Else giftet seg med Anders Heiberg, Sogneprest 2 Jul 1733. Anders (sønn av Gert Andersen Heiberg og Sophie Christensdtr. Christensdtr. Rønne) ble født 21 Sep 1693 , Amble, Sogndal, Sogn og Fjordane; ble døpt cirka Sep 1693 , Sogndal Kirke, Sogndal, Sogn og Fjordane; døde 28 Apr 1743, Grytten Kyrkje; ble begravet 5 Mai 1743, Grytten Kirke, Romsdal, More Og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann, Bergen

Borgerskap i Bergen 4 Juni 1761. Skipsfører,kjøpmann og salterihandler.
Senere proprieter til Kvalvaag i Lindås, og Gravdal hvor han døde. Hans skip
"Malene Christina" ble benyttet som vaktskip på vågen 29 april til 20 juli
1765. Etter et oppløp av almuen i Bergen. Led skippsbrudd på en reise til
Napoli 26 februar 1768. Etter det sluttet han som skipsfører.

Danckert giftet seg med Dorothea Margrethe Margrethe Finde 2 Feb 1773. Dorothea (datter av Henrik Pedersen Finde og Anna Dorothea Andersdatter Daae) ble født cirka Sep 1753; døde 12 Jun 1786. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Alida Beyer. Alida ble født cirka 1742; døde cirka 1814. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Sebastian Sebastian Cammermeyer. Johan ble født 11 Apr 1730; døde 7 Mar 1819. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andreas giftet seg med Catharina Marie Lem 17 Jul 1796, Fresvik, Sogn og Fjordane, Norway. Catharina ble født 31 Jan 1778 , Fresvik, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 9 Feb 1853. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hendriche giftet seg med Gerhard Severin Heiberg cirka 1799. Gerhard (sønn av Johan Widing Gabrielsøn Heiberg og Anne Marie Larsdtr. Stub) ble født 29 Sep 1773; ble døpt 29 Sep 1773 , Gloppen, Gloppen, Sogn og Fjordane, Norge; døde 13 Apr 1834. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Amalie Wilhelmine Silber. Amalie døde cirka 1804. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Else giftet seg med Johan Ernst Welhaven cirka 1806. Johan ble født 30 Okt 1775 , Bergen, Norway; døde 10 Mar 1828, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med Johan Møller cirka 1819. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dankert giftet seg med Ottea Frederike Magdalene Andersen 2 Jan 1829. Ottea ble født 8 Aug 1803 , Trondheim, Sor-Trondelag, Norway; døde 24 Nov 1887. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Marianne Cathrine Bøschen 7 Feb 1840, Oslo, Norway. Marianne (datter av Christian Bøschen og Cecilie Cathrine Heiberg Kahrs) ble født 5 Mai 1811; døde 5 Apr 1850, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Louise Augusta Henriette Heltzen. Louise ble født 15 Sep 1822; døde 11 Feb 1907. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Mads Matiasson Askevold 26 Sep 1824, Askvoll. Mads (sønn av Matias Øysteinson og Anne Malene Madsdatter Alden) ble født cirka 1798 , Askevold; ble døpt 15 Nov 1798; døde 15 Jan 1873, Askevold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med M. Visevold 26 Sep 1824. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorthea giftet seg med Johan Widing Heiberg Landmark cirka 1824, Fjaler, Fjaler, Sogn og Fjordane, Norge. Johan (sønn av Nils Nilsen Landmark og Barbara Henriette Rantzau Heiberg) ble født cirka 1802 , Gloppen, Gloppen, Sogn og Fjordane, Norge; døde cirka 1878, Balestrand, Balestrand, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dankert giftet seg med Birgitte Elisabet Cathrine Hjort Stuwitz 4 Sep 1844. Birgitte ble født 4 Apr 1814 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; døde 8 Apr 1897. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Samuel Martin Steen. Samuel ble født cirka 1810; døde cirka 1849. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ludvig Wiese. Ludvig (sønn av Johan Christopher Wiese og Dorothea Margrethe Knagenhjelm) ble født cirka 1817; døde cirka 1874. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Johanne Marie Wilhelmine Alida Heiberg'''

===Sources===

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I90299&tree=IEA Johanne Marie Wilhelmine Alida Heiberg]

Familie/Ektefelle/partner: Christen Heiberg, Ridder. Christen (sønn av Christopher Heiberg, Kaptein og Margrethe Heide Fritzner) ble født 28 Nov 1799 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 8 Mar 1872, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Poet, Art Critic, Philosophy Professor

{geni:about_me} '''Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven''', lyriker, litteraturkritiker og kunstteoretiker.

