Notater:

{geni:occupation} (g.2. før 1665 m. Rasmus Rasmuss. Røvik 1617-1709 ?)

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0011/g0000069.html#I9388

Anne SØRENSDATTER

ABT 1615 - ____

* RESIDENCE: (g.2. før 1665 m. Rasmus Rasmuss. Røvik 1617-1709 ?)

* BIRTH: ABT 1615, (Anne Gjertrud ?) (noe usikre foreldre ?) (ref. Oldervik)

* BAPTISM: (ist. d. av Søren Madsen Remmen, Vestnes?) (Gjendem)

Father: Søfren ANDERSEN

Mother: NN Andersdatter ALSTADHAUG

Family 1 : Hans Rickertsen HAGERUP

* MARRIAGE: ABT 1640

1. +Søren Hansen HAGERUP

2. +Hans Hansen HAGERUP

3. Anders HANSEN

4. +Karen Hansdatter HAGERUP

5. +Anne Hansdatter HAGERUP

Family 2 : Rasmus Rasmussen RØVIK

* MARRIAGE: BEF 1665, (noe usikkert ekteskap)

Anne giftet seg med Hans Rickertsen Hagerup cirka 1640. Hans (sønn av Rickert Petersøn Falkener og Anne Margrethe Hansdatter Hagerup) ble født cirka 1605 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1660, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Andersdatter Belter. Ingeborg døde 12 Mar 1687, Strand. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Sogneprest i Kvernes, Kristiansund

Familie/Ektefelle/partner: Boel Helkand. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Ellen Eilersdatter Schøller cirka 1683. Ellen (datter av Eiler Caspersen Schøller og Gunille (Gunilde) Melchiorsdatter Falch) ble født 31 Okt 1657 , Hemne, Sør-Trøndelag, Norge; døde 7 Des 1689, Kvernes, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Richard giftet seg med Ingeborg Torstensdatter White 24 Feb 1704, Lillefosen. Ingeborg (datter av Torstein Sebastiansen White og Maren Dorothea Hansdatter Bruun) ble født cirka 1659 , Settem i Halsa; døde 2 Aug 1731, Lillefosen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med 9 Aug 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Verdal

Søren giftet seg med Benedicte Christine Tønder cirka 1710. Benedicte (datter av Jørgen Andreasen Tønder og Marthe Olsdatter Pharo) ble født cirka 1693 , Tønder, Syddanmark, Danmark; døde cirka 1766. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Anna Catharina Cathrina Barhow 24 Okt 1715. Anna (datter av Amund Barhow og Ingeborg Hansdatter Spydeberg) ble født cirka 1695 , Kvernes, Averøy, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1737. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunhild giftet seg med Peder Olsen Strøm cirka 1723. Peder ble født 22 Mar 1682; døde 20 Sep 1741. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerråd

Hans giftet seg med 3 Jan 754, Arendal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Familien Hagerup av Sofus Elvius, H. Hagerups forlag, Copenhagen 1902 p. 8
Student Christiania Skole 1731
Student for Second Leutenant in von Rappes gevorbne Regiment 11 Sep 1732
Second Leutenant 12 Dec 1740
Captain 19 Apr 19 Apr 1758
Company commander 6 Jan 1762

Caspar giftet seg med cirka 1744. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marthe giftet seg med 31 Mai 1740, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eilert giftet seg med 30 Mai 1752. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med 18 Jan 1753. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Byfogd i Christiania

Søren giftet seg med 14 Jul 1764, Christiania, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Cathrine Hansdatter Sommer 8 Jan 1740. Anne ble født 4 Aug 1707 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 10 Nov 1745, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Helene Margrethe Høyer cirka 1748. Anne ble født cirka 1705; ble døpt 19 Mai 1705; døde 22 Feb 1764, Torget, Brønnøy, Helgeland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med Marcus Fredrik Bang cirka 1745. Marcus ble født cirka Nov 1711; døde 15 Jun 1789. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lovise giftet seg med William Hammond cirka 1750. William (sønn av William Willumsen Hammond og Abel Margrethe Lorentzdatter Angell) ble født 4 Aug 1707 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 4 Jun 1787, Aagaard, , Vejle Amt, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Poul Mathias Bildsøe. Poul ble født cirka 1720; døde cirka 1777. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dotter till biskop Eiler Hagerup i Trondhjem

