Notater:

{geni:occupation} Sogneprest/dikter, Dikter, Magister & Sogneprest i Alstahaug, Dikterprest, Sogneprest & Dikter, Prest, salmedikter., Sogneprest og dikter

{geni:about_me} =Petter Peitersen Dass=

>'''Petter Dass''' ''(born ca. 1647, died September 18, 1707) was a priest in [http://maps.google.com/maps?channel=s&q=Alstahaug,+Nordland,+Norway&ie=UTF8&hq=&hnear=Alstahaug,+Nordland&gl=no&ll=65.943916,12.47405&spn=30.601562,129.462891&t=h&z=4 Alstahaug], Nordland, Norway, and the foremost Norwegian poet of his generation, writing baroque hymns and topographical poetry. Most of his writings were not published until after his death.'' '''Continue Wikipedia''': [http://en.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass English], [http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass Norsk (bokmål)X]

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Petter_Dass/utdypning

http://www.pergjendem.com/?p=313

http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000010.html#I7364

http://www.nrk.no/programmer/radio/p2-akademiet/1.4268241

http://www.ssb.no/fob2001/utstilling/andre_tellinger/telling_1701.html

--------------------

Petter (Pettersen) Dass (født ca. 1646, død 17. august 1707 var en norsk teolog og dikter. Han var sogneprest til Alstahaug i Nordland.

--------------------

Fødselsåret kan omtrentlig bestemmes av følgende opplysninger:

Petters foreldre ble antagelig gift i 1645 og fikk 5 barn. En kiste med foreldrenes initialer og dette årstallet er nevnt i skiftet etter Petter Dass.

Etter loven må Petter ha vært minst 25 år da han søkte om kapellanstilling en gang før sommeren 1671.

I manntallet av 1701 oppgav Petter Dass sin alder til 54 år.

Dødsdatoen er oppgitt i et brev fra kapellanen i Nesna, Johan Hanssøn Klæbo, datert 20. oktober 1716. Ifølge kirkeboken for Brønnøy ble han begravet 13. søndag etter trefoldighet, dvs 18. september 1707.

--------------------

Liv

Petter Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra Dundee i Skottland (derav navnet Dundas, forkortet til Dass) og tok borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der medMaren Falch. Hennes far var først fogd, deretter ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau som forvalter av Dønnesgodset. Petter Dass ble født på Helgeland, sannsynligvis på Tjøtta. Faren døde da Petter var rundt 6 år gammel. Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i Hadsel, ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre Peder Bloch, som overtok fogdeembetet på Helgeland X samme embete som Marens far hadde hatt.

Fra 1660 gikk Petter Dass på Bergen katedralskole, der dagen startet halv seks med andakt på latin i Bergen domkirke. I et rimbrev fra 1679 skrev han at man måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? X men det virker som han trivdes ganske bra i Bergen. En av lærerne hans var Edvard Edvardsen (Bergens beskrivelse). Sammen med fire kamerater fra katedralskolen dro Dass til København i 1666 for å studere teologi. Dass ble i 1669 huslærer hos presten i Vefsn og gjorde også prestens datter, Margrete Andersdatter, gravid. Dass sendte kongen et bønneskriv om tilgivelse, og det kongelige nådebrevet, datert 17.september 1673, for ham og Margrete er bevart. Dermed slapp paret å stå offentlig skrifte, men en bot måtte de betale, og Dass måtte ta turen til Trondheim for å få biskopens avgjørelse om størrelsen på boten. De fikk flere barn, deriblant sønnen Anders Dass som senere ble prest. Petter Dass ble i 1673 kapellan på Nesna, der han kjøpte opp storgården Strand ved innløpet til Ranafjorden, og sa opp de fire leilendingene som bodde der. Han var sogneprest i Alstahaug fra 1689 til sin død i 1707.



Signaturen til Petter Dass fra manntallet av 1701. I tillegg til å være prest, drev Petter Dass også med fiskehandel. Fra 1689 brukte han å selge tørrfisk til en verdi av over 3.000 riksdaler årlig til den tyske kjøpmannen Gerdt Meyer i Bergen. Under sitt besøk i Bergen i 1680 oppsøkte han Dorothea Engelbretsdatter for å uttrykke sin beundring for hennes diktning. Han sendte henne også fire rimbrev full av virak, men Dorothea besvarte bare det første, noeDass undret seg over.

Ettertiden har skapt et bilde av Petter Dass som en avholdt prest og forfatter, som dertil leflet med svartekunst. Han figurerer derfor i mange sagn. Historikeren Kåre Hansen drøfter i boken Petter Dass, mennesket, makten og mytene (2006) mange av de mytene som er dannet rundt dikterpresten. Hansen diskuterer de økonomiske forholdene for Petter Dass og stiller seg tvilende til at han gikk rundt som fattig student under studieoppholdet i København. I boka blir Dass beskrevet som en person som satte egen vinning fremfor sine medmenneskers ve og vel. Hansens syn er imidlertid kontroversielt og er blitt møtt med skepsis av flere etablerte historikere, som har kritisert sider ved kildebruken.

