Familie/Ektefelle/partner: Claus Clausen Pavels. Claus ble født cirka 1660 , Ringsted, Region Sjælland, Danmark; døde 17 Jul 1716, Finnøy, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Han blev 1717 dim. fra Stavanger Skole af Rector Hans Lindahl, 1719.8.28 cand. theol. med "non cont", var fra 1720-1721 collega i Stavanger og blev 1722.4.2 i Kristiansand ordineret til pers. Kapellan hos Sognepr.til Hjelmeland, Hr. Peder Sørensen, efter hvis Død han 1731.2.10 blev ansat i Embedet.

7 Barn med Brynhild Hjelm, 4 Sønner og 3 døtre.

==Kilder:==
Slægden Hielm av B. Hielm

Jacob giftet seg med Brynhild Pedersdatter Hjelm 29 Jun 1723. Brynhild (datter av Peder Sørenson Lista og Margrethe Jonasdatter Hielm) ble født cirka 1701 , Hjelmeland, Rogaland, Norway; døde 18 Jan 1788, Hjelmeland, Rogaland, Norge; ble begravet 27 Jan 1788. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prost og Sogneprest i Hjelmeland.

{geni:about_me} Søsken barn av sin kone Birgitte Kristine Hjelm

Blev formeentlig cand. theol. 1749, kaldet til pers. Kapellan til Aas i Akerhuus Stift 1750, ordineret 1751.11.15 efterat være udnævnt 1751.10.8; Sognepr til Aas 1752.3.24 og 1758.10.28 til Hjelmeland, 1771 Provst i Ryfylke. Ifølge Kaldsbogen har han "efterladt sig et saare fordeelagtigt Omdømme af Menigheden lige indtil denne Dag. Han ombyggede Præstegaarden, hvis Vaaningshuus stod omtrent mellem Bispestuen og Laden".
Pavels opregner i sin Ansøgning om Hjelmelands Kald dets Præster saaledes: " Før min Fader, min Morfader, før ham min Mormoders Fader, før ham min Morfaders Farfader og flere af Forfædrene i opstigende Linje, fast siden Reformasjonen".

Ved hans Død levede endu hans Moder; men hun var da "skrøbelig, saa hun trængte Tilsyn, forunden det daglige Underhold", og der va 3 Præsteenker i Kaldet.

Hadde sammen med Birgitte Kristine Hjelm 9 barn

==Kilder:==
Slægden Hielm av B. Hielm

Peder giftet seg med Birgitte Christine Sørensdatter Hielm 19 Feb 1760. Birgitte (datter av Søren Pedersen Hielm og Gidsken Christine Storch) ble født cirka 1739 , Rennesøy; døde 5 Jan 1820, Gloppen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Bolette Tostrup. Karen (datter av Andreas Nicolaisson Tostrup og Anna Urbye) ble født cirka 1740 , Flekkefjord, Vest-Agder, Norway; døde cirka 1813, Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet cirka 1813, Korskirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Etatsråd

Familie/Ektefelle/partner: Helene Christine Elizabeth de Tonsberg. Helene ble født 10 Aug 1754 , Oslo, Norway; døde 11 Jan 1821, Frogn, Akershus, Norway; ble begravet 22 Jan 1821, Frogn, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Tostrup. Hans ble født cirka 1719 , Vanse, Farsund, Vest-Agder, Norway; døde 23 Aug 1779. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst i Gloppen, Norge

Familie/Ektefelle/partner: Anna Elisabeth Hedvig Pflueg. Anna ble født 9 Jul 1775; døde 13 Des 1857. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Pflueg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christine giftet seg med Ole Jensen Aabel 3 Mar 1795. Ole ble født 7 Jan 1757 , Aabel; døde 17 Mar 1852, Aurland, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hartvig Kaas Munthe. Hartvig (sønn av Gerhard Munthe og Giertrud Marie Kaas) ble født 16 Sep 1766 , Kroken, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde 19 Okt 1830, Kroken, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 26 Okt 1830, Solvorn, Luster, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest og dagbokforfatter

Notater:

{geni:occupation} Jaktskipper

Notater:

{geni:occupation} Infanterikaptein

Notater:

