Notater:

{geni:occupation} Oberstløytnant (kommandant)

{geni:about_me} Christian Nielsen Holberg (født ca. 1620, død 1686) var en norsk offiser.

Christian Nielsen Holberg var av bondeslekt, men ble soldat, og i 1645 fenrik ved det Throndhjemske Regiment. 1653 ble han løytnant og fikk som sådan, antagelig samme år, tillatelse til med bibeholdelse av sin gasje å foreta en utenlandsreise til sin videre militære utdannelse. Han skal ha vært i maltesisk og venetiansk tjeneste, og skal ha vandret gjennom hele Italia. Antagelig kom han hjem i anledning krigen mot Sverige, og ble utnevnt til kaptein ved det søndenfjordske kompani.

I 1658 deltok han med berømmelse i tilbakeerobringen av Trondhjem, og var i begynnelsen av 1660 tilstede under svenskenes beleiring av Frederikshald. I mai samme år ble han major, og i 1667 ble han oberstløytnant. Han deltok i innfallet i Sverige i 1676 under stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Han var bosatt i Bergen, hvor han undertiden fungerte som visekommandant på Bergenhus. I 1679 fikk han avskjed med pensjon, men oppga den senere til fordel for privilegium på inspeksjon av bøndenes armatur i Bergenhus amt.

Det er antatt at han hadde navnet fra gården Holberg i Skogn. Gården, slik den er i dag, er vist på innlagte bilde. Den gamle gården lå midt oppe i bakken i bakgrunnen. Den som ønsker å lese mer om hans liv og virke, kan gå til Digitalarkivets Web-debatt, debatt nr 38610.

Han var far til forfatteren baron Ludvig Holberg.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Nielsen_Holberg

--------------------

Obersløitnant av bondeætt. Var far til Ludvig Holberg og gift med gift med Karen Lem.

--------------------

Oberstløitnant. Tjenestegjorde. muligens i Venetianske armé ca. 1650.

Født ca. 1625, Edø, Nordmøre, Møre og Romsdal.

Døde den 29. mars 1685, Bergen, ca. 60 år gammel.

Barn:

Abel Holberg, 1672.

Sophie Holberg, 1674-1734.

Henrik Jørgen Holberg, 1675.

Edel Holberg, 1678.

Peder Christensen Holberg, viseprest i Herøy, 1681-1729.

Fredrik Christian Holberg, sogneprest til Nykirken, Bergen, 1683-1747.

Ludvig Holberg, forfatter, 1684-1754.

Anna Holberg, ca 1685.

Christen Nielsen Holberg (aka. Christian Holberg) was an officer in the Norwegian Army. He was also the father of Ludvig Holberg. In 1653 he was hired as a lieutenant to serve with Bergenhusiske Regiment both in Bergenhus len andon Bergenhus Fortress In 1659 he was appointed commander of Sundfjordske Kompani of Bergenhusiske Regiment with the rank of Captain. During the Bjelke War he and his company participated in the defence of Halden against the Swedes. On August 2 1665 he participated in the Battle of Vågen as a Major. In 1672 he was a Lieutenant Colonel in the Sundfjordske Kompani. In 1675 he was a member of the regimental staff and the commander of Sognske Kompani. During the Gyldenløve War he was given the responsibility of raising two new companies for the regiment before joining it in Sweden in 1676 where he participated in the siege of Bohus Fortress. Upon returning to Norway later that year he was sent back to Bergen to be temporary commander of Bergenhus Fortress in the place of Johan Caspar von Cicignon. In 1679 he left the service of Bergenhusiske Regiment.

Bjelkefeiden:

Beleiringen av Halden 1660 var det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden. Hendelsene fant sted i og ved Halden i januar og februar 1660. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet.

Beleiringen skulle vare i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var Christian Holberg (Ludvig Holbergs far) og Peder Olsen Normand. Det innledende angrepet mot utenverkene kom 14. januar.Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. De norske soldatene på Risumberget og Pas på måtte trekke seg tilbake. Deretter ble Rolandskansen tatt. Først ved Braadlandskansen stanset den svenske fremrykkingen. Hele fem stormangrep ble slått tilbake. Under det sjette gikk det galt på norsk side. En soldat antente ved et uhell et kruttfat, og i forvirringen som oppstod grep svenskene sjansen og klarte å ta skansen. Svenskene hadde dog kommet i en utsatt posisjon, med kanonene på Creetzensten rettet mot seg. Det ble raskt klart for svenskene at hovedfestningen måtte inntas. To kanoner ble kjørt frem og bestrøk høyden, med blokkhuset som hovedmål. Så fulgte en svensk storm, og det ble hard nærkamp.

Nede i byen ledet oberst Taube et innfall. Borgerne forsøkte som forrige gang å presse dem tilbake ved å sette fyr på byen. Denne gang gikk det ikke, da vinden blåste sørover og brannen begynte å true resten av byen og broen. Dermed ble forsvarerne opptatt med å slukke brannen. Angrepet nede i byen viste seg til nordmennenes hell å ha vært en avledningsmanøver, og da dette ble oppdaget samlet Huitfeldt borgervæpningen og soldatene i ladestedet for å kommeCreetzensten til unnsetning. Styrken ble ledet oppover mot festningen av Fredrik Otto Budde, Johan Forbus og Peder Olsen Normand.

Etter å ha slått tilbake angrepet på Creetzensten kom et norsk angrep på Braadlandskansen. Etter en muskettsalve fulgte en blodig kamp med blankvåpen, og tre timer etter at svenskene tok skansen var den igjen på norske hender. Det var i siste liten, for en svensk styrke på 400 mann som skulle avløse i skansen var like ved; hadde nordmennene måttet angripe friske styrker istedet for styrken som var utslitt og hadde mange sårede etter stormen på skansen ville den vært langt vanskeligere å ta. Det skal ha ligget 76 falne svensker i skansen. Lokale historier forteller at det var femhundre døde, men dette er nok betydelig overdrevet. Omkring hundre falne totalt ved Braadlandsskansen ernok nærmere virkeligheten.

Da disse innledende kampene begynte beleiringen. Ladestedet ble skåret av fra omverdenen. 22. januar, midt i kirketiden, begynte svenskene å skyte med seks kanoner fra skogkanten nord for Ossletten mot Rødsberget og ladestedet sør for Tista. Bestrykingen fortsatte fra forskjellige posisjoner helt til neste ettermiddag. Kagg krevde så igjen kapitulasjon. Dette ble avvist, og artilleriet åpnet ild igjen. Rødsberget ble stormet, og 25. januar måtte major Forbus overgi skansen og trekke seg tilbake. De omkring femti sårede som ikke kunne gå ble hugget ihjel av svenskene.

I grålysningen 25. januar plasserte Kagg åtte kanoner på Rødsberget, en posisjon som var meget god for svenskene. Borgerne begynte å trygle Huitfeldt om overgivelse, men han nektet plent. Det som på dette tidspunktet var nordmennenes viktigste forsvar var en råk i elven som de holdt åpen. Denne hindret svenskene i å krysse isen. Mot slutten av januar anla svenskene en blendering fra Rødsberget mot broen. Denne lukkede gangen av bord og busker var ikke like godt vern som en løpegrav, men telen gjorde det umulig å grave ut noe. Det ble satt opp en fyrmørser som slynget store steiner over elven. Femti nordmenn under ledelse av kaptein Biman stormet fra broen og ødela deler av blenderingen, og dempet dermed effekten. Nordmennenes problem var å holde råken åpen, idet de nye svenske kanonstillingene gjorde det umulig å arbeide der.

I mellomtiden hadde Bjelke, som befant seg utenfor svenskenes ring, samlet tropper i Borge. Kagg gikk nordover med 3300 mann for å angripe de norske styrkene, bestående av 1100 fotsoldater, 400 ryttere og 1800 væpnede bønder, vedBorge kirke. Dette lyktes han ikke med, og han måtte vende tilbake til Halden for å fortsette beleiringen. Mens han var borte hadde nordmennene grepet sjansen, og svenskene var presset tilbake til Idd kirke. Deres lagre av ammunisjon og proviant var sårt tiltrengte tilskudd til de slunkne norske lagrene.

