Anna giftet seg med Hans Hansen Must cirka 1680. Hans ble født 21 Apr 1640 , Korsør, Sorø, Denmark; døde 4 Feb 1706, Christiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Amtmann i Romsdal 1715-29

{geni:about_me} I By og Bygd, bind XXVIII, s.16 er hans fødselsår satt til 1638 ??

http://www.romsdal-sogelag.no/pdf/molde_og_romsdalen_1.pdf

--------------------

Born: 30 Apr 1683

Died: 10 Jun 1729

Married: 15 May 1715

http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kurts/All/f207.htm

Eric giftet seg med Marthe Margrethe Hansdatter Nobel 15 Mai 1715. Marthe (datter av Hans Hansen Nobel og Dorothea Isabella Pedersdatter Jessen) ble født 17 Okt 1693 , Holden, Hemne; døde 9 Des 1774, Moldegård, Bolsøy Parish, Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1691 - 1760

* BIRTH: 1691, Christiania

* DEATH: 1760, Strømsø, Drammen, BU

Father: Hans Hansen MUST

Mother: Anna Andersdatter SIMONSEN

Family 1 : Else Maria Madsdatter WIEL

1. Anna MUST

Family 2 : Eleonora BRAUMANN

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000069.html#I49703

Isabella giftet seg med Hans Holst cirka 1739. Hans (sønn av Mathias Lorentsen Holst og Abel Margrethe Lorentzdatter Angell) ble født cirka 1715; døde cirka 1780, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Wilhelm Antoni Coucheron. Wilhelm (sønn av Anthony Jacob Wilhelm Coucheron og Petronelle (Pernille) Christensdatter Gammelgaard) ble født 13 Mai 1713 , Gran, Oppland, Norge; døde 7 Okt 1761, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} også vært gift med Theodor Krohg.

Marie giftet seg med Lorentz Jonassen Angell 23 Aug 1740, Veøy. Lorentz (sønn av Jonas (Thomas) Lorentzen Angell og Martha Henriksdatter Hornemann) ble født 21 Jul 1712 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 1 Aug 1712 , Domkirken; døde 27 Sep 1784, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Erich giftet seg med Lydia Mantzin 23 Feb 1757. Lydia ble født 15 Des 1727; døde 26 Jun 1781; ble begravet 10 Jul 1781. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Martha Plathe Bernhoft. Martha ble født 26 Feb 1763 , Meldalen, Sør-Trøndelag, Norway; døde 30 Apr 1791, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Martha giftet seg med Johan Grøn Lund cirka 1759. Johan (sønn av Jacob Nielssøn Lund og Maren Hansdatter GRØN) ble født 16 Mai 1723 , Aker; døde 11 Mar 1790, Østre Moland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Catharine Munthe. Anna (datter av Jens Munthe og Ingeborg Marie Pedersdatter Juel) ble født cirka 1756 , Kvale, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; ble døpt 18 Apr 1756 , Dale, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde 9 Des 1831. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Holtermann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Martha giftet seg med Henning Junghans Kaurin cirka 1794. Henning ble født 7 Mai 1737; døde 13 Jan 1797. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ane Maria Glückstad. Ane ble født 20 Mai 1760 , Norway; døde 11 Feb 1832, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Glukstad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} stiftsprost Trondheim, Stiftsprost, Nidarosdomen.

{geni:about_me} Jonas Angell (1742 - 1828) er nevnt i Laurids Siths brev nr. 34 datert Veile den 10 Januar 1786 i Fortrolige brev om Trondhjem og Trønderne (Trondheim 1946) s. 83 - 84:

"Hr. Jonas Angell, residerende Capellan til Domkirken, er en ærlig Mand, har just ingen udmærket Lærdom, men præker dogmatisk, ordentlig og til Opbyggelse. Han staar paa en Post, passende med hans Evner og Indsigter, og da han eren rig Mand, trænger han ikke til Forflyttelse, som jeg ikke troer, han attraaer uden just der i Byen, men da der ingen Grund er til at forbedre hans Vilkaar, saa bliver han vel, hvor han er. Hans Prækener er ikke meget yndede i Throndhjem, da han ikke vel kan styre sin stærke Stemme; men han fortjener virkelig for dem en bedre Dom, end det throndhjemske Publikum almindelig giver ham."

