Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Chaplain and Pastor, sokneprest i Etne i Hordaland, Priest, Kom til Norge c. 1570 Sogneprest i Etne, bodde på Kambo., Sokneprest, Sogneprest i Etne, Sogneprest til Etne i Søndhordland

{geni:about_me} sokneprest Niels Hansson Bugge ble også kalt Nils Pederson Bugge.2 Han ble født circa 1545 i Randers, Jylland, Danmark. Han var sønn av Hans Larssen Bugge. Kom til Norge og blev 22. oktober 1570 ordinert i Bergen korskirke som res. kappellan i Fana hos sokneprest Peder Simonson Krag. I 1603 var han sogneprest i Etne, og bodde på gården Kambo.3,4 Han var også kjent som Etne Presten. Den 13 august 1606 Skjenker gavebrev på 200 rdl. til Latinskolen i Bergen. Han eide setegården Bjelland, som ble overført ham som pant fra den forrige fogd over Lister, Hans Theiste. Gavebrevet var underteget av kona Birgitte Nielsdatter, sønnen Hans og svigersønnen Thorleif Bjørnson. PåKambe, Etne, Hordaland, Norge.4 Sokneprest Niels Hansson Bugge døde 1613 på Kambe, Etne, Hordaland, Norge.

--------------------

Bjørn Markhus har gjort følgende notater om sin families tilknytning til Bugge-ætten i brev til Carsten Berg 21. november 1997: "Kan forøvrig nevne at dine Bugge-notater inspirerte meg til å finne løsningen på mitt Bugge-problem.Det var ganske innfløkt. Patronymikonet til Niels Pedersen Bugge var nemlig ikke Peder men Hans, og Hans het ikke Hans men Jens, sønn av Lars Bugge i True. Forklaringen fant jeg i NST XXX, «Brønnøy-slekten Bugges danske bakgrunn» av Magnus Mardal."

[Markhus, Bjørn - Slektshistorie - Karen Margrethe Agersborgs forfedre, private notater, Drammen 1997]

Kilde: www.winnem.com/siec/nbugge.htm

------------------------

http://home.online.no/~oharstad/genealogy/web/np2.htm#iin213

Notes for Nils Jensen Bugge

Kilde: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift X, s. 230 ++. Slægten Bugge i Danmark og Norge, ved P. C. B. Bondesen, s. 50. Død : 1613 Etne

Kilde: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift X, s. 230 ++.Slægten Bugge i Danmark og Norge, ved P. C. B. Bondesen, s. 50.

Også omtalt Niels Hansen Bugge og Niels Pederssen Bugge. Kaltes også Nicolaus Randruensis Buggis.Han kom til Norge ca. 1570 og ble 22. Oktober ordinert i Bergens Korkirke som residerende kapellan i Fana, Midt-Hordaland, Søndre Bergenhus Amt, hos Sogneprest Peder Simonsen Krag. 1603 var han sogneprest til Etne i Sør-Hordaland hvor han bodde på gården Kambo. Ved gavebrev av 13. August 1606 skjenket han 200 rdl. til Latinskolen i Bergen.Han eide "SædegaardenBielland"som ble overgitt ham av den forrige fogd over Lister, Hans Theiste.

Nils Pedersøn Bugge, f. ca 1545 i Randers eller omegn, død i Etne i 1612-13 med (minst 3 barn):

1) Hans Nielssøn Bugge, f. ca 1575 i Etne, sogneprest i Etne, d. ca 1638 i Etne, g. før 1605 med Anne Bjønsdatter Koch

2) Sara Nielsdatter Bugge, d. etter 1670, g. m. Anders Jenssøn Bruse fra Kolding, Danmark (Ble 1619 sogneprest til Kinservik og i 1624 sogneprest i Fjeldberg.) Sara: Som enke etter Anders Nilssøn Brose fikk hun skjøte på Selbjørnsgårdene i Fidje 12/9 1660, og solgte dette jordegods igjen i 1670. Se også Aalands bok om Fidje side 114.

3) Birgitte Nielsdatter

Nils Pedersen Bugge var bror av Mogens Pedersøn Bugge, som var fogd

-------------

ABT 1545 - ABT 1612

* RESIDENCE: 22 Sep 1570, Kapellan i Fana. Ca.1575: kom til Etne. 11 barn (12 ?)

* OCCUPATION: Sogneprest i Etne (1578-?) 1603-1612 (-13 ?)

* BIRTH: ABT 1545, Randers, DK (Peders.(1578) /Hanss./Jens./Laurits.?)

* BAPTISM: (bror av Mogens Bugge) ("Første Bugge i Norge")

* DEATH: ABT 1612, (1613 ?) Kambo, Etne, Sunnhordland

Father: Peder BUGGE

Family 1 : NN

* MARRIAGE: ABT 1574

1. +Hans Nielssøn BUGGE

2. Birgitte Nielsdatter BUGGE

3. Lisbeth Nielsdatter BUGGE

Niels ble den 22 Okt 1570 ordinært i Korskirken som resid. kapellan i Fana. Ved gavebrev av 13 Aug 1606 skjenket han 200 rdl. til Latinskolen i Bergen. Han eide "Sædegaarden Bielland", som ble overgitt ham av tidligere fogd over Lister, Hans Teiste. (Også omtalt som 'Nicolaus Randruensis Buggis').

Patronymikonet 'Pedersen' stammer fra en klage til Herredagen 23. august 1578 fra presten Niels Pedersen i Etne. Ståle Dyrvik omhandler denne presten på side 401 i første bind av Etne-soga, og hans konklusjon er at dette er den samme mannen som ellers kalles Niels Bugge. (Yngve Nedrebø, 21/2-2006, deb. 37060, DA).

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000092.html#I11273
--------------------
Niels Bugge, Sognepræst til Etne i Søndhordland, var Søn af Hans Bugge. Han var f. c 1545 i eller ved Randers (kaldes ogsaa "Nicolaus Randruensis Buggius", hvormed maaske dog rettere skal betegnes, at han var udgaaet fra Randers Skole), død 1613. Han kom til Norge c 1570. I dette Aar blev han 22. Oktober ordinert i Bergens Korskirke som residerende Kapellan i Fane, Midthordland, Søndre Bergenhus Amt, hos Sognepræst Peder Simonsen Krag. 1603 var han Sognepræst til Etne i Søndhordland, hvor han boede paa Gaarden Kambo. Ved Gavebrev af 13. August 1606 skænkede han 200 Rdl. til Latinskolen i Bergen. Han ejede Sædegaarden Bielland, der som brugeligt Pant blev overgivet ham af den forrige Foged over Lister Hans Theiste.

Kilde: Bondesen: Slægten Bugge i Danmark og Norge.
--------------------
Kom til Norge ca. 1570

Niels Jenssen Bugge Kilde :Norsk Slektshistorisk Tidsskrift X, s. 230 ++.
Slægt en Bugge i Danmark og Norge, ved P. C. B. Bondesen, s. 50. Død
:1613Etne Kilde :Norsk Slektshistorisk Tidsskrift X, s. 230 ++.Slægte n
Bugge i Danmark og Norge, ved P. C. B. Bondesen, s. 50. Stilling
:Sokneprest i Etne Notater OgsaX omtalt Niels Hansen Bugge og Niels
Pederssen Bugge. Ka ltes ogsaX Nicolaus Randruensis Buggis.Han kom til
Norge ca . 1570 og ble 22. Oktober ordinert i Bergens Korkirke som r
esiderende kapellan i Fana, Midt-Hordaland, Søndre Bergenhu s Amt, hos
Sogneprest Peder Simonsen Krag. 1603 var han sog neprest til Etne i
Sør-Hordaland hvor han bodde paX gaXrden K ambo. Ved gavebrev av 13. August
1606 skjenket han 200 rdl . til Latinskolen i Bergen.Han eide
'Sædegaarden Bielland's om ble overgitt ham av den forrige fogd over
Lister, Hans T heiste. Nils Pedersøn Bugge, f. ca 1545 i Randers eller
omegn, død i Etne i 1612-13 med (minst 3 barn): 1) Hans Nielssøn Bugge,
f. ca 1575 i Etne, sogneprest i Etn e, d. ca 1638 i Etne, g. før 1605 med
Anne Bjønsdatter Koch 2) Birgitte Nielsdatter 3) Det maX ha vært en datter
til, kanskje Elisabeth. Tolle f Bjønsen var nemlig gift med en Nilsdtr.
Bugge. Nils Pedersen Bugge var bror av Mogens Pedersøn Bugge, so m var
fogd. Yngve Nedrebø: 'StaXle Dyrvik sier i første bind av Etnesoga (side
407) a t 'Niels Pederssen Bugge, fødd ca. 1545, død 1612, gift me d
ukjend kvinne.' Forgjengeren til Niels som sokneprest i E tne het Hans.
Niels Bugges sønn het Hans. Datidens pensjons system for presteenker
tilsa at de etter utløpet av deres ' NaXdesaXr' skulle gifte seg med den
neste presten i kallet, o m det da ikke fantes en prestedatter som skulle
forsørges . Den rimeligste gjetningen om Niels Bugges (første) kone s
kulle derfor være at hun kan være enke etter/datter av forg jengeren
sokneprest Hans. Antydningen enkelte steder om a t Niels Bugge var gift
med en datter av Hans Teiste er absu rd! (Hans Teiste hadde langt fra
alder til aX bli bestefar m idt paX 1570-tallet.) Det finnes saX vidt jeg
vet ikke det minste kildebaserte hol depunkt for aX føre opp Christen,
Mette eller Thomas som bar n av Niels Bugge. Bondesen har ristet dem ut
av ermet, og s att dem inn i sin fantasirike bok. I skattelistene for
SkaXnevik 1610-11 dukker det opp en 'Amu nd Bugge', men han kan heller
ikke med rimelig grunn tilbak eføres til denne familien. Biskop Coldings
kopibok har (side 153-154) gjengitt et bre v datert 4. mai 1613 om at
Hans Nielsen Bugge er innsatt so m sokneprest i Etne etter sin avdøde far
Niels Bugge. Jeg a ntar at kallsprosessen har tatt tid, og at det derfor
er ri meligst aX si med StaXle Dyrvik at Niels Bugges dødsaXr rimeli gst kan
settes til ca. 1612.'

Bodde på Fana (Rambø Cappelen) 1570-1603, ble pastor i Etne 1603. Forfar til mange prester

var prest i Etne.
Mer tekst i kilden.

Kjeld Bugge hevder i N.S.T. nr.10 (Oslo 1946) i artikkelen 'Slektene Bugge, særlig Larvik-slekten' at Nils Bugges far slett ikke het Hans slik som Bondesen og Wiesener hevder. Han underbygger paXstanden med at broren Mogens Buggei sitt signet kalles 'Pederson'. Han hevder altsaX at Niels Bugges far het Peder og henviser til N.S.T. nr.1 side 26. Jeg har imidlertid ikke funnet noe om dette tema i henvisningen. Antar foreløpig at en trykkfeil er innløpt i henvisningen. Han ble i 1570 i Bergen Korskirke ordinert som res.kapellan hos sogneprest Peder Simonsen Krag. Ble i 1603 sogneprest til Etne hvor han bodde paX gaXrden Kambo. Ved gavebrev, datert Bergen 13/8 1606, forærte han 'med sin kjære hustrues og børns ja og samtykke' 200 rd. hvis renter skulde tilfalle fattige elever av Bergens Latinskole. I gavebrevet heter det tilslutt: 'Til sandingen herom.... hænger jeg.... mit signet her neden under, og mitt navn med egen haand undertegnet, venligen tilbedendes min søn hr. Hans Nielsen, samt min svoger Thorlef Bjørnsøn, med mig at besegle og underskrive ......'. Brevets underskrifter lyder saXledes: 'Niels Bugge, m. eg. haand. Birgitte Nielsdatter, bevilling og samtøk Thorlef Bjørnsøn, egen haand. Hans Nielsen Bugge m. eg. haand.' A. M. Wiesener tolker dette slik at den Birgitte Nielsdatter, som Niels Bugges 'svoger' d.v.s. svigersønn, Thorleif Bjørnsøn med hennes 'bevilling og samtøk' underskriver for, maX være Niels' datter, som og fra andre kilder vites aX ¯være gift med Thorlef Bjørnsøn. Det kan ifølge Wiesener ikke være tvil om at den nevnte Birgitte er Niels' datter og ikke hans hustru. Det synes ¯være en utstrakt misforstaXelse at Birgitte som medunderskriver var Niels' hustru, men ikke i noen kilder finnes opplysninger om hennes navn. Verken Bondesen eller Lampe nevner forøvrig hvorfra de har deres viten om hennes navn. Enkelte ting kan tyde paX at Niels Bugge var gift med en datter av Hans Teiste til Bjelland og Brynhilda Benkestok. Dette slektskap forklarer kanskje at Hans Teiste pantsatte odelsgods til Niels Bugge, og at godset ikke ble innløst igjen, til tross for at godset 'nogle gange til tings var opbøden'. Det henvises her til sønnen Hans Bugges jordebok som skal finnes i Riksarkivet. Den gaXrd Bjelland, som Teiste pantsatte til Niels Bugge, var Bjelland i Husnes sogn. Det var forøvrig 11 gaXrder og gaXrdparter som Hans Teiste pantsatte til Niels Bugge, og dette jordegods var ikke innløst i 1624, da barnene ennaX innehadde det. Foreløpig kan derfor ikke navnet paX Niels' hustru framskaffes.

