Familie/Ektefelle/partner: Anders Bertelsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Beslægtet med (TB no 17262) Jens Pedersen Grundet, præst i Ribe, f. c 1510, maXske fætter og kusine (TB)._

Familie/Ektefelle/partner: Søren Sørensen Vedel. Søren ble født cirka 1510; døde 18 Jul 1571, Vejle, Syddanmark, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præst og historieskriver, Kgl. Histograf fhv. sognepræst, Historiker, Domherre, historiograf, Historiograf og hoffprest, Dansk historiker, Viseudgiver og Præst, Slotspræst, domherre i Ribe

{geni:about_me} http://da.wikipedia.org/wiki/Anders_S%C3%B8rensen_Vedel

http://www.vejlestadsarkiv.dk/dk/default1.asp?what=showlexsite&mode=144

--------------------

Anders har taget efternavnet Vedel efter sin fødeby Vejle

--------------------

Anders Sørensen Vedel was a priest and historian born in Vejle (from which the Vedel name comes), Denmark. He translated the Gesta Danorum by Saxo Grammaticus into Danish 1575.

As a young man he was the tutor of the astronomer Tycho Brahe on the latter's Grand Tour in Europe becoming the latter's friend.

From 1584 Vedel was the official Danish historiographer whose duty was writing the long-expected Latin continuation of SaxoXs work but he overreached himself in his attempt of doing so. He planned an ambitious work in 22 books dealing with both language and topography as well as with history. However other tasks, lack of help from secretaries, his own slowness and carefulness - and perhaps also a general underestimation of the demands of this work X led to very modest results and 1594 the task was taken away from him. Much of what he had written here was lost at the fire of Copenhagen 1728.

One spin-off from this task however survived namely his edition of a hundred Danish ballads (1591) which became a solid foundation of later knowledge of the elder Danish literary tradition. His own re-creation of some of the ballads shows his ability as a poet.

Tycho Brahe, born in 1546, was the eldest son of a noble Danish family, and as such appeared destined for the natural aristocratic occupations of hunting and warfare. However, he had an uncle Joergen, a country squire and vice-admiral, who was more educated, and childless. Tycho's father had agreed with the uncle before Tycho was born that if Tycho was a boy, the uncle could adopt and raise him. He changed his mind and reneged. Then, when a younger brother was born, the uncle kidnapped Tycho. The father threatened to murder the uncle, but eventually calmed down, since Tycho stood to inherit a large estate from the uncle.

When Tycho was seven, his uncle insisted that he begin studying Latin. His parents objected, but the uncle said this would help Tycho become a lawyer. At age thirteen, Tycho entered the University of Copenhagen to study law and philosophy. At this impressionable age, an event took place that changed his life. There was a partial eclipse of the sun. This had been predicted, and took place on schedule. It struck Tycho as "something divine that men should know the motions of the stars so accurately that they were able a long time beforehand to predict their places and relative positions". Perhaps this predictability was especially appealing to one whose personal life was evolving in rather an uncertain way. One of the advantages of being a rich kid was that he could immediately go out and buy a copy of Ptolemy's Almagest (in Latin) , and some sets of astronomical tables, which showed the positions of the planets at any given time. Ptolemy himself had made such tables, and they had been revised in Spain by a group of fifty astronomers in 1252, brought together by Alfonso X of Castile. These were called the Alfonsine tables. Tycho also bought a recent set of tables based on Copernicus' theory.

At age sixteen, the uncle sent Tycho to Leipzig, in Germany, to continue his study of law. He was accompanied by a tutor, the twenty year old Anders Vedel, who himself later became famous as Denmark's first great historian. However, Tycho was obsessed with astronomy. He bought books and instruments, which he hid from his tutor, and stayed up much of each night observing the stars. When he was seventeen, he observed a special event---Jupiter and Saturn passed very close to each other. (This was on August 17, 1563.) He found on checking the tables that the Alfonsine tables were off by a month in predicting this event, and the Copernicus tables off by several days. Tycho decided thiswas a pathetic performance by the astronomers, and much better tables could be constructed just by more accurate observation of the exact positions of the planets over an extended period of time. He decided that this was what he was going to do. Vedel realized Tycho was a hopeless case, and gave up trying to tutor him in law. The two remained good friends for life. Meanwhile, the uncle died of pneumonia after rescuing the king from drowning after the kinghad fallen off the bridge to his castle returning from a naval battle with the Swedes. When Tycho returned to Denmark, the rest of his family were quite unfriendly. They despised his stargazing, and blamed him for neglecting the law. He decided to return to Germany, and fell in with some rich amateur astronomers in Augsburg. He persuaded them that what was needed was accurate observation, and (as telescopes had not yet been invented) this meant rather large quadrants to get lines of sight on stars. They set up a large wooden quadrant, part of a circle with a nineteen foot radius, that took twenty men to set up. It was graduated in sixtieths of a degree. This was the beginning of Tycho's accurate observations.

Wikipedia

--------------------

Kgl. Historiograf, Magister, Domherre i Ribe

Royal Historiographer, Master, Canon in Ribe, Denmark

Stamfader til slægten Vedel og Wedel-Heinen, jfr. J. Vahl: Slægtebog over afkommet af Anders Sørensen Vedel, København 1896.

--------------------

Vedel, Anders Sørensen. Historiker

(1542-1616), magister og historiker. Anders Sørensen Vedel blev født den 9. november 1542 i Vejle. Faderen var købmand og rådmand Søren Sørensen, moderen Sidse Andersdatter, datter af Vejles borgmester Anders Bertelsen. TilnavnetVedel fik han efter sin fødeby. Efter sin skolegang i den lille latinskole i Vejle rejste Anders Sørensen Vedel i 1557 til Ribe Latinskole. I 1561 begyndte han på Københavns Universitet. Som 20-årig blev Anders Sørensen Vedel hovmester for den senere verdensberømte astronom Tycho Brahe, da denne studerede i Tyskland. Selv tog Vedel en magistergrad i Wittenberg i 1566. Det var en bred uddannelse - teologi, jura, matematik, filosofi, filologi, dialektik, fysik og historie.

Anders Sørensen Vedel blev især kendt for sine mange bogudgivelser. Mest berømt var hans oversættelse af Saxo fra 1575. I 1578 fik han af regeringen til opgave at skrive en ny Danmarkshistorie. Han nåede dog aldrig at blive færdig med dette arbejde. I 1594 greb regeringen ind og fratog ham opgaven. Han blev tvunget til at aflevere det meste af sit indsamlede materiale til efterfølgeren Niels Krag, for hvem det i øvrigt lykkedes. Blandt årsagerne til at det ikke lykkedes for Vedel at færdiggøre sin Danmarkshistorie var, at han var perfektionistisk og nægtede at modtage hjælp. Herudover var han travlt beskæftiget med andre ting som f.eks. ligaprædikener og hans berømte indsamling afdanske middelalderlige folkeviser under titlen "Et hundrede danske viser".

Litt: Litteratur: Vejles Historie bind 1 Fra vadested til by - indtil 1786, Vejle 1997. Kieffer-Olsen, Jakob: Anders Sørensen Vedel. Vejlebogen 2002, s. 83-87.



Historiske begivenheder:

-------------------------

1542 Anders Sørensen Vedel født.

1546 Pest i København.

1550 Christian III's danske bibel udkommer.

1553 François Rabelais død i Paris.

1556 Flytter fra Vejle til en slægtning i Ribe.

1559 Frederik II (1534-1588) udråbes til konge over Danmark-Norge.

1561 Bliver student fra Ribe og rejser til København.

1562 Sendes 3 år til Leipzig for at virke som hovmester for den 15-årige Tycho Brahe.

1565 Indleder to års studieophold i Wittenberg.

1570 Opnår et kannike embede i Ribe og begynder sin oversættelse af Saxo.

1571 Vedel: Pavekrønike. Enkedronning Dorothea af Danmark-Norge død. (født 1511)

1572 En supernova iagttages af Tycho Brahe; herom hans De nova stella, 1573.

1575 Færdiggør Saxo-oversættelsen.

1577 Ægteskab med den 15-årige Marine som dør i barselssengen året efter.

1580 Stilling som Kongelig Historiograf.

1581 Ægteskab med biskop Hans Laugesens datter Mette Hansdatter.

1582 Den gregorianske kalender indføres i de katolske lande.

1583 Pest i Danmark dræber 9000 mennesker.

1588 Christian IV (1577-1648) udråbes til konge.

1591 Titelblad til Vedels Hundredevisebog som udkommer 1591.

1592 Michel de Montaigne død i Bordeaux.

1596 Mister embedet som prælat og indleder et stille liv i Ribe.

1599 Shakespeares teater The Globe Playhouse åbner i London.

1613 Første tobakdyrkning i Englands nordamerikanske kolonier.

1616 Anders Sørensen Vedel død.


--------------------
http://en.wikipedia.org/wiki/Anders_S%C3%B8rensen_Vedel

Anders Sørensen Vedel (9 November 1542 X 13 February 1616) was a Danish priest and historiographer. He translated the Gesta Danorum by Saxo Grammaticus into Danish in 1575, and published the influential "Hundredvisebogen" in 1591.

Anders Sørensen was born in Vejle, from which place the Vedel name comes.14 years old he moved to study in Ribe, and after finishing his education he moved on to Copenhagen University in 1561. In 1562, he was the tutor of astronomer Tycho Brahe on Brahe's Grand Tour in Europe,forming a lasting bond of friendship with him.Vedel started studying at Wittenberg in 1565, which he finished in 1566, and was appointed priest at Copenhagen Castle in 1568. Vedel's historical knowledge was admired by leading politicians including Christoffer Valkendorf, Bjørn Andersen, Arild Huitfeldt Johan Friis and Peder Oxe, and he was seen as the right man to continue Christiern Pedersen's Danish language translation of the Latin chronicle Gesta Danorum by Saxo Grammaticus.

He started the translation work in 1570, and the finished work "Den danske Krønicke" was published in 1575. The work was both a translation and rewriting of the original Latin phrases. While working on the translation, he was given the income of a canon at Ribe Cathedral in 1573. After pressure from Peder Oxe, Niels Kaas, and Jørgen Rosenkrantz, Vedel wrote a proposal for a Latin continuation of Saxo's work in 1578 which was finalized in 1581. He was relieved of his priesthood in Copenhagen, and moved to Ribe in 1581.

He was appointed Royal historiographer in 1584 and received a prelature at Ribe to support himself, and undertook the task of continuing the Danish chronicle in that year. However, he overreached himself in his attempt to do so. He planned an ambitious work in twenty-two books dealing with both language and topography as well as with history. However other tasks, lack of help from secretaries, his own slowness and carefulnessXand perhaps also a general underestimation of the demands of this workXled to very modest results. In 1594, after the death of chancellor Niels Kaas, the task was given to Niels Krag, under Vedel's protestations. He got a one-year reprieve, but could not produce satisfactory results, after which he turned his work over to Niels Krag. Much of what he had written was lost at the fire of Copenhagen in 1728.

One spin-off from this task which survived was his "Hundredvisebogen" (1591) of a hundred Danish ballads which became a solid foundation of later knowledge of the elder Danish literary tradition. It was published with the supportof Queen Sophie.[4] Vedel's own re-creation of some of the ballads shows his ability as a poet.

http://no.wikipedia.org/wiki/Anders_S%C3%B8rensen_Vedel

I Norge er han mest kjent som opphavsmann til «Hundreviseboka» (Et hundrede udvalgte danske viser), der han nedskrev middelalderballader og andre viser som var kjent i folketradisjonen. Hundreviseboka kom ut i 1591, og er den første i sitt slag i Nord-Europa. Vedels visesamling har vært et viktig referanseverk for norsk balladeforskning.

I perioden 1570-75 oversatte han Saxos Gesta Danorum fra latin til dansk. Som historiker var han i gang med å samle materiale til en en stor danmarkshistorie, og nådde 22 bind før han måtte oppgi arbeidet.
* Biografi på Prosjekt Runeberg
* Vedel på Kalliope

http://ramsing.org/index-filer/Page4125.htm

http://www.denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_historie/Danske_historikere/Anders_S%C3%B8rensen_Vedel

Domherre i Ribe, kgl historiograf, magister (TB)._

Anders giftet seg med Marine Hansdatter Svane 30 Jun 1977, Ribe, Syddanmark, Denmark. Marine ble født 20 Feb 1562 , Ribe; døde 28 Jul 1578. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anders giftet seg med Mette Hansdatter Laugesen 20 Aug 1581, Ribe. Mette (datter av Hans Laugesen og Dorothea or Dorthe Hansdatter Tausen) ble født 6 Feb 1561 , Vester Vedsted; døde 27 Sep 1633, Ribe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} See discussion at http://worldconnect.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=wensell&id=I941
--------------------
The mystery child of Hans Svaning - Marine Svane
Af Anthony Svane

Up til December 2002 did I have a series of e-mail exchange with Professor Edward Neugaard from the University of Florida and through him a number of Genealogist worldwide. The problem were whether Hans Svanings second daughter by the name of Marine was the daughter af Hans Svaning or a daughter of Marine (Hansdatter) Svane & Anders Sørensen Vedel.
My thought and theory then and now has not changed. I am still convinced that Marine Svane is the daughter of Marine Hansdatter Svane (b. 1562) and Anders Sørensen Vedel - It can not be otherwise. And it will change the ancestry table of Norwegian Munthe family.
However there is some changes to the previous revision of the "NeugaarNorris Ancestral file 11. Generation X revised 12.12.2002" as shown here. These changes constitutes clarification, later discovery and a few corrections

Hans Svaning and Marine Sørensdatter Stage got a daughter on February 20th 1562 which was baptised XMarine Hansdatter SvaneX  (Bishop Peder Hegelund called her Svanesdatter). She was engaged at an age of 14? year and the 30th of June 1577 she was married to the famous writer Anders Sørensen Vedel.
She died during a visit to her parentXs home in Ribe the 28th of July 1578. By most accounts, she XMarine Hansdatter SvaneX died when giving birth presumable to a little girl.
Hans Svaning and Marine Sørensdatter Stage got a daughter -  presumably in the late of 1577 or the first part of 1578. Her name were Kirstine Svane and she got marriage in 1595 to a priest Bertel Madsen. They were marriage for 8 years - but it is not known if they got any children. She got marriage soon after his death and her later Husband Niels Villadsen became the grand parents to large part of the Svanes settlement in the northern part of Denmark (Viborg).

All though there is a lot of argument which can be used to justified the claims, that Marine Svane was not the daughter of Hans Svaning, there are 3 arguments there stands out namely:
X Marine Stage gave birth to a daughter in 1577 and could not by all account do it again 7-9 month later.
X It was in Denmark unthinkable for a mother to give the same name of newly diseased adult daughter to a newborn daughter of her.
X But it was quit common that a newborn daughter was given the name of the mother or one of the mothers of grandparents.
Marine Svane was born before the 27th of July 1578 i the City of Ribe - presumably some time before the mother died.
My assumption is, that the family (Hans Svaning & Marine Stage) took the child to them as their own and named her after the mother XMarine SvaneX (Bishop Peder Hegelund called the mother Marine Svanesdatter and her daughter for Marine Svane). In those days, it was important that the a first born was a boy.

Anders Sørensen Vedel got stuck with a girl, which had no value what so ever and  presumable were quit happy with that arrangement. He was -according to the inscription in Ribe Domkirke - devastated over losing his dear wife and to feed a baby there would remind him of his wife was most properly not an option.
 Andes Vedel was a man insecure of him self and in his abilities, but with powerful friends like Royal Chandler Niels Kaas and Arild Huitfeldt, he obtained, in 1578, a promise that he would replace his father in, law when he dies.
He himself was also elevated to royal History Graf in 1580, as his father in law. He went to Ribe in 1581 and married Bishop Hans Laugesens daughter XMetteX with whom he got 9 children one of them being his daughter Anna Andersdatter Vedel.
But back to Marine Svane in the house of the Svanings.
How Marine childhood was will we never know, but it must have been a bit difficult for her to live in the house of the Svanings,  having your biological father living in the same town and within the same family sphere.
For Anders Vedels wife Mette was sister to townsman Jens Laugesen, who was marriage to Dorothea Hansdatter Svane - Marines aunt.
And know doubt, Marine seems to have a mind of her oven. At 23, she was still not marriage, but some times in 1601 she became apparently  pregnant for she delivered a daughter sometimes in the middle of 1602 - Maren. And how do we know that?
Well - the father to the child must have been an important person for the the incident created quit a furor in the family and it wasted no time in getting her engaged the 6. of Jan. 1602 to an unknown clerk - the 2 year younger Søren Kristensen Friis - working for the new Vassal at the Riberhus Castle Albert Skeel at Riberhus Castle.
But that did not stop the young lady, for the 12 of marts 1602 - 2 month after her engagement - her "brother"  Jacob Svaning took her "sister" away from somewhere i the city of Ribe. Peder Hegelund made a note - in latin - in hisAlmanak d. 12 marts 1602  XM.Iacobus Svaningius abduxit secum Sororem Marine desponsam Severino FriissX.

Marine Svane daughter Maren was given the name Maren Sørensdatter Friis and with Søren she got a daughter Ingeborg Sørensdatter Friis in 1606 and another daughter in 1610 Anne Sørensdatter Friis.
Her Aunts Dorothy's husband Jens Laugesen (her fathers wifes brother) died in 1609 and approx 3 years later - Dorothea died. Marine & Søren took Jens & Dorothy's 3 children into custody.
However Søren Kristensen Friis died the 24th of April 1613 at an age of 43 years, and now Marine had 6 children to look after plus her uncle (Jens Svanes) teen ages children. A widow usually had to hurry and find a new husband totake over the obligations, as she traditional had no say as a women. With family help she manage to find a new husband and she was married to Oluf Jensen. He was "Foged" (manager) on a castle called XTurebygaardX on the island Sealand (Sjælland) - Denmark.
So in 1614 she arrived with more or less 7 children to the castle.
Officially Marine were the Daughter of Hans Svaning and Marine Sørensdatter Stage, at least that is what is assumed, however there is a distinct possibility that she is the daughter of Anders Sorensen Vedel born in 1578. She got marriage to Søren Kristensen Friis the 5th of Feb. 1604 and they got 3 children:
X Maren Friis was born in 1602 X she was married 4 times with Isak Jørgensen, Jacob Stoud, Peder Ananiassen Beyer and Niels Bugge in a Norwegian town if Sejle.
X Ingeborg Sørensdatter Friis (the second daughter) was born late 1605 or early 1606 in Ribe. She got marriage to Ludvig Hanssøn Munthe.
X Anne Sørensdatter Friis was born in 1610. She got marriage to  Mathias Hansen Lemmichen

Marine giftet seg med Søren Friis 5 Feb 1604. Søren (sønn av Christen Friis og Kirsten Christensdatter Kristensdatter) ble født cirka 1570 , Ribe, Syddanmark, Danmark; døde 24 Apr 1613, Ribe, Region Syddanmark, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Marine Andersdatter Svane, f. 29 Juli 1578, g.m. 5 Feb. 1604 med Søren Christensen Friis. Efter hans død i 1608 giftede hun sig med Oluf Jensen.