Jonas giftet seg med Agnethe Susanne Bernhoft 18 Nov 1773. Agnethe (datter av Anders Christophersen Bernhoft og Anne Margrethe Tønder) ble født 25 Jul 1752 , Leksvik, Nord-Trøndelag, Norge; døde 24 Des 1774, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jonas giftet seg med Lydia Hagerup 16 Okt 1777, Kongens gate 5. Lydia ble født cirka 1754 , Drammen, Buskerud, Norway; døde cirka 1814. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Stiftamtmann i Trondhjem, Ordfører i Trondheim.

{geni:about_me} Angell, Erik Must, 1744-1815, Stiftamtmand. Var Søn af Lorentz A., der tilhørte den i det nordenfjældske Norge meget udbredte Slægt af dette Navn, og Marie f. Must, en Datter af Amtmanden over Romsdals Amt. Erik M. A.s Virksomhed tilhører helt igjennem det nordenfjældske Norge. Han var født 15. Sept. 1744 og blev 1774 Borgmester i Throndhjem ved at kjøbe dette Embede af sin Formand, Bredal. I 1788 blev han Magistratspræsident i samme By ogblev 30. Maj 1800 udnævnt til Justitiarius i Throndhjems Stiftsoverret, hvad han dog ikke længe vedblev at være. 24. Okt. 1804 blev han nemlig forfremmet til Stiftamtmand i Throndhjem, fra hvilken Stilling han i 1810 tog Afsked. I 1780 ægtede A. Anne Marie Lysholm (f. 1757 d. 1826), en Datter af Kancelliraad Henrik L. Af en samtidig er han skildret som en Mand med jævn Forstand og jævne Kundskaber, som en god Embedsmand, der imidlertid havde meget store Forestillinger om sin egen Betydning, hvilke yderligere næredes ved Bevidstheden om, at han var en rig Mand.

B. Moes haandskrevne personalhist. Saml.

L. Daae, Af Geheimeraad Johan v. Bülows Papirer S. 201.

Se Dansk Biografisk Lexikon

http://runeberg.org/dbl/1/0283.html

________________________________

I 1801 bosatt i Nordre gt 14, Trondheim. Med fru Ane (Anna) Marie og 3 hjemmeværende barn. (Inkludert Henrik som da var 20 år og student i Kjøbenhavn).

Losjerende slektninger: Ludvig Must, 14 år, titulert som Capitalist, samt Hendrik Lysholm Angel, 17 år og elev ved Trondheim latinske skole.

Folketellingen 1801.

Erik giftet seg med Anna Maria Lysholm 20 Nov 1780, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (datter av Henrik (Hinrich) Nicolaysen Lysholm og Anna Catharina Christiansdatter Tønder) ble født 20 Nov 1757 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 27 Nov 1757 , Domkirken; døde 12 Mai 1826, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 20 Mai 1826, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Martha giftet seg med Henrik Holtermann 14 Jun 1769, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Major (Sundenes)

Henrik giftet seg med Anna Catharina Lysholm 15 Nov 1781. Anna (datter av Henrik (Hinrich) Nicolaysen Lysholm og Anna Catharina Christiansdatter Tønder) ble født 1 Des 1758; ble døpt 8 Des 1758 , Domkirken; døde 30 Aug 1834, Voldsminde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} justitsråd

Hans giftet seg med Hedevig (Maria) Brøcher 31 Jul 1777. Hedevig ble født cirka 1750; døde 16 Apr 1788. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Randine Krabbe cirka 1789. Randine ble født cirka 1756; døde cirka 1827. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Maria Lysholm. Anna (datter av Henrik (Hinrich) Nicolaysen Lysholm og Anna Catharina Christiansdatter Tønder) ble født 20 Nov 1757 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 27 Nov 1757 , Domkirken; døde 12 Mai 1826, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 20 Mai 1826, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Som eneaving etter sin far kancelliråd Erik Must ble han eier av betydelige jordegods i Singsås og Holtålen, foruten Leangen gård. Han var sentral ved oppstarten av Strindens Sparebank.