Fra femtiårsalderen fikk Dass gallestein med store smerter. Han brakk også beinet og forble halt. Som han selv uttrykte det: «En krop, opfylt med bruus og steen, har tusind gange breck og meen». Det har vært vanlig å snakke om landesorg ved Dass' bortgang, og at sorgen ble markert ved at jektene fikk innsydd en svart firkant i råseilet. I virkeligheten var den svarte firkanten bare en forsterkning der slitasjen på seilet var størst; og Dass' dikt var dengang bare kjent i en snever slekts- og vennekrets. Først i 1711 kom det en visebok på trykk, siden flere verk, trykt i København, Kristiania og Bergen X og gradvis ble Dass folkeeie.



Svarteboksprest

Petter Dass hører til blant de kjenteste «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte når de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikke ta meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.

Før Norge i 1811 fikk sitt eget universitet i Christiania (Oslo), foregikk utdannelsen av landets prester ved Københavns universitet, grunnlagt i 1479 av kong Christian I, med tillatelse fra pave Sixtus IV. Ingenting tyder på at Dass hadde noen bakgrunn fra Wittenberg, og når denne skolen i folketroen knyttes til djevelen, skyldes det kanskje at dette var Martin Luthers hjemby i 38 år, der han og Philipp Melanchthon ligger gravlagt i slottskirken. Den lutherske presteutdannelsen la større vekt på teologisk kunnskap om djevelen enn den katolske, og demoniserte derfor også i høyere grad den gamle folketroen, slik at hekseprosessene tok seg opp etter reformasjonen.

Fanden som skysskar er en sagntype som refererer til flere prester, men i versjonen om Petter Dass het det at den danske kongen ville høre Dass preke i København juledag. Biskopen i Bergen syntes imidlertid ikke noe om forslaget,og videresendte brevet så sent at det først rakk frem til Dass på julekvelden. Men Dass kunne sin Cyprianus, og fikk djevelen til å frakte seg til København mot at djevelen skulle få sjelene til de som sovnet under prekenen der. Djevelen slepte ham likevel slik at prestens kjoleflak sopte i sjøen. «Høyere opp og rett frem!» ropte Dass uforferdet. Han kom til København juledagen, og sørget for å preke med så høy stemme at ingen sovnet av. Den avtalen var djevelen ikke mye fornøyd med.

Blant andre svarteboksprester kan nevnes Søren Schive (1623 - 1705) fra Bjelland, som heller ikke hadde skygge, og salmedikteren Magnus Brostrup Landstads far Hans Landstad (1771 - 1838), som ble sagt å ha stanset ild i sin tid som prest i Seljord. Presten Hans Jacob Wille (1756 - 1808) forteller i sin beskrivelse av Seljord prestegjeld fra 1786: «Hvad Hexerie angaaer, da ere de her, som andensteds, meget indtagne af den Fordom, at enhver Præst er meget beløben i alle Hexeriets Dele; dog er visse Præster deri større Mestere end andre, som da kaldes Visepræsten, og som eier Svartebogen hvoraf Viisdommen samles, og hvormed man kan læse Fanden baade til og fra sig, samt udøve Kurer og Mirakler».

Det var ingen skam forbundet med å anses som «svarteboksprest». I folketroen fremstår de tvert om som handlekraftige og hjelpsomme Guds menn, som bruker sine evner og kunnskaper i det godes tjeneste for å sette djevelen på plass.

Forfatterskapet

Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet i Nordland. Dass er mest kjent for salmen Herre Gud! Dit dyre Navn og Ære, og for det tidlige topografiske verket Nordlands Trompet som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekke kirkelige leilighetsviser; salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers.

Bortsett fra folkelivsskildringen Den Nordske Dale-Viise ble ingen av verkene trykt i hans egen levetid. Tekstene ble imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver. Dass skriver på dansk, men legger inn norvagismer når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for.

Petter Dass' fetter Peder Jespersen satt i 1696X99 i en kommisjon som utarbeidet en ny salmebok. Denne inkluderte mange av Thomas Kingos salmer, men Dass' tekster ble ikke funnet passende. I Magnus Landstads salmebok fra 1869 komdet imidlertid med syv Dass-salmer.

Den nordske Dale-Viise. 1683

En sørgelig klage-viise over Bergens by (leilighetsvers). 1700

Nordlands Trompet. påbegynt i 1670-årene, utgitt København, 1739

Nordlands beskrivelse, som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Vesteraalens, Senniens og Tromsens fogderier.. Bergen, 1739

Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhiems Stift. København, 1763

Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog . 1711

I Jesu Navn! Epistler og Evangelier Sangviis forfattet.. København, 1723 (Evangeliesange)

D. Morten Luthers Lille Catechismus, forfattet i beqvemme Sange under føyelige Melodier. Kbh, 1714 / Bergen, 1722 (Katechismus-Sange)

Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith. København, 1723

Første Plaster Mel.: Herre Gud benaade mig af din godhed forbarm dig

En trebinds utgave fra 1980 omfatter foruten disse tekstene også annen leilighetsdiktning

--------------------

Dikter, predikant, humorist og salmeskriver. Petter Dass ble født på Nord-Herøy i 1647, med skotsk far (Peiter Pitterssen Dundas fra Dundee) og norsk mor (Maren Falch, datter av Helgelands fogd, en av landsdelens rikeste godseiere). Hans far døde i 1653, og søskenflokken ble satt bort til slektninger og venner. Han var da 6 år. Moren reiste til Hadsel i Vesterålen og giftet seg på nytt, denne gangen med presten Mogens Tilemann. Petter havnet hos sin mors søster, Anna Falck, som var gift med presten i Nærøy. Her gikk han i skole og jobbet som gjetergutt i 6-7 år. 13 år gammel, 1660 dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 ble han innskrevet som student ved Københavns universitet, hvor han levde ensom og fattig, men plukker derimot opp mange impulser i litteratur og kirkeliv.