Familie/Ektefelle/partner: Hans Henrichsen Holtermann. Hans ble født cirka 1700 , Brunholmen, Giske, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1781, Nprge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

Christian Frederik Hagerup, født 31. juli 1731, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 30. juni 1797, dødssted Trondheim. Prest. Foreldre: Biskop Eiler Hagerup (1685X1743) og Anne Cathrine Barhow (død 1737). Gift 20.9.1764 med Anne Margrethe Cathrine Westermann (1736 (døpt 28.6.)X15.7.1819), datter av overveier og måler, kammerråd Bernt Westermann (1695X1765) og Esther Høyer (1707X76). Bror av Hans Hagerup Gyldenpalm (1717X81); svoger til Jens Schanche (1717X87); svigerfar til Mons Lie (1757X1827).

Christian Frederik Hagerup tilhørte en prestegenerasjon som søkte mot bred skolering og omfattende kulturelt engasjement. Målet var at man uten å oppgi en ortodoks læreposisjon skulle gi moderne opplysning og naturforståelse en teologisk og kirkelig begrunnelse.

Hagerup vokste opp i Trondheim, der faren var blitt utnevnt til biskop rett før sønnen ble født. 1749 ble han dimittert fra latinskolen i hjembyen og reiste til universitetet i København. Etter teologisk eksamen 1752 studerte hanspråk i noen år før han 1755 vendte tilbake til Trondheim. 1758 ble han utnevnt til misjonær i Misjonskollegiets tjeneste for samene i Skjerstad og Saltdalen, 1761 til visepastor i Skjerstad og 1768 til prost i Salten prosti. Skjerstad var på den tiden underlagt sognepresten i Bodø, titulærbiskop Nicolaus Christian Friis, men som prost i Salten ble Hagerup samtidig Friis' overordnede, og det var i denne egenskap at han i siste del av 1760-årene var med påå innlede en gransking av Friis for vanskjøtsel av Misjonskollegiets midler.

1769 ble Hagerup utnevnt til sogneprest i Vår Frue kirke i Trondheim og 1772 dessuten til notarius ved byens domkapittel. Konstellasjonen rundt den nyutnevnte trondheimsbiskopen Marcus Fredrik Bang 1774, da biskopens svigersønn og Hagerups fiende Ole Irgens ble stiftsprost, gjorde at Hagerup søkte seg bort fra hjembyen, og samme år fikk han embetet som sogneprest i Nykirken i Bergen. Men da Irgens ble biskop i Bergen 1780, vendte Hagerup tilbake til Trondheim. Uten å ha søkt embetet ble han utnevnt til stiftsprost og sogneprest i domkirken, en stilling han hadde til sin død.

Teologisk var Hagerup ortodoks-konservativ, og som geistlig hadde han et betydelig ry som en ryddig administrator, dyktig prest og fremstående predikant. I bergenstiden engasjerte han seg i det offentlige liv, bl.a. som medstifter av Det nyttige Selskab og medlem av direksjonen for De frivillige Harmonisters Academie (det senere Musikselskabet Harmonien). Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1768 og var visepreses der 1780X91. Han var også medlem av naturforskerselskapet i Danzig og Det topographiske Selskab i Christiania. 1773 fikk han den teologiske magistergrad og 1779 den teologiske doktorgrad ved universitetet i København.

Mest kjent ble han likevel for sin innsats for den naturvitenskapelige forskning, for universitetssaken og for pedagogikken. Han arbeidet aktivt for å gi undervisningen av samene høyere pedagogisk kvalitet, han bidrog med egne midler for å støtte deres skolegang og la et betydelig grunnlag for å etablere systematisk kunnskap om deres språk. Hans språksamlinger ble senere utnyttet av Knud Leem.

