Notater:

{geni:occupation} Grosserer, Gruveeier og Godseier

{geni:about_me} '''Christian August Anker''', til Remmen gård i Berg (1840-1912) Bergverks- og industrimann.

Foreldre: Grosserer og godseier Peter Martin Anker (1801X63) og Cathrine Olava Nicoline (XThrineX) Gløersen (1814X1902). Gift 1) 11.7.1866 med Annette Vilhelmine Krebs (9.3.1846X30.5.1867), datter av sorenskriver Christian AugustKrebs (1808X92) og Henriette Elisabeth Scheel (1810X90); 2) 28.9.1868 med Christine Charlotte Friis (2.3.1848X4.2.1899), datter av proprietær Johan Sebastian Cammermeyer Friis og Gunhilde Olsen; 3) 1900 med stuepike Hansine Oleana Gundersen (22.9.1876X8.7.1958), datter av gårdbruker Gunder Gundersen og Hedda Mørck. Bror av Dikka Møller (1838X1912) og Herman Anker (1839X96); far til Johan August Anker (1871X1940).

Christian August Anker var en av pionerene innenfor treforedling og industriell bergverksdrift i Norge i tiårene før og etter 1900. Som medlem av en av landets betydeligste handels- og skogeierslekter gjennom flere generasjoner hadde han et godt utgangspunkt for å realisere sine ulike prosjekter, og med base i sine eiendommer i Fredrikshald satte han i gang industrielle virksomheter fra sør til nord i Norge.

Anker tilhørte en yngre gren av slekten, som fra midten av 1700-tallet hadde bygd opp en betydelig formue i skogeiendommer og trelasthandel i Fredrikshald og omegn. Faren hadde i et tidligere ekteskap vært gift med en datter av statsråd Carsten Tank, og fra dennes dødsbo kjøpte han 1831 storgården Rød, som siden var slektens sete frem til 1961.

Christian August Anker fikk utdannelse som ingeniør ved de polytekniske høyskolene i Hannover og Zürich 1857X62. Etter farens død gikk han inn i driften av familiens skogeiendommer, og sammen med den eldre broren Nils Anker (1836X93) anla han et av Norges første tresliperier, Ankers Træsliberi & Papirfabrik, ved Fredrikshald 1867. Tremassen ble eksportert til Storbritannia. Innen tresliperivirksomheten deltok Anker selv aktivt i den tekniske utviklingen. Han var en av tremasseindustriens grunnleggere, og den som banet vei for et marked for tremasse i Storbritannia. Fra 1873 kjøpte han en rekke eiendommer og rettigheter ved Hønefossen, og moderniserte treforedlingsindustrien og møllevirksomheten der; et tresliperi kom i drift 1881. Hønefos Brug ble 1893 solgt til britiske interessenter.

Anker spilte en viktig rolle i den tidlige fase av industriell bergverksdrift i Norge. Hans første engasjement var marmordrift i Fauske fra 1884. Marmorforekomstene i Nordland hadde lenge vært kjent, men var ennå lite utnyttet. Anker kjøpte opp et stort antall forekomster her og ellers i landet. For bearbeiding av råstoffene anla han 1886 et marmorsliperi ved Fredrikshald. Bedriften ble 1895 delvis overtatt av den danske Landmandsbanken, og foredlingen ble delt mellom Fauske og Danmark. Den Ankerske marmorforretning har vært i kontinuerlig drift i over hundre år.

Anker hadde en rekke folk i virksomhet utover landet under den omfattende malmleting og skjerping som foregikk, spesielt i Nord-Norge, på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. 1902 fant hans skjerpere de store jernmalmforekomstene i Sør-Varanger, som ble grunnlaget for et av de viktigste bergverk gjennom tidene i Norge. Anker forhandlet lenge med staten om betingelser for grunnerverv, produksjonsavgifter og andre betingelser for driften, og kontrakt ble inngått 1905. Det ble klart at forekomstene krevde stordrift og betydelige tekniske anlegg, som ikke kunne finansieres innenlands. Anker forhandlet med forskjellige utenlandske interessenter om salg av malmrettighetene, som samme år ble overtatt av en svensk sammenslutning som overførte dem til selskapet A/S Sydvaranger 1906. Det ble i første rekke tysk kapital som finansierte storanlegget.