I 1669 er han tilbake på helgeland. Han er 23 år gammel, ferdig med sine studier, og har fått tatt seg stilling som huslærer i Vefsn. Etter visse eskapader (hvor han gjør en kvinne gravid utenfor ekteskap og må reise til Kjøbenhavn for å få tilgivelse fra kongen, intet mindre), tar han i 1973 sin bispeeksamen, og blir ordinert til huskapellan i Nesna. I 1975 fikk han en sønn, og i 1678 arvet han gården Strand på Nesna etter sin bestefar. I 18. mai 1689 utnevnes han til sogneprest i Alstahaug.

Nordlands Trompet forsøkes utgitt første gang i 1691, og gjør et forsøk på det samme med Katekismesangene i 1697/98. I 1699 og 1704 forsøker han igjen å få Nordlands Trompet utgitt, uten hell. Petter Dass døde i september 1707, og ble vigslet i Alstahaug av sin gode venn sogneprest Peter Bredal fra Brønnøysund. Den første trykte utgaven av Nordlands Trompet utkom i 1739.

Han blir betegnet som en av våre frodigste diktere.


--------------------
Petter Dass
From Wikipedia, the free encyclopediaJump to: navigation, search

Portrait thought to be of Petter DassPetter Dass (ca. 1647 X September 18, 1707) was a priest in Alstahaug, Nordland, Norway, and the foremost Norwegian poet of his generation, writing baroque hymns and topographical poetry. Mostof his writings were not published until after his death.

He was born at Northern Herøy, Nordland, Norway. His father was Peter Dundas from Dundee, Scotland. His mother was Maren Falch. His father died in 1653, when Petter was 6, and the children were cared for by relatives and friends.His mother remarried, but Petter remained with his mother's sister, Anna Falck, who was married to the priest at Nærøy.

At 13, Petter began attending school in Bergen, and later studied theology in Copenhagen. He was lonely and impoverished during his years in Copenhagen, but intellectually stimulated.

After his years in Copenhagen, he returned to Norway and became a tutor in Vefsn. He fathered a child out of wedlock, and had to travel to Copenhagen and seek pardon from the Danish king. In 1689 he was appointed parish priest atAlstahaug.

He is known as a parish priest in Alstahaug, and writer of texts and hymns. His most famous work is the versified topographical description of northern Norway, "Nordlands Trompet" ("The Trumpet of Nordland"), and some psalms still in use, most prominently "Herre Gud, ditt dyre navn og ære" ("Good Lord, thy precious name and glory").

The only existing portrait of Petter Dass is traditionally believed to be one found in the Melhus church in Norway. However, the claim is hotly disputed, with some historians having studied the painting and concluding that the subject is not Dass at all. [1]

Petter Dass was deeply mourned after his death, and many fishing vessels of Northern Norway carried a black cloth in their sail for 100 years after his death, as a sign of mourning. He is still the subject of folklore of Nordland. There is, for example, a legend of how he fooled the devil to carry him to Copenhagen to preach for the king.


[edit] References
1.^ Stautland, Helge Johan (20 December 2004). "Dette er ikke Petter Dass" (in Norwegian). Kristelig Pressekontor. http://www.kpk.no/index.cgi?art=1657. Retrieved 2009-05-29.
--------------------
Petter Dass hører til blant de mest kjente «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte når de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikketa meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.
--------------------
Petter Dass var den kjente dikterpresten på Alstadhaug.

