Notater:

Foreldre bonde Hans Clausson og Orlaud Matiasdtr. Fram_Brekke lpnr. 65.

Kari giftet seg med Ola Jonsson Verkland cirka 1711. Ola (sønn av Jon Olson Wergeland og Ingeborg Bendiksdtr Yndesdal) ble født cirka 1685 , Gulen, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1771, Gulen, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 1 Jan 1772, Gulen, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bosted Fram-Brekke lpnr. 66 der han 1/1 1742 ble gift med enka Rakel Andersdt Fram-Brekke . Ekteskapet barnløst. Av madame Catharine Knagenheim fikk Jon Olson Wirchland 8/6 1741 bykselbrev paX lpnr. 66 paX 1 laup 6 mrk. smør.

Jon giftet seg med Rakel Andersdtr. cirka 1742. Rakel ble født cirka 1693 , Massnes, Høyanger i Sogn og Fjordane; døde cirka 1764. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein i Christian VIs grenaderskompani

Han var den først som tok navnet Wergeland.

I omtrent 100 aXr, fra 1700 - 1760. bodde der offiserer paX "BREKKE Gaard" paX Yt. Brekke. PaX Brekke var det ogsaX eksersersplass. I barne- og ungdomsaXrene hadde Nils Olson Wirchland sett offiserer og soldater under øvelser. Dette hadde vakt en levende interesse hos ham. - Om Nils Olson Wirchland skriver den landskjente forfatter og genealog snp. Daniel Thrap i "Norsk Folkekalender større utgave for 1892":
Han er den første mann som har baXret navnet Wergeland. I 1727 lot han seg hverve. Etter aX ha tjent 5 aXr som soldat ble han opptatt i generalmajor Kalentborns grenaderkompani, der han visstnok var underoffiser i korpset. Mens han var i denne stillingen. fikk han av Christian VI (1730-1746) i overhofmarskalk Reitzensteins paXhør løfte om aX bli høyduk (kgl. tjener paX kjøreturer). Dette kgl. løfte kjente ogsaX hans sjef til. Tanken om aX bli offiser vedlandmilitsen maXtte han oppgi p.g.a. sin ringe byrd. dette har dog ikke kostet han meget, for han stolte paX det kgl. løfte. Dette ble imodlertid ikke oppfylt. Der var oftere ledige plasser, men de ble gitt til andre.
i 1752 var hans tjenestetid som grenader, hans kapitulasjonstid til ende. Han fikk da avskjed og reiste tilbake til Norge, der han ville slaX seg ned i Bergen for aX drive handel med kjøpmannsvarer, enten i byen eller paX landet. Nils O. Wergeland hadde gjort tjeneste som militær i 18 aXr. Der var en lovbestemmelse om at militære som etter 14 aXrs krigstjeneste gikk av, og som maXtte ernære seg ved det arbeid de kunne, - skulle være fri for vanlig paXlegg, skatter og besveringer som gjalt kjøpmann og haXndverkere m.fl. - dog uten aX holde svenner og drenger.
Nils O. Wergeland sølte da Bergen stiftsbefalingsmann von Cicignon om tillatelse til aX drive handel. Hans søknad var litt uklar. En var nemlig i tvil om han bare søkte om borgerskap som kjøpmann i Bergen eller om han tillike ville drive handel paX landet. Dette siste var imot byens privilegier og landhandlernes rettigheter.
Stiftsbefalingsmannen instillet paX befrielse for borgelige tyngsler med unntagelse av skatt paX hus og grunn hvis han tok borgerskap i Bergen., -- i betraktning av hans lange og tro tjeneste som militær.
Kongen maX ha innvilget hans søknad av 14. juki 1752, som fikk de paXtegning at Nils Olson Wergeland kan nedsette seg som kjøpmann i Bergen. Hans søknad var skrevet paX tysk. Underskriften har samme haXndskrift som den øvrige. Dette er visstnok det eldste dokument der navnet Wergeland forekommer.
De danske offiserer kunne ikke uttale det norske navnet Wirchland. PaX deres tunge ble det Wergeland. I denne form ble det ogsaX skrevet i de danske protokoller.
Etter medelelser fra Bergens magistrat har N.O.Wergeland ikke benyttet seg av den givne tillatelse til borgerskap i Bergen. En kan heller ikke se noe, om hvorvit han har drevet kramhandel eller lignende i landdistriktene. Lenge kan det i alle tilfelle ikke ha vært, for ved rustningene til en mulig krig med Russland fikk han høve til aX tre inn i armeen som offiser.
Kaptein Nils O. Wergeland har visstnok staXtt paX vartpenger fra 1769, for det aXret foreligger det kvittering fra ham med leveattest fra sognepresten i Eivindvik, dagsett 3/3 1769.
I hvilket forhold han stod til den Wergelandsle slekt hvis etter ham tagne navn har faXtt saX megen betydning i vaXrt land, -- har vi ikke kunnet komme etter. Han kan ha tilhørt den samme slekt, og han kan ha tilhørt den samme gard som en fjernere slektning. Det kan ha vært som en nær eller fjernere slektning, eller som den første mann paX gaXrden som hevdet seg over bondestanden at klokkeren i Hosanger Halvor Lasseson 1780 gav sin yngste sønn hans navn Niels Wergeland. Det er kjent at kapteinen tok seg av denne sønnen da han vokste opp, og gav ham 10 rdl. til bøker da han var kommet paX latinskolen (i Bergen) paX den betingelse at han som inntil da hadde kalt seg Niels Lasseson,- skulle ta gaXrdsnavnet i den form det hadde faXtt i Danmark, og som kapteinen senere hadde beholdt. -- Som student forandret græciserte, Niels Wergeland sitt fornavn til Nicolai.
Ovennevnte interessante oppsett gir en vesentlig del av kapt. Nils O. Wergeland biografi, levnetsbeskrivelse, som vi nedenfor skal forsøke aX supplere. Men først en nødvendig kort opplysning om kapt. Nils O. Wergeland slektsforhold til den wergelandske slekt.
Lasse Olson Wirchland bosatt paX BøraXs i LindaXs var farfar til snpr. Nicolai Wergeland, og den yngre bror av kapt. Nils O. Wergeland. Mer om han nedenfor.
Utskrift av Hirsch: Danske og norske offiserer 1649-1814: ----- Wærgeland, Wergeland, Niels. Grenader, visstnok underoffiser i korpset. avskjediget. -- Fenrik reforme i 1. Brgh. nasj. inft. regmt. 25/5 1755. -- Secundløitn. i samme landvern 31/8 1757. -- Virkelig premierløitn. 18/3 1761. -- Fortsatt til Trondhj. inft.regmt. 1/7 1767. -- Fortsatt tilbake til 1. Brgh. nasj. regmt. 1/5 1769. -- Karaktiseret kaptein 10/12 1783. -- Dimiteret med 100 rdl. i pensjon 1/4 1786 fra 17/2 s. aX,
Til besvarelse av Deres ærede skrivelse av 11 ds. sender Det klg. bibliotek i København Dem ovenstaXende udskrift av Hirsch's samlinger.
Herr overlærer L.Engesæter
København den 16. mars 1925
C. Behrend
underbiblioteker.
Den norske nasj. hær ble opprettet 1628. Alle prestegjeld i N. Brgh. amt ble da lagt under Brgh. regiment som omfattet disse kompanier: Sunnmøre, Nordfjord, Sunnfjord og Yt. Sogn og Ind. Sogn.
I 1718 ble Brgh. regiment delt. Det 1. eller N. Brgh. nasj. inft.regiment omfattet vesentllig soldater fra N. Brgh. amt, -- gog saX at enkete bygder i Yt. Sogn bl. a. Brekke ble lagt under 2. eller S.Brgh. nasj. inft.regmt. (Norges Geografiske OppmaXling). Fra1728-1788 hadde Norge og Danmark fred. det norske landvern ble avskaffet 1764. I 1766 ble de norske offiserene redusert med en halvpart. med samme forholdstall ble de noske regimenter redusert 1767. (Salamonsen st. illustr. konversasjonsleksikon XIII, s. 563)
Kaptein Nils O. Wergeland har visstnok hatt vartpenger fra 1769-1788. da gikk han av med 100 rdl. i pensjon.
