Notater:

{geni:occupation} Tidligere prest i Nordland, Res.kap. i Norddal 1586-, Kapelan, Sogneprest til Norddalen, Tidligere prest i Nordland. Res.kap. i Norddal 1586-, Sogneprest, Deponerede fra Bergens Skole 6 Nov 1624. Sognepræst til Volden

{geni:about_me} Res. kap. hos soknepresten i Ørskog 11.4 1586

--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0040/g0000079.html#I9126

ABT 1555 - 1610

* RESIDENCE: Tidligere prest i Nordland

* OCCUPATION: Res.kap. i Norddal 1586-

* BIRTH: ABT 1555, (noe usikre foreldre) (1693: Iver Skier)

* BAPTISM: (ist. s. av Erik Peders. Skier, Bergen?)

* DEATH: 1610, Norddal, Sunnmøre
--------------------
XKapellan i Norddalen fra 1586. Skal have været søn af borger i Trondhjem Erik Iversen, som var søn af Ivar Johannesen Flak i Norddalen i Søndmør. [Norske Slægter 1915]. Hustruen skal vistnok have heddet Marte.X

Han var kappelan i Norddal, M & R. Bjørn Jonson Dale: 'Presten i Norddal
paX Sunnmøre 1586-1610, Iver Eriksen, ska l, etter Lampe, 'have været Søn
af Erik Iversen, Borger i T hrondhjem, der angives at skrive sig fra
Gaarden Flak (i By næsset?)'. Kilde manglar. Dette kan ein ikkje avvise,
men d et maX vere raXd aX finne meir (DN, Lensrekneskap, diplomsamli ngar).
Iver Eriksen hadde fleire barn enn dei tre vi finn hos Lamp e, nemlig
minst 8 (ifl Aagaat Daae: Hr. Ivar Eriksen Norda l og hans børn,
Personalhistorisk tidsskrift, Sjette række , 6. bind, s 219ff). Fleire av
disse barna hamna noke høgar e paX straX enn ein (daX) fattig prestestand i
Norddal skull e tilseie. Kona til hr Iver, korkje nemnt hos Lampe eller D
aae, heitte 'Maritte' (sidan gift med Ola Halkjelson paX Mar aXk i
Geiranger). Presteenka skatta av eit ikkje lite jordeg ods paX Sunnmøre,
og godset tyder paX eit laXgadelig opphav. A v barna kan nemnast Erik
Iversen Nordal (1591-1658), soknep rest i Leikanger, Peder Iversen
(-1635), prest i Volda, Gje rtrud Iversdt, gm sokneprest Rasmus Povelsen
Brandal i Ulst ein (son av lagmannen Povel Helgesen og 'hustru' Lisbet
Ras musdt), Oluf Iversen, borgar av Bergen, Anne Iversdt (-1633 ), g1m
borgaren Peder Pedersen i Vegsund, g2m Oluf Glad, Ma rit Iversdt, gm
Jørgen Claussen (trulig bror til borgundpre sten Hans Claussen Gaas), og
ei namnlaus Iversdt, gm sunnmø rsfuten Hans Grimmer (Grimmersen), seinare
borgar paX Grimme rgaXrd i AXlesund.' 'Olluff Iffuersen (Søndmøre)' tok
(etter N Nicolaysen: Berg ens Borgerbog 1550-1751, Kristiania
1878)borgarskap i Berge n 1635 (og dette samsvarer med originalen). Han
budde aldr i i Bergen (paX denne tida budde kring 60 bergensborgarar fa st
paX Sunnmøre, aXret rundt). Han budde derimot paX borgarset et Vegsund i
Borgund, der søstra hans, Anne Iversdt (d 1633 ) først hadde vore gift
med borgaren Peder Pedersen (d 1628 ), sidan med Oluf Glad (d 1634).
Seinast 1645 budde Oluf Iv ersen (Nordal) paX andre sida av Vegsundet, paX
Veibust, de r han jkanskje ogsaX dreiv handel, men utan større hell, se r
det ut til.

Kapelan.Norddalen. Møre

Familie/Ektefelle/partner: Marte Griis Eriksen. Marte ble født , Døviken, Norddalen; døde cirka 1622. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest Leikanger 1618

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000061.html#I9119

-----------

NORDAL, Erik Iverssøn

12 Mar 1591 - 1658

BIRTH: 12 Mar 1591

CHRISTENING: 6 Dec 1658, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway

DEATH: 1658

EVENT: Occupation: Prost

Family 1 : WERNER, Karen Nilsdatter

+LEGANGER, Iver

Family 2 : SPLIDSDATTER, Malene

MARRIAGE: 2 Jun 1635, Bergen, Hordaland, Norway

ERIKSSØN, Splied

+LEGANGER, Peder

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0000413.html#I30829

--------------------

Personell-kapellan i Åkerø, Romsdal 1.2 1616 og året etter i Eivindvik. Sokneprest i Leikanger desember 1618. Prost 1637.
--------------------
Først gift med Karen Nilsdatter Werner, fikk sønnen Iver Leganger. ( + fler barn)

Senere gift med Malene Splidsdatter (1635) og fikk sønnene Splied Erikssøn og Peder Leganger

Sognepræst til Leikanger fra 1618; provst i Sogn fra 1637.
--------------------
Sogneprest til Leikanger. Gikk først på Trondhjems skole og senere Lunds. Student 1612. Fra 1616 Pers.Kap til Akerø i Romsdalen. 1617 i Evenvik og fra 1618 Sogneprest i Leikanger. Prost fra 1637. Alle barna opptok tilnavnet Leganger etter prestegjeldet.

Erik Iversen Nordal f. 1591, g. (1) Karen Nielsdatter Werner, d. 2 Mar 1634, g. (2) 2 Jun 1635, i Bergen, Malene Splidsdatter, f. 1615, d. 24 Apr 1670. Erik døde 1658. Sognepræst til Leikanger fra 1618; provst i Sogn fra 1637. Karen: Muligvis en datter af Niels Mikkelsøn, sognepræst til Lyster 1612-13. Malene: Også kaldet Lene og Lena.

A. Hans Eriksen Leganger (søn af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 1620.

B. Martha (datter af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 27 Aug 1621,8 d. 1623.

C. Nicolaus (søn af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 1623,8 d. ca. 1623.

D. Margaretha (datter af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 1625, 'natten thil
langfredag'.

E. Anna (datter af Erik Iversen Nordal og Karen Nielsdatter Werner) f. 16 Apr 1627,10 d. 5 Mar
1629.

Iver Eriksen

Marte
Erik Iversen Nordal Karen Nielsdatter Werner
b. 12 Mar 1591, Norddalen, Møre og Romsdal, Norge
d. 27 Jun 1658, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge, age: 67
ali. b. ca 1595
d. 2 Mar 1634, Leikanger, SF, age: 39
ali.
Spouses: 1, 2

Children
Iver Eriksen Leganger
Lucia Eriksdatter Leganger

2.ekteskap
m. 2 Jun 1635, Bergen
Erik Iversen Nordal Malene Splidsdatter
b. 12 Mar 1591, Norddalen, Møre og Romsdal, Norge
d. 27 Jun 1658, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge, age: 67
ali. b. 1615
d. 24 Apr 1670, age: 55
ali. Lene, Lena
Spouses: 1, 2

Children
Peder Leganger
Karen Eriksdatter Leganger

Jo Rune Ugulen: 'Erik Iverssøn aXtte jordegods i Sogn. Noko som ikkje er
ove rraskande all den tid han var prest der:-) Prestar kjøpte s vært ofte
opp mykje jordegods i omraXdet dei verka. NaXr det er sagt, er det ei
perifer kopling mellom Erik Iver ssøn og 'Dall'-ætta, men ikkje
nedstigande linje. Den første kona til Erik Iverssøn var ei Karen
Nielsdatter( ?) Werner(?). Ho var stemor, og dermed Erik stefar, til Joh
anne Hansdatter (død 1629), som sat paX noko jordegods i Sog n etter far
sin, Hans Nielssøn Arctander (død 1618) fraX Rom sdalen. Denne Hans var
først kapellan i Leikanger, sidan so kneprest i Lærdal og Leikanger. Han
var først gift med Mett e Jensdatter (Holst), som paX si side var enkje
etter soknep rest Mikkel Mikkelsøn Due i Sogndal (død 1610). Ho døydde k
ring 1616, og daX vart herr Hans gift paX ny med Karen. Mett e Jensdatter
var dotterdotter av Torbjørn Gautesson paX Fimr eite (av 'Dall'-ætta).
Puuh (komplisert tilhøve med andre o rd). Erik Iverssøns opphavlege
jordegods i Sogn, skriv se g altsaX fraX at han disponerte jordegodset
etter stedottera. Ikkje noko av dette jordegodset skriv seg fraX
'Dall'-ætta . Det vesle som fall paX Jens Pederssøn Holst og kona var ei n
liten part i garden Ølnes. Dette kjenner ein fraX skifte t etter Torbjørn
Gautesson og kona i 1590, jf. min artikke l i NST fraX 1998.'