Etter å ha konstatert at festningen virket uinntagelig fra nord forsøkte Kagg fra sør og øst. Kanoner ble plassert på Risumberget og stedet hvor Gyldenløve nå står. Den 13. februar angrep svenskene, ledet av Gustav Horn. Det ble skutt bresjer i kampesteinsmurene på Roland- og Braadlandskansene, og svenskene må ha trodd at de kunne komme gjennom. Men nordmennene hadde reist en palisade innenfor de svake murene, og denne klarte de ikke å slå seg gjennom. Det ble avfyrt mer enn hundre skudd mot Rolandskansen, men de hadde liten virkning på skansens forsvarsevne. Samtidig skjøt mannskapene på Creetzensten ned mot de svenske stillingene, og de gjorde langt mer skade på de åpne kanonbatteriene. Horn måtte ty til store mengder brennevin, og da soldatene hadde drukket seg til mot stormet 800 mann i tre kolonner skansene. De ble raskt avvist, forsøkte igjen, og ble slått tilbake igjen. Rundt 150 svensker falt i angrepene, et betydelig tapstall.

Kagg forsøkte seg igjen med å kreve overgivelse, og regnet med at matmangelen kunne være avgjørende. Peder Olsen Nordmand sendte sitt svar i form av en kurv med stekte fugler, hare, kalv, brød, Rhinskvin, fransk brennevin og tobakk. Neste dag kom svenske forsterkninger, tusen mann under Lorentz Creutz. Kagg klarte å erobre Store Brandberg, en høyde mellom stedene hvor man nå finner Dronningens bastion og Prins Christians bastion. På morgenen 17. februar begynte et kraftig bombardement av festningen. Men planene falt sammen etter kort tid, da bøndene fra Dalarna nektet å være med på stormangrepet. Artilleriilden fortsatte et par dager, inntil Kagg igjen forsøkte å få nordmennene til å kapitulere. Han prøvde denne gangen med en krigslist, en falsk opplysning om at Bjelke og hans styrker hadde blitt drevet tilbake. Igjen ble kravet avvist.

21. februar innledet svenskene det siste angrepet. Braadlandsskansen ble utsatt for voldsom artilleriild, mer enn hundre skudd. I tillegg ble det kastet omkring tyve håndgranater mot skansen. Da det kom tett tåke forsøkte svenskene, som hadde drukket seg til mot, å storme. Men de ble igjen drevet tilbake. Kagg beordret ild opphør og trakk seg tilbake for å rådføre seg. Han hadde da i flere dager ventet på nærmere ordre fra kongen, Karl X Gustav. Under krigsrådet ble det bestemt at svenskene skulle trekke seg tilbake over Iddefjorden før isen ble usikker. Dette viste seg å være rett avgjørelse, for dagen etter mottok Kagg beskjed om at kongen hadde dødd 13. februar, og krigen ebbetdermed raskt ut.

Før svenskene forlot Haldensområdet satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene.

Da Halden i 1665 ble innvilget status som kjøpstad var det mye på grunn av det heroiske forsvaret av byen og festningen i 1660.



Sources/kilder:

-Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere tid, av Hartvig Munthe, Christiania, 1883 - 88, side 92.

-Familien Holberg, av CH. Delgobe, Bergen, 1884.

-Jacobsen, Frank Kiel, Fredriksten - Festning med ærerik historie, Cappelen, Oslo 1988

-Bragstad, Jakob; Fjordane Infanteriregiment nr 10, I gamal og ny tid; 1996; Elanders Forlag; Oslo.

Fænrik ved Akershusiske regiment 1644-45, ved Tronhjemske r egiment 1645,
ved Stavangerske regiment 1645-47, i udenland sk militærtjeneste 1650-53,
løjtnant 1653, var i Venedig 16 56, imm. ved ved universitetet i Siena
1656, kaptajn og kom panichef i Bergenhusiske nationale Infanteriregiment
1657 , major 1660, oberstløjtnant 1657, vicekommandant i Bergen(
1678)-1679, fik 1684 inspektionen med landmandens armatur.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christen giftet seg med Karen Pedersdatter Lem cirka 1672. Karen (datter av Peder Nielsen Lem, Sognepræst og Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe) ble født 7 Mai 1647 , Bergen, Hordaland; døde cirka 1695, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Abel Holberg bodde i Talvik fra 1700 til 1714.

Familie/Ektefelle/partner: Peder Wibe. Peder ble født cirka 1660 , Roskilde; døde cirka 1711, Talvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mauritz Bøyesen Høyer. Mauritz ble født cirka 1665 , Ankum, Lower Saxony, Germany; døde cirka Sep 1705, Talvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 9 children

Familie/Ektefelle/partner: Nicolai Jacobsen Tostrup, Grip. Nicolai ble født cirka 1660; døde cirka 1719. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christen Sørensen Gran. Christen døde cirka 1724. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 24 Sep 1681

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Hansdatter Helkand. Margrethe (datter av Hans Andersen Helkand og Dorothea Hansdatter Busch) døde cirka 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Magister. Sogneprest i Nykirken, Bergen.

Familie/Ektefelle/partner: Karen Trulsdatter Krog. Karen (datter av Truls Christenssøn Krog og Maren Thøgersdatter Hoffmann) ble født cirka 1682; ble døpt 10 Apr 1688; døde cirka 1682, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 7 Sep 1744, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forfatter, Baron, Dikter (berømt)

{geni:about_me} Ludvig baron Holberg (født 3. desember/ 13. desember 1684 i Bergen, død 28. januar 1754 nær København) var en norskfødt forfatter og historiker som levde mesteparten av sitt voksne liv i Danmark.

Holberg var preget av humanismen, opplysningstiden og barokken. Han var filosof og historiker, men det er hans skjønnlitterære forfatterskap som ruver høyest. Han skrev satirer, blant parodien på antikkens og renessansens helteepos i Peder Paars, en utopisk roman i Nils Klims underjordiske reise som gjorde ham berømt. Men hovedvekten ligger på hans komedier, 26 stykker i alt, som kan deles i to grupper; intrigekomedier i en eller tre akter, og de store komediene i fem akter hvor hovedvekten ligger på satiren, som Den politiske Kandestøper, Den stundesløse og Erasmus Montanus. Han var en forfatter av europeisk format, større enn både Danmark og Norge, og hans verker ble oversatt til flere europeiske språk.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg

Andre kilder:

http://da2.uib.no/holberg/

--------------------

Oppvekst og utdanning

Ludvig Holberg ble født i Bergen som sønn av en oberstløytnant av bondeslekt, Christian Nielsen Holberg. Moren, Karen Lem, var datter av sognepresten i Fana. Han ble døpt i Nykirken[2]. Begge foreldrene døde i løpet av barndommenhans; først faren, som etterlot seg en betydelig formue, og da Holberg var ti år gammel mistet han også moren. Før morens død hadde familien også mistet store rikdommer i en brann som herjet flere bygninger i Bergen, men moren etterlot seg allikevel en liten formue til sine seks barn. I 1695 flyttet Holberg inn hos sin onkel, Peter Lem, som sendte ham på latinskolen (Katedralskolen), og forberedte ham på et yrke som soldat. ( I denne perioden skal han etter opplysninger i bygdbokforfatter Jakob Aaland ha oppholdt seg en stund i Nordfjord da onkelen arbeidet der). Men like etter dette ble han adoptert av sin fetter Otto Munthe i Gudbrandsdalen.

Latinskolen i Lille Øvregate i Bergen, hvor Holberg var elev. Bygningen ligger nord for domkirken. Trebygningen oppå murene er fra etter Holbergs tid. Dagens Katedralskole ligger på sydsiden.

Ludvigs store kunnskapstørst brakte ham snart tilbake til onkelen i Bergen, hvor han ble værende og han studerte flittig ved katedralskolen til byen brant ned i 1702.

Han ble da sendt til Københavns Universitet. Men han brukte raskt opp sine midler, og uten noe å leve av var han glad for å komme seg raskt tilbake til Norge, hvor han tok imot en stilling som huslærer hos en prost på Voss. Han reiste snart tilbake til København, hvor han i 1704 tok teologisk embedseksamen, og samtidig lærte seg engelsk, fransk og italiensk.

Men han måtte ha noe å leve av, så han tok igjen imot en huslærerstilling, denne gangen hos Smith i Bergen.