Hendes mor Marine Hansdatter Svane blev født den 20 Feb. 1562 i Ribe, Danmark. Hun døde den 28 Juli 1578 i Ribe i barselsseng. Hun var datter af Hans Svaning og Marine Sørensdatter Stage. Marine Hansdatter giftede sig den 30 Juni 1577 i Ribe med Anders Sørensen Vedel. De fik formodentlig datteren Marine Andersdatter Svane. Hun blev formodetlig opdraget hos/adopteret af sine bedsteforældre Hans Olufsen Svanning og Marine Sørensdatter Stage, derfor pigenavnet Svane.

Kilder:

1) Hauch-Fausboll, Th. & Hiort-Lorenzen, H. R. 1915, side 254-257.

2) Friis, Hans Hansen: Fra Niels Hansen Griisbech til Anders Tranberg Friis, Randers 1942

3) Friis-Petersen, H.: Familien Friis fra Ribe gennem 400 år, Århus 1949

4) A. Halling: Meine Vorfahren und ihre Verwandtschaften, Glyckstadt, 1905.

--------------------

XMarine, viet d. 5te Februar 1604 til Sören Kristensen Friis. Denne Mand havde tjent Albr. Friis på Riberhus, tog i November 1603 Borgerskab i Ribe, blev Året efter Husholder i Hospitalet, derpå Slotsskriver på Riberhus og døde ung, Hvorpå Enken giftede sig på ny med Oluf Jensen, Foged på "Turebygård" i Sjælland.X

Kilde:

J. F. Kinch: Ribe bys historie og beskrivelse

--------------------



Marine Andersdatter Svane, f. 29 Juli 1578, g.m. 5 Feb. 1604, Søren Christensen Friis.



Datter af Anders Sørensen Vedel og Marine Hansdatter Svane, som blev født den 20 Feb. 1562 i Ribe. Hun døde den 28 Juli 1578 i Ribe. Hun var datter af Hans Svaning og Marine Sørensdatter Stage.

1) Hauch-Fausboll, Th. & Hiort-Lorenzen, H. R. 1915, side 254-257.

Friis, Hans Hansen: Fra Niels Hansen Griisbech til Anders Tranberg Friis, Randers 1942

Friis-Petersen, H.: Familien Friis fra Ribe gennem 400 år, Århus 1949

A. Halling: Meine Vorfahren und ihre Verwandtschaften, Glyckstadt, 1905.

Kinch skriver om Marine

XMarine, viet d. 5te Februar 1604 til Sören Kristensen Friis. Denne Mand havde tjent Albr. Friis på Riberhus, tog i November 1603 Borgerskab i Ribe, blev Året efter Husholder i Hospitalet, derpå Slotsskriver på Riberhus og døde ung, Hvorpå Enken giftede sig på ny med Oluf Jensen, Foged på "Turebygård" i Sjælland.X

Marine er formentlig født i 1578 og kontrær til den almindelige opfattelse tror jeg ikke på, at faderen er den gamle Hans Svaning, men at han derimod er hendes morfar. Hun er efter min bedste overbevisning og rimelig betryggelse datter af Marine Svanedatter og Anders Sørensen Vedel.

Det var en tanke jeg kom frem med i sommeren 2002, da jeg studerede Hans Svaning børn sandsynlige fødselsår og rækkefølge. Hen på efteråret 2002 konkluderede jeg at Marine Svane (II) ikke kunne være datter af Hans Svaning, men derimod hendes morfar. Argumentationen blev intensiveret da jeg havde en større e-mail diskussion med professor Edward Neugaard ved Florida Universitet og andre, der granskede i Munthe slægten. Henunder vinteren 2002/03 blev vi alleenig om, at det var det nok var eneste sandsynlige udgangspunkt.

Marine Svane (II) blev trolovet hellig 3 kongers dag d. 6. jan. 1602 og d. 2. maj 1604, 26 år gammel, gift med den nu 24 årig Søren Kristensen Friis - nyborger i Ribe.

Marine var vist nok lidt flyvsk, i hvert fald er der noget der tyder derpå idet hun, efter alle solemærker at dømme, fødte datteren Maren i foråret/sommeren 1602. Om Søren er faderen kan man have sin tvivl om, men hvorom alt er, så var det ham der blev udnævnt til barnefaderen.

At ægteskabet med Søren ikke rigtig har været Marines kop te, står hen i det uvisse, men grundet omstændighederne og det faktum, at sådan havde Mormor Marine Stage og Biskop Peder Hegelund bestemt, så blev giftermålet en realitet.

Formentlig har Søren nok heller ikke været helt vild med det ægteskab, han var jo knap myndig og forberedt på et fadderskab før han blev konfronteret disse realiteter, men han har sikkert fået besked fra højere instanser, som fx.Lensmanden på Riberhus - for hvem han arbejde.

Hvor mange børn Søren og Marine fik, vides ikke med sikkerhed, men i huset i 1610 var der mindst 3 børn, nemlig; Maren, Ingeborg og Anne Sørensdatter Friis.

Maren Sørensdatter Friis (f. omk. 1602) i Ribe og blev X ifølge Norske kilder - gift med 4 præster. Første gang med Isak Jørgensen derefter med Jacob Stoud, Peder Ananisassen Beyer og til sidst med Niels Bugge. Om Maren er der endel mystik, bl.a. om hendes liv, hendes børn og børnebørn. Man kan vist rolig spørge Hvem var:

- XMaren Sørensdatter Friis i Danmark?X

- XMaren Sørensdatter Friis i Norge?X

Vi ved at hun er født i 1602 men ikke datoen. Vi ved fra de Norske kilder, at en X Maren Sørensdatter FriisX fik en datter med Ananisassen Beyer i 1660. Hvis hun er den samme dame, så var hun 58 år gammel da hun fødte en datter -lyder det rimeligt? En ting er man enig om, nemlig at en Maren Sørensdatter Friis døde i 1677 i Selje i Norge.

Et evt. udfald på det problem er/vil blive nærmere beskrevet kommenteret under genealogi.

Ingeborg Sørensdatter Friis (f. omk. 1606) i Ribe og blev gift med Ludvig Hanssøn Munthe. Gennem hende blev Marine Svane og Søren Kristensen Friis stamforælde til Ludvig Holberg og Joh. Ludvig Heiberg og en stor efterslægt med bl.a. familierne Munthe, Stoud, Bugge, Beyer, Friis, Morgenstjerne mf.

Anne Sørensdatter Friis (f. omk. 1610) i Ribe. I følge en Norske kilde blev hun gift med Sognepræst Mathias Hansen Lemmichen (f. år 1600 død d. 15. feb. 1659) i Hafslo 1636-1638. I hvert fald er der registreret 2 børn; en datter Maren Mathiasdatter Lemmichen i 1640 og en søn Børge Mathiassøn Lemmichen i 1650 (Han blev for øvrigt guldsmed i Ålborg og døde omk.1694).

Søren Kristensen Friis helbred har formentlig ikke været af det bedste, for han havde en del problemer med sit regnskab i 1612 og efter en længere sygdomsperiode døde han så i foråret 1613, 33 år gammel. Han blev begravet omk. d.24 april 1613 i Ribe.

Søren efterlod sig en kone og 3 børn.

Hjemmet hos Marine var i sommeren 1613 fyldt til bristepunktet med børn - hendes egne 3 samt formentligt tanten (Dorothea Svaning/Laugesen) 3 børn, Hans Mette og Dorothea. Derudover har hun vel også haft ansvaret for onklen (JensSvane) 3 børn, Maren (hun formentlig gift), Simon (studerede i København) og Ingeborg (hun formentlig allerede bosat på Turebygaard ved Fakse).

I hvert fald er alle sejl formentlig sat ind for at få Marine gift igen og det lykkedes. Den lykkelige husbond var Fogeden på Turebygaard. Om de fik børn vides ikke, men noget kunne tyde derpå, da der senere optræder en koloni afSvaner i området og at de ikke kan traces tilbage til hendes børneflok fra Ribe - undtagen Ingeborg, mere om det senere.

Turebygaard gods ligger i Fakse herred på Sjælland og var en overgang hjemsted for Gøye familien, hvor Oluf Jensen var foged. Bl.a. var det Mette Gøye (1599-1664) der udgav Anders Sørensen Vedels folkeviser X Marine Svane (II) formodet fader.

Det siges at Marine Svane døde omk. 1630 på Turebygaard, men det er lidt usikkert.

Skal man komme med en konklusion på Marine Svane, så er hun stammoderen til Munthe slægten i Norge gennem hendes datter Ingeborg, samt en stor del af Friis/SVANE slægten i Norge gennem datteren Maren Sørensdatter Friis.

NB:

Familien "Marine Svane" boede i Ribe indtil Sørens død i 1613. Børnene er født og opvokset i Ribe. Adskillige anelister angiver, at de boede i Lund (formentlig Sverige), men det er ikke korrekt. Ligeledes angiver flere anelister der angiver, at Marine Svane skulle hedde Elisabeth, men det kan ikke være rigtig! I hvert fald er det ikke blevet registreret nogen af de Danske kilder


--------------------
Maren (Marine) Andersdatter Vedel ,[v] f. 1582 i Ribe, d. 28 jun 1639 i Ribe. Hun blev gift med Ægædius Lavridsen (Stub) , gift 1599 i Ribe, f. 15. sep 1568 i Ribe, (søn af M. Laurits Ægidisen og Sofia Iver Stubsdatter ) d. 1627i Ribe, stilling rektor, ærkediakon.5

Børn:

i Viveke Ægidiusdatter ,[vi] f. 5. marts 1617 i Ribe, d. 18. maj 1683 i Ribe.

Hun blev gift med Christen Rasmussen Brod , gift 9. juni 1648, f. 1609 i Skåne, d. 2. feb. 1651, stilling magister København.6

Marine giftet seg med Ægidius Lauritzen Stub 26 Aug 1599, Ribe, , Ribe Amt, Denmark. Ægidius ble født 15 Sep 1568 , Ribe, , Ribe Amt, Denmark; døde 21 Apr 1627, Ribe, , Ribe Amt, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Oluf Jensen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anne Andersdatter Vedel ,[viii] f. 1585 i Ribe, d. 1666 i Ribe.

Overlevede manden i 34 år, og lå det meste af tiden i sengen. Hendes bror Søren A. Vedel var værge for hende. Hun blev gift med3 Bertel Jørgensen Struck , gift 26. aug 1604 i Ribe, f. 1550 i Lund,[ix] d. 28 maj 1621 i Ribe, stilling 3. sept1595 rådmand i Ribe.

Børn:

Maren Struck .

Anna giftet seg med Berthel Jørgensen Struck 26 Aug 1604. Berthel ble født 3 Sep 1565 , Lund/Skåne; døde 28 Mai 1621, Ribe; ble begravet , Ribe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Zidsel giftet seg med Povel Mortensen Grum (Aastrup) 13 Okt 1605. Povel ble født cirka 1571; døde cirka 1619. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sognepræst ved domkirken i Ribe, Præst, Provst, Rektor, Sognepræst, domherre, Rektor Ribe Katedralskole

{geni:about_me} Søren Andersen Vedel , f. 10-07-1587 i Ribe,2 d. 22-01-1653 i Ribe, stilling sognepræst v. domkirken.

Børn: 4 sønner og 3 døtre. Han blev gift med Susanna Pedersdatter ,[x] gift 23-08-1618 i Ribe, f. ca. 1601 i Ribe, (datter af Peder B. Kristensen og Else Iversdatter Vandel ) d. 16-11-1674 i Ribe.

Børn:

i Peder Sørensen Vedel f. 18 Jul 1630.

ii Mette Sørensdatter Vedel f. 08-05-1632.







Han boede i huset Snagdal i Ribe (på hjørnet af Skolegade og Sønderportgade), side om side med Liljebjerget hvor hans fader boede.

Rektor i Sorø, domherre i Ribe, magister (TB)._
_

Fødsel:
{geni:event_description} Den 11. juni kl 4 slet i dagning blev han født i Ribe.

Død:
{geni:event_description} Gravsten i Ribe domkirke:

"M. Severini And. Velleii, Pastoris Primarii.
Salig M. Søfren Andersen Vedel fordom Rector på Sorøe siden sognepræst og canicke 37 år til domkirken i Ribe, hafver her under nedlagt det dødelige år 1653, 22. janv. i hans alders 66. år. Og hos hannem hans kiære hustru Susanna Pedersdatter, som døde år 1674, 6. november i hendes alders 73. år. Aflede udi 35 års kiærlig Egteskab tilsammen 4 sønner. Her Peder Søfr. W. og tre ved Nafn Anders. Tre døtre, Dorothe D. Ludvig Pouchs, Else M. Niels Jørgensen og Mette M Christen Aagaards.
Vente nu her af støfvit en ærefuld opstandelse."

Søren giftet seg med Susanne Pedersdatter 23 Aug 1618, Ribe. Susanne ble født 11 Jun 1587; døde 6 Nov 1674, Ribe, Syddanmark, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præst, St. Kathrine Kirke, Ribe, Sognpræst i St. Kathrine Kirke i Ribe, sognepræst Sct. Catarinae kirke i Ribe

{geni:about_me} Lauge Andersen Vedel

f. 1592 i Ribe, d. 23 aug 1648 i Ribe

Præst Visby kald Trøjborg.

Han blev gift med Elisabeth Hansdatter Mauritius, f. ca. 1596, (datter af Johannis Mauriti ) d. 1659.

Gift 26 juli 1618 i Tønder

Kilde: Pastor Michael Kochs Efterkommere

Børn:

i Anders Laugesen Vedel f. 1619 i Visby, d. 1660 i Vilslev.

ii Elisabeth Lauesdatter f. 1621, d. 1621.

iii Bernt Lauesøn f. 1621 i Visby, d. 1631, begravet 20 jun 1631 i Ribe.

iv Johan Lauesøn f. 1622, d. 1631.

v Hans Lauesøn f. 1624.

vi Søfren Lauesøn f. 1629 i Visby, d. 2. maj 1681 i Rabsted.

vii Johan Laugesen f. 1631.

viii Ægidius Lauesøn f. 17 jun 1635 i Ribe, d. 1. nov 1686 i Brøns.

ix Jørgen Lauesøn f. 1638, d. 1638, begravet 14 aug 1638.

x Jørgen Lauesøn f. 1640 i Ribe, d. i Bremerholm.








Lauge Andersen Vedel blev født 21 december 1592 i Ribe. Student i 1611, i Ribe eller Herlufsholm. Immatrikuleret Universitetet København. Studie ophold i Tyskland 1613-1617. Universitetet i Leipzig. 1616 og i Wittenberg. 1617 sognepræst i Visby 35 km. Sydfor ribe. 1629 Sognekappelan ved Ribe Domkirke. 163? sognepræst ved Skt. Katharina Kirke Ribe. Han skrev en del selvbiografiske noter. Denne familiebog er gået i arv ned gennem hans sønners sønner. Bogen kom frem i 1858 hos en efterkommer, Bagge Laugesen Vedel, hos bonden Anders vedel på gården Kokborg i handbjerg sogn ved Holsterbro. Den blev købt for 3 mark af H.B. Barfod der forærede den til Historikeren H.P. Birkedal Barfod. Den findes på det Kgl. Bibliotek i dag. Lauge Andersen har givet Maren splid dette skudmi ved hendes rettergang, inden hun blev dømt og brændt som Heks.: "At han med al sandhed og god samvittighed giver hende det rygtevidne, at hunikke alene flittige havde søgt Kirken om søndagen såvel som om bededagen og andre søgnedage, at høre Guds hellige ord, men også med gudelig andagt årlig i det rigeste 2 gange søgt skriftestolen som bodfærdig synderinde, Begiert afløsning og brugt derpå med Guds børn det hellige højværdige Sakramente. Hvad hendes liv og levnet så belanger, der formelder ydermere hendes stokkenævn taget til Riberting og hendes sognevidne tagen i St. Catharina Kirke 2 påskedag forleden."
Lauge Andersen Vedel fik 10 sønner og 1 datter. 7 af sønnerne var med i Københavns belejring i 1659. De kæmpede så modigt at Frederik d. 3 tilkaldte dem til audiens. Han tilbød de 6 af dem Præsteembeder i Tøring Len så nær hinanden at ingen af dem havde mere end 2 mil til at besøge hinanden. Dette træk ville ikke være kongen fremmed ifr. Engelstofsuniv. an 1808 ll 22 1809 1-4 Frost om Ribe Domkirke.

Lauge giftet seg med Lisbeth Johannesdatter Mauritius 26 Jul 1618, Tønder. Lisbeth ble født 15 Jun 1596 , Tønder; døde 28 Aug 1659, Ribe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præst I Burlev

Notater:

{geni:about_me} Maren Sørensdatter ( Friis) var datter af Marine Andersdatter (Vedel), der igen var datter af Anders Sørensen Vedel og Marine Hansdatter (Svane), som døde i barselsseng som 15 årig. Marine Andersdatter (Vedel) blev derfor adopteret af bedsteforældrene Hans Svane og Marine (født Stage). Derfor henviser man også til hende som "Marine Hansdatter (Svane)".

Hun er født i Ribe (ikke København) hvor faderen Søren Christensen Friis var ansat på Riberhus.

(Kilder: Se under Marine Andersdatter (Vedel)).



http://aner.svaner.com/Svane_om/Svanebogen/dk_sider/_index/Index_born_dk.htm

Maren Sørensdatter Friis (f. omk. 1602) i Ribe og blev X ifølge Norske kilder - gift med 4 præster. Første gang med Isak Jørgensen derefter med Jacob Stoud, Peder Ananisassen Beyer og til sidst med Niels Bugge. Om Maren er der endel mystik, bl.a. om hendes liv, hendes børn og børnebørn. Man kan vist rolig spørge Hvem var:

- XMaren Sørensdatter Friis i Danmark?X

- XMaren Sørensdatter Friis i Norge?X

Vi ved at hun er født i 1602 men ikke datoen. Vi ved fra de Norske kilder, at en X Maren Sørensdatter FriisX fik en datter med Ananisassen Beyer i 1660. Hvis hun er den samme dame, så var hun 58 år gammel da hun fødte en datter -lyder det rimeligt? En ting er man enig om, nemlig at en Maren Sørensdatter Friis døde i 1677 i Selje i Norge.

------------

http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000061.html#I24194

Maren Sørensdatter FRIIS

ABT 1610 - 1 May 1677

BIRTH: ABT 1610, Ribe, DK (Skåne ?)

