Familie/Ektefelle/partner: Jon Eskilssøn Green. Jon ble født cirka 1580; døde cirka 1623. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta http://www.pergjendem.com/?p=290

http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/3905.html

Fødd: 1602, Alstahaug, Nordland

Vigsel: Petter Jacobsøn Falch i 1624 i Nord Herøy, Herøy, Nordland

Døydde: 1673, Tjøtta, Alstahaug, Nordland 71 år gamal

Etter at ektemannen Peder Jacobsøn Falch døde i 1643, levde Anna som enke i 30 år på Tjøtta. Hun hadde arvet gods helt nord i Salten (ifølge Axel Coldevin).

----------

Remi Trygve Pedersen: Siste nytt om denne Anne Jonsdatter sitt opphav er det vel trolig Kåre Hasselberg som har kommet med i sin artikkel "Nye opplysninger om Falch-slekta fra Trøndelag" trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr. XXXVII, hefte 3, sidene 188-197. Kort referat:

Han kommer med 2 forskjellige muligheter til Anna sin far:

1: Anne er nevnt i et dokument datert 28/9 1650. Hun kan ha vært datter av Jon Sinckler, Bergenborger, nevnt i lensregnskapene som borger på Tjøtta i årene 1612-1623. Kåre sin konklusjon: Personopplysningene i 1650-dokumentet taler mot at Anne har tilhørt denne familien.

2: Anne er identisk med Jon Benkestoks datter Anna. Anna sin mor giftet seg på nytt før 1599 med Jens Christenssøn, lesemester i Bergen og senere prest i Nordfjordeid 1603-1611. De må ha blitt gift etter 3. nov. 1593, da hans første hustru, Elisabeth, døde. I sine opptegnelser skriver Jens at "XVI Septem Anno Domini 1599 bleff Anna Benckestock forløst paa Phana (Fana) met en Vng Søn ved Vlrich Meyer." Siden Anna Jonsdatter Benkestok var steddatter av JensChristenssøn, er det rimelig å tro at det er hun som nevnes her. Kåre sin konklusjon: Dette gjør at det er lite trolig at Anne Jonsdatter på Tjøtta er identisk med [http://www.geni.com/people/Anne-Benkestok/6000000002512252133 Anna Jonsdatter Benkestok}.

Så med andre ord: Anne Jonsdatter sine aner er ukjente. Ergo bør vi verken ha med anerekken til Benkestok, Sinckler eller andre usikre foreldre som måtte dukke opp. Hun bør stå uten aner med kommentar i About me at hennes foreldre er ukjente. Videre sammenslåinger, der hun har noen av de postulerte anerekkene bør unngås inntil anerekken i den/de nye profilene er fjernet eller ny informasjon om hennes aner blir offentliggjort.

Anne giftet seg med Petter Jacobssøn Falch 1 Jan 1624, Nord Herøy. Petter (sønn av Jacob Preben Pedersen Ibsen og Margrethe Petersdatter Falkener) ble født cirka 1591 , Giske; døde 1 Jan 1643, Tjøtta; ble begravet cirka 1643, Tjøtta kirke, Alstahaug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0037/g0000031.html#I6237

Anna Pedersdatter FALCH

1625 - 1709

* RESIDENCE: 1 datter, 2 sønner (1 drukn sm.m. faren)

* BIRTH: 1625, Nord Herøy, Helgeland

* BAPTISM: (fostret opp søstersønnen Petter Dass ca.1654-1660)

* DEATH: 1709

* BURIAL: 1 Aug 1709, Tjøtta Kirke

Familie/Ektefelle/partner: Niels Mikkelsen Arctander. Niels ble født cirka 1620 , Nærøy; døde cirka 1688. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Birth ca 1627, Nord Herøy Gård, Nordland, Norway

Death bef 1660, Tjøtta, Nordland, Norway

Father

Peter Jacobsen Falch (1591-1644)

Mother

Anna Jonsdotter (ca1579-1673)

Spouses

1Jesper Hansen Richard

Birth 1610, Svendborg, Fyen, Denmark

Death 1677, Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway

Occupation Fogd på Helgeland

Marriage1647, Tjøtta, Nordland, Norway

Children

Peter (1647-1714)

Margrethe (1652-1677)

Aleth (1651-1683)

Notes for Jesper (Spouse 1)

Forvalter, foged på Helgeland, senere på Kaupanger. Godsfoged og forpagter på Kaupanger. Førte det paysenske våben.

Kilde: http://www.progressus.se/mormor_morfar/tree/ps07/ps07_027.html

--------------------

Hun døde sandsynligvis i barselseng med datteren, der fik hendes navn på Tjøtta ca. 1660.

Margrethe fikk seks barn.

Margrethe giftet seg med Jesper Hanssøn Hansson cirka 1647, Tjøtta. Jesper (sønn av Hans Rickertsen, Bürgermeister og NN Richertsens) ble født cirka 1610 , Svendborg, Sunds herred, Syddanmark, Denmark; døde 1 Jan 1677, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet cirka 1677, Fogdegården på Nord-herøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Maren Pedersdatter Falch

http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000008.html#I6238

1629 - 15 Jun 1709

* BIRTH: 1629, Nord Herøy, Helgeland

* DEATH: 15 Jun 1709, Nord Herøy, Helgeland

Maren Falchs gravplate ved Herøy kirke:

"Her Maren Falk er lagt. Af prægtist gammel Rod. Paa Herrøe Fød, og siden smuct opgrod i dyd og Guds fryct, Forstand, Velartet og Velyndet i Bye og Fødeland. Til Ære-Krants op Skynde. Hun var tre Mænders løst og tre ganger i Enkenød, hun smakte Graad og Trøst, i Manders og Barens Død. I fire sneser Aar hun sødt og surt fordøyet, men nu i Ævig Vaar og vel Fornøyet".


--------------------
Maren var bare ca 25 år da hun ble enke med 5 barn. Hun ble gift på nytt med sognepresten i Hadsel. Ble enke igjen i 1664 og ble for 3. gang gift med fogd Peter Bloch som hadde samme embete som hennes far.

Dette var moren til dikteren og presten PETTER DASS (alias: Norlands trompet)

Maren Pedersdatter5 FALCH39,39,39 ble født circa 1629 i Nord Herøy, Helgeland.39 Hun giftet seg med Peter Don Dass i 1646.39 Hun giftet seg med Mogens Pedersøn Thilemann i 1659.21 Hun giftet seg med Peter Christophersen Broch den9 Okt 1670
.21 Hun døde den 15 Jun 1709 i Nord Herøy, Helgeland.39

Under restaurasjonsarbeidet på Herøy kirke kom en tilfeldig under gravingsarbeidet borti en plate som hadde vært festet til en kiste. Etter nærmere undersøkelse viste det seg at det var Maren P Falch's gravskrift. Hvem som har laget gravskr
iften, er ikke kjent. Innskriften lyder:

Her Maren Falch er lagt av prektig, gammel rot,
På Herøe født og klart og siden smugt oppgroet
i dyd, Gudsfrykt, forstand, velakt og velyndet
i by og fedreland til ærekrans tilskyndet.
Hun var tre mænds lyst og tre ganger i ænkenød,
hun smagte gråt og trøst i mændes og barns død.
I fire snedse år hun søtt og surt fordøyet.
Men nu i evig vaar ung, glad og velfornøyet.21

