Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Bodø i 1622. Prost i Salten i 1641., Sogneprest til Bodin Kirke., Præst i Bodø 1622 og Provst i Salten 1641

{geni:about_me} Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø X fra 1641 også som prost over Salten.

Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette X og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den Xkongelige nådeX. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne.

Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen.

Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne XekspansjonspolitikkenX rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, ogsognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda X en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Etenda større XkuppX gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans forå skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide seg på det meste om 5 våger jord.

Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiegtt, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for XhalvorstollenX 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til XfrijektaX. Skatteåret etter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet utdet mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjydrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn:
Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto Xlike nedafor gammenX og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit Xmed noveneX. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som var like langt, men bare 6 alen breit. Deretter kom i alt 3 buer, og av dem var det første 8 alen lang og 6 ½ brei, den neste 6 ½ lang og 4 brei, og den siste 10 alen lang og halvparten så brei. Så fulgte Xenda et husX X 20 alen langt og 6 ½ breit X og til slutt XEen Jord-Gamme med tag overX. Bare på det området disse bygningene dekket, kunne en slå to lass høy. Og i tillegg hadde Hans Xpaa Øen eller holmenX X altså på den senere Skansholmen X stående et hus som var 28 alen langt og 8 breit, og en XskjågX som målte 8 alen i lengden og 6 i bredden. Disse husa var bygd Xfor noen tid sidaX, og XderhosX hadde presten ryddet et XJægte opsaatX X på et sted som futen regnet som det XbekvemmesteX på hele Bodøgården.

Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre XBodø-jekterX. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og frakt for 15 båtlag X i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch. Ei jekt paa 14 baader gikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes. Vi hører at Xjunkers folkX- altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården X var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre XBodø-jekteneX! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alleover 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekkende at den 70-årige Hans kunne stå for fartøydrift av et sånt omfang. Ja, kildene tyder på at det nettopp var på slutten av livet Bodø-presten virkelig markerte seg som XstorskipperX.

Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet X som lenge etter X var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika X nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Ogde satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel XvågsleiX.

Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn.og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfor det nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W: Med andre ord: XEgentligX burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger X i tilfelle den største oppjusteringa for noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka X nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda iNer-RønnvikaX

Uansetthvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som XnæringsdrivendeX melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i dethele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint.

Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de to kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene. Så flyttet Frans Kaas til Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje vardet rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål. Med disse to ute av bygda var i alle falll Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han X og bare han X representerte XøvrighetaX i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde bodd i naboskapet.

Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelig hadde vært en gård for seg selv ogdet kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka. Da Frans Kaas X kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården X tok opp utslått i det seinere JunkerfjelletX, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blix og Frans Kaas aldri rauk uklar, skyldtes nok det ellers at sjøl Hans opptrådte forsiktig overfor en så mektig og hensynsløs kar som Frans.

Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Men Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial ogøkonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikke sognepresten tilbake for full konfrontasjon. Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt fem år. I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og Xjunker PrebenX var verken innstilt på å flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen.

Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de to som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjydrifta til Hans. Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valgav ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og tre år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt!

2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad
Xeftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr:Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelseX
Med andre ord: Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være Xlike godeX som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt. Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bekreftesav Xgode mennX. Spørsmålet om sjøhusa sognepresten hadde stående på Bodøgårdens grunn, kom også opp. Her svarte Hans at han bare hadde bygd Xhus og hytterX paa de Pladser og Tofter mine formænds Huuse sto, Et naust presten hadde latt bygge på kongens grunn i Hundholmen, hadde han fått futens tillatelse til å sette opp. Man gikk nå opp det nøyaktige delet mellom Prestegårdens og Bodøgårdens del av innmarka slik det var blitt fastlagt 1615.

Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet. X også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i BårdsfjellX X JunkerfjellX X men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre. Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen. Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 X før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på det samme: Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine. Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørteunder Prestegården, var det ikke skikkelig landingsforhold. På en eller annen måte måtte derfor sognepresten prøve å få til ei minnelig ordning, og her hadde han et hjelpemiddel som sjelden slo feil X Penger! Det lånet på ikke mindre enn 1800 daler Hans gir sommeren 1658 mot pant i Inndyr-godset, sikret nok at presten fikk la sjøhusa sine stå der de sto.

Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666. Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22.september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells.
--------------------
Født i Jemtland. Immatrikulert ved København Universitet 2/7 1617. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen.I 1622 ble han, 26 år gammel, utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600-tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmenhadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han fortærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken i dag. Han lå i feide med lensherren Pren Von Ahnen omgrensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter f. 1603 d. 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalsnes (Kvalvik?). Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætalus 51". På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurreleif av Hans Lauritssøn Blix, Sogneherre til både gjield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666. Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange iskjoldet og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B.
--------------------
Innskrevet ved Univ. i Kbhvn. 2.10.1617, i 1619 tillatelse til å bli kapellan hos faren. Som 26 åring ble han i 1622 utnevnt til sogneprest i Bodø.(Kilde:Olof Rosenius, web iflg Hasselberg i Forum Theologicum, Årsbok for Härnösands stifts teologiska sällskap, 1964) Hans Lauritssön Blix, f. 1596 i Jemtland. Immatrikulert ved Köbenhavns universitet 2/7 (2/10?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615.Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rödön som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodö, et av Nordlands störste kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Döde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et större fiske, eide 14 sjöhus og sjöboder ved Bodösjöen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en större sjöbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åttearmer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå i feide med Preben von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter, f. 1603, d. 1688 i Bodö. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssön, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, d. 12/4 1627. Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætatus 51". Da bildene er malt ca 1645, må opplysningen om hans dödsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssönn Blix med påfölgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn födt och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I s. 366 og 381) Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en buktende slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B. Hans hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodö prestegår 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete". Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyrs hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Swendsdatter angående det av sönnesönnen Hans Hanssön Blixencrone förte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (NSH II 102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år för han ble opptatt i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammerets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Adelhed Hansdatters sönn, löytnant Lars Mortenssönn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix förte et våpen i skjoldet - en villmann en face med advendt kölle i höyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med köllen omfattet med begge hender på hÿre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sönn, Johan Fredrik som döde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen. Embetet til Hans L. Blix omfattet Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix förte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver: "Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene er velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Gideons sverd, seg litt med hinannen blander." Hans L. Blix eide iflg. jordebok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnöy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etteravdöde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.

--------------------
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I923&tree=Grindstein

Sokneprest i Bodin

Mogens Lauritssøn BlixFødt omkring 156711 .Død 26 dec. 1629.Søn af Laurits Mogenssøn Blix.Immatrikulert ved Rostocks universitet i oktober 1592. Han underskrev 1611 edsformularen for kannikerne ved Trondhjems domkapitel (DN XII 667) og fik 1612 som en særlig gunst takket være kansleren Christian Friis tilladelse til at bli sin fars kapellan, hvad der stred mot forordningen av 24. okt. 1585. I 1616 var han resid. kapellan ved Trondhjems Domkirke, en stilling han vel hadde faat da faren var død, og blev 12. okt. 1620 sogneprest til Domkirken. Magistergraden tok han ved Kjøbenhavns universitet 9. mar. 1621. Han døde i pesten 26. dec. 1629 (DN XII 667).11 Eit brev frå 21. januar 1632 (skinnbrev i det svenske riksarkivet) stadfester at meister Mons var bror til Bodøy-presten Hans Lauritsson Blix, som hadde vore kapellan hos far sin på Røa [Rødøn] frå 1619, og det gjev ei viktig upplysning som hittil ikkje har vore påansa : at dei to brørne hadde halvsysken som var av Skonkætta på Hov i Hakås. Brevet refererer to eldre brev. Det eine er skrive i Bjugn 24. juli 1628 og kunngjer at Karen Jensdotter, som då budde i Bjugn, har selt til bror sin, Per Jensson i Hov, den parten som ho hadde ervd etter far sin, i Hov «och diß Wnderliggendis Lodder och Lunder». Brevet var underskrive og stadfest «aff begge hindis brødre Mester Mogens Lauridzsen blix och her hans Lauridzsen blix, sampt Aff Mattiis Lauritzssen». I det andre brevet, som er skrive i Trondheim 4. august 1628, kunngjer Ola Eriksson, borgar deri byen, at han på vegner av kona si, Gullov (Gudlaug, «gullig») Jensdotter, har selt til bror hennar, Per Jensson i Hov, den parten som ho hadde ervd i Hov etter far sin. Meister Mons Lauritsson, «begge deris broder», gav Ola Eriksson 10 dalar attpå kjøpet, og både meister Mons og Ola Hansson, borger i Trondheim, har skrive under brevet, dei med. Per Jensson, som var lensmann i Hakås, kunngjorde dei to breva på tinget i Hakås 21. januar 1632.12 Ifølge Robelin, "Skanke ätten" (Røros 1995), s. 38 er Karen Jensdotter født o. 1577. Ligeledes er hendes bror Peder Jensson født o. 1570 og Gullov Jensdotter født o. 1579. Mester Mogens Lauritsen Blix skal være født o. 1567 og hans bror Hans ved vi er født år 1596 [portrætt i Bodin kirke]. Det betyder altså at Karen Jensdotter og hennes sysken er født ind imellem mester Mogens og hr. Hans. Det vil sige at den eneste mådehvorpå mester Mogens og hr. Hans begge kan være brødre til Karen Jensdotter er hvis Karen's mor [lad os antage Gullov Mogensdatter] er gift ialt 3 ganger. Først med en ukendt Laurits med hvem hun har sønnen mester Mogens Lauritsen Blix (o.1567-1629); 2° med lensmann i Hakås Jens Pedersson (død før 1583); 3° med Laurits Mogensen (død 1621). Gullov har med Laurits Mogensen (død 1621) sønnen Hans født 1596, og hvis vi antager at hun også er mor til mester Mogens født o. 1567 har hun altså nedkommet med børn i en periode på ca. 30 år. Hvis man gør mester Mogens ca. 5 år yngre og antager at Gullov er gift 1° som 18 årig (eller yngre? - kunne man det på den tid?), er det ikke en umulig præstation. Men, så skriver O. Grønli i NST 10 (1946), s. 208-209, at mester Mons/Mogens Lauritsen i en søknad til kanslaren Christian Friis dat. 16. juli 1612, selv skriver at han er søn af sognepresten til Rødøen [Teksten er på latin og den er ikke oversatt i artikelen]. Hvis dette er korrekt så må sogneprest i Rødøn Laurits Mogensen (død 1621) altså være far til både mester Mogens født o. 1567 og hr. Hans født 1596, men så kan ikke en og samme kvinde ikke være mor til både mester Mogens Lauritsen, Karen og Gullov Jensdotter og hr. Hans Lauritsen. Og så har vi problemet - hvorfår kalder Karen og Gullov Jensdotter i hvert sit brev fra 1628 mester Mogens deres bror (kan bror benyttes i sammenhængen stedbror?) - når de hverken har fælles far eller mor ?.


AVBILDET I BODIN KIRKE SAMMEN MED HUSTRU INGEBORG SVENDSDATTER

Immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 2. okt. 1617 og fik allerede ved kongebrev av 10. mar. 1619 tilladelse til at bli kapellan hos sin far som en gunstbevisning, fordi denne hadde været trofast mot Norge under krigen. I 1622 blev han, 26 aar gammel, utnævnt til sogneprest til Bodø, et av Nordlands største kald, saa den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han blev i 1641 tillike provst i Salten. Han var en av de rikeste og mest fremtrædende prester i Nordland paa 1600' tallet.Portræt hænger i Bodin kirke, med paaskriften: «Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666». Paa kirkegaarden findes en nydelig utført og meget vel bevart gravsten med figurrelief av hr. Hans, med følgende underskrift: HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666. [Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]Sognepresten til Bodin hr. Hans Lauritzen Blix har i kirke- og husregnskapene for 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav (ikke merkurstav) og omskriften: Johan Laur. Blix samt en latinsk devise: Prud ... Sum .. ? .. (utydelig, måskje: klokskap er det høieste eller lignende). I Saltens kirkeregnskapene for 1658 og 1661 har han et segl med en sig buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl, bokstavene H.B.L. og forannevnte devise, her også utydelig. 
Hans Lauritzen Blix


Født i 1596, død 1666. Han ble gift med Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688.
Bilde: Hans Lauritzen Blix, maleri fra Bodin kirke ved Bodø (ill. fra Jon Grunde Roland, 2002). Klikk på bildet for større utsnitt.
Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning .* Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660" antyder Svein ToreDahl at Ingeborg Svensdatter kan ha andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over. Ifølge Dahl er det meget som tyder på at Ingeborg var tippoldebarn av Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til Austråt. Han hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim. Hvis vi skal stole på Bondesens slektshistorie om Bugge ( se referanser ) og Danmarks Adels Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake til den berømte danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030 til 1121. Disse kommentarene er meddelt meg av Bjørn Markhus 29. juli 1999.

NAVNEBROR
Hans Lauritssøn BlixRektor ved Viborg latinskole 1605-06 i ung alder, fik 15. april 1608 kgl. forleningsbrev paa St. Margareta præbende at beholde saalænge han dyrket sine studeringer (NRR IV, 250). Fra 1608 til 1613 var han præceptor for den unge adelsmand Gregers Krabbe (f. 1594, d. 1655), senere statholder i Norge, og besøkte sammen med denne en række universiteter, saaledes Giesen (1608), Leipzig (1610), Jena (1611) og Orléans (1613). I 1613 kom de hjem igjen. I et brev dat. Trondhjem 13. april 1613 fra lensherren Claus Daa til kansleren Christen Friis heter det blandt andet: »Dernæst er her en Person ved Navn M. Hans Lauritssøn Blix, en Jempt, som haver ladet det sig mærke at ville erlange til Hove at maatte faa Promis paa Her Christens [Hr. Christen Michelssøn, sogneprest til Vor Frue Kirke i Trondhjem, døde 1616] Kald til Vor Frue Kirke; thi Hr. Christen er af stor Alderdom og Skrøbelighed nu paa en kort Tid ganske bleven aflæg.« Noget saadant løfte sees han dog ikke at ha faat. Han tok magistergraden 11. mai 1615 ved Kjøbenhavns universitet. Senere er det ikke lykkedes at finde ham nævnt og han har neppe levet meget længere. Han skal imidlertid ha været paa tale som biskop i Viborg, og det heter at han døde samme dag han skulde ordineres til dette embede.7Han angives i Danske Kirkehist. Saml. III, 4, s. 508, 543f. urigtigt at være identisk med hr.Hans Lauritssøn Blix til Bodø.7

Ektefelle: Ingeborg Svensdatter f.1603 d.1688, BodøBarn:1) Inger Hansdatter Blix, f. 1625, Bodø, d. 1655, Hassel2) Maren Hansdatter Blix, f. 1627, Bodø, d. 1688, Hadsel.3) Mogens Hanssøn Blix, f. 1628, Bodø., d. 1663, Spa i Nederland.4) Hans Hanssøn Blix, f. 1631, Bodø, d. 1677, Manger5) Ingeborg Hansdatter Blix f.1632, Bodø d.5.feb.1714 Steigen6) Laurits Hanssøn Blix, f. 1633, Bodø, d. 1717, Bodø7) Ellen Hansdatter Blix8) Alhed Hansdatter Blix9) Sven Hanssøn Blix, f. 1640, Bodø, d. 1723, Rødø10) Erik Hanssøn Blix, f. 1647, Bodø, d. 1720, Skjærstad
Kilder: Simon Ellefsen (web side)

**************

Bodin kirke ligger noen få hundre meter fra de store kjøpesentrene på Stormyra utenfor Bodø. Kirka er bygd under Håkon Håkonsson rundt 1240. Som bygning har den skiftet ham noen ganger. Det ble reist et tilbygg i stein i 1784/85.Men grunnen under kirka greide ikke å bære bygningsmassen, så mye av kirka ble revet i 1884. Den ble seinere bygd opp igjen i sin opprinnelige stil og med våpenhus og sakristi i tre.
Bodin kirke en blant de bygningene som viser at også Bodøområdet har gammel bosetting med sin egen historie. Sentrum av byen og Bodø kirke ble bombet og brent 27. mai 1940. Under og etter krigen hadde byen og regionen store gjenoppbyggingsoppgaver. I 1952 ble Tromsø bispedømme delt i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland bispedømmer. Sør-Hålogaland bispedømme fikk sitt sete i Bodø, og den moderne Bodø domkirke sto ferdig i 1956 og ble innviet 14. oktober.
Bodin kirke er i vanlig bruk til gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Den pittoreske kirka er svært populær for vielser, og her avholdes mange konserter med mindre ensembler - spesielt under Nordland Musikkfestuke rundt månedsskiftet juli - august.

