Familie/Ektefelle/partner: Helene Margaretha Calmeyer. Helene (datter av Christopher Calmeyer og Marie Magdalene Elisabeth Dajon) ble født 12 Mar 1764; døde 28 Jan 1830. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Arndtsen. Ole ble født 24 Mai 1786; døde 26 Feb 1846. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Sofie Berg. Johanne ble født 29 Mar 1799; døde 28 Mar 1892. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Diderich Wilhelm Püllich. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} præst Laurvig

{geni:about_me} '''Peter Hersleb Harboe Castberg''' (1794-1858)

Gift med: Anna Margreta Zimmer Henckel (1793-1854)


===Barn===

# Tycho Friderik Castberg - 7 Apr 1816 - Halden
# Tycho Frederik Edvard Castberg - 1818
# Helene Augusta Elisabeth Castberg - 1825
# Johan Christian Tandberg Castberg - 1827 - Fredrikstad
# Petra Christine Margrethe Bing Castberg - 1831
# Christopher Castberg - 4 Aug 1833 -






===Ministerialbok===

* Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 3 (1815-1834), Fødte og døpte 1816, side 20-21 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7424&idx_id=7424&uid=ny&idx_side=-12 Tycho Friderik Castberg] -7 Apr 1816 - Halden

Familie/Ektefelle/partner: Anna Margreta Zimmer Henckel. Anna (datter av Johan Frederik Henckel og Christine Fiuren Eilertz) ble født 18 Jul 1793 , Samsø; døde 24 Nov 1854. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Lange. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Esther Margrethe Møller. Esther (datter av Ole Møller og Dorothea Cathrine Schouboe) ble født 22 Jan 1801; døde 6 Okt 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christine giftet seg med Alexander Lange I 23 Des 1817, Gran, Oppland, Norway. Alexander (sønn av Christopher Andreas Lange, I og Christiane Holst) ble født 5 Jun 1792 , På Akershus; ble døpt 11 Jun 1792 , Slotskirken på Akershus; døde 6 Jan 1867, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Carl Johan Fleischer. Carl ble født 20 Aug 1816; døde 31 Mai 1897. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Edvard Storm Munch. Edvard ble født 13 Okt 1814; døde cirka 1896. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Amalie Sophie Stabell. Anna (datter av Aage Finne Schiødt Stabell og Sophia Elisabeth Müller) ble født 6 Jan 1844; døde 6 Mai 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hilda Bolette Krefting. Hilda ble født cirka 1835; døde cirka 1863. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elise Augusta Sophie Stabell. Elise (datter av Aage Finne Schiødt Stabell og Sophia Elisabeth Müller) ble født 19 Mai 1849; døde 6 Nov 1914. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Peter Ernst Lunde. Johan ble født 2 Jan 1791; døde 26 Aug 1886, Halden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Petronelle Hofgaard. Sophie ble født cirka 1820; døde cirka 1900. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Conrad Peter Krebs. Conrad ble født 2 Jul 1809; døde 13 Nov 1880. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hanna Magdalena Frisak Ebbesen. Hanna ble født cirka 1839; døde cirka 1881. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Olga Elvira Scheen. Olga ble født cirka 7 1853 , Hamburg; døde cirka 9 1930, Kongsvinger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christinus Castberg Lange. Christinus (sønn av Alexander Lange I og Christine Aall Castberg) ble født 9 Apr 1830 , Stavanger; døde 20 Des 1912, Sandefjord. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} koffardi capt. i Sandefjord

Familie/Ektefelle/partner: Caroline Katrine Mathilde Høst. Caroline ble født 24 Nov 1836; døde cirka 1914. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Guerdrum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} cand. med., Distriktslæge i Saltum (Hvetbo Herred).

Familie/Ektefelle/partner: Josepha Marie Kjerulff. Josepha ble født 18 Jun 1826; døde 13 Mai 1876. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Joachim Ulrich von Sperling. Joachim ble født cirka 1815; døde cirka 1876. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} Christopher Andreas Lange III, born in Stavanger on 10 November 1818, graduated

in Stavanger in 1836 and received the mark "laud", graduated in theology 1843 and

received a passing grade. He first worked as a house teacher for minister Heidenreich in

Askim, later for district attorney Fougner at Ringerike and thereafter as a private teacher

in Kongsvinger until 1852 when he became manager of the school for citizens of Brevik.

On 13 August 1857 he was named personal curator for his father in Asker. On 25 January

1862 he was named minister to Renneso, on 12 February 1870 he moved to Flekkefjord

and finally on 26 July 1880 he was named minister to Tvedt where he suddenly died

(from a heart stroke) on 25 January 1882.

Married in Enebak on 28 December 1852 to Anne Hermine Steenbuch, born in Haaland

on 29 May 1827, died suddenly by an accident on 23 October 1901. She was the oldest

daughter of minister Hans Steenbuch who later moved to Enebak, (born 1802, died 1853)

and Karen Jensine Henny, 10 children. (No. 154-163)

Familie/Ektefelle/partner: Anne Hermine Steenbuch. Anne ble født 29 Mai 1827 , Haaland; døde 23 Okt 1901. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dtr. av Alexander Lange, f. 5. juni 1792, d. 6. januar 1866, res.kap. i Stavanger, sogneprest i Asker, prost, ridder av St. Olavs orden, og h. Christine Aall Castberg, f. 14. juni 1799, d. 15. september 1851.

Sønnen karakteriserte henne som "en klog, fin dame - munter og djerv". Gerhard Gran, som giftet seg inn i den nærmeste familie i slutten av 1870 -årene kaller henne en blond skjønnhet som inntok alle "ved sit væsens sødme" Hun hadde et svakt hjerte, og døde i forbindelse med en fødsel.

Christine giftet seg med Jens Zetlitz Kielland 8 Jul 1840. Jens ble født 5 Jan 1816 , Stavanger, Rogaland, Norge; døde 7 Jan 1881, Stavanger, Rogaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Herman Gjerdrum. Jørgen ble født 7 Mar 1819 , Oslo, Norge; døde 6 Aug 1875, Bleikøya; ble begravet 10 Aug 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bertram Dybwad. Bertram ble født 7 Jan 1816 , Vækerø; døde 30 Jan 1895, Christiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lege

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Young. Johanne ble født 1 Apr 1834 , Christiania; døde 24 Jun 1891, Catamarka. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christine giftet seg med Peter Daniel Baade Wind Kildal 4 Mai 1854, Asker, Akershus, Norway. Peter ble født 4 Okt 1816 , Borgund, Sogn og Fjordane, Norway; døde 16 Mar 1881, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Cand. theol. Kapellan

{geni:about_me} '''http://files.usgwarchives.net/special/family/lange/langebook.txt
'''
'''70.7 Alexander Lange II, born 17 January 1827''', graduated as a private student in 1845
and graduate in theology in December 1851. He spent some time as a house teacher at
district chief of police Rolsdorff's in Solor, appointed 7 February 1855 to personal curate
at his father's in Asker. He left this job 27 June 1857, as he had received a vocation to be
the minister of the Norwegian Church in Pointed Creek in Iowa or Wisconsin. However,
he died of typhoid fever at Asker vicarage 11 June 1857, just when he was ready to leave
for America. Unmarried.

Notater:

{geni:occupation} Cand. jur. Sakfører i Stavanger

Familie/Ektefelle/partner: Marie Schiøtz. Marie ble født 3 Des 1837 , Stavanger; døde 17 Feb 1883, Stavanger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} '''http://files.usgwarchives.net/special/family/lange/langebook.txt'''

'''72.9 Christinus Castberg Lange I''', born 9 April 1830, died in Sandefjord 20 December
1912, graduated from Christiania Cathedral School in 1848, examination in philosophy
and theological university degree in 1853. In December 1854, he was appointed manager
and teacher of Sandefjord Upper Public School, and 25 February 1859 he was ordained
assistant to the vicar of Sandeherred. 30 April 1877, when Sandefjord became an
individual parish after dean M. B. Landstad's resignation, (see No. 56) he became the
vicar of Sandeherred from 1 July 1877. 13 October 1884 he became a dean in Larvik
parish. In opposition to most other ministers - regretfully -, Christinus Castberg Lange
always preached for a packed church, Reverend M. Hermanrud has informed the
publisher. He resigned from this job in 1906 and moved with his wife to Christiania.
They only stayed here for a little while, because their good memories drove them back to
Sandefjord, where they bought a house from which they could see their old, beloved
vicarage in Sandeherred. Both of them died here on 21 January 1901, Christinus Castberg
Lange was made Knight of King Olav's order, for "Merited Office Activity".

In Sandeherred Church, 13 September 1855, his cousin Petra Christine Margrethe Bing
Castberg, born in Kviteseid 22 August 1831, daughter of the vicar at that time, Peter
Hersleb Harboe Castberg (born 1794, died 1858 as vicar of Sandeherred) and Anna
Margaretha Zimmer Henckel, a Danish daughter of a clergyman (born in Samso 1793,
died 1854). In 1880, they celebrated their silver wedding, and in 1905 they're gold
wedding. On both of these occasions, they sat in the same living room and at the same
table as on their wedding day in 1855. A lot of relatives and friends attended their gold
wedding to wish them luck, and the vicarage wasn't big enough to contain all of them.
Sandefjord mechanic workshop had built an enormous tent in the garden, in which there
were both electrical lights, lined up tables and plenty of room for the 224 guests. All of
Sandefjord and Sandeherred were celebrating, and the newspapers published special
party-editions with the gold- bride's and groom's portraits and biographies. During the
supper, the guests were informed from one of the local newspapers, that the entire
Norwegian army and fleet was mobilized - it was during the critical days in 1905 - and
the next day, when the guests were on their way back home, the trains were full of
officers, soldiers and sailors who were to receive their outfits.
They had 12 children (No. 211-222)

Familie/Ektefelle/partner: Petra Christine Margrethe Bing Castberg. Petra (datter av Peter Hersleb Harboe Castberg og Anna Margreta Zimmer Henckel) ble født 22 Aug 1831 , Kviteseid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Toldbetjent i Stavanger

{geni:about_me} Bernt Otto Lange jobbet hele sitt liv på tollboden i Stavanger.

Familie/Ektefelle/partner: Emilie Julie Henriette Schøyen. Emilie ble født 29 Apr 1840 , Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jacob giftet seg med Aagot Thekla Bøbert 21 Aug 1862, Kongsberg, Kongsberg, Buskerud, Norge. Aagot (datter av Carl Friederich Friedrich Bøbert og Elisabeth Magdalene Abel) ble født 16 Des 1840 , Kongsberg; døde 20 Jan 1929, Vollen i Asker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anton Christian Severin Johnson. Anton ble født 14 Okt 1832 , Lyngdal; døde 15 Okt 1899, Christiania; ble begravet 20 Okt 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med Carl Fredrik Holmboe 1 Mar 1864, Christiania Trefold Kirke. Carl ble født 4 Mai 1832 , Buksnes, Nordland, Norway; døde 13 Okt 1902, Christiania; ble begravet 17 Okt 1902, Vor Frelsers Gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} bankmann

{geni:about_me} Banksjef. Foreldre: Distriktslege Tycho Frederik Edvard Castberg (1818X47) og Sophie Petronelle Hofgaard (1820X1900). Gift 11.11.1886 i London med Nina Benham (f. 26.4.1864), datter av skipsreder Henry Benham og Louise Aflalo. Fetter av Johan CASTBERG (1862X1926).

