Notater:

{geni:occupation} Prest, Prest i Rödön, Kyrkoherde i Rödön Jämtland, Kyrkoherde i Rödön 1532-1539, Prest i Rödön 1532-1539., Prest i Rødøn, Prest i Rödön Jämtland, Præst i Rödön, Jämtland 1532-1539

{geni:about_me} Kilde: http://home.no/jlog/slekt/html/fam/fam00155.html

--------------------

http://hem.passagen.se/arkis/vendelkraka.htm

Olov Jensen Blix. Kyrkoherde i Rödön, född i Bjärne, Hackås (Z), död Rödön (Z); son till Jens Kettilsson Blix och Ingrid Jensdotter Skancke -90). Han var gift med N.N. född (Z); barn: Mogens Olofsson Blix -98)

--------------------

Yrke: Herr Olof, Kyrkoherde i Rödön, Jämtland, 1532-1539

Far: Jöns Kettilsson (1455 - 1542)

Mor: Ingrid Jönsdotter (1455 - 1535)



Född: omkring 1475 Hackås, Bjärme

Död: omkring 1540 Rödön, Rödöns s:n

Familj med ?

Barn: Måns Olsson Blix (1500 - 1557)

Noteringar

En son till Ingrid Jönsdotter är Olov Jensen, kyrkoherde på Rödön 1530-40. (Källa: Jämten 1993, sid 60-ff, Sven Schylberg) och (Källa: Härnösands stifts herdaminne sid 186, supplement av Bertil Hasselberg, 1964)

Olov og hans bror hr Erik Jenson var varme tilhengarar av den danske
riksraXd Vincens Lunge og ble derfor sterkt misstrudd av kong Gustav I
(Bull, JaXmtland og Norge s. 165, 172)

Herr Olof)
Född: omkring 1475 Näs, Bjärme, Z 1)
Död: omkring 1540 Rödön, Z 2)
Familj med: Okänd hustru
Barn: Måns Olofsson BLIX (1500 - 1564)
Olof Jonsson , ogillades av konung Gustaf Vasa.

Olof var kyrkoherde i Rödön 1532-1539. Olofs broder, Erik Jensen var kyrkoherde i Sunne socken. Bröderna och deras fader voro Vincens Lunges vänner och anhängare och starkt misstrodda av kung Gustaf.
Olof Jonsson beskylldes i aug. 1532 af kon. Gustaf I att under de oroligheter, som vid denna tid upprörde Jämtland, ha stämplat mot honom och föranledt, att några af konungens män blifvit tillfångna tagne. Han var närvarande i Brunflo 12 mars 1535, då landsprosten Erik Andersson af khde Nils i Brunflo inköpte Skottgården i Oviken. Huruvida han gjort sig skyldig till nya förseelser är ej kändt, men konungen befallde prosten Erik Andersson 10 april 1537, att han skulle sätta »then Olaff på Röden» af gället. Dock synes khden genom prostens bemedling fått slippa med någon bötessumma, enär konungen 27 maj s. å, skrifver: »Um then her Olaff vppå Rödö äre wij til frijdz mett, att han bliffuer wijd sitt geldh, må j ock foryttre the penninga, som han vtfest haffuer oss till gode». År 1539 står han ännu kvar såsom khde i Rödön.

(KGR 8: s. 116; II: s. 286, 305. DN 14 n. 732, 757, 782.)
(E. Bull: Jemtland och Norge s. 165, 172)
(Bygdén, Härnösands stifts herdaminne.)
(Supplement till herdaminne, B. Hasselberg

Noteringar

En son till Ingrid Jönsdotter är Olov Jensen, kyrkoherde på Rödön
1530-40. (Källa: Jämten 1993, sid 60-ff, Sven Schylberg) och

(Källa: Härnösands stifts herdaminne sid 186, supplement av Bertil

Hasselberg, 1964)

Källor

1) Beräknat
2) Skancke ätten, Roger de Robelin

Källa:http://harmkraka.se/slaktforskning/fm/index.htm

Familie/Ektefelle/partner: NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anna Olofsdatter ble født i Rödön, Jämtland, Sverige. Hun er datter av Olov Jensson. Anna Olofsdatter giftet seg med Joen Gunnarsson, sønn av Gunnar Hemmingsson og NN, i 1566.

http://vestraat.net/iea-o/p211.htm#i8795

http://www.nermo.org/slekt/d0037/g0000017.html#I8833

* RESIDENCE: "Hustru Anne". 7 barn

* BIRTH: ABT 1515, Rödön, Jämtland

* DEATH: Nordbyn, Alsen, Jämtland

--

Roger de Robelin, Skanke ätten, 401.

Hustru Anna i Nordbyn betalar 1 span 1 fjärdning i korntionde 1568
(JR II s. 144)
Möjligen den "Anne encke i Norbyen römpt, er frii."
(Räfsten med Jämtarna 1613, sid 219)Anna Olofsdotter
Ref: XV:16254

Källa:http://harmkraka.se/slaktforskning/fm/index.htm

Notater:

{geni:occupation} Kyrkoherde i Rödön 1544-1564

{geni:about_me} Yrke: Herr Måns, Kyrkoherde i Rödön

Far: Olof Jönsson (1475 - 1540)



Född: 1500 1)

Död: 1557 Rödön 1)

Er i Angestad 1533.

Herr Mons är jämte två andra präster och lagman Erik Nilsson 15/2 1544 närvarande i Sunne, vittnande att Gudlög Jonsdotter till sin måg Ketil Persson sålt all sin odel i Andersö. År 1551 är han tillstädes vid uppgörelsen om ett gammalt gårdsköp här i Rödön och år 1557 bevittnar han ett annat gårdsköp i Backens by. (Källa: Härnösands stifts herdaminne sid 209, Leonard Bygdén)

1548 var han kapellan i Oviken. (Källa: Bertil Hasselberg, festskrift till Carl J.E. Hasselberg)

Sannolikt den herr Måns, som i lagmansräntan av Jämtland år 1564 under svenska ockupationen upptages som ägare av gård i Åkeräng, Sunne. I så fall är han troligen fader till tredje efterträdaren i Rödön, Lauritz Mogensson, vilkenår 1600 var ägare av samma gård i Åkeräng, samt till dennes broder prosten Erik Mogensson Blix i Oviken. (Källa: Härnösands stifts herdaminne sid 186, supplement av Bertil Hasselberg, 1964

Källa:http://harmkraka.se/slaktforskning/fm/index.htm

Familie/Ektefelle/partner: nn NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Rödön, Kapellan og sogneprest, Sogneprest/Kyrkoherde Undersåker, Jemtland i 1566

{geni:about_me} Urban Hallqvist 2010-10-09:

Lauridtz (Lars) Mogensen är född i Faxälven, Näskott, Jämtland.

Son till Mogen Jonsson i Faxälven,

I sin ungdom tjänsgjorde han som präst i Norge.

Kyrkohede i Rödön 1591-1610 och 1613-1621.

År 1617 hade han ett jordbruk i Åkeräng, Sunne.

Död i Rödön 16/6 1621.

Han tycks ha varit en framstående man inom kyrkan eftersom han på herredagen i Oslo 1591 reprerenterade prästerskapet i hyllningarna av kung Kristian IV.

Gift med Gullov Monsdotter som var dotter till Måns Karlsson-Blix, kyrkoherde i Undersåker.

Lauridtz är inte av Blix-släkten.



Alt Birth Year: 1555

Alt Death Location: Fäxnälden, Näskott sogn, Jämtland

Alt death date: 12/26/1629



1576, Kap. Oviken. Sogneprest Rödön 1591-1621.

I 1558 kapellan hos faren. 1566 sognprest til Undersager Jämtland. Flyktet i 1611 til Norge og sønnen Erik som var sogneprest til Oppdal. Gift med Kirsten Eriksdt. ca. 1542-. De fikk 7 barn. Dt. av Erik Anderson, sogneprest til Oviken og prost i Jämtland. Broren hennes, Johannes Eriksson, var sekretær hos den svenske kongen.



Fra Per Nermo:

Var sogneprest i Rödön 1591-1621, med et avbrekk under den svensk-norske feiden 1611-1613, da han rømte til Tr.heim. Denne troskap til den norske konge (Christian IV) kom hans sønn Hans til gode, da han ble kapellan hos sin far iRödön i 1619. Det var kansler Christian Friis i Trondheim som utnevnte ham.



Relatert link:

http://www.jemtland.com/family/pub/ppl/W/Y/WY2ZF68KNLR7JR8GHI.html

http://home.no/jlog/slekt/html/fam/fam00080.html

--------------------

Bror av Erik Mogenssøn Blix. Kapellan i Oviken (ca. 1580-årene). Flyktet i 1611 til Trondheim. Kallet tilbake under fredsslutningen i 1613.
--------------------
Slektskap=9. tippoldefar til Rigmor Schjelderup Madsen.
Lauritz Mogensen Blix var Sogneprest i Rödön. Han giftet seg med NN. Lauritz Mogensen Blix ble født circa 1545 i Faxnälden, Näskott, Jemtland, Sverige. Han giftet seg med Gullov Mogensdatter.1 Lauritz Mogensen Blix døde den 21 juni 1621 i Rødøn.
Barn av Lauritz Mogensen Blix og NN
XMogens Lauritsen Blix+ f. 1567, d. 26 des. 1629
Barn av Lauritz Mogensen Blix og Gullov Mogensdatter
XIngeborg Lauritsdatter Blix+ f. 1583, d. 1648
XHans Lauritzen Blix+ f. 1596, d. 1666
Kilder:
1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38.

--------------------
Hr. Lauritz Mogenssøn Blix, født ca. 1530. Han var i 1558 kapellan hos faren, omtales i 1566 som sogneprest i Undersåker og hadde altså da overtatt kallet. Siden nevnes han ved mange anledninger og var en av de mest fremtredende av lenets geistlighet. Han var blandt utstederne av fullmaktene til hyldningene 1591 og 1610 og underskriver seg i det siste året Laurits Maans. Blix. Under krigen med Sverige 1611 måtte han som mange andre flykte fra Jämtland og bega seg da til sin sønn i Oppdal. Det oppgis at han skal være død der, men ennå i 1612 var han i live og visstnok i virksomhet. Han var gift med Kirsten Eriksdatter, datter av den kjente reformator Hr. Erik Andersson, sogneprest i Oviken og prost i Jämtland. "Hustru Kirsten" bodde som enke ennå i 1624 på Svenstad i Undersåker.

(Kilde: NST III, side 73 og 75.)

--------------------

Prest i Undersaker
--------------------
Kyrkoherde i Underåker1566 0ch 1611

Jens Karlsson. Han är i ärkebiskop Jacob Ulfsons följe vid visitationen i Lit år 1504 och bevittnar ärkebiskopens inköp av gården Köstad i Offerdal som sedan tillfaller Offerdals prästbord. I Brunflo deltar han 1 februari 1508 i ett arvskifte i Ope. Enligt ett dokument skall han utan laga dom under Lockne kyrkobord lagt en ängslott Hösäter som ursprungligen tillhört Långänge by och varav kyrkoherden får en bock i årlig lega(DN.4 n.1041, Offerdals arkiv). Av döttrarna skall en ha varit gift till en gård i Näs och en annan till gården Rosbol i Lockne(enl.laborator Blix i Uppsala). Det kan dock ha funnits flera barn.(HSH I)
Olof Karlsson i Kloxåsen nämns flera gånger, senast 1551(DN XIV 831, 859, XV 625).År 1562 nämns Erik Olofsson i Kloxåsen, sannolikt hans son, eftersom han nämns tillsammans med Laurens Olofsson i Berge, då de köper ett fiske. År 1537 är det en tvist om jord i Kloxåsen mellan Erik Olofsson och hans släktingar Karl och Olof Jenssöner(Behm, s. 62). Efter uppmätning av egendomen kungörs det, att Erik skall betala motparten 100 mark. Karl och Olof måste efter denna uppgörelse ha haft oomtvistliga rättigheter till gården. Det ligger nära till hands att dra slutsatsen, att de måste ha varit söner till den nämnde Jens Karlsson, men det är också möjligt, att de har hört till släktgrenen i Åsan.
På 1620-talet nämns Nils Karlsson i Åsan och Olof Eriksson som ägare och brukare av gården Kloxåsen. Den siste är sannolikt son till Erik Olofsson och den förste till Karl Jensson. Nils Karlsson har också en andel i Åsan. Som delägare i Kloxåsen uppförs 1624 Ingeborg Karlsdotter och Sara Karlsdotter. De är sannolikt hans systrar.
Den mest kände av Karl Laurenssons barn är sonen kyrkoherden Mogens Karlsson, som blir stamfar för de flesta grenarna av släkten Blix. Kyrkoherden Mogens synes icke ha nyttjat namnet Blix, men då alla hans söner använder det ochdet säkert icke kan komma från hans hustru, måste han otvivelaktigt ha sin härkomst från de personer, som nämns under 1500-talet.
Efter tidens skick nämns kyrkoherde Mogens Karlsson alltid bara med förnamn av och till med farsnamnet och titeln. Det är möjligt, att hans farfar Laurens Sveinsson är en efterkommande sonson eller dotterson till den Magnus Blixe, som nämns 1410. Men ingen av Laurens Sveinsoms efterkommande lägger sig till med namnet Blix. Henning Sollied anser att förbindelsen mellan kyrkoherden Mogens Karlsson och de äldre Blixarna bör sökas genom hustrun till Karl Laurensson i Kloxåsen. Det är mycket sannolikt, att hon är dotter till den förr nämnde yngre Mogens Blix, nämnd år 1449 och att kyrkoherden Mogens Karlsson har fått sitt förnamn och tillnamn från henne, även om han aldrig nyttjadedet. Mogens Blix, f. omkring 1502 blir kyrkoherde i Undersåker och uppges ha gifte från Hälsingland. Fyra av hans kända sju söner kommer till Ångermanland. Bengt Blix blir kyrkoherde först i Ramsele och sedan i
Gudmundrå. Peder Blix blir landskamrerare i Västernorrland bosatt i Styrnäs och dör 1632. Han blir stamfader för två på svenska riddarhuset introderade adliga ätter, Blixencrone, adlad 1646, utdöd 1710 och De Blixenskiold adlad 1689, utdöd 1805. Utom Jämtland finner vi de fyra följande generationerna släktmedlemmar som präster i Ångermanland, Medelpad och Västerbotten. I mitten av 1600-talet återfinns en släktmedlem som kyrkoherde i Västergötland. Frånhonom finns fortfarande en släktgren, som tillhört det militära ståndet(Hasselberg). Mons Blix har en bror, Hans Lauritsson Blix, som först är kaplan i Rödön 1619 och därefter kyrkoherde i Bodö. De två bröderna har halvsyskon som är av Skanckesläkten i Hackås, Mattis Lauritsson och Gudlaug Jensdotter, gift med Ola Eriksson borgare i Trondheim och barn till länsmannen Jens Persson i Hov, Hackås. Av Måns Blix sju söner blir två, Erik och Laurits, präster i Jämtland. Erik blir kyrkoherde och prost i Oviken, 1572?-1611.
Sonen Lauritz blir kyrkoherde i Revsund,1658. Laurits blir faderns efterträdare i Undersåker, g.m. en dotter till landsprosten Erik Andersson i Oviken. Herda minnet nämner en dotter g.m. Olof Jonsson i Kapp. Möjligen är den Gulof Mogusdotter, som är gift med kyrkoherden Lauritz Mogensson i Rödön, 1591- 1621, en dotter till Mons Blix i Undersåker. Laurits barn söker sig västerut. Mons Lauritsson Blix, son till Rödöprästen Lauritz Monsson Blix, (Oddvar Grönli) blir kyrkoherde vid domkyrkan i Trondhjem, 1620 - 1629, död i pesten 1629. En son blir kaplan och konsistorienotarie i Trondhjem. Brodern Hans Blix blir rektor i Viborg, Danmark och utnämns till biskop i Viborgs stift 1615, men dör samma dag han tillträder tjänsten. En broder Erik blir kyrkoherde i Opdalen, Trondhjems stift. En annan broder blir efter tjänst i Strindens gäll i Norge, kyrkoherde och landsprost i Jämtland. Av Lars Blix döttrar blir en gift med en präst på Själland. En annan dotter gifter sig med jämtlandsfogden Arild Olssen och en tredje med den danskfödde kyrkoherden Hans Nielssen Berg i Ragunda (Hasselberg). Döttrar till Erik Blix i Opdalen är gifta med kyrkoherdar i Oviken och Sunne. En Magnus Blix av den ångermanländska släktgrenen tjänstgör som kaplan i Ragunda och Sunne. Han visar under 1657 års krig mannamod och fosterländskt sinnelag och befordras därefter som kyrkoherde till Tuna i Medelpad(Hasselberg )

--------------------
Denne Laurits Mogenssøn Blix var nevnt som kapellan i Ovika i Jämtland både i 1576 og i 1578. I slutten av 1580-årene ble han sokneprest (kyrkohärde) i Røa (Rödön) i Jämtland. I lensregnskapene kalles han i 1607 for "hr. Laurits Blix", men selv brukte han ikke noe slektsnavn. Svenskene invaderte Jämtland i 1611, og landsdelen kom under svensk styre i årene 1611 til 1613 (Jämtland og Härjedalen kom permanent under svensk styre i 1645 ved freden i Brömsebro). I 1611 rømte mange av jämtebøndene, og nesten alle prestene, til Trøndelag for å komme seg unna svenskene. Blandt flyktningene var Laurits Mogenssøn Blix og flere slektninger, deriblandt sønnen Hans Lauritssøn Blix. Laurits fikk kaldet tilbake etter fredssluttningen i 1613. Hasselberg sid 186: Kyrkoherdar i Rödön

13, 15. LAURITZ MOGENSSON (1585?-1611/1621), nämnes i länsräkenskaper 1607 herr Lauritz Blix (Sollied), var broder till prosten Erik Mogensson Blix i Oviken och troligen son till tredje företrädaren här Mons Olsson. Han är belagdsom kapellan i Oviken redan 1576 genom ett brev skrivet i Trondheim 24/6 s.å. nu i svenska riksarkivet, försett med hans sigill: bokstäverna L M och ett bomärke i skölden, samma sigill som finns under fullmakten för de jämtlandspräster, som deltogo i prinshyllningen i Oslo 1610 (Grønli). För utnämningen till kyrkoherdetjänsten i Rödön hade han att tacka kanslern Christian Friis, som var länsherre i Trondheim 1583-1589, se nedan under sonen kapellanen Mogens Lauritzson Blix. Herr Lauritz' besittning av en gård i Åkeräng i Sunne är belagd redan 1600 och var troligen erhållen genom arv, se ovan under Mons Olsson.

