Notater:

{geni:occupation} Provst,Sognepræst til Kerteminde og Drigstrup

{geni:about_me} Nicolai Seidelin Christophersen Bøgh.*
Født: 17 Aug 1717 i Trige sogn i Vester Lisbjerg herred, Århus amt. Danmark
Døbt: 23 aug 1717 i Trige kirke. Trige sogn i Vester Lisbjerg herred, Århus amt. Danmark
Erhverv: Præst og Digter.
Far: Christopher Nilsen Bøgh*
Mor: Kristine Nicoleisen Sedelin*
Ægtefælle: Cecilie Marie Bentsdatter Bentsen*
Gift: 31 jan 1747 i Helligåndskirken. Helligånds sogn i København, Københavns amt. Danmark
.
Børn: Christine Johanne Reutze. f. Bøgh.*

Ægtefælle: Mette Carthrine Madsdatter.
Gift: 20 maj 1758 i Kerteminde kirke.Kerteminde sogn i Bjerge herred, Odense amt.Danmark
Død: 7 aug 1778 i Kerteminde sogn i Bjerge herred, Odense amt. Danmark
Begravet: 13 aug 1778 på Kerteminde Kirke.Kerteminde sogn i Bjerge herred, Odense amt. Danmark
Biografi:
Han var Skibspræst, fra 1747, sognepræst i Kerteminde - Drigsted sogne og fra 1761 provst i Bjerge herred, som student udgav han en samling på 400 salmer, og i 1747 en bog om den Algierske Freds Historie.
Han var søn af Christopher Nielsen Bøgh. Sognepræst i Trige - Ølsted sogn og provst i Vester Lisbjerg herred, og hustru Kirsten Nicolsdatter Seidelin.

Nicol Seidelin Bøgh (1717 i Trige - 1778 i Kerteminde) var en dansk præst og forfatter. Søn af provst Christopher Nielsen Bøgh (1663-1736) og Kirstine Nichelsdatter Seidelin (1691-1733).

Han var skibspræst på den danske eskadre til Algeriet i 1746 og blev sognepræst til Kerteminde og Drigstrup menigheder i 1747. 1761 blev han provst i Bjerge Herred. Han var første gang gift med Cecilie Marie Bentzen (1719-1756), og efter hendes død med Mette Cathrine Birch (1741-1796). De var forældre til amtsprovsten og forfatteren Matthias Frederik Georg Bøgh.

Bøgh var forfatter til bl.a. salmebogen Den siungende Theologus, som han udgav allerede i 1742 som 25-årig og som indeholdt hele 400 salmer, han selv havde skrevet (hvoraf dog ingen findes i den nuværende salmebog). I 1747 udgav han Den Algierske Freds-Historie, som beskrev togtet til Algeriet året før. Han var også forfatter til forskellige teologiske værker, bl.a. Poeten eller et Poetisk Skrift, som handler tildeels om de høieste og vigtigste Sandheder i den christl. Religion (1774)

[redigér] KilderNicol Seidelin Bøgh: Skiønne Efterretninger. Provst Bøghs beskrivelse af Kerteminde og Bjerge Herred 1770. Efterladt manuskript, udgivet af Birgit Bjerre Jensen, 1995
[redigér] Eksterne henvisningerBiografi i Dansk biografisk Lexicon, 1.udgave 1887-1905
Uddrag af provst Bøgh "Skiønne Efterretninger" om svenskernes landgang i 1659
Uddrag af provst Bøgh "Skiønne Efterretninger" om fiskeriet fra Kerteminde

Familie/Ektefelle/partner: Cecilie Marie Bentsdatter Bentzen. Cecilie ble født cirka 1720 , Hellerup, Hovedstaden, Danmark; døde cirka 1756, Kerteminde, Syddanmark, Danmark; ble begravet , Kerteminde, Syddanmark, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mette Cathrine Cathrine Birch. Mette (datter av Mads Jørgensen Jörgensen Birch og Karen Jacobsdatter Jacobsdatter Møller) ble født 2 Mar 1741; døde 31 Okt 1796; ble begravet 7 Nov 1796. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præsteenke