Videre studier og undervisning

Smiths samling av reiseskildringer og notater fra reiser vekket en reiselyst hos unge Holberg. På slutten av året 1704 gikk han med ytterst små midler ombord på et skip som skulle til Nederland. Han kom så langt som til Aachen, hvor han fikk en febersykdom, og led så mye av svakhet og fattigdom at han på egen hånd spaserte til Amsterdam og reiste tilbake til Norge. Flau over å måtte returnere så raskt til Bergen, stanset han i Christianssand, hvor han bodde gjennom vinteren og levde av å undervise i fransk.

Våren 1706 reiste han sammen med en student som het Brix via London til Oxford, hvor han studerte i to år og tjente til livets opphold ved å undervise i fiolin- og fløytespilling. Han nevner takknemlig de verdifulle bibliotekene i Oxford, og det var der det først gikk opp for ham, som han sier: «hvor utmerket og strålende ville det ikke vært å ta plass blant disse forfatterne». Via London og Helsingør reiste han omsider til København for tredje gang, og han begynte å forelese ved universitetet. Folk møtte opp på hans forelesninger, men han fikk ingen betaling.

De første arbeidene

I 1709 ble Holberg spurt om å følge en rik ung mann til Dresden, og på hjemreisen foreleste han i Leipzig, Halle og Hamburg. I København begynte han å skrive og i 1711 kom hans første arbeid; En introduksjon til historien til Europas nasjoner. Han fikk tillatelse til å presentere to essaymanuskripter for kong Fredrik IV X om Kristian IV og Fredrik III. Kongen utnevnte ham like etter til professor, og han mottok dessuten et reisestipend.

I 1714 besøkte Holberg flere land i Europa, og han tilbakela store avstander til fots. Fra Amsterdam gikk han gjennom Rotterdam til Antwerpen, tok en båt til Brüssel, gikk videre til fots til Paris, Marseille, og tok så sjøveien til Genova. På den siste turen fikk han et alvorlig feberanfall. Under rekonvalesensen reiste han videre til Civita Vecchia og Roma. Da våren kom, var han fortsatt svært fattig og ved dårlig helse, men han tok fatt på hjemreisen til fots via Firenze, Bologna, Parma, Piacenza, Torino, over Alpene, gjennom Savoia og Dauphiné til Lyon, og til slutt til Paris, hvor han ankom med utmerket helse. Etter å ha tilbrakt en måned i Paris, gikk han til Amsterdam, seilte til Hamburg, og kom så tilbake til Danmark i 1716. Han tilbrakte de neste to årene i ekstrem fattigdom, og publiserte sin Introduction Til Naturens- Og Folke-Rettens Kundskab.

I 1718 ble Holberg utnevnt til professor i metafysikk ved Universitetet i København, og i 1720 fikk han det attraktive vervet som folkets talerør i kirkerådet. Dette gjorde at tiden med pengeproblemer nå var over.

«Den poetiske raptus», 1722-1727

Hittil hadde Holberg kun skrevet om rettsvitenskap, historie og filologi, men i en krangel med juristen Anders Højer fra Flensborg viste han sine satiriske evner. Fram til 1728 lagde han verk som var en ny stil av humoristisk litteratur, under pseudonymet Hans Mikkelsen. Det komisk-episke diktet Peder Paars, den første av de dansk-norske klassikerne, kom i 1719. Dette diktet var en briljant satire på datidens manerer, og det nøt en uovertruffen suksess. Men det fornærmet flere mektige mennesker som truet ham på livet, og om ikke grev Danneskjold hadde fortalt kongen om ham, er det mulig Holbergs karriere kunne blitt kortvarig. De neste to årene skrev han fem kortere satirer som alle ble vel mottatt av publikum.

Den store begivenheten i 1721 var opprettelsen av Danmarks første offentlige teater i Grønnegade i København. Holberg ble teaterets første husdikter. Enkeltstående verk, som for eksempel Karrig Niding av Hieronymus Justesen Ranchforekommer, men i hovedsak kjente danskene teateret gjennom kontinentale teatertrupper som spilte på fransk eller tysk. Holberg bestemte seg for å bruke sitt talent til å bygge opp en egen dansk komedie. Det første av stykkene hans som ble framført, var Den politiske Kandestøber. Han skrev nå komedier i et rasende tempo, og før utgangen av 1722 hadde teateret med stor suksess oppført bl.a. Den Vægelsindede, Jean de France, Jeppe paa Bierget og Gert Westphaler. I løpet av 1723 fulgte så Barselstuen, Den ellevte Juli, Jacob von Thyboe, Den Stundesløse, Erasmus Montanus, Don Ranudo, Ulysses av Ithaca, Uten Hoved eller Hale og flere. Det mest kjente stykket fra 1724 er Henrik og Pernille.

Men til tross for denne uovertrufne oppblomstringen av dramatisk genialitet, havnet teateret i økonomiske vanskeligheter og måtte stenge. Kraftanstrengelsen hadde også tatt på Holbergs helse, og han la ut på en ny utenlandstur. Han vandret gjennom Belgia til Paris, hvor han tilbrakte vinteren. Våren 1726 vendte han tilbake til København, legemlig og åndelig restituert.

Den store bybrannen i København i 1728 tok ikke bare Holbergs hus og det meste av hans eiendeler, men den førte også landet ut i en nasjonal fattigdom og depresjon. En følge av krisen var at pietismen vant fotfeste ved hoffet og også i folket. Pietistene var naturlig nok lite sympatisk innstilt til komedier, og han fant det best å avslutte sin poetiske raptus. Det gjorde han med en samleutgave av sine dramatiske verk i 1731, med et tillegg av fem stykker som aldri ble oppført i hans levetid.

«Den historiske raptus», 1730-1745

I de følgende femten årene henga Holberg seg så til verker av historisk, filosofisk og statistisk art. I denne perioden publiserte han en politisk satire kalt Metamorphosis (1726), en Beskrivelse af Danmark og Norge (1729), Danmarks Historie, en kirkehistorie, biografier om berømte menn, Moralske Tanker, en Beskrivelse af Bergen (1737), en Jødenes Historie, og andre lærde og tidkrevende arbeider. Holbergs eneste skjønnlitterære verk fra denne perioden varNicolai Klimii iter subterraneum (1741), senere oversatt av Baggesen til Niels Klims underjordiske Rejse.



Kristian VI av Danmark-NorgeEtter Kristian VIs død i 1747 tapte pietismen fotfeste ved hoffet, og teateret ble gjenåpnet med Holberg som direktør, men han trakk seg snart tilbake fra stillingen. Hans siste verk er fem bind med Epistler, det siste utgitt posthumt i 1754. I 1747 ble han utnevnt til Baron af Holberg. Han levde nå tilbaketrukket på godset sitt på Sorø på Sjælland, og døde i København den 28. januar 1754, i sitt syttiende år.

Filosofene som Holberg fremhevet betydningen av fornuften, sansen og forstanden. Han har blant annet sagt om forstanden at: «Når lykken vil favorisere forstanden, kan man gjøre store ting med liten kunst!» Mange mener at han har fått disse ideene fra den greske filosofen Aristoteles.

Våpenskjold

Før utnevnelsen til baron, brukte Holberg segl med blant annet en fjelltopp (berg) som figur.

Komponeringen av våpenskjoldet han ble tildelt som baron, skal han selv ha hatt en viss innflytelse på. Våpenet har skjoldet firedelt av sølv og rødt, med i 1. og 4. felt et grønt grantre (symbol for norsk opprinnelse) og i 2. og3. felt en lyre under en stjerne (symbol for diktning), begge gull. Midt på et blått hjerteskjold med et sølv fjell med åpent rom midt på (symbol for navnet, «hult berg»). Våpenet har to hjelmer hver med en rangkrone for friherre, den 1. med et grønt grantre, og den 2. med lyren under stjernen, begge gull. Som en form for skjoldholdere er det på hver side av skjoldet en framkommende og liggende, sølv sfinx.

Våpenet er et såkalt talende våpen der figuren i hjerteskjoldet henspiller på navnet.

Forfatterskap

Holbergs reiser var til stor nytte i det senere forfatterskapet - de mange inntrykkene modnet ham også kunstnerisk og moralsk. Holberg lot seg inspirere av de gamle latinske komediene og franske komedier han hadde sett i Paris.

Forfatterskapet kan deles opp i tre perioder; den historiske, den poetisk/komiske og den filosofiske. Den poetiske raptus var da han i samtiden satte produksjonsrekord med de komiske dramaene. De er samtidig også det han i ettertiden er blitt mest kjent for.

