Cecilie giftet seg med Niels Jacobsøn Knag cirka 1640, Borgund, Sogn og Fjordane, Norway. Niels ble født cirka 1595 , Randers, Midtjylland, Danmark; døde cirka 1661. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Maren Nielsdtr. Knag ble født ca. 1626 på Sunnmøre der hennes far var først tingskriver og senere fogd. Etter at Tyge døde overtok hun forpaktningen av garden Vågnes og bodde der til hun døde 17.9.1705, 79 år gammel.

Det er ikke kjent når og hvor Tyge og Maren ble gift. De ble antakelig gift sent 1642 eller tidlig 1643. Det framgår i allefall av koppskattmanntallet i 1645 at Tyge var gift da. I 1673 oppga Tyge at de hadde 7 barn. Disse er somfølger:

1. Kirsten Tygesdtr. Castberg, født ca. 1643, død 1694 (gift med Søren Jensen Bartum, se tidligere i artikkelen).

2. Nils Tygesen Castberg, (se nedenfor).

3. Jacob Tygesen Castberg (se nedenfor).

4. Christopher Tygesen Castberg, født ca. 1655, død 1692 (se nedenfor).

5. Cecilie Tygesdtr. Castberg, født ca. 1660 (se nedenfor).

6. Nils Tygesen Knagenhielm, født 11.5.1661, død 19.5.1737 (se nedenfor).

7. Henning Tygesen Castberg, født 1662, død 1724 (se nedenfor).

Sorenskriver Tyge Nielsen Castberg må antas å ha vært identisk med boktrykkeren Tyge Nielsen. Det finnes imidlertid ikke noe entydig bevis for dette. Indisiene for at boktrykkeren og sorenskriveren har vært samme mann er følgende:

X Sorenskriver Tyge Nielsen oppga selv at han hadde vært i tjenste hos "de Bielcker". Boktrykker Tyge Nielsen utførte trykkearbeider for kansler Jens Bielcke.

X Sorenskriver Tyge Nielsen oppga selv at han var født ved Kallø i Jylland. Boktrykker Tyge Nielsen utførte trykkearbeider for Holger Rosenkrantz som bodde på sitt slott Rosenholm i nærheten av Kallø. Holger Rosenkrantz hadde deret trykkeri der unge jyder fikk opplæring.

X Boktrykker Tyge Nielsens merke har en viss likhet med sorenskriver Tyge Nielsens første segl.

X Navnet Tyge Nielsen er relativt sjeldent. Boktrykkeren er nevt siste gang i Christinaia 1644. Den senere sorenskriveren er nevnt første gang på Sunnmøre samme år.

X Sorenskriver Tyge Nielsens eldste datter Kirsten ble født ca. 1643 i følge alderen som ble oppgitt da hun døde. Boktrykker Tyge Nielsen kom fra København til Christiania på slutten av året 1642 eller tidlig 1643.

28.5.1634: Kongelig privilegium til Tyge Nielsen vedrørende hans boktrykkeri i København:49

Aab. Brev, hvorved Tygge Nielsen, som med stor Bekostning har indrettet et Trykkeri i København, til noget Vederlag for den anvendte Bekostning faar bevilget, at ingen i 10 Aar maa eftertrykke de approberede Bøger, som udgaar af hans Officina. Hvis nogen gør det, skal

48 Den såkalte Krabbe-krigen startet ved et feidebrev fra danskekongen mot Sverige 1.6.1657. Krigen varte utover 1657 og inn i 1658. Ved fredsforhandligene 26.-27.2.1658 ble Båhuslen, Trondheims len, Skåne, Halland, Blekinge og Bornholm avstått fra Danmark og Norge til Sverige. Den 1.5.1658 ble Trondheims len overlevert til Sverige. 2.8.1658 møttes Jens Bjelke og stattholder Niels Trolle for å planlegge gjenerobringen av deler av Norge. 28.9.1658 stevnet den bergenske flåte inn Trondheimsfjorden. 11.12.1658 ble Trondheim len gjenerobret av normennene.

49 Rigsarkivet, København: "Kancelliets brevbøger 1633-1634" side 616-617 (trykt utgave). Det vises til Sjællandske register nr. 19, folio 225b. Ole Arild Vesthagen 2004

han have de eftertrykte Bøger forbrudt, Halvdelen til Kongen og Halvdelen til Tygge Nielsen, dog hermed uforkrænket andre Privilegier, der er udstedt paa at trykke Bøger.

Februar 1643: Søknad fra boktrykker Tyge Nielsen til stattholderen i Norge om tillatelse til å trykke almanakker og skolebøker:50

Tygge Nielsen bogtrøcker supp.t om forschriffuelse til Kol. Ma. eller Cantzleren Christian Thomesen, at hand motte forløffuis almanacher effter denne elevationem polj saa och gemeene schole bøgger at trøche, effterdj her i landetderpaa war stoer dyrke, saa en almanach 10 eller 12 s. och gemeene bøger som i Kiøbenhaffn j m heroffuer 2 m kostet, saa fattige scolebørn dennom iche kunde formaa at kiøbe mens offte motte udschriffue.

Herudj schal forholdesz effter Kol. Ma. missive derom til mig udgangen

3.4.1644 hadde boktrykker Tyge Nielsen innstevnet sognpresten Christen Stephensen Bang for Christiania domkapitel51 fordi han ikke hadde overholdt en avtale om trykkingen av en bok:52

Imellem H. Christen Staphensson Bangh och Thyge Nielssøn Bogtrycker. Oluff Boessøn, Superintendent offwer Christianiæ Stifft, kjendis och giører for Alle vitterligt, Att Anno 1644, den 3 Aprilis, thredie Søgn effter Midfaste; Offwerverendis Hæderlige oc Høylærde Mænd M. Trugels Nielson Pastor; M. Niels Svendtzøn Lector; M. Henning Stochflet Ligicae et metaphysicae Professor, oc Jesse Matzøn Ludi-Rector, samtlige Residerende Canicher udi Christiania; Fremkom for mig udi Rette paa Christianiæ Consistorio, erlig oc beskeden Jens Jacobssøn, Fuldmechtig paa Erlig Velacht Thyge Nielsssøns privilegeret Bogtrycker udi Christiania hans Wegne, oc effter en Capittels Steffning daterit Aggershuuss den 20. Decembris 1643, udi Rette fordret Hæderlig oc vellærd Mand, Hrr Christen Staphensson Bangh, Sognepræst paa Rommedal paa Hedemarchen, och haffde Hannem thil at thale

1. for Han formedlest Hans Skriffvelse oc Anmodning, saavel som store Løffte med en Anseelig Summa Pending at komme Hannem til Hielp: och formedelst saadan Hrr Christens løffte er kommen Her thil Landet med sit tryckeri, med bekostning oc besværlighed, som Hand formener Hrr Christen bør Hannem Igien at vedstaa oc betale.

2. Haffver Hand thiltale H. Christen for en Contract dem schal være Jmellom ganget, om en Bog at trycke; hvilcken Hrr Christen schal haffve brøt, effterdi Hand Jche papiir skaffet Haffver.

3. At Hrr Christen haffve angiffvet, at Hand Thyge 200 Rdl. forud forstracht haffve, formedelst nogen Materi Hand vilde Haffve Thryckt, effter Contract med Hannem giort, det Thyge formeener ey heller saaledis befindis schal med mere Udaf Steffningens Indhold.

Noch fremlagde Jens Jacobssen Atskillige breffve eller Missiver; Item en Contract; och et vidløfftig forset oc dereffter var endelig Domb begierendis, paa Thyge Nielssøns Wegne.

Her imod mødte udi Retten Hr. Christen Staphenssøns fuldmechtig, erlig oc Velact Mand Blasius, Borger udi Christiania; fremlagde Hrr Christens Forset, med Eigen Hand beskreffven oc Underskreffven dateret Rommedal den 20. Martii 1644; Hvor udi Hand udi støcke viiss, Svarer thil Tyge Nielssøns Angiffvende oc Steffnemaal, oc langt Anderledis beviiser, end Tyge foregiffver, med Atskillige breffver oc Documenter. For det sidste Fremlagde Blasius oc H. Christens Seddel under Egen Hand, daterit Rommedal Præstegaard den 16. Febr. 1644. Meningen er At H. Christen fordrer Hoss Tyge Nielssøn

1. Efftersom Hrr Christen forud haffve forstract Tyge Nielssøn 200 Rixdlr paa sine Bøgers fortsetning thil Trychen, oc Tyge haffve forplichtet sig en aff dennem at fuldfærdige thil

50 "Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1652. Udgivet fra det norske Rigsarkiv", bind 1 (1642-1647), side 50 (Christiania 1896-1901). Det vises til folio 25a i orignalprotokollen.

51 Domkapitel: Organisert presteskap knyttet til en domkirke. De tok del i kirkestyret innen stiftet sammen med biskopen. (Norsk historisk leksikon).

52 Olav Myre: "Presten og Trykkeren. II Trykkeren", side 94-100, gjengivelse av J. C. Tellefsens avskrift av rettsaken. Ole Arild Vesthagen 2004

Michaelis forleden; hvilcken Hand fordrer; Och om den icke færdig, da It Exemplar aff saa mange Arch thrycht er.

2. Fordrer saa mange Riiss papier aff det store Engelske som er beholden: Item 250 Riiss Andet Papier.

3. Om Hand paa de 200 Dlr. forstrechning, vill fortsette, och om Alt saadant Hannem forsichre: eller Hannem samme forstrachte penning erstatte.

4. Om Hand saadant ey effterkomme vil fordrer Hand Igien

1. Hans Skreffne Exemplar.

2. hvis papiir findis beholden.

3. Forstrachte Penning etc.

Paa samme Seddel svarer Tyge Nielssøn, at Hand om samme Poster haffve Steffnet H. Christen, Kand derfor derpaa Intet viidere svare; mens forvartede hvis for Retten skee kunde, med mere med Thiltale oc Giensvar for Retten forefalt.

Da effter Jeg Hoffvitsagen flittelig offverveyet Haffver; hvilcken beroer sig paa forstrechning oc Ackordantz paa Penge oc Papiir Atskillig slags, som Contracter, breffve oc documenter, paa begge sider udviiser: hvoraff mueligt en deel er beholden, en deel forbrugt, thil en H. Christens bogs fortsettelse, som nu Icke Aldelis skal være fuldkommen, saa vit thryckeriet udkræffver; da paa det parterne diss bedre oc beqvemmeligere, med Retten kunde Adskillis; Er saaledis forefunden, at baade H. Christen Staphensson oc Thyge Nielssøn, udi Egen Person skulde præsentere udi Christiania thil første Søgne effter Thoche Thiisdag førstkommende, oc da udi Dannemænds Nærværelse, giøre Richtig Rede och Regnskab med hver andre: Och siden uden viidere steffnemaal udi Sagen, Thil 3 Søgne næst effter, paa Christianiæ Consistorio begge udi Egen Person Praesentere til Endelig Adskillelse; enten udi mindelighed eller ved Domb. Actum ut Supra

Saken ble tatt opp igjen 3.4.1644: Thyge Nielssøn Citerer Hr. Christen Staphenssøn, fordi at Hand fra Kiøbenhaffn schal værit kaldit, oc aff H. Christen ført paa større bekostningh, oc sit løffte icke effterkommit, dereffter att H. Christen icke skulle haffve forskaffit tryckpapir til fyldist till den bog som skulle tryckis hos Tyge Nielssøn, oc endeligen att Tyge icke skall haffve bekommit nogle penger paa Arbeide, men to Hundrede Riechsdaler for aarlig Rente.

Tyge Nielssøns fuldmechtig Jens Jacobsen fremlagde attschillige documenter oc Missiver; item en Contract oc it Viitløfftig forsætt; oc dereffter var endelig dom begierendis.

Til sagen at svar møtte Blasius, Fuldmechtig paa Hrr Christens Veigne, fremleggendis H. Christens forsæt med egen Hand skreffven oc underskreffven, daterit Rommeldal den 20 Mart. 1644, hvorudi Hand stycke Viis svarer til Tyge Nielssøns steffnemæhl, oc langt anderledis beviiser, end Tyge forgiffver, oc det med breffve oc documenter.

Hr. Christen schall møde udi egen person udi Christinia till et Søgne effter Tochetijsdagh førstkommende, oc da udi Dannemænds nærværelse giøre richtigh Rede og Regenschab med Hver Andre: och siden uden viidere steffnemaahl udi sagen til 3 Søgne nest effter paa Christiniæ Consistorio begge udi egen person Presentere till endeligh Adskillelse, enten udi mindelighed eller ved dom.

Saken ble tatt opp igjen 11.5.1644 og dom ble avsagt: Efftersom den sagh imellem H. Christen Bangh oc Tyge Nielssøn till dette Capitel er bleffven optagen, bleff atter Tyge Nielssøns indlegh oc documenter oplæste, oc endelige domoffver H. Christen begierendis, formenendis sig større Urett aff Hannem at være tilføiet.

Hr. Christen møtte sielffve udi egen person, fremleggendis sit indlegh, som formener sig større Urett aff Tyge att være vederfahrit, eskendis sine forstrachte penger, Papiir oc anvendte bekostninger.

Hrr Christen bleff friikiendt for Tyge Nielssøns tiltale, oc Tyge Nielssøn att erstatte Hannem sine forstrachte penger saa vell som Andit Hvis Hand H. Christen skyldigh monne være med billigh Kost och tæringh.

Ole Arild Vesthagen 2004

I 1643 utarbeidet Tyge Nielsen en almanakk for det kommende år 1644: En ny ALLMANACH paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel 1644.

24.04.1650 ble Tyge Nielsen borger i Bergen:53

1650 24 april Tyge Nielsen (ved Kalløe) opsagde sit borgerbrev 7. aug. 1656, fordi han er sorenskriver

21.6.1656: Lensherren Ove Bielches utnevnelse av Tyge Nielsen som sorenskriver over Sunnmøre:54

[Trykt tekst øverst på arket:] Copier som bevilgis at udstedis Jeg Offue Bielche Till Østerrad Kongl: Mayettz Befalingsmand Offuer Bergenhuuss lehn Giør hermed vitterligt at Efftersom Sorenschriffuren paa Sundmøer Niels Jensen for nogen kort thid siden disver en uformodelig Schade er tilslagen, Saa at hand haffuer brudt hans Been; Och deroffuer omsider Nøeduendigen veret foraarsagen, Samme Been at lade affsette, och derfor sielf iche V-paaklagelig tilforne hans bestilling besynderlig paa Marche tretter och i andre maader som det sig bør, kand forestaa och betiene; Haffuer derfore aff mig veret begierende ieg vilde Consentere at hand samme Bestilling for Erlig och Welagte Mand TygeNielsen Wohnhafftig paa Sundmøer, imod en Aarlig genandt i Saadan hans Suaghed at haffue aff. motte affstaae;

Da effterdj hannem samme Wløchelig tilfald er paakommen i hans Bestillings forretning: Der fore haffuer ieg saadan hans begiering och besuerlige Wilchor Anseet, och Sambtøcht, Och haffuer ieg der fore nu tilforordnet, och hermet forordner och tilsetter forne Thyge Nielsen, nu strax samme Sundmøers schriffuerj Att tiltrede, och herefter som en Rett Sorenschriffuer Eigner och bør at betiene och forestaae; Thj paa kongl: May: min Allernaadigste Herris Weigne, Biuder och befaler ieg meenige Bønder och Allmue udj aldt Sundmøers fougderj, Att j hereffter holder forne Thyge Nielsen och ingen anden for deres Rette Sorenschriffr giørendis och giffuendis Hannem, huis i Eders Sorenschriffuerpligtig er: hand schall igien vere forpligt eder igienn at betiene, och dømme Rettferdeligen med Sex och tholff Mend udj de Sager for hannem Indsteffndt bliffuer, och ellers schriffue och forrette for Eder aldt huis en Sorenschriffuer bør, at giøre, effter hans Eed och pligt, som hand Agter at Ansuare;

Dog schall forne Tyge Nielsen Aarligen Imiddelertid hand er udj samme bestilling, och saa lenge forne Niels Jenssen er i Liffue, vere forpligt, at giffue hannem firesindstiuffge Rix: daller, och dennem til huer St: Michelsdag till Meerbemelte Niels Jensenn at erlegge, och betalle, och den første Termin till St: Michelsdag 1657 at schal angaae, och saa frembdeelis forholdis, i forne Niels Jensens Liffstid och i Thyge Nielsens bestillings tid; Der foruden schall och Niels Jenssen nyde Schriffuergaarden Quit och fri; Och end dog aff bemte Niels Jensen haffuer Staaet paa at vill haffue It Hundrede Rixdr: isteden for de fiirsindztiuffge, som hand schal vere fornøyet med, Saa siunes migdet iche vere billigt, och ey heller udenn Klagemaal kand haffue bestemt, at forne Tyge Nielssen som Samme bestilling i alle maade, som en Sorenschriffuer schall forestaae och betiene, videre kand wdgiffue och affstaae end forne fiirsindstyffge Rixdr: och Schriffuergaardenn, Huilchet ieg paa kongel: Ma: min Allernaadigste Herris Weigne och Naadigste Confirmation, som ieg Wnderdanigst will Anholde om, saaledis som forschreffuedt Staar, will haffue forholdet;

Actum Østerraad dend 21 Juny Anno 1656 Offue Bielcke

Hans kongl: Ma: Lader det Naadigst forbliffue ved den forretning, som lensmanden giort haffuer.

53 "Bergens Borgerbog 1550-1751" av N. Nicolaysen, trykt utgave 1878. Originalprotokollen befinner seg i Bergen Byarkiv.

54 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, eske 22 (2.1.1662-17.19.1662). Brevet er en avskrift som er arkivert i forbindelse med kongelig bekreftelse på embetet av 12.9.1662. Ole Arild Vesthagen 2004

Datum Canceliet paa Aggershuus Slodt den 27 July 1656 Erich Kragh

Rigtig Copie aff originalen Bekiendis Offue Bielcke

[Påskrift utenpå omslaget:] Tygge Niels. Sorenschriffr Sundmøer fogderj

12.9.1662: Kongelig bekreftelse til Tyge Nielsen som sorenskriver på Sunnmøre:55

Michel Niels. och Thyge Niels. Sorensch. Confirmation paa deris bestillinger 147 no. F3 G.A.V. att Vi Naad. haffuer bevilget och tilladt, saa och hermed beuilger och tillader att Michel Niels. Sorensch. i Ryfølche i Stavanger ambt maa samme sin anbetroede bestilling Nyde och betiene. Och scall hand vere os och vor kongl. arfuehuus sampt Rige og Lande huld och troe voris och desen gaffn och beste Søge Vide och Ramme, schade och forderf aff yderste mact, efne, och formue hindre, forrekomme och af.rge, och ellers som en oprichtig Soren Schriffuer Eigner och vel anseer sig tilbørligen at schiche och forholde saa frembt hand samme bestilling acter at niude och ved. straf som vedbør. Thi forbyder vi etc. Haf. 56 12 7br 62

Lige saadan Confirmation fich Tyge Niels. Sorensch. Sundmør fogderi i Bergenhuus ampt. Dat. samme forn 12 7br.

25.8.1664: Søknad fra Niels Jensen til kongen om bekreftelse på avtalen med Tyge Nielsen om en årlig godtgjørelse og fri bruk av sorenskrivergarden:57

Stormegtigste Høyborne Konning Allernaadigst Herre och arfue Konning Eders kongl: Maytz aller wnderdanigste Supplicondo at andrage, Huorledis for nogen tid siden, er af hr Canceler welbiurdig Offue bielche giordt och opRettet en Contract, Imellom mig och tygge Nielsen, saa Jeg formedelst den wlychelig tilfelde mig hendtes, At Jeg maatte lade mit Been affsette, och deroffuer affstaae Sundmørs Sorenschriffueries bestilling for en wisse genant Aarlig, effterContractens videre formelding.

Indfalder derfor til Eders kongl: Maytz med aller wnderdanigste bøn och Begiering, At Eders ko: Ma: aff høy kongl: Clementz och Naade, Naadigst ville Confirmere och Stadfeste bemelte opRettede Contract, Saa Jeg det Ringe til min Liffs ophold, i min Liffs tid Naadigste Maatte Nyde, Efftersom Eders kongl: Maytz Intet der Wdinden aff kongl: Rettighed eller intrader affgaar. Forventer her paa It Naadigt och Mildt Svar, Gud allermegtigste vill saadan kongl: Mildhed och Naade Rigeligen belønne, och forlenne Eders kongl: Maytz It lang varig och fredsommelig Regimente.

Bergen den 25: Aug: 1664 Eders kongl: Maytz Aller wnderdanigste Arffue Wndersaatt Niels Jenssen Eghd

[Utenpå omslaget:] Niels Jensens wnderd. Supliccation

[Som vedlegg 1 til søknaden finnes en avskrift av brevet av 21.6.1656 som er likelydende med det som gjengitt ovenfor]

[Som vedlegg 2 til søknaden finnes følgende brev:] Jeg Offue Bielche til Østraad kong: Maytz Befallingsmand Offuer Bergenhuus Slott och Lehn,

55 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1660-1670, folio 271a.

56 Hafnia er det latinske navnet på København.

57 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, eske 24 (5.5.1664-2.5.1665).

Ole Arild Vesthagen 2004

Giør witterligt at Efftersom Niels Jensen Sorenschriffuer Offuer Sundmørs fougderj, Wdj wlychelig tilfald i hans bestillings forRettning er geraaden huor Offuer hand |:dis verre:| haffuer Mist sitt Enne been. Och effter som sammehans bestilling her effter vel vil falde hannem megit besuerligt det sielff at forestaa och betiene formedelst de lange och besuerlige Reiser der wdj samme fougderj falder. Da paa det at bemeldte Niels Jensen dog aff samme bestilling kand Nyde Noget till sin Liffs wnderholdning, Da haffuer Jeg paa høybemeldte kong Maytz Min Allernaadigste herris Veigne sambycht och beuilget forschreffne Niels Jensen at Maa Accordere med den dannemand Thyge Nielsen at handsig den wmag vill paatage och samme bestilling betiene.