Fødested Bergen, død 21. oktober 1873, dødssted Christiania, begr. på Vår Frelsers gravlund. Forfatter. Foreldre: Hospitalsprest Johan Ernst Welhaven (1775X1828) og Else Margrethe Cammermeyer (1785X1853). Gift 27.5.1845 i Aker med Josephine Angelica Bidoulac (5.11.1812X2.12.1866), datter av fransk språklærer Joseph Bidoulac, Danmark (1765X1839) og Mumche Marie Sørensen (1783X1850). Far til Hjalmar Welhaven (1850X1922); bror av Maren Sars (1811X98) og Elise Welhaven (1815X1901); svoger til Michael Sars (1805X69); morbror til Ernst Sars (1835X1917), Georg Ossian Sars (1837X1927) og Eva Nansen (1858X1907).

Som lyriker, litteraturkritiker og kunstteoretiker er Johan Sebastian Welhaven i norsk sammenheng en gründerskikkelse. Litteratursosiologisk representerer han en moderniserings- og profesjonaliseringsprosess. Med Welhaven blir det å være litteraturkritiker et yrke for seg selv. Og som dikter er han grunnleggeren av en tradisjonslinje i norsk litteratur for en idealistisk forankret, formstreng lyrikk. Med atskillig rett kunne Welhaven 1839 i et kjærlighetsbrev til Ida Kjerulf skrive at Xmed mig er der begyndt en norsk Literatur efter den europeiske Oplysnings Standpunkt og FordringerX.

Welhaven var bergenser av fødsel, men hadde på farssiden tyske og på morssiden danske aner. Dikterens farfar, Johan Andreas Welhaven, hadde i ung alder innvandret til Bergen, der han ble lærer og siden klokker ved Mariakirken, kirken for byens tyske menighet. Dikterens far, Johan Ernst Welhaven, var prest ved St. Jørgens spedalskehospital, mens dikterens mor, Else Margrete Cammermeyer, var datter av residerende kapellan til Korskirken Johan Sebastian Cammermeyer og Maren Heiberg. Denne Maren tilhørte den danske grenen av den norske Heiberg-familien og var en kusine av den danske dikteren og kritikeren Johan Ludvig Heiberg, et slektskapsforhold som senere skulle komme til å bety mye for Welhavens intime kontakt med dansk kulturliv.

På Bergen katedralskole, der Welhaven var elev 1817X25, hadde han byens leilighetspoet og skjønnånd Lyder Sagen som morsmålslærer. Den estetisk interesserte Sagen må ha sett et kunstnerisk potensial hos den unge Welhaven og ledethans interesse i retning av bildende kunst (særlig tegning) og estetisk teori (Herder, Lessing, Winckelmann). Welhaven ble elev ved en tegneskole som Sagen opprettet 1824 og der Welhaven arbeidet den første vinteren etter artium.Men den unge Welhavens drøm om å bli kunstmaler ser ut til å ha fått et grunnskudd da han fikk vite at datidens fremste norske maler, J. C. Dahl, hadde uttalt seg mindre smigrende om hans produksjon.

Etter examen artium 1825 og XandeneksamenX ved universitetet i Christiania 1827 med hovedkarakteren XnonX (laveste ståkarakter; riktignok med beste karakter i filosofi) tok Welhaven uten særlig interesse fatt på det teologiske studium, som han snart oppgav. 1828 døde imidlertid hans far. Dermed stod Welhaven økonomisk på bar bakke. Det fulgte noen vanskelig år da han forsøkte å slå seg gjennom ved å gi privatundervisning til barn av hovedstadens bedrestilte borgerskap.

