Vangen (7.10. 1869-).

Han hadde studentereksamen fra 1887 og juridisk embedseksamen fra 1891, og var sakførerfullmektig hos overrettssakfører Sverre Olafssøn Klingenberg 1891X1894, praktiserende overrettssakfører i Trondhjem 1894X1911 og administrerende direktør i Trondhjems Sparebank fra 1911. Bryn var også fungerende direktør i Norges Banks avdeling i byen i 1909.

Bryn var ordfører i Trondhjems Arbeiderforening 1900X1901, styreformann i Trondhjem Aktiebryggeri, styreformann i Spareskillingsbanken, styremedlem i Centralforeningen for Norges Sparebanker 1914X1928 og ordfører i Fellesbankens representantskap. Han var også medlem av Trondhjem bystyre 1899X1928, herav varaordfører 1899X1904 og 1908X1910 og ordfører 1923X1925.

Han var sønnesønn av eidsvollsmann og byfogd Thomas Bryn, bror av patentingeniør Alfred Bryn samt svigerfar til entreprenør Haakon Eeg-Henriksen.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Fotograf i Steinkjer i perioden 1881 til 1913.

Fotograf. Født 1868 i Steinkjer. Sønn av distriktslege Anton Wilhelm Thome (1816-96) og Bertha Sofie Richter (1829-86).

Yrker
Drev fotoforretning både i Steinkjer og Namsos i perioden 1881 til 1913.

Overlot 1. juli 1913 sin forretning i Namsos til Hilda Jentoft og Ludvig Aanonlie, som fortsatte den sammen en tid inntil Aanonlie overtok den alene.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} prakt. læge

{geni:about_me} >
Tellingsår : 1900
* Kommune : Orkdal
* Kommunenummer : 1638
* Navn på bosted : Rømme


>
Tellingsår : 1910
* Kommune : Orkdal
* Kommunenummer : 1638
* Navn på bosted : Hov (gaard)

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gaardbruker

{geni:about_me}
>
Tellingsår : 1910
* Kommune : Orkdal
* Kommunenummer : 1638
* Navn på bosted : Hov (gaard)

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} * Tellingsår : 1910
* Kommune : Narvik
* Kommunenummer : 1805
* Gårdeier : L.K.A.B.
* Antall leiligheter : 3

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} forfatter

Familie/Ektefelle/partner: Kristine Klingenberg Westrem. Kristine ble født 2 Feb 1870; døde 17 Sep 1940. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ida Bengta Emilie Nielsen. Ida ble født 10 Jul 1878; døde 22 Apr 1950. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Olga Helberg. Olga ble født 16 Mai 1874; døde cirka 1952. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fjellklatrer, som var førstemann på Stetind den 30. juli 1910. Patentingeniør med "Alf B. Bryns patentbyrå" i 1927. Forfatter med fire kriminalromaner om Peter van Heeren, og boken "Tinder og Banditter" i 1943 om sin fjelltur på Korsika.

{geni:about_me} Alf Bryn, Alf Bonnevie Bryn, født 26. august 1889, fødested Kristiania, død 12. september 1949, dødssted Oslo. Patentingeniør, forfatter og fjellklatrer. Foreldre: Patentingeniør Alfred Jørgen Bryn (1862X1937) og Sofie Augusta Bonnevie (1868X1942). Gift 1) 30.8.1912 med Sofie Lind Mortensen (11.8.1891X1.1.1976), datter av høyesterettsadvokat Harald Mortensen (1860X1951) og Aagot Else Johanne Schibsted (1864X1941), ekteskapet oppløst 1920; 2) 29.11.1921 med Sigrid Gude (3.2.1892X5.1.1988), datter av minister Ove Gude (1853X1910) og Louise (XLillyX) Ridley Egeberg (1856X1900), ekteskapet oppløst 1945; 3) 1946 med Bodil Harriet Martinsen (28.2.1913X1980). Dattersønn av Jacob Aall Bonnevie (1838X1904); sønnesønns sønn av Thomas Bryn (1782X1827).

Alf Bryn var patentingeniør og drev sitt eget patentbyrå i mer enn 20 år, men huskes i dag best som forfatter av flere kriminalromaner og som en allsidig idrettsmann med interesser som spente fra bil- og luftsport over golf til fjellklatring.

Bryn vokste opp i Kristiania. Faren drev patentkontor, og moren var datter av en kjent politiker. Det ble tidlig klart at gutten hadde et lyst hode. Han tok examen artium 1906, knapt 17 år gammel, og ble deretter sendt til Sveitsfor å utdanne seg til maskiningeniør. Han tok diplomeksamen ved Polytechnicum i Zürich 1911 og ble dr.philos. 1931.

I studietiden viste Bryn seg som en mann med talenter også utenom det intellektuelle. I feriene drev han fjellklatring og var med på en rekke førstebestigninger i Sveits, på Korsika og ikke minst hjemme i Norge. Førstebestigningen av Stetind i Nordland (1910), sammen med Ferdinand Schjelderup og Carl Wilhelm Rubenson, rager nok høyest; det var faktisk den første krevende førstebestigning som var utført av nordmenn. Større avisoverskrifter ble det likevel 1908, da Bryn sammen med Henning Tønsberg og Chr. Staxrud skulle gå en ny rute til toppen av Store Midtmaradalstind i Hurrungene. Like før toppen skjedde det en ulykke som nær hadde fått en katastrofal utgang. For sin innsats i den etterfølgende redningsaksjon ble Bryn tildelt Medaljen for edel dåd. Dette året var han også med på å stifte Norsk Tindeklub.

