Familie/Ektefelle/partner: Johan Christopher Haar. Johan (sønn av Niels Pedersen Haar og Karen Haar) ble født 1 Nov 1705 , Taarup Presteg., Viborg, Danmark; døde 3 Mai 1751, Voss. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Husmor, 14 barn.

Familie/Ektefelle/partner: Johan Christopher Haar Daae. Johan (sønn av Ludvig Daae og Drude Catharina Haar) ble født 2 Aug 1759 , Lindås; ble døpt cirka Jun 1756 , Lindaas; døde 10 Sep 1827, Veøy; ble begravet 10 Okt 1827, Veøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Drude giftet seg med Ludvig Daae 10 Des 1754, Bergen. Ludvig (sønn av Anders Jonassen Daae og Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. y.) ble født 9 Mai 1723 , Vik, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 18 Feb 1786, Mjellingen, Lygre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: O. Calmeyer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Prost

Familie/Ektefelle/partner: Adelus Mathea Ravn. Adelus (datter av Jonas Ravn og Ane Dorthea Tuchsen) ble født 20 Jan 1763 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 13 Mar 1833, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Sofie Heiberg. Anne (datter av Gerhard Christensen Heiberg og Mette Cathrine Iversdatter Leganger) ble født 10 Apr 1757 , Sogndal, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 31 Mai 1807, Sjøstrand, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Øllegaard Sophie Sofie Lem. Øllegaard (datter av Hans Hansen Lem og Elisabeth (Elsebe) Marie Sørensdatter Hess) ble født 23 Nov 1779 , Stange, Stange, Hedmark, Norge; døde 29 Okt 1809, Sjøstrand, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Veøy

Familie/Ektefelle/partner: Drude Catharina Haar. Drude (datter av Johan Christopher Haar og Kirsten Jakobsdatter Krag) ble født 14 Okt 1739 , Finnås; døde cirka Feb 1787, Lindaas. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Susanne Grytten 14 Apr 1790, Førde, Norway. Susanne ble født 31 Des 1760 , Furresund, Norway; døde 16 Nov 1828, Veøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Sognepræst til Hafslo., Prest i Hafslo.

{geni:about_me} 11 Apr 1767 - 26 Jan 1840

* BIRTH: 11 Apr 1767, Lindås, Hordaland, Norway

* DEATH: 26 Jan 1840, Hafslo, Luster, Sogn og Fjordane, Norway

* EVENT: Occupation: Prost

Father: DAAE, Ludvig

Mother: HAAR, Drude Catharine

Family 1 : TUCHSEN, Olave Marie

* MARRIAGE: 18 Sep 1796, Bergen, Hordaland, Norway

1. +DAAE, Anne Harboe Frimann

2. DAAE, Drude Cathrine

Family 2 : JERSIN, Anne Elisabeth

* MARRIAGE: 1823, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0002414.html#I24182

Ove giftet seg med O. Daae 18 Sep 1796, Bergen, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Anne Elisabeth Jersin cirka 1823. Anne (datter av Albert Jersin og Johanne Margrethe Margrethe Neumand) ble født 22 Mar 1766; døde 20 Mar 1843, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet , Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Løytnant.

Døpt den 5. juni 1769.

Han ble enkemann etter Marthe Marie i 1831, og giftet seg på nytt i 1832 med Nille Inger Gurine Arnesdatter. Han fikk barna Gjert og Andrea Marthea med Nille.

Kilder:

-"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 16).

-Johan F. Lampe: Stamtavle over den norske Familie Daae med Desendenter, 1862 (side 16).

Gerhard giftet seg med Marthe Marie Brügger 8 Jun 1791. Marthe (datter av Hans Andreas Brügger og Karen Marie Marie Tuchen) ble født 5 Apr 1770; døde 12 Mai 1831, Masfjorden, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gerhard giftet seg med N. Arnesdatter 29 Okt 1832. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ludvig giftet seg med C. Lilliedahl cirka 1802, Vik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ludvig giftet seg med Nille Susanne Holch cirka 1810, Lavik. Nille (datter av Hans Henrich Hornemann Olufssøn Holch og Martha Margretha Middelfart Tostrup) ble født 2 Sep 1772 , Lavik; døde 6 Jan 1861, Gloppen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} Sogneprest i Lindås slik som faren.

Christen Daae, f. i Lindås 31. 5. 1776, død 21. 10. 1854 i Kristiania, sønn av magister Ludvig Daae, 1723Ñ1787, og hustru Drude Cathrine Haar 1739Ñ 1787. Christen Daae ble cand. teol. 1799, personell kapellan i Førde 1801, sogneprest i Vardø 1802, i Saltdalen 1806, i Jølster 1817 og i Lindås 1837.

Om sitt bryllup har fru Daae fortalt:

ÇI mitt bryllup på Hafslo prestegård blev der ikke buden andre bryllupsgjester end de fattige husmænd i prestegjeldet. Man bade græd og lo over den sære gamle prost der vilde ha det saledes, men både brud og brudgom var sare misfornøiede. Men hvor ofte har jeg ikke siden tenkt hvordan disse fattiges velsignelse har hjulpet både os og vore børn.