Av bnd. Jørgen Olson Yt. Midttun i Gulen kjøpte løitn. niels Wergeland 25/5 1764 1/2 lp. sm. 1 mele malt i Yt. Midttun. (Thingbok for Gulen tinglag 24/5 1764)
Av ivar Chr. Harberg, sønn av futen Harberg i Sogn, fikk løytn. Nils O. wergeland 28/12 1771 skjøte paX 2 bsm.pd. 12 mrk. fisk (= 1 bsm.pd. 6 mrk. sm.) i et bruk i Dumben i Utvær tinglag for 90 rdl. Dette bruket var da brukt av lgld. Johannes Mikkelson Dumben, som 1767 ble gift med Kari Olsdtr. Wirchland, en søster av løytn. Niels Wergeland. Mer om henne nedenf.
Av enka etter Tomas Sommer i Eivindvik kjøpte løytn. Niels Wergeland 18/5 1772 en panteobligasjon paX 99 rdl. med pant i gaXrden Floli i Eivindv. hvd.sg. paX 1 lp. 9 mrk. sm. (Thingb. for Gulen tinglag 18/5 1772)
Denne obligasjonen solgte kjøperen 2/1 1789 til madame Ole Hanning. Obligasjonen ble innløst 26/8 tgl. 26/11 1793 med 99 rdl. Kapteinens bror bnd. Hans Olson Undertun kvitterer paX arvingenes vegne for disse 99 rdl.
Bnd. Ola Jonson Wirchland eide 1/2 lp. sm. i sitt bruk lpnr. 49 paX 1 lp. sm.. -- Av si stemor og sine søsken samt av verger for barn etter avdødes søsken fikk løytn. Niels O. Wergeland skjøte 10/5 tlg. 16/7 1772 paX 1 bsm.pd. 71/2 mrk. sm. for 21 rdl.
Ves arv etter sin mor 21/8 1741 eide han 2 1/2 mrk. sm.. Ved arv etter sin far 2/6 1772 eide han 2 mrk. sm. = 4 1/2 mrk. sm. for 3 rdl. Kjøpt 18/2 1771 av bnd. Guttorm Lasseson Ind. Oppedal 18 mrk. sm. for 19 1/2 rdl.. Han eide saXledes i alt 2 bsm.pd. 6 mrk. sm. i lpnr. 49 for 43 rdl. 3 ort. 81 rdl. = 4 ort. = 24 sk.)
Løytn. Niels O. Wergeland solgte ved skjøte 1/7 tlg. 16/7 1772 samme jordegods 2 bsm.pd. 6 mrk. sm. i lpnr. 49 til sin yngste bror halvor Olson Werchland for 72 rdl.
Av bnd. Torstein Johannesson Becken fikk løytn. Niels O. Wergeland skjøte 9/7 1772 tlg. 17/7 1776 paX 12 mrk. sm. med byksel i gaXrden Becken. -- PaX denne vesle eiendommen var der god skog. Ved den tiden bygget løytn. Niels O. Wergeland hus paX Brekke. I Becken var der skog til byggematerialer og brensel.
Kaptein Niels O. wergeland bodde i sitt hus paX Fram-Brekke fra omkr. 1772 til sin død 1792 begr. og jordf. 6/9. Han ble 72 20/52 aXr. Han var ugift. Hans halvsøster Orlaug Olsdtr. Werchland styrte huset for ham fra 1772 til huni 1796 ble gift med en ung mann som var lensm. i Lavik tinglag og eier av gaXrden Ringreide. Kapt. Niels O. wergeland synes aX ha gitt dette ektepar pekuniær støtte. Mer om dette under Ind. Oppedal lpnr. 18 under lensm. Anders T Ringreide. PaX sitt sykeleie uttalte kapteinen at hans halvsøster skulle ha arv som fullsøster. -- PaX kapt. Neila O. wergelands grav ble det lagt en stor helle med N. W. F. 1717 d. 1792. I 1864 fikk Brekke anks.sg. ny kirke. KikegaXrden ble da utvidet og visstnok ogsaX dlvis omordnet. I 1931 saX man nevnte helle paX kirkegaXrdsmuren paX det sydlige hjørnet.
SKIFTE ETTER KAPT. NIELS O. WERGELAND
------- AXr 1793 en 7 januar ble skifteretten satt paX Ind. Brecke til registrering av dødsboet etter avdøde forhen av Hs. Mjst's krigstjeneste dimiterede pr.løytn. veldele og velbyrdige hr. kapt. Niels Olson Wergeland. NaXr alle utgifter gaXr fra dødsboet, blir dette ved lovlig skifte aX dele mellom avdødes utarvinger som er avdødes full- og halvsøsken samt barn etter avdødes søsken, nemlig:
I. Fulbror Sjur Olson Ind. Brecke. Død. 6 barn, derav 3 sønner.
(1-6)
1. Lasse Sjurson Ind. brecke paX bruket til faren
2. Anders Sjurson bst. Ind. Brecke, myndig, men skrøpelig.
Verge hans bror Lasse Ind. Brecke.
3. Ola Sjurson Sætre, tilst.
4. Johann Sjursdtr. g.m. bnd. Mons Torkelson Ind. Oppedal.
Død. 1 barn (a)
a. Gjertrud Monsdtr. 11 aXr. -- Formynd. morbroren Lasse
Breche.
5. Rakel Sjursdtr. 28 aXr, oppholder hos broren Lasse Breche.
Verge hennes farbror Halvard O. Wirchland.
II. Fullbror Hans Olson Undertun, myndig og tilst.
III. Fullbror Lasse Olson BøraXs. Død. 1 sønn og 1 datter (1-2):
1. Halvor Lasseson fravær. Han farer til sjøs. arvingene visste hvor han oppholdt seg. Til stede paX hans vegne søster-
mannen bnd. Ola johannesson Nesse i Nordhordl.
2. Birthe Kari Lassesdtr. g.m. bnd. Ola Johannesson Nesse i
Nordhordl. fogderi, Hosanger prest.gjeld. Seim sogn, tilst.
ved registreringen.
IV. Fullsøster Orlaug Olsdtr. g.m. bnd. Johannes Andersson Midt-
takle. Død. 1 sønn og 1 datter (1-2):
1. Bnd. Anders Johannesson Brensdal, myndig og tilst.
2. Agate Johannesdtr. g.m. bnd. Truels Pederson Røe i Gulen
skpr., tilstede.
V. Fullsøster Ingeborg Olsdtr. enke etter bnd. lasse Ivarson Ind.
Oppedal, tilst.
VI. Fullsøster Kari Olsdtr. g.m. bnd. Johannes Mikkelson Dumben,
Utvær skprd.
VII. Halvbror bnd. halvor Olson Wirchland, myndig og tilst.
VIII.Halvsøster Orlaug jr. Olsdtr. g.m. lensm. i Lavik skprd. Anders
Torkelson Ringreide, begge tilst.
Arvingene leverte fram en sølvtomling med avdødes navn paX. avdøde hadde sagt at denne tomlingen skulle settes hen til den første som ble oppkalt etter ham.. -- Dermed var arvingene tilfteds. Sølvtomlingen var levert eldste brorsønnen lasse Sjurson Ind. Breche til oppbevaring.
Kapt. N. O. Wergeland hadde paX sykeleiet uttalt at hans halvsøster Orlaug Olsdtr. Ringreide skulle faX arv som fullsøster. Arvngene var enig om dette.
BOETS JORDEGODS.
Yt. Midttun ved skjøte 24/5 1764 paX 1 bsm.pd. 12 mrk. sm. 1 mele malt
verds. til 105 rdl.
Dumben ved skjøte 28/12 1771 paX 2 bsm.pd. 12 mrk. fisk verds. til 80 rdl.
Bekken ved skjøte 9/7 1772 paX 12 mrk. sm. verds. til40 rdl.Tilsammen 225 rdl.
Stervboets jordegods, effekter og eiendeler utgjorde 1907 rdl. 5mrk. 14 sk. Skiftet ble utsatt til 22/3 1793 for aX proklameres, kunngjøres.
Ved skifte 22/3 1793 kom som avgang 139 rdl. 4 sk. Igjen av de ovennevnte midler 1.768 rdl. 5 mrk. 10 sk. Herav gikk 1/3 pst. eller 5 rdl. 5 mrk. 7 sk. som avgifter. Til overs 1.763 rdl. 3 sk. derav utgjorde boets jordegods 225rdl. -- (1 rdl = 6 mrk. = 16 sk.).
ARVINGER OG ARV
I. Fullbroder Sjur Olson Ind. Breches barn:
Hver av de 3 sønner fikk 71 rdl. 1 mrk. 7 1/2 sk.
tilsammen......................................213 rdl. 4 mrk. 5 3/7 sk.
Hver av de tre døtre fikk 35 rdl. 3 mrk. 11 5/7 sk.
tilsammen......................................106 rdl. 5 mrk. 2 6/9 sk.
---------------------------------
320 rdl. 3 mrk. 8 sk.
II. Fullbroder Hans Olson Undertun..320 " 3 " 8 sk.
III. Fullbroder Lasse Olson BøraXs's barn:
Sønnen Halvor
Lasseson.........213 rdl. 4 mrk. 6 sk.
Datteren Birthe
Kari Lassesdtr.106 rdl. 5 mrk. 6 sk.
-----------------------320 rdl. 3 mrk. 9 sk.
IV. Fullsøster Orlaug Olsdtr. Midttaklees
barn:
Sønnen Anders Johannesson
Brensdal.........53 rdl. 5 mrk. 2 sk.
Datteren Agate
Johannesdtr.Røe 53 rdl. 2 mrk. 9sk.
----------------------160 rdl. 1 mrk. 11 sk.
V: Fullsøster Ingeborg Olsdtr. Ind.
Oppedal......................................160 " 1 " 10 "
VI. Fullsøster Kari Olsdtr. Dumben...160 " 1 " 10 "
VII. Halvbr. Halvor Olson Werchland.160 " 1 " 10 "
................................
Tils. 1763 rdl. 0 mrk. 12 sk.
Av arvingene til kapt. N. O. Wergeland ved sorenskriver N. Holtzrod fikk Jakob gregoreusson Becken skjøte 22/5 tlg. 5/7 1793 paX12 mrk. sm. i gaXrden becken for 40 rdl.