Peter Harboe Castberg ledet Christiania Bank & Kreditkasse i mer enn 30 år og bygde den opp til å bli en av landets ledende forretningsbanker. Han markerte seg også som forfatter av flere militær- og sikkerhetspolitiske skrifter.

Castbergs far døde da Peter var bare tre år gammel, og moren flyttet med de to sønnene til Christiania. Her tok Peter examen artium 1862, anneneksamen 1863 og studerte deretter en tid jus. 1864 ble han ulønnet løytnant og 1865X67var han stenograf for Storthingstidende og Morgenbladet. Han la studiene på hyllen for godt og begynte sin livslange bankkarriére 1869, da han ble ansatt i bankierfirmaet Tho. Joh. Heftye & Søn i Christiania. Arbeidet i landes største bankierfirma, hvor han var ansatt til 1873, gav Castberg solid opplæring i bankvirksomhet. 1873 løste han også handelsbrev og ble handelsborger, og drev agenturforretning i hovedstaden i seks år.

1879 ble Castberg ansatt som banksjef og administrerende direktør i den nyetablerte Stavanger Privatbank, som han ledet gjennom en vanskelig periode. I første halvdel av 1880-årene ble norsk økonomi rammet av en alvorlig krise X særlig langs kysten på Sør- og Sørvestlandet. Bare i Stavanger gikk 21 firmaer konkurs vinteren 1882X83. Krisen utløste flere forretningsbankkonkurser i Norge, hvorav den første var Arendals Privatbank. Også i Stavanger inntraff det bankkonkurser. Erfaringene fra bankkrisen i 1880-årene satte antakelig varig preg på Castberg som bankmann, og var med på å gi ham tilnavnet Xden fremste lyseslukker på næringslivets områdeX.

1884 forlot han Stavanger for på ny å slå seg ned i hovedstaden, hvor han året etter ble hovedbokholder i Christiania Sparebank. 1886 ble han utnevnt til banksjef og administrerende direktør i Christiania Bank & Kreditkasse, en stilling han innehadde til 1919. Castberg fulgte en forsiktig linje i risikoeksponeringen av banken. Under den voldsomme veksten i forretningsbankenes utlån i løpet av den første verdenskrig unnlot han å la Kreditkassen vokse like raskt som de øvrige banker. Den forsiktige strategien førte til at Kreditkassen greide seg vesentlig bedre gjennom bankkrisen i 1920-årene.

Castberg var også opptatt av samfunnsspørsmål og bl.a. en engasjert militærpolitisk forfatter. Hans avhandling Vil Ofoten-Luleaabanen blive av nogen særegen Betydning for de forenede Rigers militære Forhold?, som ble trykt i Norsk Militært Tidsskrift 1886, sies å ha gitt støtet til anlegget av sterke befestninger i svensk Norrland. 1902 utgav han Ældre og nyere udtalelser vedrørende Sveriges faste forsvar, og 1906 kom den sosialøkonomiske monografien Production.

Peter Harboe Castbergs eneste sønn, Francis Arthur Harboe Castberg (1889X1915), ble offiser i den britiske hær og falt som kaptein under den første verdenskrig. Castbergs yngre bror Oscar Ambrosius Castberg (1846X1917) var utdannet som billedhugger, og laget bl.a. marmorbysten av Johan Sverdrup i Stortinget (1883).

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver og statsråd

{geni:about_me} '''Johan Castberg''', (1862-1926) Jurist og Statsråd.

Foreldre: Undertollbetjent, senere tollinspektør [http://www.geni.com/people/Johan-Christian-Castberg/6000000014947755017 Johan Christian Tandberg Castberg] (1827X99) og [http://www.geni.com/people/Hanna-Magdalena-Ebbesen/6000000011942734396 Hanna Magdalena Frisak Ebbesen] (1839X81). Gift 1892 med [http://www.geni.com/people/Karen-Kathrine-Anker/6000000009848799566 Karen Kathrine Anker] (14.1.1867X27.11.1932), datter av folkehøyskolebestyrer, senere postmester [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96) og [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Marie Elisabeth XMixX Bojsen] (1843X92). Far til [http://www.geni.com/people/Frede-Castberg/6000000016160589244 Frede Castberg] (1893X1977); fetter av [http://www.geni.com/people/Peter-Castberg/6000000014946913706 Peter Harboe Castberg] (1844X1926); bror av [http://www.geni.com/people/Torgrim-Castberg/6000000006110824782 Torgrim Castberg] (1874X1928).

Johan Castberg var Norges første sosialminister og en av de mest markerte sosialpolitikerne i de første tiårene av 1900-tallet. Han tilhørte den radikale del av venstrebevegelsen, og selv om han 1906 var med på å stifte et nytt parti, Arbeiderdemokratene, var det likevel tilknytningen til venstrebevegelsen som la grunnlaget for den innflytelsen han fikk, både som stortingsmann og statsråd og som aktiv deltaker i den offentlige debatt. Han øvde sterk innflytelse på en rekke lover og lovforslag, bl.a. konsesjonslovene, sykeforsikringsloven, skilsmisseloven, de såkalte XCastbergske barneloverX, arbeidervernloven og arbeidstvistloven.

Sosiale spørsmål tolket han inn i en nasjonal ramme. Det var i nasjonens interesse at kvinner ikke tok seg nattarbeid, eller at klassekampen ble regulert ved hjelp av megling og voldgift. Castberg ønsket å skape solidaritet mellom samfunnets ulike deler. Samfunnets mildnende hånd skulle verge de svake mot å bli tråkket ned av de sterke. Samfunnet hadde plikt til å skaffe virkelig frihet for alle, men også rett til å kreve harmoni og innbyrdes ansvar i individenes kamp for tilværelsen. Det var denne samfunnsånden som bar hans reformpolitikk.

Johan Castberg var nest eldste sønn i en søskenflokk på 13. Familien flyttet til Skien da Johan var 9 år gammel, og etter å ha gjennomgått latinskolen der tok han examen artium 1880. De religiøse og politiske brytningene i samtiden opplevde han på nært hold gjennom sine foreldre. Faren var politisk aktiv i venstrebevegelsen og en av initiativtakerne til venstrebladet Varden, som han hadde utgiveransvar for 1875X84. Moren var dypt religiøs med et sterkt sosialt engasjement; hun var Xmenighedens sjælesørger, i stilhed virkede hun i alle krogerX. Den ideelle tankegangen og det sosiale og nasjonale engasjementet som preget Castberg som politiker, kan altså i noen grad føres tilbake til erfaringer fra barne- og ungdomsårene, men også fra hans omfattende lesning av historisk og sosialpolitisk litteratur.

Møtet med den tyske sosialfilosofen Ferdinand Lassalles skrifter ble avgjørende for Castbergs utvikling som sosialpolitiker. Han lot seg inspirere av Lassalles syn på staten som en institusjon over klassekampen. Selvhjelp eller statshjelp er ett av de spørsmålene Lassalle drøfter, og han fremhever både arbeidernes egenansvar og statens. Arbeiderne må hjelpe seg selv så langt de kan, mens staten har rett og plikt til å gripe inn og omforme arbeidernes liv.Staten skal fullbyrde menneskeslektens utvikling mot frihet. Også Castberg ble tidlig en ivrig forkjemper for prinsippet Xhjelp til selvhjelpX, helt i tråd med Lassalle.

Etter examen artium begynte Castberg å studere filologi ved universitetet i Kristiania, men byttet til jus etter et par år og ble cand.jur. 1884. Han søkte seg umiddelbart til Finansdepartementet for å arbeide for det nye regimetog arbeidet der 1885X87, da han sluttet fordi han kom i konflikt med sin sjef etter å ha deltatt i demonstrasjonene mot beslagleggelsen av Christian Krohgs Albertine. Etter et år som sakførerfullmektig i Hamar slo han seg ned på Gjøvik, hvor han drev praksis som overrettssakfører 1888X1901. Deretter var han statsadvokat i Hedemarkens og Kristians lagsogn 1902X06 og sorenskriver i Toten, Vardal og Biri 1906X24. Fra 1924 til sin død var han høyesterettsassessor.

Straks han kom til mjøsbyene, markerte Castberg seg med sitt brennende politiske engasjement. Han ble kjent med familien Anker på Sagatun, hvor han gjorde seg beryktet for timelange enetaler om sosialpolitiske og filosofiske spørsmål. Noen år senere ble han gift med den eldste datteren i huset, Karen. Mens Castbergs to svigerinner Katti Anker Møller og Ella Anker begge deltok aktivt i samfunnsdebatten, ser det ut til at Karen sjelden ytret seg offentlig.

På denne tiden sluttet Castberg seg til De forenende norske arbeidersamfund, en sentralforening for arbeidersamfunn og arbeiderforeninger som var opprettet 1882. Bevegelsen forsøkte å påvirke Venstre politisk og var spesielt opptatt av stemmeretts- og tollspørsmål. Castberg deltok første gang på bevegelsens fellesmøte 1888 som representant for Gjøvik Arbeidersamfund, samme år som han samlet arbeiderforeningene i Hedmark og Oppland til en fellesforening. 1894X1925 var han formann i Kristians amts/Oppland arbeiderforening.

Vennskapet med familien Anker førte til at politikk og slektskapsrelasjoner ble vevd inn i hverandre. Karens onkel, godseier og stortingsmann fra Hedmark Wollert Konow, var en viktig økonomisk bidragsyter til arbeidersamfunnsbevegelsen i 1890-årene og en politisk alliert. Det var Konow Castberg henvendte seg til da bevegelsen kom i økonomiske vansker, og da han 1891 ønsket et stipend for å studere sosiale forhold i andre land. Han var spesielt opptatt av sosialstatistikk, hvordan arbeidstiden ble regulert og hvordan fabrikktilsynet var ordnet. Målet var gjennom en demokratisk og nasjonal sosialpolitikk å Xforebygge revolutionære elementers fremgangX. Konow og Castberg forente ogsåkrefter i motstanden mot Karlstadforliket og i kampen for republikk da Norges fremtidige styreform ble satt til debatt etter unionsoppløsningen 1905. Først noen år senere skilte de lag politisk. Da hadde Katti Anker Møller forlengst overtatt som en av flere viktige samtalepartnere.

Castberg deltok aktivt i valgkampen foran alle stortingsvalg i 1890-årene. XJeg har nu hørt en del av de yngre som lægger an for politik her i landet, men Castbergs make kjænder jeg ikkeX Han har en ualmindelig vilje og ævne,X skrev Bjørnstjerne Bjørnson 1890, da Castberg stod midt oppe i en opprivende lokal konflikt i Venstre. Først 1900 lyktes det den kontroversielle venstrepolitikeren å komme inn på Stortinget, som representant for Kristians amt (nå Oppland fylke). Han ble gjenvalgt 1903 og 1906, men frasa seg gjenvalg 1909, da han i mellomtiden var blitt utnevnt til statsråd. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene (fra 1921 kalt Radikale folkeparti), et parti som han selv ledet frem til sin død. Castberg var justisminister i Gunnar Knudsens 1. regjering mars 1908Xfebruar 1910, og januar 1913Xapril 1914 var han handels-, sjøfarts- og industriminister (fra juni 1913 sosial-, handels-, industri- og fiskeriminister) i Knudsens 2. regjering. Ved stortingsvalget 1912 ble han igjen valgt inn på Stortinget og satt der 1913X21; i hele denne perioden var han president i Odelstinget, bare avbrutt av tiden som statsråd. Han ble siste gang valgt inn på Stortinget for perioden 1925X27, men døde før perioden var omme.