Etter at Daae i 1847 hadde tatt avskjed som sogneprest, flyttet familien, som da bestod av ektefellene og to ugifte døtre, til Kristiania, hvor de kjøpte et hus i Linstows gate. Her samlet fru Daae slekt og venner om seg. Hun varmeget myndig og dyktig, og visste å fremføre sine meninger med vidd, og med en sjelden klarhet og logikk. Det fortelles sogar om henne at hun til sine tider skrev sin manns prekener.
Sine barn og barnebarn omgav hun med den ømmeste omsorg. Ikke minst gjaldt dette den eldste sønn, forskeren og politikeren, professor Ludvig Kristensen Daa (han sløyfet den stumme e i navnet), som alltid stilte seg midt i kampenshete, og som også fikk sin prøve som det heter i Bjørnsons dikt til ham i 1872:

ÇHan har prøvd hvad det koster på,
foran sin samtid en favn at nå.È

Han var en av Henrik Wergelands beste venner, til livets kamp skilte dem. Inn i døden roper Wergeland på sin venn:

ÇMed døden i mit hjerte, og smilet om min mund,
og i mit blik en smerte if ra vor afskedsstund.
Kom Ludvig Daa, min svorne, jeg beder kom min ven,
af tusinde forlorne jeg har en stund igjen.È

Elisabeth Marie og Christen Daae hadde 14 barn, hvorav 7 vokste opp:
a. Ludvig Kristensen Daa, 1809Ñ1877, professor. Utførlig omtalt i Norsk Biografisk Leksikon. Gift
1) 1840 med Julie Henriksen, 1823Ñ1842,
2) 1848 med Pernille Marie Kobro Daae, 1821Ñ1911.
9 barn.
b. Birgitte Kristine Hielm Daae, 1811Ñ1885. Ugift.
c. Drude Cathrine Haar Daae, 1815Ñ1888, g.m sogneprest Hans Gynter Magelssen, 1806Ñ1886.
d. Andrea Sophie Daae, 1818Ñ1848. Ugift.
e. Nikoline Friis Daae, 1820Ñ1918, gift med sogneprest Jens Kobro Daae, 1811Ñ1897.
f. Peter Severin Jacob Daae, 1823Ñ1911, byfoged i Kristiania.g. Ida Edvardine Daae, 1825Ñ1903. Ugift.

Ved fru Daaes død i 1865 finner vi i ÇMorgenbladetÈ, på hennes begravelsesdag 28. 11. et minnedikt av stiftsprost P. A. Jensen som hadde vært res. kap. i Lindas hos Christen Daae:

Kan du hist en jordisk stemme høre
skjønt den eier kun en dempet klang.
O sa lån mig end engang dit øre,
jeg vil synge dig din sidste sang.
Du fortjener den, thi selv du digtet
åndrig som du var så mangt et kvad,
medens du dog kvindens kald ei svigtet,
du, et sjeldent syn i kvinders rad.

Sjeldent ja, thi der la sjelens styrke
over al din landlig simple ferd,
sjeldent ja, thi helligt eller yrke
var din gjerning prestekonen verd,
sjeldent ja, thi aldrig bar en kvinde
mer verdigt navnet egteviv,
sjeldent ja, thi sjelden vil jeg finde
mellem børn og moder sådant liv.

Christen giftet seg med E. Friis 21 Mai 1802. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Døpt den 4. mars 1778, Lindås.

Kilde:

-"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 13).

-"Stamtavle over den norske Familie Daae med Desecendenter" (side 21).

= Masfjordsoga=
=== Living in Torsvik, Masfjorden, Hordaland, Norway ===
*http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr06_torsvik/bnr01og2.html
** Named "Jomfru Bergithe (Brithe) Munthe Burgraff Daae"

Birgitte giftet seg med Christian Brügger cirka 1796. Christian (sønn av Hans Andreas Brügger og Karen Marie Marie Tuchen) ble født 25 Mar 1769 , Kvam, Hordaland, Norge; døde 16 Des 1825, Masfjorden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: P. Kobro. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

I. giftet seg med E. Fritzner 13 Nov 1805, Fana, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ludvig giftet seg med Sara Jessine Louise Brock 11 Feb 1834, Askim, Askim, Ostfold, Norway. Sara ble født 2 Apr 1811; døde 5 Mar 1891. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sara Jessine Louise Brock. Sara ble født 2 Apr 1811; døde 5 Mar 1891. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Schmidt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ludvig giftet seg med Elise Benedicte Petersen cirka 1813. Elise ble født 25 Nov 1789 , København, , Københavns Amt, Denmark; døde 3 Feb 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gerhard Heiberg Daae f.paa Lunde kapellangaard i Leikanger30/3-1788 var sineforældres andet barn og opkaldt efter morfaren provst Gerhard Heiberg.