Och huis som de kand Contraheris och foreenis om, det schal forne: Thyge Nielsen holde och effter komme saa lenge Niels Jensen leffuer,

Der som och saa kunde hende at bemeldte tyge Nielsen enten til bedre bestilling kunde befordris, eller ved døden kunde fra falde, Eller och Iche effterkommer dend Contract som Imellom hannem och Niels Jensen bliffuer OpRetted, Eller I andre maader ved huad Naffn det Neffnis kand, samme bestilling kunde quitere, da schal offt bemelte Niels Jensen forordnis en dychtig Mand for samme Contract vil Indgaae som Imellom hannem och Thyge Nielsen OpRetted ehr. Actum hoelen den 19 May Anno 1656 Offue Bielche

[Utenpå omslaget:] Welb: Offue bielches Consentering

20.9.1664: Kongelig bekreftelse på en kontrakt mellom Niels Jensen og Tyge Nielsen:58

Niels Jens. forrige Sorenschr. paa Sundmøer confirmation paa en contract mellem sig och Tyge Niels. 119 no. G.A.V. at efter som Niels Jens. forige sorensch. paa Sundmøer formedelst d. vlychelig hendelse hannem paa sit ene been i samme Sorensch.s. bestillings forretning er tilslaget, haffuer verit foraarsaget bente bestilling til nu verende Sorenschr. Tyge Niels. at afstaa, och til den ende med os Elsch. Offue Bielche etc. hans tilladelse och samtøche paa voris vegne derom med huer andre saaledes accorderet at Tyge Niels. bestillingen schall nyde som en ret Sorenschr. betiene och forrestaa och dermed at gifue Niels Jens. aarligen 80 Rdr til hver Sti. Michels dag at Erlegge och dendførste termin til Sti. Michels dag 1657 at angaa och dermed saaledis i bemte Niels Jens. liffs tiid och saa lenge Thyge Niels. bestillingen betiener at forreholdis disligeste schal och fornte Niels Jens. der foruden Schrifuer gaarden quit och fri nyde och beholde. Mens dersom Thyge Niels. førend Niels Jens. ved døden affgich eller hand bestillingen i andre maader qvitterede, da schal i hans sted saadan en Sorenschr. igien forordnis som er dyctig bestillingen at betiene och och forbemte contract med Niels Jens. indgaa och holde vil. da haffue vi effter forn Niels Jens. herom vnderd. ansøgning och begiering forschne contract naad. bevilget och stadfest, saa och hermed bevilger och stadfester. Thi forbyde vi etc. Haf. 20 7br 1664

1664: Sogneprestens manntall for Sunnmøre prosti, Borgund prestegjeld. Tyge Nielsen er oppført på garden Vågnes under ødegarder:59

Voge, Fisk ½ vog - Tyge Nelsen [tilføyet i nyere tid: Castberg].

9.8.1670: Kongelig bekreftelse til Tyge Nielsen som sorenskriver på Sunnmøre:60

Thyge Nielsen Sorenschrifuer paa Sundmør Confirmation paa sin bestilling 184

58 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1660-1670, folio 481a.

59 Riksarkivet. Rentekammeret, manntall 1664-1666, sogneprestens manntall, bind 26, Sundmøre prosti, Borgund prestegjeld, side 308.

60 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1670-1673, folio 97a. Konseptet til samme brev med likelydende tekst finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

Ole Arild Vesthagen 2004

G.A.V. at vi til ydermere Confirmation paa Voris Elschel: K: Sl: faders Sl: och høyl: ihukommelse den 12 Septembr. Anno 1662 vdgifne breff allernaad. lader at Thyge Nielsen Sorenschrifuer i Sundmør Fogderi i Bergenhuus Ambt, maa samme sin anbetroede betilling niude och betiene, och schal hand os som sin absolut Soueraine Arffue Konge och herre huld och Troe, Voris och Voris Ko: Afruehuuses gafn och beste søge vide och ramme schade och forderf aff yderste magt, Efne oc formue hindre forekomme oc afverge, och Ellers som en Troe oc oprigtig Sorenschrifuer eigner och vel anstaar sig tilbørligen at schiche oc forholde, Effter den Eed hand os derpaa giort oc aflagt hafuer, saafrembt hand samme bestilling acter at Niude oc Vnder Straf som vedbør. Forbydendes etc: Hafniæ d. 9 Augusti Anno 1670

17.8.1670: Kongelig bekreftelse av en kontrakt mellom Niels Jensen og Tyge Nielsen:61

Confirmation paa En Contract Imellom Niels Jens. Sorensch. paa Sunmøre och Tyge Nielsen 203 C5 G.A.V. at Efftersom hoes os Allerunderd: ansøgis och begieris Voris Allernaad: Confirmation paa Effterschrne Voris Elschel: K: Sl: faders Sl: oc høyloflig ihukommlese udgifne brev liudendis ord Effter Andet som følger Wi Friderich dend med Guds Naade Giør Alle vitterligt, at Effter som Niels Jensen forige Sorenschrifuer paa Sundmøer formedelst, Giør alle vitterlig den vlychelig hendelse, hannem paa det Eene ben i samme Sorenschriffuers bestillings forretninger, er tilsalget, hafr. veret for Aarsaget ben bestilling til nuverende Sorenschrifuers bestilling Tyge Nielsen at af Staae, och tildend Ende med os Elschel: Offue Bielcke til Østerraad Vor Mand Rigs Raad Cancler i Vort Rige Norge och befahlings Mand paa Vort Slot bergenhuus hans tilladelse och samtyche paa Voris Vegne derom med huer Andre saaledis Accorderitat Tyge Nielsen bestillingen schal Niude, och som en Rett soren Schrifuer betiene och fore Staae och dermod at gifue Niels Jensen Aarligen Firsinds Tiuffue Rixdr, til huer Sti. Michelsdag at Erlegge och dend første Termin til Sti. Mickelsdag 1657 at Angaae, och dermed saaledes I bemte Niels Jensens Liffstid, och saalege Tyge Nielsen bestillingen betiener at forholdis disligeste schal och forne Niels Jensen der foruden Schriffuer Gaarden qvit och fri Nyde och beholde. Mens dersom Tyge Nielsen førend Niels Jensen ved Døden afgick, Eller hand bestilligen i Andre Maader quiterede, da schal i hans Sted saadan En Sorenschrifuer forordnis, som er dychtig bestillingen at betiene for bemteContract med Niels Jensen indgaa Och holde vil. Da hafr. vi Efftter forne Niels Jensens herom Vnderd: ansøgning och begiering, forschrefne Contract Naad: bevilge och Stadfest, Saa och hermed bevilger och Stadfester. Thi forbiude vi Alle och en huer herimod Efftersom forschrefuet Staar At hindre eller udi nogen maade forfang at giøre Vnder vor hyldest och Naade Gifuet paa Vort Slot Kiøbenhafn d 20 September Anno 1664. Vnder vort Zignet Friderich.

Da vi obenbene bref udi Alle des ord Punchter och Clausuler Effter som det her ofuer Indført findes Allernaad: hafuer Confirmerit och Stadfest saa och hermed Confirmerer och Stadfester, forbiudendis etc. Hafnia d 27 Aug Anno 166 1670

29.7.1673: søknad til kongen fra Tyge Nielsen om at hans eldste sønn Niels Tygesen må få være ham behjelpelig i stillingen som sorenskriver:62

Stormechtigste Konge Allernaadigste Arffue Herre! Efftersom Jeg min allernaadigste Arffuekongis underdanigste Tienere, och Soren Skriffr. udj Norge paa Sundmør, haffuer nu udj fulde Nitten Aar veret udj samme Tieniste, och niudett

61 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1670-1673, folio 117b. Konseptet til samme brev med likelydende teks finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

62 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, eske 32 (13.1.1674-5.6.1680.

Ole Arild Vesthagen 2004

dog iche nogen visse løn, som ellers till Sorenschriffueren naadigst er tillagt, men det altsammen haffuer mott til min formand udgiffue, som ved ulychelig tilfald haffuer brudt sit been j tu, och ved kongelig naadigst bevilning er samme brød sin liffs tid forundt; saa at hand niuder tillige med alt andet, den gaard, som Sorenschriffueren er naadigst bevilget, och Jeg dog med Skat och Skyld lige med andre Sorenschrifuere Skylder och Skatter. Da som Jeg nugiøris gammel och sidder med Sin uforsiunede och de fleste gandsche umyndige børn, bønfalder Jeg allerydmygeligst till min allernaadigste arfve-konning, hand naadigst ville ansee baade denne min lange Tieniste, saavelsom och min schyldigste och trofaste Tieniste udj forige feide tid effter Sl: Cancellers Velbr: Offue Bielchis ordre; der Jeg udj den farligste tilstand baade med penge att føre til Militien, saavelsom och paa kundschab at giøre lod see min kierlighed och trofasthed til Landetz tieniste och beste. Och derfor naadigst forunde mig, at min Eldste Søn Niels Tygesøn, som for sit vanschelig mælis skyld iche kand till Prædichestolen befordris, maatte da udj denne min alderdom mig til trøst och glæde, och hans andre Søschende effter min død till nogen fremtarff vere mig udj denne anbetroede bestilling behielpelig, och effter min død samme Sorenschriffuers bestilling niude och forvalte.

Saadan Eders kgl: maytz kongelig Naade och velgierning vill Gud allermectigste Eders kgl: maytz, med det gandsche kongelige huus Rigelig belønne, huilchet Jeg och med daglige bønner schall ihukomme och forbliffue med liff och blod.

Datum Waagnes Eders kgl: Maytz d: 29 Julii 1673 Allerunderdanigste Troe Arffue-undersaatt och Tiener Tyge Nielsønn E.H.

[Påskrift utenpå omslaget:] Tyge Nilsøns allerunderdanigste Supplicat: N:74 Niels Tygesen at vere Sorensch: ofr Sundmør d: 25 febr:

Som vedlegg til ovenstående søknad fulgte følgende brev som anbefaling fra amtmann Knud Gedde:

[Påskrift på omslaget:] Ædell och Welborne Didrich Schult till findstrop, hans kongl: Mayts: Cantzelie Raad, och ober secreterer, Min høyære Border, dette Tienstvilligst à Kiøbenhafn [Brevlukkende segl]

Høyære Her Ober Secreterer Schuldt, Kiere Broder, och tillforladendis fornemme gode vend. Efftersom Tøger Nellsen, Som har tient lenge och ehr endnu Sorenschriffuer udj Sundmøer Fogderie udj Bergenhus Leehn, bliffuer nu en gammell mand, och ynscher gierne att en aff hans Sønner maatte succedere ham udj samme schriffuerie, som ehr dog ringe, och efftersom han udj seeniste Krigs tider har laditt sig bruge med allmuen aff Bergenhuus Leehn, der ingen anden vilde aff de andre gaa, att beleyre och indtage Trundheim, Som Her Gen: Lieutn: Bielche, Jeg och andre ehr vitterligt, huorfor Jeg beder min høyærede kiere Broder tienstlig att Samme Sorenschriffuer maatte vere ham recommenderitt, och at du ville befordre hans Sønd till exspectant breff for samme hans lange tieniste, han haffuer att findis tachnemmelig derfore effter all schyldighed, De Bielcher har och loffuitt, att være hans Patroner herudj, efftersom han och lenge har tient dem, Jeg fortroer, min Broder vil hielpe ham om mueligt kan være, Jeg schall Stedze dette och alt forrige ehrkiende med all troplichtighed och Tienst

Ole Arild Vesthagen 2004

schyldighed. Befallendis Her Ober Secreterer med kieriste udj Herrens trygge beschermellse, Altid Her Ober Secreterers Tienstvilligste Broder Knud Gedde Ex Østerraad 6 Agust: 1671

25.2.1674: Kongelig bestalling for Niels Tygesen som vise-sorenskriver på Sunnmøre:63

12. Niels Tygesen bref paa Sorenschrifueri paa Sundmør. C5 G.A.V. at efftersom Tyge Nielsen Sorenschriffuer paa Sundmør i vort Rige Norge, for os allerunderdanigst haffuer ladet andrage, huor ledis hand formedelst Alderom och Suaghed, samme sin bestilling her effter som tilforn ey vedbørligen schall kunde opvarte, da hafve vi effter hans Egen Allerunderd: giorde ansøgning och begiering, Allernaad: beschichet och forordnet, saa och hermed beskicker och forordner Niels Tygesen til at vere vice Sorenschrifuer paa bemelt Sundmøer, och naar bemte Tyge Nielsen formedelst Suaghed eller anden louglig forfald ey self bestillingen kand bethiene, schall forben Niels Tygesen samme Sorenschrifueri Allleene opvarte och forrestaae, mens effter forben Tyge Nielsens dødelig afgang eller om hand til sinds vorde bestillingen self goedvilligen at afstaae, da schal bemte Niels Tygesen Sorenschrifueriet med des indkomst och Rettinghed fuldkommeligen tiltræde Niude och beholde. Thi schall hand vere os som sin absolut soveraine etc: ordinaire stiil. Hafn: d: 25 February A. 1674

21.3.1678: Kongelig utnevnelse av Niels Rasmussen som vise-sorenskriver på Sunnmøre:64 17. Niels Rasmusen at vere Sorenschrifuer paa Sunmør i Niels Tygesens Sted. C5 G.A.V. at efftersom Niels Tygesen Kastberig d: 25 February A: 1674 haffuer bekommet voris allernaadigste bref, som vice Sorenschrifuer sin fader Tyge Nielsen i samme bestilling at betiene, oc hannem at Succedere, da som bemelte Niels Tygesen forskrefne bestilling nu igien til en anden ved Naffn Niels Rasmusen afstandet haffuer; Hafuer vi allernaad: beschichet oc forordnet, saa oc hermed beschicher och forordner bemte Niels Rasmusen til at betiene forne Tyge Nielsen i Samme Sorenschrifuers bestilling, naar hand dend formedelst Suaghed eller anden lovlig forfald ey self kand forestaae. Mens efter Tyge Nielsens dødelig affgang eller naar bestillingen i andre maader louglig ledig vorder, maa oc schal bemelte Niels Rasmusen den ved detz indkomst ocRettighed, fuldkommeligen tiltræde, niude oc beholde, Thi schal hand vere os som sin absolute souveraine Arffue konge oc herre huld oc troe, voris oc voris kongl: Arffuehuuses gafn oc beste i alle maader, søge vide oc Ramme schade oc forderf af yderste magt efne oc formue hindre, forekomme oc afverge, oc ellers som det en troe oc oprigtig Sorenschrifuer eigner oc vel anstaar, sig tilbørligen at skicke oc forholde, efter den Eed hand os der paa giort oc aflagt haffuer, Saafrembt hand samme bestilling agter at nyde, oc vnder straf vedbør. Forbiudendis etc: Hafn: d: 21 Marty Anno 1678

63 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1674-1680, folio 6b. Konseptet til samme brev med likelydende tekst finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

64 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1674-1680, folio 253a. Konseptet til samme brev med likelydende tekst finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

Ole Arild Vesthagen 2004

2.5.1685: Kongelig utnevnelse for Jacob Mathisen Ebeltoft som vise-sorenskriver på Sunnmøre:65

58 Jacob Mathiæsen Ebbeltoft bestall: at være vice Sorenschriver udi Sundmøer, oc itzige Sorenschriver at succedere. C5 G.A.V. at eftersom Niels Rasmusen ved døden schal vere afgangen, som Sorenschriveren paa Sundmøer Tyge Nielsen i hans alderdom oc Svaghed hidentil haver betient, oc efter voris allernaad: hannem gifne bestallings brev bestillingen efter bemelte Tygge Nielsen schulle niude oc tiltræde, Da haver vj i fornefnte Niels Rasmusens sted allernaadigst beskicket oc forordnet, saa hermed beskicker oc forordner Jacob Mathiesen Ebbeltoft til at være vice Sorenschriver der sammestedz, saa at naar forbemelte Tyge Nielsen formedelst alderdom oc Svaghed eller anden louglig forfald den ei self kand forestaae, hand da hans bestilling schal i agt tage forrette, mens efter bemelte Tyge Nielsens dødelig afgang eller naar bestillingen i andre maader lougligen ledig vorder, maa och schal fornefnte Jacob Mathiesen Ebbeltoft dend med dens indkomst oc Rettighed fuldkommelig som virckelig Sorenschriver tiltræde niude oc beholde. Thi schal hand være os som sin absolut oc souverain arve konge oc herre, huld oc troe, voris oc voris kongl: arfvehuuses gafn oc beste søge viide oc ramme Skade oc forderf af yderste magt efne oc formue hindre forekomme oc afverge, oc ellers som det een ærlig troe oc oprigtig Sorenschriver eigner oc vel anstaaer sig tilbørligen skicke oc forholde, efter dend æed hand os derpaa giort oc aflagt haver, saafremt hand samme bestilling agter at niude, oc under straf som vedbør, oc skal hand for samme sin opvartning oc betiening niude af Sorenskriverens indkomst hvis Amptmanden billigt kand eragte. Forbiudendes etc: Hafn: d: 2 May 1685

I sammenheng med ovenstående brev er det bevart en udatert søknad fra Nils Pedersen Hierm på stillingen etter avdøde Niels Rasmusen.66

24.5.1687: Søknad fra Henning Tygesen Castberg til kongen om å etterfølge avdøde Niels Hansen som sorenskriver i Ytre Sogn. Han omtaler sin far som behøver tilsyn i sin høye alderdom. Dokumentet er senere gitt en påtegning om at Henning ble utnevnt til sorenskriver på Sunnmøre 14.6.1687:

Stormegtigste Allernaadigste Arfue herre og konge Saasom Sorenschrifueren Niels hansen I Yttre Sogn I Bergenhuuslehn, formedelst døden schall vere afgangen og den bestilling, der vdofuer ledig blefuen, Indflyder Jeg udj allerstørste underd: til Eders kongl: Ma: Naade, at Eders kongl: Ma: ville behage, Jeg same bestilling Igien maatte betiene, I underdanigst henseende, Jeg min gamble fader, nogen tilsiun og støtte kunde vere, paa hans høye alderdom, helst eftersom hand, adschillige besuerlige og farlige til Landetz Conseruations Reiser, udj forrige gamble Svendsche Krig, effter høye Øffrighedz ordre, paa eigen bekostning, fuldbragt hafuer, og nu paa hans Store Alderdom, nødvendig tilsiun og hielp behøfuer, Saadan Eders kongl: Ma: Store Naade, vil den Alle kongernis konge Igien belønne, som Jeg ogsaa dagligen derom schall tilbede, som det bør.

Eders kongl: Ma:

Bergen d: 24 May Tro Arfue Vndersaat Anno 1687 og Ringeste Tiener Hennig Tygesen Kastberg

[Påtegning på baksiden:] N: 87 Henning Tygesen Kastberg at være Sorenschriver paa Sundmøer

65 Riksarkivet. Danske kanselli, norske registre 1685-1687, folio 61a. Konseptet til samme brev med likelydende teks finnes i Danske Kanselli, norske åpne brev.

66 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, eske 38 (13.1.1685-11.8.1685).

Ole Arild Vesthagen 2004

Bestal: d: 17 Juny

7.1.1690 ble det holdt skifte på garden Holen i Borgund på Sunnmøre etter avdøde Niels Rasmussen.67 Hans etterlatte kone var Zidsele Tygesdtr. De hadde to sønner: Tyge Nielsen og Niels Nielsen.

Blant boets eiendeler var: - "...... adschillig obligationer som ansees for Rede penge, her udi er indbereignet 192 loed Sølf som er pantsat af Maren Sal: Thyge Nielsens ....." 829 Rdr.

"...... Herforuden findis efterschrne obligationer saa ey kand ansees for visse at faa Nemlig Sahl: Thyge Nielsens obligat: paa Søfren Bartroms veigne, dat: 29 Aug: 1682 liuder paa 100 Rdr."

Maren giftet seg med Tyge Nielsøn Castberg cirka 1649, Borgund kirke.. Tyge (sønn av Niels Castberg og NN Castberg) ble født cirka 1626 , Randers, Midtjylland, Danmark; døde cirka 1687, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Bodel (Bodil) Laugesdatter cirka 1675. Bodel ble født cirka 1640; døde cirka 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} militær

Familie/Ektefelle/partner: Berete Mogensdt. Wittrup Lemmichen Knag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Uvisst slektskap til Knagslekten.
Sykkylven Sogenemd 1998 Årbok : "Den skriveglade dansken i Sykkylven"
av Bjørn Jonsen Dale: s 13-20

BJØRN JONSON DALE frå Ålesund er historikar med 1700-talet og norsk gullsmedhistorie som spesialitet. Han har blant anna skrive ættebok for Ørsta og laga bok om historiske Ørstaprofilar 1600-1900 og han kjem i desse dagar med ei bok om Ålesunds eldste historie. Bjørn Jonson Dale har også gitt ut fleire historiske romanar frå sunnmørsk miljø.