Medisinsk: Nyrelidelse

ØPetter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann paX Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden paX Helgeland.
Viktige aXr:
1647- Petter Dass blir født paX Nord-Herøy som den eldste av fem barn.
1653- Faren til Petter dør, og seksaXringen blir sendt til morens søster, Anna, som er gift med presten i Nærøy. Moren drar nordover til Hadsel hvor hun etter hvert gifter seg paX nytt.
1660- Petter drar til Bergen og begynner paX latinskolen. Han bor hos sin fars søster og hennes mann. Han har trolig gode og lærerike aXr i Bergen, og "debuterte" ogsaX som forfatter med Veneris Trompete, et kjærlighetsdikt desidert til en ung dame.
1665- Petter avslutter skolegangen i Bergen.
1666- Petter reiser til København og begynner paX universitetet. Som student fikk Petter Dass mange impulser fra byens litterære, religiøse og intellektuelle liv.
1669- Petter kommer tilbake til Helgeland. FaXr jobb som huslærer hos presten Jacob Wirthmand i Vefsn.
73. Petter forlover seg med den tre aXr yngre Margrethe. Han faXr sin Bispeeksamen, og blir ordinert til prest og utnevnt til huskapellan hos presten Henrik Dinclow i Nesna. Petter maX reise til København for aX faX tilgivelse hos kongen fordi han har gjort Margrethe gravid uten at de er gift. Petter faXr en gutt og han og Margrethe gifter seg. Petter faXr tilgivelse av kongen.
75. Petter faXr to sønner til: Lars og Anders.
1681- Res. Kap Dinclow dør.
1683- Petter utnevnes til res.kap. i Nesna. Den Norske Dalevise blir utgitt første gang. Dette er det eneste han faXr utgitt mens han lever.
1688- Sønnen Lars dør, enten i Bergen eller paX vei hjem fra Bergen.
1689- Presten paX Alstadhaug, Peder Meyer, dør, og Petter utnevnes til sogneprest 18 mai samme aXr.
1698- Petter prøver aX faX utgitt katekismesangene. Et aXr senere prøver han aX faX utgitt Norlands Trompet, som er kjent og kjær for mange i Nord Norge.
1700- Er Petter plaget av daXrlig helse. Etter et beinbrudd søker han om aX faX sønnen Anders som sin huskapellan.
1703- Petter skriver en av sine mest kjente viser: Brudlops dikt, bedre kjent som Fiskevise. AXret etter døde hans bror Benjamin, og for 2. gang prøver Petter aX faX utgitt Nordlands Trompet.
1707- Petter Dass dør, og blir gravlagt under korpartiet i Alstahaug kirke. Flere andre i slekta laX ogsaX i dette gravkammeret, som blant annet Petters kone Margrethe og sønnen Anders.
1739. Flere av Petters verk blir utgitt. Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog, katekismesangene, Evangeliesangene, Trende Bibelske Bøger. I 1739 blir endelig Nordlands Trompet utgitt. En utgave i Bergen og en i København.
1856- Gjenoppdager Johan Sebastian Welhaven den noe glemte Petter Dass i en artikkel i Nordisk Universitetstidsskrift.
1908- Petter Dass sitt monument avdukes paX Alstahaug.
1947- Er det 300 aXrsfeiring paX Alstahaug for Petters fødsel. 36 aXr senere blir det arrangert Petter Dass-dager paX Alstahaug for første gang og det blir holdt hvert aXr.
1984- Setter HaXlogaland Teater i Tromsø opp Lars Bergs stykke Petter Dass.
1997- Er det 350 aXr siden Petter ble født, og det blir holdt en storstilt feiring under Petter Dass-dagene paX Alstahaug. Jubileet markeres ogsaX med en rekke arrangementer rundt om: Petter Dass-dager, utstillinger, foredrag, konserter, gudstjenester, teaterforestillinger og bokutgivelser.
"Herre gud ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele de trette trele.
alt som har mæle ,
de skal fortelle din ære."
-----
PETTER DASS 1647-1707.
Petter Dass ble født i Nord-Herøy paX Helgeland i 1647 som den eldste av fem barn.
Hans far, Petter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann paX Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden paX Helgeland.
Bare 6-7 aXr gammel døde hans far, og Petter ble satt i huset til morens søster som var gift med sognepresten til Nærøy i Namdalen. Her tilbragte Petter sine barneaXr.
I 1660 ble han elev ved Bergen Katedralskole, og bodde hos farens søster. Dette var gode aXr, han ble dimittert til Universitetet i København i 1665 og immatrikulert i 1666.
Studietiden i København var preget av fattigdom og ensomhet. Efter 2-3 aXr med teologiske studier, reiste han hjem til Helgeland og ble huslærer hos res.kap Jacob Wirthmand i Vefsn.
En stilling som ikke innbragte ham mange penger.
Men han ble forlovet med Wirthmands stedatter Margrethe Andersdatter, og i 1671 søkte han kongen om bli huskapellan hos kapellanen i nabosognet Nesna.
Utnevnelsen tok tid, og saken ble ekstra forsinket fordi han kom sin forlovede for nær.
Først ved kongebrev av 17/9-1673 fikk han tilgivelse for sin forseelse. Han ble da presteviet og kunne gifte seg med sin Margrethe.