Sakset fra Korsnes' slektssider paX Internet:

"Immatrikulert ved Københavns universitet 2. okt. 1617 og fikk allereie
ved kongebrev av 10. mar. 1619 tillating til aX bli kapellan hos sin far
som ein gunst han fekk fordi han hadde været trufast mot Noreg under
krigen. I 1622 blei han, 26 aXr gammal, utnemnt til sokneprest til Bodø,
eit av Nordlands største kald, saX den kongelige gunst har han tydeligvis
bevart. Han blei i 1641 tillike prost i Salten. Han var ein av de rikaste
og mest framtredande prestar i Nordland paX 1600-talet.Portrett henger i
Bodin kyrkje, med paXskrifta: . PaX
kyrkjegarden finnes ein nydelig utført og svært godt bevart gravstein med
figurrelieff av hr. Hans, med følgjande underskrift: HER HVILER HER HANS
LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS
LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666.
[Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]Soknepresten til Bodin hr. Hans
Lauritzen Blix har i kyrkje- og husrekneskapet for 1652 i sitt segl ein
dob

Født i 1596, død 1666. Han ble gift med Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688. Bildene av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdatter er fra 1600-tallet, og henger i Bodin kirke ved Bodø (Ill.: fra Vårt Land via Rolf Markhus, Drammen).

Fra Blixboka Hans Lauritsson Blix, født 1596 i Jemtland. Immatrikkulert ved København Universitet 2/7 (2/10 ?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå også i feide med lensherren Pren von Ahnen om grensene mellom eiendommene.

Gift med Ingeborg Svendsdatter født 1603, død 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssønn, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, død 12/4 1627. Portrett av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften: "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett ha påskriften "Ætalus 51". Da bildene er malt ca. 1654, må opplysningen om hans dødsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssønn Blix med påfølgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I side 366 og 381).

Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H. L. B. Han hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodø prestegård 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete".

Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyr hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Svendsdatter angående det av sønnesønnen Hans Hanssønn Blixencrone førte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener at dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (N.S.H.II.102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år før han ble opptat i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammersets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Alhed Hansdatters sønn løytnant Lars Mortenssønn Blix i Bergen, likeså av Blixencxrona fetter, Mentz Mogenssønn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix førte et våpen i skjoldet -en villmann en face med anvendt kølle i høyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med køllen omfattet med begge hender på høyre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sønn, Johan Fredrik som døde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen.

Embetet til Hans L. Blix omfatter Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix førte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver:

"Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Giedons sverd, seg litt med hinannen beblander".

Hans L. Blix eide iflg. jordbok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby ?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Hundholmen 1 pund, Kletang i Skjerstad 1 pund, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnøy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etter avdøde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.

Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning

Portrett av ektefellene ble malt ca 1654, henger i Bodin kirke.

Hans ble immatrikulert på universitetet i København 1617 - sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt 1619 ble han kapellan i hjembygda. Og helt fra 1622 frem til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest i Bod
ø - fra 1641 også som prost over Salten. Med basis i storstilt næringsvirksomhet kom Hans med tid og stunder til å bli eier av et stort jordegods. I 1652 betaler han odelsskatt av 2 våger i Fenes i Væran, 1 våg av Selnes i Væran,2 våger i
Naurstad i Skjerstad, 1 våg i Øyvenset i Skjerstad, 1/2 våg i Sand i Skjerstad, og 1/2 våg i Arnøya i Gildeskål. Senere ble han i tillegg eier av minst 1 våg i Inner-Hærnes.

Hans giftet seg med Ingeborg Kjerstin Svendsdatter cirka 1624 til cirka 1625, Bodin, Bodø, Nordland, Norway. Ingeborg (datter av Svend Andersen og Maren (Maritte) Hansdatter) ble født cirka 1603; døde cirka 1688. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Inger var 2. kone til Mogns Telemann. Portrett av ektefellene ble malt i 1647, henger i Hadsel kirke.

Inger giftet seg med Mogens Petri Pedersøn Telleman cirka 1647 til cirka 1647, Hadsel, Nordland, Norway. Mogens ble født cirka 1599; døde cirka 1664, Hadsel presetegård; ble begravet cirka 1664. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præstekone og Provstedatter

{geni:about_me} Hun ble gift med Jens Christenssøn Bloch, sogneprest til Hadsel, i ca. 1650 og fikk 5 barn: Christen, Birgitta, Hans, Jens og Mogens. (Kilde: Dahl, Svein Tore: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, side 300.)

Erlandsen angir Hans Olsen Blix, sogneprest til Bodø, som far.

Maren giftet seg med Jens Christensøn Bloch cirka 1650. Jens ble født 28 Sep 1628 , Jensvold; døde 31 Mai 1691, Hadsel, Vesterålen, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1691, Hadsel, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Konrektor og Residerende Kapellan, Residerende kapellan

{geni:about_me} Han var lesemester i Trondheim, død 1663, Spa i dagens Belgia. Skifte: 11. august 1664 i Trondheim. Han ble dimmitert fra Trondheim i 1647, og ble immatrikulert ved Københavns Universitet 2/6 1648; magister 29/5 1655. I 1655 ble han utnevnt til konrektor ved Trondhjems Katedralskole, i 1657 ble han residerende kapellan ved Domkirken. Han døde i 1663 under en reise til Spa i Nederland, som han foretok for sin helses skyld (det hjalp tydeligvis ikke!). Skifte ble holdt 6/8 1664 i Trondheim. Han etterlot seg enke og tre sønner.

Mogens giftet seg med Giedschen Mentzdatter Darre 28 Sep 1658, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Giedschen (datter av Mentz Christophersen Darre, Sogneprest og Maren Pedersdatter Schielderup) ble født 27 Jul 1643 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 13 Mar 1725, Valle prestegård, Lidesnes, Vest-Agder, Norway; ble begravet cirka Mar 1725, Valle, Lindesnes, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberst.

Christen giftet seg med Cathrine Stensdatter cirka 1663. Cathrine ble født cirka 1645 , Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1697. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Kapellan og sogneprest, Sogneprest i Bodin

{geni:about_me} Han var sogneprest til Manger i Hordaland fra 1667 - 1677. Han giftet seg med Kirsten Stephansdatter Sophius og fikk 3 barn med henne: Hans, Ingeborg og Dorothea.

Sokneprest i Manger

Noen kilder oppgir at Hans døde allerede i 1677 i Manger.

Tar over gården Ytter-Hærnes i 1659 fra Morten Hegelund. Lensherren Preben von Ahnen ville ikke la Hans Hanssøn Blix slippe til som farens ettermann som sogneprest i Bodø, og dermed søkte Hans seg bort og lot den yngre broren Lars ta over s
om oppsitter på Ytter-Hærnes.

Hans var magister i teologi, kapellan hos faren 1654-66, og i alle fall meste av denne perioden også oppsitter på Ytter-Hærnes. I 1659 gir Hans 2 pd i leidang som bruker av Ytter-Hærnes. Det ser ut til at han opplot gården 1666, og året ett
er flyttet han med familien til Manger i Norhordland, der han var blitt sogneprest.

Familie/Ektefelle/partner: Kjersten Stephansdatter Sophius. Kjersten (datter av Stephen Hansen Soop og Sara Lauritsdatter Krabbe) døde cirka 1677, Manger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} FAR

Hans Lauritzen Blix,

1596, Lövön, Jämtland, Sverige , d. 1666, Bodø prestegård

MOR

Ingeborg Svendsdatter,

b. 1603, Værdal , d. 1688, Bodø prestegård

1. Maren Hartvigsdatter, d. Bef 1745

2. Sven Hartvigsøn

3. Ingeborg Hartvigsdatter, d. 1734, Steigen, Nordland

4. Inger Hartvigsdatter, b. 1651, Steigen, Nordland , d. 1710, Skjerstad

5. Hans Hartvigsøn, b. 1653, d. 1675, Laskestad, Steigen, Nordland

6. Arent Hartvigsøn, b. 02 May 1654, d. 13 Feb 1744, Laskestad, Steigen, Nordland

7. Oluf Hartvigsøn, b. 1656, Laskestad, Steigen, Nordland , d. 1746, Grøtøy, Steigen, Nordland

8. Hartvig Hartvigsøn, b. 1664, d. 07 Mar 1725, Myklebostad, Steigen, Nordland

9. Elen Hartvigsdatter, b. Abt 1665, d. 1728, Evenes, Nordland

10. Øllegaard Hartvigsdatter, b. 1667, d. 1739

11. Mogens Hartvigsøn, b. 1668, Laskestad i Steigen , d. Aft 1745, Lyngvær

12. Christopher Hartvigsøn, b. Abt 1670, d. 1748, Bergen, Hordaland


--------------------
Ingeborg Hansdatter Blix ble født i 1632 i Bodø, Nordland.

Barn av Ingeborg Hansdatter Blix og Hartvig Arentsen

Maren Hartvigsdatter+ d. f 1745

Sven Hartvigsøn

Ingeborg Hartvigsdatter+ d. 1734

Inger Hartvigsdatter+ f. 1651, d. 1710

Hans Hartvigsøn f. 1653, d. 1675

Arent Hartvigsøn f. 2 mai 1654, d. 13 feb. 1744

Oluf Hartvigsøn+ f. 1656, d. 1746

Hartvig Hartvigsøn+ f. 1664, d. 7 mar. 1725

Elen Hartvigsdatter+ f. c 1665, d. 1728

Øllegaard Hartvigsdatter+ f. 1667, d. 1739

Mogens Hartvigsøn+ f. 1668, d. e 1745

Christopher Hartvigsøn f. c 1670, d. 1748


Portrettmaleri av Ingeborg Blix malt i 1654 av Johan Hansson (Contrafeyer),
som var den ledende maler i Trondheim i 1650-årene og gjerne regnes som
grunnleggeren av den trønderske malerskole

Ingeborg Hansdatter BLIX
1632 - 5 Feb 1714
BIRTH: 1632, Bodø
DEATH: 5 Feb 1714, Laskestad, Steigen, NO
NATURALIZATION: 12 barn
Father: Hans Lauritzen BLIX Mother: Ingeborg SVENDSDATTER Family 1 : Hartvig ARNESSØN
MARRIAGE: 1650, Steigen, Bodin
+Inger HARTVIGSDATTER
+Maren HARTVIGSDATTER
+Oluf HARTVIGSEN
+Elen HARTVIGSDATTER
+Ingeborg HARTVIGSDATTER
+Hartvig HARTVIGSEN
Øllegård HARTVIGSDATTER
+Mogens HARTVIGSEN
Arent HARTVIGSEN


Ektefelle: Hartvig Arentzon (Schöning) f.1611 Hammarøy d.1691 SteigenBarn:1) Hans Hartvigsen, d. 16752) Inger Hartvigsdatter, f. 1651, d. 17103) Ingeborg Hartvigsdatter d.17344) Ellen Hartvigsdotter 5) Arent Hartvigssøn,f. 1654, Steigen., d. 17446) Ole (Oluf) Hartvigsen, f. 1656, d. 17467) Anders Hartvigsen8) Hartvig Hartvigsen, f. 1664, d. 17259) Mogens Hartvigsen, f. 1668, d. 174510) Maren Hartvigsdatter (Schöning) 11) Christopher Hartvigsen, d. 174512) Øllegaard Hartvigsdatter, d. 1745

Kilder: Simon Ellefsen (web side)Skanke Ætten, Roger de Robelin, side 283

Ingeborg giftet seg med Hertvig Arentsøn cirka 1650, Steigen, Nordland, Norway. Hertvig ble født cirka 1611 , Grøtøy, Steigen, Nordland, Norway; ble døpt cirka 1611 , Hammarøy; døde 24 Mai 1691, Laskestad, Steigen, Nordland, Norway; ble begravet 7 Jun 1691, Steigen, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann og gårdbruker

{geni:about_me} Han var først gift med Kristina Eliasdatter Figenschou og fikk barna Ole og Lars med henne, deretter gift med Catrine Moltzau og fikk sønnen Mogens med henne. I 1701 hadde han 6+1 barn.

Var lensmand paa Bodø og bodde paa gaarden Indre Hernes. Han var gift og
hadde flere barn; efterslegt efter ham bodde endnu paa 1800'tallet bl.a.
paa gaarden Mohus.14

Var oppsitter på Ytter-Hærnes etter broren Hans, men fikk aldri bygselbrev på jorda. Lars tok over den gamle lensmanssgården i Straumen mellom 1667.1671, mens Brede Stabell fikk Ytter-Hærnes som underbruk til prestegården. Kom senere tilbak
e til Hærnes, men nå som oppsitter på 'innergården'.

Familie/Ektefelle/partner: Kristina Eliasdatter Figenschou. Kristina ble født cirka 1650 , Bodin, N ordland, Norway; døde cirka 1702. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Moltzau. Catharina ble født cirka 1680 , Hernes, Bodin, Bodø, Nordland, Norway; døde 21 Nov 1715. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} ='''Alhed (Aleth) Hansdatter Blix'''=

Hun hadde to døtre gift i Steigen, en på Skagstad, Engeløy og en på Liland, Steigen. Hun døde trolig hos en av dem, enten på Skagstad eller Liland.

Ved begravelsen i 1719 er hennes alder oppgitt til 76 år, dvs. født 1643.

Familie/Ektefelle/partner: Morten Johansen. Morten ble født cirka 1633; døde cirka Sep 1684, Moskenesstrømmen, Norway; ble begravet , Værøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun var gift tre ganger, først med Oluff Lauritsson Wangberg og med han hadde hun sønnen Anders, deretter med Christen Tallaksen Lind og til slutt med Jens Jørgensen Feltschow og med han hadde hun sønnen Jens Kristian.

Ellen ble enke etter baXde Oluff Wangberg og Christen Lind.

Familie/Ektefelle/partner: Oluf Lauritsson Wangberg. Oluf døde cirka 1671, Saltdalen, , Nordland; ble begravet , Fiskvåg, Saltdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kristen Tollakson Vikøy. Kristen (sønn av Torlak Olavson Aukland og Karen Christendotter Lind) ble født cirka 1628 , Vikøy, Kvam; døde cirka 1682, Salten, Lofoten; ble begravet , Saltdal, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Jens Jørgensen Feltschow cirka 1682. Jens ble født cirka 1640. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sersjant, Skipper og gårdbruker, Skipper

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p389.htm#i16182

Han ble gift med Birgitte Sophie Michelsdatter og fikk barna Ingeborg Sophia, Hans, Michel, Maren, Berit og Christen med han. Giftet seg etter hennes død med Magdalene Nielsdatter Høstmarch og fikk barna Birgitte Sofie, Karen, Nils, Inger Marie, Hans, Ole og Cathrine.

Sersjant i det saltenske kompani, og bodde fra 1680 til 1695 i Tovik i Trondenes, seinere på Øvre Fore i Meløy.

I sine to ekteskap hadde han mange born stor etterslekt, blandt anna i Nordland, Trøndelag og fleire andre stader.

Skifte 14 mai 1723 på Øvre Fore i Meløy:
Ao. 1723 d. 14 May blef forrettet Liqvidation udj Sterfboet eftter Sl. afgl. Velagtbare og fornemme Mand Sr. Svend Hanssøn boende paa Øfre Fore i Meløe Fr. Imellem dend Sl. Mands igienlevende Qvinde Ærdyderige Matrone Magdalena Nielsdatter, og dend Sl. Mands eftterlatte børn, Michel Svendsøn Blix som er død og eftterladt sig een datter Berethe Sophia paa Telnes, Niels Svendss. boende i Sandvigen, Hans Svendssøn boende i Trundhiem, Ole Svendss. nu hiemme paa Gaarden, Ingeborre Sophia, boende Synden fields paa Hedemarken, Maren Svendsdatter boende paa Brunes i Engelsfiorden i Salten, Berete Svendsdatter boende paa Skoug i Baadøe Fr., Berete Sophia boende i Valvigen, Sl. Karens børnHr. Svend Christenssøn, Niels Johanssøn, Christentze, Anna Bendicta, og Ingeborre Johansdøttre, samtlige værende her paa Gaarden, Inger Maria gift her paa Gaarden og Trine Blix, værende i Tromsøe hos Jeremias Findskoe.

Skifte: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24836/178

Svend var sersjant i det saltenske kompani. Han bodde paX Tovik i
Trondenes, og senere paX Øvre Fore i GildeskaXl.

Familie/Ektefelle/partner: Birgithe Sophie Michelsdatter Storm. Birgithe ble født cirka 1655 , Løp; døde cirka 1683. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Svend giftet seg med Magdalena Nielsdatter Høstmark cirka 1683, Gildeskål, Nordland, Norway. Magdalena ble født cirka 1655 , Fore; døde cirka 1742, Fore. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Salten, Nordland; stiftsskriver i Salten,Nordland

{geni:about_me} Student 18. juli 1667. Blei Fogd i Salten og 1672 stiftsskrivar. Han budde på garden Mjønes i Skjerstad. Fikk 6. mai 1670 bevilling til ekteskap utan truloving og lysning. Av hans barn kjenner ein for tida berre to.