Allerede i sin tid som misjonær og prest i Nordland studerte Hagerup astronomi, han samlet inn et omfattende botanisk materiale som senere ble stilt til disposisjon for biskop Johan Ernst Gunnerus, og han innførte poteten som nyttevekst i Skjerstad. I sin siste periode som prest i Trondheim engasjerte han seg for å få opprettet en realskole i byen, og han satt i skolens direksjon frem til 1791. Særlig i 1780-årene engasjerte han seg til fordel for tanken om et eget norsk universitet. I flere taler som senere ble trykt eller sirkulerte som manuskript, gikk han sterkt inn for denne sak. Særlig kjent i så måte ble en tale han holdt i Videnskabsselskabet 1788 med kronprins Frederik til stede.

I 1790-årene var Hagerup på tale som biskop både i Bergen og i Trondheim, men han ble forbigått på grunn av intriger.

Verker

Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 343X344

Et utvalg

Dissertatio theologica fiduciam fidelium Christo resuscitato nixam exhibens, dr.avh., København 1779

Tale holden i det Kgl. Norske Videnskabers Selskab i Tronhiem den 14. Juli 1788, i Minerva 1789, del 2, s. 204X221

Beskrivelse af Motacilla acredula, i DKNVS Skr., Nyeste Saml., bd. 1, 1798, s. 101X108

Kilder og litteratur

E. Hagerup: XDr. Christian Frederik Hagerups BiographieX, i Magazin for Religionslærere med Hensyn til vore Tider, bd. 7, hf. 1, 1798, s. 391X408

biografi i Erlandsen/Trondheim, bd. 1, 1844, s. 47X49

L. Daae: Throndhjems Stifts geistlige Historie fra Reformationen til 1814, Trondheim 1863

biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926

J. D. Landmark: biografi i NBL1, bd. 5, 1931

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

Relieff i medaljong, malt på tre; SA Trondheim

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Arne Bugge Amundsen

Christian giftet seg med Anna Margrethe Catharina Westermann 20 Sep 1764. Anna ble født cirka 1736 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 15 Jul 1819. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Source:

Familien Hagerup av Sofus Elvius, H. Hagerups forlag, Copenhagen 1902 p. 51

Christine giftet seg med Melchior Michaelsen Falch cirka 1756. Melchior (sønn av Michael Melchiorsøn Falch og Mette Marie Giertsdatter Heiberg) ble født cirka Sep 1720 , Øvre Amla (Amble) ved Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 14 Sep 1791, Djupvik, Sula, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Kirstine Marie Schmidt cirka 1771. Kirstine ble født 13 Jul 1757 , Horsens, , Nordjylland, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Jacobsen Lund. Hans (sønn av Jacob Nielssøn Lund og Maren Hansdatter GRØN) ble født 14 Nov 1719 , Aukra; døde 23 Jan 1766, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hans Strøm`s tvilling bror !

Notater:

{geni:about_me} Merk: Hans Strøm vart fødd i Borgund på Sunnmøre (no ein del av Ålesund), ikkje i Borgund i Lærdal (der Borgund stavkyrkje ligg).

[http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Str%C3%B8m Wikipedia, norsk]

http://www.eiker.org/Leksikon/Hans-Stroem.htm

http://www2.hivolda.no/ahf/hansstrom/omhansstrom.htm

http://www.ovre-eiker.folkebibl.no/cgi-bin/websok-bilde?mode=vt&ccl=(Hans+Strøm*/PE++eller+Strøm+Hans*/PE+)+og++ikke+0/sk&st=p&sortering=aar

