Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i Bergen, Kjøpmand

{geni:about_me} Johan Omsen ble født i Bremen, Tyskland. Han flyttet til Bergen, hvor han fikk borgerbrev 15.2.1665.

Johan Omsen var en av 16 "eligerte menn" i Bergen på 1700-tallet, og var bl.a. med på å skrive bønnebrev til kong Fredrik IV etter bybrannen i Bergen i 1702.

Johan giftet seg med 22 Okt 1671, Bergen Station, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Gjertrud Jespersdatter 2 Des 1685, Korskirken. Gjertrud (datter av Jesper Hanssøn Hansson og Karen Eriksdatter Blix) ble født 7 Nov 1664 , Herøy, Møre og Romsdal, Norway; døde 28 Nov 1695, Korskirken Bergen Bergen Norway; ble begravet 5 Des 1695, Korskirken Bergen Bergen Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Dideric Sinning. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jan Johan Ehlers (Ahlers). Jan ble født , Ockel 2Mil Fra Bremen; døde 25 Sep 1691, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Harri Siemers. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Philip Felgenhauer 21 Feb 1716, Korskirken Bergen Bergen Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst, Finnaas

{geni:about_me} Han eide præstegjældets 4 kirker og skjænkede Bremnæs Kirke en altertavle og en sølvæske til Kirkebrød.
(fra Statsarkivet i Bergen) den digitale utgåva

Sogneprest til FinnaXs (se Lampe II, s. 202) Fra B IV: 9 Jesper Omsen, f.
i Bergen i 1690, d. 1735 i ein smittsa m sjukdom og gravlagd under golvet
i Mostrakyrkja. G.m. Sar a Clausdtr. Koren, dotter til kapellan i
Kvinnherad, Clau s Koren, f. 1694, d. i Bergen i 1766. Born: a. Johan, f.
17 15, cand.theol. Klokkar i Bergen. b. Maren, f. 1717. Ug. d . paX FinnaXs
etter 1794. c. Peter Omsen, f. 1719. Han vart f ødd attmed ein stein paX
vegen fraX bryggja til prestegarde n daX mor hans var paX veg heim fraX
Mostrakyrkja. Steinen kal last den dag i dag for Petersteinen. d.
Gjertrud Margarethe , f. 172 1. g.m. Johan Gotlieb Wernich, organist i
Bergen . e. Ahlida Catrina, f. 1723, d. ug. i Bergen. f. Peter, f . 1725.
Skipper. g. Claus Valentin Omsen, f. og d. 1727. h . Sara Vilheimine, f.
1729, truleg d. 1742. i. Willum Friin ann, f. 1733, student, d. i
Kjøbenhavn i 1761. Jesper Omsen vart sokneprest i FinnaXs i 1713. Etter at
ha n var tilsett søkte morbror hans, dr. theol. Peder jesperse n, om
løyve for han til aX makeskifte FinnaXs med Holmedal pr estekall, '- fordi
kirkereisene i Finnaas var meget farlige , og især en kirke som ligger
nogen mil udi det blotte haff '. Kapellanen i Holmedal som var ein ung
mann og van med sj øreiser skulle faX FinnaXs, men søknaden vart ikkje
stetta. Jesper Omsen var ein rik mann. Etter foreldra arva han ove r
20.000 rdl. Faren var kjøpmann i Bergen. I 1724 kjøpte ha n kyrkjene i
FinnaXs, med jordegods, tiende, leigekyr og al t tilhøyrande, for 206 rdl.
I 1726 hadde han selt Mostrakyr kja med alt tilhøyrande, til Salomon
Hidle og Jakob Folderø yno for 160 rdl., men so hadde Jakob vorte
'tilsinds at sæl ge sin andel' og Omsen kjøpte den daX attende for 80 rdl.
Se inare kjøpte han attende Salomon sin part og. Han aXtte og gardane
Eikeland, GrønaXs, og Kuleseid, nera Rom metveit, Stord og Nonsli i Sveio.
Likeeins kongetienden ti l Sveio kyrkje. I 1728 gav han bud paX Ottrøyno
og øvra Nese , som skulle seljast, utan aX faX tilslaget. Jesper Omsen gav
mykje til kyrkjene i FinnaXs. Han kom i sto r usemje med klokkaren sin,
Hans Anderssen Walbyng. I 171 9 vart halde prosterett i Folderøyno, der
Hans var innstemn d. KlagemaXla mot han var: 1. At han i Sveiokyrkja hadde
sun ge citpar salmer, lese Collecten, epistelen og lectien fo r dagen, og
forklart noko av lectien ein times tid. 2. Ha n hadde oppskrive 15
nattverdsgjester meir enn presten hadd e sagt. 3. Klokkaren hadde nekta aX
gaX fram paX golvet '- naa r de 2 de Psalmer i Kirken synges, oc med hvad
usømmelig ma ade at han udgik i Kirken - ' 4. Han hadde ikkje vore til a
lters det siste aXret og hadde sagt at han skulle ikkje gaX p aX 14 aXr. 5.
So vart han klaga for aX ha drukke seg full de n dagen han skulle gaX til
alters, men klokkaren paXstod ha n hadde ikkje drukke meir enn 2 potter øl
(omlag 2 liter) , men presten hadde tingsvitne paX noko anna. 6. Han hadde
f orsømt aX undervisa ungdommen, men klokkaren meinte han hadd e gjort sin
flid, men presten synte til tingsvitnet. Klokka ren hadde daX sagt: '- at
han vidste at læse førend Hr. Jesp er var fød - ' som presten tok
fornærmeleg opp. DaX stemnevi tna kom for aX stemna for retten og bad han
kvittera for a t han var stemnd hadde han teke stemnesetelen fraX dei og
ik kje levert den attende. Klokkaren forsvara seg so best ha n kunne, men
han vart avsett. Etter at Jesper Omsen var død, selde ekkja
jordeigedommane , m.a. kyrkjene. Ho tok unna ein stolstad i kyrkja, og de
n gravstaden ho hadde kosta i Mostrakyrkja, der mannen va r gravlagd, for
seg og huslyden. Gravstaden skulle haldas t vedlike av seinare
kyrkjeeigarar. Kista til sokneprest Omsen vart funnen under golvet i gaml
e Mostrakyrkja under utgravingane i 1956. Kista var 2,35 me ter lang, og
staXr i dag paX loftet i kyrkja. PaX kistelokke t var det ei lita, oval
metallplate, med følgjande innskrif t: Her under hviler Den
Welærværdige og Wellærde Nu salige hos Gud Hr. Jesper Omsen
Fordum vel Meriteret Sogneprest til FindaXs og Dets annecterede
Meenigheder Som den 13 Februarij 1690 I Bergen først Saa dette
werdens lius Hvilket Den 17 May Anno 1735 Igen blev Udsluk da Hands
Siæl fik at Sec sin Gud i det Æwige Lius Kom Læser med Guds Meenigheed
og Giv dit Sørge Minde Her Hviler en Levittes Been og Aske Levning
inde Som Tiente Gud i Nidkiærhed og Troelig Forestoed Sin Wiingaard
af det Naade pund som Hannem var betroed En Wiisdoms Aand som Lifsens
vei og Sandhed Kunde Lære Et Helligdommens alter Lius som Brendte til
Guds Ære De angergivne siælis trøst, de Syges læge blad En troefast
Sinai Herold og Wægter i Guds stad Hvad Under at i Enkestand en Saaret
Sara sukker Nu Liuset for Guds kirke boe og Hendes boe Sig slukker
Imidlertid Skal Omsens Navn og Dyd iære groe Saa Længe DER er
Ceder=Wext Paa vores Libano

