Othilie Pedersdatter Mørch
Ca 1695 - Ca 1783 (88 år)
Generasjon: 1
Generasjon: 2
Generasjon: 3
1. Othilie Pedersdatter Mørch ble født cirka 1695; døde cirka 1783. Familie/Ektefelle/partner: Henrik Pløyen. Henrik ble født cirka 1719; døde cirka 1799. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 2. Anna Dorothea Pløyen ble født cirka 1748 , Kristiansand, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde cirka 1799.
- 3. Niels Pløyen ble født cirka 1750 , Kristiansand, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde cirka 1792, Lesja, Lesja, Oppland, Norway.
- 4. Inger Margrethe Pløyen ble født cirka 1751.
- 5. Christian Henriksson Pløyen ble født cirka 1752 , Kristiansand, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
- 6. Helena Marie Henriksdotter Pløyen ble født cirka 1753 , Kristiansand, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde cirka 1799.
- 7. Anna Beatricia Fredericha Henriksdotter Pløyen ble født cirka 1758.
- 8. Fredrik Henriksson Adler ble født cirka 1764.
Generasjon: 2
2. Anna Dorothea Pløyen (1.Othilie1) ble født cirka 1748 , Kristiansand, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde cirka 1799. 3. Niels Pløyen (1.Othilie1) ble født cirka 1750 , Kristiansand, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde cirka 1792, Lesja, Lesja, Oppland, Norway. Notater:
{geni:about_me} Niels Pløyen
Fra lokalhistoriewiki.no
Niels Pløyen (fødd 1750 i Kristiansand[1], død 1792 på Lesja.[2]) var en embetsmann og jernverkseier aktiv i Nord-Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet. Han var sønn av garnisonsauditør i Kristiansand, senere sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen og justisråd, Henrik Pløyen (1719-1799) og Mette Ottilie Mørch (d. 1783).
Innhold [skjul]
1 Studier i København
2 Klager mot sorenskriveren
3 Jernverkseier
4 Litteratur
5 Arkivkilder
6 Referanser
Studier i København
Niels Pløyen var født i Kristiansand, men fulgte med faren da denne i 1767 ble utnevnt til sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen. Faren kjøpte gården Sandbu i Bredebygden. Pløyen ble ikke lenge i Gudbrandsdalen. Allerede i 1773 avlahan såkalt dansk juridisk eksamen (Ex. Jur.) ved Universitet i København og på 1770-tallet var han fullmektig for den norskfødte høyesterettsadvokaten justisråd Christian Colbiørnsen i København.[3][4] I 1784 ble Niels Pløyen adjungert (gitt kongelig bevilling som assistent) i farens sorenskriverembete. Faren var gammel og trengte hjelp.[5]
Klager mot sorenskriveren
I 1785-1787 klaget flere bønder i Lom og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye sportler ved skifter, for å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og for å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».[6]Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i Kristians amt Christian Sommerfeldt. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes virksomhet ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigstkan agtes»[7]. Det trengtes et nytt regelverk for sportler, ment han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok saken alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i Bratsberg og Nedenes amt. Bøndene klaget dessuten over mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.[6]
Jernverkseier
Niels Pløyen overtok Lesja jernverk en gang før 1789.[8] Under farens sykdom på 1790-tallet var det derfor hans svoger, prokurator Hans Gotfried Hansen, som ble konstituert som sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen.
Pløyen døde på Lesja i 1792. Under begravelsen var flere av bygdas fremste menn var til stede, ifølge sogneprestens notis i kirkeboken: «Et anseeligt Comitat af menighedens stands- og Conditionerede Personer og agtbareste bonde-stand».[2]
Litteratur
Kjelland, Arnfinn, Bygdebok for Lesja bd. 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen, Lesja 1987.
Skjelderup, A. Familien Mørch (Fra Christiansand), Kristiania 1918.
Ostermann, H., Examinati Juris 1736-1814 (Tillegg til Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind V og VI), Oslo 1935-38.
Arkivkilder
Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering.
Riksarkivet, Danske kanselli, Norske registre, 1784-85.
Statsarkivet på Hamar, Fylkesmannen i Oppland (Christians amt), Brev fra sorenskrivere, fra Nord-Gudbrandsdalen, pk. 1 1781-1800 (pk. 489).
Digitalarkivet, Oppland fylke, Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819).
Digitalarkivet, Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 1 (1734-1793).
Referanser
X Digitalarkivet, Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 1 (1734-1793), Fødte og døpte 1750, side 142 (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9559&idx_id=9559&uid=ny&idx_side=-75).
X 2,0 2,1 Digitalarkivet, Oppland fylke, Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819), Kronologisk liste 1792, side 363. (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9237&idx_id=9237&uid=ny&idx_side=-182).
X SAH, Fylkesmannen i Oppland (Christians amt), Brev fra sorenskrivere, fra Nord-Gudbrandsdalen, pk. 1 1781-1800 (pk. 489), Pløyen til Sommerfeldt 7.10. 1781.
X Ostermann 1935-38, P.
X Riksarkivet, Danske kanselli, Norske registre, 1784-85, f. 232a
X 6,0 6,1 Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.
X Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786
X Kjelland 1987, s. 576.4. Inger Margrethe Pløyen (1.Othilie1) ble født cirka 1751. Familie/Ektefelle/partner: Friedrich Otto Falck. Friedrich ble født cirka 1739. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 9. Mette Margrethe Falck ble født cirka 1775; døde cirka 1855.
- 10. Henrik Wilhelm Falck ble født cirka 1776.
- 11. Marie Dorothea Falck ble født cirka 1786; døde cirka 1867.
- 12. Helene Otilia Falck ble født cirka 1793.
5. Christian Henriksson Pløyen (1.Othilie1) ble født cirka 1752 , Kristiansand, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. 6. Helena Marie Henriksdotter Pløyen (1.Othilie1) ble født cirka 1753 , Kristiansand, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde cirka 1799. Familie/Ektefelle/partner: Hans Gotfried Hansen. Hans ble født 5 Mar 1749 , Oslo, Norway; døde 5 Mar 1824, Sel, Oppland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
7. Anna Beatricia Fredericha Henriksdotter Pløyen (1.Othilie1) ble født cirka 1758. 8. Fredrik Henriksson Adler (1.Othilie1) ble født cirka 1764.
Generasjon: 3
9. Mette Margrethe Falck (4.Inger2, 1.Othilie1) ble født cirka 1775; døde cirka 1855. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
10. Henrik Wilhelm Falck (4.Inger2, 1.Othilie1) ble født cirka 1776. 11. Marie Dorothea Falck (4.Inger2, 1.Othilie1) ble født cirka 1786; døde cirka 1867. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
12. Helene Otilia Falck (4.Inger2, 1.Othilie1) ble født cirka 1793.