{geni:occupation} Prost., Sogneprest

Peder giftet seg med Margrethe Engelke Magdalene Leigh 27 Mar 1822, Hallingdal. Margrethe ble født 18 Jan 1800 , Kvikne; døde 5 Jul 1863, Søndre Land, Oppland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Hansen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: S. Leigh. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: P. Støren. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Gerhard Munthe'''. Offiser, historikar og kartograf. Foreldre: Major Hartvig Kaas Munthe (1766X1830) og Bolette Christine Pavels (1774X1861). Gift 1) 19.8.1831 med Thorborg (XThoraX) Hansen (10.5.1810X31.5.1842), dotter til handelsmann Tøger Hansen (1776X1826) og Maren Henriksdatter Nitter (1775X1846); 2) 24.10.1843 med Ragnhild Susanne Hansen (24.10.1812X15.4.1853), syster til kone nr. 1; 3) 4.1.1855 med Catharine Pauline Suhrland (26.10.1823X27.1.1869), dotter til sokneprest Gerhard Busch Suhrland (1770X1834) og Marianne Haumann (f. 1789); 4) 16.6.1870 med Ingeborg Dorothea (XDoraX) Kiønig (3.7.1837X5.7.1927), dotter til kjøpmann Andreas Aagaard Kiønig (død 1858) og Thorine (XThrineX) Monsen (død 1866). Dottersons sonesons soneson til Ludvig Hanssøn Munthe (1593X1649); farbror til Hartvig Andreas Munthe (1845X1905; sjå NBL1, bd. 9), Gerhard Munthe (1849X1929), Margrethe Munthe (1860X1931) og Carl Oscar Munthe (1861X1952; sjå NBL1, bd. 9); morbror til Bolette Pavels Larsen (1847X1904); farfars bror til Wilhelm Munthe (1883X1965).

Gerhard Munthe kom frå ei slekt av militære. Sjølv kom han til å verka som kartograf og historikar. Han var kunstkjennar og vertskap for mange av samtidas største biletkunstnarar på heimegarden sin Kroken i Sogn.

Munthe voks opp på Kroken, som farfaren hadde makeskifta til seg. Som 12-åring vart han sendt til Christiania for å utdanna seg som offiser. Etter eksamen frå Landkadetkorpset (Krigsskulen) 1811 fekk han teneste i Den geografiskeOpmaaling, der han ei tid var stasjonert i Stockholm for å arbeida med den norske delen av eit stort kartverk over Skandinavia. 1816 vart han også tilsett som lærar i teikning ved Krigsskulen i Christiania. Som kartograf var Munthe medutgivar av dei første norske amtskarta frå 1826 og utover. Desse var svært viktige for utviklinga av norsk kartografi.

Det var likevel som historisk kartograf at Munthe gjorde sin største vitskaplege innsats. 1825 starta han arbeidet med å laga eit geografisk kart frå norsk mellomalder. Han oppheldt seg mykje i København, studerte gamalnorsk språk og skrivekunst og gjekk igjennom store mengder kjeldemateriale. Dette gav han mykje kunnskap om dei gamalnorske stadnamna. Arbeidet resulterte m.a. i at han 1840 gav ut det første norske historiske kart: Noregr. Det gamle Norge før Aar 1500, i samband med Jacob Aalls oversetting av Snorres kongesoger. Munthes arbeid med den gamalnorske geografien var banebrytande og danna m.a. grunnlag for P. A. Munchs Historisk-geografisk beskrivelse over Kongeriget Norge i Middelalderen (1849).

Munthes sterke historiske interesse gav seg også utslag i ei rekke skriftlege arbeid, særleg knytte til slektshistorie frå norsk mellomalder. M.a. gjorde han grunnleggjande arbeid med den gamle norske adelens historie. Arbeidet med norsk mellomalder gjorde Munthe til ein av dei fremste kjennarar av norske mellomalderdokument, og 1836X41 var han styrar for Universitetets diplom- og manuskriptsamling. 1832 var han med og stifta Samfundet for det norske Folks Sprog og Historie (saman med J. C. Berg, Rudolf Keyser og Gregers Fougner Lundh).

I heile denne tida verka han òg som teiknelærar ved Krigsskulen. 1835X41 var han meddirektør ved Den Kgl. Kunst- og Tegneskole i Christiania og frå 1837 også for Nasjonalgalleriet, som då vart oppretta under teikneskulens styring. Ved sida av kartografien og mellomalderstudiane var biletkunsten Munthes store interesse. 1819 tok han med seg venen og biletkunstnaren Johannes Flintoe til Kroken, og dette vart starten på ei lang rekkje kunstnarbesøk på garden. Mange av dei viktigaste norske nasjonalromantikarane fann vegen til Kroken, for inspirasjon og arbeid. J. C. Dahl, Adolph Tidemand og Hans Gude var gjester der, det same var ei rekkje kunstnarar frå dei andre nordiske landa og frå Tyskland. Munthe gjorde Kroken til ein møte- og arbeidsplass for samtidas fremste biletkunstnarar.

Munthe fekk ei rekkje æresbevisingar for si akademiske verksemd, m.a. vart han utnemnd til riddar av St. Olavs Orden 1847, og han var riddar av den svenske Svärdsorden. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab frå 1828, av Videnskabs-Selskabet i Christiania frå 1858 og heidersmedlem av Société de statistique universelle i Paris.