Kull på Svalbard var det siste bergverksprosjektet Anker deltok i. 1908 opprettet han interessentskapet Green Harbour Coal Company for å utnytte funn ved Grønfjorden og Kongsfjorden, og sendte de følgende år stadig ekspedisjoner til Svalbard for å undersøke og ta ut rettigheter til kullforekomster. Etter Ankers død ble rettighetene 1916 solgt til de nyopprettede selskapene Kings Bay Kull Comp. A/S og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S.

I hjembyen Fredrikshald deltok Anker også i dannelsen og driften av en fyrstikkfabrikk og et meieribolag. Han satt noen år i styret i Saugbrugsforeningen, og var også skipsreder.

Anker var politisk engasjert i Høyre i de stormfulle 1880-årene, holdt taler på folkemøter og var partiets ledende mann i Smålenene. Han deltok også i lokalpolitikken, og var ordfører i Berg 1878X81.

Anker er en av de norske industrialister som svarer godt til den økonomiske teoretiker Joseph Schumpeters idealtype XentreprenørenX, som han ser som den sentrale figur i innovasjon og økonomisk utvikling. Schumpeters entreprenør kjennetegnes ved den store usikkerhet de handler i og ved personlige egenskaper som kreves for å handle på en grunnleggende nyskapende måte, til forskjell fra de rasjonelle aktører som tradisjonell økonomi forestiller seg. Entreprenøren evner å handle strategisk utover vanlig rutinemessig forretningsførsel. Motivasjonen er bredere enn tradisjonell søking etter maksimalt overskudd, og går på gleden over å gå foran og lykkes. Handlingsmønsteret overskrider vanlig rasjonalitet ved at entreprenøren i stor grad bruker intuisjon kombinert med selvsikker foretaksomhet og sterk vilje til å gjennomføre ting.

Christian August Anker var nettopp en slik fremtidsrettet foregangsmann med sterk vilje til å satse på usikre foretagender og tenke stort og strategisk. Brødrene Ankers satsing på markedsføring av tremasse på det britiske markedet er brukt som eksempel på at denne for landet så viktige industrien ikke kom i gang som et svar på utenlandsk etterspørsel, men ut fra en vilje til å gå nye veier og kjempe seg gjennom mange vanskeligheter. Pionerinnsatsen ved etav landets største bergverk gjennom tidene (Sydvaranger) og ved kulldriften på Svalbard er andre fremstående eksempler på Ankers rolle som industrigründer.

===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_August_Anker/utdypning Christian August Anker]
* Danmarks Adels Aarbog 1900: p15 - [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Christian August Anker]
* S. C. Hammer: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
* E. Haug: 800 Haldenprofiler, Halden 1950
* K. Fasting: Aktieselskabet Sydvaranger 1906X1956, Oslo/Kirkenes 1956
* I. Bjørndal: Fra vannsag til atomreaktor. Trekk av Haldens historie i 100 år, Halden 1965
* A. Hoel: Svalbard, bd. 1X2, 1966
* E. Lange: XOm at 'gjøre sig en hel Del Umage'X, i HT, bd. 67, nr. 3/1988


===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1840, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 100 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-107 Christian August Anker] - 9 Aug 1840 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1841, Østfold fylke, Berg, Klokkerbok nr. I 2 (1832-1844), Fødte og døpte 1841, side 114-115 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7430&idx_id=7430&uid=ny&idx_side=-57 ChristianAugust Anker] - 9 Aug 1840 - Berg, Halden