DEATH: 1 May 1677, Selje, Nordfjord, SF ?

Father: Søfren Christenssøn FRIIS

Mother: Marine Hansdatter SVANE

Family 1 : Isak JØRGENSEN

Family 2 : Jacob Rasmussen STOUD

Family 3 : Peder Ananiassen BEYER

Family 4 : Niels Hanssøn BUGGE

MARRIAGE: AFT ER 1664
--------------------
Maren Sørensdotter Friis (1610X1677) er kjend som prestefrua som Xsleit utX fire sokneprestar som ektemenn!

Ho kom til Selje i 1630 som gift med presten Isak Jørgensson. Då han døydde 1647, gifta ho seg med Jakob Studt. Og då han døydde, gifta neste prest i Selje seg med Maren. Då ektemake nummer tre døydde , gifta ho seg prest nr. 4, Nils Hansson Bugge. Då også denne døydde etter kort tid, ynskte Maren å gifte seg med den neste presten som kom til Selje, Peder Nilsson Harboe (1635-1703). Då var ho 60, og presten 33 år gamal!

Då det ikkje vart ekteskap med den fjerde Selje-presten, vart Maren så arg at ho sette eld på arkivet i prestegarden! Arkiva etter Selje kloster skal ha gått med i denne brannen.

Det var Maren som var drivande kraft då Selje-kyrkja vart flytta frå Seljeøya til fastlandet 1654.

Presten som sa XneiX til Maren, gifta seg 2 gonger og fekk 28 born!

Familie/Ektefelle/partner: Isak Jørgensen. Isak ble født cirka 1600; døde cirka 1647. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jacob Stoud. Jacob (sønn av Rasmus Lauritzen Stoud og Anna Sørensdatter Søffrensdatter) ble født cirka 1619 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1659. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Ananiassen Beyer. Peder ble født cirka 1620; døde cirka 1661. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Niels Hansen Bugge cirka 1665 til cirka 1668, Selje, Nordfjord. Niels (sønn av Hans Nielsen Bugge og Anne Bjørnsdatter Norheim) ble født cirka 1618 , Etne, Hordaland, Norge; døde 19 Mai 1668, Selje, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskopkone

{geni:about_me} Ingeborg Sørensdatter Friis (1605 - 1654) var datter af Marine Andersdatter (Vedel), der igen var datter af Anders Sørensen Vedel og Marine Hansdatter (Svane), som døde i barselsseng som 15 årig. Marine Andersdatter (Vedel) blev derfor adopteret af bedsteforældrene Hans Svane og Marine (født Stage). Derfor henviser man også til hende som "Marine Hansdatter (Svane)".

Hun er født i Ribe (ikke København) hvor faderen Søren Christensen Friis var ansat på Riberhus.

(Kilder: Se under Marine Andersdatter (Vedel)).

Ingeborg Sørensdatter Friis ble født 1605 i København, Danmark. Hun døde den 16 Feb 1654 i Natland, Bergen. Hun var datter av Søren Christensen Friis og Marine Hansdatter Svane. Ingeborg giftet seg den 17 Sep 1624 i Lund, Skåne, Sverige, med Ludvig Hansen Munthe. De hadde barna:

1. Karen Ludvigsdatter Munthe, f.

2. Otto Ludvigsen Munthe, d. 1649.

3. Hans Ludvigsen Munthe, f. 1625, d. 1706.

4. Abela Ludvigsdatter Munthe, f. 19 juli 1626, d. 20 sep. 1629.

5. Fredrik Ludvigsen Munthe, f. 1627, d. 25 okt. 1676.

6. Abel Ludvigsen Munthe, f. 1628, d. 1676.

7. Catharina Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, d. 1674.

8. Elisabeth Ludvigsdatter Munthe, f. 1630, d. 1665.

9. Birgitte Ludvigsdatter Munthe, f. 26 Jun 1634, d. 23 Apr 1708.

10. Maren Ludvigsdatter Munthe, f. 11 des. 1635, d. 1715.

11. Anna Ludvigsdatter Munthe, f. 1639, d. 28 apr. 1688.

12. Helvig Ludvigsdatter Munthe, f. 1642, d. 1673.

13. Ludvig Ludvigsen Munthe, f. 9 jan. 1644, d. 9 mars 1688.

14. Søren Ludvigsen Munthe, f. 1646, d. 9 juni 1687.

15. Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, f. 1649, d. 1692.

Kilder

1) G. Carlquist: Lunds stifts herdaminne, Band V, Side 450 - 451.

Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster I, 8 f.

Dansk biografisk Lexikon / XI. Bind. Maar - Müllner

http://aner.svaner.com/Svane_om/Svanebogen

--------------------



Født i ca. 1605 - København. (Noen kilder sier 1598, hvilket er noe tidlig, andre sier 1608).

Gift den 17. september 1624, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.

Døde den 16. februar 1654 - Bergen, Hordaland, 49 år gammel.

Barn:

Hans Munthe, borgermester i Bergen, 1625-1706.

Fredrik Munthe, residerende kapellan til Gadstrup, 1627-1676.

Abigael Ludvigsdatter Munthe, 1628-1676.

Elisabeth Ludvigsdatter Munthe, ca 1630-1665.

Birgitte Ludvigsdatter Munthe, 1634-1708.

Maren Munthe, 1635.

Catharina Ludvigsdatter Munthe, 1637-1674.

Anne Margrethe Ludvigsdatter Munthe, 1639-1688.

Helvig Munthe, 1642.

Ludvig Ludvigsen Munthe, hører ved Bergens latinskole, 1644-1688.

Søren Ludvigsson Munthe, sogneprest til Jølster, 1646-1687.

Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, 1649-1692.

Sources/kilder:

- Etterkommere av Ludvig Munthe, Oslo 7/12-95, av Sverre Munthe.



Ingeborg Sørensdatter Friis Død 1654, Bergen

Datter af Søren Friis og Elisabeth Svaning (Svane).

Ingeborg Friis, Dotter af den Kiøbenhavnske Borgemester Sören Friis og Elisabeth Svane, Syster til Erkebisp Svane (om dette Ægteskab mælder ikke Hofm. Fund. T.I. p. 188). Hun blev Moder til 15 Børn, af hvilke døde nogle i spæde Aar, ved de øvrige blev hun en stor Stammemoder.4

Børn af Ludvig Hanssøn Munthe og Ingeborg Sørensdatter Friis:

28.18. Hans Munthe

29.18. Søren Munthe

30.18. Catharine Munthe, f. 1628, d. 1674

31.18. Ludvig Munthe

32.18. Friderich Munthe, f. 1627, d. 1676

33.18. Elisabeth Munthe

34.18. Karen Munthe

35.18. Abel Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, d. 1676

36.18. Birgitte Ludvigsdatter Munthe, f. 1634, d. 1708

37.18. Anna Ludvigsdatter Munthe

38.18. Ingeborg Ludvigsdatter Munthe, d. 1710

http://www.nose.dk/Norge/paludan.html

___________________

Ingeborg Sørensdatter Friis[1, 2]

1605 - 1654



Fødsel ca. 1605

Køn Kvinde

Død 16 feb. 1654 Bergen, Hordaland, Norge

Sidst ændret 02 sep. 2009

Familie Ludvig Hansen Munthe, f. 2 aug. 1593 , Tikøb, Lynge-Kronborg, Frederiksborg, Danmark , d. 12 mar. 1649, Bergen, Hordaland, Norge

Gift 17 sep. 1624

Note Muligvis gift i Lund Skåne Sverige

Børn

> 1. Abel Ludvigsdatter Munthe, f. 1628, Borreby, Norge , d. 1676 , Bergen, Hordaland, Norge

> 2. Catrine Munthe, f. 1628, d. 1674

> 3. Birgitte Munthe, f. 26 jun. 1634 , d. 23 apr. 1708, Flahammer, Luster, Norge

> 4. Anne Ludvigsdatter Munthe, d. 1688

Sidst ændret 29 okt. 2009



Død - 16 feb. 1654 - Bergen, Hordaland, Norge

= Info

datter af Søren Christensen Friis, b. Abt 1570

Kilder

[S100] Anetavler for berømte danskere, 1. saml. , Carl Langholz , (Dansk Historisk Forlag), s9.

[S100] Anetavler for berømte danskere, 1. saml. , Carl Langholz , (Dansk Historisk Forlag), side 84-90, afsnit om Johan Ludvig Heiberg .

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I25486&tree=2


--------------------
Giftet seg 17. september 1624

Fikk fjorten barn med sin mann:

Karen: http://genealogy.munthe.net/database/g0004828.html#I40964

Otto, død i 1649: http://genealogy.munthe.net/database/g0003421.html#I10391

Hans, Borgermester 1625-1706: http://genealogy.munthe.net/database/g0003029.html#I4431

Fredrik, kappellan, 1627- 1676: http://genealogy.munthe.net/database/g0003031.html#I4433

Abel, 1628-1676: http://genealogy.munthe.net/database/g0003583.html#I23829

Catharina, 1628-1674, Gift med sogneprest Otto Stoud: http://genealogy.munthe.net/database/g0002198.html#I5703

Elisabeth, 1630-1665, gift med raadmann Christen Paus.

Birgitte, 1634-1708, gift med sogneprest Christian Morgenstierne d.e. http://genealogy.munthe.net/database/g0003138.html#I8326

Maren, 1635-1715, gift med sogneprest Anders Johanssønn Grytten

Anna Munthe- se slektstreet.

Helvig, 1642-1673, gift med kjøpmann Herman Schultz: http://genealogy.munthe.net/database/g0004331.html#I7155

Ludvig, 1644-1688, lærer. http://genealogy.munthe.net/database/g0004041.html#I6806

Søren, 1647-1687 http://genealogy.munthe.net/database/g0004138.html#I16576

Ingeborg, 1649-1692, gift med sogneprest Anders Lem, http://genealogy.munthe.net/database/g0004042.html#I6807

Tilsammen 15 barn!

Ingeborg giftet seg med Ludvig Hansen Munthe, Biskop i Bergen 17 Sep 1624, Lund, Malmöhus, Sweden. Ludvig (sønn av Hans Ludvigsen Munthe og Anna Catharina Arnoldsdotter de Fine) ble født 2 Aug 1593 til 2 Aug , Tikøb Prestegård; ble døpt 12 Aug 1593 , Tikøb, Frederiksborg, Denmark; døde 12 Mar 1649, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 25 Mar 1649, Domkirken i Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Povelssøn Alstrup. Hans (sønn av Povel (the eldest) 1 Madsen Alstrup og Else Eriksdatter Fet) ble født cirka 1610 , Malmanger, Kvinnherad Parish, Hordaland, Norway; døde cirka 1682, Hafslo Parish, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mathias Lemmichen. Mathias døde cirka 1659. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Sørensdatter. Anne ble født cirka 1610 , Ålborg, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Nielsen Lend. Hans ble født cirka 1628; døde cirka 1704. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Viveke giftet seg med Christen Rasmussen Brod 9 Jun 1648. Christen ble født cirka 1609 , Skåne; døde 2 Feb 1651. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Susanne Madsdatter Roed. Susanne ble født , Vandel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Manden, Laurids Jensen, døde fattig i 1649, hvorefter enken frasagde sig arven efter ham, men da frasigelsen ikke var foregået på rette måde, blev den kendt magtesløs.

Indboet, som hun havde ladet stå værgeløs, blev bragt op på Rådhuset til forvaring. Hun blev også nødt til at betalesin afdøde mands gæld af sin mødrendearv, som samme år var udlagt hende.

Familie/Ektefelle/partner: Kristen Eskildsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Laurids Jensen cirka 1649, Ribe. Laurids ble født cirka 1600 , Ribe; døde cirka 1649. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Poul Hansen Vedel. Poul (sønn av Hans Laugesen Vedel og Kirsten NN) ble født cirka 1659; døde cirka 1692. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Morten giftet seg med Søster Hansdatter Brochmann cirka 1651. Søster ble født cirka 1629; døde 7 Mar 1693. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Nielsdatter Rosenberg. Anna ble født cirka 1612; døde cirka 1698. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Frantz Nielsen Rosenberg. Frantz ble født 8 Jan 1593 , Aalborg kommune, Nordjylland, Danmark; døde 10 Nov 1658, Viborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} præst i Ikast

Familie/Ektefelle/partner: Anders Pedersen Romdrup. Anders ble født cirka 1605; døde cirka 1649, Ribe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med Ludvig Johansen Pouch 20 Mai 1650, Ribe Domkirke. Ludvig ble født 14 Okt 1620 , Ribe; døde 18 Apr 1681, Ribe; ble begravet , Ribe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Jørgensen Seerup. Niels ble født 9 Mar 1621 , Serup Præstegaard, Århus Stift; døde 18 Mar 1685, Ribe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst og provst, Sognepræst i Risby, Provst (Rejsby), prest og prost

{geni:about_me} Peder Sørensen Vedel (son of Søren Andersen Vedel and Susanna Pedersdatter) was born 18 May 1630, and died 14 May 1690. He married Anna Havervad.

Children of Peder Sørensen Vedel and Anna Havervad are:

-Nilsenius Pedersen Vedel, d. date unknown.

-Susanne Vedel, b. 04 Apr 1656, d. 11 Apr 1721, Ribe.

-Søren Petersen Vedel, b. 1662, d. 27 Feb 1749.

Familie/Ektefelle/partner: Anna Hansdatter Havervad. Anna ble født cirka Okt 1621 , Tønder; døde 13 Mar 1692, Reisby. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Christen Lauridsen Aagaard 28 Aug 1653. Christen ble født 28 Jan 1616 , Viborg, Denmark; døde 5 Feb 1664, Vester Vedsted, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten NN. Kirsten døde cirka 1699. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst i Nustrup ) Nordvest for Haderselv

Familie/Ektefelle/partner: Dorothea Ølegaard Clausdatter Ahlefeldt, eller Øllgård. Dorothea ble født cirka 1636; døde cirka 1726, Nustrup Præstegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Jensdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Zilla Folkvardsdatter Riisbrich. Zilla (datter av Volquart (Folkvard) Brodersen Riisbrich og Karen Johanne Nielsdatter Lem) ble født cirka 1640 , Bergen, Hordaland, Norway; døde, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christen Hanssøn Paus. Christen ble født cirka 1625 , Copenhagen, Capital Region of Denmark, Denmark; døde cirka Des 1663, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 25 Feb 1674, Aker, Oslo

{geni:about_me} Man antar at hennes lik senere er ført til Bergen og nedsatt i den Garmannske
Familiebegravelse i Domkirken. Hun hadde ingen barn med Søren Jensen.

Familie/Ektefelle/partner: Otto Rasmussen Stoud. Otto (sønn av Rasmus Lauritzen Stoud og Anna Sørensdatter Søffrensdatter) ble født 17 Mai 1620 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1657, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet cirka 1657, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Søren Jenson Hoffmann, Borgemester i Bergen. Søren (sønn av Jens Pedersen Løvenbalk, Sognepræst og Anna Tøgersdatter) ble født 17 Jun 1595 , Viborg, Denmark; døde 8 Mar 1665, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Herman Johanson Garmann. Herman (sønn av Johan Fredriksen Garmann, d.e. og Boel (Bodil) Hermansdatter Reiminch) ble født 12 Aug 1612 , Haderslev, Syddanmark, Danmark; døde 3 Apr 1674, Haus, Hordaland, Norge; ble begravet 3 Apr 1674. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} She was the daugther of Ludvig Munthe and Ingeborg Friis. They where Living in Bergen and also in Vågsøy Sogn og Fjordane. There are still Family Lem in Vågsøy Sogn og Fjordane. They have/had a factory making canned goods of fish. (Firda Canning)



--------------------

Født i 1628 - Borreby prestegård, Simrishamn, Malmöhus, Skåne.

Døde i 1676 - Natland, Bergen, 48 år gammel.

Gravlagt i Domkirken, Bergen.

Sources/kilder:

-Slægten Benkestok av Wilhelmine Brandt, s 253

DPT IV 1, 1898 s 221: Svar spm 9 av C E A Schøller.

-Etterkommere av Ludvig Munthe, Oslo 7/12-95, av Sverre Munthe: Abel.

Hun var bispedatter.

Abel giftet seg med Peder Nielsen Lem, Sognepræst cirka 1646, Bergen, Hordaland. Peder (sønn av Nils Pedersen Lem og Mette Pedersdatter) ble født 10 Aug 1617 , Gården Yttersø i Hedrum sogn, Sandefjord, Vestfold; døde cirka 1663, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Birgitte Ludvigsdatter Munthe''' (1634 - 1708)

Birgitte Ludvigsdatter Munthe ble født den 26 juni 1634 i Borrby, Simrishamn, Skåne, Sverige. Hun døde den 23 april 1708 på Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane. Hun var datter av Ludvig Hansen Munthe og Ingeborg Sørensdatter Friis. Birgitte giftet seg i 1657 i Bergen med Christopher Morgenstierne d.e. De hadde barna:

># Ludvig Christophersen Munthe, f. 1657, d. 9 juni 1708.
># Otto Christophersen Munthe, f. 1659, d. 23 juli 1733.
># Giert Christophersen Munthe, f. 1661, d. 1670.
># Gerhard Christophersen Munthe, f. ca. 1661, d. 1661.
># Birgitte Christophersdatter Munthe, f. 13 juli 1663, d. 2 okt. 1696.
># Ingeborg Christophersdatter Munthe, f. ca. 1664, d. 1666.
># Abel Catharina Christophersdatter Munthe, f. ca. 1665, d. 1727.
># Elisabeth Christophersdatter Munthe, f. 1666, d. 1685.
># Ingeborg Christophersdatter Munthe, f. 1668, d. 29 nov. 1743.
># Gerhard Christophersen Munthe, f. 12 aug. 1671, d. 18 aug. 1729.


==Kilder==
* Hartvig Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere tid, Christiania, 1883 - 88
*http://genealogy.munthe.net/database/g0003138.html#I8326

Birgitte giftet seg med Christopher Giertssøn Morgenstierne cirka 1657, Bergen, Hordaland, Norway. Christopher (sønn av Giert Christopherssøn Morgenstierne og Birgitte Christophersdatter Glad) ble født 3 Jan 1619; ble døpt cirka 1619 , Sogndal Kirke, Sogndal, Sogn og Fjordane; døde 12 Nov 1679, Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet , Dale Kirke, Luster, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Maren Ludvigsdotter Munthe'''


===Source===


* Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane: [http://www.sffarkiv.no/samsok3/Artikkel/74992/IngeborgGrytten-SalmediktarFraaSunnfjordNaustdalHermund?Ingeborg%20AND%20Grytten::20:1:ResultSimple:Artikkel Ingeborg Grytten - salmediktar frå Sunnfjord]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Johannessen Hellvig Grytten. Anders ble født cirka 1620; døde 11 Mar 1685, Hellvig I Askvoll. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Biskop Ludvig Hanssøn Munthes 6te Dotter, gift med Ivar Andersen paa Giermenæs, Foged over Romsdalen. 4 af deres 5 Børn toge Moderens Tilnavn. [Giesiing nævner ingen datter ved navn Iverisse/Regitse].