På Stortinget kom han med en gang inn i Sosialkomiteen, hvor han var formann 1906X08; i sin andre lange stortingsperiode var han medlem av Justiskomiteen (formann 1914X15 og 1916X18). I disse årene ble grunnlaget lagt for en stordel av den sosial- og trygdelovgivning som, sammen med konsesjonslovene og store lovreformer innenfor familieretten og arbeidsretten, skulle bli viktige byggesteiner i arbeidet med å utvikle Norge frem mot et moderne velferdssamfunn. Castberg stod midt oppe i dette arbeidet fra første stund, og en rekke av de viktige lovene fra denne tiden ble drevet frem og fikk sitt innhold i stor grad gjennom hans sterke engasjement. 1919X21 var han dessuten leder for Stortingets avholdsgruppe.

I unionsspørsmålet stod Castberg for en kompromissløs linje, og var på mange måter en av de sterkeste kreftene bak den prosessen som førte frem til unionsoppløsningen. Christian Michelsen prøvde også å få ham med i regjeringen våren 1905, men det strandet på Michelsens valg av Wilhelm Olssøn som forsvarsminister; Castberg ville heller ha XhaukenX Georg Stang. I de dramatiske begivenhetene sommeren og høsten 1905 kom Castberg derfor til dels til å bli stående på sidelinjen, i sterk opposisjon til en del av de valg regjeringen og stortingsflertallet gjorde. Han var skeptisk til Karlstadforliket, og som overbevist republikaner gikk han imot både opprettholdelsen av monarkiet og Bernadotte-tilbudet (om å tilby en svensk prins den norske tronen). Han holdt et flammende innlegg for republikk da Stortinget 31. oktober behandlet spørsmålet om Norges fremtidige statsform og var blant initiativtakerne til en oppfordring om å stemme nei ved folkeavstemningen om kongevalg 13. november, men valgte å bøye seg for avstemningsresultatet.

Karakteristisk for Castberg er at nasjonale og sosiale spørsmål veves inn i hverandre. Han var tilhenger av et sterkt forsvar, men samtidig argumenterte han for at forsvarsutgiftene måtte veltes over på den bedrestilte del av befolkningen, og forsvarsorganisasjonen demokratiseres slik at vanlige folk kunne identifisere seg med den.

Også jordspørsmålet hadde for Castberg en sosial og en nasjonal side. Målet var å lette adgangen for landarbeidere og husmenn til å skaffe seg egen jord og eget hjem. 1899 ble han formann i den departementale jordlovkomiteen, sometter noen års arbeid la frem forslag til en lov om en egen statsbank for lån til slike formål; Den Norske Arbeiderbruk- og Boligbank ble opprettet 1903, og ved en ny lov 1915 ble den supplert med Den Norske Stats Småbruk- og Boligbank.

Over tid fikk jordspørsmålet en sentral plass i Castbergs nasjonale tenkning. Begrunnelsen var at en småbruker som eide sin egen jord og hadde sitt eget hjem, også ville være villig til å forsvare landet i tilfelle krig. Dessutenutgjorde småbrukerne et stabilt sosialt element i en tid preget av stadig større avstand og konfrontasjoner mellom sosiale klasser. 1921 uttalte Castberg: XSocialt og politisk er det av den største betydning for samfundet at landets arbeidende befolkning saaledes blir medeiere av landets jord. Den jorddyrkende befolkning er samfundets rygrad. Den er det stabile, bevarende element. Den er retfærdig og sund, fordi den lever ikke av andres, men av sit eget arbeide og fordi den henter sin kraft og sin fornyelse fra selve naturen.X

Også hans syn på konsesjonslovene rommet flere aspekter. Det skulle bli vanskeligere for utenlandsk kapital å kjøpe opp norske naturressurser, men Castberg satte også frem samfunnsinstitusjonelle krav som forsamlingslokaler, kooperativer og arbeiderboliger. Denne hans kapitalismekritikk kom også klart frem i begrunnelsen for en ny arbeidervernlov 1915: XDen arbeidervirksomhet som ikke kan by menneskelige vilkaar for sine arbeidere, den har ingen ret til at eksistere; for det er dog menneskene det først kommer an paa; ikke at tjene penger, men at skaffe menneskene levelige vilkaar, kan en bedrift ikke det, saa har den ingen ret til at eksistere. Man kan kalde det teori saa meget man vil, jeg mener, det er en rigtig teori, at bedrifterne ikke skal leve paa arbeidernes sultevilkaar, paa urimelig lang arbeidstid, det har ingen bedrift lov til at leve paa.X

Sitatet er typisk for Castberg. Det viser at han hadde en sterk tro på at det var mulig å omforme samfunnet lovveien. Han mente nok også at denne samfunnsomformingen i et lengre perspektiv ville gjøre det mulig for Norge som nasjon og for norsk industri å konkurrere med andre lands industrier. Men for ham var reformene først og fremst helt avgjørende for å skape levelige vilkår for arbeiderklassen og for å kunne styrke solidariteten og det nasjonale fellesskapet. For gjennom de sosiale reformene ville arbeiderklassen også få noe å forsvare.

Castbergs sosiale engasjement omfattet også de mest private forhold. 1914 hevdet han: XDet har meldt sig med stadig stigende styrke, at civilisationen og fremskridtet kræver, at samfundet i sin helhet verner om barnet og derigjennem verner om den kommende generation.X Et lands sivilisasjonsnivå, mente han, kunne måles på barns og kvinners rettigheter. Han var en av dem som ivret for kvinners stemmerett, men han fremhevet også betydningen av lovbestemmelser om barselpenger og gratis jordmorhjelp for gifte og ugifte kvinner, og det var i hans tid som justisminister at Norge fikk en for sin tid liberal skilsmisselov (1909). Uten hans innsats ville heller ikke de såkalte XCastbergske barneloverX ha blitt drevet igjennom i Stortinget 1915. De forente to prinsipper: samfunnet tok ansvar for inndriving av farsbidrag, og utenomekteskapelige barn fikk rett til navn og arv etter faren.

Ingen i hans samtid var så godt orientert om den internasjonale sosialpolitiske debatten som Johan Castberg. Han kunne ha endeløse innlegg i stortingssalen, var grundig og tørr. Da han døde skrev Aftenposten, en av hans argeste motstandere: XMan hørte ham sjelden med lyst, men alltid med noe utbytte.X Castberg hadde en sterk tro på at det var mulig å endre samfunnet og forsone og regulere klassemotsetninger ved hjelp av lovgivningen. Han mente det parlamentariske systemet opphevet skillet mellom stat og samfunn, og at staten hadde rett og plikt til å innordne individer og klasser under samfunnets fellesvilje. Han talte varmt om individets rettigheter, om kvinners og menns rett tilå stemme, om kvinners rett til utdanning og yrke og om barns rettigheter, om arbeidernes rettigheter til å organisere seg osv., men disse rettighetene måtte veies imot det nasjonale fellesskapets interesser. Dette viser spennvidden i Castbergs sosiale og politiske engasjement: Han var like opptatt av å regulere interessekampen i samfunnet som å hjelpe de svakeste av de svake i fellesskapet.

===Verker===

''Trykt materiale''
* Om almindelig stemmeret, Stavanger 1890
* Om begivenhederne i 1905, 1906
* Lovfæstet mægling og voldgift, 1911
* Dagbøker 1900X1917, 2 bd., (posthumt) 1953


'' Etterlatte papirer''
* Håndskrevet Dagbok 1879X1881, håndskrevne brev, utklippsbøker m.m. finnes i Håndskriftsaml., NBO (samling nr. 381)



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Johan_Castberg/utdypning Johan Castberg]
* Johan Castbergs dagbøker (se ovenfor)
* Stud. 1880, 1905
* biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
* W. Keilhau: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
* A. Sveum: Johan Castberg og sosialpolitikken, h.oppg. UiO, 1940
* biografi i Haffner, bd. 1, 1949
* J. S. Worm-Müller: XJohan CastbergX, i J. Castberg: Dagbøker 1900X1917, bd. 1, 1953
* T. Aasland: Fra arbeiderorganisasjon til mellomparti. Det Radikale folkepartis (Arbeiderdemokratenes) forhold til Venstre og sosialistene, 1961
* L. Mjeldheim: Folkerørsla som vart parti. Venstre frå 1880-åra til 1905, 1984
* Ø. Bjørnson: X'Hvad vil mit kald blive?' Den unge Johan CastbergX, i G. A. Ersland, E. Hovland og S. Dyrvik (red.): Festskrift til Historisk institutts 40-års jubileum 1997, Bergen 1997
* R. Slagstad: De nasjonale strateger, 1998



===Portretter m.m.===

''Kunstneriske portretter''
* Plakett i bronse, 1963; i Kastanjehagen ved den gamle Tollboden i Brevik

Johan giftet seg med Karen Kathrine Anker cirka 1892. Karen (datter av Herman Anker, Postmester og Marie Elisabeth 'Mix' Boisen) ble født cirka 1867 , Oslo; døde cirka 1932. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} forfatter

Torgrim giftet seg med Ida Anker 13 Nov 1896. Ida (datter av Herman Anker, Postmester og Marie Elisabeth 'Mix' Boisen) ble født 10 Jun 1870 , Sagatun. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skipsreder

Notater:

{geni:occupation} Lærerinne

Notater:

{geni:occupation} postforvalter

Notater:

{geni:occupation} Eksport- og importforretning i Oregon, USA

Notater:

{geni:occupation} Lege

Notater:

{geni:occupation} Prost, Sogneprest i Stange, Provst, Sogneprest, Prest, stortingsmann, m.m.

{geni:about_me} Student 1859, cand. theol. 1865 og s.å. timelærer ved Stavanger lærde Skole.


Var 1868 sekretær for en regattakomité i Stavanger og utga som sådan en beretning om denne.
1873 klokker ved Stavanger Domkirke og inspektør for almueskolene. 1876 sogneprest til Lunde og Hæskestad i Dalane, 1884 i Haugesund, 1889 prost i Karmsund prosti, 1897 sogneprest til Stange.
Fungerte som forlikskommissær i Lunde og var formann i fattigkommisjonene der og i Hæskestad.
Formann i forstanderskapet for Lunde Sparebank fra dens opprettelse. Innvalgt i Haugesunds formannskap 1885, ordfører der 1888, viseordfører 1889. Ble innvalgt i representantskapet etter å ha trukket seg fra formannskapet. Ble 1891 valgt til forlikskommissær, men søkte fritagelse av helbredshensyn. Fikk ved stortingsvalget 1894 Haugesunds valgmenns stemmer til Stortingsrepresentant. Skolestyreverv, formann i Haugesund Sparebanks representantskap. Tok avskjed 1911.


Han skrev en serie "Nogle Ord om Kirketugt" i Luthersk Tidsskrift, utga enkelte prekener, 1893 prekensamlingen "En liden Erindring fra Haugesunds Kirke", og 1896 "Jevne Ord, Prædikener fra Aaret". Fikk publisert foredrag av finanspolitisk innhold som han hadde holdt i Haugesunds konservative Forening.