Slik X og via sitt begynnende forfatterskap X kom Welhaven i kontakt med noen av Christianias mest innflytelsesrike menn, grev Herman Wedel Jarlsberg, kjøpmann Herre og bokhandler Dahl, som på forskjellige måter hjalp ham. Til sin mesen, bokhandler Dahl, skrev Welhaven 1833 at Xlige siden min Faders Død har jeg virkelig stadig befundet mig i en nødlidende TilstandX.

Samtidig fant Welhaven et stimulerende miljø i Det norske Studentersamfund, der han ved sitt vidd og sin språklige slagferdighet snart ble en sentral skikkelse. I to år (1829X31) var han redaktør for Samfundsbladet (til tross forat den vanlige valgperioden bare var ett år). Her utnevnte en innsender Welhaven til Studentersamfundets Xstørste Declamator, den bedste Poet og det største Geni, som kommer med uerstattelige VittighederX. Samtidig ble Welhaven trukket inn i hovedstadens selskapsliv, der den samme kilden hevdet at han også der beundres for sine evner som XConversationsvirtuosX og leilighetsdikter.

Av avgjørende betydning for Welhavens utvikling ble det at han i Studentersamfundet sluttet vennskap med flere begavede, unge menn som senere skulle komme til å spille en sentral rolle i 1800-tallets Norge (bl.a. juristene A. M. Schweigaard, Bernhard Dunker, Frederik Stang og historikeren P. A. Munch). Samtidig fulgte Welhaven den estetiske polemikk i Danmark, og han fikk Xen uimodståelig Trang at nedlægge en offentlig Protest mod Literaturens Stilling i NorgeX (J. B. Halvorsen). Med dansk åndsliv som modell stilte Welhaven Xdet åndsfattige norske samfunn overfor den ideale fordring om et åndelig fellesskap av bevisstgjorte individerX (Ingard Hauge).

Innenfor Welhaven og hans venners XintelligenspartiX var man støtt over det X etter deres mening X lave kulturelle nivået i studentmiljøet og i samtidens norske samfunn overhodet. De unge menn oppfattet miljøet omkring seg som XråttX, XuferdigX, uten den sikre estetiske og politiske kulturen man kjente fra det nærliggende Danmark.

Særlig rettet de unge menns irritasjon seg mot XnorskhetpartietsX leder, den jevnaldrende student Henrik Wergeland, som man oppfattet som en samnevner og representant for alt det man opponerte mot. Da så Wergeland 1830 sendte ut sitt svært ambisiøse XVerdensdigtX Skabelsen, Mennesket og Messias (merkelig nok med en tittelsidetegning av Welhaven), kunne hans fremste kritiker ikke lenger holde seg tilbake. 15. august 1830 åpnet Welhaven sitt angrep mot Wergeland ved å offentliggjøre sitt først trykte dikt Til Henrik Wergeland i Morgenbladet (XHvor længe vil du rase mod Fornuften?X).

En slags stevkamp, den såkalte XStumpefeidenX i Studentersamfundets Samfundsblad, fulgte nå med innlegg fra begge de stridende partene. 1832 brøt Welhaven og hans venner ut fra Studentersamfundet og dannet sitt eget Studenterforbund med ukeavisen Vidar (1832X34). Her offentliggjorde Welhaven blant annet den bredt anlagt miljøkritiske artikkelen om det han ironisk kalte XChristiania Vinter- og SommerdvaleX (1832).

Parallelt med dette publiserte Welhaven samme år også sitt hovedinnlegg mot Wergeland, pamfletten Wergelands Digtekunst og Polemik, ved Aktstykker oplyste. 1834 avrundet så Welhaven sitt felttog mot Wergeland i de 76 diktene i sonettekretsen Norges Dæmring, demonstrativt utgitt på den danske dikteren Oehlenschlägers fødselsdag 14. november. Nå fulgte den såkalte XDæmringsfeidenX, der Henrik Wergelands far, presten Nicolai Wergeland, i fullt alvor foreslo å brenne Welhavens diktsamling på bål 17. mai, noe som enkelte steder skal ha skjedd.