Den første som tok navnet Wergeland, da Wircheland ikke lot seg uttale paX dansk, hvor han tjente som soldat.

Notater:

6 barn

Bosted Bram-Brekke der han 1745 ble g.m. Haldis Lassesdtr. Fram-Brekke.
Av fru Catharine Elisabeth Kangenhielm fikk han 1744 bykselbrev paX 1 lp. 6 mrk. sm. i lpnr. 66 lagt ut paX datteren frk. Margrethe Knagenhielm for 60 rdl.
Hun solgte 25/3 1776 lpnr. 66 paX 2 besmerpund 12 mrk. sm. med byksel til leilending Sjur Olson Breche indre f. 1725 d. 1805 gravl. 25/8. - Ved skifte etter den barnløse bonde Baltzar Aslaksen Masnes, fødest. Aarnes, den 12/5 1732 arva enka Brita Olsdtr. foruten 59 rdl. ogsaX 18 mrk. sm. i lpnr. 49 paX Werchland. ved enkas død arva kona til Sjur Olson Breche, Haldis Lassesdtr., disse 18 mrk. sm. i lpnr. 49 paX Werchland. Ved skjøte 30/12 1776 solgte Sjur Olson Breche disse 8 mrk. sm. til sin halvbror bonde paX lpnr. 49 Halvart Olson Wergeland, for 42 rdl. 2 mrk. 13 2/3 sk. - 6 barn.

Sjur giftet seg med Haldis Lassedtr Breche 30 Jun 1745, Eivindvik, Brekke, Gulen, Sogn Og Fjordane, Norway. Haldis (datter av Lasse Lasseson Brekke og Rakel Andersdtr Masnes) ble født cirka 1725 , Breche indre, Gulen i Sogn og Fjordane; ble døpt 17 Mai 1725 , Fram Brekke, Eivindvik, Gulen, Sogn Og Fjordane, Norway; døde cirka 1805; ble begravet 25 Aug 1805, Brekke, Eivindvik, Gulen, Sogn Og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bonde og lærer, Lærar

Skifte 5/5/1796 etter kaXrmann og prestens medhjelper Hans O lson Undertun
mellom enka Brita Olsdtr og avdødes utarvinge r.

Han forteller selv at han hadde vært omgangskoleholder i Brekke sogn i 6 aXr. Han slutta som lærer ved utgangen av 1754, altsaX fra 1748 - 1754. Han var den første læreren ved almueskolen i Brekke sogn. Han var lgld. og brukte 1bsm.pd. sm. i et bruk paX Undertun som var mensalgods benifisert biskop Hagerup. - Hans Olson var prestens medhjelper i hv.sognet. - Av sin stesønn Otte Olson Undertun fikk han og hustru kaXrbv. 26/11, tlg. 30/11 1778.

Hans giftet seg med Brita Olsdtr. Olsdatter cirka 1755. Brita ble født cirka 1708 , Molde, Gulen i Sogn og Fjordane; døde cirka 1795; ble begravet 24 Nov 1795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bonde

{geni:about_me} http://www.arkivverket.no/webfelles/sab/wergeland/lasseverkland.html

Lasse g 1747 m Brita d.a.y. Halvorsdtr Fjelsende (1712, Fje ldsende,
LindaXs, Hordaland) Skifte etter Lasse 30/10/1761 m ellom enka Brita
Halvorsdtr BøraXs og avdødes 2 barn. Lass e var en stesønn av Brita's
søster.

Bosted BøraXs i Lygren sogn i LindaXs pst.gld. Lasse Olson Werchland var leilg. paX et bruk i BøraXs. (se ogsaX skifte etter hans brødre Niels og Hans)

Lasse giftet seg med Brita Halvorsdotter Fjeldsende, d.y. 24 Mai 1747, Lindås, Hordaland, Norway. Brita ble født 12 Jul 1712 , Fjellsenda, LindaXs, Hordaland; ble døpt 12 Jul 1712; døde cirka 1811, Berås; ble begravet 24 Feb 1794. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift med Lasse Ivarson Indre Oppedal. Hun var hans andre ko ne.

1754 g.m. bonde enkem. Lasse Ivarson Ind. Oppedal lpnr. 22 og 23.

Ingeborg giftet seg med Lasse Ivarsson Oppedal cirka 1754, Indre Oppedal, Brekke, Gulen, Sogn Og Fjordane, Norway. Lasse (sønn av Ivar Guttormson Indre Oppedal og Karen Andersdtr Indre Oppedal) ble født cirka 1717 , Indre Oppedal, gnr. 47, lpnr. 18; døde cirka 1789, Indre Oppedal, gnr. 47, lpnr. 22. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kari giftet seg med Johannes Mikkelsom Dumben cirka 1767. Johannes ble født cirka 1732; døde cirka 1806; ble begravet 18 Aug 1806. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Eiendommen Dumben var eid av broren Nils Olson Wergeland.

Familie/Ektefelle/partner: Johannes Mikkelson Dumben. Johannes ble født cirka 1732; døde cirka 1806; ble begravet 18 Aug 1806. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Mons Torkelson Oppedal Indre 3 Jan 1778. Mons (sønn av Torkel Ivarsson Oppedal Indre og Brita Monsdtr Østerbø) ble født cirka 1743 , Indre Oppedal, gnr. 47, lpnr. 18, Brekke Herred, Sogn og Fjordane, Norway; døde 16 Mai 1785. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

6 barn

Lasse Sjurson var eier av gnr. 59 Fram-Brekke lpnr. 66 1786 - 1815. - Skjøte 1786 paX 1 besmerpund 18 mrk. smør, 1/2 hud, (= 2 bsm.pd. 12 mrk.sm.) for 200 rdl. og kaXr til fdl. - 1785 g.m. Elisabet Torsdtr. Yt. Brekke f. 1765 d. 27/6 1851 fld bonde Tor Gullakson og Anna Torkelsdtr. Yt. Brekke lpnr. 67. - 6 barn.
I 1815 var gaXrden Fram-Brekke gnr.59 lpnr. 66 solgt til eldste datter Haldis Lassedtr. Brekke og hennes mann Sjur Halvordson Wergeland for 500 rdl., som etter Forordn. av 19/6 1816 utgjorde 150 spd. - Kjøperne fant at kjøpesummen etter den nye pengeverdi var saX liten at de i 1822 erklærte de seg villig aX betale 50 spd. mere for gaXrden (lpnr. 66).
Frivillig off.skifte 1/5 1822 hos bonde, sjøleier og prestens medhjelper Lasse Sjurson Brekke og hustru Lisbet Torsdtr. Gavegiverene sa at hver av de 3 gifte døtre hadde faXtt som hjemmegifte 2 kyr verdsatt til 12 spd. 2 geiterverds. til 2 spd. 2 ort, 2 sauer verds. til 1 spd. 2 ort, 1 kobberkjel verds. til 16 spd. 4 ort, 2 aXklær verds. til 3 spd., 4 kvitler verds. til 3 spd. 1 ort, 1 hodepute verds. til 1 1/2 spd. og 1 tinnfat verds. til 1 1/2 spd., tils. 42 spd. - De 2 yngste ugifte døtre skulle naX forlods ha hver 42 spd. og tillike 22 spd. 2 ort hver som bryllupsgjerd. - Hver av de 3 eldste døtrene fikk forlods 6 spd. og den yngste datteren 8 spd. som erstatning for underseng. - Til arv og deling 285 spd.