Ridder av St. Olavs orden.
--------------------
Student 1859, cand. theol. 1865 og s.å. timelærer ved Stavanger lærde Skole.
Var 1868 sekretær for en regattakomité i Stavanger og utga som sådan en beretning om denne.
1873 klokker ved Stavanger Domkirke og inspektør for almueskolene. 1876 sogneprest til Lunde og Hæskestad i Dalane, 1884 i Haugesund, 1889 prost i Karmsund prosti, 1897 sogneprest til Stange.
Fungerte som forlikskommissær i Lunde og var formann i fattigkommisjonene der og i Hæskestad.
Formann i forstanderskapet for Lunde Sparebank fra dens opprettelse. Innvalgt i Haugesunds formannskap 1885, ordfører der 1888, viseordfører 1889. Ble innvalgt i representantskapet etter å ha trukket seg fra formannskapet. Ble 1891 valgt til forlikskommissær, men søkte fritagelse av helbredshensyn. Fikk ved stortingsvalget 1894 Haugesunds valgmenns stemmer til Stortingsrepresentant. Skolestyreverv, formann i Haugesund Sparebanks representantskap. Tok avskjed 1911.
Han skrev en serie "Nogle Ord om Kirketugt" i Luthersk Tidsskrift, utga enkelte prekener, 1893 prekensamlingen "En liden Erindring fra Haugesunds Kirke", og 1896 "Jevne Ord, Prædikener fra Aaret". Fikk publisert foredrag av finanspolitisk innhold som han hadde holdt i Haugesunds konservative Forening.
Ridder av St. Olavs orden.

Notater:

{geni:occupation} Maler, Painter

{geni:about_me} '''Kitty Kielland''', Maler

Kitty Lange Kielland, født 8. oktober 1843, fødested Stavanger, død 1. oktober 1914, dødssted Kristiania. Maler. Foreldre: Rentier og konsul [http://www.geni.com/people/Jens-Kielland/6000000003665506693 Jens Zetlitz Kielland] (1816X81) og [http://www.geni.com/people/Christiane-Kielland/6000000003665343981 Christiane Lange] (1820X62). Ugift. Sønnesønns datter av Gabriel Schanche Kielland (1760X1821); datterdatter av Alexander Lange (1792X1867; se NBL1, bd.8); søster av Alexander Lange Kielland (1849X1906); tante (fars søster) til Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866X1926); grandtante (farfars søster) til Jacob Christie Kielland (1897X1972) og Else Christie Kielland (1903X93).

Gjennom sine skildringer fra Jæren er Kitty L. Kielland blitt stående som en av de mest markante landskapsmalerne fra 1880-årene. Som en av de første tok hun opp en motivkrets som tidligere ikke var behandlet i norsk malerkunst, og det i et moderne, realistisk formspråk. I tillegg var hennes bidrag til utviklingen av nyromantikkens maleri ved overgangen til 1890-årene avgjørende. Hun gjorde seg gjeldende i debatten om kvinnenes stilling, og hun var med påå stifte Norsk Kvinnesaksforening.

Kitty Kielland kom fra en av Stavangers ledende familier og vokste opp i trygge sosiale og økonomiske kår i et musikalsk hjem med stor interesse for billedkunst og litteratur. Etter morens død 1862 solgte faren seg ut av handelshuset Jacob Kielland & Søn og levde siden som rentenist. Til forskjell fra sine malerkolleger kom Kitty Kielland derfor ikke til å ha økonomiske bekymringer gjennom sitt liv.

Som ung fikk hun privat tegne- og maleundervisning i hjembyen. Hun lærte også av faren, som var en habil amatørmaler og elfenbenskjærer. Men hun møtte motstand da hun ønsket å utdanne seg som profesjonell kunstner. Faren tvilte på styrken i hennes talent og mente hun ville ha det bedre som lykkelig amatør enn som mislykket kunstner. 1872 var Hans Gude på besøk i Stavanger, og han fikk overtalt faren til å la Kitty dra til kunstskolen i Karlsruhe, der han selv var professor i landskapsmaleri. Kvinner hadde ikke adgang til kunstskolen, men Gude tok imot elever privat. 1873X75 var hun hans elev og gjorde raske fremskritt. I hennes første selvstendige bilder, som Fjellstudie fra 1874,dominerer en stor steinblokk i forgrunnen. Organiseringen rundt et slikt blikkfang ble typisk for hennes bilder i de nærmeste årene. I Høyfjellsbilde fra 1875 har hun innført en sjangerscene med seterjenta som raster i steinrøysa.

Kielland betraktet sikker tegning som selve det kunstneriske grunnlaget, og 1874 tegnet hun etter modell under P. Borgmanns korrektur på kunstskolen i Karlsruhe, hvor hun og noen andre kvinner klarte å få innpass. Senere, i Paris, tegnet hun i perioder etter modell på Académie Julian og på Académie Colarossi.

Innflytelsen fra Gudes realistiske og nøkterne maleri skulle bli avgjørende for Kielland langt ut over de to årene hun oppholdt seg i Karlsruhe. Interessen for det realistiske friluftsmaleriet, som hun skulle utvikle videre, oppstod også under Gudes veiledning. Hun beundret spesielt hans behandling av himmelpartiene og den atmosfæriske virkningen i hans bilder. Innflytelsen fra Gude kommer godt til syne i hennes bilder fra det flate jærlandskapet under den høye himmel, og i norsk kunsthistorie er hun fremfor noen blitt stående som Jærens maler.

1875 flyttet Kielland til München, hvor hun oppholdt seg til 1878. Hun hadde ingen fast lærer, men ble en tid korrigert av den franskpåvirkede realisten, dyre- og landskapsmaleren H. Baisch. Imidlertid ble den unge og begavede Eilif Peterssen hennes viktigste lærer i München-årene. Av ham lærte hun en friere penselføring, som hun skulle videreutvikle under innflytelse fra fransk maleri.

Sommeren 1876 malte hun på Bjerkreim på Høg-Jæren, og somrene 1877X1910 besøkte hun regelmessig Ogna, Time, Vik og Kvalbein på Låg-Jæren. Studiematerialet herfra dannet utgangspunktet for bilder som hun senere malte i atelieret. Men i friluftsmaleriets ånd var målsetningen å fullføre bildene direkte foran motivet, selv i de største formater.

Det kunstneriske miljøet i München var stimulerende, og her fikk hun venner for livet: Eilif Peterssen, Harriet Backer, Erik Werenskiold og Christian Skredsvig for å nevne noen av de viktigste. De fleste av disse skulle senere utgjøre den såkalte Lysaker-kretsen, og Kielland delte fullt ut gruppens politiske og nasjonale program. Spesielt ble vennskapet med Harriet Backer av betydning. Foruten å dele kunstsyn, skulle de to gjennom store deler av livet også komme til å dele bolig.

Høsten 1878 flyttet Harriet Backer til Paris, og tidlig i 1879 fulgte Kielland etter. Her ble hun boende til 1889, og oppholdet ble av stor betydning for hennes kunstneriske og menneskelige utvikling. Hun ble nær venn av Jonas ogThomasine Lie, og i Paris ble hun også kjent med Arne Garborg.

Våren 1879 ble hun elev av landskapsmaleren L. Pelouse i Cernay-la-Ville utenfor Paris. Samme vår debuterte hun på Salonen med to bilder fra Jæren, malt etter studier fra Ogna sommeren 1878. Hennes mest berømte naturstudier ble til denne sommeren.

Sommeren 1879 var hun igjen på Jæren og tok for første gang opp torvmyrene som motiv. Broren Alexander skrev, på hennes oppfordring, en novellette til tegningen Torvmyr, begge deler publisert i Ude og Hjemme desember 1879. Våren 1880 sendte hun sin første store maleriske gjennomarbeidelse av temaet til Salonen med tittelen Un jour sombre en Norvège. Med sin vemodige stemning og sitt overlegne grep på helhet så vel som detaljer er dette et hovedverk i hennes produksjon.

Under innflytelse fra Pelouse søkte Kielland i begynnelsen av 1880-årene å tilegne seg en lettere teknikk i friluftsmaleriets ånd. Av ham lærte hun å legge den ene skissen over den andre på det samme lerretet, slik at en vibrerende overflate ble resultatet. Frem til 1883 var hun representert på Salonen med både norske og franske landskaper.

Sommeren 1880 oppholdt hun seg i Douarnenez i Bretagne, hvor hun ble kjent med den franske Salon-maleren Jules Breton, som roste hennes bilder. Høsten og vinteren 1881X82 oppholdt hun og Harriet Backer seg i Rochefort-en-Terre i Bretagne sammen med Pelouse. Påvirkningen fra læreren sees bl.a. i det stemningsfulle Vaskeplass i Bretagne, malt i Paris 1882 etter en studie fra høsten 1881.

Sommeren 1885 var hun sammen med Harriet Backer i Risør. På Bosvik utenfor byen malte hun Efter solnedgang, med den gamle herregården som speiler seg i vannflaten under sommernattens vikende lys. Bildet ble innkjøpt av Christiania Kunstforening og ble det gjennombruddet hun så lenge hadde savnet. Sommeren 1886 tilbrakte hun på gården Fleskum i Bærum sammen med vennene fra München-tiden. Her malte hun hovedverket Sommernatt, igjen med en speilende vannflate under kveldshimmelens milde lys. Det største bildet innen denne motivkretsen er Aftenlandskap, Stokkavannet fra 1890. Med disse bildene fikk hun stor innflytelse på utviklingen av nyromantikkens maleri i 1890-årene. Den franske kunstneren Pierre Puvis de Chavannes' klassiserende og idealiserende landskaper var her den viktigste inspirasjonskilde for hennes spesielle fortolkning av den norske sommernatt. På tross av en gryende romantikk lar disse landskapene seg bare forstå innen et grunnfestet naturalistisk kunstsyn. Hennes holdning kommer godt frem i en artikkel hun skrev i Samtiden 1890, hvor hun anmelder den norske avdelingen ved verdensutstillingen i Paris 1889: Realismens krav til ekthet og sannhet i fremstillingen var de avgjørende kunstneriske kvalitetstegn. På utstillingen fikk hun sølvmedalje for bildet Efter regn, som ble innkjøpt av den franske stat.