Som sin ældre bror var han bestemt til at studere ,blev i hjemmet undervist av de samme lærere og i 1806 indsat i Bergens kathedralskole ,kom i øverste klasse ,hvor han var i to aar ; 2/4 -1808 ansøgte han om at maatte blive ansat som fænrik , da "de tiders omstændigheder begunstigede saadanne forsætters udøvelse" , og med ansøgningen fulgte en attest fra skolens rektor ,proffesor Arentz ,dateret Bergen 31/3 -1808 ,hvori udtaltes : "Da Gerhard Haiberg Daae ... har ytret det ønske i indeværende krigstid at tjene kongen og landet i den militære stand ... kan jeg med fuldkommen sanhed give han det bedste vidnesbyrd... da han har udvist alvorlig flid, anstændig opførsel og ædel tænkemaade." -- 16/5 s.a. unnævnt til fænrik og s.a. avanceret til second- og premier-løytnant ved det Bergenhusiske infanteriregimente ; udnævnt 1812 til stabskaptein ved Jægerkorpset og 1813 chef for Søndre Hardangerske regiment ved Bergenhuiske skarpskytterbataillon og s.a. forflyttet til Tjugumske kompagni. Han var med ved Rakkerstad 1814 ,og om denne affære ,hvor han blev taget til fange, meddeler han selv : Paa grund af den paany udbrudte krg med Sverige blev bataljonen beordret om høsten til Østlandet ,og jeg gjorde forposttjeneste i Smaalenene under Staffeldts overkommando ,lige til fiendtlighederne begyndte i juli 1814.

Efterat man i flere dage havde rekogoseret for at opdage fienden stansede man ved Sækkeland , hvor man traf svenkerners forposter under fremrykning ; tropperne formede strax kjede. Om natten kl.2 den 6.august fik samtlige tropperordre at trække sig tilbagetil Bodal, hvorman ankom kl.9 morgen og strax efter ankomsten dertil indtraf ogsaa den svenske arme. Med den mig betroede 4.divisionaf Bergenhuiske skarpskytterbataillon blev jeg beordret at bryde op fra Bodal til Rakkerstad kirke, menforindenjeg komderhen ,udsattes jegfor den mest levende ild , derend mer blev tilfældet ,jo nærmere jeg kom op mod kirken. I dette øieblik retirerede Staffeldt skyndsomt tilbage. Som jeg med mine folk holdt en haardnakket stand i 2 timer modde svenske skarpskyttere ,saa længe de var posterede ligeoverfor mig og fik dem tilføiet et ikke ubetydeligt tab, ligesom jeg ogsaa fik endel døde og saarede paa min side, fik fiendens hovedstyrke i dette tidsrum en bro over Bodals elv opkastet og samtlige hans troppeavdelinger kom der over. De svenskes styrke var de norskes meget overlegen, hvoeved de norske saa sig nødt til i skyndsomste hast at retirere. Fra Rakkestad i etskovrig terræn moverede fienden mod min division tilbage omtrent 1/8 mil under min divisions fægtende retirade , hvorved jeg kom sammen med Leegards og Beichmanns divisioner i skoven. Høist uventet blev derpaa jeg med4 mand afskaarne og tagne fangede omtrent kl. 3 eftermiddagen, efteat jeg blev omringet af de Carlstadske jægere førte af captain Gyllenhaal. Det frygteligste øieblik jeg har oplevet ,men jeg trøstede mig med bevidstheden om, atjeg havde opfyldt min pilgt. Jeg ved ,det er krigens frugter , og man maabøie sig for skjæbnen. Man bragte mig hentil den svenske overbefalende general grev Vegesach ,denne trøstede mig med ,at han havde lidt en lignende sj\kjæbne og roste mit forhold. Paa hans befaling blev jeg ført tilbage til vagten, senere ud paa eftermiddagen blev jeg ført hen til hovedvagten i præstegaarden ,hvor generalen overleverede mig min sabel med tilsagn, at dette skildemeldesfor hans kgl.høihed kronprinsen, der naadig modtog mig ; dagen efter 9.august kom hans maj. CarlXIII ind med flere fra flaaden, man fremstllede mig for ham, med megen vanskelighed kunde han høre, hvad oberst Arvidson sagde om mig.

C.W. Kleen sigr i sin bog"Detaljer ur falttægetiNorge1814"side254: Dagensstrid genomhvilkenVegesackløste sin uppgift at besette det vigtige vagskillet vid Rakkestad havde kostet svenskerne 15 mand dødesamten officer ,kaptein Gyllenhaal ,två underofficerare og 34 mand sårade. I fanger hade svenskarne tagit en officer, kapten G.H. Daae og 39 mand af Bergenhuiska skarpskytterbatallion.

Som følge av konventionen til Moss 14/8 erholdt han sin frihed 19---78 og reiste saa med divisionen tilbage til Lærdal ,overrtokkommandoen og boede paa Leikange hos sine forældre.

Ved armereduktionen i 1818 gikhan av paa vartpenge og bosatte sig da paa gaarden Maaren I Ladvik ,hvor han ivrig syssellsatte sig med gaarden drift. "Gud har givet mig god helbred, sorgfrit udkomme og retskafne børn. Mit velvære maa især tilskrives min elskede kones utrættelige bestræbelser for vores alles vel.

Skrevet ut fra boken "Stamtavle over familien Daae i Norge" .Utarbeidet efter stiftsarkivar Anders Daaes efterladte papirer av Aagot Daae. Utgitt i 1917

Familie/Ektefelle/partner: Christiane Sofie Sophie Fasting. Christiane (datter av T. Fasting og Karen Daae Tuchen) ble født 20 Nov 1795 , Vik, Vik, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 1 Jul 1887, Høyanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catharine Catrine Elisabeth v.d. Lippe Daae. Catharine (datter av Anders Daae og Cathrine Vilhelmine Geelmuyden Michaelsdatter Fleischer) ble født 10 Jun 1801; døde 3 Jan 1862. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

{geni:about_me} Se Slektene Daae boken side 62

--------------------

Hans og Anne hadde 10 barn.