Erik giftet seg med Karen Nielsdatter Werner cirka 1619. Karen (datter av Niels Mikkelsøn?) ble født cirka 1595 , Luster; døde 2 Mar 1634, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Erik giftet seg med Lene (Malena) Splidsdatter Splidsdatter 2 Jun 1635, Bergen, Norway. Lene ble født cirka 1615 , Norway; døde 24 Apr 1670, Norway; ble begravet 10 Sep 1706. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen. Peder ble født cirka 1580; døde cirka 1628, Vegsund, Borgund, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Claussen. Jørgen (sønn av Claus Corneliussen Gaas og Maren Eriksdatter Eriksdatter) ble født cirka 1590 , Borgund; døde cirka 1659, Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Provst og sogneprest til Vik

{geni:about_me} '''Iver Leganger''', Prest og forfattar

Iver Erikssøn Leganger, født 26. februar 1629, fødested [http://en.wikipedia.org/wiki/Leikanger Leikanger], Sogn og Fjordane, død 3. april 1702, dødssted Vik, Sogn og Fjordane. Prest og forfattar. Foreldre: Sokneprest [http://www.geni.com/people/Erik-Nordal/6000000002517176707 Erik Iverssøn Nordal] (1591X1658) og [http://www.geni.com/people/Karen-Nordal/6000000003903073036 Karen Nilsdatter Arctander] f. Werner (død 1631). Gift 1) 26.6.1659 med Maren Bertelsdatter Glad f. Mule (1614X16.6 .1665), dotter til lagmann Bertel Christenssøn Mule og Sidsel Olufsdatter; 2) 1667 med [http://www.geni.com/people/Anna-Finde/6000000002517213513 Anna Pedersdatter Finde] (1645X1728 (gravlagd 26.10.)), dotter til sokneprest Peder Jørgenssøn Finde (1610X91) og Barbara Henriksdatter Nitter. Farfars farmors far til Gerhard Munthe (1795X1876).

Iver Leganger styrde det store soknekallet sitt i Vik i Sogn, og attåt prestegjerninga hadde han samband med det akademiske midtpunktet i kongerika, universitetet i København. Han skreiv både topografiske og teologiske avhandlingar.

Som 11-åring byrja Iver på [http://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_katedralskole Bergens skole] og skreiv seg inn ved universitetet 1646 under namnet Ivarus Ericius Lecangriensis. Han tok baccalaureusgraden 1648 og fekk professoral attestasjon og vart dimittert frå det teologiske fakultetet same året. Han reiste så kring i Tyskland (1650) og Nederlanda (1651) og vitja mange byar, m.a. Kiel, Rostock, Berlin, Utrecht og Amsterdam. Våren 1652 var han heime i Leikanger og om sommaren i Bergen, men om hausten atter i København. XI dei følgjande tre åra låg eg sjuk, under Guds hand,X heiter det i dagboka.

Leganger fungerte frå jul til pinse 1656 som personellkapellan hjå faren i Leikanger, og om sommaren var han huslærar hjå kapellan Peder Jensen Aalborg i Hjørundfjord. Resten av året var han huslærar hjå presten i Nykirken i Bergen. Han vart kalla til sokneprest i Vik prestegjeld 1657 og vart prost i Sogn 1668.

Leganger var maktglad og hæken etter gods og greidde å få hand om dei sentrale gardane i Vik og elles mange gardar kring i Sogn. Han førde protokoll over eigedomane sine. Ei jordebok etter han finst på Universitetsbiblioteket i Bergen.

Vik prestegjeld har mellomalderkyrkjene Hove, Hoprekstad og Kvamsøy. Leganger kosta mykje på desse kyrkjene, m.a. klokker, inventar og dekorativ måling. I Hoprekstad kyrkje finst ei lang og rosande innskrift på latin om Legangersliv og verksemd, truleg forfatta av han sjølv.

Attåt den geistlege gjerninga og styringa av eigedomane var Leganger òg verksam som akademikar og forfattar.

I hans studietid var ofte studentane aktive på fleire fakultet; vitnemål om det er at Leganger deltok på to medisinske disputasar under den kjende anatomen Thomas Bartholin.

1684 vart Leganger, Xpastor Vigiensis et præpositus SognensisX, saman med 31 andre promovert til magister i filosofi. Seinare gav Leganger ut ei teologisk avhandling, ei utlegging av to vers frå profeten Jesaja, med tittelen: Simplicissima Textus Prophetici expositio, Esaiæ LV. 6X7. Avhandlinga er skriven til heider for Christian 5 og tileigna embetsbrørne i Sogn.

Mest minnest ein Leganger som historisk og topografisk forfattar. Inspirert av Tormod Torfæus, som han brevskifte med, skreiv Leganger ei skildring frå Sogn, Circa brevissimam Sogniæ chorographiam. Legangers handskrivne manuskript frå 1693 finst i Den arnamagnæanske Håndskriftsamling, København. Vel ein tredel er skriven på latin, resten på dansk. Ei avskrift ligg på Universitetsbiblioteket i Trondheim. Heile manuskriptet vart omsett til latin av P. F. Suhm og prenta i Torfæana, 1777.

Leganger tek føre seg alle prestegjelda i Sogn og gjev ein kort omtale av natur, vegar, kyrkjer og kyrkjeleg inndeling. Han nemner òg ymse minnesmerke frå gammal tid og nokre segner som knyter seg til somme lokalitetar. Frå samtida fortel han noko om korleis handelen går føre seg. Han kjem òg med tolkingar av stadnamn, særleg bygdenamn. Forfattaren har ein noko svartsynt slutt: Fisket og årsvoksteren slår stendig feil, det norske språket vert ikkje meir brukt, korkje i tale eller skrift, og mektige menn finst ikkje i riket lenger. Jamført med andre topografiske skildringar er skriftet til Leganger kortfatta, men det gjev eit godt oversyn over prestegjelda i Sogn på hans tid.

===Verker===

*Simpliccissima Textus Prophetici expositio. Esaiæ LV. 6X7, København 1692
*Leganger ad Torfæum, i Torfæana,København 1777, s. 163X170
*Circa brevissimam Sogniæ chorographiam, i Torfæana,sst., s. 170X182

''Ikkje-utgjeve materiale''
*Wiigs Præstegield udi Sogns Proffstie [...], 1688, handskrift i Bispearkivet, SA Bergen
*Adkomst oc Forklaring offver min Jorde-Bog [...], 1673, handskrift i UBB

===Kilder og litteratur===

*S. Birket Smith (utg.): Kjøbenhavns Universitets Matrikkel,bd. 1X2, København, 1890X94
*Lampe,bd. 2, 1896, s. 85X86
*A. E. Erichsen: XOptegnelser af Erik Ivarsen Nordal og Ivar Eriksen LegangerX, i PHT,rk. 4, bd. 2, 1899, s. 113X131
*J. Brochmann (utg.): XProvst Ivar Legangers skildring av SognX, i Tidsskrift utg. av Historielaget for Sogn,nr. 1, Bergen 1910, s. 7X26
*G. Heiberg: biografi i NBL1,bd. 8, 1938
*S. H. Finne-Grønn: Leganger'ske Optegnelser for årene 1621X1665,1945
*O. Hoprekstad: XPrestar i Vik etter reformasjonenX, i d.s. (red.): Bygdabok for Vik i Sogn,bd. 1, Bergen 1951, s. 227X249
*R. Kloster: XDe gamle kirker i Viks prestegjeldX, sst., s. 139X226
*S. Ellehøj, L. Grane og K. Hørby (red.): Københavns Universitet 1479X1979,bd. 1: Almindelig Historie 1479X1788,København 1991
*M. H. Aaraas o.fl.: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane,bd. 2: Sogn,Førde 2000

===Kunstnarlege portrett===

* Måleri av Iver Erikssøn Leganger og fyrste kona Maren Mule og andre kona Anna Finde, etter 1667; p.e. i Oslo, tidlegare i Hoprekstad kyrkje.

