Notater:

{geni:occupation} Länsmanshustru i Hackås och sedan prostinna i Rödön, Jämtland., Præstekone

{geni:about_me} Alt vi vet med sikkerhet om hennes foreldre er at hennes far het Mogens. Vi vet ikke hennes fars patronym og vi vet ikke hva hennes mor het.

We do not know anything about her parents other than that her fathers given name was Mogens. We do not know her father's fathername and we do not know her mothers name. Please, DO NOT MERGE GULLOV WITH HER PARENTS AS [http://www.geni.com/people/Mogens-Joensson/6000000006719942286 MOGENS JOENSON] AND [http://www.geni.com/people/Elisabet-Eriksdatter-Skunck/6000000002903420071 ELISABETH ERIKSDAUGHTER SCHANCKE], IT IS NOT PROVEN TO BE CORRECT!!!

Nøyaktig avskrift av Skanke ätten av Roger de Robelin:

På side 327 skriver han ang. [http://www.geni.com/people/Mogens-Joensson/6000000006719942286 Mogens Joensson], sønn av Joen Olofson, d. 1580, bonde i Faxnälden, Näskott, Jämtland. Gift med [http://www.geni.com/people/Elisabet-Eriksdatter-Skunck/6000000002903420071 (Elisabeth) Eriksdtr]., dotter av kyrkoherden i Sunne Erik Jensson.
Barn:
1. (?) Gulof (Gullov) Mogensdatter, f. omkring 1560, d. i pesten 1629 7/12. [Gift med Jens Pederson og Lauritz Mogensen Blix]. Legg emrke til spørsmålstegn i starten.
4. (?) Jon Mogensen Skancke 15**-1637, bonde i Faxnälden. [Fortsettelse side 330] (her er han død i 1618..... gift med Magdalena Andersdtr. Foss)
Totalt 8 barn av Mogens Joensson og (Elisabet) Eriksdtr.

Tab. 30, side 37: Jens Pedersson d. ä. (son av Peder Örjansson), f. omkring 1540, d. före 1583, dömd för lömskeläger 1566, länsman i Hackås -1568-83. Hans sätesgård var fäderneärvda Hov, Hackås. [....] Gift efter 1566 med Gullov Mogensdtr. i hennes 1:a gifte (g. 2:o m. Laurits Mogensen [Blix], d. 1621 21/6, kyrkoherde i Rödön 1585?-1611/1621, d. i pesten 1629 7/12, sannolikt dotter av kaplan Mogens Jussesson i Oviken, Jens Jussesons ätt; eller måhenda Mogens Joensson i Faxnälden och Elisabeth Eriksdtr. ( hennes farmor var Ingrid Jensdtr. [Skanke].

Side 420: Jens Jussessons ätt:
Jusse (Jösse/Johan). Identisk med Jusse i Svensåsen i Oviken, känd 1518-30 och ännu 1551.
Barn: (Jeg tar ikke med 1 og 2)
3. Hr. Mogens Jussesson, prostens kaplan i Oviken 1553-56.
Dotter: (?) Gullov Mogensdtr.. Gift 1:o m. länsman Jens Pedersen [Skanke], d. före 1583; 2:o m. kyrkoherden i Rödön Lauritz Mogernsen [Blix], d. 1621.

Så her er det Roger de Robelin har skrevet ordrett, jeg har bare fjernet kildene han har skrevet inn i parentes inne i setningene. Han er tydeligvis ikke sikker på hvem som er Jon eller Gullov sine foreldre og der synes jeg vi skal la det ligge inntil ny forskning kommer på bordet. I hvertfall ang. Gullov siden han er så i tvil. Muligens Jon også.

Remi Pedersen

-----------------------------------

Kilder hvor hun er nevnt:
http://www.jemtland.com/family/pub/ppl/N/9/N93ZF6N5ZVK3IPEFBH.html
http://www.tore-nygaard.com/trondelag/1085.htm
http://home.online.no/~kjelhoey/Genealogi/schancke.htm
http://web.telia.com/~u63113426/p35c44ff5.html
http://www.solace.miun.se/~blasta/herdamin/rodon.pdf
http://web.telia.com/~u63113426/p35c44ff5.html

Jemtlandkilden er ikke helt troverdig på alt.
---------------------

Muligens datter av Mogens Jussesson i Oviken. Se Skanke avd. II, Jens Jussessons ætt, tab. 1; eller også Mogens Joensson i Faxnelden og Elisabet Eriksdatter (hennes farmor var Ingrid Jensdtr. [Skanke], se tab. 284. Gullov og hennes mans gravstener, ligger østenfor gamle kirkens våpenhus i Rødøn, funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksantegning. Inskriftene var følgende:

"MEMENTO MORI./ HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD/FRYCTIG MATRONA GVLOF/MOGNS DATTER S/HER LAVRIS / HUSTRV I RØDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR./ANNO CHRISTI 1629./PARCO
NULLI./HODI MIHI CRAS TIBI/HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSØN / FORDVM PASTOR I RØDEN / SOM DØDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621".

Roger de Robelin: Skanke ætten, s.38

Skifte 29.11.1638, Daniel Rasmussen. E. Maren Jensdatter, 4 s. 4 dtr. 1800 Rd. Arent Joensen gullsmed form. for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne, Mads Christensen for Karen. Formyndernes vita:

1). Anders Jensen Helkand, f.12. 5.1599, Aarhus, d.17.12.1662, borgermester i Trondhjem. g.m. Karen Hansdtr., f.14. 9.1590 på Øye i Gàuldalen, d.14.11.1679.
2). Mads Christensen, rådmann (hadde not sammen med Helkand).
3). Elias Christophersen, sønn av Christoffer Ellingssøn, borger i Trondhjem og h. Kirsten Olufsdtr. Hans søster Tora Christophersdtr., g. 1.m. borgermester i
Trondhjem, Dines Pedersen, d.1631 og 2dre g. 1639 m. senere rådmann Erich Blix.
4). Anders Michelsen, skriver på Trondh. gård, senere foged over Strinda og rådmann i Trondhjem, nevnes i rekkefølgen i skattemanntallet dengang å ha bodd i
byens 2. kvarter. Han skjenket 1654 Domkirken ½ sp. i gården Belle med byksel "for det sted, som hans epitafiums tavle står på i kirken". g.m. Anna
Eilersdatter Schøller som etter hans død ektet (1657) notarius og assessor ved ved Trondh. Kapitel Jens Jensen Friis, d.1681. Anders Michelsen hadde overtatt
byfogd Clement Jacobsens gård 31a, som var g. 2 m. Karen Rasmusdatter ( søster av Daniel Rasmussen? - S. Djupmorks komentar).
5). Arent Joensen, (Arnd Johanssøn),gullsmed. Hans brorsønner var Johan Gertsen, d.1661, forrigevisitør (1658), g.m. Mette Eriksdatter Blix, og Christen Gertsen.
6). Søfren Bundsen.
7). Michel Andersen (Pristrup),f.ca.1607, prest til Byneset, hans enke Dorothea Danielsdtr., g.m neste prest til Bynest: Jens Jensen, d.1664 og
enken gift på nytt med Ole Henriksen Strøm, f.ca.1635. Muligens bror av Svend Henriksen, prest i Selbu.
--------------------
Biografi - Biography
Gullov var muligens datter til kaplan Mogens Jussesson i Oviken eller Mogens Joensson i Faxnelden og Elisabet Eriksdatter. Elisabets farmor var Ingrid Jensdatter [Skanke].
Gullov og Jens hadde følgende barn:
1575: Hustru Sigrid.
Peder, lensmann, død 1646.
Ca. 1577: Hustru Karin, levde som enke i «Biugnen» i 1628.
Ca. 1579: Hustru Gullov, levde i 1628.
Ca. 1581: Hustru Elisabet, gift med Mogens Pedersen Herdalinus, død 1659.
Ca. 1582: Hustru Maren, gift med Daniel Rasmusen, borgmester i Trondheim.
Nils i Östnär og Bleke, kjent i 1623.
Dertil en ukjent datter.

Gullov var gift annen gang med Lauritz Mogensson [Blix], død 21.06.1621, kyrkoherde i Rödön (Krokum i Jämtland) 1585(?) - 1621.

Hun døde i pesten i 1629.

Gullovs og hennes andre manns gravstener, som ligger øst for den gamle kirkens våpenhus, ble funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksanførsel. Innskriftene var følgende:
«MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD /
FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS /
HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. /
ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI /
HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND /
HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN /
SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621». 1

-------------------
Gullov Mogensdotter, f beräknat 1550, kan vara dotter till Herr Måns Jönsson (Mogens Jussesson), som var prostens kaplan i Oviken 1553-1556 enligt de skäl jag redovisat nedan; Gullov var gift beräknat år 1570 med Jöns Persson i Hov, Hackås, Z; Gullov gifte om sig beräknat år 1587 med kyrkoherde Lauritz Mogensen Blix i Rödön; Gullov dog 1629-12-07 i pesten; Gullovs och andra maken Lauritz Blix gravstenar på Rödön hade följande inskription: MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD / FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS / HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. / ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI / HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN / SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621.

Robelin har i sin bok Skanke ätten kaplanen Mogens Jussesson i Oviken, som möjlig far till Gullov, men även bonden Måns Jonsson i Faxnälden, Näskott. Av följande skäl tror jag att kaplanen är Gullovs fader:
1. Om Gullov var dotter till bonden Måns Jonsson, ca 1530-1610, i Faxnälden, så skulle Gullovs styvdotter Sara, ca 1580-1650, ha varit gift med bonden och kyrkvärden Erik Månsson, ca 1565-1637, i Faxnälden, som var Gullovs broder.
2. Gullovs dotter Elisabet, ca 1581-1659, blev gift med kyrkoherden i Sveg Måns Persson Herdal, ca 1580-1641. Han var son till kyrkoherde Per Andersson i Hede, ca 1550-1663, och Nn Eriksdotter, som i så fall skulle ha varit syster med Gullovs moder.
3. Prostens kaplan i Oviken, (Mogens Jussesson) Måns Jönsson, hade brodern länsmannen Jöns (Jusse) i Norrgården, Oviken, känd 1565-1592, som hade en dotter Gullov, känd 1613. Denne Gullov Jönsdotter är den enda Gullov som jag i övrigt har kunskap om på 1500-talet. Det stärker teorin om att Gullov Månsdotter hade sina föräldrar i Oviken.

http://www.espell.se/saga/p35c44ff5.html
--------------------
Alt vi vet med sikkerhet om hennes foreldre er at hennes far het Mogens. Vi vet ikke hennes fars patronym og vi vet ikke hva hennes mor het.

We do not know anything about her parents other than that her fathers given name was Mogens. We do not know her father's fathername and we do not know her mothers name. Please, DO NOT MERGE GULLOV WITH HER PARENTS AS MOGENS JOENSON AND ELISABETH ERIKSDAUGHTER SCHANCKE, IT IS NOT PROVEN TO BE CORRECT!!!

Nøyaktig avskrift av Skanke ätten av Roger de Robelin:

På side 327 skriver han ang. Mogens Joensson, sønn av Joen Olofson, d. 1580, bonde i Faxnälden, Näskott, Jämtland. Gift med (Elisabeth) Eriksdtr., dotter av kyrkoherden i Sunne Erik Jensson. Barn: 1. (?) Gulof (Gullov) Mogensdatter, f. omkring 1560, d. i pesten 1629 7/12. [Gift med Jens Pederson og Lauritz Mogensen Blix]. Legg emrke til spørsmålstegn i starten. 4. (?) Jon Mogensen Skancke 15**-1637, bonde i Faxnälden. [Fortsettelse side 330] (her er han død i 1618..... gift med Magdalena Andersdtr. Foss) Totalt 8 barn av Mogens Joensson og (Elisabet) Eriksdtr.

Tab. 30, side 37: Jens Pedersson d. ä. (son av Peder Örjansson), f. omkring 1540, d. före 1583, dömd för lömskeläger 1566, länsman i Hackås -1568-83. Hans sätesgård var fäderneärvda Hov, Hackås. [....] Gift efter 1566 med Gullov Mogensdtr. i hennes 1:a gifte (g. 2:o m. Laurits Mogensen [Blix], d. 1621 21/6, kyrkoherde i Rödön 1585?-1611/1621, d. i pesten 1629 7/12, sannolikt dotter av kaplan Mogens Jussesson i Oviken, Jens Jussesons ätt; eller måhenda Mogens Joensson i Faxnälden och Elisabeth Eriksdtr. ( hennes farmor var Ingrid Jensdtr. [Skanke].

Side 420: Jens Jussessons ätt: Jusse (Jösse/Johan). Identisk med Jusse i Svensåsen i Oviken, känd 1518-30 och ännu 1551. Barn: (Jeg tar ikke med 1 og 2) 3. Hr. Mogens Jussesson, prostens kaplan i Oviken 1553-56. Dotter: (?) Gullov Mogensdtr.. Gift 1:o m. länsman Jens Pedersen [Skanke], d. före 1583; 2:o m. kyrkoherden i Rödön Lauritz Mogernsen [Blix], d. 1621.

Så her er det Roger de Robelin har skrevet ordrett, jeg har bare fjernet kildene han har skrevet inn i parentes inne i setningene. Han er tydeligvis ikke sikker på hvem som er Jon eller Gullov sine foreldre og der synes jeg vi skal la det ligge inntil ny forskning kommer på bordet. I hvertfall ang. Gullov siden han er så i tvil. Muligens Jon også.

Remi Pedersen
--------------------
Gullov var gift annen gang med Lauritz Mogensson [Blix], død 21.06.1621, kyrkoherde i Rödön (Krokum i Jämtland) 1585- 1621.