I 1880-årene deltok Kielland ivrig både i kunst- og kvinnedebatten. Hun var opptatt av kvinnens stilling, av forskjellen i oppdragelsen av gutter og piker, og av kvinnens manglende handlefrihet innen ekteskapet. 1885 publiserte hun novellen Mors kjæledegge, hvor noen av disse problemene diskuteres. Naturlig nok ble hun en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening 1884. 1886 utgav hun debattinnlegget Kvindespørgsmaalet som svar på pastor M. J. Færdens angrep på kvinnebevegelsen. Men hun stilte seg kritisk til retninger innen bevegelsen og gikk modig imot den mannsfientlige holdningen representert ved bl.a. Gina Krog. I XAlbertinestridenX 1887 tok hun et oppgjør med Andreas Aubert for hans kritikk av Christian Krohgs maleri Albertine i politilegens venteværelse. Frem til slutten av 1890-årene deltok hun hyppig i debatten om kunst, moral og kvinnesak. Hun var den eneste av tidens malerinner som uredd kastet seg inn i den offentlige debatt, og hun ble ofte oppfattet som krass og brautende. Men hennes varme og generøsitet var like velkjent. Alexander beskrev søsteren slik: XKitty er skarp i Kanterne men blød i Midten.X

1890-årene ble en rik tid for hennes kunstneriske virke, hvor nye stilimpulser gjorde seg gjeldende. Hun hentet stadig sine viktigste motiver fra Jæren. Et hovedverk fra denne tiden er det vakre Torvmyr (1895). Med sin stemningsbærende karakter, der himmelen gjenspeiler seg i den utskårne torvmyren, føyer bildet seg inn i rekken av stemningsbildene fra 1880-årene. Men den maleriske behandling og friske koloritt viser fremover mot tendenser som skulle gjøre seg gjeldende rundt 1900. En rekke bilder fra samme tid, med motiv fra det gamle Stavanger, er sett med nyromantikkens interesse for svunne tider, og ofte med en vemodig, høstlig stemning, som f.eks. Kongsgård.

Tidens interesse for det dekorative viser seg bl.a. i en rekke kraftfulle blomsterbilder. Den får et praktisk utslag i hennes dekor til serviset Bekkeblom for Egersund Fayancefabrik (ca. 1900).

Syntetismen, som hadde slik gjennomslagskraft ved midten av 1890-årene, satte også sine spor. Dette sees best i hennes høyfjellsbilder. Den danske maler J. F. Willumsens originale Jotunheimen (1892X93), som hun så i hans atelier i Paris 1893, fikk henne til å dra til Jotunheimen, hvor hun fra 1896 hadde flere sommeropphold. Det storlinjede høyfjellslandskapet kunne på naturalistisk bakgrunn tilpasses tidens krav om forenkling. Morkekoldedalsfjellene viserdenne siden av Kiellands kunst. På verdensutstillingen i Paris 1900 var hun representert med to bilder fra Jotunheimen.

Etter omkring 1900 fikk hennes maleri en fri, ofte ekspressiv penselføring. Hennes vilje til å følge med i kunstens utvikling i det nye århundret er imponerende. Men tiltagende sløvhet svekket dømmekraften i de siste produktive år.

1889 ble hun og Harriet Backer æresmedlemmer av Det norske Studentersamfund, og 1908 fikk de Kongens fortjenstmedalje i gull.

Etter ca. 1905 led hun av hukommelsessvikt og depresjon. Da Arne Garborg møtte henne på Ogna i juli 1910, skrev han i sin dagbok at hun hadde flere uferdige bilder under arbeid: XMen krafti minkar og minnet like eins, og ho kjenner seg X og vert X aleine: underlegt, vanskeleg må det vera å eldast for ein slik kraft.X. Det ble den siste sommer på Jæren. Med alderdomssløvsinn ble hun 1912 innlagt på Dr. Dedichens privatasyl i Østre Aker, hvor hun døde 1. oktober 1914. Hun er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Ikke bare ved egen kunstnerisk innsats, men også ved sin fordomsfrie innstilling har Kitty L. Kielland hatt stor betydning for norsk kunstliv. Hun testamenterte 20 000 kroner til et legat til Nasjonalgalleriet. Pengene skulle gå til innkjøp av kunst som brøt tradisjonen og tilførte utviklingen nye momenter. Formålet var å hjelpe frem kunst Xman føler at man står ligeoverfor en betydelig begavelse, selv om billedet kan være ensidig og rartX.

===Verker===

''Malerier (et utvalg)''

* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/18624 Interiør med rød stol]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/21280 Høysommer 1893]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/17057 Torvmyr 1911]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/17058 Landskap]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/17879 Fra Jæren 1904]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/22563 Self-Portrait]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/22923 Losstasjon]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/22256 Landscape from Jæren]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/22443 Oppstilling med kål, hvitløk og epler]
* christies.com: [http://www.christies.com/LotFinder/LotDetailsPrintable.aspx?intObjectID=511543 Houses along a canal]
* Fjellstudie, 1874, NG
* Høyfjellsbilde, 1875, BKM
* Stilleben, 1878, RKM
* Fra Kvianes, Ogna på Jæren, 1878, NG
* Torvmyr (tegning), 1879, gjengitt i Ude og Hjemme, des. 1879
* Un jour sombre en Norvège, 1880
* Vaskeplass i Bretagne, 1882, NG
* Atelierinteriør med Harriet Backer, 1883, LKM
* Efter Solnedgang, 1886, RKM
* Sommernatt, 1886, NG
* Arne Garborg i malerinnens atelier i Paris, 1887, NG
* Efter regn, 1889; innkjøpt av den franske stat
* Aftenlandskap, Stokkavannet, 1890, Det kgl. Slott, Oslo
* Torvmyr, 1895, RKM
* Bekkeblom (servisdekor), ca. 1900, Egersund Fayancefabrik
* Morkekoldedalsfjellene, ca. 1900, Det kgl. Slott, Oslo

''Skriftlige arbeider (et utvalg)''

* Fullstendig bibliografi i NKL,bd. 2, 1983
* Mors Kjæledægge, i Nyt Tidsskrift 1885, s. 282X299
* Et Indlæg i Kvindesagen, i Luthersk Ugeskrift1885, s. 209X215
* Kvindespørgsmaalet, 1886
* Kunstkritik, i Dagbl. 1.5.1887
* Lidt om norsk kunst, i Samtiden 1890, s. 223X228
* Kvindespørgsmaalet. Lidt om eller mod Le Bons artikel, i Samtiden 1891, s. 161X167
* Fra Rue de Bac, no.10, i Samtiden 1893, s. 424X425
* Halfdan Egedius, i Samtiden 1899, s. 83X87
* Jæderen, i Norge i det nittende aarhundrede, 1900, bd. 2, s. 158X165

''Etterlatte papirer''

* Brev m.m. i Håndskriftsamlingen, NBO

''Portretter m.m.''

* Kunstneriske portretter
* Selvportrett (uferdig), 1887; p.e., Sverige
* Tegning av Olav Rusti, 1877; NG
* Malerier av Harriet Backer, ca. 1880, Oslo Bymuseum og 1883, NG
* Maleri av Eilif Peterssen, ca. 1890; NG
* Maleri av Erik Werenskiold, 1891; NG
* Maleri av Christian Krohg, 1891; NG; gjengitt i Kunstnere I, 1891
* Maleri av Halfdan Strøm, 1893; Nationalmuseum, Stockholm
* Maleri av August Jacobsen, ca. 1900; RKM
* To malerier av Anna Ancher; Michael og Anna Anchers Hus, Skagen, Danmark
* Karikatur av Olaf Gulbransson; utgitt i 24 karikaturer, 1901
* Kulltegning av Asta Nørregaard, 1903; Oslo Bymuseum
* Diverse tegninger av Harriet Backer og Erik Werenskiold; NG

''Fotografiske portretter''

* Fotografier i NGs dokumentasjonsarkiv
* Fotografier i NBO, fotosamlingen


===Kilder og litteratur===

* Norwegian Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Kitty_Kielland Kitty Kielland]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Kitty_Lange_Kielland Kitty Lange Kielland]
* akershus.kulturnett.no: [http://akershus.kulturnett.no/historie/kunstner/kunstbild/kielland_k.html (Christine) Kitty (Lange) Kielland 1843-1914]
* Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XIII: JernbaneretXKirkeskat / 817 (1915-1930): [http://runeberg.org/salmonsen/2/13/0833.html Kielland, Kitty (Christine) Lange]
* Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 13. Johan - Kikare / 1491-1492 (1910): [http://runeberg.org/nfbm/0778.html Kristina (Kitty) Lange]
* Norsk Haandlexikon / K-R / p81 (1881-1888) by Chr. Johnsen : [http://runeberg.org/haandlex/2/0083.html Kristine "Kitty" Lange Kielland]
* A. Kielland: Familien Kielland, 1897, s. 87X88
* H. Grevenor: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
* M. Lange: XFra den hellige lund til Fleskum. Kitty L. Kielland og den nordiske sommernattX, i Ku&K nr. 60, 1977, s. 69X92
* d.s.: Harriet Backer og Kitty L. Kielland, utstillingskatalog, Stiftelsen Modums Blaafarveværk, 1983
* d.s. og Anne Wichstrøm: biografi i NKL, bd. 2, 1983
* d.s.: XHarriet Backer et Kitty Lange Kielland à Rochefort-en-TerreX, i Artistes étrangers à Pont-Aven, Concarneau et autres lieux de Bretagne, Rennes 1989, s. 24X35
* L. Albrektsen: Kitty L. Kielland 1843X1914, utstillingskatalog RKM, Stavanger 1994
* The Dictionary of Art, bd.18, London 1996
* M. Terjesen: Kitty Kielland. Et portrett, 1999

Notater:

{geni:occupation} Forfatter, amtmann, Forfatter og Amtmann

{geni:about_me} '''Alexander Lange Kielland''', født 18. februar 1849, fødested Stavanger, Rogaland, død 6. april 1906, dødssted Bergen. Forfatter.


==English summary==
Alexander Lange Kielland (Norwegian pronunciation: [XlXksXndXr XlXXXX XçXlXXn]) (18 February 1849 X 6 April 1906) was one of the most famous Norwegian authors of the 19th century. Born in Stavanger, Norway, he grew up in a rich merchant family.[1] Even though he was born rich he had a sincere affection for the less fortunate. And he treated his workers well when he was a factory owner. He remained a spokesman for the weak and a critic of society throughout his time as a writer. Among his most famous works are the novels Garman & Worse (1880), Skipper Worse (1882), and Poison (Gift, 1883). His short stories are also well known.

==Biografi==
Foreldre: Rentier og konsul [http://www.geni.com/people/Jens-Kielland/6000000003665506693 Jens Zetlitz Kielland] (1816X81) og [http://www.geni.com/people/Christiane-Kielland/6000000003665343981 Christiane Lange] (1820X62). Gift 18.9.1871 med [http://www.geni.com/people/Beate-Kielland/6000000006589193128 Beate Ramsland] (27.12.1850X19.3.1923), datter av kjøpmann Peder Endresen Ramsland (1813X77) og Pernille Seglem (1820X53). Sønnesønns sønn av Gabriel Schanche Kielland (1760X1821); dattersønn av Alexander Lange (1792X1867; se NBL1, bd. 8); søstersønn av Jacob Otto Lange (1833X1902); bror av Kitty L. Kielland (1843X1914); fetter av Axel Christian Zetlitz Kielland (1853X1924; se NBL1,bd. 7), Gunnar Lange (1855X1915) og Valentin Axel Kielland (1866X1944); far til Jens Zetlitz Kielland (1873X1926; se NBL1, bd. 7); farfar til Axel Zetlitz Kielland (1907X63); farbror til Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866X1926); filleonkel (fars fetter) til Anders Lange (1904X74); grandonkel (farfars bror) til Jacob Christie Kielland (1897X1972) og Else Christie Kielland (1903X93); svoger til Olaf Skavlan (1838X91); svigerfar til Vilhelm Krag (1871X1933).

