Notater:

{geni:occupation} købmand, Handelsmagnat T.heim

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0009/g0000046.html#I8909

11 Dec 1686 - 18 Jul 1762

* BIRTH: 11 Dec 1686, Trondheim

* DEATH: 18 Jul 1762, Trondheim

Father: Johann MØLLMANN

Mother: Anne Thomasdatter HAMMOND

Family 1 : Christiane (Stinchen) Christensdatter TYRHOLM

* MARRIAGE: ABT 1710

1. +Anna Thomasdatter MØLLMANN

2. +Hans Ulrich MØLLMANN

3. +Catharina Thomasdatter MØLLMANN

4. +Bernt MØLLMANN

Thomas giftet seg med Christiane (Stinchen) Hansdatter Tyrholm 14 Sep 1713. Christiane (datter av Hans Ulrich Tyrholm og Catarina Johansdatter) ble født cirka 1693; døde 27 Aug 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Christian Ulrik Tønder 13 Nov 1731, Domkirken. Christian (sønn av Erik Madssøn og Gidsken Olsdatter Tønder) ble født 11 Apr 1699 , Trondheim; døde 11 Jun 1751, Molde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmagnat, Generaltollforpakter Trondheim

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000047.html#I16228

29 Sep 1715 - 3 May 1778

* RESIDENCE: Kam.råd, Etatsråd, Lagmann. Eide Gjølme

* OCCUPATION: Generaltollforpakter Trh.

* BIRTH: 29 Sep 1715, Trondheim

* DEATH: 3 May 1778, Trondheim

* BURIAL: Kjøpte Rotvoll på auksjon i 1756

Mølmann, Hans Ulrich, f. 29/9 1714 i Trondhjem, d. smsteds 3/5 1778, Søn af Thomas Mølmann (f. 1686, d. 1762) og Stinchen Christensdtr. Tyrholm; 1749 - 78 Lagmand i Trondhjem, titulær Stiftamtmand og Generaltoldforvalter.

Eiede en betydelig Formue, navnlig i faste Eiendomme, hvoriblandt Arildsløkken, begge Rotvoldgaardene, Gjølme i Orkedalen og Mostadmarken Jernværk. G. 22/1 1750 m. Gudlov Hveding. Hans Hustru, der var en myndig og forfængelig Dame, fik sin Mand til at opføre "Harmonien"s nuværende Gaard paa Torvet, hvilken blev færdig 1770. Dette ledede imidlertid til, at Geheimeraadinde Schøller i 1774 - 1776 opførte en endnu større Bygning, den nuværende Stiftsgaard (jfr. No. 522). Over Porten paa Harmonien sees endnu Mølmanns, hans Hustrus og deres Datters initialer,

S.A. H.U.M. C.M.

Anno G.H. 1770

d.e.: Hans Ulrich Mølmann, Gudlov Hveding, Stinchen Anna Cathrine Mølmann. Mølmanns Svigersøn General, Grev C. J. W. Schmettow arvede efter ham Gaarden, som ved hans Død i 1821 videre gik over til hans Svigersøn Hofraad Hans Collin. I 1825 blev den kjøbt af Klubselskabet Harmonien. Hvordan Gaarden saa ud i 1835, kan sees af No. 194.

OM., Brystbill. i fuld Størr., sign. paa Bagsiden: P. Wichmann fecit 1759. * Fabrikeier Th. Hansen.



Hans Ulrich Mølmann, født 29. september 1715, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 3. mai 1778, dødssted Trondheim. Forretningsmann og industrigründer. Foreldre: Kjøpmann Thomas Mølmann (1686X1762) og Christiane (XStinchenX) Christensdatter Tyrholm (ca. 1690X1727). Gift 22.1.1750 med Golla Gudlov Hveding (1722X99), datter av by- og rådstueskriver, justisråd Jens Hveding (1691X1758) og Elisabeth Maria Herdal (1700X75). Morbror til Catharina Lysholm (1744X1815) og Henrik Meincke (1746X1827); svoger til Hilmar Meincke (1710X71); svigerfar til Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow (1744X1821).

Hans Ulrich Mølmann var en stor forretningsmann og fremsynt industrigründer. Han fremstår som en for nåtiden merkelig blanding av forretningsmann og embetsmann. Han var også eier av et prektig byhus, senere kjent som Harmonien, iTrondheim.

Mølmann tilhørte en rik trondhjemsk patrisierfamilie av flensburgsk opprinnelse. Han fikk sin grunnutdannelse ved Trondheim katedralskole og forlot 1735 hjembyen og ble immatrikulert ved Københavns universitet. Her hadde han Ludvig Holberg som privatlærer, men avla aldri noen eksamen.

Etter en lengre reise i Europa vendte Mølmann hjem og overtok deler av farens forretning. Han var en dyktig forretningsmann og gjorde antakelig en av sine beste investeringer da han 1749 sammen med broren Bernt, Hilmar Meincke ogHans Horneman overtok tollforpaktningen i Trondheim, Kristansund og Molde mot en årlig avgift på 32 000 riksdaler. Mølmann var selskapets leder og fikk tittelen generaltollforvalter.