===Kilde===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Iver_Leganger/utdypning Iver Leganger]

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I11537&tree=IEA Iver Eriksen Leganger]

* nrk.no: [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Iver_Erikss%C3%B8n_Leganger Iver Erikssøn Leganger]

* historielaget.jostedal.no: [http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=1474 Iver Leganger om Jostedalen (1693)]

* look.no: [http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps44/ps44_132.htm Iver Eriksen Leganger]

* tuxen.info: [http://www.tuxen.info/leganger.pdf Leganger.pdf]

* nose.dk: [http://www.nose.dk/Norge/finde.html#6 Iver Erikssøn Leganger]

* genealogy.munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0000053.html#I19657 LEGANGER, Iver]

* nermo.org:[http://www.nermo.org/slekt/d0061/g0000071.html#I9094 Iver Eriksen Leganger]

sogneprest

Iver giftet seg med Maria (Maren) Bertelsdtr. Mule 17 Apr 1659, Vik, Sogn. Maria (datter av Bertel Christensen Mule og Sidsel Olufsdtr Glad) ble født cirka 1614 , Oslo, Norway; døde 16 Jun 1665 til cirka 1, Vik i Sogn, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Iver giftet seg med Anna Pedersdatter Finde cirka 1667, Sogn. Anna (datter av Peder Jørgensen Finde og Barbara Henriksdatter Nitter) ble født cirka 1645 , Førde, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 26 Okt 1728, Vik, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000079.html#I9121

19 Jan 1631 - 1679

* RESIDENCE: Bosatt i Øye, Lærdal, SF

* BIRTH: 19 Jan 1631, Leikanger, SF

* DEATH: 1679, Øye, Lærdal, SF

* BURIAL: (også g.m. Christen A. Aalborg d.1658 ?)
--------------------
Bosatt i Øye, Lærdal, SF

Lucie ble gift 2 ganger etter hun fikk Nils. Lucie døde visstnok fattig.

Debatt på Digitalarkivet om denne damen:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=33808&sok=&startnr=&antall=&spraak=
Notes for Peder Pedersen (Spouse 1)
S.H. Finne-Grønn, Legangerske optegnelser 1621-65, s.15: 1) 'Hr. Peder Folderup, prest i Lærdal druknet 30. juni i Lærdalselven på vei til kirken; gift 1657 i Leikanger med Hr. Erik Nordals datter Lucie, som blev født 19. jan. 1631 omtrent kl. 5 morgen i Fiskenes tegn. Hun ektet derefter sin fars tidligere kapellan hr. Christen Andersen Aalborg, prest i Lærdal fra 1636. Med hr. Peder hadde hun sønnen Peder Pedersen Folderup, som 1643 kaltes hr. Christens stifsønn.'
Notes for Daniel Hansson (Spouse 2)
Som kapellan i Leikanger fikk Daniel Hansen Bugge sønnen Niels med prostedatteren Lucie Eriksdatter Leganger. Daniel måtte forlate kallet på grunn av denne forseelsen, og ble som straff fratatt retten til å søke nytt kall i tre år. Til Jølster kom han som sokneprest i 1662, og giftet seg med prostedatteren Maren Pedersdatter Finde. De fikk en sønn Hans, som i 1701 var i Holland, og døtrene Barbara (gift med fenrik Ove Christiansen, bosatt på Bjørset i Jølster, stor etterslekt i Jølster) og Anne (gift med Nils Leem, mor til professor Daniel Bugge Leem). Kilde: Yngve Nedrebø, SAB / DA

Iflg. Sollied ble Lucie Eriksdatter Leganger (født 19/3 163 1, død 1679)
gift med Peder Pedersen Folderup 4. sønd e. Tr in. 1657. Peder bodde paX
Øye i AXrdal, og var sønn av Margre the Pedersdatter og hr. Peder Pedersen
Folderup som i 161 7 hadde efterfulgt hr. Hans Nilssøn Arctander (død
1618)so m sogneprest i Lærdal. Hr. Peder Folderup døde 30/6 1630, o g
Margrethe ektet da hans ettermann hr. Christen Anderssø n Aalborg.
Sollied skriver i en note at 'Lampe lar hr. Chri sten være gift 2. gang
med Lucie Eriksdatter Leganger, me n dette er uriktig.' Margrethe
Pedersdatter var første gan g gift med Roer Christopherssøn paX Erem, død
1618. Lucie og Peder Folderup hadde barna Peder, Erik, Anders, Je ns,
Margrethe, Lene og Karen Folderup.

Familie/Ektefelle/partner: Christen Anderssen Aalborg. Christen ble født , Aalborg, Danmark; døde 26 Mai 1658, Lærdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, kalt "perleprosten", Sogneprest i Hå

{geni:about_me} Peder Iversen Eriksen LEGANGER

14 Sep 1638 - 11 Jun 1706

* RESIDENCE: Kapellan i Os, HO, 1668-1670 (?)

* OCCUPATION: Prost og Sognepr. Bø (Haa) 1671-

* BIRTH: 14 Sep 1638, Leikanger, SF ? (kalt 'perleprosten') (drev perlefangst)

* BAPTISM: (oppkalt etter farbrors fulle navn)

* DEATH: 11 Jun 1706, Bø (Hå), Jæren, RO

* EVENT: 20 Aug 1696, Tok pant i H. Reimer's enke Johanna Humble's hus og eiend.
--------------------
Sogneprest i Hå Jæren

Familie/Ektefelle/partner: Karen Larsdatter Lind. Karen (datter av Lauritz Samuelsen Lind og Margrethe Lind) ble født cirka 1655 , Bø, Klepp, Rogaland, Norge; døde cirka 1697, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jochum Johnsen Lange. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nils giftet seg med Trine Jansdatter 26 Aug 1679. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Olsen Abelseth. Ole (sønn av Oluf Jonson Abelseth og Ragnhild Lauritsdtr) ble født cirka 1614 , Ørskog, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1660, Solnør, Skodje, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann i Hemne, Lensmann, lensmann

{geni:about_me} Tanja Vean:

RESIDENCE: 3 sønner ?
OCCUPATION: Lensmann i Hemne
BIRTH: 1635, Romsdal ? (Sparbu ?) (usikre foreldre)
BAPTISM: (ist. s. av Jørgen Hanssen (Parelius) ?)
DEATH: ABT 1713, Stamnes, Hemne, S. Trøndelag
Father: Jørgen CLAUSSEN
Mother: Marit IVERSDATTER
Family 1 : Marit Gabrielsdatter NÆS
MARRIAGE: ABT 1665
-----------------------------------------
Ifølge http://www.familysearch.com er han en søn af Jørgen Hansen Parelius, født 1578 i Hylstorp, Fyn, Danmark, død 1. okt. 1657 i Sparbu, Nord Trøndelag, gift med Maren Kolbjørnsdatter
Kilde: http://www.nose.dk/Norge/roeg.html#5

Lensmann i Hemne

Claus giftet seg med cirka 1665. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 14 Apr 1668 - 19 Dec 1702

* BIRTH: 14 Apr 1668, Vik, Sogn og Fjordane, Norway

* DEATH: 19 Dec 1702, Vik, Sogn og Fjordane, Norway

Father: LEGANGER, Iver

Mother: FINDE, Anna

Family 1 : MUNTHE, Ludvig

* MARRIAGE: Januar 1684, Vik, Sogn og Fjordane, Norway [65077]

1. +MUNTHE, Birgitte

2. +MUNTHE, Christopher

3. MUNTHE, Anna

4. +MUNTHE, Maren

5. +MUNTHE, Karen

6. MUNTHE, Iver

7. +MUNTHE, Barbara Margrete

8. MUNTHE, Helene

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0004122.html#I12239

8 Barn.

Karen giftet seg med Ludvig Christopher Christophersøn Munthe cirka 1684, Vik, Sogn og Fjordane, Norway. Ludvig (sønn av Christopher Giertssøn Morgenstierne og Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. e.) ble født cirka 1657 , Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde 9 Jun 1708, Vik, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} '''Erik Iversen Leganger''', Præst

1669-1753, Præst, født i Vik af Forældrene Sognepræst, Mag. Iver Leganger (f. 26. Febr. 1629 d. 3. April 1702) og Anne Finde (f. 1645 d. 1728), deponerede fra Bergens Skole 1690 og fik Attestats Aaret efter, blev 1694 personel Kapellan i Indviken, hvorfra han 1708 blev forflyttet til Valle i Sætersdalen, hvor han «bragte Ungdommen, der tilforn var slet, til god Forbedring i deres Saligheds Sag». Her havde han 1713 det Uheld at falde med Hesten, saa det blev ham umuligt siden at ride. Han gik 19 Mil til Christianssand for at søge Lægehjælp, men fandt kun forøget Lidelse. Han maatte fra den Tid gaa til sine Kirker, af hvilke den ene laa 3 og den anden 1 Mil fra Præstegaarden. Da dette snart maatte blive uudholdeligt, søgte og fik han 1715 Søkaldet Torvestad, hvor han forblev til sin Død 1753 (begr. 16. Jan.). Fra 1735-39 var han Provst, og til 1748 hjalp han sig uden Kapellan. Hans Iver for Ungdommens Oplysning blev altid usvækket, og han havde Ord for at være en from og duelig, men tillige underlig Mand, hvilket kom frem i de Lignelser og Exempler, han ved alle Lejligheder brugte. Gift 1. med Maren Agnete Schreuder, Datter af Hans S., Sognepræst til Indviken, og Anne Absalonsdatter Beyer, 2. (1716) med Mette Kirstine Brunsteen (f. 17. Febr. 1678), Datter af Foged Søren B. og Enke efter Formanden i Torvestad, Barsøe. Hun overlevede ham.