Christine giftet seg med Ove Guldberg Reutze 25 Aug 1774, Nordfyns, Syddanmark, Denmark. Ove ble født 19 Okt 1735 , Vigerslev sogn; ble døpt 20 Nov 1735 , Nordfyns, Syddanmark, Denmark; døde 13 Feb 1785, Allerup; ble begravet 17 Feb 1785, Faaborg-Midtfyn Municipality, Syddanmark, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Poul Curtz. Poul ble født 6 Okt 1751 , Darum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Amtsprovst, sognepræst, orthografisk Forfatter, præst

{geni:about_me} Bøgh, Matthias Frederik Georg, 1762-1831, orthografisk Forfatter.
Han fødtes 25. Nov. 1762 i Kjærteminde,
hvor hans Fader, ndfr. nævnte Provst Niels Seidelin
B., var Præst. Hans Moder var Mette Cathrine
f. Birch. 1783 blev han Student fra Odense Skole
og tog 1792 en særlig god theologisk Embedsexamen,
efter at han i Mellemtiden bl. a. havde været
Huslærer for P. E. Müller, hvem han dimitterede til
Universitetet. Han tilbragte derpaa nogle Aar som
Informator ved Landkadetakademiet, blev 1797
Sognepræst i Præstø, 1807 tillige Amtsprovst i Præstø Amt,
og kaldtes endelig 1810 til Sognepræst for Herfølge og Sædder, i
hvilket Embede han døde 17. Okt. 1831. -- Hans Interesser drejede
sig for en meget væsentlig Del om det danske Sprogs Orthografi.
Han fremsatte saaledes i 1805 et Lovkommission for det danske Sprogs Retskrivning> og udgav senere en
(1807), hvis almindelige
Principper han praktisk anvendte i den udførlige Retskrivningslære, foredraget som selvstændig videnskabelig Lære>
(1822), en Bog, der vel ikke er uden Skarpsindighed, men som
dog kun har haft en ringe Indflydelse.

Erslew, Forf. Lex.

M. Lorenzen.

Mathias giftet seg med Victorine Juliane Fog cirka 1800. Victorine ble født 4 Nov 1781 , Stenstrup sogn, Sunds herred, Svendborg amt, Denmark; ble døpt 28 Nov 1781; døde 3 Jun 1861, København Garnisons Sogn; ble begravet 8 Jun 1861. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sorenskriver

{geni:about_me} Sorenskriver i Nord ....

Familie/Ektefelle/partner: Andrea Frederikke Eleonore Dorothea Perbøl. Andrea ble født 26 Feb 1785 , Holmens; døde 18 Jul 1859, Holmens. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thomine giftet seg med Niels Rasmusen Drejer 4 Nov 1799, Gislev, Svendborg. Niels ble født 4 Aug 1768 , Esterbølle, Nørre Sandager, Odense, Fyn, Danmark; ble døpt 7 Aug 1768 , Nørre Sandager, Odense, Fyn Danmark; døde 27 Sep 1844, Hvam, Viborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Provst, sognepræst

Nicolaj giftet seg med Charlotte Dons cirka 1835. Charlotte ble født 22 Feb 1816 , København Holmens Sogn; døde 4 Jul 1888, Assens sogn, Bjerge herred; ble begravet 8 Aug 1888, Gamtofte sogn, Bag herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Carl Magnus von Staffeldt 26 Jun 1841, Skamstrup sogn, Tuse herred. Carl ble født 21 Jan 1805 , Travemünde (Travendal); døde 8 Mai 1877, Nysted sogn, Musse herred; ble begravet 14 Mai 1877, Nysted kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henriette Amalie Diderich. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver i Nordhordaland

{geni:about_me} http://geelmuyden.info/slektstre/i20.htm#i4114

sønnen Lyders bryllup:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7130&idx_id=7130&uid=ny&idx_side=-14

Ole giftet seg med Anna Dorothea Sagen, Sagen 21 Okt 1836, Bergen. Anna ble født 23 Apr 1807; døde 5 Nov 1850, Bergen; ble begravet 11 Nov 1850, Domkirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: M. Fasting. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Måtte ikke få avlskarlen, Erik Larsen, men de flyttede til Guldager hede. De levede i stor fattigdom, hjulpet af Wilhelmine.