Biografiske opplysningar
Hans Strøm vart fødd 25.1.1726 i Borgund på Sunnmøre. Foreldra var prost Peder Strøm (1682-1741) og Gunhild Susanna Hagerup (1687-1764). Hans Strøm var nest eldst i ein syskenflokk på fire. Sysken: Aarsille Cathrine (1724-1748), Ole (1726-1782) og Jens Henrik (1729-1800).
Strøm tok teologisk embetseksamen 1745. Han budde heime hos mora i Borgund 1745-1750 og dreiv sjølvstudiar i ortodoks-pietistisk og filosofisk litteratur i farens bibliotek. Gav noko privatundervisning ved sidan av. Strøm var deretter kapellan hos sokneprest Meldahl i Borgund i 14 år, frå 1750 til 1764. Sokneprest i Volda 1764-1779. Vart i denne tida særleg renommert som naturforskar. Innvotert medlem i vitskapsselskap i Noreg, Danmark, Sverige og Tyskland. Forlet Sunnmøre i 1779 og vart sokneprest i Eiker 1779-1797. Skjøtta kallspliktene og granskingsarbeidet på same vis som i Volda.

I 1750-åra kom Strøm over Pontoppidans naturhistorie og Linnés botaniske arbeid. Tok sjølv til med granskingar og reiste på fleire ferder kring om på Sunnmøre. Notatar frå reisene i Annotations-Bog. Resultata vart publiserte i Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør I-II (København, 1762-1766), eit verk som etablerte Hans Strøm som ein av si tids vitskaplege autoritetar. Han følgde opp dette arbeidet med ei rekkje artiklar, der særleg detnaturvitskaplege området var sterkt representert.

Andre del av 1700-talet er gjerne kalla opplysningstida. Med dette omgrepet legg ein gjerne vekt på at kunnskap og vitskap overtok der religiøs tru og dogmatikk før hadde dominert. Dette galdt både ute i Europa og i Danmark-Noreg. Eitt kjenneteikn på at ei ny tid var i emning var dei mange selskapa med patriotisk vitskapsinteresse som vaks fram. Hans Strøm hadde tilknyting til fleire av dei, men vi finn han òg i rolla som inspirator og rettleiar. Den funksjonen øvde han både i høve til yngre embetskolleger og opplyste personar frå allmugen.

Hans Strøms vitskaplege forfattarskap er av dei større frå 1700-talet. Det spenner over fleire fagfelt (naturvitskap, teologi, samfunnsvitskap), og det inkluderer - i tillegg til det 1100 sider store verket om Sunnmøre - større verk som Tilskueren paa Landet I-II (1775-76), Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift (1784) og Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen (1792). Hans Strøm tokelles teologisk doktorgrad (1790) på eit arbeid om urkristendommen.

Hans Strøm døydde i Eiker 1.2.1797, knapt 71 år gammal. (Meir detaljert tidstavle.)


Hans Strøm - prest og opplysningsmann
Andre del av 1700-talet er gjerne kalla opplysningstida. Med dette omgrepet legg ein gjerne vekt på at kunnskap og vitskap overtok der religiøs tru og dogmatikk før hadde dominert. Dette galdt både ute i Europa og i Danmark-Noreg. Eitt kjenneteikn på at ei ny tid var i emning var dei mange selskapa med allmennyttig og patriotisk vitskapsinteresse som vaks fram. Hans Strøm hadde tilknyting til fleire av dei, men vi finn han òg i rolla som inspirator og rettleiar. Den funksjonen øvde han både i høve til yngre embetskolleger (Vahl, Schnabel, Wille) og opplyste personar frå allmugen (Aarflot, Vassbotn, Løndahl).
For Hans Strøm sin del ser det heile ut til å ha starta med at han i 1750-åra kom over Erik Pontoppidans naturhistorie og Carl von Linnés botaniske arbeid. Han tok sjølv til med granskingar og reiste på fleire ferder kring om på Sunnmøre. Notatar frå desse reisene er innførte i ei notisbok (Annotations-Bog, under utgjeving). Resultata vart publiserte for eit større publikum i det 1100 sider store topografiske verket Physisk og Oeconomisk Beskrivelse overFogderiet Søndmør I-II (København, 1762-1766), eit verk som etablerte Hans Strøm som ein av si tids vitskaplege autoritetar. Han følgde opp dette arbeidet med ei rekkje artiklar, der særleg det naturvitskaplege området var sterktrepresentert.