Christian giftet seg med Anette Vilhelmine Krebs 11 Jul 1866. Anette ble født cirka 1846. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christian giftet seg med Christine Charlotte Friis cirka 1900. Christine ble født 2 Mar 1848; døde 4 Feb 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christian giftet seg med Hansine Gudnunsen 28 Sep 1868. Hansine ble født cirka 1876. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gottfred Rasch. Gottfred ble født 18 Jul 1874; døde 3 Sep 1908. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peter Martin Anker. Peter (sønn av Nils Anker og Karen Kirstine Fredrikke Grønn) ble født 25 Aug 1863; døde 1 Mai 1939. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} ingeniør og båtkonstruktør

{geni:about_me} Johan Anker, Johan August Anker, født 26. juni 1871, fødested Refne i Berg (nå Halden), Østfold, død 2. november 1940. Ingeniør og båtkonstruktør. Foreldre: Grosserer Christian August Anker (1840X1912) og Christine Charlotte Friis (1848X99). Gift 1) 12.3.1895 med Julie Frederikke Jacobsen (1.9.1872X28.1.1962), ekteskapet oppløst; 2) 2.1.1910 med Nini Roll Anker (1873X1942).

Johan Anker var en fremragende seiler og båtkonstruktør og laget noen av verdens beste regattabåter i 1920- og 1930-årene.

Kulturell dannelse og aktivt friluftsliv preget Ankers oppvekstmiljø i Fredrikshald. Han var en habil ski- og skøyteløper, men det var likevel seilsporten som ble hans sportslige lidenskap fra barnsben av, og som skulle gi ham internasjonalt ry som seiler og fremfor alt som konstruktør. I så måte var han arvelig belastet; både faren og onkelen Nils Anker (1836X93) var ivrige regattaseilere og deltok i stiftelsen av Kongelig Norsk Seilforening (1883). XPaaskolebenken tegnet jeg baater ved enhver anledning, og som gut spikket jeg baater saa snart et brukelig emne var for haandenX, skrev Johan Anker om seg selv i Nanna Withs illustrerte norske biografiske leksikon (1920).

Yrkeskarrieren begynte imidlertid som disponent for familiebedriften Ankers Træsliperi i Halden, etter skipsingeniøreksamen ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin. Han hevdet selv i senere år at dette var et misbruk avgode evner. Allerede som 17-åring bygde han sammen med noen tømmermenn på Hvaler sin første seilbåt, halvdekkeren Fri, som han også vant sine første kappseilaser med.

1890-årene var en viktig periode i norsk lystbåtkonstruksjon, og den unge Anker fikk anledning til å komme i kontakt med berømte konstruktører som Colin Archer og G. A. Sinding. Hans første egne konstruksjon, finnekjølbåten Brand, ble bygd 1899, og dannet innledningen til hans ry som seiler og konstruktør. Året etter vant han Kongepokalen med denne båten, og 1906 vant han den prestisjetunge Kattegatpokalen med Brand 2, hvor han fikk vist sine evner til å utnytte konstruksjonsregler optimalt. Tross større skrog og mer seilføring målte Brand 2 mindre enn den svenske konkurrenten.

Anker hadde nå gjort sitt endelige yrkesvalg, fra tresliperi til båtkonstruksjon. 1905 gikk han i kompaniskap med Christian Jensen i dennes velrenommerte båtbyggeri i Vollen i Asker, som nå fikk navnet Anker & Jensens båtbyggeri,med Anker som daglig leder. Hans internasjonale gjennombrudd kom under Kieler Woche 1909, hvor han selv var kaptein på den nybygde 12-meteren Brand 4. I motsetning til de fleste andre, var Anker i toppklasse både som konstruktør og som seiler.

Etter at flere av verftets båter vant gullmedaljer ved olympiaregattaen i Stockholm 1912, strømmet det inn bestillinger fra inn- og utland til båtbyggeriet i Vollen. Under den første verdenskrig ble det bygd flere store seilbåterfor norsk regning. Verftet bygde også polarskipet Maud til Roald Amundsen. Etter en forbigående nedgang i de trange årene like etter 1920, fikk virksomheten i Vollen ny vekst i siste halvdel av 1920-årene. Blant Ankers mest kjente båter fra denne tiden var Norna fra 1927 og Sira (1937), begge bygd for kronprins Olav. Anker bygde også båter for kongene av Danmark og Spania. Da Anker & Jensens båtbyggeri ble nedlagt 1939, hadde verftet gitt byggenummer til over 400 farkoster.