Erasmine giftet seg med E. Larsen 7 Mai 1820, Simested. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Botaniker, docent, magister

" Han var som Barn stille og alvorlig, havde tidlig et aabent Xje for Naturen, afskrev allerede i sit 8. Aar til eget Brug Hornemanns Plantelµre og havde som Dreng gjennemstuderet Cuviers ½Regne animalX. Til sit 16. Aar blev han undervist af Faderen, en dygtig Latiner af den gamle Skole, og havde i Pastor G°tzsche i Tostrup, med hvem han deltog i Exkursioner, en Vejleder i Botanik og Ornithologi. Da de to µldre Br°dre studerede, var det Hensigten, at Salomon, skj°nt han havde overordentlig Lyst til Bogen, skulde sµttes til en anden Livsvirksomhed; ved Moderens Bestrµbelser lykkedes det dog i 1829 at faa ham sat i Viborg Skole, hvorfra han blev Student i 1833. Han gjorde en daarliganden Examen paa Grund af, at han strax med al sin Flid kastede sig over Naturvidenskaben. Han begyndte derefter paa det medicinske Studium, men det varede meget kort, da hele hans Hu stod til Studiet af Planteriget. Han levede iflere Aar under meget trange Kaar og boede paa et lille Tagkammer hos en i Kj°benhavn bosat Bekjendt fra hans Hjemstavn. Han bes°gte grumme lidt Forelµsninger, men foretrak at studere paa egen Haand, ved hvilket Selvstudium han ganske vist spildte megen Tid, men vandt i videnskabelig Selvstµndighed. Baade Reinhardt, Hornemann og Schouw interesserede sig for ham og skaffede ham offentlig Underst°ttelse og Lµrervirksomhed, saa at han fra 1837 fik en noget mere sorgl°s Tilvµrelse; i dette Aar og et Par Gange senere foretog han paa offentlig Bekostning Rejser, isµr i Jylland, for at samle Planter til ½Flora DanicaX.


I 1839 µgtede han Vilhelmine Vest, flyttede i den Anledning fra Regensen og stiftede sit eget Hjem. Kaarene vare smaa, men det blev en Spore til for°get Virksomhed, der bl. a. r°bede sig i en Rµkke Skrifter, der udkom i det f°lgende Par Aar. Hans f°rste trykte Artikel var ½Paralleler mellem Pattedyr og FugleX, som optoges i ½Dansk UgeskriftX. Alle hans senere Arbejder ere botaniske; blandt disse maa sµrlig fremhµves hans meget benyttede ½Flora excursoria HafniensisX (1838), som udmµrker sig ved sine korte, fyndige Diagnoser, og hans ½Lµrebog i den botaniske Terminologi og SystemlµreX (1839), af hvilken isµr den terminologiske Del har krµvet betydeligt Arbejde. End videre meddelte han en Rµkke botaniske Bidrag i Kr°yers ½Naturhist. Tidsskr.X, af hvilke hans ½Revisio critica caricum borealiumX har faaet varigst Betydning, ligesom han ogsaa udgav en Del Oversµttelser og nogle Lµreb°ger. I 1840 disputerede hanfor Magistergraden, og i sin Dissertation, ½Elementa phyllologiµX, hµvdede han meget skarpt sin Opfattelse af den botaniske Videnskab. Han havde tidlig og med stor Begejstring sluttet sig til den naturfilosofiske Skole, hvis Reprµsentant i Botanikken var H. G. L. Reichenbach, og sµrlig til den Grundsµtning, at Totalorganismen f°lger samme Udviklingstrin som Individet. Han ansaa Planteverdenen for at udgj°re et, efter et bestemt Princip, fra f°rste Fµrd dannet System, og det gjaldt for ham om at gjenkonstruere dette System af konstante Arter. Han agtede kun ringe den blotte empiriske Virksomhed, der uden et saadant Maal arbejder med Kniv og Mikroskop for at opdage Enkeltheder. Han levede kun ikke lµnge nok for at komme bort fra sit filosofiske Standpunkt og sit doktrinµre Tredelings princip. -- Hans store Iver og Djµrvhed under Kampen for det, han ansaa for Sandhed, i Forbindelse med hans kritiske Sans, bragte ham, trods hans godmodige Karakter, ofte til at anvende en skarp Kritik i litterµre Anmeldelser og i Polemik, saaledes modJ. H. Bredsdorff og A. S. Xrsted.