Hans giftet seg med Anne Johanne Christie 17 Jun 1834, Bergen, Hordaland, Norway. Anne (datter av Eilert Christian Brodtkorb Christie og Anna Eilertine Brodtkorb) ble født 22 Mai 1812 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway; døde 8 Mar 1893. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Larsdotter Daae. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: O. Calmeyer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Barbara (Henrikke) Wind. Barbara ble født 15 Nov 1800; døde 10 Okt 1860. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johannes Wedege. Johannes ble født 24 Jun 1793 , Tingvoll; døde 12 Mar 1840. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: B. Daae. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: O. Calmeyer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Conrad Thoresen. Hans ble født 28 Jul 1802; døde 11 Jun 1858, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Jens Samuel Bugge 4 Jul 1820, Hafslo, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. Jens (sønn av Samuel Mandrup Bugge og Synnøve Hansdatter Lunden) ble født 25 Nov 1800 , Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 21 Okt 1875, Luster, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Døpt den 20. juli 1792.

Kilder:

-"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 16).

Familie/Ektefelle/partner: Arne Hogneson Riisnes. Arne (sønn av Hogne Eriksson Risnes og Marita Arnesdtr Indre Hope) ble født 9 Mai 1794; døde 7 Des 1841, Masfjorden, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kalte seg selv alltid Frøiset til etternavn

{geni:about_me} Gårdbruker i Lindås.

Døpt den 19. juli 1794, Frøiset i Lindås.

Kilder:

-Stamtavle over familien DAAE i Norge, side 101.


--------------------
kalte seg "Frøyset"

Hans giftet seg med Signy Hognesdotter Hognesdtr. cirka 1816. Signy (datter av Hogne Eriksson Risnes og Marita Arnesdtr Indre Hope) ble født cirka 1792; døde 3 Mar 1879. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gårdbruker i Lindås.

Kilder:

-"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 16).

Ludvig giftet seg med E. Østgulen cirka 1825. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Karen Andrea ble bare et halvt år gammel.

Kilder:

-"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 16).

Notater:

{geni:about_me} Gårdbruker i Lindås.

=Kilder: =
*"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 16).
*Johan F. Lampe: Stamtavle over den norske Familie Daae med Desendenter, 1862 (side 16).

= Masfjordsoga =
=== Living in Frøyset, Masfjorden, Hordaland, Norway ===
*http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr07_froyset/bnr_01.html

Jonas giftet seg med Durdei Handotter Brügger cirka 1830. Durdei (datter av Hans Erikson S. Hope Hosteland og Kari Olsdtr. Vågset) ble født cirka 1802; døde 3 Jan 1865. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} = Masfjordsoga=
==== Born and living in Ytre Haugsdal, Masfjorden, Hordaland, Norway ====
http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr01_haugdal_ytre/bnr_02.html

Gjert giftet seg med Ragnhild Hansdtr St. Sleire 12 Jul 1853. Ragnhild (datter av Hans Eriksson Tangedal og Dordi Hansdtr. St. Sleire) ble født cirka 1828 , Store Slidre; døde 18 Apr 1854. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Henriksdtr L. Sleire. Anna (datter av Henrik Ivarson L. Sleire og Kari Monsdtr. Hosteland) ble født cirka 1833; døde 22 Jan 1913. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} = Masfjordsoga =
==== Living in Lille Slidre, Masfjorden, Hordaland, Norway ====
*http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr09_slidre_lille/bnr_01.html

Familie/Ektefelle/partner: Ivar Henrikson L. Sleire. Ivar (sønn av Henrik Ivarson L. Sleire og Kari Monsdtr. Hosteland) ble født cirka 1828; døde 23 Apr 1897. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Catharina giftet seg med Rasmus Rolfsen Arnet 12 Apr 1848. Rasmus (sønn av Peter Johan Arnet og Anne Marie Rennord) ble født 4 Des 1809 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 17 Jan 1894. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hans Henrik Holch Daae was vicar in Gildeskål.

Hans giftet seg med K. Blytt 6 Sep 1851. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Professor i historie.

{geni:about_me} Historiker, politiker og etnolog. Foreldre: Sogneprest Christen Daae (1776X1854) og Elisabeth Marie Friis (1785X1865). Gift 1) 6.11.1840 med Julie Christence Augusta Henriksen (1.7.1823X28.8.1842), datter av høkerog proprietær Gulbrand (XGuulX) Henriksen og Signe Marie Arnesdatter Espelien; 2) 26.8.1848 med Pernille Marie Kobroe Daae (7.3.1821X6.1.1911), datter av overtollbetjent Ludvig Daae (1795X1865) og Helene Margrethe Fritzner (1790X1850). Daa XfornorsketX skrivemåten av sitt patronym og slektsnavn i 1830-årene.