Familie/Ektefelle/partner: Peiter Pittersen Don Dass. Peiter ble født cirka 1605 , Dundee, Angus, Scotland; døde cirka 1654, AXkvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Mogens Petri Pedersøn Telleman cirka 1659. Mogens ble født cirka 1599; døde cirka 1664, Hadsel presetegård; ble begravet cirka 1664. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Peder Christophersen Broch 9 Okt 1670, Helgeland. Peder ble født 26 Okt 1641 , Bjarkøy; døde 1 Feb 1707, Herøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1707. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bodde på Tjøtta., Gårdbruker, GaXrdsdrift, Jektebrug og fiske

{geni:about_me} http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6368&tree=1

http://vestraat.net/iea-o/p131.htm#i5753

http://www.nermo.org/slekt/d0052/g0000037.html#I6239

* RESIDENCE: 6 barn

* OCCUPATION: Gårdbruker

* BIRTH: ABT 1631, Nord Herøy, Helgeland

* DEATH: 1715, Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland
--------------------
Jacob var søskenbarn til Petter Dass

Jacob giftet seg med Margrethe ?? cirka 1675. Margrethe ble født cirka 1635 , Tjøtta Gård, Alstahaug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver

{geni:about_me} Sorenskriver i Helgeland 1670-1693.
Peder Pedersen FALCH

1633 - 5 Apr 1693

* RESIDENCE: 6 barn. Bos. Handnes, Handesøya, Nesna ?

* OCCUPATION: Sorenskriver i Helgeland

* BIRTH: 1633, Nord Herøy, Helgeland

* DEATH: 5 Apr 1693, Moe, Vefsn

Father: Peter Jacobsen FALCH

Mother: Anna JOENSDATTER

Family 1 : Maren Joensdatter RAVN

1. +Margrethe Pedersdatter P. FALCHENBERG

2. +NN Pedersdatter FALCHENBERG

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0038/g0000055.html#I6240

---------------

Peder Pettersen Falch

Født omkring 1633.

Død 5 apr. 1693, tinget på gården Moe i Vefsen.

Etter sin mor arvet han gårdene Hellesvik og Belsvåg. I 1661 søkte han om å få ekspektansebrev på Helgeland sorenskriveri og fikk dette i 1662. Fra 30. sep. 1665 fikk han bevilgning til å betjene sorenskriveriet når den daværende sorenskriver var forhindret. Ved kongelig konf. 18. aug. 1670 ble han utnevnt til sorenskriver på Helgeland.

Peder Falch var på mange måter opptatt av samfunnsnyttig arbeid, og handelsforholdene i Nordland engasjerte han mye. Han bodde på gården Moe i Vefsen og døde der under tinget 5. april 1693. Ved hans død var hans bo fallitt.

Hans arvinger oppgis å være hans enke, Maren Jonsdatter, og hans søsken: Jacob, Lauritz (død) og Melkior Pederssønner, Margrethe (død), Anne, Maren og Kirsten Pedersdøtre.

Skifte 14 nov. 1693, Mo i Vefsn, Helgeland sorenskriveri: etter Peder Pettersen Falch. Arvinger er hans ektefelle Maren Jonsdatter og hans søskende: Jacob Pettersen Falch, Lauritz Pettersen Falch, Melchior Pettersen Falch, Margrethe Pettersdatter Falch, Anne Pettersdatter Falch, Maren Pettersdatter Falch og Kirsten Pettersdatter Falch..

Gift _____med

Maren Joensdatter Ravn

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/falch.html#44

Peder Pedersen.22,22,22 Han ble født circa 1633 i Tjøtta, Helgeland.22 Han giftet seg med Marens Joensdatter Ravn circa 1655.23 Han døde den 5 Apr 1693 i Moe, Vefsn, Helgeland; Han døde under tinget.22
Han var sorenskriver på Helgeland. I 1661 søkte han om ekspektansebrev på Helgeland sorenskriveri hvilket ble innvilget i 1662. Fra 30. september 1665 fikk han tillatelse til å betjene sorenskriveriet når sorenskriveren var forhindret og 18
. august 1670 ble han utnevn til sorenskriver.22 I følge hans skifet var hans søsken hans eneste arvinger. Man må derfor anta at han ikke hadde barn.23

Peder giftet seg med Maren Joensdatter Ravn cirka 1655. Maren ble født cirka 1640; døde cirka 1695. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kapellan i Alstadhaug

Jonas Pedersen.23,23,23 Han ble født circa 1635 i Tjøtta, Helgeland.23 Han døde den 11 Feb 1671 i Offersøy, Lofoten; Han omkom på sjøen.23

Han var kapellan i Alstadhaug fra ca. 1660.23

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Fosnes, Namdalen

{geni:about_me} Var sogneprest på Fosnes i Nord-Trøndelag.

[S55] Arnt O. Åsvang.

--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0040/g0000055.html#I6242

Tok over som kapellan i Alstahaug etter broren Jon(as), og ble senere sogneprest i Fosnes.

1636 - 30 Jan 1705

* RESIDENCE: 10 Mar 1683, Ble sogneprest i Fosnes. 6 barn

* OCCUPATION: Sognepr. Fosnes 1683-1701

* BIRTH: 1636, Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland

* BAPTISM: (ik. id. m. Lars Jacobsen g. Anne Larsd)

* DEATH: 30 Jan 1705, Fosnes, Nord-Trøndelag

* BURIAL: (Først Res. kapellan i Alstahaug 1672-1683)

SOURCE NOTES:
SB294, http://home/sol.no/~nermo/slekt/d0008/g0000083.html#I7814
http://www.ofstad.info/d0040/g0000020.html#I27899

RESEARCH NOTES:
Priest in Fosnes, "naturalization" 10 March 1683, 6 kids

Lars giftet seg med Ellen Helena Andersdatter Belter cirka 1674. Ellen (datter av Anders Rasmussen Belter og Birgitte Hansdatter Krabbe) ble født cirka 1645; døde cirka 1726. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} skipper

{geni:about_me} http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kurts/All/f62.htm#f24111


Melchior Pettersen Falch

Born: 1641 at: Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland
Christened: at:
Died: Mar 1721 at: Sørvik, Alstahaug, Helgeland
Buried: at:

Father: Peder Jakobsen Falch (1591-1643)
Mother: Anne Jonsdatter Benkestok (1602-1673)

Melchior Pedersen.24,24,24 Han ble født i 1641 i Tjøtta, Helgeland.24 Han giftet seg med Birgitte Henriksdatter Rytter i 1685.24 Han døde i Mar 1721 i Sørvik, Alstadhaug, Helgeland.24
I 1660 kjøpte han gården Sørvik i Alstadhaug og senere også noen omliggende gårder.24 Han var jekteskipper og hadde flere jekter.24 Driften gikk ikke så bra og i 1689 måtte han pantsette eiendommen for 100 riksdaler som han fikk låne av sin
svoger Jan Albriksen på Åkvik. Senere måtte han også låne hos en annen svoger, fogden Peter Broch. Likevel viste det seg at da boet han skulle gjøres opp så var det dekning for fordringene.24

Melchior giftet seg med Birgitte Henriksdatter Rytter cirka 1685. Birgitte ble født cirka 1648 , Surnadal, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kåre Hansen skriver følgende om Kirsten i fortellinga: En grenseoppgang i Lunderøya til ettertanke.
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens X kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler X en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 ½ våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.