Brev i svenska riksarkivet av 21/1 1632 visar, att länsmannens i Hov i Hackås Jens Persson barn voro syskon till Lauritz Mogenssons båda söner Mogens och Hans (Grønli). Mogens, som beräknas varit född omkr. 1567 (Sollied), kan endast ha varit styvbroder eftersom Jens Persson levde ännu 1586. Hans, som var född 1596, alltså 29 år senare än Mogens, är då halvbroder till Mogens på fädernet och till Jens Perssons barn Per, Karen och Gullov (och Sara?) på mödernet. - Alltså var herr Lauritz gift 1. med okänd, 2. med Gulof Mognsdotter, död 7/12 1629, änka efter länsmannen i Hov Hackås Jens Persson.

Barn i första giftet: - Mogens, f. omkr. 1567, se komministrar här. - Sara?, f. senast omkr. 1580 (hon hade en giftasvuxen dotter 1623), JDL I s 113), levde ännu 1645 (mantalslängd), g. m. Erik Mogensson i Faxnälden Näskott, vilken levde i sept. 1636 men var död i dec. 1637 (JDL, II s. 71, 121). Erik Mogensson var dotterson till kyrkoherden i Sunne Erik Jensen och lyckades genom köp och process om odelsrätten förvärva den gård i Åkeräng i Sunne, som tillhört morfadern (icke den gård i Åkeräng, som tillhörde herr Lauritz). Säljare voro hans hustrus broders, magister Mogens' arvingar. Det är dock möjligt, att Erik Mogenssons maka tillhörde stjuvsyskonen från Hov i Hackås. Erik självskrives vid ett tillfälle Errich Mogenss hoff (JDL II s. 71). - Ingeborg, f. 1583, g. m. efterträdaren. Son i andra giftet: Hans, f 1596, se komministrar här.

Denne svenske teksten er gjengitt fra et oppslag på slekt.no fra: Olof Rosenius, Framgangen 8, SE-831 61 OSTERSUND, tel +46 63 513730 e-mail: olle-ragna.rosenius@mbox300.swipnet.se

Fra Per Nermo:

Var sogneprest i RoXdoXn 1591-1621, med et avbrekk under den svensk-norske
feiden 1611-1613, da han rømte til Tr.heim. Denne troskap til den norske
konge (Christian IV) kom hans sønn Hans til gode, da han ble kapellan hos
sin far i RoXdoXn i 1619. Det var kansler Christian Friis i Trondheim som
utnevnte ham.

---
Bror eller mulig værbror av hr. Erik Mogenssøn (Blix), sogneprest til
Oviken [Se Bull, s. 202]. Laurits skal være født paa FaxnaXlden i NaXskott
sogn [BygdeXn III, s. 209f.], nævnes 1578 som kapellan i Oviken og blev i
slutten av 1580'aarene sogneprest til RoXdoXn. Under den svenske invasion i
Jemtland 1611 flygtet han til Trondhjem, men fik kaldet igjen efter
fredsslutningen 1613; han eiet og bebodde gaarden AXkeraXng i Sunne. I
lensregnskapene kaldes han 1607 , men selv synes han ikke at ha brukt
noget slegtsnavn.

1578 kapellan til Oviken og 1580 sogneprest i Rødøen, 1611 flyktet han
til Trondheim. Fikk kallet tilbake etter fredsslutningen i 1613.

Lauritz Mogensøn Blix, var blitt adlet av danskekongen mens han ennå var prest i Jämtland. Sønnen hans, Hans Lauritzen Blix, ble siden prest i Bodin. 


Ektefelle: *Gullov Mogensdatter f.ca.1540 Sverige d.før 1583 i SverigeBarn:1) Ingeborg (Inger?) Lauritsdatter Blix, f. 15832) Mattis Lauritsen3) Hans Lauritssøn Blix f.1596 d.1666Kilder: Simon Ellefsen (web side)
Laurits Mogenssøn BlixDød 21 jun. 1621Bror eller mulig værbror av hr. Erik Mogenssøn (Blix), sogneprest til Oviken [Se Bull, s. 202]. Laurits skal være født paa Faxnälden i Näskott sogn [Bygdén III, s. 209f.], nævnes 1578 som kapellan i Oviken og blev i slutten av 1580'aarene sogneprest til Rödön. Under den svenske invasion i Jemtland 1611 flygtet han til Trondhjem, men fik kaldet igjen efter fredsslutningen 1613; han eiet og bebodde gaarden Åkeräng i Sunne. I lensregnskapene kaldes han 1607 «hr. Laurits Blix», men selv synes han ikke at ha brukt noget slegtsnavn.

Laurits Mogensson BlixFødt omkring 1530.Død efter 1612.Han var 1558 kapellan hos faren, omtales 1566 som sogneprest i Undersåker og hadde altsaa da overtat kaldet. Siden nævnes han ved mange anledninger og var en av de mest fremtrædende av lenets geistlighet. Han var blandt utstederne av fuldmagterne til hyldningene 1591 og 1610 og underskriver sig i det siste aar »Laurits Maans. Blix«. Under krigen med Sverige 1611 maatte han som mange andre flygte fra Jemtland og begav sig da til sin søn i Opdal. Det opgives at han skal være død der, men endnu 1612 var han i live og vistnok ogsaa i virksomhet.1

Kapellan til Oviken 1578. Prest i Rödön 1591-1621. Etterslekt Blix.

Källa:http://harmkraka.se/slaktforskning/fm/index.htm

Bror eller mulig værbror av hr. Erik Mogenssøn (Blix), sogneprest til Oviken [Se Bull, s. 202]. Laurits skal være født paa Faxnälden i Näskott sogn [Bygdén III, s. 209f.], nævnes 1578 som kapellan i Oviken og blev i slutten av 1580'aarene sogneprest til Rödön. Under den svenske invasion i Jemtland 1611 flygtet han til Trondhjem, men fik kaldet igjen efter fredsslutningen 1613; han eiet og bebodde gaarden Åkeräng i Sunne. I lensregnskapene kaldes han 1607 «hr. Laurits Blix», men selv synes han ikke at ha brukt noget slegtsnavn

Laurits giftet seg med Kirsten Eriksdatter cirka 1560. Kirsten ble født cirka 1535 , Oviken, Jämtlands län, Sverige; døde cirka 1624, Undersåker, Jämtlands län, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gullov Mogensdatter. Gullov (datter av Mogens NN og nn do NOT merge or replace this profile) ble født cirka 1555 , Faxnälden; døde 7 Des 1629, Rödön, Krokom, Jämtland, Sweden; ble begravet 7 Des 1629, Rödön, Krokom, Jämtland, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Oviken, Jemtland, Kappelan i Oviken i 1566, sogneprest samme sted i 1572_ prest i Jãmtland

{geni:about_me} Alt birth year: 1550



Kilde: http://www.jemtland.com/family/pub/ppl/7/Z/7Z3ZF6L5TU632SB8Y7.html

--------------------

http://hem.passagen.se/arkis/vendelkraka.htm

Erich Mogenssen Blix. Kyrkoherde i Oviken, född omkring 1540 i Rödön (Z), död 1611 Oviken (Z); son till Mogens Olofsson Blix -98); gift med Birgitte Lauritsdatter Arctander, född 1555 i Stjördal, Norge, död 1628 i Häggen, Oviken (Z). Hon var dotter till Lauritz Nielssön Arctander, Sognepräst i Stjördal, född 1527 i Trondheim, Norge, död 1596-11-09 i Gjermstad, Stjördal, Norge, gift med Magdalena Sigurdsdatter, född och död i Trondheim, Norge. Hon var dotter till Sigurd Amunssön, död i Trondheim, Norge; barn: Erik Eriksson Blix -105)

Erik Mogenssøn Blix, død 1611. Søn af Mogens (Blix).

Provst og Præst til Ovigen Var kapellan til Oviken 1566 og blev, antagelig 1572, sogneprest sammesteds og provst i Jemtland, hvor han døde. Han bruker 1566 et segl med en lynstraale; det er første gang dette merke nu kan sees at være brukt i slegten.

Hr. Erik eiet blandt andet Skottgården i sognet. Av barnene kjender man med sikkerhet tre sønner og en datter, men der har utvilsomt været mange flere. I et odelsmandtal av 1624 (lensregnsk.) opføres som eiere av en gaard Åsen i Oviken følgende: Mester Hans Søfrenssøn, skolemester i Trondhjem, hr. Laurits Erikssøn, Jens Nilssøn, Jens Mogenssøn, Elin Eriksdatter og Adelus Eriksdatter. - Denne hr. Laurits Erikssøn maa utvilsomt være hr. Erik Mogenssøns sønav dette navn som paa denne tid var kapellan i Oviken. Da nu mag. Hans Søfrenssøn, rektor, senere lektor ved Trondhjems Katedralskole, var gift med en Gjertrud Eriksdatter, er det meget sandsynlig at alle de nævnte er barn og svigerbarn av hr. Erik.

--------------------

Erik Mogenssøn Blix, død 1611. Søn af Mogens (Blix).

Provst og Præst til Ovigen Var kapellan til Oviken 1566 og blev, antagelig 1572, sogneprest sammesteds og provst i Jemtland, hvor han døde. Han bruker 1566 et segl med en lynstraale; det er første gang dette merke nu kan sees at være brukt i slegten.

Hr. Erik eiet blandt andet Skottgården i sognet. Av barnene kjender man med sikkerhet tre sønner og en datter, men der har utvilsomt været mange flere. I et odelsmandtal av 1624 (lensregnsk.) opføres som eiere av en gaard Åsen i Oviken følgende: Mester Hans Søfrenssøn, skolemester i Trondhjem, hr. Laurits Erikssøn, Jens Nilssøn, Jens Mogenssøn, Elin Eriksdatter og Adelus Eriksdatter. - Denne hr. Laurits Erikssøn maa utvilsomt være hr. Erik Mogenssøns sønav dette navn som paa denne tid var kapellan i Oviken. Da nu mag. Hans Søfrenssøn, rektor, senere lektor ved Trondhjems Katedralskole, var gift med en Gjertrud Eriksdatter, er det meget sandsynlig at alle de nævnte er barn og svigerbarn av hr. Erik.

--------------------

http://hem.passagen.se/arkis/vendelkraka.htm

Erich Mogenssen Blix. Kyrkoherde i Oviken, född omkring 1540 i Rödön (Z), död 1611 Oviken (Z); son till Mogens Olofsson Blix -98); gift med Birgitte Lauritsdatter Arctander, född 1555 i Stjördal, Norge, död 1628 i Häggen, Oviken (Z). Hon var dotter till Lauritz Nielssön Arctander, Sognepräst i Stjördal, född 1527 i Trondheim, Norge, död 1596-11-09 i Gjermstad, Stjördal, Norge, gift med Magdalena Sigurdsdatter, född och död i Trondheim, Norge. Hon var dotter till Sigurd Amunssön, död i Trondheim, Norge; barn: Erik Eriksson Blix -105)

Erik Mogenssøn Blix, død 1611. Søn af Mogens (Blix).

Provst og Præst til Ovigen Var kapellan til Oviken 1566 og blev, antagelig 1572, sogneprest sammesteds og provst i Jemtland, hvor han døde. Han bruker 1566 et segl med en lynstraale; det er første gang dette merke nu kan sees at være brukt i slegten.

Hr. Erik eiet blandt andet Skottgården i sognet. Av barnene kjender man med sikkerhet tre sønner og en datter, men der har utvilsomt været mange flere. I et odelsmandtal av 1624 (lensregnsk.) opføres som eiere av en gaard Åsen i Oviken følgende: Mester Hans Søfrenssøn, skolemester i Trondhjem, hr. Laurits Erikssøn, Jens Nilssøn, Jens Mogenssøn, Elin Eriksdatter og Adelus Eriksdatter. - Denne hr. Laurits Erikssøn maa utvilsomt være hr. Erik Mogenssøns sønav dette navn som paa denne tid var kapellan i Oviken. Da nu mag. Hans Søfrenssøn, rektor, senere lektor ved Trondhjems Katedralskole, var gift med en Gjertrud Eriksdatter, er det meget sandsynlig at alle de nævnte er barn og svigerbarn av hr. Erik.

--------------------

Erik Mogensson BLIX

Yrke: Landsprost och kyrkoherde i Oviken, Jämtland, 1572-1611

Far: Mogens Olofsson BLIX (1500 - 1564)

Född: omkring 1540 Rödön, Z 1)

Död: omkring 1611 Oviken, Orrgården, Z 2)

Familj med Birgitta LARSDOTTER (1555 - 1628)

Barn:

Erik Eriksson BLIX (1576 - 1646)

Gertrud BLIX (ca 1575 -)

Dorothea BLIX (ca 1578 -), gift med kyrkoherden Sigvard Hansen, Oviken

Kristoffer BLIX (ca 1580 - efter 1645), bonde i Skottgården, Oviken

Lars BLIX (ca 1585 - omkring 1658), kyrkoherde i Revsund 1643-1658

Berit BLIX (ca 1600 -), gift med bonden Jöns Nilsson i Bugården, Oviken

Noteringar

Blix, Erik Mogensson, kyrkoherde, död omkring 1611. Sigillet i tiondelängderna visar, att han är en Blix. Var i Ovikens församling kapellan 1566-1571 och kyrkoherde 1572-1611 och bodde på Orrgården. Var sannolikt superintendent Nils Stephanis närmaste efterträdare. Var såsom landsprost utsedd att jämte två präster närvara vid kungahyllningen i Oslo 8/6 1591 och förekommer nämnd som vittne vid flera transaktioner. År 1611 erlade han 10 dlr i sölvskatt tillK.M:t men synes ha dött samma år. Hans änka insänder 1612 en böneskrift och begär att få någon gård i orten att leva på, vilken ansökan Christian IV beviljar 31/10 1612 med villkor att hon skulle erlägga de bestämda utlagorna till kronan. Hon erhöll ett hemman, Häggen i Oviken. Prosten var ägare till Skottgården. Enligt Jämtlands och Härjedalens historia flydde han till Norge 1611, men dog kort därefter. Enligt Härnösands sfits herdaminne står han upptagen som son till Måns Karlsson Blix, kyrkoherde i Undersåker, men i rättelsen (Bygdén) står det att Erik var bror till Lauritz Mogensen Blix, kyrkoherde på Rödön. (Källa: Härnösands stifts herdaminne sid 34,45, Leonard Bygdén)

Han brukte 1566 et segl med lynstråle (lyn-blixt). Det er förste gang dette merke nå kan sees å vaere brukt i slekten. (Källa: Slekten Blix fra Jemtland, Tomas Norum)

(Källor: Jämten 1962 sid 22 och Fornvårdaren IV sid 164) och (Källa: Härnösands stifts herdaminne sid 158 och 186, supplement av Bertil Hasselberg, 1964)

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

ERIK Mogensson BLIX, död 1611. Prost i Oviken (J). "Erik Mogenssönn Blix var kapellan til Oviken 1566 og antagelig 1572 sogneprest samme sted og prost i Jemtland, hvor han döde 1611 (Bygdén III s.34). Etter mannens död fikk Birgitte kongebrev av 31/10 1612 på gården Heggen i Oviken som enkesete (N.R.R. IV s.475), og bodde der til sin död 1628. I 1626 oppgis hun å eie ½ spand i Gjermstad i Stjördalen, antagelig arvegods etter foreldrerne. (Th. Norum: Den nordanfjellske gren av Sekten Blix fra Jemtland.)

Gift med

BRITA LARSDOTTER, född 1545?, död 1628?.

Källa: Georg Hansson

Källor

1) Björn Espells hemsida.

Kapellan til Oviken 1566.

Erik giftet seg med Birgitte Lauritsdatter Arctander cirka 1580, Oviken, Jämtlands län, Sverige. Birgitte (datter av Lauritz Nielsen Arctander og Magdalena Sigurdsdatter) ble født 9 Jan 1555 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1628, Hæggen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest Opdal

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0046/g0000021.html#I4697

Erik Lauritzen BLIX

1570 - 29 Apr 1633

* RESIDENCE: 1595, Kapellan Støren, 1607: Sogneprest Oppdal

* OCCUPATION: Sogneprest på Oppdal

* BIRTH: 1570, Jämtland, Sverige [714]

* BAPTISM: (av norsk herkomst ?)

* DEATH: 29 Apr 1633, Fossum, Oppdal [715]

[714] [S69] Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bd. III

* PAGE: 76

[715] [S50] Ovenstad, O.: Militære biografier

--------------------

Sogneprest i Opdal.

For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 46-47).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Ble ca. 1595 kapellan i Støren og 1607 sogneprest til Opdal. Den 25/10 1607 fik han forleningsbrev på Antonii præbende (NRR IV s.234), 29/10 1625 ble han fritatt for skat i fredstid fordi han var bosat ved alfarveien over Dovrefjeld (NRR V 497) og fik bevillingen stadfestet 4/8 1627 (NRR V s. 613). Han døde 29/4 1633 (begr. 5/5); et eptafium med en lang latins mindetale over ham henger i Opdal kirke.

(Årsberetn. for Foren. t. Fort. Mind. Bev. 1921 s. 129).

Erik giftet seg med Maren Jensdatter Bull cirka 1607. Maren (datter av Jens Andersen Bull og Lucia Jensdatter, Af Jylland) ble født cirka 1580 , Støren; døde 4 Mai 1644 til 4 Mai, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1644, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mogens (Mons) Hansen. Mogens døde cirka 1596, Trondheim, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Nielsen Berg (Sedlandus). Hans ble født cirka 1575 , Sjælland, Denmark; døde cirka 1666, Berg, Jämtland, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Henriksson-Blix. Anders ble født cirka 1577 , Norge; døde 25 Jan 1643, Rödön, Z, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Bodø i 1622. Prost i Salten i 1641., Sogneprest til Bodin Kirke., Præst i Bodø 1622 og Provst i Salten 1641

{geni:about_me} Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø X fra 1641 også som prost over Salten.

Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette X og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den Xkongelige nådeX. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne.

Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen.

Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne XekspansjonspolitikkenX rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, ogsognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda X en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Etenda større XkuppX gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans forå skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide seg på det meste om 5 våger jord.

Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiegtt, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for XhalvorstollenX 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til XfrijektaX. Skatteåret etter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet utdet mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjydrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn:
Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto Xlike nedafor gammenX og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit Xmed noveneX. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som var like langt, men bare 6 alen breit. Deretter kom i alt 3 buer, og av dem var det første 8 alen lang og 6 ½ brei, den neste 6 ½ lang og 4 brei, og den siste 10 alen lang og halvparten så brei. Så fulgte Xenda et husX X 20 alen langt og 6 ½ breit X og til slutt XEen Jord-Gamme med tag overX. Bare på det området disse bygningene dekket, kunne en slå to lass høy. Og i tillegg hadde Hans Xpaa Øen eller holmenX X altså på den senere Skansholmen X stående et hus som var 28 alen langt og 8 breit, og en XskjågX som målte 8 alen i lengden og 6 i bredden. Disse husa var bygd Xfor noen tid sidaX, og XderhosX hadde presten ryddet et XJægte opsaatX X på et sted som futen regnet som det XbekvemmesteX på hele Bodøgården.

Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre XBodø-jekterX. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og frakt for 15 båtlag X i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch. Ei jekt paa 14 baader gikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes. Vi hører at Xjunkers folkX- altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården X var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre XBodø-jekteneX! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alleover 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekkende at den 70-årige Hans kunne stå for fartøydrift av et sånt omfang. Ja, kildene tyder på at det nettopp var på slutten av livet Bodø-presten virkelig markerte seg som XstorskipperX.

Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet X som lenge etter X var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika X nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Ogde satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel XvågsleiX.

Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn.og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfor det nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W: Med andre ord: XEgentligX burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger X i tilfelle den største oppjusteringa for noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka X nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda iNer-RønnvikaX

Uansetthvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som XnæringsdrivendeX melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i dethele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint.

Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de to kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene. Så flyttet Frans Kaas til Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje vardet rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål. Med disse to ute av bygda var i alle falll Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han X og bare han X representerte XøvrighetaX i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde bodd i naboskapet.

Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelig hadde vært en gård for seg selv ogdet kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka. Da Frans Kaas X kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården X tok opp utslått i det seinere JunkerfjelletX, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blix og Frans Kaas aldri rauk uklar, skyldtes nok det ellers at sjøl Hans opptrådte forsiktig overfor en så mektig og hensynsløs kar som Frans.

Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Men Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial ogøkonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikke sognepresten tilbake for full konfrontasjon. Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt fem år. I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og Xjunker PrebenX var verken innstilt på å flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen.

Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de to som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjydrifta til Hans. Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valgav ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og tre år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt!

2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad
Xeftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr:Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelseX
Med andre ord: Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være Xlike godeX som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt. Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bekreftesav Xgode mennX. Spørsmålet om sjøhusa sognepresten hadde stående på Bodøgårdens grunn, kom også opp. Her svarte Hans at han bare hadde bygd Xhus og hytterX paa de Pladser og Tofter mine formænds Huuse sto, Et naust presten hadde latt bygge på kongens grunn i Hundholmen, hadde han fått futens tillatelse til å sette opp. Man gikk nå opp det nøyaktige delet mellom Prestegårdens og Bodøgårdens del av innmarka slik det var blitt fastlagt 1615.

Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet. X også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i BårdsfjellX X JunkerfjellX X men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre. Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen. Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 X før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på det samme: Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine. Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørteunder Prestegården, var det ikke skikkelig landingsforhold. På en eller annen måte måtte derfor sognepresten prøve å få til ei minnelig ordning, og her hadde han et hjelpemiddel som sjelden slo feil X Penger! Det lånet på ikke mindre enn 1800 daler Hans gir sommeren 1658 mot pant i Inndyr-godset, sikret nok at presten fikk la sjøhusa sine stå der de sto.

Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666. Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22.september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells.
--------------------
Født i Jemtland. Immatrikulert ved København Universitet 2/7 1617. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen.I 1622 ble han, 26 år gammel, utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600-tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmenhadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han fortærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken i dag. Han lå i feide med lensherren Pren Von Ahnen omgrensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter f. 1603 d. 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalsnes (Kvalvik?). Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætalus 51". På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurreleif av Hans Lauritssøn Blix, Sogneherre til både gjield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666. Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange iskjoldet og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B.
--------------------
Innskrevet ved Univ. i Kbhvn. 2.10.1617, i 1619 tillatelse til å bli kapellan hos faren. Som 26 åring ble han i 1622 utnevnt til sogneprest i Bodø.(Kilde:Olof Rosenius, web iflg Hasselberg i Forum Theologicum, Årsbok for Härnösands stifts teologiska sällskap, 1964) Hans Lauritssön Blix, f. 1596 i Jemtland. Immatrikulert ved Köbenhavns universitet 2/7 (2/10?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615.Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rödön som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodö, et av Nordlands störste kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Döde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et större fiske, eide 14 sjöhus og sjöboder ved Bodösjöen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en större sjöbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åttearmer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå i feide med Preben von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter, f. 1603, d. 1688 i Bodö. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssön, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, d. 12/4 1627. Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætatus 51". Da bildene er malt ca 1645, må opplysningen om hans dödsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssönn Blix med påfölgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn födt och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I s. 366 og 381) Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en buktende slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B. Hans hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodö prestegår 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete". Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyrs hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Swendsdatter angående det av sönnesönnen Hans Hanssön Blixencrone förte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (NSH II 102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år för han ble opptatt i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammerets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Adelhed Hansdatters sönn, löytnant Lars Mortenssönn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix förte et våpen i skjoldet - en villmann en face med advendt kölle i höyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med köllen omfattet med begge hender på hÿre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sönn, Johan Fredrik som döde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen. Embetet til Hans L. Blix omfattet Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix förte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver: "Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene er velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Gideons sverd, seg litt med hinannen blander." Hans L. Blix eide iflg. jordebok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnöy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etteravdöde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.

--------------------
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I923&tree=Grindstein

Sokneprest i Bodin

Mogens Lauritssøn BlixFødt omkring 156711 .Død 26 dec. 1629.Søn af Laurits Mogenssøn Blix.Immatrikulert ved Rostocks universitet i oktober 1592. Han underskrev 1611 edsformularen for kannikerne ved Trondhjems domkapitel (DN XII 667) og fik 1612 som en særlig gunst takket være kansleren Christian Friis tilladelse til at bli sin fars kapellan, hvad der stred mot forordningen av 24. okt. 1585. I 1616 var han resid. kapellan ved Trondhjems Domkirke, en stilling han vel hadde faat da faren var død, og blev 12. okt. 1620 sogneprest til Domkirken. Magistergraden tok han ved Kjøbenhavns universitet 9. mar. 1621. Han døde i pesten 26. dec. 1629 (DN XII 667).11 Eit brev frå 21. januar 1632 (skinnbrev i det svenske riksarkivet) stadfester at meister Mons var bror til Bodøy-presten Hans Lauritsson Blix, som hadde vore kapellan hos far sin på Røa [Rødøn] frå 1619, og det gjev ei viktig upplysning som hittil ikkje har vore påansa : at dei to brørne hadde halvsysken som var av Skonkætta på Hov i Hakås. Brevet refererer to eldre brev. Det eine er skrive i Bjugn 24. juli 1628 og kunngjer at Karen Jensdotter, som då budde i Bjugn, har selt til bror sin, Per Jensson i Hov, den parten som ho hadde ervd etter far sin, i Hov «och diß Wnderliggendis Lodder och Lunder». Brevet var underskrive og stadfest «aff begge hindis brødre Mester Mogens Lauridzsen blix och her hans Lauridzsen blix, sampt Aff Mattiis Lauritzssen». I det andre brevet, som er skrive i Trondheim 4. august 1628, kunngjer Ola Eriksson, borgar deri byen, at han på vegner av kona si, Gullov (Gudlaug, «gullig») Jensdotter, har selt til bror hennar, Per Jensson i Hov, den parten som ho hadde ervd i Hov etter far sin. Meister Mons Lauritsson, «begge deris broder», gav Ola Eriksson 10 dalar attpå kjøpet, og både meister Mons og Ola Hansson, borger i Trondheim, har skrive under brevet, dei med. Per Jensson, som var lensmann i Hakås, kunngjorde dei to breva på tinget i Hakås 21. januar 1632.12 Ifølge Robelin, "Skanke ätten" (Røros 1995), s. 38 er Karen Jensdotter født o. 1577. Ligeledes er hendes bror Peder Jensson født o. 1570 og Gullov Jensdotter født o. 1579. Mester Mogens Lauritsen Blix skal være født o. 1567 og hans bror Hans ved vi er født år 1596 [portrætt i Bodin kirke]. Det betyder altså at Karen Jensdotter og hennes sysken er født ind imellem mester Mogens og hr. Hans. Det vil sige at den eneste mådehvorpå mester Mogens og hr. Hans begge kan være brødre til Karen Jensdotter er hvis Karen's mor [lad os antage Gullov Mogensdatter] er gift ialt 3 ganger. Først med en ukendt Laurits med hvem hun har sønnen mester Mogens Lauritsen Blix (o.1567-1629); 2° med lensmann i Hakås Jens Pedersson (død før 1583); 3° med Laurits Mogensen (død 1621). Gullov har med Laurits Mogensen (død 1621) sønnen Hans født 1596, og hvis vi antager at hun også er mor til mester Mogens født o. 1567 har hun altså nedkommet med børn i en periode på ca. 30 år. Hvis man gør mester Mogens ca. 5 år yngre og antager at Gullov er gift 1° som 18 årig (eller yngre? - kunne man det på den tid?), er det ikke en umulig præstation. Men, så skriver O. Grønli i NST 10 (1946), s. 208-209, at mester Mons/Mogens Lauritsen i en søknad til kanslaren Christian Friis dat. 16. juli 1612, selv skriver at han er søn af sognepresten til Rødøen [Teksten er på latin og den er ikke oversatt i artikelen]. Hvis dette er korrekt så må sogneprest i Rødøn Laurits Mogensen (død 1621) altså være far til både mester Mogens født o. 1567 og hr. Hans født 1596, men så kan ikke en og samme kvinde ikke være mor til både mester Mogens Lauritsen, Karen og Gullov Jensdotter og hr. Hans Lauritsen. Og så har vi problemet - hvorfår kalder Karen og Gullov Jensdotter i hvert sit brev fra 1628 mester Mogens deres bror (kan bror benyttes i sammenhængen stedbror?) - når de hverken har fælles far eller mor ?.


AVBILDET I BODIN KIRKE SAMMEN MED HUSTRU INGEBORG SVENDSDATTER

Immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 2. okt. 1617 og fik allerede ved kongebrev av 10. mar. 1619 tilladelse til at bli kapellan hos sin far som en gunstbevisning, fordi denne hadde været trofast mot Norge under krigen. I 1622 blev han, 26 aar gammel, utnævnt til sogneprest til Bodø, et av Nordlands største kald, saa den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han blev i 1641 tillike provst i Salten. Han var en av de rikeste og mest fremtrædende prester i Nordland paa 1600' tallet.Portræt hænger i Bodin kirke, med paaskriften: «Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666». Paa kirkegaarden findes en nydelig utført og meget vel bevart gravsten med figurrelief av hr. Hans, med følgende underskrift: HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666. [Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]Sognepresten til Bodin hr. Hans Lauritzen Blix har i kirke- og husregnskapene for 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav (ikke merkurstav) og omskriften: Johan Laur. Blix samt en latinsk devise: Prud ... Sum .. ? .. (utydelig, måskje: klokskap er det høieste eller lignende). I Saltens kirkeregnskapene for 1658 og 1661 har han et segl med en sig buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl, bokstavene H.B.L. og forannevnte devise, her også utydelig. 
Hans Lauritzen Blix


Født i 1596, død 1666. Han ble gift med Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688.
Bilde: Hans Lauritzen Blix, maleri fra Bodin kirke ved Bodø (ill. fra Jon Grunde Roland, 2002). Klikk på bildet for større utsnitt.
Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning .* Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660" antyder Svein ToreDahl at Ingeborg Svensdatter kan ha andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over. Ifølge Dahl er det meget som tyder på at Ingeborg var tippoldebarn av Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til Austråt. Han hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim. Hvis vi skal stole på Bondesens slektshistorie om Bugge ( se referanser ) og Danmarks Adels Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake til den berømte danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030 til 1121. Disse kommentarene er meddelt meg av Bjørn Markhus 29. juli 1999.

NAVNEBROR
Hans Lauritssøn BlixRektor ved Viborg latinskole 1605-06 i ung alder, fik 15. april 1608 kgl. forleningsbrev paa St. Margareta præbende at beholde saalænge han dyrket sine studeringer (NRR IV, 250). Fra 1608 til 1613 var han præceptor for den unge adelsmand Gregers Krabbe (f. 1594, d. 1655), senere statholder i Norge, og besøkte sammen med denne en række universiteter, saaledes Giesen (1608), Leipzig (1610), Jena (1611) og Orléans (1613). I 1613 kom de hjem igjen. I et brev dat. Trondhjem 13. april 1613 fra lensherren Claus Daa til kansleren Christen Friis heter det blandt andet: »Dernæst er her en Person ved Navn M. Hans Lauritssøn Blix, en Jempt, som haver ladet det sig mærke at ville erlange til Hove at maatte faa Promis paa Her Christens [Hr. Christen Michelssøn, sogneprest til Vor Frue Kirke i Trondhjem, døde 1616] Kald til Vor Frue Kirke; thi Hr. Christen er af stor Alderdom og Skrøbelighed nu paa en kort Tid ganske bleven aflæg.« Noget saadant løfte sees han dog ikke at ha faat. Han tok magistergraden 11. mai 1615 ved Kjøbenhavns universitet. Senere er det ikke lykkedes at finde ham nævnt og han har neppe levet meget længere. Han skal imidlertid ha været paa tale som biskop i Viborg, og det heter at han døde samme dag han skulde ordineres til dette embede.7Han angives i Danske Kirkehist. Saml. III, 4, s. 508, 543f. urigtigt at være identisk med hr.Hans Lauritssøn Blix til Bodø.7

Ektefelle: Ingeborg Svensdatter f.1603 d.1688, BodøBarn:1) Inger Hansdatter Blix, f. 1625, Bodø, d. 1655, Hassel2) Maren Hansdatter Blix, f. 1627, Bodø, d. 1688, Hadsel.3) Mogens Hanssøn Blix, f. 1628, Bodø., d. 1663, Spa i Nederland.4) Hans Hanssøn Blix, f. 1631, Bodø, d. 1677, Manger5) Ingeborg Hansdatter Blix f.1632, Bodø d.5.feb.1714 Steigen6) Laurits Hanssøn Blix, f. 1633, Bodø, d. 1717, Bodø7) Ellen Hansdatter Blix8) Alhed Hansdatter Blix9) Sven Hanssøn Blix, f. 1640, Bodø, d. 1723, Rødø10) Erik Hanssøn Blix, f. 1647, Bodø, d. 1720, Skjærstad
Kilder: Simon Ellefsen (web side)

**************

Bodin kirke ligger noen få hundre meter fra de store kjøpesentrene på Stormyra utenfor Bodø. Kirka er bygd under Håkon Håkonsson rundt 1240. Som bygning har den skiftet ham noen ganger. Det ble reist et tilbygg i stein i 1784/85.Men grunnen under kirka greide ikke å bære bygningsmassen, så mye av kirka ble revet i 1884. Den ble seinere bygd opp igjen i sin opprinnelige stil og med våpenhus og sakristi i tre.
Bodin kirke en blant de bygningene som viser at også Bodøområdet har gammel bosetting med sin egen historie. Sentrum av byen og Bodø kirke ble bombet og brent 27. mai 1940. Under og etter krigen hadde byen og regionen store gjenoppbyggingsoppgaver. I 1952 ble Tromsø bispedømme delt i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland bispedømmer. Sør-Hålogaland bispedømme fikk sitt sete i Bodø, og den moderne Bodø domkirke sto ferdig i 1956 og ble innviet 14. oktober.
Bodin kirke er i vanlig bruk til gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Den pittoreske kirka er svært populær for vielser, og her avholdes mange konserter med mindre ensembler - spesielt under Nordland Musikkfestuke rundt månedsskiftet juli - august.

Sakset fra Korsnes' slektssider paX Internet:

"Immatrikulert ved Københavns universitet 2. okt. 1617 og fikk allereie
ved kongebrev av 10. mar. 1619 tillating til aX bli kapellan hos sin far
som ein gunst han fekk fordi han hadde været trufast mot Noreg under
krigen. I 1622 blei han, 26 aXr gammal, utnemnt til sokneprest til Bodø,
eit av Nordlands største kald, saX den kongelige gunst har han tydeligvis
bevart. Han blei i 1641 tillike prost i Salten. Han var ein av de rikaste
og mest framtredande prestar i Nordland paX 1600-talet.Portrett henger i
Bodin kyrkje, med paXskrifta: . PaX
kyrkjegarden finnes ein nydelig utført og svært godt bevart gravstein med
figurrelieff av hr. Hans, med følgjande underskrift: HER HVILER HER HANS
LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS
LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666.
[Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]Soknepresten til Bodin hr. Hans
Lauritzen Blix har i kyrkje- og husrekneskapet for 1652 i sitt segl ein
dob

Født i 1596, død 1666. Han ble gift med Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688. Bildene av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdatter er fra 1600-tallet, og henger i Bodin kirke ved Bodø (Ill.: fra Vårt Land via Rolf Markhus, Drammen).

Fra Blixboka Hans Lauritsson Blix, født 1596 i Jemtland. Immatrikkulert ved København Universitet 2/7 (2/10 ?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå også i feide med lensherren Pren von Ahnen om grensene mellom eiendommene.

Gift med Ingeborg Svendsdatter født 1603, død 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssønn, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, død 12/4 1627. Portrett av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften: "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett ha påskriften "Ætalus 51". Da bildene er malt ca. 1654, må opplysningen om hans dødsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssønn Blix med påfølgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I side 366 og 381).

Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H. L. B. Han hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodø prestegård 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete".

Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyr hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Svendsdatter angående det av sønnesønnen Hans Hanssønn Blixencrone førte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener at dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (N.S.H.II.102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år før han ble opptat i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammersets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Alhed Hansdatters sønn løytnant Lars Mortenssønn Blix i Bergen, likeså av Blixencxrona fetter, Mentz Mogenssønn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix førte et våpen i skjoldet -en villmann en face med anvendt kølle i høyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med køllen omfattet med begge hender på høyre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sønn, Johan Fredrik som døde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen.

Embetet til Hans L. Blix omfatter Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix førte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver:

"Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Giedons sverd, seg litt med hinannen beblander".

Hans L. Blix eide iflg. jordbok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby ?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Hundholmen 1 pund, Kletang i Skjerstad 1 pund, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnøy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etter avdøde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.

Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning

Portrett av ektefellene ble malt ca 1654, henger i Bodin kirke.

Hans ble immatrikulert på universitetet i København 1617 - sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt 1619 ble han kapellan i hjembygda. Og helt fra 1622 frem til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest i Bod
ø - fra 1641 også som prost over Salten. Med basis i storstilt næringsvirksomhet kom Hans med tid og stunder til å bli eier av et stort jordegods. I 1652 betaler han odelsskatt av 2 våger i Fenes i Væran, 1 våg av Selnes i Væran,2 våger i
Naurstad i Skjerstad, 1 våg i Øyvenset i Skjerstad, 1/2 våg i Sand i Skjerstad, og 1/2 våg i Arnøya i Gildeskål. Senere ble han i tillegg eier av minst 1 våg i Inner-Hærnes.