Den skriveglade dansken i Sykkylven
Jens Mortensen Knag på Indre Fauske
På 1700-talet blei Sykkylven kalla «lille Dannemark», fordi bygda var av «de smukkeste og frugtbareste Steder paa heele Søndmør», skreiv Hans Strøm. Og namnet hadde bygda fått «af Danske Folk» som hadde slått seg ned der.
Av slike folk nemnde Strøm éin: «en duelig Land-mand (en Dansk Mand, hvis Navn nu ikke vil falde mig ind)», som hadde budd på Fauske og forbetra jorda på mange vis - eit føredøme for andre bønder og ein mann etter Strøm sin smak.
Dansken heitte Jens Mortensen og døydde 1740. 26 år før andre bandet av Hans Strøm sin Søndmørs Beskrivelse kom ut.
"Lille Danmark"
Sykkylven var nok meir prega av danskar enn andre sunnmørsbygder. Frå kring 1620 budde Lauge Jenssen (trulig av ei ætt Gamst) på Riksheim som jord-og sageigar, trelasthandlar og kremmar. Han var fødd i Ribe og tok borgarskap i Bergen 1620; han fekk stor og delvis mektig etterslekt. Frå kring 1700 finn vi elles mange danskklingande namn i Sykkylven: Møllerop i Vik, Rømer (seinare Mechlenburg) på Klokkehaug, og Pihl på Aure. Få av desse var fødde i Danmark,men namna deira lydde danske. Dessutan budde altså dansken Jens Mortensen på Indre Fauske.
Knag?
I Sykkylvsbøkene og elles, er Jens alltid kalt «Knag».
Men i samtidige kilder er han sjeldan kalt anna enn Jens Mortensen - og slik skreiv han seg sjølv: deri-mot med tillegget «Knag» hos Peder Fylling, som nok er bygdebøkene si kilde til ættnamnet. Fylling kan ha sett namnet i eitt av dei få dokumenta der «Knag» er nytta (t.d i panteboka 1729. opplyst av Stein Arne Fauske).
Renteskrivaren
14. april 1740 blei enkemann «Jens Mortensen Fouske» gravfest i Sykkylven kyrkje. «Omtrent 96 aar gl:». Han var altså fødd kring 1644.
Seinast 1682 var han på Sunnmøre, som fullmektig for prosten Christopher Hiermand (1619-96), som 1681 ekta «Margrete i Hanken». Margrete Rasmusdt. Stud (-1695), enka etter den rike bergensrådmannen og giskegodseigaren Henning Hanssen Smit.
Margrete og magister Christopher åtte i lag nær femdelen av all jord på Sunnmøre: dei kan ha hatt kring 600 leiglendingar samt 50-100 husmenn og strandsitjarar under seg.
Jens Mortensen forvalta ekteparet sitt veldige jor-degods. Stillinga var krevjande og løna høg (24 daler om året, etter skriveboka). Godsforvaltaren, ren-teskrivaren, måtte kunne rekne og skrive, men også forhandle med leiglendingane og stundom møte på tinget. Hiermand var ein hard jorddrott, og det treng ikkje ha vore lett å skulle tale på vegner av denne godskjære prelaten.
Jens sine føremenn i stillinga var Jens Anderssen Fleming (før 1679) og Christen Pedersen Wendelboe (1679). Fleming var arveskifteskrivar på Sunnmøre i 1660-åra (embetet seinare lagt under soren-skrivaren); dette fortel noke om kvalifikasjonane til ein renteskrivar. Wendelboe utmerka seg mest som ein svært fruktbar og allsidig kvinneforførar; kan-skje fortel dette noko om renteskrivaren sine privi-leg?
Hiermand døydde 1690. og det ser ut til at Jens Mor-tensen heldt fram i stillinga si i vissa ut dette året.
13
Indre Fauske vart delt i to bruk, Lånagarden og Larsgarden (biletet)- i framgrunnen: Stein Arne Fauske.
Utdanning
Jens Mortensen si skrivebok frå 1690-91 røpar ein
mann med stø hand, i dobbel tyding: ikkje berre var handskrifta svært god, men også «rettskrivinga» hans (uvanleg konsekvent for si tid); formene han nytta var enklare/reinare enn det som var vanleg då. Der dei fleste t.d skreiv «haffuer». skreiv Jens rett og slett «har».
Jens kunne aldri ha vorte renteskrivar for godseigarane på Hankeneset utan utdanning. Denne treng ikkje ha vore formell - frå ein katedral- /styrmanns-skule - og ser heller ikkje ut til å ha vore det. Skriveboka har svært få teologiske innførsler, og endå færre maritime.
Men Jens hadde gått i ein eller annan «skule». Tru-leg lærte han å skrive og rekne i barndomen, og sidan kan han ha utvikla desse kunnskapane i ein se-kretærfunksjon.
Elles vitnar skriveboka om ein mann midt i livet, kring 45 år gamal, som langt frå kjende seg utlærd. Han er både nyfiken og spørjande, open og - samtidig - litt «umogen». Boka er eit inderleg, personleg dokument som neppe var skrive med tanke på at an-dre skulle lese henne.
Ekteskap og bustad
7. mai 1729 vart «Jens Mortens: Fouskis qvinde Lisbet Hermandsd: Wickman, 84 aar» gravfest i Sykk-
ylven. Etter aldersoppgåva var ho fødd 1644/-45, og jamgamal med ektemannen.
Lisbet var tvillaust datter av gullsmed Herman Wichmann frå Halberstadt i Braunschweig som tok borgarskap i Bergen 1644. Han budde allereie 1643 i Bergen, då han laga dei bergenske skreddarsveinane sin «velkomst» (stor prydpokal)- eit lite meisterverk frå barokken.
Jens og Lisbet var seinast gifte 1685, for dette året bygsla dei den halvt landfaste holmen Humlekavlen vest for øya Humla i Borgundfjorden. Avstanden til herresetet Hankeneset på naboøya Tørla var ikkje stor.
I vissa 1641-56 budde borgaren Johan Fabian frå Helsingør på Humlekavlen, og kanskje tenkte Jens Mortensen seg ei framtid som borgar då han slo seg ned på denne staden.
Fylling hevdar at Jens Mortensen fekk skøyte på Indre Fauske 1684, og meinte at han flytte dit straks. Det siste er urett. Enno 1691 budde Jens Mortensen i Borgund, men seinast 1699 var han komen til Fauske.
Opphav
Christen Sorte skreiv at Jens Mortensen var «en Jude som var barnfød i Holsten», medan Ole Sorte skreiv at Jens var «en Jyde som var barnfødt i Jylland». Strøm nøgde seg med å kalle Jens «dansk».
14
Denne nemninga er nok mest dekkande, for den van-lege tydinga av «jyde» (opphavleg: «frå Jylland») den tida var «danske».
Namnet «Fauskejyden» kan ha vore i samsvar med tradisjonen, men like gjerne laga av Peder Fylling. I alle fall tyder mykje på at Jens Mortensen var danskfødd og jamvel dansktalande, sidan tradisjo-nen la så stor vekt på det geografiske opphavet hans. Innhaldet i skriveboka ser ikkje ut til å tale imot dette. Ting som ville ha vore kjende for Jens om han var norsk, framstår som ukjende i skriveboka.
Knagslekt?
Kronologisk kunne sunnmørsfuten 1636-61. Nils Jacobsen Knag (truleg fødd kring 1590) i Vågnes-holen. ha vore bestefar til Jens, men vi kjenner ingen son av futen med namnet Morten (men ein slik son er dikta opp på grunnlag av Jens Mortensen sitt seinare nytta etternamn Knag), heller ingen son som budde i Danmark.
Dersom futen Knag var danskfødd, kunne Jens Mortensen ha vore av same ætta, men futen sitt opp-hav kan like gjerne ha vore norsk; elles finst ikkje far etter skyldtilhøve (fadder- og formyndarskap) mellom Jens Mortensen og Knag-ætlingane på Sunn-møre på hans tid.
Men sjølv om Jens blei skriven Knag ved somme høve, treng ikkje dette vise til slektskap med futen, for namnet kan like gjerne ha vore eit utnamn som eit ættnamn. Uttrykket «Knag» (knag, knagg, knak) kan rett og slett ha vore einpersonkarakteristikk.
Den som vil leite vidare etter opphavet til Jens må halde fast ved at at han svært truleg var dansk, og b) at futeslekta Knag hadde vore i Norge ein mannsal-der då Jens kom til verda (ingen har elles makta å finne opphavet til futeslekta, korkje i Danmark eller Norge).
Stand
Jens Mortensen må ha vore av borgarstand, son av ein handelsmann eller handverkstmeister. Dette opp-havet var det vanlege for folk med hans karrieremønster då, og ekteskapet med gullsmeddatra Lisbet Wiehmann ser ut til å stadfeste dette.
Som renteskrivar for storgodseigarane på Hankeneset sto Jens derimot på steget til ein annan stand, anten
a) embetsstanden (han kunne bli både fut eller skri-var) eller b) godseigar- og/eller borgarstanden.
Det interessante med Jens var at han hamna i ein sosial kategori som ikkje er lett å passe inn i stands-systemet. Strøm kalla Jens «Landmand» - ikkje «Bonde», som han ville ha nytta om ein vanleg gardbrukar, og dessutan ikkje «Proprietær», dvs jordegodseigar, som Jens faktisk var, men ikkje i stor stil. Og. som ei slags stadfesting av dette: Kyrkjeboka for Ørskog kalla ikkje Jens «Seigneur». som var tittelen om han var ein retteleg «proprietær» (ein som
levde av jordleigeinnttektene) eller borgar.
Sosialt var Jens Mortensen noke for seg sjølv, som på andre felt. Eg kjenner ikkje til andre slike livs- og lagnadsmønster enn dette eine på Sunnmøre i tida 1600-1800. Dette provar i seg sjølv ikkje at Jens var eineståande, men det kan vere ein peikepinn, for eg har saumfare kildene frå denne tida i kring 30 år med tanke på å få innsyn i, «skjøne», standssamfunnet på Sunnmøre.
Karriere
Det er rimeleg å tenke seg at Jens Mortensen kan ha kome til Norge for å tene t.d. Henning Hanssen Smit, fødd i Tønder på Sønderjylland, eller ein av dei tre brørne hans - alle fire høge embetsmenn i Bergen og godseigarar på Vestlandet
Henning Hanssen Smit, rådmann i Bergen, hadde herresetet sitt på Hankeneset, som var hovedsete for Giskegodset då, som det også var i verfaren Rasmus Lauritzen Stud, borgarmeister i Bergen, si tid.
Sidan Margrete Stud blei heitande «Margrete i Han-ken», må vi tru at ho også budde der som enke, og som gift med Christopher Hiermand-
Seinast 1682 var Jens Mortensen komen i hennar teneste, for i skriveboka finn vi ei lang og innfløkt utgreiing om kor mykje løn han hadde til godes for åra 1682-90, utrekna med både rente og renters rente.
Med dette utgangspunktet kunne vi ha venta at Jens fekk ei karriere som embetsmann eller borgar. I sta-den blei han ein slags minigodseigar og storbonde på Fauske.
Jordegods
1699 skatta Jens Mortensen av eit jordegods på snautt 7 våger fisk. Dessutan åtte han Indre Fauske (2 våger), som han brukte sjølv. Halvdelen av godset hadde han overteke etter magister Nils Smed (brorson til Henning Smit) i Bergen (Flusund. Bringsvor og Jar-nes), resten etter magister Christopher (Indre Fauske, Høgreset, og Hjelle i Sykkylven. Remme og Saltre på Vartdal).
1711 makeskifte han gods med sorenskrivar Hen-ning Tygesen Castberg (datterson av futen Nils Knag), slik at Jens fekk Eidem i Sykkylven (5 våger) mot at Castberg fikk Flusund, Bringsvor, Saltre og Remme.
Og gardsbruk
Peder Fylling skriv at Jens brukte å gå i skog og mark, at han interesserte seg for astronomi og anna natur-vitskap. Hos Strøm heiter det at Jens hadde «givet sin Jord anseelig Forbedring, deels ved at anlægge en hoben Veiter, deels ved at bortvælte. eller under-grave og nedsænke, de paa Engen liggende store Steene. med videre. Blandt andet brugte han og den Maade, at lægge de udueligste Stykker af sin Eng uden for Gierdet og til Udmark, for des bedre og
15
lettere at kunne dyrke den øvrige Deel af Hiemme-Marken: hvilket uden Tvivl ogsaa paa flere Steder hos os med Fordeel kunde sættes i Verk.»
Karakter
Kven var så Jens Mortensen?
Som historisk type er han ganske eineståande på Sunnmøre, og dette fortel vel noke om mannen med. Han var heilt tydeleg nyfiken, spørjande og open -og omgjengeleg. Kring 1690 var han korkje lærd eller kunnskapsrik eingong, men vitelysten og lærevilleg. ja. Og trottug. Dei seinare, no vekkomne, skrivebøkene ville nok vise ein annan mann.
Skriveboka 1690-91 vitnar i grunnen om ein nokså «umogen» karakter, men dette treng ikkje fortelje noke om Jens i høve til andre av hans stand. Slike folk framstår nett på dette viset på denne tida.
Prosjekt
Kva ville Jens Mortensen, hadde han noke livspro-sjekt?
På Indre Fauske skapte han ein «storgard» etter sunnmørsmål, og eit mønsterbruk for si tid, og jam-vel ettertida. I tillegg hadde han inntektene av eit lite, men godt jordegods å spe på med. Slik satt han
då, som ein adelsmann i miniatyr - og noke anna trur eg ikkje han ville heller.
"Etterkomarane"
Jens og kona hadde ikkje born, og midlane deira skulle gå til Lisbet Wichman sine søsterdøtre, Stine og Lisbet, døtre av ein Antonius (truleg i Bergen).
Lisbet var vanvittig, så Stine Antoniusdatter (c. l672-1753) kom til å ta over Indre Fauske. 1729 ekta ho Lars Olsen Skodje (c 1691-1766): dei fekk sjølvsagt ingen born. Den slekta som seinare sat, og enno sit på Indre Fauske ættar frå Lars i ekteskapet med Guri Tormodsdotter Grebstad (cl718-91).
Indre Fauske vart seinare delt i to bruk, Lånagarden og Larsgarden. Heilt fram til var tid har det vore noke særskilt og framståande med desse fine gardane på Fauske. Og folket av ætta har vore framtøkne. til dømes: Sonesonen tilLars Olsen, Jens Bastian Fauske, tok borgarskap i Ålesund 1842, og vart kjøp-mann, skipsreiar og eigar av Aalesunds Bayerskøl Bryggeri.
Eg takkar Stein Arne Fauske i Larsgarden for inter-essante og nyttige opplysningar i samband med dette stvkket.
16
Fauskejyden si skrivebok 1690-91
«Nytt» funn i gamle samlingar
I Peder Fylling sine samlingar ved Universitetsbiblioteket i Bergen finst ei lita. handskriva bok, forfatta på Sunnmøre 1690-91. Boka er eineståande i sunnmørs-samanheng. Men korkje Fylling eller andre har «opna» denne merkelege boka for ålmenta.
Av BJØRN JONSON DALE
Segnsarnlaren Peder Fylling (1818-90) ville nok ha «omsett» og prenta boka om han hadde hatt tid eller ork til det, men boka ser ut til å ha kome han i hende seint i livet (1884) og like etter (1885) vart ho send til Bergens Museum i lag med resten av samlingane hans. I Bergen har så boka lege i 112 år, urøyvd av granskarhand.
Det er eit tilfelle som liknar ein tanke.
For, som Fylling skreiv på innsida av bokomslaget, opphavsmannen til boka var «en Danske». «Jens Mortensen Knag», som budde og døydde på Indre Fauske i Sykkylven. «Fauskejyden», som Fylling skriv ein annan stad.
"Fauskejyden"
Mang ein sunnmørsgranskar har saumfare Fylling si manuskript- og dokumentsamling sidan 1885, men ingen har fatta interesse nok for Jens Mortensen si skrivebok til å nemne henne eingong.
«Fauskejyden» - «en Danske»!
Kanskje forklarer desse nemningane granskarane sin uvilje til å hanskast med boka - og i tillegg skrifta: Skriftbiletet er oversynleg og luftig, men bokstavane og forkortingane er svært ugreie. Fylling hadde vanskar med å tyde handskrift frå 1600-talet. og det same gjeld i større mon yngre granskarar. Og Jens Mortensen si skrift var ikkje vanleg 1600-tals skrift.
Eg kan sanne det sjølv. For 6-7 år sidan var eg i Bergen og heldt same skriveboka i hendene, bladde i henne og tenkte: Det ser for vanskeleg ut.
Tenkte ég også at boka ikkje kunne ha sunnmørs-historisk verd sidan ho var skriva av ein danske?
Ny Bergenstur
Sommaren -96 var eg atter i Bergen, for å leite mel-lom anna i Peder Fyllingsamlinga etter skiftet til sok-nepresten i Borgund og prost over Sunnmøre, ma-gister Christopher Pedersen Hiermand (1619-90). Skiftet er viktig for heilesunnmørssoga, sidan Hier-mand overtok fleire jordegodssamlingar som hadde vore på lokale hender, ofte i bondeeige, sidan mel-lomalderen.
Korkje på Statsarkivet eller Universitetsbiblioteket hadde eg hellet med meg. Men i biblioteket si hand-
skriftsamling fekk eg atter «Fauskejyden» si skrive-bok i hende. Då kom eg på at det hadde vore eit sam-band mellom prosten Hiermand og denne svært så skriveføre «jyden» på Fauske. Skrifta verka like uforståeleg som første gongeneg bladde i boka, men eg tinga ein kopi, og like etter kom han i posten med hyggeleg helsing frå universitetsbibliotekar Knut Espelid.
Å opne ei gamal bok
Boka er lita og nokså tynn, formatet kring 14.5 x 21.5 cm, med 76 blad (152 sider) utan perm. Papiret er den tids vanlege (klutepapir), likeeins blekket. Papir og skrift har halde seg godt, men innbindinga (fem saumar i ryggen) er noke skjør. På første- og andresida står Peder Fylling sine merknader, lett leselege, men på tredjesida byrjar Jens Mortensen sine innførsler: dei er slett ikkje lette å skjøne, men etterkvart «går dei opp». Det er tale om eit slags
"Statsvitskap"
Heilt ord- og linerett står dette som første notatet i
boka:
Strenge Herrer kand iche lenge Regere thi
Jo strengere Regieren Jo kortere tid
dis bittrer vrede dis korter den varer
Dend haardist Flint springer Snarist
Her er både ufullstendige setningar og tankar, men meininga er klår likevel. Ein statsvitskapleg påstand vert grunngjeve med tilvising til psykologiske og mineralogiske tilhøve. Bileta er kanskje ikkje heilt adekvate, men den underliggande tanken er grei: Ein hard herre får det ikkje lett. Moral: Ein skal fare fram med lempe andsynes dei ein har under seg, som Jens Mortensen også skriv på side 6:
17
Mand schal bruge Lempe hvor det kand brugis magt, saa vindes det som ey med magt kand vindes - med Gdshlp
Uttrykket «med Gdshlp» skal lesast som «med Guds hielp».
Så kan ein grunne på kor Jens hadde desse visdoms-orda frå. Hadde han tenkt dei ut sjølv, eller hadde han skrive dei av frå ei anna bok? Dette rnå granskast nærare. Men ein god del av setningane har han utstyrt med sin eigen signatur: «J Mrts» eller berre «JM». Og nokre har andre signaturar.
Den ukjende "hun"
Allereie tidleg i boka nemner Jens ei «hun» som duk-kar opp støtt utetter. Han skriv ikkje godt om henne (side 4):
Søger kuns Giestebud, paa det hun kand udhøre, og med sin løgnagtig pladder Forføre og udføre, den hun lader at vere Ven
Det kunne vere kona han skreiv om, men mykje heller den «frua» han tente, Margrete i Hanken. Ja, og så står det der (side 8):
Hun er saa arg og Hofmodig, at hun ey kand lide sin tiener Rett -...
Og vi må tru han skriv om den same kvinna seinare (side 18):
HUN er Self it Nar
endda vil hun giøre nar av mig.
Dei store bokstavane må reknast som ei slags uthe-ving.
Margrete i Hanken får også gjennomgå støtt utetter boka.
Platityder og ordtak
Her gjengir eg nokre av dei mange nokså uoriginale setningane som finst i skriveboka. Eg har ikkje forsøkt å finne ut kor Jens Mortensen har dei frå, men somme har han signert med eige namn (JM eller JMrts).
DEND som giør sig -1 en bussemand, dend giør sig i en Dievel. (s 7)
Martz er Nøgen thi Schougen er avkled.
bedre Ring og tynd schoug end ingen, (s 7)
Dend som agter v-billig Løye kommer ingen Vey, til Nøye. (s 9)
Giør Rett og Schy ingen mand. (fl 10)
Dend mand har hund hand har ey behov at giø self. (s21)
Ei setning han sjølv tek ære for (signert JMrts) er denne, som dukkar opp fleire stader i boka:
bedre at Tabe sig til både
end vinde til sin Schade. (s 15)
Og ei anna (også med eit lite rim):
Hand vil skiule sin feil, med sin løgn mod en anden, fordi hand meen de skal ta sig vare, og lad ham fare. (a 35)
Og ei setning som han kanskje fann mykje meining i med tanke på stoda hans som tenar for mektige folk:
Lehr at Driv dig Self saa ertu til maade din egen herre, og ei mere uden maade vere en andens tiener. (s 21)
Leksikalske opplysningar Det kanskje mest oppsiktsvekkande ved Jens Mortensen si skrivebok er at ho inneheld ein del tydingar av ord frå det sunnmørske folkemålet.
Jens Mortensen var ingen forløpar til Ivar Aasen. men eg kjenner ikkje til at slike ordtydingar vart ned-skrive på Sunnmøre før i 1740-åra.
Såleis gjengir Jens eit ordtak etter Rasmus Blindheimsnes (c 1635-1713) som lydde:
SNARER GIOR END AVLEIT(s23).
Jens forklarer så «Avleit» som «hensat i tid, und-
is
skyltt, forfald, sat i dag, ladhed»
Andre slike ord han vil forklare er t.d «andsei», «aalid». «starv», «tuscheri» og «skrat». Det er heilt klart for sin eigen del han gjer dette, likeeins som han fører inn definisjonar av latinske og andre fram-andord, juridiske termar osv.
Gode råd
Jens Mortensen er ført som brukar på Indre Fauske allereie 1687, og det kan tyde på at han hadde gar-den som såkalla avlsgard. Som «bonde» trong han i alle høve mange slags råd av folk som var eldre i faget enn han. Eitt slik rådlydde:
Hester blir Sta av det de blir overlæst, med for stor las mens de er unge og blir først temt som de staar og ey kand drage. Per i Wig 1691-4-28 (s 69)
Hestekaren Per i Vik si fråsegn er dagsett på svært så moderne vis (1691-4-12 = 28. april 1691).
Styrker Blindheim (c 1645-1713) i Borgund lærte Jens å rekne om frå vekt i vatn til vekt i luft. og om-vendt: «1 Wog Steen over vandet er 2 1/2 p i vandet» (fl 24), dvs «6 er 5 og 5 er 6» (1 våg = 3 pund).
Nasjonalisme? På side 13 skriv Jens:
Bundtet er Danmark og Norig av formange v-for nødne ting, broget er Sproget Formeget og tormanges Forlidet it Rett
Floer ind Floer ud
Et Land Et Sprog Et Tro
Det siste fyndordet her er eit klassisk najonalistisk program, og ein kan kome til å tru at Jens, etter dei innleiiande orda. meinte at det norske særpreget måtte vekk for at Danmark kunne bli ein «rein « nasjon. Men det kan ogsåforståast motsett, at dei to landa måtte ut av dette hopehavet. Og vi kan godt heve augebryna når følgande står skrive på side 20:
Norrig er Riger Frerixbe- rig foruden, end Frerixbe-rig er Norrig foruden.
Her slår det med reine ord: Norge er rikare utan Frederiksberg (slottet i København) enn Frederiksberg er utan Norge. Å tenke slik var kanskje ikkje uvan-
leg på denne tida, men å seie det og jamvel skrive det med. var sannsynlegvis høgst uvanleg. Og at ein danske skulle skrive slikt!
Jens Mortensen kunne vel ha gjort det, «sær» som han var, men på dette tidspunktet trur eg ikkje han saug mykje av eige bryst - han var meir ein «her-mar» enn ein «seiar». Kanskje høyrer vi her eit ekko av antidanske stemningar ioverklassen på Sunnmøre då?
Etnografi
På side 18 finn vi dette verset kanskje tatt frå ein
song:
Kys og Klap og Ta i Fafn, saa giør de i Kiøbenhafn
Desse lystige orda lyser opp mellom alt det «sakle-ge» og noke tungsindige stoffet i boka. Men Jens Mortensen fyller straks etter på med meir lødig stoff, nemlig to sitat etter ein Isak prest med opplysningar om samiske tilhøve, det første på side 24:
Ostfinder og Lapfinner forstaar ei hinanden
Dette vil seie at språkskillet mellom samane i Skan-dinavia (dvs lappfinnane) og samane lenger aust (i Russland) allereie på denne tida var kjent. Kanskje hadde Isak prest vore der nord i Sameland? For i neste sitatet (side 25) heiter det:
Klockeren Staar hos Presten og fortolcker hans Svensk Predicken. paa Lap-Findsk, for Lapfinnerne.
Med andre ord: I svensk Sameland var ei ordning med tolking i kirkene fra svensk til samisk innført på denne tida; ei liknande ordning i Norge kom først i stand mykje seinare.
Den svenske kirketolkordninga ville snautt vere kjent for andre enn dei som hadde vitja Nord Norge.
Miljø og informantar
Skriveboka tyder på at Jens Mortensen hadde sam-talar med folk av alle stender, og folk som hadde fare og enno for vide. Han siterer støtt amtmannen, den adelege Jonas Lillienskiold på Molvær, samt prestar, kapellanar og studentar, bønder (Rasmus Blindheimsnes, Styrker Blindheim, Anders Solevåg, Per Vik, Jakob Furmyr), husmannsfolk og handver-karar (Marit Kock på Stavneset. Henrik kipper. Erik måler). Kring 20 personar har eg til no funne er om-tala i boka. Mellom desse finn vi også amtmannen sin fullmektig, Lars Nilssen Ulfeldt, som budde i
19
Steinvågen i Ålesund fra 1689 og blei stamfar til ei vidgreint slekt der i byen.
Fra manuskript til bok?
Skriveboka til Jens Mortensen inneheld også mange historiske opplysningar, språkøvingar (han ville lære seg tysk) og store kalkulasjonar (han rekna ut kor mykje Margrete i Hanken skulda han eller 9 års ten-este med rente og renters rente) samt nokre få teolo-giske sitat. Og mykje meir.
I Og for seg er kanskje ikkje denne boka verdt ei Utgjeving, men med utfyllande forklaringar, merk-
nader og opplysningar om folk, stader, bøker osv som er nemnde, vil boka kunne bli eit nyttig og artig verk. til kunnskap for dei lærde og glede for folk flest.
Eg gjentar det gjerne: Jens Mortensen si skrivebok fra 1690-91 er heilt eineståande, den eldste i sitt slag på Sunnmøre og kanskje den eldste «boka» i det heile som er skreve av ein «sunnmøring», i alle fall ein sunnmørs- og norgespatriot.
Så boka må ut! «Er det alvor saa er det icke løgn» (side 5) ville Jens Mortensen ha svart, eller (side 21): «Jeg er ey tient med saadan Roes».
Skrivebokvandringa Fauske - Sorte - Fylling - Bergen
Grunnlaget for dette stykket er ei lita skrivebok som Jens Mortensen skreiv i åra 1690 og -91. Boka finst no i manuskriptsamlinga til Universi-tetsbiblioteket i Bergen, som del av Peder Fyl-ling sine samlingar.
Så vidt eg har sett skreiv ikkje Fylling av noken av Jens Mortensen sine eigne notat. Derimot har han trufast skrive av det han forsto av andre til-føyingar i notatboka, skrivne først på 1800-talet.
Desse tilføyingane stammar frå Christen Olsen Sorte (1828) og sonen Ole. Fylling må ha fått/ kjøpt boka av desse folka. Hans eiga samanfat-ning frå 1884 av Sorte-karane sine tilføyingar lyder slik:
«Denne haandskrevne Bog er en af de mange haandskrevne Bøger som fandtes efter den paa Gaarden Fauske i Søkelven Sogn, fra Aar 1684 til sin Død Aar 1740, boende Jens Mortensen Knag...
Han var en Danske, og i lang Tid var han Renteskriver hos Magrethe Stud i Hankø i Borgunds Sogn. Hans Hustru hedte Elisabet Hermandsdatter som døde 1729. Han havde ingen Børn. Jeg har set Skiftebrevet efter ham.»
Så vidt eg har kunna finne ut er ikkje noken av dei andre av desse «jydebøkene» tekne vare på (heller ikkje skiftebrevet).
20