Tollforpaktningen var svært lønnsom, og Mølmann og hans kompanjonger, som utgjorde hans familie og nærmeste venner, var Trondheims mest kapitalsterke gruppe. De investerte på stadig nye områder og grunnla 1752 et sukkerraffineri,som fikk privilegium på produksjon av sukker i Trondhjems stift med Nordlandene. Bedriften var, foruten bergverkene, det største industrielle foretak nordafjells. Mølmann eide også parter i Røros kobberverk, og 1757 tok han opp driften ved Mostadmarken jernverk, som lenge hadde ligget øde.

I tillegg til å være en dynamisk forretningsmann var Mølmann også embetsmann. Han hadde kongens løfte på lagmannsembetet i Trondheim ved første embetsskifte. 1748 døde lagmann Paul Dons, og Mølmann ble 1749 utnevnt til lagmann. Da han ikke var jurist, krevde dette spesiell godkjennelse. I den forbindelse betalte han 1000 riksdaler til oppføring av Vår Frue Kirkes tårn i København. Han brukte imidlertid lang tid før han tiltrådte, og kongen befalte ham tilslutt å ta fatt på sin dommergjerning.

I likhet med mange andre borgere i Trondheim fikk Mølmann rangtitler. 1748 ble han kammerråd, 1750 justisråd, noe senere etatsråd og 1768 konferenseråd. Han fikk rang i samme rangklasse som stiftsbefalingsmenn 1776, men regnet med tilbakevirkende kraft fra 1770.

Mølmann var utvilsomt en selvbevisst herre, men han var også dyktig, og kongen befalte ham 1770 å komme med forslag til næringslivets forbedring. Han eide betydelige landeiendommer, blant annet lystgårdene Arildsløkken vest for Trondheim og Rotvold øst for byen, samt storgården Gjølme i Orkdal og en mengde skoggårder.

Mølmann bygde et prektig palé ved Torget i Trondheim. Huset stod ferdig 1770, og interiørene var praktfullt utsmykket, blant annet med fargerike stukkarbeider i rokokko og kakkelovner fra Mostadmarken jernverk. En sal var avsatt til lagtingets forhandlinger. Paleet gikk i arv til svigersønnen, og fra 1825 tilhørte det Klubselskabet Harmonien. Huset ble totalskadet av brann 1942. Det har vært antatt at Mølmann var sterkt påvirket av sin hustru da han bestemte seg for å oppføre huset ved Trondheims torg, men det er klart at det var han som var byggherre.

Mølmann hadde kun en datter, Christiane (XStinchenX), som tre måneder etter farens død ble gift med Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow. Greven drev svigerfarens virksomheter videre, men mye av formuen gikk tapt for arvingene i krisen under og etter Napoleonskrigene.

Kilder og litteratur

O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 9, 1940

A. Øveraas: Våre minnetavler, Trondheim 1952

O. Schmidt: Klubselskabet Harmonien 1813X1963, Trondheim 1962

T. Bratberg: Trondheim byleksikon, Trondheim 1996

I. Bull: De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet,Trondheim 1998

Bygget MøllmannsgaXrden, senere kalt " Harmonien "

Hans giftet seg med Golla (Gudlaug) Jensdatter Hveding 22 Nov 1750, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Golla ble født cirka 1722; døde cirka 1799; ble begravet 26 Feb 1799. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Möllmann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cathrine giftet seg med Hilmar Meincke 27 Jul 1741, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Hilmar ble født 17 Jul 1710 , Flensburg, Schleswig-Holstein, Germany; døde 21 Jan 1771, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bernt giftet seg med Fennechen Hønne cirka 1759. Fennechen (datter av Henrich Hønne og Fennechen Hansdatter Røst) ble født cirka 1739; døde 22 Aug 1788. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Albrecht Angell Midelfart. Albrecht (sønn av Hans Nielsen Midelfart og Helle Margrethe Olufsdtr. Darre) ble født 29 Sep 1714 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 8 Mai 1788. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gift med Henrik den 5. februar 1755 i Byneset kirke, Sør Trøndelag, Norge.

Hun blev 2den Gang gift i 1774 med Alexander Hammond Friedlieb, f. 1751, d. 1792, Justitsraad og Grosserer i T.hjem, hvem hun selv havde staaet Fadder til. Han var Indehaver af det store Handelshus Alex. Friedlieb & Co., hvori hans Stedsønner (No. 549 - 550 [Nicolai Lysholm 1760 - 1814] og 562 [Johan Mølmann 1763 - 1839] blev Kompagnoner, og som senere vistnok overtog.

________________________

Anna, nå 65 år og enke etter sitt 2det ekteskap, bodde i 1801 i Søndre gt. 25 i Trondheim, sammen med sin niese Helene Dorothea Willer.

Folketellingen i 1801.