Alexander Kielland var en av forgrunnsfigurene i 1880-årenes realistiske tendensdiktning. Av de norske forfatterne var det han som klarest og mest konsekvent levde opp til den danske kritikeren Georg Brandes' krav om å sette problemer under debatt. Det skjønnlitterære forfatterskapet, som strekker seg over 12 år, er preget av en sterk indignasjon over sosiale skjevheter, klassehovmod, dobbeltmoral og religiøst hykleri. XNyttepoesiX kalte Kielland sin diktning. Han var en skarp observatør og en kvass satiriker som førte en lett og elegant penn. Som person var han aristokrat til fingerspissene, en lapsete livsnyter og et selskapsmenneske med stor sans for bordets gleder, en væremåtesom stod i kontrast til hans sosialt bevisste diktning. Han hadde da også dårlig samvittighet fordi han levde så godt og følte at han stod Xi Fløielsjakke ved siden af sit VerkX. De indre spenninger som dette medførte, kan også leses ut av hans verk.

Kielland var patrisier både av ætt og i opptreden. Slekten stammet fra Sokndal i Dalane. Handelshuset ble grunnlagt midt på 1700-tallet, da tippoldefaren Jacob Kielland kom til Stavanger og tok handelsborgerskap. Her giftet han seg med en prestedatter og flyttet inn i et hus med 18 værelser. Firmaet ekspanderte raskt, og ved sin død var han byens rikeste mann. Med sin europeiske orientering og sine litterære interesser satte Jacob standarden for den dannelse og de forfinede omgangsformer som kom til å prege familien helt frem til dikterens tid. Under sønnen Gabriels ledelse ble bedriften en av de ledende innenfor skipsfart og skipsbygging. Han oppførte landeiendommen Ledaal (modell til Sandsgaard i Kiellands romaner), som med god grunn er blitt knyttet til Kiellands diktning, selv om han aldri bodde der.

Handelshuset ble drevet videre av de to yngste sønnene, med Jacob Kielland d.y. som den ledende. Det er han som er modellen til Gammelkonsulen i Kiellands romaner. Han var nøktern og arbeidsom og en utpreget forsiktig forretningsmann. I hans tid ble firmaets aktivitet likevel forskjøvet fra handel til spekulasjon i verdipapirer; ved hans død 1863 opphørte firmaet å eksistere som handelshus, og barna fordelte formuen mellom seg. Hans sønn og dikterens far,Jens Zetlitz Kielland, levde som rentier, men var likevel en av byens mest betrodde menn. Han var gift med prestedatteren Christiane Lange, en livsfrisk og vakker kvinne som sjarmerte alle. I foreldrehuset ved Breiavatnet i Stavanger ble Alexander født som den tredje av ekteparets 7 barn. Han elsket sin mor over alt på jord, og det var et stort slag for ham da hun døde i barselseng like før han fylte 13 år. Vel ett år senere giftet faren seg på nytt, men forholdet mellom Alexander og stemoren forble anspent. Forholdet til faren var preget av ambivalens og spenninger. Faren var meget religiøs, kongetro, pliktoppfyllende og konservativ, men hadde liten sans for forretninger. Helst ville han ha vært kunstner eller håndverker; han spilte piano og syslet med maling og treskjæring. Disse interessene medførte at han stilte seg åpen overfor sønnens dikterambisjoner. Ellers var han nokså moralistisk og kunne virke både pirkete og belærende på sine sønner, og selv om Alexander så opp til og elsket sin far, lot han seg irritere av den belærende tonen.

I glansen av fordums storhet vokste Kielland opp. Han var uhyre slekts- og tradisjonsbevisst. Familieøkonomien var fortsatt solid og oppveksten preget av trygg velstand og visshet om å befinne seg øverst på samfunnsstigen. Dikteren bevarte sin respekt for og kjælighet til forfedre og handelshus, også etter at han var blitt radikaler og en av Georg Brandes' trofaste disipler i Norge, og som flere forskere (bl.a. Olav Storstein og Johs. Lunde) har påvist i detalj, er skildringen av utviklingen til handelshuset Garman i hans Stavanger-romaner tuftet på det kiellandske handelshus.

Etter 12 års latinskole, et skoleslag han senere skulle komme til å hudflette i romanen Gift, ble Kielland student i Christiania høsten 1867. Da hadde han allerede i ett år vært hemmelig forlovet med Beate Ramsland, som var av haugianerslekt. Den kunnskap forlovedens bakgrunn gav ham, kom han senere til å utnytte i sin diktning, fremfor alt i Skipper Worse. 1871 ble han cand.jur. med middelmådig karakter (haud). I studietiden engasjerte han seg heller lite i de heftige politiske stridighetene som preget studentmiljøet. Han hadde i det hele tatt liten sans for Christiania. Med Johs. Lundes ord levde han et liv for Xnedrullede gardinerX, leste meget og fordypet seg bl.a. i Heinrich Heines diktning og Søren Kierkegaards filosofi, som begge skulle få stor innvirkning på hans forfatterskap.

Etter avsluttet eksamen reiste Kielland hjem, giftet seg og kjøpte Malde Teglverk (på Madla utenfor byen) og drev det i 9 år. Beate var vakker, sjarmerende og kvikk i replikken og hadde stor sans for selskapelighet, men det kom tidlig til gnisninger i ekteskapet, noe man mener skyldtes mangel på åndelig fellesskap. I løpet av tre år (1873X76) fødte hun tre barn, og 1882 fikk ekteparet sitt fjerde og siste. Kielland gikk med liv og sjel opp i teglverkdriften og utmerket seg som en arbeidervennlig driftsherre. Tiden her gav ham også mange lærerike erfaringer som han senere skulle utnytte i sitt forfatterskap.

Vel så mye tid brukte han imidlertid på å sette seg inn i de nye tankeretningene. Han fulgte grundig med i aviser og tidsskrifter og leste moderne utviklings- og moralfilosofi og kunstteoretiske, pedagogiske og litteraturhistoriske verker. Av skjønnlitteratur leste han bl.a. Bjørnson, J. P. Jacobsen, Holger Drachmann, Flaubert og brødrene Goncourt. Alt dette fikk betydning for hans åndelige utvikling, men særlig viktig ble verkene til Charles Darwin, JohnStuart Mill og Georg Brandes. Fra 1872 leste han alt den siste publiserte. For Kielland var dette en viktig brytningstid. Drømmen om selv å bli forfatter modnet, men han følte seg usikker på om han hadde de nødvendige litterære talenter og fryktet at han Xbesidder mere kritik enn fantasiX.

Etter hvert opplevde Kielland sitt miljø som temmelig snevert. Stavanger var en liten provinsby, og han følte seg isolert og temmelig alene med sine tanker. Våren 1878 tok han det avgjørende valg. I hemmelighet pakket han sine kofferter, og i mai brøt han opp fra teglverket, forlot kone og tre barn og drog til Paris X for å bli dikter. Det var en dristig avgjørelse. Forholdene for næringsvirksomhet var ikke så gode som tidligere. Det kunne tale for at hanburde ha holdt seg hjemme og skjøttet sin bedrift. På den annen side kunne det gi støtet til å finne på noe annet. Men til da hadde han ikke hatt én eneste linje på trykk, så en god porsjon selvtillit må han ha hatt. Valget visteseg å være lykkelig. Oppbruddet ble starten på en dikterisk raptus som bare Holbergs kan måle seg med. I juliheftet 1878 av Nyt norsk Tidsskrift ble enakteren Paa Hjemveien offentliggjort, og i løpet av de neste 7 1/2 år utgav Kielland i alt seks romaner, seksten novelletter og fire scenestykker, samt flere artikler og småstykker i aviser og tidsskrift.

Paa Hjemveien er et problemstykke som i Kierkegaards ånd stiller menneskene overfor et krav om å være i sannhet. Med sine angrep på løgnaktighet og dobbeltmoral, den sterke kvinneskikkelsen i sentrum og den beske utleveringen av presteskapet inneholder den nøkkelen til flere av hans senere bøker. Stykket vakte oppsikt og ble mye diskutert. Omtrent samtidig sendte Kielland inn et par noveller, samt et reisebrev til Dagbladet, men først året etter fikk han sitt litterære gjennombrudd med en liten samling Novelletter, som gav gjenlyd i hele Norden. Samlingen ble påbegynt i Paris, der han oppholdt seg et halvt års tid, for det meste i eget selskap, mens han vaklet mellom tvil og tro med hensyn til sin planlagte dikterkarriere. På et ball i Versailles møtte han Bjørnson, som lot seg begeistre av Kiellands apparisjon: XHan var den stauteste og vakreste mand blandt alle disse tusen [...] han var da mindst en kongelig prins fra et fjernt sneland.X Men Kielland syntes Bjørnson var noe forbeholden i sin ros da han leste opp fra tekstene sine under et middagsselskap. Da han på hjemveien fra Paris møtte den legendariske forleggeren i dansk Gyldendal, Frederik Hegel, i København og forela ham samlingen med novelletter, skulle det imidlertid vise seg at Bjørnson hadde anbefalt ham på det varmeste. Hegel ville gjerne anta boken, og vinteren 1879 skrev Kielland novellettene ferdig. Samlingen utkom 1. mai og regnes som forfatterens egentlige debut. I november året etter kom Nye Novelletter.

Som genre var novelletten en nyskapning i norsk litteratur X en kort, poengtert fortelling som med utgangspunkt i en enkelt hendelse, et tilfeldig møte eller et tankestreif kaster lys over et sosialt problem, antyder politiske motsetninger, karakteriserer typer og personer. Stilen er impresjonistisk, formen munter og spøkefull. Noen av dem er rene humoresker, skrivekunst for skrivekunstens egen skyld, mens andre, de vektigste og mest kjente, hvorav de fleste er å finne i den andre samlingen, som f.eks. Balstemning, Siesta, En god Samvittighed, samt den allegoriske Torvmyr, har en satirisk og sosialkritisk dimensjon.

Både Bjørnson og brødrene Brandes, som Kielland var blitt kjent med i København, la press på ham for å få ham til å skrive noe vektigere, bøker der hans engasjement i aktuelle samfunnsspørsmål kom klarere til uttrykk. Sommeren 1879 flyttet familien til Malde, og her begynte Kielland på arbeidet med romanen Garman & Worse. Etter fem måneders intens skriving sendte han inn manuskriptet til Hegel, som ble dypt imponert. I slutten av april forelå boken, som ble en litterær begivenhet og brakte Kiellands navn på alle litterært interesserte menneskers lepper.

Garman & Worse er en kollektivroman, der hele fremstillingen er konsentrert om det garmanske handelshus. XJeg har så mange folk og alle vil de spille hovedrollen,X skrev Kielland til Brandes. Handelshuset omfattes med sympati, ogingen av medlemmene blir utlevert annet enn gjennom en mild ironi som rammer all menneskelig dårskap. Handlingen utspiller seg i samtiden. Handelshuset er på nedtur, og konflikten mellom dem som vil holde på gamle konvensjoner, og dem som går inn for noe nytt, står sentralt. Dette settes særlig på spissen i forholdet mellom kjønnene. Her stiller forfatteren seg på parti med den gryende kvinnebevegelsen. En av de kvinnelige romanfigurene blir et tragisk offer for gamle fordommer, en annen er sterk nok til å sette seg opp mot det gamle patriarkalske samfunnets kvinnesyn. Hun skaffer seg en utdannelse og frir selv til den mannen hun vil ha.