Det er forøvrig også viktig å notere seg at han i en av de siste bøkene han skrev om livet sitt, innrømte at han var sjalu og svært redd for at det andre skrev, skulle være bedre enn det han selv skapte. Dette kan være en kilde til å forstå forfatterskapet hans, hans irritasjon tildels over samfunnet, og tildels over andre lektorer og universitetet, gjorde ham skarp. Dette var en gjennomgående drivkraft i Holbergs forfatterskap.

Ideologi X opplysningstidas mann

Holberg traff under et opphold i Paris den danske vitenskapsmannen Jacob Winsløw, som var katolikk. Winsløw prøvde å omvende Holberg, men dette resulterte bare i at Holberg ble antikatolikk og bevarte denne holdningen for all ettertid. Det er dermed ikke sagt at Holberg var hedning eller ikke-troende, han tilhørte den lutherske tro.

Holberg kritiserte skolenes undervisning i kristendom: «Børn maa giøres til Mennesker, førend de blive Christne» og «hvis een lærer Theologie, førend han lærer at blive Menneske, bliver han aldrig Menneske». Holberg trodde på fornuftens guddommelige lys i vårt indre, og for ham var undervisningens første mål at elevene lærte å bruke sine sanser og sin forstand, i stedet for nytteløs terping av ei lærebok. Dette var en ny, moderne oppfatning av religionsspørsmålet og den kjennetegner Holberg som en mann av sin tid, opplysningstiden.

Holberg var for øvrig interessert i fornuften fordi han mente at det var denne som bandt samfunnet sammen. Dessuten undret det Holberg at det kunne finnes så mye ondskap i samtiden, når man jo bare kunne la fornuften råde i stedet. Man kan altså si at han beveget seg vekk fra en religiøs forklaring på ondskap hen imot en rasjonalistisk /empirisk tenkemåte.

Holberg hadde en positiv holdning til bibelkritikken, han ble heller ikke foruroliget av det nye heliosentriske verdensbilde, som står i kontrast til Bibelens omtale av jorda som ubevegelig, han skrev i en av sine epistler om dette: «de hellige Bøger ere ikke skrevne for at oplyse Mennesker udi Astronomie, men for at veyvise dem udi Saligheds Sager.» Holbergs religiøsitet representerte i det store og hele det man kaller deisme. Han forholdt seg kritisk til forestillingen om arvesynden, og nærte tillit til menneskets frie vilje.

Holbergs erklærte hensikt med sin forfattervirksomhet var for øvrig å spre opplysning til gagn for allmennheten og til nytte for samfunnet. Dette stemmer overens med bildet av Holberg som framskrittets og opplysningstidens mann.

Det er verdt å notere seg at Holberg fant seg best til rette i storbyer med stor kultur, småbyer og natur interesserte ham ikke, naturen fant han heslig.

Innflytelse på vitenskapen

Før Holbergs tid hadde vitenskapen vært underlagt teologien, og dens forestillinger, for eksempel om verdensbildet, var uangripelige. 1700-tallets opplysning betydde at vitenskapen ble gjort mer folkelig, og var et framskritt forden erfaringsbaserte undersøkelsen, empirismen, som ikke minst ga vitenskapen nytt grunnlag og nye muligheter. Holberg bidro prinsipielt til denne utviklinga.

Holbergs ideal for vitenskap var at den skulle gå induktivt (det vil si erfaring bygd på observasjoner) fram og være til praktisk nytte, noe vi ser et morsomt eksempel på i hans Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge (1745),hvor han resonnerte seg fram til at smitten mest sannsynlig stammer fra mikroorganismer.



Bibliografi

Komedier

Den Vægelsindede, 1722

Jean de France eller Hans Frandsen, 1722

Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde, 1722

Mester Gert Westphaler, 1722

Barselstuen, 1723

Den ellefte Junii, 1723

Jacob von Tyboe eller den stortalende Soldat, 1723

Ulysses von Ithacia, 1723

Erasmus Montanus eller Rasmus Berg, 1723

Don Ranudo de Colibrados, 1723

Uden Hoved og Hale, 1723

Den Stundesløse, 1723

Hexerie eller Blind Allarm, 1723

Melampe, 1723

Det lykkelige Skibbrud, 1724

Det Arabiske Pulver, 1724

Mascarade, 1724

Julestuen, 1724

De Usynlige, 1724

Kildereisen, 1725

Henrich og Pernille, 1724-1726

Den pantsatte Bondedreng, 1726

Pernilles korte Frøkenstand, 1727

Den Danske Comoedies Liigbiængelse, 1727

Den honette Ambition, 1731

Plutus eller Proces imellom Fattigdom og Riigdom, utg. 1753

Husspøgelse eller Abracadabra, utg. 1753

Philosophus udi egen Indbildning, utg. 1754

Republiqven eller det gemeene Bedste, utg. 1754

Sganarels Rejse til det philosophiske Land, utg. 1754

Dikt

Peder Paars, 1720

4re Skæmtedigte, 1722

Metamorphosis eller Forvandlinger, 1726

Romaner

Nicolai Klimii iter subterraneum, 1741. (På latin. Oversatt til dansk av Hans Hagerup, 1742: Niels Klims underjordiske Rejse. Til norsk ved Kjell Heggelund, 1984: Nils Klims reise til den underjordiske verden.)

Essayistikk

Moralske Tanker, 1744

Epistler, 1748X54

Moralske Fabler, 1751

Vitenskapelige verk

Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier, 1711

Morals Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-Rettens Kundskab, 1716

Dannemarks og Norges Beskrivelse, 1729

Dannemarks Riges Historie, 1732X35

Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse, 1737

Almindelig Kirke-Historie, 1738

Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsat til disse Tider, 1742

Adskillige store Helte og berømmelige Mænds sammenlignede Historier, 1739X53

Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier, 1745

Fotnoter

^ Fødselsdatoen er oppgitt i skiftet etter moren, datert april 1701, se: J. Nordahl-Olsen, Ludvig Holberg i Bergen, J. Griegs Forlag, Bergen 1905. I skiftet oppgis også fødselsdatoene til søsknene, og en sammenligning med kjente dåpsdatoer for to av søstrene viser at de oppgitte datoene er i henhold til den julianske kalender. Ifølge en forordning fra 1646 skulle barn født i byene døpes innen fire dager etter fødselen.

^ Nordnesprosjektet

Litteratur

Erling T. Gjelsvik, Ludvig Holberg den flygende bergenser : en biografi og en antologi, Grieg bok (2004) ISBN: 9788281200012

Gunilla Dahlberg/Peter Christensen Teilmann/Frode Thorsen (redaktører), Holberg i Norden, om Ludvig Holbergs författarskap och dess kulturhistoriska betydelse, Makadam förlag (2004), ISBN: 9789170610110

Eivind Tjønneland (redaktør), Den mangfoldige Holberg, Aschehoug forlag (2005), ISBN: 9788203190346

Lars Roar Langslet, Den store ensomme, en biografi om Ludvig Holberg, Forlaget press (2005), ISBN: 9788275471985

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg»

--------------------

Forfatter, dramatiker, historiker, professor i metafysikk (1717), professor i latin, godseier i Danmark, baron i Danmark, legatstifter.

Født den 3. desember 1684, Bergen, Hordaland.

Døpt i Nykirken, Bergen.

Døde den 28. januar 1754, Sorø, Danmark , 69 år gammel.

Ludvig Holberg ble født i Bergen i 1684, og var yngst av 12 søsken. Ludvig var sønn av en offiser som arbeidet seg opp fra bonde til oberstløytnant. Han døde da Ludvig var to år, og gutten vokste opp hos slektninger av moren som tilhørte en framtredende Bergensfamilie. Han bodde også en stund hos en onkel i Gudbrandsdalen.



I 1702 reiste han til København for å bli opptatt ved universitetet. Årene som fulgte var preget av vanskelige økonomiske forhold. Han jobbet et år som huslærer hos presten på Voss. I 1704 tok han forberedende prøve i filosofi ogavsluttende prøve i teologi. Etter noen måneder som huslærer i Bergen, solgte han alt han eide og reiste til Nederland. Han kom raskt tilbake og slo seg ned i Kristiansand. han bløffet med sine språkkunnskaper og forarget halve byen ved å bevise at "fruentimmere" ikke er mennesker". Han kom i diskusjon med en hollender som også underviste i fransk. Begge påsto at den andre ikke kunne språket.