Prestestillingen ga lite økonomisk utkomme, det fulgte bare "Brød foruden Smør" som han selv uttrykte det. Han maXtte slite "som en anden Bonde" for aX kunne overleve.
Da stesvigerfaren, Hr. Wirthmand døde, hadde han trodd han skulle bli hans eftermann, men ble forbigaXtt. En skuffelse som ble beskrevet i et dikt om "Mammons Regimente og Plutonis Herredømme". Han skal ogsaX ha uttrykt at ingen av hans sønner skulle faX bli prester, det ble et liv i fattigdom.
I 1681 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna, og det økonomiske trykket lettet noe.
Endelig, i 1689, fikk han sitt efterlengtede prestekall, Alstadhaug, og dette beholdt han til sin død i 1707. Han ble da efterfulgt av sin sønn - som altsaX ble prest!
Alstadhaug prestekall var et av landets største og rikeste kall og det fulgte baXde penger og makt med stillingen som sogneprest. Men ogsaX farefulle embedsreiser "ude i aabenbar Haff". Petter Dass ble nu ogsaX fiskehandler. Det sier noe om inntektene han hadde i Alstadhaug at da hans jekt forliste og han tapte det meste av sine penger, hadde han tjent dem inn igjen paX faX aXr.
I Alstadhaug, ja i hele Helgeland fogderi, var han en stor velgjører og støtte for bøndene.
Vi vet ikke naXr Petter Dass begynte aX skrive dikt, men de eldste bevarte dikt fra hans haXnd stammer visstnok fra 1670-aXrene. Han begynte trolig som leilighetsdikter til begravelser og brylluper. Det meste av denne diktningen er gaXtt tapt.
Det som kjennetegner hans dikt, og gjorde dem saX uhyre populære, var baXde den rytmiske og versifikatoriske ferdigheten og originaliteten i hans diktning. Han hadde glede av drastiske uttrykk, og diktene gjenspeilte hans sunde og robuste natur.
Den religiøse diktningen har Dass selv ordnet i fire samlinger:
Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog inneholder dikt over forskjellige motiver fra Bibelen.
Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith er omdiktininger paX rim av disse tre bøkene.
Evangelie-Sange, den mest omfangsrike av disse samlingene, inneholder en sangbar tekst til hver søndag i hele kirkeaXret.
Katechismus-Sange, (Dr. Morten Luthers lille Katekismus, forfattet i bekvemme Sange under føielige Melodier) , som ble mest populær, er hele Luthers katekismus paX vers.
Denne fikk en velvillig paXtegning av biskop Peder Krog.
Den religiøse diktningen har et sterkt didaktisk preg. Den er skrevet med tanke paX at den skal læres utenat og synges av allmuen. Diktene er et vidnesbyrd om Dass' ortodokse teologi, en kjernesunn Gudstro blottet for pietismens selvsentrerthet. Hans ortodokse tro kommer blant annet tydelig frem i nadverdsalmen "O Jesus for din alterfot vi kommer her at knele" hvor vi kan lese: "Vil en Calvin staae der imot, Min Troe staaer derfor lige god. Jeg skiøtter ei hans Grille".
Den religiøse diktningen vant utbredelse over hele landet og er trykket opp i en rekke utgaver og eksemplarer. Mange er diktet paX tidens moderne melodier, eller de har virket som impuls til ny melodidannelse. Slik har vi med Petter Dass' sanger faXtt en rik skatt av religiøse folketoner.
Catharinus Elling har registrert i alt 237 folketoner til sanger av Petter Dass.
Den folkelige diktningen er ikke mindre populær og frodig enn den religiøse.
"Nordske Dale-Viise" er det eneste som ble trykket i hans levetid. Det er en forgjenger til "Nordlands Trompet". Den kom ut i København i 1683, men er senere tapt. Den var trolig skrevet noen aXr tidligere.
Nordlands Trompet er vel hans ypperste diktverk. Det ble først trykket i 1739.
Her forenes natursans og bondelivsskildringer, iaktagelser fra dyrelivet og moralsk-religiøse utlegninger med virkelighetssans og humør. OgsaX her, som i den religiøse diktningen, kommer hans trygge kristentro og harmoniske religiøsitet til orde paX hver side.
Ikke minst paX grunn av den majestetiske hilsenen til "Nordlands bebyggende Mænd" gikk diktet rett inn hos den nordlandske kvinne og mann.
Bjørnstjerne Bjørnson anbefalte i 1869 enhver Nordlandsreisende aX lese Nordlands Trompet, et raXd som er like aktuelt i dag.
Som sagt opplevde ikke Petter Dass aX faX sine mange diktverk trykket mens han levet. Først i 1711 ble Aandelig Tidsfordriv utgitt i København av Christiania-bokhandleren Fredrik Jacobsen Bruun. Senere er hans verk trykket opp igjen og igjen, noe de mange utgavene av Nordlands Trompet som vi viser i denne utstillingen viser.
Petter Dass døde i 1707 efter flere aXr med plagsomme nyrelidelser.
Som bevis paX den store kjærlighet og respekt han nød paX hele Helgeland, kan vi nevne at det i 150 aXr efter hans død ble sydd paX et lite sort tøystykke paX raXseilet til nordlandsjektene.