Som politiker og historiker vakte Ludvig Daa både beundring og irritasjon for sin logiske stringens, sin beske retorikk og sitt stridbare gemytt. Da han ikke fikk de embeter han var kvalifisert for, søkte han seg til politikkens arena. Motgangen som forsker ble vendt til fremgang som politiker; i hans senere år skulle det bli omvendt. Men Daa er blitt stående som den sentrale ideolog i den patriotiske opposisjonen mot regjeringen i 1840-årene.

Daa tilhørte en gren av den store presteslekten Daae. Han tilbrakte sine første år i Nordland og senere i Jølster, hvor faren ble sogneprest 1817. Bygdebakgrunnen skulle forme ham som opposisjonell lederfigur. Allerede som elev ved Bergens katedralskole viste han sin begavelse; han var for ung til å bli dimittert fra skolen og måtte gå opp til examen artium som privatist. 1828 var han huslærer hos Christian Krohg på Munkvoll ved Trondheim, og han ble varig påvirket av Krohgs engelske whig-ideal om et demokrati fundert på en opplyst middelstand av borgere og jordeiere.

Etter oppholdet på Munkvoll reiste Daa til Christiania og begynte å studere filologi; han var Studentersamfundets leder da det trosset myndighetene og markerte 17. mai 1829. Byens befolkning tok også til gatene og feiret grunnlovsdagen 1830; arrestasjonene som fulgte, avfødte Daas første polemiske skrift, 17de Mai og Politiet (1831). I Studentersamfundet fremstod han som moralsk uklanderlig frontfigur; han reddet Samfundet gjennom krisen 1832 da Welhavenstilhengere brøt ut. Nå var han blitt Henrik Wergelands nærmeste venn og politiske kollega; sammen var de to anførere for tidens patriotiske liberalisme.

Daa hadde tidlig imponert med sine brede historiekunnskaper, og da han tok filologisk embetseksamen 1834, ble han rost av professor Steenbloch som en av de dyktigste unge menn innenfor de historiske vitenskaper. Under Steenblochssykdom vikarierte Daa som dosent i historie våren 1836, og han fortsatte i stillingen etter professorens død samme år. Da embetet skulle besettes fast, ble han imidlertid vraket til fordel for P. A. Munch. Her spilte politiske forhold inn. De fleste professorene støttet den erfarne Daa, men prokansler Wedel, som også var regjeringens sjef, ville heller ha den mer pålitelige Munch.

Forbigåelsen gikk hardt inn på Daa, og hans mistanke om favoritisme fikk ny næring da stillingen i statistikk etter Gregers Fougner Lundh skulle besettes. Fagområdet hadde ligget under det filosofiske fakultet, men sterke krefterpå det juridiske fakultet ønsket stillingen overført dit, og juristen A. M. Schweigaard foreleste i faget våren 1837. Stillingen ble omdefinert til statsøkonomi og statistikk, og Daa søkte å forberede seg gjennom en studiereise til London og Paris sommeren 1838. Regjeringen utnevnte likevel Schweigaard 1840, og Daa reagerte med offentlige personangrep.

Daa hadde sine støttespillere på Stortinget; disse sørget for at han ble valgt til statsrevisor 1839, og han innehadde vervet til 1851. Fra 1841 var han også stortingsarkivar, og 1845 skapte han orden i de trykte forhandlingene ved å innføre et inndelingssystem som i hovedsak er i bruk fremdeles. Ved siden av slike verv måtte Daa livnære seg som publisist og journalist. 1840X43 utgav han bladet Granskeren, der han skrev så å si alt selv. 1839X47 var han fast medarbeider i Morgenbladet, med ansvaret for den utenrikspolitiske artikkel; han videreførte den senere i Christiania-Posten 1848X51.

Regjeringen hadde 1840 innstilt Daa til den nye byråsjefstilling med ansvar for riksarkivet, men fordi et slikt embete kunne skape misforståelser i forhold til hans virke som statsrevisor, trakk han sin søknad tilbake. Det var denne stillingen Henrik Wergeland fikk i november samme år, samtidig som Welhaven fikk lektoratet i filosofi. Daas mistanke om hestehandel ble vakt på ny, og i Granskeren skrev han at de to lignet hverandre i det at de begge mangletXbevislige Kvalifikationer til nævnte EmbederX. Wergeland svarte med farsen Engelsk Salt (1841), en mild harselas over den Xskumle, grinende EensidighedX i opposisjonspressen. Hovedpersonen Vinæger var en parodi på Daa, og det Xengelske saltX (et mye brukt avføringsmiddel) skulle løse opp hans mageforstoppelse.

På denne tiden forsøkte redaktør Adolf Bredo Stabell sammen med Daa å etablere et fastere opposisjonelt parti rundt Morgenbladet, og begge slo nå kraftig tilbake. Daa proklamerte Wergelands dikteriske bane som XendtX, mens Wergeland beskrev Daa som en Xrotten friendX. Bruddet var et faktum. Feiden toppet seg sommeren 1841 med Wergeland-farsen Vinægers Fjeldeventyr, en grotesk satire hvor Vinæger blir tatt inn i et berg, men snart viser seg å overgå de verste troll i hat og menneskeforakt. Wergeland forsøkte også å blokkere Daas vei mot Stortinget, men kunne ikke hindre at han ble valgt som 3. representant fra Akershus amt.