Lasse giftet seg med Elisabeth Torsdtr Ytre-Brekke cirka 1785, Gulen, S & F. Elisabeth ble født cirka 1765 , Brekke, Sogn; døde 27 Jun 1851, Brekke, Sogn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bst. Ind. Oppedal lpnr. 23, der hun 1792 ble g.m. sin fetter bnd. enkem. Ola Lasseson Ind. Oppedal.

Rakel giftet seg med Ola Indre-Oppedal 26 Okt 1792. Ola (sønn av Lasse Ivarsson Oppedal og Ingeborg Olsdtatter Wergeland) ble født cirka 1761 , Ind. Oppedal, Gulen i Sogn og Fjordane; døde cirka 1813. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} "Dødfødt Pigebarn" reg. 13 FEB 1802.

-,351

Brita giftet seg med Nils Johannesson Grøneng 12 Jun 1803, Brekke, Kirke. Nils ble født cirka Aug 1776 , Esefjord, Balestrand; ble døpt 1 Sep 1776 , Tjugum kirke; døde 29 Jan 1833, Trædal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Brita giftet seg med Lasse Sjurson Trædal cirka 1799. Lasse ble født cirka 1770; døde 27 Des 1801. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bst. Nesse, Ne'sse der hun 1776 ble g.m. bnd. enkem. Peder HaXvardson Nesse f. 1711 d. 1780.-- Sifte etter ham 12/2 1781. 1781 ble enka attgm. Ola Johannesson Hjelmtveit f 1757 d. 1837. Skifte 24/5 1837. --3 barn, derav 1 i 2. ektesk. -- Arv etter moren, skifte 1/5 1811, se stefaren Mikkel Olson.

Brita giftet seg med Peder HaXvardson Nesse 16 Jun 1776, Lindås, Hordaland, Norway. Peder ble født cirka 1711 , Nesse, LindaXs i Hordaland; døde cirka 1780. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Brita giftet seg med Ole Johanneson Hjelmtveit cirka 1781. Ole ble født cirka 1757 , Hjelmtveit, LindaXs i Hordaland; døde cirka 1837. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Omganskolelærer og klokker, Lærer, klokker, handelsmann, skipstømmermann

{geni:about_me} ''Source : [http://no.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Wergeland Wikipedia ]''

Halvor Lassesen, som en tid var klokker i Hosanger, forsøkte seg med forretningsvirksomhet i Bergen uten å ha hell med seg. Han dro så til sjøs, og ingen hørte siden noe mere til ham. Moren satt igjen med tre uforsørgede barn, Lars Johan, Nils og Ingeborg.

Halvor dro til sjøs, angivelig for å rømme fra økonomisk ansvar. Det er litt usikkert hva som skjedde men han kom aldri tilbake. [http://www.arkivverket.no/webfelles/sab/wergeland/halvor.html les mer]

Han hadde medet gode evner og stor lærelyst. Sogneprest Furstenberg til LindaXs skriver om ham:--------"Jeg merket straks at halvor Laseson hadde et godt hovud og en særdeles lyst til aX gjøre sig ved Guds naXde mere om mere bekvem og duelig til det embede hvortil han var kaldet"
Halvor Lasseson hadde væt omgangsskoleholder i LindaXs 1773-1775. Sognepresten hadde gitt ham gode raXd og faderlige formaninger. Han laXnte den evnerike lærer gode bøker,-- gav ham forskrifter i skriving, -- og lot ham lede sangen i kirken. halvor Lasseson hadde en meget god sangstemme, men var usikker i flere salmemelodier. Sognepresten fikk da en kyndig mann til aX lære den unge læreren de mest brukte salmemelodier.
Jens Møinichen de Fine var paX den tid klokker i Hosanger med Seim og Mo i Modalen son anekssogner. han var en gammel mann og tillike halt og svakelig. Klokker Jens M. de Fine solgte 1775 sin klokkerstilling for 200 rdl. til skoleholder Halvor Lasseson.
Til denne klokkerstillingen fikk han følg. attest av sogneprest Schanche i Hosanger: "------ Jeg har dags latt Halvor Lasseson her i Seim kirke off. forestaX sangen, forrette bønnen og overhøre ungdommen udi kristendomskunnskap, -- med hvilke forretninger han har avlagt fyldesgjørende prøve, hvorfor jeg ikke kan nekte ham mitt vidnesbyrd at hantil det ansøkte embede vil finne bekvem"
Sogneprest Scahche innstillet da ogsaX lærer Halvor Lasseson til klokkerstillingen. Og den 15/1 1775 ble han beskikket av biskop Hagerup til klokker i Hosanger med anekssognene seim o Mo.
Samarbeidet mellom sogneprest Scanche og den nye klokkeren var meget godt.
Ved kgl. resol. av 31/7 1776 fikk sognepr. Schanche i Hosanger og sognepr. Richard Berg i Agvaldsnes i Rogaland tillatelse til aX bytte prestekall.
Sognepr. R. Berg var kjøpmannssønn fra København f. 1732. Han hadde vært lærer i København i 18 aXr, i 6 aXr sognepr. til Loppen i Finnmark og siden 1773 sogneprest til Agvaldsnes. Sognepr. R. Berg var 1776 sykelig og nervøs. han hadde ogsaX økonomiske bekymringer og var i det hele vanskelig aX omgaXes.
Mellom den nye sognepresten og den nye klokkeren i Hosanger oppstod noksaX snart et alvorlig misforhold som etter haXnden gikk over til bitter strid. Under denne ubehagelige striden fikk klokker halvor Lasseson følg. attest av sin forrige sogneprest C. H. Schanche datert 5/12 1777: "------PaX forlangende bør jegikke nekte klokker Halvor Lasseson dette mitt sannferdige vitnespyrd at bemeldte Halvor Lasseson i den tid han som klokker forettede degne-nmbedet i Hosanger kall og jeg var hans foresatte sogneprest samme sted, ---han saX vel til min som menige almues bifall forrettede de dele ham tilkom aXvel ved ordentlig aX forestaX sangen som grundig aX overhøre ungdommen udi barnelærdommen, hvortil han ved særdeles gode naturens gaver er tillike prydede med et rosværdigt forhold i levnet, saX jeg med god samvittighet kan vitne at like saX litt som jeg noensinde befant ham enten forsømmelig eller uskikket i degne-embedet likesaX litt enten uti drukkenskap, dobbel (d.e. hasardspill), oppsetsighet eller noen usømmelighet skyldig eller fortjent til ringeste beskuldning eller bakvaskelse av mig eller andre, men i ett og alt forhold sig saXledes som en rettskaffen klokker anstaXr, -- elsket og aktet baXde av prest og almuen"
I skrivelse av 10/1 1778 henstillet sognepr. Richard Berg til biskopen aX utvirke striden avgjort ved prosterett. Biskopen lovet dette. Men denne uhyggelige strid mellom sognepresten og klokkeren i Hosanger kom dog ikke for prosterett.
Sogneprest R. Berg kom ogsaX i strid med almuen i aneksene Seim og Mo. i april 1783 søkte han permisjon for aX reise til københavn, der han døde 1788.
Klokker Halvor Lasseson søkte avskjed 21/2 1784. Han grunngav sin søknad om avskjed saXledes:
1. De mange fortredeligheter som han og hans hustru hadde hatt.
2. At han som klokker intet aXr hadde faXtt de inntekter som hans formann
hadde oppebaXret.
3. At ikke tjenesten var blitt utført i den orden som under de forrige sogneprster.
Klokker Halvor Lasseson flyttet til Bergen, der han i mars 1784 tok borgerskap som ølbrygger og krambodhandler. Han drev sin forretning i Øvregatens almenning 10. Forretningen gikk ikke. I desember 1784 slutta han som forretningsmann.
Skifteforretning 30/12 1784 slutta 12/1 1785, paX Mjøs i Hosanger hos forhenværende klokker halvor Lasseson over et 2-etasjes tømret vaXningshus og et tømret stabbur verdsett for tils. 120 rdl. og over Hosanger kirke med tilliggende jordegods i gaXrden Mjøs paX 18 mrk. sm. 1 mele malt og 18 mrk. sm. i gaXrden Tvedten. Kirken og dette jordegods var verdsett til 250 rdl., derav eide klokker Halvor Lasseson halvparten. -- Hans bo var fallitt.
I 1785 reiste klokker Halvor Lasseson ut son sjømann, men døde samme aXret paX en reise til Portugal. Han ble 30 aXr gammel.
Klokker Halvorlasseson ble 1777 g.m. Antonette Jonsdtr. f. 1759 fld. klokker i LindaXs Jon Knudson og Ingeborg Christensdtr.. De hadde 4 barn som alle var døpt i Hosanger.