Fra Jørn E. GaXsværs nettside om "Nordnorsk bevisstgjøring", en side som
tar for seg berømte nordnorske personligheter:

Dikterprest med skotsk handelsslekt og nord-norsk øvrighet blant sine
aner og studier i København som teologisk ballast. Mest kjent for
"Nordlands Trompet", som ikke kom ut før lenge etter hans død. En raus
personlighet, som dikterisk ser ut til aX ha hatt en forkjærlighet for
temaer innen vellyst og erotikk, og temmelig hard-kokt
"kriminal-journalistikk" fra sin samtid. Etter hans død seilte fiskere paX
nordlandskysten med svarte tøystykker i raXseilet for aX markere sin sorg i
150 aXr.

Petter giftet seg med Margrethe Wirtman cirka 1672, Vefsn, Nordland, Norway. Margrethe (datter av Anders Søfrenssøn, Bjørnen og Elisabeth Lauritsdatter Arctander) ble født 1 Jan 1651 , Alstahaug, Nordland, Norway; døde 20 Jul 1733, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Petters første sønn er ikke navngitt. Men Petter diktet "een liigvise om min salig Søn" i 1686 da han var kapellan i Nesna. Margrethe Andersdatter og Petter Dass fikk et barn, mens Petter var huslærer for Steen Wirtmann, Margrethes halvbror, på Dolstad prestegård i Vefsn. Det er usikkert om barnets kjønn, som ble født 1672. Foreldrene var trolovet, men ble først gift 17. september 1673, etter at Petter hadde fått kongelig tilgivelse for leiermål. De måtte bøte med henholdsvis 12 Rdl og 6 Rdl til fogden Broch (Petters stefar). Det er usikkert når dette barnet døde på Nesna, trolig omkring 1680.

Kilde: Vær hilset i mine børn - bok utgitt i anledning 350 års dagen for Petter Dass sin fødsel. Utgitt av Øysten Angell Røtvold i 1987. ISBN 82-994312-0-4 - Økonomi Trykk AS, Moss.

Notater:

{geni:occupation} Magister. Sogneprest i Alstahaug, Prost i Helgeland Prosti, Prest

{geni:about_me} Prost i Helgeland 1714-1736.
Anders Pettersen Dass

http://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Dass

Petter Dass bok s 47 nr B3

http://www.nermo.org/slekt/d0011/g0000017.html#I4884



Anders Dass (født 25. juli 1675 på Nesna hvor faren var kapellan (1673-1689), død 1736) var en norsk prest. Han var sønn av dikterpresten Petter Dass, gift med Rebecha Lorentzdtr Angel (1704) og fikk flere barn, deriblant Petter Andersen Dass. Anders Dass gikk på Latinskolen i Bergen. Broren Lauritz (1674X1688) døde samme år som han begynte på Latinskolen i Bergen. Anders studerte videre i København, og studieopphold i Nederland og England. Etter reiser iEuropa dro han nordover til Trondheim og Alstahaug. Anders titulerte seg også som magister etter studiene i England. Han underviste unge embedsmannssønner på prestegården i Alstahaug i mange år. i hans dødsbo var det bl.a. over 1000 bøker.

Etter en tid ble han ordinert til sogneprest i 1705 i Alstahaug. Overtok Alstahaug prestegjeld og ble sogneprest og prost etter sin far i 1707. Nesna med Ranen kapellani under Alstadhaug prestegjeld, ble etter hans død delt ved at Hemnes med Korgen ble utskilt som eget kapellani under sognepresten i Alstadhaug. Anders Dass har skrevet ned en «Forteignelse paa mit Livs og Levnits Fremfart», gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

-------

http://www.pergjendem.com/?p=313

Anders Pettersen Dass (1675-1736) var den eneste av dikterprestens sønner som vokste opp. Innskrevet ved universitetet før han fylte 16. Han studerte i København, England og Nederland. I 1704 tok han magistergraden ved Oxford og ble kallskapellan i Alstadhaug. Da faren døde i 1707, etterfulgte han sin far som sokneprest. Han var også forretningsmann, og han fikk rykte for å være en pengeglad ågerkarl av verste slag. Forholdet til soknebarna ble følgelig dårlig. Et skilderi av Anders Dass, malt sommeren 1728 av Trondheims-kunstneren Peter Petersen Batta gikk tapt under evakueringen fra Finnmark under krigen. Men en svart-kvitt plate av maleriet er befinner seg ved Museet, Arkeologisk avdeling, UiT. Kvaliteten er ikke den beste.

Anders giftet seg med Rebekka Lorentzdatter Angell 10 Apr 1704, Alstahaug, Nordland, Norway. Rebekka (datter av Lorentz Mortensen Angell og Abel Jespersdatter Rickert) ble født 15 Nov 1681 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1735, Alstahaug, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} prest Trondenes, Sogneprest i Trondenes- Trondheim, Sogneprest i Trondenes, Troms. Døde i en alder av 38 år., Sogneprest til Trondanes

Lorentz giftet seg med Hanna Margrethe Williamsdatter Hammond cirka 1734. Hanna (datter av William Willumsen Hammond og Abel Margrethe Lorentzdatter Angell) ble født 27 Mar 1702 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde cirka 1734, Vega, Norland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Magdalene Bredal Nilsdatter Schytte. Magdalene ble født 25 Apr 1715 , Lindås, Hordaland, Norge; døde cirka 1795, Sama, Troms, Trondenes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lorentz giftet seg med Anna Elisabeth Elchen Bremer 17 Okt 1736, Trondenes, Troms. Anna ble født cirka 1698 , Gjebostad farm, Lenvik, Ibestad Parish, Troms Fylke, Norway; døde cirka 1741, Prestegården, Trondenes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} proprietær på Tjøtta, godseiger på Tjøtta gods

Petter giftet seg med Susanne Elisabeth Margrethe Bergmann cirka 1738. Susanne (datter av Theodorus Bernardus Bergmann og Abel Magrethe Christiansdatter Angell) ble født cirka 1710; døde 15 Apr 1744, Tjøtta. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} byfogd i Bergen, viselagmann i Nordland, rådmann i Bergen og viselagmann for Nordland