I fogdrekneskapet for Salten 1715-16 finnes det ei sjølvmelding for Erich Hanssen Blix datert Miønes 12. april 1720, der hustrua sitt namn er Regina Meyer. Han giftet seg med Regina von Hitziger Meyer og fikk barna Johan og Anne (Anichen).

Han giftet seg med Regina Meyer von Hitziger og fikk barna Annichen og Johan. Han var Stiftsskriver i Salten.

Erik giftet seg med Regina Meyer von Hitziger cirka 1670. Regina ble født cirka 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 3.kone til Abraham. gift 1698. 12 barn.

Familie/Ektefelle/partner: Offer Madsen Hundevad. Offer ble født cirka 1644 , Hov; døde cirka 1701, Hov. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gabriel giftet seg med Berethe Christensdatter cirka 1680, Hadsel. Berethe ble født cirka 1665 , Hadsel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Selbu

{geni:about_me} Alt Birth location: Hadsel

Christen giftet seg med Sophia Eriksdatter Bredahl cirka 1688. Sophia ble født cirka 1658 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1718; ble begravet 2 Mai 1722. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: N.N. Pedersdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Provstinde

{geni:about_me} Efter hr. Anders' død 1715 levde hun som enke i små kår på gården Bjørnskinn i Dverberg og flyttet omkr. 1725 til gården Myre i samme prestegjeld der hun bodde sammen med to av sine sønner i annet ekteskap, Søren og Hans Brøndlund. I en påtegning av 22. september 1719 (bilag til fogedregnskapene for Vesterålen) uttaler amtmann i Nordland Ove Schjelderup om henne: «Denne Præsteenke er meget fattig og nødlidende, og behøver ald dend Naade som Kgl. Maytt. vil lade ske imod hende». Under krigsårene 1716-18 svarte hun imidlertid årlig 8 rdl. i krigsstyr, hvilket skulde tyde på at det ikke stod så rent dårlig til med henne allikevel.


===KIlde: K. Bloch: Utdrag av likpreken over sogneprest til Dverberg hr. Niels Olufssøn Bye. Med endel oplysninger om nordlandsslektene Bye og Brønlund.. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1944): 321-333===

Birgitte giftet seg med Niels Olufsen Bye 15 Jul 1671, Hadsel, Norway. Niels ble født 28 Jan 1643 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; døde 7 Feb 1677, Dverberg Parish, Andøya, Vesterålen, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Anders Pedersen BRØNDLUND cirka 1678, Dverberg, Andøy, Nordland. Anders ble født 23 Jun 1651 , Bronderslev, Brønderslev, North Denmark Region, Denmark; ble døpt 27 Jun 1651 , Øster-Brønderslev, Jutland, Denmark; døde 1 Feb 1715, Dverberg, Andoy, Nordland, Norway; ble begravet 24 Feb 1715, Dverberg, Andenes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Larsen i Lillefosen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og prost i Hadsel, prest

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0029/g0000070.html#I22541

16 Jul 1654 - 1703

* RESIDENCE: 1679, Pers.kap. h. faren, Sogneprest 1690-1703
* OCCUPATION: Sogneprest/Prost i Hadsel
* BIRTH: 16 Jul 1654, Hamarøy, Nordland
* DEATH: 1703

Jens giftet seg med Berethe Mogensdatter Telleman cirka 1691. Berethe ble født 27 Mai 1632 , Hadsel, Vesterålen, Nordland, Norway; døde cirka 1705, Hadsel, Vesterålen, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann, senere klokker i Hadsel

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p851.htm#i32298

Mogens Jenssøn Bloch var Lensmann, senere klokker i Hadsel.

Mogens giftet seg med Karen Michelsdatter cirka 1689. Karen ble født cirka 1670 , Bitterstad, Nordland, Norge; døde cirka 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: N.N. Kjeldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i Trondhjem

Peder giftet seg med Marit Larsdatter cirka 1689. Marit døde cirka 1719. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ved skiftet etter sin sønn Peder, ble hun kalt: Matrone Dorete Cathrina Blix, enke etter Christen Nielssøn.

Familie/Ektefelle/partner: Christen Nielssøn Walsøe. Christen ble født cirka 1674 , Walsøe i Jøsund, Fosna, Nord-Trøndelag; døde cirka 1733, Walsøe i Jøsund, Fosna, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberst.

Familie/Ektefelle/partner: Dorothea Olufsdtr. Lembach. Dorothea døde cirka 1732, Halden, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Handelsmann på Skotholmen, Titran vær, Frøya, Sør-Trøndelag.

Familie/Ektefelle/partner: Marte Kolbanusdatter Kolbanusdatter. Marte ble født cirka 1696 , Skotholmen, Titran vær. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marte Colbanusdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Danielsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1701 Viselagmann og fogd på Flessien Fogdegård, Leikanger, Sogn og Fjordane.

Familie/Ektefelle/partner: Maren (Maria) Hansdatter. Maren (datter av Hans Clausen Munthe) ble født cirka 1666 , Bergen, Hordaland; døde 1 Jul 1705, Leikanger, Sogn og Fjordane; ble begravet 7 Jul 1705, Tjugum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Elisabeth Christophersdatter Munthe cirka 1684. Elisabeth (datter av Christopher Giertssøn Morgenstierne og Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. e.) ble født cirka 1666 , Flahammer, Luster; døde cirka 1685, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med 20 Nov 1711, Christiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med 8 Okt 1707. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prestefrue.

Dorothea giftet seg med Ludvig Christopher Christophersøn Munthe 9 Apr 1704, Tjugum kirke. Ludvig (sønn av Christopher Giertssøn Morgenstierne og Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. e.) ble født cirka 1657 , Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde 9 Jun 1708, Vik, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Michel Jenssøn Snog. Michel (sønn av Jens Michelsen Snog og Gjertrud Stephensdatter Soop) ble født 13 Mar 1675 , Hatting Prestegjeld; døde cirka 1715, Radøy, Manager, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Inger Hertvigsdatter, født 1651, død 1710 i Skjerstad, gift 9/6 1672 med Peder Nielsen Schjeldrup, sønnesønn av Trondhjemsbispen Peder Schjeldrup, født 9/5 1644 i Trondheim, vicepastor i Skjerstad 1670, død 1713.

Student fra Trondhjem skole 30/10-1662. Prest på Skjerstad fra 1670 til sin død 1713.

I år 1670 var det prestevalg i Skjerstad. "Der ble på en dag preket for Skjerstad kall av 2 kandidater. Den ene etter den annen, nemlig Peder Schjelderup og Christen Tallaksen Lind. På almuens vegne valgte Niels Ryberg den første. P.N.S. var en formuende mann. Han etterlot seg 1300 riksdaler, eide og drev foruten prestegården i Skjerstad også hele Røvik i Fauske. Om ham skriver senere O. F. Hagerup i kallsboken: "Hans Minesterialbøker vitner om hans overordentlige flittighet og nidkjærhet i hans embete. Han beretætes å ha vært liten av vekst, men besittet sterkt mål til å preke. Han sees å ha vært en skjemtsom og omgjengelig mann og var lærd etter de tiders måte. Om hans hustru berettes intet ondt, hvilket kan tjene til vitnesbyrd om noe godt. At de begge har vært gode husholdere vitner deres etterlatte mer enn 1300 riksdaler frit bo. Hvortil kunne meget bidra tarvelige tider, lette levemåte, lange betjeningtid, samt at han eide og drev foruten prestegården også den halvt og omsider hele øvre Skjerstad tillikemed hele Røviken, der i den tid var vurdert for 100 riksdaler. Hr. Peder avlet med sin hustru 13 barn".
Gift 9/6-1672 (trolovet 4/11-1671) med Inger Hertvigsdatter, f?dt 1651, død 1710 i Skjerstad.

Inger giftet seg med Peder Nielsen Schielderup 9 Jun 1672, Nordland, Norway. Peder (sønn av Niels Pedersen Schielderup og Anna Andersdatter Helkand) ble født 9 Mar 1644 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Des 1713, Skjerstad, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1713, Skjerstad, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ble iflg Gunnerus liste kapellan her (Steigen) i 1675 men døde alt samme år.

Ble iflg Gunnerus liste kapellan her i 1675 men døde alt samme år.

Notater:

{geni:occupation} Prest

{geni:about_me} Gunnerius sier han ble kappelan til Steigen den 07.06.1676 til 1683. fra 1683 var han sogneprest sammen med sin far Hartvig Arentsson , som var for gammel og svak til å fungere i stillingen. fra 24.05.1691( farensdød ), ble han alene prest, og ble prost den 27.08.1696. Nevt i folketellingen i 1701. Han var da 48 år, eide en jekt og bodde på Laksestad. Erlandsen sier han var her til 1744.

Erlandsen sier han dimmiterte fra Bergen skole i 1671 og fulførte sine studier de 19.06.1673.

Ble huskappelan hos faren i 03.08.1676

Gunnerus sier at han var sønn av formannen og at han var født her 2.5.1654.

Døde iflg Erlandsen ugift og uformuende 13.04.1744

Kilde : Svein Tore Dahl s. 308/309
--------------------
Hr. Arent var Prest i Steigen fra 1691 - 1744. I manntallet 1701 er han bosatt på Laskestad, SG.


Skålvoll-saken NRK Nordlland

Nille Jensdatter ble halshogd; dømt for angivelig å ha drept sitt nyfødte barn.

Henrettelsen fant sted i Steigen i Nordland, 16.desember 1687, sannsynligvis ved Leines kirke, etter en prosess som bar preg av uvanlig hastverk.

Avslørt av spøkelse

Drapsanklagen mot Nille Jensdatter ble først fremsatt av et spøkelse, skal vi tro den daværende lokale sognepresten, Arent Hartvigsøn, som påsto at han personlig hadde hørt spøkelset mæle og avsløre kvinnen som barnemorderske.

Det spørs om Nille Jensdatter hadde endt sine dager med hodet ramlende fra kroppen, på samlingsplassen ved kirkebygget, etter at bøddelen med all sin kraft hadde svingt skarpretterøksa over nakken hennes, hvis det ikke hadde værtfor sogneprestens glødende engasjement i saken. For det fins i virkeligheten ingen beviser i saken, selv om kvinnen kom til å tilstå hva hun var siktet for.

Tjenestejente

Nille Jensdatter var tjenestejente på en gård på Skålvoll ved Leines fra 1670-tallet og frem til 1687, da hun tok seg tjeneste på en annen gård, fem kilometer unna. Tre år før hun flyttet hadde det kommet nye eiere Skålvoll-gården, etter at de gamle døde, og det er de nye eierne som først forteller om merkelig opplevelser.

-De forteller at de merket ubehag i huset da de flyttet inn. Dette skal ha eskalert til banking, skraping og slag. Men det er først et halvt år etter at Nille Jensdatter har flyttet fra gården at eierne kan fortelle om et spøkelse som snakker.

Dette sier historiker Ingebjørg Aamlid Dalen i en samtale med NRK Nordland i september 2010, mens hun er i gang med en masteroppgave om Nille Jensdatter-saken.
Kvinnens alder Ifølge Dalen var Nille Jensdatter mellom 26 og 40 år, sannsynligvis over 30 år, da hun ble henrettet. Og Dalen mener at det angivelige barnedrapet kan ha skjedd da hun var 16-17 år.

Etter hvert som de nye gårdeierne påsto seg hjemsøkt av skumle lyder og snakking, søkte de råd hos sogneprest Hartvigsøn for å finne ut av uvesenet. Etter besøket på gården skriver Hartvigsøn til prost Jens M. Møinichen i Salten prosti at det utvilsomt er et spøkelse på Skålvoll.

-Jeg hørte en stemme rope XNille moder! Nille moder!X skriver Hartvigsøn.

Hartvigsøn gjester gården på Skålvoll flere ganger, og i en senere beretning om fenomenet, som han kaller XEn sannferdig historie om et spøgelse og dets selsomme adferd passeret i Steigen gjeld udi NordlandX, skriver han at spøkelset hadde et bestemt ærende.

Gravde opp liket

Dette ærendet er å fortelle at Nille Jensdatter hadde født et barn i dølgsmål, drept barnet, begravd det i ei steinur, senere gravd det opp igjen og kastet det på havet. Presten Hartvigsøn fikk etter hvert også med seg amtmannen til Skålvoll, og ifølge sognepresten kom da også denne høyt betrodde embetsmannen i kontakt med spøkelset.

Ja, sognepresten forteller detaljert, muligens for å øke troverdigheten til sin egen beretning, at spøkelset den gangen var så uforskammet at det ba amtmannen X som først hadde snakket hardt til det X om å kysse seg bak!

Viden kjent

Ryktet om spøkelset på Skålvoll må ha spredt seg utover landet, og blitt en slags attraksjon, for her skal fiskerne som passerte med sine båter ha gjort stopp for å gå på land og lytte.
Petter Dass om Jensdatter

Fenomenet når også dikterpresten Petter Dass, som i sitt omfattende diktverk Nordlands Trompet skriver at

nest ved den Laskestads Fiæring
En Dievel opdag'des, som talede rumt
Adskillige Handler uhørligt og grumt,
Alt om en udlevede Kiæring; ---

Men Dass er ikke videre imponert verken over nysgjerrige fiskere eller overtroisk øvrighet, for i den samme passasjen av diktet, som etter alle solemerker handler om Skålvoll-saken, heter det også:

Hvad skal man vurdere Beelzebubs Snak,
Hvorvel den vanvittige Pøebel og Pak
Vil laane til saadant sit Øre?

Heller ikke prost Møinichen er imponert. Han tar avstand fra historien om spøkelset, og antyder på sin side at det kan være ei tjenestejente på Skålvoll-gården som ville Nille Jensdatter til livs, og som agerte spøkelse.

Ingen beviser

Men det står ingenting om noe spøkelse i domsreferatet fra straffesaken mot Nille Jensdatter. Det ble heller ikke fremlagt noen beviser i saken, ifølge dommen, annet enn en tilståelse.
For Nille Jensdatter tilsto hva hun var tiltalt for. Det var på det rene at hun kom til å tilstå i retten etter at sogneprest Hartvigsøn hadde konfrontert henne med beskyldningene.

Tvilsom tilståelse

Men også denne tilståelsen har Møinichen motforestillinger til, og han skriver endog til biskopen Trondheim om alle sine betenkeligheter. Dette fører i neste omgang til at kongen i København i et brev, penneført av visestattholder Ulrik Fredrick Gyldenløwe, refser de lokale myndigheter i Steigen for å ha Xfullbyrdet en dødsdom på tvilsomt grunnlagX.

En grunn til at prost Møinichen reagerte på tilståelsen, var at sognepresten også hadde vært Nille Jensdatters sjelesørger. I mangel av beviser var utsiktene til en tilståelse trolig avgjørende for at saken kom for retten.

Brev fra åtte menn

Samtidig kom det påtrykk X i form av et brev til lagmannen, sorenskriveren og prosten, signert åtte av bygdas menn, heriblant sogneprest Hartvigsøn og hans far og tidligere sogneprest, Hartvig Arnesen.

Hun er ei hore

I dette brevet fremmes ikke kun påstanden om barnedrapet, men også utlegninger om kvinnens livsførsel. Hun er ei hore, underskriver de åtte mennene.

Hastverk

Det omtalte brevet fra Hartvigsøn og hans menn er datert 18.november 1687.
Forholdet ble pådømt i et ekstraordinært saketing 24.november. Allerede dagen etter, 25.november, konfirmerte lagmannen dommen, og samme dag ga amtmannen ordre om eksekusjon. Mens avrettingen skjer 16.desember 1687.
-Dette vitner om uvanlig hastverk, sier professor Lars Hamre i et radioprogram om Skålvoll-affæren på NRK Nordland i 1976.

Hastverket kan skyldes at den lokale domstol mente de hadde en Xdårlig sakX, og dermed været at høyere myndigheter kunne gripe inn før de rakk og effektuere dommen. Frykten for overprøvelse fra høyre myndigheter kan også være grunnen til at det i dommen ikke nevnes noe om spøkelset, som jo sognepresten har proklamert som sakens kronvitne X og som i neste omgang kan ha utløst en tilståelse.

-Ja, dette kan godt forklare hastverket. Og man kan heller ikke stole på hva som faktisk står skrevet i dommen. En dom var et rent partsinnlegg på den tiden, kommenterer Johan Helberg, direktør ved Norsk Rettsmuseum.