Sjølv om Munthe pga. svekka syn og sviktande helse måtte avbryta si akademiske og vitskaplege karriere og flytta heim til slektsgarden i Sogn 1841, fekk han eit langt liv på Kroken. Også her vart han ein mann det stod respekt av,og han gjekk under namnet XStore-kafteinX. Den første kona døydde frå han 1842. Men Munthe gifta seg tre gonger til. Han gifte seg siste gongen 75 år gamal, denne gong med husbestyrerinna si, og skal ha sagt at han aldri ville vera utan kone; han ville gifta seg opp att, sjølv om han blei 90 år.

Gerhard Munthe døydde på Kroken 1876. Av dei tre døtrene hans var det berre ei, Bolette, som vart gift. Ho hadde ingen barn, og 1884 selde ho Kroken. Hovedbygningen vart seinare brukt til den første husmorskulen i Sogn og Fjordane, og etter omfattande restaurering i 1990-åra vart Munthe-huset 1997 opna for publikum.

===Verker===

''Trykt materiale (eit utval)*''

* Smaalehnenes Amt, kart (sm.m. N. A. Ramm), 1826
* Heraldisk-historiske Optegnelser, i SNFSH, bd. 3, 1835, s. 333X348, bd. 4, 1836, s. 110X134 og 530X613
* Noregr. Det gamle Norge før Aar 1500, kart, 1840
* Noregr, Sviariki, Danmörk. Historisk Oversigtskort over de tre nordiske Riger i Middelalderen, 1842
* Norske Stedsnavnes rette Skrivemaade, 1847
*
* Sjå også bibliografi i NFL, bd. 4, 1896, s. 206X207


''Biletkunst (eit utval)''

* Kroken i Luster, gouache, 1820; trykt i Ku&K 1916/17, s. 129


'' Etterlatne papir''

* Ei samling oppteikningar og brev finst i Handskriftsamlinga, NBO


===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Gerhard_Munthe/utdypning_%E2%80%93_3 Gerhard Munthe]
* H. Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og nyere Tid, 1883X88
* NFL, bd. 4, 1896
* H. Koht: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
* G. Alfsen: biografi i NKL, bd. 2, 1983
* Ø. Loge: Munthehuset. Ytre Kroken X eit kunstnarsenter i det unge Noreg, Luster 1989
* S. Munthe: Familien Munthe i Norge, 1994
* T. M. H. Joranger: XKultursenteret Ytre KrokenX, i Luster. Lokalhistorisk årbok 3, Luster 1997


===Portretter m.m.===

* Kunstnarlege portrett (eit utval)
* Måleri (brystbilete) av Johannes Flintoe, 1817; p.e.; trykt i Norske portretter. Vitenskapsmenn, 1965, s. 179
* Måleri (brystbilete) av Cordes, 1851; p.e

Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Susanne Hansen. Ragnhild (datter av Tøger Hansen og Maren (Marie) Henriksdatter Nitter) ble født 24 Okt 1812; døde 15 Apr 1853. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: R. Hansen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Lund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Distriktlege, Doktor

{geni:about_me} MUNTHE, Christopher Pavels

5 Apr 1816 - 9 Dec 1884

* BIRTH: 5 Apr 1816, Kroken, Luster, Sogn og Fjordane, Norway

* DEATH: 9 Dec 1884, Alfheim, Elverum, Hedmark, Norway

* BURIAL: 17 Dec 1884, Elverum, Hedmark, Norway

* EVENT: Occupation: Distriktslege

Father: MUNTHE, Hartvig Kaas

Mother: PAVELS, Bolette Christine

Family 1 : AABEL, Christine Margrethe Pavels

* MARRIAGE: 20 Mar 1844, Søndre-Land, Oppland, Norway [66096] [66097]

* ENGAGEMENT: 13 Nov 1843

1. +MUNTHE, Hartvig Andreas

2. +MUNTHE, Peter Pavels

3. MUNTHE, Gerhard Peter Frantz Wilhelm

4. +MUNTHE, Olaf Andreas Jens Wilhelm

5. +MUNTHE, Christopher Pavels

6. MUNTHE, Ludvig

7. MUNTHE, Ludvig

8. +MUNTHE, Bolette Christine Pavels

9. MUNTHE, Margrethe Aabel

10. +MUNTHE, Carl Oscar

11. MUNTHE, Inger Marie Nicoline

12. +MUNTHE, Louise Anna Marie Nicoline

13. MUNTHE, Petra Elise

14. +MUNTHE, Alf

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0002342.html#I15043
--------------------
FT1865: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0427&kenr=004&bnr=0001&lnr=000

Christopher giftet seg med Christine Margrethe Pavels Aabel 20 Mar 1844, Oppland, Norway. Christine (datter av Peder Pavels Aabel og Margret Engelke Magdalene Leigh) ble født 25 Sep 1827; døde 19 Aug 1887. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margret Engelke Magdalene Leigh. Margret døde 18 Jan 1800; ble begravet cirka 1863. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 8 barn.