Albert giftet seg med Benedicte Maria Brun Holst 20 Aug 1738. Benedicte ble født cirka 1713. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abelone giftet seg med Morten Hansen Sommer cirka 1734, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. Morten ble født 21 Aug 1704 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 20 Aug 1765, Alstahaug i Nordland;jfr Petter Dass bok s 49 nr(C5); ble begravet 13 Sep 1765, Alstadhaug Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Propoietær Sevik

Fra Nils Buverud:

Ble immatrikulert som student i København 18 Juli 17??, etter aX ha
studert under sin far. Fortsatte ikke sin akademiske løpebane, men valgte
en annen levevei. Han slo seg paX jordbruk, og ble proprietær paX Sævik
GaXrd i Fosen pretegjeld.

Andreas giftet seg med Aasel Marie Jensdatter Hass cirka 1738, 15 born berre 3 levde opp. Aasel (datter av Jens Jørgensønn Hass og Margrethe Jakobsdatter Falch) ble født cirka 1717 , Alstadhaug; døde cirka 1791, Fosnes; ble begravet cirka 1790. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} viselagmann i Nordland, viselagmann

{geni:about_me} '''Jacob William Andersen Dass, d.e.''' f. 7.7.1714 i Alstahaug - d. 19.2.1749.

Han omkom under seilas fra Belsvåg, Alstahaug, til sin embedsgård på Nord Herøy sammen med sin fullmektig, Jørgen Andersen Sverdrup. '''(B.Brox: Dette må være feil, for han døde i 1732, - sønnen Andres derimot...''')

Husfruen på Belsvåg hadde advart dem å reise "formedelst det overhendige uveir". Det fortelles at ulykken skjedde etter en "hastig oppkommende kastevind" som en gannfinn hadde sluppet løs, som en hevn etter en straffesak.

Det ble forsøkt reist tiltale mot finnen (samen), men saken ble henlagt pga bevisets stilling.

Han var Examinati juris fra København Universitet den 4.3.1740 med "testamonie: Bequem og velskikket".

Han var ansatt som viselagmann for Nordlandene og Finnmarken (fogderiene: Helgeland, Salten, Vesterålen og Senjen. Finnmark hørte inn under Senjen fogderi).

Hans forgjenger var broren [http://www.geni.com/people/Albert-Christian-Dass/6000000003955836869 Albert Christian Andersen Dass] som var blitt rådmann i Bergen, og som samlet og fikk utgitt alle skriftene etter prosten og dikteren, farfaren, [http://www.geni.com/people/Petter-Dass/349753054790012626 Herr Petter Dass].

Viselagmann kan nærmest sammenlignes med en statsadvokat.
Jacob William fikk sønnen Jacob Wilhelm i 1745 med sin firmenning [http://www.geni.com/people/Berete-Pedersdatter-Falch/6000000004006059219 Berete Pedersdatter Falch] fra Tjøtta. Hun hadde vært ansatt som husholderske i embedsboligen hans.

At de ikke ble gift kan skyldes at hennes far ikke var av embedsstand, men av allmuen, og kunne heller ikke bidra med noe medgift.

Dass slekten var på denne tid meget rike, man snakket om det "Dassiske jordegods", som bestod av over 100 gårder.

Barn: Jacob Wilhelm, f. 8.3.1745 - d. i mai 1811 på Berefjord i Herøy.

Ved Gunvald A Fredheim.

==Nettbaserte kilder==
* http://www.dahlenett.org/PhpGedview/individual.php?pid=I22107&ged=Blix%20Dahle.ged&tab=0
* http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I9015&tree=IEA
* http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000097.html#I17873
* http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6685&tree=1

Familie/Ektefelle/partner: Berete Pedersdatter Falch. Berete (datter av Peder Pedersen Falch og Petronelle Larsdatter) ble født cirka 1725 , Tjøtta, Tjøtta, Nordland; døde cirka 1797, Tjøtta. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Peder Johan Munthe cirka 1735. Peder ble født 4 Jan 1700; døde 22 Feb 1754, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet 11 Mar 1760, Tingvold kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bolette giftet seg med Edvard Meyer Hansen 29 Jan 1744. Edvard (sønn av Hans Ibsen og Ingeborg Cathrine Meyer) ble født cirka 1713 , Orkdal, Sor-Trondelag, Norway; døde 27 Sep 1785, Orkdal, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bonde

Niels giftet seg med Marith Andersdatter 1 Sep 1768. Marith ble født cirka 1717 , Melsbø i Tjeldsund; døde cirka 1788, Lodingen, Lødingen, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Anne Margrethe Bloch 1 Sep 1788. Anne (datter av Erik Bredal Bloch og Margrethe With With Randulf) ble født cirka 1749; døde 13 Mai 1822, Lenvik, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Hans Carstensen Holtermann 15 Jun 1767. Hans ble født cirka 1720; døde cirka 1770; ble begravet 29 Nov 1770. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanna giftet seg med Andreas Mortensen Sommer 22 Mai 1764, Kristiansund. Andreas (sønn av Morten Hansen Sommer og Abelone Margrethe Andersdatter Heiberg Dass) ble født cirka 1736 , Alstahaug; døde cirka 1772, Lyngen i Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Henriksen Gartner. Hans ble født 29 Jan 1724 , Ørlandet; døde cirka 1795, Buksnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sorenskriver