Nils giftet seg med Brigitte Mikkelsdatter Skriver cirka 1579, Bergen Station, Hordaland, Norway. Brigitte (datter av Mikkel Skriver og Maren Godtskalkdtr Skriver) ble født cirka 1561 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1631, Kambo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marta. Marta ble født cirka 1565. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Etne, etter faren. Pastor, Sunnhordaland 1612. 11 Børn., Sokneprest/Etne, Prost, Kapellan, Sogneprest, Sogneprest til Etne Søndhordland

{geni:about_me} http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I32447&tree=IEA

(http://www.arkivverket.no/bergen/publikasjoner/artiklar/slektgard/bugge.html) ?

Hans Nielsen Bugge (ca. 1575 -1637) var sogneprest i Etne i Sunnhordland fra 1612 til sin død. Da han ble sogneprest hadde han i innpå ti år vært i bygda som kapellan hos sin far.

Hans Nielsen Bugge var en ualminnelig produktiv familiefar. I årene 1605 til midten av 1630-tallet ble han far til minst 12 barn. Av disse nådde i hvert fall ni sønner og en datter voksen alder.

Det er klart at Hans Nielsen Bugge må ha vært gift to ganger. I listen han satte opp i forbindelse med odelsskatten i 1624 forteller han at halvparten av jordegodset han førte opp tilhørte hans seks mindreårige barn. Dette må være barnas morsarv. Moren, Hans Nielsen Bugges første kone, må følgelig være død seinest 1624.

Mange har drøftet spørsmålene om hvem Hans Nielsen Bugge var gift med. Når det gjelder den første ektefellen hans har flere gjetninger vært presentert, men uten at noe sikkert svar har vært gitt.

Slektshistorikerne har vært enige om at Hans Nielsen Bugges andre kone var "Anne Bjørnsdatter Koch", angivelig en datter av presten Bjørn Jenssen Koch.

Det er tvilsomt om det i dag finnes noen originalkilde hvor man kan finne navnet på hans første kone. Men en slik kilde har eksistert. Bergenshistorikeren Edvard Edvardsen (1630-1695) nevner blant sine kilder et "Vita D. Sam: Bugge (1605-1663). Opplysninger fra vitaet er gjengitt i "Bergens Beskrivelse". Her blir det blant annet fortalt at Samuel Hanssen Bugge var født på gården Kambe i Etne 25. september 1605, og at morens navn var "Anna Bjørns Datter".

Sanuel var Hans Nielsen Bugges eldste barn. Anne Bjørnsdatter må følgelig være Hans Nielsen Bugges første kone, og mor til de seks barna vi finner omtalt i 1624.

Når Anne Bjørnsdatter har vært gjort til Hans Nielsen Bugges andre kone, beror det på en serie misforståelser. På samme måte er det med påstanden om at Anne var datter av Bjørn Koch. Bjørn Koch var nemlig barnløs. I 1624 kom Christen Jennen, sokneprest i Aurland, til Domkapitlet i Bergen med penger Samuel Koch hadde arvet "eftewr salig her Bjørn Koch sin Farbroder". De nærmeste arvingene til Bjørn Koch var altså hans søsken og deres barn.

Anne Bjørndatter er altså ikke datter til Bjørn Koch.

I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans Nielsen Bugge mellom "odelsgods" og "pantegods". Til pantegodset regnet han gårdparter som hadde vært i Buggenes eie i innpå

30 år. Vi kan da regne med at det han omtaler som odelsgods juridisk har vært det.

Odelsgodset bestod av parter i fem gårder. Omregnet til smørskyld hadde de samlet skyld på 3 lauper og 57 merker. En av gårdpartene lå i Nordhordalan, mens de fire andre var samlet i Etne-Skånevik-området. Hans Nielsen Bugge kan ikke ha arvet dette odelsgodset etter sine foreldre, for da skulle søstrene også ha eid en del av det. Forklaringen må da være at det er gjennom sin første kone, Anne Bjørnsdatter, Hans Nielsen Bugge er kommet i besittelse av det.Er dette riktig, må vi vente å finne Hans Nielsen Bugges svigerfar blant jordeierne i Etne/Skånevik. Siden Bjørn var et heller uvanlig navn, peker Etnebonden Bjørn Oddsen Norheim seg straks ut som sørdeles aktuell.

Bjørn Norheim var en av de mest velstående bøndene i Etne i siste del av 1500-tallet. Det har fra tidligere vært kjent at han hadde nære forbindelser til Buggeene. Sønnen hans,

Tollef Bjørnsen Norheim var blitt gift med en datter av Niels Bugge. Et "søsterbytte" er ikke utenkelig. I så fall har Anne kommet fra Norheim i Etne. Odelsmanntallet fra 1624 gir opplysninger om jordegodset til Tollef Bjørnsen Norheim og hans søster Karen. Regner vi om til smørskyld, finner vi at Tollef satt med et jordegods på 7 lauper 45 merker, mens Karen hadde 3 lauper 61 merker. Vi ser at odelsgodset ti Hans Nielsen Bugge (3 lauper 57 merker) temmelig nøyaktig tilsvarer en halvpart (søsterlodd) av det Tollef Norheim eide.

Regnestykket over størrelsen på odelsgods har ikke svekket hypotesen at Anne Bjørnsdatter var datter av Bjørn Norheim. Vi skal nå se på det materialet vi har om Hans Nielsen Bugges andre kone.

Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etterfulgte Hans Nielsen Bugge som sokneprest i Etne. Kallsboken foe Etne forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen.Denne opplysningen får vi bekreftet i andre kilder: I 1647 skattet "Her Samuel j Etne med hanns stiffbørn" av gården Vik i Våg skibrede. Vik hadde tidligere vært i Hans Nielsen Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av Hans Nielsen Bugge kalt Samuel "Fader" (d.e.stefar).

Vi kan slå fast at Samuel Bondes første kone må være identisk med enken etter Hans Nielsen Bugge. Greier vi å finne ut hvem som var Samuels første kone, løser vi også gåten hvem som var Hans Nielsen Bugges "etterleverske".

Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Anderdatter(død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland. Etter at Maren var død giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Dersom Samuel bare var gift med disse to, er spørsmålet vårt allerede besvart: Maren Anderdatter må være identisk med den enken etter formannen som omtales i kallsboken. Vi kan ikke vente å finne noe postivt bevis for at Samuel Bonde bare var gift to ganger, men vi skal finne holdepunkter som sannsynliggjør atMaren Andersdatter er Hans Nielsen Bugges kone.

Fire av sønnene fra Hans Nielsen Bugges andre ekteskap, Esaias, Hans, Daniel og Mathias, fikk barn vi kjenner navnene på. Alle fire hadde døtre. I i disse barneflokkene er det bare ett navn å finne i samtlige: Maren. De andre navnene de brukte viser at oppkalling ble praktiseret.

I NST XII, side 32-39, er "Likpeædiken over Margrethe Michelsdatter sal. Hr. Anders Jonsens enke i Skaanevik" gjegitt. Margrethe var mor til Maren Andersdatter, og i likprkenen finner vi opplysninger som er av interesse for vår undersøkelse.

Likprekenen utbrer seg om Margrethe's mange tunge stunder som enke. Av de tyngste var det da hun i løpet av tre måneder (sommeren 1653) mistet begge sine døtre, Maren i Etne og Anne i Kinservik. Men dette tapet var enda mer smertelig for alle barna disse to etterlot, "oc Dend Største Deel baade Faderløsse oc Møderløsse". Det må bety at de to døtrene i 1653 hadde flere barn i live fra sine tidligere ekteskap, enn det de hadde med sine gjenlevende ektemenn. Anne Andersdatter døde på sin 17. barselseng. Med sin gjenlevende ektemann, Peder Rasmussen, hadde hun 11 barn. Anne kan derfor knapt være den som har gitt grunnlag for påstanden i likprekenen om fletallet av barna var "Faderløsse oc Møderløsse". Da må det være Maren Andersdatter som var mor til de mange farløse. Hun må følgelig ha vært enke med mange barn da hun giftet seg med Samuel Bonde. (Maren var første gang gift med Oluf Mogensen.)

Det har forundret mange at manuskriptet til likprekenen over Margrethe Mikkeldatter havnet i Valle i Setesdal. Man har ment at manuskriptet må ha kommet til Valle med soknepresten Esaias Hanssen Bugge (ca, 1625-1700). Hans interesse for likpekenen over Margrethe lar seg lett forstå om Maren Andersdatter var moren hans. I så fall var han Margrethe Mikkelsdatters eldste dattersønn, og arving i boet etter henne.

Vi har her kort villet presentere materialet som kan gi svar på spørsmålene om hvem Hans Nielsen Bugge var gift med. Kort gjengitt er resultatet slik:

Hans Nielsen Bugge må i sitt første ekteskap, inngått seinest 1605, ha vært gift med Anne Bjørnsdatter, rimeligvis en datter av bonden og jordeieren Bjørn Oddsen Norheim. Anne må være død senest 1624, og hadde da etterlatt seg 6 barn.

Etter at Anne var død har Hans Nielsen Bugge giftet seg med Maren Andersdatter, datter av Anders Jonsen og Margrethe Mikkelsdatter. De fikk minst seks barn. Maren overlevde ham, og ble gjengift med Samuel Jacobsen Bonde.

Så langt etter notat av Yngve Nedrebø.

--

Fra tidligere notater fra A.M. Wiesner, Jacob Aaland m.fl.:

Hans Nielsen Bugge giftet seg ca. 1604. Og 13/8-1606 gav faren Niels Pedersen Bugge 200 rdl. til Latinskolen i Bergen, med pantegodset fra Hans Teiste som brukelig pant. Verdien av alt pantegodset var ca. 600 rdl.

Hadde Hans Nielsen Bugge giftet seg med en av døtrene til Hans Teiste? Var pantegodset en medgift?

I tillegg til setegården Bjelland på Husnes var det 11 gårder Hans Teiste pantsatt til Niels Bugge, og dette jordegods var ikke innløst i 1624, da barna enda innehadde det.

Far til Hans Teiste, Oluf Jonssøn Teiste, fikk forøvrig Bjelland på skifte 1578 etter sin svigerfar Christopher Tronds (Rustung).

Det er rimelig å tro at Niels Bugge så seg råd til å gi 200 rdl. til Latinskolen etter å ha fått pantegods fra Hans Teiste. Hvordan ville den økonomiske situasjonen til Niels Bugge vært hvis han hadde betalt full pris for pantegodset? Det urimelig å tro at Niels Bugge ville gi 200 rdl. like etter at han hadde betalt full pris for pantegodset og holdt bryllup for eldstesønnen.

Pantegodset kan være medgift. Kan Hans Nielsen Bugge ha giftet seg ca. 1604 med en datter av Hans Teiste?

Noen hevder at det var Niels Pedersen Bugge som giftet seg med en datter av Teiste. Men det er usannsynlig at han giftet seg som gammel mann med en meget ung brud omtrent samtidig med sønnen. For Niels Bugge som var født omkring1545, var Teiste-datteren en lovlig ung kone, særlig når hun helst skulle være mor til Han Nielsen Bugge, som var født omkring 1575.

Men om Teiste-datteren var for ung for Niels, så var hun det til gjengjeld ikke for Hans.

Hans Nielsen Bugge var gift to ganger, om den første hustruen vet vi ikke annet enn at hun døde først på 1620-tallet. Samuel, den eldste sønnen i første ekteskap var født 25. september 1605, og det kan akkurat passe med alderen til Teiste-datteren.

Niels, som døde ca 1612, var trolig svært interessert i å finne en passende hustru til eldstesønnen Hans. Et ekteskap med Teiste-datteren ville styrke Hans sin possisjon i samfunnet og mulighet til blant annet å overta kallet etter faren. Det skjedde med kapellan Hans Jørgensen Godzow, senere prest i Valle, som ble gift med en datter til Hans Teiste, han seiret i kampen mot prosten Tomas Jørgensen om Valle kald, hvortil prosten ville ha sin søstersønn Laurits Lauritsen.

Hans Teistes datter, jomfru Adelus, ble i 12/7-1629 gift med sogneprest i Lunds kald i Dalenes prosti, Hr. Lauritz Lauritzsen til Birkrem, og det er ikke urimelig å tro at den første Teiste-datteren (Marine?) også giftet seg med en prest.

(Kilde: Norsk Tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie -

det samme som Norsk Personalhistorisk Tidsskrift - bind 1, side 145-)

Hans Teiste var fogd på Lista fra 1590-1604.

Han var fogd i Halsnø Kloster og Hardanger Len 1606, men i 1607 er han atter flyttet til Lista og levde som godseier på Lunde til han døde i 1624.