Kilde: [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Ludvig_Must WikiStrinda]

Familie/Ektefelle/partner: Franz Henrik Henrikson BLICHFELDT. Franz (sønn av Henrik Frantzon BLICHFELDT og Karen Cathrine FLEISCHER) ble født 3 Mai 1766; døde 13 Des 1839. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Birgitte Fredrikke De Knagenhjelm. Catharina (datter av Henning Didrik Knagenhjelm og Christine Hansen) ble født cirka 1774; døde 11 Jun 1814. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Andreas Aamodt. Andreas ble født 17 Jan 1803 , Nes, Buskerud; døde 15 Mar 1892. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Andreas Aamot. Andreas ble født 17 Jan 1803 , Lyngdal, Norway; døde 15 Mar 1892, Lyngdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Coucheron. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Domkrk. Trondheim

Lorentz giftet seg med Marie Magdalene Knudtzon cirka Jun 1804. Marie (datter av Nicolay Hinrich Knudtzon og Jannicke Tyrholm Fasting) ble født 5 Aug 1786; døde 29 Jul 1872. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Vår Frues krk. Trondheim

Notater:

{geni:occupation} Regim. Qvartermester

{geni:about_me} Henrik Lysholm Angell, født 19.02.1781, døbt i FK. 13.03., død 26.02.1837. Regim. Qvarterm.

Gift i DK. 20.06.1811 med Anna Katrine Lysholm, født 16.06.1789, døbt i DK. 07.07., død 14.09.1849.

http://home.online.no/~otjoerge/files/angtotal-del-2.doc

--------------------

1801, Stud. v. Københavns universitet.

Notater:

Gravlagt:
{geni:event_description} Står Borgermester Angells barn i Kirkeboken, på denne tiden var det hans far Erik Must Angell som var Borgemester. Se Dokument

Notater:

{geni:occupation} Gaardbruger i Strinden & Rentenist forh. Forstander for de Angelske Stiftelser

{geni:about_me} Lorentz Angell, født 15.08.1794, døbt 07.09., død 13.06.1879. Forstander Angellske Stift.

Gift 30.12.1825 med Anne Marie Wahl, døbt 26.06.1794, død 04.04.1858. (Foreldre: Carsten Schiødt Wahl, døbt 03.03.1763, død 24.11.1811 og Elisabeth Juul, født 1768, gift 12.09.1790, død 11.07.1836. Hun var datter af Jacob ... Carsten S. Wahl var søn af Kammerv?. Toldforvalter og Raadmand Ole Wahl, født 26.03.1716, død 28.10.1779 og Ane Marie Schiødt, døbt 15.10.1733, gift 13.10.1751, død 09.01.1797. Ane var gift 2.den gang 26.10.1781 med Etatsraad og Lagmand Jens Bing?? Dons, døbt 08.01.1734, død 19.01.1802. Ane var datter af Carsten Henriksen Schiødt, født 1702, død 07.06.1771 og 1. kone Mette Allette Gartner, født 1703, død 17.12.1765. Ole Wahl var søn af borger paa Christianshavn Peter Andreas Wahl og Maren Berg).

http://home.online.no/~otjoerge/files/angtotal-del-2.doc

Notater:

{geni:occupation} Assessor i Christiania

Notater:

{geni:occupation} Skattefogd i Kristiansand

Anne giftet seg med Jens Christophersen Schanche Garmann 28 Jan 1811. Jens (sønn av Christopher Johanson Garmann og Maren Elisabeth Schanche) ble født 29 Sep 1781 , Prestegården, Talvik; ble døpt 5 Okt 1781 , Talvik; døde 15 Jul 1822, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/2746302117/

Dorothea Marie Vauvert Angell ble født den 18 februar 1780 i Storfosen, Ørland, Sør-Trøndelag.

Hun var datter av Hans Lorentzen Angell (1749 - 1822) og Hedevig Brøcker (1750 - 1788).