Anna giftet seg med Harrier Siemers Heiberg 10 Feb 1761. Harrier (sønn av Anders (Andreas) Sørensen Heiberg og Anna Harriersdatter Siemers) ble født 10 Okt 1739; døde 30 Nov 1779. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} jurist og dommer i høyesterett

Hans giftet seg med Abel Marie Hammond 14 Mar 1769, Overhalla. Abel ble født cirka 1742 , Trondheim; døde 17 Jun 1815, København. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} prost og finnemisjonær, Prest & Misjonær i Lyngen

Andreas giftet seg med Johanna Margrethe Rebecca Lorentzdatter Dass 22 Mai 1764, Kristiansund. Johanna (datter av Lorentz Andersen Dass og Anna Elisabeth Elchen Bremer) ble født cirka 1737 , Trondenes prestegård, Trondenes.; døde 26 Des 1809, Lyngen.; ble begravet 26 Des 1809, Buksnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Pastor Herøy, Priest

{geni:about_me} jfr Petter Dass bok s 49 nr D8

Peter giftet seg med Catharina (Anna) Tobine Coldevin 9 Mai 1764. Catharina (datter av Jørgen (Georg) Isachsen Coldevin og Ellen Anna Hornemann) ble født 5 Okt 1725 , Dønna i Nordland; døde 25 Jun 1811, Dønna i Nordland;jfr Petter Dass bok s 52 nr (D8). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sjømann

Familie/Ektefelle/partner: Karen Magdalene Carlsen. Karen ble født cirka 1757; døde cirka 1842. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun var den eldste av 15 søsken.

Familie/Ektefelle/partner: Christian Wilhelm Klüver. Christian (sønn av Johan Wilhelm Klüver, jr. og Anna Knudsdtr. Rist) ble født cirka 1729; døde 4 Aug 1800, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 10 Aug 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mathias Numsen Iversen Lund. Mathias ble født cirka 1733; døde cirka 1820. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Om Jacob Wilhelm ved Gunvald A Fredheim: Begravet på Herøy 12.5.1811. Han vokste opp på Alstahaug prestegård hos sin tante og onkel som var guttens faddere, faster Abelone Margrethe Andersdatter Dass og hennes mann prosten Morten Hanssen Sommer. Jacob Wilhelm inngikk kontrakt med Humpfrei Brugmann 12.7.1768 om å overta bygsel av 2 vog landskyld til gården Sørbjørn på Dønna. Han ble gift 6.10.1768 m. Margrethe Falch Bing Jørgensdatter Hass,født i Borgvær Vestvågøy, men oppfostret på Søvik i Alstahaug. Etter noen år kjøpte familien gården Berefjord på Herøy og flyttet dit. Av deres 9 barn ble 4 voksne og gifte, og fikk mange etterkommere.

Barn: Petter Dass f. 1769 - d. samme år.

Anna Sophia Dass f. 1771 - d. samme år.

Petter Jacob Dass f. 1773 - d. 1814. Gårdbruker etter sin far. Gift m. Pernille Andersdatter. Fem barn.

Adele Margrethe Dass f. 1774 - d. .

Edvardine Dass f. 1777 - d. . Gift 1) 1801 m. Petter Andreas Larsen, Herøy. Gift 2) 1813

m. Petter Olsen Aas, Dønna. Tre barn i andre ekteskap.

Beret (Birgitha) Martha Dass f. 21.4.1780 - d. 1821. Gift 1) 1799 m. Thor Christian Olufsen Walla.Gift 2) 1820 m. Abraham Johansen Leland. Elleve barn i første og to i andre ekteskap.

Jørgen Dass f. 21.7.1783 - d. . Gårdbruker i Herøy. Gift 1) 1803 m. Ingeborg Larsdatter f. 1783, åtte barn. Gift 2) 1853 m. Beret Maria Astrup f. 1781.

Jacob Wilhelm Dass f. 1786 - d.

Jacob giftet seg med Margrethe Falch Jørgensdtr Hass cirka 10 1768, Alstahaug, Nordland, Norway. Margrethe (datter av Jørgen Jensen Hass og Anna Sophie Willatzdatter Bing) ble født cirka 1745 , Vestvågøy, Lofoten, Nordland; døde cirka Aug 1813, Dønna; ble begravet 22 Aug 1813. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: T. Walla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Står også oppført som Kosbøll på

http://home.online.no/~karlwi/slekt/f1141.htm

Anna giftet seg med Peter Frantzen Brun 26 Jun 1766. Peter (sønn av Frantz Olsen Brun og Anna Catharina Frost) ble født 28 Aug 1729 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 3 Aug 1814, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Jørgensen Kniebandt. Johan døde cirka 1791. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} kaptein

Hans giftet seg med Kristine Halvorsdatter Hov cirka 1778. Kristine ble født cirka 1749 , Soknedal; døde 15 Okt 1815, Malvik, ST, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]