Hvad D.s ydre Stilling angaar, forbedredes den efterhaanden, i det han allerede 1838 og 1840 var konstitueret som botanisk Docent under Hornemanns Sygdom og Schouws Fravµrelse; i 1840 blev han ansat som Docent ved Veterinµrskolen, og det f°lgende Aar blev Udgivelsen af ½Flora DanicaX overdraget til ham. Hans sidste Arbejde var ½Symbolµ caricologicµX, der efter hans D°d blev udgivet af Videnskabernes Selskab.


D. havde megen musikalsk Sans, spillede selv Violin med ikke ringe Fµrdighed, studerede Generalbas og komponerede et og andet i sine sidste Leveaar; en af disse Kompositioner blev benyttet til en Kantate, der udf°rtes ved hans Bisµttelse i Frue Kirke. I Vinteren 1842 havde D. gjentagne Angreb af et heftigt Maveonde, hvorefter en Hjµrneaffektion endte hans Liv 21. April, efter Formodning hidr°rende fra hyppig Brug af giftig Snustobak. St. St. Blicher helligede ham et Mindedigt i ½Randers AmtsavisX for 6. Maj s. A. -- Videnskaben tabte i ham en dygtig Forsker, og han var vistnok med rette anset for den mest lovende af samtidige danske Botanikere."

Notater:

{geni:occupation} Cand. Jur., Forfatter

{geni:about_me} Bøgh, Matthias Frederik Georg, 1836-82, Forfatter.
Fred. B., født 4. Nov. 1836 i Skamstrup Præstegaard, er Søn af Provst
Nicolai Seidelin B. (den foregaaendes Søn) og Charlotte f. Dons
(Datter af Poul D.). Da han var 9 Aar gammel, kom han imidlertid
til Kjøbenhavn i Huset hos Onkelen, den senere bekjendte
Præst ved Garnisonskirke N. G. Blædel (II, 450), der var gift med
en Søster til hans Moder, og sattes i Skole i , men
dimitteredes privat ved Nytaarstid 1857. Til Embedsstudium valgte
han Juraen og blev ogsaa juridisk Kandidat 1866, men hans Interesser
knyttede sig udelukkende til Litteratur, Kunst, Theater og
Musik, og i de første Studenteraar havde han været et ivrig
producerende og meget aaskjønnet Medlem af en mindre, nærmest
æsthetisk Klub -- blandt hvis andre Medlemmer kunne nævnes
Digteren Vilhelm Bergsøe, Frederik Algreen-Ussing, J. F. Scavenius
(f. T. Kultusminister) og Carl Drebolt (nu Kontorchef) --, ligesom
han allerede 1861 havde udgivet Sange>, der som en sjælden smuk og delvis original Efterklang af
den Oehlenschlägerske Poesi vakte fortjent Opmærksomhed og
udkom i 2. Oplag. Fra 1868 var han fast Medarbejder af Tidende>, hvori han navnlig skrev Anmeldelser af Litteratur
og Kunst, og lod desuden, oftest anonymt, i forskjellige
Tidsskrifter trykke en Del Digte og Kunstnerkarakteristikker. Alt syntes
at spaa ham en smuk litterær Virksomhed, da nødte i 1872 en
haabløs Sygdom ham til at opgive ethvert stadigt Arbejde, og fra
nu af lige til sin Død, 31. Jan. 1882, kunde han kun i Ny og Næ,
naar Smerterne tillode det, diktere et Digt eller en mindre
Fortælling. Sin tunge Skæbne bar han mandig og gudhengivent, og
han bevarede til det sidste sin livlige Aand, sine
mange Interesser og en varm Taknemmelighed for al den
Kjærlighed, der vistes ham -- først og fremmest af hans
trofaste, opofrende Hustru, Elisa f. Plum (Datter
af Præst i Taarnby paa Amager Niels Munk P.), hvem
han havde ægtet 1870. Hun har sat sin afdøde Mand et
smukt Minde ved den om en ualmindelig fin Forstaaelse
vidnende Bog ,
som hun udgav 1887 samtidig med et Bind af hans
.