Overtro og ondskap

-Denne saken er faktisk ganske typisk sak for sin tid. Og de verste utslagene for denne blandingen av primitiv overtro og ondskap fikk gjerne sine mest ekstreme utslag ute i distriktene X der det kunne være så som så med kvalifikasjoner blant øvrighetspersoner. De styrte og dømte for å skape frykt, det var en hersketeknikk; det var mafiametoder, sier Helberg.

-Men dess høyere opp i systemene, ofte mer fornuft å spore; noe som i denne saken kommer til uttrykk ved prosten, biskopen og kongen.

Kongen refset

Etter Skålvoll-saken fikk amtmannen instruks fra den dansk-norske kongen om at det aldri mer måtte iverksettes en henrettelse uten at dommen var stadfestet ved kongelig resolusjon.

Saken fikk altså en konsekvens, men det var først i 1735 at det ble lovbestemt at alle dødsdommer skulle stadfestet ved kongelig resolusjon.

Halshogd med øks

Nille Jensdatter ble høyst sannsynlig henrettet med øks.
-Sverd som våpen var for dødsdømte mennesker med høyere status, forklarer Ingebjørg Aamlid Dalen. Skålvoll-saken har gjennom årene fått nokså stor oppmerksomhet lokalt, blant annet i form av skole-skuespill, og en variant av fortellingene er at kvinnens hode ble satt på en stake på Gjestholmen, til skrekk og advarsel.

Dette er ikke dokumentert. Men kan ikke helt utelukkes, fordi dette kunne forekomme i Norge på denne tiden.

Johan Helberg tviler på at hodet ble satt på stake i denne saken.

-Det vanligste da, og i et tilfelle som dette, ville vært at hodet ble lagt i kista sammen med kroppen, forklarer Johan Helberg. -Hodet ble da lagt mellom beina, for å vanære den henrettede.
Akkurat denne delen av jobben var det den såkalte nattmannen som tok seg av, etter at bøddelen hadde utført halshoggingen. Det er uklart om den innleide tilreisende bøddelen til Nille Jensdatter hadde med seg nattmann, eller om han utførte hele oppdraget alene.

Det fins heller ingen opplysninger om hvor stort oppbud av folk som var til stede, men ifølge Helberg så ønsket iallfall myndighetene generelt at det skulle være tilskuere til eksekusjonene. Dette var nemlig en del av poenget.

Skjedde ofte ved kirka

-Derfor ble en henrettelse offentlig kunngjort, og gjennomført på et sentralt samlingssted. Ute på bygdene kunne dette gjerne være ved kirka, sier Helberg. Så noen av bygdefolket var nok til stede; foruten presten, formodentlig også lensmannen og de som representerte domstolen.

Utenfor kirkegården

Nille Jensdatter ble ikke gravlagt på kirkegården, hvis den alminnelige skikken ble fulgt med gravlegging av henrettede. Det var kun henrettede folk fra Xhøyere samfunnslagX som ble gravlagt i vigslet jord, ifølge Johan Helberg, men til gjengjeld fikk man da ikke lov til å bære kista inn porten til kirkegården. Man måtte løfte den over gjerdet.

Gunnerius sier han ble kappelan til Steigen den 07.06.1676 til 1683. fra 1683 var han sogneprest sammen med sin far Hartvig Arentsson , som var for gammel og svak til å fungere i stillingen.
fra 24.05.1691( farens død ), ble han alene prest, og ble prost den 27.08.1696. Nevt i folketellingen i 1701. Han var da 48 år, eide en jekt og bodde på Laksestad. Erlandsen sier han var her til 1744
Erlandsen sier han dimmiterte fra Bergen skole i 1671 og fulførte sine studier de 19.06.1673.
Ble huskappelan hos faren i 03.08.1676

Gunnerus sier at han var sønn av formannen og at han var født her 2.5.1654.
Døde iflg Erlandsen ugift og uformuende 13.04.1744
Kilde : Svein Tore Dahl s. 308/309

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann på Grøtøy

{geni:about_me} Nevt i familie skatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år

kilde : Svein Tore Dahl
--------------------
Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, Jakob Schøning, (Oslo, 1928), 23

Nevt i familie skatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år

kilde : Svein Tore Dahl

Oluf var den første av Schønningætta som bosatte seg paX Grøtøy (1690).

Oluf giftet seg med Maren Pedersdatter Leth cirka 1692. Maren ble født cirka 1659 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka Sep 1717, Steigen, Nordland, Norway; ble begravet 26 Sep 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Oluf giftet seg med Apollona Jacobsdatter Schøning 22 Nov 1722. Apollona ble født 23 Jul 1694 , Sand; ble døpt 5 Aug 1694 , Hoels Kirke; døde cirka Des 1784, Røsvik; ble begravet 12 Des 1784, Rørstad Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} fikk 11 barn

gift 1680

Barn av Maren Hartvigsdatter og Hans Joensen Finvedgaard

Margrethe Hansdatter Finvedgaard

Ingeborg Hansdatter Finvedgaard

Beata Hansdatter Finvedgaard

Christen Hansen Finvedgaard

Joen Hansen Finvedgaard f. c 1682

Hartvig Hansen Finvedgaard f. 1688

Siselle Hansdatter Finvedgaard+ f. c 1690, d. 1751

Hans Hansen Finvedgaard f. 1690

Povel Hansen Finvedgaard f. 1691

Peder Hansen Finvedgaard f. 1692

Arent Hansen Finvedgaard f. 1693

Hendes fødsels- og dødsaar kjendes ikke; av døtrene var hun næstældst. Omtrent 1680 egtet hun Hans Joensen Finwegaard, f. 1648, d. 1718 eller litt før, søn. av Joen Kjeldsen i Trondhjem. De bodde paa Finnset i Hamarøy og synes at ha været velstaaende. Under folketællingen 1701 hadde han «Jegt, som hand til sin egen Fornødenhed bruger paa Bergen, saa og Thendring paa Findmarchen.» Som flere andre nordlandske handelsmænd ved den tid tok han 26/5 1687 horgerskap i Bergen under Bergens stads segl, men vedblev at bo paa sit «borgerleye» Finnset. Maren, som var død under førnævnte skifte efter broren, hadde i dette egteskap 11 barn, 1. n. 36-46. Formodentlig har hun været et kjærlig ogelskværdig menneske, da det er paafaldende, hvor mange av hendes søskendes barn opkaldtes efter hende.

Maren giftet seg med Hans Joensen Finvedgaard cirka 1680. Hans ble født cirka 1648 , Trondheim, Sor-Trondelag, Norway; døde cirka 1718 til cirka 1719, Finvegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Jakob Schøning, Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, 25.

Ingeborg giftet seg med Hans Hansen Jentoft 19 Okt 1690, Steigen, Nordland, Norway. Hans ble født cirka 1641 , Bud; døde 3 Jul 1718, Borge Prestegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Jekteskipper og Handelsmann

{geni:about_me} Fra skiftet etter hans død :

Hartvig Hartvigsen Født 1664. Død 1725, blir det registrert to sølvskjeer med Waaben og Nafn M.A.S.B. og J.A.D.4. Han levede 1701 paa Enkesædet Møklebostad i Stegen. Jekteskipper og bondehandler på Myklebostad i Steigen. Skifte 15 okt. 1725, Myklebostad, Steigen.: «Meget agtbar og Welfornemme ... Hartvig Hartvigsen ... Forgange winter udj Waagen foruløkkedes. Sølf: 1 Kande paa 3 knapper med opreist løwer paa laaget: 41-0-0, 1 dito paa 3 Dreide knapper: 23-1-8, 1 Berer mrk. Christopher Graae, 1 Berer mrk. H:H:S B:M:J, 1 Beger mrk. Mads Humle, 1 otte kantet Rommert, 1 Kruset brendewinskaal, 1 dito slet, 18 fine Maljer, Diversk skeier med innskripsjon: H:H:S B:M:T:J , C:P:G B:A:D , M:L:S B:A:D, med vaaben M:A:S:B J:A:D, H:H:S B:M:J, A:I:D, Michel Jensen, O:O:S, D:C:S, E:B og M:W:H.».

Gift 1695 med Birgitte Margareta Jentoft Født 1678, Borge Prestegård.. Død 1743.

Datter af Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae. Skifte 13 okt. 1744, Leervig i Engeløy, Steigen.

«Formue 993-1-15. Gjeld 83-4-14.

Arvingerne var hende ektefelle Henrich Klæboe og hendes barn (og barnebarn) av 1. ekteskap. Der er ikke nevnt fellesbarn med Henrich Klæboe.». [Gift 1° 1695 med Hartvig Hartvigsen (1664 - 1725); Gift 2° med Henrich Hansen Klæboe(1705 - 3 jun. 1770)].
--------------------
Prestesønn. I skifte etter Hartvig fantes mye sølv bl.a. merket:
Christopher Graae, Mads Humle, Michael Jensen. Hartvig omkom under fiske i Lofoten.
Han står oppført i manntallet 1701 på Myklebostad
Gift 1695 med den 18 årige Berete Margaretha Jentoft, født ca. 1678, datter av prest Jentoft.

Hartvig Hertvigsen, født 1664, død 7/3 1725. Gårdbruker på Myklebostad på Engeløya hvor han hadde 16 drenger (tjenestegutter), eide mange gårder i Steigen, Hamarøy og i Borge. Boet viste en formue på 1.582 riksdaler, gjeld 440 riksdaler. Hartvig druknet i Vågen.
Enken giftet seg 1730 med lensmann i Steigen, Henrik Klæboe og bodde på Lervik, død 1743.

--------------------
Hartvig Hartvigsøn var Jekteskipper og handelsmann på Myklebostad i Steigen.

Barn av Hartvig Hartvigsøn og Berete Margareta Hansdatter Jentoft

Hartvig Hartvigsøn f. 1697, d. 1697

Hartvig Hartvigsøn+ f. 1698, d. 1735

Maren Hartvigsdatter f. 1700, d. 1758

Hans Hartvigsen f. 1702, d. 1745

Ingeborg Hartvigsdatter+ f. 1705, d. 1774

Christopher Hartvigsøn f. 1708, d. 1780

Christen Hartvigsøn Hveding+ f. 1710, d. 1784

Margrethe Hartvigsdatter f. c 1716

Hartvig HARTVIGSEN
1664 - 7 MARS 1725
BIRTH: 1664, Myklebostad, Engeløy, Steigen, NO
DEATH: 7 MARS 1725, omkom på havet (Nordland) [1107]
NATURALIZATION: Bodde på Myklebostad, Steigen
Father: Hartvig ARNESSØN Mother: Ingeborg Hansdatter BLIX 
Fra skiftet etter hans død :
Hartvig Hartvigsen Født 1664. Død 1725, blir det registrert to sølvskjeer med Waaben og Nafn M.A.S.B. og J.A.D.4. Han levede 1701 paa Enkesædet Møklebostad i Stegen. Jekteskipper og bondehandler på Myklebostad i Steigen. Skifte 15 okt. 1725, Myklebostad, Steigen.: «Meget agtbar og Welfornemme ... Hartvig Hartvigsen ... Forgange winter udj Waagen foruløkkedes. Sølf: 1 Kande paa 3 knapper med opreist løwer paa laaget: 41-0-0, 1 dito paa 3 Dreide knapper: 23-1-8, 1 Berer mrk. Christopher Graae, 1 Berer mrk. H:H:S B:M:J, 1 Beger mrk. Mads Humle, 1 otte kantet Rommert, 1 Kruset brendewinskaal, 1 dito slet, 18 fine Maljer, Diversk skeier med innskripsjon: H:H:S B:M:T:J , C:P:G B:A:D , M:L:S B:A:D, med vaaben M:A:S:B J:A:D, H:H:S B:M:J, A:I:D, Michel Jensen, O:O:S, D:C:S, E:B og M:W:H.».

Gift 1695 med Birgitte Margareta Jentoft Født 1678, Borge Prestegård.. Død 1743.
Datter af Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae. Skifte 13 okt. 1744, Leervig i Engeløy, Steigen.
«Formue 993-1-15. Gjeld 83-4-14.
Arvingerne var hende ektefelle Henrich Klæboe og hendes barn (og barnebarn) av 1. ekteskap. Der er ikke nevnt fellesbarn med Henrich Klæboe.». [Gift 1° 1695 med Hartvig Hartvigsen (1664 - 1725); Gift 2° med Henrich Hansen Klæboe(1705 - 3 jun. 1770)].

Børn af Hartvig Hartvigsen og Birgitte Margareta Jentoft:
35.12. Hartvig Hartvigsen, f. 1689, d. 1735
36.12. Hans Hartvigsen, d. 1744
37.12. Maren Hartvigsdatter
38.12. Ingeborg Hartvigsdatter, f. 1705, Myklebostad., d. 1774
39.12. Christopher Hartvigsen, f. 1708, d. 1767
40.12. Christen Hartvigsen Hveding, f. 1711, d. 1767
41.12. Margrethe Hartvigsdatter, f. 1715

Hartvig omkom paX Vestfjorden i 1725.

Hartvig giftet seg med Berete Margareta Hansdatter Jentoft cirka 1695, Nordland, Norway. Berete (datter av Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae) ble født cirka 1678 , Borge; døde 22 Apr 1744, Leirvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Øllegaard Hartvigsdatter er nevnt som fadder ved dåp av Hartvig Christensen Hveding

Hartvig Cristensen Hveding - Født på Sommersel i Hamarøy 13. oktober 1694. Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Faddere vare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen».

Øllegaard Hartvigsdatter er nevnt som fadder ved dåp av Hartvig Christensen Hveding

Hartvig Cristensen Hveding - Født på Sommersel i Hamarøy 13. oktober 1694. Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Faddere vare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen».

Familie/Ektefelle/partner: Hans Hansen Jentoft. Hans (sønn av Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae) ble født cirka Nov 1675 , Borge; døde 16 Okt 1727, Nykøping. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilde:
Slægten Schøning 1599-1899 av Jakob Schøning: Bergen 1899, s.27

Mogens giftet seg med Anna Hansdatter Jentoft cirka 1699. Anna (datter av Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae) ble født cirka 1679 , Lofoten, Nordland, Borge, Norway; døde cirka 1755, Lofoten, Nordland, Lyngvær, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Mads Olufsen Humble cirka 1703. Mads ble født 29 Jul 1643; døde cirka 1721. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Christen Jenssen Hveding 12 Nov 1693. Christen ble født cirka 1645 , Skotnes, Buksnes, Nordland, Norge; ble døpt cirka 1640 , Buksnes Kirke, Buksnes, Nordland, Norge; døde cirka 1696, Sommersel, Hamarøy, Salten, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1696. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sara Jacobsdatter Pain. Sara ble begravet 1 Jun 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Sverdrup Nielsen Børling. Peder ble født cirka 1673; døde cirka 1755. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Niels Jacobsen Schanche 4 Nov 1725, Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Johan var oppført som student 15. juli 1686.

Riborg giftet seg med Gregers Hanssøn Windekilde 16 Apr 1686. Gregers ble født 18 Mai 1659 , Steenløse, Sjælland; døde 9 Des 1688, Værøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lars giftet seg med Magdalene Borch 16 Okt 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Nathanaelsdatter Melbo. Anne døde cirka 1726; ble begravet 20 Jun 1726. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Sven har stor etterslekt, bl. a. i Stavanger. Han fikk nok minst aXtte
barn.

Sven giftet seg med Maren Jacobsdatter Sadolin 14 Des 1706. Maren ble født cirka 1680; døde cirka 1760; ble begravet 19 Des 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Eschild Olsen, af Liland. Eschild ble født cirka 1670 , Engeløya; døde cirka 1725, Liland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alhed giftet seg med Torkel Enoksen Strømme cirka 1710. Torkel ble født cirka 1672 , Skagstad, Steigen, Nordland; døde cirka 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lars Jakobssøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanna Marie Munchegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} NB! Foreldrene til Jens Christian er usikre!

Familie/Ektefelle/partner: Gisken Levisdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Albert Rasmussøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Mikkel Paulssøn cirka 1715, Stokke, Tjeldsund, Norway. Mikkel ble født cirka 1678; døde cirka 1721, Meløy, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Skifteprotokoll Nordland fylke, Helgeland sorenskriveri nr. 5B (3A 0006), 1721-1725, s. 444a. Skifte 14. mai 1723. Etter far.
Skifteprotokoll Nordland fylke, Helgeland sorenskriveri nr. 5B (3A 0006), 1721-1725, s. 442a. Skifte 13. mai 1723.