Treschow, Jubellærere S. 260.

D. Thrap.

* Dansk biografisk Lexikon / X. Bind. Laale - Løvenørn / -p162 (1887-1905) Author: Carl Frederik Bricka: [http://runeberg.org/dbl/10/0164.html Leganger, Erik Iversen, 1669-1753, Præst]


===Sources===

*vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I16061&tree=IEA Erik Iversen Leganger]

* genealogy.munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0003005.html#I1128 Erik Iversen Leganger]

* tore.vamraak.no: [http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=16853 Erik Leganger]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Agnete Hansdatter Schreuder. Maren (datter av Hans Hansson Schreuder og Anne Absolonsdatter Beyer) ble født cirka 1677. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Foged, Fogd over Ytre/Indre Sogn, Fogd over Ytre/Indre Sogn fra 1706 (overtok et. sv.faren)

Familie/Ektefelle/partner: Anna Christine Blixenkrone. Anna (datter av Hans Hansson Blixenkrone og Maren (Maria) Hansdatter) ble født cirka 1687; døde cirka 1753, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gerhard Christophersøn Munthe, II. Gerhard (sønn av Christopher Giertssøn Morgenstierne og Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. e.) ble født 12 Aug 1671 , Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde 17 Jul 1729, Hellevik, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Leikanger, Sogn og Fjordane Sogneprest

{geni:about_me} LEGANGER, Iver

6 Nov 1680 - 29 Aug 1750

BIRTH: 6 Nov 1680, Grov, Vik, Sogn og Fjordane, Norway

DEATH: 29 Aug 1750, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway

BURIAL: 22 Sep 1750, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway

EVENT: Occupation: Sogneprest

Father: LEGANGER, Iver

Mother: FINDE, Anna

Family 1 : BUGGE, Mette Dorothea

MARRIAGE: 25 Jul 1708, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway

LEGANGER, Anne Cathrine

+LEGANGER, Samuel

LEGANGER, Iver

+LEGANGER, Anne Sophie

+LEGANGER, Barbara Marie

LEGANGER, Dorothea Marie

+LEGANGER, Mette Cathrine

+LEGANGER, Dorothea Catharine

LEGANGER, Samuel Bugge

LEGANGER, Mette Dorothea

LEGANGER, Erik

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0000862.html#I25255

Iver giftet seg med Mette Dorthea Samuelsdatter Bugge 25 Jul 1708, Leikanger. Mette (datter av Samuel Jenssen Bugge og Anne Sophie Nielsdatter Randulf) ble født cirka Feb 1690 , Leikanger prestegård; ble døpt 6 Mar 1690 , Leikanger; døde 3 Mai 1766, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 21 Mai 1766, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Os. 1721-1747

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0010/g0000012.html#I20511

11 Oct 1682 - 16 Jan 1747

* OCCUPATION: Sogneprest i Os 1721-1747

* BIRTH: 11 Oct 1682, Vik, SF

* DEATH: 16 Jan 1747, Os, HO
--------------------
Foreldre:
Iver Eriksen Leganger
Anna Pedersdatter Finne

b. 11 Oct 1682, Vik, Sogn og Fjordane
d. 16 Jan 1747, Os, Hordaland, age: 64
ali. Niels

Barn:
Gjertrud Nilsdatter Garmann Leganger
Otte Nilssøn Leganger [Died as Child]
Peder Nilssøn Leganger [Died as Infant]
Johan Nilssøn Leganger

Personlig kapellan i Os fra 1702, sokneprest sst. fra 1721- 47, prost i
Sunhordland fra 1742. Les om han i Lampes prestehistorie:
http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lam
pe&sideid=271&storleik=

Nils giftet seg med Gjertrud Christophersdtr Garmann 3 Okt 1708, Os, Hordaland. Gjertrud (datter av Kristoffer Hermansen Garmann og Magarethe Sørensdatter Hofmann) ble født 30 Jun 1673 , Sogn & Fjordane; døde 19 Mar 1726, Vik, Gaular, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nils giftet seg med Maria Ottesdatter Finde 18 Mai 1729, Vik i Sogn. Maria (datter av Otto Pedersen Finde og Drude Johansdatter Frimann) ble født cirka 1700 , Sogn; døde 6 Okt 1777, Ferstad, Os. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 7 barn

Karen giftet seg med Hans Olafsen Knoph cirka 1699. Hans (sønn av Olaf Olle Jacobsen Knoph og Siri Arnesdatter Knopff) ble født cirka 1657 , Gibsund; døde cirka 1713. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Cort Thomassen Høyer. Cort (sønn av Thomas Høyer og Unknown Cortsdatter) ble født cirka 1655 , Norway; døde cirka 1711. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Erik Pedersen Leganger''', Sogneprest

f. 1679, g. 27 Nov 1703,125 [http://www.geni.com/people/Anna-Sylvius/6000000002903333679 Anna Sylvia Henriksdatter Sylvius], f. 1679, [http://no.wikipedia.org/wiki/Egersund Egersund], (datter af Henrik Olssøn Sylvius og Anna Theophiliusdatter Schanche) d. 1748, begr. 4 Apr 1748, Agerøens Kirke. Erik døde 21 Jun 1740. Kapellan til Egersund 1703; sognepræst til Veø 1719; provst i [http://no.wikipedia.org/wiki/Romsdal Romsdal] 1725.

===Barn===

# Lauritz Eriksen Leganger, b. 1704, Egersund, Rogaland, d. 1772
# [http://www.geni.com/people/Henrik-Leganger/6000000010848133566 Henrik Eriksen Leganger], b. 06 Dec 1705, Egersund, Rogaland, d. 1772
# [http://www.geni.com/people/Anna-Eriksdatter-Leganger/6000000010848548670 Anna Eriksdatter Leganger], b. 1711, Egersund, Rogaland, d. 1774, Egersund, Rogaland.
# [http://www.geni.com/people/Karen-Eriksdatter-Lind-Leganger/6000000006719639016 Karen Eriksdatter Lind Leganger], b. Abt 1715, d. 1788
# [http://www.geni.com/people/Hans-Steenbuch/6000000012696347403 Hans Steenbuch], b. 15 May 1722, Veøy, Møre og Romsdal, d. 29 Jul 1800, Melhus, Sør-Trøndelag
# Anna Christina Leganger, b. 1724, d. 1745, Vang
# Elisabeth Leganger, b. Abt 1725, Veøy, Møre og Romsdal

'''The above list of children is from [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I27504&tree=IEA vestraat.net - Erik Pedersen Leganger] and does not match with the list below of children from the PDF of [http://www.tuxen.info/leganger.pdf tuxen.info - Leganger] wich has better sources.'''


===Children===

* [http://www.geni.com/people/Henrik-Leganger/6000000010848133566 Henrik Eriksen Leganger] - f. 1707, Egersund,128 g. 27 Apr 1734,129 Cathrine Sophie Hjorth, f. 30 Jun 1708, Egersund,130 (datter af Jørgen Asserssøn Hiorth og Marie Hansdatter Bowitz) begr. 27 Mar 1771, Egersund.130 Henrik begr. 15 Nov 1772, Egersund.131 Skipper og handelsmand i Egersund. Regnes for den mest indflydelsesrige person i Egersund på sin tid. Ejede bl.a. Bjerkreim kirke. Skifte 16 feb 1773. Var iflg. Erlandsen bror til Hans Steenbuch (Leganger), sognepræst til Melhus og provst over Dalerne.

* Lars Leganger - f. 1709,122 g.122 Else Catharina Munch. Lars døde 1772.122 Provst og sognepræst til Aremark.

* Nicolai Leganger - f. 11 dec 1715, Veøy, g. Birgitte Marie Tostrup. Sognepræst til Haarlev; provst og sognepræst til Herfølge.

* Peder Leganger - Borgermand på Strømsholmen i Overnæs Præstegjeld

* [http://www.geni.com/people/Hans-Steenbuch/6000000012696347403 Hans Steenbuch (Leganger)] - f. 20 Maj 1722, Vedøen, g. (1) 1758, Marie Busch, d. 1760, g. (2) 1760, Anne Margrethe Lorenzen, d. 12 Dec 1809. Hans døde 29 Jul 1800. Sognepræst til Meelhuus 1757; provst over Dalerne 1770.

* Elisabeth Leganger - g. Jacob Andreas Eeg, f. ca. 1721, d. 1 Nov 1779. Jacob: Foged i Romsdalen.