Eide i 1687 272 "Voger" jordegods. Av 6 barn antok 5 morens familienavn.

Etter Anna og Iver er bevaret en stor antik Sølvkande med Aarstallet 1659 og Ægteparrets Initialer, tilligemed Munthernes Vaaben i ophøiet Arbeide paa Laaget. Samme Sølvkande har siden gaaet i Arv som Brudegave til alle nedstigende Led gjennem en Gren av Slægten og bærer ethvert Brudepars Initialer; den eies fortiden af Overlærer Karl Nielsen paa Lillehammer. (1896?).

Barn:

Ingeborg Iversdatter Munthe, 1659.

Inger Iversdatter Munthe, ca 1662-1719.

Anders Iversen Borch, rektor i Trondheim, 1664-1709.

Elisabeth Iversdatter Munthe, 1665-1753.

Ludvig Iversen Munthe, toller i Molde, ca 1666-1735.

Iverisse Iversdatter Munthe, 1668-1715.

Sources/kilder:

-Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786), s. II(2):366 Tab. III "Munthe - Stammen."

--------------------

1639 - 28 Apr 1688

* BIRTH: 1639, Bergen, HO

* DEATH: 28 Apr 1688, Vestnes, MR

Father: Ludvig Hansssøn MUNTHE

Mother: Ingeborg Sørensdatter FRIIS

Family 1 : Iver ANDERSSØN

* MARRIAGE: 1659

1. +Ingeborg Iversdatter MUNTHE

2. +Inger MUNTHE

3. Anders Iversen BORCH

4. +Elisabeth Iversdatter MUNTHE

5. +Ludvig MUNTHE

6. +Iverisse Iversdatter MUNTHE

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000030.html#I10696
--------------------
Biskop Ludvig Hanssøn Munthes 6te Dotter, gift med Ivar Andersen paa Giermenæs, Foged over Romsdalen. 4 af deres 5 Børn toge Moderens Tilnavn. [Giesiing nævner ingen datter ved navn Iverisse/Regitse].

Eide i 1687 272 "Voger" jordegods. Av 6 barn antok 5 morens familienavn.

Etter Anna og Iver er bevaret en stor antik Sølvkande med Aarstallet 1659 og Ægteparrets Initialer, tilligemed Munthernes Vaaben i ophøiet Arbeide paa Laaget. Samme Sølvkande har siden gaaet i Arv som Brudegave til alle nedstigende Led gjennem en Gren av Slægten og bærer ethvert Brudepars Initialer; den eies fortiden af Overlærer Karl Nielsen paa Lillehammer. (1896?).

Barn:

Ingeborg Iversdatter Munthe, 1659.

Inger Iversdatter Munthe, ca 1662-1719.

Anders Iversen Borch, rektor i Trondheim, 1664-1709.

Elisabeth Iversdatter Munthe, 1665-1753.

Ludvig Iversen Munthe, toller i Molde, ca 1666-1735.

Iverisse Iversdatter Munthe, 1668-1715.

Sources/kilder:

-Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786), s. II(2):366 Tab. III "Munthe - Stammen."

--------------------

1639 - 28 Apr 1688

* BIRTH: 1639, Bergen, HO

* DEATH: 28 Apr 1688, Vestnes, MR

Father: Ludvig Hansssøn MUNTHE

Mother: Ingeborg Sørensdatter FRIIS

Family 1 : Iver ANDERSSØN

* MARRIAGE: 1659

1. +Ingeborg Iversdatter MUNTHE

2. +Inger MUNTHE

3. Anders Iversen BORCH

4. +Elisabeth Iversdatter MUNTHE

5. +Ludvig MUNTHE

6. +Iverisse Iversdatter MUNTHE

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000030.html#I10696

Anna giftet seg med Iver Anderssøn cirka 1659. Iver (sønn av Anders Falch og Inger Jacobsdatter Falch) ble født cirka 1630 , Gjermundsnes farm, Veøy, Vestnes, Romsdalen, Norway; døde 23 Jan 1683, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet cirka 1683, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Helvig var datter av biskopen i Bergen, Ludvig Munthe og hustru Ingeborg Friis. De hadde fire sønner og 8 døtre.

Familie/Ektefelle/partner: Hermann Schultz. Hermann døde cirka 1689, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Pedersdatter Finde. Maren (datter av Peder Jørgensen Finde og Barbara Henriksdatter Nitter) ble født cirka 1637 , Førde, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1728, Gjesdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Anders Christopherson Lem cirka 1679. Anders ble født cirka 1649. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Hansen Svane. Hans ble født cirka 1636 , Samsø, Denmark; døde 6 Jul 1722, Samsø, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst I Bryderup

Notater:

{geni:occupation} Præst i Sønderho

Notater:

{geni:occupation} Præst i Visby og Trøjborg, præst i Kornum og Løgsted 1681 - 1697

{geni:about_me} Lauge Andersen Vedel (son of Anders Sørensen Vedel and Mette Laugesen) was born 23 Jul 1583 in Ribe, and died 23 Aug 1648 in Ribe. He married Lisbeth Johannesdatter Mauritius on 26 Jul 1618 in Tønder, daughter of Johannis Mauriti.

Notes for Lauge Andersen Vedel:

stilling præst Visby kald Trøjborg

More About Lauge Andersen Vedel and Lisbeth Johannesdatter Mauritius:

Marriage: 26 Jul 1618, Tønder.

Children of Lauge Andersen Vedel and Lisbeth Johannesdatter Mauritius are:

i. Anders Laugesen Vedel, b. 1619, Visby, d. 1660, Vilslev.

ii. Elisabeth Laugesøn Vedel, b. 1621, Visby, d. 1621.

iii. Bernt Laugesøn, b. 1621, Visby, d. 1631, Begravet i Ribe.

iv. Hans Laugesøn, b. 1624, Visby, d. date unknown.

v. Søfren Laugesøn, b. 1629, Visby, d. 02 May 1681, Rabsted.

vi. Ægidius Laugesøn, b. 17 Jun 1635, Ribe, d. 01 Nov 1686, Brøns.

vii. Jørgen Laugesøn, b. 1638, d. 1638, Begravet 14 august 1638.

viii. Jørgen Laugesøn Vedel, b. 1640, d. date unknown, Bremerholm.

ix. +Johan Vedel, b. 1631, d. 1692.

http://familytreemaker.genealogy.com/users/v/e/d/Connie-Vedel-Danmark/WEBSITE-0001/UHP-0169.html


--------------------
Aalborg gejstlige skifte

9 Poul Hansen Grum, præst i Kornum og Løgsted. 12.8.1697, fol.76.
E: Maren Jensdatter [Skytte]. LV: Hans Richardsen, herredsskriver i Års og Slet herreder. B:
1) Anne Poulsdatter 14
2) Morten Poulsen 12
3) Sveder Poulsen 7
4) Hans Poulsen 3
5) Poul Poulsen, født efter faders død.
FM: [farmors brorsøn] Hans Thøgersen Rosenberg, præst i Vadum.

Fødsel:
{geni:event_description} Usikkerhed om fødselsår kan også væref. 21. dec 1592 i Ribe

Notater:

{geni:occupation} kannik, stiftsprovst i Ribe domkirke, Kannik, præst, provst i Ribe Domkirke

{geni:about_me} Seerup, Søren, 1654-1736, Præst, blev født i Ribe 27. Marts 1654. Han blev Student fra Ribe Skole 1671 og theologisk Kandidat 1673, hvorefter han var Dekan paa Kommunitetet. 1677 fik han Magistergraden. 1681 blev han Faderens Kapellan og ved dennes Død 1685 hans Efterfølger i Embedet som Sognepræst ved Ribe Domkirke og Stiftsprovst. I denne Stilling forblev han i 51 Aar under 6 Biskopper. Han var en virksom og administrativ dygtig Mand, der dog over Præstegjerningen ikke glemte sine egne Sager, saa han fik samlet betydelig Formue i Grundejendomme, Kapitaler og Skibe. Til sin høje Alderdom nød han et fortrinligt Helbred og prædikede endnu Søndagen før sin Død. Denneindtraf 9. Marts 1736. Til sit Bysbarn og sin Skolekammerat den bekjendte Forfatter Dr. P. Terpager stod han i nært Venskabs- og Slægtskabsforhold. Disse Venner vare i henved 50 Aar Værger for Ribe Domkirke, men lode den slemt forfalde. Samme Aar, S. døde, frasagde Terpager sig Værgemaalet; men Stiftsøvrigheden rejste nu svære Anker mod dem for Forsømmelighed. Sagen kom for Højesteret, som dog frikjendte S.s Arvinger. S. var 3 Gange gift: 1. (1681) med Ingeborg Baggesdatter (d. 1685), en Kjøbmandsdatter fra Ribe, 2. (1687) med Dorthe Margrethe Terpager (d. 1695), Søster til ovennævnte Dr. T. og Enke efter den 1. Hustrus Broder, 3. (1707) med Susanne Cathrine f. Worm (d. 1720), Datter af Præsident Matthias W. i Ribe. X En Datter af sidste Ægteskab var gift med Præsten J. Kinast paa Frederiksberg
(IX, 167).

Giessing, Jubel-Lærere II, 1, 331 ff.
Frost, Efterr. om Ribe Domkirke S. 55 f. 76 ff. 161.
Hanssen, Efterr. ang. Byen Ribe I, 4 ff.
Worm, Lex. ov. lærde Mænd.

A. Jantzen.

http://runeberg.org/dbl/15/0477.html

Søren giftet seg med Susanne Cathrine Mathiasdatter Worm cirka 1707. Susanne (datter av Mathias Worm og Margrethe Ingeborg de Christophersdatter Hemmer) ble født 9 Apr 1685; døde 5 Jan 1720, Ribe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} præst i Borris og Faster

{geni:about_me} 23 Christen Nielsen Serup, præst i Borris og Faster. 10.9.1713, fol.232B, næste protokol fol.27B.
E: Kirsten Jensdatter [Hvid]. LV: Lambert [Andersen] Guldager, præst i Bølling og Sædding. A:
1) bror Søren [Nielsen] Serup, præst i Ribe Domkirke
2) bror Anders [Nielsen] Serup, præst i Brøndum og [Vester] Nebel.

http://www.brejl.dk/ringgejst.htm

Notater:

{geni:occupation} 1679 hører i Ribe præst i Brøndum og [Vester] Nebel

Notater:

{geni:occupation} Hører Ribe 1680. Rektor Fredericia 1686. Prof. fil. og med. des. 1699 mag.dr.med

Notater:

{geni:occupation} Prof. philos. des. paris

Notater:

{geni:occupation} Student 1684 nov.

Notater:

{geni:about_me} http://la2bba.no-ip.info/slekta/jan0001.htm

891. Susanne Pedersdatter Vedel (1077) ble født 1656. Hun giftet seg før 1683 med Jens Lauridsen Baggesen (1076). Hun døde 1721.

890. Jens Lauridsen10 Baggesen (1076) var Kjøbmand og Raadmand ("Finn Torps håndskrevne anetavle," Ancestral File.). Han giftet seg før 1683 med Susanne Pedersdatter Vedel (1077), datter av Peder Sørensen Vedel (1079) og Anna Hansdatter Hauervad (1078). Han døde 1702.

Notater:

{geni:occupation} Præst / Provst

{geni:about_me} Nissenius Vedel

1660 - 1737

Forside Søg Udskriv Tilføj bogmærke

Egne data

Aner

Efterkommere

Slægtskab

Tidslinje

Foreslå en rettelse/tilføjelse til nævnte - send da en e-mail

Personlig information

Født 1660

Køn Mand

Død 13 Dec. 1737

Person-ID I66217 Samsinger

Sidst ændret 27 Feb. 2010 22:34:00



Far Peder Sørensen Vedel, f. 15 Jul. 1630, Ribe

Mor Anna Hansdatter Havervad, f. 1621

Familie-ID F21212 Gruppeskema



Familie Katrine Hansdatter Mikkelsen

Børn

1. Søren Nisseniusen Wedel, f. 17 Aug. 1694

Familie-ID F21211 Gruppeskema

http://www.kefotos.dk/tng/getperson.php?personID=I66217&tree=17maj2006

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst, Sognepræst i

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst på Rømø, huslærer og sognepræst, Præst på Rømø, præst på Rømø, Mag. 1676, sognepræst på Rømø 1677-1693

Notater:

{geni:occupation} Præst i Sct. Olai kirke Helsingør, Præst i Helsingør

Død:
{geni:event_description} Helsingør blev som den første by i Danmark ramt af pesten. 40% af byens indbyggere døde, der i blandt Laurits Christensen Aagaard.

Familie/Ektefelle/partner: Sara Bertelsdatter Struck. Sara (datter av Berthel Jørgensen Struck og Anna Andersdatter Vedel) ble født cirka 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst i Nustrup. Provst i Nustrup ( nordvest for Haderselv ), herredsfoged

{geni:about_me} Lauge Vedel, 1665-l.(6).1733, præst. Født i Nustrup, død sst., begravet sst. (kirken). V. blev student 1684 fra Haderslev, studerede derpå i Wittenberg, fra 1686 i Kbh. og fra 1691 i Kiel. Han gjorde flere udenlandsrejser og plejede omgang med tidens berømteste kunstnere. 1692 efterfulgte han sin gennem mange år syge far og forblev i embedet i Nustrup til sin død. En tid lang var han herredsprovst. En betydelig formue satte ham i stand til at lede større praktiske foretagender. Han nævnes således som stifter af de omkring Flensborg beliggende teglværker. Desuden var han et mekanisk geni og forfærdigede kunstige glassager og metalarbejder. Kemi og botanik var hans yndlingsfag, og hans store medaljesamling var vidt bekendt. I det hele var han en fremragende, anset mand i sin tid.


Familie

Forældre: sognepræst Hans V. (1631-92) og Dorothea Ølsgaard Ahlefeldt (ca. 1636-1726, gift 1. gang med sognepræst i Nustrup Peter Jordt, ca. 1629-59). Gift 1. gang med Anna Elisabeth Friis, død 1719, d. af sognepræst i Gram Frederik Hansen F. (1628-1704, gift 1. gang med Anna Hansdatter Lend, ca. 1637-65, gift 3. gang 1672 med Dorothea Baggesdatter, 1649-95) og Maren Larsdatter (ca. 1642-70). Gift 2. gang med Birgitte Sophie Allerup, død 1719, d. af sognepræst i Lem, provst Christen A. (død 1747, gift 1. gang med Christiane Christensdatter, død 1697) og Birgitte Cathrine Kaas (død 1715). Gift 3. gang 1728 med Marie Susanne Clements, død 1736 (gift 2. gang med sognepræst i Nustrup Thomas Wang, 1705-86).

Danks biografisk leksikon

Notater:

{geni:occupation} Præst, Munkebo 1695. Provst 1713.

{geni:about_me} Claus Vedel

Dato Sted Kilde

Født : Omk 1669 - -

Død : Omk 1748 - -

Alder : 79

Stilling : Præst, Munkebo 1695. Provst 1713. Cons.ass. Ejer Elvedgaard 1745.

Far Mor

Johan Laugesen Vedel Dorothea Ølleegaard Clausdatter Ahlefeldt

Ægteskab Børn

1696 - Sofie Clausdatter Naschow -

21 Jun 1729 - Anna Elisabet Amalie Berg 28 Jul 1731 - Jacob Wedel

http://www.l-wedel.dk/slaegten/per00801.htm#0

Notater:

{geni:occupation} Borgmester i Kolding

Notater:

{geni:occupation} (gjennom ham har vi slektskap Ludvig Holberg). Kjøpman. Vice-amtmann i Finnmark(1681), Pastor i Vadsø. Sogneprest i Vardø. (fetter av Karen Lem, g.m. Christen Holberg, Ludvig`s far)

{geni:about_me} Ble også prest som så mange før ham. Virket i flere år i Finmark. Ble prost over Finmark.

Var mye sammen med Hans Lillenskjold, amtmann i Finmark. Hanns Lillenskjold skrev boken "Speculum Boreale" I 1698. I denne boken var det Ludvig Paus som tegnet mange av tegningene.

(Knut A Øvregård, Asker, 1991)

Ludvig giftet seg med Christine Hansdatter Ørbech cirka Jan 1674. Christine (datter av Hans Jensen Ørbech og Christine Cunningham) ble født 9 Okt 1650 , Finnmark, Norway; døde cirka 1712, Vadsø, Finnmark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Captain

Familie/Ektefelle/partner: Kristense Gjertsdatter Miltzow. Kristense (datter av Gerdt Henrikson Miltzow og Susanne Jensdatter Schielderup) ble født cirka 1676 , Voss, Hordaland, Norway; døde cirka 1752, Lekve, Voss, Hordaland, Norway; ble begravet cirka 1752, Voss, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskop

Familie/Ektefelle/partner: Maren May. Maren døde 28 Jul 1677, Odense, Syddanmark, Denmark; ble begravet 1 Aug 1677. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Barbara Pedersdatter Hjort. Barbara ble født cirka 1650 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1725. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Husmor og mor til 12 barn, (6 av døde som småbarn). Hun var 25 år yngre enn sin mann.

{geni:about_me} Barn:

Abel Holberg, 1672.

Sophie Holberg, 1674-1734.

Henrik Jørgen Holberg, 1675.

Edel Holberg, 1678.

Peder Christensen Holberg, viseprest i Herøy, 1681-1729.

Fredrik Christian Holberg, sogneprest til Nykirken, Bergen, 1683-1747.

Ludvig Holberg, forfatter, 1684-1754.

Anna Holberg, ca 1685.

Sources/kilder:

-Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere tid, av Hartvig Munthe, Christiania, 1883 - 88, side 92.

-Familien Holberg, av CH. Delgobe, Bergen, 1884.


--------------------
12 children. Among them the famous Ludvig Holberg.

Karen giftet seg med Christen (Vielum) Nielsen Holberg cirka 1672. Christen ble født cirka 1620 , Skogn, Leganger; døde 29 Mar 1686, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Vihelm Hermansen Goran 3 Mar 1669. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Hans Clausen Munthe cirka 1670. Hans (sønn av Claus Classön) ble født cirka 1640; døde cirka Jan 1702, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 18 Jan 1702, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Hans Hansen Nobel cirka 1672. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun er døpt Maren Lem (hennes navn ble senere "forbedret" til Marie. Hun har også tildels, men visstnok uriktig blitt oppført som "Marie Helene".

Hun var moster til Ludvig Holberg.