Familie/Ektefelle/partner: Christen Jacobsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Johansen. Johan ble født cirka 1685 , Fore. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Klokker enken levde i sin alderdom hos datteren Karen Fredriksdtr. på Lanes

Klokkeren, hans hustru Trine Blix og svigersønnen Otto Pedersen Gram er særlig meget benyttet som faddere ved barnedåp, vidner ved forlovelse og giftemål. Dette var en ære som den gang var ettertraktet.

Trine Svendsdatter er den som bringer Blix navnet til Karlsøy.

Cathrine giftet seg med Fredrik Christian Mickelsen Heggelund cirka 1724. Fredrik ble født cirka 1701 , Vannstua; døde 14 Feb 1746. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0007/g0000012.html#I9157

http://vestraat.net/iea-o/p652.htm#i25297

* RESIDENCE: 1723, Hjemme på Øvre-Fore

* BIRTH: 1698, Øvre-Fore, Gildeskål, Salten, NO (2 år i 1701)

* DEATH: ABT 1742, Øvre-Fore, Gildeskål, Salten, NO

* MARRIAGE: ABT 1730

Ole giftet seg med Maren Arenzdatter cirka 1730. Maren ble født cirka 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Student 18. juli 1667. Blev foged i Salten og 1672 stiftsskriver. Han bodde paa gaarden Mjønes i Skjærstad. Fik 6. mai 1670 bevilling til ægteskap uten trolovelse og lysning. Av hans barn kjendes for tiden kun to [Johan og Anne].60
I fogedregnskapene for Salten 1715-16 finnes en selvangivelse for Erich Hanssøn Blix dat. Miønes 12. april 1720, hvor hustruens navn er Regina Mejer.
Kilde:Ruth Midttun: Supplerende oplysninger om slektene Blix, Herdal o. fl. - 2. Blix m. fl., s. 257. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift VIII (1942): 254-258

Det er ikke samme Jørgen som gifter seg med denne Jørgens søster Annichen som het Maren Hvid. Maren Hvids Jørgen kommer fra en annen gren av Blix-familien.

Notater:

{geni:about_me} Kilde:
NST-III, s.91

Anne giftet seg med Michel Hvid, af Mjønes cirka 1700. Michel ble født cirka 1680 , Danmark?; døde 15 Jun 1757, Karnes; ble begravet 15 Jul 1757, Karsnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Dinclow Hansen Bruun. Henrik (sønn av Hans Mathiassøn Bruun og Maren Pedersdatter Schielderup) ble født cirka 1699; døde cirka 1752. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 3je kone til Abraham. g1698. 12 barn.

{geni:about_me} Alternativt foedsels aar: 1670
--------------------
Etter at Abraham døde var det "Gamle Maren" som hun ble kalt som satt med gården til 1746. Da tok sønnene Hans og Hemming over hver sin halvpart.

Det var Maren som fikk ei rettsak mot seg fordi sladder gikk om et stjålet liklaken.

Historien er som følger:

En sommer i1705, mens Abraham var i Bergen, dro kona til Melbu for å besøke Johanna Børlund, enka etter Mads Christensen Hundevad. Maren og avdøde Mads var søskenbarn. De to madamene fikk seg en god prat, slik det er når gode venner kommer sammen.

Etter at de en stund hadde snakket om helt hverdagslige ting, spurte Johanna etter nytt ute i fra Bø. Tyveriet i futen Opdals dødsbo kom også på tale.
Maren fortalte inngående og grundig om det. - "Dette er for gale" sa Johanna. "At slikt kan skje, og uten påtale og straff. Hadde det vært en annen arm stakkar som hadde tatt seg til rette, hadde de nok tatt loven til påtale, ogdet til gangs". "Ja det kan du si" sa Maren. " Var det nå ikke likens med salige fru opdal, velsigne hennes støv, ho stjal de liklakene før ho kom i jorda"

"Hva er det du sier"? sa Johanna og korset seg. "Er du gal"? "Hvordan kunne det gå for seg"?

Så begynte Maren å fortelle hvordan søsteren til fru Opdal, og prestefruen hadde delt liklakenet, som var av svært fint tøy, mellom seg. Etter at de to hadde pratet om dette forferdelige som var hendt, de var svært rystet begge to, dro Maren hjem til Bø

Husjomfruen til Johanna hadde gått ut og inn gjennom dørene mens Maren og Johanna pratet om de stjålne liklakene. Da maren hadde reist fortsatte husjomfruen og Johanna å prate om saken. Og sladderen kom en dag frem i lyset.

Lensmannen kom en dag til Melbu i forretningsbesøk .Han fikk høre om historien, og syntes den var alt for morsom til at han kunne holde tett. Det var ikke til å unngå at også presten fikk høre historien.

Presten dro sognet rund for å høre hvordan ordene hadde falt. Da han hadde dette greit for seg, stevnet han Maren til tings.
Både Johanna, husjomfruen og andre, ja til og med lensmannen måtte vitne i saken.

Abraham prøvde så godt han kunne å hjelpe Maren, men uten synlig hell. Han mente at enkelte vitner i saken ikke var til å stole på. Om Johanna mente han henne som medskyldig i saken.

Maren på sin side nektet helt og aldeles å ha uttalt seg slik vitnene hadde forklart. Ho hadde bare sagt at det var kommet bort et håndkle. Men da hun ble konfrontert vitnene som i ett og alt holdt fast på sine forklaringer, torte hun ikke lenger nekte for at hun kanskje hadde uttalt seg slik. Men dette kunne hun ikke huske.

Abraham fant det da riktig, for å unngå videre prosess, å betale noe til de fattige samtidig ba han presten og kona. " en sån fornøielig avbigt" (mulig en unnskyldning) vidre " Dennem til ulæmpe og forkleinelse på gode navn og rygte i nogen måde"

Med dette var saksøkeren fornøyd og ga opp videre tiltale.

( Historien fant jeg bladet Håløygminner)



--------------------
Kilde:
- http://www.dahlenett.org/tng/getperson.php?personID=I3563&tree=Tree1

'Gamle Maren' som hun ble kalt, satt med gården til 1746 da sønnene Hans og Hemming tok over hver sin halvpart. Hun døde på Ramberg i 1753. - Det var hun som fikk en rettsak for noe sladder om et stjålet liklaken. Se 'Hendingar'.

Maren giftet seg med Abraham Mogensen Lockert cirka 1698, Hadsel, Nordland, Norge. Abraham ble født cirka 1653 , Langenes; døde cirka 1729, Ramberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker

{geni:about_me} FÖD. 1673 (28 år enl mt.1701, i Hoúve)

Är trolovningsvittne?, "1719. d 19 Octobris Trolofvet Jórgen
Pedersón Húldóen med Anna Nielsdr Gróver. Cautionisterne. Mons
Offerß Hofve, Anders Pederß Hoff. æcteviet d 23 Novemb."
Hadsel PF454 1704-38 p.225b (Hofve är nuvarande Haug)

DÖD. begr. 3/8 1727 i Hadsel sogn.
"1727. Dom 8 post Trinit. Graffestet Mons Offerß Hov æt: 54."

d Hadsel PF454 1704-28 s.131b

Mogens giftet seg med Ziselle Maria Abrahamsdatter Lockert cirka 1709, Bø i Vesterålen. Ziselle ble født cirka 1680 , Ramberg, Bø i Vesterålen; døde, Hadsel, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Bosatt i Grytting, Hadsel, NO

26 Sep 1744, Skifte

Mogens giftet seg med Annichen Christensdatter Christensdatter 1 Jan 1708, Hadsel. Annichen ble født cirka 1687 , Husby, Hadsel; ble døpt , Hadsel, Nordland, Norway; døde cirka 1718, Steilo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Selbu

Jens giftet seg med Sophia Amalia Eriksdatter Tønder cirka 1721, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. Sophia (datter av Erik Madssøn og Gidsken Olsdatter Tønder) ble født 16 Okt 1692 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 20 Feb 1764, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præst i Hellevad, præst Hellevad/ Ørum

{geni:about_me}











124 Peder Brøndlund, stempelpapirsforhandler i Lemvig. 17.11.1795, fol.360, 392B, 404B, 412B, 414B, 415, 417, 423, 424, 428, 429B, 438, 439.
Enkemand efter Mette Olufsdatter Kabbel, der døde 8.11.1795.
Testamente af 25.3.1781.
Hans A:
00) [farfar Peder Andersen Brøndlund, præst i Hellevad, [Hellum og Ørum, død 1733].
[Første ægteskab med Gunhild Andersdatter Hals, død ca. 1705]
[Andet ægteskab med Sofie Jacobsdatter Bruun, død 1723]
[Tredje ægteskab med Maren Gunnarsdatter Torup, død 1742]
0) far Jacob Pedersen Brøndlund, [forpagter af Ørum anneksgård, anneks til Hellevad]. 2B:
1) faster Birgitte [Sofie] Brøndlund.
Første ægteskab med Jens [Eriksen] Boller, købmand i Ålborg. 1B:
a Bente Boller g.m. Knud Bjerrum, præst [i Farsø og Vonsild]. 5B:
1 Jens Nikolaj Bjerrum
2 Jens Boller Bjerrum
3 Andreas Bjerrum
4 Kirsten Bjerrum g.m. Jørgen Kruse, købmand i Ålborg
5 Birgitte Sofie Bjerrum.
Andet ægteskab med Albert Deichmann. 2B:
b Cathrine Deichmann
c Anne Kirstine Deichmann
2) moster Dorthe [Gunnarsdatter] Torup g.m. Peder [Mathiasen] Stenfeldt [til Klavsholm i Hellevad sogn]. 7B:
a Elisabeth Cathrine Stenfeldt.
Første ægteskab med [Jens Jørgensen] Seidelin, præst [i Ulsted]. 4B:
1 Peder Stenfeldt Seidelin
2 Oluf Nikolaj Seidelin
3 Jens Seidelin
4 Cathrine Dorthe Seidelin.
Andet ægteskab med [Sixtus Sixtussen] Aspach, præst [i Ålborg Hospital]. 4B:
5 Sixtus Aspach
6 Oluf Jacob Aspach
7 Christian Michael Aspach
8 Frederik William Aspach
b Gunnar Stenfeldt i Ålborg
c Mathias Stenfeldt i Hjørring
d Marie Stenfeldt g.m. Peder Svendsen, [købmand] i Sæby. 6B:
1 Else Marie Svendsen
2 Elisabeth [Bille] Svendsen
3 Anne Sofie Svendsen
4 Regitze Svendsen
5 Karen Svendsen
6 Marie Svendsen
e Anne Stenfeldt g.m. [Carl Frederik] Hagstrøm til Klavsholm [i Hellevad sogn]. 4B:
1 Peder Stenfeldt Hagstrøm
2 Hans Stenfeldt Hagstrøm
3 Gertrud Hagstrøm
4 Dorthe Hagstrøm
f Regitze [Dorthe] Stenfeldt g.m. [Thomas Pedersen] Tødslev, [præst i Mosbjerg og Hørmested]. 1B:
1 Dorthe [Torup] Tødslev g.m. [Jesper] Skovbo, præst i Dybe. 7B:
(a Regitze Dorthe Skovbo
(b Karen Margrethe Skovbo
(c Johann Marie Skovbo
(d Janus Nikolaj Skovbo
(e Thomas Tødslev Skovbo
(f Sofie Dorthe Skovbo
(g Peder Lundager Skovbo
g Karen Stenfeldt g.m. [Broder Brodersen] Brorson, [præst i Dronninglund].
Hendes A:
Første ægteskab med [Terkild Hansen, købmand i Lemvig, død 1772]. 5B:
1) Hans Hansen, købmand i Ålborg
2) Oluf Peder Hansen i Ålborg
3) Jeppe Kabbel Hansen
4) Anne Cathrine Hansen g.m. Jens Severin Havskov
5) Ingeborg Hansen.
Følgende arver ikke:
1) [Christian Adriansen] Brøndlund, by- og herredsskriver i Thisted i Thy
2) Peder Lauridsen Brøndlund, præst i Albæk og Voer g.m. Anne Adriansdatter von Horn. 2B:
a [Henriette Sofie Pedersdatter Brøndlund] g.m. Peder Bertelsen, præst i Vang i Thy
b [Mathilde Pedersdatter Brøndlund] g.m. Jens Jacob Asmussen













Aalborg stifts gejstlige skifte:

271 Jacob Pedersen Bruun, præst i Skæve. 25.10.1717. Nr.17.
E: Maren Madsdatter Wolff. LV: Jørgen [Nielsen] Birk, forpagter på Knudseje [i Skæve sogn]. B:
1) Mads Jacobsen Bruun, præst i Øster og Vester Assels
2) Urban Jacobsen Bruun, amtsforvalter i Antvorskov og Korsør amter
3) Jørgen Jacobsen Bruun, regimentskvartermester i København
4) Sofie Jacobsdatter Bruun g.m. Peder [Andersen] Brøndlund, præst i Hellevad, Hellum og Ørum
5) Peder Jacobsen Bruun, præst i Dragstrup og Skallerup, [skifte 17.8.1712 lbnr.229]. 3B:
a Jacob Pedersen Bruun 14 i Sæby latinskole
b Maren Pedersdatter Bruun 12
c Oluf Pedersen Bruun hos mormor Maren [Jensdatter Holst], enke efter Oluf [Nielsen] Hosum, præst i Hundborg og Jannerup, [skifte 23.3.1714 lbnr.254]
6) Maren Jacobsdatter Bruun, død [19.5.1702], var g.m. Jens [Jensen] Bloch, præst i Kollerup og Skræm. 4B:
a Jens Bloch 25, student
b Jacob Bloch 24, student
c Urban Bruun Bloch 21, student
d Niels Bloch 17, student.


--------------------
124 Peder Brøndlund, stempelpapirsforhandler i Lemvig. 17.11.1795, fol.360, 392B, 404B, 412B, 414B, 415, 417, 423, 424, 428, 429B, 438, 439.
Enkemand efter Mette Olufsdatter Kabbel, der døde 8.11.1795.
Testamente af 25.3.1781.
Hans A:
00) [farfar Peder Andersen Brøndlund, præst i Hellevad, [Hellum og Ørum, død 1733].
[Første ægteskab med Gunhild Andersdatter Hals, død ca. 1705]
[Andet ægteskab med Sofie Jacobsdatter Bruun, død 1723]
[Tredje ægteskab med Maren Gunnarsdatter Torup, død 1742]
0) far Jacob Pedersen Brøndlund, [forpagter af Ørum anneksgård, anneks til Hellevad]. 2B:
1) faster Birgitte [Sofie] Brøndlund.
Første ægteskab med Jens [Eriksen] Boller, købmand i Ålborg. 1B:
a Bente Boller g.m. Knud Bjerrum, præst [i Farsø og Vonsild]. 5B:
1 Jens Nikolaj Bjerrum
2 Jens Boller Bjerrum
3 Andreas Bjerrum
4 Kirsten Bjerrum g.m. Jørgen Kruse, købmand i Ålborg
5 Birgitte Sofie Bjerrum.
Andet ægteskab med Albert Deichmann. 2B:
b Cathrine Deichmann
c Anne Kirstine Deichmann
2) moster Dorthe [Gunnarsdatter] Torup g.m. Peder [Mathiasen] Stenfeldt [til Klavsholm i Hellevad sogn]. 7B:
a Elisabeth Cathrine Stenfeldt.
Første ægteskab med [Jens Jørgensen] Seidelin, præst [i Ulsted]. 4B:
1 Peder Stenfeldt Seidelin
2 Oluf Nikolaj Seidelin
3 Jens Seidelin
4 Cathrine Dorthe Seidelin.
Andet ægteskab med [Sixtus Sixtussen] Aspach, præst [i Ålborg Hospital]. 4B:
5 Sixtus Aspach
6 Oluf Jacob Aspach
7 Christian Michael Aspach
8 Frederik William Aspach
b Gunnar Stenfeldt i Ålborg
c Mathias Stenfeldt i Hjørring
d Marie Stenfeldt g.m. Peder Svendsen, [købmand] i Sæby. 6B:
1 Else Marie Svendsen
2 Elisabeth [Bille] Svendsen
3 Anne Sofie Svendsen
4 Regitze Svendsen
5 Karen Svendsen
6 Marie Svendsen
e Anne Stenfeldt g.m. [Carl Frederik] Hagstrøm til Klavsholm [i Hellevad sogn]. 4B:
1 Peder Stenfeldt Hagstrøm
2 Hans Stenfeldt Hagstrøm
3 Gertrud Hagstrøm
4 Dorthe Hagstrøm
f Regitze [Dorthe] Stenfeldt g.m. [Thomas Pedersen] Tødslev, [præst i Mosbjerg og Hørmested]. 1B:
1 Dorthe [Torup] Tødslev g.m. [Jesper] Skovbo, præst i Dybe. 7B:
(a Regitze Dorthe Skovbo
(b Karen Margrethe Skovbo
(c Johann Marie Skovbo
(d Janus Nikolaj Skovbo
(e Thomas Tødslev Skovbo
(f Sofie Dorthe Skovbo
(g Peder Lundager Skovbo
g Karen Stenfeldt g.m. [Broder Brodersen] Brorson, [præst i Dronninglund].
Hendes A:
Første ægteskab med [Terkild Hansen, købmand i Lemvig, død 1772]. 5B:
1) Hans Hansen, købmand i Ålborg
2) Oluf Peder Hansen i Ålborg
3) Jeppe Kabbel Hansen
4) Anne Cathrine Hansen g.m. Jens Severin Havskov
5) Ingeborg Hansen.
Følgende arver ikke:
1) [Christian Adriansen] Brøndlund, by- og herredsskriver i Thisted i Thy
2) Peder Lauridsen Brøndlund, præst i Albæk og Voer g.m. Anne Adriansdatter von Horn. 2B:
a [Henriette Sofie Pedersdatter Brøndlund] g.m. Peder Bertelsen, præst i Vang i Thy
b [Mathilde Pedersdatter Brøndlund] g.m. Jens Jacob Asmussen

Peder giftet seg med Gunhild Andersdatter Hals cirka 1699. Gunhild ble født cirka 1668 , Hellevad; døde cirka 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Sofie Jacobsdatter Bruun 16 Mar 1706. Sofie ble født 10 Jan 1683 , Skjµve; døde 25 Apr 1723, Bredkær Præstegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Gundesdt. Thorup. Maren ble født cirka 1692; døde cirka 1742, Volstrup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Provstinde Præstekon og datter

{geni:about_me} K. Bloch: Utdrag av likpreken over sogneprest til Dverberg hr. Niels Olufssøn Bye. Med endel oplysninger om nordlandsslektene Bye og Brønlund., s. 331. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1944): 321-333

Dorothea giftet seg med Jens Danielsen Hveding 11 Des 1709, Hadsel, Nordland, Norway. Jens ble født 6 Nov 1680 , Nordland, Norway; døde 25 Mar 1749, Leksvik, Leksvik, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prost og Sogneprest til Hadsel

{geni:about_me} Niels Andersen Brønlund

http://www.velogen.net/individual.php?pid=I5356&ged=gendata.ged

http://vestraat.net/iea-o/p403.htm#i16968

http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000016.html#I7371

Kjøpte Settem av Auden Torsteinsen Withe på Åsgård i 1712 for 200 rdlr. og forærte den til sin svoger Bastian Michelsen og kona Beata.