Dorothea Marie Vauvert Angell giftet seg med Ole Krabbe (1758 - 1826), sønn av Fredrik Christian Krabbe (1713 - 1776), i 1797.

Dorothea Marie Vauvert Angell døde den 22 oktober 1862 i Gisvold, Orkdal, Sør-Trøndelag, i en alder av 82.

Barn av Dorothea Marie Vauvert Angell og Ole Krabbe:

Frederik Christian Krabbe (1798 - 1875)

Hedevig Brøcher Krabbe (1800 - 1862)

Hentet fra Erik Berntsens slektssider:

http://www.vestraat.net/iea-o/p204.htm#i8236

Familie/Ektefelle/partner: Anne Stub. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Ane Elise Kirstine Madsdatter Rødset 4 Jan 1839, Volda, Møre og Romsdal, Norway. Ane (datter av Mads (Matis) Hanssen Nærem og Tomasine Fredrikke Jørgensdatter Meldahl) ble født 18 Mai 1818 , Rødset; ble døpt 5 Jun 1818 , Volda, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nicoline Marie SCHJELDERUP. Nicoline ble født 10 Mai 1809; døde 26 Nov 1839. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Sophie Rose. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Judithe giftet seg med Joachim Otto Grip 17 Aug 1824, Bergen, Hordaland, Norway. Joachim ble født cirka 1781 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 16 Jul 1841, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Hans Jochum Martens 7 Nov 1824, Domkirken i Bergen. Hans ble født cirka 1792 , Bergen; døde 28 Jun 1828, Bergen; ble begravet 2 Jul 1828, Domkirken i Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: P. Coucheron. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henningine giftet seg med Jesper Heiberg Daae 28 Des 1827, Luster, Sogn og Fjordane, Norway. Jesper (sønn av Joachim Knagenhjelm Daae og Cecilie Cathrine Heiberg) ble født 8 Okt 1795; døde 6 Okt 1834. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Solicitor (Lawyer), Overrettsaksfører (1870) Egersund

Notater:

{geni:occupation} assessor

{geni:about_me} Assessor i Trondhjems stiftsoverrett.

Jonas giftet seg med Louise Christine Henriette Thome 21 Mai 1850. Louise ble født 3 Feb 1830. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Herlof Dahl. Hans ble født cirka 1801; døde cirka 1896. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lydia giftet seg med Hans Herlof Dahl 5 Jan 1830, Trondhjem Domkirke. Hans ble født 5 Jan 1801 , Molde; døde 6 Jan 1866. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nicoline Petrine Henriette Dahl. Nicoline ble født cirka 1811 , Molde, Møre og Romsdal, Norway; ble døpt 5 Sep 1811 , Molde, Møre og Romsdal, Norway; døde 16 Des 1856, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; ble begravet cirka Des 1856, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Carolina giftet seg med Johan Fredrik Conradi 16 Aug 1841, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Johan ble født 3 Mai 1813; døde 24 Des 1852. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Svendson. Ole ble født cirka 1826 , Støren, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Frederik Møllerop Sissenèr. Christian ble født 15 Nov 1849 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 4 Jan 1903, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} I tolletatens tjeneste Christiania.

Magdalene giftet seg med Nils Georg Sørensen 17 Aug 1859. Nils ble født cirka 1833. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Laura giftet seg med Christopher Peder Budde 3 Okt 1861. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ingeniør. Bryggerieier i Molde.

Familie/Ektefelle/partner: Margaretha Dahl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lydia giftet seg med Oluf Christian Carl Sundt 19 Jun 1865. Oluf ble født 21 Jun 1834; døde 13 Des 1891. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Jeanette Sophie Augusta Heiberg''' (Dahl)

Hun døde i barselseng med sin yngste sønn, maleren Jean Heiberg


===Kilder===

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I112185&tree=IEA Jeanette Sophie Augusta Dahl]

Jeanette giftet seg med Hjalmar Heiberg 3 Jun 1875, Oslo, Norway. Hjalmar (sønn av Christen Heiberg, Ridder og Johanne Marie Wilhelmine Alida Beyer) ble født 26 Sep 1837 , Oslo, Norway; døde 25 Sep 1897, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Nicoline Ustad. Anna ble født 18 Okt 1849. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} læge

Familie/Ektefelle/partner: Anna Essendrup. Anna ble født 17 Aug 1848. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Dr. phil. Kristiania.