Hans Strøms vitskaplege forfattarskap er av dei større frå 1700-talet. Det spenner over fleire fagfelt (naturvitskap, teologi, samfunnsvitskap), og det inkluderer - i tillegg til det store verket om Sunnmøre - verk som Tilskuerenpaa Landet I-II (1775-76), Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift (1784) og Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen (1792). Hans Strøm tok elles teologisk doktorgrad (1790) på eit arbeid om urkristendommen.

Naturgransking og kartleggingsferder kunne frå 1750-åra av grunngjevast i noko meir enn eigeninteresse, og vi ser at slike aktivitetar heretter vart embetsmannssysler i eit heilt anna omfang enn før. Det er fleire grunnar som kvar for seg kan forklare sider ved denne av omlegginga. For den dansk-norske prestestanden, som i tal var suverent den største delen av embetsverket, var det viktig at Pontoppidan, ein med mynde i statskyrkja, stod bak. Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie hadde den viktige "murbrekkarfunksjonen" at det gav praktiske døme på kva verksemd som kunne sameinast med kallspliktene. Det vart både lovleg og legitimt å vere såkalla "potetprest". Idéhistorisk må omlegginga knytast til opplysningsfilosofien, og med han kom nyskapingar som sensurfritak, offentleg ordskifte, krav om utvida borgarrettar, nye idéar om praktisk nytte og økonomisk lønsemd, etc.

På 1700-talet femna opplysningstenkinga om embetsmenn og borgarar mest over heile Europa, men med tyngdepunkt i det nordlege området, og ho råka også det dansk-norske embetsverket sterkt. Ei innleiing kom med den store innsamlinga av økonomisk, topografisk og historisk materiale frå heile den dansk-norske staten i 1743.1 Eitt av framhalda var nærast ein flaum av tidsskrift som Oeconomisk Magazin for Danmark og Norge, Den Patriotiske Tilskuer o.l., og parallelt med dei kom det òg opp vitskapsmiljø som etablerte seg utanfor universiteta, t.d. Det Kongelige Danske Videnskabers Selskab i Danmark og den norske avleggjaren Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1760.

Engasjementet ovra seg òg gjennom ei mengd diskuterande interessegrupper med sterkt patriotisk tilsnitt. Dei var gjerne knytte saman i "Associationer", halvopne fora som prøvde å spreie idéane vidare. Oftast var (det uttalte) formålet at bondestanden skulle opplysast. I mange tilfelle er det berre ei halvsanning om reformrørsla. Ser ein denne reformtenkinga samla og over tid, går det rimeleg klart fram at ambisjonane ikkje stogga der, men at aktivistane vel så mykje var oppteken av å reformere heile staten - også styringsverket. Då trykkesensuren fall vekk i 1770, resulterte det i pamflettar med kritikk av styresmaktene.2 Den best organiserte delen av rørsla, landhushaldingsselskapa, kunne både ha heile den dansk-norske staten som verkefelt, som Det Danske Landhuusholdningsselskab (1769), vere landsdelsavgrensa, som Det Aggershuusiske Patriotiske Selskab (1778), regionalt avgrensa, som Syndmøre Practiske Landhuusholdnings-Selskab (1773), eller berre femne om eit par prestegjeld, som Det Aamodtske Patriotiske Selskab (1782).

Eit anna framhald finn vi på det statskyrkjelege området, hos ein person som i ettertida er rekna som sjølve inkarnasjonen av dansk-norsk kyrkjetenking, nemleg Erich Pontoppidan. Pontoppidan lekamleggjer på mange måtar snunaden frå streng pietisme til meir liberale haldningar både i kyrkja og i andre delar av det øvste styringsverket. Teologisk var han bunden til pietismen, og særleg har katekisma Sandhed til Gudfrygtighed (1739) forma ettertidas vurdering av han. Men Pontoppidan var nok ein meir samansett person enn det ettermælet har villa omtale han som. Alt i 1740-åra var han sterkt oppteken av å sameine tru og fornuft, og han var overtydd om at skiljet mellom dei berre var tilsynelatande. Hans meining var at pietismens læresetningar også kunne grunngjevast ut ifrå intellektuelle resonnement. I det ligg eit syn på rasjonalitet (og dermed vitskap) som skil seg frå den mest dogmatiske pietismen først i hundreåret. Den fornuftige tanken var "et opklarende Lys" som mennesket har fått av Gud. Han er nok svekt av synd og utilstrekkjeleg utan openberringa, men kan likevel, etter Pontoppidans meining, prove bibelsk sanning og det guddommelege opphavet. Denne haldninga finn vi også hos Strøm, og det er her vi finn koplinga mellom pietisme og naturstudiar. Koplinga mellom teologi og samfunnsstudiar (samfunnsforvaltning, statsforfatning) var alt gjennomført i naturrettsfilosofien.3