Hun døde i pesten i 1629. Gullov og hennes mans gravstener, ligger østenfor gamle kirkens våpenhus i Rødøn, funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksantegning. Inskriftene var følgende:

"MEMENTO MORI./ HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD/FRYCTIG MATRONA GVLOF/MOGNS DATTER S/HER LAVRIS / HUSTRV I RØDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR./ANNO CHRISTI 1629./PARCO
NULLI./HODI MIHI CRAS TIBI/HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSØN / FORDVM PASTOR I RØDEN / SOM DØDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621".
--------------------
Gullov Mogensdatter ble født circa 1560 i Undersåker, Jämtland, Sverige. Hun giftet seg med Jens Pedersson, sønn av Peder Ørjansson til Hov og Kirstin Nilsdatter, etter 1566.1 Gullov Mogensdatter giftet seg med Lauritz Mogensen Blix.1 Gullov Mogensdatter døde den 7 desember 1629 i Åkeräng, Sunne, Jämtland, Sverige.
Barn av Gullov Mogensdatter og Jens Pedersson
XPeder Jensson+ f. c 1570, d. f 1647
XSigrid Jensdotter Hov+ f. 1575
XKarin Jensdotter Hov f. c 1577
XGullov Jensdatter Skanke+ f. c 1579
XElisabet Jensdatter+ f. c 1581, d. 27 apr. 1659
XMaren Jensdotter+ f. c 1582, d. 1644
Barn av Gullov Mogensdatter og Lauritz Mogensen Blix
XIngeborg Lauritsdatter Blix+ f. 1583, d. 1648
XHans Lauritzen Blix+ f. 1596, d. 1666
Kilder:
1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38.

Gullov (ogsaX skrevet Gullog) døde av pest i 1629.

Gullov Mogensdotter blev aXnka 1583 i sitt foXrsta gifte med laXnsman Jens
Pedersson. AXr omgift efter aXr 1583 med kyrkoherde Lauritz Mogensson i
RoXdoXn (KaXlla: JaXmtlands laXns slaXktforskningsnytt)

Gulof (Gullov) Mogensdotter, foXdd omkring 1560, doXd i pesten 1629-12-07.
Gift foXrsta gaXngen med Jens Pedersson (Skanke) i Hov, doXd omkring 1580,
laXnsman i HackaXs, gift andra gaXngen med Lauritz Mogensen Blix i hans
andra gifte, doXd i RoXdoXn 1621-06-21, kyrkoherde i RoXdoXn. (KaXlla: Skanke
aXtten, Roger de Robelin)

Gullovs og hennes andre manns gravstener, som ligger øst for den gamle
kirkens vaXpenhus, ble funnet overvokst med jord av prosten Henning
Tideman ifølge en kirkeboksanførsel. Innskriftene var følgende:
MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD / FRYCTIG MATRONA GVLOF /
MOGNS DATTER S / HER LAVRIS / HUSTRV I ROXDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I
HERREN DEN 7 DECEMBR. / ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI
CRAS TIBI / HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS
MOGNSSOXN / FORDVM PASTOR I ROXDEN / SOM DOXDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII
ANNO DOMINI / 1621. (KaXlla: Tore Nygaard, LinkoXping, Sverige)

Døde i en pest-sykdom. Gullovs og hennes manns gravsteiner ligger øst for
den gamle kirkens vaXpenhus i Rødøy. Foreldrene kan være i følge Roger de
Robelin (Skanke ætten): Kappelan Mogens Jusseson i Faxnelden eller Mogens
Joensson i Faxenelden og Elisabet Eriksdatter.

Gullog Mogensdatter
Død 7 dec. 1629, «i pesten».
Det kan meget vel være at Gullog Mogensdatter er søster til hr. Erik Mogenssøn Blix (død 1611)
til Oviken
Hun kan være datter av: 1) Mogens Joensson 2) Mogens Jussesson 3) Mogen Carolus Blix Kilder: Skanke ätten, Roger de Robelin side 38

Gullog Mogensdatter var gift med Jens Pedersson ( Skanke ), sønn av Peder Ørjansson og Kirstin Nilsdtr.

Gullog Mogensdatter og Jens Pedersons barn var:NN Jensson, f. 1566Gullog Jensdtr.Sigrid Jensdtr., f. 1575Karin Jensdtr., f. 1577Peder Jensson, f. ca 1580Elisabet Jensdtr., f. 1581Maren Jensdtr. Skunck , f. 1582 (Se Skancke-ætten)Nils Jensson

Senere ble Gullog Mogensdatter gift med Lauritz Mogensson Blix, født circa 1540, død 21. juni 1621, sønn av Mogens Olsson. Lauritz Mogensson Blix var først gift med ukjent person.
Begge ektemennene er blitt aner i denne slektshistorien:

Gullog Mogensdatter og Lauritz Mogensson Blix' barn var:
Hans Lauritzen Blix , f. 1596, død 1666. (Se nededfor)

Ingeborg ( inger ? ) Lauritzdatter Blix f. 1583
Hans Lauritzen Blix f. 1596 d. 1666
Mattis Lauritzen

Gollaug Mogensdatter

Dato Sted Kilde
Født : 1561 Naskott, Jämtland -
Død : 07 Des 1629 Rödön, Jämtland -

Alder : 68

Notater : Døyde i ein pestsjukdom. Namnet er også skreve Gullov

Gullovs og hennes andre manns gravstener, som ligger øst for den gamle kirkens våpenhus, ble funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksanførsel. Innskriftene var følgende:
«MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD /
FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS /
HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. /
ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI /
HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND /
HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN /
SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621».

kilder:
Leonard Bygdén: Härnösands Stifts Herdaminne, Bind III, side 210. Bertil Hasselberg: Supplement til Leonard Bygdéns bok i «Forum theologicum» XXI (1964), side 186. Roger de Robelin: Skanke ätten, side 38.


Kilde Tore Nygaards hjemmeside
xxxx
Far Mor
Mogens Joensson Elisabeth Eriksdatter
Ekteskap 1 Barn
Omk 1580 - Jens Pederson - - NN Jensson

Barn
1575 - Sigrid Jensdtr 1577 - Karin Jensdtr. 1580 - Peder Jensson 1581 - Elisabeth Jensdtr. 1582 - Maren Jensdatter Skunck - - Gullog Jensdtr Nils Jensson

Ekteskap 2
Omk 1590 - Lauritz Mogensen Blix

1567 - Mogens Lauritssøn Blix 1577 - Ingeborg Lauritzdatter Blix 1583 - Inger Lauritzdatter Blix 1596 - Hans Lauritssøn Blix


9.

Død 1629. Gullog Mogensdatter var gift med Jens Pedersson, sønn av Peder Ørjansson og Kirstin Nilsdtr. Senere ble Gullog Mogensdatter gift med Lauritz Mogensson Blix, født circa 1540, død 21. juni 1621, sønn av Mogens Olsson. Lauritz Mogensson Blix var først gift med ukjent person.

Begge ektemennene er blitt aner i denne slektshistorien:

Gullog Mogensdatter og Jens Pedersons barn var:
NN Jensson, f. 1566
Gullog Jensdtr.
Sigrid Jensdtr., f. 1575
Karin Jensdtr., f. 1577
Peder Jensson, f. ca 1580
Elisabet Jensdtr., f. 1581
Maren Jensdtr. Skunck, f. 1582 (Se Skancke-ætten)
Nils Jensson

Gullog Mogensdatter og Lauritz Mogensson Blix' barn var:

Hans Lauritzen Blix, f. 1596, død 1666.

Familie/Ektefelle/partner: Jens Pedersson Schancke. Jens ble født cirka 1535 , Hov; døde cirka Jan 1583, Hov, Häckås, Jämtland, Sweden; ble begravet cirka 1587, Hov Häckås ?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Laurits Mogensen Blix. Laurits (sønn av Mogens Olofson Blix og nn NN) ble født 21 Jun 1545 , Faxnälden, Näskott, Krokom, Jämtland, Sweden; døde 21 Jun 1621, Åkeräng, Sunne, Östersund, Jämtland, Sweden; ble begravet cirka 1621, Jämtland, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Buntmaker, Länsman i Hov Hackås, Länsman i Hackås., Länsman, landsköpman, Lensmann, landsköpman samt ägare av Hov, Hackås., Lensman i Hackås, Lensmann i Hackås., Lensman, bonde

{geni:about_me} Länsman och danneman


Per Jönsson beräknas vara född 1570 i Hov, Hackås; var gift beräknat 1605 med Britta Mårtensdotter från Torp, Y; Per var länsman senast 1600 och fortfarande år 1632; Per var bonde, men hade också tillsammans med andra bönder i Hackås synnerligen givande fiskerättigheter i Märlaån i Revsund; hans sätesgård var det fäderneärvda Hov i Hackås, varav han ägde den ena halvan och arrenderade den andra halvan, som hade blivit indragen till danska kronan år 1613 efter den så kallade Baltzar-fejden, den halvan hade 2 bröder arvsrätt till och på den kunde man så 7 tunnor säd; Per ägde även Oldberg i Näs, som han upplät till sin svärson Olof Olofsson Oldberg; 1628 utlöste han sina systrar Karin o
Noteringar ch Gullov ur Hackåsgården; 1620 och 1644 ägde han också en pantsatt gård i Östnår, Hackås; Per beräknas vara död 1646.

--------------------
Bodde i Hov i Hackås.

Länsman och handelsman.

Källa: Roger de Robelins "Skanke ättlingar" sidan 38-39.
--------------------
Per Jönsson beräknas vara född 1570 i Hov, Hackås; var gift beräknat 1605 med Britta Mårtensdotter från Torp, Y; Per var länsman senast 1600 och fortfarande år 1632; Per var bonde, men hade också tillsammans med andra bönder i Hackås synnerligen givande fiskerättigheter i Märlaån i Revsund; hans sätesgård var det fäderneärvda Hov i Hackås, varav han ägde den ena halvan och arrenderade den andra halvan, som hade blivit indragen till danska kronan år 1613 efter den så kallade Baltzar-fejden, den halvan hade 2 bröder arvsrätt till och på den kunde man så 7 tunnor säd; Per ägde även Oldberg i Näs, som han upplät till sin svärson Olof Olofsson Oldberg; 1628 utlöste han sina systrar Karin och Gullov ur Hackåsgården; 1620 och 1644 ägde han också en pantsatt gård i Östnår, Hackås; Per beräknas vara död 1646.

http://www.espell.se/saga/pf6108616.html
--------------------
Peder Jensson døde før 1647.

Død før 1647

Familie/Ektefelle/partner: Brita Mårtensdotter, i Hov. Brita ble født cirka 1584 , Torp i Medelpad; døde cirka 1625, Hov, Hackås, Jämtland, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nils Eriksson, i Bugården. Nils døde cirka 1613. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Olof Eriksen Schanke, från Faste. Olof ble født cirka 1579 , Fäste i Häckås, Jämtland; døde 15 Sep 1657, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; ble begravet 15 Sep 1657, Vår Frue kirke, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ildri Pederdotter Böck. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000024.html#I4987

Elisabeth Jensdatter HOV
ABT 1581 - 27 Apr 1659

* BIRTH: ABT 1581, Ovigen, Jämtland (ist. d. av en Jens Hemmingsson ?)
* BAPTISM: (Lisbeth) Schancke ?
* DEATH: 27 Apr 1659, Jämtland (som enke ?)

http://vestraat.net/iea-o/p554.htm#i21476

Elisabet Jensdatter ble født circa 1581 i Oviken, Jemtland, Sverige. Hun var datter av Jens Pederson og Gullov Mogensdatter. Elisabet Jensdatter giftet seg med Mogens Pedersen Herdal circa 1590.1 Elisabet Jensdatter døde den 27april 1659 i Offerdal, Jemtland, Sverige.
--------------------
http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000024.html#I4987

Elisabeth Jensdatter HOV
ABT 1581 - 27 Apr 1659

* BIRTH: ABT 1581, Ovigen, Jämtland (ist. d. av en Jens Hemmingsson ?)
* BAPTISM: (Lisbeth) Schancke ?
* DEATH: 27 Apr 1659, Jämtland (som enke ?)

http://vestraat.net/iea-o/p554.htm#i21476

Elisabet Jensdatter ble født circa 1581 i Oviken, Jemtland, Sverige. Hun var datter av Jens Pederson og Gullov Mogensdatter. Elisabet Jensdatter giftet seg med Mogens Pedersen Herdal circa 1590.1 Elisabet Jensdatter døde den 27 april 1659 i Offerdal, Jemtland, Sverige.
--------------------
Gift ca.1600.

Begravet på Offerdals Kirkegård. Hendes gravsten, som skal findes i det Burmanske Kapel på Offerdals Kirkegård, har en omskrift, som lyder: "[M]ATRONA HVSTRV ELISABET JENSDATTER HER MOGENS PED[ERSSÖNS] PASTORIS UDI SVEIG I HERDALEFTER LEF VISE SOM DÖDE DEN 27 APRIL ANNO 1659 VDI [...] ALDERS S[...]". Dertil en indskrift med bibelcitater.

Elisabet giftet seg med Mogens Pederson Herdal cirka 1600, Herdal, Sweden. Mogens ble født cirka 1556 , Sveg, Herdal, Jämtland, Sweden; døde 9 Mai 1641, Sveg, Herdal, Jämtland, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}
--------------------
Ble født i 1582 i Hov, Hackås, Jamtland i Sverige.

Ca i 1615 giftet hun seg med Daniel Rasmussen
Hun døde i 1644 i Trondheim, sør-Trøndelag
--------------------
Maren Jensdotter giftet seg med Daniel Rasmussen.1 Maren Jensdotter ble født circa 1582 i Hov, Hackås, Jämtland. Hun var datter av Jens Pedersson og Gullov Mogensdatter. Maren Jensdotter døde i 1644 i Trondhjem, Sør-Trøndelag.
Barn av Maren Jensdotter og Daniel Rasmussen
XDorthea Danielsdatter+ f. c 1617, d. 1666
XRasmus Danielsen f. 1623
XRiborg Danielsdatter Skunck+ f. 1625, d. 1696
XHans Danielsen f. 1626
XJens Danielsen+ f. c 1628, d. c 1690
XChristopher Danielsen+ f. 1630
XAnne Danielsdatter+ f. 1632, d. 1672
XKaren Danielsdatter f. 1633
Kilder:
1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38
--------------------
Maren Jensdotter giftet seg med Daniel Rasmussen.1 Maren Jensdotter ble født circa 1582 i Hov, Hackås, Jämtland. Hun var datter av Jens Pedersson og Gullov Mogensdatter. Maren Jensdotter døde i 1644 i Trondhjem, Sør-Trøndelag.

Korrigering til slektshistorien, se her
http://siec.winnem.com/nskanke.htm#Jens8%20Pedersson

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Rasmussen. Daniel ble født cirka 1589 , Flensburg, Schleswig-Holstein, Deutschland; døde cirka 1637, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Henriksson-Blix. Anders ble født cirka 1577 , Norge; døde 25 Jan 1643, Rödön, Z, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Bodø i 1622. Prost i Salten i 1641., Sogneprest til Bodin Kirke., Præst i Bodø 1622 og Provst i Salten 1641

{geni:about_me} Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø X fra 1641 også som prost over Salten.

Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette X og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den Xkongelige nådeX. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne.

Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen.

Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne XekspansjonspolitikkenX rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, ogsognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda X en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Etenda større XkuppX gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans forå skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide seg på det meste om 5 våger jord.

Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiegtt, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for XhalvorstollenX 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til XfrijektaX. Skatteåret etter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet utdet mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjydrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn:
Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto Xlike nedafor gammenX og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit Xmed noveneX. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som var like langt, men bare 6 alen breit. Deretter kom i alt 3 buer, og av dem var det første 8 alen lang og 6 ½ brei, den neste 6 ½ lang og 4 brei, og den siste 10 alen lang og halvparten så brei. Så fulgte Xenda et husX X 20 alen langt og 6 ½ breit X og til slutt XEen Jord-Gamme med tag overX. Bare på det området disse bygningene dekket, kunne en slå to lass høy. Og i tillegg hadde Hans Xpaa Øen eller holmenX X altså på den senere Skansholmen X stående et hus som var 28 alen langt og 8 breit, og en XskjågX som målte 8 alen i lengden og 6 i bredden. Disse husa var bygd Xfor noen tid sidaX, og XderhosX hadde presten ryddet et XJægte opsaatX X på et sted som futen regnet som det XbekvemmesteX på hele Bodøgården.

Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre XBodø-jekterX. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og frakt for 15 båtlag X i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch. Ei jekt paa 14 baader gikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes. Vi hører at Xjunkers folkX- altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården X var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre XBodø-jekteneX! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alleover 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekkende at den 70-årige Hans kunne stå for fartøydrift av et sånt omfang. Ja, kildene tyder på at det nettopp var på slutten av livet Bodø-presten virkelig markerte seg som XstorskipperX.

Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet X som lenge etter X var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika X nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Ogde satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel XvågsleiX.

Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn.og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfor det nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W: Med andre ord: XEgentligX burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger X i tilfelle den største oppjusteringa for noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka X nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda iNer-RønnvikaX

Uansetthvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som XnæringsdrivendeX melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i dethele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint.

Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de to kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene. Så flyttet Frans Kaas til Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje vardet rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål. Med disse to ute av bygda var i alle falll Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han X og bare han X representerte XøvrighetaX i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde bodd i naboskapet.

Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelig hadde vært en gård for seg selv ogdet kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka. Da Frans Kaas X kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården X tok opp utslått i det seinere JunkerfjelletX, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blix og Frans Kaas aldri rauk uklar, skyldtes nok det ellers at sjøl Hans opptrådte forsiktig overfor en så mektig og hensynsløs kar som Frans.

Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Men Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial ogøkonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikke sognepresten tilbake for full konfrontasjon. Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt fem år. I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og Xjunker PrebenX var verken innstilt på å flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen.

Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de to som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjydrifta til Hans. Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valgav ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og tre år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt!

2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad
Xeftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr:Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelseX
Med andre ord: Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være Xlike godeX som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt. Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bekreftesav Xgode mennX. Spørsmålet om sjøhusa sognepresten hadde stående på Bodøgårdens grunn, kom også opp. Her svarte Hans at han bare hadde bygd Xhus og hytterX paa de Pladser og Tofter mine formænds Huuse sto, Et naust presten hadde latt bygge på kongens grunn i Hundholmen, hadde han fått futens tillatelse til å sette opp. Man gikk nå opp det nøyaktige delet mellom Prestegårdens og Bodøgårdens del av innmarka slik det var blitt fastlagt 1615.

Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet. X også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i BårdsfjellX X JunkerfjellX X men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre. Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen. Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 X før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på det samme: Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine. Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørteunder Prestegården, var det ikke skikkelig landingsforhold. På en eller annen måte måtte derfor sognepresten prøve å få til ei minnelig ordning, og her hadde han et hjelpemiddel som sjelden slo feil X Penger! Det lånet på ikke mindre enn 1800 daler Hans gir sommeren 1658 mot pant i Inndyr-godset, sikret nok at presten fikk la sjøhusa sine stå der de sto.

Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666. Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22.september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells.
--------------------
Født i Jemtland. Immatrikulert ved København Universitet 2/7 1617. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen.I 1622 ble han, 26 år gammel, utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600-tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmenhadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han fortærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken i dag. Han lå i feide med lensherren Pren Von Ahnen omgrensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter f. 1603 d. 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalsnes (Kvalvik?). Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætalus 51". På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurreleif av Hans Lauritssøn Blix, Sogneherre til både gjield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666. Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange iskjoldet og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B.
--------------------
Innskrevet ved Univ. i Kbhvn. 2.10.1617, i 1619 tillatelse til å bli kapellan hos faren. Som 26 åring ble han i 1622 utnevnt til sogneprest i Bodø.(Kilde:Olof Rosenius, web iflg Hasselberg i Forum Theologicum, Årsbok for Härnösands stifts teologiska sällskap, 1964) Hans Lauritssön Blix, f. 1596 i Jemtland. Immatrikulert ved Köbenhavns universitet 2/7 (2/10?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615.Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rödön som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodö, et av Nordlands störste kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Döde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et större fiske, eide 14 sjöhus og sjöboder ved Bodösjöen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en större sjöbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åttearmer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå i feide med Preben von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter, f. 1603, d. 1688 i Bodö. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssön, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, d. 12/4 1627. Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætatus 51". Da bildene er malt ca 1645, må opplysningen om hans dödsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssönn Blix med påfölgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn födt och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I s. 366 og 381) Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en buktende slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B. Hans hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodö prestegår 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete". Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyrs hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Swendsdatter angående det av sönnesönnen Hans Hanssön Blixencrone förte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (NSH II 102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år för han ble opptatt i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammerets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Adelhed Hansdatters sönn, löytnant Lars Mortenssönn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix förte et våpen i skjoldet - en villmann en face med advendt kölle i höyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med köllen omfattet med begge hender på hÿre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sönn, Johan Fredrik som döde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen. Embetet til Hans L. Blix omfattet Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix förte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver: "Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene er velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Gideons sverd, seg litt med hinannen blander." Hans L. Blix eide iflg. jordebok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnöy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etteravdöde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.

--------------------
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I923&tree=Grindstein

Sokneprest i Bodin

Mogens Lauritssøn BlixFødt omkring 156711 .Død 26 dec. 1629.Søn af Laurits Mogenssøn Blix.Immatrikulert ved Rostocks universitet i oktober 1592. Han underskrev 1611 edsformularen for kannikerne ved Trondhjems domkapitel (DN XII 667) og fik 1612 som en særlig gunst takket være kansleren Christian Friis tilladelse til at bli sin fars kapellan, hvad der stred mot forordningen av 24. okt. 1585. I 1616 var han resid. kapellan ved Trondhjems Domkirke, en stilling han vel hadde faat da faren var død, og blev 12. okt. 1620 sogneprest til Domkirken. Magistergraden tok han ved Kjøbenhavns universitet 9. mar. 1621. Han døde i pesten 26. dec. 1629 (DN XII 667).11 Eit brev frå 21. januar 1632 (skinnbrev i det svenske riksarkivet) stadfester at meister Mons var bror til Bodøy-presten Hans Lauritsson Blix, som hadde vore kapellan hos far sin på Røa [Rødøn] frå 1619, og det gjev ei viktig upplysning som hittil ikkje har vore påansa : at dei to brørne hadde halvsysken som var av Skonkætta på Hov i Hakås. Brevet refererer to eldre brev. Det eine er skrive i Bjugn 24. juli 1628 og kunngjer at Karen Jensdotter, som då budde i Bjugn, har selt til bror sin, Per Jensson i Hov, den parten som ho hadde ervd etter far sin, i Hov «och diß Wnderliggendis Lodder och Lunder». Brevet var underskrive og stadfest «aff begge hindis brødre Mester Mogens Lauridzsen blix och her hans Lauridzsen blix, sampt Aff Mattiis Lauritzssen». I det andre brevet, som er skrive i Trondheim 4. august 1628, kunngjer Ola Eriksson, borgar deri byen, at han på vegner av kona si, Gullov (Gudlaug, «gullig») Jensdotter, har selt til bror hennar, Per Jensson i Hov, den parten som ho hadde ervd i Hov etter far sin. Meister Mons Lauritsson, «begge deris broder», gav Ola Eriksson 10 dalar attpå kjøpet, og både meister Mons og Ola Hansson, borger i Trondheim, har skrive under brevet, dei med. Per Jensson, som var lensmann i Hakås, kunngjorde dei to breva på tinget i Hakås 21. januar 1632.12 Ifølge Robelin, "Skanke ätten" (Røros 1995), s. 38 er Karen Jensdotter født o. 1577. Ligeledes er hendes bror Peder Jensson født o. 1570 og Gullov Jensdotter født o. 1579. Mester Mogens Lauritsen Blix skal være født o. 1567 og hans bror Hans ved vi er født år 1596 [portrætt i Bodin kirke]. Det betyder altså at Karen Jensdotter og hennes sysken er født ind imellem mester Mogens og hr. Hans. Det vil sige at den eneste mådehvorpå mester Mogens og hr. Hans begge kan være brødre til Karen Jensdotter er hvis Karen's mor [lad os antage Gullov Mogensdatter] er gift ialt 3 ganger. Først med en ukendt Laurits med hvem hun har sønnen mester Mogens Lauritsen Blix (o.1567-1629); 2° med lensmann i Hakås Jens Pedersson (død før 1583); 3° med Laurits Mogensen (død 1621). Gullov har med Laurits Mogensen (død 1621) sønnen Hans født 1596, og hvis vi antager at hun også er mor til mester Mogens født o. 1567 har hun altså nedkommet med børn i en periode på ca. 30 år. Hvis man gør mester Mogens ca. 5 år yngre og antager at Gullov er gift 1° som 18 årig (eller yngre? - kunne man det på den tid?), er det ikke en umulig præstation. Men, så skriver O. Grønli i NST 10 (1946), s. 208-209, at mester Mons/Mogens Lauritsen i en søknad til kanslaren Christian Friis dat. 16. juli 1612, selv skriver at han er søn af sognepresten til Rødøen [Teksten er på latin og den er ikke oversatt i artikelen]. Hvis dette er korrekt så må sogneprest i Rødøn Laurits Mogensen (død 1621) altså være far til både mester Mogens født o. 1567 og hr. Hans født 1596, men så kan ikke en og samme kvinde ikke være mor til både mester Mogens Lauritsen, Karen og Gullov Jensdotter og hr. Hans Lauritsen. Og så har vi problemet - hvorfår kalder Karen og Gullov Jensdotter i hvert sit brev fra 1628 mester Mogens deres bror (kan bror benyttes i sammenhængen stedbror?) - når de hverken har fælles far eller mor ?.


AVBILDET I BODIN KIRKE SAMMEN MED HUSTRU INGEBORG SVENDSDATTER

Immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 2. okt. 1617 og fik allerede ved kongebrev av 10. mar. 1619 tilladelse til at bli kapellan hos sin far som en gunstbevisning, fordi denne hadde været trofast mot Norge under krigen. I 1622 blev han, 26 aar gammel, utnævnt til sogneprest til Bodø, et av Nordlands største kald, saa den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han blev i 1641 tillike provst i Salten. Han var en av de rikeste og mest fremtrædende prester i Nordland paa 1600' tallet.Portræt hænger i Bodin kirke, med paaskriften: «Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666». Paa kirkegaarden findes en nydelig utført og meget vel bevart gravsten med figurrelief av hr. Hans, med følgende underskrift: HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666. [Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]Sognepresten til Bodin hr. Hans Lauritzen Blix har i kirke- og husregnskapene for 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav (ikke merkurstav) og omskriften: Johan Laur. Blix samt en latinsk devise: Prud ... Sum .. ? .. (utydelig, måskje: klokskap er det høieste eller lignende). I Saltens kirkeregnskapene for 1658 og 1661 har han et segl med en sig buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl, bokstavene H.B.L. og forannevnte devise, her også utydelig. 
Hans Lauritzen Blix


Født i 1596, død 1666. Han ble gift med Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688.
Bilde: Hans Lauritzen Blix, maleri fra Bodin kirke ved Bodø (ill. fra Jon Grunde Roland, 2002). Klikk på bildet for større utsnitt.
Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning .* Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660" antyder Svein ToreDahl at Ingeborg Svensdatter kan ha andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over. Ifølge Dahl er det meget som tyder på at Ingeborg var tippoldebarn av Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til Austråt. Han hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim. Hvis vi skal stole på Bondesens slektshistorie om Bugge ( se referanser ) og Danmarks Adels Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake til den berømte danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030 til 1121. Disse kommentarene er meddelt meg av Bjørn Markhus 29. juli 1999.