Notater:

{geni:about_me} Kunstmaler, var bosatt i Frankrike

Notater:

{geni:about_me} Medinnehaver, Sømme & Sundt. Ugift.

Notater:

{geni:about_me} '''Jean Heiberg''', (Jean Hjalmar Dahl Heiberg), født 19. desember 1884, fødested Kristiania, død 27. mai 1976, dødssted Oslo, begr. på Vår Frelsers gravlund. Maler og billedhugger. Foreldre: Professor, dr.med. Hjalmar Heiberg (1837X97) og Jeanette Sofie Augusta Dahl (1848X84). Gift 1) 15.10.1913 med billedhugger Sigri Welhaven (4.5.1894X20.12.1991), datter av arkitekt og slottsforvalter Hjalmar Welhaven (1850X1922) og Margrethe Petersen Backer (1851X1940), ekteskapet oppløst 1920; 2) 6.10.1922 med maler Agnes Mannheimer (16.5.1894X8.4.1934), datter av advokat og riksdagsmann Otto Salomon Mannheimer (1860X1924) og maler Charlotte Emma Abrahamson (1866X1934); 3) 1954 med mensendiecklærer Anna (XVeslaX) Cleve (20.3.1916X27.5.1996), datter av assurandør Frithjof Cleve (1887X1931) og Ingeborg Gedde-Dahl (1892X1992). Sønnesønn av Christen Heiberg (1799X1872).

Jean Heiberg spilte en sentral rolle for modernismens gjennombrudd i Norge. Som professor ved Statens Kunstakademi gjennom 20 år ble hans formgrep og fargelære normgivende for en generasjon norske malere, og man kan følge hans innflytelse i norsk kunst helt frem til utviklingen av det abstrakte maleri i 1950-årene.

Heiberg var den yngste av fem søsken i en familie der både far og farfar var professorer i medisin. Moren døde av barselfeber en uke etter at sønnen ble født, og faren døde da Jean var 13 år gammel. Søskenflokken ble spredt, og Jean bodde hos venner av familien, først i Kristiania og deretter på Hamar, hvor han tok examen artium 1903. Sammen med søsknene var han arving til Tomb herregård i Østfold, men Jean, som var eslet til å drive gården, hadde lyst til å bli kunstner. Gården ble solgt, og hans andel av salgssummen gjorde ham økonomisk uavhengig.

1903X04 var Jean Heiberg en stillferdig og flittig student på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Han fikk ikke særlig kontakt med de samtidige kunstbohemer og drog derfor ikke som de andre norske malerne til København eller Paris,men til München, hvor han 1904X05 var elev ved Heinrich Knirrs tegneskole. 1905 kom han til Paris som elev på Académie Colarossi, hvor man dette året ventet forgjeves på Christian Krohgs ankomst. Heiberg ble godt kjent med de norske kunstnerne, og vennskapet med Henrik Sørensen ble kjernen i en kunstnerkrets som fikk stor innflytelse i norsk kunstliv.

Året etter delte Heiberg og vennene atelier og aktmodell i Kristiania. De raderte hos Johan Nordhagen om aftenen og fikk noe korreksjon hos Harriet Backer, som holdt til i samme gård. 1907 debuterte Heiberg på Høstutstillingen med sitt første og eneste naturalistiske maleri, portrettet av maleren Sigurd Eriksen.

Januar 1908 drog Heiberg igjen til Paris. Stavangermannen Fredrik W. Jacobsen skaffet ham adgang til Sarah og Michael Steins store malerisamling av radikal fransk kunst, hvor Heiberg så Henri Matisses bilder for første gang. XJegfik høre, at Matisse var begynt å korrigere noen få beundrende malere, gratis og nærmest som et eksperiment.X I februar samme år ble han en av de første elevene hos Matisse.