Marie giftet seg med Hans Hansen Lilienskiold cirka 1674. Hans ble født cirka 1650 , Bergen, Hordaland; døde 12 Jan 1703, København, Denmark; ble begravet , Holmens Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Vise-Byskriver i Bergen, Vicebyskriver, Byskriver

Ludvig giftet seg med Gjertrud Arnoldsdatter de Fine cirka 1675, Bergen, Hordaland. Gjertrud (datter av Arnold Hansen de Fine, Biskop i Nidaros og Maria Sørensdatter Hoffmann) ble født cirka 1650 , Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Niels Rasmussen Lindgaard cirka 1674. Niels ble født cirka 1650; døde 3 Mar 1688, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 20 Jan 1703, Godsejer, Købmand

{geni:about_me} Ahasverus de Créqui dit la Roches fem barn med Judith Sweers

Johanna - eller Jeanne de Créqui. Det er ikke funnet noen dåpsprotokoll for henne i Nederland. Gift før 1679 med sogneprest til Helleland 1655 til 1691 hr. Christian Clausen Jæger, som ble student 1643; sønn av sogneprest til Taarneby på Amager hr. Claus Hansen Jæger og Maria Jensdatter.

Alida, døpt 22/10 1651 i 's Gravenzande, gift med stiftskriver Herman Garman på Mjelde. Fordi hun var døpt i 's Gravenzande, var bare faren men ikke moren oppført ved dåpen, slik praksis var der. Vitner var faren Ahasverus, Gjertrud de Créqui og Jannetje Cornelis, landsbyens jordmor.

Catharina, døpt 1/1 1654 i 's Gravenzande. Bare faren var oppført ved dåpen. Vitner var faren Ahasverus og hans svoger, Parcevael. Hun ble gift ca 1683 med Peder Pedersen Lem, Ludvig Holbergs onkel på morssiden, jordgodseier og kjøpmann, død 1703 i Bergen. Peder Pedersen Lem var sønn av magister Peder Nilsen Lem og Abel (Abigail) Ludvigsdtr. Munthe.

Frederik Henrik, født 17/6 1661 i Stavanger, fenrik i Indre Sogn

Salomon, var i Ostindia i 1701, visstnok oppkalt etter sin morbror Salomon Sweers

Peder giftet seg med Catharina de Crequi dit la Roche cirka 1683. Catharina (datter av Ahasverus de Créqui dit la Roche, 1617 og Judith Sweers) ble født cirka 1654 , Amsterdam; ble døpt 1 Feb 1654 , Haag; døde cirka 1703, Bergen, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Vik i Sogn

{geni:about_me}

Ludvig Christophersen Munthe (1657 - 1708)

Ludvig Christophersen Munthe ble født i 1657 i Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane. Han døde den 9 juni 1708 i Vik, Sogn og Fjordane. Han var sønn av Christopher Morgenstierne d.e. og Birgitte Ludvigsdatter Munthe. Ludvig giftet seg i 1684 i Vik, Sogn og Fjordane, med Karen Iversdatter Leganger. De hadde barna:

1. Birgitte Ludvigsdatter Munthe, f. 1686, d. 1770.

2. Christopher Ludvigsen Munthe, f. 1688, d. 14 apr. 1754.

3. Anna Ludvigsdatter Munthe, f. 1690, d. 19 mars 1733.

4. Maren Ludvigsdatter Munthe, f. 24 sep. 1692, d. 9 okt. 1731.

5. Karen Ludvigsdatter Munthe, f. 1695, d. 1735.

6. Iver Ludvigsen Munthe, f. 1698, d. 1756.

7. Barbara Margrete Ludvigsdatter Munthe, f. 1700, d. 31 Jul 1753.

8. Helene Ludvigsdatter Munthe, f. 1702, d. 1785.

Ludvig giftet seg andre gang den 9 april 1704 i Tjugum, med Dorothea Hansdatter Blix.

Ludvig var sogneprest i Vik, og bodde på gården Hove i Vik.Ludvig Christopherssøn Munthe (Morgenstierne)

Født 1657, Gaarden Flahammer i Lysters præstegjæld i Bergens Stift.

Død 9 jun. 1708, Vik.

Søn af Christopher Gjertsen Morgenstierne og Birgitte Ludvigsdatter Munthe.

Stilling: Sognepræst til Vik i Yttre Sogn..

Fik Navn efter sin 8 Aar tidligere afdøde Morfader Biskoppen. Fra Bergens Skole deponerede han - »Ludovicus Christophori« - 19 Aar gammel ved Kjøbenhavns Universitet og immatrikuleredes som Student den 24de Juli 1676, paa enog samme Dag som sin nedenfornævnte, 2 Aar yngre Broder Otto. Efterat han havde studeret ved Academiet, vendte han tilbage til sin Fødeegn og indgav om Vaaren 1680 - et halvt Aar efter Faderens Død - paa Opfordring af Sognepræsten til Vik i Yttre Sogn, Mag. Iver Erikssøn Leganger, sin underdanigste Ansøgning om at blive ansat som Capellan til samme Viks Præstegjæld med Kngl. Løfte om Succession efter Hr. Leganger. - Ansøgningen er dateret Bergen 17de Mai 1680, og Supplicanten - »fattige Studiosus Ludovig Christopherssøn« - beder, at Hs. Kngl. Majestæt vil ham »til Wigs Capellanies Betienelse och Succession efter Sogne Præstens dødelige affgang med Sit Høy Kongl. benaadings breff mildesten begafve«, eftersom han »till saadant underdanigsten at anholde om, er tillskyndet aff Sogne Præsten Hr. Iffuer Ericgssen, senest ved hans Missive af dato d. 6 Maj 1680«. - Biskoppen, Nils Envoldssøn Randulff, bevidner i sin Erklæring, at »Supplicantens Andragende bestaar udi Sandfærdighed« og bemærker angaaende Ansøgeren, at der »om ham er foerhaabning, baade formedelst Hans Gaffuers oc anden Skickeligheds skyld, at Han skal vorde baade Meenigheden saa oc Sognepræsten udj Hans tiltrædende Alderdom oc Swaghed tienlig oc bequem«. Idet Ansøgningen - efterat være anbefalet ogsaa af Statholderen (U. F. Gyldenløve) og af Cancelliet - blev naadigst indvilget ved Kngl. aabent Brevaf 17de Juni 1680, knyttedes der til Expectance-Bevillingen den sædvanlige Betingelse, at ny underdanigst Ansøgning skulde fremsendes, naar Kaldet i sin Tid blev ledigt, og Ansøgeren, - der, efter hvad vi have seet, endnu i 1680 kun var »Studiosus«, - paalagdes derhos at underkaste sig Examen, forinden han tiltraadte sin Stilling som Præst. I de første fire Aar, han var Capellan til Vik, levede »Hr. Ludovig« ugift og havde uden Tvivl, - som Skik og Brug almindelig var, - »Kost og Kammer« i Præstegaarden. Omtrent ved samme Tid som sit Ægteskab [1684] skjønnes han ogsaa at have tilflyttet sin Gaard »Hove« i Viks Skibrede, af hvilken betydelige Eiendom (Skyld: 8 1/2 L¢b, 18 Mk. Smør og 8 1/2 Hud) »Hr. Ludovig« i Aaret 1686 sees at have havt en mindre Part, og som han senere lidt efter lidt tilkjøbte sig i dens Helhed. I en længere Række af Aar boede Ludvig Munthe paa Hove Gaard som Capellan og »Vice-Pastor«; først da hans 73-aarige Svigerfader, Magister Iver, i Aaret 1702 afgik ved Døden (eller maaske nogle Maaneder tidligere) tiltraadte Munthe - i Henhold til de ham under 17de Juni 1680 og 10de Februar 1700 meddelte Kngl. Successionsbestallinger - Viks Kald som »virkelig« Sognepræst og tilflyttede Præstegaarden. Mod Slutningen af det samme Aar mistede han sin Hustru Karen Leganger. Hun døde paa Viks Præstegaard den 10de December 1702, endnu ikke 36 Aar gammel, og efterlod Munthe som Enkemand med mange Børn, af hvilke dengang ingen var voxne, men de fleste i spæd Alder. Fem Fjerdingaar senere fik disse Børn en Stedmoder i Dorothea Blix. Efterat hendes Pleiefader, Hr. Jens var død i 1688, - er hun formentlig kommen i Huset hos sin eneste Broder, Foged i Yttre Sogn Hans Blix, der første Gang havde været gift med Ludvig Munthes Søster Elisabeth. At Hr. Ludvig har gjort Bekjendtskab med sin 2den Hustru i Svogeren Foged Blix's Hus, synes der at være al Rimelighed for, og uden Tvivl har ogsaa hans Bryllup staaet hos Blix paa »Fogedgaarden Flesje« i Lekangers Præstegjæld. Sikkert er det i ethvert Fald, at Hr. Ludvig Munthe og Dorothea Blix blev viede i den nærliggende Tjugum Kirke den 9de April 1704. Dette sidste Ægteskab var barnløst.

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/finde.html#15

--------------------

Kapellan hos soknepresten i Vik, Ivar Eriksen Leganger i 1680. Senere sokneprest.

Ludvig giftet seg med Dorothea Hansdatter Blix, Blix 9 Apr 1704, Tjugum kirke. Dorothea (datter av Hans Hanssøn Blix og Kjersten Stephansdatter Sophius) ble født 11 Feb 1671 , Manger, Radøy; døde 30 Mar 1748, Hove; ble begravet 18 Apr 1748, Vik, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christine Johansdatter Kaas. Christine (datter av Johan Hartvig Kaas, af Mur og Maria Hansdatter Mangor) ble født cirka 1720; døde 4 Nov 1760, Aarøen sogn, Norge; ble begravet 13 Nov 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ludvig giftet seg med Karen Iversdatter Iversdtr Leganger cirka 1684, Vik, Sogn og Fjordane, Norway. Karen (datter av Iver Eriksen Leganger, Sogneprest og Anna Pedersdatter Finde) ble født 14 Apr 1668; døde 19 Des 1702, Vik prestegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} pers. kap. og Sogneprest i Fron 1695, sognepræst i Froen, Sogneprest til Fron

{geni:about_me} Hans moder var Birgitte Ludvigsdatter Munthe.

Slekten Munthe. http://snl.no/Munthe

Familie/Ektefelle/partner: Martha Stockfleth. Martha døde cirka 1690. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Otto giftet seg med Else Cathrine Bredesdatter Hammer cirka 1691, Fron. Else (datter av Brede Larssøn Hammer og Maren Povelsdatter Friis) ble født cirka 1669 , Nord-Fron, Oppland, Norway; døde cirka 1736, Nord-Fron, Oppland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 13 Jul 1663 - 2 Oct 1696

NAME: Bergitte Christoffersdtr MUNTHE

NAME: VON KROGH

BIRTH: 13 Jul 1663, Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norway

DEATH: 2 Oct 1696, Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norway

Father: MORGENSTIERNE, Christopher d.e.

Mother: MUNTHE, Birgitte

Family 1 : KROGH, Georg Fredrik von

MARRIAGE: 1681, Luster, Sogn og Fjordane, Norway [66219] [66220]

KROGH, Bernhard von

KROGH, Bernhardus von

+KROGH, Birgitte Cathrine von

+KROGH, Christopher von

+KROGH, Georg Fredrik von

+KROGH, Georg Friderich von

+KROGH, Allida Marie von

KROGH, Antonette Augusta von

KROGH, Wilhelm von

KROGH, Charlotte Amalie von

+KROGH, Lucretia von

KROGH, Christian von

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0002954.html#I17337

Birgitte giftet seg med Georg Friderich von Krogh, Generalmajor cirka 1681, Luster, Sogn og Fjordane, Norway. Georg (sønn av Bernhardus Berent von Krogh og Alida von Bolten) ble født cirka 1653 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 4 Okt 1721, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 30 Okt 1721, Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Søren de Fine. Søren (sønn av Arnold Hansen de Fine, Biskop i Nidaros og Maria Sørensdatter Hoffmann) ble født cirka 1654 , Bergen, Hordaland; døde cirka 1725, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Hans Hansson Blixenkrone cirka 1684. Hans (sønn av Hans Hanssøn Blix og Kjersten Stephansdatter Sophius) ble født cirka 1661 , Saltdal, Nordland, Norway; døde 1 Apr 1730, Ullevåll, Vestre Aker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Johan Hanssøn Rue cirka 1688. Johan (sønn av Hans Rue og NN) ble født cirka 1645 , København, Denmark; døde cirka 1696, Røneid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Reier Henrikssøn Urdahl cirka 1698. Reier (sønn av Henrik Roarson (Reierson) Roarson URDAHL, og Johanne Hansdatter) ble født cirka 1658 , Aurland, Sogn og Fjordane, Norge; døde cirka Okt 1748, Rønneid, Gaupne, Luster, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Giert Munthe var først gift med Maren Leganger.

Elisabeth Maria Tuchsen var hans andre kone. De giftet seg i 1720 og fikk sønnen Johannes Christopher.

Kirstine Unger var hans tredje kone. De fikk datteren Barbara Maria.

Kilder:

- Personalhistorisk Tidsskrift 1.rekke 2.bind, s. 343-344.

Gerhard giftet seg med Elisabeth Maria Tuchsen cirka 1720. Elisabeth (datter av Johan Fredrik Tuchsen og Maria (Maren) Olsdatter Meng) ble født 9 Mar 1696 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 15 Jan 1722, Fjaler, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Iversdatter Leganger. Maren (datter av Iver Eriksen Leganger, Sogneprest og Anna Pedersdatter Finde) ble født 31 Des 1678 , Vik, Sogn og Fjordane, Norway; døde 20 Okt 1719. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kirstine von Unger. Kirstine ble født cirka 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Frantz Bloch (de Bloque). Frantz ble født cirka 1659; døde 12 Feb 1697. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Sources/kilder:

-Henrik Sommerschild: Slekten Sommerschild - Sommerschield (Oslo 1951), s. 106, 215. (ang. fødsel og vielse).

-S.T. Dahl, s. 200, skriver 22. jan. 1678, og trolovet 1676.

-Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786), s. II(2):366 Tab. III "Munthe - Stammen."

- http://gw0.geneanet.org/index.php3?b=brynjulf&lang=en;pz=tor;nz=langballe;ocz=0;p=ingeborg;n=munthe;oc=3

Ingeborg giftet seg med Hans Johanssøn Grøn 22 Jan 1679, Vestnes. Hans (sønn av Johan Johansøn Grøn og Margarethe (Maren) Christophersdatter Darre) ble født 12 Mar 1650 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 7 Mar 1709, Ørland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1662 - 1721

* BIRTH: 1662, Gjermundsnes, Vestnes, MR

* DEATH: 1721

Father: Iver ANDERSSØN

Mother: Anna Margrethe MUNTHE

Family 1 : Edvard Hansen MEYER

* MARRIAGE: 1683

1. +Iverisse Marie MEYER

2. +Hans Edvardsen MEYER

3. +Ingeborg Cathrine MEYER

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000030.html#I10697

Familie/Ektefelle/partner: Edvard Hansen Meyer. Edvard ble født cirka 1647 , Trondheim, Sor-Trondelag, Norway; døde cirka 1716, Orkdal, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rektor

{geni:about_me} '''Anders Iverssøn Borch'''. Filolog og skolemann. Foreldre: Fogd Iver Anderssøn (1630X83) og Anna Ludvigsdatter Munthe (1639X88). Gift med Barbara Simonsdatter Hoff, datter av rektor Simon Hoff (1634X1708) og Karen Schjelderup.

Anders Iverssøn Borch var rektor ved latinskolen i Trondheim på slutten av 1600-tallet og en fremragende litteraturhistoriker og leksikograf.

Anders Iverssøn ble sendt til latinskolen i Trondheim og senere til universitetet i København, hvor han kom til å tilbringe 5X6 år. Som sin privatpreseptor hadde Anders valgt universitetets berømte polyhistor, Oluf Borch, professor i latinsk filologi, botanikk og kjemi, som skulle bli hans nære venn. Borch var ugift og lot Anders få bo i sitt hus. Hans studier kom til å omfatte omtrent de samme vitenskapsgrener som professorens egne: latinsk filologi med hovedvekt på leksikografi og litteraturhistorie, men han fattet også interesse for naturvitenskapene, særlig botanikk. At Borch har satt pris på sin begavede elev, fremgår av at han «forærede ham sit Navn til Amindelse». Fra da avkalte han seg Anders Iverssøn Borch, eller i latinisert form Andreas Borrichius.

1687 ble den unge Borch utnevnt til konrektor ved latinskolen i Trondheim, med utsikt til å følge etter Simon Hoff i rektorembetet. 1688 tok han magistergraden, og hadde dermed kvalifisert seg for skolens lederstilling, som han overtok 1693.

Rektor hadde den gang en betydelig leseplikt, tre hele dager i mesterlektien, og Borch avdekket fremragende evner til å formidle sine store latinkunnskaper. I sin læremesters ånd søkte han også å vekke interessen for naturfagene hos sine elever. Bl.a. tok han dem med på botaniseringsturer.

I de 16 årene Borch var rektor, ble latinskolen i Trondheim en av de beste skoler i landet. En del av rektor Borchs testimonier, skrevet på mønstergyldig latin, er bevart i avskrifter. Det fremgår her at han har gitt sine elever faderlige råd om hva de burde bruke sin utrustning til. I ett av dem heter det at han atter og atter hadde rådet vedkommende til å vende ryggen til de unådige muser og heller finne en praktisk levevei, men rådet var ikke blitt fulgt.

Det var imidlertid som leksikograf og litteraturhistoriker Borch skulle holde europeiske mål. Alt i studietiden hadde han gjort seg bemerket med tre latinske avhandlinger: om Roms opprinnelse og omfang, om det latinske språk og en kritisk avhandling om de kronologiske problemer i Perserrikets historie. Denne siste ble i tysk oversettelse trykt 1747 i S. J. Baumgartens Allgemeine Weltgeschichte. Senere samlet han all sin litterære virksomhet om å rense detlatinske språk, og hans hovedverk Vindiciæ latinitatis purioris (1706) er et sterkt polemisk verk, rettet mot datidens betydeligste latinske leksikograf, tyskeren Christopher Keller (Cellarius), som også hadde vært Oluf Borchs antagonist.

Verket er delt i tre hovedavsnitt. Det første er en litteraturhistorie i 9 kapitler, deretter en alfabetisk gjennomgåelse av en stor mengde gloser og hvordan de har vært anvendt av de forskjellige forfattere. I siste avsnitt regner han opp 2420 ord bare under bokstavene P, R og S som ikke er å finne i de vanlige latinske leksika, alle med henvisning til litteraturen. I sin approbasjonspåskrift til verket sier professor Ole Worm at boken er et herlig bevispå overordentlig lærdom og vitnesbyrd om mange våkenetter.