Notater:

{geni:occupation} Distriktslege

{geni:about_me} -Studerte ved Christiania Katedralskole i 1848, medisinsk Cand. i 1856. Var blant annet distriktslege i Vestfinnmark i 1857, en periode privatlege i Solør og praktiserende lege i Nes på Romerike i 1858.

Notater:

{geni:occupation} Husmor

Notater:

{geni:occupation} Distriktsingeniør

Familie/Ektefelle/partner: Nils Wulfsberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peter giftet seg med Helga Johannessen cirka 1889. Helga (datter av Ulrik Emil Johannessen og Sophie Magdalene Kierulf) ble født 5 Des 1864; døde 24 Jun 1951, Porsgrunn, Porsgrunn, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Maler, tegner, bok- og tekstilkunstner, Kunstmålar og skriftteiknar

{geni:about_me} Gerhard Munthe ble født i Heradsbygd i Elverum kommune. Faren, Christian Pavels Munthe, var lege. Gerhard hadde i alt tolv søsken, blant andre forfatteren Margrethe Munthe. Han begynte på J.F. Eckersbergs malerskole i Kristiania i 1870, siden på Kunst- og Håndverksskolen, og fra 1874 til 1876 gikk han i lære hos landskapsmaleren og slektningen Ludvig Munthe i Düsseldorf. Gerhard Munthe debuterte på Høstutstillingen i 1882.

Gerhard Munthe var først opptatt av landskapsmaleri i mørke farger, men gikk over til akvareller i 1890-årene. Han begynte å arbeide med billedvev i 1888 og under et sykeleie i 1890 med ornamentikk. Etter en periode med motiver inaturalistisk stil, tok han opp og utviklet en egen stil inspirert av folkekunst og jugend. Blant hans mest kjente arbeider er illustrasjonsbidragene til Snorres Kongesagaer fra 1896 til 1899. I 1904 kom hans illustrerte utgave av Draumkvedet. Skrifttypen han designet til denne boka, ble forsøkt videreutviklet rundt 1910 ved et tysk støperi (Gebr) under navnet «Muntheschrift»

Gerhard Munthe hentet ofte motiver fra norrøn historie, og han ble, og blir, assosiert med nasjonalromantikken. Arbeidene hans ble stilt ut flere steder i utlandet, blant annet i Stockholm, Paris, New York og Chicago. I dag befinner flere av bildene hans seg i Nasjonalmuseet.

Gerhard Munthe skrev også flere artikler.

Gerhard Munthe giftet seg i 1886 med Sigrun Bjørnson, som var datter av Jenny Bjørnson, som igjen var svigerdatter av Bjørnstjerne Bjørnson. De bodde i Jenny Bjørnsons Ring-Stabekk pensjonat fra 1895, flyttet i 1899 inn i et egetdesignet hus, Leveld, på Lysaker utenfor Oslo, og etterhvert til Morskogen i Eidsvoll. Sigrun lagde billedvevnader av flere av mannens tegninger.

Tidligere arbeider (utvalg)

* 1877: Høst. Regn i solskinn, motiv fra Gjøsgården, Hedmark, P.E., Oslo

* 1883: Efter Regn, motiv fra Eidsvoll, Kunstmuseet i København

* 1887: Epletreet, Nasjonalgalleriet

Naturalistiske verker (utvalg)

* 1889: Bondehagen

* 1891: Blåveis

Dekorative arbeider (utvalg)

* 1893: «Elleve fantasier om norske eventyr» (Sort-Hvitt-utstillingen, Kristiania)

* 1896-1899: Illustrasjoner til Snorres Kongesagaer

* 1897: Dekorasjon av «Eventyrværelset» på Holmenkollen Turisthotell. Oppdrag ved Axel Heiberg.

* 1904: Illustrasjon og håndtegnet tekst til Draumkvedet

* 1910-1916: Utsmykkning med fresker, billedvev og møbler til Håkonshallen i Bergen (ødelagt 1944)

* 1916: Bærum Rådhus har sitt «Muntherom» som huser syv eventyrmalerier

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Munthe_(1849)

----------------------------

Jeg ble født noen år før Margrete, nemlig 19. juli 1849 som nummer tre i søskenflokken. Jeg ble født på Skanshagen. Like etter at jeg var født flyttet vi til Alfheim, husmannsplassen litt lenger nord, som min far kjøpte og lot bygge til sin familie.