Han var omgansskolelærer i LindaXs, senere klokker i Hosange r. Utdrag av
Hosangerbokas fotnote ang. klokker Halvor Lassese n BeraXs i Hosanger:
'Han kom i krangel med presten Richar d Berg og slutta i Hosanger 1784.
Han reiste til Bergen, o g seinare reiste han til sjøs. 'Døydde paX
Spanien ca. 1793' . Saman med Anders A. Øvsthus aXtte Halvor Hosanger
kyrkja o g klokkarjordi paX Mjøs. Den høyrde Hos. kyrkja til.' Nicolai
Wergeland er født ved MjøsvaXgen i Hosanger, og han s mormor, Ingeborg
Christensd., enke etter klokker Nedrevol d (paX Spjeldnes) i LindaXs,
kommer til Hosanger i 1778 og bo r fra 1784 inntil sin død i 1795 paX
plassen Revsneset paX gaX rden Hoshovde, rett over vaXgen for Hosanger kirke
og preste gaXrd. Noe av det samme gjengis under gaXrden BeraXs, Alenfitbok a
I s. 337. Der nevnes det at Halvor Lassesen den 6. mar s i 1784 tar
borgerbrev som brygger og krambodhandler i Ber gen. Han gaXr vel da gjerne
konkurs litt senere, kan det s e ut som. Del A av NHL Tb. nr. 47
1785-1790 (1785) - (Nordhordland Ti ngbok) 1785: 13 7. Et Auctions Skjøde
til Klokkeren Niels Monsen Møching pa a et Vaan og Ild huus \og Stabur/
paa G:den Miøs No: 41 for hen tilhørende forrige Klokker Halvor Lassesen
for 130 Rdl r 1 mrk 2 s, dateret 7de Aprilis 1785. 8. Et Bygsel Brev fra
Hosanger Kirkes Ejere Klokker Halvo r Lassesen og Anders Andersen Søre
Øfsthuus til Johannes As childsen paa 9 M/ark Smørs Leje i G:den Tvedten
No: 46 forh en brugt af Enken Marthe Niels Dotter, dateret 11te Januari i
1780 med Revers. 1785: 54 6. Aflyst en Obl: fra forrige Klokker Halvor
Lassesen til R ector Arentz stoer 195 Rdlr med 1te Pante Ret i et Vaanhuu
s paa G:den Miøs No: 41 og Hosangers Hoved Kirke, datr: 20d e April 1784
og tingl: 25de Maji s: A:, der nu er indfrie t efter Creditors paategnede
Qvitering af 24de Aug: 1785 fo r den resterende Capital 117 Rdlr da det
øvrige efter foreg aaende Paategning af 13de Augusti 1784 var liqvideret,
hvor hos fulgte skriftlig Opsiigelse af 16de Xbr: 1784

Halvor giftet seg med Antonette Johnsdatter Nedrevold 23 Jun 1777, Sandnes Kyrkje. Antonette ble født cirka 1759 , Ørskog paX Sunnmøre, Møre og Romsdal; døde cirka 1810. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bosted Yt. Bø i Bø anekssogn. -- 8 barn, 1 i 1. ektesk. og 7 i 2 ekteskap.

Eli giftet seg med Anders Simonsen Asheim cirka 1787. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eli giftet seg med Aslak Olson Yt. Trædal 7 Jun 1783. Aslak ble født cirka 1759 , Yt.Tredal, Høyanger i Sogn og Fjordane; ble døpt 28 Sep 1759 , Eivindvik, Gulen, Sogn Og Fjordane, Norway; døde cirka 1785; ble begravet 10 Feb 1785. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bonde

Bosted Ind. Oppedal lpnr. 23. Av sin far kjøpte han 1783 dette bruket paX 2 bsm.pd. 19 1/2 mrk. sm. for 148 rdl. og det halve kaXret til fld. Hans far Lasse Ivarson delte 1783 sine 2 bruk paX Ind. Oppedal lpnr. 22 og lpnr. 23 i to like store deler paX 2 bsm.pd. 19 1/2 mrk. sm. hver. det var ved den tid off. ingen utskiftingslov. De to bruk som skulle deles var ulike store. Lpnr. 22 var 1 lp. 9 mrk. sm. og lpnr. 23 paX 2 bsm.pd. 6 mrk. sm. Ved kgl. bevilgning 19-20/10 1789 holdt skifteforretning over disse 2 bruk. 3 barn.

Ola giftet seg med Orlaug Mikkelsdatter Brensdal 1 Jan 1788. Orlaug ble født cirka 1748 , Brensdal, Hyllestad i Sogn og Fjordane; døde cirka 1792. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ola giftet seg med Ingeborg Sjursdtr. 29 Jun 1798. Ingeborg ble født cirka 1767 , Yt. Tredal, Høyanger i Sogn og Fjordane; døde 12 Mar 1834. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ola giftet seg med Rakel Sjursdtr. 26 Okt 1792. Rakel (datter av Sjur Olson Wircheland og Haldis Lassedtr Breche) ble født cirka 1760 , Fram-Brekke, Gulen i Sogn og Fjordane.; døde cirka 1797. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

John giftet seg med Anne Rasmusdatter Rutle cirka 1799, Eivindvik, Gulen, Sogn Og Fjordane, Norway. Anne ble født cirka 1776; døde 30 Okt 1847. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bonde

Jon giftet seg med Anna Rasmusdtr., Rutledal. cirka 1799. Anna ble født cirka 1776 , Rutledal, Gulen i Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

G. giftet seg med Karl Pederson Oppedal 30 Jun 1800. Karl (sønn av Peder Lasseson Oppedal og Anna Mikkelsdotter Brendsdal) ble født cirka 1777 , Indre Oppedal, gnr. 47, lpnr. 22, Brekke Herred, Sogn og Fjordane, Norway; døde 9 Nov 1839, Indre Oppedal, gnr. 47, lpnr. 22, Brekke Herred, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bosted lpnr. 66 paX Fram-Brekke.

Haldis giftet seg med Sjur Hallvardson Wergeland cirka 1815. Sjur ble født 17 Jun 1786 , Brekke, Sogn og Fjordane, Norge; ble døpt 17 Jun 1786; døde 9 Sep 1848. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

J. giftet seg med Hermund Jonsson Haugland Nedre cirka 1814. Hermund (sønn av Jon Thomasson Haugland Nedre og Ragnhilde Hermundsdtr Fram Breche) ble født cirka 1788 , Eivindsvik, Gulen I Sogn; døde cirka 1846, Sogn, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: E. Oppedal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bonde

Bosted Store-Okse i Seim sogn der han var best kjent under navnet <>. 4 barn.

Familie/Ektefelle/partner: I. St. Okse. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bst. Rydland i LindaXs.

Familie/Ektefelle/partner: H. Rydland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bst. farens bruk paX Nesse i LindaXs. -- 2 barn.

Nils giftet seg med B. St. Okse cirka 1816. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skomakermester

han begynte skom.lære i Bergen og ble trolig utlært der. Vet sk. etter sin farmor i 1811 var han bosatt i Kristianand. Senere flyttet han til Oslo, der han var skom.mester og medl. av byens skolekommisjon. -- Biskop Claus Pavels (f.1769 d.1822), var biskop i Bjørgvin bisp.dømme /1817-1822) I sine dagbøker skriver han bl.a. at skomakerm. Lars Johan Lasseson gav ut boken "Nogen ord for tenkende medmennesker" av er legmann. --

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Lie. Ingeborg ble født cirka 1781 , Trondheim i S. Trøndelag; døde 13 Nov 1833. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prost Eidsvoll, lærer og prest, Sogneprest til Eidsvoll. En av Eidsvollmennene i 1814., Kapellan, Prost

{geni:about_me} '''Nicolai Wergeland''', prest og eidsvollsmann.

Født 9. november 1780, fødested Mjøs (Møes) i Hosanger (nå Osterøy), Hordaland, død 25. mars 1848, dødssted Eidsvoll prestegård i Eidsvoll, Akershus. Prest og eidsvollsmann. Foreldre: Lærer og klokker Halvor Lassesen Beraas, senere Vergeland (1755Xca. 1790) og Augusta Antonette Jonsdatter Nedervold (1759X1810). Gift i Kristiansand 19.8.1807 med Alette Dorothea Thaulow (10.12.1780X14.8.1843), datter av by- og rådstueskriver Henrich Arnold Thaulow (1722X99)og Jacobine Chrystie (1746X1818). Far til Henrik Wergeland (1808X45), Camilla Collett (1813X95) og Oscar Wergeland (1815X95); svigerfar til Jonas Collett (1813X51); farfar til Hagbart Wergeland (1854X1917, se NBL1, bd. 18); morbror til (Harald) Nicolai Storm Wergeland (1814X93, se NBL1, bd. 19).