Hans giftet seg med Ingeborg Kjerstin Svendsdatter cirka 1624 til cirka 1625, Bodin, Bodø, Nordland, Norway. Ingeborg (datter av Svend Andersen og Maren (Maritte) Hansdatter) ble født cirka 1603; døde cirka 1688. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

Prest i Strinda, senere i Jämtland.

Familie/Ektefelle/partner: Erik Mogensson. Erik ble født cirka 1555 , Faxnälden, Näskott, Jämtland; døde cirka 1637. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kontraktsprost i Hammerdal 1617-1637, Sogneprest i Hammerdal, Sverige, Kapellan i Oviken i Jãmtland i 1602. Okkring 1615 ble han sogneprest itl Hammerdal

{geni:about_me} Erik Erikssøn Blix

Død 1640-1650.

Var 1602 kapellan til Oviken, blev omkring 1615 sogneprest til Hammerdal, men synes at være blit avsat fra dette embede 1637. Han bodde senere paa sin gaard Görvik og døde i begyndelsen av 1640'aarene. Han hadde mange barn. [http://www.nose.dk/Norge/blix.html#4]

------------

Erik Eriksson Blix. Kyrkoherde i Hammerdal, född omkring 1575 i Oviken (Z), död 1637 Hammerdal (Z); son till Erich Mogenssen Blix -101); gift 1:a med Karen Eriksdotter, född i Ragunda (Z), död 1618 i Hammerdal (Z). Hon var dottertill Erik Joensson, död 1592 Ragunda (Z) och gift med Barbro Månsdotter, född i Ragunda (Z); barn: Hans Eriksson Blix i Grenås -109); Gift 2:a med Elisabet Persdotter född (Z), död Bånggården Sikås (Z)

--------------------

Död någon gång mellan 1637 (tjänstens upphörande) och 1640. (Bertil Hasselberg, Supplement till herdaminnet)

--------------------

Kyrkoherde i Hammerdal 1615-1637. Född omkring 1575 i Oviken (Z). Död 1637 i Hammerdal (Z). Enligt Jämten 1950/25 var han präst i socknen 1617-37, var gift andra gången med Elizabeth Pedersdatter, som 1637 som änka köpte Haraldsgården i Sikås , se J 1954/ 89 och J 1962/25. Erich Mogenssen/Blix P 306 är fadern, se Jämten 1962/22. De nya uppgifterna i Skancke-boken 1995 bekräftar detta. I supplementet till stiftets herdaminne har man angett vilka mödrarna är till Eriks 10 barn, Erik, Hans, Jöns, Karl och Kerstin har första hustrun som moder och Barbro, Karin, Peder, Sophia och Elisabeth har andra hustrun som moder. Enl J 54/109 är han född 1580 och död 1646 i Görvik, jag tror det dödsåret är fel. Med hänsyn till att sonen Erik är med i " Räfsen med jämtarna 1613 " och då tagit parti för svenskarna och tillsammans med två syskon får en landschyld för en gård i Grenås, bedömer jag Erik vara mellan 5 och 10 år äldre än vad J 54/109 säger. (Espell)

ERIK Eriksson BLIX,

född 1575? i Oviken (J), död före 1638. Kyrkoherde i Hammerdal (J). (text).

Var 1602 kapellan i Oviken, från 1617 kyrkoherde i Hammerdal.

Gift före 1604 (Robel.) Död senast 1637, då änkan Elisabet "och

saligh Her Errichs börn och arffuinger" köper Haraldsgård i Sikås

(Db 1637 27/11). Sonen Jöns Ersson tar sedan över hemmanet nr 3.

Herdaminnet suppl. s 108-109, nämner 5+5 barn. Thomas Norum:

Den nordanfjellske gren av slekten Blix fra Jemtland (Oslo 1967 s.

15-16, nämner 1+5 barn. Skanke-ätten s 329.

Källa: Georg Hansson

Erik Eriksson BLIX

Yrke: Kyrkoherde i Hammerdal 1617-1637

Far: Erik Mogensson BLIX (1540 - 1611)

Mor: Birgitta LARSDOTTER (1555 - 1628)

Född: omkring 1576 Oviken, Orrgården, Z 1)

Bosatt: från 1602 till 1616 Oviken, Z 2)

Bosatt: från 1617 till 1646 Hammerdal, Z 1)

Död: omkring 1646 Hammerdal, Görvik, Z 5)

Familj med Karin ERIKSDOTTER (1575 - 1618)

Vigsel: före 1605 Ragunda, Z 3)

Barn: Jöns ERIKSSON (1615 - 1699)

Hans ERIKSSON (1612 - 1689), bonde och länsman och kyrkvärd i Grenås, Hammerdal, Z. Gift med Lisbet PERSDOTTER (ca 1620 - 1641) samt Valborg PERSDOTTER (ca 1620 - 1706).

Kerstin ERIKSDOTTER (1618 - 1657), gift med bonden Welam PERSSON (1615 - 1679), Fyrås, Hammerdal, Z.

Kerstin var gift tidigare med en bonde Peder NN med vilken hon hade sönerna Måns, Peder och Salomon.

Familj med: Elisabeth PERSDOTTER (ca 1590 - före 1658). År 1637 köpte hon som änka Haraldsgården i Sikås, Hammerdal, sedermera kallad Bånggården. 1650-10-30 får hon frihetsbrev på Bånggården i Sikås, Hammerdal, som sitt änkesäte.(Källa: Jämten 1950, sid 26).

Barn:

Barbro BLIX (1619 - efter 1651),

gift med kaplanen Erik Erici RAMSELIUS (ca 1610 - efter 1655) även benämnd Theonomus, komminister i Sunne, Z, 1648-1655. Ramselius var son till kyrkoherde Ericus GUDMUNDI (ca 1570 - 1629), som var kyrkoherde i Ramsele, Y, 1604-1629. Namnet Theonomus i formen Theonymi nyttjades i senare delen av 1600-talet av en medlem av Blix-släkten i Norge. Det är därför möjligt att herr Ericus själv på något sätt hörde samman med denna släkt. Bland barnen: Erik Eriksson BLIX, född 1651, som blev residerande kapellan i Öksnes i Vesteraalen, Norge, år 1690 efter morbrodern Peder Eriksson BLIX (prästson från Hammerdal), död 1711. (Källa: Härnösands stifts herdaminne sid 211, supplement av Bertil Hasselberg, 1964)

Karin BLIX (1620 - 1702), död i Bergen, Norge.

Peder BLIX (1621 - 1694), kaplan i Oksnes, Norge. Han efterträddes som kaplan av systersonen Erik Eriksson BLIX (1651 - 1711)

Sofia BLIX (1626 - 1709), gift med kaplanen Erik SKANCKE och hans efterträdare Jens Christophersen SVABOE i Verdal, Norge

Margareta BLIX (ca 1630), inget känt ännu.

Elisabeth BLIX (1631 - 1700), död i Bergen, Norge.

Carl (1633-1698), bonde i Sikås, Hammerdal, Z, gift 1688 med Karin Pålsdotter (1679-1758). Carl är en osäker relation till fadern Erik Blix, då Carl blir far till sin son Erik så sent som år 1690.

Vigsel: före 1619 Hammerdal, Z 4)

Noteringar

Bild av Hammerdals kyrka (Källa: Den första Hammerdalskrönikan 1948).

Kyrkoherden Erik Eriksson Blix (1576-1637) är något av en nyckelperson för många släktforskare genom att hans 10 barn har förgrenat sig så rikt i såväl Sverige som Norge. Många kan räkna sina anor från honom. Blix var kapellan i Oviken i Jämtland år 1602, där han bevittnade en hemmansförsäljning och även ett lån. Mellan åren 1617 och 1637 synes han ha varit kyrkoherde i Hammerdals socken och efterträddes år 1637 av Mårten Halvardsson Stenius. Blix arbetade bl. a. i Hammerdals nya kyrka, som byggdes åren 1588-1590, efter att den tidigare hade brunnit ned.

Han var sannolikt gift två gånger och i stiftets herdaminne har man angett vilka mödrarna var till Eriks 10 barn, nämligen; Erik, Hans, Jöns, Karl och Kerstin hade Karin Eriksdotter (1575-1618) som moder medan Barbro, Karin, Peder, Sophia och Elisabeth hade Elisabet Pedersdotter (1590-1658) som moder. Med den senare var han gift före år 1619. Som änka köpte hon år 1637 Haraldsgården i Sikås, Hammerdal. Med stöd av Karl Göran Eriksson kan man nog utesluta Erik som en son. Det var i varje fall inte den Erik Eriksson, som blev bonde i Grenås, eftersom denne var son till bonden Erik Eriksson i Grenås, Hammerdal. Karl som blev bonde i Sikås kan knappast vara en son i första äktenskapet. Han blev nämligen far till barn födda 1690 och senare och modern Karin Eriksdotter var död cirka år 1618.

På Hammerdals ting 22 nov 1622 klagade herr Erik över en sin sockenbonde Per Henriksson i Fyrås, som utlåtit sig kunna avsätta pastor vilken dag som helst. Han hade kallat herr Eriks hustru 'et haffmodigt skarn' och sagt att 'herr Erik står så länge och wimbler i kyrkan, thet Peder kiaedis derwid'. I förening med åtskilliga av sina ämbetsbröder undertecknade herr Erik 28 januari 1633 en supplikation till länsherren Olof Pars-Berg att erhålla 'quegtionde og fordenskab'. Prosten Salomon Larsson Blix i Lit visterade Hammerdal 18 september 1637, då han hade att utreda en olaga trolovning, vartill herr Erik, 'förrige sogneprästen i Hammerdal' gjort sig skyldig. Han synes i anledning häraf blivit avsatt. Ny pastor var då utnämnd.

Det berättas att herr Erik 'någon gång förrättat gudstjänst i Sörli i stället för prästen i Snåsa, som räknade denna fjällsocken som sitt annex. Det var nämligen lättare att komma till Sörli-Nordli från Hammerdal än från den norska moderförsamlingen'.

Erik Blix skall jämte Daminanus i Rödön ha vägrat avlägga trohetsed till Sverige. Han skulle då ha levat ännu år 1645. Enligt stiftets herdaminne, var han död år 1646. Enligt Hülphers blev en son kyrkoherde i Norge, två bönder i socknen, tre döttrar gifta med präster i Norge och den fjärde med en bonde i Lit.

(Källor: 1. Karl Göran Eriksson, Uppsala. 2. Festskrift till C.J.E. Hasselberg, sid 136, Eric Festin. 3. Janrik Bromé, JHH, del III, sid 298. 4. Hammerdalskrönikan år 1974. 5. Härnösands stifts herdaminne, Leonard Bygdén, och supplement till herdaminnet av Bertil Hasselberg. 6. Årsboken Jämten 1950. 7. Hammerdals och Gåxsjös historia, Gunnar Englund. 8. Jan Haraldsson, Monaco. 9. 'Slekten Blix fra Jemtland', Thomas Norum. 10. Sikåsboken, Marie Stensby Jönsson. 11. Skanke ätten, Roger de Robelin.)

Källor

1) Beräkning av Björn Espell, Frösön

2) Jämtlands reformator, Carl Wangby

3) Skancke ätten, Roger de Robelin

4) Jämten 1930

5) Härnösands stifts herdaminne, Leonard Bygdén
--------------------
Var 1602 kapellan til Oviken, blei omkring 1615 sokneprest til Hammerdal, men synes å være blidt avsett frå dette embete i 1637. Han budde seinare på sin gard Görvik og døyde i byrjinga av 1640-åra

Kilde: Peder Lorentz Christensen Angell

Familie/Ektefelle/partner: Karen Eriksdatter. Karen ble født cirka 1580 , Ragunda, Z, Sverige; døde cirka 1618, Hammerdal, Z, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Erik giftet seg med Elisabeta Pedersdatter cirka 1620. Elisabeta ble født cirka 1590; døde cirka 1657. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Hansdotter Berg. Catharina (datter av Hans Nielsen Berg (Sedlandus) og Margareta Lauritsdatter Blix) ble født , Ragunda. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: NN Jörgensdotter Schanke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Inga Knutsdotter. Inga (datter av Knut Pedersen Sæby og Sigrid Jensdatter Schancke) ble født cirka 1590; døde cirka 1648, Jämtland, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jöns Nilsson i Bugården. Jöns (sønn av Nils Eriksson, i Bugården og Karen Jensdatter Schancke) døde cirka 1633, Bugården. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjertrud giftet seg med Hans Sørensen cirka 1623, Trondheim. Hans ble født cirka 1593 til cirka 1600; døde 7 Des 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun fikk 11 barn.

http://www.nermo.org/slekt/d0010/g0000023.html#I4651

* RESIDENCE: 11 barn (5s, 5d + 1 dødf. d.)

* BIRTH: 1610, Oppdal

* DEATH: Oppdal

Familie/Ektefelle/partner: Magdalena Pedersdatter Krabbe. Magdalena (datter av Peder Lauridsen Krabbe og Susanne Olsdtr. Schriver) ble født 28 Okt 1628 , Aure, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000033.html#I10614

ABT 1620 - BEF 1655

* BIRTH: ABT 1620, Oppdal

* DEATH: BEF 1655, (?) Gjul, Tingvoll, MR

Notater:

{geni:occupation} prästfru

Notater:

{geni:about_me} Hade av fadern fått Gislegården på livstid.
Blev 1672 förordnad till länsman i Hackås.

Familie/Ektefelle/partner: Erik Eriksson Blix. Erik (sønn av Erik Mogensson Blix og Birgitte Lauritsdatter Arctander) ble født cirka 1576 , Oviken, Berg, Jämtland, Sweden; døde cirka 1637 til cirka 1650, Hammerdal, Strömsund, Jämtland, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Arrendator.

{geni:about_me} 1640 erhöll han Orrgården i Oviken av fadern, Hans Nielsen Berg. De hade gemensamt arrenderat Orrviken av kronan.

Familie/Ektefelle/partner: Jens Hemmingsen. Jens døde cirka 1665. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Henningssønn. Jens døde cirka 1649. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ericus Claudius Erik Clausson Holbeckius. Ericus ble født , Holbeck, Själland, Danmark; døde cirka 1659, Prästbordet, Rödön, Z, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Inger var 2. kone til Mogns Telemann. Portrett av ektefellene ble malt i 1647, henger i Hadsel kirke.

Inger giftet seg med Mogens Petri Pedersøn Telleman cirka 1647 til cirka 1647, Hadsel, Nordland, Norway. Mogens ble født cirka 1599; døde cirka 1664, Hadsel presetegård; ble begravet cirka 1664. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præstekone og Provstedatter

{geni:about_me} Hun ble gift med Jens Christenssøn Bloch, sogneprest til Hadsel, i ca. 1650 og fikk 5 barn: Christen, Birgitta, Hans, Jens og Mogens. (Kilde: Dahl, Svein Tore: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, side 300.)

Erlandsen angir Hans Olsen Blix, sogneprest til Bodø, som far.

Maren giftet seg med Jens Christensøn Bloch cirka 1650. Jens ble født 28 Sep 1628 , Jensvold; døde 31 Mai 1691, Hadsel, Vesterålen, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1691, Hadsel, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Konrektor og Residerende Kapellan, Residerende kapellan

{geni:about_me} Han var lesemester i Trondheim, død 1663, Spa i dagens Belgia. Skifte: 11. august 1664 i Trondheim. Han ble dimmitert fra Trondheim i 1647, og ble immatrikulert ved Københavns Universitet 2/6 1648; magister 29/5 1655. I 1655 ble han utnevnt til konrektor ved Trondhjems Katedralskole, i 1657 ble han residerende kapellan ved Domkirken. Han døde i 1663 under en reise til Spa i Nederland, som han foretok for sin helses skyld (det hjalp tydeligvis ikke!). Skifte ble holdt 6/8 1664 i Trondheim. Han etterlot seg enke og tre sønner.

Mogens giftet seg med Giedschen Mentzdatter Darre 28 Sep 1658, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Giedschen (datter av Mentz Christophersen Darre, Sogneprest og Maren Pedersdatter Schielderup) ble født 27 Jul 1643 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 13 Mar 1725, Valle prestegård, Lidesnes, Vest-Agder, Norway; ble begravet cirka Mar 1725, Valle, Lindesnes, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberst.

Christen giftet seg med Cathrine Stensdatter cirka 1663. Cathrine ble født cirka 1645 , Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1697. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Kapellan og sogneprest, Sogneprest i Bodin

{geni:about_me} Han var sogneprest til Manger i Hordaland fra 1667 - 1677. Han giftet seg med Kirsten Stephansdatter Sophius og fikk 3 barn med henne: Hans, Ingeborg og Dorothea.

Sokneprest i Manger

Noen kilder oppgir at Hans døde allerede i 1677 i Manger.

Tar over gården Ytter-Hærnes i 1659 fra Morten Hegelund. Lensherren Preben von Ahnen ville ikke la Hans Hanssøn Blix slippe til som farens ettermann som sogneprest i Bodø, og dermed søkte Hans seg bort og lot den yngre broren Lars ta over s
om oppsitter på Ytter-Hærnes.

Hans var magister i teologi, kapellan hos faren 1654-66, og i alle fall meste av denne perioden også oppsitter på Ytter-Hærnes. I 1659 gir Hans 2 pd i leidang som bruker av Ytter-Hærnes. Det ser ut til at han opplot gården 1666, og året ett
er flyttet han med familien til Manger i Norhordland, der han var blitt sogneprest.

Familie/Ektefelle/partner: Kjersten Stephansdatter Sophius. Kjersten (datter av Stephen Hansen Soop og Sara Lauritsdatter Krabbe) døde cirka 1677, Manger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} FAR

Hans Lauritzen Blix,

1596, Lövön, Jämtland, Sverige , d. 1666, Bodø prestegård

MOR

Ingeborg Svendsdatter,

b. 1603, Værdal , d. 1688, Bodø prestegård

1. Maren Hartvigsdatter, d. Bef 1745

2. Sven Hartvigsøn

3. Ingeborg Hartvigsdatter, d. 1734, Steigen, Nordland

4. Inger Hartvigsdatter, b. 1651, Steigen, Nordland , d. 1710, Skjerstad

5. Hans Hartvigsøn, b. 1653, d. 1675, Laskestad, Steigen, Nordland

6. Arent Hartvigsøn, b. 02 May 1654, d. 13 Feb 1744, Laskestad, Steigen, Nordland

7. Oluf Hartvigsøn, b. 1656, Laskestad, Steigen, Nordland , d. 1746, Grøtøy, Steigen, Nordland

8. Hartvig Hartvigsøn, b. 1664, d. 07 Mar 1725, Myklebostad, Steigen, Nordland

9. Elen Hartvigsdatter, b. Abt 1665, d. 1728, Evenes, Nordland

10. Øllegaard Hartvigsdatter, b. 1667, d. 1739

11. Mogens Hartvigsøn, b. 1668, Laskestad i Steigen , d. Aft 1745, Lyngvær

12. Christopher Hartvigsøn, b. Abt 1670, d. 1748, Bergen, Hordaland


--------------------
Ingeborg Hansdatter Blix ble født i 1632 i Bodø, Nordland.