Anna giftet seg med Alexander Hammond Friedlieb 9 Jul 1774. Alexander ble født 21 Nov 1751; ble døpt 28 Nov 1751 , Domkirken; døde 19 Sep 1792, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Henrik (Hinrich) Nicolaysen Lysholm 5 Feb 1755, Byneset ved. Henrik ble født 1 Okt 1724 , Flensborg, Denmark; døde 1 Jan 1770, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Rofoold HerregaXrd

Christine giftet seg med Carl Jacob Waldemar Von Schmettow 14 Aug 1778, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Carl (sønn av Waldemar Hermann Von Schmettow og Georgienne Amalie de la Croix Croix de Fréchapelle) ble født 25 Des 1744 , Augsburg, Bavaria, Germany; døde 21 Apr 1821, Rotvoll. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Stinken giftet seg med Frantz Wilhelm Sehested cirka 1776. Frantz ble født 11 Des 1722 , Botne; ble døpt 18 Des 1722 , Botne; døde 30 Mar 1787. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:event_description} En av fadderene var Trondheims Borgemester Hans Christian Hagerup

Anna giftet seg med Nicolai Friedrich Krogh 22 Nov 1768. Nicolai ble født 10 Mai 1732 , Gjerdrum, Akershus, Norway; ble døpt 14 Mai 1732 , Gjerdrum, Akershus, Norway; døde 1 Mai 1801, Munkvoll; ble begravet 8 Mai 1801, Domkirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Hoffagentinne

{geni:about_me} * http://snl.no/.nbl_biografi/Catharina_Lysholm/utdypning
* http://snl.no/Catharina_Lysholm

Catharina Lysholm, Catharina Meincke Lysholm, født 1744, død 1815, født i Trondheim, norsk forretningskvinne; datter av Hilmar Meincke, søster av Henrik Meincke. Hun arvet en betydelig formue etter faren og ektemannen og fortsatte sistnevntes forretning, etter hvert i kompaniskap med fullmektigen H. C. Knudtzon, som senere ble eneinnehaver. Firmaet drev foruten kjøpmannshandel også skipsrederi og reperbane. Lysholm var dessuten medstifter (1779) av Trondhjems Skibsværft på Bakklandet, hvor mange av hennes egne skip ble bygd. Kjøpte 1772 gården Havstein, hvor hun oppførte nye, herskapelige hus, anla en stor park og gjorde stedet til et senter i Trondheims selskapsliv.

------------------

Catharina Meincke var søster av handelshusbestyrer Heinrich Meincke fra Trondheim. Hun ble senere giftet inn i familien Lysholm, og var dermed i familie med Jørgen B. Lysholm som i 1821 etablerte brenneri i Trondheim.

Catharina Lysholm ble enke allerede i 1772, 28 år gammel. Hun hadde god forretningssans og etablerte seg snart som en av de fremste redere i byen. Sammen med sin bror lot hun bygge flere skip, blant dem XThrondhjems PrøveX i 1780, og drev storhandel med Europa og Østen.

I 1805 gikk XThrondhjems PrøveX med en last tørrfisk, skinke og ost til Ost-Indien, nærmere bestemt Batavia i det som i dag heter Indonesia. I lasten var også 5 tønner potetbrennevin som man håpet å kunne selge. Kapteinen fikk imidlertid ingen avsetning på det norske brennevinet, og da skipet var tilbake i Trondheim i februar 1807 lastet med sukker og kaffe, ble de usolgte fatene tatt i land. En prøvesmaking viste at brennevinet hadde fått en langt bedre kvalitet etter reisen X og linjeakevitten var i prinsippet oppfunnet.

Kilde: http://www.arcus.no/no/Apne_sider/Var_historie/Menneskene_bak/Catharina_Lysholm/?tipafriend=true

-----------------

Født 24 jul. 1744.

Død 1815.

Datter af Hilmar Meincke og Catharina Møllmann.

Fortsatte efter mandens død 1772 handelshusets virksomhet. Da de ikke hadde sønner, optok hofagentinde Lysholm derfor som associéer sin svigersøn, kommerceraad Johann Braack fra Flensburg, og sin mangeaarige fuldmægtig, etatsraad Hans Knudtzon. Efter at Braack i 1797 var flyttet tilbake til sin fødeby Flensburg, blev husets virksomhet i sin helhet overtat av Knudtzon.

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/lysholm.html#6

--------------------

RESIDENCE: (g. Lysholm ?) Eide Havstein, Byåsen

OCCUPATION: Hoffagentinne

BIRTH: 1744, Trondheim (noe usikker mor)

BAPTISM: (Catharine Meincke Lysholm)

DEATH: 1815, Trondheim ?

BURIAL: (1801: Bosatt i Kjøpmannsgt. 18, Trh.)

http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000026.html#I37565

___________________________

Catharina giftet seg med Broder Brodersen Lysholm 15 Mar 1763, Trondheim, Norway. Broder ble født 4 Nov 1734; døde 22 Mai 1772. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Grossist, købmand

{geni:about_me} * http://snl.no/.nbl_biografi/Henrik_Meincke/utdypning
* http://snl.no/Henrik_Meincke

Henrik Meincke, født 1746, død 1827, født i Trondheim, norsk kjøpmann; sønn av Hilmar Meincke, bror av Catharina Lysholm. Overtok i 1771 farens firma i Trondheim og grunnla handelshuset Meincke & Co. Etablerte i 1779, sammen med sin søster, Trondhjems Skibsværft og var i de neste årene Trondheims største reder.

----------------------

Meincke, Henrich, f. 1746, d. 1827, Hilmar Meinckes 4de Barn; Grosserer i Trondhjem; overtog Forretningerne efter Faderen og var en særdeles rig Mand.