Sluttord
Hans Strøms forfattarskap tilhøyrer opplysningstida på same vis som Encyclopedien til Diderot og d'Alembert gjer det. Dermed er det også sagt at forfattarskapen var integrert i ein vidtskodande, felles-europeisk intellektualitet.Skribentverksemda til mange av 1700-tals-forfattarane var gjerne retta mot eit internasjonalt mottakarmiljø, kanskje ikkje så ulikt dei ambisjonar som pregar notidas norske akademiske institusjonar. Hans Strøm hadde eit internasjonalt omdøme. Derimot er 1800-talets norske vitskap ofte ideologisk og intellektuelt snevrare, eksternt avgrensa av nasjonsbyggingsideologi og sosialsjåvinisme, medan det internakademiske problemet er dominert av av ymse variantarav institusjonelt hegemoni, paradigmatisk rigiditet og metafysiske a priori-definisjonar med konsekvensar for oppdagingskonteksten.4
Det er grunn til å opp slike forhold, for det er resepsjonshistorisk lite kommentert i norsk vitskapshistorie. Ho postulerer - utan særleg grunngjeving - ein start først på 1800-talet og eit kontinuerleg lineært raffinement i fagutviklinga. Det som fanst av intellektuelt liv i unionstida vert enno temmeleg stemoderleg handsama. Lineariteten kan det stillast både eitt og fleire spørsmål ved, særleg om ein jamfører norsk vitskapshistorie med europeisk vitskapshistorie. På fleire felt kan det sjå ut som om verksemda til Hans Strøm og t.d. dei tre viktigaste aktørane i Trondheims-miljøet (Gunnerus, Schøning og Suhm) var meir i pakt med si samtids europeiske lærdomskultur enn dei tilsvarande lærde aktivitetane til etterkomarane vel hundre år etter.

Det er såleis ikkje så reint lite respektløyse ute og går dersom 1700-talets lærde litteratur, utan grundigare studiar enn dei som er gjorde til denne tid, også i framtida vert borttolka som refleksjonslaus kompilatorisme, primitiv lokalhistorie eller kraftpatriotisk navleskoding. Det er også andre forhold som tilseier at tida er inne for å ta opp 1700-talets forfattarar til fornya vurdering i våre dagar, og dei skal slett ikkje undervurderast. Dei siste tiåras vitskaps- og erkjenningsteori, fag- og disiplininndelingar etc. legitimerer interesse for slike pre-positivistiske og pre-romantiske forfattarskapar på ny, og då utifrå heilt andre fagleg-teoretiske rammevilkår enn dei den gamle nasjonsbyggingsideologien i si tid gav.5


---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tidstavle over Hans Strøm (1726-1797)
Av Arne Apelseth

1726
Hans Strøm vart fødd 25.1.1726 i Borgund på Sunnmøre. Foreldra var prost Peder Strøm (1682-1741) og Gunhild Susanna Hagerup (1687-1764). Hans Strøm var nest eldst i ein syskenflokk på fire. Sysken: Aarsille Cathrine (1724-1748), Ole (1726-1782) og Jens Henrik (1729-1800).


1730-åra
Læreår heime, dei siste åra før 1742 under tilsyn av privatlæraren Knut Sandshavn. Strøm meinte seinare i livet at han hadde lærevanskar i teorifag, men at dette betra seg då Sandshavn overtok undervisninga. Spelte elles fløyte, teikna, malte og dreiv med treskjering.