Hans Teiste og hustruen Brynhild Benkestok kom fra to rike og mektige adelsslekter. og deres datter var i passende alder for Hans Nielsen Bugge. Den maktsyke Niels Bugge fant trolig i Teiste-datteren akkurat den svigerdatter han ønsket seg. Og det var ikke nødvendig å dra langt for å finne henne.

Samuel Hanssøn Bugge ble født 25. september 1605. Faren var Hans Nielsen Bugge men hvem var moren? Samuel er trolig eldst og foreldrene kan ha giftet seg ett år tidligere.

I forbindelse med odelsskatten satte Hans Nielsen Bugge i 1624 opp en liste over jordegodset sitt. Her forteller han at halvparten egentlig tilhører hans seks mindreårige barn. Denne halvparten må de seks barna ha fått i arv etter sin mor, som må være død på dette tidspunkt.

Med sin 2. hustru Anne Bjørnsdatter (Koch ?) fikk Hans Nielsen Bugge flere barn på 1630-tallet. Hun kan derfor ikke være mor til Samuel Hanssøn Bugge som ble født i 1605.

Bjørn Jensen Koch født i Sønnfjord var bondesønn. Gikk på Bergens Skole og ble student 1584, sogneprest til Vikør (Vikøy) i 1609, og res. kapellan ved Domkirken i Bergen fra 1616 til han døde i 1618.

Gift med Karen Laurentia Bertelsdatter Storch, enken etter den forrige sognepresten i Vikør, Henrik Jensen (Johanessen) som døde 1609. Anne kan være født like etter 1609. Hun er da for ung til å være mor til Samuel født 1605. Ingen primærkilder oppgir at Bjørn Jensen Koch var gift mer enn en gang. Men selv om Anne kan være født i et tidligere ekteskap så kan hun ikke ha vært mor til Hans Nielsen Bugges seks første barn og hans øvrige barn. Hans Nielsen Bugges første hustru var mor til minst seks av de første barna. Hun var død i 1624. Anne Bjørnsdatter Koch er mor til de sist fødte barna.

Hvem var mor til Samuel? Dette spørsmål har vært drøftet av flere, bl.a. av ingeniør Mogens Bugge i "VÅRE FORFEDRE", Oslo 1939. Her gjetter Mogens Bugge på at Bjørn Jensen Koch har vært gift før ekteskapet med Laurentia Bertelsdatter Storch, og at Anne Bjørnsdatter Koch er fra det første ekteskapet. Dermed er hun gammel nok til å være mor til Samuel, men det er selsagt umulig fordi hun hadde barn med Samuels far i hans 2. ekteskap etter 1624. Og som nevntvar Samuels mor død i 1624. Anne døde i 1642 og Hans Nielsen Bugge døde 1637-39.

Oluf Jensen Bugge fikk 1709 bevilling til å gifte seg med Anna Beate Finde, idet disse kunne kritiseres for å være beslektet i 3. ledd.

Oluf sin oldefar Hans Nielsen Bugge og Anna sin oldemor Anne Bjørnsdatter Koch hadde vært gifte, men de var ikke felles oldeforeldre til Oluf og Anna (se stamtavlen nedenfor).

......................................................................................................................

Oluf Jensen Bugge Anna Beate Finde



Oldefar:Hans Nielsen Bugge Oldefar: Samuel Jacobsen Bonde

Oldemor: Hansdatter Teiste Oldemor: Anne Bjørnsdatter Koch

......................................................................................................................





Anne B. Koch g.1. Hans Nielsen Bugge Anne B. Koch g.2 Samuel Jacobsen Bonde

Hans g.1. Hansdatter Teiste

I I

Samuel Hanssøn Bugge Samuel Samuelsen Bonde

I I

Jens Samuelsen Bugge Maren Samuelsdatter Bonde

g.m. Henrik Pedersen Finde

I I

Oluf Jensen Bugge Anna Beate Finde

Oluf Jensen Bugge og Anna Beate Finde unngikk muligens urettferdig kritikk ved å få bevilling til å gifte seg.

Mogens Bugge hevder at bevillingen viser at Anne Bjørnsdatter Koch var mor til Samuel Hanssøn Bugge, men det er feil tolking av søknaden om bevilling. Dessuten er som nevnt Anne Bjørnsdatter Koch mor til barna i Hans Nielsen Bugges 2. ekteskap etter 1624. Mor til barna i hans 1. ekteskap var død i 1624.



Konklusjon:

Det synes derfor fult mulig at Hans Nielsen Bugge's første hustru var datter til Hans Teiste og Brynhild Benkestok.

Yngve Nedrebø påstand at Hans Nielsen Bugge var gift med Anna Bjørns Datter, bygger på et vita hvor Samuel Bugges mor blir kalt "Anna Bjørns Datter", og at Samuel Bonde giftet seg med Hans Nielsen Bugges "efterleverske" som var Maren Andrersdatter. Altså må Hans Nielsen Bugges første hustru være Anna Bjørns Datter Norheim og mor til Samuel som var eldste barn til Hans Nielsen Bugge.

Kilde: http://freepages.family.rootsweb.ancestry.com/~slekter/BK5/TEKST/HNBUGGE.TXT

------------------------------------------------------------

ABT 1575 - 1637

* RESIDENCE: Kapellan 1604-. Minst 12 b (1606: Underskr. gavebr.)

* OCCUPATION: Sogneprest i Etne 1612-37

* BIRTH: ABT 1575, (1580 ?) Etne (?)

* DEATH: 1637, (1639 ?) Kambo, Etne, Hordaland

Father: Niels BUGGE

Mother: NN

Family 1 : Anne BJØRNSDATTER

* MARRIAGE: ABT 1604, Etne kirke, HO (før 1605)

1. +Samuel Mandrup BUGGE

2. Anna Hansdatter BUGGE

3. Jens Hanssøn BUGGE

4. Sara Hansdatter BUGGE

5. Niels Hanssøn BUGGE

6. +Niels Hanssøn BUGGE

7. Elias Hanssøn BUGGE

Family 2 : Maren ANDERSDATTER

* MARRIAGE: 1624

1. +Esaias Hansson BUGGE

2. +Daniel Hanssøn BUGGE

3. +Hans Hanssøn BUGGE

4. Ananias Hanssøn BUGGE

5. Mathias Hanssøn BUGGE

6. Salomon Hanssøn BUGGE

Hans Bugge eide en tid gården Vik i Våg skibrede, som ettermannen i embedet, Samuel Jacobsen Bonde, skattet av i 1647.

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0033/g0000092.html#I11271

----------------------

ABT 1575 - CA. 1638

* OCCUPATION: Sogneprest i Etne

* BIRTH: ABT 1575

* DEATH: CA. 1638, 1637 eller 1639

* REFERENCE: A.M.Wiesner 77

Father: Niels Pedersen BUGGE

Family 1 : Anne BJØRNSDATTER

* MARRIAGE: SENEST 1605

1. +Samuel Mandrup Hanssøn BUGGE

2. Jens Hanssøn BUGGE

3. Anna Hansdatter BUGGE

4. Niels Hanssøn BUGGE

5. Elias Hanssøn BUGGE

6. Daniel Hanssøn BUGGE

7. Hans Hanssøn BUGGE

8. Esaias Hanssøn BUGGE

9. Annanias BUGGE

10. Mathias Hanssøn BUGGE

11. Salomon Hanssøn BUGGE

Family 2 : Maren ANDERSDATTER

* MARRIAGE: TIDLIGST 1624

Kilde: http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0014/g0000046.html

--------------------

Sogneprest i Etne

Far: Niels Pedersen BUGGE

Første ekteskap: Anne Bjørnsdatter.

Barn: Samuel Mandrup, Jens, Anna, Niels, Elias, Daniel, Hans, Esaias, Annanias, Mathias og Salomon.

Ingen sikre kilder.
--------------------
Gift i 1604, Etne kirke, Hordaland. Sogneprest i Etne 1612-37, kapellan fra 1604, prost i Nordfjord
--------------------
Sogneprest i Etne 1612-37, kapellan fra 1604, prost i Nordfjord
--------------------
fra etne
Kilde: Karmøy bygdebok, torvastad s267-268