Barn av Ingeborg Hansdatter Blix og Hartvig Arentsen

Maren Hartvigsdatter+ d. f 1745

Sven Hartvigsøn

Ingeborg Hartvigsdatter+ d. 1734

Inger Hartvigsdatter+ f. 1651, d. 1710

Hans Hartvigsøn f. 1653, d. 1675

Arent Hartvigsøn f. 2 mai 1654, d. 13 feb. 1744

Oluf Hartvigsøn+ f. 1656, d. 1746

Hartvig Hartvigsøn+ f. 1664, d. 7 mar. 1725

Elen Hartvigsdatter+ f. c 1665, d. 1728

Øllegaard Hartvigsdatter+ f. 1667, d. 1739

Mogens Hartvigsøn+ f. 1668, d. e 1745

Christopher Hartvigsøn f. c 1670, d. 1748


Portrettmaleri av Ingeborg Blix malt i 1654 av Johan Hansson (Contrafeyer),
som var den ledende maler i Trondheim i 1650-årene og gjerne regnes som
grunnleggeren av den trønderske malerskole

Ingeborg Hansdatter BLIX
1632 - 5 Feb 1714
BIRTH: 1632, Bodø
DEATH: 5 Feb 1714, Laskestad, Steigen, NO
NATURALIZATION: 12 barn
Father: Hans Lauritzen BLIX Mother: Ingeborg SVENDSDATTER Family 1 : Hartvig ARNESSØN
MARRIAGE: 1650, Steigen, Bodin
+Inger HARTVIGSDATTER
+Maren HARTVIGSDATTER
+Oluf HARTVIGSEN
+Elen HARTVIGSDATTER
+Ingeborg HARTVIGSDATTER
+Hartvig HARTVIGSEN
Øllegård HARTVIGSDATTER
+Mogens HARTVIGSEN
Arent HARTVIGSEN


Ektefelle: Hartvig Arentzon (Schöning) f.1611 Hammarøy d.1691 SteigenBarn:1) Hans Hartvigsen, d. 16752) Inger Hartvigsdatter, f. 1651, d. 17103) Ingeborg Hartvigsdatter d.17344) Ellen Hartvigsdotter 5) Arent Hartvigssøn,f. 1654, Steigen., d. 17446) Ole (Oluf) Hartvigsen, f. 1656, d. 17467) Anders Hartvigsen8) Hartvig Hartvigsen, f. 1664, d. 17259) Mogens Hartvigsen, f. 1668, d. 174510) Maren Hartvigsdatter (Schöning) 11) Christopher Hartvigsen, d. 174512) Øllegaard Hartvigsdatter, d. 1745

Kilder: Simon Ellefsen (web side)Skanke Ætten, Roger de Robelin, side 283

Ingeborg giftet seg med Hertvig Arentsøn cirka 1650, Steigen, Nordland, Norway. Hertvig ble født cirka 1611 , Grøtøy, Steigen, Nordland, Norway; ble døpt cirka 1611 , Hammarøy; døde 24 Mai 1691, Laskestad, Steigen, Nordland, Norway; ble begravet 7 Jun 1691, Steigen, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann og gårdbruker

{geni:about_me} Han var først gift med Kristina Eliasdatter Figenschou og fikk barna Ole og Lars med henne, deretter gift med Catrine Moltzau og fikk sønnen Mogens med henne. I 1701 hadde han 6+1 barn.

Var lensmand paa Bodø og bodde paa gaarden Indre Hernes. Han var gift og
hadde flere barn; efterslegt efter ham bodde endnu paa 1800'tallet bl.a.
paa gaarden Mohus.14

Var oppsitter på Ytter-Hærnes etter broren Hans, men fikk aldri bygselbrev på jorda. Lars tok over den gamle lensmanssgården i Straumen mellom 1667.1671, mens Brede Stabell fikk Ytter-Hærnes som underbruk til prestegården. Kom senere tilbak
e til Hærnes, men nå som oppsitter på 'innergården'.

Familie/Ektefelle/partner: Kristina Eliasdatter Figenschou. Kristina ble født cirka 1650 , Bodin, N ordland, Norway; døde cirka 1702. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Moltzau. Catharina ble født cirka 1680 , Hernes, Bodin, Bodø, Nordland, Norway; døde 21 Nov 1715. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} ='''Alhed (Aleth) Hansdatter Blix'''=

Hun hadde to døtre gift i Steigen, en på Skagstad, Engeløy og en på Liland, Steigen. Hun døde trolig hos en av dem, enten på Skagstad eller Liland.

Ved begravelsen i 1719 er hennes alder oppgitt til 76 år, dvs. født 1643.

Familie/Ektefelle/partner: Morten Johansen. Morten ble født cirka 1633; døde cirka Sep 1684, Moskenesstrømmen, Norway; ble begravet , Værøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun var gift tre ganger, først med Oluff Lauritsson Wangberg og med han hadde hun sønnen Anders, deretter med Christen Tallaksen Lind og til slutt med Jens Jørgensen Feltschow og med han hadde hun sønnen Jens Kristian.

Ellen ble enke etter baXde Oluff Wangberg og Christen Lind.

Familie/Ektefelle/partner: Oluf Lauritsson Wangberg. Oluf døde cirka 1671, Saltdalen, , Nordland; ble begravet , Fiskvåg, Saltdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kristen Tollakson Vikøy. Kristen (sønn av Torlak Olavson Aukland og Karen Christendotter Lind) ble født cirka 1628 , Vikøy, Kvam; døde cirka 1682, Salten, Lofoten; ble begravet , Saltdal, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Jens Jørgensen Feltschow cirka 1682. Jens ble født cirka 1640. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sersjant, Skipper og gårdbruker, Skipper

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p389.htm#i16182

Han ble gift med Birgitte Sophie Michelsdatter og fikk barna Ingeborg Sophia, Hans, Michel, Maren, Berit og Christen med han. Giftet seg etter hennes død med Magdalene Nielsdatter Høstmarch og fikk barna Birgitte Sofie, Karen, Nils, Inger Marie, Hans, Ole og Cathrine.

Sersjant i det saltenske kompani, og bodde fra 1680 til 1695 i Tovik i Trondenes, seinere på Øvre Fore i Meløy.

I sine to ekteskap hadde han mange born stor etterslekt, blandt anna i Nordland, Trøndelag og fleire andre stader.

Skifte 14 mai 1723 på Øvre Fore i Meløy:
Ao. 1723 d. 14 May blef forrettet Liqvidation udj Sterfboet eftter Sl. afgl. Velagtbare og fornemme Mand Sr. Svend Hanssøn boende paa Øfre Fore i Meløe Fr. Imellem dend Sl. Mands igienlevende Qvinde Ærdyderige Matrone Magdalena Nielsdatter, og dend Sl. Mands eftterlatte børn, Michel Svendsøn Blix som er død og eftterladt sig een datter Berethe Sophia paa Telnes, Niels Svendss. boende i Sandvigen, Hans Svendssøn boende i Trundhiem, Ole Svendss. nu hiemme paa Gaarden, Ingeborre Sophia, boende Synden fields paa Hedemarken, Maren Svendsdatter boende paa Brunes i Engelsfiorden i Salten, Berete Svendsdatter boende paa Skoug i Baadøe Fr., Berete Sophia boende i Valvigen, Sl. Karens børnHr. Svend Christenssøn, Niels Johanssøn, Christentze, Anna Bendicta, og Ingeborre Johansdøttre, samtlige værende her paa Gaarden, Inger Maria gift her paa Gaarden og Trine Blix, værende i Tromsøe hos Jeremias Findskoe.

Skifte: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24836/178

Svend var sersjant i det saltenske kompani. Han bodde paX Tovik i
Trondenes, og senere paX Øvre Fore i GildeskaXl.

Familie/Ektefelle/partner: Birgithe Sophie Michelsdatter Storm. Birgithe ble født cirka 1655 , Løp; døde cirka 1683. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Svend giftet seg med Magdalena Nielsdatter Høstmark cirka 1683, Gildeskål, Nordland, Norway. Magdalena ble født cirka 1655 , Fore; døde cirka 1742, Fore. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Salten, Nordland; stiftsskriver i Salten,Nordland

{geni:about_me} Student 18. juli 1667. Blei Fogd i Salten og 1672 stiftsskrivar. Han budde på garden Mjønes i Skjerstad. Fikk 6. mai 1670 bevilling til ekteskap utan truloving og lysning. Av hans barn kjenner ein for tida berre to.

I fogdrekneskapet for Salten 1715-16 finnes det ei sjølvmelding for Erich Hanssen Blix datert Miønes 12. april 1720, der hustrua sitt namn er Regina Meyer. Han giftet seg med Regina von Hitziger Meyer og fikk barna Johan og Anne (Anichen).

Han giftet seg med Regina Meyer von Hitziger og fikk barna Annichen og Johan. Han var Stiftsskriver i Salten.

Erik giftet seg med Regina Meyer von Hitziger cirka 1670. Regina ble født cirka 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Länsman

{geni:about_me} Bonde, Länsman, Kyrkvärd Grenås. Född 1612 i Hammerdal (Z). Död 1689 ??/2 i Grenås, Hammerdal (Z). Se Jämten 1950/26, var länsman, kyrkvärd och stamfar för en stor ätt, både Hans och brodern Erick blev bönder i Grenås. Hans finns i 1645 års jordebok tillsammans med 2 andra bönder i Grenås, brodern Erich och Joen Olofsson. Hans hade den största gården i Grenås, Joen den näst största och brodern Erich en liten gård bedömt efter skattekraft. Se Jämten 1962/ 21 om barnet Lisbet Hansdotter. Husman i Sikås 1673. 1683-02-26 är han forbonde till marknaden i Levanger och får tulla för 2 hästar med 3 tunnor spannmål, halv tunna smör och 10 alnar vadmal. Har sannolikt sällskap med sin bror Erik. Födelseår satt efter antal år vid döden. Enligt uppgifter av Dorothy Baker - som hon sannolikt fått av Georg Hansson - var Hans gift 2 gånger, först med Lisbet Persdotter (och fick 5 barn) och sedan med Valborg Persdotter. Vilka barn som hör till respektive familj har jag gissat mig till. Det finns inget dödsdatum på hans första fru Lisbet. (Espell)

Källa: Björn Espell.

HANS Ersson BLIX,

född 1612 i Hammerdal (J), död (begravd 1689-02-10). Bonde på nr 2 i GRENÅS, Hammerdal (J). (text).

Bygslade 1644 (3 tld) efter Måns Olsson. Var länsman 1653-56.

Överlät hemmanet på mågen Anders Carlsson 1688. Handlingen under-

tecknad av 3 söner och 4 mågar, sonen Anders nämns "som ock en

sytningz menniskia är", daterad 16/10 1688 (i Ström PII:1).

76 år vid sin död.

Herdaminnets supplement, s. 109.

Källa: Georg Hansson

8 HANS Eriksson BLIX, född 1612 (åu) i Hammerdal (J), begravd 1689-02-10. Bonde på nr 2 i GRENÅS, Hammerdal (J). Bygslade 1644 (3 tld) efter Måns Olsson. Var länsman 1653-56. Överlät hemmanet på mågen Anders Carlsson 1688. Handlingen undertecknad av 3 söner och 4 mågar, sonen Anders nämns "som ock en sytningz menniskia är", daterad 16/10 1688 (i Ström PII:1). Var 76 år vid sin död.

Gift med

9 LISBET PERSDOTTER, Finns i Mantalslängden 1645.

Georg Hansson

--------------------

134 Hans Eriksson Blix, född 1612 i Hammerdal, död 1689 i Grenås,

Hammerdal. Bonde Länsman kyrkvärd.

Notater:

{geni:about_me} Karen Eriksdatter Blix, født i Hammerdal 14/11 1620 (i farens 2. ekteskap), død i Bergen 6/4 1702, begr. 11/4 1702 i Korskirken. Hun var gift med Jesper Hansen, død 1677, fogd på Helgeland, senere på Kaupanger. (NST III, side 83.)

Karen giftet seg med Jesper Hanssøn Hansson cirka 1660, Herøy. Jesper (sønn av Hans Rickertsen, Bürgermeister og NN Richertsens) ble født cirka 1610 , Svendborg, Sunds herred, Syddanmark, Denmark; døde 1 Jan 1677, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet cirka 1677, Fogdegården på Nord-herøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Residerende kapellan til Øksnes i Vesterålen (1663)

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0032/g0000047.html#I6187

Sogneprest i Øksnes

Familie/Ektefelle/partner: Dorothea Nielsdatter Balg. Dorothea (datter av Niels Pederson Balg og Sara Jensdatter Bull) ble født cirka 1618 , Støren; døde cirka 1685, Øksnes prestegård, Øksnes, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1685. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Alt death date 5/26/1709

Sophia Eriksdatter Blix, født i Hammerdal 18/3 1626, død i Åfjorden 26/5 1702. Hun var gift 1. gang med hr. Erik Olufsøn Schanke, død ca. 1662, kapellan til Verdalen, og 2. gang med etterfølgeren hr. Jens Christopherssøn Svaboe, som ble sogneprest sammested 1670 og døde i 1687. (NST III, side 83.)

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Trondheim Domkirke

{geni:about_me} Lassen: "Han var først Conrektor, og fra 20/9-1652 Rektor ved Thjem's Skole. 23/1-1658 ble han af Lensherren Peder Wibe meddelt Collato till at være Sognepræst til Domkirken, hvortil han Dagen efter blir ordineretaf Biskop Bredahl." Hans barn tok alle navnet Schjelderup.

Søfren giftet seg med Anna Pedersdatter Schielderup 15 Okt 1650, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Anna (datter av Peder Jensen Schielderup, Biskop i Trondheim og Gidske Hermannsdatter Lange) ble født cirka 1627 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Jun 1701, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Jun 1701, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 3.kone til Abraham. gift 1698. 12 barn.

Familie/Ektefelle/partner: Offer Madsen Hundevad. Offer ble født cirka 1644 , Hov; døde cirka 1701, Hov. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gabriel giftet seg med Berethe Christensdatter cirka 1680, Hadsel. Berethe ble født cirka 1665 , Hadsel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Selbu

{geni:about_me} Alt Birth location: Hadsel

Christen giftet seg med Sophia Eriksdatter Bredahl cirka 1688. Sophia ble født cirka 1658 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1718; ble begravet 2 Mai 1722. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: N.N. Pedersdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Provstinde

{geni:about_me} Efter hr. Anders' død 1715 levde hun som enke i små kår på gården Bjørnskinn i Dverberg og flyttet omkr. 1725 til gården Myre i samme prestegjeld der hun bodde sammen med to av sine sønner i annet ekteskap, Søren og Hans Brøndlund. I en påtegning av 22. september 1719 (bilag til fogedregnskapene for Vesterålen) uttaler amtmann i Nordland Ove Schjelderup om henne: «Denne Præsteenke er meget fattig og nødlidende, og behøver ald dend Naade som Kgl. Maytt. vil lade ske imod hende». Under krigsårene 1716-18 svarte hun imidlertid årlig 8 rdl. i krigsstyr, hvilket skulde tyde på at det ikke stod så rent dårlig til med henne allikevel.


===KIlde: K. Bloch: Utdrag av likpreken over sogneprest til Dverberg hr. Niels Olufssøn Bye. Med endel oplysninger om nordlandsslektene Bye og Brønlund.. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1944): 321-333===

Birgitte giftet seg med Niels Olufsen Bye 15 Jul 1671, Hadsel, Norway. Niels ble født 28 Jan 1643 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; døde 7 Feb 1677, Dverberg Parish, Andøya, Vesterålen, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Anders Pedersen BRØNDLUND cirka 1678, Dverberg, Andøy, Nordland. Anders ble født 23 Jun 1651 , Bronderslev, Brønderslev, North Denmark Region, Denmark; ble døpt 27 Jun 1651 , Øster-Brønderslev, Jutland, Denmark; døde 1 Feb 1715, Dverberg, Andoy, Nordland, Norway; ble begravet 24 Feb 1715, Dverberg, Andenes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Larsen i Lillefosen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og prost i Hadsel, prest

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0029/g0000070.html#I22541

16 Jul 1654 - 1703

* RESIDENCE: 1679, Pers.kap. h. faren, Sogneprest 1690-1703
* OCCUPATION: Sogneprest/Prost i Hadsel
* BIRTH: 16 Jul 1654, Hamarøy, Nordland
* DEATH: 1703

Jens giftet seg med Berethe Mogensdatter Telleman cirka 1691. Berethe ble født 27 Mai 1632 , Hadsel, Vesterålen, Nordland, Norway; døde cirka 1705, Hadsel, Vesterålen, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann, senere klokker i Hadsel

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p851.htm#i32298

Mogens Jenssøn Bloch var Lensmann, senere klokker i Hadsel.

Mogens giftet seg med Karen Michelsdatter cirka 1689. Karen ble født cirka 1670 , Bitterstad, Nordland, Norge; døde cirka 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: N.N. Kjeldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i Trondhjem

Peder giftet seg med Marit Larsdatter cirka 1689. Marit døde cirka 1719. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ved skiftet etter sin sønn Peder, ble hun kalt: Matrone Dorete Cathrina Blix, enke etter Christen Nielssøn.

Familie/Ektefelle/partner: Christen Nielssøn Walsøe. Christen ble født cirka 1674 , Walsøe i Jøsund, Fosna, Nord-Trøndelag; døde cirka 1733, Walsøe i Jøsund, Fosna, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberst.

Familie/Ektefelle/partner: Dorothea Olufsdtr. Lembach. Dorothea døde cirka 1732, Halden, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Handelsmann på Skotholmen, Titran vær, Frøya, Sør-Trøndelag.

Familie/Ektefelle/partner: Marte Kolbanusdatter Kolbanusdatter. Marte ble født cirka 1696 , Skotholmen, Titran vær. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marte Colbanusdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Danielsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1701 Viselagmann og fogd på Flessien Fogdegård, Leikanger, Sogn og Fjordane.