Eiede Ilsviken efter Søsteren Fru Sehested, og førte her om Sommeren et storartet Hus. I 1819 udtraadte han af Firmaet Meincke, Sønner & Co., som fra nu af fortsattes af hans Sønner Hilmar og Just og deres Associé Joh. Chr. Wildhagen.

[Gift 1772 med Louise Wiide]

Heinrich giftet seg med Lovise Wiide 30 Nov 1772. Lovise (datter av Just Wiide og Abel Margrethe Jonasdatter Angell) ble født 21 Mai 1746; døde 16 Apr 1811. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bernhardine giftet seg med Frederich Collin 22 Jul 1774. Frederich (sønn av Hans Jenssen Collin og Marie Cristine Horneman) ble født 24 Jun 1740; døde 20 Apr 1802. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} eidsvollsmannen, sogneprest

{geni:about_me} http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9061021&selected=9062826

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: E. Angell. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Erik Must Angell 20 Nov 1780, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Erik (sønn av Lorentz Jonassen Angell og Marie Must) ble født cirka 1744; ble døpt 22 Sep 1744 , Vår Frue Kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1814, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 8 Sep 1814, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Henrik Angell 15 Nov 1781. Henrik (sønn av Lorentz Jonassen Angell og Marie Must) ble født 2 Nov 1746; døde 6 Apr 1804, Trondhjem, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann og justisråd, Stadshauptmann Tr.hjem

{geni:about_me} * http://snl.no/.nbl_biografi/Nicolay_Lysholm/utdypning
* http://snl.no/Nicolay_Lysholm

Nicolay Lysholm, født 1761, død 1814, født i Trondheim, norsk kjøpmann og industrigründer; bror av Johan Mølmann L. Etter utdanning i Flensburg og Hamburg overtok brødrene stefarens firma, der broren ble leder og Nicolay i 1791 anla et fabrikkanlegg i Devlehavn (Lysholmsminde) øst for Trondheim, hvor han kunne utvinne sildolje industrielt, det første i sitt slag i Norge. Senere produserte fabrikken såpe, pottaske, fargestoffer, alkalisk salt, tangaske og salpeter. Lysholm fikk rangtittelen justisråd og var kommandant for borgervæpningen i Trondheim.

---------------------

Fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, bind 9, s. 721:

"Lysholm, Nicolay, 1761-1814, født i Trondheim, norsk kjøpmann og industrigründer; bror av Johan Mølmann L. Etter utdanning i Flensburg og Hamburg overtok brødrene stefarens firma, der broren ble leder og Nicolay i 1791 anla et fabrikkanlegg i Devlehavn (Lysholmsminde) øst for Trondheim, hvor han kunne utvinne sildolje industrielt, det første i sitt slag i Norge. Senere produserte fabrikken såpe, pottaske, fargestoffer, alkalisk salt, tangaske og salpeter. Lysholm fikk rangtittelen justisråd og var kommandant for borgervæpningen i Trondheim."

--------------------

1 Feb 1761 - 9 Dec 1814

* RESIDENCE: 1801, Bos. i Kjøbmannsgt. 11

* OCCUPATION: Justisråd, Stadshauptmann

* BIRTH: 1 Feb 1761, Trondheim

* DEATH: 9 Dec 1814, Trondheim

* BURIAL: 18 Dec 1814

Father: Henrik Nicolaysen LYSHOLM

Mother: Anna Catharina TØNDER

Family 1 : Martha Angell BERNHOFT

* MARRIAGE: 17 Sep 1787, Skjerdingstad, Melhus, ST

1. +Anna Catharina LYSHOLM

2. +Jørgen Bernhoft LYSHOLM

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0041/g0000017.html#I8894

--------------------

Bosted i 1801: Kjøbmannsgt. 11 i Trondheim.

Justisråd, Stadshauptmann.

Nicolai giftet seg med Martha Angell Bernhoft 17 Sep 1787, Skjerdingstad. Martha (datter av Jørgen Christophersen Bernhoft og Anna Elisabeth Plathe) ble født 12 Mai 1764 , Støren, Norway; døde 15 Jul 1826, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: M. Lysholm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i Trondheim. Måler og Veier, og stortingsmann

{geni:about_me} Fra Store Norske Leksikon:

Johan Mølmann Lysholm var en ledende forretningsmann i Trondheim i begynnelsen av 1800-tallet og spilte også en fremtrende politisk rolle lokalt.

Slekten Lysholm var en av Trondheims ledende patrisierslekter, og Johan Lysholm vokste opp i et kultivert miljø, preget av økonomisk trygghet. Han kom til å følge slektens tradisjoner som kjøpmann, men var heller ikke redd for å kaste seg ut i industrielle eksperimenter.

Lysholms far døde da gutten var 7 år gammel, og moren giftet seg 1774 med kjøpmann, justisråd Alexander Hammond Friedlieb. Morens søster var gift med sognepresten på Byneset, Albrecht Midelfart, og da de var barnløse, kom gutten i deres hus. Her fikk han sin første utdannelse før han 9 år gammel ble sendt sammen med broren Nicolay til Flensburg for videre skolegang. Der bodde brødrene hos fjerdelæreren ved byens gymnasium, som underviste dem i latin, mensde ellers frekventerte St. Nicolay skole. Etter konfirmasjonen fortsatte brødrene sin utdanning i Hamburg og skaffet seg praktisk erfaring hos et av byens handelshus.