Alfheim var et deilig sted å vokse opp, og jeg har skrevet litt om dette i boken:XMinder og MeningerX:

XDer var mestendels brønde og mangel på rinnende vann, men gaarden hjemme var en mærkelig undtagelse. Der var slig overflod på kilder og bækker at dette har en stor plads blant mine barndomsminder. Der var en stor bæk som havde sitt eget lille dalføre. Der laa et fint badehus paa en yndig blomstereng, hvor vi ugeneret løb nøgne om i solskinnet og stelte med vore spigerhamrer i bækken X lagde tynde jernplader under dem, saa de larmet dyktig. Der var bro ogvaskeplass, og dit sognet alle som vilde med vask, så her ofte var livligt. Men der var jo skogen X selve store skogen, den blev jeg aldri træt af.X Miine første studier som maler var da også fra skogen hjemme.



Ettersom tiden gikk, ville min far at jeg skulle starte på det medisinske studium, men min store interesse for tegning gjorde at planene ble skrinlagt. Jeg startet i stedet opp i Malerskole. Jeg fulgte undervisningen på flere malerskoler, men arbeidet for det meste på egenhånd.

25 år gammel reiste jeg til Tyskland for å studere, der var jeg i åtte år før jeg endelig vendte hjem.

I 1884 malte jeg bildet HøånnenX fra Stange. Det fikk stor oppmerksomhet, og man mener at jeg slo igjennom som maler med dette bildet, og jeg regnes i dag med blant Norges fremste kunstnere.



Min bror syntes at jeg hadde et velsignet godt humør, men jeg kunne da også være meget sarkastisk. Jeg kunne nok støte bort noen ved å sette mine meninger på spissen, men de som kjente meg mente at jeg kunne være både sjarmerendeog ha evnen til å gjøre et selskap hyggelig. Allikevel var jeg ikke typen som åpnet meg for andre, men jeg manglet da ikke hjertelag.

Man har karakterisert meg som en naturalistisk landskapsmaler. Etter hvert fikk jeg da også venner som Erik Werenskiold og Fritjof Nansen. Vi ble omtalt som Lysakerkretsen, og forbindes gjerne med nasjonalromantikken.

Jeg ønsket å skape en norsk, dekorativ kunst. Dette ga seg utslag på flere måter, blant annet utviklet jeg en middelalderskrifttype.

Jeg så meg lei på all importen av kunsthåndverk til Norge og syntes at: XAlt vi omgav os med i vore boliger tilhørte fremmed tankegang og fremmed oppfindsomhet, og gjorde oss derfor hjemløse i vor egen stue.X Jeg mente at vi hadde våre egne planter, dyr og tankegang til å lage våre egne ornamenter.

Jeg startet arbeidet med å tegne dekorative mønstre. Dette utviklet seg så til Xeventyrkartonger.X Noen av disse hadde sitt utspring i folkeviser og eventyr jeg hadde hørt som barn hjemme i Elverum. Etterhvert fant noen av mine kartonger også veien til veven, og de er overraskende nok fremdeles populære å veve...

Kilde: http://www.munthegaarden.no/HISTORIE/GerhardMunthe/tabid/495/language/nb-NO/Default.aspx
--------------------
Dåp: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8894&idx_id=8894&uid=ny&idx_side=-37

Familie/Ektefelle/partner: Sigrun Sandberg. Sigrun ble født cirka 1869. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Adm. dir.

Familie/Ektefelle/partner: Karithe XCarite, KateX Marie Frøstrup Berg. Karithe (datter av Lars Berg og Mathilde Marie Frøstrup) ble født 14 Jun 1857 , Langesund; døde 28 Sep 1932, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forfatter og lærer

{geni:about_me} Margrethe Aabel Munthe (født 27. mai 1860 på Elverum, død 20. januar 1931) var en norsk forfatter og lærer.

Munthe utga eventyrkomedier for barn og flere samlinger barnesanger, blant annet Kom, skal vi synge (1905X1907) og Saa leker vi litt! (1911). I dag huskes hun best som forfatter av moralistiske viser som Da klokka klang eller Luaav, men hun stod også bak andre klassiske barnesanger som for eksempel Å jeg vet en seter, Vi har ei tulle, Hurra for deg som fyller ditt år! og På låven sitter nissen. Å jeg vet en seter skrev hun på Anestølen i Sogndal.

Margrethe Munthe var søster av maleren og tegneren Gerhard Munthe. Faren, legen Christian Pavels Munthe, hadde ialt 13 barn.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Munthe

------------------

Jeg ble født på Alfheim den 27. mai i 1860. Jeg vokste opp i en embedsmandfamilie som nr. 9 av 14 søsken, så hjemme hos oss var det alltid liv og røre. Min far var distriktslege, og han var ofte borte i sykebesøk. Da spente han for hesten, og vi så ham ikke på lenge. Mor var av Aabelslekt og hadde et svært godt humør. Hun trallet og sang nesten bestandig, og det smittet jo over på oss barna.

Allerede fra jeg var ganske liten diktet jeg. Den første barnekomedien skrev jeg i 13 års alderen og oppførte den i spisestuen hjemme. Den gjorde stor lykke, men forble innen familien.