Magister Borch samlet også flittig materiale til et latinsk leksikon. Han rakk visstnok å gjøre manuskriptet ferdig til bokstaven L, men det ble aldri utgitt, og det meste av manuskriptet synes å ha gått tapt.

Hans borgerlige tilværelse ble imidlertid forsuret av hans overordnede, den maktglade biskop Peder Krogs utidige innblanding i ledelsen av latinskolen. «Biskopen tiltog sig Myndighed i alle Rektoris Forretninger..., og omendskiønt den største og dygtigste Skolemand, havde han fast intet af Rektoris Embede uden Laboris og det blotte Nafn af Rektor,» uttalte Hans Skanke, en av Borchs elever og senere rektor ved skolen.

Anders Borch giftet seg 1691 med Barbara Hoff, datter av forgjengeren i rektorembetet. De fikk 7 barn, en sønn og seks døtre, men av døtrene nådde bare to voksen alder.

Latinskolens bygning var reist 1573 og var en falleferdig rønne da Borch overtok som rektor. 1702 fikk man reist ny skolebygning for innsamlede midler. Da nyskolen strøk med ved bybrannen i august 1708, ble det et sjokk for Borch, og det ble hevdet at det bidrog til hans tidlige død.

Borchs ry som den lærdeste latinfilolog her i landet i sitt århundre og som en fremragende pedagog, kom til å leve videre. Den danske historiker Hans Gram hevdet 1734 at magister Anders Iverssøn Borch i Trondheim var den eneste nordmann i sin tid som hadde vakt en viss oppmerksomhet utenfor rikets grenser.

===Verker===

* De persico imperio, København 1688
* Vindiciæ latinitatis purioris, 1706


''Etterlatte papirer''
* Borchs leksikonmanuskript, eller rester av det, skal befinne seg i Det kgl. Bibliotek, København



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Anders_Iverss%C3%B8n%2C_Andreas_Ivarides_Andreas_Borrichius_Borch/utdypning Anders Iverssøn, Andreas Ivarides Andreas Borrichius Borch]
* P. F. Suhm: Trondhiemske Samlinger 1, 1761, s. 205
* L. Daae: Trondhjems Stifts geistlige Historie, 1863
* biografi (med bibliografi) i Ehrencron-Müller, bd. 1, 1924
* F. Bull: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
* A. Øverås, A. E. Erichsen og F. Due: Trondheim Katedralskoles historie, 1952



===Portretter m.m.===

* Maleri (gruppeportrett på epitafium) av Elias Fiigenschoug eller Caspar Skildrer, 1670-årene; p.e. (oppr. i Vestnes kirke i Romsdal)

Familie/Ektefelle/partner: Barbara Simonsdatter Hoff. Barbara (datter av Simon Pederssøn Hoff og Karen Nielsdatter Schielderup) ble født cirka 1663; døde cirka 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Tollerfrue

{geni:about_me} Kilde:
Familien Munthe i Norge av Sverre Munthe. Oslo 1994, s.54

Familie/Ektefelle/partner: Christopher von Muhlenphort. Christopher ble født cirka 1662; døde cirka 1701, Kristiansund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Toller/godseier

Familie/Ektefelle/partner: Morten Schultz. Morten (sønn av Georg Christian von Schultz, Generalmajor og Anna Sofia von Hoven) ble født cirka 1650 , Vestnes, Møre og Romsdal, Norway; døde 4 Mai 1707, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i Trondheim

{geni:about_me} Hans var kjøpmann i Trondheim. Han giftet seg med sin Anna i Domkirken 28.12.1702.

Hans giftet seg med Anna Lauritzdatter Rach 18 Des 1702. Anna ble født cirka 1677; døde 14 Apr 1712, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Peter Hansen Bowitz 19 Nov 1721. Peter ble født cirka 1682; døde cirka 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ane Olsdtr. Tønder. Ane (datter av Ole Olsen Tønder og Elisabeth Melchiorsdatter Meldal) ble født 18 Jan 1700; døde 17 Mai 1763. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Boyesdtr Friis. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skipper (fra ca. 1696)

Hans giftet seg med Cathrine Lüdersdatter 24 Jan 1714. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Giertrud Jansdatter de Rytter cirka 1713, Bergen, Hordaland, Norway. Giertrud ble født cirka 1695 til cirka 1683 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1761, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 12 Nov 1761, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jens giftet seg med Maren Jensdatter Kjempe 31 Jul 1705. Maren døde cirka 1720. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præst i Fåborg evt. Kbhvn?

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og prost i Finnmark(1707), i 32 år. Sogneprest i Eidsberg(6/6-1740-)., Sogneprest

Johan giftet seg med Birgitte (Birthe) Hansdatter Alstrup cirka 1708, Finnmark. Birgitte (datter av Hans Povelssøn Alstrup og Margrethe Pedersdatter Hanning) ble født cirka 1679 , Hafslo Parish, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1744. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sjef for Sunnfjordregimentet, Korporal ved Sunnfjordske kompani, fra 1714 Secondløytn..

{geni:about_me} Christian Paus stod i 1706 som korporal ved Søndenfjordske kompani av Bergenhuus nasjonale infanteri regt.s. gotjente 2 år som soldat i Braband.

Sek. Int. ved Bergenhuus 9.11.1714.

kaptein ved Akershus nasj.inf.regt. og sjef for Nannestad komp. 15.8.1718.

Han ble sjef for Nordfjordske komp. fra 18.4.1721 på Nordfjordeid.

Christian Paus kjøpte Kristengården på Folkestad i 1722. I 1739 kjøpte han gården Naustdal i Nordfjord. Denne gården var adelgods. Det hadde vært slektninger av C.Paus som hadde vært eiere av gården (Biskop Munthe, Otte P.Finde).Det var også en slektning han kjøpte gården fra. Otte P Linde solgte gården til ham.

C.Paus ble den 13.9.1743 utnevnt til Kommandant på Stavern festning. Han døde før han fikk begynne i stillingen, 22.12.1743.

Det kan nevnes at det på den tiden gikk en influensa'lignende' sykdom på Vestlandet som medførte at mange døde.

(Knut A. Øvregård, Asker, 1991)

Christian giftet seg med Cathrina Margrethe Knudsen Sandberg 13 Mar 1719, Nannestad, Norway. Cathrina ble født cirka 1700; døde cirka 1787, Naustdal, Eid, Nordfjord, Norge; ble begravet 12 Jul 1787, Eid, Nordfjord, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} gift i Finmark

Familie/Ektefelle/partner: krigsråd Resens. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} gift i Finmark

Familie/Ektefelle/partner: Hans Droij. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: NN Noremberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lauritz Christophersen Luja. Lauritz ble født 21 Aug 1668 , Odense, Denmark; døde 20 Okt 1732, Odense, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Beermand. Ingeborg ble født cirka 1681; døde 21 Jun 1753. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Dorthea Malena Jakobsdatter Ravn. Dorthea ble født cirka 1690 , Molde, Molde, Møre og Romsdal, Norway; døde cirka 1767, Smøla, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Usikkert men notert for videre leting.

http://home.online.no/~aaroenes/moldefolk/index.htm

Notater:

{geni:about_me} Abel Holberg bodde i Talvik fra 1700 til 1714.

Familie/Ektefelle/partner: Peder Wibe. Peder ble født cirka 1660 , Roskilde; døde cirka 1711, Talvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mauritz Bøyesen Høyer. Mauritz ble født cirka 1665 , Ankum, Lower Saxony, Germany; døde cirka Sep 1705, Talvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 9 children

Familie/Ektefelle/partner: Nicolai Jacobsen Tostrup, Grip. Nicolai ble født cirka 1660; døde cirka 1719. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christen Sørensen Gran. Christen døde cirka 1724. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 24 Sep 1681

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Hansdatter Helkand. Margrethe (datter av Hans Andersen Helkand og Dorothea Hansdatter Busch) døde cirka 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Magister. Sogneprest i Nykirken, Bergen.

Familie/Ektefelle/partner: Karen Trulsdatter Krog. Karen (datter av Truls Christenssøn Krog og Maren Thøgersdatter Hoffmann) ble født cirka 1682; ble døpt 10 Apr 1688; døde cirka 1682, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 7 Sep 1744, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forfatter, Baron, Dikter (berømt)

{geni:about_me} Ludvig baron Holberg (født 3. desember/ 13. desember 1684 i Bergen, død 28. januar 1754 nær København) var en norskfødt forfatter og historiker som levde mesteparten av sitt voksne liv i Danmark.

Holberg var preget av humanismen, opplysningstiden og barokken. Han var filosof og historiker, men det er hans skjønnlitterære forfatterskap som ruver høyest. Han skrev satirer, blant parodien på antikkens og renessansens helteepos i Peder Paars, en utopisk roman i Nils Klims underjordiske reise som gjorde ham berømt. Men hovedvekten ligger på hans komedier, 26 stykker i alt, som kan deles i to grupper; intrigekomedier i en eller tre akter, og de store komediene i fem akter hvor hovedvekten ligger på satiren, som Den politiske Kandestøper, Den stundesløse og Erasmus Montanus. Han var en forfatter av europeisk format, større enn både Danmark og Norge, og hans verker ble oversatt til flere europeiske språk.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg

Andre kilder:

http://da2.uib.no/holberg/

--------------------

Oppvekst og utdanning

Ludvig Holberg ble født i Bergen som sønn av en oberstløytnant av bondeslekt, Christian Nielsen Holberg. Moren, Karen Lem, var datter av sognepresten i Fana. Han ble døpt i Nykirken[2]. Begge foreldrene døde i løpet av barndommenhans; først faren, som etterlot seg en betydelig formue, og da Holberg var ti år gammel mistet han også moren. Før morens død hadde familien også mistet store rikdommer i en brann som herjet flere bygninger i Bergen, men moren etterlot seg allikevel en liten formue til sine seks barn. I 1695 flyttet Holberg inn hos sin onkel, Peter Lem, som sendte ham på latinskolen (Katedralskolen), og forberedte ham på et yrke som soldat. ( I denne perioden skal han etter opplysninger i bygdbokforfatter Jakob Aaland ha oppholdt seg en stund i Nordfjord da onkelen arbeidet der). Men like etter dette ble han adoptert av sin fetter Otto Munthe i Gudbrandsdalen.

Latinskolen i Lille Øvregate i Bergen, hvor Holberg var elev. Bygningen ligger nord for domkirken. Trebygningen oppå murene er fra etter Holbergs tid. Dagens Katedralskole ligger på sydsiden.

Ludvigs store kunnskapstørst brakte ham snart tilbake til onkelen i Bergen, hvor han ble værende og han studerte flittig ved katedralskolen til byen brant ned i 1702.

Han ble da sendt til Københavns Universitet. Men han brukte raskt opp sine midler, og uten noe å leve av var han glad for å komme seg raskt tilbake til Norge, hvor han tok imot en stilling som huslærer hos en prost på Voss. Han reiste snart tilbake til København, hvor han i 1704 tok teologisk embedseksamen, og samtidig lærte seg engelsk, fransk og italiensk.

Men han måtte ha noe å leve av, så han tok igjen imot en huslærerstilling, denne gangen hos Smith i Bergen.



Videre studier og undervisning

Smiths samling av reiseskildringer og notater fra reiser vekket en reiselyst hos unge Holberg. På slutten av året 1704 gikk han med ytterst små midler ombord på et skip som skulle til Nederland. Han kom så langt som til Aachen, hvor han fikk en febersykdom, og led så mye av svakhet og fattigdom at han på egen hånd spaserte til Amsterdam og reiste tilbake til Norge. Flau over å måtte returnere så raskt til Bergen, stanset han i Christianssand, hvor han bodde gjennom vinteren og levde av å undervise i fransk.

Våren 1706 reiste han sammen med en student som het Brix via London til Oxford, hvor han studerte i to år og tjente til livets opphold ved å undervise i fiolin- og fløytespilling. Han nevner takknemlig de verdifulle bibliotekene i Oxford, og det var der det først gikk opp for ham, som han sier: «hvor utmerket og strålende ville det ikke vært å ta plass blant disse forfatterne». Via London og Helsingør reiste han omsider til København for tredje gang, og han begynte å forelese ved universitetet. Folk møtte opp på hans forelesninger, men han fikk ingen betaling.

De første arbeidene

I 1709 ble Holberg spurt om å følge en rik ung mann til Dresden, og på hjemreisen foreleste han i Leipzig, Halle og Hamburg. I København begynte han å skrive og i 1711 kom hans første arbeid; En introduksjon til historien til Europas nasjoner. Han fikk tillatelse til å presentere to essaymanuskripter for kong Fredrik IV X om Kristian IV og Fredrik III. Kongen utnevnte ham like etter til professor, og han mottok dessuten et reisestipend.

I 1714 besøkte Holberg flere land i Europa, og han tilbakela store avstander til fots. Fra Amsterdam gikk han gjennom Rotterdam til Antwerpen, tok en båt til Brüssel, gikk videre til fots til Paris, Marseille, og tok så sjøveien til Genova. På den siste turen fikk han et alvorlig feberanfall. Under rekonvalesensen reiste han videre til Civita Vecchia og Roma. Da våren kom, var han fortsatt svært fattig og ved dårlig helse, men han tok fatt på hjemreisen til fots via Firenze, Bologna, Parma, Piacenza, Torino, over Alpene, gjennom Savoia og Dauphiné til Lyon, og til slutt til Paris, hvor han ankom med utmerket helse. Etter å ha tilbrakt en måned i Paris, gikk han til Amsterdam, seilte til Hamburg, og kom så tilbake til Danmark i 1716. Han tilbrakte de neste to årene i ekstrem fattigdom, og publiserte sin Introduction Til Naturens- Og Folke-Rettens Kundskab.

I 1718 ble Holberg utnevnt til professor i metafysikk ved Universitetet i København, og i 1720 fikk han det attraktive vervet som folkets talerør i kirkerådet. Dette gjorde at tiden med pengeproblemer nå var over.

«Den poetiske raptus», 1722-1727

Hittil hadde Holberg kun skrevet om rettsvitenskap, historie og filologi, men i en krangel med juristen Anders Højer fra Flensborg viste han sine satiriske evner. Fram til 1728 lagde han verk som var en ny stil av humoristisk litteratur, under pseudonymet Hans Mikkelsen. Det komisk-episke diktet Peder Paars, den første av de dansk-norske klassikerne, kom i 1719. Dette diktet var en briljant satire på datidens manerer, og det nøt en uovertruffen suksess. Men det fornærmet flere mektige mennesker som truet ham på livet, og om ikke grev Danneskjold hadde fortalt kongen om ham, er det mulig Holbergs karriere kunne blitt kortvarig. De neste to årene skrev han fem kortere satirer som alle ble vel mottatt av publikum.

Den store begivenheten i 1721 var opprettelsen av Danmarks første offentlige teater i Grønnegade i København. Holberg ble teaterets første husdikter. Enkeltstående verk, som for eksempel Karrig Niding av Hieronymus Justesen Ranchforekommer, men i hovedsak kjente danskene teateret gjennom kontinentale teatertrupper som spilte på fransk eller tysk. Holberg bestemte seg for å bruke sitt talent til å bygge opp en egen dansk komedie. Det første av stykkene hans som ble framført, var Den politiske Kandestøber. Han skrev nå komedier i et rasende tempo, og før utgangen av 1722 hadde teateret med stor suksess oppført bl.a. Den Vægelsindede, Jean de France, Jeppe paa Bierget og Gert Westphaler. I løpet av 1723 fulgte så Barselstuen, Den ellevte Juli, Jacob von Thyboe, Den Stundesløse, Erasmus Montanus, Don Ranudo, Ulysses av Ithaca, Uten Hoved eller Hale og flere. Det mest kjente stykket fra 1724 er Henrik og Pernille.

Men til tross for denne uovertrufne oppblomstringen av dramatisk genialitet, havnet teateret i økonomiske vanskeligheter og måtte stenge. Kraftanstrengelsen hadde også tatt på Holbergs helse, og han la ut på en ny utenlandstur. Han vandret gjennom Belgia til Paris, hvor han tilbrakte vinteren. Våren 1726 vendte han tilbake til København, legemlig og åndelig restituert.

Den store bybrannen i København i 1728 tok ikke bare Holbergs hus og det meste av hans eiendeler, men den førte også landet ut i en nasjonal fattigdom og depresjon. En følge av krisen var at pietismen vant fotfeste ved hoffet og også i folket. Pietistene var naturlig nok lite sympatisk innstilt til komedier, og han fant det best å avslutte sin poetiske raptus. Det gjorde han med en samleutgave av sine dramatiske verk i 1731, med et tillegg av fem stykker som aldri ble oppført i hans levetid.

«Den historiske raptus», 1730-1745

I de følgende femten årene henga Holberg seg så til verker av historisk, filosofisk og statistisk art. I denne perioden publiserte han en politisk satire kalt Metamorphosis (1726), en Beskrivelse af Danmark og Norge (1729), Danmarks Historie, en kirkehistorie, biografier om berømte menn, Moralske Tanker, en Beskrivelse af Bergen (1737), en Jødenes Historie, og andre lærde og tidkrevende arbeider. Holbergs eneste skjønnlitterære verk fra denne perioden varNicolai Klimii iter subterraneum (1741), senere oversatt av Baggesen til Niels Klims underjordiske Rejse.



Kristian VI av Danmark-NorgeEtter Kristian VIs død i 1747 tapte pietismen fotfeste ved hoffet, og teateret ble gjenåpnet med Holberg som direktør, men han trakk seg snart tilbake fra stillingen. Hans siste verk er fem bind med Epistler, det siste utgitt posthumt i 1754. I 1747 ble han utnevnt til Baron af Holberg. Han levde nå tilbaketrukket på godset sitt på Sorø på Sjælland, og døde i København den 28. januar 1754, i sitt syttiende år.

Filosofene som Holberg fremhevet betydningen av fornuften, sansen og forstanden. Han har blant annet sagt om forstanden at: «Når lykken vil favorisere forstanden, kan man gjøre store ting med liten kunst!» Mange mener at han har fått disse ideene fra den greske filosofen Aristoteles.

Våpenskjold

Før utnevnelsen til baron, brukte Holberg segl med blant annet en fjelltopp (berg) som figur.

Komponeringen av våpenskjoldet han ble tildelt som baron, skal han selv ha hatt en viss innflytelse på. Våpenet har skjoldet firedelt av sølv og rødt, med i 1. og 4. felt et grønt grantre (symbol for norsk opprinnelse) og i 2. og3. felt en lyre under en stjerne (symbol for diktning), begge gull. Midt på et blått hjerteskjold med et sølv fjell med åpent rom midt på (symbol for navnet, «hult berg»). Våpenet har to hjelmer hver med en rangkrone for friherre, den 1. med et grønt grantre, og den 2. med lyren under stjernen, begge gull. Som en form for skjoldholdere er det på hver side av skjoldet en framkommende og liggende, sølv sfinx.

