Familie/Ektefelle/partner: Rasmus Olsen Wold. Rasmus (sønn av Ole Rasmussen Wold og Else Olsdatter Nerdrum) ble født 10 Mai 1794 , Aker; døde 9 Mai 1861. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lars Jørgensen Huitfeldt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} konsul

Familie/Ektefelle/partner: Marie Therese Ottesen. Marie ble født cirka 1838; døde cirka 1933. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Fredrik Danelius. Johan ble født 26 Des 1822; døde 31 Aug 1879. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gerdt Hinrich Meyer. Gerdt (sønn av Friedrich Meyer og Lydia Berentina Hellemundt) ble født 14 Feb 1817 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde 4 Jun 1897; ble begravet , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Maler. Foreldre: Kjøpmann, konsul Oluf Emil Wold (1826X67) og Marie Therese Ottesen (1838X1933; hun gift 2) 1869 med kjøpmann Søren Thorne, 1817X1900). Gift 1897 med maler og tekstilkunstner Christine (XKrisX) Laache (1.2.1867X24.4.1946), datter av biskop Niels LAACHE (1831X92) og Oline Andrine Nielsen (1835X1911). Navneendring til Wold-Torne 1908. Fetter av Rasmus MEYER (1858X1916).

Oluf Wold-Torne malte landskaper, figurbilder, interiører og stilleben og er blitt betegnet som Norges Cézanne. Han hørte også til pionerene i vår dekorative kunst med en rekke arbeider som spenner fra pengesedler og bokkunst tilromutsmykking og glassmalerier til kirker.

På farssiden tilhørte han et av Sons gamle handelsdynastier, men faren døde før Oluf ble født, og familiefirmaet gikk fallitt. Moren giftet seg med Søren Thorne, som drev landhandel i Hølen, og her vokste Oluf opp. Han viste tidlig interesse og talent for tegning, men familiens økonomi var fortsatt dårlig, og 1883 begynte han som malerlærling hos Wilhelm Krogh i Kristiania. Deretter arbeidet han en tid i en manufakturforretning, mens han tegnet og malte ifritiden. En velstående tante, Ragna Stoltenberg i København, fattet interesse for ham og tilbød seg å bekoste hans utdannelse som maler, og vinteren 1887X88 ble han elev ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania.

Hans første malerier var preget av Tegneskolens snevre naturalisme, mens det karakterfulle portrettet av moren fra 1889 viser et mer personlig uttrykk. Høsten 1889 begynte han på kunstakademiet i København, men skiftet snart overtil den populære Kristian Zahrtmann, hvor han var en trofast elev periodevis i årene 1890X1900. I København møtte Wold-Torne en såkalt nyromantisk retning, preget av dansk bykultur, og fikk samtidig impulser fra fransk kunst, bl.a. gjennom den franske impresjonistutstillingen høsten 1889. Han fikk også undervisning av Erik Werenskiold og Eilif Peterssen hjemme i Kristiania. Våren 1893 fikk han sammen med Thorvald Erichsen et opphold hos Fernand Cormon og Alfred Roll i Paris, hvor en munter gjeng norske malere med Gustav Vigeland i spissen oppholdt seg. Han hadde også et opphold ved det franske akademi i Roma 1895.

Under den berømmelige Vågå-sommeren 1894 deltok Wold-Torne etter sigende med Xskuespillertalent, deilig stemme, og svært avholdt av dameneX, men sommerens resultat ble bare seks bilder, bl.a. det symbolistiske Aftenfred, som fikkliten oppmerksomhet på Statens Kunstutstilling 1895. Sommeren 1896 malte han bl.a. to dører i stuen på Gvarv i Bø i Telemark X et av de første dekorative arbeider han utførte. Han tegnet også permen til bokverket Norge i det nittende Aarhundrede.