Romanen fremstiller ikke alt nytt som godt. Den gamle tids klasseskiller blir nok tydelig markert, bl.a. gjennom kontrasten mellom Garman-familiens patrisiervilla og fattigstrøket West End, og ikke minst gjennom den berømte kirkegårdsepisoden, der gammelkonsulen og en fattigjente følges til graven samme dag. Men i bunn og grunn har forfatteren mye godt å si om de gamle handelsmatadorene. De tok ansvar for arbeiderne sine og stod for verdier X gavmildhet, ærlighet, rakryggethet X som er i ferd med å forsvinne i takt med at en ny, griskere og mer hensynsløs kapitalistklasse er på vei oppover. Det er disse forfatteren svinger pisken over, men i enda høyere grad embetsstanden, især presteskapet, som karikeres grovt og blir gjenstand for blodig satire.

I Garman & Worse kommer impresjonistisk stilkunst og realistisk XindignasjonspoesiX til full utfoldelse. I det meste og beste han utgir senere, holder han fast ved denne skrivemåten. Romanen skriver seg inn i den europeiske realismetradisjonen og viser innflytelse fra Balzac, Dickens og Turgenjev, delvis også fra Zola, som Kielland hadde et ambivalent forhold til og beskyldte for å bedrive XGodtkjøbsrealismeX.

Kielland er ingen forkynner. Fortrinnsvis kommer den sosiale tendensen frem gjennom handling, personskildring og symbolikk. Her dyrker han gjerne kontrastens kunst og stiller ulike miljøer og karakterer opp mot hverandre. Hans prosa er scenisk med hyppig bruk av dialog og samtale. Personene blir gjerne beskrevet ved hjelp av noen få karakteristiske trekk, gjerne knyttet til utseende og påkledning, som formidler noe om deres indre. I det hele er Kielland opptatt av detaljer som kan si noe om større helheter. XPars-pro-totoX (del for helhet) er en stilfigur han ofte anvender. Personene fremstår oftest som typer. Kiellands styrke er ikke den dybdeborende psykologiske analyse, det er samspillet mennesker imellom som opptar ham. I nyere forskning er det blitt pekt på at hans romaner har klare melodramatiske trekk, for øvrig i likhet med Balzacs og Dickens', noe som springer ut av en fornemmelse av at gamle verdier er i ferd med å rase sammen og etterlate menneskene i et moralsk tomrom.

Et par måneder etter Garman & Worse kom For Scenen, som inneholder tre skuespill, foruten det tidligere publiserte Paa Hjemveien, byråkrati-satiren Hans Majestæts Foged og lystspillet Det hele er Ingenting. Samme år kom også Nye Novelletter. Deretter gikk Kielland i gang med å strekke kjølen til en ny roman, Arbeidsfolk, som forelå i april 1881. Det er et av forfatterens krasseste tendensverk med voldsomme angrep på et moralsk uthulet byråkrati. Det vaktestor oppstandelse og skaffet ham mange fiender. Selv Brandes og Bjørnson mente at agitasjonen tok overhånd på bekostning av diktningen.

I januar samme år døde faren, og Kielland solgte teglverket. Tilknytningen til Stavanger var ikke lenger så sterk, og i mars drog han til København for å undersøke muligheten for å slå seg ned der. I juni flyttet hele familien inn i villaen Hjortevang i København, der de ble boende de nærmeste to år. I København ble Kielland mottatt med åpne armer av den radikale intelligentsia og pleide hyppig omgang med bl.a. brødrene Brandes, Erik Skram og J. P. Jacobsen. Til tross for utstrakt selskapelighet med mye whisky og mange sene nattetimer X Kielland var en stor selskapsløve og en stor begersvinger X utfoldet han i disse årene en imponerende arbeidsaktivitet. Fra 8. juni til 25. augustskrev han romanen Else, nok et krasst tendensverk, denne gang med handlingen lagt til Stavanger, om en fattig, foreldreløs pike som blir forført av en konsul og får et dypt tragisk endelikt idet hun blir funnet død i fengselet første juledag. Her angriper forfatteren hyklerisk godgjørenhet og gir en naturalistisk skildring av fattigdom og elendighet. Samtidig tar han et oppgjør med sin egen klasse. Med utgivelsen av Arbeidsfolk og Else stod Kielland frem som en bannerfører innenfor den radikale falanks. Ingen var lenger i tvil om hvor han hørte hjemme.

Kielland fortsatte å skrive som en rasende. Etter en kort pause gikk han i gang med Skipper Worse, som han gjorde unna på tre måneder. Romanen, som utkom i juni 1882, har gått over i litteraturhistorien som forfatterens mest populære, lest og beundret av stadig nye generasjoner. I samtiden ble den vel mottatt i alle kretser, også blant høyrefolk, til tross for dikterens frynsete rykte som radikaler. Handlingen er lagt til samme miljø som Garman & Worse, bare en generasjon tilbake, til annen halvdel av 1840-årene. Det er en roman om religion og kjærlighet som utspiller seg mot en bakgrunn av sjø og sild, handel og vandel. Her viderefører Kielland sitt angrep på statskirken. Opp motdenne setter han en levende legmannkristendom, personifisert i den fromme og menneskevennlige predikanten Hans Nielsen Fennefos' skikkelse. Men forfatteren har også et skarpt blikk for de negative sidene ved haugianismen, især slik den har utviklet seg under nye og mer pengeorienterte medlemmers lederskap. I det hatefulle portrettet av Madam Torvestad utstilles pengebegjær og religiøst hykleri i en tid da haugianismen, ifølge fortelleren, hadde mistet myeav sitt indre liv og forfalt til Xoverfladisk religiøsitetX og Xoffisiell skinnhellighetX. Med besk satire utleveres den nye tids haugianere som mer nyrike enn nyfrelste. Som en Kielland-forsker har uttrykt det, er Xdet mer sild enn salighet i Stavanger-pietistenes 'fromme ønsker'. De snyter på saltet like ivrig som de snakker om Zion. I det hele tatt bryr de seg nok mer om fisk enn om frelseX.

Kort etter Skipper Worse sendte Kielland ut To Novelletter fra Danmark, der han viser frem de to sidene ved sitt fortellertalent, den artistiske i Trofast og den satiriske i Karen. Især den siste er blitt en gjenganger i antologier og skolestuer. 1883 fulgte romanen Gift, skoleklassikeren over alle, som ble skrevet på strak arm den siste våren i København. Her leverer han nok et angrep på hykleri og dobbeltmoral, denne gang innenfor oppdragelsen og skolesystemet. Romanen er mest kjent for sitt oppgjør med latinskolen X her bygger Kielland på erfaringer fra egen skolegang, men konfirmasjonsundervisningen får også unngjelde. Overordnet kan romanen sies å handle om ytre tvang i motsetning til indre dannelse, om å leve et liv i løgn mot å leve et liv i sannhet. De to hovedpersonene, Wenche Løvdahl og hennes sønn Abraham, er begge i utgangspunktet idealistiske og opprørske, men de ender med å gå på akkord med sine idealer. Tydeligst er det i tilfellet Abraham, som tidlig lar seg knekke av den bastante undertrykkelsen hjemme og på skolen. Gift slo også ned som en bombe, i alle fall i Stavanger, der bokhandlerne nektet å selge en så ugudelig bok.

Sammen med Gift danner oppfølgerne Fortuna (1884) og Sankt Hans Fest (1887) en trilogi der Abrahams karakterutvikling står i sentrum. Det er en studie i karakterforfall og taperpsyke, en skildring av hvilke fatale følger en autoritær oppdragelse får for en person som ikke er i stand til å holde fast ved det beste i seg selv, og som ender i unnfallenhet, servilitet og moralsk oppløsning. Bøkene er ujevne, men interessante, ikke minst sett fra en biografisksynsvinkel. Abraham var ifølge Kielland selv tenkt som et negativt selvportrett: Xmin ulykkelige Dobbeltgjænger, fra hvem jeg kun med store Anstrængelser og ved mange Lykketræf har holdt mig klarX. Med sin krasse kritikk av de nye kapitalistene (Fortuna) og sitt oppgjør med religiøst hykleri (Sankt Hans Fest) føyer de dessuten nye elementer til forfatterens engasjerte samfunnsdiktning. Miljøskildringen påkaller også interesse. Sammen med de foregående Stavanger-romanene og den etterfølgende Jacob (1891) danner de en historisk serie som gir et levende, innsiktsfullt og bredt sammensatt bilde av 1800-tallets Stavanger og de store sosiale og økonomiske endringenes innvirkning på den enkeltes sinn.

Da Kielland vendte tilbake fra København sommeren 1883, kom han hjem til et Stavanger preget av alvorlige økonomiske kriser, der det ene handelshus etter det annet stod for fall. Inntrykkene av dette har satt sine klare spor i Fortuna, som ifølge ham selv var en bok om XPenge og PengemoralenX. Selv hadde han også pengesorger. Inntektene fra hans forfatterskap var fallende, og han ble avhengig av lån, noe som ikke var så lett å skaffe. Han levde fortsatt på stor fot. Ekteskapet var i ferd med å slå sprekker, og ektefellene levde i lange perioder fra hverandre. Han interesserte seg for andre kvinner, men levde ikke noe lastefullt liv. Kielland var ingen libertiner, selv om han i en viss forstand var tilhenger av fri kjærlighet. Han fikk alkoholproblemer, la kraftig på seg og var plaget av XsnorkesykeX. Han forsøkte å gjøre noe med dette og ble opptatt som medlem i en avholdslosje januar 1885. Samme år søkte Bjørnson og Lie Stortinget om diktergasje for Kielland, men forslaget ble forkastet med 60 mot 49 stemmer. En av hovedtalerne mot var Kiellands bysbarn, presten og venstremannen Lars Oftedal, som oppfattet hans diktning som strittugudelig. Forslaget ble fremsatt på nytt de to etterfølgende år, men ble forkastet begge ganger. Dette var en sterkt medvirkende årsak til at venstrepartiet ble splittet i et XbondevenstreX og et XbyvenstreX.

1886 utkom romanen Sne, der Kielland på nytt tok opp motsetningen mellom liv og lære innenfor statskirkekristendommen, med sammenblandingen av politikk og religion som et hovedmotiv. Kort etter utgivelsen reiste han med familien til Frankrike og slo seg ned i landsbyen Cernay-la-Ville like utenfor Paris, der hans søster Kitty bodde. Her ble Sankt Hans Fest skrevet. Komedien Professoren fra 1888 tar opp lignende problemer. Tidligere hadde han utgitt lystspillene Tre Par, et muntert innlegg i den pågående sedelighetsdebatten, og Bettys Formynder, der han ikke bare driver gjøn med levebrødspolitikere, men også med etterplaprere blant hans egne radikale meningsfrender, som gjør hva dekan for å oppfattes som frigjorte.

Både romanen og skuespillene er uttrykk for en mer desillusjonert holdning hos Kielland. Han hadde skaffet seg et ry som radikal forfatter, men han var skuffet over resultatene. Samfunnet hadde ikke utviklet seg i den retning hanhadde håpet på. I ly av den demokratiske utviklingen hadde det vokst frem en ny klasse av oppkomlinger med noen holdninger og en livsstil som aristokraten Kielland følte seg frastøtt av. Hans Jæger og bohemen hadde han en viss forståelse for, men han syntes de la alt for stor vekt på det seksuelle. Og 1890-årenes nyromantikk stod tendensdikteren Kielland fremmed overfor. Slike følelser og tanker tumlet han med under Frankrike-oppholdet, samtidig som han hadde pengesorger og de fysiske følgene av hans levemåte ble stadig mer merkbare. Uansett hva årsakene kunne være, dikteråren syntes å være i ferd med å tørke inn.