* [http://www.geni.com/people/Anna-Eriksdatter-Leganger/6000000010848548670 Anna Christina Leganger] - f. 1724,49 g. 12 jun 1743, i Veø,49 Isaach Wilhelm Castberg, f. 1716, Lillefosen,40 (søn af Tyge Castberg og Elisabeth Sophia Wessel) d. 23 okt 1767, Vang i Valdres.41 Anna døde 1745.49 En datter var forlovet med sognepræst til Vang i Valdres Erik Ancher. Isaach: Sognepræst til Vang i Valdres 1743-66.


===Kilder og litteratur===

* Biographiske Efterretninger om Den Nordenfjeldske Geistlighed. Udgivne af Andreas Erlandsen, Sognepræst - Christiania 1844-55. 513

* Stamtavle over slekten Hiorth med en del inngiftede slekter, Petro Hiorth, trykt hos Dreyer Aksjeselskap, Stavanger,1969. 11

* Stamtavle over slekten Hiorth med en del inngiftede slekter, Petro Hiorth, trykt hos Dreyer Aksjeselskap, Stavanger, 1969. (Sted iflg. Roger de Robelin, Skanke ätten s. 502) 123

* Biographiske Efterretninger om Den Nordenfjeldske Geistlighed. Udgivne af Andreas Erlandsen, Sognepræst - Christiania 1844-55. 512

===Sources===

*skarsjo.org: [http://www.skarsjo.org/genealogy/getperson.php?personID=I2292&tree=skarsjo Erik Pedersen Leganger]

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I27504&tree=IEA Erik Pedersen Leganger]

*pergjendem.com: [http://www.pergjendem.com/?p=945 Per Gjendem: Rosenkrantz-forbindelsen]

* home.online.no: [http://home.online.no/~aaroenes/moldefolk/personer/l/leganger_l.htm Lars Eriksen Leganger]

*tuxen.info: [http://www.tuxen.info/leganger.pdf Leganger.pdf]

Erik giftet seg med Anna Sylvia Henriksdatter Sylvius 17 Nov 1703, Egersund. Anna (datter av Henrik Olsen Sylvius og Anna Theoplhilidatter Schancke) ble født cirka 1679 , Norway; ble døpt 9 Mar 1679; døde cirka 1748; ble begravet 4 Apr 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Theophilius Sørensen Schanche 14 Jan 1713. Theophilius (sønn av Søren Theophiliussen Schanche og Amalie Gundersdatter) ble født cirka 1687; ble døpt 21 Jan 1687; døde cirka 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lene giftet seg med Jacob Von Erpecom 28 Jul 1707. Jacob (sønn av Abraham von Erpecom og Catharina van Gansepoel) ble født 20 Mai 1683 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 20 Mai 1719, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 26 Mai 1719, Nykirken, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Borger av fiskeværet Sula i 1701

Gabriel giftet seg med Maren Andersdatter Bjerch cirka 1699. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Slekten Parelius og handelsstedet Hopsjø på Hitra

(Artikkelen er hentet fra Årbok for Fosen 1947 og 1948).

Av statsadvokat Nils Parelius.

Forfatteren skriver bl.a. til redaksjonen: XArtikkelen bygger på stoff som er samlet gjennom mange år fra trykte og utrykte kilder, så som kirkebøker, skifter, panteregistre, skjøter m. v., og som ikke tidligere har vært samlet og bearbeidet.X

Helt fra middelalderen hadde statens politikk gått ut på å samle handelen i byene. Ved kongelige privilegier fikk byene enerett til handelen i de tilstøtende områder. Således fikk Trondheim ved privilegier av 1662 og 1682 stadfestet sin enerett til handelen i Trøndelag samt Nordmøre og Romsdal. De fire såkalte sjølen, Namdal, Fosen, Nordmøre og Romsdal, fikk i enkelte perioder en gunstig særstilling, for så vidt som de fikk rett til å handle både med Trondheim og Bergen.

Handelsvirksomheten kunne bare drives av de byinnvånerne som hadde løst handelsborgerbrev. Disse handelsborgerne utgjorde således en privilegert stand. Til gjengjeld måtte de betale visse avgifter. Fra sin faste bopel i byen foretok borgerne i sommerhalvåret reiser omkring i distriktene for lettere å komme i kontakt med befolkningen. Utviklingen medførte at enkelte av dem ble boende ute i distriktet hele året, på steder som hadde vist seg å ligge gunstigetil for handelen. Slike folk ble kalt utliggerborgere. De ble fremdeles regnet som byborgere og betalte sine skatter og avgifter til byen. Byene følte seg likevel brøstholdne ved dette forhold, da det kunne medføre at varer og avgifter i en viss utstrekning ble berøvet dem. Det ble derfor gjort en rekke forsøk på å uteliggerborgerne til å flytte inn til byen. For Trondheim vedkommende kom det strenge påbud om dette i både 1662, 1682 og 1689. Men det visteseg temmelig håpløst å få påbudene etterlevd i praksis. Uteliggerborgerne ble boende og fortsatte å handle som før. Etter hvert ble forholdene alminnelig godkjent. Men helt til handelsloven av 1842 måtte handelsmennene på landet løse borgerbrev i en kjøpstad. Det var naturlig at uteliggerborgerne særlig slo seg ned i distrikter som lå langt fra byene. Som rimelig kan være finner en således tidlig uteliggerborgere på Hitra. De kjøpte opp fisken og forsynteseg til gjengjeld befolkningen med det den trengte av korn og andre nødvendighetsartikler. Takket være sin monopolstilling kom mange av borgerne her ute til å samle seg store formuer. Meget av jordegodset kom etter hvert på dereshender.I siste halvdel av 1600-tallet finner en Anders Nielsen Riber som borger på Ansnes. Han hadde tidligere vært sorenskriver i Fosen, men fant det antakelig mer regningssvarende å gå over til handelen. Ved siden av sognepresten i Hitra, magister Rasmus Rosing, ble han også den største eiendomsbesitter der. I matriklene for Hitra av 1695 finner en Anders Nielsens arvinger oppført som eiere av et stort antall gårder.

Omkring år 1700 levde det en rekke borgere omkring på Hitra og i fiskeværene. De tilhørte slekter som i lange tider kom til å sette preg på den økonomiske utviklingen der ute. En kan nevne slektene Koch, Bernhoft, Helkand, Parelius og flere andre. Disse slektene ble forbundet ved innbyrdes giftermål, og på samme måte ble det også knyttet forbindelse med prestene. Bernhoftene var for øvrig etterkommere av en av sogneprestene, Hans Bernhoft, som hadde giftet seg med en datter av Hemnepresten, Hr. Mikkel Christensen, som vesentlig er kjent for sin trelasthandel med hollenderne. Resultatet var et sluttet og bestemt avgrenset lag i samfunnet, som satt inne med den økonomiske makt og den åndelige kultur som fantes.

Den slekt som har virket lengst på Hitra som handelsmenn og proprietærer, er uten tvil slekten Parelius. Den kom til Hitra i slutten av 1600 tallet med brødrene Jørgen og Gabriel Clausen Parelius. Den siste ble borger på Valen (Heggåsen). Han slo seg stort opp, ikke minst ved heldige giftemål. Hans sønn, Rasmus Rosing Parelius, kom ved giftermål i besittelse av Hopsjø, som snart ble det største handelsstedet på Hitra. Han ble etterfulgt av sin sønn Niels Rosing Parelius, som igjen ble fulgt av sin brorsønn Rasmus Brochmann Parelius. Etter han kom hans sønn Niels Rosing Parelius d. y., og så dennes sønn Hans Holst Lund Parelius, som døde ugift i 1905. Etter hans død ble Hopsjø solgt ut av slekten etter å ha vært i dens eie fra 1747.

Ved siden av denne hovedlinjen som residerte på Hopsjø, forgrente slekten seg videre utover. På Heggåsen satt Jørgen Parelius som handelsmann, og etter ham hans sønn Rasmus Rosing Parelius og senere Andreas Parelius Møller, legatstifteren, som døde ugift i 1872. På Magerøy på sydsiden av Hitra bodde Christopher Jørgensen Parelius og senere hans sønn Augustinus, mens den annen sønn, Andreas Parelius var borger på Ansnes. Der ble han fulgt av sin sønn Rasmus Bull Parelius.