Sommeren 1908 fortalte han malervenner på Lillehammer om sin nye lærer, og samme høst kom flere av dem til Paris og Matisses skole, bl.a. Axel Revold og Henrik Sørensen. Matisse var en fremragende pedagog, som hadde som hovedmål å stimulere elevenes personlighet og egenart; dette var grunnprinsipper som Heiberg senere anvendte i egen undervisning.

1910 erklærte Matisse at Heiberg var moden til å begynne å arbeide selvstendig. Heiberg fortsatte imidlertid å modellere i skulpturklassen. Han ble boende i Paris i ytterligere to år og studerte bl.a. Paul Cézannes komposisjonsprinsipper og form- og fargelære. De fire maleriene Nordlandsgutt, Akt, Nature morte og Maleren Rudolph Thygesen fra årene 1910X13 hører alle til Heibergs Matisse-inspirerte bilder, men Heiberg ble aldri noen ortodoks XmatissistX. Bildene er i like stor grad inspirert av Cézanne. Ansiktene med skråstilte øyne og maskelignenede ansiktstrekk og de sorte konturene er imidlertid rene Matisse-sitater.

1913 giftet Heiberg seg med billedhuggeren Sigri Welhaven, og de nygifte oppholdt seg i Roma og Firenze vinteren 1913X14, før den politiske uro tvang dem hjem. Ved den store jubileumsutstillingen i Kristiania sommeren 1914 dannet14 norske malere, med Henrik Sørensen og Jean Heiberg i spissen, sin egen paviljong på utstillingsområdet på Frogner. Utstillingen XDe 14X ble en stor publikumssuksess. Den friske og radikale holdning i deres maleri ble fremhevet; de ble hyllet som fargens menn i norsk kunst, men det kom også utbrudd som Xat en gyseligere Samling av Styggedom og Unatur kan vanskelig tænkes paa en GangX. Heiberg stilte ut seks bilder, bl.a. Boksekamp; han var selv ivrig utøver av denne sporten.

Krigsårene 1914X18 ble en blomstringstid for Heiberg, bl.a. med strand- og fjordmotiver fra Tjøme og Hvasser. I motiver med nakne eller badende figurer er skikkelsene klassisk velproposjonerte og paletten bleknet under det nordiske sommerlys. Sommeren 1914 gjenopptok han også portrettmaleriet. Portrettet av malervennen og kunsthandleren Walther Halvorsens hustru, den polsk-franske skuespilleren Greta Prozor, er en personlighetsskildring nær den visuelle virkelighet, og har samtidig forenklinger og forsøk på friheter med sentralperspektivet. Disse trekk utvikles videre i flere figurbilder fra krigsårene, som Enken, Mor og barn og Eftasvæl.

1919 var Heiberg tilbake i Paris. Innflytelsen fra bl.a. André Derain sees i den svale og lysfylte palett han brukte i sitt dristige og selvransakende Selvportrett ved staffeliet. Bildet viser hans store interesse for den konstruktive komposisjon, noe som ble ytterligere forsterket gjennom vennskapet med den danske maler og teoretiker Georg Jacobsen. 1920 ble ekteskapet med Sigri oppløst, og to år senere giftet han seg på ny, nå med den svenskfødte Sørensen-eleven Agnes Mannheimer. 1923 fikk de en psykisk utviklingshemmet datter, og de ble boende i Paris (med kortere opphold i Norge) frem til 1929.

Etter hjemkomsten til Norge tok Heiberg igjen fargen i bruk, bl.a. i en rekke landskap fra Kragerø-skjærgården, hvor påvirkningen fra Cézanne blir tydelig. Heiberg hadde sitt sommerparadis på Kjellsøy ved Skåtøy, sammen med Thorvald Erichsen fra omkring 1920 til dennes død 1939, senere alene. Her tilbrakte han måneder i strengt, men lystbetont arbeid med hage, steinlegging, frukttrær og maling X når sollyset over sund og sjø ble for fristende.