Jesper giftet seg med Sara Henrichsdatter Koren 28 Nov 1714. Sara (datter av Claus Johan Corn og Maren Pedersdatter Arentz) ble født 12 Aug 1694; døde cirka 1711. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann

Familie/Ektefelle/partner: Lisbeth Davidsdatter Faye. Lisbeth ble født 15 Sep 1699; døde 19 Jan 1744. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} [Innlegg av / contribution by Ove Kristensen, 06 feb 2009:]

Sitat fra side 180-181 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1),

vedrørende Jens Ellingsen (1722-1789):

gift 1751 - Hjemmevielse paa Saltnæs - med Margrethe Elisabeth Mørch, f. 29/5 1729, d. 10/5 1816.

(Datter af Handelsmand Abel Abelsen Mørch, f. i Bremen ca. 1680, boede først endel Aar som Kjøbmand i Bergen, hvor han tog Borgerskab 2/11 1706, senere bosat som Skipper og Handelsmand paa Saltnæs, d. 11/1 1730, og 2den Hustru, Gjertrud Omsen, f. i Bergen 1694, døbt i Domkirken 17/5 s. A., gift i Korskirken 13/11 1710. Hun var datter av Kjøbmand Johan Omsen i Bergen og Gjertrud Jespersdatter, Søster av Hofprædikant, Dr. theologiæ Peter Jespersen, samt Kusine af Peter Dass.)