Våpenet er et såkalt talende våpen der figuren i hjerteskjoldet henspiller på navnet.

Forfatterskap

Holbergs reiser var til stor nytte i det senere forfatterskapet - de mange inntrykkene modnet ham også kunstnerisk og moralsk. Holberg lot seg inspirere av de gamle latinske komediene og franske komedier han hadde sett i Paris.

Forfatterskapet kan deles opp i tre perioder; den historiske, den poetisk/komiske og den filosofiske. Den poetiske raptus var da han i samtiden satte produksjonsrekord med de komiske dramaene. De er samtidig også det han i ettertiden er blitt mest kjent for.

Det er forøvrig også viktig å notere seg at han i en av de siste bøkene han skrev om livet sitt, innrømte at han var sjalu og svært redd for at det andre skrev, skulle være bedre enn det han selv skapte. Dette kan være en kilde til å forstå forfatterskapet hans, hans irritasjon tildels over samfunnet, og tildels over andre lektorer og universitetet, gjorde ham skarp. Dette var en gjennomgående drivkraft i Holbergs forfatterskap.

Ideologi X opplysningstidas mann

Holberg traff under et opphold i Paris den danske vitenskapsmannen Jacob Winsløw, som var katolikk. Winsløw prøvde å omvende Holberg, men dette resulterte bare i at Holberg ble antikatolikk og bevarte denne holdningen for all ettertid. Det er dermed ikke sagt at Holberg var hedning eller ikke-troende, han tilhørte den lutherske tro.

Holberg kritiserte skolenes undervisning i kristendom: «Børn maa giøres til Mennesker, førend de blive Christne» og «hvis een lærer Theologie, førend han lærer at blive Menneske, bliver han aldrig Menneske». Holberg trodde på fornuftens guddommelige lys i vårt indre, og for ham var undervisningens første mål at elevene lærte å bruke sine sanser og sin forstand, i stedet for nytteløs terping av ei lærebok. Dette var en ny, moderne oppfatning av religionsspørsmålet og den kjennetegner Holberg som en mann av sin tid, opplysningstiden.

Holberg var for øvrig interessert i fornuften fordi han mente at det var denne som bandt samfunnet sammen. Dessuten undret det Holberg at det kunne finnes så mye ondskap i samtiden, når man jo bare kunne la fornuften råde i stedet. Man kan altså si at han beveget seg vekk fra en religiøs forklaring på ondskap hen imot en rasjonalistisk /empirisk tenkemåte.

Holberg hadde en positiv holdning til bibelkritikken, han ble heller ikke foruroliget av det nye heliosentriske verdensbilde, som står i kontrast til Bibelens omtale av jorda som ubevegelig, han skrev i en av sine epistler om dette: «de hellige Bøger ere ikke skrevne for at oplyse Mennesker udi Astronomie, men for at veyvise dem udi Saligheds Sager.» Holbergs religiøsitet representerte i det store og hele det man kaller deisme. Han forholdt seg kritisk til forestillingen om arvesynden, og nærte tillit til menneskets frie vilje.

Holbergs erklærte hensikt med sin forfattervirksomhet var for øvrig å spre opplysning til gagn for allmennheten og til nytte for samfunnet. Dette stemmer overens med bildet av Holberg som framskrittets og opplysningstidens mann.

Det er verdt å notere seg at Holberg fant seg best til rette i storbyer med stor kultur, småbyer og natur interesserte ham ikke, naturen fant han heslig.

Innflytelse på vitenskapen

Før Holbergs tid hadde vitenskapen vært underlagt teologien, og dens forestillinger, for eksempel om verdensbildet, var uangripelige. 1700-tallets opplysning betydde at vitenskapen ble gjort mer folkelig, og var et framskritt forden erfaringsbaserte undersøkelsen, empirismen, som ikke minst ga vitenskapen nytt grunnlag og nye muligheter. Holberg bidro prinsipielt til denne utviklinga.

Holbergs ideal for vitenskap var at den skulle gå induktivt (det vil si erfaring bygd på observasjoner) fram og være til praktisk nytte, noe vi ser et morsomt eksempel på i hans Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge (1745),hvor han resonnerte seg fram til at smitten mest sannsynlig stammer fra mikroorganismer.



Bibliografi

Komedier

Den Vægelsindede, 1722

Jean de France eller Hans Frandsen, 1722

Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde, 1722

Mester Gert Westphaler, 1722

Barselstuen, 1723

Den ellefte Junii, 1723

Jacob von Tyboe eller den stortalende Soldat, 1723

Ulysses von Ithacia, 1723

Erasmus Montanus eller Rasmus Berg, 1723

Don Ranudo de Colibrados, 1723

Uden Hoved og Hale, 1723

Den Stundesløse, 1723

Hexerie eller Blind Allarm, 1723

Melampe, 1723

Det lykkelige Skibbrud, 1724

Det Arabiske Pulver, 1724

Mascarade, 1724

Julestuen, 1724

De Usynlige, 1724

Kildereisen, 1725

Henrich og Pernille, 1724-1726

Den pantsatte Bondedreng, 1726

Pernilles korte Frøkenstand, 1727

Den Danske Comoedies Liigbiængelse, 1727

Den honette Ambition, 1731

Plutus eller Proces imellom Fattigdom og Riigdom, utg. 1753

Husspøgelse eller Abracadabra, utg. 1753

Philosophus udi egen Indbildning, utg. 1754

Republiqven eller det gemeene Bedste, utg. 1754

Sganarels Rejse til det philosophiske Land, utg. 1754

Dikt

Peder Paars, 1720

4re Skæmtedigte, 1722

Metamorphosis eller Forvandlinger, 1726

Romaner

Nicolai Klimii iter subterraneum, 1741. (På latin. Oversatt til dansk av Hans Hagerup, 1742: Niels Klims underjordiske Rejse. Til norsk ved Kjell Heggelund, 1984: Nils Klims reise til den underjordiske verden.)

Essayistikk

Moralske Tanker, 1744

Epistler, 1748X54

Moralske Fabler, 1751

Vitenskapelige verk

Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier, 1711

Morals Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-Rettens Kundskab, 1716

Dannemarks og Norges Beskrivelse, 1729

Dannemarks Riges Historie, 1732X35

Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse, 1737

Almindelig Kirke-Historie, 1738

Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsat til disse Tider, 1742

Adskillige store Helte og berømmelige Mænds sammenlignede Historier, 1739X53

Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier, 1745

Fotnoter

^ Fødselsdatoen er oppgitt i skiftet etter moren, datert april 1701, se: J. Nordahl-Olsen, Ludvig Holberg i Bergen, J. Griegs Forlag, Bergen 1905. I skiftet oppgis også fødselsdatoene til søsknene, og en sammenligning med kjente dåpsdatoer for to av søstrene viser at de oppgitte datoene er i henhold til den julianske kalender. Ifølge en forordning fra 1646 skulle barn født i byene døpes innen fire dager etter fødselen.

^ Nordnesprosjektet

Litteratur

Erling T. Gjelsvik, Ludvig Holberg den flygende bergenser : en biografi og en antologi, Grieg bok (2004) ISBN: 9788281200012

Gunilla Dahlberg/Peter Christensen Teilmann/Frode Thorsen (redaktører), Holberg i Norden, om Ludvig Holbergs författarskap och dess kulturhistoriska betydelse, Makadam förlag (2004), ISBN: 9789170610110

Eivind Tjønneland (redaktør), Den mangfoldige Holberg, Aschehoug forlag (2005), ISBN: 9788203190346

Lars Roar Langslet, Den store ensomme, en biografi om Ludvig Holberg, Forlaget press (2005), ISBN: 9788275471985

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg»

--------------------

Forfatter, dramatiker, historiker, professor i metafysikk (1717), professor i latin, godseier i Danmark, baron i Danmark, legatstifter.

Født den 3. desember 1684, Bergen, Hordaland.

Døpt i Nykirken, Bergen.

Døde den 28. januar 1754, Sorø, Danmark , 69 år gammel.

Ludvig Holberg ble født i Bergen i 1684, og var yngst av 12 søsken. Ludvig var sønn av en offiser som arbeidet seg opp fra bonde til oberstløytnant. Han døde da Ludvig var to år, og gutten vokste opp hos slektninger av moren som tilhørte en framtredende Bergensfamilie. Han bodde også en stund hos en onkel i Gudbrandsdalen.



I 1702 reiste han til København for å bli opptatt ved universitetet. Årene som fulgte var preget av vanskelige økonomiske forhold. Han jobbet et år som huslærer hos presten på Voss. I 1704 tok han forberedende prøve i filosofi ogavsluttende prøve i teologi. Etter noen måneder som huslærer i Bergen, solgte han alt han eide og reiste til Nederland. Han kom raskt tilbake og slo seg ned i Kristiansand. han bløffet med sine språkkunnskaper og forarget halve byen ved å bevise at "fruentimmere" ikke er mennesker". Han kom i diskusjon med en hollender som også underviste i fransk. Begge påsto at den andre ikke kunne språket.



I 1706 reiste han til England og studerte historie ved Oxford. Han levde av å undervise i fransk og fløytespill. Det var under dette oppholdet at skrivekunsten våknet. Han reiste deretter tilbake til København, hvor han forelesteom "utenlandske rariteter". I 1708-09 reiste han til Tyskland som hovmester for en ung adelsmann. Sin fjerde utenlandsreise (1714-16) tok han til Frankrike, hvor han oppholdt seg ganske lenge. På denne turen gikk han også til fots gjennom Italia.



I 1717 var han tilbake i København hvor han ble utnevnt til professor og hadde plikt til å undervise i metafysikk - et fag han hatet. Han etablerte seg på universitetet og ble senere professor i latin. De siste årene han levde forvaltet han universitetets eiendom og ble en rik godseier og fikk tittelen baron.



Ludvig Holberg var liten og puslete, og var plaget med svak helse hele livet. Størsteparten av sitt liv var han lutfattig, og han var en ensom mann uten gode venner. Mange har spurt seg hvordan en slik mann fra Bergen, kunne værepå linje med samtidig europeisk åndsliv. Forklaringen på dette ligger sannsynligvis i de mange utenlandsreisene han gjorde i årene 1704-1715. På disse reisene studerte Ludvig hele tiden, og han fikk med seg det som rørte seg i det europeiske åndsliv i sin samtid.



Ludvig Holberg regnes som den første moderne dikter i Danmark-Norge. Han så at hans egen nasjon manglet litteratur på høyde med andre europeiske land på en rekke felt: drama, satire. historieskriving og filosofiske verker. Dermedlaget han likegodt denne litteraturen selv.



Holbergs posisjon som forfatter kan ikke løsrives fra den tiden han levde i. den nye samfunnsklassen som vokste fram på 1700-tallet, borgerskapet, var en nødvendig forutsetning for Holbergs forfatterskap. Han tilhørte selv borgerskapet og det var de som ble hans publikum. Han ble talsmann for borgerskapets ideologi. Selv var han også en representant for den klassiske dannelsen, men han var motstander av dannelse for dannelsens egen skyld. Naturlighet, enkelhet, fornuft og måtehold er stikkord i Holbergs grunnsyn.



Holbergs interesse for historie, geografi og politikk henger sammen med hva han vurderte som viktig kunnskap. Logikk og disputeringsteknikk opplevde han som ufornuftige og overflødige aktiviteter på universitetet. Han var sterkt påvirket av naturretten dvs de naturlige rettsprinsipper som likhet for loven, retten til eiendom og frihet. Naturretten står også over den teologiske etikken og burde være grunnlag for alle lands lover.



Holbergs forfatterskap kan deles i tre hoveddeler:

Historiske og naturrettslige skrifter (1711-16, 1729-39)

Satirer og komedier (1719-29)

Moralfilosofiske verker (1741-54)



I 1716 skrev han "Introduction til naturens- og folkerettens kundskap". Dette var første gang at rettsfilosofiske problemer ble diskutert på dansk, uavhengig av teologien.



I 1719-20 skrev han sitt første dikteriske storverk: "Peder Paars"

Den poetiske raptus 1722 - 1727:

Vi vet ikke riktig når Holberg begynte å skrive komedier. Men omkring nyttår 1722 ble det lagt planer om å opprette et dansk teater. I september 1722 ble den nye scenen åpnet. Samme høst ble det oppført 5 komedier av Holberg, og våren 1723 hadde han 10 til liggende klare.



Holbergs komedieskriving varte bare en kort periode. I 1725 gikk teatret konkurs. Like etter brant København, og kongen som hadde kommet på tronen, Kristian 6., var dypt religiøs og ville ikke ha noe teater i byen (se Pietisme).



Holbergs forutsetninger for å skrive komedier i et land som ikke har noen tradisjon for dette, finner vi på flere områder. Han kjente de gamle latinske komediene, og han hadde sett Molieres komedier i Paris, og den italienske komdietradisjonen "Commedia dell arte. Dette fikk han med seg på sin reise gjennom disse to landene.



Personene i Holbergs komedier er stort sett faste figurer, som vi også finner ellers i europeiske komedier. Tema for skuespillene er ofte forfengeligheten av ulike slag. Han brukte altså ting han hadde sett på sine reiser rundt omkring i Europa, men tilpasset dette slik at det passet til nordiske forhold. Mye har han lært av Moliere, men han brukte dette på sin egen måte. På mange områder står Holberg fullt på høyde med Moliere. Dette gjelder spesielt måten han gir liv til en person på og måten å forme morsomme replikker på.



Hovedpersonene kan lide av trang til prestisje, eller de kan ha et annet bilde av seg selv og verden, enn omgivelsene har. Holberg vil holde virkeligheten opp for folk og la dem "se seg selv i speilet". Her ligger vel noe av hemmeligheten bak den suksess skuespillene til Holberg gjorde. Ved å overdrive en menneskelig svakhet hos hovedpersonene sine, og henge dem ut, fikk han tilskuerne til å kjenne igjen noen av sine egne svakheter. Mange av disse svakhetene er ikke mer fremmed for folk i dag, enn de var for 250 år siden.



En av de mest kjente komediene til Holberg er Erasmus Montanus. Den ble skrevet i 1723, men ble ikke trykt før i en samling fra 1731 og ikke oppført før i 1747. Denne komedien spør: Hva er dannelsens mål og oppgave? Har lærdommenverdi i seg selv, eller er det menneskets forhold til kunnskapene det kommer an på? Det er ikke sannhetskjærlighet som driver Erasmus, det forfengeligheten eller hans rykte som lærd mann. Det som betyr noe for Erasmus Montanus erikke om han har rett, men for enhver pris få rett.



I Erasmus Montanus blir det enkle bondesamfunnet satt opp imot de lærdes verden. Holberg skriver for borgerskapet, og personene i komediene er også borgere eller bønder.

Holberg og de to adelsmennene:

Mange av de komediene Holberg skrev ble godt mottatt av borgerskapet i København. Men Holberg måtte også tåle kritikk, særlig fra overklassen. Det fortelles en historie som viser dette. Historien viser også at Holberg kunne det med å treffe replikker.



Det fortelles at en dag Ludvig Holberg var ute og gikk tur, møtte han to adelsmenn på gata. De var forarget over hans komedier, og stillte seg opp foran ham. "Vi går ikke av veien for en narr" sa de. "Men jeg går gjerne av veien for to", svarte Holberg, lettet på hatten og passerte dem.



Mye av det Holberg ga ut var selvsensurert. Han kunne nemlig ikke kritisere hvem han ville. Men allikevel ligger det en skjult samfunnskritikk i mange av komediene hans. I Erasmus Montansus kan vi se en kritikk av universitetet iKøbenhavn, og hva samtiden mente var nyttig kunnskap. I "Jeppe på Berget", en annen av Holbergs kjente komedier, ligger det en skjult kritikk av samfunnsforholdene og adelens posisjon. Den danske kongen, Kristian 6., var sterkt påvirket av pietismen. Han stengte teatret i København, fordi pietistene mente at forlystelse var noe syndig.



I 1741 ga Holberg ut romanen "Niels Klims underjordiske reise". Denne boka var et angrep på pietistene, blant annet fordi de fikk teatret stengt. Det finnes knapt en mennesketype Holberg avskydde så hjertelig som pedanten (personsom henger seg opp i småting). Holberg håner overtroen som fantes i hans samtid. Bare hos bøndene finner Holberg lite av pedanteri, dvs henge seg opp i småting. Derfor blir ofte bøndene hos Holberg framstillt ganske positivt.



Det har av og til vært spekulert over om Holberg var radikal eller konservativ. Til det er det å si at det er misvisende å bruke slike betegnelser om en mann fra 1700-tallet. For ham var måtehold og fornuft rettesnorer for hvordan en skulle tenke og handle. Det opplyste eneveldet var for ham en ideel styreform.



Dikterne i "Det norske Selskap" kom til å føle seg spesielt forpliktet av den klassiske arv etter Holberg. Men også senere diktere har mottatt sterke inntrykk av hans verk. Mest iøyenfallende er sporene i Vinjes journalistikk og i Ibsens drama, spesielt i "Peer Gynt" og "De unges forbund". Foruten å være den første moderne dikter i Norge, fikk også Holberg mye å si for den diktningen som kom etter ham.

Ludvig Holbergs verker:

Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier 1711.

Moralsk Kierne eller Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskap 1716.

Peder Paars 1719X20.

4re Skæmte-Digte 1722.

Den Vægelsindede 1723.

Den Politiske Kandestøber 1723.

Mester Gert Westphaler 1723.

Jean de France eller Hans Frandsen 1723.

Jeppe paa Bierget eller Den forvandlede Bonde 1723.

Barselstuen 1723.

Den ellefte Junii 1723.

Jacob von Tyboe eller Den stortalende Soldat 1723.

Den Stundesløse 1723.

Erasmus Montanus eller Rasmus Berg 1723.

Don Ranudo de Colibrados 1723.

Ulysses von Ithacia 1723.

Uten Hoved og Hale 1723.

Hexerie eller Blind Allarm 1723.

Melampe 1723.

Det lykkelige Skibbrud 1724.

Henrich og Pernille 1724X26.

De Usynlige ca. 17242.

Det Arabiske Pulver 1724.

Julestuen 1724.

Mascarade 1724.

Kilde-Rejsen 1725.

Metamorphosis eller Forvandlinger 1726.

Den pantsatte Bondedreng 1726.

Pernilles korte Frøkenstand 1727.

Den danske Comoedies Liigbegængelse 1727.

Den honette Ambition 1731.

Dannemarks og Norges Beskrivelse 1729.

Dannemarks Riges Historie 3 bind 1732X35.

Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse 1737.

Almindelig Kirke-Historie 1738.

Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier efter Plutarchi Maade 1739.

Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsatt til disse Tider 1742.

Niels Klims underjordiske Rejse (latin 1741) 1742.