Familie/Ektefelle/partner: Lisbet Hermansdatter Vickman. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Slektene Bartum og Castberg

og etterslekt på Hadeland

Av Ole Arild Vesthagen

Innledning

Navnene Bartum og Castberg er ikke særlig kjent på Hadeland. Like fullt finnes det en stor etterslekt både på Hadeland og i Amerika etter disse slektene.

Nøkkelen til at jeg har kunnet nøste opp hele denne slektskretsen er ett eneste ord som finnes i ett bestemt dokument. Hadde ikke dette ene navnet stått der, ville det aldri vært mulig å komme på sporet etter denne spennende og svært interessante slektskretsen.

Gjennom min tipp-tippoldefar Søren Jensen Holmstykket i Gran kan jeg føre min slekt tilbake til Gamkinn og til "stamfaren" i Gran Jens Sørensen Helgaker. Da Jens kjøpte garden Helgaker i 1711 står det i skjøtet fra Hans Ernst Trizchler: ..... til den velagte unge karl Jens Søvrensen Bartrum ..... Dette spesielle navnet Bartrum (eller Bartum som det vanligvis ble skrevet) tydet på at Jens slett ikke var noen vanlig Granasøkning, men var av en mer fremmedartet opprinnelse. Jeg hadde flere ganger støtt på en kar som het Søren Bartum som var regimentskriver på 1680-tallet og som bodde på Gamme i Gran i en periode. På grunn av etternavnet anså jeg han som en god "kandidat" til å være faren til Jens Sørensen Bartum. Da jeg senere fant ut at Søren Bartum het Jensen til farsnavn, og langt om lenge fant skiftet etter hans kone som ble holdt i Stavanger der det framgår at en av sønnene het Jens, var jeg sikker på atjeg hadde funnet rett familie.

Selv om denne artikkelen har blitt omfattende, har jeg kuttet sterkt i stoffmengden. Særlig om Søren Bartum og hans svigerfar har det vært utrolig mye å finne.

Jeg skal først ta for meg ekteparet Søren Jensen Bartum og Kirsten Tygesdtr. Castberg. Deretter hennes foreldre og besteforeldre, og til slutt etterslekten på Helgaker og Gamkinn.

Søren Jensen Bartum og Kirsten Tygesdtr. Castberg

Søren Jensen Bartum ble antakelig født i Danmark, men tid og sted er ikke kjent.

Han er nevnt første gang 27.1.1673 da sorenskriveren i Sør-Gudbrandsdal søkte kongen om å fratre sin stilling og at Søren skulle få overta. Søren ble utnevt til denne stillingen 7.5.1673. Den 31.5.1681 ble han suspendert fra stillingen som sorenskriver på grunn av diverse misligheter. Hans svoger Niels Tygesen Knag hadde den 22.1.1681 fått fullmakt til å fungere i stillingen i Sørens fravær. Senere ble Niels Cold konstituert som sorenskriver. Søren ble avsatt fra stillingen som sorenskriver ved dom i overhoffretten 24.5.1682.

Søren Bartum bodde i noen år på garden Oppsal i Gausdal som han hadde i brukelig pant fra 2.6.1674. Den 26.4.1677 solgte han garden sammen med to andre. Han flyttet da til garden Solberg i Bødalen anneks i Gausdal og ble oppgitt å bo der i mars 1684.

Den 6.1.1683 ble Søren Bartum utnevnt som regimentsskriver ved kavalleriet og dragonene1 sønnenfjells i Norge. Han bosatte seg på garden Gamme i Gran på Hadeland, han ble oppgitt å bo der i desember i 1684. I 1686 kjøpte han garden nordre Bjerkhauge i Gausdal, men det ser ut til at han fortsatt bodde på Gamme i Gran. Brevet han skrev 4.10.1687 ble skrevet på Gamme. I en rettsak 5.3.1689 omtales Søren Bartum som forrige regimentsskriver, han må

1 Dragon: ryttersoldat. En dragon red til fronten, men steg av hesten kjempet til fots, i motsetning til en kavallerist som kjempet fra hesteryggen. Ole Arild Vesthagen 2004

følgelig ha fratrådt stillingen før det. Senere samme år har han oppholdt seg en periode i København, siden hans brev av 25.11.1689 er skrevet der.

Den 8.3.1690 ble Søren Bartum utnevt som byfogd i Stavanger. Dette skjedde i forbindelse med at Stavanger fikk tilbake sin bystatus som den mistet noen år før etter en omfattende bybrann. Søren var i stillingen som byfogd inntil han døde.

Søren Bartum døde i Stavanger i 1700, i kirkeboka for Stavanger domkirke er følgende innført: Den 6 julÿ blef Søren Bartum byfoget I Stavanger beg:.

Kirsten Tygesdtr. Castberg ble født ca. 1643, det er ikke kjent hvor (muligens i Christiania). Hun kom til garden Vågnes på øya Sula på Sunnmøre da foreldrene flyttet dit i 1644. Kirsten døde i Stavanger i 1694. I kirkeboka for Stavanger domkirke er følgende innført: Dagen tilforn d. 25 May blef begrafven I Kirchen Byefogedens Sr: Søren Barthums Qvinde gammel 51 Aar. Det ble holdt skifte etter henne 26.1.1698.

Søren og Kirsten hadde seks barn, alle er oppført i skiftet etter moren i 1698:

1. Mathias Sørensen Bartum. Nevnt i en rettsak i 1694 der han møtte på vegne av faren, og en annen sak i 1696.

2. Jacob Sørensen Bartum. Nevnt i en rettsak i 1698 der han møtte på vegne av faren.

3. Jens Sørensen Bartum Helgaker (se eget avsnitt senere i artikkelen).

4. Tygone Maria Sørensdtr. Bartum, død 1747 (se eget avsnitt senere i artikkelen).

5. Mette Cathrine Sørensdtr. Bartum.

6. Maren Sørensdtr. Bartum.

Etter at Søren ble enkemann ble han trolovet 8.7.1697 med Giertrud Jørgensdr. Wessel. Hun var enke etter stadsmedicus Casper Vesling. I kirkeboka for domkirken i Stavanger er følgende innført: Den 8 july blifver trolofvede høyactbare her Byfogit Sr: Søren Jensen Bartum og dydeedele Matrone Gertrud Jørgesd: Wessel begge udi Vedul [?] Stand. Senere er følgende tilføyet: Denne feste Mand døde 1700 førend hd blef Copulerit med sin feste Qvinde. Da det ble holdt skifte etter Kirsten ble det opplyst at Søren hadde losji i Giertruds hus.

Det er ikke kjent hvor Søren Jensen Bartum ble født. Det er nærliggende å tro at han kom fra Danmark. Navnene Søren og Jens er begge typisk dansk. I Danmark er det (minst) to landsbyer/bygder kalt Batum, som i eldre kilder ble stavet Bartum:2 1) 20 km nord for Skive i Selde-Aasted sogn/prestegjeld. 2) 5 km nordvest for Viborg i Rødding sogn/prestegjeld

Et annet forhold som tyder på dansk opprinnelse er at hans kones slekt kom fra Danmark.

27.1.1673: Søknad til kongen fra Heinrich Jacobsen om å fratre sin stilling som sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal og at Søren Bartrum må få overta stillingen:3

Min allernaadigste Arffve Herre oc Konning Schee løche udj Itt Languarig fredelig Regiment: Efftersom ieg Vnderschreffuen Heinrich Jacobsen Aff Høy Lofflig Ihukommelse Hans Kongl: May:tt Naadigste bleff Constituerit oc Aff ItzigeWoris Allernaadigste Arffue Herre oc Konning Confirmerit Sorenschriffuer udj Søndergulbrandtzdallen, oc ieg nu udj min høye Alderdomb nemblig 77 Aar giøris suag oc tunng disse lange Reiser och Besuerlighed at vdstaae i daa haffuer ieg paa min Allernaadigste Arff Herris oc Konnings Naadigste behag, och effter gode Vennes Raadføring for detz Aarsage samme min bestilling Affstaae oc offuerdraget till Erlig oc Wellachtt Karll Søffren Bartram, Imod den Aarligepension, hand till mitt Leffnitz ophold haffuer beloffuet oc fornøyelig bebreffuet. Dog udj Allerydmygeligste Vnderdanighed hensettis dette till voris Allernaadigste Arffue Herris oc Konges egen Kong: Dispensation thill Confirmation. Huorfor ieg oc hermed udj foedfeldig ydmyghed Supplicerer

2 Opplysninger meddelt av Søren Bøgh i Danmark.

3 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, boks 31 (27.8.1671-17.12.1673).

Ole Arild Vesthagen 2004

Oc dett saaledis at were i sandhed med egen Haand oc schrifft testerer, oc til stadfestelse haffuer ieg Venligen ombeden Weluiis her Laugmand Jens Bang oc Welædle Capitein Rechuin med mig At Vnderschriffue oc forsegle.

Actum Jørstad d: 24 Januarÿ Anno 1673 Heinrich Jacobsens Eigen Haand J. Bang Reichwein

m.p.p.

[segl] [segl]

Dette Afstaaelse breff er recommenderet af hr: Statholder Güldenlev ved Zacharias Lemfort. Supplicationen som af hr: Statholder er paaschrefven er forlagt.

7.5.1673: Utnevnelse av Søren Bartum som sorenskriver for Søndre Gudbrandsdal:4

Søfren Bertram at være Sorensckrifver i Søndre Guldbrandsdalen Hafn: 7 May 73 C5 Giør a.w. at eftersom Sorenschrifver udj Søndre Guldbrandsdalen j Wort Riige Norge, samme sin bestilling formedelst sin høye alderdom til Søfren Bartram goedvilligen hafver afstanden, da hafver Wj allernaad: tilschichet oc forordnet, Saa oc hermed tilschicher oc forordner bemte Søfren Bartram til at være Sorenschrifver udj forne Søndre Guldbrandsdalen.

Thi schal hand være os som sin Absolut Souveraine arfve konge oc herre huld oc troe, woris oc woris kongel: arvehuuses Gafn oc beste, søege, wiide oc Ramme schade oc forderf af yderste magt, efne oc formue, hindre, forkomme oc afverge, och ellers som een troe oc oprigtig Sorenschrifver eigner oc vel anstaaer, sig tilbørligen at schiche och forholde, efter dend Eed hand os derpaa giort oc aflagt hafver, Saafremt hand samme bestilling agter at niude oc under straf som vedbør.

Forbiudendis etc: Hafn: d: 7 May 1673 Efter hr: geheime Raad Hr. Griffenfelds ordre

2.4.1674: pantebrev fra Ole Oppsal til Søren Jensen Bartum på brukelig pant i garden Oppsal i Gausdal, tinglyst på tinget i Gausdal 15.10.1674.5

På første side i tingboka for 1681 for Sør-Gudbrandsdal er følgende innført:6

Wdi Sorenschrifuer Søfren Bartumbs Absentz, Med hans høye Exccells: hr: Wldrich Friderich Gÿldenløwis Naadigste beuilgning af Datto Kiøbenhaffn d: 22 Janvarij 1681, huor ved Befuldmechtiget Niels thygesøn Knag.

På siste side i tingboka for 1681 for Sør-Gudbrandsdal har Søren Bartum ført inn følgende:7

Formedelst at hans Excell: hr vice Statholder Banner8 mig vnderschr: fra min Embedz betiening suspenderit, vden alleringeste widenschab Egentlig huorfore |: dog had og og afuind oc u-beuislig beschyldelser :| og som siunis at schee stoer u-reet iche nøt en æd imod en kongl: bestalling ieg allernaadigst meddeelt til min Embedz betiening, Saa vel en pehrsohn som aldeel: u-beædiget indschichet en dommer Æmbeed at opwarte Er saa iche widre kommet til min forse....[?] och Forretning 1681

4 Riksarkivet. Danske kanselli, norske åpne brev, pakke nr. 13 (1672-73).

5 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 10, folio 13b.

6 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 11, folio 1a. I følge Riksarkivets katalog over stattholderarkivet er ikke København-arkivet etter stattholder Gyldenløve bevart.

7 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 11, folio 12a.

8 Erik Ottesen Banner, visestattholder og stiftsamtmann i Akershus 1679-1681. I følge Riksarkivets katalog over stattholderarkivet er ikke arkivet etter stiftamtmann Banner bevart. Ole Arild Vesthagen 2004

Testerer

allervnderdanigst S.J.Bartumb

24.5.1682 ble det avsagt dom i overhoffretten mot Søren Bartum for diverse forhold i sin tjeneste.

Følgende er innført i overhoffrettens ekstraktsprotokoll (dvs. sammendrag av stevningen og bakgrunnen for saken):9

Jens Soelgaard, Provinciall Procureur, Citerer Laugmanden Jørgen Philupsen, for en Dom hand till Seeneste Martinj Laugting, Imellem hannem og Søren Bartum, schall haffue dømt og affsagt, En deell der aff til Confirmation, og en dell til Schierpelse, Nemlig: Først dend post, angaaende Bartums Slagsmaall forøfued paa Jacob Martinsen, dend Stund hand for de Forrige Ofuerweldelser Med Low og Ræt Søgtes, og Sagen stoed udj Process.

Dernest fordj bemte Bartum haffuer bracht Allmuen udj Gudzdall fra dieres Vnderdt Lydighed, med dieres tiendes Leverantze till Stiftschriffueren, Efter derom adtschiellige Vdgangne Befallinger.

Desligeste at Bartum haffuer Præjudiceret Provsten Hr Brede Hammer udj Sin betiening Med Schiftes forretning efter Sal: Hr Christopher i Gudsdall, Imoed hans kongl: Mayts Allernaadigste Geistligheden gifne Privilegier. Item at hand schall haffue Vnderstaaed Sig Paa it Almindelig ting, at giøre Indsigelse og Wrang forklaring, paa hans kongl: Mayts Allernaadigste Vdgangne Princesinde-Steürs-forordning, huilchet Laugmanden altsammen udj Sin afsagde dom, schall haffue forbigaaed, og iche anseet till nogen Wedbørlig Straff, Da dog Citanten formeen alt Saadant burde ansees som Criminell;

Herforuden foregiffuer Procureuren, at Lovens bogstaffuer udj Laugmandens Dom, iche schall were Fuldt, udinden ded Æreschielderj, Bartum paa Major Reichwein beganget, hans kongl: Mayts interesse til Afgang. Ofuer alt befinder Citanten sig Misholden, Med dend tilkiente Omkostning, Nemlig 60 Rixdr.

Major Reichwein besuerger Sig Iligemaade offuer forberørtte Laugtingsdom, Først fordj, at Bartum lidelig er tilkiendt at Erklere ham paa ded Samme ting, hand hannem haffuer Schieldet, For ded andet, at Laugmanden iche schall haffue anseet di trende schammelig Indlegger, Bartum haffuer Indgifuet, Imod hannem, Som hand formeener høyere at angaae hans Ære, End hans Schielderj, Og For det tredie at Laugmanden iche schall haffue tilfundet Reichwein meere udj kost og tæring, End Sexten Rixdr:-

I overhoffrettens avsiktsprotokoll finnes selve dommen i saken:10

Anlangende adskillige beskyldninger, for hvilcke procureur provincial søger Søfren Bartum, sorenskriver udj søndre Guldbrandsdalen: hvorvdj laugmanden udj Oplandene Jørgen Philipson haver dømt; er den 24. maij saledes afsagt.

Af disse sager oc beskyldninger, for hvilcke Søfren Bartum af procureur provincial vorder søgt, oc som af laugmanden er paadømt, befindes den første at være: Att Bartum skall have tagit w-loulig skydtz. Saa erfares det ved adskillige tingsvidner af den 2., 3., 4. oc 6. september anno 1680 at hand haver brugt een andeel heste: hvoraf de 13 bevidnes at være hannem goodvillig af bøndrne laante: De øfrige fem at vaaren tilsagd i skydtz; hvilcket hand sielf ejfragaar, i sin protestation, den 6. september 1681. Derimod Bartum formeener sig her till at kunde have ræt; i det, hand till kgl. maj. tieniste samme reise oc ledingsfærd skall have giort, da de enrollerede ved budstikkens opskærelse af fogden udj krigstjd effter deres obriste lieutenants ordres vaar opbudne; holdendes sig i saa maade eeen allernaadigst forordning effterretlig af anno 1648 hvorvdj meldes, at hvor budstikken opskæres, skall det skee ved fogdens oc skriverens befalling oc nærværelse: Dertilmed, eetterdj sex laugrættismænd vaare

9 Riksarkivet. Overhoffretten, ekstraktsprotokoll nr. 244 (1682), folio 25a (Extract Offuer Steffningerne Till Den kongelige Oberhoffrætt Anno 1682).

10 Riksarkivet. Overhoffretten, avsiktsprotokoll nr. 17 (1682), sak nr. 39. Dommen er også gjengitt i trykt utgave: XOverhoffsrettsdomar, bind 2, 1680-1689X (utigitt 1987), side 148-151.