Gjennom Werenskiold fikk Wold-Torne 1897 oppdraget å tegne nye pengesedler for Norges Bank, med etterfølgende opphold i London, hvor sedlene skulle graveres. På Høstutstillingen 1899 stilte han ut bl.a. de relativt naturalistiskebildene Om ettermiddagen (Brevet) og portrettet av Kris, Kunstnerens hustru, og fikk positiv kritikk. Det het bl.a. at han Xviser seg som en omhyggelig og pietetsfull tegner med et sterkt stiliserende anleggX. Oppgjøret for pengesedlene gav 1900 anledning til et siste opphold hos Zahrtmann i København og senere på sommeren i Paris, hvor han malte ferdig Aspetreet og Felespilleren, Kviteseid. Ekteparet flyttet fra Son til gården Bjerke i Asker, hvor han arbeidet flittig med både malerier og dekorative oppgaver som Werenskiold stadig engasjerte ham til. Han assisterte bl.a. Werenskiold ved utsmykkingen av spisestuen i Fridtjof Nansens Polhøgda 1902.

I disse årene malte Wold-Torne Kris med syrener og Hest i fjellet; det sistnevnte ble av en kritiker beskrevet som Xen vrinsken i fjelletX. Samtidig som han lot seg inspirere av naturen, skapte han et program for det dekorative, med ornament som grunnelement. Wold-Tornes skissebøker viser dekorative studier av europeisk middelalderkunst, Østens ornamentikk og kinesisk kunst. Han var dessuten inspirert av tidens Jugend-bevegelse og den franske art nouveau.

Høsten 1904 holdt Wold-Torne og Werenskiold en utstilling av dekorative arbeider i Kunstindustrimuseet i Kristiania, og Wold-Tornes ornamentale motiver av fugler, brennende hjerter, fabeldyr, blomsterranker og barn vakte rosende oppmerksomhet. Utstillingen ble sendt videre til Tyskland. Samme høst reiste Wold-Tornes over København og Berlin til et års opphold i Italia. Under et senere opphold i Paris fulgte studier av bilder i Louvre og miniatyrer på biblioteket, men hele tiden var det først og fremst de franske impresjonistene, og da særlig Cézanne, som begeistret ham.

Hjemme i Norge flyttet familien stadig; etter en sommer i Seljord bodde de på Nordre Skøyen gård i Østre Aker, og fra 1910 i Daas gate i Kristiania. Etter utstillingen i Tyskland fulgte en rekke dekorative oppdrag, bl.a. fra Porsgrunds Porselænsfabrik og Egersund Fayancefabrik. Han tegnet spillkort, skrivepapir, forretningsemblemer og utstyr til bokbind og omslag, bl.a. til Henrik Wergelands Jan van Huysums Blomsterstykke. Teppemønstrene for Kris ble først omsatt til broderimønstre. Senere vevde hun en rekke betydelige tepper og sydde også skolefaner etter ektemannens kartonger. Han tegnet også sølvarbeider og enkelte møbler i serien Norske kunstnermøbler for Einar Lunde på Lillehammer, og han utførte flere romdekorasjoner i private hjem.

Wold-Torne ble trukket inn i konfliktene mellom den såkalte Lysakerkretsen (med Werenskiold og Gerhard Munthe i spissen) og kunstnergruppen rundt Christian Krohg. Wold-Torne var bl.a. kandidat til professorstillingen ved Statens kunstakademi 1909, men var egentlig ikke skuffet over at den gikk til Krohgs favoritt, Halfdan Strøm.

1910 hadde Wold-Torne solgt en del bilder til sin fetter, den grunnrike mølleeier og kunstsamler Rasmus Meyer i Bergen, og med bedret privatøkonomi kunne han gå inn i en ny produktiv periode. Sommeren 1911 ferierte familien i Holmsbu ved Drammensfjorden. Her malte Wold-Torne bl.a. Innseilingen til de lykkelige øyer X tittelen var Henrik Sørensens idé X og Gammel fisker; det sistnevnte bildet kalte Einar Lexow Xnoe av det betydeligste som i de siste år er skapt av norsk malerkunstX.