Johan Lysholm vendte deretter tilbake til Trondheim og ble kompanjong i stefarens firma. Brødrene Lysholm ble firmaets eiere da stefaren og hans kompanjong Paul Bahnson døde i begynnelsen av 1790-årene. Johan ble firmaets leder, da broren var mer interessert i å drive industrielle foretak. Ved siden av handelsvirksomhet engasjerte firmaet seg også i bergverksdrift, omsetning av sild og industriell tranproduksjon foruten produksjon av såpe, pottaske, fargestoffer, alkalisk salt, tangaske og salpeter på et fabrikkanlegg i Devlehavn (Lysholmsminde) ved Trondheim. Det kostet 40 000 riksdaler å anlegge fabrikken, men 1826 ble den solgt med betydelig tap.

Lysholm var en av grunnleggerne av handels- og fiskerietablissementet på Hundholmen (Bodø) i Nordland. Firmaets engasjement i bergverksnæringen gjorde at han dessuten var en av Røros kobberverks direktører, og han var medlem av Selskabet for Norges Vels nordafjelske distriktskommisjon. Nedgangstiden etter 1814 knekket firmaet, og Lysholm innstilte sin forretningsdrift 1826. Senere fikk han den godt avlønnede stillingen som veier, måler og vraker i Trondheim.

Johan Lysholm var mye brukt i lokaladministrasjonen. 1788X1813 var han en av Trondheims Xeligerede mennX (borgerrepresentasjonen), og han var forlikskommissær. Han var også en av de lokale lederne for den nye norske lånebanken som ble opprettet 1807 for å skaffe næringslivet kreditt. Han var en av grunnleggerne av Trondhjems Sparebank, og han ledet flere kommunale komiteer.

1814 ble Lysholm og justitiarius Andreas Rogert valgt til å representere Trondheim på Riksforsamlingen på Eidsvoll. Begge nektet å motta valget, og til sist ble det Rogert som reiste til Eidsvoll. Nicolay Lysholm var da syk, og Johan ville være hjemme for å ha kontroll med firmaet.

Lysholm var stortingsrepresentant 1818 og ble også valgt 1821, men bad seg fritatt. Han møtte heller ikke på Stortinget 1822.

Johan Lysholm skal ha vært den siste i Trondheim som brukte knebukser med silkestrømper, og han hadde også ellers en gammeldags fremtoning. Han var på mange måter en av de siste representanter for 1700-tallets patrisiere og tilbrakte somrene på sin lystgård Sluppen sør for Trondheim.

Verker

Etterlatte papirer

* Selvbiografi, manuskript i p.e

Kilder og litteratur

* O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 8, 1938

* T. Bratberg: Trondheim byleksikon, Trondheim 1996

* K. Mykland: Fra Søgaden til Strandgaten, bd. 3 i Trondheims historie 997X1997, Trondheim 1997

* S. Guttormsen: Lystgårdene på Lade, Trondheim 2002

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johan_Lysholm/utdypning

___________________________________

Johan og familien (Cicilie og 7 barn) bodde i 1801 i Kjøpmannsgaten 13 i Trondheim.

Cicilies broe, styrmand Leonard Christian Fabricius, bodde også her.

Folketellingen 1801.

Johan giftet seg med 15 Okt 1788, Støren, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fullmektig

Elisabeth giftet seg med cirka 1789, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} riksgrevinne

Caroline giftet seg med Hans Collin cirka 1815. Hans (sønn av Frederich Collin og Bernhardine Berntsdatter Møllmann) ble født 22 Mai 1784 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 30 Mai 1861, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 4 Jun 1861, Trondheim Domkirke, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:

603. [Marie Georgine Caroline von Schmettows Søster] Amalie Ulrica Frederica Grevinde Schmettow, f. 29/4 1794, d. 1856, g. 1810 med følg. [Grev Fredrik Christopher af Trampe 1779 - 1832] (hans 3die Hustru).

Amalia giftet seg med 20 Des 1810, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
{geni:event_description} Gravskrift over hende i Adresseavisen nr. 1 for 1773

Notater:

{geni:about_me} Krohg, Christian, f. 10/12 1771, d.1801 ved at styrte med Hesten i Alleen ved Munkvold, Søn af G-eneralveimester

N. F. Krohg (No. 466???68); Kaptein og efter sin Fader konst. Generalveimester nordenfjelds. Ugift.

Georgine giftet seg med 30 Jul 1795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Georgine giftet seg med 24 Mai 1797, Copenhagen, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Amtmann og Eidsvollsmann

{geni:about_me} * http://snl.no/.nbl_biografi/Hilmar_Krohg/utdypning
* http://snl.no/Hilmar_Meincke_Krohg

Hilmar Meincke Krohg, født 1776, død 1851, født i Trondheim, norsk embetsmann, 1807 amtmann i Finmarken, 1811X40 i Romsdal, hvor han gjorde en stor innsats for å fremme jordbruket; særlig opptatt var han i arbeidet for opprettelsen av en landbruksskole. Representerte Romsdals amt på Riksforsamlingen og på det overordentlige storting 1814, senere på stortinget 1824 og 1830.