Som enke satt hun likevel ikke rådløs. Hun må ha vært en myndig dame, og kanskje ikke så lite fryktet. Mange folk må hun også ha hatt i sin tjeneste.

Kristen Pedersdatter.24,24,24 Hun ble født circa 1643 i Tjøtta, Helgeland.24 Hun giftet seg med Jens Albriktsen circa 1668.24 Hun døde i 1718 i Alstadhaug, Helgeland.24
Hun og Jens Albriktsen hadde 8 barn.24

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens – kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler – en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 X våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.
I 1708 bodde hun fortsatt i Solvær. Hun flyttet så til Skar på Dønna der sønnen Jonas bodde. Kiersten døde i 1718, 75 år gammel. Hun ble gravlagt på Alstahaug.(13)

Kirsten giftet seg med Jens Pedersen Randulf cirka 1650. Jens ble født cirka 1620; døde 22 Jul 1682, Øie GaXrd, Melhus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Albrigtsen. Jens ble født cirka 1643 til cirka 1645; døde 21 Feb 1684, Åkvik, Dønna. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0028/g0000029.html#I8988

BIRTH: ABT 1670, Nærøy Prestegård, Helgeland

Dorthea giftet seg med Steen Jacobsen Wirtmann cirka 1696. Steen ble født 17 Okt 1662 , Vefsn, Helgeland, Nordland, Norway; døde 23 Nov 1726, Vefsn, Helgeland, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Hospitalsprest i Ålborg

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0014/g0000043.html#I8987

29 Sep 1669 - ____

* OCCUPATION: Hospitalsprest i Ålborg

* BIRTH: 29 Sep 1669, Nærøy Prestegård, Helgeland

Notater:

{geni:occupation} Hoffprest i K.havn

{geni:about_me} [Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:]

Sitat fra tabell på side 181 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

1) Peter Jespersen, Dr. theol., kgl. Konfessionarius, f. 1647, d. 1714



---

Peder giftet seg med Bodil Madsdatter Friis 23 Okt 1678. Bodil ble født 5 Okt 1641; døde 15 Mar 1726. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Marie Josten 10 Okt 1690. Marie døde cirka 1706. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Mundalen, Fogd i Namdalen 1697-1726

{geni:about_me} Foegd, Namdal

Familie/Ektefelle/partner: Lisbeth Christensdatter. Lisbeth ble født cirka 1650 , Sør Trøndelag, Norge; døde cirka 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Drude Cathrine Christensdatter. Drude ble født cirka 1677 , Trondhjem.; døde 13 Feb 1763, Nærø.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Alt Death Dates: 1682, 1685

[Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:]

Sitat fra tabell på side 181 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

Abel Jespersdatter.

gift med Lorentz Mortensen Angell, Kjøpmand og Raadmand i Trondhjem, som i dette sit 2det Ægteskap bl. a. havde Datteren Rebekka Angell; af hans 1ste Ægteskap (med Margrethe Hansdatter Pols) var Præsident Albert Angell, Thomas Angells Fader.

---

Sitat fra tabell på side 296 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

Lorentz Mortensen Angell

gift 2) 6/8 1671 med Abel Jespersdatter, f. i Bergen 1651, d. /1 1683. 7 sønner og 3 døtre.



---

Abel fikk syv sønner og tre døtre.

Kusine av Peter Dass

Abel giftet seg med Lorentz Mortensen Angell 6 Aug 1671, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Lorentz ble født 9 Mar 1626 , Nordgaard; døde 30 Jul 1697, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 30 Jul 1697, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Peder Pedersen Hanning, I cirka 1668. Peder (sønn av Peder Olufson Hanning og Margretha Samuelsdatter Schreuder) ble født cirka 1636 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka Sep 1692, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sogneprest i Fosnes

Familie/Ektefelle/partner: Ellen Andersdatter Belter. Ellen døde cirka 1683. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest/dikter, Dikter, Magister & Sogneprest i Alstahaug, Dikterprest, Sogneprest & Dikter, Prest, salmedikter., Sogneprest og dikter

{geni:about_me} =Petter Peitersen Dass=

>'''Petter Dass''' ''(born ca. 1647, died September 18, 1707) was a priest in [http://maps.google.com/maps?channel=s&q=Alstahaug,+Nordland,+Norway&ie=UTF8&hq=&hnear=Alstahaug,+Nordland&gl=no&ll=65.943916,12.47405&spn=30.601562,129.462891&t=h&z=4 Alstahaug], Nordland, Norway, and the foremost Norwegian poet of his generation, writing baroque hymns and topographical poetry. Most of his writings were not published until after his death.'' '''Continue Wikipedia''': [http://en.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass English], [http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass Norsk (bokmål)X]

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Petter_Dass/utdypning

http://www.pergjendem.com/?p=313

http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000010.html#I7364

http://www.nrk.no/programmer/radio/p2-akademiet/1.4268241

http://www.ssb.no/fob2001/utstilling/andre_tellinger/telling_1701.html

--------------------

Petter (Pettersen) Dass (født ca. 1646, død 17. august 1707 var en norsk teolog og dikter. Han var sogneprest til Alstahaug i Nordland.

--------------------

Fødselsåret kan omtrentlig bestemmes av følgende opplysninger:

Petters foreldre ble antagelig gift i 1645 og fikk 5 barn. En kiste med foreldrenes initialer og dette årstallet er nevnt i skiftet etter Petter Dass.

Etter loven må Petter ha vært minst 25 år da han søkte om kapellanstilling en gang før sommeren 1671.

I manntallet av 1701 oppgav Petter Dass sin alder til 54 år.

Dødsdatoen er oppgitt i et brev fra kapellanen i Nesna, Johan Hanssøn Klæbo, datert 20. oktober 1716. Ifølge kirkeboken for Brønnøy ble han begravet 13. søndag etter trefoldighet, dvs 18. september 1707.

--------------------

Liv

Petter Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra Dundee i Skottland (derav navnet Dundas, forkortet til Dass) og tok borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der medMaren Falch. Hennes far var først fogd, deretter ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau som forvalter av Dønnesgodset. Petter Dass ble født på Helgeland, sannsynligvis på Tjøtta. Faren døde da Petter var rundt 6 år gammel. Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i Hadsel, ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre Peder Bloch, som overtok fogdeembetet på Helgeland X samme embete som Marens far hadde hatt.

Fra 1660 gikk Petter Dass på Bergen katedralskole, der dagen startet halv seks med andakt på latin i Bergen domkirke. I et rimbrev fra 1679 skrev han at man måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? X men det virker som han trivdes ganske bra i Bergen. En av lærerne hans var Edvard Edvardsen (Bergens beskrivelse). Sammen med fire kamerater fra katedralskolen dro Dass til København i 1666 for å studere teologi. Dass ble i 1669 huslærer hos presten i Vefsn og gjorde også prestens datter, Margrete Andersdatter, gravid. Dass sendte kongen et bønneskriv om tilgivelse, og det kongelige nådebrevet, datert 17.september 1673, for ham og Margrete er bevart. Dermed slapp paret å stå offentlig skrifte, men en bot måtte de betale, og Dass måtte ta turen til Trondheim for å få biskopens avgjørelse om størrelsen på boten. De fikk flere barn, deriblant sønnen Anders Dass som senere ble prest. Petter Dass ble i 1673 kapellan på Nesna, der han kjøpte opp storgården Strand ved innløpet til Ranafjorden, og sa opp de fire leilendingene som bodde der. Han var sogneprest i Alstahaug fra 1689 til sin død i 1707.