NAVNEBROR
Hans Lauritssøn BlixRektor ved Viborg latinskole 1605-06 i ung alder, fik 15. april 1608 kgl. forleningsbrev paa St. Margareta præbende at beholde saalænge han dyrket sine studeringer (NRR IV, 250). Fra 1608 til 1613 var han præceptor for den unge adelsmand Gregers Krabbe (f. 1594, d. 1655), senere statholder i Norge, og besøkte sammen med denne en række universiteter, saaledes Giesen (1608), Leipzig (1610), Jena (1611) og Orléans (1613). I 1613 kom de hjem igjen. I et brev dat. Trondhjem 13. april 1613 fra lensherren Claus Daa til kansleren Christen Friis heter det blandt andet: »Dernæst er her en Person ved Navn M. Hans Lauritssøn Blix, en Jempt, som haver ladet det sig mærke at ville erlange til Hove at maatte faa Promis paa Her Christens [Hr. Christen Michelssøn, sogneprest til Vor Frue Kirke i Trondhjem, døde 1616] Kald til Vor Frue Kirke; thi Hr. Christen er af stor Alderdom og Skrøbelighed nu paa en kort Tid ganske bleven aflæg.« Noget saadant løfte sees han dog ikke at ha faat. Han tok magistergraden 11. mai 1615 ved Kjøbenhavns universitet. Senere er det ikke lykkedes at finde ham nævnt og han har neppe levet meget længere. Han skal imidlertid ha været paa tale som biskop i Viborg, og det heter at han døde samme dag han skulde ordineres til dette embede.7Han angives i Danske Kirkehist. Saml. III, 4, s. 508, 543f. urigtigt at være identisk med hr.Hans Lauritssøn Blix til Bodø.7

Ektefelle: Ingeborg Svensdatter f.1603 d.1688, BodøBarn:1) Inger Hansdatter Blix, f. 1625, Bodø, d. 1655, Hassel2) Maren Hansdatter Blix, f. 1627, Bodø, d. 1688, Hadsel.3) Mogens Hanssøn Blix, f. 1628, Bodø., d. 1663, Spa i Nederland.4) Hans Hanssøn Blix, f. 1631, Bodø, d. 1677, Manger5) Ingeborg Hansdatter Blix f.1632, Bodø d.5.feb.1714 Steigen6) Laurits Hanssøn Blix, f. 1633, Bodø, d. 1717, Bodø7) Ellen Hansdatter Blix8) Alhed Hansdatter Blix9) Sven Hanssøn Blix, f. 1640, Bodø, d. 1723, Rødø10) Erik Hanssøn Blix, f. 1647, Bodø, d. 1720, Skjærstad
Kilder: Simon Ellefsen (web side)

**************

Bodin kirke ligger noen få hundre meter fra de store kjøpesentrene på Stormyra utenfor Bodø. Kirka er bygd under Håkon Håkonsson rundt 1240. Som bygning har den skiftet ham noen ganger. Det ble reist et tilbygg i stein i 1784/85.Men grunnen under kirka greide ikke å bære bygningsmassen, så mye av kirka ble revet i 1884. Den ble seinere bygd opp igjen i sin opprinnelige stil og med våpenhus og sakristi i tre.
Bodin kirke en blant de bygningene som viser at også Bodøområdet har gammel bosetting med sin egen historie. Sentrum av byen og Bodø kirke ble bombet og brent 27. mai 1940. Under og etter krigen hadde byen og regionen store gjenoppbyggingsoppgaver. I 1952 ble Tromsø bispedømme delt i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland bispedømmer. Sør-Hålogaland bispedømme fikk sitt sete i Bodø, og den moderne Bodø domkirke sto ferdig i 1956 og ble innviet 14. oktober.
Bodin kirke er i vanlig bruk til gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Den pittoreske kirka er svært populær for vielser, og her avholdes mange konserter med mindre ensembler - spesielt under Nordland Musikkfestuke rundt månedsskiftet juli - august.

Sakset fra Korsnes' slektssider paX Internet:

"Immatrikulert ved Københavns universitet 2. okt. 1617 og fikk allereie
ved kongebrev av 10. mar. 1619 tillating til aX bli kapellan hos sin far
som ein gunst han fekk fordi han hadde været trufast mot Noreg under
krigen. I 1622 blei han, 26 aXr gammal, utnemnt til sokneprest til Bodø,
eit av Nordlands største kald, saX den kongelige gunst har han tydeligvis
bevart. Han blei i 1641 tillike prost i Salten. Han var ein av de rikaste
og mest framtredande prestar i Nordland paX 1600-talet.Portrett henger i
Bodin kyrkje, med paXskrifta: . PaX
kyrkjegarden finnes ein nydelig utført og svært godt bevart gravstein med
figurrelieff av hr. Hans, med følgjande underskrift: HER HVILER HER HANS
LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS
LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666.
[Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]Soknepresten til Bodin hr. Hans
Lauritzen Blix har i kyrkje- og husrekneskapet for 1652 i sitt segl ein
dob

Født i 1596, død 1666. Han ble gift med Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688. Bildene av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdatter er fra 1600-tallet, og henger i Bodin kirke ved Bodø (Ill.: fra Vårt Land via Rolf Markhus, Drammen).

Fra Blixboka Hans Lauritsson Blix, født 1596 i Jemtland. Immatrikkulert ved København Universitet 2/7 (2/10 ?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå også i feide med lensherren Pren von Ahnen om grensene mellom eiendommene.

Gift med Ingeborg Svendsdatter født 1603, død 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssønn, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, død 12/4 1627. Portrett av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften: "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett ha påskriften "Ætalus 51". Da bildene er malt ca. 1654, må opplysningen om hans dødsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssønn Blix med påfølgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I side 366 og 381).

Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H. L. B. Han hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodø prestegård 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete".

Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyr hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Svendsdatter angående det av sønnesønnen Hans Hanssønn Blixencrone førte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener at dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (N.S.H.II.102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år før han ble opptat i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammersets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Alhed Hansdatters sønn løytnant Lars Mortenssønn Blix i Bergen, likeså av Blixencxrona fetter, Mentz Mogenssønn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix førte et våpen i skjoldet -en villmann en face med anvendt kølle i høyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med køllen omfattet med begge hender på høyre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sønn, Johan Fredrik som døde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen.

Embetet til Hans L. Blix omfatter Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix førte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver:

"Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Giedons sverd, seg litt med hinannen beblander".

Hans L. Blix eide iflg. jordbok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby ?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Hundholmen 1 pund, Kletang i Skjerstad 1 pund, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnøy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etter avdøde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.

Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning

Portrett av ektefellene ble malt ca 1654, henger i Bodin kirke.

Hans ble immatrikulert på universitetet i København 1617 - sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt 1619 ble han kapellan i hjembygda. Og helt fra 1622 frem til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest i Bod
ø - fra 1641 også som prost over Salten. Med basis i storstilt næringsvirksomhet kom Hans med tid og stunder til å bli eier av et stort jordegods. I 1652 betaler han odelsskatt av 2 våger i Fenes i Væran, 1 våg av Selnes i Væran,2 våger i
Naurstad i Skjerstad, 1 våg i Øyvenset i Skjerstad, 1/2 våg i Sand i Skjerstad, og 1/2 våg i Arnøya i Gildeskål. Senere ble han i tillegg eier av minst 1 våg i Inner-Hærnes.

Hans giftet seg med Ingeborg Kjerstin Svendsdatter cirka 1624 til cirka 1625, Bodin, Bodø, Nordland, Norway. Ingeborg (datter av Svend Andersen og Maren (Maritte) Hansdatter) ble født cirka 1603; døde cirka 1688. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

Prest i Strinda, senere i Jämtland.

Familie/Ektefelle/partner: Erik Mogensson. Erik ble født cirka 1555 , Faxnälden, Näskott, Jämtland; døde cirka 1637. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Överstelöjtnant i Härnösand

{geni:about_me} Överlöjnant
--------------------
Född år 1595 ca och kom i krigstjänst år 1613; fänrik 1617-1620 under Kapten Påvel Wulffs komp i Ångermarland. Sedemera Löjtnant 1621, kapten vid Västerbottens

regemente 1624. Major 1634 samt Överstelöjtnant 1645, död i Pommern 1652 i april.

Han var med i trettioåriga-kriget i Livland och Tyskland, samt kommendant vid Borgsjö

skans Jämtland 1644-1645. Han fick skattefrihet på sitt hemman i Törna i Ullånger, Ångermarland.

Notater:

{geni:about_me} Länsman, Gästgivare och Handelsman

Notater:

{geni:about_me} Bonde

Notater:

{geni:about_me} Källa: Roger de Robelins "Skanke ättlingar" sidan 40.

Notater:

{geni:about_me} Bonde

Notater:

{geni:about_me} Bonde och Kyrkovärd

Notater:

{geni:occupation} Buntmaker, berggesell, bergsknekt

{geni:about_me} Buntmakare - Bergsgesäll
--------------------
Den første i Skanckeslekta som kom til Røros var Faste Pedersen omkring 1648. Han var buntmaker og berggesell ved Røros kobberverk og er oppført som bergknekt i 1677. Han var den første som festet setra Skanck-Jens-vollen i Gjøsvika. Setra fikk navnet senere etter sønnesønnen Jens Pedersen Skanke. Bumerke: Et merke - på en basstreks ytre ender ett sverd og en sliul [anvendt ved håndtresking] i kors og med en tverrstrek over korsningspunktet - i et skjold.Skiftet etter Faste ble holdt 07.05.1694.

Den agnatiske slektslinjen med Røros som sentrum er den største og mest utbredte av linjene som i dag bærer slektsnavnet Skanke, og regner som sitt opphav buntmaker Faste Pedersen [Skanke], som var sønn av lensmann Peder Jensson [Skanke] på Hov i Hackås, Jämtland.

Skankene på Hov hadde i fra gammelt av drevet med handel både i Norge og Sverige. Av årsregnskapene for Røros kopperverk på 1600-tallet, ført av bergskriver Jacob Mathias Tax, fremgår det at Faste Pedersens bror, Jens Pedersen [Skanke] i Hov, hadde levert stångjern til Røros kopperverk.

(Kilde: http://gunnar.roros.net/skancke.htm)
--------------------
Buntmaker, bergsell og bergsknekt ved Røros Kobberverk , Røros i Sør-Trøndelag.
--------------------
Faste Pedersen Buntmaker: etter navnet å dømme er han trolig kaommet fra Jemtland. Man finner ham nevnt alt i 1671 i bergverksregnskapene for Røros , og både da og senere hovedsaklig i forbindelse med kullkjørsen. Det er alleredeforsket mye om hans familie, og han er Stamfar til familiene Kjeldsberg og Skancke fra Røros. Se bl.a norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. XXV og XXVIII.

gift med Eldrid Pederdtr, som ved sin begravelse 28.81728 oppgis å være 100 år gl.

Her er en annen link omkring Skanche/Skanke/ Schanke:
http://www.skankeforeningen.no/index.php/artikler/16-hvor-bodde-de-forste-skanker-pa-roros
Tilføyd av Unni May Sæther 15.3.2012

Notater:

{geni:about_me} Bonde

Familie/Ektefelle/partner: Berit Eriksdatter Blix. Berit (datter av Erik Mogensson Blix og Birgitte Lauritsdatter Arctander) ble født cirka 1600 , Oviken, Jämtland, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rådmann, Kjøpmann (Rådmann, Grocery), Kjøpmann, Raadmand

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0036/g0000077.html#I4179

ABT 1620 - 25 Aug 1668

* RESIDENCE: 1667, Skifte. 2 døtre

* OCCUPATION: Rådmann, Kjøpmann

* BIRTH: ABT 1620, Jämtland, Sverige

* DEATH: 25 Aug 1668, (?) Trondheim [670]

* BURIAL: 10 Jul 1667 [671]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Oluf giftet seg med Anna Nielsdatter Tønder 29 Sep 1663. Anna (datter av Niels Christophersen Tønder og Stinchen Henrichsdatter Sommerschield) ble født 8 Jul 1644 , Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt , Trondheim; døde cirka Sep 1701, DomkirkegaXrden, Trondheim; ble begravet 27 Sep 1701, DomkirkegaXrden, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Trelasthandler, godseier, kaptein i hæren

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000024.html#I4988

ABT 1590 - 1679

* RESIDENCE: 14 Feb 1633, Fikk skjøte på Ytre Stangvik (Gift 5 g.)

* OCCUPATION: 'Capitaine des armes' (1623), Trel.handler, Godseier

* BIRTH: ABT 1590, ('Hendrik Rötter') Sveg, Herdal, Jämtland ? (usikker mor)

* BAPTISM: (usikre foreldre ?)

* DEATH: 1679, Ytre Stangvik gods, Surnadal, Nordmøre

* BURIAL: 23 Nov 1679, Surnadal ?

* EVENT: 1623, Nevnt som eier av Seljebø sagbruk på Nordmør

Notater:

{geni:about_me} Gift 1634.

Notater:

{geni:about_me} Peder var ikke gift. Han kom til Norge i 1611. Borger i Trondheim.

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0009/g0000042.html#I4990

ABT 1605 - 20 Jul 1664

* RESIDENCE: 26 Aug 1664, Skifte

* BIRTH: ABT 1605, Sve(i)g, Herdal (Härjedalen), Jämtland (usikker mor)

* DEATH: 20 Jul 1664, Trondheim (Robelin, Roger de: Skanke ätten, 1995)

-------------------------------------------

Datter af Mogens Pederssøn (Herdalinius) og Lisbeth Jensdatter.

Hun erholdt kongl. Bevilling under 22 Mai 1660 paa at vedblive efter Mandens Død i Forstanderskabet, og er udentvivl død i 1664.7

6. juli 1652, skifte etter avdøde Jens Pedersen skredder i Sanden, hus 30 Rd., solgt til Samuel Olsen for 20 Rd., betinget av at han tar yngste sønn Peder til forsorg, da han er «noe syg», Margrethe Mogensdatter herr Berends(Brunsmand) vil forsørge eldste datter Lisebeth, Ole Mogensen [?bror til Margrethe?] skomaker datteren Susanna og Ole Pedersen skredder den eldste søn Joen, alt lovt faren mens han levde, 7 Rd. brorlodd.9

Skifte 26 aug. 1664, Trondhjem.10: Avdøde Margrethe, herr Bernt Brunsmands, hennes kred., fallit, intet til barna..

[Gift 1° 27 aug. 1626 med Peder Hansen Bernhoft (omkr. 1597 - 1629); Gift 2° med Bernt Johansen Brunsmann (d. 1659)].



Børn af Peder Hansen Bernhoft og Margareta Mogensdatter Herdal:



23.4. Hans Pedersen Bernhoft, d. 1686

24.4. Peder Pedersen Bernhoft

25.4. Anna Pedersdatter Bernhoft

26.4. Margrethe Pedersdatter Bernhoft, d. eft. 1670

27.4. Lars Pedersen Bernhoft



Kilde: nose.dk

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Sogneprest i Åfjord 1660-1691.Prost i Fosen 1653-1671.

Notater:

{geni:about_me} Pristrup (Pristrophia)?

Notater: Ifølge Roger de Robelin "Skanke ätten" er hun datter af borgermester i Trondheim Daniel Rasmussen.

I en sak i Trondheim bytingsprotokoll den 1. juli 1675 nevner Jens Danielsen at Steen Michelsen var hans søstersønn.

At hun ikke er nævnt i farens skifte 1638 kan vel kun forklares ved at hun på dette tidspunkt allerede var gift med Mikkel Andersen, der er nævnt som formynder ved borgermester Daniel Rasmussens skifte. Hun skal ha dødd kun 11 uker etter giftemålet [til Ole Henriksen Strøm], som Tønder sier skjedde den Dom 21e Trin 1665.