Sogneprest i Etne 1612-37 12 barn. Kapellan fra 1604 Kapellan hos sin far
i Etne 1602 - 1612.Sokneprest i Etne 1 612 til sin død i 1637.Minst 12
barn fra 1605 til midten a v 1630-tallet, minst 9 sønner og 1 datter
naXdde voksen alde r. 6 mindraXrige barn da første hustru døde, før 1624.
Han n evnes i 1624 som eier av gaXrden Milje i SkaXnevik, og hadd e da 6
smaX barn. Mer litteratur om Bugge ætta: Bugge (af Ebdrup) DAA
slægtsoversigt: DAA 1890 Bd. VII [A ] [_*] Bugge . : [FOS01][SAN02].
Bugge Bondesen, P. C.: Slæg ten Bugge i Danmark og Norge. DK Nyborg
1891/2. utg. 1909 . 219pp. [aXs][fb]. Bugge, Kjeld: Slekten Bugge i Ytre
Sogn. NST 1986_XXX_4. [A ]. Bugge, Kjeld: Slekten Bugge, særlig
Larvik-slekten. NST 194 6_X_3. [A]. Bugge, Kjeld: Slektene Bugge fra
Brønnøy. NST 1950_XII_3. [ A]. Bugge, Kjeld: Slektene Bugge fra Randers.
NST 1953_XIV_2. [ A]. Bugge, Kjeld: Ulrikslekten Bugge; [stamtre]. Oslo
(Aker) 19 44. [db]. Bugge, Kjeld: Ulrik-slekten Bugge; en gren av
Larvik-slekte n Bugge og en oversikt over de øvrige Bugge-slekter. Oslo 1
948. 109pp. [db]. Bugge, M. F.: VaXre forfedre; alle paXviselige forfedre
av Jo hanne Andersdatter til Asdal, Henrik Henriksen Friis til Ho
lmegaard. [db]. Bugge Mogens Fraas: Jørgen Ørbech Bugges efterkommere.
Osl o 1959. 21pp. [NO]. Bugge DAA slægtsoversigt: DAA 1890 Bd. VII [A]
[_*] Flood, Ingeborg: Christianiaslekten Bugge. Oslo 1953. [ns]. Flood,
Ingeborg: Christiania-slekten Bugge. Oslo 1953. 204p p. [NO]. Kellmer,
Inger: Slekten Bugge i Ytre Sogn. NST 1985_XXX_1 . [A]. Knutsen, Gustav
Adolf: Valdresslekten Bugge. Fagernes 1961 . 239pp. [db]. Mardal, Magnis:
Brønnøyslekten Bugges danske bakgrunn. NS T 1986_XXX_4. [A]. Bugge NN:
2-III-1888 s. 72 og 7-II-1917 s. 108. PHT. [A]. B ugge NST v. 35 (1995).
[A]. Wasberg, G. Christie: Larvikslekten Bugge (Magnusgrenen). N .
Slektshist. tidsskr. Vol. 27, Oslo 1979- 1980. [A]. Yngve Nedrebø:
http://www.arkivverket.no/bergen/publikasjoner/artiklar/sle
ktgard/bugge.html 'Hans Nielsen Bugge (ca. 1575-1637) var sokneprest i
Etn e i Sunnhordland fra 1612 til sin død. Da han ble soknepres t hadde
han i innpaX ti aXr vært i bygda som kapellan hos si n far. Hans Bugge var
en ualminnelig produktiv familiefar. I aXren e fra 1605 til midten av
1630-tallet ble han far til mins t 12 barn. Av disse naXdde i hvert fall
ni sønner og en datt er voksen alder. Det er klart at Hans Bugge maX ha
vært gift to ganger. I lis ten han satte opp i forbindelse med
odelsskatten i 1624 for teller han at halvparten av jordegodset han førte
opp tilhø rte hans seks mindreaXrige barn (Note 1) Dette maX være barna s
morsarv. Moren, Hans Bugges første kone, maX følgelig vær e død seinest
1624. Mange har drøftet spørsmaXlene om hvem Hans Nielsen Bugge va r gift
med. (Note 2) NaXr det gjelder den første ektefelle n hans har flere
gjetninger vært presentert, (note 3) men u ten at noe sikkert svar har
vært gitt. Hun har altsaX forbli tt 'ukjent'. Slektshistorikerne har vært
enige om at Hans Bugges andre k one var 'Anne Bjørnsdatter Koch',
angivelig en datter av pr esten Bjørn Jenssen Koch (død 1618). (Note 4)
Vi har i overskriften antydet at vi skal legge fram nye sva r. Vi skal se
at det er mulig aX finne navnet paX Hans Bugge s første kone, og at 'Anne
Bjørnsdatter Koch' slett ikke ka n ha vært kone nummer to. Det er
tvilsomt om det i dag finnes noen originalkilde hvo r man kan finne
navnet paX Hans Bugges første kone. Men en s lik kilde har eksistert.
Bergenshistorikeren Edvard Edvards en (1630-1695) nevner blant sine
kilder et 'Vita D. Sam: Bu gge' (note 5) som maX være manuskriptet til
likprekenen ove r prosten Samuel Hanssen Bugge (1605-1663). Opplysninger
fr a vitaet er gjengitt i 'Bergens Beskrivelse'. (note 6) He r blir det
blant annet fortalt at Samuel Hanssen Bugge va r født paX garden Kambe i
Etne 25. september 1605, og at mor ens navn var 'Anna Biørns Daatter'.
Samuel var Hans Bugges eldste barn. Anne Bjørnsdatter maX fø lgelig være
Hans Bugges første kone, og mor til de seks bar na vi finner omtalt i
1624. NaXr Anne Bjørnsdatter har vært gjort til Hans Bugges andr e kone,
beror det paX en serie av misforstaXelser. (Note 7) P aX samme maXte er det
med paXstanden om at Anne var datter a v Bjørn Koch. Bjørn Koch døde
nemlig barnløs. I 1624 kom Ch risten Jenssen, sokneprest i Aurland, til
Domkapitlet i Ber gen med penger Samuel Koch hadde i arv 'eftter salig
her Bi ørn Kock sin Farbroder'. (Note 8) De nærmeste arvingene ti l Bjørn
Koch var altsaX hans søsken og deres barn. Muligheten for en forbindelse
mellom Anne Bjørnsdatter og B jørn Koch er avvist. Vi skal forsøke aX
finne andre løsninge r. I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans
Bugge mello m 'odelsgods' og 'pantegods'. Til pantegodset regnet han ga
rdparter som hadde vært i Buggenes eie i innpaX 30 aXr. (Not e 9) Vi kan da
regne med at det han omtaler som odelsgods j uridisk har vært det.
Odelsgodset bestod av parter i fem garder. Omregnet til smø rskyld hadde
de samlet skyld paX 3 lauper og 57 merker. En a v gardpartene laX i
Nordhordland, mens de fire andre var sam let i Etne-SkaXnevik-omraXdet.
Hans Bugge kan ikke ha arvet d ette odelsgodset etter sine foreldre, for
da skulle søstren e ogsaX ha eid en del av det. Forklaringen maX da være at
de t er gjennom sin første kone, Anne Bjørnsdatter, Hans Bugg e er kommet
i besittelse av det. Er dette riktig, maX vi kun ne vente aX finne Hans
Bugges svigerfar blant jordeierne i E tne/SkaXnevik. Siden 'Bjørn' var et
heller uvanlig navn, pek er Etne-bonden Bjørn Oddsen Noreim seg straks ut
som særdel es aktuell. Bjørn Noreim var en av de mest velstaXende bøndene
i Etn e i siste del av 1500-tallet. Det har fra tidligere vært kj ent at
han hadde nære forbindelser med Buggene. Sønnen hans , Tollef Bjørnsen,
var blitt gift med en datter av Niels Bu gge. Et 'søsterbytte' er ikke
utenkelig. I saX fall har Ann e kommet fra Noreim i Etne. Odelsmanntallet
fra 1624 gir op plysninger om jordegodset til Tollef Bjørnsen Noreim og
han s ugifte søster Karen. Regner vi om til smørskyld, finner v i at
Tollef satt med et jordegods paX 7 lauper 45 merker, me ns Karen hadde 3
lauper 61 merker. (Note 10) Vi ser at odel sgodset til Hans Bugge (3
lauper 57 merker) temmelig nøyakt ig tilsvarer en halvpart (søsterlodd)
av det Tollef Norei m eide. Regnestykkene over størrelsen paX odelsgods
har ikke svekke t hypotesen om at Anne Bjørnsdatter skal være datter av
Bjø rn Noreim. Vi skal naX se paX det materialet vi har om Hans B ugges
andre kone. Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etterfulgte Hans Bugg e
som sokneprest i Etne. Kallsboken for Etne forteller at S amuel ble gift
med enken etter formannen. Kallsboken for Et ne forteller at Samuel ble
gift med enken etter formannen . Denne opplysningen faXr vi bekreftet i
andre kilder: I 164 7 skattet 'Her Samuel j Ettne med hanns stiffbørnn'
av gard en Vik i VaXg skibrede. (Note 11) Vik hadde tidligere vær t i Hans
Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av H ans Bugge kalt Samuel
Bonde 'Fader' (d.e.stefar). (Note 12) Vi kan slaX fast at Samuel Bondes
første kone maX være identi sk med enken etter Hans Bugge. Greuer vi aX
finne ut hvem so m var Samuels første kone, løser vi ogsaX gaXten hvem som
va r Hans Bugges 'etterleverske'. Samuel Bonde var gift minst to ganger.
I hvert fall før 164 8 var han gift med Maren Andersdatter (død 1653),
datter a v Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i SkaXnevik og p rost
i Sunnhordland. (Note 13) Etter at Maren var død gifte t Samuel seg med
Beate Christensdatter. Hun overlevde ham , og ble gjengift med Peder
Jørgensen Finde (1610-1691), so kneprest i Førde og prost i Sunnfjord.
Dersom Samuel bare v ar gift med disse to, er spørsmaXlet vaXrt allerede
besvart : Maren Andersdatter maX være identisk med den enken etter f
ormannen som omtales i kallsboken. Vi kan ikke vente aX finn e noe
positivt bevis for at Samuel Bonde bare var gift to g anger, men vi skal
finne holdepunkter som sannsynliggjør a t Maren Andersdatter er Hans
Bugges andre kone. Fire av sønnene fra Hans Bugges andre ekteskap,
Esaias, Han s, Daniel og Mathias, fikk barn vi kjenner navnene paX. (Not e
14) Alle fire hadde døtre. I disse barneflokkene er det b are ett navn aX
finne i samtlige: Maren. De andre navnene d e brukte viser at oppkalling
ble praktisert. I NST XII, s. 32-39, er 'Likprædiken over Margrethe
Michels datter sal. Hr. Anders Jonsens enke i Skaanevik' gjengitt .
Margrethe var mor til Maren Andersdatter, og i likprekene n finner vi
opplysninger som er av interesse for vaXr unders økelse. Likprekenen
utbrer seg om Margrethe's mange tunge stunder s om enke. Av de tyngste
var det da hun i løpet av tre maXnede r (sommeren 1653) mistet begge sine
døtre, Maren i Etne o g Anne i Kinsarvik. Men dette tapet var enda mer
smerteli g for alle barna disse to etterlot, 'oc Dend Største Deel b aade
Faderløsse oc Møderløsse'. (Note 15) Det maX bety at d e to døtrene i 1653
hadde flere barn i live fra sine tidlig ere ekteskap, enn det de hadde
med sine gjenlevende ektemen n. Anne Andersdatter døde paX sin 17.
barselseng. (Note 16 ) Med sin gjenlevende ektemann, Peder Rasmussen,
hadde hu n 11 barn. (Note 17) Anne kan derfor knapt være den som ha r
gitt grunnlag for paXstanden i likprekenen om flertallet a v barna var
baXde 'Fadreløsse oc Møderløsse'. Da maX det vær e Maren Andersdatter som
var mor til de mange farløse. Hu n maX følgelig ha vært enke med mange
barn da hun giftet se g med Samuel Bonde. Det har forundret mange at
manuskriptet til likprekenen ove r Margrethe Mikkelsdatter havnet i Valle
i Setesdal. (Not e 19) Man har ment at manuskriptet maX ha kommet til
Valle m ed soknepresten Esaias Hanssen Bugge (ca. 1625-1700). Han s
interesse for likprekenen over Margrethe lar seg lett for staX om Maren
Andersdatter var moren hans. I saX fall var ha n Margrethe Mikkelsdatters
eldste dattersønn, og arving i b oet etter henne. Vi har her kort villet
presentere materialet som kan gi sva r paX spørsmaXlene om hvem Hans Nilsen
Bugge var gift med. Ko rt gjengitt er resultatene slik: Hans Bugge maX i
sitt første ekteskap, inngaXtt seinest i 160 5, ha vært gift med Anne
Bjørnsdatter, rimeligvis en datte r av bonden og jordeieren Bjørn Oddsen
Noreim. Anne maX vær e død seinest i 1624, og hadde da etterlatt seg seks
barn. Etter at Anne var død har Hans Bugge giftet seg med Maren A
ndersdatter, datter av Anders Jonsen og Margrethe Mikkelsda tter. De fikk
minst seks barn. Maren overlevde ham, og bl e som enke gjengift med
Samuel Jacobsen Bonde. Noter. Opplysningen er brukt av A. M. Wiesener i
artikkel om slekt en Bugge i Bergens historiske forenings skrifter (BHFS)
4 6 (1940), s. 78 A. M. Wiesener: samme, s. 79; Etne-soga bd. 1 (1968),
s. 40 6f; Asgaut Steinnes: AM 307 fol. Jonas Andersson fraX SkaXnev ik om
fornminne i Bergen bispedømme 1626. Faksimile-utgaXve . Oslo 1972, s. 25.
I Etne-soga bd. 1 (s. 407) antydes muligheten for at Hans B ugge var gift
med en datter av Hans Teiste. A. Steinnes men te mye kunne tyde paX at
Hans Bugge hadde vært gift med en d atter av Mikkel Adriansen, borger i
Bergen. AM 370 fol. Fak simile-utg. s. 25. S. H. Finne-Grønn: Den
vestlandske slegt Sundt (1916), s. 2 1. Senere gjentatt flere steder,
bl.a. i Etne-soga bd. 1 o g av Wiesener. Finne-Grønn selv ser imidlertid
ut til aX h a forlatt standpunktet, se NST XII (Oslo 1950) s. 41. Edvard
Edvardsen: Bergens beskrivelse - trykt i BHFS 57/5 8 (1951/52) s. 239.
Edvardsen: samme, s. 248 J. F. Lampe har i Bergens stifts biskoper og
præster efte r reformationen Bd. 1 (kristiania 1895) s. 188 koplet samme
n opplysninger fra Norske Magasin II (Christiania 1868) s . 635 (fra
Edvardsens Bergens beskrivelse) med opplysninge r fra kallsboken for Etne
prestegjeld om at Samuel Bonde ek tet sin formanns enke. Som følge av
denne koplingen oppga v han at Samuel Bonde hadde vært gift med Anne
Bjørnsdatter . Muligheten for at Hans Bugge kunne ha vært gift to gange r
synes han ikke aX ha tenkt paX. Bergen domkapitels forhandlingsprotokoll
nr. 1, 1605-1624 ( Universitetsforlaget 1961) s. 230. Originalen er i
bispeark ivet, Statsarkivet i Bergen. Etne-soga bd. 1, s. 404 -
opplysning om kjøp av Litledale n i 1597. Listen over jordegodset er
gjengitt i Etne-soga bd. 1, s. 4 46. Omregningen til smørskyld følger
oppgavene i Skattematr ikkelen 1647 XI Hordaland fylke.
(Universitetsforlaget 1976 ) Skattematrikkelen 1647 XI Hordaland fylke,
s. 132. Hans Hanssen Bugge i sin innledning til manntallsoppgaven f or
Etne 1664 (original i Riksarkivet), og Annanias Hansse n Bugge i
Sunnhordland tingbok I.A. 11 (1664), fol. 55a. NST XII (Oslo 1950), s.
34. Wiesener i BHFS 46 (1940). S. 83ff, 88, 92f og 107f. NST XII (Oslo
1950), s. 35. Det Bergenske Magazin (1773) gjengir utdrag fra likprekene
n over Peder Rasmussen Løgits (1606-1668). Opplysningen o m Anne
Andersdatter er gitt paX s. 363. Det Bergenske Magazin (1773), s. 361.
samme, s. 361, der det fortelles at to sønner og tre døtr e av Anne
Andersdatter var i live da faren døde i 1668. NST XII (Oslo 1950), s. 41.
'

Hans giftet seg med Anne Bjørnsdatter Norheim cirka 1605 til cirka 1624, Etne kirke. Anne (datter av Bjørn Oddson Norheim) ble født cirka 1586 , Etne i Hordaland; døde cirka 1624, Kambo i Etne, Hordaland; ble begravet cirka 1642, Etne kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Maren Andersdatter cirka 1624 til cirka 1624. Maren ble født cirka 1605 , Skånevik, Hordaland, Norge; døde 12 Apr 1653 til cirka 1, Etne, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 16284. Tolleiv* BJØRNSSON Norheim(706) (706)(751) (705) was born about 1565 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. He died in 1637 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. Tolleiv took over Norheim from his father in 1603 and operated the farm for the rest of his life. He was an extremely rich landowner and must have been in the upper social strata of Etne since he married the priest's daughter. Tolleiv inherited extensive properties and increased the size of his estate by purchasing additional land. In 1615, he was one of the largest allodial landowners in Etne and was required to support a soldier. Tolleiv served as a lagrettemann and represented Etneat the Royal Coronation in Oslo in 1610. He was also one of the men who witnessed Nils Pedersson Bugge's gift of 200 riksdalar to the Bergen Cathedral school in 1606. In fact, Tolleiv signed his own name on the document, indicating he could probably read and write. In 1624, Tolleiv owned property at Norheim, Ekrheim, Østbø, Bleie, Sekse, Aldensøe (probably Askvol in Sogn) and Brecke. The total value of his estate was about 7 laupar smør and 3 laupar salt.He probably acquired additional property later since his wife's brother was in possession of over 13 laupar smør owned by their deceased father that had not yet been divided among the heirs. He was married to Birgitte* NIELSDATTER Bugge about 1595 in Etne, Hordaland, Norway.(706)