Krangelen mellom de to gamle venner endte i retten. Daa valgte å skjule seg bak anonymiteten i Granskerens spalter og slapp dermed å stå til ansvar, mens Wergeland ble dømt for injurier. Selv om feiden fikk negative følger for den patriotiske leir, førte den også til at Daa ble gjenstand for ett av de fineste øyeblikk i norsk poesi. I det inderlige XFordums-VennerX (1842) grep Wergeland tilbake til de vidsynte sidene hos Daa, med linjer som: XVe mig, som ei kan glemme! / Ve Dig, som kunde det!X.

Daa beviste at han hadde mange av sine idealer i behold da han på Stortinget 1842 stod frem som opposisjonens virkelige leder, bl.a. i kampen mot konventikkelplakaten. Han markerte seg også som tilhenger av moderat ministeransvarlighet; i et særvotum klaget han over at marinedepartementets ledelse manglet den sakkunnskap som burde finnes hos ministre som var betrodd forvaltningen av offentlige midler. Det var den spede starten på 1840-årenes adressepolitikk, der den lovgivende statsmakt utfordret den utøvende; 1845 fulgte Daa opp med et grunnlovsforslag som ville gi statsrådene adgang til å delta i Stortingets forhandlinger.

I tråd med idealet om en politisk opplyst middelklasse arbeidet han for å øke Stortingets kompetanse gjennom bedre saksforberedelser. Da det kom et straksforslag om forbud mot innenlandsk brennevinsbrenning, måtte Daa reagere. Etslikt plutselig forbud førte bare til lovforakt og XVanmagt til at overholde Lovens BudX, mente Daa, som ville skille mellom moralsk påvirkning og Xydre Midler ved Indskrænkninger gjennom LovgivningenX. Men han tapte avstemningen; han hadde ikke kunnet la være å beskylde forbudtilhengere som nøt sine drammer, for XHykleriX. Også i jødesaken skilte han lag med de fleste bøndene; her stod han sammen med liberale embetsmenn og byborgere som ønsket grunnlovsendring.

Daas innsats på Stortinget 1842 under vanskelige omstendigheter X han mistet sin unge hustru under sesjonens innspurt X må likevel ha gjort et godt politisk inntrykk. Ved valget 1844 fikk han fornyet tillit og ble med støtte fra 40 av 45 valgmenn 1. representant fra Akershus. Våren 1845 kunne det se ut som han var varig etablert som opposisjonens frontfigur. Han ble formann i konstitusjonskomiteen og president i Odelstinget, i juli fikk han den nye liberale sakførerloven vedtatt, og han tok viktige initiativ i jurysaken. I tillegg var han blitt forsonet med Wergeland. Men i striden om dissenterlov og jødeparagraf kom han igjen i konflikt med bøndene, som også mislikte hans kompromissvilje overfor regjeringen på enkelte punkter. Etter Stortingets avslutning fulgte en presskampanje, der Daa ble frosset ut, mens redaktør Stabell seilte frem som opposisjonens nye fører.

Fallet fra popularitetens tinde hadde sin årsak i både personlige og politiske forhold. Dels egnet ikke Daas prinsippfaste rettferdighetsoppfatning seg alltid like godt i stortingssalen; ofte ble den en hemsko for politisk taktikk. Men vel så viktig var det at bøndenes representanter hadde en lei tendens til å følge sine egne veier og ikke ville tilpasse seg Daas opplyste middelklasseideal.

Selv om han nå falt utenfor partiene, prøvde Daa fremdeles å spille en rolle i det politiske liv. Han kom med en del reformforslag, bl.a. om å oppheve bostedskravet ved valg til Stortinget. Etter å ha skaffet seg stemmerett i Lindås ble han også valgt fra Søndre Bergenhus 1847, men Stortinget underkjente valget fordi han ikke bodde fast i valgkretsen. 1851X53 utgav han et politisk tidsskrift, Den norske Tilskuer, og 1853X56 var han redaktør av Christiania-Posten. 1853 ble han valgt til Stortinget fra Christiania med støtte fra byens håndverkere, men under sesjonen satt han i Lagtinget og gjorde lite av seg. Siden prøvde han forgjeves å bli gjenvalgt fra hovedstaden 1856 og 1859, og deretter fra Akershus helt frem til 1873. Men hans gamle politiske støttegrupper fant seg nå mer hjemme i den fremstormende venstrebevegelse.

Daa forente nasjonalisme og skandinavisme. Allerede 1836 hadde han ført an i filologenes aksjon for å erstatte hebraisk med oldnorsk eller moderne språk. Inspirert av Rasmus Rask ville han også fornorske og forenkle skriftspråket, og det var derfor han endret sitt eget navn til Daa uten stum e og Kristensen med K. Dessuten ønsket han bedre litterære forbindelser med Sverige for å motvirke bindingen til Danmark; for dette formål utgav han en svensk grammatikk og en svensk-norsk ordbok. For ham var skandinavismen et kulturelt prosjekt og nordisk selvhevdelse et vern mot nasjonalt forfall, og han fortsatte å dyrke denne skandinavistiske tanke også etter at tiden hadde løpt fra den.