Nicolai Wergeland er kommet naturlig i skyggen av sine to usedvanlige barn, Henrik og Camilla. Men i sin samtid var han selv berømt, først som pådriver for et norsk universitet og deretter for sine skarpe, men kontroversielle standpunkter i politikk og kulturliv.

Wergeland var av bondeslekt og fikk døpenavnet Niels; etternavnet Vergeland var hentet fra oldefarens gård i ytre Sogn. Faren var lærer og klokker i Hosanger, han kom i konflikt med bygdas danskfødte prest og drog 1784 med familien til Bergen for å starte krambuhandel. Da forretningen gikk konkurs, tok faren hyre på et skip i utenlandsfart, og ingen hørte noe mer fra ham; han antas å ha omkommet på sjøen. Moren satt tilbake med tre små barn, men den evnerike Niels fikk gå på skole takket være litt støtte fra grandonkelen Niels Wergeland, en pensjonert offiser, og lokale patroner i Bergen. På katedralskolen hadde han friplass, og 1799 ble han dimittert til universitetet i København.

Møtet med overklassen i hovedstaden skapte bitterhet hos den unge mann som nå skrev seg Nicolai Wergeland, men som var såre avhengig av andres penger. Bevisst sin egen begavelse kunne han likevel opptre stolt og arrogant overfor medstudenter. Han ble fanget av den dominerende rasjonalistiske teologi i tiden, tok teologisk embetseksamen med utmerkelse 1803 og vant 1805 Universitetets gullmedalje for en prisoppgave om dogmet om den ytterste dom. Straks etter begynte han på det pedagogiske seminar, og 1806 tiltrådte han som adjunkt ved Kristiansand katedralskole, hvor han ble en utmerket lærer.

Ved å vinne en av de populære Thaulow-døtrene til hustru tok Wergeland steget inn i Kristiansands finere borgerskap og embetsstand. Han var aktivt med i selskapslivet, viste talent som fiolinist, tegnelærer og leilighetspoet, og som man ser av hans satiriske fortellinger om XHaldor SmekX, likte han spas og underholdning. Årene i Kristiansand ble hans lykkeligste. Han arbeidet lenge med en ufullført bybeskrivelse (først utgitt 1963), og 1812 ble han utnevnt til residerende kapellan i byen. Ekteparet fikk fem barn, og den eldste sønnen Henrik viste tidlig tegn på særlige evner.

Wergelands gjennombrudd som skribent kom med Mnemosyne, som 1811 vant en pris som Det Kgl. Selskab for Norges Vel hadde satt opp for beste skrift om nytten av et norsk universitet. Mnemosyne understreket enhver nasjons rett til åha eget universitet, lanserte Christiania som universitetsby og inneholdt en konkret plan for organisering i seks fakulteter. Prisskriftet gjorde Wergeland til nasjonalhelt og bidrog til at han var selvskreven som en av hjembyensrepresentanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Til Eidsvoll ankom han med et personlig utkast til grunnlov som bl.a. innførte ordet «Storthing», og han ble innvalgt i konstitusjonskomiteen. Wergeland sluttet seg til kretsen rundt grev Wedel som forsvarte Riksforsamlingens posisjon overfor Christian Frederik, men hans doserende utlegninger skapte sterk irritasjon hos selvstendighetspartiet, og han fikk føle Georg Sverdrups sarkasmer. Bare forsonendeinnlegg fra Jacob Aall og Peter Motzfeldt forhindret at forsamlingen ved avslutningen 20. mai refset hans opptreden.

Her synes pendelen å ha svingt i Wergelands liv. Høsten 1814 havnet han i en lokal feide med Wincents Sebbelow, som beskyldte ham for å ha bakvasket Christian Frederik. Injurieprosess fulgte, og Sebbelow fikk sin dom, men 1815 ble Wergeland geistlig medlem av Nordstjärneorden og hoffpredikant og måtte siden leve med ryktet som svensksinnet. Enda verre ble det da han 1816 utgav det anonyme skrift om XDanmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget NorgeX, delvis bygd på det rene oppspinn. Det ble raskt kjent at Wergeland var forfatteren, og en rad motinnlegg ødela hans fremtid som historisk-politisk skribent. Men han vant tillit hos Karl Johan, som flere ganger hjalp ham med pengeunderstøttelse, og han gikk foran i køen som 1816 søkte det gode sogneprestembetet i Eidsvoll.

Wergeland kom med familien til Eidsvoll 1817. For et byektepar var det uvant å bestyre en landsens prestegård med stor husholdning, men presten var avholdt i menigheten, og 1822 ble han prost i Øvre Romerike. Eidsvoll skulle likevel bare ha vært et steg på en embetsstige med bispesete som mål. Men da Kristiansand stift ble ledig 1832, ble Wergeland forbigått. Camilla Collett har beskrevet hvordan de utadvendte sidene ved farens person nå mer og mer vek plassen for «Grublen og mørk Afsluttethed» som la seg lammende over hjemmet. Tynget av ensomhet i «en Bondebygd hvor hans Evner ikke fandt den rigtige Sysselsættelse, end sige Anerkjendelse» kunne han stenge seg inne på sitt arbeidsrom i ukevis, og vi aner omrisset av et manisk-depressivt sykdomsbilde.

Som en erstatning for oppgaver han aldri fikk, engasjerte Wergeland seg i løpebanen til sine barn, særlig Henrik og Camilla, som han 1830 tok med til audiens hos Karl Johan. Han var alltid Henriks fremste rådgiver og kritiker, ogvelkjent er hans disputt med Welhaven og hans venner 1833X36, som inneholdt den beste litteraturkritikk i Norge til da, samt en oppfordring om å brenne Welhavens dikt Norges Dæmring offentlig. Hans Fortrolige Breve fra Riksforsamlingen, utgitt 1830, er verdifulle, og han fortjener ros for sin revurdering 1842 av forbudet mot jøder, som han hadde støttet 1814. Men flere personlige slag tok etter hvert fra ham livsgnisten: ny forbigåelse da Kristiansands bispestol igjen skulle besettes 1841, hustruens plutselige død 1843, sønnens lange dødsleie. Hans små barnebarn gav ham litt trøst, og den overveldende sorg han bevitnet ved Henriks gravferd 1845, gjorde ham oppriktig rørt og ble enslags oppreisning også for ham. Han døde på Eidsvoll prestegård i mars 1848.

Wergeland tok det vanskelige steget fra fattigdom og privat utrygghet inn i Norges sosiale og intellektuelle elite, men strilesinnet forlot ham aldri. En nesten patologisk steilhet var en del av omkostningene i den kamp for verdsettelse som han førte fra barnsben av.


===Verker===

''Et utvalg''

* Haldor Smeks smaae Tildragelser i Livet, Eventyr, Bemærkninger og Meninger, København 1805
* Et nyt Forsøg til at forklare den tilsynelatende Modsigelse i Apostlernes Ideer om Opstandelse, en yderste Dom og Udødeligheden, i Theologisk Maanedsskrivt, bd. 6, København 1805, s. 497X511
* Haldor Smek's Tildragelser efter hans Hjemkomst, Kristiansand 1810
* Mnemosyne. Et Forsøg paa at besvare den af det Kongl. Selskab for Norges Vel fremsatte Opgave om et Universitet i Norge. Et Priisskrift, 4 deler i 2 bd., 1811
* En politisk Tale til det Norske Folk. Med Bilag af dem, Forfatteren fremsagde i Rigsforsamlingen paa Eidsvold, Kristiansand 1814
* Et Ord til Publikum, foranlediget af de Fornærmelser hvormed Wincenz Sebbelow, Oberkrigskommissær, Borger og Kjøbmand i Christiansand, i Anledning af Norges Hæder og Held (!) har angrebet Forfatteren til den politiske Tale til det norske Folk, Kristiansand 1814
* En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra Aar 955 indtil 1814, eller fra Haakon Adelsteens Krig med Harald Blaatand, indtil Fredsslutningen i Kiel, (anonymt) Kristiansand 1816 (2. opplag 1817)
* Tilintetgjørelse af alle fiendtlige Anfald paa det af Sandheden selv befæstede Skrift: XBeretning om Danmarks politiske Forhold imod Kongeriget NorgeX, 2 deler, 1817
* Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret 1814 af et Medlem af Rigsforsamlingen, 1830
* Smaa Poesier, 1830
* Fjorten Paragrapher Kirke- og Underviisnings-Væsenet vedkommende, 1832
* Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer, 1833 (ny utg. 1995)
* Forsvar for det norske Folk og udførlig Kritik over det berygtede Skrift Norges Dæmring, 1835
* Lærebog i den Evangelisk-Luthersk Christelige Religion. Efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring udarbeidet, 1836
* Om Jødesagen, i Den Constitutionelle nr. 319, 320, 324 og 325/1842
* Tanker og Bekjendelser, 1848
* Bidrage til Christianssands Historie. Nogle Brudstykker af et efterladt Skrift, udgivne af L. Daae, (posthumt) 1881 (fullstendig utg. Christiansands Beskrivelse, 1963)