Familie/Ektefelle/partner: Maren (Maria) Hansdatter. Maren (datter av Hans Clausen Munthe) ble født cirka 1666 , Bergen, Hordaland; døde 1 Jul 1705, Leikanger, Sogn og Fjordane; ble begravet 7 Jul 1705, Tjugum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Elisabeth Christophersdatter Munthe cirka 1684. Elisabeth (datter av Christopher Giertssøn Morgenstierne og Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. e.) ble født cirka 1666 , Flahammer, Luster; døde cirka 1685, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med 20 Nov 1711, Christiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med 8 Okt 1707. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prestefrue.

Dorothea giftet seg med Ludvig Christopher Christophersøn Munthe 9 Apr 1704, Tjugum kirke. Ludvig (sønn av Christopher Giertssøn Morgenstierne og Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. e.) ble født cirka 1657 , Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde 9 Jun 1708, Vik, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Michel Jenssøn Snog. Michel (sønn av Jens Michelsen Snog og Gjertrud Stephensdatter Soop) ble født 13 Mar 1675 , Hatting Prestegjeld; døde cirka 1715, Radøy, Manager, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Inger Hertvigsdatter, født 1651, død 1710 i Skjerstad, gift 9/6 1672 med Peder Nielsen Schjeldrup, sønnesønn av Trondhjemsbispen Peder Schjeldrup, født 9/5 1644 i Trondheim, vicepastor i Skjerstad 1670, død 1713.

Student fra Trondhjem skole 30/10-1662. Prest på Skjerstad fra 1670 til sin død 1713.

I år 1670 var det prestevalg i Skjerstad. "Der ble på en dag preket for Skjerstad kall av 2 kandidater. Den ene etter den annen, nemlig Peder Schjelderup og Christen Tallaksen Lind. På almuens vegne valgte Niels Ryberg den første. P.N.S. var en formuende mann. Han etterlot seg 1300 riksdaler, eide og drev foruten prestegården i Skjerstad også hele Røvik i Fauske. Om ham skriver senere O. F. Hagerup i kallsboken: "Hans Minesterialbøker vitner om hans overordentlige flittighet og nidkjærhet i hans embete. Han beretætes å ha vært liten av vekst, men besittet sterkt mål til å preke. Han sees å ha vært en skjemtsom og omgjengelig mann og var lærd etter de tiders måte. Om hans hustru berettes intet ondt, hvilket kan tjene til vitnesbyrd om noe godt. At de begge har vært gode husholdere vitner deres etterlatte mer enn 1300 riksdaler frit bo. Hvortil kunne meget bidra tarvelige tider, lette levemåte, lange betjeningtid, samt at han eide og drev foruten prestegården også den halvt og omsider hele øvre Skjerstad tillikemed hele Røviken, der i den tid var vurdert for 100 riksdaler. Hr. Peder avlet med sin hustru 13 barn".
Gift 9/6-1672 (trolovet 4/11-1671) med Inger Hertvigsdatter, f?dt 1651, død 1710 i Skjerstad.

Inger giftet seg med Peder Nielsen Schielderup 9 Jun 1672, Nordland, Norway. Peder (sønn av Niels Pedersen Schielderup og Anna Andersdatter Helkand) ble født 9 Mar 1644 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Des 1713, Skjerstad, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1713, Skjerstad, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ble iflg Gunnerus liste kapellan her (Steigen) i 1675 men døde alt samme år.

Ble iflg Gunnerus liste kapellan her i 1675 men døde alt samme år.

Notater:

{geni:occupation} Prest

{geni:about_me} Gunnerius sier han ble kappelan til Steigen den 07.06.1676 til 1683. fra 1683 var han sogneprest sammen med sin far Hartvig Arentsson , som var for gammel og svak til å fungere i stillingen. fra 24.05.1691( farensdød ), ble han alene prest, og ble prost den 27.08.1696. Nevt i folketellingen i 1701. Han var da 48 år, eide en jekt og bodde på Laksestad. Erlandsen sier han var her til 1744.

Erlandsen sier han dimmiterte fra Bergen skole i 1671 og fulførte sine studier de 19.06.1673.

Ble huskappelan hos faren i 03.08.1676

Gunnerus sier at han var sønn av formannen og at han var født her 2.5.1654.

Døde iflg Erlandsen ugift og uformuende 13.04.1744

Kilde : Svein Tore Dahl s. 308/309
--------------------
Hr. Arent var Prest i Steigen fra 1691 - 1744. I manntallet 1701 er han bosatt på Laskestad, SG.


Skålvoll-saken NRK Nordlland

Nille Jensdatter ble halshogd; dømt for angivelig å ha drept sitt nyfødte barn.

Henrettelsen fant sted i Steigen i Nordland, 16.desember 1687, sannsynligvis ved Leines kirke, etter en prosess som bar preg av uvanlig hastverk.

Avslørt av spøkelse

Drapsanklagen mot Nille Jensdatter ble først fremsatt av et spøkelse, skal vi tro den daværende lokale sognepresten, Arent Hartvigsøn, som påsto at han personlig hadde hørt spøkelset mæle og avsløre kvinnen som barnemorderske.

Det spørs om Nille Jensdatter hadde endt sine dager med hodet ramlende fra kroppen, på samlingsplassen ved kirkebygget, etter at bøddelen med all sin kraft hadde svingt skarpretterøksa over nakken hennes, hvis det ikke hadde værtfor sogneprestens glødende engasjement i saken. For det fins i virkeligheten ingen beviser i saken, selv om kvinnen kom til å tilstå hva hun var siktet for.

Tjenestejente

Nille Jensdatter var tjenestejente på en gård på Skålvoll ved Leines fra 1670-tallet og frem til 1687, da hun tok seg tjeneste på en annen gård, fem kilometer unna. Tre år før hun flyttet hadde det kommet nye eiere Skålvoll-gården, etter at de gamle døde, og det er de nye eierne som først forteller om merkelig opplevelser.

-De forteller at de merket ubehag i huset da de flyttet inn. Dette skal ha eskalert til banking, skraping og slag. Men det er først et halvt år etter at Nille Jensdatter har flyttet fra gården at eierne kan fortelle om et spøkelse som snakker.

Dette sier historiker Ingebjørg Aamlid Dalen i en samtale med NRK Nordland i september 2010, mens hun er i gang med en masteroppgave om Nille Jensdatter-saken.
Kvinnens alder Ifølge Dalen var Nille Jensdatter mellom 26 og 40 år, sannsynligvis over 30 år, da hun ble henrettet. Og Dalen mener at det angivelige barnedrapet kan ha skjedd da hun var 16-17 år.

Etter hvert som de nye gårdeierne påsto seg hjemsøkt av skumle lyder og snakking, søkte de råd hos sogneprest Hartvigsøn for å finne ut av uvesenet. Etter besøket på gården skriver Hartvigsøn til prost Jens M. Møinichen i Salten prosti at det utvilsomt er et spøkelse på Skålvoll.

-Jeg hørte en stemme rope XNille moder! Nille moder!X skriver Hartvigsøn.

Hartvigsøn gjester gården på Skålvoll flere ganger, og i en senere beretning om fenomenet, som han kaller XEn sannferdig historie om et spøgelse og dets selsomme adferd passeret i Steigen gjeld udi NordlandX, skriver han at spøkelset hadde et bestemt ærende.

Gravde opp liket

Dette ærendet er å fortelle at Nille Jensdatter hadde født et barn i dølgsmål, drept barnet, begravd det i ei steinur, senere gravd det opp igjen og kastet det på havet. Presten Hartvigsøn fikk etter hvert også med seg amtmannen til Skålvoll, og ifølge sognepresten kom da også denne høyt betrodde embetsmannen i kontakt med spøkelset.

Ja, sognepresten forteller detaljert, muligens for å øke troverdigheten til sin egen beretning, at spøkelset den gangen var så uforskammet at det ba amtmannen X som først hadde snakket hardt til det X om å kysse seg bak!

Viden kjent

Ryktet om spøkelset på Skålvoll må ha spredt seg utover landet, og blitt en slags attraksjon, for her skal fiskerne som passerte med sine båter ha gjort stopp for å gå på land og lytte.
Petter Dass om Jensdatter

Fenomenet når også dikterpresten Petter Dass, som i sitt omfattende diktverk Nordlands Trompet skriver at

nest ved den Laskestads Fiæring
En Dievel opdag'des, som talede rumt
Adskillige Handler uhørligt og grumt,
Alt om en udlevede Kiæring; ---

Men Dass er ikke videre imponert verken over nysgjerrige fiskere eller overtroisk øvrighet, for i den samme passasjen av diktet, som etter alle solemerker handler om Skålvoll-saken, heter det også:

Hvad skal man vurdere Beelzebubs Snak,
Hvorvel den vanvittige Pøebel og Pak
Vil laane til saadant sit Øre?

Heller ikke prost Møinichen er imponert. Han tar avstand fra historien om spøkelset, og antyder på sin side at det kan være ei tjenestejente på Skålvoll-gården som ville Nille Jensdatter til livs, og som agerte spøkelse.

Ingen beviser

Men det står ingenting om noe spøkelse i domsreferatet fra straffesaken mot Nille Jensdatter. Det ble heller ikke fremlagt noen beviser i saken, ifølge dommen, annet enn en tilståelse.
For Nille Jensdatter tilsto hva hun var tiltalt for. Det var på det rene at hun kom til å tilstå i retten etter at sogneprest Hartvigsøn hadde konfrontert henne med beskyldningene.

Tvilsom tilståelse

Men også denne tilståelsen har Møinichen motforestillinger til, og han skriver endog til biskopen Trondheim om alle sine betenkeligheter. Dette fører i neste omgang til at kongen i København i et brev, penneført av visestattholder Ulrik Fredrick Gyldenløwe, refser de lokale myndigheter i Steigen for å ha Xfullbyrdet en dødsdom på tvilsomt grunnlagX.

En grunn til at prost Møinichen reagerte på tilståelsen, var at sognepresten også hadde vært Nille Jensdatters sjelesørger. I mangel av beviser var utsiktene til en tilståelse trolig avgjørende for at saken kom for retten.

Brev fra åtte menn

Samtidig kom det påtrykk X i form av et brev til lagmannen, sorenskriveren og prosten, signert åtte av bygdas menn, heriblant sogneprest Hartvigsøn og hans far og tidligere sogneprest, Hartvig Arnesen.

Hun er ei hore

I dette brevet fremmes ikke kun påstanden om barnedrapet, men også utlegninger om kvinnens livsførsel. Hun er ei hore, underskriver de åtte mennene.

Hastverk

Det omtalte brevet fra Hartvigsøn og hans menn er datert 18.november 1687.
Forholdet ble pådømt i et ekstraordinært saketing 24.november. Allerede dagen etter, 25.november, konfirmerte lagmannen dommen, og samme dag ga amtmannen ordre om eksekusjon. Mens avrettingen skjer 16.desember 1687.
-Dette vitner om uvanlig hastverk, sier professor Lars Hamre i et radioprogram om Skålvoll-affæren på NRK Nordland i 1976.

Hastverket kan skyldes at den lokale domstol mente de hadde en Xdårlig sakX, og dermed været at høyere myndigheter kunne gripe inn før de rakk og effektuere dommen. Frykten for overprøvelse fra høyre myndigheter kan også være grunnen til at det i dommen ikke nevnes noe om spøkelset, som jo sognepresten har proklamert som sakens kronvitne X og som i neste omgang kan ha utløst en tilståelse.

-Ja, dette kan godt forklare hastverket. Og man kan heller ikke stole på hva som faktisk står skrevet i dommen. En dom var et rent partsinnlegg på den tiden, kommenterer Johan Helberg, direktør ved Norsk Rettsmuseum.

Overtro og ondskap

-Denne saken er faktisk ganske typisk sak for sin tid. Og de verste utslagene for denne blandingen av primitiv overtro og ondskap fikk gjerne sine mest ekstreme utslag ute i distriktene X der det kunne være så som så med kvalifikasjoner blant øvrighetspersoner. De styrte og dømte for å skape frykt, det var en hersketeknikk; det var mafiametoder, sier Helberg.

-Men dess høyere opp i systemene, ofte mer fornuft å spore; noe som i denne saken kommer til uttrykk ved prosten, biskopen og kongen.

Kongen refset

Etter Skålvoll-saken fikk amtmannen instruks fra den dansk-norske kongen om at det aldri mer måtte iverksettes en henrettelse uten at dommen var stadfestet ved kongelig resolusjon.

Saken fikk altså en konsekvens, men det var først i 1735 at det ble lovbestemt at alle dødsdommer skulle stadfestet ved kongelig resolusjon.

Halshogd med øks

Nille Jensdatter ble høyst sannsynlig henrettet med øks.
-Sverd som våpen var for dødsdømte mennesker med høyere status, forklarer Ingebjørg Aamlid Dalen. Skålvoll-saken har gjennom årene fått nokså stor oppmerksomhet lokalt, blant annet i form av skole-skuespill, og en variant av fortellingene er at kvinnens hode ble satt på en stake på Gjestholmen, til skrekk og advarsel.

Dette er ikke dokumentert. Men kan ikke helt utelukkes, fordi dette kunne forekomme i Norge på denne tiden.

Johan Helberg tviler på at hodet ble satt på stake i denne saken.

-Det vanligste da, og i et tilfelle som dette, ville vært at hodet ble lagt i kista sammen med kroppen, forklarer Johan Helberg. -Hodet ble da lagt mellom beina, for å vanære den henrettede.
Akkurat denne delen av jobben var det den såkalte nattmannen som tok seg av, etter at bøddelen hadde utført halshoggingen. Det er uklart om den innleide tilreisende bøddelen til Nille Jensdatter hadde med seg nattmann, eller om han utførte hele oppdraget alene.

Det fins heller ingen opplysninger om hvor stort oppbud av folk som var til stede, men ifølge Helberg så ønsket iallfall myndighetene generelt at det skulle være tilskuere til eksekusjonene. Dette var nemlig en del av poenget.

Skjedde ofte ved kirka

-Derfor ble en henrettelse offentlig kunngjort, og gjennomført på et sentralt samlingssted. Ute på bygdene kunne dette gjerne være ved kirka, sier Helberg. Så noen av bygdefolket var nok til stede; foruten presten, formodentlig også lensmannen og de som representerte domstolen.

Utenfor kirkegården

Nille Jensdatter ble ikke gravlagt på kirkegården, hvis den alminnelige skikken ble fulgt med gravlegging av henrettede. Det var kun henrettede folk fra Xhøyere samfunnslagX som ble gravlagt i vigslet jord, ifølge Johan Helberg, men til gjengjeld fikk man da ikke lov til å bære kista inn porten til kirkegården. Man måtte løfte den over gjerdet.

Gunnerius sier han ble kappelan til Steigen den 07.06.1676 til 1683. fra 1683 var han sogneprest sammen med sin far Hartvig Arentsson , som var for gammel og svak til å fungere i stillingen.
fra 24.05.1691( farens død ), ble han alene prest, og ble prost den 27.08.1696. Nevt i folketellingen i 1701. Han var da 48 år, eide en jekt og bodde på Laksestad. Erlandsen sier han var her til 1744
Erlandsen sier han dimmiterte fra Bergen skole i 1671 og fulførte sine studier de 19.06.1673.
Ble huskappelan hos faren i 03.08.1676

Gunnerus sier at han var sønn av formannen og at han var født her 2.5.1654.
Døde iflg Erlandsen ugift og uformuende 13.04.1744
Kilde : Svein Tore Dahl s. 308/309

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann på Grøtøy

{geni:about_me} Nevt i familie skatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år

kilde : Svein Tore Dahl
--------------------
Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, Jakob Schøning, (Oslo, 1928), 23

Nevt i familie skatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år

kilde : Svein Tore Dahl

Oluf var den første av Schønningætta som bosatte seg paX Grøtøy (1690).

Oluf giftet seg med Maren Pedersdatter Leth cirka 1692. Maren ble født cirka 1659 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka Sep 1717, Steigen, Nordland, Norway; ble begravet 26 Sep 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Oluf giftet seg med Apollona Jacobsdatter Schøning 22 Nov 1722. Apollona ble født 23 Jul 1694 , Sand; ble døpt 5 Aug 1694 , Hoels Kirke; døde cirka Des 1784, Røsvik; ble begravet 12 Des 1784, Rørstad Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} fikk 11 barn

gift 1680

Barn av Maren Hartvigsdatter og Hans Joensen Finvedgaard

Margrethe Hansdatter Finvedgaard

Ingeborg Hansdatter Finvedgaard

Beata Hansdatter Finvedgaard

Christen Hansen Finvedgaard

Joen Hansen Finvedgaard f. c 1682

Hartvig Hansen Finvedgaard f. 1688

Siselle Hansdatter Finvedgaard+ f. c 1690, d. 1751

Hans Hansen Finvedgaard f. 1690

Povel Hansen Finvedgaard f. 1691

Peder Hansen Finvedgaard f. 1692

Arent Hansen Finvedgaard f. 1693

Hendes fødsels- og dødsaar kjendes ikke; av døtrene var hun næstældst. Omtrent 1680 egtet hun Hans Joensen Finwegaard, f. 1648, d. 1718 eller litt før, søn. av Joen Kjeldsen i Trondhjem. De bodde paa Finnset i Hamarøy og synes at ha været velstaaende. Under folketællingen 1701 hadde han «Jegt, som hand til sin egen Fornødenhed bruger paa Bergen, saa og Thendring paa Findmarchen.» Som flere andre nordlandske handelsmænd ved den tid tok han 26/5 1687 horgerskap i Bergen under Bergens stads segl, men vedblev at bo paa sit «borgerleye» Finnset. Maren, som var død under førnævnte skifte efter broren, hadde i dette egteskap 11 barn, 1. n. 36-46. Formodentlig har hun været et kjærlig ogelskværdig menneske, da det er paafaldende, hvor mange av hendes søskendes barn opkaldtes efter hende.

Maren giftet seg med Hans Joensen Finvedgaard cirka 1680. Hans ble født cirka 1648 , Trondheim, Sor-Trondelag, Norway; døde cirka 1718 til cirka 1719, Finvegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Jakob Schøning, Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, 25.