Han fortsatte arbeidet med sin muligens største dekorative innsats, glassmalerier til kirker. 1914 hadde han laget ferdig maleriene til Bragernes kirke i Drammen, etter studiereise til Frankrike sammen med Hans Ødegaard. Deretterfulgte glassmaleriene til Moss kirke, Furnes kirke og bispegården i Kristiania. Wold-Tornes mange dekorative oppgaver tok imidlertid alltid for mye tid fra staffelibildene, som begrenset seg til bare ca. 200 arbeider.

Wold-Torne stilte ut sammen med XDe fjortenX på Jubileumsutstillingen i Kristiania 1914, og hans 15 malerier og 10 dekorative arbeider bidrog vesentlig til gruppens suksess. 1912X17 arbeidet han som overlærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han grunnla undervisningen i Håndverksklasse II X en komposisjonsklasse for dekorativ kunst, herunder glassmaleri, tekstil, vev, broderi og bokkunst. Han var en dyktig pedagog som hadde evne til å vekke elevenes begeistring, og de forgudet ham.

Sommeren 1918 kjøpte familien tomt i Holmsbu og startet bygging etter Wold-Tornes egne planer. Men han skulle aldri få oppleve huset ferdig. Verdenskrigen sluttet, han kunne igjen få kjøpt lerret og farger og malte bl.a. flere gode interiører og stilleben, før han døde av lungebetennelse (spanskesyken) like før åpningen av egen utstilling i Kunstnerforbundet.

Thorvald Erichsen, som hele livet var hans nærmeste venn, fremhevet en gang Oluf Wold-Tornes lidenskapelige tro på kunstens betydning: XÅ, kunst er som livets vann .... Jeg er sikker på at all lærdom i fremtiden vil skje gjennom kunsten!X

Familie/Ektefelle/partner: Christine Laache. Christine ble født 1 Feb 1867; døde 24 Apr 1946. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: N. Grønstad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Marinekaptein

Familie/Ektefelle/partner: Elisa Christina Dybwad. Elisa (datter av Bertram Dybwad og Elise ("Lise") Lange) ble født 4 Sep 1856 , Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann, brukseier og kunstsamler

{geni:about_me} Kjøpmann, brukseier og kunstsamler. Foreldre: Kjøpmann Gerdt Henrich MEYER (1817X97) og Kaia Wilhelmine Wold (1831X64). Gift 1888 på Ås med Charlotte Amalie Henriette Koller (3.8.1868X20.7.1953), datter av direktør Carl Theodor Fredrik Koller (1827X97; se NBL1, bd. 7) og Henriette Conradine von der Recke (1829X1909), ekteskapet oppløst 1901. Fetter av Oluf WOLD-TORNE (1867X1919).

Rasmus Meyer var eier av Vaksdal mølle til 1915. Hans navn er i dag imidlertid først og fremst knyttet til Rasmus Meyers Samlinger, nå en del av Bergen Kunstmuseum.

Meyer tok eksamen ved Tanks skole i Bergen 1874, og da hans eldre halvbror Friedrich, som skulle overta Vaksdal mølle og melhandel etter faren, døde samme år, ble Rasmus satt i lære på firmaets kontor. I første del av 1880-årene studerte han moderne mølledrift i Tyskland.

Sammen med faren bygde Rasmus en ny mølle i Vaksdal etter at den gamle ble ødelagt av brann 1890. Da den stod ferdig året etter, ble han opptatt som kompanjong i firmaet. 1897 ble han eneinnehaver av bedriften. 1899 ble også den nye møllen ødelagt av brann, og da bygde Meyer en ny og langt større mølle, den største og vakreste i landet, tegnet av arkitekt Johan Adolf Fischer.

Årene frem til 1912 var svært gode for firmaet X møllen ble godt drevet og gav store inntekter, til tross for at melimporten fra Tyskland økte fra 1906 og frem mot 1914. 1912 ble firmaet omgjort til aksjeselskap med Meyer som hovedaksjonær. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911.