---

English:

Quote from page 180-181 in "Slægten Benkestok" by Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1),

in regards to Jens Ellingsen (1722-1789):

married 1751 - married at home at Saltnæs - with Margrethe Elisabeth Mørch, b. 29 May 1729, d. 10 May 1816.

(Daughter of merchant Abel Abelsen Mørch, b. in Bremen ca. 1680, lived first a few years as merchant in Bergen, where he took citizenship 02 Nov 1706, later lived as skipper and merchant at Saltnæs, d. 11 Jan 1730, and 2nd wife, Gjertrud Omsen, b. in Bergen 1694, baptised in Domkirken (the cathedral) 17 May same year, married i Korskirken ("Church of the Cross" http://www.korskirken.no/) 13 Nov 1710. She was daughter of merchant Johan Omsen in Bergen and Gjertrud Jespersdatter, sister of royal preacher, Dr. theologiæ Peter Jespersen, and cousin of Peter Dass.)

---

--------------------

Kusine av Petter Dass (Side 181 i Slægten Benkestok)

Gertrud giftet seg med Abel Abelsen Mürch 13 Nov 1710, Korskirken i Bergen.. Abel ble født cirka 1680 , Bremen, Deutschland; ble døpt 25 Sep 1730 , Avsluttet skifte; døde 11 Jan 1729, Saltnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Barbara Sofia Kaae. Barbara ble født cirka 1708 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 28 Sep 1776. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hildebrand giftet seg med Helchen Cathrine Jørgensdatter Thode cirka 1750. Helchen ble født cirka 1730. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Herman Johnsen Ibsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skipper

{geni:about_me} Gift med Hardovika Schønning: 6 Jul 1764, Grøtøy, Steigen, Nordland

Kilde:

Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, Jakob Schøning, (Oslo, 1928), 34

Arent giftet seg med Hardovika Schøning 6 Jul 1764, Grøtøen. Hardovika (datter av Oluf Hartvigsøn, af Grøtøen og Apollona Jacobsdatter Schøning) ble født cirka 1736; døde 13 Apr 1813, Røsvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sirianna Hansdatter Rener. Sirianna ble født cirka 1719 , Brønnøy, Nordland, Norway; døde cirka 1761, Sørfold, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Johan Abel Mork was born in 1724 and died December 6, 1801 at age 77. He was a skipper (ships captain) and merchant at Harstad (Hestad?), which he probably took over from his father-in-law in 1752.

Johan giftet seg med Maren Maria Brüghmann 24 Okt 1752, Norway. Maren ble født 20 Mai 1728 , Nippelberg, Nesna, Nordland, Norway; døde cirka 1810, Hestad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

M. giftet seg med Jens Ellingsen 27 Okt 1751, Saltdal, Nordland, Norway. Jens ble født 22 Des 1722 , Fiskevåg, Saltdal, Nordland, Norway; ble døpt cirka 1722 , Saltdal, Nordland, Norway; døde 24 Sep 1789, Saltnes, Saltdal, Nordland, Norway; ble begravet 18 Okt 1789, Saltdal, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

SOURCE NOTES:
bergstedt.org/familytree/paulandreaspaulsen/paulingvaldpaulsenancestorsbook.pd

RESEARCH NOTES:
11 children; tree continues

Margrethe giftet seg med Jens Ellingsen 27 Okt 1751, Saltdal, Nordland, Norway. Jens ble født 22 Des 1722 , Fiskevåg, Saltdal, Nordland, Norway; ble døpt cirka 1722 , Saltdal, Nordland, Norway; døde 24 Sep 1789, Saltnes, Saltdal, Nordland, Norway; ble begravet 18 Okt 1789, Saltdal, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Høyesterettsassessor, Eidsvoldsmann, Toldprokurør

Notater:

{geni:about_me}

Folketelling 1801 Stamnes:

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=18&filnamn=f18011820&gardpostnr=114&personpostnr=2773&merk=2773#ovre

Notater:

{geni:occupation} Gjestegiver, handelsmann på Sortland

{geni:about_me} Alt Birth date: 4/8/1752

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann i Røsvik

Notater:

{geni:about_me} 2 mai 1773 Konfirmert i Saltdal Kirke, Nordland.

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann på Saltnes

{geni:about_me} Johan ble født i Saltnes, Nordland. Døpt 10. desember samme år. Konfirmert 5. mai 1776 i Saltdal. Overtok handelsstedet Saltnes etter sin far og drev som jekteskipper og handelsmann. Folketellingen i 1. februar 1801 viser at han hadde et hushold på 16 personer. Dvs hans kone, 3 barn, hans mor og 10 tjenestyefolk. Døde på Saltnes og ble begravet 23. april 1826.
--------------------
Tok over handelsstedet på Saltnes etter sin far og drev som jektskipper og handelsmann. Ved folketellingen i 1801 hadde han et hushold på 16 personer, nemlig hustru, 3 barn, sin mor og 10 tjenestefolk.