Sophus Bauditz.

Matthias giftet seg med Elisa (Anna Elisabeth) Plum 8 Aug 1870, Gamtofte. Elisa ble født 17 Sep 1836 , Roslev; døde 22 Feb 1910, Ordrup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Victorine giftet seg med Gustav Frederik O'Hara O'Hara Taaffe 20 Okt 1872. Gustav ble født 1 Des 1820 , Stubbekøbing; døde 16 Apr 1874. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nicolaj giftet seg med Anna Regitze Theodora Henriette Lundgren 2 Jun 1876. Anna ble født 5 Sep 1853 , Malmö; døde 12 Mar 1928, København. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marie giftet seg med Leopold Ernst Ludvig Tobiesen 19 Jun 1870, Gamtofte. Leopold ble født 8 Des 1841 , Hodde; døde 29 Apr 1929. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Govertz-Jensen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godsinspektør ved Grevskabet Langeland, Exam. Jur., Godsforvalter

Hardenack giftet seg med Eleonore Ingertha Møller 21 Jun 1874. Eleonore ble født 5 Mai 1849 , Tranekær sogn, Langelands Nørre herred; døde 20 Jan 1930, Frederiksberg, Hovedstaden, Danmark; ble begravet , Frederiksberg St. Thomas Sogn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. von Holstein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Juliane giftet seg med Christian August Obelitz 19 Jun 1876, Gamtofte. Christian ble født 14 Jun 1850 , Christians°; ble døpt 7 Aug 1850 , Christians°; døde 6 Feb 1922, K°benhavn, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: G. Rafn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ejer af Arvelund, Naksko, Klokker v. Garnisons Kirke, Kbh, R.

Otto giftet seg med Marthine Kirstine Jakobsen 20 Jun 1873, Købelev Kirke. Marthine ble født 28 Jul 1848 , Rolykke; ble døpt 1 Okt 1848 , Købelev Kirke; døde 7 Aug 1910, Gentofte; ble begravet , København Garnisons Kirkegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Pauli (Johan Pauli Fløystrup. Pauli ble født 30 Okt 1855; døde 13 Jun 1929. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skuespiller

{geni:about_me} Albert Vilhelm Bøgh (29 April 1843 X 1927) was a Norwegian actor.