Etter at den første verdenskrig brøt ut 1914, ble det problemer med råvaretilgangen; Meyer satte opp prisene, noe han ble kraftig kritisert for. 1915 var Statens kornmonopol et faktum, og i november trakk Meyer seg fra firmaets ledelse, offisielt på grunn av dårlig helbred, men vel også fordi han ble umyndiggjort; grunnen til det er ukjent. Han oppholdt seg en tid på kuranstalt i Sverige, men kom til Kristiania ved juletider 1915 og tok sitt eget liv 14. januar 1916 på Lysaker. Arvingene leide Vaksdal mølle til Staten 1916 og solgte den 1919.

Rasmus Meyer har som bedriftsleder en selvsagt plass i vår økonomiske historie, men det er som kunstsamler han i dag huskes. 1875 foretok han en dannelsesreise sammen med sin far og søster Michaeline gjennom Tyskland til Italia. På reisen skrev han en dagbok som er delvis bevart i en kopibok. Av denne fremgår det klart at det først og fremst var de store kunstsamlingene de tre oppsøkte, og det han var mest opptatt av, var maleriene av de store mestrene. Han skrev Xjeg gjorde mig til Regel heller at se et eller to Malerier ordentlig end fare gjennem altX. Det røper allerede kunstkjenneren, og både bildene han valgte ut og det han skriver om dem, tyder på at 17-åringen hadde forbausende god oversikt over kunsthistorien og imponerende historiske kunnskaper. Hvordan han har skaffet seg disse, vet man ikke, men faren var en meget kunnskapsrik og kunstinteressert forretningsmann som nok har stimulert sin unge sønn.

Også brevene fra studieårene i Tyskland handler mest om malerier, kunsthåndverk, litteratur og teater- og operabesøk. Det var dette som var hans verden X utenom forretningene. Han begynte tidlig å kjøpe malerier og kunsthåndverk til sitt eget hjem, fordi X som han skrev til søsteren fra Stuttgart 1883 X Xjeg interesserer mig meget for Kunst i hjemmetX, og Xhar Øinene med mig overalt hvor jeg kommer i FamilierneX.

Det var først 1905 at Meyer begynte som kunstsamler i stor stil, da han kjøpte verftseieren Ananias Dekkes etterlatte privatsamling. Meyer skrev året etter til Andreas Aubert at XDe vil maaske finde, at det Maal jeg har sat mig: 'at samle af enhver Kunstner, der har havt nogen Betydning for norsk Malerkunst, en Række gode Billeder der viser vedk. Malers Udvikling nedgjennem Tiderne', sigter vel høitX. For hans mål var Xen Samling, der viser den norske Malerkunstens Udvikling eller med andre Ord dens HistorieX.

Meyer nådde sitt mål. Hans samling har representative verk av de fleste store malere fra J. C. Dahl til Matisse-elevenes gjennombrudd 1914 med hovedvekt på Edvard Munch. Hans samling av Munchs malerier og grafiske blad er enestående, fordi alle sider av den unge Munchs malerier og grafikk er belyst. Også samlingen av Theodor Kittelsens arbeider er stor, og han kjøpte alle tegningene og skissene til Gerhard Munthes nå ødelagte Håkonshallutsmykning.

Meyer hadde planer om å bygge et eget hus for samlingen X en plan som ble realisert etter hans død, da hans to barn skjenket samlingen til Bergen kommune. Kommunen reiste 1924 et eget bygg, Rasmus Meyers Samlinger, tegnet av Ole Landmark. 1998 gikk samlingene, sammen med Bergen Billedgalleri og Stenersens Samling, inn i det nyopprettede Bergen Kunstmuseum.

Familie/Ektefelle/partner: Charlotte Amalie Henriette Koller. Charlotte (datter av Carl Theodor Fredrik Koller og Henriette Conradine von der Recke) ble født 3 Aug 1868; døde 20 Jul 1953. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Student

Notater:

{geni:occupation} Lege, Trondheim

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Distriktsveterinær Linkjöping

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ingeniør

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]