I sitt andre ekteskap (fra 1848) fikk Daa en stor familie å forsørge, og han trengte en fastere livsinntekt. Han fikk 1849 rektorposten i Kristiansand, men vraket denne til fordel for en stilling som adjunkt ved Christiania katedralskole, der han fra 1852 var overlærer. Etter hvert fikk han lange permisjoner for å foreta studiereiser innenfor etnologi og geografi, og han utgav avhandlinger om migrasjoner og forbindelser mellom folkeslag, en stor Jordbeskrivelse for den norske Almue og et lite skrift om Christian Magnus Falsen.

På skolen nøt han popularitet blant elevene for engasjert og uortodoks undervisning, men han kom snart i konflikt med den konservative rektor Frederik Ludvig Vibe, som verken kunne fordra hans pedagogikk eller politikk. Vibe fikkregjeringen til å frita Daa for en del av lærerposten og ønsket å få ham bort fra skolen, og konflikten gikk 1860 helt til Stortinget, som fant behandlingen urettmessig.

En løsning ble mulig da Rudolf Keyser 1862 gikk av som professor i historie ved universitetet og Daa ble utnevnt til lektor i faget, enda fakultetet foretrakk Oluf Rygh. I sin nye periode på universitetet gjenskapte Daa den engasjerte forelesning; fra 1863 bestyrte han også Etnografisk museum, og 1866 rykket han opp til professor. De følgende år deltok han flittig på vitenskapelige kongresser og foretok en rekke forskningsreiser til utlandet. En reise i samiske og finske områder 1867, sammen med språkforskeren Jens Andreas Friis, resulterte i boken Skisser fra Lapland, Karelstranden og Finland.

Daa skrev flere lærebøker i verdenshistorie; særlig opptatt var han av sammenligning mellom folk og nasjoner på basis av etnologisk materiale. I Om Nationaliteternes Udvikling (1869) trakk han som en av de første i Norge inn Darwin. Samtidig vant han frem på et sentralt historisk punkt. Daa hadde lenge avvist Keysers og Munchs teori om at den germanske innvandring til Norge hadde skjedd fra nord og nordøst, mens det sørlige Skandinavia var blitt befolket fra sør og sørøst. Standpunktet hadde både et prinsipielt og et geografisk grunnlag, og i 1860-årene ble det understøttet av Eilert Sundts undersøkelser på Helgeland så vel som av Daas egne reiser. På det skandinaviske naturforskermøtet i Christiania 1868 kunne Daa ta det endelige oppgjør i et foredrag som er kalt en gravtale over den norske innvandringsteori.

Flere av Daas historikerkolleger, både den konservative Ludvig Daae (hans fetters sønn) og den radikale J. E. Sars, mislikte det subjektive preget ved Daas historiske forskning, som de fraskrev ekte vitenskapelig gehalt. I dag erdet lettere å se at Daas mangfold og brede orientering dannet et sunt alternativ til den snevrere nasjonale innretning hos Keyser og Munch. Hans blanding av dokumentariske fakta og egne fortolkninger var utpreget helt frem til hans siste verk, Tids-Tavler (1872X76). Men da han døde 1877, var det for lengst satt en ny historisk dagsorden av Sars og en ny politisk av Johan Sverdrup.

Daa var blant de første medlemmene av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1857, medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Vetenskaps- och Vitterhets-Samhället i Göteborg fra 1863, samt medstifter og styremedlem i Det skandinaviske Selskab i Christiania fra 1864. Han ble kreert til æresdoktor ved universitetet i Lund 1868, og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1866.

Ludvig Kristensen Daa oppnådde nok aldri den forståelse og innflytelse som han lengtet etter, med sitt lett sårbare sinn bak den strenge fasade. Både sosiale motsetninger, tidens intellektuelle mote og hans egen personlighet må ta sin del av skylden for det. I dag bør han huskes som en inspirerende tenker som representerte et politisk og vitenskapelig alternativ til intelligenskretsens seirende nasjonale strategi.

Verker

ET UTVALG

Fullstendig bibliografi i NFL, bd. 2, 1888, s. 75X81
Syttende Mai og Politiet (anonymt), 1831
Udsigt over det svenske Sprogs Grammatik, 1837
Svensk-Norsk Haand-Ordbog, 1841
red. Granskeren, 6 hf., 1840X43
Varsko formedelst den offentlige Stemning og Redegjørelse i Anledning af ellevte ordentlige Storthing, 1846
Om Reformer i Storthingsvalgene, 1847
Om Professor Munchs antiskandinaviske Historik, 1849 (først trykt i Christiania-Posten s.å.)
Om den lithauiske Folkestammes Forhold til den slavoniske, i NMfN 6, 1851, s. 292X424
red. Den norske Tilskuer, 1851X53
Udsigt over Ethnologien, 1855
Om Forholdet mellem det gamle og ny Fastlands Urbeboere, i Forhandlinger ved de skandinaviske Naturforskeres 7de Møde i Christiania 1856, 1857
Jordbeskrivelse for den norske Almue, 4 bd. i 3, 1857X59
Lærebog i Geografien, 1859
K. Magnus Falsen. Et Bidrag til Norges Konstitutions Historie, 1860
Lærebog i Middelalderens Historie, 1864
Lærebog i den nyere Historie, 1865
Lærebog i Oldtidens Historie, 1866
Have Germanerne indvandret til Skandinavien fra nord eller syd?, 1869
Om Nationaliteternes Udvikling, 1869
Skisser fra Lapland, Karelstranden og Finland, 1870
Tids-Tavler, 4 bd., 1872X76
Kilder og litteratur