16285. Birgitte* NIELSDATTER Bugge(706) (706)(751) (705) was born about 1580 in Etne, Hordaland, Norway. She died in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. Birgitte witnessed her father's gift of 200 riksdalar to the Bergen Cathedral school on 13 Aug 1606. Children were:

8142 i. Sakarias* TOLLEIVSSON Norheim.

ii. Anna TOLLEIVSDATTER Norheim(706) (705) was born about 1605 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. She died about 1675 in Ve farm #20, Etne, Hordaland, Norway.

iii. Anna TOLLEIVSDATTER Norheim(706) (705) was born about 1605 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. She died before 1655 in Høyland farm #48, Etne, Hordaland, Norway.

iv. Jon TOLLEIVSSON Skjold(706) (751)(705) was born about 1615 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. He died in 1666 in Skjold farm #61, Etne, Hordaland, Norway. Jon Tolleivsson appears to have been a relatively wealthy man. He didn't move to Skjold until sometime in the 1660's, shortly before his death. Jon probably lived at one of the farms owned by the Norheim family and allowed his father-in-law to operate Skjold. Skjold was a farm of 1 laup 6 merker smør. It supported a herd of 1 horse, 12 cattle and 18 sheep and goats. In 1666, Jon owned property at Norheim, Ekrheim, Håland and Rame, besides Skjold where he was living at the time of his death. He was last named in Jan 1667 when he paid his brother 11 riksdalar to settle an old inheritance issue.

v. Johannes TOLLEIVSSON Erøy(706) (712)(705) was born in 1626 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. He died in Erøy farm, Erfjord, Rogaland, Norway. Johannes Tolleivsson is mentioned in the 1661 and 1666 tax lists as thefarmer of 3 laupar smør at Erøy. He probably came to Erøy around 1654 after his father-in-law, who owned the farm, moved to Imsland. Johannes is also mentioned in a document of 1667 in which his brother paid him 11 dalar because he had received too little of the inheritance after their father.

vi. Lisbet TOLLEIVSDATTER Norheim(706) (715)(705) was born about 1600 in Norheim farm #49, Etne, Hordaland, Norway. She died after 1645 in Ekrheim farm #71, Etne, Hordaland, Norway.



--------------------

http://otellnes.freesuperhost.com/legacy_gt/8047.htm

Yngve Nedrebø: 'NaXr Lampe og andre hevder at Niels Bugge var gift med
Berg itte Nielsdatter, er det utelukkende bygd paX gavebrevet fr a 1606.
Og der har Bergitte Nielsdatter ganske riktig under tegnet, men ikke noe
tyder paX at denne Bergitte Nielsdatte r var gift med Niels Bugge. AltsaX
ganske sikkert en feilslu tning. Derimot maX Bergitte Nielsdatter ha
undertegnet som datter a v Niels Bugge. Siden hun undertegnet egenhendig
regner je g med at hun var ugift. Og dersom hun undertegnet, og var g
ift, hvorfor skulle da hennes ektemann undertegne? Og naXr T ollef
Bjørnsen undertegnet maX det ha vært paX vegne av sin h ustru, som altsaX
IKKE kan være den Bergitte som allerede ha dde undertegnet. Den eneste
muligheten jeg ser for at Tollef Bjørnsen kan væ re gift med en Bergitte
Nielsdatter Bugge, er at Niels Bugg e hadde to døtre med samme navn! Og
som nevnt ovenfor skull e en eventuell oppkalling snarere antyde at
Tollefs kone he t Elisabeth, og det dukket vel ikke opp noen Bergitte
blan t barnebarna til Tollef?'

Birgitte giftet seg med Tolleiv Bjørnson Norheim cirka 1595, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge. Tolleiv (sønn av Bjørn Oddson Norheim og Lauertia Berteldatter Sundt Koch) ble født cirka 1565 til cirka 1602 , Norheim i Etne; døde cirka 1637, Norheim, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Født omkring 1582 og døde trolig like etter.

Familie/Ektefelle/partner: Andreas Jenssøn Bruse. Andreas ble født cirka 1580. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mette Olsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Larvik, Vestfold Byfogd, Judge

{geni:about_me} Thomas Bugge, Byfoged i Larvik, efter al Sandsynlighed Søn af Præsten i Etne, Hr Niels Hansen Bugge. Han maa da have været ganske lille da Faderen døde. Han nævnes i 1668 som Byfogd i Larvik, og af den ældste i det norske Rigsarkiv opbevarede Skrifteprotokol for Larvik (1673-90) ses at "Erlig, vellagt og vellfornemme Mand Mons. Thomas Nielsøn Bugge" indtil 1683 var "Hansz Høye Exellts Høybaarne Herre, Herr Stadtsholder Güldenlevs forordnede Byefogd udj Laurvigen". Af Skrifteprotokollen for 1692 og af tvende ligeledes i Norske Rigsarkiv opbevarede Breve til Søkommissariatet, det ene dateret 29. Juni 1691 og den andet, fra Byfogdens Enke, dateret 13. Januar 1682, sesThomas Nielsen Bugge at have indkøbt hos Bønderne Trælast til "Leveranz till Kongl. Mays Flaade".

Kilde: Bondesen: Slægten Bugge i Danmark og Norge.

Merk: mange debatter ift om Thomas var sønn at presten Niels. Ingen bevis for dette.



Innhold

* Artikkelstart

* Anbefalt litteratur

Slik siterer du

Vi håper på mest mulig bruk av Store norske leksikon-artikler i andre sammenhenger ...

Les mer

Tilknyttede artikler

Bugge

RSS-lenker

Sist publiserte artikler i denne fagkategorien Feed-icon-14x14

Sist publiserte artikler til den fagansvarlige i denne fagkategorien Feed-icon-14x14

Sist kommenterte artikler i denne fagkategorien Feed-icon-14x14

Mest kommenterte artikler i denne fagkategorien Feed-icon-14x14

Del med andre

Authorized

Larvik-slekten Bugge

Forfatter: Terje Bratberg

Sist endret: 24.02.2009

Larvik-slekten Bugge. Slekten stammer fra byfogd i Larvik Thomas Nielsen Bugge (1630X91), som var far til Magnus Bugge (ca. 1660X1718) og Ulrik Bugge (ca. 1674X1716), begge skippere og redere i Larvik. Til Magnus Bugges etterslekt hører bl.a. professor (Elseus) Sophus Bugge (1833X1907) og dennes sønn, professor Alexander Bugge (1870X1929).

Kilde: http://www.snl.no/Larvik-slekten_Bugge

Thomas giftet seg med Annechen I) Alexandersdatter cirka 1659, Bisgård, Tjølling, Larvik, Vestfold, Norge. Annechen ble født cirka 1635 til cirka 1655 , Klop; døde cirka 1706, Larvik, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gotstalk Bårdson. Gotstalk ble født cirka 1585 , Sundal, Mauranger, Kvinnherad, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forfatter. Prost, Sogneprest i Eid, Nordfjord.

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000033.html#I14624

25 Sep 1605 - 21 Aug 1663

* RESIDENCE: Forfatter. Prost i Nordfjord

* OCCUPATION: Sogneprest i Eid 1627-

* BIRTH: 25 Sep 1605, Kambo, Etne, HO (eldste barn)

* DEATH: 21 Aug 1663, Eid, Nordfjord (21 Apr ?)

----

Samuel Hanssøn Bugge

1605 - 1663



Home Search Print Login Add Bookmark

Individual

Ancestors

Descendants

Relationship

Timeline

GEDCOM

Suggest



Personal Information | Notes | Sources | All





Birth 25 Sep 1605 Kambo, Etne [1, 2]

Birth Surety: 1



Gender Male

Died 21 Aug 1663 Eid, Nordfjord [2]

Death Surety: 2



Person ID I6 Skarsjo

Last Modified 29 Mar 2007 07:26:00



Father Hans Bugge, b. Abt 1580, Etne

Mother Anna Bjørnsdatter Noreim

Family ID F3 Group Sheet



Family Maren Christensdatter Wittrup, b. Abt 1609, Bergen

Married 1626

Children > 1. Jens Bugge, b. 2 Mar 1631, Leikanger

2. Abel Samuelssøn Bugge, b. Abt 1632, Eid, Nordfjord

3. Hans Samuelssøn Bugge, b. Abt 1633, Eid, Nordfjord

4. Niels Samuelssøn Bugge, b. Abt 1635, Eid, Nordfjord

> 5. Maren Samuelsdatter Bugge, b. 1642, Eid, Nordfjord

6. Elisabet Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1643, Eid, Nordfjord

7. Margrete Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1645, Eid, Nordfjord

8. Boel Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1647, Eid, Nordfjord

9. Birgitte Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1651, Eid, Nordfjord

10. Anna Samuelsdatter Bugge, b. Abt 1653, Eid, Nordfjord



Last Modified 29 Mar 2007 07:26:00

Family ID F8 Group Sheet



Notes Student fra Bergen 22 okt 1622. Sogneprest til Eid fra 5 sep 1627 til sin død. Han eiet mye jordegods i Nordfjord og var en dyktig jordbruker og en velstående mann. En del av hans jordegods har ganske sikkert tilhørt hans annen hustru Maren. Han var gift to ganger; først med enken etter sin forgjenger i embedet. Hennes døpenavn kjennes ikke lenger, men hun var datter av sogneprest til Eid, Abel Olufsen og Else Dideriksdatter. Hun var således søstertil Anne Abelsdatter, moren til hans annen hustru Maren Christensdatter Wittrup. Det kjennes ikke til barn i hans første ekteskap. Samuel hadde derimot mange barn med Maren. I alt er oppgitt 13 barn. I 1668 oppgir Maren, som da var enke, at hun hadde 9 uforsørgede døtre. Av barnene kjennes nå 4 sønner og 6 døtre. Om de siste tre døtrene vites ingenting, men det er nærliggende å tro at de er døde unge og ugifte.





Sources [S108] Nogen Vestlandske embedsslekter fra 1600-tallet, A. M. Wiesener, (Bergens Historiske Forening), s.95 (Reliability: 3)



[S40] Etne-soga, Ståle Dyrvik, (Etne Bygdeboknemnd, Bergen, 1968), s.408 (Reliability: 3)





--------------------

Sogneprest, Prost.

Brødrene Samuel Mandrup Hanssøn Bugge og Niels Hanssøn Bugge giftet seg med søstrene Birgitte og Maren Christensdatter Wittrup. Birgitte og Niels finnes derfor to steder på treeet.



Kilder:

-Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 45, 1939. Side 152 - 155.

-Berg.Hist. For. Skrifter nr.4 side 21 J.Aaland: Nordfj. lensherrer og fogder. Lampe bd.I, side 188. Bondesen: Slægten Bugge i Danmark og Norge s. 50-51

Prost i Nordfjord Utdrag fra 'Prestar i Eid' : 'Faren var sokneprest Hans
Nilsson Bugge i Etne, Sunnhordla nd. Samuel var fødd i 1605. Han var
saXleis berre 22 aXr gama l daX han vart prest i Eid i 1627, døydde 58 aXr
garnal 1663 . FraX 1650 var han prost i Nordfjord. Samuel Bugge var
visseleg baXde lærd og dugande etter krav a den gongen. Nyss før han
døydde gav han ut Ethices Christ ianæ, dvs. kristelege grunntankar. Her
skriv han om 'Adskil lige Fugles Natur oc Egenskab udi Danske Viser oc
Riim me d AXndelige Betænknin ger', om 'Diure Jagt' og om 'Fiske Fan gst'.
Det er visst ingen i Nordfjord som har denne boka no . I ei salmebok
prenta i 1661 har han salmen 'Ey du søde Je sus, kjære Herre min'. I
Norske Magasin er prenta eit bre v fraX Sam. Bugge til Ove Bielke,
lensherre i Bergen. Samuel var ein stordrivar paX prestegarden'
Bergenshistorikeren Edvard Edvardsen (1630-1695) nevner bla nt sine
kilder et 'Vita D. Sam: Bugge' (note :Edvard Edvard sen: Bergens
beskrivelse - trykt i BHFS 57/58 (1951/52) s . 239) som maX være
manuskriptet til likprekenen over proste n Samuel Hanssen Bugge
(1605-1663). Opplysninger fra vitae t er gjengitt i 'Bergens
Beskrivelse'. (note: samme) Her bl ir det blant annet fortalt at Samuel
Hanssen Bugge var fød t paX garden Kambe i Etne 25. september 1605, og at
morens n avn var 'Anna Biørns Daatter'. Samuel var Hans Bugges eldste
barn. Anne Bjørnsdatter maX fø lgelig være Hans Bugges første kone, og mor
til de seks bar na vi finner omtalt i 1624.