Brødrene Gabriel og Jørgen Clausen Parelius

Det var i slutten av 1600-tallet at brødrene Gabriel og Jørgen Clausen Parelius kom til Hitra. De var sønner av Claus Jørgensen Parelius, som var lensmann i Hemne. Han var født omkring 1635 og bodde i 1701 på Stamnes i Hemne.1) Hans hustru het visstnok Marit (Gabrielsdatter?), Fra 1670 til etter 1695 bodde han på gården Belsvik i Hemne. Han ble lensmann i 1680 etter Jens Nielsen på Hemnskjell f. 1608. Han kjøpte gården Stamnes og bodde der til etter 1706.Han nevnes da som kreditor på skiftet etter sønnen Jørgen Clausen PareliusX første hustru. Nærmere opplysninger om lensmannen og hans slekt har man for tiden ikke. Man antok tidligere at han var sønn av Sparbupresten Hr. Jørgen Hansen Fynbo, men dette er sikkert ikke riktig. Det kan henvises til XPrestene Parelius i Sparbu og FosnesX i Årbok for Nord-Trøndelag Historielag for 1944. Politimester Kvalsund har framsatt den hypotese at lensmannen kan være sønn av Hr. Jørgen Clausen som bodde på Aurvåg på Sunnmøre og visstnok senere flyttet til Romsdalen. Han kan igjen ha vært sønn av Borgersundpresten Hr. Claus Corneliussen, hvis sønn, Jens Clausen, antok navnet Pareliusen og ble stamfar for en vidtforgrenet presteslekt i Trøndelag.2)

Det kan i dag ikke påvises noen forbindelse mellom denne slekt og Hitra slekten, men også den siste utleder etter tradisjonen sin avstamning fra Hr. Claus Corneliussen i Borgund. Brødrene kom til Hitra på en tid som bød på usedvanlig gode betingelser for dristige folk. Etter at den store trelastperioden tidligere på 1600-tallet var ebbet ut, var det i 1680-årene kommet en nedgangsperiode. XDen markerer klart skillet mellom den gamle trelastepoken og det nye tidsrommet som skulle komme til å stå i havets og fiskenes tegn,X som dr. Arne Odd Johansen treffende uttrykker det.3)

Nedgangsårene ble avløst av en økonomisk oppgangstid med fiskeriene som grunnlag. Fra omkring 1695 strømmet skreien og silden årlig i store mengder inn mot kysten av sjølenene. I den første tiden etter år 1700 var det også stort sett gode sildeår, men dårlige år omkring 1733. Sist i 1730-årene slo sildefisket til igjen rikelig til, og utover 1757 var det eventyrlige mengder sild som årvisst strømmet inn mot kysten. Da dette storfisket tok til, var også garn begynt å komme i bruk. Det var borgerne som her gikk i spissen når de gjaldt å innføre de nye metoder. De kom snart i motsetning til den alminnelige fiskerbefolkningen, som ikke hadde råd til å anskaffe de nye redskaper og de større fartøyer som krevdes. Fiskerne måtte i stor utstrekning fortsette med sitt gammeldagsX snørefiske, samtidlig som de søkte å få garnfisket forbudt. Sildegarn trengte snart igjennom, men torskegarn var like til omkring 1750 forbudt i Trondheims amt.

Den eldste av brødrene var Gabriel Clausen Parelius. Han var født i 1668. Ved folketellingen i 1701 bodde han i Mausund på Sula, som borger. Han var da gift med Maren Andersdatter Bierch (eller Bjerk). Hun var enke etter Jens Pedersen Koch, som døde i 1697 som eier av Sula fiskevær, et av de eldste og største i Sør-Trøndelag. Det hadde tidligere vært eid av Anders Nielsen Riber. Nå kom det altså i Gabriel Clausen PareliusXs eie. Hustruens sønn fra første ekteskap, Peder Jensen Koch, var 6 år i 1701 og levde da hos sin mor og stefar. Det samme gjorde visstnok også søsteren, Maren Jensdatter Koch, som var født i 1690 (kvinner ble ikke medtatt ved folketellingen i 1701). Hun ble senere gift med Hans Hansen Bernhoft, borger og eier av Titran, og deres datter ble igjen gift med sønn av Jørgen Clausen Parelius. Gabriel Clausen Parelius og hustru skjenket i 1701 en altertavle til Sula kirke. Den finnes visstnok nå på prestegården på Frøya, etter at den lenge hadde ligget på tårngalleriet i Sletten kirke.

Lege Christian Johannes Brodtkorb i Trondheim eier en stor sølvpokal som har følgende innskrift på lokket: XGabriel Clausøn Pareli. Maren Anders Datter Bierch 1706X. På siden står:XHans Bernhoft. Maren Jens Datter Koch. 1737. Ekteparet døde barnløst, - når vet man ikke, da Hitras kirkebøker bare går tilbake til 1720. Etter deres død kom Sula igjen i slekten. Kochs eie med den forannevnte Peder Jensen Koch. Hans slekt hadde det til først på 1800-tallet, dadet ble solgt til rasmus Brovhmann Parelius på Hopsjø.

En søster av Gabriel og Jørgen var gift med Ludvig Aarføret, som nevnes ved skiftet etter Jørgen i 1733. De hadde iallfall en sønn, Fredrik Ludvigsen Aarføret, som døde i Hemne i 1778, 73 år gammel. Ved skifte etter Christopher Jørgensen Parelius på Magerøy den 7. januar 1766 nevnes han som født verje for sønnen Augustinus. Han var gift med Martha Busch. Man kjenner 4 barn fra ekteskapet. Det ser ut til at de til dels har kalt seg Busch.

Jørgen Clausen Parelius var født i 1675. 4) Han var en tid fullmektig hos fogd Brønlund i Fosen, men slo seg snart på handelen. Han var en av dem som i full monn utnyttet de muligheter som fiskerikdommen skapte. Ved folketellingen i 1701, 26 år gammel, finner man ham som borger og eier av handelsstedet Valen på østsiden av Dolmøy på Hitra. Stedet ble den gang benevnt henholdsvis Sør-Valen eller Waløen. Slik benevnes det i matriklene for Hitra tinglag for 1695. Her anføres det at X Anders til Christian Frost, Pastor Hitteren bøxler.X I Realpanteregisteret for Hitra kalles eiendommen XHæggaas med Waløen.X Navnet Valen er nå forsvunnet og oppslukt og avløst av Heggåsen.

I gamle familieopptegnelser har man oppbevart en uttalelse som Jørgen Clausen Parelius ofte lot falle på sine eldste dager: XMin eiendom da jeg kom til Valen, var 6 ort i oenger og et sildgarn.X Det var en beskjeden begynnelse, selv om et sildgarn i de dager var et aktivum som ikke var å forakte. Når han temmelig hurtig ble en velholden mann, skyldes det også hans heldige giftermål. I slutten av 1690-årene var han blitt gift med Elen Gjerlovsdatter Nettelhorst, som var født omkring 1682. Hun var datter av Gjerlov Ovesen Nettelhorst som døde i 1697 som lensmann i Hitra, og hustru Mille Hansdatter Bernhoft. Lensmannen var uekte sønn av adelsmann, men var lyst i kull og kjønn, som det het. Han var sønnesønn av Gjerlov Nettelhorst til Os i Smålene, gift med Vibeke Bielke, datter av Ove Bielke til Østeråt.5 ). Han eide en rekke gårder på Ørlandet, i Hemne, og på Hitra.Av hans 3 andre barn ble en handelsmann påHitra, og en i Trondheim, mens en datter ble gift med Rasmus Pedersen Høyer, lensmann på Hitra. Ved dette giftemål kom Jørgen Clausen Parelius i forbindelse med en fremstående og velhavende slektskrets.

Hustruen døde på Valen allerede i 1706. Skifte etter henne 8. oktober 1706.6 ). Mannen kalles her Xwell-Achtbare og fornemme Monr Jørgen Clausøn Pareell, Borgerlig Udliggere til Thrundhiem.X Hustruens bror st. Ove Gjerlovsen Xfornemme Negotiant udi ThrundhiemX skulle ha vært til stede, men kom ikke. Først registerets sølvtøy, tinn, kobber, messing og jernsaker. Så fulgte sengeklær og linklær og forskjellig bohave. Av krøtter var det 4 kyr, 3 sauer, og 2 geiter, samt ei ku på leie. Av sjøredskap var det 24 sildgarn, Xgode og ringe blant hin andreX, 2 sild-not-lotter, en liten jakt på 14 lester med behørig redskap som ble taksert til 80 Rdl., videre var det 5 båter, delvis med seil.Av korn og kramvarer var det bl.a. 60 tønner malt, 40 tønner rug, 7 tønner havre, 40 tønner XbiugX. Videre var det tobakk, hamp, lin, brød, spansk salt, 3 anker brennevin, ei halv tønne mjød, forskjellige tøyvarer, bånd, kniver, angler, tran, m.v.

Dernest ble gangklærne oppregnet. Så fulgte Xde paa Vallens Holme bestaaende Værelser og Huuser med tillige tilhørende Huus med Stuer der omkring, samt Oddells Gaarden Vall-Øen Huus af Land-Schyld 1 øre og med Bøxell ofver alt 2 øreX satt til 300 Rdl. Så kom utestående tilgodehavende hos 30 skyldnere. Den største debitor var sognepresten hr. Anders Bull med 9 Rdl. Kapellanen hr. Peder Enge skyldte 2 Rdl. Og sl. Rasmus Høyer det samme beløp. Det var ytterligere 18 debitorer, hvis gjeld ble oppført som uviss. De utestående beløp utgjorde i alt 113-1-.21. Boets aktiva var i alt 1159 Rdl. Passiva utgjorde 502-2-21. Boets største kreditor var svogeren Sr. Ove Gjerdsloven i Trondheim, som hadde til gode etter regning vel 270 rdl. Så kom Sr. Henrich Slytter etter regning med vel 92 Rdl. Og Madame Margrete, enken etter Christian Frost, med ca 29 Rdl. Enkemannens far, Hemnelensmannen, eller Klaus Jørgensøn Stamnæs,som han kalles her, hadde til gode etter obligasjonen de dato 60 Rdl. For begravelsen krevet mannen godtgjørelse med 50 Rdl. Etter ar gangklærne ble holdt utenfor, ble det til arv 639-3-21.