Signaturen til Petter Dass fra manntallet av 1701. I tillegg til å være prest, drev Petter Dass også med fiskehandel. Fra 1689 brukte han å selge tørrfisk til en verdi av over 3.000 riksdaler årlig til den tyske kjøpmannen Gerdt Meyer i Bergen. Under sitt besøk i Bergen i 1680 oppsøkte han Dorothea Engelbretsdatter for å uttrykke sin beundring for hennes diktning. Han sendte henne også fire rimbrev full av virak, men Dorothea besvarte bare det første, noeDass undret seg over.

Ettertiden har skapt et bilde av Petter Dass som en avholdt prest og forfatter, som dertil leflet med svartekunst. Han figurerer derfor i mange sagn. Historikeren Kåre Hansen drøfter i boken Petter Dass, mennesket, makten og mytene (2006) mange av de mytene som er dannet rundt dikterpresten. Hansen diskuterer de økonomiske forholdene for Petter Dass og stiller seg tvilende til at han gikk rundt som fattig student under studieoppholdet i København. I boka blir Dass beskrevet som en person som satte egen vinning fremfor sine medmenneskers ve og vel. Hansens syn er imidlertid kontroversielt og er blitt møtt med skepsis av flere etablerte historikere, som har kritisert sider ved kildebruken.

Fra femtiårsalderen fikk Dass gallestein med store smerter. Han brakk også beinet og forble halt. Som han selv uttrykte det: «En krop, opfylt med bruus og steen, har tusind gange breck og meen». Det har vært vanlig å snakke om landesorg ved Dass' bortgang, og at sorgen ble markert ved at jektene fikk innsydd en svart firkant i råseilet. I virkeligheten var den svarte firkanten bare en forsterkning der slitasjen på seilet var størst; og Dass' dikt var dengang bare kjent i en snever slekts- og vennekrets. Først i 1711 kom det en visebok på trykk, siden flere verk, trykt i København, Kristiania og Bergen X og gradvis ble Dass folkeeie.



Svarteboksprest

Petter Dass hører til blant de kjenteste «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte når de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikke ta meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.

Før Norge i 1811 fikk sitt eget universitet i Christiania (Oslo), foregikk utdannelsen av landets prester ved Københavns universitet, grunnlagt i 1479 av kong Christian I, med tillatelse fra pave Sixtus IV. Ingenting tyder på at Dass hadde noen bakgrunn fra Wittenberg, og når denne skolen i folketroen knyttes til djevelen, skyldes det kanskje at dette var Martin Luthers hjemby i 38 år, der han og Philipp Melanchthon ligger gravlagt i slottskirken. Den lutherske presteutdannelsen la større vekt på teologisk kunnskap om djevelen enn den katolske, og demoniserte derfor også i høyere grad den gamle folketroen, slik at hekseprosessene tok seg opp etter reformasjonen.

Fanden som skysskar er en sagntype som refererer til flere prester, men i versjonen om Petter Dass het det at den danske kongen ville høre Dass preke i København juledag. Biskopen i Bergen syntes imidlertid ikke noe om forslaget,og videresendte brevet så sent at det først rakk frem til Dass på julekvelden. Men Dass kunne sin Cyprianus, og fikk djevelen til å frakte seg til København mot at djevelen skulle få sjelene til de som sovnet under prekenen der. Djevelen slepte ham likevel slik at prestens kjoleflak sopte i sjøen. «Høyere opp og rett frem!» ropte Dass uforferdet. Han kom til København juledagen, og sørget for å preke med så høy stemme at ingen sovnet av. Den avtalen var djevelen ikke mye fornøyd med.

Blant andre svarteboksprester kan nevnes Søren Schive (1623 - 1705) fra Bjelland, som heller ikke hadde skygge, og salmedikteren Magnus Brostrup Landstads far Hans Landstad (1771 - 1838), som ble sagt å ha stanset ild i sin tid som prest i Seljord. Presten Hans Jacob Wille (1756 - 1808) forteller i sin beskrivelse av Seljord prestegjeld fra 1786: «Hvad Hexerie angaaer, da ere de her, som andensteds, meget indtagne af den Fordom, at enhver Præst er meget beløben i alle Hexeriets Dele; dog er visse Præster deri større Mestere end andre, som da kaldes Visepræsten, og som eier Svartebogen hvoraf Viisdommen samles, og hvormed man kan læse Fanden baade til og fra sig, samt udøve Kurer og Mirakler».

Det var ingen skam forbundet med å anses som «svarteboksprest». I folketroen fremstår de tvert om som handlekraftige og hjelpsomme Guds menn, som bruker sine evner og kunnskaper i det godes tjeneste for å sette djevelen på plass.

Forfatterskapet

Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet i Nordland. Dass er mest kjent for salmen Herre Gud! Dit dyre Navn og Ære, og for det tidlige topografiske verket Nordlands Trompet som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekke kirkelige leilighetsviser; salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers.

Bortsett fra folkelivsskildringen Den Nordske Dale-Viise ble ingen av verkene trykt i hans egen levetid. Tekstene ble imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver. Dass skriver på dansk, men legger inn norvagismer når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for.

Petter Dass' fetter Peder Jespersen satt i 1696X99 i en kommisjon som utarbeidet en ny salmebok. Denne inkluderte mange av Thomas Kingos salmer, men Dass' tekster ble ikke funnet passende. I Magnus Landstads salmebok fra 1869 komdet imidlertid med syv Dass-salmer.

Den nordske Dale-Viise. 1683

En sørgelig klage-viise over Bergens by (leilighetsvers). 1700

Nordlands Trompet. påbegynt i 1670-årene, utgitt København, 1739

Nordlands beskrivelse, som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Vesteraalens, Senniens og Tromsens fogderier.. Bergen, 1739

Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhiems Stift. København, 1763

Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog . 1711

I Jesu Navn! Epistler og Evangelier Sangviis forfattet.. København, 1723 (Evangeliesange)

D. Morten Luthers Lille Catechismus, forfattet i beqvemme Sange under føyelige Melodier. Kbh, 1714 / Bergen, 1722 (Katechismus-Sange)

Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith. København, 1723

Første Plaster Mel.: Herre Gud benaade mig af din godhed forbarm dig

En trebinds utgave fra 1980 omfatter foruten disse tekstene også annen leilighetsdiktning

--------------------

Dikter, predikant, humorist og salmeskriver. Petter Dass ble født på Nord-Herøy i 1647, med skotsk far (Peiter Pitterssen Dundas fra Dundee) og norsk mor (Maren Falch, datter av Helgelands fogd, en av landsdelens rikeste godseiere). Hans far døde i 1653, og søskenflokken ble satt bort til slektninger og venner. Han var da 6 år. Moren reiste til Hadsel i Vesterålen og giftet seg på nytt, denne gangen med presten Mogens Tilemann. Petter havnet hos sin mors søster, Anna Falck, som var gift med presten i Nærøy. Her gikk han i skole og jobbet som gjetergutt i 6-7 år. 13 år gammel, 1660 dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 ble han innskrevet som student ved Københavns universitet, hvor han levde ensom og fattig, men plukker derimot opp mange impulser i litteratur og kirkeliv.