Samuel giftet seg med Synnøve Hansdatter Lunden cirka 1626. Synnøve ble født cirka 1764 , Rønnei; døde 1 Mar 1856. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: NN Abelsdatteer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Samuel giftet seg med Maren Christensdatter Wittrup cirka 1626. Maren (datter av Christen Sørensen Wittrup og Anne (Blodbytta) Abelsdatter) ble født cirka 1609 , Vereid i Gloppen; døde cirka 1670, Eid, Nordfjord, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skipsfører

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Selje, Sogneprest

{geni:about_me} Sogneprest til Selje.

Brødrene Samuel Mandrup Hanssøn Bugge og Niels Hanssøn Bugge giftet seg med søstrene Birgitte og Maren Christensdatter Wittrup. Birgitte og Niels finnes derfor to steder på treeet.

Kilder:

-Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 46, 1940.

--------------------

Sogneprest til Selje.

Brødrene Samuel Mandrup Hanssøn Bugge og Niels Hanssøn Bugge giftet seg med søstrene Birgitte og Maren Christensdatter Wittrup. Birgitte og Niels finnes derfor to steder på treeet.

Kilder:

-Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 46, 1940.

Student Stavanger skole 1636
1657 Sogneprest til Selje i Nordfjord

Niels giftet seg med Birgitte Christensdatter Wittrup cirka 1656. Birgitte (datter av Christen Sørensen Wittrup og Anne (Blodbytta) Abelsdatter) ble født cirka 1611 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1664, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet cirka 1664, Bergen Domkirke, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Maren Sørensdatter Friis cirka 1665 til cirka 1668, Selje, Nordfjord. Maren (datter av Søren Friis og Marine Andersdatter Svane) ble født cirka 1602; døde 1 Mai 1677. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker, Gårdbruker og proprietær

{geni:about_me} Kilde:

A.M.Wiesner:

Nogen Vestlandske embesslekter fra 1600-tallet, s.81

Særtrykk av Bergens Historiske Forenings Skrifter nr.46, 1940

Elias giftet seg med Anna Christensdatter Wittrup cirka 1650. Anna (datter av Christen Sørensen Wittrup og Anne (Blodbytta) Abelsdatter) ble født cirka 1624 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde 12 Mar 1704, Gloppen, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 13 Mar 1704, Gloppen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Jølster, Sogneprest i Jølster, Sogneprest

{geni:about_me} Daniel Hanson Bugge var satt opp med fødselsår 1626, det samme som hans bror Hans Hanson Bugge. Da Hans Hanson Bugge er satt opp med en presis fødselsdato (4. Juni 1626), kan vi anta at Danial Hanson Bugge ble født i 1621 som foreslått under.

ABT 1621 - 22 Feb 1674

* OCCUPATION: Sogneprest til Jølster

[1151]

* BIRTH: ABT 1621, eller 1626 i Etne

* DEATH: 22 Feb 1674, Jølster

Father: Hans Nielsen BUGGE

Mother: Anne BJØRNSDATTER

Family 1 : Maren Pedersdatter FINDE

* MARRIAGE: CA. 1665

Kilde: http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~slekter/d0012/g0000013.html#I2845
--------------------
Prest i Leikanger? Sogneprest i Jølster siden 1662. Gravlagt ved Jølster kirke.

Daniel Hanssen Bugge (f. e. 1625 i Kambe, Etne, Hordaland , døpt i Etne
krk., d. 22 Feb 1676 i Jølster, begr. i Jølst er kirke, 50 aXr og 3 uker
gml.), deponerte fra Bergens skol e 3 des. 1649. Han var sogneprest til
Jølster (Førde) i Sun nfjord 1662-74(76?), og pers.kap. Leikanger til
1656. Var g . i sitt 2. ekteskap m. Maren Pedersdatter Finde (f. før 16
50, d. 1728 i Jølster). Hun var g.m. tre sogneprester paX ra d, de to
neste etter Daniel. Som kapellan i Leikanger fikk Daniel Hansen Bugge
sønnen Ni els med prostedatteren Lucie Eriksdatter Leganger. Daniel m
aXtte forlate kallet paX grunn av denne forseelsen, og ble so m straff
fratatt retten til aX søke nytt kall i tre aXr. Til Jølster kom han som
sokneprest i 1662, og giftet seg me d prostedatteren Maren Pedersdatter
Finde. De fikk en søn n Hans, som i 1701 var i Holland, og døtrene
Barbara (gif t med fenrik Ove Christiansen, bosatt paX Bjørset i Jølster ,
stor etterslekt i Jølster) og Anne (gift med Nils Leem, m or til
professor Daniel Bugge Leem). Lucie ble gift 2 ganger etter hun fikk
Nils. Lucie døde vis stnok fattig. Sønnen Nils Danielsen f. ca.1654
Leikanger og død 1710 me d bra velstand. Han var bruker av Øye. Gift ca.
1690 med Ba rbra Johannesdt. De fikk bl.a. sønnen Hallvard Nilsen f. ca .
1691 som overtok Øye for en tid. Senere flyttet Hallvard til Lægreid i
AXrdal. Hallvard var g ift med Mari Nilsdt. Hess og kalte en sønn for Nils
Bugge H alvardsen som kom til Asprheim. Dette ble altsaX opphavet ti l
Bugge-navnet i AXrdal.

Familie/Ektefelle/partner: Lucia Eriksdatter Leganger. Lucia ble født cirka 1631 , Leikanger, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1679, Lødingen, Lødingen, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Daniel giftet seg med Maren Pedersdatter Finde cirka 1665. Maren (datter av Peder Jørgensen Finde og Barbara Henriksdatter Nitter) ble født cirka 1637 , Førde, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1728, Gjesdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Minister, Kapellan hos sin stiffader Samuel Bonde. To år etter ble Samuel lam på hø, Sogneprest til Etne Søndhordland

{geni:about_me} Sogneprest til Etne.

Kilder:

-Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 46, 1940.

Person Source

Sogneprest i Etne 1674-80 Kapellan i Etne 1655-1674 Ble student i Bergen
3. Des. 1649 og ble 28. april 1655 kap ellan hos sin stefar Samuel
Bonde.Da stefaren to aXr etterp aX ble lam i høyre side og ikke kunne
bevege seg eller tale , bestyrte Hans Bugge embetet for ham, og
etterfulgte ham s om sogneprest i 1674.Han førte i sitt signett 'et Agnus
de i med et Kors og derover Bogstaverne H H B'. Han var og gift med
Barbara Finde.

Hans giftet seg med Riborg Christensdotter Wittrup 15 Sep 1656, Nordfjord. Riborg (datter av Christen Sørensen Wittrup og Anne (Blodbytta) Abelsdatter) ble født cirka 1630 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt cirka 1630 , Bergen Domkirke, Bergen, Hordaland, Norge; døde 17 Sep 1669, Kambo, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge; ble begravet cirka Sep 1669, Etne Kirke, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Barbara Pedersdtr Finde cirka 1673, Førde Prestegård, Førde. Barbara (datter av Peder Jørgensen Finde og Anna Rasmusdatter Stoud) ble født cirka 1652 , Førde; døde 2 Sep 1716, Etne, Sunnhordland; ble begravet 2 Sep 1716, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Berthel Jakopsen Bonde Håland. Berthel (sønn av Jacob Hansen Bonde og Maren Andersdatter Berteldtr Bonde) ble født , Håland; døde cirka Feb 1672, Håland, Jæren; ble begravet 14 Feb 1672, Håland, Jæren. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sokneprest

{geni:about_me} Esaias Hansson blei født 1613, død før 1698. Gift fyrst med Mette Bentsdotter, sidan med Bodil
Bugge Jørgensdotter U-Roe

-------------------------------------------------------

Sogneprest Valle, Setesd.

Døde etter 1700.

Familie/Ektefelle/partner: Mette Berntsdtr Bugge. Mette ble født cirka 1640 , Torvastad, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rådmann

{geni:about_me} Torvastad side 267.

5. ca 1670-90:

Matias Bugge født ca 1633, død 1683 på Risøynå

Sønn av Hans Nielssen Bugge og NN " Etne

Gift med Kristin Bentsdatter født , død ca 1700

Datter av Bent Bendiksen og Kirsten " Bro???

Barn:

a)Maren født: Ca 1670 Gift med Jens Gunnarson " Neste bruker

b)Hans født:

Gift med Ragnhild Osmundsdatter " Hauge bnr 5

c)Kirsten født:

Gift 2. gang med Johannes Jensson " Storasund bnr 5

***
--------------------
Kilde: Karmøy bygdebok, torvastad s267-268

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten Bentsdatter Broe. Kirsten ble født cirka 1667 til cirka 1650; døde cirka 1742 til cirka 1722, Risøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Sakarias Tollefsen Norheim overtok gården etter foreldrenee i 1637. Han hadde da drevet Ekrheim i Etne siden 1624 og Sande s1635-36. Søskene Bjørn Helgeland (Etterkommerene kaller gården Fjellet) på Sandeid. og Anna (Ve) var ,edeolere o Eolreo, pg Samde. Norheim eigde Sakarias sammen med broren Jon. Når kona Anna dør eier han foruten Norheim med ødegårdene Vik og Gangdalen og jord i Rame, Tenndalen, Austbø og Kvitsøy. Kilde Bygdebok for Etne II side 363

--------------------

Sakarias married Anna Jonsdtr. Tøtland, daughter of Jon Jons. Tøtland and Kari Ågesdtr. Nessa, before 1635 in Hjelmeland. (Anna Jonsdtr. Tøtland was born in Tøtland, Hjelmeland 48 and died in 1670 in Norheim, Etne 48.)

http://otellnes.freesuperhost.com/legacy_gt/8047.htm

overtok garden på Norheim i Etne i 1637. Han hadde då drive Ekrheim sidan 1624, og Sande i åra 1635-36. Broren Bjørn og systera Anna Ve åtte partar i båe desse gardane. Sakarias sjølv åtte Norheim saman med broren Jon. På Skiftetetter kona Anna 18/6 1670 høyrer vi at Sakarias forutan Norheim med øydegardane Vik og Gangdalen åtte jord i Rame, Tenndalen, Austbø og Kvistøy. Buet omfatta sølvsaker for 70 rdlr. og ein buskap på 3 hestar, 26 storfe og 63 småfe (kalvar og lam av året ikkje medrekna).

Sakarias giftet seg med Anna Jonsdatter Tøtland cirka 1640 til cirka 1635, Hjelmeland. Anna ble født cirka 1565 , Tøtland Hjelmeland bok 2 s 54 nr5d; døde, Norheim i Etne nr 2. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Lisbet Tolleivsdtr. Norheim

BIRTH: 1600, Norheim, Etne

DEATH:

REFERENCE: 1165

Father: Tolleiv Bjørnson Norheim

Mother: Bergitta Nilsdtr. Bugge

Family 1: Odd Jonson Haua

Anna Oddsstr. Haua

Marit Oddsdtr. Haua

------------------------

Gift med Odd Jonsson Hauge/Fatland og kalt Odd Jonson Nedr e Hauge i
Hjelmeland

gm. Haldor Erikson Ekrheim, Etne

Elisabeth giftet seg med Odd Jonson Tøtland cirka 1622, Hjelmeland. Odd ble født cirka 1596 , Tøtland Hjelmeland; jfr g og æ bok 2 s 54 nr5b; døde cirka 1692, N Hauge Hjelmeland; jfr g og æ bok 1 s355-nr2. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 675. Anna Tolleivsdotter d. y. daughter of Tolleiv Bjørnson and Birgitta Nilsdotter, was born circa 1607 in Norheim, Etne, Hordaland, NOR and died before 1655 in Høyland, Etne, Hordaland, NOR.
Anna married Tjerand Toreson circa 1626 in Grindheim kyrkje, Etne, Hordaland, NOR.


Anna Tolleivsdatter NORHEIM

FØDT: 1605, Norheim, Etne, HO

DØD: CIRa 1675

Etne Soga II Ståle Dyvik 1972

Father: Tolleiv Bjørnson NORHEIM

Mother: Birgitte Nielsdatter BUGGE

Family 1: Tjerand Torson FOSSA

She was the owner of the farm from 1645 and her son worked for her until he got the farm in 1662 .

Gift med Tørris Sjursson Ve. Barna til Tørre Sjurson og Anna Tolleivsdtr.
er: Lisbet g. m Osmund Olson Nerheim lille i Fjelberg.( Ølen IIB,side 102
, nr. 191) Sjur f.1635 paX Ve (Etne s.690, nr. 1) Tolleiv f. 1637 g.m
Sigrid Svendsdtr.f.1640 paX Sandvik i Bjoa,Fjelberg . (Etne s.690, nr. 1)
Bjørn f.ca 1640 paX Ve g.m ukjent (Etn e s.690, nr. 1)

Familie/Ektefelle/partner: Tørris Sjursson Sjurson Ve. Tørris ble født cirka 1600 , Ve, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge; døde cirka 1645, Ve, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Tjerand Torsen Toreson Høyland cirka 1630. Tjerand ble født cirka 1595 , Indre Fossa; døde cirka 1646, Høyland, Etne, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

gm. Hans Alvaldson Nervik, Etne

budde truleg i Ølen.