He was a son of district stipendiary magistrate Ole Bøgh (1810X1872) and his wife Anna Dorothea Sagen (1809X1850).[1] He was the brother of Johan Bøgh.[2] On the maternal side he was a grandson of Lyder Sagen, and on the paternalside he was a nephew of archivist Vilhelm Frimann Christie Bøgh.[1]

He worked at Christiania Theatre from 1871 to 1872, at Møllergatens Teater from 1872 to 1876. Then, for the rest of his career he worked at Den Nationale Scene.[1]

Bøgh did not marry.[1] Through his brother Johan, he was the uncle of tourism administrator Christen Gran Bøgh.

http://en.wikipedia.org/wiki/Albert_Vilhelm_B%C3%B8gh

Familie/Ektefelle/partner: A. Sagen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: O. Henriksen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://geelmuyden.info/slektstre/i20.htm#i724

Familie/Ektefelle/partner: Johan Joachim Zarendtz Geelmuyden. Johan ble født 4 Feb 1828 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 7 Aug 1903, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann

{geni:about_me} Bryllup:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7130&idx_id=7130&uid=ny&idx_side=-14

http://www.familysearch.org/eng/search/IGI/individual_record.asp?recid=100044799473&lds=1®ion=12®ionfriendly=Norway&frompage=99

Datterens bryllup

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4557&idx_id=4557&uid=ny&idx_side=-127

Lyder giftet seg med Jusine Frederikke Valentinsdatter Huun 29 Mai 1868, Bergen. Jusine (datter av Valentin Huun og J. Huun) ble født 13 Jan 1845 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 7 Mar 1845 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde 18 Okt 1909, Bergen; ble begravet 23 Okt 1909, Domkirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bokhandler og museumsdirektør

{geni:about_me} Nærmere opplysninger om Norsk biografisk leksikon (NBL)

Johan Bøgh X utdypning (NBL-artikkel)
Forfatter: Trond Indahl

Johan Bøgh, Johan Wallace Hagelsteen Bøgh, født 27. mai 1848, fødested Bergen, død 22. juli 1933, dødssted Bergen. Kunsthistoriker og museumsmann. Foreldre: Sorenskriver Ole Bøgh (1810X72) og Anna Dorothea Sagen (1809X50). Gift 26.10.1875 med Wenche Gran (18.1.1852X27.7.1916), datter av konsul Christen Knagenhjelm Gran (1822X99) og Constance Mowinckel (1827X89). Far til Christen Gran Bøgh (1876X1955); bror av Albert Vilhelm Bøgh (1843X1927; se NBL1, bd. 2); svoger av Gerhard Armauer Hansen (1841X1912) og Gerhard Gran (1856X1925).

Johan Bøgh var blant landets ledende kulturpersonligheter i den viktige nasjonsbyggende perioden på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hans brede virkefelt og kritikervirksomhet innenfor litteratur, teater, billedkunst og kunsthåndverk har hatt stor betydning, spesielt i Bergen. Hans livsverk var oppbyggingen av Vestlandske Kunstindustrimuseum, som han ledet i 42 år.

Bøgh hadde solid familiemessig bakgrunn i Bergens kulturelle elite. Han interesserte seg tidlig for litteratur og teater, og begynte å studere i Christiania, men nøyde seg med å ta examen philosophicum 1870. Denne eksamen slapp han angivelig igjennom bare på grunn av sine mange pene familienavn, og fordi eksaminator var en venn av hans far.

Johan Bøgh engasjerte seg ivrig på den radikale siden i Studentersamfunnet som tilhenger av Bjørnstjerne Bjørnson og startet en karriere som forfatter, redaktør og kritiker. Etter noen skjønnlitterære utgivelser som ikke ble suksesser, la han heldigvis de ambisjonene på hyllen og ble litteratur-, teater- og kunstkritiker. Gjennom en rekke studiereiser og opphold i utlandet, blant annet i Danmark, Tyskland og Italia, fikk han nær kjennskap til kunstytringer og kunstspørsmål i Europa. Disse årene var den egentlige utdannelse for hans senere museumsvirke.

I årene 1875X89 prøvde han seg i en rekke virksomheter i hjembyen Bergen: i rask rekkefølge var han bokhandler, journalist, sceneinstruktør og frittstående litterat. Samtidig engasjerte han seg i en rekke kulturelle spørsmål. Hanarbeidet for å få radikale forfattere til XBergens ForelæsningsforeningX og for å få stilt ut naturalistisk kunst i Bergens Kunstforening. 1872 tok han initiativet til stiftelsen av Bergens Teaterforening; han var sterkt medvirkende da Den Nationale Scene ble opprettet noen år senere og virket som instruktør der 1881X84.