I 1669 er han tilbake på helgeland. Han er 23 år gammel, ferdig med sine studier, og har fått tatt seg stilling som huslærer i Vefsn. Etter visse eskapader (hvor han gjør en kvinne gravid utenfor ekteskap og må reise til Kjøbenhavn for å få tilgivelse fra kongen, intet mindre), tar han i 1973 sin bispeeksamen, og blir ordinert til huskapellan i Nesna. I 1975 fikk han en sønn, og i 1678 arvet han gården Strand på Nesna etter sin bestefar. I 18. mai 1689 utnevnes han til sogneprest i Alstahaug.

Nordlands Trompet forsøkes utgitt første gang i 1691, og gjør et forsøk på det samme med Katekismesangene i 1697/98. I 1699 og 1704 forsøker han igjen å få Nordlands Trompet utgitt, uten hell. Petter Dass døde i september 1707, og ble vigslet i Alstahaug av sin gode venn sogneprest Peter Bredal fra Brønnøysund. Den første trykte utgaven av Nordlands Trompet utkom i 1739.

Han blir betegnet som en av våre frodigste diktere.


--------------------
Petter Dass
From Wikipedia, the free encyclopediaJump to: navigation, search

Portrait thought to be of Petter DassPetter Dass (ca. 1647 X September 18, 1707) was a priest in Alstahaug, Nordland, Norway, and the foremost Norwegian poet of his generation, writing baroque hymns and topographical poetry. Mostof his writings were not published until after his death.

He was born at Northern Herøy, Nordland, Norway. His father was Peter Dundas from Dundee, Scotland. His mother was Maren Falch. His father died in 1653, when Petter was 6, and the children were cared for by relatives and friends.His mother remarried, but Petter remained with his mother's sister, Anna Falck, who was married to the priest at Nærøy.

At 13, Petter began attending school in Bergen, and later studied theology in Copenhagen. He was lonely and impoverished during his years in Copenhagen, but intellectually stimulated.

After his years in Copenhagen, he returned to Norway and became a tutor in Vefsn. He fathered a child out of wedlock, and had to travel to Copenhagen and seek pardon from the Danish king. In 1689 he was appointed parish priest atAlstahaug.

He is known as a parish priest in Alstahaug, and writer of texts and hymns. His most famous work is the versified topographical description of northern Norway, "Nordlands Trompet" ("The Trumpet of Nordland"), and some psalms still in use, most prominently "Herre Gud, ditt dyre navn og ære" ("Good Lord, thy precious name and glory").

The only existing portrait of Petter Dass is traditionally believed to be one found in the Melhus church in Norway. However, the claim is hotly disputed, with some historians having studied the painting and concluding that the subject is not Dass at all. [1]

Petter Dass was deeply mourned after his death, and many fishing vessels of Northern Norway carried a black cloth in their sail for 100 years after his death, as a sign of mourning. He is still the subject of folklore of Nordland. There is, for example, a legend of how he fooled the devil to carry him to Copenhagen to preach for the king.


[edit] References
1.^ Stautland, Helge Johan (20 December 2004). "Dette er ikke Petter Dass" (in Norwegian). Kristelig Pressekontor. http://www.kpk.no/index.cgi?art=1657. Retrieved 2009-05-29.
--------------------
Petter Dass hører til blant de mest kjente «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte når de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikketa meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.
--------------------
Petter Dass var den kjente dikterpresten på Alstadhaug.