Jeg vokste opp i en tid hvor det var vanlig at mange barn fikk smake både ørefik og spanskrør. Etter at jeg selv ble lærerinne syntes jeg at sang og lek nok ville gjøre barneoppdragelsen mer lystbetont for både barn og foreldre, og den ene sangen etter den andre tok form i mitt hode.

Selv var jeg barnløs, men jeg elsket mine elever. Hver gang en elev hadde bursdag, diktet jeg en sang til ære for bursdagsbarnet. Jeg underviste i dikt og sang, og noen av mine elever sa at «frøken Munthe» synger med hele kroppen. Ja, jeg var gladlynt av natur, noen vil si både høyrøstet og freidig, men det gjaldt også flere av mine søsken. Etter hvert underviste jeg også i tegning og maling, inspirert som jeg var av familien, ikke minst av min bror Gerhard.

Jeg utga min første sangbok i 1905, og jeg var den første som skrev barnesanger på norsk. Det var unionsoppløsing i Norge, og sangene ble meget godt mottatt. De ble mye brukt i hjem og skole gjennom mange år.

På 60 og 70 tallet ble sangene mine dømt som mer eller mindre moralistiske av enkelte pedagoger, og de ble fjernet fra lesebøkene. Allikevel levde sangene videre fra foreldre til barn, og nå over 100 år etter utgivelsen synges de fortsatt.

Kilde: http://www.munthegaarden.no/HISTORIE/MargreteMunthe/tabid/494/language/nb-NO/Default.aspx

Familie/Ektefelle/partner: Bernard Geodor Storm. Bernard (sønn av Martinus Gundersen og Marthe gundersdatter Svevad) ble født cirka 1860. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Berthe Amalie Larsen. Berthe ble født 29 Okt 1875 , Racine, WI, USA; døde 16 Sep 1913, St Paul, MN, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christine giftet seg med Christopher Pavels Munthe 20 Mar 1844, Oppland, Norway. Christopher (sønn av Hartvig Kaas Munthe og Bolette Christine Pavels) ble født 5 Apr 1816 , Kroken, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde 9 Des 1884, Elverum, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Per giftet seg med E. Munthe 9 Jun 1919, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Per giftet seg med Ebba Marie Vogt cirka 1919. Ebba ble født cirka 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Firmaeier

Lars giftet seg med Katie Pihl Schou 4 Nov 1914, Østre Akers Kirke, Christiania. Katie ble født 11 Jun 1887 , Christiania; døde 11 Feb 1936, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lars giftet seg med Ellen Dahl 21 Des 1950. Ellen ble født 8 Jul 1898; døde cirka 1981. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kunstmaler

Familie/Ektefelle/partner: Ernst Kristian Blandhol. Ernst ble født 1 Okt 1901 , Oslo, Norway; døde 26 Sep 1989, Drammen, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peter giftet seg med Helga Johannessen cirka 1889. Helga (datter av Ulrik Emil Johannessen og Sophie Magdalene Kierulf) ble født 5 Des 1864; døde 24 Jun 1951, Porsgrunn, Porsgrunn, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Maler, tegner, bok- og tekstilkunstner, Kunstmålar og skriftteiknar

{geni:about_me} Gerhard Munthe ble født i Heradsbygd i Elverum kommune. Faren, Christian Pavels Munthe, var lege. Gerhard hadde i alt tolv søsken, blant andre forfatteren Margrethe Munthe. Han begynte på J.F. Eckersbergs malerskole i Kristiania i 1870, siden på Kunst- og Håndverksskolen, og fra 1874 til 1876 gikk han i lære hos landskapsmaleren og slektningen Ludvig Munthe i Düsseldorf. Gerhard Munthe debuterte på Høstutstillingen i 1882.

Gerhard Munthe var først opptatt av landskapsmaleri i mørke farger, men gikk over til akvareller i 1890-årene. Han begynte å arbeide med billedvev i 1888 og under et sykeleie i 1890 med ornamentikk. Etter en periode med motiver inaturalistisk stil, tok han opp og utviklet en egen stil inspirert av folkekunst og jugend. Blant hans mest kjente arbeider er illustrasjonsbidragene til Snorres Kongesagaer fra 1896 til 1899. I 1904 kom hans illustrerte utgave av Draumkvedet. Skrifttypen han designet til denne boka, ble forsøkt videreutviklet rundt 1910 ved et tysk støperi (Gebr) under navnet «Muntheschrift»

Gerhard Munthe hentet ofte motiver fra norrøn historie, og han ble, og blir, assosiert med nasjonalromantikken. Arbeidene hans ble stilt ut flere steder i utlandet, blant annet i Stockholm, Paris, New York og Chicago. I dag befinner flere av bildene hans seg i Nasjonalmuseet.

Gerhard Munthe skrev også flere artikler.