Helt siden oppholdet i Italia hadde hans interesse for billedkunst og kunsthåndverk vært sterk. I november 1885 holdt han et foredrag i Bergens Håndverks- og Industriforening om opprettelse av et kunstindustrimuseum i Bergen. Hovedideen var å bygge opp en samling gjenstander som skulle være forbilledlige i arbeidet med å styrke den svake norske håndverks- og industriproduksjonen, og virke foredlende på det allmenne publikums smak.

Johan Bøghs foredrag fenget i det bergenske håndverks-, industri- og handelsmiljø. Tidlig i 1887 ble Vestlandske Kunstindustrimuseum stiftet med Bøgh som styreformann, og 1889 gav den styrtrike kjøpmannen Christian Sundt museet en stor samling antikviteter som gjorde det mulig å åpne samlingene for publikum. Bøgh ble ansatt som konservator og innredet museet i den gamle Asylbygningen. Resten av livet viet han til oppbyggingen og driften av museet.

Hans innredninger av stilhistoriske rom og spesialsamlinger ble en umiddelbar suksess, og museets bibliotek med litteratur og plansjesamlinger ble flittig benyttet av byens håndverkere, kunstnere og publikum ellers. 1896 kunne museet flytte inn i den nybygde XPermanente UdstillingsbygningX (Permanenten) sammen med andre kulturinstitusjoner. Med åpningen av dette praktbygget var kunstlivet i Bergen flyttet fra den private sfære til å bli et viktig offentlig anliggende. 1898 var bygningen hovedarena for en stor håndverks- og industriutstilling, der Bøgh var generalsekretær.

XPermanentenX var en suksess, og Bøghs faste og skiftende utstillinger av eldre og nyere kunsthåndverk trakk et stort publikum i tiden frem mot den første verdenskrig. Hans virksomhet vakte tillit i vide kretser, og museet fikk en rekke rike gaver. Hans vennskap med general Johan Munthe i Kina førte til overføring av Munthes store kinesiske kunstsamling til museet. Munthesamlingen er i dag regnet som en av Europas fremste i sitt slag.

Bøgh var også meget interessert i den norske folkekunsten, og kunstindustrimuseet initierte i hans tid mange tiltak til fremme av folkekunsten på Vestlandet. Han hadde en sterk posisjon blant museumskolleger i innland og utland, og var blant stifterne av Norske Museers Landsforbund og Skandinavisk Museumsforbund.

Bøghs museumsarbeid var preget av stor kjærlighet til gjenstandene, og hans kataloger og beskrivelser er meget presise og nøyaktige. Hans beskrivelser av gjenstander har også ofte klare litterære kvaliteter. Vestlandske Kunstindustrimuseum ble hans livsverk. Selv i høy alder ønsket han ingen assistanse i den faglige virksomheten ved museet, og holdt fast på den fulle kontroll til han gikk av som direktør 1931, 83 år gammel.

Hans faglitterære virksomhet var meget omfattende. Han har skrevet en rekke betydelige verk om Bergens håndverkshistorie, spesielt om gullsmedkunst og møbler, men også en lang rekke artikler om andre gjenstandsgrupper ved museet.Hans populærvitenskapelige bok Oldtids kunst og nutids fund fra 1907 vitner om en kjærlighet og interesse for antikkens kultur som ble vakt gjennom hans tidlige reiser.

Johan Bøgh var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1913. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1899 og fikk kommandørkorset av 1. klasse 1926. Han var også ridderav Dannebrogordenen og den russiske St. Stanislaus-ordenen.