Medisinsk: Nyrelidelse

ØPetter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann paX Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden paX Helgeland.
Viktige aXr:
1647- Petter Dass blir født paX Nord-Herøy som den eldste av fem barn.
1653- Faren til Petter dør, og seksaXringen blir sendt til morens søster, Anna, som er gift med presten i Nærøy. Moren drar nordover til Hadsel hvor hun etter hvert gifter seg paX nytt.
1660- Petter drar til Bergen og begynner paX latinskolen. Han bor hos sin fars søster og hennes mann. Han har trolig gode og lærerike aXr i Bergen, og "debuterte" ogsaX som forfatter med Veneris Trompete, et kjærlighetsdikt desidert til en ung dame.
1665- Petter avslutter skolegangen i Bergen.
1666- Petter reiser til København og begynner paX universitetet. Som student fikk Petter Dass mange impulser fra byens litterære, religiøse og intellektuelle liv.
1669- Petter kommer tilbake til Helgeland. FaXr jobb som huslærer hos presten Jacob Wirthmand i Vefsn.
73. Petter forlover seg med den tre aXr yngre Margrethe. Han faXr sin Bispeeksamen, og blir ordinert til prest og utnevnt til huskapellan hos presten Henrik Dinclow i Nesna. Petter maX reise til København for aX faX tilgivelse hos kongen fordi han har gjort Margrethe gravid uten at de er gift. Petter faXr en gutt og han og Margrethe gifter seg. Petter faXr tilgivelse av kongen.
75. Petter faXr to sønner til: Lars og Anders.
1681- Res. Kap Dinclow dør.
1683- Petter utnevnes til res.kap. i Nesna. Den Norske Dalevise blir utgitt første gang. Dette er det eneste han faXr utgitt mens han lever.
1688- Sønnen Lars dør, enten i Bergen eller paX vei hjem fra Bergen.
1689- Presten paX Alstadhaug, Peder Meyer, dør, og Petter utnevnes til sogneprest 18 mai samme aXr.
1698- Petter prøver aX faX utgitt katekismesangene. Et aXr senere prøver han aX faX utgitt Norlands Trompet, som er kjent og kjær for mange i Nord Norge.
1700- Er Petter plaget av daXrlig helse. Etter et beinbrudd søker han om aX faX sønnen Anders som sin huskapellan.
1703- Petter skriver en av sine mest kjente viser: Brudlops dikt, bedre kjent som Fiskevise. AXret etter døde hans bror Benjamin, og for 2. gang prøver Petter aX faX utgitt Nordlands Trompet.
1707- Petter Dass dør, og blir gravlagt under korpartiet i Alstahaug kirke. Flere andre i slekta laX ogsaX i dette gravkammeret, som blant annet Petters kone Margrethe og sønnen Anders.
1739. Flere av Petters verk blir utgitt. Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog, katekismesangene, Evangeliesangene, Trende Bibelske Bøger. I 1739 blir endelig Nordlands Trompet utgitt. En utgave i Bergen og en i København.
1856- Gjenoppdager Johan Sebastian Welhaven den noe glemte Petter Dass i en artikkel i Nordisk Universitetstidsskrift.
1908- Petter Dass sitt monument avdukes paX Alstahaug.
1947- Er det 300 aXrsfeiring paX Alstahaug for Petters fødsel. 36 aXr senere blir det arrangert Petter Dass-dager paX Alstahaug for første gang og det blir holdt hvert aXr.
1984- Setter HaXlogaland Teater i Tromsø opp Lars Bergs stykke Petter Dass.
1997- Er det 350 aXr siden Petter ble født, og det blir holdt en storstilt feiring under Petter Dass-dagene paX Alstahaug. Jubileet markeres ogsaX med en rekke arrangementer rundt om: Petter Dass-dager, utstillinger, foredrag, konserter, gudstjenester, teaterforestillinger og bokutgivelser.
"Herre gud ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele de trette trele.
alt som har mæle ,
de skal fortelle din ære."
-----
PETTER DASS 1647-1707.
Petter Dass ble født i Nord-Herøy paX Helgeland i 1647 som den eldste av fem barn.
Hans far, Petter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann paX Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden paX Helgeland.
Bare 6-7 aXr gammel døde hans far, og Petter ble satt i huset til morens søster som var gift med sognepresten til Nærøy i Namdalen. Her tilbragte Petter sine barneaXr.
I 1660 ble han elev ved Bergen Katedralskole, og bodde hos farens søster. Dette var gode aXr, han ble dimittert til Universitetet i København i 1665 og immatrikulert i 1666.
Studietiden i København var preget av fattigdom og ensomhet. Efter 2-3 aXr med teologiske studier, reiste han hjem til Helgeland og ble huslærer hos res.kap Jacob Wirthmand i Vefsn.
En stilling som ikke innbragte ham mange penger.
Men han ble forlovet med Wirthmands stedatter Margrethe Andersdatter, og i 1671 søkte han kongen om bli huskapellan hos kapellanen i nabosognet Nesna.
Utnevnelsen tok tid, og saken ble ekstra forsinket fordi han kom sin forlovede for nær.
Først ved kongebrev av 17/9-1673 fikk han tilgivelse for sin forseelse. Han ble da presteviet og kunne gifte seg med sin Margrethe.
Prestestillingen ga lite økonomisk utkomme, det fulgte bare "Brød foruden Smør" som han selv uttrykte det. Han maXtte slite "som en anden Bonde" for aX kunne overleve.
Da stesvigerfaren, Hr. Wirthmand døde, hadde han trodd han skulle bli hans eftermann, men ble forbigaXtt. En skuffelse som ble beskrevet i et dikt om "Mammons Regimente og Plutonis Herredømme". Han skal ogsaX ha uttrykt at ingen av hans sønner skulle faX bli prester, det ble et liv i fattigdom.
I 1681 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna, og det økonomiske trykket lettet noe.
Endelig, i 1689, fikk han sitt efterlengtede prestekall, Alstadhaug, og dette beholdt han til sin død i 1707. Han ble da efterfulgt av sin sønn - som altsaX ble prest!
Alstadhaug prestekall var et av landets største og rikeste kall og det fulgte baXde penger og makt med stillingen som sogneprest. Men ogsaX farefulle embedsreiser "ude i aabenbar Haff". Petter Dass ble nu ogsaX fiskehandler. Det sier noe om inntektene han hadde i Alstadhaug at da hans jekt forliste og han tapte det meste av sine penger, hadde han tjent dem inn igjen paX faX aXr.
I Alstadhaug, ja i hele Helgeland fogderi, var han en stor velgjører og støtte for bøndene.
Vi vet ikke naXr Petter Dass begynte aX skrive dikt, men de eldste bevarte dikt fra hans haXnd stammer visstnok fra 1670-aXrene. Han begynte trolig som leilighetsdikter til begravelser og brylluper. Det meste av denne diktningen er gaXtt tapt.
Det som kjennetegner hans dikt, og gjorde dem saX uhyre populære, var baXde den rytmiske og versifikatoriske ferdigheten og originaliteten i hans diktning. Han hadde glede av drastiske uttrykk, og diktene gjenspeilte hans sunde og robuste natur.
Den religiøse diktningen har Dass selv ordnet i fire samlinger:
Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog inneholder dikt over forskjellige motiver fra Bibelen.
Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith er omdiktininger paX rim av disse tre bøkene.
Evangelie-Sange, den mest omfangsrike av disse samlingene, inneholder en sangbar tekst til hver søndag i hele kirkeaXret.
Katechismus-Sange, (Dr. Morten Luthers lille Katekismus, forfattet i bekvemme Sange under føielige Melodier) , som ble mest populær, er hele Luthers katekismus paX vers.
Denne fikk en velvillig paXtegning av biskop Peder Krog.
Den religiøse diktningen har et sterkt didaktisk preg. Den er skrevet med tanke paX at den skal læres utenat og synges av allmuen. Diktene er et vidnesbyrd om Dass' ortodokse teologi, en kjernesunn Gudstro blottet for pietismens selvsentrerthet. Hans ortodokse tro kommer blant annet tydelig frem i nadverdsalmen "O Jesus for din alterfot vi kommer her at knele" hvor vi kan lese: "Vil en Calvin staae der imot, Min Troe staaer derfor lige god. Jeg skiøtter ei hans Grille".
Den religiøse diktningen vant utbredelse over hele landet og er trykket opp i en rekke utgaver og eksemplarer. Mange er diktet paX tidens moderne melodier, eller de har virket som impuls til ny melodidannelse. Slik har vi med Petter Dass' sanger faXtt en rik skatt av religiøse folketoner.
Catharinus Elling har registrert i alt 237 folketoner til sanger av Petter Dass.
Den folkelige diktningen er ikke mindre populær og frodig enn den religiøse.
"Nordske Dale-Viise" er det eneste som ble trykket i hans levetid. Det er en forgjenger til "Nordlands Trompet". Den kom ut i København i 1683, men er senere tapt. Den var trolig skrevet noen aXr tidligere.
Nordlands Trompet er vel hans ypperste diktverk. Det ble først trykket i 1739.
Her forenes natursans og bondelivsskildringer, iaktagelser fra dyrelivet og moralsk-religiøse utlegninger med virkelighetssans og humør. OgsaX her, som i den religiøse diktningen, kommer hans trygge kristentro og harmoniske religiøsitet til orde paX hver side.
Ikke minst paX grunn av den majestetiske hilsenen til "Nordlands bebyggende Mænd" gikk diktet rett inn hos den nordlandske kvinne og mann.
Bjørnstjerne Bjørnson anbefalte i 1869 enhver Nordlandsreisende aX lese Nordlands Trompet, et raXd som er like aktuelt i dag.
Som sagt opplevde ikke Petter Dass aX faX sine mange diktverk trykket mens han levet. Først i 1711 ble Aandelig Tidsfordriv utgitt i København av Christiania-bokhandleren Fredrik Jacobsen Bruun. Senere er hans verk trykket opp igjen og igjen, noe de mange utgavene av Nordlands Trompet som vi viser i denne utstillingen viser.
Petter Dass døde i 1707 efter flere aXr med plagsomme nyrelidelser.
Som bevis paX den store kjærlighet og respekt han nød paX hele Helgeland, kan vi nevne at det i 150 aXr efter hans død ble sydd paX et lite sort tøystykke paX raXseilet til nordlandsjektene.

Fra Jørn E. GaXsværs nettside om "Nordnorsk bevisstgjøring", en side som
tar for seg berømte nordnorske personligheter:

Dikterprest med skotsk handelsslekt og nord-norsk øvrighet blant sine
aner og studier i København som teologisk ballast. Mest kjent for
"Nordlands Trompet", som ikke kom ut før lenge etter hans død. En raus
personlighet, som dikterisk ser ut til aX ha hatt en forkjærlighet for
temaer innen vellyst og erotikk, og temmelig hard-kokt
"kriminal-journalistikk" fra sin samtid. Etter hans død seilte fiskere paX
nordlandskysten med svarte tøystykker i raXseilet for aX markere sin sorg i
150 aXr.