''Se også verkliste i NFL, bd. 6, 1908, s. 547X554''

* Nicolai Wergelands grunnlovsutkast fra 1814 er trykt i Riksforsamlingens forhandlinger, bd. 3, 1916, s. 257X279
* brev fra Nicolai Wergeland til Henrik Wergeland er trykt i H. Wergeland: Samlede skrifter, bd. 1 og bd. 2, 1930/35, og i Brev til Henrik Wergeland, 1956, s. 1X13


''Ikke-publisert materiale''

* En del manuskripter X bl.a. Christiansands Beskrivelse, ca. 1810X12 (ms. 217 fol.), Forsvarsskrift mot Ørsteds kritikk av Mnemosyne, 1812 (ms. 1159,4 qv.), Fragment av hebraisk grammatikk og krestomati, ca. 1810? (ms. 1159,7 qv.), Donna Clara, tragisk drama i 5 akter, ca. 1815X16 (ms. 1159,5 ) og Selvbiografi, 1830 (ms. 1159,10 qv.) X finnes i NBO



''Bildende kunst''

* Akvarell av sønnen Henrik som student, ca. 1825; gjengitt bl.a i Ustvedt 1994 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 30
* miniatyr (på elfenben) av datteren Camilla, 1831: gjengitt bl.a. i Collett 1911 (se nedenfor, avsnittet Kilder), mot s. 34, og i ANH, bd. 8, 1997, s. 19
* akvarell av datteren Camilla; gjengitt i Collett 1911, s. 64, og Aa. Benterud: Camilla Collett. En skjebne og et livsverk, 1947, mot s. 40
* pastell av datteren Camilla; gjengitt i Benterud 1947 (se ovenfor), mot s. 24



''Portretter m.m.''

* Kunstneriske portretter (et utvalg)
* Maleri (brystbilde; Wergeland i prestekjole med Norstjärneorden) av Chr. Olsen (kopi etter maleri av ukjent kunstner), ca. 1820?; Eidsvollsbygningen; gjengitt i Y. Nielsen: Norge i 1814, 1905, bildedel s. XXIX, og i S. Steen: 1814, 1951, mot s. 176
* Akvarell (miniatyr; selvportrett?) 1820-årene?; Eidsvollsbygningen; gjengitt i Bull 1961 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 340
* Pastell av Touissant, 1834 (kopi som oljemaleri i Eidsvoll kirke; kopi av H. Heyerdahl i Stortinget); gjengitt i Laache 1941 (se ovenfor, avsnittet Kilder), mot s. 192, i Bergsgård 1945, s. 49, i Beyer 1946, mot s. 96, og iCNH, bd. 9, 1978, s. 210
* Maleri av Carl P. Lehmann 1842; NF; gjengitt i Ustvedt 1994 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 34
* Byste (marmor) av Jo Visdal, 1912; Universitetets aula, Oslo

===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Nicolai_Wergeland/utdypning Nicolai Wergeland]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Wergeland Nicolai Wergeland]
* Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XXIV: TysklandXVertere / p946 (1915-1930): [http://runeberg.org/salmonsen/2/24/0958.html Wergeland, Nicolai, norsk Præst, Forf. og Politiker]
* H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, hf. 2X3, 1842X43
* D. Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede, bd. 1, 1884, s. 129X177
* H. Christensen: Af det norske Aandslivs Historie i det 19de Aarhundrede: Nicolai Wergeland, 1899
* A. Bergsgård: Nicolai Wergeland. Literaturhistorisk studie, 1908
* NFL bd. 6, 1908
* A. Collett: Camilla Colletts livs historie, 1911, s. 9X20 o.fl.st.
* Lindstøl, bd. 1, 1914
* C. Collett: Optegnelser fra ungdomsaarene, 1926
* d.s.: Breve fra ungdomsaarene, 1930
* d.s.: Frigjørelsens aar, 1932
* d.s.: Før bryllupet, 1933
* S. Steen: Kristiansands historie 1641X1814, 1941 s. 502X517 o.fl.st.
* R. Laache: Nordmenn og svensker etter 1814, 1941
* A. Bergsgård: 1814. Grunnlova, 1945
* H. Beyer: H. Wergeland, 1946, s. 95X109
* E. Steen: Diktning og virkelighet,, 1947, s. 15X22
* S. Steen: 1814, 1951
* A. Collett og H. Daae Wergeland: Wergelandsætta, Kristiansand 1955
* K. Nygaard: Nordmenns syn på Danmark og danskene i 1814 og de første selvstendighetsår, 1960, s. 15X61, 122X167 o.fl.st.
* E. Bull: XFamilien Wergeland i EidsvollX, i Eidsvoll bygds historie, bd. 1:2, 1961, s. 339X361
* K. Austarheim: Henrik Wergeland. Ein psykiatrisk studie, bd. 1, 1966, s. 32X50
* L. Amundsen: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
* E. Beyer og M. Moi: Norsk litteraturkritikks historie. bd. 1, 1990, s. 87X120
* Y. Ustvedt: Henrik Wergeland. En biografi, 1994, s. 17X48 o.fl.st.
* D. Groven Myhren: XInnledningX, i N. Wergeland: Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer, 1995, s. viiXxxxiv
* T. Steinfeld: Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie, 1996, s. 19X58, 124X130 o.fl.st

Cand.thelol. 1803, adjunkt i Kr.sand 1806-18012, Res.kap. K r.sand
1812-1814, Hoffpredikant 1815, Sogneprest i Eidsvol l 1816-1822, Prost
Øvre Romerike 1822-1841. Eidsvollmann fr a Kristiansand. 'Nicolai
Wergeland I motsetning til embetsmenn flest, kom ikke Nicolai Wergela nd
fra noen velstaXende familie. Studietiden tilbragte han u nder svært
kummerlige kaXr i København, og en tid var forhol dene saX vanskelige at
han seriøst vurdrerte aX verve seg so m soldat. Under et opphold i
Kristiansand (1805) hadde Werg eland truffet A.D Thaulow, og i 1807
giftet de seg. Ekteska pet gjorde ham til en del av Krisitansands krets
av ledend e embetsmenn og næringsdrivende. Til riksforsamlingen bragte
Wergeland med seg et eget grunn lovsutkast og flere ferdigskrevne taler.
Knapt noen var s aX godt forberedt. I løpet av de seks ukene
riksforsamlinge n varte markerte han seg som medlem av
konstitusjonskomitee n og som en stor taler i plenumsdebattene. Hans
taler va r grundige, men ogsaX langtekkelige og til tider lite passen de.
At Wergeland i tillegg var en urokkelig unionstilhenge r, bidro ogsaX til
aX gjøre han til en av forsamlingens mes t upopulære menn. Noen synes det
er underlig at Nicolai Wer geland som var far til dikteren Henrik
Wergeland, var union stilhenger. Imidlertid maX en huske at
unionstilhengerne sje lden var imot ideXen om selvstendighet, men at de
ansaX det s om uoppnaXelig i den situasjon landet befant seg i. Wergelan d
hadde i tillegg opparbeidet en egen uvilje mot Danmar k i løpet av den
vanskelige studietiden i København. Kontra sten mellom far og sønn var
nok da større i spørsmaXlet om j ødenes adgang til riket. Mens Nicolai
Wergeland stemte fo r den saXkalte 'jødeparagrafen' som forbød jøder og
jesuitt er adgang til riket, kjempet Henrik Wergeland hele sitt li v for
at paragrafen skulle endres til jødenes fordel. Tilbake i Kristiansand
maXtte Wergeland taXle mye kritikk, o g hverken han eller Mørch ble
gjenvalgt til det overordent lige storting. I 1816 flyttet han til
Eidsvoll med familien , og her ble han sittende som sogneprest frem til
sin dø d i 1848.' Han ble døpt Niels Vergeland:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba
se&filnamn=dp12531750&gardpostnr=1974&personpostnr=4245&mer k=4245#ovre