H. Wergeland: Engelsk Salt, 1841
d.s.: Vinægers Fjeldeventyr, 1841
d.s.: XFordums-VennerX, i Den Consitutionelle 5.3.1842
O. Richter: Ludvig Kristensen Daa, 1850
biografi i NFL, bd. 2, 1888
Storthings-Efterretninger 1836X1854, bd. 2, 1893
H. Jæger: XWergelandiana I. Henrik Wergeland og Ludvig Kristensen DaaX, i Edda 1914, s. 122X144
H. Koht: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
E. Høigård: Oslo katedralskoles historie, 1942
O. Dahl: Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre, 1959
J. Sanness: Patrioter, intelligens og skandinaver, 1959
J. A. Seip: Utsikt over Norges historie, bd. 1, 1974
Ø. Sørensen: Anton Martin Schweigaards politiske tenkning, 1988
N. Fulsås: Historie og nasjon. Ernst Sars og striden om norsk kultur, 1999
Portretter m.m.

KUNSTNERISKE PORTRETTER

Litografi av ukjent kunstner (antakelig etter fotografi), begynnelsen av 1840-årene; gjengitt i Y. Ustvedt: Henrik Wergeland, 1994, s. 191
Xylografi av G. Holter, antakelig 1860-årene eller senere; gjengitt i J. E. Sars: Norges politiske historie 1815X1885, 1904, s. 161
FOTOGRAFISKE PORTRETTER

Portrett av ukjent fotograf, u.å. (grunnlag for litografiet ovenfor); gjengitt i Det norske Storting gjennom 150 år, bd. 1, 1964, mot s. 208
Portrett av ukjent fotograf, antakelig 1860-årene; gjengitt i W. Keilhau: Det norske folks liv og historie, bd. 9, 1931, s. 169

Familie/Ektefelle/partner: J. Henriksen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Pernille Marie Kobro Daae. Pernille ble født 7 Mar 1821; døde 6 Jan 1911, Oslo, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Magelssen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nicoline giftet seg med Jens Kobro Daae 23 Jun 1840. Jens (sønn av I. Daae og E. Fritzner) ble født 22 Apr 1811 , Fana, Hordaland; døde 11 Jan 1897. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sogneprest

{geni:about_me} Sogneprest i Lindås slik som sin sønn.

Familie/Ektefelle/partner: P. Pedersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Døpt den 24. april 1796.

Kilde:

-"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 14).

Familie/Ektefelle/partner: E. Daae. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. Nicoll. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Karen Andrea Brügger døde ett halvt år gammel.

Kilde:

-"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 14).

Notater:

{geni:about_me} Gårdbruker på Høsteland.

Døpt den 15. april 1802.

Kilde:

-"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 14, 29).


--------------------
= Masfjordsoga =
=== Born and living in Hosteland, Masfjorden, Hordaland, Norway ===
*http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/gnr06_torsvik/bnr01og2.html
** Named "Hans Andreas Christianson Brügger"

Hans giftet seg med Guri Hansdatter Hansdtr Hosteland 26 Jun 1826. Guri (datter av Hans Rasmusson L. Sleire og Anna Olsdtr Olsen) ble født cirka 1803; døde 23 Jan 1885. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

A. giftet seg med Berent Rasmusen Bjaastad cirka 1841. Berent ble født 25 Nov 1853. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: R. Bjaastad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Riisnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Døpt den 21. mai 1804.

Døde bare 8 1/2 år gammel.

Kilde:

-"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970 (side 14).

Notater:

{geni:about_me} Døpt den 29. desember 1805.

Kilde:

-"Slekten Brügger" av professor dr. philos Niels-Henrik Kolderup 1970.

L. giftet seg med H. Fritzner cirka 1820, Fana. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Claus giftet seg med Aadel Christie Wibye 19 Nov 1835, Bergen. Aadel (datter av Didrik Wibye og Else Ulrikke Fritzner) ble født 6 Jan 1813 , Bergen; døde 12 Des 1896. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Jens giftet seg med Nicoline Friis Daae 23 Jun 1840. Nicoline (datter av Christen Friis Daae og E. Friis) ble født 19 Sep 1820 , Lindaas; døde cirka 1895. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Ernst Lampe. Claus ble født 21 Aug 1807 , Bergen; døde 6 Jan 1894, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Adolph giftet seg med Hansine Kristine Woll 2 Mai 1865, Bergen. Hansine ble født 3 Okt 1824 , Bergen; døde 19 Jan 1902. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Aadel giftet seg med Melchior Michael Daae 11 Sep 1856, Bergen. Melchior (sønn av Hans Knagenhjelm Daae og Cathrine Marie Helene Harboe Falch) ble født 23 Mai 1815 , Lyster; døde 28 Feb 1892. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Sigvarda Koren. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ludvig giftet seg med Johanne Sigvarda Koren 28 Des 1859. Johanne ble født 17 Nov 1835; døde 10 Apr 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]