Petter giftet seg med Margrethe Wirtman cirka 1672, Vefsn, Nordland, Norway. Margrethe (datter av Anders Søfrenssøn, Bjørnen og Elisabeth Lauritsdatter Arctander) ble født 1 Jan 1651 , Alstahaug, Nordland, Norway; døde 20 Jul 1733, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver

{geni:about_me} '''Jacob Dass'''

Etterulgte onkelen Peder Pedersen Falch som sorenskriver.

Etter Jacob overtok datteren Anne Elisabeth Lucie sin mann Peder Claussøn Angell som sorenskriver og etter ham Søren Jacobsen Dass - Jacob sin sønn.


===Kilder===

* Lurøy lokalhistoriske: [http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm En grenseoppgang i Lunderøya til ettertanke.]

Jacob giftet seg med Lucie Søffrensdatter Rafn cirka 1681. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 1650, Nord Herøy Gård, Herøy, Nordland, handelsmann, Handelsmann

{geni:about_me} Benjamin Dass var bror av presten, salmedikteren m.m. Petter Dass.

Faren, Peter Don Dass (egtl. Peiter Dundas) innvandret til Bergen fra Dundee i Skotland (derav navnet). Han fikk borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der med Maren Falch. De hadde ytterligere 2 barn. Peter Don Dass ble således stamfar til den norske slekten Dass.

Benjamin Dass was brother of the in Norway famous Petter Dass.

Their father, Peter Don Dass (originally Peiter Dundas) immigrated to Bergen on Norway from Dundee in Scotland (hence the name). He got citizenship in 1635. Later he traded in fish in North Norway, and there married Maren Falch. They had 4 children. Peter Don Dass thus became ancestor of the Norwegian Dass family.

Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud von Krogh. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Benjamin giftet seg med Margrethe Jensdatter Falch cirka 1685. Margrethe (datter av Jens Albrigtsen og Kirsten Petersdatter Falch) ble født cirka 1678 , Åkvik, Dønnes, Nordland; døde cirka 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Benjamin giftet seg med Judithe Carstensdatter Volqvartz cirka 1693. Judithe ble født cirka 1676 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1746, Åkvik, Dønna, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun var ugift.

Peternelle giftet seg med Niels Niklas Joensøn Greger cirka 1680. Niels ble født cirka 1641 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 24 Aug 1701, Bergen; ble begravet 9 Sep 1701, Tjøtta Kirke, Helgeland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anne Margrethe Pedersdatter Broch

http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000028.html#I7804

* RESIDENCE: 1701, Bosatt på Hellesvig i Alstadhaug, NO. 14 barn

* BIRTH: 1671, Tjøtta gård, Helgeland (S.T.Dahl: 'Else Margrethe Broch')

* BAPTISM: 18 Oct 1671, Herøy, NO ? (ist. b. i Peter's 1. ektesk. m. 'Ane Margr.' ?)

* DEATH: 1732, (?) (1715 ?) Nord Herøy, Helgeland, NO

Anne giftet seg med Peter Angell cirka 1690, Trondheim, Sor Trondelag, Norway. Peter (sønn av Lorentz Mortensen Angell og Margrethe Hansdatter Puls) ble født 29 Nov 1666 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 17 Nov 1726, Brønnøy, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Mortensdatter Angel. Catharina ble født cirka 1676; døde cirka 1752; ble begravet cirka 1752. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6400&tree=1

http://vestraat.net/iea-o/p476.htm#i19015

http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000079.html#I8232

ABT 1681 - 1765

* RESIDENCE: 2 sønner (Jens Jacob og Hieronimus B. F)

* OCCUPATION: H.m. Rossvik, Sør-Kvaløy

* BIRTH: ABT 1681, Tjøtta gård, Alstahaug, Helgeland

* DEATH: 1765, Bjørum, Vemundsvik, Namsos, NT
--------------------
Lars ble gift i Rossvik,Sør Kvaløy. Eide også Lyngvær.

Lars giftet seg med Gidsken Jensdatter Brüghmann cirka 1705, Rossvik, Sør-Kvaløy. Gidsken ble født cirka 1672 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1739, Rosvik, Brønnøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6401&tree=1

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p174.htm#i7205

http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6402&tree=1

http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000079.html#I8233

14 Apr 1686 - 13 Jan 1772

* RESIDENCE: 6 barn (ingen 'Johan' blant disse ?) (7 el. 8 ?) [1223]

* OCCUPATION: Gårdbruker

* BIRTH: 14 Apr 1686, Tjøtta gård, Alstahaug, Helgeland

* DEATH: 13 Jan 1772, Steinsjøen, Sømnes (13 Jan 1771 ?)

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p476.htm#i19021

http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6420&tree=1

http://www.nermo.org/slekt/d0015/g0000094.html#I25799

* BIRTH: 1686, Tjøtta gård, Alstahaug, Helgeland

* DEATH: 1771

--------------------

http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6398&tree=1

http://vestraat.net/iea-o/p289.htm#i11846

http://www.nermo.org/slekt/d0000/g0000079.html#I8231

1678 - Feb 1719

* BIRTH: 1678, Tjøtta gård, Alstahaug, Helgeland

* DEATH: Feb 1719, Svines, Tjøtta, Helgeland

* BURIAL: 23 Feb 1719, Tjøtta kirke, Tjøtta, Helgeland
--------------------
Tjøtta Gård, Tjøttagodset

Familie/Ektefelle/partner: Inger Hansdatter Falch. Inger døde cirka 1768, Tjøtta gård,Tjøtta. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Inger Sveinsdatter cirka 1710. Inger ble født cirka 1690 , Tjøtta; døde cirka 1768, Sømna. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6403&tree=1

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I9634&tree=IEA
http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000079.html#I8234

1687 - 1772

* RESIDENCE: 1775, Skifte i Alstahaug

* BIRTH: 1687, Tjøtta gård, Alstahaug, Helgeland

* DEATH: 1772, Søvik, Alstahaug (1778, Sømna ?)
--------------------
Margrethe og Jens ble gift ca 1710. De fikk 8 barn sammen. Hun ble gift for 2. gang i 1728 med Peder Astrup

Her tok slekta navnet "Hass"

Margrethe giftet seg med Jens Jørgensønn Hass cirka 1710, Søvik. Jens ble født cirka 1670 , Søvigen, Alstahaug, Nordland; døde cirka 1727, Søvik, Alstahaug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Peter Mathiesen Astrup 18 Jun 1728. Peter ble født cirka 1680. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ane Larsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Margrethe Pedersdatter P. FALCHENBERG

1664 - 1712

* BIRTH: 1664, (usikre foreldre) Nordland ?