Det var 2 sønner og 2 døtre i dette ekteskapet. Allerede omkring 1707 giftet han seg på ny, denne gangen med Gjertrud Kristine Rosing. Hun var datter av sogneprest i Hitra, mag. Hans Clausen Rosing, som døde i mai 1705. Han var bror av dr. Hans Rosing som var biskop i Christiania. Hennes mor var Anna Schjelderup, sønnedatter av biskop Peder Schjelderup i Trondheim. Gjertrud Kristines søster, Birgitte, var gift med farens ettermann i kallet, hr. Anders Bull, som døde i 1735.

Det var visstnok ikke flere enn disse to barna til å dele arven etter faren. Og mag. Rasmus Rosing lot meget etter seg. Den tid han hadde vært på Hitra, hadde han benyttet til å samle et utstrakt jordegods. I matriklene for 1695 finner man ham oppført som eier og byksler av en lang rekke gårder. Han eide således en god del av Dolmsundets og Kvenværs jordegods. XDenne Rasmus Rosing træder frem som en myndig prelat, og som en mann der forstod sig på penger og pengers verdi,X skriver Herm. Fjeldberg i XHitra og Frøyas BeskrivelseX s. 180 X og det var hans gods enkelte familier fikk støtte til å ta sig frem som borgere og formuende folk etter den tids forhold,X fortsetter han. Hans navn går karakterisk nok igjen hos de to dattersønner av ham som ble borgere på Hitra, nemlig Rasmus Rosing Parelius og Rasmus Rosing Bull.

Med sin hustru fikk Jørgen Clausen Parelius bl.a. en vesentlig del av Kvenvær-godset. Etter giftemålet med denne rike arving var hans økonomiske stilling blitt grunnfestet for alvor. Nå hadde han ikke bare sin handel å leve av, men også betydelige inntekter som jordeier. Samtidlig var han besvogret og beslektet med de fleste av dem som betydde noe på Hitra i den tid. Ved skjønt dat. XVallenX 14. August 1733 overdro han Xmin Kiære sønd, Rasmus Jørgensen PareljX sin odelsgård Dyrviken. Skjøtet ble tinglest 26. August s. å. på sommertinget på gården Strøm. Han kaller seg her XBorger og Handelsmand til Trondhiems byX.

Allerede i måneden etter avgikk han ved døden, 58 år gammel. Det ble holdt registrering i boet 29/10 1733, etter skifterettens ordre av 23/10. Skiftet ble holdt på Sørvalen 24. mai 1734. Han benevnes da X Negotiant og Borger til Trondhjem. 7 ). Enken Madame Gjertud Kristine Rosing, var til stede sammen med sin lagverje, sorenskriver i Fosen, Peder Brarup. Arvinger var 4 barn av første ekteskap og 8 av annet. Som verje av 2 av døtrene var oppnevnt Sr. Peder Jensen Koch i Sula (stesønn av Gabriel Clausen Parelius), men han vegret seg og oppga som deres rette fødte verjer deres fasters mann, Ludvig Aarføret, og deres fars søskenbarn, Hans Jæger. Som verje for en tredje datter var oppnevnt Henrik Stockhoff, borger i Hitra (kjent som stifter av Stockhoffs legat). Enken levde ennå i 1754. Blant boets eiendommer var også en part av gården Stamnes i Hemne, som arvelaterens far, Claus Jørgensen Parelius, hadde kjøpt da han i 1680 ble lensmann i Hemne. En arv fra lensmannen var også et sølvbeger med intinalene XC.J.S. M.G.D.X 8 ). Det var videre flere sølvgjenstander med XJ.C.P.X og de 2 hustruers initialer, XE.G.NX og XG.K.R.X Aktiva utgjorde 3366 Rdl. Og passiva 1059 Rdl. I første ekteskap var det følgende 4 barn:

1. Gjerløv Jørgensen Parelius, født på Valen ca 1700. På skiftet etter faren ble han oppgitt å være handelsmann, 33 år gammel, som i noen tid hadde vært utenlands. Man viste ikke hvor han oppholdt seg eller om han i det hele var i live. Man hadde nemlig ikke hørt fra ham siden 1728 da han utgikk på en reise fra Hamburg til Spania med kaptein Jakob Ludvig.

2. Marit Parelius var født ca. 1702 og var gift med Povel Ellingsen Holst, borger på Storvalen. De døde begge i 1750, uten barn.

3. Hans Jørgensen Parelius var født ca. 1704 og døde i mars 1750. Han bodde på Budalsøra i Hitra og var gift med Karen Marcelius, som ble sittende igjen med 3 mindreårige barn. Avdødes halvbror, Rasmus Rosing Parelius, tok familien til seg.

4. Elen Christine Jørgensdatter Parelius var født 1706 og døde i 1738. Hun var gift med Fredrik Christian Dreyer, som var underfogd i Trondheim. De hadde 7 barn, og en tallrik etterslekt stammer fra dem, bl.a. samfunnsforskeren Eiliert Sundt.9 )

I annet ekteskap var det disse 8 barn:

1. Rasmus Rosing Parelius, 1708-1780. Han ble eier av Hopsjø og vil bli behandlet nærmere nedenfor.

2. Claus Parelius, født 2/11 1711 og druknet i 1740.

3. Birgitta Catharina Parelius, født ca. 1713. Hun ble gift med Niels Henriksen Helkan, borger på Hitra. De hadde 7 barn. Hans søster, Karen, var gift med Birgittas bror, Rasmus Rosing Parelius.

4. Niels Rosing Parelius, født 1717. Han levde i 1734, 17 år gammel, men omkom i ung alder på Frøyfjorden.

5. Anna Margareta Pareliusm født ca 1718, døde i 1738.

6. Mille Christine Rosing Parelius, født ca. 1721. Hun ble først gift med Johan Arnt Westergaard, kjøpmann i Trondheim, der de hadde 6 barn til dåpen. Etter mannens død i 1754 ble hun gift med Jacob Falster, som døde i 1792.

7. Ingeborg Marie Parelius, født ca. 1723, levde i 1800 på Hopsjø, da hun nevnes ved skiftet etter brorsønnen, Niels Rosing Parelius.

8. Jørgen Parelius, født 1724. Den 4/7 1754 ble det holdt tingsvitne på Hitra i anledning av at han var død på kysten av Guinea med sal.kaptein Toftes skib. Den 3/7 1761 ble det skiftet etter ham. Det anførtes da at han var død som styrmann på de oversjøiske reiser. Boets aktiva utgjorde 51 Rdl. Og passiva 93 Rdl.10 )

Foruten den foran nevnte søsteren hadde Jørgen Clausen Parelius også en søster, Ingeborg Clausdatter Parelius. Hun ble omkring 1701 gift med Jørgen Jensen Magerøen. Han hadde 7. oktober 1684 fått kong. bevilling som gjestegiver på Magerøy. Han var født i 1649 og drev gården Magerøy ved siden av gjestegiverstedet. Han er i 1688 sagt å være av Xringe vilkårX og i 1701 XNoget gjeldbundetX. Fra 1701 var han eier av hele gården, bestående av de to øyer Magerøyog Røstøy, en del holmer og noe jord på fastlandet. Osmarken med skog og sæter hørte også til. Ifølge skiftet 20. august 1725 var hans etterlatte enken, Ingeborg Clausdatter, og 4 barn:

1. Claus Jørgensen, f. 1703. i likhet med sine søsken kalte han seg Parelius. Han hadde sønnen Jørgen Clausen Parelius, sjømann, født 1732, død 1757, skifte i Trondheim 2/9 1761. Etterlot seg enke og sønnen Jørgen Andreas, 5 år ved skiftet.