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann på Hustad, Handelsmann og Jekteskipper

{geni:about_me} Christen Ellingsen er å finne i Ellingsen boka som nr. 36/6 ("Slekten Ellingsen" av Charles Ellingsen, Eget forlag, Oslo 1990).

I Ellingsen boka er Christen beskrevet slik:

"Christen Ellingsen, født 15/2 1762 på Saltnes, døpt lørdagen i den 3. uke i Fasten (13/3) s.år og konfirmert Dom. 2da Paska (3/5) 1778 i Saltdal, 16 år gammel. Han kom i ung alder i 1790-årene til Hustad i Lødingen, en nordlandsk storgård med rike kulturelle og merkantile tradisjoner. Hustad var fra gammelt av et høvdingsete hvorunder lå hele distriktet nellom Øksfjorden og Kanstadfjorden. Vikingegravene der taler sitt tause språk om storfolk fra sagatiden. Også dette høvdingsete skulle, som så mange andre, se forfallstiden. Det store godset ble kirkens eiendom. Da Christen Ellingsen kom dit, satt han til å begynne med bygslet jord, men fikk eiendomsretten ved skjøte av 25/1 1813, den gang en eiendom på 6 våg. Den forrige eieren var Giert Rasmussen Lind som døde i slutten av 1811 eller begynnelsen av 1812. Christen Ellingsen var en overmåte driftig og foretaksom mann og han drev en betydelig handel og jektetrafikk i likhet med sine andre 6 brødre rundt om på handelsstedene i Lofoten og Vesterålen. Ved å studere folketellingen av 1/2 1801 får en et levende inntrykk og bekreftelse på det. Etter tellingsoppgaven for Hustad hadde Ellingsen 21 mennesker i sitt brød. Foruten hustruen, én sønn og tre døtre, var der en jektestyrmann, 4 drenger og 8 tjenestepiker. Dessuten bodde hans 18 år gamle brordatter Grethe Ellingsen og hans 7 år gamle farbrors dattersønn Lucinius Ellingsen der. Av gårder med større husholdning finner en i Nordland i 1801 på Helgeland bare gjestgiver Anders Dass på Strand i Nesna med 31. Jonas Greger på Nord-Herøy med 22, i Lofoten Hartvig Jentoft i Petvika og AndreasEllingsen i Skrova med 23 hver, i Vesterålen Niels Grønbech på Stokmarknes med 30, Isac Johnsen og Abel Ellingsen på Sortland med 25 hver, samt rasmus Schielderup på Melbo med 24 personer. I tillegg til Christen Ellingsens hushold, bor der i 1801 på Hustad 2 andre husstander, nemlig Giert Rasmussen Lind med 15 mennesker og lensmann Israel Svane med 6. Ialt underholder Hustad gård 42 personer i 1801. Christen Ellingsen døde på Hustad 4/6 1831 og ble begravet i Lødingen 29/6 s.år, 69 år gammel. Hans ettermæle karakteriserer ham som en særdeles hjelpsom og godgjørende mann. Samfrendeskifte etter ham begynte 25/8 1831 og sluttet 12/6 1832."

Handelsmann på Hustad i Lødingen

Notater:

{geni:about_me} Da hennes første mann døde i 1805, overtok hun og fortsatte med handelsvirksomhet ved Inndyr-sjøen, og giftet seg opp igjen med sin handelsbetjent Thomas Ringkjøb Hasselberg. I 1809 bygde hun et våningshus ved Inndyr-sjøen, den såkalte BLIXGÅRDEN som sto til 1950. Denne gård ble tingstue under høst- og vårtinget, og der bodde sorenskriverne i et værelse som ble kalt Rist-kammerset, etter sorenskriver Henrik Hornemann Rist. Blixgården ble således sentrum for Inndyr-bygden. Under krigs- og uårtiden i begynnelsen av 1800-årene, viste madam Hasselberg, som hun den gang kaltes, at velstand og rikdom forplikter. Hun delte ut mel i skjepper og halvskjepper, for det meste uten betaling, til de sultende naboer. "Madam Gjertrud Hasselberg, født Ellingsen" døde på Inndyr.

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann på Skagstad

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann på Valberg, Skipper & Handelsmann

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann på Skrova