Notater:

{geni:about_me} Arkitekt og museumsmann. Foreldre: Professor Vilhelm BJERKNES (1862X1951) og Sofie Honoria Bonnevie (1864X1928). Gift 1931 med Christine Nilsen (12.10.1904X), datter av Otto Nilsen (1862X1940) og Sara Lorentzen (1865X1952). Bror av Jacob (XJackX) BJERKNES (1897X1973).

Kristian Bjerknes' karriere kan deles i to: I mellomkrigstiden var han en betydelig arkitekt i Bergen og tegnet villaer preget av lokal, vestlandsk byggeskikk. Under den annen verdenskrig ble han ansatt av museumsforeningen GamleBergen, og han kom til å vie resten av sitt liv til oppbyggingen av dette museet.

Bjerknes tok examen artium 1919 og ble utdannet som arkitekt ved Norges tekniske høgskole 1919X23. 1925 etablerte han arkitektfirma i Bergen sammen med arkitekt Odd Lahn Johannesen. Bjerknes konsentrerte sin virksomhet om å byggevillaer og småhus. Sammen med en rekke samtidige bergensarkitekter søkte han inspirasjon i de lokale byggetradisjonene, fremfor å følge de internasjonale klassisistiske og senere modernistiske trendene. Disse arkitektene er senere karakterisert som den såkalte XBergensskolenX.

Bjerknes søkte å forme sine hus på grunnlag av eldre vestlandsk og bergensk byggeskikk. Han la vekt på bygningenes naturlige plassering i terrenget, og nyttet gjerne den tradisjonelle rektangulære planformen. Takene er vanligvis saltak med røde teglpanner. Veggene er gjerne kombinasjoner av gråsteinsmurer og ubehandlet, liggende panel, eller panel satt opp mot hvitkalket mur. Bjerknes' hus er karakterisert av høy håndverksmessig kvalitet og en lavmælt, men utsøkt detaljering. Blant hans mest markante bygg er Utsikten 6 på Damsgård i Bergen (1934) og et villaområde i Eikeviken i Bergen (1934X38). Et sent, men viktig arbeid er restaureringen av Kaupanger stavkirke i Sogn (1964).

Fra 1941 ble Bjerknes' yrkesliv viet oppbyggingen av Gamle Bergen Museum. Han ble da engasjert som arkitekt av museumsforeningen, og var fast ansatt konservator og museumsleder fra 1944 (med tittel av direktør fra 1951) til han gikk av med pensjon 1971. Inspirert av Den Gamle By i Århus bygde Bjerknes opp en representativ samling bergenshus på eiendommen til det gamle lyststedet Elsesro i Sandviken. Han valgte ut viktige og interessante 1700- og 1800-tallshus som måtte bort fra sine tomter i bykjernen på grunn av krigsødeleggelser og nyreguleringer.

Hans hovedplan for området fastsatte plassering av store og små byhus og lyststeder i en variert terreng. Bjerknes la vekt på å gi de enkelte hus en plassering som lignet den de hadde hatt tidligere. Det var videre viktig at Gamle Bergen skulle gi et bilde av en virkelig by med gater, smug og plasser, og hus for alle sosiale lag. Husene ble innredet med kulturhistoriske gjenstander for å vise boligkultur og arbeidsliv. Resultatet ble et museum som er av grunnleggende betydning for forståelsen av den bergenske kultur og byggeskikk, og som regnes blant de fremste museer innen sin kategori.

Bjerknes var en betydelig bygningsforsker med omfattende arbeider om stavkirker (Fantoft, Kaupanger og Urnes) og nyere bebyggelse. Hans doktorgradsarbeid Gamle borgerhus i Bergen fra 1961 (med fortsettelse 1978), er et standardverk i norsk arkitekturhistorie.

Kristian Bjerknes ytet også en mangeårig innsats som frivillig kulturverner, bl.a. gjennom aktivt arbeid i Fortidsminneforeningen. Han har en stor del av æren for at betydelige bygningskulturverdier, som f.eks. Rosegrenden i Sandviken, ble reddet i etterkrigstidens saneringsglade år i Bergen. Bjerknes ble 1970 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.