I 1706 reiste han til England og studerte historie ved Oxford. Han levde av å undervise i fransk og fløytespill. Det var under dette oppholdet at skrivekunsten våknet. Han reiste deretter tilbake til København, hvor han forelesteom "utenlandske rariteter". I 1708-09 reiste han til Tyskland som hovmester for en ung adelsmann. Sin fjerde utenlandsreise (1714-16) tok han til Frankrike, hvor han oppholdt seg ganske lenge. På denne turen gikk han også til fots gjennom Italia.



I 1717 var han tilbake i København hvor han ble utnevnt til professor og hadde plikt til å undervise i metafysikk - et fag han hatet. Han etablerte seg på universitetet og ble senere professor i latin. De siste årene han levde forvaltet han universitetets eiendom og ble en rik godseier og fikk tittelen baron.



Ludvig Holberg var liten og puslete, og var plaget med svak helse hele livet. Størsteparten av sitt liv var han lutfattig, og han var en ensom mann uten gode venner. Mange har spurt seg hvordan en slik mann fra Bergen, kunne værepå linje med samtidig europeisk åndsliv. Forklaringen på dette ligger sannsynligvis i de mange utenlandsreisene han gjorde i årene 1704-1715. På disse reisene studerte Ludvig hele tiden, og han fikk med seg det som rørte seg i det europeiske åndsliv i sin samtid.



Ludvig Holberg regnes som den første moderne dikter i Danmark-Norge. Han så at hans egen nasjon manglet litteratur på høyde med andre europeiske land på en rekke felt: drama, satire. historieskriving og filosofiske verker. Dermedlaget han likegodt denne litteraturen selv.



Holbergs posisjon som forfatter kan ikke løsrives fra den tiden han levde i. den nye samfunnsklassen som vokste fram på 1700-tallet, borgerskapet, var en nødvendig forutsetning for Holbergs forfatterskap. Han tilhørte selv borgerskapet og det var de som ble hans publikum. Han ble talsmann for borgerskapets ideologi. Selv var han også en representant for den klassiske dannelsen, men han var motstander av dannelse for dannelsens egen skyld. Naturlighet, enkelhet, fornuft og måtehold er stikkord i Holbergs grunnsyn.



Holbergs interesse for historie, geografi og politikk henger sammen med hva han vurderte som viktig kunnskap. Logikk og disputeringsteknikk opplevde han som ufornuftige og overflødige aktiviteter på universitetet. Han var sterkt påvirket av naturretten dvs de naturlige rettsprinsipper som likhet for loven, retten til eiendom og frihet. Naturretten står også over den teologiske etikken og burde være grunnlag for alle lands lover.



Holbergs forfatterskap kan deles i tre hoveddeler:

Historiske og naturrettslige skrifter (1711-16, 1729-39)

Satirer og komedier (1719-29)

Moralfilosofiske verker (1741-54)



I 1716 skrev han "Introduction til naturens- og folkerettens kundskap". Dette var første gang at rettsfilosofiske problemer ble diskutert på dansk, uavhengig av teologien.



I 1719-20 skrev han sitt første dikteriske storverk: "Peder Paars"

Den poetiske raptus 1722 - 1727:

Vi vet ikke riktig når Holberg begynte å skrive komedier. Men omkring nyttår 1722 ble det lagt planer om å opprette et dansk teater. I september 1722 ble den nye scenen åpnet. Samme høst ble det oppført 5 komedier av Holberg, og våren 1723 hadde han 10 til liggende klare.



Holbergs komedieskriving varte bare en kort periode. I 1725 gikk teatret konkurs. Like etter brant København, og kongen som hadde kommet på tronen, Kristian 6., var dypt religiøs og ville ikke ha noe teater i byen (se Pietisme).



Holbergs forutsetninger for å skrive komedier i et land som ikke har noen tradisjon for dette, finner vi på flere områder. Han kjente de gamle latinske komediene, og han hadde sett Molieres komedier i Paris, og den italienske komdietradisjonen "Commedia dell arte. Dette fikk han med seg på sin reise gjennom disse to landene.



Personene i Holbergs komedier er stort sett faste figurer, som vi også finner ellers i europeiske komedier. Tema for skuespillene er ofte forfengeligheten av ulike slag. Han brukte altså ting han hadde sett på sine reiser rundt omkring i Europa, men tilpasset dette slik at det passet til nordiske forhold. Mye har han lært av Moliere, men han brukte dette på sin egen måte. På mange områder står Holberg fullt på høyde med Moliere. Dette gjelder spesielt måten han gir liv til en person på og måten å forme morsomme replikker på.



Hovedpersonene kan lide av trang til prestisje, eller de kan ha et annet bilde av seg selv og verden, enn omgivelsene har. Holberg vil holde virkeligheten opp for folk og la dem "se seg selv i speilet". Her ligger vel noe av hemmeligheten bak den suksess skuespillene til Holberg gjorde. Ved å overdrive en menneskelig svakhet hos hovedpersonene sine, og henge dem ut, fikk han tilskuerne til å kjenne igjen noen av sine egne svakheter. Mange av disse svakhetene er ikke mer fremmed for folk i dag, enn de var for 250 år siden.



En av de mest kjente komediene til Holberg er Erasmus Montanus. Den ble skrevet i 1723, men ble ikke trykt før i en samling fra 1731 og ikke oppført før i 1747. Denne komedien spør: Hva er dannelsens mål og oppgave? Har lærdommenverdi i seg selv, eller er det menneskets forhold til kunnskapene det kommer an på? Det er ikke sannhetskjærlighet som driver Erasmus, det forfengeligheten eller hans rykte som lærd mann. Det som betyr noe for Erasmus Montanus erikke om han har rett, men for enhver pris få rett.



I Erasmus Montanus blir det enkle bondesamfunnet satt opp imot de lærdes verden. Holberg skriver for borgerskapet, og personene i komediene er også borgere eller bønder.

Holberg og de to adelsmennene:

Mange av de komediene Holberg skrev ble godt mottatt av borgerskapet i København. Men Holberg måtte også tåle kritikk, særlig fra overklassen. Det fortelles en historie som viser dette. Historien viser også at Holberg kunne det med å treffe replikker.



Det fortelles at en dag Ludvig Holberg var ute og gikk tur, møtte han to adelsmenn på gata. De var forarget over hans komedier, og stillte seg opp foran ham. "Vi går ikke av veien for en narr" sa de. "Men jeg går gjerne av veien for to", svarte Holberg, lettet på hatten og passerte dem.



Mye av det Holberg ga ut var selvsensurert. Han kunne nemlig ikke kritisere hvem han ville. Men allikevel ligger det en skjult samfunnskritikk i mange av komediene hans. I Erasmus Montansus kan vi se en kritikk av universitetet iKøbenhavn, og hva samtiden mente var nyttig kunnskap. I "Jeppe på Berget", en annen av Holbergs kjente komedier, ligger det en skjult kritikk av samfunnsforholdene og adelens posisjon. Den danske kongen, Kristian 6., var sterkt påvirket av pietismen. Han stengte teatret i København, fordi pietistene mente at forlystelse var noe syndig.



I 1741 ga Holberg ut romanen "Niels Klims underjordiske reise". Denne boka var et angrep på pietistene, blant annet fordi de fikk teatret stengt. Det finnes knapt en mennesketype Holberg avskydde så hjertelig som pedanten (personsom henger seg opp i småting). Holberg håner overtroen som fantes i hans samtid. Bare hos bøndene finner Holberg lite av pedanteri, dvs henge seg opp i småting. Derfor blir ofte bøndene hos Holberg framstillt ganske positivt.



Det har av og til vært spekulert over om Holberg var radikal eller konservativ. Til det er det å si at det er misvisende å bruke slike betegnelser om en mann fra 1700-tallet. For ham var måtehold og fornuft rettesnorer for hvordan en skulle tenke og handle. Det opplyste eneveldet var for ham en ideel styreform.