Familie/Ektefelle/partner: Margrete Michelsdatter Mikkelsdtr. Margrete (datter av Michel Sebastiansen With Sættem og Margrete Hansdatter Holm) ble født cirka 1670 , Stangvik, Settem, Norway; døde cirka Jan 1733; ble begravet cirka 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Alt death year: 1765

I ekteskapet med Ole Hveding var minst 4 barn som imidlertid alle synes å være døde før 1738.
Kilde:
K. Bloch: Utdrag av likpreken over sogneprest til Dverberg hr. Niels Olufssøn Bye. Med endel oplysninger om nordlandsslektene Bye og Brønlund., s. 331. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1944): 321-333

Johanna giftet seg med Ole Danielsen Hveding 13 Okt 1710, Hadsel Nordland Norway. Ole ble født cirka 1683; døde cirka 1727, Hadsel, Nordland, Norge; ble begravet 31 Mar 1727, Hadsel Parish, Hamarøy, Vesterålen, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanna giftet seg med Mads Kristenson Hundevad cirka 1704 til cirka 1704. Mads ble født cirka 1660; døde cirka Apr 1708. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanna giftet seg med Jens Bloch Giæver 12 Okt 1729, Hadsel Nordland Norway. Jens ble født 16 Jun 1698 , Bitterstad, Hadsel, Nordland, Norway; ble døpt 17 Jun 1698 , Hadsel Parish, Hamarøy, Vesterålen, Norway; døde 14 Des 1755, Hadsel, Nordland, Norway; ble begravet 14 Des 1775, Hadsel Parish, Hamarøy, Vesterålen, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam05266.html
===Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen: Folk og slekt i Trondenes (1997)===
-------------------- OG Kirkebogen over Andenes Dverberg der siger helt andre børnenavne !!!------------
LÆS VENLIGST HER
Jens Danielsen Hveding PROVST OG Birgitthes SVOGER skriver i kirkebogen Andenes Dverberg 1708-1717 side 55 at
MATHIS Xstensøn hedder TRANE med streg under. Han står som fadder til Niels Pedersøn Bergs barn Anna
sammen med bla Dorthea

dec 1710 3 advent introduceredes hun CITAT:introduseres Mathis Xtensøns kierste nee Birgitthe Brøndlund- i Andenes efter
dåben af sin datter Maren
fader er Mathis Christensøn
faddere er citat: min svigermor Birgitthe Bloch
Peder Rasmusøn, Bleg
Søhren Andersøn Brøndlund
dåben var 2 november- Allehelgens- 1710 dom 20 a trinitatis
Så BIRGITTHE ANDERSDATTER BRØNDLUND er GIFT med MATHIS Xtensøn (Christensøn) TRANE
Mathis Xtensøn Trane og Birgitthe Brøndlund har 5 børn
MAS f. April/maj 1709
MAREN f 20 søndag efter trinitatis 1710
CHRISTEN f 2 søndag i advent 1711
BIRGITTHE f 1 Nov 1713
ANDERS f 19 jan 1716
De står alle i kirkebogen Kildeinformasjon: Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 897A01 /2 (1708-1717), Kronologisk liste 1708, side 3.

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071108650027.jpg

Hvis man giver sig tid til at læse Kirkebogen over Andenes Dverberg og Leksvik Hvor Jens Danielsen Hveding virkede er der helt klare oplysninger om hvem der er gift med hinanden hvad de hedder og hvad deres børn hedder


Link til Birgitthes død.

Kildeinformasjon: Troms fylke, Trondenes, Ministerialbok nr. 2 (1751-1781), Kronologisk liste 1766, side 276-277.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070601640012.jpg
--------------------
Hvor Birgitthe Brøndlunds børns navne kommer fra hos alle de forskellige slægtsforskere har jeg ikke kunne finde kilder til nogle steder .....
Jeg har selv arbejdet mig op i min egen slægt startende med mig selv :)
Birgitthe Andersdatter BRØNDLUND er søster til min direkte ane Dorothea Andersdatter BRØNDLUND,
som var gift med Jens Danielsen Hveding Præst og Provst og Birgitthes svoger . Jens har skrevet meget udførligt om sin svoger og svigerinde,
MATHIS Xtensøn / Christensøn TRANE og altså Birgitthe .
Jeg blev forundret over at så mange mennesker skrev helt andre børne navne men aldrig kilde henvisninger!!!
hvor kommer det fra hvis nogen har kilder hertil vil jeg meget gerne ha' dem tilsendt.
Her er hvad jeg selv har fundet:

Birgitthes Andersdatter Brøndlunds begravelse kan du se her hun står som Berethe Brønlund
[Kildeinformasjon: Troms fylke, Trondenes, Ministerialbok nr. 2 (1751-1781), Kronologisk liste 1766, side 276-277.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070601640012.jpg]
Birgitthes giftede sig med MATHIS Xtensøn (Christensøn)TRANE før 1709

De fik 1 barn der blev døbt 6 Maj 1709 Døbt MAS
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 897A01 /2 (1708-1717), Kronologisk liste 1709, side 6.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071108650030.jpg
Birgitthe blev introduceret i kirken læg mærke til Brøn-D-lund -bliver stavet med D og her har Birgitthes svoger Jens Danielsen Hveding skrevet MEGET tydeligt MATHIS XTENSØNS kvinde BIRGITTHE BRØNDLUND

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 897A01 /2 (1708-1717), Kronologisk liste 1709, side 7.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071108650031.jpg

Nr 2 barns dåb en pige døbt MAREN
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 897A01 /2 (1708-1717), Kronologisk liste 1710, side 23.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071108650046.jpg

Her bliver Birgitthe Brøndlund introduceret
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 897A01 /2 (1708-1717), Kronologisk liste 1710, side 24.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071108650047.jpg

Her Bliver den lille pige Maren begravet 10 uger og 3 dage gammel
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 897A01 /2 (1708-1717), Kronologisk liste 1711, side 26.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071108650049.jpg

Her bliver deres 3 barn døbt CHRISTEN
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 897A01 /2 (1708-1717), Kronologisk liste 1711, side 37a.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071108650060.jpg

Her bliver Birgitthe Brøndlund introduceret
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 897A01 /2 (1708-1717), Kronologisk liste 1712, side 37b.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071108650061.jpg

Her bliver deres 4 barn døbt BIRGITTHE
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 897A01 /2 (1708-1717), Kronologisk liste 1713, side 54.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071108650079.jpg

Her bliver Birgitthe Brøndlund introduceret
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 897A01 /2 (1708-1717), Kronologisk liste 1713, side 56.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071108650081.jpg



Her står der tydeligt at Mathis Xtensøn hedder TRANE
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 897A01 /2 (1708-1717), Kronologisk liste 1713, side 55.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071108650080.jpg

Her bliver deres 5 barn døbt ANDERS BRØNDLUND
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 897A01 /2 (1708-1717), Kronologisk liste 1716, side 76.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071108650101.jpg

her introduceres Birgitthe Brøndlund
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 897A01 /2 (1708-1717), Kronologisk liste 1716, side 77.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071108650102.jpg
Skrevet af VIBEKE FRANK.

Fødsel:
{geni:event_description} Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen: Folk og slekt i Trondenes (1997)

Død:
{geni:event_description} Begravet Bertte Brønlund gammel 81 aar.

Birgitthe giftet seg med Mathias Christensen Trane cirka 1708, Trondenes, Troms. Mathias ble født cirka 1684 , Sørvika, Troms, Norge; døde cirka 1736, Sørvik, Trondenes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Jekteskipper, Å i Dverberg, Bygdefarskipper.Teolog, Student, Bonde og jektskipper på Å

{geni:about_me} Jens Andersen Brønlund

Jens Andersen Brønlund ble født circa 1689 i Dverberg, Andøy, Nordland. Han var sønn av Anders Pedersen Brønlund og Birgitta Jensdatter Bloch. Jens Andersen Brønlund giftet seg med Gisken Christensdatter Trane, datter av ChristenMathisen og Maren Jensdatter Hveding.1 Jens Andersen Brønlund døde i 1765 i Andøy, Nordland.


===[S21] Ole Martin Kinnapel, Slekten Trane fra Viborg, s. 22.===


Student - privatdimmiteret - 1707, 18 år gl. I 1708 prekte han i Hadsel kirke en søndag da presten - hans bror hr. Niels - «formedelst det forrygende vejr» ikke kunde komme til kirken. Imidlertid opgav han studiene og blev jekteskipper og leilending på gården Aa i Dverberg av skyld 2 våg fisk. Denne bygslet han i 1716. «Formedelst alderdom» overlot han i 1764 en del av bygslen i gården til Hans Brønlund som antagelig var hans sønn. Fra 1766 er Jens Brøndlund utgått av jordeboken og er da rimeligvis død. Jektebruket hadde han opgitt før 1754.


===K. Bloch: Utdrag av likpreken over sogneprest til Dverberg hr. Niels Olufssøn Bye. Med endel oplysninger om nordlandsslektene Bye og Brønlund., s. 332. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1944): 321-333===

Jens giftet seg med Gidsken Christensdatter Trane cirka 1710. Gidsken (datter av Christen Mathiassen Spjelkavik og Maren Jensdatter Hveding) ble født cirka 1682 , Sørvik, Trondenes, Troms, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Jekteskipper, Lensmann

{geni:about_me} Død efter 1757.

Jekteskipper på Myre i Dverberg og lensmann i Myre fjerding. I 1734 var han så «forarmet» at han helt slapp å betale skatt.

===K. Bloch: Utdrag av likpreken over sogneprest til Dverberg hr. Niels Olufssøn Bye. Med endel oplysninger om nordlandsslektene Bye og Brønlund., s. 333. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1944): 321-333===

Søren giftet seg med Margrethe Marie Hansdatter Rafn cirka 1724, Dverberg, Nordland, Norway. Margrethe ble født cirka 1700 , Reknes; døde cirka 1765. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Iflg. Kirkebok Dvergberg 1715-1727 22 á Trinit:

Begravet og gravlagt Hans Andersøn Brøndlund, gammel 33 aar, 21 uger, 5 dager

Anna giftet seg med Hans David Celius 28 Okt 1722, Dverberg Parish, Andøya, Vesterålen, Norway. Hans ble født 1 Nov 1684; døde cirka 1756. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000099.html#I14498

ABT 1692 - ____

* BIRTH: ABT 1692, (usikre foreldre)

* BAPTISM: (søster av Jens)

Familie/Ektefelle/partner: Lauge (Lage) Jacobsen Borch. Lauge (sønn av Jacob Laugesøn Borch og Sara Pedersdatter Blix) ble født cirka 1681 , Bø, Vesterålen, Nordland, Norway; døde cirka 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0030/g0000070.html#I22542

Jens BLOCH

ABT 1692 - ____

* OCCUPATION: Gjestegiver på Furusund

* BIRTH: ABT 1692, (usikre foreldre)

* BAPTISM: (bror av Anna)

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p852.htm#i32337

K. Bloch, NST XXI 1968 'Nordlandsslektene Hveding og Bloch', s. 300.

--------------------
http://vestraat.net/iea-o/p852.htm#i32337

K. Bloch, NST XXI 1968 'Nordlandsslektene Hveding og Bloch', s. 300.

Familie/Ektefelle/partner: Søren Pedersen Kierumgaard. Søren ble født cirka 1665 , Aalborg kommune, Nordjylland, Danmark; døde cirka 1738, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} skipper og handelsmand

{geni:about_me} Birth Location: Sandnes eller Øksnes?

Jens giftet seg med Kirsten Povelsdatter Egede 16 Jul 1719, Øksnes, Nordland, Norway. Kirsten ble født cirka 1685 , Harstad, Troms, Norway; døde cirka 1748, Furresand, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Wiveche Olufsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kvartermester, Kancelliråd, Krigsråd og borgermester i Christiania

Mogens giftet seg med cirka 1721, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mogens giftet seg med Magdalene Cornish 26 Jul 1735, Oslo, Norway. Magdalene (datter av Wilhelm Cornish og Maren Andersdatter Krog) ble født cirka 1714 , Oslo, Oslo, Norway; ble døpt 3 Nov 1714 , Oslo domkirke / Vår Frelsers kirke; døde 25 Jul 1794, Oslo, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Hansdatter Klæboe. Sophie ble født cirka 1684 , Vik, Hugeløya, Nesna; døde cirka 1767, Glein, Dønna, Dønnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Sammen med sin bror, Hans Christensøn Walsøe, flyttet Christopher nordover til Glein på Dønna. Christopher giftet seg og ble boende på Glein en tid.

Da de fikk sin første sønn, i 1732, bodde de på Glein, men da de fikk døpt sin andre, i 1735, var de flyttet til Tønsvig på Tomma.

Tre og en halv måned etter at denne andre sønnen var døpt, ble det, den 17/8 1735, holdt skifte etter en bror av Christopher. Denne broren het Jørgen Christensøn Walsøe, og var bosatt i Trondheim. Ved dette skiftet ble Christopher kalt: "Christopher Christensen Walsøe eller Glein og boer paa Helgeland". Nyheten om at Christopher hadde flyttet til Tønsvig hadde ikke rukket fram til Trondheim, der skiftet ble holdt.

Familie/Ektefelle/partner: Else Hansdatter. Else ble født cirka 1708 , Glein, Dønna, Dønnes; døde 3 Jun 1770. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Giertrud Hansdatter. Giertrud ble født , Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Frederik von Oldenburg. Frederik ble født cirka 1706 , Halden, Østfold, Norge; døde 14 Apr 1749, Halden, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Johan Daniel Burger 22 Sep 1746, Arendal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Iversen Leganger. Peder (sønn av Iver Eriksen Leganger, Sogneprest og Anna Pedersdatter Finde) ble født cirka 1673 , Vik, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1726, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

{geni:about_me} Niels studerte til prest og ble berømt som en stor predikant. Han døde imidlertig i ung alder, noen vil ha det til at han ble myrdet i Bergen. Faren hadde bekostet på han 447 riksdaler, men til tross for dette etterlot han seg en gjeld på 375 riksdaler. Det tyder på at han må ha levd et friskere liv enn hans økonomiske far satte pris på.

Notater:

{geni:about_me} Anna var datter av Peder Nilsen Scheldrup, og Inger Hartvigsdatter. Peder Nilsens fam, kommer sansynlig vis fra Danmark.