Han er oppkalt etter kapt. Niels O. Wergeland, en farbror av hans far. Ved farens død 1785 satt hans mor i trange kaXr i Bergen.Gutten ble sendt til Korskirgens fattigskole "Ckristi Krybbe", der han ble innskrevet under navnet Nils Lasseson. Gutten hadde utmerket gode evner og ble omkr. 1790 satt inn i Bergens katedralskole. Kapt. Niels o. wergeland maX paX den tid ha vært i Bergen. han gav gutten 10 rdl. til bøker, men satte som betingels for denne gavenat gutten og skolen skrev og brukte hans døpenavn Niels Wergeland. OgsaX dette ble gjennomført.
Johan B. Flottmann, senere sogneprest i Nykirken og stiftsprost i bergen, var i 1790-aXrene lærer ved katedralskolen i Bergen. Johan B. Flottmann skriver at Niels wergelandvar skolens mest begavede elev. I 1799 ble Niels Wergeland student med laud. Senere lot han sitt fornavn græcisere til Nicolai. I 1803 ble Nicolai Wergeland cand.teol. med laudsbiles et quidem egrigie. (d.e.rosverdig med utmerkelse9. deretter gikk han pedagogisk seminar. I 1805 fikk han gullmedalje for en avhandling om "Degamle og de nye apologeter" (d.e. forsvarere for kristendommen). -- I 1806 ble han cand.teol. m.m. Nicolai wergeland utnevnt til adjunkt ved katedralskolen i Kristiansand S., -- i 1811 utnevnttil res.kap. til Øyestad i AustøAgder, -- i 1812 til res.kap. i Kristiansand S., -- og høsten 1816 til sogneprest i Eidsvold, der han døde 25/3 1848.
"Selskapet for Norges vel" ble stiftet 1809med grev Hermann Wedel Jarlsberg som formann. Selskapets arbeid tik sikte paX folkeopplysning og utredninger av aktuelle samfunnsspørsmaXl ved prisoppgaver. Disse ble tatt inn i selskapets skrifter "Historisk-filosofiske samlinger" og "Budstikken". det skjønneste og varigste monoment over "Selskapet fo Norges vel" er opprettelsen av et universitet i Kristiania.
"Selskapet Norges vel" lovet en belønning paX 1000 rdl. for den beste besvarelse om eget norsk universitet,
Den unge adjunkt Nicolai Wergeland sendte inn en besvarelse under merket Mnemosyne. denne besvarelsen utmerket seg ved en klar og grundig sakelighet og en patriotisk tone som var egnet til aX vekke norsk nasjonalfølelse. I 1810fikk adjunkt Nicolai Wergeland 800 rdl. og medkonkurenter hver 100 rd. av den lovede premie.
Fra borgere i Drammen og et par andre norske byer fikk Nic. W, takkeskrivelser og flere hundre rdl.
Den danske vitenskapsmann A.S. Ørsted møtte adjunkt Nic. Wergeland prisskrift med skarp kritikk. Dette styrket bare Nic. wergeland i den politiske oppfatning at unionen med Danmark, som han, som medlem av riksforsamlingen paX eidsvoll, var talsmann for. Det er nødvendig aX forhindre en ny union med Danmark, en union med Sverige er da bedre.
I 1816 utkom anonymt et skrift: "Sannferdige betraktning om Danmarks politiske forbrytelse mot Norge". Forfatteren viser sin uvilje mot danske embedsmenn m. v.. bitterhet over den danske kritikk om Mnemosyne, og tillike en følelse av triumf den 4. novbr. 1814. Forfatteren legger en hoverende bitterhet inn i det historiske oppgjør 1814.
Dette anonyme skrift vakte en hensynsløs kritikk baXde i Danmark og Norge. Forfatteren svarte med en skarp replikk og med en apell til begeistring over vaXre fedres bedrifter.
Alle var klar over at den anonyme forfatteren var presten Nicolai Wergeland. Med den hatefulle politiske tone i selve skriftet og i sin replikk tilintetgjorde presten Nic. Wergeland sitt haXp om aX bli forfremmet til biskop.
Den første forbigaXelse syntes prost Nic. Wergeland ikke aX ha tatt tungt. heller ikke den andre. Men forbigaXelsen 1841 ble en stor skuffelse for ham. Han saX den som en stor urettferdighet. Hans lykkelige konkurent var flere aXr yngere enn ham av alder og som teologisk candidat og med en embetseksamen som ikke kunne sidestilles med prost Nicolai Wergelands.
Den store strid mellom Henrik Wergeland og John S. C. Welhaven i 30-aXrene vakte prost Nic. Wergeland stor fortjent beundring for sitt fortrinlige forsvarsskrift. Rettferdig bedømmelse av Henrik Wergelands poesi og karakter.
Mindre beundring vakte prostens kontra-angrep paX Johan S. C. Welhavens oppsiktsvekkende skrift: "Norges demring".
Prost snpr. Nicolai Wergeland mistet sin hustru 1843 og sin sønn Henrik Wergeland 1845. Sine 3 siste aXr var han en ensom mann.
Han døde paX Eidsvoll prestegaXrd den 25. mars 1848. -- 5 barn.

Nicolai giftet seg med Alette Dorethea Henriksdatter Thaulow 19 Aug 1807, Kristiansand. Alette ble født 10 Des 1780 , Kristiansand, Kristiansand S, Vest-Agder, Norway; ble døpt 20 Des 1780 , Kristiansand Domkirke; døde 14 Aug 1843, Eidsvoll prestegård, Eidsvoll, Akershus, Norway; ble begravet 18 Aug 1843, Eidsvoll Kirkegard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

F. 1784 i Hosanger pst.gld. Bosted Bergen.
I et brev til biskop dr. Jacob Neumann i bergen, datert 26/ 1837, skriver snpr. Nic. Wergeland om sin søster:--------Jeg har en søster boende i Korskirkens menighet, en enke ved navn Ingeborg Bergitte Storm. Hennes liv har vært fromt og sedeligt, men fullt av sorger og lidelser iet ulykkelig ekteskap-------Hun er av et gudfryktig men sørgmodig sinnelag og trenger til et av de skjønne asyler for nød og alderdom som det bergenske borgerskaps humanitet har opprettet. Hun søker om plass i Sander Kaas's stiftelse. -- For henne ber jeg.
det ville være saX passende bolig for henne. Hun er en fattig aldrende o svakelig og tillike gudfryktig kone. -- og om noen saXdanne kvaliteter utfordres, kan hun paXberope seg at hun erenke etter en sjømann og datter av en mann som en gang har hatt borgerskap i Bergen.
Stor ville min forbindelighet bli om Deres Høyærverdighet gunstig ville forhjelpe henne til det hun no med rette innderlig attraXr.----. (Bergens bispearkiv 1837 pk. 94).-------- Hun hadde 1 barn, en sønn: Harald Nicolai Storm Wergeland f. 1814 i Bergen.

Ingeborg giftet seg med Giert Christian Storm 19 Jun 1807. Giert ble født 12 Okt 1781 , Bergen, Norway; ble døpt 19 Okt 1781 , Bergen, Norway; døde cirka 1836. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bonde

Bosted Yt. Bø lpnr. 37 paX 1 lp. sm. som han 1833 kjøpte av faren for 200 spd. og kaXr til fld.

Hermund giftet seg med Brita Nilsdtr. Brensdal cirka 1823. Brita ble født cirka 1795 , Brensdal, Hyllestad i Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Mikkel Nilsson Brensdal cirka 1822. Mikkel ble født cirka 1792 , Brensdal. Hyllestad i Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

i 1834 kjøpte han et bruk paX 4 dal. 1 ort 12 sk. i Ind. Dale i Lavik tinglag for 500 spd. Bosted Tveit i Bø anekssogn i Hyllestad.

Simon giftet seg med Ingeborg Hermundsdtr. Tveit cirka 1828. Ingeborg ble født cirka 1805 , Tveit i Bø, Hyllestad i Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bonde

I 1834 kjøpte han 1/2 lp. sm. eller 1/2 av sin bror Hermund Andersson bruk lpnr. 37 med 1/2 av de paX grd. staXende hus for 150 rdl. med pligt til aX utrede det 1/2 kaXret til fld. Han fikk imidlertid bst. paX Aase i Hyllestad.

Familie/Ektefelle/partner: N. Tveit. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kari giftet seg med T. Stegestrand cirka 1817. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Haugland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]