Dikterne i "Det norske Selskap" kom til å føle seg spesielt forpliktet av den klassiske arv etter Holberg. Men også senere diktere har mottatt sterke inntrykk av hans verk. Mest iøyenfallende er sporene i Vinjes journalistikk og i Ibsens drama, spesielt i "Peer Gynt" og "De unges forbund". Foruten å være den første moderne dikter i Norge, fikk også Holberg mye å si for den diktningen som kom etter ham.

Ludvig Holbergs verker:

Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier 1711.

Moralsk Kierne eller Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskap 1716.

Peder Paars 1719X20.

4re Skæmte-Digte 1722.

Den Vægelsindede 1723.

Den Politiske Kandestøber 1723.

Mester Gert Westphaler 1723.

Jean de France eller Hans Frandsen 1723.

Jeppe paa Bierget eller Den forvandlede Bonde 1723.

Barselstuen 1723.

Den ellefte Junii 1723.

Jacob von Tyboe eller Den stortalende Soldat 1723.

Den Stundesløse 1723.

Erasmus Montanus eller Rasmus Berg 1723.

Don Ranudo de Colibrados 1723.

Ulysses von Ithacia 1723.

Uten Hoved og Hale 1723.

Hexerie eller Blind Allarm 1723.

Melampe 1723.

Det lykkelige Skibbrud 1724.

Henrich og Pernille 1724X26.

De Usynlige ca. 17242.

Det Arabiske Pulver 1724.

Julestuen 1724.

Mascarade 1724.

Kilde-Rejsen 1725.

Metamorphosis eller Forvandlinger 1726.

Den pantsatte Bondedreng 1726.

Pernilles korte Frøkenstand 1727.

Den danske Comoedies Liigbegængelse 1727.

Den honette Ambition 1731.

Dannemarks og Norges Beskrivelse 1729.

Dannemarks Riges Historie 3 bind 1732X35.

Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse 1737.

Almindelig Kirke-Historie 1738.

Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier efter Plutarchi Maade 1739.

Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsatt til disse Tider 1742.

Niels Klims underjordiske Rejse (latin 1741) 1742.

Moralske Tanker 1744.

Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier 1745.

Epistler 5 bind 1748X54.

Husspøgelse eller Abracadabra 1753.

Plutus eller Proces imellem Fattigdom og Riigdom 1753.

Sganarels Rejse til det philosophiske Land 1754.

Philosophus udi egen Indbildning 1754.

Republiqven eller de gemeene Bedste 1754.

Årstallene angir trykt utgivelse, hvis ikke annet er angitt

1) Oppført 1722.

2) Skrevet dette året, utgitt 1731.

3) Skrevet dette året, utgitt 1746.

Sources/kilder og litteratur:

-O. Skavlan: Holberg som komedieforfatter, 1872.

-G. Brandes: Ludvig Holberg, København 1884.

-C. Bruun: Om Ludvig Holbergs trende Epistler til en højfornem Herre,København 1895.

-F. Bull: Fra Holberg til Nordal Brun,1916.

-E. Nystrøm: Den danske komedies oprindelse,København 1918.

-Holberg Aarbog (red.: F. Bull og C. S. Petersen), København/Kristiania 1920X25.

-E. Jørgensen: Historieforskning og Historieskrivning i Danmark indtil Aar 1800,København 1931.

-Ehrencron-Müller, bd. 10X12, København 1933X35.

-F. Bull: biografi i NBL1, bd. 6, 1934.

-K. Foss: Ludvig Holbergs naturrett, 1934.

-F. J. Billeskov Jansen: Holberg som Epigrammatiker og Essayist, 2 bd., København 1938X39.

-Th. A. Müller: Den unge Ludvig Holberg 1684X1722, København 1943.

-K. Foss: Konge for en dag,1946.

-E. Thomsen: Sfinxen,København 1954.

-L. Hulthén: Collectio Holbergiana, Göteborg 1959.

-J. Kruuse: Holbergs maske, København 1964.

-R. Myhre: Holbergs pedagogiske ideer, 1969.

-J. Stender Clausen: Holberg og Le Nouveau Théâtre Italien, København 1970.

-A. E. Jensen: Teateret i Lille Grønnegade,København 1972.

-J. Stegelmann: Hvem er hvem hos Holberg,København 1974.

-G. Johannesen: "Holberg og essayet", [L. Holberg:] Essays,i utv. ved K. Heggelund, 1977, 111X136.

-A. Albjerg: Ludvig Holbergs poetiske maskerade,København 1978.

-J. Kruuse: En poetisk kriger,København 1978.

-F. J. Billeskov Jansen: biografi i DBL3, København 1980.

-M. Grandjean: Ludvig Holbergs kunstsyn og dramaturgi, København 1980.

-H. H. Thomsen: Omkring Erasmus Montanus,København 1980.

-Holberg-ordbog (red. Aa. Hansen og S. Eegholm-Pedersen), København/Oslo 1981X88.

-H. H. Thomsen: Sprogets fornuft,København 1984.

-A. E. Jensen: Helte og antihelte,København 1984.

d.s.: Holberg og kvinderne,København 1984.

-E. A. Nielsen: Holbergs komik, København 1984.

-Edda 87, 1987 (særnummer om Holberg)

-J. K. Andersen: Handling og moral,København 1992.

d.s.: Holbergs kilder?,København 1993.

d.s.: Professor Holbergs komedier, København 1993.

-O. I. Langholm: XHolberg i en antikk komedietradisjon X Jeppe paa BiergetX, i Ø. Andersen og A. Aarseth (red.): Antikken i norsk litteratur,Bergen 1993, 63X73.

-P. Christensen: Lys og mørke,Aarhus 1995.

-F. H. Mortensen: XBestandighedens jubilæumX, i T. Bredsdorff og F. H. Mortensen (red.): Hindsgavl Rapport. Litteraturteori i praksis,Odense 1995, 257X95, 349X55.

-M. Leisner-Jensen: Scena er på theatro,Odense 1999.

-E. Vinje: Eit språk som ikkje passar. Epideiktiske element i Holbergs reflekterande prosa (dr.avh.), Bergen 2000.

Portrett:

-Om Holberg-portrett, sjå særleg P. B. C. Westergaard: Holberg-Portræter, særtrykk av Danske Portræter, 1930X33, og oversikt i DBL3, bd. 6, 1980, s. 430X431.

-Koparstikk (brystbilete) av C. Fritzsch, 1731, på grunnlag av teikning eller måleri nå tapt.

-Måleri (brystbilete) av Johan Roselius, ca. 1747X49; Sorø Akademi, tapt i brann 1813, kopi sst., 1818.

-Måleri av Jørgen Roed, 1848; NG.

-Relieff (brystbilete) av ukjend kunstnar, u.å.; pasta i Bergens Museum (etter tradisjonen ei gåve frå Holberg til historikaren P. F. Suhm).

-Dødsmaske av C. P. Rothe, 1754, tapt.

-Måleri (brystbilete) av Christian August Lorentzen, u.å.; Statens Museum for Kunst, København.

-Byste av Bertel Thorvaldsen, 1839; Thorvaldsens Museum, København.

-Byste av Hans Michelsen, 1846; UiO.

-Statue av T. Stein, 1875; utanfor Det kgl. Teater, København.

-Statue av Johan Børjesson, 1884; Vågsallmenning, Bergen.

-Statue av Vilhelm Bissen, 1898; Sorø Akademihave, Danmark.

-Monument i bronse av Dyre Vaa, 1939; Studenterlunden, Oslo.

-Bronsestatue (på grunnlag av gipsmodell av Mathias Skeibrok 1880), 1987; Den Nationale Scene, Bergen.

-Minnestøtte av Johannes Wiedewelt, 1782; Jægerspris park, Sjælland.

-Minneplate; ved latinskulen i Lille Øvregate, Bergen, 1922.

-Minnetavle; Fiolstræde 8, København.




--------------------
Ludvig Holberg

Forfatter: Edvard Beyer

Sist endret:

Ludvig Holberg, født 3. desember 1684, død 28. januar 1754, født i Bergen, norsk-dansk forfatter. Hans far, oberstløytnant Christian Nielsen Holberg, døde da Holberg var vel ett år gammel, moren Karen, født Lem, i 1695. I årene 1695X98 bodde Holberg hos slektninger i Fron. Senest 1698 må han være kommet tilbake til Bergen; gikk på latinskolen der og ble dimittert til Københavns universitet 1702, vendte tilbake til Norge og ble huslærer hos presten på Voss, men var i København igjen 1703 og tok teologisk embetseksamen året etter. Etter en kort tid som huslærer hos lektor og visebiskop Niels Smed i Bergen drog han høsten 1704 på sin første utenlandsferd, til Nederland. Deretter slo han seg ned i Kristiansand og levde av å undervise i språk og musikk. Våren 1706 drog han ut igjen, denne gang til England. Her ble han i to år, størstedelen av tiden i Oxford. Da han vendte tilbake til København 1708, hadde han fått et godt overblikk over europeisk åndsliv i samtiden.