Den konstruksjonen som Anker i ettertid særlig blir husket for, er imidlertid draken. 1924 skrev Göteborgs Kungliga Segelsällskap ut en konkurranse om beste tegning til en entypebåt med totallengde på 9 meter og seilareal på ca. 20 m². Anker vant konkurransen med sitt utkast Draken, som i flere tiår var blant verdens mest utbredte regattabåter.

Som fremragende konstruktør og seiler ble Anker den sentrale person i norsk seilsport i de første tiår av 1900-tallet. Han vant en rekke internasjonale regattaer, bl.a. gull i OL 1912 (12-meter) og 1928 (6-meter), og var drivkraften bak den store Jubileumsregattaen ved Horten 1914 (Europauken), et høydepunkt i norsk seilsports historie. Han var formann i KNS 1916X19 og 1921X25, og ble også første formann i Skandinavisk Seilforbund (stiftet 1915).

Måleregler for lystfartøyer skulle bli en av Johan Ankers store livsoppgaver. Han hadde sterk innflytelse i arbeidet med den første internasjonale måleregel, som ble vedtatt i London 1906, og regnes som skaper av den skandinaviske S-regelen fra 1917, som i sin tur dannet grunnlaget for den nye, internasjonale R-måleregel, vedtatt 1919.

Johan Anker var en sentral skikkelse både i næringsliv og kulturliv. Han satt i en rekke bedriftsstyrer, og deltok i stiftelsen av Store Norske Spitsbergen Kulkompani, hvor han ble styreformann 1928. Han ledet også styret i Vinmonopolet fra 1930. Han hadde sterke kunstneriske interesser, og gikk i bresjen for å få Gustav Vigelands fontene til Frognerparken, og for Edvard Munchs omstridte Aula-malerier.

Både som seiler og som familievenn stod Anker den norske kongefamilien nær. Han kom til Tromsø i mai 1940 for å klargjøre styrets forhold til Store Norske Spitsbergen Kulkompani, som regjeringen Nygaardsvold hadde beslaglagt på statens vegne. Her prøvde han intenst, men forgjeves å overtale kong Haakon og kronprins Olav til å bli i Norge i stedet for å bli med regjeringen til Storbritannia.

Arven etter Johan Anker lever videre. Etter 70 år er draken, hans mest berømte konstruksjon, fortsatt en populær regattabåt i mange land. På Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo oppbevares tegninger til rundt 120 båtkonstruksjoner som bærer hans signatur.

Kilder og litteratur
Biografi i With, 1920
H. Hansen: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
HEH 1938
H. Hansen: XJohan Anker; hans liv som seilerX, i Seilas nr. 9/1940
N. R. Anker: XJohan Anker 1871X1940X, i Seilas nr. 2/1949
E. Ulateig: Den lange reisen hjem, 1990
T. Anker: XTo båtbyggere i VollenX, i Asker og Bærum Historielags skrifter nr. 35, 1995, s. 124X131
C. Ennals: XEurope Week 1914X, i Classic Boat nr. 90, 1995
d.s.: XJohan Anker's career and life at LillehaugenX, i Klassiske linjer nr. 7/1997
T. Arisholm: XEt diagonalt blikk på Johan Ankers arbeid ved tegnebordetX, i Norsk Sjøfartsmuseums årbok 1998

Johan giftet seg med J. Jacobsen cirka 3121895. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Nicoline Magdalene Roll, Roll 2 Jan 1910. Nicoline ble født 3 Mai 1873 , Molde, Møre og Romsdal, Norway; døde 20 Mai 1942, Asker, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Flood Ording. Jørgen ble født 27 Okt 1864; døde 29 Mar 1947. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Erik Anker ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam med båten «Norna» som vant 6 meter-klassen.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]