Først 1835 kom Welhaven utenfor Norges grenser med en reise til København, der han fikk treffe flere av de danske kulturpersonlighetene han hadde sett slik opp til fra sin tidligste ungdom (Heiberg, Winther, Hertz). Allerede åretetter ble denne reisen etterfulgt av en sjøreise til Frankrike med et par måneders opphold i Paris og tilbakeveien hjem lagt over Tyskland. Det er i forbindelse med tilbaketuren fra denne reisen hans danske venn Orla Lehmann har fortalt at Welhaven allerede under innseilingen til Christiania på fjorden ble møtt av båtdemonstranter som siden fulgte ham hjem gjennom byens gater med skrik og skrål. Welhavens dagbok fra en to måneder lang Italia-reise 1858 eropptrykt i Henning Grans Welhaven på klassisk grunn (1942).

22 år gammel hadde Welhaven 1830 møtt Wergelands 17 år gamle søster Camilla (senere gift Collett) og blitt sterkt opptatt av henne. Tydeligvis gikk hennes engasjement dypere enn hans, og det ble den trofaste Camillas XLivs JammerX at Welhaven etter tidens borgerlige skikk og bruk ikke fridde til henne (Xjeg kunde hverken slippe Dem eller holde Dem fastX). Korrespondansen mellom dem ble 1926 utgitt av Leiv Amundsen.

Welhavens store kjærlighetsopplevelse var likevel hans forelskelse i komponisten Halfdan Kjerulfs søster, Ida Kjerulf. De ble forlovet 1839, men allerede i desember året etter døde hun. Welhaven reiste henne et vakkert minne i etav sine store dikt, Den Salige, i Halvhundrede Digte. Brevvekslingen dem imellom ble utgitt av Otto Lous Mohr 1945. 1845 giftet Welhaven seg med Josephine Bidoulac, datter av en fransk innvandrer til Danmark.

Fra omkring 1840 endret Welhavens sosiale posisjon seg fra å være en fattig opposisjonell med usikker fremtid til etter hvert å innta en fremtredende plass i norsk kulturliv. Mest betydde nok her den meget omstridte konstitusjonen av den faglig nokså uforberedte Welhaven som lektor i filosofi ved universitet 1840, 1843 omgjort til et fast lektorat med påfølgende avansement til professor 1846.

En meget kritisk karakteristikk av Welhaven som professor i embete har hans elev, den senere historieprofessor Ludvig Daae, gitt i sin selvbiografi. Welhaven karakteriseres her som Xen Skuespiller paa CathedretX, en som alltid sørget for Xen Knald-Effect som SortieX, samtidig som Daae går så langt som til å stemple sin lærer som et XNulX i filosofien. Av større biografisk interesse er det likevel å notere seg Daaes påstand om at Welhavens skrifter XingenlundeX gir Xdet rette Billede af hans Personlighed, thi han var ligesaa ængstelig med hvad han lod trykke, som han var en Slarv, med hvad han sagde. Den som alene kjender ham af hans Bøger, aner ikke hvorledes han tog sig ud i levende LiveX (Nic Knudtzon). Man minnes uvilkårlig vandrehistorien om at Welhaven skal ha sagt om seg selv at Xdet er ikke greit, når en gap og en eremitt skal leve sammenX.

Welhavens senere ry som lyriker hviler først og fremst på de fem diktsamlingene Digte (1838), Nyere Digte (1844), Halvhundrede Digte (1848), Reisebilleder og Digte (1851) og En Digtsamling (1860), alle fra tiden omkring og etter hans universitetsansettelse. Welhaven viser her hvordan han behersker et vidt register av dikttyper fra det elegiske minnediktet Den Salige over det kunstfilosofiske Digtets Aand og det selvanalytiske Det tornede Træ til de humørfylte nasjonale romansene I Kivledal, Dyre Vaa og Koll med Bilen. Via folkeskolens lesebøker ble den sistnevnte diktgruppen særlig populær, lest (og ofte lært utenat) av generasjon på generasjon av norske skolebarn. Særlig i disse diktene har Welhaven vist sin evne til en varsom og stilriktig fornorskning av det danske skriftspråket han ellers betjente seg av, og dermed ytet sitt bidrag til den begynnende fornorskning av nordmenns dansk.