Etter en reise til Tyskland gav han ut en kortfattet verdenshistorie, Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier (1711). I 1714 ble han utnevnt til ekstraordinær professor uten lønn, og omtrent samtidig fikk han etlite stipend som satte ham i stand til å foreta sin fjerde og lengste utenlandsreise. Han drog over Nederland og Belgia til Paris, ble der 1½ år og studerte fransk litteratur (den skeptiske filosof P. Bayles Dictionnaire historique et critique fikk særlig meget å si for ham). Vinteren 1715X16 oppholdt han seg i Roma, og sommeren 1716 var han tilbake i København. Mens han var borte, hadde det kommet et nytt verk fra hans hånd, Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskab (1716), som vesentlig er et utdrag av H. Grotius' og S. Pufendorfs rettsfilosofiske arbeider. For første gang ble emnet her behandlet uavhengig av teologien og på dansk. Først 1717 ble han utnevnt til professor i metafysikk, 1720 rykket han opp til professor i latin, og 1730 fikk han den historiske lærestol.

Da Holberg 34 år gammel bosatte seg for godt i København, var han så å si en fremmed i det danske samfunn. Sine barndomsinntrykk hadde han fra Bergen og norske bygder, og hans åndsform var dannet under påvirkning av den frieste og djerveste tenkning i samtidens Europa. Han ble en skarp og respektløs iakttager av danske forhold. 1719X20 gav han ut det komiske heltedikt Peder Paars; likesom komediene kom det ut under pseudonymet Hans Michelsen. I sin form er diktet en parodi på det antikke epos (Homer og særlig Vergil), og i de «skjønne anmerkninger» blir det drevet spott med kommentatorenes lærde pedanteri. Etter sitt innhold er det en bred og rammende samfunnssatire. I 1722 gav han ut 4re Skæmtedigte (til dels skrevet før Peder Paars). Samme år opptrådte han som komedieforfatter; teateret i Lille Grønnegade åpnet om høsten, og ennå samme året ble Holbergs Den Politiske Kandestøber, Den Vægelsindede, Jean de France, Jeppe paa Bierget og Gert Westphaler spilt her. Både disse og de senere komediene overlot Holberg skuespillerne uten vederlag.

I årene frem til 1727 ble det spilt 26 komedier av Holberg, foruten de nevnte bl.a. Barselstuen, Den ellefte Junii, Jacob von Tyboe, Ulysses von Ithacia, Erasmus Montanus, Mascarade, Julestuen, Henrich og Pernille og Den Stundesløse; men 1727 var teaterets økonomi så dårlig at det måtte lukke, og forestillingene ble avsluttet med Holbergs vemodig-lystige Den danske Comoedies Liigbegængelse. Teateret ble antakelig åpnet igjen året etter, men bybrannen i København tvang det til å slutte. Og i den pietistiske Christian 6s tid (1730X46) kunne det ikke fortsette.

I 1725X26 foretok Holberg en ny utenlandsreise, og etter hjemkomsten gav han ut sine Metamorphosis, som travesterer Ovid. Men han kjente det som hans «poetiske raptus» var til ende og skrev det første av sine tre latinske brev til en «fornem herre» (overs. av Winkel Horn, 1897), der han skildret sitt liv. Hvem adressaten var, har det stått strid om; kanskje er han bare en fiksjon. Lysten til å skrive komedier våknet på ny hos Holberg da teateret ble opprettet igjen under Frederik 5 (1748), og han skrev da seks nye komedier, bl.a. Plutus, Philosophus udi egen Indbildning og Abracadabra. Men humøret var ikke så friskt og festlig lenger; ingen av dem slo riktig an. Smaken hadde nå også vendt seg fra Holberg til de franske konversasjonsstykker. Den første utgaven av komediene kom i 2 bd. 1723X24; den inneholdt 10 stykker og ble innledet med et forsvar for komediespill og skuespilldiktning. I 1731 gav han ut enstørre samling i 5 bd., som ble utvidet med 2 bd. 1753X54.

Stoffet til sine komedier henter Holberg oftest fra samtidens Danmark. Han kan nok låne både figurer og intriger fra oldtidens og senere tiders forfattere. Men han flytter dem alltid over på nordisk grunn, bygger på selvsyn, fyller dem med trekk fra livet omkring seg. Et og annet kan man også føre tilbake til dikterens barndomstid i Bergen. Som dramatiker har han lært av den antikke komedie, især av Plautus, av den italienske maskekomedie og av Molière. Ienkelte komedier, som Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus, viser han evne til mer inntrengende menneskeskildring. Hans styrke ligger i replikken og situasjonskomikken. Den trang til å uttrykke seg i allegorier og symboler som kommer til syne i Holbergs senere komedier, viser seg alt i Niels Klims underjordiske Rejse (1741), en fantastisk reiseroman som først kom på latin i Leipzig (overs. til dansk av bergenseren Hans Hagerup 1742, senere av Baggesen o.a.). Denne boken er Holbergs dristigste verk. Her driver han gjøn med forhold både hjemme og i utlandet, og skriftet vakte både jubel og harme. Omtrent samtidig gav han også ut et bind latinske epigrammer (overs. av C. Müller, 1863).

Sine dikterverker hadde Holberg for det meste gitt ut under pseudonym (Poul Rytter, Hans Michelsen o.a.). Selv anså han sitt historiske forfatterskap for det viktigste. I 1729 kom hans topografiske håndbok Dannemarks og Norges Beskrivelse og 1732X35 Dannemarks Riges Historie i 3 bd. Samtidig gav han ut et par mindre lærebøker i verdenshistorie og geografi på latin. Den egentlige lærergjerning interesserte ham mindre, og 1737 oppgav han den for å overta styret av universitetets økonomi. Nå fulgte det slag i slag en rekke verker: Bergens Beskrivelse (1737), Almindelig Kirke-Historie (2 bd., 1738), som går til reformasjonen og utmerker seg ved gjennomført religiøs toleranse, Den jødiske Historie (2 bd., 1742), dessuten to bøker etter mønster av Plutarkh, Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier (2 bd., 1739X53) og Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier (2 bd., 1745).

Også som historiker vil Holberg «moralisere». Han skriver ikke for de lærde, men for den dannede allmennhet, og i Heltehistoriene skildrer han med større sympati personligheter som Christian 4 og Peter den store enn glimrende krigerkonger. Som populærfilosof opptrådte han med Moralske Tanker (1744), Epistler (4 bd., 1748X50, 5. etter hans død 1754) og Moralske Fabler (1751). I de to førstnevnte går han løs på tidens spørsmål. Han er vittig og skarpsindig,ærbødig overfor de religiøse grunnspørsmål og hyller en human og udogmatisk kristendom.