Sommeren 1888 vendte familien Kielland tilbake til Stavanger. Om høsten gikk han i gang med å iverksette planer om å stifte en ny avis med seg selv som redaktør. Stavanger Avis begynte å utkomme vinteren 1889, og som redaktør forsøkte Kielland å gjøre den til et organ for det rene Venstre. I brev legger han ikke skjul på at det var pengemangel som satte ham på ideen, men avisens innhold viser at han også hadde alvorlige hensikter. Selv bidrog han flittig med artikler av ulikt slag, populærfilosofi, naturskildringer og ikke minst skarpe polemiske innlegg, der radikaleren avslører maktmisbruk og maktbrynde lokalt og på landsplan. 1891 utgav han et utvalg av disse artiklene under tittelen Mennesker og Dyr. Samme år kom hans siste skjønnlitterære bok, romanen Jakob, der han gir et nådeløst portrett av den nye tids oppkomlinger, i skikkelse av husmannsgutten Tørres Snørtevold, som starter med å stjele 10 øre fra kassen og ender som en allmektig, men opportunistisk politiker og forretningsmann.

Som forfatter og kulturpersonlighet var Kiellands stjerne dalende. Hans lesere og meningsfeller syntes å ha glemt ham, og i hjembyen så man skjevt til ham. På 40-årsdagen 18. februar 1889 mottok han ikke et eneste telegram. I tillegg hadde livsførselen hans og den stadig tiltakende fedmen påført ham store helseproblemer. Innsatsen og engasjementet i redaktørstillingen til tross, årene omkring 1890 var en gedigen nedtur for den feterte forfatteren. De senere år var han også sterkt plaget av sykdom, bl.a. led han av søvnapné (åndedrettsstans under søvn), noe som medvirket til konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse. Senere fikk han også sukkersyke. De siste årene av sitt liv var han derfor en trett og merket mann, plaget av bekymringer og stigende mismot.

1891 ble byens radikale sønn, som hadde gjort seg bemerket med sin krasse kritikk av embetsstanden, utnevnt til borgermester i Stavanger og 1902 til amtmann i Romsdals amt. Han hadde store økonomiske forpliktelser og måtte ha noeå leve av. Sine personlige problemer til tross skjøttet han de to offentlige embetene med flid og dyktighet. I fritiden studerte han historie, og 1905 utgav han Omkring Napoleon, som han dediserte til statsminister Christian Michelsen. Boken er preget av stor beundring for keiseren, men regnes som relativt mislykket. De siste årene var Kielland innlagt på Bergens kommunale Sygehus en rekke ganger. Her døde han 6. april 1906.

Kielland var omstridt i sin samtid, men er senere blitt aktet som en av Xde fire storeX under XDet moderne gjennombruddX. I den omfattende sekundærlitteraturen om ham har man vekselvis lagt vekt på hans stilistiske mesterskap og hans samfunnskritiske engasjement. Hans posisjon i litteraturhistorien og som pensum i skolesammenheng har vært urokkelig, men interessen for hans forfatterskap har variert opp gjennom tidene. Særlig stor har den vært i tider preget av engasjert diktning, som f.eks. i 1930- og 1970-årene. Under 150-årsjubileet for Kiellands fødsel 1999 ble dikteren og hans verk på nytt gjenstand for stor oppmerksomhet.

Alexander Kielland var en stor brevskriver som korresponderte flittig med familiemedlemmer, forleggere og tidens intelligentsia. Også i brevene formulerte han seg med stil og eleganse. Det er kommet flere utgaver med hans brev, reisebrev og artikler i Stavanger Avis.

==Verker==
* Paa Hjemvejen, skuespill, 1878
* Novelletter, 1879
* Nye Novelletter, 1880
* For Scenen. Tre Smaastykker, 1880
* Garman & Worse, roman, 1880
* Arbeidsfolk, 1881
* Else. En Julefortælling, 1881
* Skipper Worse, 1882 (fjernsynsserie, regi Tore Breda Thoresen, 1968)
* To Novelletter fra Danmark, 1882
* Gift, 1883
* Garman & Worse, skuespill (sm.m. E. Brandes), 1883
* Fortuna, 1884 (fjernsynsserie, regi A. B. Brunvold og E. Skolmen Ryg, 1993)
* Sne, 1886
* Tre Par, skuespill, 1886
* Bettys Formynder, skuespill, 1887
* Sankt Hans Fest, 1887 (filmatisert 1947, regi Toralf Sandø)
* Professoren, skuespill, 1888
* Forsvarssagen, 1890
* Jacob, 1891 (filmatisert som Tørres Snørtevold, regi Tancred Ibsen, 1940; i Sverige som Jakobs stege, regi Gustaf Molander, 1942)
* Mennesker og Dyr, 1891
* Omkring Napoleon, 1905

===Andre utgivelser===
* Breve Fra Alexander L. Kielland. Udgivne af hans Sønner, 2 bd., 1907
* Samlede verker, standardutgave ved P. L. Stavnem og A. H. Winsnes, 1919
* Brev, utg. av F. Bull, 1950
* Brev 1869X1906, utg. av J. Lunde, 1978X81
* Agerhøns med Champagne. Opptegnelser til en selvbiografi, utg. av Ø. Anker, 1983
* Artikler fra Stavanger Avis 1889 (En svøbe for byen, En fornøielse for landet, Landet på ende), utg. av E. O. Risa, 1983X85
* Løvene i Fontainebleau. Reisebrev og novelletter fra Paris, utg. av O. Apeland, 1992
* To par. Brevvekslingen mellom Alexander L. Kielland og Louise og Viggo Drewsen, utg. av T. Obrestad, 1998


==Kilder og litteratur==

* Biografi i NFL, bd. 3, 1892
* M. Schjött: Alexander Lange Kielland. Liv og værker. Et fem og tyve aars minde. 1879X1904, 1904
* G. Gran: Alexander Kielland og hans samtid, Stavanger 1922
* B. Kielland: Min far Alexander L. Kielland. Belyst ved erindringer og breve, 1929
* Bjørnstjerne Bjørnson: Breve til Alexander Kielland, 1930
* A. H. Winsnes: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
* F. Bull (red.): Georg og Edvard Brandes' brevveksling med Bjørnson, Ibsen, Kielland, Elster, Garborg, Lie, 1939X41
* d.s.: Omkring Alexander L. Kielland, 1949
* O. Storstein: Kielland på ny. Alexander Kielland og hans diktning i lys av vår tid, 1949
* N. E. Bährendtz: Alexander Kiellands litterära genombrott, Stockholm 1952
* J. Lunde: Handelshuset bak Garman & Worse. Jacob Kielland & søn, Bergen 1963
* W. Dahl: Garman & Worse i nærlys, Bergen 1967
* J. Lunde: Alexander L. Kielland. Verdiarv og budskap. Garman & Worse, Skipper Worse, 1970
* O. Apeland: Alexander L. Kiellands romaner. Kunstnerisk stil og metode, 1971
* W. Dahl: Garman & Worse i nærlys og perspektiv, Bergen 1973
* J. Riis: Alexander L. Kielland. Mennesket bak dikteren, 1973
* J. Lunde: Liv og kunst i konflikt. Alexander L. Kielland 1883X1906, 1975
* B. Hallgren: Skitt eller kanel. Omkring Alexander L. Kielland. Åren 1878X1906, Stockholm 1987
* M. Nag: Nytt lys over Alexander L. Kielland, 1990
* T. Obrestad: Sannhetens pris. Alexander Kielland. En beretning, 1996
* E. O. Risa: Mannen i speilet. Alexander L. Kielland i Stavanger 1888X1902. En nedtur, 1999
* H. H. Skei (red.): Disharmoniens dikter. Alexander L. Kielland ved 150, 1999
* A. M. Andersen og H. Gujord (red.): Å lesa Kielland. Rapport frå eit jubileumsår, Stavanger 1999
* T. Rem: Forfatterens strategier. Alexander Kielland og hans krets, 2002

==Eksterne linker==
* http://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Kielland
* http://en.wikipedia.org/wiki/Alexander_Kielland
* http://www.snl.no/.nbl_biografi/Alexander_L_Kielland/utdypning

Notater:

{geni:occupation} Direktør av NTB

Notater:

{geni:occupation} Skipskaptein

Notater:

{geni:occupation} Boktrykker. Bosatt i Chicago, USA. Ugift

Notater:

{geni:occupation} Bankier

Notater:

{geni:occupation} Brandsjef

Notater:

{geni:occupation} Grosserer

Familie/Ektefelle/partner: Gustav Danelius. Gustav (sønn av Johan Fredrik Danelius og Thora Johanne Wold) ble født 8 Okt 1851 , Kristiania; døde 13 Okt 1930, Nøtterø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Professor i topografi ved nationaluniversitetet i La Plata

Notater:

{geni:occupation} Ingeniør ved jernbaneanlegget mellom Chile og Argentina

Notater:

{geni:occupation} Lærerinne

Notater:

{geni:about_me} '''Kilde: http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11583
Daniel Balthazar Kildal'''-------------
Født: 28.04.1864
Stortingsaktivitet Periode Rep. nr. Valgkrets Stilling Parti
1907-09 1. suppleant Moss og Drøbak Politimester Venstre

Personalia:
Født 28.04.1864, Kristiania.
Sønn av advokat Peter Daniel Baade Wind Kildal (1816-1881).
Utdanning og yrke:
Student - Aars og Voss skole (1881)
Cand. jur. (1885)


Overretssakfører - Hadsel (1887-1902)
Adm. dir. - Hadsel sparebank (1892-1902)
Politimester - Follo (1902)
Sorenskriver - Bamle (1912)
Kommunalpolitisk aktivitet Periode Embete Valgkrets
1898-1901 ordfører Hadsel herredsstyre
1896-1898 ordfører Hadsel herredsstyre

Notater:

{geni:occupation} Postmester i Bodø

{geni:about_me} Alexander Lange
Son Of Bernt Otto Lange och Emilie Julie Henriette Lange (Schøyen)
Husband Of Johanne Marie Lange (Normann)
Father Of Gerd Ellen Ziesler
Living false
Birth Date 4/6/1865
First Name Alexander
Last Name Lange
Gender Male
Birth Location Stavanger, Rogaland, Norge
Manager Arnt Hals

Notater:

{geni:occupation} Skipsfører

Notater:

{geni:about_me} Etter ektemannens død ble hun ansatt som kontorsjef hos firmaet R. A. Idsøe i Stavanger.

Familie/Ektefelle/partner: G. (Aus). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gunvald Aas. Gunvald ble født 30 Mai 1861 , Haugesund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Høyesterettsadvokat i Oslo. Øverste sjef for Odd-Fellow-ordenen i Norge

Notater:

{geni:occupation} teolog og misjonær

Familie/Ektefelle/partner: Dagny Lie Heidenreich. Dagny (datter av Christian Fredrik Heidenreich og Ida Jeanette Lie) ble født 3 Mar 1867 , Stord; døde 23 Jun 1950. [Gruppeskjema] [Familiediagram]