De aller fleste av Welhavens dikt er strofiske. Det gjør det lett å sette melodier til dem. Sammen med Halfdan Kjerulf er Welhaven skaperen av den norske XliedX (lyriske tekster der sammenhengen mellom tekst og musikk er særlig nær). Welhaven/Kjerulf-sanger som Til Fjelds over Bygden staar min Hu utgjør kjernen i den eldste norske lied-tradisjon, dyrket både som solonummer og arrangert for vårt første mannskor, Den norske Studentersangforening, stiftet 1845.

De emnene Welhaven dikter om, er konkrete nok: et naturinntrykk, et minnerikt sted, et sagn, en situasjon, en person. Men denne virkeligheten blir, som Ingard Hauge har uttrykt det, Xgjort transparent. Diktet blir et slør for et dypere eller høyere åndsinnhold, eller speil for noe menneskeligX. Noe helt grunnleggende hos Welhaven er hans drift etter å XåndeliggjøreX det materielle. Eller sagt med hans egne ord: Kunst er Xen aandig opfattet Virkeligheds GenbilledeX. Den sanne dikter gjengir, som Welhaven et annet sted uttrykker det, XUniversets Skjønhed, saaledes som den nedsank i hans Indre, under en ideal, koncentreret FormX.

Som professor kom Welhaven til å gjøre sin innflytelse gjeldende også utenfor universitetet. Han engasjerte seg i den den gang nye avholdssaken og var aktivt med da Den norske Forening mod Brændevinsdrik ble stiftet 1845. Welhaven var også XskandinavistX og opptrådte som taler ved studenttogene til Christiania 1851, Sverige 1856 og Danmark 1869.

Ved siden av sine diktsamlinger utfoldet Welhaven i sine senere år også et stort prosaforfatterskap, først og fremst på det litteraturhistoriske området. Også her er Welhaven en pioner. 1837 holdt han i Christiania en rekke offentlige foredrag om litteraturhistorie, som senere ble trykt i hans litteraturhistoriske hovedverk, Ewald og de norske Digtere, sammen med to tidligere trykte artikler, Om Betydningen af det norske Selskabs Opposition mod den Ewaldske Poesi og Til Erindring om det norske literaire Selskab. Welhaven beskjeftiget seg også med Petter Dass' forfatterskap i Digteren fra Alstadhoug, Peder Dass (1854).

I det hele er det tydelig at en samnevner i Welhavens litteraturhistoriske forfatterskap er hans sterke interesse for den norske XlinjenX i den dansk-norske felleslitteraturen. I tråd med dette engasjerte han seg også i samtidsdebatten om en egen norsk salmebok og utgav Antydninger til et forbedret Psalmeverk 1838.

Welhaven ble tidlig gammel. En stor glede må det imidlertid ha vært for ham å få oppleve sine Samlede Verker i 8 bind utgitt (1867X68). Men en siste gang skulle han oppleve at den gamle striden igjen blusset opp omkring hans navn. Regjeringen hadde foreslått en pensjon for Welhaven på 1200 spesidaler per år, et flertall i en regjeringskomité senket summen til 1000 spesidaler og et mindretall til 800. Dette siste beløpet ble vedtatt i Stortinget 12. november 1868 med 55 mot 54 stemmer. Samme dag drog studentene med sine faner ut til Welhavens bolig på Drammensveien, der Bjørnstjerne Bjørnsons hyllestdikt XLyt nu du lutende sangerX ble sunget for første gang.

''Verker''

* Fullstendig bibliografi i NFL, bd. 6, 1908

* Wergelands Digtekunst og Polemik, ved Aktstykker oplyste, 1832
* Norges Dæmring, 1834
* Antydninger til et forbedret Psalmeverk, 1838
* Digte, 1838
* Nyere Digte, 1844
* Halvhundrede Digte, 1848
* Reisebilleder og Digte, 1851
* Digteren fra Alstadhoug, Peder Dass, 1854
* En Digtsamling, 1860
* Ewald og de norske Digtere, 1863
* Samlede Verker, 8 bd., 1867X68


''Portretter m.m.''