1935 ble Heiberg professor ved Statens Kunstakademi, og under den annen verdenskrig kom han til å gjøre en stor innsats for Det illegale akademi. Ved nyordningen av Kunstakademiet høsten 1941 ble både Heiberg og den andre professoren, Axel Revold, avskjediget. Samtidig forlot alle elevene akademiet. Samme høst ble Det illegale akademi startet, det første året med lokaler i korsettfabrikken Norena i Pilestredet 15 (derav dekknavnet XFabrikkenX), senere privat hos Lauritz Falk på Frogner, hos Johannes Sejersted Bødtker på Holmenkollen og høsten 1944 i et lagerlokale i Thereses gate. Revold og Heiberg gav korreksjon under hele krigen og støttet virksomheten med økonomisk og praktisk hjelp.

Heibergs elever satte ham meget høyt, både som menneske, kunstner og pedagog. Hans fåmælte korreksjon var legendarisk; det hendte at han bare stod og så uten å si noe. Da oppdaget ofte elevene selv feilene de hadde gjort, men en gang skal en elev ha besvimt av bevegelse over at professoren ikke sa et ord. Hun måtte hjelpes bort, mens den sjenerte Heiberg rødmende gikk videre til neste elev.

Heiberg kalte seg figurmaler. Det er de mange portrettene og figur- og gruppebildene som er høydepunktene i hans produksjon. Motiver som portrettene av vennene Henrik Sørensen og Thorvald Erichsen, dobbeltportrettet To malerinnerav hans annen kone Agnes og hennes søster, og gruppeportrettet Familien er alle metodisk og klart bygd opp, men har i tillegg en uttrykksinderlighet og en bunden varme som er typisk for Heibergs portretter. Maleriet av hans to barn, Søsken, med den trygge kvinneskikkelse bak barna, er en av de fineste barneskildringer i norsk kunst. Man aner at den lille piken er et XannerledesX barn. Heiberg ble enkemann 1934, og han var en storartet far med særlig omsorg for datteren, som han tok med på utstillinger og sørget for å aktivisere, bl.a. med veving.

Tegningen var alltid et vesentlig forarbeid for Heibergs figurbilder og viser hvordan han analyserte seg frem til oppbyggingen av det endelige verk. Med årene malte han færre portretter og flere friluftsbilder. Han gikk raskere over til pensel og ble mer frigjort i komposisjon og farge, de siste tiår bl.a. med et stort antall akvareller. Sommerlandskapene har en stillferdig skjønnhet i gjengivelse av sommerlig lys over trærne i hagen og over det norske fjordlandskap. Akvareller fra de siste år var også reisenotater fra Hellas 1958, Sicilia 1962 og Nord-Italia 1965.

Heiberg viste seg for øvrig som en fin billedhugger, bl.a. i barnehodene av sønnen Helge og datteren Liv (Liven). Mindre kjent er hans korte karriere som møbeldesigner omkring 1920 da han tegnet møbler til en serie XNorske kunstner-møblerX for Einar Lunde på Lillehammer. 1932 hadde han også et oppdrag som formgiver, da han for A/S Elektrisk Bureau og L. M. Ericsson utformet telefonapparatet i svart bakelitt (verdens første gaffelløse telefon) som ble brukt i Norge og Sverige (og en rekke andre land) frem til 1950-årene.

Heiberg var 1910 med på å stifte Kunstnerforbundet, som var den dominerende utstillingsarrangør i hovedstaden frem til 1930. Da overtok Kunstnernes Hus, med Heiberg som formann i direksjonen, og gjorde Oslo til et av de fineste utstillingssteder i Europa. Heiberg satt også i Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité. I alle år var han den våkne samvittighet i en vennekrets av temperamentsfulle eller stridbare kolleger. XHan er en av de få norske kunstnere i avantgarden som er aktet og æret av alle,X sa Henrik Sørensen 1933. Den retrospektive utstillingen over Heibergs arbeider i Kunstnernes Hus 1947 var institusjonens honnør Xtil den mann, som med sin stillferdige autoritet, sin aldri sviktende takt, sitt uavhengige frisinn mer enn noen annen enkelt mann har bidratt til å skape respekten for Kunstnernes Hus i de grunnleggende år,X skrev Alf Rolfsen i katalogen. Heiberg ble utnevnt til kommandør av St. OlavsOrden 1956, og han mottok Statens kunstnerlønn fra 1959.