2. Mille Jørgensdatter Parelius, f. 1705

3. Christopher Jørgensen Parelius, født 1708, død 1765, skifte 7/1 1766. Han overtok Magerøy etter faren. Han hadde tre barn: Anne, 1753-1772, Ingeborg, f. 1762, og sønnen Augustinus, f. 1758, død 15/10 1833. Han overtok Magerøy etter faren. Han var gift med Giske Weybye og hadde en datter Nicoline Katrine Braag Parelius, som ble gift med sin fetter, Daniel Christopher Eriksen Strøm fra Havn, som derved ble eier av Magerøy. Deres sønn, Hans JensenWeybye Strøm, ble eier av Magerøy på skifte etter moren i 1851. Dennes sønn, Nils Justsen Strøm, døde i 1930-årene som kjøpmann og gårdbruker på Magerøy. Etter hans død ble eiendommen solgt ut av slekten, etter at den hadde vært i dens eie i henimot 250 år. 11) Christophers sønn, Andreas Chritophersen Parelius, ble borger på Ansnes, Hitra, og ble der fulgt av sønnen, Rasmus Bull Parelius. Ved en annen anledning kan en kanskje komme tilbake til denne gren.

4. Margrethe Jørgensdatter Parelius, født 1711, død i Kristiansund 15/5 1763. Hun var 3. påskedag 1757 blitt gift med Henrik Hansen Dyrnes. Hun hadde tidligere vært gift med Isaak Augustinussen Hals, 1715-1755, handelsmann på Dyrnes Bratvær. Hans søster, Anne Sophie, var gift med Christopher Parelius på Magerøy, slik at det altså var søskenbytte. X Det var 4 barn i ekteskapet med Hals, som ble gift med Daniel Iversen, den kjente lagatstifter på Smøla. Dennåværende eier av Hopsjø, Edvard Neerland, stammer fra morsiden fra dette ektepar.

Rasmus Rosing Parelius 1708-1780

Rasmus Rosing Parelius var født 1708 på Valen. Etter farens død i 1733 overtok han handelsstedet. Gården Dyrvik hadde han som nevnt fått overdratt mens faren ennå levde. Han var gift 3 ganger, og ved sine giftermål økte han i betydelig grad sin formue. Hans første bryllup stod på Sør-Valen den 22. september 1733. Bruden var Karen Henriksdatter Helkan. Hun var født på Hitra den 20. april 1706. Hennes foreldre var Xden velagtbare og velfornemme Mand Sr. Henrich Helkan, borger og handelsmenn paa Hitteren, Moderen og den gudelskende og dydziirede Matrone Karen Niels-datter Meddelfart.X X Henrik Pedersen Helkan var født i 1657 og døde 1717 på Store Vedøy. Han var sønnesønn av den innvandrede danske Anders Jensen Helkan, som døde som borgermester i Trondheim.

Brudens bror, Niels Helkan, var borger på Hitra og ble gift med Birgitta Catharina Parelius, søster av Rasmus Rosing Parelius. Brudens to søstre ble også inngiftet i borgerslekter på Hitra: Anna Marie Helkan giftet seg med RasmusRosing Bull som var borger på Ansnes, 12) og søskenbarn av Rasmus Rosing Parelius. Martha Helkan ble gift med Hans Mikkelsen Bernhoft fra Hitra, som senere ble borger i Trondheim. X Navnet Helkan er nå for lengst forsvunnet. Karen Helkans levnetsløp er beskrevet i likprekenen over henne. Her er det blant annet: XDe (foreldrene) har heller ikke ladet mangle i Hendis oppdragelse, at lade Hende lære de Ting hendes Kiøn og Stand sømme dem hvori Hun artede og tiltog, som en from og dydig Datter, der af Barnsbeen og de spæ Aar tegnede til det, som Hun siden visede i al sin Omgiengelse. Hun var da hos sin kiære Forældre, den Stund Gid sparede dem Livet, og siden efter deris Dødelig Frafall, hos sin kiære broder Sr. Niels Helkan indtil Aaret 1733.X X om hennes ekteskap heter det: XMed denne sin Mand havde Hun et Kierlig og fornøyelig Ægteskap, som dog varede ikke kort lidt over 8 Aar. - - Hva Hendes Liv og Levnet angaaer, da er det eenhver af dette Stæds Indvaanere bekandt, at Hendes hele Liv og omgiengelse har skinnet af Dyd, Gudsfrøgt Fromhed, og Gud behagelig Sagtmodighet. - - Mod sin Ægte-Husbonde beviiste Hun sig en From og u-misteligÆgtefælle, for sit Huus og Børn en flittig og kiær Moder, for sin Næste en omhyggelig og troefast Ven, og for den Fattige en medliden Nødhielpere.X

Det var sognepresten i Hitra, Ludvig Fredrik Broch, som uttalte dette i sin tale ved graven. En 8 dagers tid etter at hun var nedkommet med sitt fjerde barn, ble hun angrepet av Xen hidsig FeberX. Hun brukte XLægedomme til sit Legemis Conservation og StørkeX, men på sykdommens 11. dag, den 18. november 1741 klokken 6 formiddag sovnet hun inn Xsagte og sødelig i HerrenX X Xefter at Hun hadde levet i denne kummerfulde Verden 35 Aar, 6 Maander og 28 dage.X

Hun ble begravet i Dolm kirke den 4. desember. X Likprekenen sammen med en XSvane-SangX ble trykt hos Jens Christensen Winding i Trondhjem i 1742. Den utgjør en hel liten bok på 88 sider med tittelen: XChristelig /Liig Prædiken/Over/Den i Livet Gudelskende og Dydziirede/Matrone/Nu salige/Karen Hendrichs-/Datter Helkan/ Da Hendes Legeme med anseelig Comitat/og Ceremonier, ble begravet i Dolmøe Kirke/paa Hitteren den 4. desember 1741/ Eenfoldigst forestillet/af/L.F.BX

I dette ekteskap var det som nevnt 4 barn. Vel et år etter, den 23/1 1743, giftet enkemannen seg igjen. Etter kgl. tillatelse og kongebrev, ble han viet i huset i Sør-Valen, og bruden var Dorothea von der Lippe, og Margrete Sophie Sebastiansdatter Withe.Hustruen døde etter få års ekteskap, etter å ha brakt 3 barn til verden. Den 5. juli 1747 inngikk han sitt 3. ekteskap. Etter kgl. dispensasjon ble han viet i huset. Hustruen; Elsebe Catharina Bernhoft, var født 1717 og var datter av Hans Hansen Bernhoft, 13) borger og handelsmann på Titran og stor jordeier i Hitra. Moren var Maren Jensdatter Koch, 14) datter av Jens Pedersen Koch, eier av fiskeværet Sula. Hun var året før blitt enke etter Marcus Olsen Hegge, 15) hanedelsmann og eier av handelsstedet Hopsjø, og hadde 7 barn med han. Ved dette ekteskap kom Rasmus Rosing Parelius i besittelse av Hopsjø, som var i slektens eie til 1905, da hans sønnesønns sønnesønn døde ugift.

Han flyttet nå fra Sør-Valen og tok bopel på Hopsjø. Mens Valen med Heggåsen ligger på østenden av Dolmøy, ligger ligger Hopsjø på nordsiden av fast-Hitra, ved Dolmsundet, omtrent rett overfor Dolm kirke. Med datidens samferdselsforhold hadde det en ypperlig beliggenhet som handelssted. Strandsetet eller borgerleiet Hopsjø var opprinnelig en del av gården Hopen eller Hopr, som det het i eldre tid. Det ble senere forenet med gårdene Hopen og Meland til en eiendom, Hopsjø gård. X I den eldste eksisterende matrikkel for Hitra tinglag, som skriver seg fra 1695, finnes Hopen oppført som krongods. Som byksler av Meland finnes oppført hans morfar, magister Rasmus Rosing.

Jørgen giftet seg med Gertrud Kirstine Rasmusdatter Rosing cirka 1707. Gertrud (datter av Rasmus Clausen Rosing og Anne Nielsdatter Schielderup) ble født cirka 1688 , Dolm, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1754, Valen, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jørgen giftet seg med Ellen Gjerlofsdtr. Nettelhorst cirka 1700. Ellen ble født cirka 1685; døde cirka 1706. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilde: http://www.nose.dk/Norge/roeg.html#18

Notater:

{geni:occupation} Gift ca 1701. 4 barn: Claus, Mille, Christopher, Margrethe.

{geni:about_me} Ingeborg Clausdatter Parelius

Fødd: 1680 1

Vigsel: Jørgen Jenssøn

Døydde: Omkr 1740 i ein alder av omkring 60 år 2

Ingeborg gifta seg med Jørgen Jenssøn, son av Jens Nielsen og Ukjend. (Jørgen Jenssøn vart fødd i 1649 in Hemne, Sør Trøndelag 1 og døydde i 1725 1.)



Kjelder:

1 Erik Berntsen, Erik Berntsens slektssider (http://vestraat.net/).

2 Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, En slektskrets omkring gjestgiver- og handelstedet magerøy i Hemne. Parelius - Hals-Strøm. Bind XVII, s 6.

Ingeborg giftet seg med Jørgen Jensen Magerøy cirka 1701. Jørgen ble født cirka 1649 , Hemne, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1725, Magerøya. [Gruppeskjema] [Familiediagram]