Var gift 1) med Johannes Hagerup

2) med Kjeld Stub

Anna giftet seg med Johannes Pedersen Hagerup 26 Nov 1709, Skjerstad, Nordland, Norway. Johannes (sønn av Peder Richardsen Hagerup og Elisabeth Sophie Irgens) ble født cirka 1682 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 28 Apr 1720, Skjerstad, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1720, Skjerstad, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Kjeld Hansen Stub 25 Okt 1721, Bodin, Bodø, Nordland, Norway. Kjeld (sønn av Hans Lauritzsen Spydeberg og Gunhild Kjeldsdatter Stub) ble født cirka 1679 , Spydeberg, Spydeberg, Østfold, Norge; døde 16 Mar 1724, Skjærstad, Harstad, Troms, Norge; ble begravet cirka 1724, Skjerstad, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Johannes Johansen Rasch 10 Nov 1726, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway. Johannes ble født 20 Feb 1678 , Halsted, Nakskov, Lolland, Sjælland, Denmark; ble døpt 27 Feb 1678 , Halsted, Lolland, Syddanmark, Denmark; døde 8 Feb 1744, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway; ble begravet 28 Feb 1744, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Lars Ellingsen Qvarøen cirka 1715. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Lars Nielsen cirka 1715, Lurøy, Nordland, Norway. Lars ble født cirka 1644 , Ytre Kvarøy, Lurøy, Nordland, Norway; døde cirka 1729, Ytre Kvarøy, Lurøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1729, Lurøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Anders Larsen cirka 1730, Lurøy, Nordland, Norway. Anders ble født cirka 1695 , Ytre Onøy, Lurøy, Nodland, Norway; døde cirka 1750, Ytre Onøy, Lurøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1750, Lurøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Navigatør

{geni:about_me} Han var utlært i navigasjon og fikk ansettelse i den Dansk-norske marine. [Remi Pedersen]

Notater:

{geni:occupation} Jektskipper

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p124.htm#i5410

Jakob Schøning, Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, 28.
--------------------
Peder slektet overhodet ikke på sin far (som var skikkelig og økonomisk anlagt) som har var oppkalt etter. Han sies å ha etterlatt seg et slett ettermæle. Av natur var han slem og uskikkelig. Allerede mens han bodde hjemme på prestegården
ble han mistenkt for i rent hat å ha boret tett i tett med hull i en ny jekt som lå på Mjønes, slik at den måtte opphugges. Siden ble han jekteskipper på Kvarv i Sørfold hvor han giftet seg med en styrtrik enke, Malene Bjørnsdatter Kvarv.
Om henne sies det at hun dagen før hun døde, lot seg bære ut i stabburet for å se over og ta avskjed med alle sine eiendeler.
Men disse fikk "ørnevinger at flyve" ved Peders drukkenskap og lidderlighet.

Etter Malenes død giftet Peder seg i 1711 med fogd Bredahls datter, Johanna, søskenbarn til daværende "bispinne" Friis. De hadde tre barn som vokste opp.

Peder giftet seg med Malene Bjørnsdatter 20 Nov 1707, Skjerstad, Nordland, Norway. Malene ble født cirka 1651 , Ramsvik; døde cirka 1710, Kvarv. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Johanna Jochumsdatter Bredahl cirka 1711, Skjerstad, Nordland, Norway. Johanna ble født cirka 1692 , Skjetnes, Buksnes, Nordland, Norway; døde cirka 1727, Kvarv, Sørfold, Nordland, Norway; ble begravet 12 Jan 1727, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Elen Pedersdatter 16 Des 1728, Rørstad. Elen ble født cirka 1696 , Hammerfall; døde 7 Apr 1784, Kvarv Øvre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Hartvig Hartvigsen, II cirka 1722, Steigen, Nordland, Norway. Hartvig (sønn av Hartvig Hartvigsen, af Myklebostad og Berete Margareta Hansdatter Jentoft) ble født cirka Mai 1698 , Myklebostad; døde cirka 1735, Stokke Gård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Peder den første levde bare 3 år.

Notater:

{geni:about_me} Gjiftet seg med sitt søskenbarn Maren Hartvigsdatter.
Peder den andre er oppkalt etter sin bror som døde bare ett halvt år før Peder den andre sin fødsel

Peder giftet seg med Maren Hartvigsdatter 4 Okt 1722, Steigen Kirke. Maren (datter av Hartvig Hartvigsen, af Myklebostad og Berete Margareta Hansdatter Jentoft) ble født cirka Mar 1700 , Myklebostad; ble døpt 21 Mar 1700 , Steigen Kirke; døde cirka 1758, Helnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Aars Hass. Hans ble født cirka 1717; døde cirka 1763. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handel og jektebruk, gårdeier

{geni:about_me} Det er blitt fortalt, at Arent i 1754 i 27 års alderen overtok handelen og jægtebruket i Grøtøy etter sin
mor; i fogderegnskapet det følgende år anføres, at han betaler av egen jegt og handling 4 rdlr. Men
Grøtøy var prestegods og bare tilbygslet Oluf Hartvigsøn og etterkomniere. Dette forhold
falt ikke i Arents smak og han søkte derfor, med anbefaling av presten Kempe, under 1/6 1762 om
tillatelse til makeskifte av sin gård Nordre Stensland mot Grøtøy. Dette ble innvilget av Kong Fredrich den 5, konge av Danmark og Norge.
Den første handelsmann som fikk gjestgiveribevilling i landsdelen, var Arnt Schønning i Kabelvåg i 1762

Familie/Ektefelle/partner: Sophia Maria Marie Meldal. Sophia ble født cirka 1732 , Bodin; døde 1 Feb 1774. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Hans Blix Hvid, af Svinvæhr 9 Jul 1750, Steigen Kirke. Hans (sønn av Michel Hvid, af Mjønes og Anne (Annichen) Eriksdatter Blix) ble født cirka Jan 1722 , Stegen Gård; ble døpt 25 Jan 1722 , Steigen Kirke; døde cirka 1788, Svinvær. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gift med Arent Abelsøn Mørch: 6 Jul 1764, Grøtøy, Steigen, Nordland

Kilde:

Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, Jakob Schøning, (Oslo, 1928), 34

Hardovika giftet seg med Arent Abelsøn Mürch 6 Jul 1764, Grøtøen. Arent (sønn av Abel Abelsen Mürch og Gertrud Johansdatter Omsen) ble født cirka 1713 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 13 Des 1713 , Korskirken; døde 1 Jun 1785, Røsvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hennes far var skipper Hans Finvegaard, Hamarøy. Formue: 670-0-11. Gjeld: 472-5-7. Boets innhold: Sølv: 1 kande med Jens Schjelderup og Marit Nielsdatter 1683 - 1 stort beger: A:J:S:S:S:H:D:F 1709 - 1 do: C:M:S:T:M:J:D:H - 1 do: H:H:S:F 1689 - 1 do: H:J:S:F:M:D:H . 1 Sølw laaget krus Med Anders Jensen Schjelderup og Sicilla Hansdatter - 2 spisse skjeer: H:M:H C:H:D - 1 do: HJ:S:F:S:P:D:L 1678 - 1 do: J:D:S - 1 do: DO:S:G:P:D:N:W - 1 do S:E:D - 1 do: L:H:S:M 1654 - 1 do: H:J:S:F:S:P:D:L 1678

Skiftet etter Sidsel er åpnet 6 okt. 1751

Sidselle giftet seg med Anders Jensen Schielderup, af Fikke cirka 1708, Hamarøy, Nordland, Norway. Anders (sønn av Jens Nielssen Schielderup og Maritte Nielsdatter Flensborg) ble født cirka 1684 , Hamarøy prestegård; døde cirka 1751, Fikke, Hamarøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1750, Hamarøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Pedersen, af Nes. Anders ble født cirka 1690 , Karlstad; døde cirka 1758, Nes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole. Ole døde, Bosted 1770 = Helland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jacob. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Benjamin. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Maren hadde fem barn i første ekteskap (m/Jochum Leth). Opplysninger
savnes.

Maren giftet seg med Sigvard Olsen Kiledal 2 Sep 1752. Sigvard ble født 6 Des 1704 , Kristiansand, Vest-Agder, Norge; døde 16 Mai 1771, Vågan, Lofoten; ble begravet cirka Mai 1771. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Jochum Pedersen Leth 7 Jun 1722, Laskestad, Steigen. Jochum (sønn av Peder Hansen Leth og Johanna Olufsdatter Schancke) ble født cirka 1671 , Smørholmen; døde 5 Jun 1742, Ofoten, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0018/g0000057.html

Hartvig Jentoft, Hartvig Hansen Jentoft, født 1693, fødested Vestvågøy, Nordland, død 1. desember 1739. Grønlandskjøpmann, skipper og gjestgiver. Foreldre: Residerende kapellan Hans Hansen Jentoft (død 1718) og Ingeborg Hartvigsdatter (død senest 1734). Gift 1) 1726 med Maren Røst (død 1737; enke etter væreier Hans Gregersen, død 1722); 2) 1737 med Karen Schøning (25.2.1691X1755; enke etter Peter Nielsen Friis, død 1736), datter av Jacob Eliassen Schøningog Karen Jacobsdatter.

Hartvig Jentoft fulgte med Hans Egedes ekspedisjon til Grønland 1721 og var den første kjøpmann i kolonien til 1725.

Jentoft vokste opp i Borge i Lofoten X nabosognet til Vågan, der Hans Egede var prest i årene 1707X18, og farens og Egedes geistlige overordnede, prosten Arnt Hartvigsen i Steigen, var hans morbror. Jentofts bakgrunn må ha vært avgjørende da Det bergenske grønlandskompaniet ansatte ham 1721.

Det bergenske grønlandske Compagnie var et interessentskap dannet 1720/21 av bergenskjøpmenn, som var interessert i hvalfangst, og Hans Egede, som ønsket å misjonere. Mot slutten av 1600-tallet hadde hvalfangsten tatt seg opp vedVest-Grønland, og Grønland overtok etter hvert den sentrale posisjonen Svalbard tidligere hadde hatt i fangsten. Fangstutbyttet var ofte godt, og bergensredere deltok aktivt i grønlandsfarten, med den mektige Jørgen Thormøhlen i spissen. Hans Egede hadde i en årrekke lagt planer om misjon på Grønland. Målsetningen for det nye kompaniet ble både økonomisk og religiøs: å drive hvalfangt, handel og misjon. Kompaniet ansatte Hartvig Jentoft som bokholder og kjøpmann på Grønland, med instruks av 30. april 1721.

Egedes ekspedisjon la ut med tre skip med til sammen 60 mennesker om bord, med sikte på overvintring i det nye landet. Jentoft fulgte Egede på det største skipet, Håpet, som forlot Bergen 3. mai 1721. De gikk i land på vestkysten3. juli, på en liten øy i skjærgården utenfor stedet hvor hovedkolonien Godthåb senere ble lagt. De kalte øya XHåpets øyX, og her ble XHåpets koloniX grunnlagt. Kolonien fikk ingen lett start. Det var språkvansker, og grønlenderne var lite mottakelige for den kristne misjonen. Mulighetene for jordbruk var små, og grønlenderne foretrakk å handle med hollenderne, som de var vant til. I løpet av få år forliste to av skipene. Ikke desto mindre ble dette utgangspunktet for den videre koloniseringen av Grønland.

Ifølge instruksen skulle Jentoft bl.a. føre bok over materialer, matforsyning og lønninger, være auksjonsforvalter og sende beretning om reisen og arbeidet i land til kompaniets ledelse i Bergen. Ledelsen gav 1723 uttrykk for tilfredshet med hans virke. Jentoft ble utnevnt til overkjøpmann og fikk Jakob Geelmuyden som assistent. I den endelige oktroa (bevilling) for Bergenskompaniet, utstedt 5. februar 1723, ble både statsmaktens og kompaniets interesser varetatt. Den dansk-norske kongens overhøyhet over Grønland ble slått fast, og kompaniet fikk utvidede rettigheter, med toll- og avgiftsfriheter, monopol på grønlandshandelen og rett til å opprette domstol og militære anlegg på Grønland. Kompaniet fikk også en lotteribevilling på 100 000 lodd à 1 riksdaler.

Likevel ble økonomien dårlig. Verken lotteriet eller nye innskudd kom til å svare til forventningene. 1724 sendte kompaniet bl.a. Hartvig Jentoft sammen med grønlenderne Pôq og Qiperoq til København for å skape blest om grønlandsforetagendet. De vakte stor oppsikt i hovedstaden. XDet grønlandske opptogX som ble arrangert gjennom byen, er blitt kalt Xverdens første koloniutstillingX. Kongen gav tilsagn om videre støtte til kompaniet, men støtten ble ikke nærmere konkretisert. I det lange løp var dette ikke nok. Bergenskompaniet slet med både utilstrekkelig kapital og den økonomisk uproduktive misjonsvirksomheten, og det brøt økonomisk sammen vinteren 1726/27. Fra 1729 ble grønlandsfarten overført fra Bergen til København. Kolonien på Grønland ble imidlertid varig, og Hans Egede fortsatte sin misjon der til 1736.

Etter besøket i København 1724 returnerte Hartvig Jentoft til Grønland via Bergen. Han skulle følge Pôq og Qiperoq hjem før han selv ville fratre sin tjeneste for kompaniet. På hjemreisen ble Qiperoq syk og døde i Bergen. Etter åha loset Pôq hjem, forlot Jentoft Grønland høsten 1725.

Tilbake i Norge giftet Hartvig Jentoft seg 1726 inn i en velstående væreierfamilie i Petviken i Buksnes i Lofoten, og han bodde der som skipper og gjestgiver inntil han omkom på sjøen 1739

(http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hartvig_Jentoft/utdypning)

Familie/Ektefelle/partner: Maren Nilsdatter Røst. Maren døde cirka 1737. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Schøning. Karen ble født 25 Feb 1691; døde cirka 1755. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Oppkalt etter sin bror som døde 17 dager etter fødselen i januar 1698. Hartvig den 2 er døpt i mai 1698.
Hans hustru var Ingeborg Olsdatter fra Grøtøy og hans bopel var gården Stokke ved Tjeldsundet av 3 vogs skyld, tilskjøtet ham 12/10 1721 av farbroren prost Arent. De hadde 3 døtre, hvorav den ene døde tidlig, og de to andre het Elen og Maren. Han likesom hans far forulykket vinteren 1735 i Østnesfjorden og blev jordet 3dje påskedag. Der var en masse sølv etter ham på skiftet 13/10 samme år. Bl.a. merket: Jobst Henrich Kølle 1724
.

Hartvig giftet seg med Ingeborg Olsdatter cirka 1722, Steigen, Nordland, Norway. Ingeborg (datter av Oluf Hartvigsøn, af Grøtøen og Maren Pedersdatter Leth) ble født cirka 1695 , Grøtøy; døde cirka 1751, Stokke Gård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Maren giftet seg med sitt søskenbarn, Peder Olsen den andre.

Maren giftet seg med Peder Olsen, II af Helnes 4 Okt 1722, Steigen Kirke. Peder (sønn av Oluf Hartvigsøn, af Grøtøen og Maren Pedersdatter Leth) ble født cirka 1699 , Grøtøy; døde cirka 1738, Helnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Elias Larsen, af Helnes 2 Jul 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Arne Olufsen Rusøe. Arne ble født cirka 1702 , Røsøy; døde cirka Jan 1754, Myklebostad; ble begravet 27 Jan 1754. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Niels Abrahamsen 1 Okt 1755. Niels ble født cirka 1700; døde cirka 1795, Myklebostad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Jekteskipper og handelsmann på Løvøy, Steigen

{geni:about_me} Den første som tar navnet Hveding. Dette navnet har gjennom årene endret seg, og etterkommere som idag bor i Tromsø, bruker nå navnet Widding.

(Tilhørighet til Hveding navnet, se kommentar tilh. farfaren Harvig Arentsson)

Christen Hartvigsen Hveding

Nevnt 1745 og 1767 på Løvøen i Steigen.

Kaldes 1767 Christen Hartvigsen Hveding i skiftet efter prestefrue Ingeborg Catharina Jentoft. (dette må være hans tante , søster av hans mor)

Christen var ein rik og mektig mann.