Ole Arild Vesthagen 2004

iligemaade opeskede ved sammen mønstering sig att indfinde; tager han aarsag at formeene sin nærværelse desmere der at have vaaret fornøden. Da; paa hands kgl. maj. allernaadigste behag, saa oc effter den naadigste anledning skydtzforordningene sielf, sampt landslejebalken vdj det 37. capitel giver: Bør Søfren Bartum bøde till kongen for hver hest hand till skydz toog, fulde bøder, otte ørtuger oc 13 mark; oc till bonden som der paa klager, for hver mjl hand hafde samme heste een mark sølf. Den anden sag, som her for rætten med een sær stefning fra major Reichwin er indkommen, værende udj laugmandens dom i ordenen den siette; belanger it skældærj, som ved it tingsvidne befindes Bartum mod majoren for een siddendes ret paa Bøes tingstue i Gudsdal skall have øvet, saasom till een retorsion mod majorens beskyldning, at hand i to dage skall have tagit tyuge skydtzheste. Da, effterdj det strider imod al vellordned justices maade, ved w-qvemsord sin sag at vdføre, endoc imod den som ringe er, Ok, i betraktining, at saadanne lætsindige skieldsord oc maneerer inden offentlige tinge er rætten till stoor misakt; hvilcket Bartum silef, som een dommere, burde have vidst, oc i akt taget: Confirmeres derfor laugmandens dom: Saa at Bartum paa samme almindelig tingstæd i Gudsdal, vdj fogdens, een committered sorenskrivers oc 12 laugrættes mænd overværelse, skall igien offentlig erklere majoren, oc afbede, at hand mod hannem med saadanne ord i hands w-besindede hidtzighed haver for retten vdføret. Ok skall baade dette oc alt hvis w-qvems hand vjdere i adskillige forsetter haver indført, ej komme majoren, eller nogen af hands, paa nafn oc reputation till prejudice i nogen maade; men skal aktis som af een w-betenksom mand at være talet. Ok bør Bartum give majoren vdj kaasthold sex oc tredive rdl.; oc effter høylofligste Christiani Tertij recesses anledning vdj tingfredbrøde till kongen tj laad sølf. Hvis Søfren Bartum siunes sig saa høilig, som hand angiver, at være ved majorens missive angreben, søge sig det ved rættens maade paa behørlige stæder. Dentredie sag angaar Bartums slagsmaal med adskillige personer; hvilcke hand oc alle sielf vedstaaer. Da, hvad belanger den mønster skriver Jacob Matthison, som sig hos sin majoor derover haver beklagit, hvoraf ocsaa denne proces octrætte sig er reist; derom gaaes effter laugmandens dom. Men, hvad de andre sex angaaer; da, eragtes de deres eegen rætt saa vell som kongens at have fortjet; ej heller at have brugt den rætte maade at kiære deres maal. Bør dog kongens ræt dermed ei at være dempet; men kongssigten alleene at bødes effter laugmandens dom. I den fierde sag søges Bartum som den der mod kgl. maj. allernaadigste geistligheden forvndte privilegier skal i sterfboet effter afgangen sal. Christopher i Gudsdal it skiffte forrettet: Hvilcken forretning probsten her Brede Hammer baade i sin supplication till hands excell. hr. stifftambtmanden hr. Erik Banner, saa oc dj sit indleg till den committerede sorenskriver pretenderer at bør være som w-giort. Bartum derimod protesterer sig som een ven dertill at have vaaret kaldet: her Knud Ring, som een af arvingene, bekreffter det samme udj sit indleg for laugmanden, nemlig; at Bartum effterarvingernes villie vaar overværendes, medens de som fuldmyndige lignede sig imellom, oc at hand sig ej indtrengde, eettersom arvebalkens 19. cap. hannem det forbiuder. Imod alt hvilcket intet her for rætten fremlegges. Saasom de privilegier ere geistligheden vitterliggiorde; saa bør det i saa maade afgangen her Christophers arvinger at tillskrivers, om probsten befinder geistligheden hervdinden perjudicieret. Oc Bartum fra den tiltale at være frj. Dog advares hand efterdags sig vdj geistlighedens allernaadigste frjheder ey i nogen maade at indmenge. Den femte sag bestaaer dervdj, at Søfren Bartum skall paa Gudsdalls tjendeboe have forhindret kirkejenden ordinarie ydelse, oc dog, den samme hiemme hos sig sielf siden annammet, w-eraktet hands høye excellences skrifftlige ordre, af Aggershuus den 11. februar 1674 hvis vidimered copie med Cantzellie protocollen her paa Aggershuus af os er confereret, oc befindes, af Bartum sielf i Ringebo, üjer, Faaberg oc Gudsdals sogne paa almindelige sage- oc skatte-ting at være tinglyst; formeldende blant andet saaledes: At, tjenderne icke skal skrives eller annammes vden, stifftsskriverens eller hands fuldmæktiges hosværelse, item: att stifftskriveren eller hands fuldmæktige, oc ingen anden, paa kasteboden skall annamme kirkens anpart, som forsvarligt eraktes. Derimod Bartum indvender, at hand vaar lejd af een anden till at være kirkeverger: At hand aldrig haver seeit originalen af høygedakte hands høye excellences

Ole Arild Vesthagen 2004

ordre, hvorvell hand den skall have begiærit da tjenden skulle annammes, som tvende eedtagne proof imod hannem bevidner: Ok endelig at stifftsskriverens tynde vaar aarsag till tiendetegtens hindring. Derimod stifftskriveren sigersig till forsvar, at den tynde hands fuldmæktige haver brugt er anno 1667 af den da værende byens kemner paa magistratens vegne brent oc justerit: Saa oc bevjser hand ved adskillige prestegields tingsvidner af anno 1681 den 26. oc 30. september item den 3. oc 12. october at almuen ingen tjd paa samme tynde haver hafft at klage. Da efftersom af den nu værende Christianie magistrats forretning effter høye øfrigheds ordre i procureur provincials nærværelse, som oc af deres derpaa vdstædde attest 22. julij 1681 erfaris den mangel paa tynden at være, at den effter ligning oc justering mod een af byens oc een af Københafns maaletønde befindes vdj strøgsmaal mindre end de andre, to paatter, mens med taapmaal ligestoor, oc ej at gaae paa samme tønde meere end som een setting till taapmaal: Saa befalles oc, vdj tjthøygedakte hands høye excellences ordre, med kirketjendes annammelse forsvarligen at omgaais. Thi kandBartum dervdj ej have giort ille, at hand dens mangel haver merket oc omtalt; hvorfore oc samme tønde hermed skall væres afskaffet, oc een anden i alle maade eetter kgl. forordning igien at indrættes. Mens, at Bartum, som een gandske w-vedkommendes, haver, imod hands høye excellences befallings klare ord, sig tillfordristed at befatte sig med samme kirketjende, oc taget den af bønderne hiemme hos sig sielf: Dervdj haver hand sig særlig forgrebet imod hands kgl. maj. allernaadigste forordning 31. august 1648. Ok, hvad angaaer den sag, som procureur provincal paastaaer, at Bartum paa almindelig ting skall have vnderstaait sig vrangeligen at forklare hands kgl. maj. allernaadigste bref om printzessinde styrens erleggelse: Oc formeener sig det ved Bartums missive fogden tillskreven af Sckønberg den 4. juni 1680 ydermeere at kunde bevise, vdj hvilcken Bartum siger, kgl. allernaadigste befallings formelding ej skall være at de jordlejende skall svare printzessindestyren, men de jordejende; oc till hver termin at skall annammes af hver huus 1 mkr. 8 sk. hvorvdj Bartum angives, sig dumdristelige at have forseet, i henseende till de conseqvencer procureur provincial deraf drager, oc laugmanden, i sin dom vjdere vdfører, Søfren Bartum derimod protesterer sig stoor w-ræt at vederfares, i det hand derfore forfølges, at hand till magtens oc vndersotternes tieniste havertalt, oc forhaaber hands missive hos sin høye øfrighed skall vorde vel optagit; fremleggende landcommissarij skrivelse till ambtskriveren paa Aggershuus, hvorved forklares det hand haver skrevet oc meent, anlangendes den paast om1 mrk. 8 sk. af huden till hver termin at skulle oppebæres. Da siunes os allervnderdanigst, at hvorvel Bartum pretenderer at have talit i kgl. maj. interesse, hvilken een hver tro vndersatte er forbunden at beobakte, det dog ickehannem vedkom, særdelis paa it offentlig ting almuestefne at falde i deres myndigheder som kgl. mandater oc publiqve skatters regenskaber ere allernaadigst anfortroede. Ok, efferdj hands kgl.vdj nest forhen ermeldte kgl. forordning vill sig forgedakte forseelse sielf have forbeholden, ok Bartum for denne sidste forseelse bør effter lougen ljde oc bøde for brevebrud; thi haver Søfren Bartum at indfly till kongens miskundhed, hvad naade hands kgl. maj. hannem ville behage at bevjse. Hvis andre sager ved denne vjdløfftige processes forløb kand endnu være giort anhengige, haver den paatalende saa vjt loug oc ræt er gemes, effter laugmandens dom, till deres eegen fora at søge. Ok fordjw-sømmeligen angreben; saavelsom oc her for retten mod laugmanden w-betenksom procederit, bør hand hos een hver giøre een civil afbedelse, give laugmanden i kaast oc tæring sex rdl., oc procureur provincialen halffemsindstyuge rdl.

6.1.1683 ble Søren Bartum utnevnt som regimentsskriver ved kavalleriet og dragonene sønnenfjells.11

11 Stabsfanejunker Olai Ovenstad: XMilitærbiografier. Den norske hærs officererX (Oslo 1948). Det har ikke lykkes meg å finne originaldokumentet.

Ole Arild Vesthagen 2004

1.5.1683 lot Søren Bartum tinglyse på tinget i Fåberg sin bestalling som regimentsskriver12

Hr Regimentz ofuer Rytterne og dragonerne Søndenfieldz, Søfren Bartum, indgaf hans ko: Ma: allernaadigste bestallings bref, som aller vnderdt for Retten blef oplæst, daterit d: 6 Janv: 1683

19.6.1683 hadde Sidsel, enke etter sognepresten Anders innstevnet for tinget i Gausdal forrige sorenskriver Søren Bartum og sognepresten Knud Ring angående noen hus på prestegarden, samt noen beskyldninger som Søren Bartum skulleha kommet med.13

12.10.1683 ble det tinglyst på tinget i Gausdal et skjøte på garden Oppsal fra Søren Bartum med flere:14

Elling oelsen opsahl indgaf et schiøde til at oplæses, huor med hand lader sig til forhandle af Sr Bartum, førige Sorenschrifuer udj Søndere Guldbrandzdahlen, sampt Christen pedersen og Erland Erichsen, 2de huder oc fiere schindzgoeds udj opsahl her sammestedz, efter schiødetz videre Indhold etc: dat: 26 Ap: 1677.

20.3.1684 lot Mads Christensen tinglyse på tinget i Gausdal et skjøte fra Søren Bartum på en part jordegods i nordgarden Solberg i Bødalen i Gausdal:15

Madz Christensen Indgaf et schiøde til at op læses, huor med hand lader sig til forhandle af Sr Søfren bartum half anden hudz Jorde goeds med bøxel og herlighed udj den gaard Noer Gaard Soelberig udj Bøedallens Annex udj Gudszdahl, efter schiødetz videre Indbemelding etc: daterit d: 4 May 1682.

20.3.1684 hadde Georg Rechwin, hans kongl: Mayts Commendant paa vingers festning, innstevnet Søren Bartum for å møte på tinget i Gausdal for offetntlig å tilbakekalle de grove beskyldninger han hadde kommet med mot ham.16

18.12.1684 lot fogden Cornelius Huid tilby på tinget i Gran garden Gamme for bygsel, som kun brukes av regimentskriver Søren Bartum:17

Kongl: Mayts Foged Mons: Cornelius Huid tilbud Gammen och Østergordr her udi prestegield beliggend, om nogen vil bruge dend for kongl: Redtighed och Landshcyld, effterdi dend ichun brugs aff Regiments schrifueren Søren Bartram for Landschatten.

5.9.1684: Befaling fra kongen til stattholderen om å hjelpe provinsialprokurør over Christiania distrikt Jens Solgaard med å få betaling fra Søren Bartum for bøter i følge en overhoffrettsdom av 24.5.1682.18

14.3.1685 lot Kirsten Tonsberg tinglyse på tinget i Gausdal et skjøte fra Søren Bartum på garden Solberg i Gausdal:19

Kierstine Tönsberg Sl: Assessor Niels Tolders, Indgaf et schiøde til at oplæses, huormed hun lader sig tilforhandle, af Søren bartum, Regimentz schrifuer ved National Cauvallerj Sønden fieldz en eyende gaard kaldes Solberig ligende i Gudsdahl præstegield schyldende Aarlig som ham vahr tilhørig, tre huder og half andet schind med bøxel ofver 10 ½ schind medejer goeds Christen Hansen tilhørende effter samme schiødes videre Indhold etc: af dato d: 29 Janyary1685.

12 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 13, folio 10a.

13 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 13, folio 17a.

14 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 13, folio 35a.

15 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 14, folio 1b.

16 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 14, folio 2a.

17 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 18, folio 32b.

18 Riksarkivet. Danske kanselli, norske tegnelser nr. 13 (1684-87), folio 65b.

19 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 15, folio 2a. Ole Arild Vesthagen 2004

21.6.1686 ble det holdt alminnelig ting på Trøgstad tingstue i Norderhov. Regimentsskriveren monsr. Søren Bartrum, ved sin tjener Jacob Jacobsen fremstillet, lot lese ko. ma. nådigste ham givne bestalling på at være regimentsskriver med deruti hans instruks, dat. 6. januari ao. 1683.20

23.8.1686 lot Søren Bartum tinglyse på tinget i Gausdal et skjøte på garden nordre Bjørkhagen i Gausdal:21

Kongel: Mayts Regimentzschrifver Søfren Bartum Indgaf et schiøde til at oplæsis, huormed hand lader sig tilforhandle af Alf Halsteensen bierchhauge hans arfvelig berettiget oddels og aasæditz rett til den halfue gaard Nordere bierchhauge udj Gudsdahl sogen i guldbrandzdahlen schyldende aarlig med bøxel og hærlighed half anden hud efter schiødetz videre Indhold etc: daterit 12 Jully 1686

22.9.1686 hadde regimentsskriver Søren Bartum innstevnet en del gardbrukere for tinget i Gran fordi de ikke ville skaffe ham fri hesteskyss på hans tjenestereiser.22

5.8.1687 skrev Søren Bartum til Krigskanselliet i København om en del forhold i hans tjeneste som regimenskriver:23

Register Ofver alle udi Kriigs-Cantzeliet Indkommene Norsche Sager Pro Anno 1687 Augustÿ Maanet Regimentsschrifver Syndenfields Søfren Bartram beder allerunderdanigst om ordre til Obristerne ved Cavalleriet oc dragonerne ei at giøre hannem indpas i hans anfortroede Charge sammesteds. Iligemaade at hannem hans Resterende schrifverpenge af Reg:m bønderne maatte betale saavelsom om Fri Schyds for hannem oc hans fuldmegtig udi Kongens Ærinde. Kiøbenhafn den 5Aug. 87

4.10.1687 skrev Søren Bartum til krigskanselliet i København angående sin øknomiske situasjon som regimentskriver:24

[Adresse utenpå omslaget:] hans kongl: May:st till Danmarch og Norge etc: Høitbetroede Estatz Raad,

Dend welædle og welbiurdige Herre, Jens Harboe, Min Høibiudende Herre og mechtige Patron Allerydmygl: a Kiøbenhafun

[Brevtekst:]

Welædle og welbiurdig Hr: Estatz Raad

Højbiudende Herre og Højmechtig Patron,

Eders welbiurdighed højberømmelig Affection, giør mig saa dristig her med allerydmygl: at erjndre sin højgunstig Løffte om min Løns Niudelse og forbædring effter dend Maade som Danmarch, saa ieg fattige vnge Mand kand Subsistere,Sit beste formaaende wilde Contribuere Lefuer og i dend troefaste til forsicht at dend forwentende allernaad: Nye ordonance om Rÿtter og Dragungoedzet her i landet, medfører saadan Separation, imellom de Millitair officerer, Bunden og mig, at Bunden blifr Conserverit imod manges betyngsel nu gaaer i Suang og ieg min Charge kand øfue v-behindret og lefue I sicherhed, Beder allerydmygl: at denne min anliggende perdoneris, og i høje gunst wilde Continvere.

20 Thorleif Solberg: "Tingbok nr. 33 1686 for Ringerike" side 22 (sammendrag av tingboksaker, privat utgave 1997).

21 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 16, folio 35b.

22 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 80a.

23 Rigsarkivet i København, Danmark. Landetaten, indkomne breve til overkrigssekretæren.

24 Rigsarkivet i København, Danmark. Krigskancelliet, krigssekretæren, indkomne breve 1687.

Ole Arild Vesthagen 2004

Som ieg med høyschyldig Respect

forbl:

Min højmechtig Patron hr Estatzraad

Allerydmygste

plichtschyldigste

Gamme Tiener

d: 4 octobris 1687 Søren J:Bartum

5.3.1689 ble det holdt åstedsrettsak på Vestad på Toten. I saken omtales ......forige Regiments Schrifuer ofuer Ryter och Draguner gaarder Monsr: Søren Bartum......25

Kommentar: Søren Bartum hadde følgelig fratrådt stillingen som regimentsskriver før 5.3.1689.

22.11.1689 skrev Søren Bartum til kongen for å slippe å betale en utestånde rest i hans regnskaper som regimentskriver:26

Stormegtigste Konge

Allernaadigste arfve

Herre,

Som Jeg fattige Mand Skyldig blifr Eders kongl: Mayst paa oppebaarne sigt og Sagefalds Bøeder og første Bøxsellen ved Allernaadt anbetroede Regementschr: Charge Syndenfieldz udi Norge 355 Rdr, hvilche ieg Welbiurdige Hr LandCommissar Friderich Meecher schulle Betahle, Saa nedkaster ieg mig i dybeste Ydmyghed for Eders kongl: Mayts Naadis Trone, iidelig og allerunderdte bedende Eders kongl: Mayts af høy kongl: Naade, allernaadts ville forskaane mig for same Rest at betahle Efftersom ieg af Eders kongl: Mayt ey var tillagt støre Løn end som kunde Bereignis anseet til min Successons Subsistence at han. Aarlig tilleggis 130 Rdr Mehre Effter Bestillingens Widløfftighed Beliggende udi 16 Fougderier og Nøedvendig Tiener maatte underholde at ieg joe min egen Middel maatte lade opgaae, Saa ieg har indted til ofvers at fremhielpe mig, min kone, og Sex Smaa Børn med, og forunder geraaden i stor Vidløfftighed hoes godtfolch, Derfore allerunderdaningst forventer dis mehre Allernaadigst bønhørsel som med List og Bod

Er og forblifr

Stormegtigste Konge

Allernaadigste over Herre

Eders kongl: Mayts

allerunderdangiste

og

Kiøbenhafn Allerydmygste T:

dend 25 Novembr: Ao 1689 Søfren Bartum

7.1.1690 ble det holdt skifte på garden Holen i Borgund på Sunnmøre etter avdøde Niels Rasmussen.27 Hans etterlatte kone var Zidsele Tygesdtr. De hadde to sønner: Tyge Nielsen og Niels Nielsen.

Blant boets eiendeler var: "...... Herforuden findis efterschrne obligationer saa ey kand ansees for visse at faa Nemlig Sahl: Thyge Nielsens obligat: paa Søfren Bartroms veigne, dat: 29 Aug: 1682 liuder paa 100 Rdr."

25 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 12a.

26 Rigsarkivet i København, Danmark. Krigskancelliet, krigssekretæren, indkomne breve 1697 (vedlagt brevet av 26.6.1697).

27 Statsarkivet Trondheim. Sunnmøre sorenskriveri, skifteprotokoll nr. 1, folio 7a. Ole Arild Vesthagen 2004

8.3.1690: Bestalling for Søren Bartum som byfogd i Stavanger:28

G.A.V. At Vj allernaadigst haver beskicket og forordnet, saa og hermed beskicker og forordner voris forig Regiments Skriver Søren Bartum til at være herefter Byefoget i Vor kiøbsted Stavanger; thi skal hand være os, som absolut og souverain over konge og herre, huld og tro, voris og vort kongl: Arvehuses gafn og beste i alle maader søge, vide og ramme, skade og forderf af yderste magt, efne og formue, hindre forekomme og afværge, i særdelished skal hand samme bestilling med største flid og Ved skikelighed betiene og forestaa og ellers i alle andre maader sig saaledis skicke og forholde, som det en ærlig, tro og oprigtig Byefoget eigner og ved anstaar, efter Eed hand os derpaa allerunderdanigst giort og aflagt haver, saa fremt hand samme tieniste agter at nyde og under straf som vedbør; hvorfor vi hermed byde og befale Borgerskabet der paa Stædet, at de hannem for deris Byefoget agter og holder. Givet etc: Hafn: d: 8 marty 90

1.5.1690 ble det første rettsmøtet holdt i rådstuen i Stavanger etter at byen hadde fått tilbake sin kjøpstadsrett:29

Och blef først allervnderdanigst oplæst Hans kongl: Maÿ: Byefouget velfornehme Mand Sr: Søfren Bartuns allernaadigste meddeelte bestalling paa byefougetz bestilling her i byen. Daterit 8 Martÿ ind verrende aar.

28.6.1690: Skjøte fra Søren Bartum og Cordt Høyer til Herman Jochumsen på en tomt i Stavanger, tinglyst på Stavanger rådstue 12.6.1690.30

21.1.1692 lot Søren Bartum tinglyste et kjøpebrev på en tomt i Stavanger:31

Kongl: May Byefouget Sr: Søren Barthum lod thingliuse forige her vice Laugmand Sr: Berrendt de Nagels kiøbe bref til her Byefouget vdsted paa en Haugegrund beliggende med Klefuen nest med Byeschrifueren Cordt Høyers Houge, paa dend ene och Gunder Størchorsens Houge paa dend Nordre siden. Huilchen forschrefne Houge pladz i lengde och brede som dend nu forfindes, berørte her Byefouget til fuldkomen Eyendom schal beholde for sig sin kiere Hustrue børn och Arfvinger med widere des formeld. Daterit sidstleden 14 Octobr: som i Pandte bogen blifuer indført.

2.6.1692 lot Søren Bartum tinglyste et kjøpebrev fra ham til Michel Hansen på et hus og tomt i Stavanger:32

Kongl: May Byefouget Sr: Søren Barthums Kiøbebref, til Michel Hansen vdsted, paa et Huus och Grund paa Koeholmen, blef oplæst. Daterit i Gaar, och i Pandtebogen blifue indført.

14.7.1692 lot skipper Lübbe Volchart tinglyse en overdragelse fra Søren Bartum på en part i et hus i Stavanger:33

Schipper Lübbe Volchart Borger her til Steden lod tingliuse en Transport til hannem af kongl: May Byefouget Sr: Søren Barthum vdgifuen, paa hans part udj Salig Joen Pheyf forige Borgermesters waaning, huilchen part som til ermelte Lübbe Volchart til Eyendom ef ofuerdraget beløber 59 Rdr 23 1/3 s. Daterit sidstleden 13 July.

Høsten 1692 forliste et handelsskip fra Genova utenfor Stavanger. Mannskapet og det meste av lasten ble reddet. Offiserene på skipet ble forhørt av byfogden Søren Bartum og lagretten

28 Riksarkivet. Danske kanselli, norske åpne brev, pakke 21 (1690-1692).

29 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c10, folio 1a.

30 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, pantebok nr. 5, folio 6a.

31 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c11, folio 26b.

32 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c11, folio 40a

33 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c11, folio 42b. Ole Arild Vesthagen 2004

om forliset og om hvem som var eier av lasten ombord. Siden mannskapet på skipet var italienere, ble forhørene ble foretatt på latin.

Det var også vanlig at sjøpass til utlandet for skipskapteiner som ble utstedt av byfogden ble skrevet på dansk og latin. Dette viser at Søren Bartum behersket muntlig og skriftlig latin.

I den tiden Søren Bartum var byfogd i Stavanger var det omfattende stridigheter mellom ham og overrådmann Cort Høyer. Mange av de dommer som Bartum hadde avsagt i saker mot borgere i byen ble anket til overrådmannen og Bartums avgjørelser ble satt til side. Bytingsprotokollene og rådstuerettsprotokollene for Stavanger inneholder mange slike saker der Bartum var involvert. I 1695 var Bartum fraværende fra byen i lang tid. Siden han hadde tatt nøkkelen til rådstuen, måtte møtene i bytinget og rådstueretten holdes andre steder i byen.