---------------------

Hilmar Meincke Krohg (født 1. januar 1776 i Trondhjem, død 13. august 1851 i Molde) var en norsk amtmann, sønn av generalveimester Nicolai Frederik Krohg.

Krohg ble født i Trondhjem 1. januar 1776. Fra sin fødebys katedralskole ble han student 1794, oppholdt sig 1795-97 i Norge og tog juridisk eksamen 1799. Efter i nogen tid å ha gjort tjeneste i kanselliet og som Frederik Moltkes privatsekretær dro han 1801 med titel av kansellisekretær til Norge og levede på en ejendom ved Trondhjem, inntil han 1807 ble utnevnt til amtmann i Finmarken. 1811 ble han forflyttet til Nordre Bergenhus Amt og samme år til Romsdals Amt, hvilket han tiltrådte umiddelbart efter sin fratredelse av Finmarken. 1811-januar 1814 var han konstitueret stiftamtmann i Trondhjems stift. Som amtmann i Romsdal tog han avskjed 1840 med tilkjennegivelse af kongens "naadigste Tilfredshed med hans lange og tro Tjeneste".

1814 møtte han på riksforsamlingen og ble senere valgt til amtets første repræsentant ved Stortingene 1814, 1818 (da han ikke kunne møte), 1824 og 1830. 1826 berejste han Finmarken som formann i den kongelige kommisjon, der havdeat foreslå midler til amtets oppkomst. Da han tog avskjed, ble der av Molde og Aalesunds kommuner slået en medalje til hans erindring, amtsformannskapets medlemmer subskriberede 1841 til et legat i samme hensikt, og de 2 nevnte kommuner rejste et minnesmerke på hans grav. Krohg døde på sin gård Nøjsomhed ved Molde 13. august 1851.

Krohg ble gift 31. mars 1803 med Cecilia Edel Sophie Stub (1786-1864). Han var far til Otto Theodor Krohg.

(http://no.wikipedia.org/wiki/Hilmar_Meincke_Krogh)

http://www.worldstatesmen.org/Norway_counties.html

Hilmar giftet seg med 7 Jul 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hilmar giftet seg med 31 Mar 1803. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Veimester og Ritmeister

{geni:about_me} Krohg, Broder Lysholm, f. l9/8 1777 i Trondhjem, d. smsteds 16/io 1861, Søn af Generalveimester N. F. Krohg; Eitmester, Veimester. Blev som Kornet efter sin ældre Broder Christians Død i 1801 konst. som General

veimester nordenfjelds, i 1808 ved Embedets Deling udnævnt til Veimester i S. Thjems Amt og i 1823 tillige konst. i samme Stilling i N. Thjems Amt. Tog Afsked i 1827. Ledede Anlægget af den nye Jemtelandsvei fra Værdalen (Carl Johans Vei), der blev færdig i 1835.

Ved Siden af sin Embedsgjerning sad han i en udstrakt Virksomhed som Gaardbruger og Industridrivende. Foruden Kystad, som han kjøbte af sin ældre Broder Amtmand H. M. Krohg, og som han udvidede ved at til

kjøbe Øvre Selsbak, eiede han Stjørdalsgodset og Mosviken Gods. Paa Kystad anlagde han en storartet Planteskole, hvorfra han sendte Træer vidt omkring. Herfra er Træerne paa Domkirkegaarden, Marinen og omkring Frue Kirke, saavelsom Balsampoplerne i Trondhjems Gader. Ligesaa anlagde han Papirfabriken

"Forsøget" ved Selsbak, hvis Produkt vandt megen Anseelse, og var i mange Aar den ledende ved Forsøgene paa at tørlægge og opdyrke Ustmyren ved Heimdal. Han blev 1810 gift med Magdalene Wensell Schnitler, f. 1789, d. 1870, Dtr. af resid. Kapellan til Hiteren Peter Schnitler, og Søster af Assessor B.

Schnitler.

__________________________________________

Broder Lysholm Krohg, Oppr. Krogh, født 19. august 1777, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 16. oktober 1861, dødssted Trondheim. Offiser og veiembetsmann. Foreldre: Generalveimester, oberst Nicolai Frederik Krogh (1732X1801)og Anna Meincke (1743X1823). Gift 16.8.1810 med Magdalene Wensell Schnitler (31.12.1789X28.10.1870), datter av residerende kapellan Peter Schnitler (1761X95) og Maren Elisabeth Tronvig f. Wensell (1756X95). Navneendring til Krohg1800. Dattersønn av Hilmar Meincke (1710X71); søstersønn av Catharina Lysholm (1743X1815); bror av Hilmar Krohg (1776X1851); fetter av Christian Krohg (1777X1828).

Broder Lysholm Krohg var veimester i Søndre Trondhjems amt i mer enn en mannsalder. Han var aktiv på jordbruksområdet og prøvde seg også på ulike industriforetak.

Krohg vokste opp i en stor søskenflokk på Munkvoll i Strinda. Faren var generalveimester i det nordafjelske, og moren tilhørte kjøpmannsborgerskapet i Trondheim. Etter å ha fått undervisning av huslærere og en tid på latinskolen i byen begynte han 1794 på Den frie matematiske skole (krigsskolen) i Christiania, og 1798 var han ferdig utdannet offiser. Han gjorde garnisonstjeneste ved 1. Akershusiske infanteriregiment og som kornett ved Smålenske dragonregiment. 1808 ble han rittmester.