1741
Faren døydde 1741.

1742
Hans og tvillingbroren Ole reiste til Bergen. Tok studenteksamen etter eitt år i øvste klasse hos rektor Steensen på Bergens Kathedralskole.

1743
Begge brørne tok til på teologistudiet i København. Privat studierådgjevar eller rettleiar under studiet var juristen Scheid.

1745
Teologisk embetseksamen 1. juni 1745. Begge fekk laud på prøva i homilietikk, men haud illaudabilis på preika.

1745-1750
Hans Strøm budde heime hos mora i Borgund. Sjølvstudiar i ortodoks-pietistisk og filosofisk litteratur i farens bibliotek. Noko privatundervisning ved sidan av.

1750
Augustinus Meldahl, prost på Sunnmøre og farens etterfølgjar som sokneprest i Borgund, bad Hans Strøm om å ta imot ei stilling som kapellan hos han. Strøm var deretter kapellan hos Meldahl i 14 år, frå 1750 til 1764.

1752-53
Erich Pontoppidans naturhistorie kom ut. Strøm vart fascinert av verket, og han ville gå i gang med liknande arbeid sjølv. Han hadde alt då levert ei teikning (av sjøormen!) til Pontoppidans verk. Omlag samstundes, eller helst noko seinare, fekk han tilsend Linnés botaniske avhandlingar frå broren Ole i København.

1750-åra
Hans Strøm startar kartlegginga av 'Fogderiet Søndmør'. Reiste på fleire ferder kring om på Sunnmøre. Notatar frå reisene i Annotations-Bog.

1755-56
Restaureringa av Giske kapell. Her forfatta Hans Strøm teksten til epitafiet som enno heng i kapellet. Kontakt med treskjeraren Tavle-Jakop, Jakob Sørensen Giskegaard (1736-1827).

1760-åra
Omfattande registring av meteorologiske, botaniske, zoologiske og entomologiske forhold. Funna vart delvis publiserte i 'Beskrivelsen' og delvis i spesialartiklar i det norske og danske vitskapsselskapets skrifter i 1760- og 1770-åra.

1762
Første band av Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør kom ut. Det hadde då vore ferdig i nærare tre år. Verket vart trykt på Sorø-akademiets forlag i København. Ferdiggjeringa av andre band drog endå meir ut. Det vart endeleg redigert av Ole Strøm, og først trykt 1766.

1763
Korresponderande medlem i Det Trondhiemske Lærde Selskab (frå 1767 kalla Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab).

1764
Innvotert medlem av Det Kgl. Videnskabers Societet i København 10. februar 1764. Mora Gunhild Susanna Hagerup døydde dette året.

1764
Utnemnd sokneprest i Volda prestegjeld 3. februar 1764. Gift 5.12. s.å. med Helene Dorothea Grave (1734-1808), enka etter den førre presten Morten Meyer. Alle borna i ekteskapet til Hans og Helene Dorothea Strøm døydde tidleg. Berre stesonen, Christian Burchard Meyer (1762-1837) levde opp.

1764-1779
Sokneprest i Volda i 15 år. Vart i denne tida renommert som naturforskar. Eit patriotisk og vitskapsinteressert miljø oppstod med Strøm i rolla som inspirator og rettleiar. Talde kapellanane hans i Volda, Jens Andreas Krogh (1766-1769) og Claus Frimann (1771-1779), tilreisande Marcus Schnabel (1744-1780), Martin Vahl (1749-1804) (studerte hos Strøm i Volda 1767-1769, hos Linné i Uppsala 1769-1774). Bonden Henrik Ellingsson (Skutle) Løndahl flytta frå Vosstil Volda. Den dansk-tyske entomologen, Johann Chr. Fabricius (1745-1808), var i Volda for å helse på Strøm (i 1778). Både Rasmus Vassbotn og Sivert Aarflot vart tekne til omgangsskulelærarar av Strøm (i 1772 og 1778).