Gift med Bernt Nilsson Frønsdal, Ølen.

N.N. giftet seg med Bernt Nilsson Frønsdal cirka 1630. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift med Erik Halvardson Frette, Etne

Notater:

utflytta til Helgeland på Sandeid.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Det var Bugge-slekta som raXdde over bygsleretten til Milj a i desse
tider. Det var nok dette tilhøvet som førte Nil s til Milja. Først fekk
han bruka halve garden. Men fraX 165 3 til -93 raXdde han over heile Milja.
Dei same slektsbanda førte han nok og til lensmannsombodet . Han er nemnd
lensmann i 1683. Men fire aXr tidlegare er ha n omtala som forrige
lensmannen i SkaXnevik. Kona heitte Marita Johannesdtr. I 1654 vart ho
stemna av As lak Skreddar 'boendes paa Millie Grund'. Ho hadde nemleg vo
re i trette med Aslak si kone, og daX skulle Marita ha sag t at
skomakarkona hadde stole den gullringen ho bar paX. Me n baXde Marita og
Nils nekta paX dette, og det enda med at de i to partane rekte kvarandre
hendene i retten. PaX sine eldre dagar budde Marita aXleine i ei lita
røykstove . Ho delte fjos og eldhus med sonen Jon. Me ser ho møtte un der
den store aXbotsaka i 1705, der alle hua vart synfarne . Marita og Nils maX
ha hatt mange born. Av desse kjenner m e namna paX sju søner.

utflytta til Milja i Skånevik

Familie/Ektefelle/partner: Marita Johannesdtr Norheim Molnes. Marita døde, Milja, SkaXnevik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} v. Johannes TOLLEIVSSON Erøy(768) (774)(767) was born in 1626 in Norheim gård #49, Etne, Hordaland, Norway. He died in Erøy farm, Erfjord, Rogaland, Norway. Johannes Tolleivsson is mentioned in the 1661 and 1666 tax lists as the farmer of 3 laupar smør at Erøy. He probably came to Erøy around 1654 after his father-in-law, who owned the farm, moved to Imsland. Johannes is also mentioned in a document of 1667 in which his brother paid him 11dalar because he had received too little of the inheritance after their father.

'Jon Tolleivson Norheim var født paX Norheim i Etne. Han e r nevnt den 29
oktober 1664 ; Jon tinglyser kjøpebrev fra O ve Bjelke m. flere til Helje
HaXkonson paX 2 pund smør i gaXrd en Skjold i Etne. Samtidig fremgaXr det at
han den 16. apri l 1664 har laXnt Torsten Svendson 75 riksdaler og faXtt
pan t i HaXland paX 1/2 laup, 4 1/2 mark smør og 1 tønne og 18 ma rk korn.
Han er nevnt i januar 1667 ; I jan 1667 har han be talt sin bror Johannes
paX Erøen 11 riksdaler for oppgjør p aX arv. Jon Tolleivson Norheim døde i
1667/68 paX Skjold i Et ne.'

Familie/Ektefelle/partner: Anne Ve Flåte Ve Erøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Bjørnsdatter Erøy. Ingeborg ble født cirka 1635 , Erøy, Erfjord, Rogaland; døde cirka 1699, Tednes, Erfjord, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jon Sigvesen Helgeland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marta Helgesdtr Skjold. Marta ble født , Skjold, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge; døde cirka 1692, Skjold, Etne, Skånevik, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Jensdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Købmand i Larvik, Skipper, reder og overformynder

{geni:about_me} Magnus Bugge, Købmand i Larvik. Han nævnes ifte i Skifteprotokollerne fra 1683-1718 som "Borger udj Laurvig". Den 10. november 1712 optændes en forfærdelig Ildebrand i Sr. Magnus Bugges Hus. Den tilskreves Uforsigtighed af en Pige, der var i Huset.

Kilde: "Slægten Bugge i Danmark og Norge", Bondesen.



Larvik-slekten Bugge

Forfatter: Terje Bratberg

Sist endret: 24.02.2009

Larvik-slekten Bugge. Slekten stammer fra byfogd i Larvik Thomas Nielsen Bugge (1630X91), som var far til Magnus Bugge (ca. 1660X1718) og Ulrik Bugge (ca. 1674X1716), begge skippere og redere i Larvik. Til Magnus Bugges etterslekt hører bl.a. professor (Elseus) Sophus Bugge (1833X1907) og dennes sønn, professor Alexander Bugge (1870X1929).

Kilde: http://www.snl.no/Larvik-slekten_Bugge

Informasjon om giftemål:

http://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=0725Viede1&view_detail=1&ID=107

Magnus giftet seg med Anne Nilsdatter Hegdal 12 Sep 1683. Anne ble født cirka 1665; døde 11 Apr 1717; ble begravet 11 Apr 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Larvik, Vestfold Skipsfører

Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Biørnsdatter. Gunhild ble født cirka 1670; døde cirka 1725. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Merchant, Larvik, Vestfold Kjøpmann, Skipsfører og skipsreder

Ulrik giftet seg med Dorthea Nielsdatter Banch cirka 1700, Aust - Agder, Norge. Dorthea ble født cirka 1672 , Risor, Norway; døde cirka 1705, Risør, Risør, Aust - Agder, Norge; ble begravet 16 Jan 1705, Risør, Risør, Aust - Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Bertel Hansen cirka 1702, Larvik, Larvik, Vestfold, Norge. Bertel ble født cirka 1675; døde 24 Des 1737, , Larvik, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Giftet seg til Urnes, men fortsatte med prestegjerningen i Leikanger.

{geni:about_me} Sogneprest til Leikanger.

Druknet i 1684 påvei fra sitt anneks i Fresvik.

Kilder:

-Slægten Bugge i Danmark og Norge, P.C.B. Bondesen, Nyborg 1909, side 51-52.

Jens giftet seg med Christina Dorothea Jensdatter Schielderup cirka 1662, Bergen, Hordaland, Norway. Christina (datter av Jens Pedersen Schielderup og Inger Olsdatter Worm) ble født 2 Nov 1640 , København, Hovedstaden, Denmark; ble døpt cirka 1640 , St. Nicolay, København, Hovedstaden, Denmark; døde 11 Mar 1705, Sande, Balestrand, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 11 Mar 1705, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kappelan, inntil han 5 sept.1663 ble faren ettermann, Pers.kap. 1660-63. Sogneprest i Eid 1663-68

Familie/Ektefelle/partner: Sara Nilsdotter Harboe. Sara (datter av Niels Pedersen Harboe og Cecilie Madsdatter van der Huus) ble født cirka 1645 , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 46, 1940, side 97.

Familie/Ektefelle/partner: Niels Hansson Rue. Niels (sønn av Hans Rue og NN) ble født cirka 1643 , Norge; døde cirka 1716, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet 2 Sep 1716, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabet giftet seg med Jan Davidsen Flidt 21 Jul 1697, Ullensvang. Jan døde cirka 1723, Bråvold, Ullensvang. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nils Thomassen Friis. Nils døde cirka 1680 til cirka 1688. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Gabriel Christenson Linde, antog navnet Linde, til Evebøe i Gloppe cirka 1678, Davik Kirke. Gabriel ble født 3 Mai 1654 , Hesbø, Finnøy; ble døpt , Sandøy Kirke, Aukra, Aukra, Møre Og Romsdal, Norge; døde cirka 1737, Evebø, Gloppen, Sogn og Fjordane, Norge; ble begravet cirka 1737, Davik Kirke, Davik, Bremanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Elias og Anne Bugge efterlot seg ingen barn, men tok til seg som fosterdatter brordatteren Anna Nielsdatter Bugge som arvet Evebø gård efter dem. (S. Djupmork)

Familie/Ektefelle/partner: Ove Christiansen Bjørset. Ove ble født cirka 1653; døde cirka 1718. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ove Kristenson Bjørset. Ove ble født , Jølster, Sogn Og Fjordane, Norge; døde, Jølster, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Knudssøn Leem. Niels (sønn av Knud Nielsen Leem, 1625 og Margrethe Pedersdatter Hierman) ble født cirka 1665 , Bergen; døde cirka 1737, Haram. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margaretha giftet seg med Laurits Madsen Heiberg 24 Nov 1680. Laurits (sønn av Mads Søffrensen og Elisabeth Thomasdtr. Frii) ble født 1 Des 1643 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; døde 15 Jun 1691, Lübeck, , Schleswig-Holstein, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margaretha giftet seg med Christen Jørgen Arild 3 Jul 1702, Eidsvåg, Nesset, Møre og Romsdal, Norge. Christen ble født cirka 1672; døde cirka 1736, Finnås, Bømlo, Hordaland, Norge; ble begravet 14 Mar 1736, Finnås, Bømlo, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margaretha giftet seg med Peder Pedersen Tønger 3 Okt 1693. Peder døde cirka 1701. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Etter ektemannens død fikk hun en pensjon paX 200 riksdaler, og kjøpte i 1706 gaXrden Flatøy nær Alværsund. Hun nedsatte seg faktisk som bondekone sammen med 6 av barna. De tre eldste barna fulgte ikke med til Flatøy.

Helvig giftet seg med Johan Nicolai Møllerup 16 Aug 1682, Etne, Hordaland, Norge. Johan ble født cirka 1637 , Danmark; døde 2 Mar 1700, Kongsvinger; ble begravet 26 Mar 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Knud Knudsen Koch. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sjømann

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Otto Steen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karolus Kinling. Karolus ble født cirka 1663 , Ursberg, Bavaria, Germany; døde cirka 1710; ble begravet , Setesdal Valle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Ånund Olavsson Åmli cirka 1697. Ånund ble født cirka 1670; døde cirka 1730, Ombli. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gunnar Risøy. Gunnar døde cirka 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Leganger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilde: Karmøy bygdebok, torvastad 267-268

Maren giftet seg med Olav Jonson Skjølingstad cirka 1705, Karmøy, Rogaland. Olav ble født cirka 1670 , Skjølingstad; døde cirka 1720 til cirka 1720, Feøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Gunnarson Feøy. Jens døde cirka 1701, Feøy, Torvestad, Karmøy, Rogaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann

{geni:about_me} Torvastad side 267. bruk 5. ca 1670-90:

Matias Bugge født ca 1633, død 1683 på Risøynå

Sønn av Hans Nielssen Bugge og NN " Etne



Gift med Kristin Bentsdatter født , død ca 1700

Datter av Bent Bendiksen og Kirsten " Bro???

Barn:

a) Maren født: Ca 1670

Gift med Jens Gunnarson " Neste bruker

b) Hans født:

Gift med Ragnhild Osmundsdatter " Hauge bnr 5

c) Kirsten født:

Gift 2. gang med Johannes Jensson " Storasund bnr 5





Hans Matiasson Bugge1,2 (M)
#973
Anetavle
Slektsskap=Søskenbarn 7 ganger forskjøvet til Gjertine Jakobsdatter Hol.
Han ble født på Skåre, Haugesund, Rogaland, Norge..1 Han var sønn av Mathias Hansson Bugge og Kirsten Bentsdotter Bro.3 Hans Matiasson Bugge var Lensmann.4,2,1 Var lensmann i Skåre. Dei hadde bruk 1 på Haugå fra 1690 til 1717. Då overtek dei bruk 3 på Storasund. Bygselsetel fra 17. juli da han overtok 10 1/2 spann korn i Storasund. I 1722 er han nemd som los. I 1745 blei Hans stemna av prost Erich Leganger for ubetalt gjeld..2 Han ble gift før 1698 med Ragnhild Osmunsdatter Dale.4,1,2
Hendelser

[S63] SKÅRE - Gard og folk 2, Side 997, nr. 20.
[S63] SKÅRE - Gard og folk 2, Side 779, nr. 8.
[S63] SKÅRE - Gard og folk 2, Side 780.
[S16] Torvestad, Side 359, nr. 1 b.