Gerhard Munthe giftet seg i 1886 med Sigrun Bjørnson, som var datter av Jenny Bjørnson, som igjen var svigerdatter av Bjørnstjerne Bjørnson. De bodde i Jenny Bjørnsons Ring-Stabekk pensjonat fra 1895, flyttet i 1899 inn i et egetdesignet hus, Leveld, på Lysaker utenfor Oslo, og etterhvert til Morskogen i Eidsvoll. Sigrun lagde billedvevnader av flere av mannens tegninger.

Tidligere arbeider (utvalg)

* 1877: Høst. Regn i solskinn, motiv fra Gjøsgården, Hedmark, P.E., Oslo

* 1883: Efter Regn, motiv fra Eidsvoll, Kunstmuseet i København

* 1887: Epletreet, Nasjonalgalleriet

Naturalistiske verker (utvalg)

* 1889: Bondehagen

* 1891: Blåveis

Dekorative arbeider (utvalg)

* 1893: «Elleve fantasier om norske eventyr» (Sort-Hvitt-utstillingen, Kristiania)

* 1896-1899: Illustrasjoner til Snorres Kongesagaer

* 1897: Dekorasjon av «Eventyrværelset» på Holmenkollen Turisthotell. Oppdrag ved Axel Heiberg.

* 1904: Illustrasjon og håndtegnet tekst til Draumkvedet

* 1910-1916: Utsmykkning med fresker, billedvev og møbler til Håkonshallen i Bergen (ødelagt 1944)

* 1916: Bærum Rådhus har sitt «Muntherom» som huser syv eventyrmalerier

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Munthe_(1849)

----------------------------

Jeg ble født noen år før Margrete, nemlig 19. juli 1849 som nummer tre i søskenflokken. Jeg ble født på Skanshagen. Like etter at jeg var født flyttet vi til Alfheim, husmannsplassen litt lenger nord, som min far kjøpte og lot bygge til sin familie.



Alfheim var et deilig sted å vokse opp, og jeg har skrevet litt om dette i boken:XMinder og MeningerX:

XDer var mestendels brønde og mangel på rinnende vann, men gaarden hjemme var en mærkelig undtagelse. Der var slig overflod på kilder og bækker at dette har en stor plads blant mine barndomsminder. Der var en stor bæk som havde sitt eget lille dalføre. Der laa et fint badehus paa en yndig blomstereng, hvor vi ugeneret løb nøgne om i solskinnet og stelte med vore spigerhamrer i bækken X lagde tynde jernplader under dem, saa de larmet dyktig. Der var bro ogvaskeplass, og dit sognet alle som vilde med vask, så her ofte var livligt. Men der var jo skogen X selve store skogen, den blev jeg aldri træt af.X Miine første studier som maler var da også fra skogen hjemme.



Ettersom tiden gikk, ville min far at jeg skulle starte på det medisinske studium, men min store interesse for tegning gjorde at planene ble skrinlagt. Jeg startet i stedet opp i Malerskole. Jeg fulgte undervisningen på flere malerskoler, men arbeidet for det meste på egenhånd.

25 år gammel reiste jeg til Tyskland for å studere, der var jeg i åtte år før jeg endelig vendte hjem.

I 1884 malte jeg bildet HøånnenX fra Stange. Det fikk stor oppmerksomhet, og man mener at jeg slo igjennom som maler med dette bildet, og jeg regnes i dag med blant Norges fremste kunstnere.



Min bror syntes at jeg hadde et velsignet godt humør, men jeg kunne da også være meget sarkastisk. Jeg kunne nok støte bort noen ved å sette mine meninger på spissen, men de som kjente meg mente at jeg kunne være både sjarmerendeog ha evnen til å gjøre et selskap hyggelig. Allikevel var jeg ikke typen som åpnet meg for andre, men jeg manglet da ikke hjertelag.

Man har karakterisert meg som en naturalistisk landskapsmaler. Etter hvert fikk jeg da også venner som Erik Werenskiold og Fritjof Nansen. Vi ble omtalt som Lysakerkretsen, og forbindes gjerne med nasjonalromantikken.

Jeg ønsket å skape en norsk, dekorativ kunst. Dette ga seg utslag på flere måter, blant annet utviklet jeg en middelalderskrifttype.

Jeg så meg lei på all importen av kunsthåndverk til Norge og syntes at: XAlt vi omgav os med i vore boliger tilhørte fremmed tankegang og fremmed oppfindsomhet, og gjorde oss derfor hjemløse i vor egen stue.X Jeg mente at vi hadde våre egne planter, dyr og tankegang til å lage våre egne ornamenter.

Jeg startet arbeidet med å tegne dekorative mønstre. Dette utviklet seg så til Xeventyrkartonger.X Noen av disse hadde sitt utspring i folkeviser og eventyr jeg hadde hørt som barn hjemme i Elverum. Etterhvert fant noen av mine kartonger også veien til veven, og de er overraskende nok fremdeles populære å veve...