Dette viser også skifteprotokollen som viser ei formue på 11000-0-15 og inga gjeld

Far Mor

Hartvig Hartvigsen (Schønning) - Birgithe Margarethe Jentoft

Ekteskap

28 Jun 1744 - Elsebe Johansdatter Rasch

Barn

Anna Margrethe Christensdatter Hveding

1760 - Anne Marie Christensdatter Hveding

1766 - Johan Christensen Rasch Hveding

SØSKEN

Børn af Hartvig Hartvigsen og Birgitte Margareta Jentoft:

Hartvig Hartvigsen, f. 1689, d. 1735

Ingeborg Hartvigsdatter, f. 1705, Myklebostad., d. 1774

Christopher Hartvigsen, f. 1708, d. 1767

Margrethe Hartvigsdatter, f. 1715

Hans Hartvigsen, d. 1744

Maren Hartvigsdatter
--------------------
Han var handelsmann på Løvøy, Steigen.
Barn av Christen Hartvigsøn Hveding og Elsbe Johannesdatter Rasch, alle født i Løvøy, Steigen, Nordland, var:
+ 305 i. Johan Rask Hveding ble født i 1755. Han giftet seg med Berethe Cecilie Hveding, datter av Ole Hveding Behrens og Elen Margrethe Giæver, cirka 1788.

306 ii. Kiersten Margrete Hveding ble født i 1757.

+ 307 iii. Anne Margaretha Hveding ble født den 14 jun 1760. Hun giftet seg med Johan Hartvigsen Rasch Jentoft, sønn av Hartvig Mogensen Jentoft og Sara Johannesdatter Rasch, i 1777.

308 iv. Johan Jørgen Hveding ble født i 1766.

Den føste som tar navnet Hveding ( se kommentar tilh. farfaren Harvig Arentsson )

Christen Hartvigsen HvedingFødt omkring 1711Død efter 1767Nevnt 1745 og 1767 på Løvøen i Steigen.Kaldes 1767 Christen Hartvigsen Hveding i skiftet efter prestefrue Ingeborg Catharina Jentoft.
( dette må være hans tante , søster av hans mor)

Christen var ein rik og mektig mann.
Dette viser også skifteprotokollen som viser ei formue på 11000-0-15 og inga gjeld.

Far Mor
Hartvig Hartvigsen Schønning Birgithe Margarethe Jentoft

Ekteskap
28 Jun 1744 - Elsebe Johansdatter Rasch

Barn
Anna Margrethe Christensdatter Hveding
1760 - Anne Marie Christensdatter Hveding
1766 - Johan Christensen Rasch Hveding

SØSKEN
Børn af Hartvig Hartvigsen og Birgitte Margareta Jentoft: ( Christen Hveding Hartvigsen m/ søsken )
35.12. Hartvig Hartvigsen, f. 1689, d. 1735
36.12. Hans Hartvigsen, d. 1744
37.12. Maren Hartvigsdatter
38.12. Ingeborg Hartvigsdatter, f. 1705, Myklebostad., d. 1774
39.12. Christopher Hartvigsen, f. 1708, d. 1767
40.12. Christen Hartvigsen Hveding, f. 1711, d. 1767
41.12. Margrethe Hartvigsdatter, f. 1715


Pedigree Chart FamilySearchX Ancestral File v4.19

Download GEDCOM
8 Arne OLUFSEN B: Abt 1575
Norge, Norge, Norge, Norge
D: 1641
Hamaroy, Steigen, Nordland, Norge
M:




4 Hartvig ARNTSEN B: 1611
Hamaroy, Hamaroy, Nordland, Norge
D: 24 May 1691
Hamaroy, Hamaroy, Nordland, Norge
M: 1650
Steigen Kirke, Steigen, Nordland, Norge



9 Family Mrs OLUFSEN B: Abt 1578
, Steigen, Nordland, Norway





2 Hartvig HARTVIGSEN B: 1664
Steigen, Steigen, Nordland, Norway
D: 7 Mar 1725
, Vaagan, Nordland, Norway
M: 1695
, Steigen, Nordl, Norway


Family
10 Hans Lauritsen BLIX B: 1596
Bodo, Gildeskal, Nordland, Norge
D: 1666
Bodo, Gildeskal, Nordland, Norge
M:
Bodo, Nordland, Norway



5 Ingeborg Hansdatter BLIX B: 1632
Bodo, Gildeskal, Nordland, Norge
D: 5 Feb 1714
Steigen, Salten, Nordland, Norge



1 Christen HVEDING B: 1710
Steigen, Steigen, Nordland, Norway
D: 18 Apr 1784
Couoan, Nordland, Norway



11 Family Kjersten Ingeborg SVENDSDATTER B: 1603
Trondheim, Sor Trondelag, Norway
D: 1687
Vaerdalen, Nord Trondelag, Norway




Family Elsebe RASCH B: Abt 1710
<, Steigen, Nordland, Norway>




12 Hans Andersen JENTOFT B: 1614
Of Trondhjem, Trondhjem, Sor-Trondelag, Norway
D: 7 Apr 1642
Akero, Aukra, More Og Romsdal, Norway
M: Abt 1640




6 Hans Hansen JENTOFT B: 1641
Bus, More Og Romsdal, , Norway
D: 1718
Buksnes, Lofoten, Nordland, Norway
M:




13 Family Sophie LAURITSEN B: 3 May 1613
Inderoen, Inderoen, Nord Trondelag, Norway





3 Family Berthe Margarethe JENTOFT B: Abt 1669/1672
Buksnes, Vestvagoy, Nordland, Norway
D: 1743
, Vaagan, Nordland, Norway



Family
14 Christopher GRAAE B: < 1624
<, Steigen, Nordland, Norway>
D: Bef 24 1690 May
Buksnes, Vestvagoy, Nordland, Norway




7 Maren Graae CHRISTOPHERSEN B: Abt 1650
Steigen, Steigen, Nordland, Norway
D: Abt 1680
Buksnes, Vestvagoy, Nordland, Norway




15 Family Anna Larsdotter HOLGERSEN B: 1 Jan 1630
Trondhjem, Trondhjem, Sor Trondelag, Norway
D: Aft 1693

Christen var en rik og mektig mann. Dette viser ogsaX skifteprotokollen
som viser en formue paX 11000-0-15 og ingen gjeld. Han tok slektsnavnet
Hveding.

Christen giftet seg med Elsebe Johannesdatter Rasch 28 Jun 1744, Folda. Elsebe ble født 27 Mar 1721; ble døpt 27 Mar 1721; døde cirka 1796. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Christian Erichsen Lochert. Peder ble født cirka 1716. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gjestgiver

{geni:about_me} Hartvig Mogensen Jentoft kom til Petvig omkring 1728. Da overtok han en del av gården.Men fra 1741 eier han hele gården. Hartvig Mogensen Jentoft var jekteskipper og gjestgiver. Han var vistnok en velstående mann,og ved sin død i 1784,eide han 24 gårder.I tillegg eide han gårdene Ramsvik og Ure. Ved manntallet i 1762 bodde det 19 mennesker i Petvik.Det står også at gården kunne fø 2 hester,12 kyr, 6 ungdyr, 18 sauer og 18 geiter.

Hartvig Mogensen Jentoft var en mann med mange jern i ilden , bl.a. drev han med salthandel. I 1758 fikk han saltet ødelagt under en stormflo.
--------------------
Ble født den 4 mar 1704 i Lyngvær, Vågan, Nordland.
Skipper og gjestgiver i Henningsvær på Buksnes og Petvik i Lofoten.
Gift 19 okt. 1740, Folden, Nordland.
Han døde den 28 jul 1784 i Petvik, Buksnes, Nordland, 80 år gammel.

Hartvig giftet seg med Sara Johannesdatter Rasch 19 Okt 1740, Nordland, Norway. Sara ble født 9 Jun 1714 , Rørstad; døde 17 Jan 1785, Buksnes; ble begravet , Vestvågøy, Nordland, Buksnes kirke, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Cathrine Kildal. Anna ble født cirka 1740; døde cirka 1799. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anna Marie Rasch 20 Okt 1739. Anna ble født 20 Apr 1717; døde cirka 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Jochumsen Leth. Peder (sønn av Jochum Pedersen Leth og Anna Benedicta Christensdatter Hveding) ble født 26 Feb 1718 , Evenes; ble døpt 7 Mar 1717 , Evenes Church, Ofoten, Nordland, Norway; døde 19 Sep 1779, Rå Prestegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Johan Georg Rasch 2 Mai 1744. Johan ble født 19 Nov 1715 , Folda; døde 23 Jul 1757, Folda. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Hansen Harr. Peder ble født cirka 1701 , Liland, Evenes, Nordland; døde cirka 1768, Sundklakk, Gimsøy, VaXgan, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Peter Rasmussen Angell cirka 1744. Peter ble født 1 Sep 1713; døde 22 Nov 1804, AXkvik i Herøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Fadderevare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen».

Da hans mor i 1703 ble gift på nytt med res. pastor i Ofoten, Mats Homble, kom han til Evenes prestegård som Hombles stesønn. Her bodde han antagelig til han i 1721 kjøpte gården Rambø i Tjelsund av sin morfar sogneprest Hartvig Arnesen i Steigen. Han bosatte seg på Rambø, og drev gårdsbruk, handel og jektefart der. Han døde på gården den 7. september 1744, og ble gravlagt ved Hol kirke i Tjelsund 2. søndag etter trinitatis (trefoldighet).

Bygdefaret var Hålogalands gamle organiserte varetransport til og fra kjøpstedene. I middelalderen var det langskipene som transporterte varene, men i det 14. og 15. århundre kom Nordlandsjektene inn i bildet. Disse båtene var i 300 til 400 år den eneste store skipstypen til denne varetransporten. Det gamle navnet bygdefar ble til jektefar. Den som eide jekta ble kalt skipper. Han kunne eie flere jekter og sto gjerne alene for risiko og gevinst. Forsikringer hadde de ikke. Kjentmannen på turen ble kalt styrmann. En jekt var kostbar både i innkjøp og med vedlikehold. En ny jekt kostet 400 til 600 rd. i innkjøp. Fra Tjeldsundet til Bergen kunne de seile på 4 døgn om børen var god. Hartvig Christensen Hveding ble en kjent jekteskipper.

Han giftet seg 29. august 1726 i Lødingen kirke med Sofie Iversdatter , f. 1702, datter av Iver Olsen Myklebostad og Mette Nielsdatter Hegstad. I kirkeboken for Lødingen står følgende om forlovelsen med Sofie Iverdatter: «Anno 1725: d: 16: oktobris trolovedes paa Mikkelbostad Hartvig Christensen Hveding och Sofie Iversdatter, och at intet er som forhindrer caverer Welærværdige herr Jocum Leth och velagtede Iver Olsen» .

Sofie Iversdatter ble født på Myklebostad og døde i 1798 hos sin datter Ellen Normann i Harstad 96 år gammel. Hun ble gravlagt på Trondenes kirkegård 1. søndag etter påske samme år.

Av barna til Hartvig og Sofie kjenner vi sikkert to: Christen og Ellen. Det er mulig at de hadde en datter til, Maren.


Christen
Ellen
og muligens nok en datter ved navn Maren

---------------

Hartvig fikk 30. juni 1721 bøkselbrev på heile gården Rambø i Tjeldsund (4 pd), som fremdeles tilhørte Bispestolen og Lødingen kirke. I tillegg dreiv han trolig litt småhandel.

I 1723 var det 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut og 18 sauer på gården. Skylda blei foreslått auka med 12 mk. I 1730/31 svarte han «Brannstyr» med 2 ort.

Hornemann meiner at dei (Hartvig og Sophie) har hatt enno ei dotter: Maren.

Se også Johan Hvedings bog, s. 52-54.
Skifte 7 sep. 1744.

Kilder:

# Johan Hveding: Nordlandsætta Hveding frå 1580 [Oslo 1944], s. 52, 54

# Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. I,591

Født på Sommersel i Hamarøy 13. oktober 1694. Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Faddere vare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen».

Da hans mor i 1703 ble gift på nytt med res. pastor i Ofoten, Mats Homble, kom han til Evenes prestegård som Hombles stesønn. Her bodde han antagelig til han i 1721 kjøpte gården Rambø i Tjelsund av sin morfar sogneprest Hartvig Arnesen i Steigen. Han bosatte seg på Rambø, og drev gårdsbruk, handel og jektefart der. Han døde på gården den 7. september 1744, og ble gravlagt ved Hol kirke i Tjelsund 2. søndag etter trinitatis (trefoldighet).
Bygdefaret var Hålogalands gamle organiserte varetransport til og fra kjøpstedene. I middelalderen var det langskipene som transporterte varene, men i det 14. og 15. århundre kom Nordlandsjektene inn i bildet. Disse båtene var i 300 til 400 år den eneste store skipstypen til denne varetransporten. Det gamle navnet bygdefar ble til jektefar. Den som eide jekta ble kalt skipper. Han kunne eie flere jekter og sto gjerne alene for risiko og gevinst. Forsikringer hadde de ikke. Kjentmannen på turen ble kalt styrmann. En jekt var kostbar både i innkjøp og med vedlikehold. En ny jekt kostet 400 til 600 rd. i innkjøp. Fra Tjeldsundet til Bergen kunne de seile på 4 døgn om børen var god. Hartvig Christensen Hveding ble en kjent jekteskipper.
Han giftet seg 29. august 1726 i Lødingen kirke med Sofie Iversdatter , f. 1702, datter av Iver Olsen Myklebostad og Mette Nielsdatter Hegstad. I kirkeboken for Lødingen står følgende om forlovelsen med Sofie Iverdatter: «Anno 1725: d: 16: oktobris trolovedes paa Mikkelbostad Hartvig Christensen Hveding och Sofie Iversdatter, och at intet er som forhindrer caverer Welærværdige herr Jocum Leth och velagtede Iver Olsen» .
Sofie Iversdatter ble født på Myklebostad og døde i 1798 hos sin datter Ellen Normann i Harstad 96 år gammel. Hun ble gravlagt på Trondenes kirkegård 1. søndag etter påske samme år.
Av barna til Hartvig og Sofie kjenner vi sikkert to: Christen og Ellen. Det er mulig at de hadde en datter til, Maren.
Christen
Ellen
og muligens nok en datter ved navn Maren

Hartvig giftet seg med Sofie Iversdatter Myklebostad 29 Aug 1726, Lødingen. Sofie ble født cirka 1702 , Myklebostad, Lødingen, Nordland; døde cirka 1798, Harstad Troms; ble begravet cirka 1798, Trondenes kirkegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Jochum Pedersen Leth cirka 1712. Jochum (sønn av Peder Hansen Leth og Johanna Olufsdatter Schancke) ble født cirka 1671 , Smørholmen; døde 5 Jun 1742, Ofoten, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jacob giftet seg med Barbro Jørgensdatter 30 Sep 1725, Steigen Kirke. Barbro ble født cirka Okt 1702 , Måløy; ble døpt 14 Okt 1702. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Dorthea Pedersdatter. Dorthea ble født cirka 1702 , Hammer; døde cirka 1785, Bakken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ane Pedersdatter. Ane ble født cirka Des 1715 , Sund; ble døpt 7 Des 1715. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Anders Trondsen cirka 1730. Anders ble født cirka 1689 , Gåsvær; døde cirka 1762, Skagen; ble begravet cirka 1762. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.velogen.net/simple/No/fam060xx/fam06017.htm

http://www.velogen.net/simple/No/fam060xx/fam06014.htm

Anne giftet seg med Peder Andreassen Tønder 21 Okt 1769. Peder ble født cirka 1715 , Vang; døde cirka 1777, Vang. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Joen Hermandsen Bugge, af Finset cirka 1740. Joen ble født cirka 1714 , Mossem, Brønnøy, Nordland, Norge; døde 27 Feb 1780, Finset. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Christensøn Klæboe, af Skagstad. Hans ble født cirka 1712 , Saura; døde cirka Nov 1764, Skagstad; ble begravet 25 Nov 1764. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hopstad, Bjørnør same as Osen?

1801 Census w/children. Husband died <1801.
Ane Marie is living in Roan.

Sons:
Jens Christian b 1748,
Andreas b. 1755,
Johan Uldrick b.1758 &
Riccard b. 1764 are shown in 1801 Census living in Roan.

Son Eilert Fredrick b. 1750 &
Dtr Ane Fredericha b. 1761 are shown in 1801 Census living in Osen.

Anne giftet seg med Johan Fredrik Paasche cirka 1745. Johan ble født cirka 1716 , Skien, Telemark, Norway; døde 10 Okt 1786, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 10 Okt 1786, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Skifteprotokoll Nordland fylke, Helgeland sorenskriveri nr. 5B (3A 0006), 1721-1725, s. 442a. Skifte 13. mai 1723 etter mor.

Skifteprotokoll Nordland fylke, Helgeland sorenskriveri nr. 5B (3A 0006), 1721-1725, s. 444a. Skifte 14. mai 1723. Etter morfar.

Familie/Ektefelle/partner: Ingebrigt Larsen Aas. Ingebrigt ble født cirka 1711 , Tørrestad; døde cirka 1754, Vågan, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]