* Fullstendig ikonografi i Norske portretter. Forfattere, 1956

* Selvportrett (tegning), u.å.; gjengitt i Norske portretter
* Maleri (brystbilde) av Jacob Calmeyer, 1827; NG
* Tegning (brystbilde) av Johan Vilhelm Gertner, 1843; UBO
* Tegning (brystbilde) av Siegwald Dahl, 1850; Oslo Bymuseum
* Maleri (brystbilde) av Jørgen Roed, 1853; Den Hirschsprungske Samling, København
* Tegning (skulderbilde) av Aasta Hansteen, 1855; NG
* Byste (gips) av Julius Middelthun, 1861; UBO
* Byste (marmor) av d.s., 1863; Det Norske Studentersamfund, deponert i NG
* Byste (terrakotta) av d.s., 1867; NG


===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Johan_Sebastian_Welhaven/utdypning Johan Sebastian Welhaven]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Johan_Sebastian_Welhaven Johan Sebastian Welhaven]
* flickr.com: [http://www.flickr.com/photos/jan-tore/4228872365/ Johan Sebastian Welhavens grav] i æreslunden på Vår Frelsers gravlund, Oslo
* Bergen Offentlige Bibliotek: [http://www.bergen.folkebibl.no/litteratur/welhaven/index.html Johan Sebastian Welhaven 1807 - 1873]
* A. Løchen: Johan Sebastian Welhaven. Liv og Skrifter, 1900
* NFL, bd. 6, 1908
* I. Hauge: Tanke og tro i Welhavens poesi, 1955
* R. Andersen-Næss: Johan Sebastian Welhaven. Mennesket og dikteren, 1959
* P. Saugstad: J. S. Welhaven. En idealenes vokter, 1967
* S. Aa. Aarnes: XÆsthetisk LutheranerX og andre studier i norsk senromantikk, 1967, s. 401X427
* R. Andersen-Næss: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
* I. Hauge: Innledning til J. S. Welhavens Samlede verker, bd. 1, 1990
* N. Knudtzon (red.): Professor Dr. Ludvig Daaes erindringer og opptegnelser om sin samtid, 2003, s. 194X195

Johan giftet seg med Josephine Angelica Bidoulac cirka 1845. Josephine ble født 5 Nov 1812 , Flensburg, Schleswig-Holstein, Germany; døde cirka 1866. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Michael Sars. Michael ble født cirka 1805; døde cirka 1869. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Författarinna ("Tante Lise")

{geni:about_me} Elisabeth Cathrine "Lise" Welhaven (6 March 1815 X 26 July 1901) was a Norwegian writer.
[http://en.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Welhaven]
Personal life

She was born in Bergen as a daughter of priest Johan Ernst Welhaven (1775X1828) and Else Margrethe Cammermeyer (1785X1853). She was a sister of Johan Sebastian and Maren Sars.[1]

She did not marry. Through her sister Maren she was a sister-in-law of priest and professor Michael Sars and an aunt of Ernst Sars, Georg Ossian Sars and Eva Nansen. Through her brother Johan Sebastian she was an aunt of architect Hjalmar Welhaven,[1] and through another brother Johan Andreas she was an aunt of police chief Kristian Welhaven.[2]
[edit] Career

She grew up in Bergen, but after her father died when Elisabeth was thirteen, she moved in with Michael and Maren Sars. They first lived in Manger where Michael was a vicar, but in 1854 the family moved to Christiania where Michael had become professor.[1]

The family home in Christiania became a notable meeting place for liberal and intellectual citizens of Norway's capital, and has been called "Christiania's first salon".[3] Welhaven's role in the salon was that of storyteller, and one of the recurring guests, Hartvig Lassen, encouraged her to write them down. He published them in the magazine Skilling-Magazin, and in 1870 some tales were collected and published as the book Fra Staden og Stranden. In 1871 she released Fra gamle Dage. The books were reissued later; the two under one as Fra Staden og Stranden in 1881 and Fortællinger fra det gamle Bergen in 1897. The tales were largely based on her childhood in Bergen.[1]

She died in July 1901, three years after Maren Sars. She was buried at Vår Frelsers gravlund.[1]
[edit] References

^ a b c d e Aasen, Elisabeth. "Elisabeth Welhaven". In Helle, Knut (in Norwegian). Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. Retrieved 31 January 2010.
^ Jørgensen, Jørn-Kr. "Kristian Welhaven". In Helle, Knut (in Norwegian). Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. Retrieved 31 January 2010.
^ Henriksen, Petter, ed. "Maren Sars" (in Norwegian). Store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. Retrieved 31 January 2010.