J. C. Martensen gav ut en ypperlig utgave av komediene (13 bd., 1897X1909). En kritisk utgave av hele forfatterskapet ved Carl S. Petersen (18 bd., 1913X42). En jubileumsutgave av komediene og de populære skrifter ved Francis Bull, Carl Roos o.fl. (6 bd., 1922X25). F. J. Billeskov Jansen har utgitt Moralske tanker (1943), Memoirer (1943), Epistler (8 bd., 1944X54), utvalgte komedier (3 bd., 1961) og Værker i 12 bind (1969). Et par av Holbergs komedier er oversatt til nynorsk av Arne Garborg, og flere er oversatt til færøysk. Niels Klims reise til den underjordiske verden kom første gang på moderne norsk 1978, oversatt av Kjell Heggelund. Holbergs Breve med faksimiler er gitt ut avV. Dahlerup (1926).
VerkerIntroduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier 1711
Moralsk Kierne eller Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskap 1716


Peder Paars 1719X20
4re Skæmte-Digte 1722
Den Vægelsindede 17231
Den Politiske Kandestøber 17231
Mester Gert Westphaler 17231
Jean de France eller Hans Frandsen 17231
Jeppe paa Bierget eller Den forvandlede Bonde 17231
Barselstuen 1723
Den ellefte Junii 1723
Jacob von Tyboe eller Den stortalende Soldat 1723
Den Stundesløse 1723
Erasmus Montanus eller Rasmus Berg 1723
Don Ranudo de Colibrados 1723
Ulysses von Ithacia 1723
Uten Hoved og Hale 1723
Hexerie eller Blind Allarm 1723
Melampe 1723
Det lykkelige Skibbrud 1724
Henrich og Pernille 1724X26
De Usynlige ca. 17242
Det Arabiske Pulver 1724
Julestuen 1724
Mascarade 1724
Kilde-Rejsen 1725
Metamorphosis eller Forvandlinger 1726
Den pantsatte Bondedreng 17262
Pernilles korte Frøkenstand 17272
Den danske Comoedies Liigbegængelse 17273
Den honette Ambition 1731
Dannemarks og Norges Beskrivelse 1729
Dannemarks Riges Historie 3 bind 1732X35
Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse 1737
Almindelig Kirke-Historie 1738
Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier efter Plutarchi Maade 1739
Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsatt til disse Tider 1742
Niels Klims underjordiske Rejse (latin 1741) 1742
Moralske Tanker 1744
Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier 1745
Epistler 5 bind 1748X54
Husspøgelse eller Abracadabra 1753
Plutus eller Proces imellem Fattigdom og Riigdom 1753
Sganarels Rejse til det philosophiske Land 1754
Philosophus udi egen Indbildning 1754
Republiqven eller de gemeene Bedste 1754


Årstallene angir trykt utgivelse, hvis ikke annet er angitt

1) Oppført 1722

2) Skrevet dette året, utgitt 1731

3) Skrevet dette året, utgitt 1746
Utdypning (NBL-artikkel)

Forfattar. Foreldre: Oberstløytnant Christian Nielsen Holberg (ca. 1620X1686) og Karen Lem (1647X95). Ugift.

Ludvig Holberg var ein hovudfigur i da ...

Les mer
Anbefalt litteratur

Les mer
Anbefalt lenke
Dagbladets forfatterside om Ludvig Holberg

Student 1702, cand. theol. 1704, udenlands 1702 - 1708, 171 4 - 1716
professor ved Københavns Universitet i metafysik o g logik 1717, i
veltalenhed 1720, i historie og geografi 17 30, ejer af hovedgaard Brorup
1740, af Tersløsegaard 1745 , baron 1746.

Cathrine giftet seg med Diderich Bay 14 Jun 1729, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Urbye. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Knud Christophersen Kristoffersen Nagel. Knud ble født cirka 1704; døde cirka 1762. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Edel giftet seg med Jon Olsen cirka 1739. Jon ble født cirka 1705; døde cirka 1751. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sara Helene Brose. Sara (datter av Jørgen Jensen Brose og Kirsten Olsdtr. Gjerdrum) ble født 2 Mar 1718 , Kinsarvik, Hordaland, Norge; døde 17 Mar 1756, Stord, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cathrine giftet seg med Fredrik Arentz 8 Aug 1730, Bergen, Hordaland, Norway. Fredrik (sønn av Hans Petersøn Arentz og Susanne Ottosdatter Schreuder) ble født 5 Mai 1702 , Rissa, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 22 Jul 1702 , Statsbygd; døde 22 Nov 1779, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 19 Dec 1731, Bergen

Familie/Ektefelle/partner: Hans Sem. Hans ble født cirka 1701 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1759; ble begravet 13 Des 1759. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Jakobsen Pavels. Claus (sønn av Jacob Clausen Pavels og Brynhild Pedersdatter Hjelm) ble født cirka 1728; døde cirka 1769. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Tremenning med sin mann Jon

Edel giftet seg med 21 Nov 1759, Ulvik, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst og provst, biskop

{geni:about_me} http://nrk.no/sfj/leksikon/index.php/Hans_Arentz

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Cathrine Nagel Arentz. Ingeborg (datter av Hans Thiis Nagel og Christine Margrete Worm) ble født 17 Sep 1742; døde 6 Jul 1799, Svanøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Susanne giftet seg med Johan Plahte Bruun cirka 1757. Johan ble født 19 Okt 1728 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 27 Jun 1772. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Han var sønn av biskop i Bergen Frederik Arentz i dennes første ekteskap, og bror til Hans Arentz (1731 - 1793) som ble embetsmann og topografisk forfatter. Som barn ble han undervist hjemme av Johan Plate Brun (død som sogneprest i Nykirken i Bergen) og dimittert av ham i 1751. Etter ex. phil. reiste han i 1752 hjem, ble huslærer for to brødre, og studerte selv teologi, så han i 1756 kunne dimittere elevene, følge dem til universitetet, og selv ta teologisk eksamen med beste karakter.

Siden faren var velstående, kunne han nå bli to år i København og drive filosofiske og matematiske studier. Han drev det så vidt, at han fikk tilbud om å følge som matematiker med selskapet kong Frederik V ville sende til Arabia,men da dette ikke skulle reise før om et par år, reiste han til Leiden, hvor han 1758X59 studerte matematikk under Muschenbroeck. Da han nå vendte tilbake til København, fikk han høre at faren var blitt enkemann, og dro derfor hjem uten å tenke mer på reisen til Arabia, hvor Niebuhr kom til å innta plassen hans.

I Bergen ble han 1760 konstituert som lektor i matematikk og fysikk ved det nyopprettede Seminarium Fredericianum. Han fikk kongelig utnevnelse i 1762, og ble i 1769 dessuten konrektor ved katedralskolen, hvor han ble rektor i 1781. I denne stillingen forble han helt til han fikk avskjed med full gasje i pensjon 22. mars 1825.

Arentz var sønn av Ludvig Holbergs niese, og var kanskje den lengst levende som kom i kontakt med ham. I farens prestegård kom han også sammen med Pontoppidan. Iløpet av sin nesten 65 år lange skolegjerning dimitterte han omkring300 elever. Ved sitt testamente opprettet han dessuten tre legater, nemlig til universitetsstudier, til Selskabet for Norges Vel og til fattige i Bergen. Han var ellers fra 1774 medlem av det throndhjemske Videnskabsselskab, og fra 1775 av det københavnske.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Fredrich_Christian_Holberg_Arentz
--------------------
Fredrich Christian Holberg Arentz ' første kone Christiane Meldahl og hans tredje kone Boletta Rebecca Meldahl er søstre.


F. C. H. Arentz var blant de betydeligste pedagoger og skoleledere i Norge på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Som konrektor og senere rektor ved Bergen katedralskole i til sammen 55 år hadde han en rekke av det nye Norges fremste menn under sitt kateter.

Arentz var medlem av vitenskapsselskapene i Trondheim og København, ble titulær professor 1806, ridder av Dannebrogordenen 1810 og Vasaordenen 1820. Fra han gikk av som rektor til han døde, ble han gitt full lønn og bolig på skolen. Han ligger begravd på Domkirkegården mellom katedralskolen og domkirken.

(Store Norske Leksikon)

Fredrik giftet seg med Christiane Marie Meldal cirka 1764, Bergen, Hordaland, Norway. Christiane ble født 16 Nov 1743 , Vang, Oppland, Norway; ble døpt 21 Nov 1743 , Vang, Oppland, Norway; døde 1 Aug 1765, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 7 Aug 1765, Bergen Cathedral. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Fredrik giftet seg med Bolette Rebecca Meldal 23 Sep 1777, Radøy, Hordaland, Norway. Bolette ble født 2 Aug 1747 , Hamar, Hedmark, Norge; døde 7 Sep 1819, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Fredrik giftet seg med Ingeborg Maria Frørup 8 Okt 1767, Bergen, Hordaland, Norway. Ingeborg ble født 19 Des 1739 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 9 Okt 1775; ble begravet 16 Okt 1775, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst til Haus

{geni:about_me} http://genealogy.munthe.net/database/g0003493.html#I6390

Michael giftet seg med Elisabeth Tidemand 26 Jul 1764, Kristiansand, Vest-Agder, Norge. Elisabeth (datter av Ole Tidemann og Charlotte Eleonora Callundan) ble født 12 Aug 1737 , Larvik, Vestfold, Norway; døde 12 Des 1817, Hammer, Nord-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]