1773
Syndmøre Practiske Landhuusholdnings-Selskab skipa 2. november 1773. Fall meir eller mindre saman då Strøm og initiativtakaren, sorenskrivar Melchior Falch, begge drog i slutten av 1770-åra.

1775-76
Folkeopplysningsbøkene (to band) Tilskueren paa Landet. Strøm gav eitt eksemplar av bøkene til kvar skulekrins i Volda.

1776
Innvotert medlem av Det Kgl. Svenske Patriotiske Selskab.

1778
Innvotert medlem av Berlinischer Gesellschaft Naturforschender Freunde.

1778
Vart utan søknad kalla til Eiker prestegjeld 25. november 1778. Reiste i juli året etter.

1778
Gav ut Nytten og Fornødenheden af Naturens Kundskab, for alle i Almindelighed og for Geistligheden især, fornemmelig i Norge. Arbeidet må reknast som eit moralfilosofisk arbeid i Leibniz-Wolff-tradisjonen.

1779
Titulær professor (Professor Theologiæ extraordinarius) 1. oktober 1779. Den 26. april s.å. vart han orientert om at han var innvotert medlem av Kgl. Swenska Wetenskaps Academien i Stockholm.

1779-1797
Sokneprest i Eiker i 18 år. Skjøtta kallspliktene og granskingsarbeidet på same vis som i Volda. Også her samla han kring seg vitskapsinteresserte personar, særleg Marcus Schnabel (kapellan i Lier 1779-1780) og Hans Jacob Wille, (kapellan hos Strøm 1785-1788). Også den første kapellanen hans i Eiker, Lorentz Budde, hadde sanka topografisk tilfang som Strøm nytta i 'Beskrivelse over Eger'.

1780-åra
Mange publikasjonar kvart år. Dei er gjerne kortare og meir populariserte enn dei avhandlingsprega skriftene frå tiåra før. Medlem av det Kgl. Danske Landhuusholdnings-Selskab, Aggershuusiske Patriotiske Selskab og dei "Oeconomiske" selskapa i København og Christiania.

1781
Redigerte saman venen og disippelen Marcus Schnabel (1744-1780) sine etterleivde skrifter.

1784
Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift. Strøm hevda å ha
nytta seks år på arbeidet.

1788
Det gamle universitetskravet vart markert i samband med kronprinsvitjinga. Strøm nytta høvet til å gje ut En Nordmands Fordring til sine Landsmænd ved Anledning af Rothes Danmarks og Norges Fordringer til hinanden. Kom ut som anonymt vedlegg til Norske Intelligentz-Sedler 18. juni 1788.

1782-1793
Omfattande arbeid med den norske mosefloraen.

1790
Dr. theol. på ei avhandling om urkristendommen, Dissertatio Exegetico-Theologica De Adoratione In Spiritu Et Veritate, 30. september 1790.

1790-åra
Meir konservativ tenking enn før i moralske, religiøse og samfunnsrelaterte spørsmål. Forskrekka over den franske revolusjonen. Ville innskrenke ytringsfridommen.

1791
Maleri av Hans Strøm truleg utført i 1780-åra av Peder Aadnes. Maleriet vart stukke i kopar av Seehusen 1791.

1791
Medstiftar i Det Tophographiske Selskab for Norge, ein av forlauparane til eit norsk universitet. Truleg har Strøm vore sterkt medverkande i utforminga av det krevjande programmet selskapet tok mål av seg å realisere.

1792
Den første norskproduserte huspostillen, Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen. Forbetra utgåve 1794.

1796
Testamenterte ei samling av bøker og "Naturalier" til den Deichmanske Stiftelse ved gåvebrev 26.7.1796.

1797
Ved nytt gåvebrev 17.1.1797 vart ein sum løyvd til beste for konfirmantar i Eiker.

1797
Hans Strøm døydde på Eiker 1.2.1797, knapt 71 år gammal.

Hans giftet seg med 5 Des 1764. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1758 - pageinformator.

1769 - borgermester i Drammen.

Senere borgermester Christiania.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]