26.6.1697: Brev fra Søren Bartum til geheimeråd Jens Harboe om å få slippe å betale en restanse fra hans forrige embete som regimentskriver:34

[Adressering på omslaget:] Hans kongl: Mayts: til Danmarch og Norge, etc: Høitbetroede Geheim Raad og ober Secreterer etc: Dend høiædle og Welbaarne herre Hr Jens Harboe, Ridder, Min højbiudende herre, á Kiøbenhafun Allerÿdmÿgl:

[Brevtekst:] Højædle og Velbaarne Hr Geheim Raad Høitærede hr ober Secreterer, etc: Højbiudende gunstig goede Herre og Patron

Vdj Nøed og anligende, Ansøgis fornemelig gud og formaaende goede wernere, vdj dend allerydmÿgst til forsicht, Jeg fattige mand min goede Herre wnderstaaer at Incommodere, og Allerÿdmÿgl: bønfade udj denne welfærtz anliggende at schal betale gammel Restance for min forrige Bestallung 155 Rdr, som ieg trues forre med Excecution, ded gud kiende min Bestillung og wilchor er saa Slet at ieg ded w-muelig kand vdbringe, at Højædle goedeHerre ofuer ald tilforn højbeviiste welgierning og goede Expeditiones wilde nu Reche Haanden til aller Naadt: forschaansel, huor om ieg for lengst original Suppication af indlagte Copie wnderdanigst Insenuerit ded højlofl: Reentte Cammer, Derforre wille Gud min Herre wiiselig belønne, og ieg inttet højre schulle ønsche end ieg her paa steeden nogen behagelig tieneste kunde Præstere,

Som schal hædes min schyldigst ærre

altid at werre,

Eders Excells:

Højædle Hr Geheim Raad

Min højgunstig hr Patrons

Stavanger d: 26 Junÿ Allerydmygste Tienere

Ao: 1697 Søren J:Bartum

[Vedlegg til brevet: kopi av brev datert 25.11.1689, se ovenfor]

34 Rigsarkivet i København, Danmark. Krigskancelliet, krigssekretæren, indkomne breve 1697.

Ole Arild Vesthagen 2004

16.12.1697 ble det kunngjordt på rådstuen i Stavanger at Søren Bartum var skydig en stor pengesum til kongen og at han ble pålagt å holde skifte etter sin avdøde kone Kirsten Tygesdtr.:35

Effter det høilof: kongel: Rente Cammer Collegij ordre de dato Hafniæ36 d 20 9br: 1697 befindes kongl: Ma: byfouged Søfren Bartum at være schyldig till høistbemte hans ko: Ma: een anseelig Summa penge som effter Hr: Stiftamptskrifr: Benses Reigning de dato Christiansands Stiftamstue d 4 Decembr: 1697 bedrager sig til 400 Rdr 53 skilling, foruden 2de Poster huorom byfougdens forklaring behøfwes Nemlig Attest for Consuptions huuset og Attest om Sigt og Sagefald for Ao 94 og som Skiftet efter hans Sl: quinde Kirsten Tygesdatter endnu ey er holt, blifr: det berammet at schall holdes her i Stafvanger d 26 January 1698, huorefter enhuer Creditor schall blifue advaret.

29.11.1697 ba Søren Bartum byretten og tilstedeværende borgere på bytinget i Stavanger om skussmål for den tid han hadde vært byfogd i byen:37

Ko. Mayts Byfouged Søfren Bartum tilspurde for Retten, enn deell her tilstædeværende Stafvanger byes Borgerskab med disse ord, høitærede velagte nu nærværende Borgere og Indvaanere her udi Stafvanger, i Samtlig mine fornæme og velærede goede venner: Som ober Raadmanden Cordt Høyer forleden Onsdag her fra Raadstuen med Vagtmæsteren Jørgen Vincentzøn ladet tilskiche Mig en høiædle Hr: Stiftbefalingsmand velbaarne Matthias Thønsbergs skrifuelse, som hannem aaben in blanco tilsent med Posten, huor udj Jeg Meget beklagelig maa fornemme, at jeg fattige Mand, som Gud self schall være Vidne med intet høyere inclineron [?] eller er geneigen til end som et ærligt Nafn og røgte, v-schyldig af v-blue schamagtige løynagtige onde Mennischer for bemte min høye øfrighed ilde er blefuen bagvasket og beført - Saa endog jeg her paa Steden med Mine Sex børn er paa nogle aar bleven Ruinerit, og for min Nødtørftige Ophold sat mig in debito, i huilchet er allene mit feil og Seer det heller, end at folch schulle sige at ieg var een rig schielm, og til nogen andens Vanlyche hafde iført mig stor Caracter - thi af saadan klagelig forbemte: beskaffenhed klagelig er jeg foraarsaget at begiere i got folch vilde rent ud meddeele mig Eders Sandferdig Attest og Skudsmaal, om jeg her paa Steden anderledis stoed og schichet mig, end huis som Sømmeligt, ærbart og Rett anstaae maatte, min Person, som en retskaffen ærlig Mand; Ingen Efterlade om jeg nogen schendret, giort vold, v-Ret, v-høflig begegnelse, de ey vil spare det herved at tilkiendegifue da jeg self schyldig vil stræbe at faa det Remiderit og forandret, og afwelte mig ald Calumnianterie38 og ond snach, huortill Een deel af borgerskabet ligesom med en mund Svarede; de viste hannem aldrig nogen v-skiel i nogen Maade at paasige, Saalenge hand har vaaren byfouged her i byen men har handlet og schichet sig imod borgerskabet som de en ærlig og ærekier byfouged vel kunde egne og anstaa, og ønschede hannem alle med en Mund lyche og Vesignelse af Gud for huer dag de hannem her paa Steden har kient - huorefter byfougeden var et tingsvidne begierede som hannem meddelis-

26.1.1698 og 23.3.1698 ble det holdt skifte i Stavanger etter Kirsten Tygesdtr., byfogd Søren Bartums avdøde kone:39

Skifte og Deeling Efter Byfougden Søfren Bartums Sl: Kieriste Kirsten Tygesdaatter. Cordt Høyer Ober Raad Mand Vdi Stafvanger Vdi Byefougds Stæd Tilnefnt Wibolt Jæger, Bye og Raadstueschrifuer Ulrich Friderich Aagaard, samt Vurderingsmænd Jørgen Jensen, Christian Jensen, Peder Larsen, Johan Fridsell, Jacob Sandersen, og Tommæs Tommesen, Giør Vitterligt at d: 26 January 1698 vare Vi forsamlede udj Hr Byfoget Søfren Bartums Logement udj hans trolofuede fæste Quinde Giertrud Sl: Casper Veslings huus her i Stavagner, at holde forsuarligt Arfueschifte efter hans Sl: Quinde Kirsten tyggesdaatter

35 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, rådstuerettsprotokoll b12, folio 48b.

36 Hafnia er det latinske navnet på København.

37 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c13, folio 79b.

38 Kalumni: bakvaskelse, kalumniant: æreskjenner.

39 Statsarkivet Stavanger. Skifteprotokoll for Stavanger nr. A3, folio 59a. Ole Arild Vesthagen 2004

imellem Hr Byfoget Søfren Bartum paa den eene og deris sammen aflede Børn paa den anden side som vare Mathias, Jacob og Jens Søfrensønner Bartum, og døttre Tygona Maria, Mette Cathrine og Maren Søfrensdøttre Bartum paa den anden side.

Ober Raadmanden Cort Høyer Begierte at Hr Byfoget ville fremviise og angifue sit boeschab og midler, af løse og faste til Registering og Vuordering, huor til hand suarede at hand formedelst mange travalier, som een gammel kongel:tiener i hans kongel: Mayts tieniste har tilsat sinne midler, og eyer inttet Vden allene klæderne paa kroppen. Ober Raadmanden pretenderede paa hans kongel: Mayts Vigne, som, Hr Byfoget efter det høyloflige kongel: Cammer Collegyog Hr Stiftamtschrifr Preuses tilsendte Reigning, skal verre hans kongel: Mayts schyldig 411 Rdr 89 s her foruden, er tuende mangelposter Hr Byfoget schal besuare, Neml: den første om Consumptions huuset her i Byen, huorom Hr Byfoget schal hafue Welbr: Hr Amtmandens Attest for 15 Rdr, den anden er at hand schal forklare at ingen sigt og sagefald pro Ao 1694 er falden. Hr Byfogets suar var dette Belangende hans kongel: Mayts pretension som for indført 411 Rdr der Vnder er Restantz for hans forrige Regiments schrifuer bestilling 166 Rdr 36 s huor af Summen dog Ichun Blifr 155 Rdr thi det Leyermaal for baard Bøe og Anniche Gustavusd: forre Gifr hand at werre suaret ved hans indlefverede Regenschaber udj det kongel: Rente kammer, ald den øfrige Rest for sin Byfougderiers bestilling siger hand og oprigtig at hafue besuaret at saa meget hand har opebaaret Pro Anno 94 Er inttet V-Vist Sagefald falden, Vndtagen enQuindis Person Ved Nafn Anna Vhr, huilchen inttet hafde at betalle med. Belangende Consuptions huuset, da har hand der om giort sin Vdmyge for klaring og Reigenschab til det høyloflige kongel: Rente kammer.

De øfrige Creditorer Ere, Sr Michel Gundersen fordret 20 Rdr, Sr Johan Prall, efter indgifne Reigning 33 Rdr 1 ort 20 s, Hr Henrich Rosenkilde efter laugmandens dom 5 Rdr, Ober Raadmand Cort Høyer fordred, for Crediterede Ware oglaante penge 25 Rdr 15 s. Efter 2 Sorenschrifueren Jørgen Phillupsens dommer udj Ober Raadmandz sted afsagt den første Dat: 27 Janv: 1697 Og den anden af Dato 9 April nest efter er Byfogden til dømt til Obr: Raadmand Cort Høyer at Betalle til sammen 60 Rdr. Imod for indførte suarede Hr Byfoget at hafue Contra Reigning, de øfrige hans Creditorer lofuede hand Wed tid og leylighed, som en Erlig Og Redelig mand at Contendere, og for nøye, og som Hr Byfoget self beraaber sig paa at ville for klare sinne Regenschaber, for det høyloflig kongel: Rente kammer Collegium, saa Vel som en Restandz pro Anno 90-91-93 og 94 Bestaaende af 257 rdr 2 ort 12 s, og der om vil nermere giøre for klaringog søge kongel: Naade til med eragtes forsuarligt at de Creditorer som nu ey deres fordring har indgifuet efter loven, bør niude Vedbørlig kald og varsel, paa det ingen om denne Boes tilstand schal giøre sig V-Vidende men en huerkand møde tilstede deres pretensioner at indgifue, Og siden forvente det som lougligt er, udj huilchen henseende dette schifte indtil d: 23 Marty først kommende Beroer.-

Efter nest forregaaende opsettelse var atter udj Hr Byfoget Søfren Bartums Logemente d: 23 Marty 1698 forsamlede paa forberørte hans schiftes forretning Obr: Raadmand Cort Høyer, udj Byfogets sted Constituerit Vibolt Jæger, Bye og Raadstueschrifr Jørgen Jens: Jacob Sandersen, Jan Fridsell, Tommes tommæs: Peder Tors: og Jens Olsen.

Ober Raadmand endnu tilspurde Hr Byfoget Søfren Bartum, om hand ingen midler var eyende huor med høyst bemte hans kongel: Mayts for sin fordring kand vorde betalt huor til hand suarede ney, der nest tilspurde Hr ober Raadmanden hannem om hand nemlig Byfogden siden sidste forretning i hans sterfboed hafde sig til Befrielse, for hans kongel: Mayts for indførte pretentioner, Erlanget nog et fra det høylofl: kongel: Rente Cammer, huor til Hr Byfoget suarede, hand hafde imidlertid faaet Naadts Dilation fra det kongel: Rente kammer, mens mer Bemte det høylof: Rente Cammers Bref kunde hand nu i en hast iche finde, efter Obr: Raadmandz begiering at an Viise Anlangende Byens paa leg pro Anno 90-91-92 og 93 d Resterer, efter de forseiglede mantalers indhold vdj Byfogdens tid som hand til Raadstuen og Broernis Reparation med Widere i ofuen bemte Aar, Borgerschabet har ladet paalegge 159 Rdr. Huad betienternes i ofuenmelte aar angaar, saa tuifles iche, at der ioe af Byfogden er Betalt, huis iche, kand de self søge det som de best ved etc: huor til Hr Byfoget suarede; at

Ole Arild Vesthagen 2004

huad sig Betienternis løn Agaaer, Viste hand ey Andet, end det var dem Joe Betalt, for det øfrige, har hand inttet der af men maae Være Restantz, som endnu V-betalt Vdestaar; End tilspurde Hr ober Raadmanden Byfogden i følge af hans kongel: Mayts allernaadts Ober Raad mands meddelte Bref, som blef for retten fremvist de dato Hafniæ d: 11 Juny 1695 at hand det meste mueligt schal Bringe V-mydniges godz med videre som før hans tid er passeret udj rigttighedsaa Vit ham er mulig, saa eschede Ober Raadmand Rigtighed af Byfogden for huis Børns godz i for bemte hans tid er falden, huor af endeel endnu iche er Bragt i Rigtighed mens der forre af ved kommende hafuer pretention til Hr Byfoget, med Videre, af huad nafn det verre maae som her for Vidløftigheds schyld, ey kand Specificeres til med hafues om en deel endnu ingen Vnderrettning. Byfogdens suar Var dette hand Viste af inttet V-møndiges godz som i hans tid har staaet og endnu schulle staae i V-rigtighed Vden allene en Person Ved Nafn Casten Peders: som den tid var i holland huis patri et matri monia Hr Byfoget har til sig annamet og er kund en Ringe ting som hand lofuede at schal For nøye hannem til det sidste tilspurde Ober Raad manden Byfougden, huorledis hand Vill hafue det forbeholdet med sine Creditorer om hand Varre høystbemelte kongel: Mayts fordring og anden pretention, som efter loven er Prioriteret, er afbetalt, vil for Binde sig at fornøye dem, efter haanden lige som hans Leylighed det kand tilsige, huor efter en huer er Specificeret.-

Efter obligations lydelse de dato Christiania d: 27 Septembr 1690 Vnder Hr Byfogetz Sl: kieriestes Vnderschrift schal hand Verre schyldig til Lars Jørgensen, penge 12 ½ Rdr denne gield fra gich Byefougden gandsche, sig iche at Vide af, kand sig ey heller til dends afbetaling for binde, de øfrige Creditorer Saa vel tilstede Verrende som fra Verende, Saa Vel de som deres Pretentioner har Paa schiftet har frem Vist som iche, huilche til hannem kunde hafue Retmessig kraf for obligerer hans sig med tid og leylighed, som en Erlig mand at Betalle, og det angaaende Refererer sig til sti for indførte suar. Her paa fulte efter følgende Hr Ober Raadmand Cort Høyers slutning.-

Saa som erfaris, at Hr Byfouget Søfren Bartums tilstand og Vilkor desverre er saa Ringe og slette, at hand iche efter egen Bekiendelse, er Eyende noget Vden hans Igangs klæder, Saa inttet hos ham til betaling er at Erlange, fornemmelig for hans kongel: Mayts fordring, samt andre Billige og louglige pretentioner, en deel for hen Specificeret thi Beroer, her med indtil høyestbemte hans Kongel: Mayts allernaadigste Villie og det høyloflige Rente Cammer Collegy paa følgende høy gunstig Resolution her om erlangis huor ledis her med Videre schal forholdes, huor forre og dette hen |:saa som ingen fuld kommen Vnder retning for Stiftsamtstuen til Dato, efter det kongel: Rente Cammer Bref til mig af 15 Janvary nestleden, her om mig er Indhendiget:| allerunderdanigste og i dybeste ydmyghed Remiteris, Imidler tid har en huer sin loflige pretention til Hr Byfoget Søfren Bartum, Efter loven, og kongel: Constitutioner efter Byfougedens egen forpligt sig for beholden, des til Bekreftning Vnder samptl: forseigling Stafvanger Anno et Die ut Supra.-

23.10.1699 ble det opplest på bytingsmøtet i Stavanger et brev fra kongen til Søren Bartum om ettergivelse av mangler i hans regnskaper som byfogd og som regimentskriver:40

For Retten blef tydelig oplæst det høyloflig Rente Cammers bref Hr: Byfouged Søfren Bartum af d 12te Augusti 1699 tilskrefuen; hourudi meldes hans kongl: Mayts allernaadigste nemlig Sl: høyloflig Ihukommelse Christiani qvint, wille og ordre til CammerCollegium, at Byfougden Søfren Bartum først eftergifues 245 Rixdaler 53 s for Desiderede mangler i hans byfougeds Regenschaber, Saavelsom og 155 Rixdr resterende ved hans Regimentsschrifuertieniste Søndenfields; hannem og enhuer til efterretlighed.

40 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c13, folio 125a. Det har ikke lykkes meg å finne det originale brevet i arkivene etter Danske Kanselli eller Rentekammeret. Ole Arild Vesthagen 2004

1699: I "Aktstykker vedrørende byens skatteligning og budget for aarene 1699 og 1773" finnes følgende om Søren Bartum:41

4de classe. huorudj findes bereignit de øfrige geistlige og kongl. betiente sambt borgere, som aldeelis iche har midler og dend negotie som næst forregaaende ...... Byefougden Søfren Bartum og hans datter................................................................6 rdr - " - " Hans trolofuede festeqvinde Giertrud sal. mr Casper Weslings chirurgie effterlefuersche.........................................................................................6rdr 1 m 8 s

I boken XEn by i kamp. Stavanger bys historie 1536-1814X finnes følgende omtale av Søren Bartum i kapittelet om gjenoppbyggingen av byen etter at den fikk tilbake kjøpstadsretten i 1690:

Det var 1. mai 1690 amtmann Powisch sammenkalte til møte på rådstuen. En Søfren Barthum hadde fått brev som byfogd, og Cort Høyer bestalling som byskriver, og så: høytidelig opplesing av Gyldenløves erklæring om byens privilegier. Borgernes første skritt var å velge 8 lagrettemenn som sammen med byfogden utgjorde bytinget. Lagretten skifter, byfogden fikk derfor en betydelig posisjon i bylivet de første årene.

Barthum får sin underbyfogd høsten 1690 og ansetter Godske Godtzen som overformynder i februar 1691. Barthum hadde tidligere vært sorenskriver i Gudbrandsdalen, vi kjenner ham fra en injuriesak som han tapte for overhoffretten, og han har tydeligvis etter opphold i København søkt om forflytning. Både hans og Cort Høyers brev var utstedt i København samtidig med Gyldenløves erklæring. Barthums økonomiske stilling ble naturlig nok ikke særlig god, og han fikk større antegnelser ved sine regnskaper som byfogd og som regimentsskriver sønnenfjells, men fikk til slutt ettergitt hele summen. Bøtene var vesentlig for leiermålssaker, som fremdeles var like umulige å drive inn. Verre var hans konflikt med byen når han uten varsel forlot byen i lengre tid uten at noen var konstituert i hans sted.

Bergenseren Cort Høyer hadde startet sin karriere i Stavanger som fullmektig for sin morbror Jørgen Cortsen og etterfulgte ham som by- og rådstueskriver allerede i 1680, 26 år gammel. .......

Det var ikke til å unngå at Barthum og Høyer kom i konflikt med hverandre, særlig etter 1694 da Høyer etter borgernes søknad var blitt overrådmann. Det ble strid om grensene for deres bestillinger, og Barthum klaget spesielt overat Høyer lot byfogdens dommer appellere til seg før de kunne komme for lagtinget. Samtidig søkte Kristiansands magistrat at dens dommer måtte appelleres direkte til overhoffretten uten å gå via lagtinget - som andre stiftsbyers magistrat. Overalt var tendensen å unngå tyngende omkostninger og unødig tidsspille. Barthum som av stiftsamtmann Mathias Tonsberg ble kalt uduelig, ufordragsom, forsømmelig og selvrådig42, fikk amtmannens ordre om å overlevere nøkkelen til byens arkiv i rådstueskapet og byseglet til Høyer. Den ordren satt Barthum på gjennom måneder og nektet konsekvent å møte på Rådhuset. Han forsøkte å tale sin sak i København, og etter hjemkomsten måtte rettsmøtene holdes hjemme hos Cort Høyer, for Barthum fratok ham nøklene.

For å unngå en opprivende personstrid blant bestillingsmennene søker 29 av byens ledende borgere - vi sakner for øvrig flere av Cort Høyers nære venner - kongen om å få tolleren Peder Søfrensen som borgermester. De var redd XdendHøyeste Grundgoed Gud schulle forøge sin allereede Optendte Wreede og gandsche borttage sin Rige og Runde Welsignelse, Baade av Land og WandX. Powisch anbefalte søknaden, men siden en borgermester hadde liten eller ingen inntekt,så han som borgerne helst at Peder forble toller også. Det skjedde ingen forandring. Stifamtmann Tonsberg reiste til Stavanger for å ordne opp i saken, men striden ble snarere utvidet og preget bylivet i årene framover. Høyer kompå kant med flere av innbyggerne, og 15 av byens menn gikk til slutt til saksanlegg.

41 "Samlinger til Stavangers historie", bind 2 (1906).

42 Det oppgis ingen kilde for denne opplysningen. Det har ikke lykkes meg å finne dokumentet som det siteres fra. Ole Arild Vesthagen 2004

Skisse av Søren Jensen Bartums segl i hans brev datert 26.6.1696 (skjoldfiguren er svært utydelig).

Søren Jensen Bartums signatur i hans brev av 4.10.1687.

Tygone Maria Sørensdtr. Bartum kom etter farens død til sin morbror Niels Tygesen Knag i Bergen og bodde der inntil hun giftet seg. I 1704 fikk hun et barn med hollenderen Philip David von Uchelen (se nedenfor). Dette barnet har tydeligvis ikke vokst opp hos moren, siden det ikke er oppført i skiftet etter henne.

Tygone Maria ble senere gift med Henrich Henrichsen Schrøder. Han ble født ca. 1673 og hadde vært gift tidligere. De bodde på garden Hjelmen i Herlø sogn i Manger prestegjeld. De hadde følgende barn:

1. Catrine, født ca. 1712.

2. Kirsten, født ca. 1714.

3. Anne Maria, født ca. 1720.

I 1704 kom en del hollandske Ostindia-skip til Bergen, og mens disse "nordenfor Bergen udi arrest er beliggende", oppnådde en mann ved navn Philip David von Uchelen, som var "dend anden person af gouvernementet paa Mallacca i Ostindien43 og ober-kjøbmand sammesteds", å få bo hos lagmann Niels Knag. Mens han bodde der, hadde han "lagt sig efter og kræncket" den unge Tychona Bartum. Og da hun "fornam at være bleven svanger med honnom, forsikret han hende, at som hand var en meget formuende Person over 100 000 Rdlr. Kapital, saa havde hand og store Midler at give mig til rigelig Ophold ikke allene for mig, men for det forventede Barn". Han kunne imidlertid ikke yte henne noe før skipet var blitt løslatt av arresten, sa han. Før dette skjedde var han imidlertid reist sin vei og "vil vel aldrig mere her paa stedet sig lade finde". Niels Knag hjalp henne derfor ved skrivelse datert Bergen 15.7.1704 å søke om at hun "ved ordinaire Rettens Middel her udj Staden maa lade optegne og arrestere de Midler udj bemelte ostindiske Skib, som hannem kan tilkomme og det her i Land lade bringe, at jeg ved Skibets Afgang igjenløste Ladning deraf kand ved lauglige Veier udsøge, hvad Retten mig tilkiender".44

27.4.1747 ble det holdt skifte på Hjelmen i Herlø skiprede etter avdøde Tygone Maria Bartum. Hennes arvinger var døtrene Catrine 35 år, Kirsten 33 år og Anne Maria 27 år. Som formynder for de to eldste ble oppnevnt deres farbror Martinus Schreuder og for den yngste ble oppnevnt Michel Hjelmen. Hver av døtrene arvet 43 riksdaler 3 mark 10 2/3 skilling.45

Maren Jensdtr. Bartum er nevnt en gang i en rettsak i Gran på Hadeland i 1686. Hun må ha vært en søster av Søren Jensen Bartum.