* DEATH: 1712, Trondheim

* BURIAL: 22 Nov 1712, Vår Frue kirke, Trondheim

Father: Peder Pedersen FALCH

Mother: Maren Joensdatter RAVN

Family 1 : Laurits JENSEN

Family 2 : Lorentz Mortensen ANGELL

* MARRIAGE: 1684, Trondheim

1. +Abel Margrethe ANGELL

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0026/g0000017.html#I4882

------------------

Margrethe Pedersdatter P Falchenberg

Born: 1664

Died: 1712 at: Trondheim

Buried: 22 Nov 1712 at: Vår Frue kirke, Trondheim

Father: Peder Pettersen Falch (1633-1693)

Mother: Maren Joensdatter RAVN ( -1695)

Kilde: http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kurts/All/f100.htm#f24996

----------

I 1653 giftet Lorentz Angell seg med den Hamburg-ættede Margrethe Hansdatter Puls (1631-1670). De fikk minst syv barn (seks sønner og én datter). Etter hennes død giftet han seg med Abel Jespersdatter Rickert (1651-1683), og blant deres fem barn finner vi Rebekka Lorentzen Angell (1681-1735), som giftet seg med presten Anders Dass, dikterprest Petter Dass' sønn. Kort tid etter at han ble enkemann for andre gang giftet han seg i 1684 med Margrethe Pedersdatter Falck (1664-1712) av Tjøttagodset på Helgeland.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Mortensen_Angell

Familie/Ektefelle/partner: Lauritz Jensen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Lorentz Mortensen Angell cirka 1684, Trondheim. Lorentz ble født 9 Mar 1626 , Nordgaard; døde 30 Jul 1697, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 30 Jul 1697, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun giftet seg to ganger. Andre gang med Niels Olssøn Thulesius.

[S53] Slægten Benkestok, Wilhelmine Brandt, s. 294.

SOURCE NOTES:
SB294; http://www.ofstad.info/d0013/g0000084.html#I26929
http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I9257&tree=1

Anna giftet seg med Niels Olsen Parelius cirka 1694. Niels (sønn av Ole Jensen Parelius og Maren Nielsdatter Balle (Balg?)) ble født cirka 1665 , Fosnes, Nord-Trøndelag, Norway; døde cirka 1721, Fosnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Niels Olsen Thulesius cirka 1728. Niels ble født 1 Aug 1685 , Tromsø; døde cirka 1737, Fosnes, Namdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann

Familie/Ektefelle/partner: Else Mortensdatter Rehner. Else døde cirka 1751; ble begravet cirka 1751. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Thomas Johansøn 25 Mar 1705. Thomas døde cirka 1719, Søvigen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hadde 18 barn.

Kilde: nermo.org

Sophie giftet seg med Raphael Madsen Lund 3 Jan 1669, Trondheim, Norway. Raphael (sønn av Mads Jenssøn Medelfart og Mette Michelsdatter Wibe) ble født 29 Jan 1630 , Lund, Skåne, Sweden; døde 23 Mar 1717, Eidet, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Apr 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Tønsberg

Peder fikk seks barn.

Peder giftet seg med Gjertrud Søfrensdatter Schielderup cirka 1694. Gjertrud (datter av Søfren Hansen og Anna Pedersdatter Schielderup) ble født cirka 1665 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rådmann i Trondheim

Jens giftet seg med Boel Pedersdatter Bredal 26 Mai 1685. Boel ble født 25 Nov 1658; døde 29 Des 1718. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Jonas var fra Åkvik i Herøe, men han ble bosatt på Scar i Herøe. I et skrift av Peder Stene Seierstad om slekten Falch står det om Jonas Jenssøn Falch: "Han tok morens slektsnavn, slik hans morfar også hadde gjort. Han var gårdbruker på Skar i Herøy, l. nr. 95a. Gården var for en del bondeodel, og Jonas brukte den fra 1690 til 1716. Gift ca. 1701 med Anne Christensdatter, født ca. 1678". De noe mer sparsomme opplysningene i "Alstahaug kanikgjeld" stemmer overens med Stene.

Den 3. januar 1716 kjøpte Jonas "2 pund fiskes landskyld i Gaarden Schar" av Jørgen Sverdrup for 24 riksdaler.

Ifølge skiftet etter Jonas, den 2. desember 1737, var boets verdier på 101 daler, og boets gjeld 141 daler, så han var i realiteten konkurs da han døde. I skiftet var også nevnt: "Huuser paa øde Tomt: 1 Mølle Huus med Qwærn og Reed Skab. 1 Stabur 1 Huusmandstue med _____ Skaat og 1 Fiøs".

Den velstående og inflytelsesrike slekten Falch fikk nok ikke ført videre sine tradisjoner med hensyn til rikdom igjennom Jonas Jenssøn Falch.

Familie/Ektefelle/partner: Judith Benjaminsdotter Dass. Judith (datter av Benjamin Peterssøn Dass og Margrethe Jensdatter Falch) ble født cirka 1668 , Heroy Hordaland Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Judithe Jakobsdatter Dass. Judithe (datter av Jacob Benjaminsen Dass og Maria Carstensdatter Volqvarts) ble født cirka 1715 , Herrøe; døde cirka 1783. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jonas giftet seg med Ane Christensdatter cirka 1701. Ane ble født cirka 1678 , Norway; døde cirka 1753, Skar. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Født etter 1668.

Notater:

{geni:about_me} Død omkring 1730.

Skifte 1730, Nesna, Nesna. Arvinger: Niels Olsen, ektefelle; Sønner Ole, 24 år; Jens, 22; Joen, 19 og Petter Nielsen, 17 år og Kirsten Nielsdatter, 14 år.


Svein Edvardsen: Skifter fra Nesna 1686/1780. (Trondheim 1998), s. Nesna:920

Cornelia giftet seg med Niels Olsøn 10 Sep 1704, Nesna Kirke. Niels ble født cirka 1658; døde cirka 1741, Nesna Øvre; ble begravet 26 Nov 1741, Nesna Kirkegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Født etter 1673.

Notater:

{geni:about_me} I flg Gerd Karin Lysholm, forfatter av "Jekteskipper Thomas på Sund i Leirfjord" er Margrethe født ca 1678, ut fra alder ved dødsår.

Hva er grunnen til at mannspersoner i tre generasjoner av hennes etterkommere er døpt Broch Gyth?

Pensjonert bygdebokredaktør/lokalhistoriker, cand. philol. Kjell Jacobsen, Mosjøen opplyser: Margrethes moster Maren Falch (mor til Petter Dass) ble gift 9. okt 1670 med fogden til Helgeland, Peder Christophersen Broch (Fynbo) (f. 26.10.1641 - d 1.2.1707). De fikk datteren Anna Margrethe Broch som ble gift med neste fogd, Peter Lorentzen Angell.

Anders Alexandersen Gyth Kjøpte gården Belsvåg etter Broch-familien i 1710. Det nære slektsskap og trolig vennskap mellom familiene Gyth, Broch og Angell har sansynligvis ført til at Anders Gyth og hustru Margrethe beæret sine venner og slektninger ved å kalle sin andre sønn Peter Broch Gyth i 1719. Ved Gunvald A Fredheim.


RESIDENCE: 5 barn
BIRTH: ABT 1678, (1680 ?) Åkvik, Dønnes, Dønna
DEATH: DES 1747, Hellesvik, Alstahaug, NO (1740 ?)
BURIAL: 17 Dec 1747, Alstahaug, NO
EVENT: 2 Apr 1748, Skifte i Hellesvik, Alstahaug, NO

Kilde: Per Nermo www.nermo.org

Margrethe giftet seg med Anders Alexandersen Gyth cirka 1714. Anders (sønn av Alexander Jacobsøn Gyth og Birgitte Andersdatter Arctander) ble født cirka 1672; døde cirka Mar 1739; ble begravet 17 Mar 1739, Alstadhoug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Benjamin Peterssøn Dass cirka 1685. Benjamin (sønn av Peiter Pittersen Don Dass og Maren Pedersdatter Falch) ble født cirka 1650 , Nord Herøy Gård, Herøy, Nordland; døde 25 Nov 1702, Åkvik, Dønnes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Født etter 1675.