Kilde: http://www.munthegaarden.no/HISTORIE/GerhardMunthe/tabid/495/language/nb-NO/Default.aspx
--------------------
Dåp: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8894&idx_id=8894&uid=ny&idx_side=-37

Familie/Ektefelle/partner: Sigrun Sandberg. Sigrun ble født cirka 1869. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Adm. dir.

Familie/Ektefelle/partner: Karithe XCarite, KateX Marie Frøstrup Berg. Karithe (datter av Lars Berg og Mathilde Marie Frøstrup) ble født 14 Jun 1857 , Langesund; døde 28 Sep 1932, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forfatter og lærer

{geni:about_me} Margrethe Aabel Munthe (født 27. mai 1860 på Elverum, død 20. januar 1931) var en norsk forfatter og lærer.

Munthe utga eventyrkomedier for barn og flere samlinger barnesanger, blant annet Kom, skal vi synge (1905X1907) og Saa leker vi litt! (1911). I dag huskes hun best som forfatter av moralistiske viser som Da klokka klang eller Luaav, men hun stod også bak andre klassiske barnesanger som for eksempel Å jeg vet en seter, Vi har ei tulle, Hurra for deg som fyller ditt år! og På låven sitter nissen. Å jeg vet en seter skrev hun på Anestølen i Sogndal.

Margrethe Munthe var søster av maleren og tegneren Gerhard Munthe. Faren, legen Christian Pavels Munthe, hadde ialt 13 barn.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Munthe

------------------

Jeg ble født på Alfheim den 27. mai i 1860. Jeg vokste opp i en embedsmandfamilie som nr. 9 av 14 søsken, så hjemme hos oss var det alltid liv og røre. Min far var distriktslege, og han var ofte borte i sykebesøk. Da spente han for hesten, og vi så ham ikke på lenge. Mor var av Aabelslekt og hadde et svært godt humør. Hun trallet og sang nesten bestandig, og det smittet jo over på oss barna.

Allerede fra jeg var ganske liten diktet jeg. Den første barnekomedien skrev jeg i 13 års alderen og oppførte den i spisestuen hjemme. Den gjorde stor lykke, men forble innen familien.

Jeg vokste opp i en tid hvor det var vanlig at mange barn fikk smake både ørefik og spanskrør. Etter at jeg selv ble lærerinne syntes jeg at sang og lek nok ville gjøre barneoppdragelsen mer lystbetont for både barn og foreldre, og den ene sangen etter den andre tok form i mitt hode.

Selv var jeg barnløs, men jeg elsket mine elever. Hver gang en elev hadde bursdag, diktet jeg en sang til ære for bursdagsbarnet. Jeg underviste i dikt og sang, og noen av mine elever sa at «frøken Munthe» synger med hele kroppen. Ja, jeg var gladlynt av natur, noen vil si både høyrøstet og freidig, men det gjaldt også flere av mine søsken. Etter hvert underviste jeg også i tegning og maling, inspirert som jeg var av familien, ikke minst av min bror Gerhard.

Jeg utga min første sangbok i 1905, og jeg var den første som skrev barnesanger på norsk. Det var unionsoppløsing i Norge, og sangene ble meget godt mottatt. De ble mye brukt i hjem og skole gjennom mange år.

På 60 og 70 tallet ble sangene mine dømt som mer eller mindre moralistiske av enkelte pedagoger, og de ble fjernet fra lesebøkene. Allikevel levde sangene videre fra foreldre til barn, og nå over 100 år etter utgivelsen synges de fortsatt.

Kilde: http://www.munthegaarden.no/HISTORIE/MargreteMunthe/tabid/494/language/nb-NO/Default.aspx

Familie/Ektefelle/partner: Bernard Geodor Storm. Bernard (sønn av Martinus Gundersen og Marthe gundersdatter Svevad) ble født cirka 1860. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Berthe Amalie Larsen. Berthe ble født 29 Okt 1875 , Racine, WI, USA; døde 16 Sep 1913, St Paul, MN, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forretningsmann

Per giftet seg med E. Munthe 9 Jun 1919, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Per giftet seg med Ebba Marie Vogt cirka 1919. Ebba ble født cirka 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Firmaeier

Lars giftet seg med Katie Pihl Schou 4 Nov 1914, Østre Akers Kirke, Christiania. Katie ble født 11 Jun 1887 , Christiania; døde 11 Feb 1936, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lars giftet seg med Ellen Dahl 21 Des 1950. Ellen ble født 8 Jul 1898; døde cirka 1981. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kunstmaler

Familie/Ektefelle/partner: Ernst Kristian Blandhol. Ernst ble født 1 Okt 1901 , Oslo, Norway; døde 26 Sep 1989, Drammen, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forretningsmann