***

Familie/Ektefelle/partner: Cecilia Nn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Osmundsdatter. Ragnhild ble født cirka 1671 , Dale Torvastad; døde cirka 1728. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} # 2026

Nising, Vats. Ole Johannesen Stokka (5f) 1623/30 - 1715 gm Lisbet Sakariasdt Norheim i Etne 1635-1708, sk s.å. (Etne soga Il, s. 363.) Ole og Lisbet budde på fleire gardar - på Skjervheim (6) i 1663 og på Stokkedal (6) i 1666. ElIes finn me han på Nising fram til 1711. Han sat der som leiglending sidan kongen åtte garden. Sjølv åtte han i fleire gardar, men fann det tenleg å sit ja på denne garden. Det var ikkje uvanleg på den tida. I mange år må han ha brukt Nising og Stokkedal saman, og kanskje han har budd litt på kvar av dei gardane. Ole er ein av dei få som kunne skrive på 1600 talet. I 1694 skreiv han under «med egen hand». I 1659/60 betalte han 1 dalar i 3. bygsel for Nising. I 1711 bur Ole på Nising som enkjemann. Ingen av borna er heime, men han har 5 tenarar. Men så må han og truleg ha vore mellom 80 og 90 år på den tida. I 1706 er han 84 år. Kona døydde frå han i 1708. Det var skifte etter henne«Erlig och Gudfrøgtig Dannequinde» - 5. og 6. juni 1708 og «Fremlagt udj Stavanger d. 7. juny Anno 1709». Nemninga "gudfryktig» treng me ikkje ta så altfor bokstaveleg i ein slik samanhang. Skiftebrevet syner at det var velstand på Nising - ein heller stor rikdom til å vere på ein liten og avsides gard på Vestlandet. Noko av rikdommen er nok arv etter faren på Stokka og noko har han sikkert fått frå den velståande familien i Etne som kona kom frå. Men eindel har han truleg samla sjølv og. Ved skifte var det løsøre tileit verde av 540 Rd 2 ort. I tillegg var det jordegods på 9 13 mrk smør og 2 pd 8 sp korn. Det var gods i mange gardar som Stokkedal, Elleflot, Raunes, Nordtveit, Østbø, Kviterøy, Skrunes,Berge i Suldal og Norheim i Etne. Ole skulle ha halvparten sjølv etter lova. Og trass i sine 85 år tok han unna 4 Il pd sm 3 v k i gardane El1eflot, Raunes, Nordtveit og Skrunes. Han hadde ikkje tenkt å leggja opp ennå. Han må ha hatt ei storveges gravferd for kona si - etter ikring 60 års ekteskap: 45 Riksdalar vart sett av til det. Det var likt 9 kyr, 10 ungnaut og l hest. Ein stor flokk bygdefolk og slekt har nok funne vegen til det gravferdshuset. Sølvet er ei soga for seg. I pengar var det glitrande sølvty for 135 Rd 2 mark. Her var m.a. 3 sølv kanner - ei var verd 34 Rd, eit forgylt sølvbelte på 39 stykker sølv til 20 Rd som truleg kom frå Etne. Elles var det 2 brennevinsskåler og 16 sølvskeier. På ei flatskafteskei var inngravert «Brønilde Knudsdatter» og på ei anna «Johannes Osmundsen» sine namn - det er foreldra hans på Stokka. På ei anna flatskafteskei stod bokstavane JTS ogAGD. Ole delte dette sølvet mellom borna «dog med de Wilchor och Forord, at alt Sølfuet schal forblifue i Faderens giemme och Foruaring til Hans Død». Han ville altså ha sølvskapet eller kista si intakt så lenge han levde. Det var ein viss garanti i å ha rikeleg på kistebotn, ein visste aldri kva ein fekk bruk for. Men her var meir i skiftet. 4 koparkjelar, 9 tinfat, 7 tintallerkar og ei tinskål og 4 messingstakar. Av dyr hadde han 21 kyr, Il stutar, 12 ungnaut og 5 hestar. Han åtte 42 sauer, 24 geiter, 72 verar, 36 årsgamle lam og 9 hanekje. Her var båtar og kister, gryter og sengeklede, lindukar og laken med kniplingar. Heile 14 dyner hadde dei og 10 åkle m.m. Me skal nok ikkje rekna med at det var like flust på alle gardar og husmannsplass ar i Vats ikring år 1700. Då alt dette skulle skiftast, tok Ole sjølv unna 3 kyr og dei to beste hestane, 5 stutar og m.a. 21 sauer og 12 geiter. 80 åringen skulle ikkje liggja på latsida. Ole hadde lånt pengar til folk - 34 Rd 6 mark var det i «tilstaaende Gield». Her kan det høve å samanlikne med eit par andre kjelder for om mogeleg å finne utvikling eller kanskje korrigering av kjelder. Ikkje alle papir frå eldre tid er like pålitande. I dette skiftet kan me rekna med at buskapen både frå Nising og Stokkedal er med. Og me kan rekna med at oppgåvene er så nær sanninga som råd - arvingane var nok interessert i å finnefram alt som var på gard ane. I 1668 var det 3 hestar og 44 naut på desse to gardane, og dei sådde Il tønner korn. Matrikkelen frå 1723 er teken opp 15 år etter skiftet. Då hadde dei 3 hestar og 28 kyr. Ein pl ar rekna med at oppgåvene i 1723 er vel låge, og ikkje er det sikkert alle ungnaut er med heller der. Korleis var det i 1708? Då er rekna opp 5 hestar, men to av dei var gamle og lite verd 2 Rd mot 6 for dei beste. I alt var det 44 naut, og det høver godt med 1668. Ut frå desse i oppgåvene har det vore stabile tilhøve på gardane i denne tida. Kva så med oppgåvene i 1723? Er dei pålitande for denne garden, og syner det ein generell tendens? Me er så heldige å ha eit skifte berre 2-3 år før matrikkelen var teken opp. Dotter til Ole døydde i 1721 og ho budde på Nising. I dette skiftet er rekna opp 4 hestar, 26 naut og 77 sauer og geiter. Det stemmer svært godt med unnatak av sauer og geiter. Dersom geitene ikkje er tekne med i 1723, stemmer tala forbausande godt. Ut frå dette einskilde døme, er det ikkje grunnlag for hard kritikk mot tala i 1723. I 1668 var leidangen l bukkeskinn som svarar til 72 skilling, tienden 4 sp korn og småredsler 10 skilling. På garden var eit «ringe quernsted» og ved til husbruk.

a) Anna 1650 gm Gunnar Osmundsen Norheim, Etne frå N.Håland på Sandeid. (Etnesoga Il, s. 363.)

b) Brynhild 1654 gm I) Tore Torkildsen Nernes, Etne, gm 2) Lars Torbjørnsen Nernes. (Etnesoga Il, s. 369).

c) Johannes 1655 Vatnekvam 5.

d) Siri 1655 Eikesdal 4 og 5.

e) Eli Blikra 8, Nising 7.

f) Sakarias 1658 Blikra H 12.

g) Knut 1662 n. 1666 død før 1708.

--------------------

Ifølge Etne Bygdebok II side 363 døde Lisbeth etter 1670 og var gift med Ola Nising. Ifølge Vats Kyrkje 100 år side 53 om Stokkatavla og Stokkaslekta er Olav Johanneson gift med Lisbeth Sakariasdatter Norheim i Etne.


--------------------
Lisbet kom fra en velstående familie i Etne. Skiftet etter henne er bredt presentert i bygdeboka.

Hun (og slekten hennes bakover) er i følge Soga om Vats omtalt i Etnesoga II, s 363, så her er det mulig å finne ut mer om denne grenen.

Kilde: Soga om Vats, 1984, s. 650-52

Notater:

{geni:occupation} Gardbrukar

{geni:about_me} Jon er nemnd som brukar frå 1664. Hjelmeland 1 s.358

Notater:

{geni:about_me} Nedre Hauge, Hjelmeland, bok 1, s. 355 - 2b

Notater:

{geni:about_me} Husband's Name

Rasmus Person FOSS (AFN:1GZX-SDG) Pedigree



Born: Abt. 1629 Place:

Died: 1668 Place: Hjelmeland, Rogaland, Norway

Married: Place: Rogaland, Norway



Father:

Mother:

--------------------------------------------------------------------------------



Wife's Name

Marit Oddsdtr HAUGE (AFN:1GZX-SFN) Pedigree



Born: Abt. 1633 Place:

Died: Place: Hjelmeland, Rogaland, Norway

Married: Place: Rogaland, Norway



Father:

Mother:

--------------------------------------------------------------------------------



Children

--------------------------------------------------------------------------------



1. Sex Name

M Jon Rasmusson FOSS (AFN:1GZX-SGV) Pedigree



Born: 1655 Place: Hjelmeland, Rogaland, Norway

Died: 1721 Place: Hjelmeland, Rogaland, Norway

Notater:

{geni:about_me} Ho var fødd ca 1640 på N. Hauge Hjelmeland.

--------------------

Født før 1660. Anna var kan hende fra Haua. Der er skifte etter Orm Fister 12.05.1668.

Anna var senere gift med Olav Bjørnson fra Aukland, som bodde på Fister og var lensmann.

Ref.: Selvåg-ætta II, av Ola Aurenes, juli 1938, side 12.

Notater:

{geni:about_me} Tolleiv Torresen Vee (son of Torres Sjursen Wee and Anna Tolleivsdaughter Norheim) was born 1638 in Vee,Etne Norway, and died 1714 in Haugland,Valestrand Norway. He married Siri Sveinsdaughter Sandvik, daughter ofSvein Helgeson Sandvik and Brita Torbjornsdaughter.

Children of Tolleiv Torresen Vee and Siri Sveinsdaughter Sandvik are:

+Tolleiv Tolleivsen Haugland, b. 1689, Haugland Valestrand, Norway, d. 1754, Haugland Valestrand, Norway.





Tolleiv eigde part i Sele paa Bomlo som kom gjennom kona som var enke etter Nils Aarsteinsen.

I Rame, Etne eigde han 1 Laup Smor 1vaag Korn Med odel og i Sandvik i Olen 18 Merker Smor. Han var Lensmann og lagrettsmann fra 1683 til 1709.

Notater:

overtok bruket på Ve i Etne frå broren Sjur i 1668. I 1677 selde han arveparten sin i Rame til futen Johan Torsen. han var kyrkjeverje i Gjerde 1678-79. Vi veit ikkje kven han var gift med, men tre born er kjende.

Notater:

budde på Nerheim i Ølen.

Notater:

{geni:about_me} ID: I485

Name: Anna Tjaerandsen

Surname: Tjaerandsen

Given Name: Anna

Sex: F

Birth: 1630 in Etne, Hordaland, Norway

Death: 1705 in Etne, Hordaland, Norway

_UID: 4FC32F8249A6D611A1EC009000075A7E959F

Change Date: 6 Apr 2003 at 00:00:00

Father: Tjerand Toresen b: 1595 in Fossa gard #2:3, Etne, Hordaland, Norway

Mother: Anna Tolleivsdatter b: in Noheim gard 349, Etne Hordaland, Norway

Marriage 1 Gunner Rasmussen-Hoyland b: 1633 in Etne, Norway

Children

Christian Gunnersen-Opsal b: 1665 in Vikedal, Rogaland, Norway

Notater:

{geni:about_me} Sjur worked for his mother in some years before he in 1662 got the farm in 1662. he was owner of a part. Just before 1670 he moved to Sande and his brother Bjørn maintained as the user of Ve part A from 1668.

dreiv først farsgarden på Ve i Etne for mora, men frå 1662 overtok han som brukar i eige namn. Han flytte til Sande i Etne før 1670. Han hadde då overteke eigedomsretten til halve Sande etter mor si. Få år etter kjøpte han resten av garden av Per Tungesvik i Skånevik, slik at han frå kring 1680 sat som sjølveigar. På skiftet 4/9 1697 fekk enkja og borna kring 220 rdlr. på deling, med helvta i jordegods. Slik velstand var ikkje vanleg i dei tronge 1690-åra. Buskapen var på 18 storfe (11 kyr), 32 småfe, 2 hestar og 1 gris. Såkornet utgjorde 4 tønner.

Notater:

Gift 1 med Marita Johannesdtr. Gift 2 med Anna Olsdtr

Notater:

Nemd i skiftet etter faren i 1693.

Notater:

Gift, minst 2 barn.

Notater:

Han tok over baXde Fartein og Greip sine partar og dreiv hei le Molnes til
han døydde midt paX 30-talet. SaX sat enkja Rag nela med jorda i 8-10 aXr. I
desse aXra hadde ho Nils Tørress on Taraldsøy (11b) som fast tenestedreng.
Nemd som soldat i 1705.

Notater:

Gift med Barbro Gudmundsdtr.

Notater:

{geni:occupation} Førte skipet 'Jonas', Handelsmann, Skibsfører og Skibsreder i Larvik

{geni:about_me} Handelsmand, skibsfører og skibsreder i Larvik.

--------------------

Niels Magnussen Bugge, Negotiant i Laurvigen født 5. august 1685 død 20. oktober 1738. Førte i august 1707 Skibet "Jonas" (192 1/2 Læster). Hans ældste Søn satte ham følgende Minde paa Larvik kirkegaard: Herunder hviler nu salig i Herren Niels Magnus Bugge, fordum velfornemme Negotiant i Laurvigen, hvor han A MDCLXXXV den V August blev født og A MDCCXXXVIII den XX Oktober ved døden afgik.

Saa er du samlet der hos Gud hos ... mage,

Sex Børn der og er og endu ni tilbage,

Gud ... samle os med dem ...

Hvor Gud er Skjold og ... i Himlens søde Hjem.

Saa skrev din ældste Søn

C. N. S. Bugge

Kilde: P.C.B. Bondesen: Slægten Bugge i Danmark og Norge.

Niels giftet seg med Anna Jochumsdatter Coldevin cirka 1711. Anna (datter av Jochum Coldevin og Inger Clausdtr. Bugge) ble født cirka 1691 , Larvik, Vestfold, Norge; døde cirka 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skipper

Notater:

{geni:occupation} Porsgrunn, Telemark Kjøpmann

Notater:

{geni:occupation} Risør Kjøpmann