Elisabeth Welhaven, Elisabeth Cathrine Welhaven, XLiseX Welhaven, født 6. mars 1815, fødested Bergen, død 26. juli 1901, dødssted Kristiania, begr. på Vår Frelsers gravlund. Forfatter. Foreldre: Hospitalsprest Johan Ernst Welhaven (1775X1828) og Else Margrethe Cammermeyer (1785X1853). Ugift. Søster av Johan Sebastian Welhaven (1807X73) og Maren Sars (1811X98); svigerinne til Michael Sars (1805X69); tante (fars søster) til Hjalmar Welhaven (1850X1922) og (mors søster) til Ernst Sars (1835X1917), Georg Ossian Sars (1837X1927) og Eva Nansen (1858X1907).

Elisabeth Welhaven var en typisk representant for den ugifte XfamilietantenX; i det meste av sitt voksne liv bodde hun sammen med søsteren Maren Sars og hennes familie. Et naturlig fortellertalent gjorde Xtante LiseX til et midtpunkt i selskapslivet i Christiania, og en observant tilhører fikk historiene bevart for ettertiden.

Hun vokste opp i Bergen ved St. Jørgens hospital for spedalske, der faren var prest. Han døde da hun var 13 år gammel. Senere flyttet hun fra Bergen og kom til den eldre søsteren Maren og hennes mann, Michael Sars, som fra 1839 var sogneprest i Manger i Nordhordland. Da Sars 1854 ble utnevnt til professor ved universitetet i Christiania fulgte Elisabeth Welhaven med familien.

Maren Sars' søndagssalong gjorde Elisabeth Welhaven til forfatter. Det bergenske bymiljøet og livet ved havgapet var bakgrunnen for et særegent fortellertalent som hun utviklet i Christiania. Blant salonggjestene var bergenseren Hartvig Lassen, utgiver og redaktør av Skilling-Magazin. Han overtalte Elisabeth Welhaven til å skrive ned fortellingene, og 1868X69 stod tre av dem på trykk i magasinet. De ble så populære at de, sammen med flere fortellinger, kom i bokform 1870 under tittelen Fra Staden og Stranden. Året etter gav hun ut Fra gamle Dage, og 1881 kom begge bøkene samlet under fellestittelen Fra Staden og Stranden sammen med to nye historier. Samtlige ble utgitt igjen som Fortællinger fra det gamle Bergen 1897 med illustrasjoner av maleren Carl Dørnberger.

Elisabeth Welhaven har ingen stor produksjon, men hennes bypatriotisme, kombinert med en sjelden observasjonsevne, gjør at fortellingene har stor kulturhistorisk verdi. Bergen bevarte lenge sin egenart og sine byoriginaler. Språkog klesdrakt var også særpreget. Historiene vitner om nær kjennskap til bydeler og utkant, fra slaktescener til guttegjenger, fra sankthansfeiring til tyske messer i Mariakirken. Forfatteren har blikk for ulike lag av befolkningen. XSmåpikerX og gutter lekte sammen; barn hørte til gatelivet i Bergen, og det gjorde tiggerne også. Gateguttene gav dem økenavn, replikkene sørget de selv for. Standsforskjellen var merkbar, fra mektige kjøpmenn til dragere (bærere) og fløttmenn (båtfrakt), hver kategori med sine spesielle typer. I Lydia Rademacher, historien om jomfruen med egen butikk og XHusmenneskeX, er personer og situasjoner skildret med humor i et saftig språk.