Kilder: Simon Ellefsen - web side

Kilde: Ulrich Brüghmans slektsopptegnelser,

Notater:

{geni:occupation} Trondheimsborger (?), Trondheimsborger

{geni:about_me} Er nævnt i farens skifte 29. nov. 1638, men ikke i morens skifte 4. mai 1644. Det kan betyde at han enten er afgået ved døden før 1644 eller på det tidspunkt er myndig (25 år).

http://vestraat.net/iea-o/p207.htm#i8345

http://www.nermo.org/slekt/d0041/g0000062.html#I25458

* RESIDENCE: Bosatt på Sommersel, Hamarøy ?

* OCCUPATION: Trondhjemsborger ?

* BIRTH: ABT 1630, Trondheim

* RESIDENCE: Bosatt på Sommersel, Hamarøy ?
* OCCUPATION: Trondhjemsborger ?
* BIRTH: ABT 1630, Trondheim

Kilde Per Nermo

Notater:

{geni:occupation} Tidliger gift med Jens Christensen Hveding, Derav navnet Hveding på de to yngste barna også.

{geni:about_me} Riborg Danielsdatter Skunck

http://vestraat.net/iea-o/p771.htm#i29492

Riborg Danielsdatter

http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000070.html#I6781

1625 - 1696

* RESIDENCE: (datter av Daniel R. og NN Bull ?) [1138]

* BIRTH: 1625, (Schancke ?) Trondheim

* BAPTISM: (neppe Bull)

* DEATH: 1696, Sørvik, Trondenes (ca. 1692 ?)

[1138] [S55] Bjørkenes B.H. og Jensen M.: Folk og slekt i Gamle Trondenes
--------------------
giftet seg med Jens Christensen Hveding i 1645, 20 år gammel.

I 1660 giftet hun seg med NIls Mortensen (35 år gammel)

Hun døde i 1696 (71 år gammel) i Sørvik, Harstad i Troms

Gift 1. gang med Jens Christensen Hveding , d. 1661, 2. gang med Nils Mortensen . Begge ektemennene er blitt aner i denne slektshistorien.

En hypotese er at Hveding-ætten skal være av dansk opprinnelse, men Hveding-ætten kan ikke vise til noen bevis på at det er tilfelle. Det er kun navnelikheten med danske adelsætter en har å holde seg til.

Jens Christensen Hveding er den første vi kjenner med navnet Hveding i vår familie. Han bodde på gården Skotnes i Buksnes herred i Lofoten. Han var fut i Lofoten og Vesterålen fra 1647 til 1671 da han døde. I et dokument til almuen kaller han seg "Melcior Oldelands foged og kongelig norsk fogd". Oldeland til Uggerslev var rentemester i Lofoten fra 1642. I tillegg til å drive inn skatten hadde Jens justis- og politiembede.

Vi vet ikke når Jens ble født. Han ble gift med Riborg Danielsdatter, søster til Christoffer Danielsen som ble sogneprest i Sunndal i 1688. Hennes foreldre var Daniel Rasmussen og Maren Jensdatter. Daniel var borgermester iTrondhjem. Før det hadde han vært fogd i Jemtland.

Barn med Jens Christensen Hveding:

* i Christen Jensen f. 1640.

Mannen Jens Christensen Hveding var fogd i Lofoten og Vesterålen, bodde på gården Skotnes i Buksnes. Fogd i tiden 1647-1671. Gift med Riborg Danielsdatter, datter av borgermester i Trondheim Daniel Rasmussen (se også (II)) og hustru Maren Jensdatter Skunck.

Jens Christensen Hveding og Riborg Danielsdatter hadde tre barn: Christen, Daniel, Maren

Barna fra dette ekteskapet vokste opp i Sørvik.

Etter Jens Christensen Hvedings død giftet Riborg Danielsdatter seg med Nils Mortensen, Sørvik i Trondenes, fogd i Senja og senere bispens ombudsmann. Han var sønn av sogneprest i Torsken, Morten Hveding (Jeg er usikker på Morten Hvedings tilknytning til Hveding-slekten forøvrig. Var han en bror av Jens Christensen Hveding, et søskenbarn, eller hva? (Karsten Berg)).

Riborg Danielsdatter og Nils Mortensens datter Johanna Nilsdatter Hveding var halvsøster av Christen, Daniel og Maren. Hun giftet seg med Hans Rasmussen Rafn. Dermed er Riborg Danielsdatter stammor både i Hveding- og Ravn-slekten, og Skanke-slekten knyttes også til Ravn-ætten.

Notater:

{geni:occupation} Skipper. Handelsborger med borgerleie i Laukvik på Nord-Senja til 1678, Handelsborger, Married ;1652

{geni:about_me} Notater: Stilling: Handelsborger.

Skeppare, bodde på borgleie i Laukvik i Senja fogderi som han sålde 1678 till sin svärson Laurits Hansen Alderup, ägde vånegård nr 9 «Danielsgård» i Trondheim som han pantsatte 1675 till sin svärson Johan Thulin.
--------------------
Skeppare, bodde på borgleie i Laukvik i Senja fogderi som han sålde 1678 till sin svärson Laurits Hansen Alderup, ägde vånegård nr 9 «Danielsgård» i Trondheim som han pantsatte 1675 till sin svärson Johan Thulin
--------------------
Jens Danielsen var Handelsborger. Han ble født circa 1628 i Trondhjem, Sør-Trøndelag. Han var sønn av Daniel Rasmussen og Maren Jensdotter. Jens Danielsen giftet seg med Ermegaard Hieronimusdatter Brüghmann, datter av Hieronimus Johansen Brüghmann og Anna Alexandersdatter Sampson, circa 1652.1 Jens Danielsen døde circa 1690 i Trondhjem, Sør-Trøndelag.
Barn av Jens Danielsen og Ermegaard Hieronimusdatter Brüghmann
XBoel Jensdatter
XElsebe Jensdatter+ d. 1720
XAnne Jensdatter+ d. 1684
XHieronimus Jensen f. 1660
XEllen Jensdatter f. 1661
XGidsken Jensdatter Brüghmann+ f. c 1664, d. 1739
XDaniel Jensen+ f. c 1670, d. 1725
XErmegård Jensdatter+ f. 1671
Kilder:
1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 468.

--------------------
Skipper og Handelsborger med borgerleie i Laukvik på Nord-Senja til 1678.

Kilde: Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 468.

------------------------



Stilling: Handelsborger

Skeppare, bodde på borgleie i Laukvik i Senja fogderi som han sålde 1678 till sin svärson Laurits Hansen Alderup, ägde vånegård nr 9 «Danielsgård» i Trondheim som han pantsatte 1675 till sin svärson Johan Thulin.

I en sak i Trondheim bytingsprotokoll den 1. juli 1675 nevner Jens Danielsen at Steen Michelsen var hans søstersønn.

Kilde: 2001 Simon Ellefsen http://www.nose.dk/Norge/arctander.html#124 - pkt. 124.66.

* RESIDENCE: Hadde borgerleie i Laukvik, Senja
* OCCUPATION: Hand.borger og skipper
* BIRTH: ABT 1630, Trondheim

Kilde Per Nermo

Notater:

{geni:occupation} Prest

* RESIDENCE: 1655, Kapellan i Sunndal til 1688
* OCCUPATION: Sognepr. Sunndal 1688-92
* BIRTH: 1630, Trondheim
* DEATH: 8 Nov 1696, Sunndal

Kilde Per Nermo

Familie/Ektefelle/partner: Karen Nilsdatter Balg. Karen (datter av Niels Pederson Balg og Sara Jensdatter Bull) ble født cirka 1620 , Støren Parish, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1 Jul 1680 til 1 Jul, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1680. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Nielssøn Støren. Peder (sønn av Niels Pederson Balg og Sara Jensdatter Bull) ble født cirka 1620 , Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1703, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1703. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Hemmingsen. Jens døde cirka 1665. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Henningssønn. Jens døde cirka 1649. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ericus Claudius Erik Clausson Holbeckius. Ericus ble født , Holbeck, Själland, Danmark; døde cirka 1659, Prästbordet, Rödön, Z, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Inger var 2. kone til Mogns Telemann. Portrett av ektefellene ble malt i 1647, henger i Hadsel kirke.

Inger giftet seg med Mogens Petri Pedersøn Telleman cirka 1647 til cirka 1647, Hadsel, Nordland, Norway. Mogens ble født cirka 1599; døde cirka 1664, Hadsel presetegård; ble begravet cirka 1664. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præstekone og Provstedatter

{geni:about_me} Hun ble gift med Jens Christenssøn Bloch, sogneprest til Hadsel, i ca. 1650 og fikk 5 barn: Christen, Birgitta, Hans, Jens og Mogens. (Kilde: Dahl, Svein Tore: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, side 300.)

Erlandsen angir Hans Olsen Blix, sogneprest til Bodø, som far.

Maren giftet seg med Jens Christensøn Bloch cirka 1650. Jens ble født 28 Sep 1628 , Jensvold; døde 31 Mai 1691, Hadsel, Vesterålen, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1691, Hadsel, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Konrektor og Residerende Kapellan, Residerende kapellan

{geni:about_me} Han var lesemester i Trondheim, død 1663, Spa i dagens Belgia. Skifte: 11. august 1664 i Trondheim. Han ble dimmitert fra Trondheim i 1647, og ble immatrikulert ved Københavns Universitet 2/6 1648; magister 29/5 1655. I 1655 ble han utnevnt til konrektor ved Trondhjems Katedralskole, i 1657 ble han residerende kapellan ved Domkirken. Han døde i 1663 under en reise til Spa i Nederland, som han foretok for sin helses skyld (det hjalp tydeligvis ikke!). Skifte ble holdt 6/8 1664 i Trondheim. Han etterlot seg enke og tre sønner.

Mogens giftet seg med Giedschen Mentzdatter Darre 28 Sep 1658, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Giedschen (datter av Mentz Christophersen Darre, Sogneprest og Maren Pedersdatter Schielderup) ble født 27 Jul 1643 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 13 Mar 1725, Valle prestegård, Lidesnes, Vest-Agder, Norway; ble begravet cirka Mar 1725, Valle, Lindesnes, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberst.

Christen giftet seg med Cathrine Stensdatter cirka 1663. Cathrine ble født cirka 1645 , Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1697. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Kapellan og sogneprest, Sogneprest i Bodin

{geni:about_me} Han var sogneprest til Manger i Hordaland fra 1667 - 1677. Han giftet seg med Kirsten Stephansdatter Sophius og fikk 3 barn med henne: Hans, Ingeborg og Dorothea.

Sokneprest i Manger

Noen kilder oppgir at Hans døde allerede i 1677 i Manger.

Tar over gården Ytter-Hærnes i 1659 fra Morten Hegelund. Lensherren Preben von Ahnen ville ikke la Hans Hanssøn Blix slippe til som farens ettermann som sogneprest i Bodø, og dermed søkte Hans seg bort og lot den yngre broren Lars ta over s
om oppsitter på Ytter-Hærnes.

Hans var magister i teologi, kapellan hos faren 1654-66, og i alle fall meste av denne perioden også oppsitter på Ytter-Hærnes. I 1659 gir Hans 2 pd i leidang som bruker av Ytter-Hærnes. Det ser ut til at han opplot gården 1666, og året ett
er flyttet han med familien til Manger i Norhordland, der han var blitt sogneprest.

Familie/Ektefelle/partner: Kjersten Stephansdatter Sophius. Kjersten (datter av Stephen Hansen Soop og Sara Lauritsdatter Krabbe) døde cirka 1677, Manger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} FAR

Hans Lauritzen Blix,

1596, Lövön, Jämtland, Sverige , d. 1666, Bodø prestegård

MOR

Ingeborg Svendsdatter,

b. 1603, Værdal , d. 1688, Bodø prestegård

1. Maren Hartvigsdatter, d. Bef 1745

2. Sven Hartvigsøn

3. Ingeborg Hartvigsdatter, d. 1734, Steigen, Nordland

4. Inger Hartvigsdatter, b. 1651, Steigen, Nordland , d. 1710, Skjerstad

5. Hans Hartvigsøn, b. 1653, d. 1675, Laskestad, Steigen, Nordland

6. Arent Hartvigsøn, b. 02 May 1654, d. 13 Feb 1744, Laskestad, Steigen, Nordland

7. Oluf Hartvigsøn, b. 1656, Laskestad, Steigen, Nordland , d. 1746, Grøtøy, Steigen, Nordland

8. Hartvig Hartvigsøn, b. 1664, d. 07 Mar 1725, Myklebostad, Steigen, Nordland

9. Elen Hartvigsdatter, b. Abt 1665, d. 1728, Evenes, Nordland

10. Øllegaard Hartvigsdatter, b. 1667, d. 1739

11. Mogens Hartvigsøn, b. 1668, Laskestad i Steigen , d. Aft 1745, Lyngvær

12. Christopher Hartvigsøn, b. Abt 1670, d. 1748, Bergen, Hordaland


--------------------
Ingeborg Hansdatter Blix ble født i 1632 i Bodø, Nordland.