43 Nederlandsk Ostindia, nåværende Indonesia.

44 A. W. Rasch: "Slekten Knagenhjelm og Kaupanger" (Oslo 1960), side 12. Det oppgis ingen kildehenvisninger. Det har ikke lykkes meg å finne disse dokumentene i Statsarkivet i Bergen.

45 Statsarkivet Bergen. Nord-Hordaland sorenskriverembete, skiftedesignasjonsprotokoll nr. 3, folio 112a; tingbok nr. 47, folio 349. Ole Arild Vesthagen 2004

9.2.1686 hadde Odtho Jacobsen, sogneprest i Norderhov, innstevnet for tinget i Gran flere kvinner som vitner til hva major Søren Rasmusen hadde sagt om sogneprestens kone Margareta Mule. Han skulle angivelig ha skjeldt henne ut iet bryllup på garden Bolken [i Lunner] hos kaptein Rommelhoff. Blant de vitnene som var innkalt var Maren Jensdaater Bartrum. Hun møtte ikke, men Niels Jürgensen Knag møtte og leverte hennes skriftlige innlegg datert 9.2. I detteforklarte hun at hun ikke hadde hørt majoren si noe om sognepresten og hans kone.46

Tyge Nielsen Castberg og Maren Nielsdtr. Knag

Tyge Nielsen Castberg ble født senest omkring 1610 ved Kallø, en liten øy i Kalløfjorden på østkysten av Jylland i Danmark. Det er ikke kjent hvem hans foreldre var. Omtrent 30 km fra Kallø, i nærheten av Greanaa, ligger det et sogn som heter Kastbjerg, der det også er en gard som heter det samme. Det er også et sogn Kastbjerg ved Randers, ca. 60 km fra Kallø, samt en gard Kastbjerg i hvert av sognene Dybe, Ferring og Bølling på Jyllands vestkyst. Fra et av disse stedene har sannynligvis familien Castberg sin opprinnelse.

Tyge Nielsen startet sin karriere som boktrykker i København. Den 28.5.1634 fikk han kongelig privilegium som boktrykker. Det eldste kjente trykk med hans navn er fra året 1631. Den siste boken han trykket i København var i 1640.

Ved årsskiftet 1642/1643 reiste Tyge Nielsen til Norge etter oppdrag fra presten i Romedal Christen Steffensen Bang og opprettet landets første boktrykkeriet i Christiania. I februar 1643 skrev Tyge Nielsen en søknad til stattholderen i Norge om tillatelse til å trykke almanakker. Det ble uenighet mellom Tyge Nielsen og presten Bang om trykkingen av hans bokverk. Den 20.12.1643 tok Tyge ut stevning mot Bang og krevde erstatning for de store omkostninger og besværligheter som han hadde hatt og fordi Bang hadde brutt kontrakten mellom dem ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til boken som skulle være ferdig til Mikkelsmess 1643. Saken ble behandlet ved Domkapitelet den 3.4.1644 og 11.5.1644. Bang fikk medhold i Domkaptilet og Tyge Nielsen ble dømt til å betale erstatning til Bang. Siden Tyge Nielsen sannsynligvis ikke har klart å etterkomme disse kravene, la presten Bang beslag på hele trykkeriet. Etter det finnes det ingen spor etter Tyge Nielsen som boktrykker. Det framgår av Christiania domkapitels protokoll 24.1.1645 at Christen Bang hadde overtatt trykkeriet.

Tyge Nielsen er nevnt første gang på Sunnmøre i et regnskap over leidag for regnskapsåret 1644-1645, han bodde da på garden Vågnes47 på øya Sula i Borgund prestegjeld.

Mellom 1648 og 1651 opptrådte han på tingene på Sunnmøre som fullmektig for stiftsskriveren i Bergen. Den 8.1.1649 opptrådte han første gang som fullmektig for fogden Niels Knag (hans svigerfar) som bodde på garden Holen, like ved Vågnes.

I 1650 begynte Tyge Nielsen også å drive handel. Han kjøpte opp produkter fra Sunnmøre og solgte disse i Bergen. Befolkningen på Sunnmøre fikk varer fra Bergen i bytte. For å kunne drive denne virksomheten ble han borger i Bergen24.4.1650. Dette sa han opp 7.8.1656.

Tyge Nielsen har også i en periode vært kirkeverge i Borgund.

Den 19.5.1656 fikk sorenskriveren på Sunnmøre Niels Jensen tillatelse fra lensherren til å avstå embetet til Tyge Nielsen fordi han blitt tjenesteudyktig etter amputasjon av et bein. Tyge Nielsen fikk bestalling som sorenskriver av lensherren Ove Bjelke 21.6.1656. Denne ble bekreftet av Erik Kragh 27.7.1656 og det ble gitt kongelig bekreftelse på embetet 12.9.1662 og 20.9.1664. Tyge fortsatte å bo på Vågnes etter at han ble sorenskriver. Sorenskrivergarden bygslet han bort.

46 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 1a og 1b.

47 Vågnes på Sula het opprinnelig Våge mens Vågnes var et underbruk under garden. Senere er Vågnes brukt som navn på hele garden (Oluf Rygh: "Norske Gaardnavne") Ole Arild Vesthagen 2004

I 1658 var Tyge Nielsen med på gjenerobre Trondheim len. I troppestyrken fra Bergen var han med som regnskapsfører og utførte en slag speidertjenste.48

I 1666 og 1667 utarbeidet Tyge Nielsen sammen med sorenskriveren i Nordhordaland og fogden Peder Pedersen matrikkelen for Sunnmøre.

I 1671 søkte Tyge Nielsen om at hans elste sønn skulle bli suksessor til embetet som sorenskriver. Tyge er nevnt siste gang 18.6.1687 og døde antakelig kort tid etter, i november var en ny sorenskriver på plass.

Maren Nielsdtr. Knag ble født ca. 1626 på Sunnmøre der hennes far var først tingskriver og senere fogd. Etter at Tyge døde overtok hun forpaktningen av garden Vågnes og bodde der til hun døde 17.9.1705, 79 år gammel.

Det er ikke kjent når og hvor Tyge og Maren ble gift. De ble antakelig gift sent 1642 eller tidlig 1643. Det framgår i allefall av koppskattmanntallet i 1645 at Tyge var gift da. I 1673 oppga Tyge at de hadde 7 barn. Disse er somfølger:

1. Kirsten Tygesdtr. Castberg, født ca. 1643, død 1694 (gift med Søren Jensen Bartum, se tidligere i artikkelen).

2. Nils Tygesen Castberg, (se nedenfor).

3. Jacob Tygesen Castberg (se nedenfor).

4. Christopher Tygesen Castberg, født ca. 1655, død 1692 (se nedenfor).

5. Cecilie Tygesdtr. Castberg, født ca. 1660 (se nedenfor).

6. Nils Tygesen Knagenhielm, født 11.5.1661, død 19.5.1737 (se nedenfor).

7. Henning Tygesen Castberg, født 1662, død 1724 (se nedenfor).

Sorenskriver Tyge Nielsen Castberg må antas å ha vært identisk med boktrykkeren Tyge Nielsen. Det finnes imidlertid ikke noe entydig bevis for dette. Indisiene for at boktrykkeren og sorenskriveren har vært samme mann er følgende:

X Sorenskriver Tyge Nielsen oppga selv at han hadde vært i tjenste hos "de Bielcker". Boktrykker Tyge Nielsen utførte trykkearbeider for kansler Jens Bielcke.

X Sorenskriver Tyge Nielsen oppga selv at han var født ved Kallø i Jylland. Boktrykker Tyge Nielsen utførte trykkearbeider for Holger Rosenkrantz som bodde på sitt slott Rosenholm i nærheten av Kallø. Holger Rosenkrantz hadde deret trykkeri der unge jyder fikk opplæring.

X Boktrykker Tyg

Familie/Ektefelle/partner: Søren Jensen Bartum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rådstueskriver i Trondheim

{geni:about_me} Stamfar for Castbergslekten i Norge.

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Alhed von Muhlenphort. Catharina ble født cirka 1661 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1753, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Tøgersen Rosenberg. Jens ble født cirka 1650; døde cirka 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nils Rasmusson Fuhrmann. Nils ble født cirka 1645. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lagmann, godseier, Dr. Theolog

{geni:about_me} Niels Tygesen Castberg ble født omkring 1650 på garden Vågnes på Sula på Sunnmøre. Han ble innskrevet som student i København 1669 "ex Schola Bergensi". Han ble i 1672 Baccalaureus68 og benyttet da for første gangnavnet Castberg. Selv om han var utdannet teolog søkte faren om å få ham som sin medhjelper og suksessor i embetet som sorenskriver, da han "for sit vanskelige Mæles Skyld ikke kan til Prædikestolen befordres". Ove Bjelkes69 svigersønn Knud Giedde anbefalte ham for oversekretæren i det danske kanselli og la vekt på farens fortjenester i den siste krig, "som Herr Gen.lieut. Bielke, jeg og Andre er vitterligt". Niels ble 25.2.1674 utnevnt som visesorenskriver på Sunnmøre, men han tiltrådte neppe stillingen. Han fortsatte å bo i København der han i 1685 ble gift med Margrethe Christiansdtr. De hadde 4.4.1685 fått kongelig tillatelse til å vies hjemme i huset. 1.7.1687 undertegnet hansom vitne et testamente fra byfogd Peder Willadsen til bl.a. Anne Christensdtr. Han kalte seg da "dr." (doktor).

Niels og Margrethe hadde to døtre:

1. Maria Castberg, antakelig født i København. Gift 15.7.1738 med Johan Jacob Schubart. Maria døde barnløs i 1762 og etterlot sine midler til avdøde søster Chirstens barn.

2. Chirsten Castberg, født 1689, død 20.2.1758 (se nedenfor).

--------------------

Knighted by the King in 1721, allowed to take the name "Knagenhielm".
--------------------
Født Niels Tygesen Knag, ble senere adlet den 19. desember 1721 under navnet Knagenhielm.

____________

http://no.wikipedia.org/wiki/Knagenhjelm

Sorenskriver i Finnmark 1685 - 1688. Fogd i Finnmark 1688 - 1695. Viselagmann i Stavanger 1688 - 1695. Lagmann i Bergen 1695. Justisråd 1733.

Matrikkel og beskrivelse over Finnmarka 1694 http://lenvik-museum.no/hovedside.htm (Fra arkivet) (Finnmarka).

____________

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Abel Margrethe Hansdatter cirka 1685, Bergen, Hordaland, Norway. Abel (datter av Hans Clausen Munthe og Ingeborg Helene Pedersdatter Lem) ble født cirka 1676 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 26 Nov 1701, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Veronica Elisabeth Hiorth 17 Mai 1702, Bergen, Hordaland, Norway. Veronica døde cirka 1713, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Matros

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten Jakobsdatter Harvaland. Kirsten ble født 27 Aug 1702 , Harvaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Sophia Wessel. Elisabeth ble født cirka 1686; døde cirka 1756, Vang; ble begravet 2 Aug 1756, Vang. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Maren Castberg ble født ca. 1689 i Trondheim og døde 12.12.1750, antakelig i Bergen. Hun ble gift 3.1.1709 i Lillefosen (nåværende Kristiansund) med loskaptein Jan Wessell. Han ble født i Trondheim 29.9.1684 og døde i Bergen 16.7.1729. Han var en eldre bror av Peter Wessell Tordenskiold. De hadde tre barn:

1. Johan Wessell, født ca. 1710, død som overstyrmann i det kongelige danske asiatiske kompani. Ugift.

2. Helene Fredrikke Wessell. Gift 1. gang med Alexander Abercromby, kjøpmann i Kristiansund. Gift 2. gang med Hans Fyhn, tollinspektør i Kristiansand. Hun hadde ingen barn.

3. Maren Schøller Wessell, født ca. 1715, død 16.11.1733. Ugift.

Maren giftet seg med Jan (Johan) Wessel 3 Jan 1709, Trondhjem, Fossen, Norway. Jan (sønn av Jan Henrichsen Wessel og Maren Christoffersdatter Schøller) ble født 29 Sep 1684 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 16 Jul 1729, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Castberg-slektens stamfar Tyge Nielssøn Castberg trykker Norges 1. boktrykk; Almanakken 1644.

Chirsten Castberg ble født i København og døde i Sandviken ved Bergen 20.2.1758. Hun ble begravet 1.3.1758 på Korskirkegården "med Ringen og hel Skole", og hun ble "gratis bortbåret av studentersociètetet". Chirsten ble gift med overtollbetjent Ahasverus Jæger. Han ble født i 1679 og døde i 1745, begravet 27.9.1745. Ved en anledning skal han ha sagt at hans kone var "kommet av smuk Familie".

Chirsten og Ahasverus hadde 12 barn:

1. Niels Knag Jæger, født 12.4.1706, død 19.5.1781. Student, klokker i Korskirken i Bergen. Ugift.

2. Christian Jæger, født 1708, død før 1758.

3. Knud Eeg Jæger, født 1709, død 1768. Gullsmed. Gift med Abigael Christina Berrig. Stor etterslekt.

4. Johanne de Crequi Jæger, født 1712, død liten.

5. Margrethe Marie Jæger, født 1715, død liten.

6. Alida Catharina Jæger, født 1716, død liten.

7. Ahasverus Jæger, født 1717, død ung.

8. Herman Garman Jæger, født 1720, død ung.

9. Nicolay Castberg Jæger, født 7.4.1722.

67 Statsarkivet Trondheim. Sunnmøre sorenskriveri, skifteprotokoll nr. 1, folio 7a.

68 Baccalaureus: fra middelalderen av internasjonal betegnelse på innehaveren av den laveste akademiske grad, baccalaureatet. I Danmark-Norge ble tittelen avskaffet ved forordning av 11.5.1775 (Norsk historisk leksikon).

69 Ove Bjelke: fra 1648 lensherre i Bergenhus len, fra 1660 kansler i Norge, fra 1665 stiftsamtmann i Trondheim. Ole Arild Vesthagen 2004

10. Johanne Margrethe Jæger, født 1723, død 25.2.1758. Gift med repslager Jens Jonsen Hardt. Han døde 20.2.1758.

11. Wilhelm Friderich Jæger, født 15.8.1726, død 16.6.1775.

12. Tyge Christopher Jæger, født 15.8.1726, død 8.7.1806.

Slekten Castberg

Følgende artikkel er hentet fra A.W. Raschs bok Slekten Knagenhjelm og Kaupanger , Oslo 1960, samt fra en artikkel av Gerhard Munthe i forbindelse med at det i 1993 ble trykket opp en faksimileutgave av norgeshistoriens første boktrykk fra 1643. Deler er hentet fra A. St. Castbergs Slekten Castberg gjennem 300 år . Opplysninger om Tyge Nielssøns trykkeri - fremdeles i drift i 1999 som Enersens Trykkeri A.S på Bryn i Oslo - er hentet fra Norske boktrykkereog trykkerier gjennom fire århundrer .



--------------------------------------------------------------------------------

1. ledd Tyge Nielssøn (Castberg)

Sorenskriver Tyge Nielssøn sier selv at han er født «ved Kallø», en liten øy i Kalløfjorden på Jyllands østkyst. Omtrent 20 km. fra Kallø, ved Grenaa, ligger et sogn Kastbjerg, hvor det også finnes en gård av samme navn. Det er også er sogn Kastbjerg ved Randers, ca 60 km. fra Kallø, samt en gård Kastbjerg i hvert av sognene Dybe, Ferring og Bølling på den jyske vestkyst. Fra et av disse stedene har sikkert familien Castberg sin opprinnelse. Om Tyge Nielssøns foreldre og videre avstamming vet man imidlertid ennå ingenting. Det man hittil har visst om Tyge Nielssøn, er at han i 1646 er nevnt som fullmektig for stiftskriveren i Bergen, og at han senere ble sorenskriver på Sunnmøre.

Tidligere enn 1646 har man ikke funnet noen spor av Tyge Nielssøn. I den siste tid har imidlertid en teori, som går ut på at sorenskriver Tyge Nielssøn er identisk med en annen Tyge Nielssøn, nemlig Norges første boktrykker, vunnet større og større oppslutning. Teorien, som først ble fremsatt av J. C. Tellefsen, er siden blitt understøttet av bibliotekarene Henrik Hanboe og Alf C. Melhus, og av genealogen Finne Grøn. Denne Tyge Nielssøn var også høyst sannsynlig jyde av opprinnelse. Han utførte i hvert fall stadig arbeid for jyder i København, og det er kjent at det var et sterkt samhold mellom jydene i denne byen.

Til tross for at Tyge Nielssøn ikke hørte til de mer fremtredende boktrykkere, hadde han flere fornemme jyder som sine kunder, bl.a. Holger Rosenkrantz. Dennes slott Rosenholm lå i nærheten av Kallø. Ved slottet hadde han et trykkeri der unge jyder kunne få undervisning i håndverket. Her hadde Tyge Nielssøn altså den beste anledning til å utdanne seg for sitt fremtidige virke. Sorenskriver Tyge Castberg anfører at han tidligere hadde vært «i de Bielkers Tieneste». Boktrykkeren kunne påberope seg det samme. Jens Bjelke trykte nemlig alle sine arbeider hos ham, både i 1633, 1634 og 1639. Dessuten er navnet Tyge Nielssøn såvidt sjeldent at det er lite sannsynlig at to personer av dette navnet samtidig skulle være kommet til Norge fra Jylland, og den ene av dem plutselig forsvinne uten å levne spor etter seg i 1644, mens den annen like plutselig dukker opp to år senere.

Man kan kanskje undres over at det var så lettvint å bli sorenskriver. Tyge Nielssøn kan ha vært en dyktig boktrykker, men det er lite sannsynlig at han har hatt noen juridisk utdannelse. Men da skal man betenke at på den tiden var det ofte tilstrekkelig at man var skrivekyndig for å få et sorenskriverembede. Hvis man dertil var litt praktisk og dristig, noe vi må ha lov til å anta at Tyge Nielssøn har vært, er det ingen ting til hinder for at boktrykkeren Tyge Nielssøn noen år senere avslører seg som sorenskriver.

Major Aage Stabell Castberg mener også å finne støtte for teorien i en undersøkelse av Tyge Nielssøns segl . I det segl Tyge Nieløssøn brukte i sin første tid på Vestlandet mener major Castberg nemlig å se initialene T.N.S.B. Denne siste B'en har tidligere vært tydet som R, og man gjettet på at han tidligere har tenkt å ta et tilnavn som begynte med denne bokstav. Aksepterer man imidlertid B'en, kan det tenkes at denne står for Boktrykker, og at altså hele seglet står for Tyge Nielssøn Boktrykker. Ifølge arkivar Halvard Trætteberg er dette ikke vanlig benyttet, men det er heller ikke noe som skulle tale direkte imot et en mann på denne tiden satte inn sitt yrkes initial i sitt segl. Han var jo tross alt den første av dette yrket i Norge, og sikkert stolt av det. Imidlertid sløyfer han B'en i sitt neste segl fra 1668 da han ikke lenger kan tenke seg å gjenoppta sin gamle profesjon. Og i 1679 har han et heltnytt segl igjen med initialene T.N.K.B da han altså har bestemt seg for tilnavnet KastBerg.

Under dette navnet var da også to av hans sønner innskrevet som studenter i København allerede i 1672. Sannsynligheten taler derfor meget sterkt for at de to Tyge Nielssønner er identiske. Og inntil kjensgjerninger dukker opp somkan omstyrte teorien, er det fristende å godta den. Tyge Nielssøn er altså etter eget utsagn født «ved Kallø» antagelig senest i 1610.

Han slår seg som ung mann ned i København som boktrykker, Det første offisielle dokument som kjennes om ham er et kongebrev av 28. mai 1634, hvorved han «som med stor Bekostning har innrettet et Trykkeri i Kjøbenhavn til noget Vederlag for den anvendte Bekostning faar bevilget, at ingen i 10 Aar maa ettertrykke de approberede Bøger, som udgaar af hans Officina».

Det eldste kjente trykk med hans navn bærer årstallet 1631. Hans trykkeri ble aldri noen betydelig forretning, og typografisk sett er hans arbeider høyst ordinære. Men flere av tidens mest fremtredende menn var blant hans kunder,således sognepresten, magister Niels Mikkelsen Aalborg, Holger Rosenkrantz og Viborgbispen Hans Wondal. I 1632 ble han betrodd å trykke den storstilte folioutgaven av Davids Psalmer med forord av Aalborg og bekostet av kongens svigermor, Eline Marsvin. Den ble trykt bare i 30 eksemplarer og skal være det vakreste Tyge Nielssøn har laget.

Allerede i 1633 kom han i forbindelse med Norge, idet Jens Bjelke det år trykte sin «Summarier offuer Bibelen» hos ham, og det følgende år sitt skrift «Danske og Norske Lougers summariske Indhold». I 1634 trykte han for Nordmannen Sevald Thomessøn dennes oversettelse av Valenius Herbergers «Horoscopia passiones Domini», og i 1639 det lille skrift «Psalm:42» av Jens Bjelke. Imidlertid ser det ut til at Tyge Nielssøns arbeide har kulminert omkring 1635. I de nærmest følgende år sendte han vesentlig ut opptrykk av Aalborgs «Husholdningskalender» og «dagbok» og andre folkelige skrifter i tarveligst mulig utstyr.

Ved årsskiftet 1642/43 reiste imidlertid Tyge Nielssøn etter kallelse av den lærde Romsdalspresten Christen Steffensen Bang til Christiania hvor han opprettet Norges første trykkeri. Uten angivelse av trykkested utkom så i 1643 et lite hefte som har tittelen «En liden Tractat Om Rosymarien Olies Synderlig Krafft», angivelig også av Aalborg. Det inneholder en omstendelig beskrivelse av den vidunderlige rosmarinoljens helbredende evne mot gikt, hodepine, fallesyke, forkjølelse og en masse andre ting. «Og inntil en fremtidig Tygeforsker kan motbevise det, bærer det prisen hjem som det første Norgestrykk», sier Olav Myre.