Elisabeth Welhaven skrev ikke private erindringer, men fortellingen Klokkeren og hans Søn kan ha utgangspunkt i farens barndom. Presten Welhaven var sønn av en tyskfødt klokker ved Mariakirken (Tyskekirken). Klokkeren i fortellingen har ett ønske, nemlig at sønnen skal bli prest, og det blir han. Historien er krydret med skumle omgivelser i et tidligere kloster og klokkersønnens vandring inn i Tyskekirken en mørk natt.

Elisabeth Welhaven ble boende hos familien Sars til Maren Sars døde 1898; da ble hjemmet oppløst. Elisabeth Welhaven måtte flytte og var i pleie til hun døde 1901.

Verker
Ligstuen, i Skilling-Magazin 1868, s. 678X682
En gammelbergensk Sankthansaften, ibid. 1869, s. 139X141
Madamen, sst., s. 422X427
Fra Staden og Stranden. Smaaskildringer (her inngår bl.a. de tre ovenstående), 1870
Fra gamle Dage. Skisser, 1871
Fra Staden og Stranden. Smaaskildringer (2. opplag av de to foregående bøker, sammen med to nye fortellinger), 1881
Fortællinger fra det gamle Bergen. Ungdomserindringer (nytt opplag av foregående bok, utvidet med fire nye fortellinger), ill. av Carl Dørnberger, 1897
Kilder og litteratur
R. Johnsen: XElisabeth WelhavenX, i Folkebladet 15.10.1900
nekrolog i Norske Intelligenssedler nr. 170/1901
Aa. Hansteen: XTil Elise WelhavenX, dikt (Xpaa fødslodagen hennar d. 6te mars 1865X), i Nylænde 1.12.1904
NFL, bd. 6, 1908
M. Schjøtt: XElisabeth WelhavenX, i Høeg&Mørck, bd. 1, 1914, s. 22X23
NLH/Bull, bd. 4, 1937, s. 118X119
E. Aasen (red.): Fra gamle dage. Memoarer, dagbøker, salmer og dikt av kvinner ca. 1660X1880, 1983, s. 298X300 (tekstutdrag s. 301X308)

Notater:

{geni:occupation} Prest, senast i Sigdal

{geni:about_me} Do not confuse him with his father, who is also named Johan Ernst Welhaven.

Familie/Ektefelle/partner: Anthone Johanne Holmboe. Anthone ble født 22 Mar 1827 , Tromsø, Troms, Norge; døde cirka 1920. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: E. Winge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Sogneprest i Grønlands menighet i Oslo (theol cand), sogneprest
See Wikipedia entry; does not match with the death date we have here.

Johan Andreas Welhaven (1748-1811), was 17 years old to Bergen as a disciple ("Junge") on the Hanseatic Bryggen. After six years he had been "Gesell". In time he became a teacher at the German poor school established in 1777 in connection with the German church in Bergen. Later he became organist and bells of that church. He married Elizabeth Margaret Woltmann (d. 1814), she also from North-East Germany. Johan Andreas Welhaven seems to have been a hard working man as well as to acquire the Norwegian language cost of higher education for his three sons, among them Johan Ernst Welhaven. -Wikipedia

Hans sønn, Johan Andreas Welhaven (1748-1811), kom 17 år gammel til Bergen som læresvein («junge») på Hansabryggen. Etter seks år var han blitt «gesell». Med tiden ble han lærer ved den tyske fattigskolen opprettet i 1777 i tilknytning til Tyskerkirken i Bergen. Senere ble han også organist og klokker i nevnte kirke. Han giftet seg med Elisabeth Margrethe Woltmann (d. 1814), også hun fra Nordøst-Tyskland. Johan Andreas Welhaven ser ut til å ha vært en hardt arbeidende mann som foruten å tilegne seg det norske språket kostet høyere utdannelse for sine tre sønner, der i blant Johan Ernst Welhaven. -Wikipedia

Johan giftet seg med 15 Sep 1859, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Gerda Kathinka Elisabeth Hansen 28 Jan 1880. Gerda ble født 19 Nov 1857; døde 28 Jun 1948, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Welhaven. [Gruppeskjema] [Familiediagram]