Krohg kom imidlertid snart over i sivil tjeneste. Da faren døde 1801, ble først sønnen Christian Krohg (1771X1801) konstituert i embetet etter ham, men da han også døde samme år, ble Broder Krohg konstituert som hans etterfølger.Generalveimesterembetet ble i praksis opphevet 1802 og delt i flere veimesterstillinger; først en deling i Nordre Trondhjems amt og Søndre Trondhjems amt (inkludert Romsdals amt og Sunnmøre fogderi) 1802, og deretter en ny deling1809, da Romsdals amt ble skilt ut. Krohg hadde som konstituert generalveimester skjøttet oppgavene vel. Han ble 1803 utnevnt til veimester à la suite, dvs. at han skulle assistere de øvrige veimestere der det måtte trenges. 1809ble han utnevnt til veimester i Søndre Trondhjems amt.

I begynnelsen av 1800-tallet begynte den store omleggingen til hjulredskap som krevde bedre fremkommelighet på veiene. Men bøndene var ennå i Krohgs tid bare måtelig interessert i veibygging; det medførte mer byrde enn nytte for dem. Bøndenes motvilje og restriktiv lovgivning var rammebetingelser som en veimester måtte forholde seg til. Likevel gjennomførte Krohg flere større veianlegg: i øvre del av Gauldalen, strekningen fra Støren gjennom Soknedal mot Innset og veien fra Trondheim over Strindalandet. Det hendte at han forskutterte kostnader ved veiprosjekter mot forventet refusjon fra det offentlige, noe som ikke alltid slo til. Han fikk flere rettssaker mot seg fra veiarbeidere på grunn av manglende lønnsutbetalinger, og han kom i konflikt med det regionale embetsverket på grunn av sin driftighet og iherdige innsats.

1823 ble Krohg konstituert i det ledige veimesterembetet i Nordre Trondhjems amt. Her var det planlagt en ny mellomriksvei over Verdalen til Jemtland (XKong Karl Johans veiX), og Krohg fullførte arbeidet med den 1835. Da hadde han stått på vartpenger siden 1827, etter at veimesterembetene var opphevet med veiloven av 1824.

Krohg kjøpte 1806 gården Kystad på Byåsen av sin eldre bror, senere amtmann Hilmar Krohg, og her ble han boende med sin familie frem til han 1850 overdrog gården til sine tre gjenlevende sønner og flyttet til Trondheim sammen medsin kone. I hans tid ble den flotte hovedbygningen i empirestil reist og en storstilt naturpark anlagt. På gården ble det også anlagt en planteskole som leverte trær til Trondheims og Strindas hager, alleer og kirkegårder, og Krohg er derfor blitt kalt Xtrærnes far i TrøndelagX. Han var medstifter og mangeårig styremedlem i Søndre Trondhjems amts landhusholdningsselskab, og han var aktivt engasjert i et stort forsøk i regi av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (der han var medlem fra 1825) som gjaldt drenering av Ustmyra ved Heimdal til rentabelt dyrkingsland. Av øvrig næringsvirksomhet må nevnes hans industriforetak, særlig XForsøgetX papirfabrikk ved Selsbakk og kruttmøllen på samme sted samt hans eierinteresser i Mostadmarken jernverk i Malvik.

Broder Lysholm Krohg mottok ridderkorset av den svenske Svärdsorden (1818) og Nordstjärneorden (1835) for sin innsats som veimester, og 1857 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Verker

Overs. F. von Ekensten: Myrdyrkning i Spørgsmaal og Svar, Molde 1853

Krohgs beretning om veianlegget i Drivdalen er trykt i Mgbl. nr. 15, 16 og 17/1854

Om Oustemyrens Dyrkning, i Christiania-Posten nr. 108, 110 og 117/1857

Kilder og litteratur

Danske Hof- og Stats-Calender 1809 og 1810

O. T. Krohg: Den Kroghske Families Stamtavle, Trondheim 1875

H. Krohg: Nogle biografiske Skitser, samlede og nedskrevne som Bilage til Familien Krohgs Stamtavle, Trondheim 1876

N. J. Wessel-Berg: Kgl. Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge, 1660X1813, IV

O. Nagell: biografi i NBL1, bd. 8, 1938

Strinda bygdebok, bd. 1, Trondheim 1939

H. W. Paus: Norges generalvegmestre, 1966

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Aud Mikkelsen Tretvik

Broder giftet seg med cirka 1810. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marta giftet seg med cirka 1799. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Fant han sittende død på en sten høyt oppe i stenberget.

Notater:

{geni:occupation} Generaladjunkt, Generaladjunkt og Kommandant

{geni:about_me} Generaladjutant Johan Bernt Krohg var født den 11. september 1786 på Munkvold ved Trondheim.
Da han ble født brukte familien forsatt familie navnet Krogh, dette ble endret i 1809 da familien ble enig om å endre dette til Krohg for å skille i fra den dansk/tyske von Krogh familien

Han ble 1792, 6 år gammel, innskrevet som kvartermester ved det Nordenfjeldske dragonregiment, var kadett fra 1798 til 1803, ble sekondløytnant av 2. klasse i artillerikorpset 1801, sekondløytnant ved samme korps 1803, premierløytnant 1809, stabskaptein 1814, lærer i ridning ved kadettkorpset 1816-1822. Batterisjef fra 1. januar 1818, adjutant hos Kronprinsen 1825, major og sjef for 2. artilleribataljon fra 1827, oberstløytnant 1831, oberst 1839, generaladjutant 26. januar 1843.