Almanakken 1644: Norges 1. boktrykk

I februar 1643 søkte Tyge Nielssøn Stattholderskapet i Norge om «at hand motte forløffuis Almanacher effter denne Elevationen folj saa och gemeene Schole-Bøgger at trøche». Hannibal Sehested svarte at det skulle forholdes etter den kongelige missive i sakens anledning. Hva dette inneholdt vites ikke. Men i 1644 utga Tyge sin almanakk uten innsigelse fra noen kant, så man kan gå ut fra at det privilegium han hadde søkt om, var blitt ham bevilget. I den første tiden etter ankomsten til Norge trykte han «Aggershusiske Acters Første Quartals Summariske Beskriffelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet og forfattet», Norges første trykte nyhetsblad. Disse var høyst sannsynlig redigert av presteobersten Kjeld Stub og fortalte om de norske krigsbegivenheter under Hannibalfeiden.

I 1643 trykte han separisten Niels Chronichs berømte eller beryktede «tolvpreken» i Christiania kirke 1. juledag 1642: «Aandelige Jule-Betenckning». Han viser her «at han har rådet over adskillig skrift» og kunne møte ganske vanskelige typografiske oppgaver. Men det å trykke et slikt verk av en farlig separist skulle selvsagt ikke gjøre de geistlige herrer i Kapitlet, hans fremtidige dommere, blidere stemt mot ham, selv om verket var dedisert til Stattholderen Hannibal Sehested». (Henrik Harboe). Dette var det eneste store arbeid han utførte i sin Christianiatid (152 bl.). I 1644 utgikk det fra Tyges trykkeri bare en del mindre saker. Et par av dem har et visst offisielt tilsnitt.Således «Christian IV's Krigsartikler» fra 1625. Ellers var det «Enche-Such hvorudi Et Gudfryctigt Menniske sin Hiertenkiere Ectefellis uformodede oc hastige affgang væmodel - beklager, trøster sig selff oc venter effter Gud» og «En mercelig Vise om den yderste Dommedag» i 41 korte vers på 8 sider. Likeledes trykte han opp den danske biskop Jesper Rasmussens Brochmans «Formaning til Geistligheden udi Siellands Stict».

Tyge Nielssøns almanakk for 1644 ble utgitt i faksimileutgave av Emil Mostue a.s, Almanakkforlaget i 1993. Se også første oppslagsside . Trykk på bildet for større utgave av omslagssiden.

Den fulle tittel på hans almanakk som utkom i 1644 lyder: «En Ny Allmanach paa det Aar effter Jusu Christi Fødsel 1644» med «Et lidet Prognosticon, eller Practica paa det Aar effter vor Frelseris oc Saligjøreris Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Med Flid paa Danske udsat oc tryckt udi Christiania aff Tyge Nielszøn».

Samme almanakk ble forøvrig utgitt i faksimileutgave av Emil Moestue a.s, Almanakkforlaget i 1993, til minne om at boktrykkerkunsten kunne feire sitt 350-års-jubileum i Norge. Faksimileutgaven er et opptrykk av det eneste eksemplaret av almanakken som har overlevd til i dag. Gerhard Munthe skriver blant annet følgende i et lite hefte som fulgte med opptrykket ved utgivelsen: «I 1643 kom den første boktrykker til Norge. Det var sent, meget sent sett i europeisk sammenheng. Det var mer enn 200 år etter at Johan Gutenberg hadde fått trykt sine første bøker i Tyskland. Danmark og Sverige hadde hatt trykkerier siden 1482 og 1483.

I Europa var det bare det tyrkiske rike som i 1643 fremdeles var uten boktrykker. Men i 1643 kom den danske boktrykker Tyge Nielssøn fra København til Christiania og satt opp sitt boktrykkerverksted der. Hit var han kalt av den aktive og meget skriveglade sokneprest i Romedal på Hedmarken, Christen Steffensøn Bang som trengte en mann til å trykke sitt litterære storverk Postilla Catechetica. Da det omsider var ferdig i 1662 var det blitt et verk på åtte digre bind i kvartformat med tilsammen godt over 9 000 sider. Lenge hørte det til vår litteraturs mest omfangsrike, og kanskje minst leste, storverk. Det ble imidlertid ikke dette verk Tyge Nielssøn kom til å begynne med. I sitt første arbeidsår i Norge gjorde han ferdig tre små trykk, et sørgevers på syv sider, en vise om den ytterste dommedag på åtte sider og endelig, som det viktigste av de tre trykk, En Ny Allmanach paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel, 1644. Også almanakken var et beskjedent lite trykk på 48 upaginerte sider, og formatet var ikke større enn 10 * 7,5 cm. Men det er like fullt det første norske trykk vi kan kalle en bok.»

Videre skriver Munthe: «Tyge Nielssøns almanakk er sjelden på flere måter. For hele tidsrommet frem til 1814 var det bare en gang til, i 1678, at det ble gitt ut en egen norsk almanakk. (É) Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe trykkeriteknisk praktverk. Det var et nøkternt, skikkelig håndverk, trykt i to farger, svart og rødt. Tittelbladet, som også var omslag, var dekorert med den norske løve og forsynt med trykkested og boktrykkernavn. Og etter det går man over til teksten på side to. Året 1644 blir plassert inn i den kronologiske sammenheng. Det er år 5610 etter verdens skapelse, 83 år etter at Ditmarsken ble erobret, det oppgis å være 96 år etter kong Fredrik II.s død (noe sommå være trykkfeil for 56 år), 67 år etter kong Christian IV.s fødsel og 41 år etter at 'den utvalgte prins' Christian ble født. Deretter følger en liste over tegn og forklaringer som er nødvendige for bruken av selve kalenderen. Denne kommer på de neste sider, en dobbeltside for hver måned. Januar måned begynner med ønsket: Gud gi oss fred og et lykksalig år, og så får vi opplysninger om sol, måne, planeter og stjerner, henvisninger til skriftsteder i Bibelen, karakteristikk av måneden, inntil det hele avsluttes med et visdomsord. For januar er visdommen denne: Den som drømmer og merker at en tann har falt ut, han har i sannhet mistet en god venn.

For april har livserfaringen resultert i denne sentens: I denne måned var daglønnerne vel tilfreds med å kunne gå hjem så snart de var møtt frem til arbeide. Litt mer resignert er det for august: I denne måned er det ikke godt å venne gamle barn fra å drikke øl og vin. Noe en straks legger merke til i Tyge Nielssøns almanakk er at dagene ikke er oppført med navn, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag, ved siden av datotallet, slik vi er vant til. I stedet er dagene markert med små bokstaver, a, b, c, d, e og f. Søndagen er angitt med stor bokstav trykt i rødt.

I Tyge Nielssøns almanakk for 1644 begynner året med en mandag. Den hadde følgelig fått bokstavmarkeringen a, mens den første søndag hadde fått stor, rød, G. Deretter begynte en ny uke med en liten a for mandag, b for tirsdag og så videre frem til neste søndag med en ny stor, rød G. Søndagsbokstaven står oppført i forkortelseslisten og tegnforklaringen først i almanakken. Nå var året 1644 et skuddår, og det ga et spesielt problem. Det ble løst slikt: Lørdagen 24. februar var oppført som skuddag og med bokstaven f. Dagen etter hadde også fått bokstavmarkeringen F, men vel og merke med stor F og rødt siden det var søndag. Deretter går tidsregningen videre med g som mandagsbokstav ogF som søndagsbokstav. I et skuddår som 1644 blir det således to søndagsbokstaver, G for tiden før skuddagen, F for tiden etter skuddagen. Hadde året ikke vært et skuddår, ville det hatt samme bokstavering gjennom alle ukene. Denne måte å markere ukedagene på hadde vært brukt i de eldre «evighetskalendre», men her i Tyge Nielssøns almanakk for et bestemt år gjør den bare boken tungvint å bruke.

Almanakken ble avsluttet med et kapitel som inneholdt varsler og spådommer for det år som kom: Et lidet Prognosticon, eller Practica Paa det Aar effter vor Frelseris oc Saliggiørelses Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Særlig konkrete var ikke disse værvarsler, og om de hadde vært til noe praktisk nytte er vel heller tvilsomt. For ettertiden har de størst interesse fordi de forteller om tidens tro og erfaringsgrunnlag. Både i norske og danske almanakkergikk værvarslene for kommende år mer og mer over til å følge værrapportene fra 19 år tidligere. For da var månens stilling den samme i årets løp som for det året varslene skulle gjelde, og det var først og fremst månens stilling og gang som man trodde påvirket værforholdene. Dette var den tids langtidsvarsler. «Fuld Maane den 6. (september) gifuer god fortrøstning til bedre og varmere Vejr, men uden blest og tyct veir gaar det neppe aff.» (É) I året 1644 ventet man to solformørkelser, 27. februar: 'ganske fuldkommen oc skreckelig at see', og 22. august. Almanakken hadde også gode råd å gi for folks helse. Så tidlig som i den danske univeritetslov fra 1539 ble det bestemt at to medisinske professorer skulle pålegges å utgi en almanakk. Bakgrunnen var den nære forbindelse man den gang mente det var mellom astronomi, astrologi og medisin.

I Tyge Nielssøns almanakk står det egne tegn for bad, koppsetting og årelating i tegnforklaringen, og følger man disse tegn får man vite når på året man skal foreta dem. Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe selvstendig, originaltarbeide. I det vesentlige var det et opptrykk av en tilsvarende dansk almanakk for samme år utført av Peder Hansen Raadstuskriver. Det er bare opplysningene om markedene og solformørkelsene Tyge Nielssøn hadde føyet til selv».

Så langt Gerhard Munthe. Rasch fortsetter:

Den egentlige grunn til at Tyge Nielssøn overhodet ble kalt til Norge og ble skaffet muligheter til å oppholde seg her, var at han skulle trykke presten Christen Steffensøn Bangs store katekismeverk «Postilla Catechetica», planlagt i åtte bind. Dette verket skulle etter prestens uttalelser være ferdig til den 29. september 1643, hvilket ikke ble tilfelle. Det kom i dette tilfelle til en skriftveksel mellom presten Bang og Tyge Nielssøn som resulterte i atTyge den 20. desember 1643 tok ut stevning mot Bang. I denne anker han over at han iflg. Bangs anmodning var kommet her til landet med sitt trykkeri, hvorved han var påført store omkostninger og besværligheter som han mente Bang var pliktig til å erstatte ham i henhold til hans løfte om å komme ham til hjelp «med en anseelig Sum Penge». Dernest anker han over at Bang har brutt den kontrakt som ble opprettet dem imellom ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til den boken som skulle være ferdig til Mikkelsmesse 1643. For det tredje påsto han at de 200 Rdlr. som Bang hadde betalt ham var et lån hvorav han skulle betale årlige renter, og ikke forskudd på honorar for trykking av Bangs bok, som Bang nå påsto.

Tyge Nielssøn mister trykkeriet

Saken ble først foredradd for Domskapitlet den 3. april 1644, der «Erlig oc Velacht Thyge Nielssøn priviligeret Bogtrykker udi Christiania hans Wegne møtte Jens Jacobssøn». Bang leverte motinnlegg, hvori han sier at dersom boken ikke er ferdigtrykt, forlanger han ett eksemplar av så mange ark som er ferdige og som Tyge har fått et forskudd på honorar på, stort 200 Rdlr. Videre forlanger han så mange ris papir «af det store Engelske (som var 40 Riis) som er beholden: Item 250 Riis andet Papir». Ennvidere skal Tyge Nielssøn tilbakebetale de 200 Rdlr. som han har forstrukket ham med eller gi en forsikring om at han vil fortsette sitt arbeide med trykking av hans bøker. Til slutt forlanger Bang, dersom disse hans forordninger ikke ble etterkommet, 1) sitt manuskript tilbakelevert, 2) det papir som er i behold og 3) de forskutterte pengene tilbakebetalt.

Ved konsistoriets møte den 11. mai 1644 møtte Bang personlig og fremla nye innlegg og gjentok sine krav fra forrige møte. I Domkapitlet satt fire geistlige herrer som på forhånd neppe hadde noe tilovers for en som hadde utgitt Chronichs tolvprekener, det som hadde bevirket til at denne presten, som ble kalt datidens Søren Kierkegaard, ble «Predikestolen forbudt». Dessuten hadde han også trykt et skrift for krigerpresten Kjeld Stub, heller ingen god venn av d'herrer geistlige i Domkapitlet. Disse ga da også Bang fullstendig medhold, og Tyge Nielssøn ble dømt til å erstatte «Hannem sine forstrackte penger saa vell som Andet Hand H. Christen Skyldigh monne være med billigh Kost och Tæringh».

Da Tyge Nielssøn etter all sannsynlighet ikke har kunnet etterkomme disse kravene, har presten Bang lagt beslag på hele trykkeriet, og dermed ble det for alltid slutt på Tyges trykkerivirksomhet. I 1932 sa overbibliotekar W. Munthe i sin jubileumstale: «Tyge Nielssøns presse brøt vei for boktrykkerkunsten her hjemme. Det skjedde sent og det skjedde smått, men den la likevel den første sten i den grunnmur som nå bærer norsk åndsliv og opplysning, norsk kultur og fremskritt». Etter 1644 mister vi fullstendig spor etter boktrykkeren Tyge Nielssøn.

Trykkeriet finnes fremdeles i dagX

Enersens Trykkeri i Nils Hansens vei 12 på Bryn i Oslo er en direkte videreføring av Tyge Nielssøns trykkeri fra 1643, og med det også en av Norges eldste bedrifter. De overtok Nielssøns trykkpresse, og regner seg som et selskapi kontinuerlig drift siden 1646. (foto: med tillatelse fra Enersens Trykkeri, hentet fra deres presentasjonsbroisjyre).

Trykkeriet som Tyge Nielssøn startet, derimot, kan vi spore helt til våre dager, til Enersens Trykkeri A.S i Oslo. I " Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer " følges Tyge Nielssøns trykkeri opp til i dag ved at pressen havnet i Valentin Kuhns trykkeri, som ble fortsatt av bokhandler og bokbinder Hans Hoff i 1670. Svigersønnen Wilhelm Wedemann overtok etter Hoff, deretter enken Ambjør Marie Jensdatter Hobro, så søstersønnen Jens Andersen Berg, og deretter hans enke Jessine Marie Ørbek Berg som giftet seg med Samuel Conrad Schwach. Hans stesønn Jens Ørbek Berg drev så videre, etter ham hans enke Lene Kathrine Brandt Berg, og etter henne sønnen Nils Jørgen Berg som i 1816 overdro trykkeriet til Christiania Waisenhus. Dette trykkeriet ble senere Lysningsbladets trykkeri, i 1941 ble det Nelsons trykkeri, og i 1944 overtok boktrykker Willy Enersen bedriften som fremdelen i 1999 heter Enersens Trykkeri AS. Trykkeriet flyttet fra sentrum av Oslo for omkring 30 år siden, og holder i dag til på Bryn.

Fra Hoff overtok i 1670 og frem til N.J. Berg solgte det i 1816, var trykkeriet i samme families eie i 146 år.

Sorenskriver Tyge Nielssøn

Brev fra Thyge Nielsens hånd, datert 1659. (Fra A. St. Castbergs bok fra 1938.)

To år senere, i 1646, treffer vi imidlertid ifølge den nye teori mannen igjen som fullmektig for stiftskriveren i Bergen, og litt senere som fullmektig for fogden Niels Knag på Sula i Sunnmøre. Denne bodde på gården Holen, like ved gården Vågnes, som senere skulle bli Tyge Nielssøns sted. Den første tiden som fullmektig bor Tyge Nielssøn på gården Dybvig, men allerede den 18. februar 1650 kalles han «Tyge Nielssøn på Waagge». Den 24. april samme år tar han borgerskap i Bergen. Dette for å kunne drive handel med borgerne i Bergen, noe Tyge Nielssøn drev flittig ved siden av sin kontortjeneste i årene 1650 til '56.

Tyge Nielssøn bodde på gården Vågnes hele sitt liv. Han kjøpte seg også senere gården Mosdahl i Ørsta. Fogden Niels Jenssøn Knag og sorenskriveren av samme navn er høyst sannsynlig i slekt, men det har hittil ikke latt seg gjøre å påvise. Heller ikke er det mulig å påvise noen slektskapsforbindelse mellom disse og den fogden Niels Jacobssøn Knag, hvis datter Maren Nielsdatter Knag ble gift med Tyge Nielssøn. Etter en ulykke måtte Niels Knag amputere sitt ene ben, og ble derved delvis tjenesteudyktig. Idet han var forhindret fra å reise omkring, fikk han den 19. mai 1656 lensherren Ove Bjelkes tillatelse til å avstå embedet til Tyge Nielssøn.

I kontrakten mellom dem ble det bestemt at Tyge Nielssøn skulle svare Niels Knag 80 Rdlr. årlig så lenge han levde, og overlate ham bruken av sorenskrivergården «kvit og frit paa det at han dog af samme Bestilling kan nyde noget til sit Livs Underholdning, efterdi samme ulykkelige Tilfælde er paakommet i hans Bestillings Forretning». Ove Bjelkes bestalling av 21. juni 1656 ble fornyet av Erik Kragh 27. juli s.å., og fikk kgl. konfirmasjon 12. september 1662. Niels Knag påsto senere at avtalen hadde vært at han skulle ha 100 Rdlr. årlig, men da saken ble innbragt for lensherren, fant han at 80 Rdlr. var passende. Kontrakten ble så konfirmert 20. september 1664. Tyge Nielssøn flyttet imidlertid aldri inn i skrivergården, selv etterat han var blitt sorenskriver, men fortsatte å bo på Vågnes hele sitt liv.

Det heter at «Skrivergaarden har han ei selv kunnet bebo formedelst dets vidt Fraliggende, hvorfor han den til bønder, som nu bruger og besidder, har bortbygslet og deraf nydt de allernaadigst paabudne Rigtigheder». Sitt borgerskap i Bergen oppsa Tyge imidlertid like etterat han var blitt sorenskriver, den 7. august 1656.

I 1658 var Tyge Nielssøn med under tilbakeerobringen av Trondhjems len. I den fra Bergen oppsendte troppestyrke lot han «sig bruge med Almuen og Bergenhus Len, der ingen anden vilde af de andre gaa, at beleyre og indtage Trondhjem». Han synes å ha vært regnskapsfører og utført en slags speidertjeneste. Selv sier han i en skrivelse av 29. juli 1673 at han «udi forrige Feide Tid efter Herr Kanslers velb. Ove Bielkes Ordre, der jeg udi den farligste Ufred havde med Penge at føre til Millitsien, saavelsom Kundskab at gjøre, lod se min Kjerlighed og Trofasthed til Landets Tjenste og Bedste». Amtmann Knut Giedde uttaler seg ved en senere anledning med megen anerkjennelse om denne tjeneste.

Sammen med sorenskriveren i Nordhordlen og fogden Peder Pedersen utarbeidet Tyge Nielssøn etter oppdrag i årene 1666 og 1667 matrikkelen for Sunnmøre. Da han begynte å bli gammel, søkte Tyge Nielssøn i 1671 om å få sin eldste sønn til suksessor i embetet, og «de Bielker lovet at være hans Patroner herudi, eftersom han og længe har tjent dem». Det siste ting Tyge Nielssøn Castberg administrerte, holdtes 18. juni 1687. Og da han iflg. sønnen Hennings uttalelse sto i embedet til sin død, er vel denne derfor inntrådt kort tid etter dette ting. Allerede 5. november samme år opptrer i ethvert fall en ny sorenskriver på Sunnmøre. Castberg hadde da sittet i embedet i 33 år. Sønnen Henningsier at han i løpet av denne tid aldri hadde fått noen dom underkjent av en høyere rett.

Tyge Nielssøn Castberg ble gift ca 1649 i Borgund kirke med Maren Nielsdatter Knag , født 1626. Etter sin manns død overtok Maren Nielsdatter Knag forpaktningen av Vågnes, og bodde der til sin død den 17. september 1705, 79 år gammel. Tyge Nielssøn Castberg oppga i 1673 at han hadde 7 barn.



--------------------------------------------------------------------------------

2. ledd Niels Tygesen Castberg

Niels Tygesen Castberg er født på Vågnes ca 1650. Han ble innskrevet som student i København 1669 «ex Schola Bergensi». Baccalaureus 1672, ved hvilken anledning navnet Castberg for første gang benyttes. Skjønt utdannet som teologsøkte faren å få ham til sin medhjelper og suksessor i sorenskriverembedet, da han «for sit vanskelige Mæles Skyld ikke kan til Prædikestolen befordres». Ove Bielkes svigersønn Knut Giedde anførte ham til oversekretæren i det danske Kancelli, idet han fremholder farens fortjenster i de seneste krigstider, «som Herr Gen. lieut. Bielke, jeg og Andre er vitterligt». Den 25. februar 1674 fikk han så bestalling som sorenskriver, men han har neppe tiltrådt denne stilling.

Hen vedble å bo i København, hvor han i 1685 ble gift med Margrethe Christiansdatter, etter 4. april å ha fått kgl. bevilling til å vies hjemme i huset. 1. juli 1687 har han som vitne undertegnet et testamente fra byfogd Peder Willadsen til bl.a. Anne Christensdatter. I dette kaller han seg «dr.». Han hadde to døtre, Maria (d. barnløs) og Chirsten.



--------------------------------------------------------------------------------

3. ledd Chirsten Castberg

Chirsten Castberg er født i København 1689 og døde i Sandviken ved Bergen 20. februar 1758. Hun ble begravet 1. mars på Korskirkegården «med Ringen og hel Skole», likesom hun ble «gratis bortbåret av studentersocietetet». Hun blegift med overtollbetjent Ahasverus Jæger , født 1679 og død 1745. Begravet 27. september. Ved en anledning sier han at hans kone er «kommet av smuk Familie». De hadde 12 barn.

Kirsten giftet seg med Ahasverhus Christianssøn Jæger 10 Jan 1706, Bergen (Domkirke), Norge, Norway. Ahasverhus (sønn av Christian Claussen Clausøn Jæger, "sogneprest" og Johanne de Crequi dit la Roche) ble født cirka 1679; døde 27 Sep 1745, Bergen, Norge; ble begravet 27 Sep 1745, Korskirkegården i Bergen.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaselliråd, Cancelliråd, Kaupanger, Kanselliråd

{geni:about_me} Godseier

Hans giftet seg med Catharina Elisabeth von der Lippe cirka 1722, Bergen railway station, Hordaland, Norway. Catharina (datter av Joachim von der Lippe og Wenche Jacobsdatter von der Lippe) ble født cirka 1697 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 21 Jul 1771, Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet 16 Aug 1771, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Christian Krog cirka 1714, Bergen, Hordaland, Norway. Christian ble født 15 Jun 1682 , Samaø; døde cirka 1754, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Henrich Carsten Weilandi 3 Jul 1740, Domkirken. Henrich ble født cirka 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bereta Børresdatter Stangeland. Bereta ble født 27 Jan 1704; døde 30 Okt 1785. [Gruppeskjema] [Familiediagram]