Barn av Ingeborg Hansdatter Blix og Hartvig Arentsen

Maren Hartvigsdatter+ d. f 1745

Sven Hartvigsøn

Ingeborg Hartvigsdatter+ d. 1734

Inger Hartvigsdatter+ f. 1651, d. 1710

Hans Hartvigsøn f. 1653, d. 1675

Arent Hartvigsøn f. 2 mai 1654, d. 13 feb. 1744

Oluf Hartvigsøn+ f. 1656, d. 1746

Hartvig Hartvigsøn+ f. 1664, d. 7 mar. 1725

Elen Hartvigsdatter+ f. c 1665, d. 1728

Øllegaard Hartvigsdatter+ f. 1667, d. 1739

Mogens Hartvigsøn+ f. 1668, d. e 1745

Christopher Hartvigsøn f. c 1670, d. 1748


Portrettmaleri av Ingeborg Blix malt i 1654 av Johan Hansson (Contrafeyer),
som var den ledende maler i Trondheim i 1650-årene og gjerne regnes som
grunnleggeren av den trønderske malerskole

Ingeborg Hansdatter BLIX
1632 - 5 Feb 1714
BIRTH: 1632, Bodø
DEATH: 5 Feb 1714, Laskestad, Steigen, NO
NATURALIZATION: 12 barn
Father: Hans Lauritzen BLIX Mother: Ingeborg SVENDSDATTER Family 1 : Hartvig ARNESSØN
MARRIAGE: 1650, Steigen, Bodin
+Inger HARTVIGSDATTER
+Maren HARTVIGSDATTER
+Oluf HARTVIGSEN
+Elen HARTVIGSDATTER
+Ingeborg HARTVIGSDATTER
+Hartvig HARTVIGSEN
Øllegård HARTVIGSDATTER
+Mogens HARTVIGSEN
Arent HARTVIGSEN


Ektefelle: Hartvig Arentzon (Schöning) f.1611 Hammarøy d.1691 SteigenBarn:1) Hans Hartvigsen, d. 16752) Inger Hartvigsdatter, f. 1651, d. 17103) Ingeborg Hartvigsdatter d.17344) Ellen Hartvigsdotter 5) Arent Hartvigssøn,f. 1654, Steigen., d. 17446) Ole (Oluf) Hartvigsen, f. 1656, d. 17467) Anders Hartvigsen8) Hartvig Hartvigsen, f. 1664, d. 17259) Mogens Hartvigsen, f. 1668, d. 174510) Maren Hartvigsdatter (Schöning) 11) Christopher Hartvigsen, d. 174512) Øllegaard Hartvigsdatter, d. 1745

Kilder: Simon Ellefsen (web side)Skanke Ætten, Roger de Robelin, side 283

Ingeborg giftet seg med Hertvig Arentsøn cirka 1650, Steigen, Nordland, Norway. Hertvig ble født cirka 1611 , Grøtøy, Steigen, Nordland, Norway; ble døpt cirka 1611 , Hammarøy; døde 24 Mai 1691, Laskestad, Steigen, Nordland, Norway; ble begravet 7 Jun 1691, Steigen, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann og gårdbruker

{geni:about_me} Han var først gift med Kristina Eliasdatter Figenschou og fikk barna Ole og Lars med henne, deretter gift med Catrine Moltzau og fikk sønnen Mogens med henne. I 1701 hadde han 6+1 barn.

Var lensmand paa Bodø og bodde paa gaarden Indre Hernes. Han var gift og
hadde flere barn; efterslegt efter ham bodde endnu paa 1800'tallet bl.a.
paa gaarden Mohus.14

Var oppsitter på Ytter-Hærnes etter broren Hans, men fikk aldri bygselbrev på jorda. Lars tok over den gamle lensmanssgården i Straumen mellom 1667.1671, mens Brede Stabell fikk Ytter-Hærnes som underbruk til prestegården. Kom senere tilbak
e til Hærnes, men nå som oppsitter på 'innergården'.

Familie/Ektefelle/partner: Kristina Eliasdatter Figenschou. Kristina ble født cirka 1650 , Bodin, N ordland, Norway; døde cirka 1702. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Moltzau. Catharina ble født cirka 1680 , Hernes, Bodin, Bodø, Nordland, Norway; døde 21 Nov 1715. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} ='''Alhed (Aleth) Hansdatter Blix'''=

Hun hadde to døtre gift i Steigen, en på Skagstad, Engeløy og en på Liland, Steigen. Hun døde trolig hos en av dem, enten på Skagstad eller Liland.

Ved begravelsen i 1719 er hennes alder oppgitt til 76 år, dvs. født 1643.

Familie/Ektefelle/partner: Morten Johansen. Morten ble født cirka 1633; døde cirka Sep 1684, Moskenesstrømmen, Norway; ble begravet , Værøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun var gift tre ganger, først med Oluff Lauritsson Wangberg og med han hadde hun sønnen Anders, deretter med Christen Tallaksen Lind og til slutt med Jens Jørgensen Feltschow og med han hadde hun sønnen Jens Kristian.

Ellen ble enke etter baXde Oluff Wangberg og Christen Lind.

Familie/Ektefelle/partner: Oluf Lauritsson Wangberg. Oluf døde cirka 1671, Saltdalen, , Nordland; ble begravet , Fiskvåg, Saltdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kristen Tollakson Vikøy. Kristen (sønn av Torlak Olavson Aukland og Karen Christendotter Lind) ble født cirka 1628 , Vikøy, Kvam; døde cirka 1682, Salten, Lofoten; ble begravet , Saltdal, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Jens Jørgensen Feltschow cirka 1682. Jens ble født cirka 1640. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sersjant, Skipper og gårdbruker, Skipper

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p389.htm#i16182

Han ble gift med Birgitte Sophie Michelsdatter og fikk barna Ingeborg Sophia, Hans, Michel, Maren, Berit og Christen med han. Giftet seg etter hennes død med Magdalene Nielsdatter Høstmarch og fikk barna Birgitte Sofie, Karen, Nils, Inger Marie, Hans, Ole og Cathrine.

Sersjant i det saltenske kompani, og bodde fra 1680 til 1695 i Tovik i Trondenes, seinere på Øvre Fore i Meløy.

I sine to ekteskap hadde han mange born stor etterslekt, blandt anna i Nordland, Trøndelag og fleire andre stader.

Skifte 14 mai 1723 på Øvre Fore i Meløy:
Ao. 1723 d. 14 May blef forrettet Liqvidation udj Sterfboet eftter Sl. afgl. Velagtbare og fornemme Mand Sr. Svend Hanssøn boende paa Øfre Fore i Meløe Fr. Imellem dend Sl. Mands igienlevende Qvinde Ærdyderige Matrone Magdalena Nielsdatter, og dend Sl. Mands eftterlatte børn, Michel Svendsøn Blix som er død og eftterladt sig een datter Berethe Sophia paa Telnes, Niels Svendss. boende i Sandvigen, Hans Svendssøn boende i Trundhiem, Ole Svendss. nu hiemme paa Gaarden, Ingeborre Sophia, boende Synden fields paa Hedemarken, Maren Svendsdatter boende paa Brunes i Engelsfiorden i Salten, Berete Svendsdatter boende paa Skoug i Baadøe Fr., Berete Sophia boende i Valvigen, Sl. Karens børnHr. Svend Christenssøn, Niels Johanssøn, Christentze, Anna Bendicta, og Ingeborre Johansdøttre, samtlige værende her paa Gaarden, Inger Maria gift her paa Gaarden og Trine Blix, værende i Tromsøe hos Jeremias Findskoe.

Skifte: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24836/178

Svend var sersjant i det saltenske kompani. Han bodde paX Tovik i
Trondenes, og senere paX Øvre Fore i GildeskaXl.

Familie/Ektefelle/partner: Birgithe Sophie Michelsdatter Storm. Birgithe ble født cirka 1655 , Løp; døde cirka 1683. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Svend giftet seg med Magdalena Nielsdatter Høstmark cirka 1683, Gildeskål, Nordland, Norway. Magdalena ble født cirka 1655 , Fore; døde cirka 1742, Fore. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Salten, Nordland; stiftsskriver i Salten,Nordland

{geni:about_me} Student 18. juli 1667. Blei Fogd i Salten og 1672 stiftsskrivar. Han budde på garden Mjønes i Skjerstad. Fikk 6. mai 1670 bevilling til ekteskap utan truloving og lysning. Av hans barn kjenner ein for tida berre to.

I fogdrekneskapet for Salten 1715-16 finnes det ei sjølvmelding for Erich Hanssen Blix datert Miønes 12. april 1720, der hustrua sitt namn er Regina Meyer. Han giftet seg med Regina von Hitziger Meyer og fikk barna Johan og Anne (Anichen).

Han giftet seg med Regina Meyer von Hitziger og fikk barna Annichen og Johan. Han var Stiftsskriver i Salten.

Erik giftet seg med Regina Meyer von Hitziger cirka 1670. Regina ble født cirka 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Else giftet seg med cirka 1686. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Stinchen giftet seg med cirka 1686. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Sunndal 1693-1704, Sokneprest 1693-1704

Daniel giftet seg med Ellen Johansdatter Mentzen 28 Nov 1697. Ellen (datter av Johan Mentzen Darre og Gjertrud Hansdatter Holm) ble født cirka 1660 , Stangvik, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Michel Johansen Myhre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 3.kone til Abraham. gift 1698. 12 barn.

Familie/Ektefelle/partner: Offer Madsen Hundevad. Offer ble født cirka 1644 , Hov; døde cirka 1701, Hov. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gabriel giftet seg med Berethe Christensdatter cirka 1680, Hadsel. Berethe ble født cirka 1665 , Hadsel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Selbu

{geni:about_me} Alt Birth location: Hadsel

Christen giftet seg med Sophia Eriksdatter Bredahl cirka 1688. Sophia ble født cirka 1658 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1718; ble begravet 2 Mai 1722. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: N.N. Pedersdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Provstinde

{geni:about_me} Efter hr. Anders' død 1715 levde hun som enke i små kår på gården Bjørnskinn i Dverberg og flyttet omkr. 1725 til gården Myre i samme prestegjeld der hun bodde sammen med to av sine sønner i annet ekteskap, Søren og Hans Brøndlund. I en påtegning av 22. september 1719 (bilag til fogedregnskapene for Vesterålen) uttaler amtmann i Nordland Ove Schjelderup om henne: «Denne Præsteenke er meget fattig og nødlidende, og behøver ald dend Naade som Kgl. Maytt. vil lade ske imod hende». Under krigsårene 1716-18 svarte hun imidlertid årlig 8 rdl. i krigsstyr, hvilket skulde tyde på at det ikke stod så rent dårlig til med henne allikevel.


===KIlde: K. Bloch: Utdrag av likpreken over sogneprest til Dverberg hr. Niels Olufssøn Bye. Med endel oplysninger om nordlandsslektene Bye og Brønlund.. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1944): 321-333===

Birgitte giftet seg med Niels Olufsen Bye 15 Jul 1671, Hadsel, Norway. Niels ble født 28 Jan 1643 , Stod, Nord-Trøndelag, Norway; døde 7 Feb 1677, Dverberg Parish, Andøya, Vesterålen, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Anders Pedersen BRØNDLUND cirka 1678, Dverberg, Andøy, Nordland. Anders ble født 23 Jun 1651 , Bronderslev, Brønderslev, North Denmark Region, Denmark; ble døpt 27 Jun 1651 , Øster-Brønderslev, Jutland, Denmark; døde 1 Feb 1715, Dverberg, Andoy, Nordland, Norway; ble begravet 24 Feb 1715, Dverberg, Andenes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Larsen i Lillefosen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og prost i Hadsel, prest

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0029/g0000070.html#I22541

16 Jul 1654 - 1703

* RESIDENCE: 1679, Pers.kap. h. faren, Sogneprest 1690-1703
* OCCUPATION: Sogneprest/Prost i Hadsel
* BIRTH: 16 Jul 1654, Hamarøy, Nordland
* DEATH: 1703

Jens giftet seg med Berethe Mogensdatter Telleman cirka 1691. Berethe ble født 27 Mai 1632 , Hadsel, Vesterålen, Nordland, Norway; døde cirka 1705, Hadsel, Vesterålen, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann, senere klokker i Hadsel

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p851.htm#i32298

Mogens Jenssøn Bloch var Lensmann, senere klokker i Hadsel.

Mogens giftet seg med Karen Michelsdatter cirka 1689. Karen ble født cirka 1670 , Bitterstad, Nordland, Norge; døde cirka 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: N.N. Kjeldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i Trondhjem

Peder giftet seg med Marit Larsdatter cirka 1689. Marit døde cirka 1719. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ved skiftet etter sin sønn Peder, ble hun kalt: Matrone Dorete Cathrina Blix, enke etter Christen Nielssøn.

Familie/Ektefelle/partner: Christen Nielssøn Walsøe. Christen ble født cirka 1674 , Walsøe i Jøsund, Fosna, Nord-Trøndelag; døde cirka 1733, Walsøe i Jøsund, Fosna, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberst.

Familie/Ektefelle/partner: Dorothea Olufsdtr. Lembach. Dorothea døde cirka 1732, Halden, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Handelsmann på Skotholmen, Titran vær, Frøya, Sør-Trøndelag.

Familie/Ektefelle/partner: Marte Kolbanusdatter Kolbanusdatter. Marte ble født cirka 1696 , Skotholmen, Titran vær. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marte Colbanusdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Danielsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1701 Viselagmann og fogd på Flessien Fogdegård, Leikanger, Sogn og Fjordane.

Familie/Ektefelle/partner: Maren (Maria) Hansdatter. Maren (datter av Hans Clausen Munthe) ble født cirka 1666 , Bergen, Hordaland; døde 1 Jul 1705, Leikanger, Sogn og Fjordane; ble begravet 7 Jul 1705, Tjugum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Elisabeth Christophersdatter Munthe cirka 1684. Elisabeth (datter av Christopher Giertssøn Morgenstierne og Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. e.) ble født cirka 1666 , Flahammer, Luster; døde cirka 1685, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med 20 Nov 1711, Christiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med 8 Okt 1707. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prestefrue.

Dorothea giftet seg med Ludvig Christopher Christophersøn Munthe 9 Apr 1704, Tjugum kirke. Ludvig (sønn av Christopher Giertssøn Morgenstierne og Birgitte Ludvigsdatter Munthe, d. e.) ble født cirka 1657 , Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde 9 Jun 1708, Vik, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Michel Jenssøn Snog. Michel (sønn av Jens Michelsen Snog og Gjertrud Stephensdatter Soop) ble født 13 Mar 1675 , Hatting Prestegjeld; døde cirka 1715, Radøy, Manager, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Inger Hertvigsdatter, født 1651, død 1710 i Skjerstad, gift 9/6 1672 med Peder Nielsen Schjeldrup, sønnesønn av Trondhjemsbispen Peder Schjeldrup, født 9/5 1644 i Trondheim, vicepastor i Skjerstad 1670, død 1713.

Student fra Trondhjem skole 30/10-1662. Prest på Skjerstad fra 1670 til sin død 1713.