Han var adjutant hos H. M. Kongen fra 1844 til 1849, da han etter ønske ble entlediget fra denne stilling. Han ble utnevnt til kommandant på Akershus 23. juni 1836. Etter ansøkning fikk han avskjed både som kommandant og som sjeffor 2. artilleribataljon den 18. februar 1854. Han fikk da en pensjon på 800 spdr. Garnisonens offiserer lot male det portrett som nå henger i Oslo Militære Samfund.

Generaladjutant Krohgs slekt stammer fra en skoggård ved 0gderen sjø i Hemnes, Kroken anneks til Høland. De var bønder.

Johan Bernt Krohgs bestefar tjente som dragon ved Romerikes dragonregiment og ble av oberst Brockenhus gjort til adjutant, hvoretter han avanserte innen Romerike Dragonregiment, ble oberstløytnant og levde det 18. århundres offisersliv, ekserserte med de gevorbne om sommeren, og dyrket sin gård som han hadde fått i ekteskap med enken på Nitteberg, Gyri Thorsdatter. Han var en sterk, god representant for den generasjon av de norske bønder som i denne tid arbeidet seg inn i embetsstanden. Neste slektsledd ble da også offiserer og embetsmenn. Theodor Christian ble kavalerigeneral, Nicolai Fredrik oberst og generalveimester nordenfjells, Georg Anton generalveimester søndenfjells.

Johan Bernt Krohg var sønn av oberst og generalveimester Nicolai Fredrik Krohg, en handlekraftig og initiativrik mann, som i forening med sin bror Georg Anton og Peder Anker har æren av å ha skapt det norske veivesen. Hans mor var Anna Meincke, som skal ha vært en nydelig rokokko-fornem dame av god trønderætt.

Kommandanten på Akershus har nok vært en mann som har forstått å sette sitt preg på livet i det gamle Christiania. Henrik Haugstøl har i sin bok «I Tippoldefars by Christiania» skildret hans nærvær ved en stor brann:

«X kommandanten på Agershuus, generalmajor Krohg med adjutant og ordonans, stormer nedover Brenneribakken, den første på en hvit, den annen på en brun og den tredje på en skimlet hest. Kommandanten er i full mundur, han er vel etsyn der han sitter flott på sin hvite ganger, mens ildskjæret spiller i uniformens røde og blå, dens gull og blanke knapper ...»

Johan Bernt Krohg døde den 24. november 1855. En nekrolog i Christiania Aftenblad sier: «Han hadde en lys forstand, et edelt hjerte, et ekte kristelig sind. Han omfattet sitt våpen med varm interesse, og skred frem med dets utvikling, men uten bram. Han var streng ikke mindre mot seg selv, enn mot andre - men rettferdig. Hans karakter var urokkelig som «Klippen» med hvilket navn han allerede i sine yngre år betegnedes av sine kamerater.»

Johan giftet seg med Martha Marie Meincke 17 Sep 1820, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Martha (datter av Heinrich Meincke og Lovise Wiide) ble født cirka 1783; døde cirka 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med 30 Des 1812. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med cirka 1833. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Catharina giftet seg med 17 Okt 1782. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nicoline giftet seg med 31 Des 1770, Vår Frue. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med cirka 1803. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} grosserer

Hilmar giftet seg med cirka 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Just giftet seg med cirka 1808, Nantes, Pays de la Loire, France. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sara giftet seg med Caspar Herman von Krogh 25 Jul 1807. Caspar (sønn av Friderich Ferdinand von Krogh og Rosina Elisabeth von Frankenburg und Proschlitz) ble født 25 Apr 1784 , Åstrup; ble døpt 4 Mai 1784 , Åstrup; døde 29 Des 1866, Åstrup; ble begravet 2 Jan 1867, Åstrup Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Martha giftet seg med Johan Bernt Krohg 17 Sep 1820, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Johan (sønn av Nicolai Friedrich Krogh og Anna Meincke) ble født 11 Sep 1786 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 29 Sep 1786 , Domkirken; døde 24 Nov 1855, Kragerø, Telemark, Norway; ble begravet 30 Nov 1855, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christiane giftet seg med Christen Elster 7 Nov 1797. Christen (sønn av S Elster) ble født 8 Apr 1763 , Strømsø, Buskerud, Norge; døde 11 Mai 1833, Kråg i Værdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} hoffråd

Hans giftet seg med Caroline Marie Georgine Von Schmettow cirka 1815. Caroline (datter av Carl Jacob Waldemar Von Schmettow og Christine Stinchen Anna Catharina Møllmann) ble født 22 Feb 1786; døde 28 Mai 1862, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 3 Jun 1862, Trondheim Domkirke, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Johan Christian Gotfried Schnetz 24 Nov 1809, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Iver Christian Lund Sommerschield 23 Mai 1820, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]