Moralske Tanker 1744.

Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier 1745.

Epistler 5 bind 1748X54.

Husspøgelse eller Abracadabra 1753.

Plutus eller Proces imellem Fattigdom og Riigdom 1753.

Sganarels Rejse til det philosophiske Land 1754.

Philosophus udi egen Indbildning 1754.

Republiqven eller de gemeene Bedste 1754.

Årstallene angir trykt utgivelse, hvis ikke annet er angitt

1) Oppført 1722.

2) Skrevet dette året, utgitt 1731.

3) Skrevet dette året, utgitt 1746.

Sources/kilder og litteratur:

-O. Skavlan: Holberg som komedieforfatter, 1872.

-G. Brandes: Ludvig Holberg, København 1884.

-C. Bruun: Om Ludvig Holbergs trende Epistler til en højfornem Herre,København 1895.

-F. Bull: Fra Holberg til Nordal Brun,1916.

-E. Nystrøm: Den danske komedies oprindelse,København 1918.

-Holberg Aarbog (red.: F. Bull og C. S. Petersen), København/Kristiania 1920X25.

-E. Jørgensen: Historieforskning og Historieskrivning i Danmark indtil Aar 1800,København 1931.

-Ehrencron-Müller, bd. 10X12, København 1933X35.

-F. Bull: biografi i NBL1, bd. 6, 1934.

-K. Foss: Ludvig Holbergs naturrett, 1934.

-F. J. Billeskov Jansen: Holberg som Epigrammatiker og Essayist, 2 bd., København 1938X39.

-Th. A. Müller: Den unge Ludvig Holberg 1684X1722, København 1943.

-K. Foss: Konge for en dag,1946.

-E. Thomsen: Sfinxen,København 1954.

-L. Hulthén: Collectio Holbergiana, Göteborg 1959.

-J. Kruuse: Holbergs maske, København 1964.

-R. Myhre: Holbergs pedagogiske ideer, 1969.

-J. Stender Clausen: Holberg og Le Nouveau Théâtre Italien, København 1970.

-A. E. Jensen: Teateret i Lille Grønnegade,København 1972.

-J. Stegelmann: Hvem er hvem hos Holberg,København 1974.

-G. Johannesen: "Holberg og essayet", [L. Holberg:] Essays,i utv. ved K. Heggelund, 1977, 111X136.

-A. Albjerg: Ludvig Holbergs poetiske maskerade,København 1978.

-J. Kruuse: En poetisk kriger,København 1978.

-F. J. Billeskov Jansen: biografi i DBL3, København 1980.

-M. Grandjean: Ludvig Holbergs kunstsyn og dramaturgi, København 1980.

-H. H. Thomsen: Omkring Erasmus Montanus,København 1980.

-Holberg-ordbog (red. Aa. Hansen og S. Eegholm-Pedersen), København/Oslo 1981X88.

-H. H. Thomsen: Sprogets fornuft,København 1984.

-A. E. Jensen: Helte og antihelte,København 1984.

d.s.: Holberg og kvinderne,København 1984.

-E. A. Nielsen: Holbergs komik, København 1984.

-Edda 87, 1987 (særnummer om Holberg)

-J. K. Andersen: Handling og moral,København 1992.

d.s.: Holbergs kilder?,København 1993.

d.s.: Professor Holbergs komedier, København 1993.

-O. I. Langholm: XHolberg i en antikk komedietradisjon X Jeppe paa BiergetX, i Ø. Andersen og A. Aarseth (red.): Antikken i norsk litteratur,Bergen 1993, 63X73.

-P. Christensen: Lys og mørke,Aarhus 1995.

-F. H. Mortensen: XBestandighedens jubilæumX, i T. Bredsdorff og F. H. Mortensen (red.): Hindsgavl Rapport. Litteraturteori i praksis,Odense 1995, 257X95, 349X55.

-M. Leisner-Jensen: Scena er på theatro,Odense 1999.

-E. Vinje: Eit språk som ikkje passar. Epideiktiske element i Holbergs reflekterande prosa (dr.avh.), Bergen 2000.

Portrett:

-Om Holberg-portrett, sjå særleg P. B. C. Westergaard: Holberg-Portræter, særtrykk av Danske Portræter, 1930X33, og oversikt i DBL3, bd. 6, 1980, s. 430X431.

-Koparstikk (brystbilete) av C. Fritzsch, 1731, på grunnlag av teikning eller måleri nå tapt.

-Måleri (brystbilete) av Johan Roselius, ca. 1747X49; Sorø Akademi, tapt i brann 1813, kopi sst., 1818.

-Måleri av Jørgen Roed, 1848; NG.

-Relieff (brystbilete) av ukjend kunstnar, u.å.; pasta i Bergens Museum (etter tradisjonen ei gåve frå Holberg til historikaren P. F. Suhm).

-Dødsmaske av C. P. Rothe, 1754, tapt.

-Måleri (brystbilete) av Christian August Lorentzen, u.å.; Statens Museum for Kunst, København.

-Byste av Bertel Thorvaldsen, 1839; Thorvaldsens Museum, København.

-Byste av Hans Michelsen, 1846; UiO.

-Statue av T. Stein, 1875; utanfor Det kgl. Teater, København.

-Statue av Johan Børjesson, 1884; Vågsallmenning, Bergen.

-Statue av Vilhelm Bissen, 1898; Sorø Akademihave, Danmark.

-Monument i bronse av Dyre Vaa, 1939; Studenterlunden, Oslo.

-Bronsestatue (på grunnlag av gipsmodell av Mathias Skeibrok 1880), 1987; Den Nationale Scene, Bergen.

-Minnestøtte av Johannes Wiedewelt, 1782; Jægerspris park, Sjælland.

-Minneplate; ved latinskulen i Lille Øvregate, Bergen, 1922.

-Minnetavle; Fiolstræde 8, København.




--------------------
Ludvig Holberg

Forfatter: Edvard Beyer

Sist endret:

Ludvig Holberg, født 3. desember 1684, død 28. januar 1754, født i Bergen, norsk-dansk forfatter. Hans far, oberstløytnant Christian Nielsen Holberg, døde da Holberg var vel ett år gammel, moren Karen, født Lem, i 1695. I årene 1695X98 bodde Holberg hos slektninger i Fron. Senest 1698 må han være kommet tilbake til Bergen; gikk på latinskolen der og ble dimittert til Københavns universitet 1702, vendte tilbake til Norge og ble huslærer hos presten på Voss, men var i København igjen 1703 og tok teologisk embetseksamen året etter. Etter en kort tid som huslærer hos lektor og visebiskop Niels Smed i Bergen drog han høsten 1704 på sin første utenlandsferd, til Nederland. Deretter slo han seg ned i Kristiansand og levde av å undervise i språk og musikk. Våren 1706 drog han ut igjen, denne gang til England. Her ble han i to år, størstedelen av tiden i Oxford. Da han vendte tilbake til København 1708, hadde han fått et godt overblikk over europeisk åndsliv i samtiden.

Etter en reise til Tyskland gav han ut en kortfattet verdenshistorie, Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier (1711). I 1714 ble han utnevnt til ekstraordinær professor uten lønn, og omtrent samtidig fikk han etlite stipend som satte ham i stand til å foreta sin fjerde og lengste utenlandsreise. Han drog over Nederland og Belgia til Paris, ble der 1½ år og studerte fransk litteratur (den skeptiske filosof P. Bayles Dictionnaire historique et critique fikk særlig meget å si for ham). Vinteren 1715X16 oppholdt han seg i Roma, og sommeren 1716 var han tilbake i København. Mens han var borte, hadde det kommet et nytt verk fra hans hånd, Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskab (1716), som vesentlig er et utdrag av H. Grotius' og S. Pufendorfs rettsfilosofiske arbeider. For første gang ble emnet her behandlet uavhengig av teologien og på dansk. Først 1717 ble han utnevnt til professor i metafysikk, 1720 rykket han opp til professor i latin, og 1730 fikk han den historiske lærestol.

Da Holberg 34 år gammel bosatte seg for godt i København, var han så å si en fremmed i det danske samfunn. Sine barndomsinntrykk hadde han fra Bergen og norske bygder, og hans åndsform var dannet under påvirkning av den frieste og djerveste tenkning i samtidens Europa. Han ble en skarp og respektløs iakttager av danske forhold. 1719X20 gav han ut det komiske heltedikt Peder Paars; likesom komediene kom det ut under pseudonymet Hans Michelsen. I sin form er diktet en parodi på det antikke epos (Homer og særlig Vergil), og i de «skjønne anmerkninger» blir det drevet spott med kommentatorenes lærde pedanteri. Etter sitt innhold er det en bred og rammende samfunnssatire. I 1722 gav han ut 4re Skæmtedigte (til dels skrevet før Peder Paars). Samme år opptrådte han som komedieforfatter; teateret i Lille Grønnegade åpnet om høsten, og ennå samme året ble Holbergs Den Politiske Kandestøber, Den Vægelsindede, Jean de France, Jeppe paa Bierget og Gert Westphaler spilt her. Både disse og de senere komediene overlot Holberg skuespillerne uten vederlag.

I årene frem til 1727 ble det spilt 26 komedier av Holberg, foruten de nevnte bl.a. Barselstuen, Den ellefte Junii, Jacob von Tyboe, Ulysses von Ithacia, Erasmus Montanus, Mascarade, Julestuen, Henrich og Pernille og Den Stundesløse; men 1727 var teaterets økonomi så dårlig at det måtte lukke, og forestillingene ble avsluttet med Holbergs vemodig-lystige Den danske Comoedies Liigbegængelse. Teateret ble antakelig åpnet igjen året etter, men bybrannen i København tvang det til å slutte. Og i den pietistiske Christian 6s tid (1730X46) kunne det ikke fortsette.

I 1725X26 foretok Holberg en ny utenlandsreise, og etter hjemkomsten gav han ut sine Metamorphosis, som travesterer Ovid. Men han kjente det som hans «poetiske raptus» var til ende og skrev det første av sine tre latinske brev til en «fornem herre» (overs. av Winkel Horn, 1897), der han skildret sitt liv. Hvem adressaten var, har det stått strid om; kanskje er han bare en fiksjon. Lysten til å skrive komedier våknet på ny hos Holberg da teateret ble opprettet igjen under Frederik 5 (1748), og han skrev da seks nye komedier, bl.a. Plutus, Philosophus udi egen Indbildning og Abracadabra. Men humøret var ikke så friskt og festlig lenger; ingen av dem slo riktig an. Smaken hadde nå også vendt seg fra Holberg til de franske konversasjonsstykker. Den første utgaven av komediene kom i 2 bd. 1723X24; den inneholdt 10 stykker og ble innledet med et forsvar for komediespill og skuespilldiktning. I 1731 gav han ut enstørre samling i 5 bd., som ble utvidet med 2 bd. 1753X54.

Stoffet til sine komedier henter Holberg oftest fra samtidens Danmark. Han kan nok låne både figurer og intriger fra oldtidens og senere tiders forfattere. Men han flytter dem alltid over på nordisk grunn, bygger på selvsyn, fyller dem med trekk fra livet omkring seg. Et og annet kan man også føre tilbake til dikterens barndomstid i Bergen. Som dramatiker har han lært av den antikke komedie, især av Plautus, av den italienske maskekomedie og av Molière. Ienkelte komedier, som Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus, viser han evne til mer inntrengende menneskeskildring. Hans styrke ligger i replikken og situasjonskomikken. Den trang til å uttrykke seg i allegorier og symboler som kommer til syne i Holbergs senere komedier, viser seg alt i Niels Klims underjordiske Rejse (1741), en fantastisk reiseroman som først kom på latin i Leipzig (overs. til dansk av bergenseren Hans Hagerup 1742, senere av Baggesen o.a.). Denne boken er Holbergs dristigste verk. Her driver han gjøn med forhold både hjemme og i utlandet, og skriftet vakte både jubel og harme. Omtrent samtidig gav han også ut et bind latinske epigrammer (overs. av C. Müller, 1863).

Sine dikterverker hadde Holberg for det meste gitt ut under pseudonym (Poul Rytter, Hans Michelsen o.a.). Selv anså han sitt historiske forfatterskap for det viktigste. I 1729 kom hans topografiske håndbok Dannemarks og Norges Beskrivelse og 1732X35 Dannemarks Riges Historie i 3 bd. Samtidig gav han ut et par mindre lærebøker i verdenshistorie og geografi på latin. Den egentlige lærergjerning interesserte ham mindre, og 1737 oppgav han den for å overta styret av universitetets økonomi. Nå fulgte det slag i slag en rekke verker: Bergens Beskrivelse (1737), Almindelig Kirke-Historie (2 bd., 1738), som går til reformasjonen og utmerker seg ved gjennomført religiøs toleranse, Den jødiske Historie (2 bd., 1742), dessuten to bøker etter mønster av Plutarkh, Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier (2 bd., 1739X53) og Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier (2 bd., 1745).

Også som historiker vil Holberg «moralisere». Han skriver ikke for de lærde, men for den dannede allmennhet, og i Heltehistoriene skildrer han med større sympati personligheter som Christian 4 og Peter den store enn glimrende krigerkonger. Som populærfilosof opptrådte han med Moralske Tanker (1744), Epistler (4 bd., 1748X50, 5. etter hans død 1754) og Moralske Fabler (1751). I de to førstnevnte går han løs på tidens spørsmål. Han er vittig og skarpsindig,ærbødig overfor de religiøse grunnspørsmål og hyller en human og udogmatisk kristendom.

J. C. Martensen gav ut en ypperlig utgave av komediene (13 bd., 1897X1909). En kritisk utgave av hele forfatterskapet ved Carl S. Petersen (18 bd., 1913X42). En jubileumsutgave av komediene og de populære skrifter ved Francis Bull, Carl Roos o.fl. (6 bd., 1922X25). F. J. Billeskov Jansen har utgitt Moralske tanker (1943), Memoirer (1943), Epistler (8 bd., 1944X54), utvalgte komedier (3 bd., 1961) og Værker i 12 bind (1969). Et par av Holbergs komedier er oversatt til nynorsk av Arne Garborg, og flere er oversatt til færøysk. Niels Klims reise til den underjordiske verden kom første gang på moderne norsk 1978, oversatt av Kjell Heggelund. Holbergs Breve med faksimiler er gitt ut avV. Dahlerup (1926).
VerkerIntroduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier 1711
Moralsk Kierne eller Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskap 1716


Peder Paars 1719X20
4re Skæmte-Digte 1722
Den Vægelsindede 17231
Den Politiske Kandestøber 17231
Mester Gert Westphaler 17231
Jean de France eller Hans Frandsen 17231
Jeppe paa Bierget eller Den forvandlede Bonde 17231
Barselstuen 1723
Den ellefte Junii 1723
Jacob von Tyboe eller Den stortalende Soldat 1723
Den Stundesløse 1723
Erasmus Montanus eller Rasmus Berg 1723
Don Ranudo de Colibrados 1723
Ulysses von Ithacia 1723
Uten Hoved og Hale 1723
Hexerie eller Blind Allarm 1723
Melampe 1723
Det lykkelige Skibbrud 1724
Henrich og Pernille 1724X26
De Usynlige ca. 17242
Det Arabiske Pulver 1724
Julestuen 1724
Mascarade 1724
Kilde-Rejsen 1725
Metamorphosis eller Forvandlinger 1726
Den pantsatte Bondedreng 17262
Pernilles korte Frøkenstand 17272
Den danske Comoedies Liigbegængelse 17273
Den honette Ambition 1731
Dannemarks og Norges Beskrivelse 1729
Dannemarks Riges Historie 3 bind 1732X35
Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse 1737
Almindelig Kirke-Historie 1738
Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier efter Plutarchi Maade 1739
Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsatt til disse Tider 1742
Niels Klims underjordiske Rejse (latin 1741) 1742
Moralske Tanker 1744
Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier 1745
Epistler 5 bind 1748X54
Husspøgelse eller Abracadabra 1753
Plutus eller Proces imellem Fattigdom og Riigdom 1753
Sganarels Rejse til det philosophiske Land 1754
Philosophus udi egen Indbildning 1754
Republiqven eller de gemeene Bedste 1754


Årstallene angir trykt utgivelse, hvis ikke annet er angitt

1) Oppført 1722

2) Skrevet dette året, utgitt 1731

3) Skrevet dette året, utgitt 1746
Utdypning (NBL-artikkel)

Forfattar. Foreldre: Oberstløytnant Christian Nielsen Holberg (ca. 1620X1686) og Karen Lem (1647X95). Ugift.

Ludvig Holberg var ein hovudfigur i da ...

Les mer
Anbefalt litteratur

Les mer
Anbefalt lenke
Dagbladets forfatterside om Ludvig Holberg

Student 1702, cand. theol. 1704, udenlands 1702 - 1708, 171 4 - 1716
professor ved Københavns Universitet i metafysik o g logik 1717, i
veltalenhed 1720, i historie og geografi 17 30, ejer af hovedgaard Brorup
1740, af Tersløsegaard 1745 , baron 1746.

Familie/Ektefelle/partner: Henning Johanssøn Frimann. Henning (sønn av Johan Fredrik Clausen Frimann og Elisabeth Henningsdtr Smith) ble født 1 Mai 1681; døde cirka 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Abel Margrethe var kusine av Ludvig Holberg. Hennes mors søster Karen var mor til dikteren.

Abel giftet seg med Niels Tygesen Knagenhielm cirka 1685, Bergen, Hordaland, Norway. Niels (sønn av Tyge Nielsøn Castberg og Maren Nielsdatter Knag) ble født 11 Mai 1661 , Vågnes; døde 19 Mai 1737, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 6 Jun 1737, St. Maria-kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Helene Michelsdatter Riisbrich. Helene (datter av Michel Tønnesen og Mette Volquartsdatter Riisbrich) ble født cirka 1684 , Stavanger, Rogaland; døde cirka 1717, På gården Stend; ble begravet 12 Nov 1717, Bergen, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein i infanteriet, Mørtved i Skånevik

Kjøpte Vats kirke i 1725

Familie/Ektefelle/partner: Dorothea Nielsdatter Bager. Dorothea (datter av Nils Jansen Bager og Clara Madsdtr. Heiberg) ble født 28 Feb 1694; døde cirka 1788. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Dorthea 2. Bager Lillenskjold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver

{geni:about_me} Han blev student fra Bergen, Norge 1700 og fik 19 april 1713 "Confirmation son Sorenskriver i Nordhordlehn"

Arnoldus giftet seg med Magdalene Møinichen 1 Des 1712, Norway. Magdalene ble født cirka 1685; døde cirka 1716. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Erik Bredal á Møinichen 27 Jul 1704, Norge. Erik ble født cirka 1672 , Bodø, Nordland, Norge; døde cirka 1729. [Gruppeskjema] [Familiediagram]