I år 1670 var det prestevalg i Skjerstad. "Der ble på en dag preket for Skjerstad kall av 2 kandidater. Den ene etter den annen, nemlig Peder Schjelderup og Christen Tallaksen Lind. På almuens vegne valgte Niels Ryberg den første. P.N.S. var en formuende mann. Han etterlot seg 1300 riksdaler, eide og drev foruten prestegården i Skjerstad også hele Røvik i Fauske. Om ham skriver senere O. F. Hagerup i kallsboken: "Hans Minesterialbøker vitner om hans overordentlige flittighet og nidkjærhet i hans embete. Han beretætes å ha vært liten av vekst, men besittet sterkt mål til å preke. Han sees å ha vært en skjemtsom og omgjengelig mann og var lærd etter de tiders måte. Om hans hustru berettes intet ondt, hvilket kan tjene til vitnesbyrd om noe godt. At de begge har vært gode husholdere vitner deres etterlatte mer enn 1300 riksdaler frit bo. Hvortil kunne meget bidra tarvelige tider, lette levemåte, lange betjeningtid, samt at han eide og drev foruten prestegården også den halvt og omsider hele øvre Skjerstad tillikemed hele Røviken, der i den tid var vurdert for 100 riksdaler. Hr. Peder avlet med sin hustru 13 barn".
Gift 9/6-1672 (trolovet 4/11-1671) med Inger Hertvigsdatter, f?dt 1651, død 1710 i Skjerstad.

Inger giftet seg med Peder Nielsen Schielderup 9 Jun 1672, Nordland, Norway. Peder (sønn av Niels Pedersen Schielderup og Anna Andersdatter Helkand) ble født 9 Mar 1644 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Des 1713, Skjerstad, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1713, Skjerstad, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ble iflg Gunnerus liste kapellan her (Steigen) i 1675 men døde alt samme år.

Ble iflg Gunnerus liste kapellan her i 1675 men døde alt samme år.

Notater:

{geni:occupation} Prest

{geni:about_me} Gunnerius sier han ble kappelan til Steigen den 07.06.1676 til 1683. fra 1683 var han sogneprest sammen med sin far Hartvig Arentsson , som var for gammel og svak til å fungere i stillingen. fra 24.05.1691( farensdød ), ble han alene prest, og ble prost den 27.08.1696. Nevt i folketellingen i 1701. Han var da 48 år, eide en jekt og bodde på Laksestad. Erlandsen sier han var her til 1744.

Erlandsen sier han dimmiterte fra Bergen skole i 1671 og fulførte sine studier de 19.06.1673.

Ble huskappelan hos faren i 03.08.1676

Gunnerus sier at han var sønn av formannen og at han var født her 2.5.1654.

Døde iflg Erlandsen ugift og uformuende 13.04.1744

Kilde : Svein Tore Dahl s. 308/309
--------------------
Hr. Arent var Prest i Steigen fra 1691 - 1744. I manntallet 1701 er han bosatt på Laskestad, SG.


Skålvoll-saken NRK Nordlland

Nille Jensdatter ble halshogd; dømt for angivelig å ha drept sitt nyfødte barn.

Henrettelsen fant sted i Steigen i Nordland, 16.desember 1687, sannsynligvis ved Leines kirke, etter en prosess som bar preg av uvanlig hastverk.

Avslørt av spøkelse

Drapsanklagen mot Nille Jensdatter ble først fremsatt av et spøkelse, skal vi tro den daværende lokale sognepresten, Arent Hartvigsøn, som påsto at han personlig hadde hørt spøkelset mæle og avsløre kvinnen som barnemorderske.

Det spørs om Nille Jensdatter hadde endt sine dager med hodet ramlende fra kroppen, på samlingsplassen ved kirkebygget, etter at bøddelen med all sin kraft hadde svingt skarpretterøksa over nakken hennes, hvis det ikke hadde værtfor sogneprestens glødende engasjement i saken. For det fins i virkeligheten ingen beviser i saken, selv om kvinnen kom til å tilstå hva hun var siktet for.

Tjenestejente

Nille Jensdatter var tjenestejente på en gård på Skålvoll ved Leines fra 1670-tallet og frem til 1687, da hun tok seg tjeneste på en annen gård, fem kilometer unna. Tre år før hun flyttet hadde det kommet nye eiere Skålvoll-gården, etter at de gamle døde, og det er de nye eierne som først forteller om merkelig opplevelser.

-De forteller at de merket ubehag i huset da de flyttet inn. Dette skal ha eskalert til banking, skraping og slag. Men det er først et halvt år etter at Nille Jensdatter har flyttet fra gården at eierne kan fortelle om et spøkelse som snakker.

Dette sier historiker Ingebjørg Aamlid Dalen i en samtale med NRK Nordland i september 2010, mens hun er i gang med en masteroppgave om Nille Jensdatter-saken.
Kvinnens alder Ifølge Dalen var Nille Jensdatter mellom 26 og 40 år, sannsynligvis over 30 år, da hun ble henrettet. Og Dalen mener at det angivelige barnedrapet kan ha skjedd da hun var 16-17 år.

Etter hvert som de nye gårdeierne påsto seg hjemsøkt av skumle lyder og snakking, søkte de råd hos sogneprest Hartvigsøn for å finne ut av uvesenet. Etter besøket på gården skriver Hartvigsøn til prost Jens M. Møinichen i Salten prosti at det utvilsomt er et spøkelse på Skålvoll.

-Jeg hørte en stemme rope XNille moder! Nille moder!X skriver Hartvigsøn.

Hartvigsøn gjester gården på Skålvoll flere ganger, og i en senere beretning om fenomenet, som han kaller XEn sannferdig historie om et spøgelse og dets selsomme adferd passeret i Steigen gjeld udi NordlandX, skriver han at spøkelset hadde et bestemt ærende.

Gravde opp liket

Dette ærendet er å fortelle at Nille Jensdatter hadde født et barn i dølgsmål, drept barnet, begravd det i ei steinur, senere gravd det opp igjen og kastet det på havet. Presten Hartvigsøn fikk etter hvert også med seg amtmannen til Skålvoll, og ifølge sognepresten kom da også denne høyt betrodde embetsmannen i kontakt med spøkelset.

Ja, sognepresten forteller detaljert, muligens for å øke troverdigheten til sin egen beretning, at spøkelset den gangen var så uforskammet at det ba amtmannen X som først hadde snakket hardt til det X om å kysse seg bak!

Viden kjent

Ryktet om spøkelset på Skålvoll må ha spredt seg utover landet, og blitt en slags attraksjon, for her skal fiskerne som passerte med sine båter ha gjort stopp for å gå på land og lytte.
Petter Dass om Jensdatter

Fenomenet når også dikterpresten Petter Dass, som i sitt omfattende diktverk Nordlands Trompet skriver at

nest ved den Laskestads Fiæring
En Dievel opdag'des, som talede rumt
Adskillige Handler uhørligt og grumt,
Alt om en udlevede Kiæring; ---

Men Dass er ikke videre imponert verken over nysgjerrige fiskere eller overtroisk øvrighet, for i den samme passasjen av diktet, som etter alle solemerker handler om Skålvoll-saken, heter det også:

Hvad skal man vurdere Beelzebubs Snak,
Hvorvel den vanvittige Pøebel og Pak
Vil laane til saadant sit Øre?

Heller ikke prost Møinichen er imponert. Han tar avstand fra historien om spøkelset, og antyder på sin side at det kan være ei tjenestejente på Skålvoll-gården som ville Nille Jensdatter til livs, og som agerte spøkelse.

Ingen beviser

Men det står ingenting om noe spøkelse i domsreferatet fra straffesaken mot Nille Jensdatter. Det ble heller ikke fremlagt noen beviser i saken, ifølge dommen, annet enn en tilståelse.
For Nille Jensdatter tilsto hva hun var tiltalt for. Det var på det rene at hun kom til å tilstå i retten etter at sogneprest Hartvigsøn hadde konfrontert henne med beskyldningene.

Tvilsom tilståelse

Men også denne tilståelsen har Møinichen motforestillinger til, og han skriver endog til biskopen Trondheim om alle sine betenkeligheter. Dette fører i neste omgang til at kongen i København i et brev, penneført av visestattholder Ulrik Fredrick Gyldenløwe, refser de lokale myndigheter i Steigen for å ha Xfullbyrdet en dødsdom på tvilsomt grunnlagX.

En grunn til at prost Møinichen reagerte på tilståelsen, var at sognepresten også hadde vært Nille Jensdatters sjelesørger. I mangel av beviser var utsiktene til en tilståelse trolig avgjørende for at saken kom for retten.

Brev fra åtte menn

Samtidig kom det påtrykk X i form av et brev til lagmannen, sorenskriveren og prosten, signert åtte av bygdas menn, heriblant sogneprest Hartvigsøn og hans far og tidligere sogneprest, Hartvig Arnesen.

Hun er ei hore

I dette brevet fremmes ikke kun påstanden om barnedrapet, men også utlegninger om kvinnens livsførsel. Hun er ei hore, underskriver de åtte mennene.

Hastverk

Det omtalte brevet fra Hartvigsøn og hans menn er datert 18.november 1687.
Forholdet ble pådømt i et ekstraordinært saketing 24.november. Allerede dagen etter, 25.november, konfirmerte lagmannen dommen, og samme dag ga amtmannen ordre om eksekusjon. Mens avrettingen skjer 16.desember 1687.
-Dette vitner om uvanlig hastverk, sier professor Lars Hamre i et radioprogram om Skålvoll-affæren på NRK Nordland i 1976.

Hastverket kan skyldes at den lokale domstol mente de hadde en Xdårlig sakX, og dermed været at høyere myndigheter kunne gripe inn før de rakk og effektuere dommen. Frykten for overprøvelse fra høyre myndigheter kan også være grunnen til at det i dommen ikke nevnes noe om spøkelset, som jo sognepresten har proklamert som sakens kronvitne X og som i neste omgang kan ha utløst en tilståelse.

-Ja, dette kan godt forklare hastverket. Og man kan heller ikke stole på hva som faktisk står skrevet i dommen. En dom var et rent partsinnlegg på den tiden, kommenterer Johan Helberg, direktør ved Norsk Rettsmuseum.

Overtro og ondskap

-Denne saken er faktisk ganske typisk sak for sin tid. Og de verste utslagene for denne blandingen av primitiv overtro og ondskap fikk gjerne sine mest ekstreme utslag ute i distriktene X der det kunne være så som så med kvalifikasjoner blant øvrighetspersoner. De styrte og dømte for å skape frykt, det var en hersketeknikk; det var mafiametoder, sier Helberg.

-Men dess høyere opp i systemene, ofte mer fornuft å spore; noe som i denne saken kommer til uttrykk ved prosten, biskopen og kongen.

Kongen refset

Etter Skålvoll-saken fikk amtmannen instruks fra den dansk-norske kongen om at det aldri mer måtte iverksettes en henrettelse uten at dommen var stadfestet ved kongelig resolusjon.

Saken fikk altså en konsekvens, men det var først i 1735 at det ble lovbestemt at alle dødsdommer skulle stadfestet ved kongelig resolusjon.

Halshogd med øks

Nille Jensdatter ble høyst sannsynlig henrettet med øks.
-Sverd som våpen var for dødsdømte mennesker med høyere status, forklarer Ingebjørg Aamlid Dalen. Skålvoll-saken har gjennom årene fått nokså stor oppmerksomhet lokalt, blant annet i form av skole-skuespill, og en variant av fortellingene er at kvinnens hode ble satt på en stake på Gjestholmen, til skrekk og advarsel.

Dette er ikke dokumentert. Men kan ikke helt utelukkes, fordi dette kunne forekomme i Norge på denne tiden.

Johan Helberg tviler på at hodet ble satt på stake i denne saken.

-Det vanligste da, og i et tilfelle som dette, ville vært at hodet ble lagt i kista sammen med kroppen, forklarer Johan Helberg. -Hodet ble da lagt mellom beina, for å vanære den henrettede.
Akkurat denne delen av jobben var det den såkalte nattmannen som tok seg av, etter at bøddelen hadde utført halshoggingen. Det er uklart om den innleide tilreisende bøddelen til Nille Jensdatter hadde med seg nattmann, eller om han utførte hele oppdraget alene.

Det fins heller ingen opplysninger om hvor stort oppbud av folk som var til stede, men ifølge Helberg så ønsket iallfall myndighetene generelt at det skulle være tilskuere til eksekusjonene. Dette var nemlig en del av poenget.

Skjedde ofte ved kirka

-Derfor ble en henrettelse offentlig kunngjort, og gjennomført på et sentralt samlingssted. Ute på bygdene kunne dette gjerne være ved kirka, sier Helberg. Så noen av bygdefolket var nok til stede; foruten presten, formodentlig også lensmannen og de som representerte domstolen.

Utenfor kirkegården

Nille Jensdatter ble ikke gravlagt på kirkegården, hvis den alminnelige skikken ble fulgt med gravlegging av henrettede. Det var kun henrettede folk fra Xhøyere samfunnslagX som ble gravlagt i vigslet jord, ifølge Johan Helberg, men til gjengjeld fikk man da ikke lov til å bære kista inn porten til kirkegården. Man måtte løfte den over gjerdet.

Gunnerius sier han ble kappelan til Steigen den 07.06.1676 til 1683. fra 1683 var han sogneprest sammen med sin far Hartvig Arentsson , som var for gammel og svak til å fungere i stillingen.
fra 24.05.1691( farens død ), ble han alene prest, og ble prost den 27.08.1696. Nevt i folketellingen i 1701. Han var da 48 år, eide en jekt og bodde på Laksestad. Erlandsen sier han var her til 1744
Erlandsen sier han dimmiterte fra Bergen skole i 1671 og fulførte sine studier de 19.06.1673.
Ble huskappelan hos faren i 03.08.1676

Gunnerus sier at han var sønn av formannen og at han var født her 2.5.1654.
Døde iflg Erlandsen ugift og uformuende 13.04.1744
Kilde : Svein Tore Dahl s. 308/309

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann på Grøtøy

{geni:about_me} Nevt i familie skatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år

kilde : Svein Tore Dahl
--------------------
Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, Jakob Schøning, (Oslo, 1928), 23

Nevt i familie skatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år

kilde : Svein Tore Dahl

Oluf var den første av Schønningætta som bosatte seg paX Grøtøy (1690).