I norsk kunst er Jean Heiberg blitt stående som en fornyer og samtidig en formidler av kontinuitet og tradisjon. Han deltok i utstillinger i hele Europa, samt i New York og Rio de Janeiro, og hans malerier henger i offentlige kunstsamlinger i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Ved en testamentarisk gave 1997 tilfalt en rekke av hans etterlatte kunstverk Nasjonalgalleriet og Nordnorsk Kunstmuseum.

Verker
MALERIER (ET UTVALG)
Sigurd Eriksen, 1907, NG
Boksekamp, 1910, NG
Nordlandsgutt, 1910, p.e.
Akt, 1911, NG
Nature morte, 1911, NG
Maleren Rudolph Thygesen, 1913, NG
Greta Prozor, 1914, Statens Museum for Kunst, København
Enken, 1915, NG
Eftasvæl, 1916, p.e.
Mor og barn, 1916, p.e.
Selvportrett ved staffeliet, 1919, NG
Henrik Sørensen, 1921, Lillehammer Kunstmuseum
Thorvald Erichsen, 1922, Lillehammer Kunstmuseum
To malerinner, 1922, NG
Familien, 1925, Nationalmuseum, Stockholm
Søsken, 1930, NG
SKULPTUR (ET UTVALG)
Helge (hode, bronse), 1925, NG
Liven (hode, bronse), 1928, NG
ETTERLATTE PAPIRER
Etterlatte papirer og fotomateriale finnes i NGs dokumentasjonsarkiv
Kilder og litteratur
XKunstX, i Hamar Stiftstidende 27.6.1914
H. Grevenor: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
H. Sørensen: XJean HeibergX, i Ku&K 1933, s. 65X78
Jean Heiberg: Malerier. 22. nov.X14. des. 1947, utstillingskatalog Kunstnernes Hus, 1947
O. Thue: Statens kunstakademi 60 år, utstillingskatalog NG, 1969
G. Alfsen: biografi (med bibliografi) i NKL, bd. 2, 1983
P. Grøtvedt i Mgbl. 18.12.1984
G. Alfsen : XJean Heiberg 100 årX, i Vi ser på kunst, 1984, s. 19X20
A. Durban i Farmand 1.12.1984
G. Alfsen i Modernismens genombrott. Nordiskt måleri 1910X1920, utstillingskatalog, Uddevalla 1989
Åse Markussen: XNyordningen og 'Fabrikken', Statens kunstakademi under okkupasjonen 1940X1945X, i Ku&K 1999, s. 115X141
I. Welhaven Heiberg: Jean Heiberg, min farfar, (Internett-adresse: www.jean-heiberg.com), 2001
Portretter m.m.
KUNSTNERISKE PORTRETTER (ET UTVALG)
Maleri av Henrik Sørensen, 1909, p.e
Selvportrett ved staffeliet, 1919, NG
Maleri av Georg Jacobsen, 1929, Moderna Museet, Stockholm
Selvportrett, 1944, De Heibergske Samlinger, Sogndal


===Source===

*Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/22738 Etter badet (1914)]

* Christiania Auktionsforretning AS: [http://chr-auksjon.no/auctions/58/items/28897 Jean Heiberg] - Ol. "Kystlandskap", sign. 1939. (54x65cm)

* Christiania Auktionsforretning AS: [http://chr-auksjon.no/auctions/58/items/29035 Jean Heiberg] - Op. "Landskap", sign. 1924. (45x53cm)

* Christiania Auktionsforretning AS: [http://chr-auksjon.no/auctions/59/items/29741 Jean Heiberg] - 2 stk. "Landskap", sign. (24x32cm)

* Christiania Auktionsforretning AS: [http://chr-auksjon.no/auctions/61/items/31638 Jean Heiberg] - Op. "Landskap", sign. (37x45cm)