Etter ingeniøreksamen og et halvt år i USA gikk Bryn inn i farens firma 1912. Samme år stiftet han også familie, og alt skulle ligge til rette for en mer rolig tilværelse. I ettertid ser likevel de neste 15X20 år alt annet enn rolige ut. Ved siden av fjellklatringen, som stadig opptok ham, engasjerte han seg i den ene sporten etter den andre, både som utøver og organisator: bil- og motorsykkelsport, luftsport, roing, tennis, boksing og golf. Som sekretær i Norsk Luftseilasforening var Bryn en av bakmennene da Nobile og Amundsen foretok sin ekspedisjon med luftskip til Nordpolen 1926. Senere ble han en av landets fremste golfspillere. Ved siden av dette etablerte han seg som forfatter med romanserien om den sinnrike detektiven Peter van Heeren. Bøkene ble meget populære og er senere filmatisert.

Denne mest aktive perioden i Bryns liv ble også den mest turbulente. Ekteskapet havarerte, og et nytt ble innledet. Det ble også brudd med faren, og Bryn gikk ut av firmaet og etablerte 1927 sin egen bedrift, Alf B. Bryns Patentbyrå (Oslo Patentkontor AS), som han ledet til sin død. Han ofret seg nå mer for sitt fag: XForhold som har ligget utenfor min kontroll eller evne til kontroll, har imidlertid i de senere år gjort det nødvendig for mig å ofre uforholdsmessig meget av min tid på erhvervsmessig arbeide,X som han spøkefullt uttrykker det i en selvbiografisk artikkel 1931.

Også innen patentvesenet utviste han mer energi enn de fleste. Han publiserte flere artikler og bøker om patentrett. 1931 gikk han så langt som til å disputere for den filosofiske doktorgrad på et arbeid om oppfinnelseshøyde. At en ingeniør kunne trå inn på juristenes fagfelt på dette nivået overrasket mange, men illustrerte at patentretten ligger i grenselandet mellom jus og teknikk.

Under den annen verdenskrig var Bryn direktør i Forsyningsdepartementet 1940X41. Sammen med Olaf T. Holst ledet han dessuten en landsomfattende etterretningsorganisasjon finansiert av næringslivet. Her fikk han nytte at de kontaktene han hadde sitt fra arbeid som patentingeniør. Bryn ble arrestert 1941, men slapp ut etter fem måneder. 1944 måtte han imidlertid flykte til Sverige. Ved fredsslutningen fortsatte han arbeidet i sitt patentkontor. Han døde noen få år senere etter en tur til sin hytte i Nordmarka i Oslo.

Det mest typiske for Alf Bryn var at han engasjerte seg på så mange områder. En ny aktivitet med nye utfordringer ble for ham som et ukjent og spennende fjell som helst skulle klatres til topps. I et intervju i Dagbladet 1926 omtales han slik: XHan er i sjelden grad tidens type. Med sine klare nerver, sin sunde eventyrlyst enten det gjelder sport eller teknikk, sin trang til å leve med i fremskrittet, det som skjer av livsutfoldelse omkring ham, er han efterhånden kommet til å gripe inn på stadig flere felter.X Det er likevel i den egentlige fjellklatringen hans prestasjoner vil bli husket lengst. Ikke minst takket være boken Tinder og banditter, som han skrev under krigen, og somer blitt en klassiker blant norske klatreskildringer.

Alf giftet seg med S. Lind Mortensen 30 Aug 1912, og ble skilt cirka 1920. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alf giftet seg med Sigrid Brun Gude 29 Nov 1921, og ble skilt cirka 1945. Sigrid ble født 3 Feb 1891 , London, England; døde 5 Jan 1988, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alf giftet seg med Bodil Harriet Martinsen cirka 1946. Bodil ble født 18 Feb 1913; døde cirka 1980. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ingeniør

Familie/Ektefelle/partner: Lennart Forsén. Lennart ble født 7 Feb 1889 , Gamlakarleby, Finland; døde cirka Sep 1943, Djursholm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Dedichen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Stang Lund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ingeniør.

Harald giftet seg med Valborg Elisabeth Hansteen cirka 1922 til cirka 1924. Valborg ble født 9 Mai 1900. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Harald giftet seg med Nanti Bryn Forsén 28 Nov 1935. Nanti (datter av Lennart Forsén og Hanne Christine (Store Nanti) Bryn) ble født 15 Sep 1912 , Zürich; døde 22 Okt 1969, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Thomas Bryn Hauge. Thomas ble født 2 Jul 1883 , Tromøy; døde 9 Jan 1978. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Olaf M. Trovik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Magne Odnæs. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bjarne Walter William Sandemose. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nanti giftet seg med Harald Bonnevie Bryn 28 Nov 1935. Harald (sønn av Alfred Jørgen Bryn og Sofie Augusta Bonnevie Bryn) ble født 22 Jan 1898 , Oslo; døde 21 Apr 1962, Oslo; ble begravet , Vestre Gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

C. giftet seg med Carl Wilhelm Chydenius cirka 1943. Carl ble født cirka 1897; døde cirka 1966. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Berndt Reinhold Magnus Stackelberg. Berndt ble født cirka 1900 , Viborg; døde cirka 1943, Stupade. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Valborg giftet seg med Per Oscar Aubert [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Per-Erik (Pelle) Forsén. Per-Erik ble født 17 Jan 1927 , Helsingfors, Finnland; døde 3 Mar 1992, Täby, Sverige; ble begravet 20 Mar 1992, Djursholms gravkapell. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Per-Erik (Pelle) Forsén. Per-Erik ble født 17 Jan 1927 , Helsingfors, Finnland; døde 3 Mar 1992, Täby, Sverige; ble begravet 20 Mar 1992, Djursholms gravkapell. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: P. Hansen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Bene. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Trond Brænne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jon Brænne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: P. Hansen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Bene. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: N. Backlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]