Ingeborg giftet seg med Hans Hansen Jentoft 19 Okt 1690, Steigen, Nordland, Norway. Hans ble født cirka 1641 , Bud; døde 3 Jul 1718, Borge Prestegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Jekteskipper og Handelsmann

{geni:about_me} Fra skiftet etter hans død :

Hartvig Hartvigsen Født 1664. Død 1725, blir det registrert to sølvskjeer med Waaben og Nafn M.A.S.B. og J.A.D.4. Han levede 1701 paa Enkesædet Møklebostad i Stegen. Jekteskipper og bondehandler på Myklebostad i Steigen. Skifte 15 okt. 1725, Myklebostad, Steigen.: «Meget agtbar og Welfornemme ... Hartvig Hartvigsen ... Forgange winter udj Waagen foruløkkedes. Sølf: 1 Kande paa 3 knapper med opreist løwer paa laaget: 41-0-0, 1 dito paa 3 Dreide knapper: 23-1-8, 1 Berer mrk. Christopher Graae, 1 Berer mrk. H:H:S B:M:J, 1 Beger mrk. Mads Humle, 1 otte kantet Rommert, 1 Kruset brendewinskaal, 1 dito slet, 18 fine Maljer, Diversk skeier med innskripsjon: H:H:S B:M:T:J , C:P:G B:A:D , M:L:S B:A:D, med vaaben M:A:S:B J:A:D, H:H:S B:M:J, A:I:D, Michel Jensen, O:O:S, D:C:S, E:B og M:W:H.».

Gift 1695 med Birgitte Margareta Jentoft Født 1678, Borge Prestegård.. Død 1743.

Datter af Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae. Skifte 13 okt. 1744, Leervig i Engeløy, Steigen.

«Formue 993-1-15. Gjeld 83-4-14.

Arvingerne var hende ektefelle Henrich Klæboe og hendes barn (og barnebarn) av 1. ekteskap. Der er ikke nevnt fellesbarn med Henrich Klæboe.». [Gift 1° 1695 med Hartvig Hartvigsen (1664 - 1725); Gift 2° med Henrich Hansen Klæboe(1705 - 3 jun. 1770)].
--------------------
Prestesønn. I skifte etter Hartvig fantes mye sølv bl.a. merket:
Christopher Graae, Mads Humle, Michael Jensen. Hartvig omkom under fiske i Lofoten.
Han står oppført i manntallet 1701 på Myklebostad
Gift 1695 med den 18 årige Berete Margaretha Jentoft, født ca. 1678, datter av prest Jentoft.

Hartvig Hertvigsen, født 1664, død 7/3 1725. Gårdbruker på Myklebostad på Engeløya hvor han hadde 16 drenger (tjenestegutter), eide mange gårder i Steigen, Hamarøy og i Borge. Boet viste en formue på 1.582 riksdaler, gjeld 440 riksdaler. Hartvig druknet i Vågen.
Enken giftet seg 1730 med lensmann i Steigen, Henrik Klæboe og bodde på Lervik, død 1743.

--------------------
Hartvig Hartvigsøn var Jekteskipper og handelsmann på Myklebostad i Steigen.

Barn av Hartvig Hartvigsøn og Berete Margareta Hansdatter Jentoft

Hartvig Hartvigsøn f. 1697, d. 1697

Hartvig Hartvigsøn+ f. 1698, d. 1735

Maren Hartvigsdatter f. 1700, d. 1758

Hans Hartvigsen f. 1702, d. 1745

Ingeborg Hartvigsdatter+ f. 1705, d. 1774

Christopher Hartvigsøn f. 1708, d. 1780

Christen Hartvigsøn Hveding+ f. 1710, d. 1784

Margrethe Hartvigsdatter f. c 1716

Hartvig HARTVIGSEN
1664 - 7 MARS 1725
BIRTH: 1664, Myklebostad, Engeløy, Steigen, NO
DEATH: 7 MARS 1725, omkom på havet (Nordland) [1107]
NATURALIZATION: Bodde på Myklebostad, Steigen
Father: Hartvig ARNESSØN Mother: Ingeborg Hansdatter BLIX 
Fra skiftet etter hans død :
Hartvig Hartvigsen Født 1664. Død 1725, blir det registrert to sølvskjeer med Waaben og Nafn M.A.S.B. og J.A.D.4. Han levede 1701 paa Enkesædet Møklebostad i Stegen. Jekteskipper og bondehandler på Myklebostad i Steigen. Skifte 15 okt. 1725, Myklebostad, Steigen.: «Meget agtbar og Welfornemme ... Hartvig Hartvigsen ... Forgange winter udj Waagen foruløkkedes. Sølf: 1 Kande paa 3 knapper med opreist løwer paa laaget: 41-0-0, 1 dito paa 3 Dreide knapper: 23-1-8, 1 Berer mrk. Christopher Graae, 1 Berer mrk. H:H:S B:M:J, 1 Beger mrk. Mads Humle, 1 otte kantet Rommert, 1 Kruset brendewinskaal, 1 dito slet, 18 fine Maljer, Diversk skeier med innskripsjon: H:H:S B:M:T:J , C:P:G B:A:D , M:L:S B:A:D, med vaaben M:A:S:B J:A:D, H:H:S B:M:J, A:I:D, Michel Jensen, O:O:S, D:C:S, E:B og M:W:H.».

Gift 1695 med Birgitte Margareta Jentoft Født 1678, Borge Prestegård.. Død 1743.
Datter af Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae. Skifte 13 okt. 1744, Leervig i Engeløy, Steigen.
«Formue 993-1-15. Gjeld 83-4-14.
Arvingerne var hende ektefelle Henrich Klæboe og hendes barn (og barnebarn) av 1. ekteskap. Der er ikke nevnt fellesbarn med Henrich Klæboe.». [Gift 1° 1695 med Hartvig Hartvigsen (1664 - 1725); Gift 2° med Henrich Hansen Klæboe(1705 - 3 jun. 1770)].

Børn af Hartvig Hartvigsen og Birgitte Margareta Jentoft:
35.12. Hartvig Hartvigsen, f. 1689, d. 1735
36.12. Hans Hartvigsen, d. 1744
37.12. Maren Hartvigsdatter
38.12. Ingeborg Hartvigsdatter, f. 1705, Myklebostad., d. 1774
39.12. Christopher Hartvigsen, f. 1708, d. 1767
40.12. Christen Hartvigsen Hveding, f. 1711, d. 1767
41.12. Margrethe Hartvigsdatter, f. 1715

Hartvig omkom paX Vestfjorden i 1725.

Hartvig giftet seg med Berete Margareta Hansdatter Jentoft cirka 1695, Nordland, Norway. Berete (datter av Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae) ble født cirka 1678 , Borge; døde 22 Apr 1744, Leirvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Øllegaard Hartvigsdatter er nevnt som fadder ved dåp av Hartvig Christensen Hveding

Hartvig Cristensen Hveding - Født på Sommersel i Hamarøy 13. oktober 1694. Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Faddere vare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen».

Øllegaard Hartvigsdatter er nevnt som fadder ved dåp av Hartvig Christensen Hveding

Hartvig Cristensen Hveding - Født på Sommersel i Hamarøy 13. oktober 1694. Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Faddere vare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen».

Familie/Ektefelle/partner: Hans Hansen Jentoft. Hans (sønn av Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae) ble født cirka Nov 1675 , Borge; døde 16 Okt 1727, Nykøping. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilde:
Slægten Schøning 1599-1899 av Jakob Schøning: Bergen 1899, s.27

Mogens giftet seg med Anna Hansdatter Jentoft cirka 1699. Anna (datter av Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae) ble født cirka 1679 , Lofoten, Nordland, Borge, Norway; døde cirka 1755, Lofoten, Nordland, Lyngvær, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Mads Olufsen Humble cirka 1703. Mads ble født 29 Jul 1643; døde cirka 1721. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Christen Jenssen Hveding 12 Nov 1693. Christen ble født cirka 1645 , Skotnes, Buksnes, Nordland, Norge; ble døpt cirka 1640 , Buksnes Kirke, Buksnes, Nordland, Norge; døde cirka 1696, Sommersel, Hamarøy, Salten, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1696. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sara Jacobsdatter Pain. Sara ble begravet 1 Jun 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Sverdrup Nielsen Børling. Peder ble født cirka 1673; døde cirka 1755. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Niels Jacobsen Schanche 4 Nov 1725, Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Johan var oppført som student 15. juli 1686.

Riborg giftet seg med Gregers Hanssøn Windekilde 16 Apr 1686. Gregers ble født 18 Mai 1659 , Steenløse, Sjælland; døde 9 Des 1688, Værøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lars giftet seg med Magdalene Borch 16 Okt 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Nathanaelsdatter Melbo. Anne døde cirka 1726; ble begravet 20 Jun 1726. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Sven har stor etterslekt, bl. a. i Stavanger. Han fikk nok minst aXtte
barn.

Sven giftet seg med Maren Jacobsdatter Sadolin 14 Des 1706. Maren ble født cirka 1680; døde cirka 1760; ble begravet 19 Des 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Eschild Olsen, af Liland. Eschild ble født cirka 1670 , Engeløya; døde cirka 1725, Liland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alhed giftet seg med Torkel Enoksen Strømme cirka 1710. Torkel ble født cirka 1672 , Skagstad, Steigen, Nordland; døde cirka 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lars Jakobssøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanna Marie Munchegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} NB! Foreldrene til Jens Christian er usikre!

Familie/Ektefelle/partner: Gisken Levisdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Albert Rasmussøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Mikkel Paulssøn cirka 1715, Stokke, Tjeldsund, Norway. Mikkel ble født cirka 1678; døde cirka 1721, Meløy, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Skifteprotokoll Nordland fylke, Helgeland sorenskriveri nr. 5B (3A 0006), 1721-1725, s. 444a. Skifte 14. mai 1723. Etter far.
Skifteprotokoll Nordland fylke, Helgeland sorenskriveri nr. 5B (3A 0006), 1721-1725, s. 442a. Skifte 13. mai 1723.

Familie/Ektefelle/partner: Christen Jacobsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Johansen. Johan ble født cirka 1685 , Fore. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Klokker enken levde i sin alderdom hos datteren Karen Fredriksdtr. på Lanes

Klokkeren, hans hustru Trine Blix og svigersønnen Otto Pedersen Gram er særlig meget benyttet som faddere ved barnedåp, vidner ved forlovelse og giftemål. Dette var en ære som den gang var ettertraktet.

Trine Svendsdatter er den som bringer Blix navnet til Karlsøy.

Cathrine giftet seg med Fredrik Christian Mickelsen Heggelund cirka 1724. Fredrik ble født cirka 1701 , Vannstua; døde 14 Feb 1746. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0007/g0000012.html#I9157

http://vestraat.net/iea-o/p652.htm#i25297

* RESIDENCE: 1723, Hjemme på Øvre-Fore

* BIRTH: 1698, Øvre-Fore, Gildeskål, Salten, NO (2 år i 1701)

* DEATH: ABT 1742, Øvre-Fore, Gildeskål, Salten, NO

* MARRIAGE: ABT 1730

Ole giftet seg med Maren Arenzdatter cirka 1730. Maren ble født cirka 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Student 18. juli 1667. Blev foged i Salten og 1672 stiftsskriver. Han bodde paa gaarden Mjønes i Skjærstad. Fik 6. mai 1670 bevilling til ægteskap uten trolovelse og lysning. Av hans barn kjendes for tiden kun to [Johan og Anne].60
I fogedregnskapene for Salten 1715-16 finnes en selvangivelse for Erich Hanssøn Blix dat. Miønes 12. april 1720, hvor hustruens navn er Regina Mejer.
Kilde:Ruth Midttun: Supplerende oplysninger om slektene Blix, Herdal o. fl. - 2. Blix m. fl., s. 257. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift VIII (1942): 254-258

Det er ikke samme Jørgen som gifter seg med denne Jørgens søster Annichen som het Maren Hvid. Maren Hvids Jørgen kommer fra en annen gren av Blix-familien.

Notater:

{geni:about_me} Kilde:
NST-III, s.91

Anne giftet seg med Michel Hvid, af Mjønes cirka 1700. Michel ble født cirka 1680 , Danmark?; døde 15 Jun 1757, Karnes; ble begravet 15 Jul 1757, Karsnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Dinclow Hansen Bruun. Henrik (sønn av Hans Mathiassøn Bruun og Maren Pedersdatter Schielderup) ble født cirka 1699; døde cirka 1752. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Michael Hansen Schwartzkopf. Michael ble født cirka 1635 , Wismar, Mecklenburg-Vorpommern, Deutschland; døde 1 Mai 1705 til 1 Mai, Manger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} [Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:]

Sitat fra tabell på side 181 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

3) Gjertrud Jespersdtr., gift med Kjøbmand Johan Omsen i Bergen, se ovenfor ved IX 5).



---

Gjertrud giftet seg med Johan Omsen, Sr. 2 Des 1685, Korskirken. Johan ble født cirka 1647 , Bremen, Deutschland; døde cirka 1708, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Dr. theol., kongelig Confessionarius

Familie/Ektefelle/partner: Jakob Laugesen ,Borch. Jakob ble født cirka 1547; døde cirka 1619. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jacob Laugesøn Borch. Jacob ble født cirka 1647; døde cirka 1719. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest i Øknes

Erik giftet seg med Karen Johansdatter Schrøder cirka 1690, Bodin Kirke. Karen (datter av Johannes Hermansen Schrøder og Karen Stephensdatter Soop) ble født cirka 1670 , Sør-Arnøy; døde cirka 1710, Sør-Arnøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Død i ung alder. Blødde seg ihjel mens han gikk på skolen. (Lassen, side 7.)

Gidsken giftet seg med Joachim Johannesen Irgens 25 Sep 1678, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Joachim (sønn av Johannes Henrichsønn Irgens og Elisabeth Sophie Anne Henningsdatter Arnisæus) ble født 5 Mai 1644 , Itzehoe, Schleswig-Holstein, Deutschland; døde 25 Mai 1725, Horg; ble begravet 25 Mai 1725, Holmestrand, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prost, Sogneprest Skogn

Johan giftet seg med Karen Jensdatter Collin 28 Okt 1705, Trondheim, S. Trondelag, Norge. Karen (datter av Jens Hansen Collin og Karen Olsdatter Tønder) ble født 12 Jan 1688 , Trondheim, S. Trondelag, Norge; døde 19 Jun 1763, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 30 Jun 1763, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Gidsken Raphaelsdatter Lund cirka 1692, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Gidsken (datter av Raphael Madsen Lund og Sophie Jensdatter Randulph) ble født 19 Sep 1672 , Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; døde cirka 1699, Skogn Parish, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Conrektor

Peder giftet seg med Birgitte Lauritzdatter Brix cirka 1710. Birgitte ble født cirka 1673 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 4 Feb 1742, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Niels Hansen Meyer 11 Okt 1697. Niels ble født cirka 1659; døde 22 Mai 1706, København, Hovedstaden, Danmark; ble begravet cirka 1706. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sylvester Bergmann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Død som student, trolig utenlands. (Lassen, side 7)

Gjertrud giftet seg med Peder Jensen Randulf cirka 1694. Peder (sønn av Jens Pedersen Randulf og Kirsten Petersdatter Falch) ble født cirka 1652 , Gauldal, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka Jan 1700, Tønsberg, Vestfold, Norway; ble begravet 27 Jan 1700, Vår Frue Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Amtmann, godseier og konferanseråd

{geni:about_me} __________________________

Profilbildet viser Ove Schielderups amtmannstol i Gildeskål gamle kirke.

__________________________


http://vestraat.net/iea-o/p420.htm#i17427

http://snl.no/.nbl_biografi/Ove_Schjelderup/utdypning

Ove Schjelderup X utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Terje Bratberg

Ove Schjelderup, Ove Sørensen Schjelderup, Født 1674 i Trondheim, Sør-Trøndelag; Død 1756 i Ørland, Sør-Trøndelag, begr. i Domkirken, Trondheim. Embetsmann. Foreldre: Sogneprest Søren Hansen (ca. 1623X1679) og Anna Schjelderup (død 1701). Gift 15.3.1715 med Kirsten Hansdatter Munch (død 1759), enke etter lagmann og assessor Peter Blichfeldt (død 1712) og datter av biskop i Christiania Hans Nielsen Munch (ca. 1650X1712) og Anna Andersdatter Aagaard (1661X1738). Dattersønn av Peder Jenssøn Schjelderup; farbror til Søren Schjelderup (1698X1736).

Ove Schjelderup var amtmann i Nordland i nesten 50 år og en svært aktiv embetsmann.

Schjelderup var av presteslekt på både fars- og morssiden, og i likhet med sine brødre tok han i bruk morens slektsnavn. Han var elev ved latinskolen i Trondheim og studerte deretter ved universitetet i København, hvor jus har inngått i fagkretsen. 1697 ble han utnevnt til høyesterettsprokurator, og fra 1704 var han amtmann i Nordlandene, som omfattet de nåværende fylkene Nordland og Troms.

Schjelderup bestyrte amtet delvis fra herregården Storfosen ytterst i Trondheimsfjorden, som han eide. Begrunnelsen for dette var at residensen, Bodøgård, var forfallen og ubebolig. Fra 1710 fikk han tillatelse til å bo i Trondheim om vinteren, men fra 1723 bodde han ofte på Inndyr i Gildeskål, og han fikk laget en vakker amtmannsstol i Gildeskål kirke. Han hadde også en lukket stol i domkirken i Trondheim.

I sitt første år som amtmann kullseilte Schjelderup sammen med arvingen til Dønnes gods, Reinholdt Tønder, på Alstenfjorden. Begge herrene ble reddet, mens mange av mannskapet omkom. Forliset ble besunget i sørgedikt av Marcus Volqvartz og Petter Dass. Schjelderup fortsatte imidlertid å reise omkring i amtet, og han var en ivrig administrator. 1707 tok han til orde for en ny matrikkel, noe som kan ha vært en medvirkende årsak til at det ble iverksatt matrikuleringsarbeider i 1720-årene. Han arbeidet også for å finne en hensiktsmessig måte å ordne skolestellet i Nordland på. Dessuten var han opptatt av forholdet mellom godseier og leilendinger, og han ledet 1723 en rekke forhør om dette emnet og skrev en betenkning til rentekammeret om saken. Av varig betydning ble det at han 1738 fikk regulert jektetrafikken i Nordland. Han arbeidet også med grensereguleringer og med samemisjon, og han sørget 1742 for å forstrekke fattige rydningsmenn med korn.

Sammen med stiftamtmann Jacob Benzon ble Schjelderup 1728 kommissær for salg av kronens eiendommer i Nordland. De satte en svært rimelig takst, 30 riksdaler per våg skyld, men arbeidet førte i liten grad til at leilendingene kjøpte gårdene.

Schjelderup var en skrivende mann, men han fikk trykt bare ett arbeid i levende live, nemlig Utdrag af Amtmannens och Stats-Rådets i Norge Herr Åke Schelderups beskrifning öfver Norska Mahlströmmen, som ble utgitt i Stockholm 1750 og i Leipzig og Hamburg 1752. Dette var en beskrivelse av Moskenesstrømmen i Lofoten. Han interesserte seg også for teologi og brevvekslet med en rekke geistlige, bl.a. biskop Eiler Hagerup.