Verker
Digte, 1871
Reisebilleder, 1872
Fra Trattoriet, 1875
Bergens Kunstforening i femti aar, 1888
Vestlandske Kunstindustrimuseum. Fører gjennem samlingerne, Bergen 1891
Kunst og publikum, Bergen 1905
Oldtids kunst og nutids fund, 1907
diverse artikler om Bergens gullsmedkunst og håndverkshistorie i Bergens Museums årbøker og Vestlandske Kunstindustrimuseums årbøker
Kilder og litteratur
Salmonsens leksikon, bd. 3, København 1894, s. 1014
H. Shetelig: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
E. Lexow: XMuseumsdirektør Johan BøghX, i Vestlandske Kunstindustrimuseum årbok 1931X40, Bergen 1941, s. 9X21
H. Shetelig: Norske Museers historie, 1944, s. 166X178
H. Shetelig: XJohan BøghX, i Fra Christie til Nordahl Grieg. XIII Bergenske kulturpersonligheter, Bergen 1945, s. 219X240
T. Indahl: XKunsten å skape et kunstindustrimuseum. Et bergensk drama i seks akter med lykkelig sluttX, i Permanenten 100 år. XDen gode SmagX og dagens design, Bergen 1997
Portretter m.m.
Kunstneriske portretter (et utvalg)
Maleri (knestørrelse) av S. (Leis?) Schjelderup, 1897; Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
Byste (bronse) av Gustav Vigeland, 1918; Vestlandske Kunstindustrimuseum
Maleri (hoftebilde) av Moritz Kaland, før 1926; Den Nationale Scene, Bergen
Maleri (halvfigur) av Hjørdis Landmark, 1935; Bergen Håndverks- og Industriforening

--------------------
Johan Wallace Hagelsteen Bøgh (27 May 1848 X 22 July 1933) was a Norwegian museum director and art historian based in the city of Bergen.

[edit] Personal life

He was born in Bergen as the son of district stipendiary magistrate Ole Bøgh (1810X1872) and his wife Anna Dorothea Sagen (1809X1850). He was the brother of Albert Vilhelm Bøgh.[1] On the maternal side he was a grandson of Lyder Sagen.[2]

In October 1875 he married Wenche Gran (1852X1916), a daughter of merchant Christen Knagenhjelm Gran and granddaughter of politician Jens Gran. Their son Christen Gran Bøgh was a notable jurist and tourism administrator.[1] His wife was a sister of Gerhard Gran, and his wife's sister Hanne married Gerhard Armauer Hansen.

[edit] Career

After school, Bøgh first had a short stay at the Royal Frederick University, where he became involved in the Norwegian Students' Society. He then tried his talent as a fiction writer, but failed to break through. He then held various jobs in the cultural sector in Bergen. Among others, he helped found the theatre Den Nationale Scene in 1876, was the first chairman of the board and later artistic leader during four seasons. He founded the West Norway Museum of Decorative Art in 1889, and was manager for this institution until 1931, when he retired 83 years old. The latter institution benefitted from donations from Christian Sundt and Johan Munthe. He also helped found Norske Museers Landsforbund,[1] a forerunner of Norges Museumsforbund.[3] After his abandoned education in Kristiania, Bøgh had undertaken independent study trips in continental Europe, and he was able to publish several books on art history.[1] He was also involved in Bergens Kunstforening.[4]

He was a member of the Norwegian Academy of Science and Letters from 1913 to his death. He was proclaimed a Knight, First Class of the Royal Norwegian Order of St. Olav in 1899, and received the kommandørkorset av 1. klasse in 1926. He was also a Knight of the Danish Order of the Dannebrog and the Russian Order of Saint Stanislaus. He died in 1933 in Bergen.

http://en.wikipedia.org/wiki/Johan_B%C3%B8gh

Johan giftet seg med Wenche Gran 28 Okt 1875, Domkirken. Wenche ble født 18 Jan 1852; døde 27 Jul 1916. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: R. Fasting. [Gruppeskjema] [Familiediagram]