1714 fikk Schjelderup rangtittelen kanselliråd, 1719 ble han justisråd, 1731 etatsråd, og 1749 fikk han den høye tittelen konferensråd. Han søkte og fikk avskjed fra sitt embete 1751 med en pensjon på 300 riksdaler.

Schjelderup kjøpte 1704 herregården Storfosen for 4500 riksdaler av oberst von Marschalcks bo, hvor han var en stor kreditor. Han bodde delvis på gården, men forpaktet den også bort i lange perioder. 1712X26 var han innviklet i en lang strid om gårdens adelsprivilegier og vant frem med sitt krav om adelig frihet for gården. Etter hans død eide enken gården, som deretter ble solgt. Deres eneste barn, en sønn, døde som liten.

Verker

* Utdrag af Amtmannens och Stats-Rådets i Norge Herr Åke Schelderups beskrifning öfver Norska Mahlströmmen, Stockholm 1750, Leipzig og Hamburg 1752

Kilder og litteratur

* Erlandsen/Trondheim, 1844, s. 20 og 40f.

* K. Nissen: biografi (med fyldig bibliografi) i NBL1, bd. 12, 1954

* I. Rian: Ørlandsboka, bd. 1, Brekstad 1986

* A. Coldevin: Jordegods og storgårder i Nord-Norge, Espa 1989

* Ø. Ekroll, M. Stige og J. Havran: Kirker i Norge, bd. I, 2000

Amtmann over Nordlandene,ConferentsraXd. Godseier til Fossen herresete.

Ove giftet seg med Kirsten Hansdatter Munch 15 Mar 1715. Kirsten ble født cirka 1682 , Kalundborg; døde cirka 1759, Ørlandet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 3je kone til Abraham. g1698. 12 barn.

{geni:about_me} Alternativt foedsels aar: 1670
--------------------
Etter at Abraham døde var det "Gamle Maren" som hun ble kalt som satt med gården til 1746. Da tok sønnene Hans og Hemming over hver sin halvpart.

Det var Maren som fikk ei rettsak mot seg fordi sladder gikk om et stjålet liklaken.

Historien er som følger:

En sommer i1705, mens Abraham var i Bergen, dro kona til Melbu for å besøke Johanna Børlund, enka etter Mads Christensen Hundevad. Maren og avdøde Mads var søskenbarn. De to madamene fikk seg en god prat, slik det er når gode venner kommer sammen.

Etter at de en stund hadde snakket om helt hverdagslige ting, spurte Johanna etter nytt ute i fra Bø. Tyveriet i futen Opdals dødsbo kom også på tale.
Maren fortalte inngående og grundig om det. - "Dette er for gale" sa Johanna. "At slikt kan skje, og uten påtale og straff. Hadde det vært en annen arm stakkar som hadde tatt seg til rette, hadde de nok tatt loven til påtale, ogdet til gangs". "Ja det kan du si" sa Maren. " Var det nå ikke likens med salige fru opdal, velsigne hennes støv, ho stjal de liklakene før ho kom i jorda"

"Hva er det du sier"? sa Johanna og korset seg. "Er du gal"? "Hvordan kunne det gå for seg"?

Så begynte Maren å fortelle hvordan søsteren til fru Opdal, og prestefruen hadde delt liklakenet, som var av svært fint tøy, mellom seg. Etter at de to hadde pratet om dette forferdelige som var hendt, de var svært rystet begge to, dro Maren hjem til Bø

Husjomfruen til Johanna hadde gått ut og inn gjennom dørene mens Maren og Johanna pratet om de stjålne liklakene. Da maren hadde reist fortsatte husjomfruen og Johanna å prate om saken. Og sladderen kom en dag frem i lyset.

Lensmannen kom en dag til Melbu i forretningsbesøk .Han fikk høre om historien, og syntes den var alt for morsom til at han kunne holde tett. Det var ikke til å unngå at også presten fikk høre historien.

Presten dro sognet rund for å høre hvordan ordene hadde falt. Da han hadde dette greit for seg, stevnet han Maren til tings.
Både Johanna, husjomfruen og andre, ja til og med lensmannen måtte vitne i saken.

Abraham prøvde så godt han kunne å hjelpe Maren, men uten synlig hell. Han mente at enkelte vitner i saken ikke var til å stole på. Om Johanna mente han henne som medskyldig i saken.

Maren på sin side nektet helt og aldeles å ha uttalt seg slik vitnene hadde forklart. Ho hadde bare sagt at det var kommet bort et håndkle. Men da hun ble konfrontert vitnene som i ett og alt holdt fast på sine forklaringer, torte hun ikke lenger nekte for at hun kanskje hadde uttalt seg slik. Men dette kunne hun ikke huske.

Abraham fant det da riktig, for å unngå videre prosess, å betale noe til de fattige samtidig ba han presten og kona. " en sån fornøielig avbigt" (mulig en unnskyldning) vidre " Dennem til ulæmpe og forkleinelse på gode navn og rygte i nogen måde"

Med dette var saksøkeren fornøyd og ga opp videre tiltale.

( Historien fant jeg bladet Håløygminner)



--------------------
Kilde:
- http://www.dahlenett.org/tng/getperson.php?personID=I3563&tree=Tree1

'Gamle Maren' som hun ble kalt, satt med gården til 1746 da sønnene Hans og Hemming tok over hver sin halvpart. Hun døde på Ramberg i 1753. - Det var hun som fikk en rettsak for noe sladder om et stjålet liklaken. Se 'Hendingar'.

Maren giftet seg med Abraham Mogensen Lockert cirka 1698, Hadsel, Nordland, Norge. Abraham ble født cirka 1653 , Langenes; døde cirka 1729, Ramberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker

{geni:about_me} FÖD. 1673 (28 år enl mt.1701, i Hoúve)

Är trolovningsvittne?, "1719. d 19 Octobris Trolofvet Jórgen
Pedersón Húldóen med Anna Nielsdr Gróver. Cautionisterne. Mons
Offerß Hofve, Anders Pederß Hoff. æcteviet d 23 Novemb."
Hadsel PF454 1704-38 p.225b (Hofve är nuvarande Haug)

DÖD. begr. 3/8 1727 i Hadsel sogn.
"1727. Dom 8 post Trinit. Graffestet Mons Offerß Hov æt: 54."

d Hadsel PF454 1704-28 s.131b

Mogens giftet seg med Ziselle Maria Abrahamsdatter Lockert cirka 1709, Bø i Vesterålen. Ziselle ble født cirka 1680 , Ramberg, Bø i Vesterålen; døde, Hadsel, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Bosatt i Grytting, Hadsel, NO

26 Sep 1744, Skifte

Mogens giftet seg med Annichen Christensdatter Christensdatter 1 Jan 1708, Hadsel. Annichen ble født cirka 1687 , Husby, Hadsel; ble døpt , Hadsel, Nordland, Norway; døde cirka 1718, Steilo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Selbu

Jens giftet seg med Sophia Amalia Eriksdatter Tønder cirka 1721, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. Sophia (datter av Erik Madssøn og Gidsken Olsdatter Tønder) ble født 16 Okt 1692 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 20 Feb 1764, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præst i Hellevad, præst Hellevad/ Ørum

{geni:about_me}











124 Peder Brøndlund, stempelpapirsforhandler i Lemvig. 17.11.1795, fol.360, 392B, 404B, 412B, 414B, 415, 417, 423, 424, 428, 429B, 438, 439.
Enkemand efter Mette Olufsdatter Kabbel, der døde 8.11.1795.
Testamente af 25.3.1781.
Hans A:
00) [farfar Peder Andersen Brøndlund, præst i Hellevad, [Hellum og Ørum, død 1733].
[Første ægteskab med Gunhild Andersdatter Hals, død ca. 1705]
[Andet ægteskab med Sofie Jacobsdatter Bruun, død 1723]
[Tredje ægteskab med Maren Gunnarsdatter Torup, død 1742]
0) far Jacob Pedersen Brøndlund, [forpagter af Ørum anneksgård, anneks til Hellevad]. 2B:
1) faster Birgitte [Sofie] Brøndlund.
Første ægteskab med Jens [Eriksen] Boller, købmand i Ålborg. 1B:
a Bente Boller g.m. Knud Bjerrum, præst [i Farsø og Vonsild]. 5B:
1 Jens Nikolaj Bjerrum
2 Jens Boller Bjerrum
3 Andreas Bjerrum
4 Kirsten Bjerrum g.m. Jørgen Kruse, købmand i Ålborg
5 Birgitte Sofie Bjerrum.
Andet ægteskab med Albert Deichmann. 2B:
b Cathrine Deichmann
c Anne Kirstine Deichmann
2) moster Dorthe [Gunnarsdatter] Torup g.m. Peder [Mathiasen] Stenfeldt [til Klavsholm i Hellevad sogn]. 7B:
a Elisabeth Cathrine Stenfeldt.
Første ægteskab med [Jens Jørgensen] Seidelin, præst [i Ulsted]. 4B:
1 Peder Stenfeldt Seidelin
2 Oluf Nikolaj Seidelin
3 Jens Seidelin
4 Cathrine Dorthe Seidelin.
Andet ægteskab med [Sixtus Sixtussen] Aspach, præst [i Ålborg Hospital]. 4B:
5 Sixtus Aspach
6 Oluf Jacob Aspach
7 Christian Michael Aspach
8 Frederik William Aspach
b Gunnar Stenfeldt i Ålborg
c Mathias Stenfeldt i Hjørring
d Marie Stenfeldt g.m. Peder Svendsen, [købmand] i Sæby. 6B:
1 Else Marie Svendsen
2 Elisabeth [Bille] Svendsen
3 Anne Sofie Svendsen
4 Regitze Svendsen
5 Karen Svendsen
6 Marie Svendsen
e Anne Stenfeldt g.m. [Carl Frederik] Hagstrøm til Klavsholm [i Hellevad sogn]. 4B:
1 Peder Stenfeldt Hagstrøm
2 Hans Stenfeldt Hagstrøm
3 Gertrud Hagstrøm
4 Dorthe Hagstrøm
f Regitze [Dorthe] Stenfeldt g.m. [Thomas Pedersen] Tødslev, [præst i Mosbjerg og Hørmested]. 1B:
1 Dorthe [Torup] Tødslev g.m. [Jesper] Skovbo, præst i Dybe. 7B:
(a Regitze Dorthe Skovbo
(b Karen Margrethe Skovbo
(c Johann Marie Skovbo
(d Janus Nikolaj Skovbo
(e Thomas Tødslev Skovbo
(f Sofie Dorthe Skovbo
(g Peder Lundager Skovbo
g Karen Stenfeldt g.m. [Broder Brodersen] Brorson, [præst i Dronninglund].
Hendes A:
Første ægteskab med [Terkild Hansen, købmand i Lemvig, død 1772]. 5B:
1) Hans Hansen, købmand i Ålborg
2) Oluf Peder Hansen i Ålborg
3) Jeppe Kabbel Hansen
4) Anne Cathrine Hansen g.m. Jens Severin Havskov
5) Ingeborg Hansen.
Følgende arver ikke:
1) [Christian Adriansen] Brøndlund, by- og herredsskriver i Thisted i Thy
2) Peder Lauridsen Brøndlund, præst i Albæk og Voer g.m. Anne Adriansdatter von Horn. 2B:
a [Henriette Sofie Pedersdatter Brøndlund] g.m. Peder Bertelsen, præst i Vang i Thy
b [Mathilde Pedersdatter Brøndlund] g.m. Jens Jacob Asmussen













Aalborg stifts gejstlige skifte:

271 Jacob Pedersen Bruun, præst i Skæve. 25.10.1717. Nr.17.
E: Maren Madsdatter Wolff. LV: Jørgen [Nielsen] Birk, forpagter på Knudseje [i Skæve sogn]. B:
1) Mads Jacobsen Bruun, præst i Øster og Vester Assels
2) Urban Jacobsen Bruun, amtsforvalter i Antvorskov og Korsør amter
3) Jørgen Jacobsen Bruun, regimentskvartermester i København
4) Sofie Jacobsdatter Bruun g.m. Peder [Andersen] Brøndlund, præst i Hellevad, Hellum og Ørum
5) Peder Jacobsen Bruun, præst i Dragstrup og Skallerup, [skifte 17.8.1712 lbnr.229]. 3B:
a Jacob Pedersen Bruun 14 i Sæby latinskole
b Maren Pedersdatter Bruun 12
c Oluf Pedersen Bruun hos mormor Maren [Jensdatter Holst], enke efter Oluf [Nielsen] Hosum, præst i Hundborg og Jannerup, [skifte 23.3.1714 lbnr.254]
6) Maren Jacobsdatter Bruun, død [19.5.1702], var g.m. Jens [Jensen] Bloch, præst i Kollerup og Skræm. 4B:
a Jens Bloch 25, student
b Jacob Bloch 24, student
c Urban Bruun Bloch 21, student
d Niels Bloch 17, student.


--------------------
124 Peder Brøndlund, stempelpapirsforhandler i Lemvig. 17.11.1795, fol.360, 392B, 404B, 412B, 414B, 415, 417, 423, 424, 428, 429B, 438, 439.
Enkemand efter Mette Olufsdatter Kabbel, der døde 8.11.1795.
Testamente af 25.3.1781.
Hans A:
00) [farfar Peder Andersen Brøndlund, præst i Hellevad, [Hellum og Ørum, død 1733].
[Første ægteskab med Gunhild Andersdatter Hals, død ca. 1705]
[Andet ægteskab med Sofie Jacobsdatter Bruun, død 1723]
[Tredje ægteskab med Maren Gunnarsdatter Torup, død 1742]
0) far Jacob Pedersen Brøndlund, [forpagter af Ørum anneksgård, anneks til Hellevad]. 2B:
1) faster Birgitte [Sofie] Brøndlund.
Første ægteskab med Jens [Eriksen] Boller, købmand i Ålborg. 1B:
a Bente Boller g.m. Knud Bjerrum, præst [i Farsø og Vonsild]. 5B:
1 Jens Nikolaj Bjerrum
2 Jens Boller Bjerrum
3 Andreas Bjerrum
4 Kirsten Bjerrum g.m. Jørgen Kruse, købmand i Ålborg
5 Birgitte Sofie Bjerrum.
Andet ægteskab med Albert Deichmann. 2B:
b Cathrine Deichmann
c Anne Kirstine Deichmann
2) moster Dorthe [Gunnarsdatter] Torup g.m. Peder [Mathiasen] Stenfeldt [til Klavsholm i Hellevad sogn]. 7B:
a Elisabeth Cathrine Stenfeldt.
Første ægteskab med [Jens Jørgensen] Seidelin, præst [i Ulsted]. 4B:
1 Peder Stenfeldt Seidelin
2 Oluf Nikolaj Seidelin
3 Jens Seidelin
4 Cathrine Dorthe Seidelin.
Andet ægteskab med [Sixtus Sixtussen] Aspach, præst [i Ålborg Hospital]. 4B:
5 Sixtus Aspach
6 Oluf Jacob Aspach
7 Christian Michael Aspach
8 Frederik William Aspach
b Gunnar Stenfeldt i Ålborg
c Mathias Stenfeldt i Hjørring
d Marie Stenfeldt g.m. Peder Svendsen, [købmand] i Sæby. 6B:
1 Else Marie Svendsen
2 Elisabeth [Bille] Svendsen
3 Anne Sofie Svendsen
4 Regitze Svendsen
5 Karen Svendsen
6 Marie Svendsen
e Anne Stenfeldt g.m. [Carl Frederik] Hagstrøm til Klavsholm [i Hellevad sogn]. 4B:
1 Peder Stenfeldt Hagstrøm
2 Hans Stenfeldt Hagstrøm
3 Gertrud Hagstrøm
4 Dorthe Hagstrøm
f Regitze [Dorthe] Stenfeldt g.m. [Thomas Pedersen] Tødslev, [præst i Mosbjerg og Hørmested]. 1B:
1 Dorthe [Torup] Tødslev g.m. [Jesper] Skovbo, præst i Dybe. 7B:
(a Regitze Dorthe Skovbo
(b Karen Margrethe Skovbo
(c Johann Marie Skovbo
(d Janus Nikolaj Skovbo
(e Thomas Tødslev Skovbo
(f Sofie Dorthe Skovbo
(g Peder Lundager Skovbo
g Karen Stenfeldt g.m. [Broder Brodersen] Brorson, [præst i Dronninglund].
Hendes A:
Første ægteskab med [Terkild Hansen, købmand i Lemvig, død 1772]. 5B:
1) Hans Hansen, købmand i Ålborg
2) Oluf Peder Hansen i Ålborg
3) Jeppe Kabbel Hansen
4) Anne Cathrine Hansen g.m. Jens Severin Havskov
5) Ingeborg Hansen.
Følgende arver ikke:
1) [Christian Adriansen] Brøndlund, by- og herredsskriver i Thisted i Thy
2) Peder Lauridsen Brøndlund, præst i Albæk og Voer g.m. Anne Adriansdatter von Horn. 2B:
a [Henriette Sofie Pedersdatter Brøndlund] g.m. Peder Bertelsen, præst i Vang i Thy
b [Mathilde Pedersdatter Brøndlund] g.m. Jens Jacob Asmussen

Peder giftet seg med Gunhild Andersdatter Hals cirka 1699. Gunhild ble født cirka 1668 , Hellevad; døde cirka 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Sofie Jacobsdatter Bruun 16 Mar 1706. Sofie ble født 10 Jan 1683 , Skjµve; døde 25 Apr 1723, Bredkær Præstegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Gundesdt. Thorup. Maren ble født cirka 1692; døde cirka 1742, Volstrup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Provstinde Præstekon og datter

{geni:about_me} K. Bloch: Utdrag av likpreken over sogneprest til Dverberg hr. Niels Olufssøn Bye. Med endel oplysninger om nordlandsslektene Bye og Brønlund., s. 331. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1944): 321-333

Dorothea giftet seg med Jens Danielsen Hveding 11 Des 1709, Hadsel, Nordland, Norway. Jens ble født 6 Nov 1680 , Nordland, Norway; døde 25 Mar 1749, Leksvik, Leksvik, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prost og Sogneprest til Hadsel

{geni:about_me} Niels Andersen Brønlund

http://www.velogen.net/individual.php?pid=I5356&ged=gendata.ged

http://vestraat.net/iea-o/p403.htm#i16968

http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000016.html#I7371

Kjøpte Settem av Auden Torsteinsen Withe på Åsgård i 1712 for 200 rdlr. og forærte den til sin svoger Bastian Michelsen og kona Beata.

Familie/Ektefelle/partner: Margrete Michelsdatter Mikkelsdtr. Margrete (datter av Michel Sebastiansen With Sættem og Margrete Hansdatter Holm) ble født cirka 1670 , Stangvik, Settem, Norway; døde cirka Jan 1733; ble begravet cirka 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]