Oluf giftet seg med Maren Pedersdatter Leth cirka 1692. Maren ble født cirka 1659 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka Sep 1717, Steigen, Nordland, Norway; ble begravet 26 Sep 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Oluf giftet seg med Apollona Jacobsdatter Schøning 22 Nov 1722. Apollona ble født 23 Jul 1694 , Sand; ble døpt 5 Aug 1694 , Hoels Kirke; døde cirka Des 1784, Røsvik; ble begravet 12 Des 1784, Rørstad Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} fikk 11 barn

gift 1680

Barn av Maren Hartvigsdatter og Hans Joensen Finvedgaard

Margrethe Hansdatter Finvedgaard

Ingeborg Hansdatter Finvedgaard

Beata Hansdatter Finvedgaard

Christen Hansen Finvedgaard

Joen Hansen Finvedgaard f. c 1682

Hartvig Hansen Finvedgaard f. 1688

Siselle Hansdatter Finvedgaard+ f. c 1690, d. 1751

Hans Hansen Finvedgaard f. 1690

Povel Hansen Finvedgaard f. 1691

Peder Hansen Finvedgaard f. 1692

Arent Hansen Finvedgaard f. 1693

Hendes fødsels- og dødsaar kjendes ikke; av døtrene var hun næstældst. Omtrent 1680 egtet hun Hans Joensen Finwegaard, f. 1648, d. 1718 eller litt før, søn. av Joen Kjeldsen i Trondhjem. De bodde paa Finnset i Hamarøy og synes at ha været velstaaende. Under folketællingen 1701 hadde han «Jegt, som hand til sin egen Fornødenhed bruger paa Bergen, saa og Thendring paa Findmarchen.» Som flere andre nordlandske handelsmænd ved den tid tok han 26/5 1687 horgerskap i Bergen under Bergens stads segl, men vedblev at bo paa sit «borgerleye» Finnset. Maren, som var død under førnævnte skifte efter broren, hadde i dette egteskap 11 barn, 1. n. 36-46. Formodentlig har hun været et kjærlig ogelskværdig menneske, da det er paafaldende, hvor mange av hendes søskendes barn opkaldtes efter hende.

Maren giftet seg med Hans Joensen Finvedgaard cirka 1680. Hans ble født cirka 1648 , Trondheim, Sor-Trondelag, Norway; døde cirka 1718 til cirka 1719, Finvegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Jakob Schøning, Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, 25.

Ingeborg giftet seg med Hans Hansen Jentoft 19 Okt 1690, Steigen, Nordland, Norway. Hans ble født cirka 1641 , Bud; døde 3 Jul 1718, Borge Prestegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Jekteskipper og Handelsmann

{geni:about_me} Fra skiftet etter hans død :

Hartvig Hartvigsen Født 1664. Død 1725, blir det registrert to sølvskjeer med Waaben og Nafn M.A.S.B. og J.A.D.4. Han levede 1701 paa Enkesædet Møklebostad i Stegen. Jekteskipper og bondehandler på Myklebostad i Steigen. Skifte 15 okt. 1725, Myklebostad, Steigen.: «Meget agtbar og Welfornemme ... Hartvig Hartvigsen ... Forgange winter udj Waagen foruløkkedes. Sølf: 1 Kande paa 3 knapper med opreist løwer paa laaget: 41-0-0, 1 dito paa 3 Dreide knapper: 23-1-8, 1 Berer mrk. Christopher Graae, 1 Berer mrk. H:H:S B:M:J, 1 Beger mrk. Mads Humle, 1 otte kantet Rommert, 1 Kruset brendewinskaal, 1 dito slet, 18 fine Maljer, Diversk skeier med innskripsjon: H:H:S B:M:T:J , C:P:G B:A:D , M:L:S B:A:D, med vaaben M:A:S:B J:A:D, H:H:S B:M:J, A:I:D, Michel Jensen, O:O:S, D:C:S, E:B og M:W:H.».

Gift 1695 med Birgitte Margareta Jentoft Født 1678, Borge Prestegård.. Død 1743.

Datter af Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae. Skifte 13 okt. 1744, Leervig i Engeløy, Steigen.

«Formue 993-1-15. Gjeld 83-4-14.

Arvingerne var hende ektefelle Henrich Klæboe og hendes barn (og barnebarn) av 1. ekteskap. Der er ikke nevnt fellesbarn med Henrich Klæboe.». [Gift 1° 1695 med Hartvig Hartvigsen (1664 - 1725); Gift 2° med Henrich Hansen Klæboe(1705 - 3 jun. 1770)].
--------------------
Prestesønn. I skifte etter Hartvig fantes mye sølv bl.a. merket:
Christopher Graae, Mads Humle, Michael Jensen. Hartvig omkom under fiske i Lofoten.
Han står oppført i manntallet 1701 på Myklebostad
Gift 1695 med den 18 årige Berete Margaretha Jentoft, født ca. 1678, datter av prest Jentoft.

Hartvig Hertvigsen, født 1664, død 7/3 1725. Gårdbruker på Myklebostad på Engeløya hvor han hadde 16 drenger (tjenestegutter), eide mange gårder i Steigen, Hamarøy og i Borge. Boet viste en formue på 1.582 riksdaler, gjeld 440 riksdaler. Hartvig druknet i Vågen.
Enken giftet seg 1730 med lensmann i Steigen, Henrik Klæboe og bodde på Lervik, død 1743.

--------------------
Hartvig Hartvigsøn var Jekteskipper og handelsmann på Myklebostad i Steigen.

Barn av Hartvig Hartvigsøn og Berete Margareta Hansdatter Jentoft

Hartvig Hartvigsøn f. 1697, d. 1697

Hartvig Hartvigsøn+ f. 1698, d. 1735

Maren Hartvigsdatter f. 1700, d. 1758

Hans Hartvigsen f. 1702, d. 1745

Ingeborg Hartvigsdatter+ f. 1705, d. 1774

Christopher Hartvigsøn f. 1708, d. 1780

Christen Hartvigsøn Hveding+ f. 1710, d. 1784

Margrethe Hartvigsdatter f. c 1716

Hartvig HARTVIGSEN
1664 - 7 MARS 1725
BIRTH: 1664, Myklebostad, Engeløy, Steigen, NO
DEATH: 7 MARS 1725, omkom på havet (Nordland) [1107]
NATURALIZATION: Bodde på Myklebostad, Steigen
Father: Hartvig ARNESSØN Mother: Ingeborg Hansdatter BLIX 
Fra skiftet etter hans død :
Hartvig Hartvigsen Født 1664. Død 1725, blir det registrert to sølvskjeer med Waaben og Nafn M.A.S.B. og J.A.D.4. Han levede 1701 paa Enkesædet Møklebostad i Stegen. Jekteskipper og bondehandler på Myklebostad i Steigen. Skifte 15 okt. 1725, Myklebostad, Steigen.: «Meget agtbar og Welfornemme ... Hartvig Hartvigsen ... Forgange winter udj Waagen foruløkkedes. Sølf: 1 Kande paa 3 knapper med opreist løwer paa laaget: 41-0-0, 1 dito paa 3 Dreide knapper: 23-1-8, 1 Berer mrk. Christopher Graae, 1 Berer mrk. H:H:S B:M:J, 1 Beger mrk. Mads Humle, 1 otte kantet Rommert, 1 Kruset brendewinskaal, 1 dito slet, 18 fine Maljer, Diversk skeier med innskripsjon: H:H:S B:M:T:J , C:P:G B:A:D , M:L:S B:A:D, med vaaben M:A:S:B J:A:D, H:H:S B:M:J, A:I:D, Michel Jensen, O:O:S, D:C:S, E:B og M:W:H.».

Gift 1695 med Birgitte Margareta Jentoft Født 1678, Borge Prestegård.. Død 1743.
Datter af Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae. Skifte 13 okt. 1744, Leervig i Engeløy, Steigen.
«Formue 993-1-15. Gjeld 83-4-14.
Arvingerne var hende ektefelle Henrich Klæboe og hendes barn (og barnebarn) av 1. ekteskap. Der er ikke nevnt fellesbarn med Henrich Klæboe.». [Gift 1° 1695 med Hartvig Hartvigsen (1664 - 1725); Gift 2° med Henrich Hansen Klæboe(1705 - 3 jun. 1770)].

Børn af Hartvig Hartvigsen og Birgitte Margareta Jentoft:
35.12. Hartvig Hartvigsen, f. 1689, d. 1735
36.12. Hans Hartvigsen, d. 1744
37.12. Maren Hartvigsdatter
38.12. Ingeborg Hartvigsdatter, f. 1705, Myklebostad., d. 1774
39.12. Christopher Hartvigsen, f. 1708, d. 1767
40.12. Christen Hartvigsen Hveding, f. 1711, d. 1767
41.12. Margrethe Hartvigsdatter, f. 1715

Hartvig omkom paX Vestfjorden i 1725.

Hartvig giftet seg med Berete Margareta Hansdatter Jentoft cirka 1695, Nordland, Norway. Berete (datter av Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae) ble født cirka 1678 , Borge; døde 22 Apr 1744, Leirvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Øllegaard Hartvigsdatter er nevnt som fadder ved dåp av Hartvig Christensen Hveding

Hartvig Cristensen Hveding - Født på Sommersel i Hamarøy 13. oktober 1694. Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Faddere vare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen».

Øllegaard Hartvigsdatter er nevnt som fadder ved dåp av Hartvig Christensen Hveding

Hartvig Cristensen Hveding - Født på Sommersel i Hamarøy 13. oktober 1694. Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Faddere vare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen».

Familie/Ektefelle/partner: Hans Hansen Jentoft. Hans (sønn av Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae) ble født cirka Nov 1675 , Borge; døde 16 Okt 1727, Nykøping. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilde:
Slægten Schøning 1599-1899 av Jakob Schøning: Bergen 1899, s.27

Mogens giftet seg med Anna Hansdatter Jentoft cirka 1699. Anna (datter av Hans Hansen Jentoft og Maren Christophersdatter Graae) ble født cirka 1679 , Lofoten, Nordland, Borge, Norway; døde cirka 1755, Lofoten, Nordland, Lyngvær, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Mads Olufsen Humble cirka 1703. Mads ble født 29 Jul 1643; døde cirka 1721. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Christen Jenssen Hveding 12 Nov 1693. Christen ble født cirka 1645 , Skotnes, Buksnes, Nordland, Norge; ble døpt cirka 1640 , Buksnes Kirke, Buksnes, Nordland, Norge; døde cirka 1696, Sommersel, Hamarøy, Salten, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1696. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sara Jacobsdatter Pain. Sara ble begravet 1 Jun 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Sverdrup Nielsen Børling. Peder ble født cirka 1673; døde cirka 1755. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Niels Jacobsen Schanche 4 Nov 1725, Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Johan var oppført som student 15. juli 1686.

Riborg giftet seg med Gregers Hanssøn Windekilde 16 Apr 1686. Gregers ble født 18 Mai 1659 , Steenløse, Sjælland; døde 9 Des 1688, Værøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lars giftet seg med Magdalene Borch 16 Okt 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Nathanaelsdatter Melbo. Anne døde cirka 1726; ble begravet 20 Jun 1726. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Sven har stor etterslekt, bl. a. i Stavanger. Han fikk nok minst aXtte
barn.

Sven giftet seg med Maren Jacobsdatter Sadolin 14 Des 1706. Maren ble født cirka 1680; døde cirka 1760; ble begravet 19 Des 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Eschild Olsen, af Liland. Eschild ble født cirka 1670 , Engeløya; døde cirka 1725, Liland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alhed giftet seg med Torkel Enoksen Strømme cirka 1710. Torkel ble født cirka 1672 , Skagstad, Steigen, Nordland; døde cirka 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lars Jakobssøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanna Marie Munchegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} NB! Foreldrene til Jens Christian er usikre!

Familie/Ektefelle/partner: Gisken Levisdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Albert Rasmussøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Mikkel Paulssøn cirka 1715, Stokke, Tjeldsund, Norway. Mikkel ble født cirka 1678; døde cirka 1721, Meløy, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Skifteprotokoll Nordland fylke, Helgeland sorenskriveri nr. 5B (3A 0006), 1721-1725, s. 444a. Skifte 14. mai 1723. Etter far.
Skifteprotokoll Nordland fylke, Helgeland sorenskriveri nr. 5B (3A 0006), 1721-1725, s. 442a. Skifte 13. mai 1723.

Familie/Ektefelle/partner: Christen Jacobsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Johansen. Johan ble født cirka 1685 , Fore. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Klokker enken levde i sin alderdom hos datteren Karen Fredriksdtr. på Lanes

Klokkeren, hans hustru Trine Blix og svigersønnen Otto Pedersen Gram er særlig meget benyttet som faddere ved barnedåp, vidner ved forlovelse og giftemål. Dette var en ære som den gang var ettertraktet.

Trine Svendsdatter er den som bringer Blix navnet til Karlsøy.

Cathrine giftet seg med Fredrik Christian Mickelsen Heggelund cirka 1724. Fredrik ble født cirka 1701 , Vannstua; døde 14 Feb 1746. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0007/g0000012.html#I9157

http://vestraat.net/iea-o/p652.htm#i25297

* RESIDENCE: 1723, Hjemme på Øvre-Fore

* BIRTH: 1698, Øvre-Fore, Gildeskål, Salten, NO (2 år i 1701)

* DEATH: ABT 1742, Øvre-Fore, Gildeskål, Salten, NO

* MARRIAGE: ABT 1730

Ole giftet seg med Maren Arenzdatter cirka 1730. Maren ble født cirka 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Student 18. juli 1667. Blev foged i Salten og 1672 stiftsskriver. Han bodde paa gaarden Mjønes i Skjærstad. Fik 6. mai 1670 bevilling til ægteskap uten trolovelse og lysning. Av hans barn kjendes for tiden kun to [Johan og Anne].60
I fogedregnskapene for Salten 1715-16 finnes en selvangivelse for Erich Hanssøn Blix dat. Miønes 12. april 1720, hvor hustruens navn er Regina Mejer.
Kilde:Ruth Midttun: Supplerende oplysninger om slektene Blix, Herdal o. fl. - 2. Blix m. fl., s. 257. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift VIII (1942): 254-258

Det er ikke samme Jørgen som gifter seg med denne Jørgens søster Annichen som het Maren Hvid. Maren Hvids Jørgen kommer fra en annen gren av Blix-familien.

Notater:

{geni:about_me} Kilde:
NST-III, s.91

Anne giftet seg med Michel Hvid, af Mjønes cirka 1700. Michel ble født cirka 1680 , Danmark?; døde 15 Jun 1757, Karnes; ble begravet 15 Jul 1757, Karsnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Dinclow Hansen Bruun. Henrik (sønn av Hans Mathiassøn Bruun og Maren Pedersdatter Schielderup) ble født cirka 1699; døde cirka 1752. [Gruppeskjema] [Familiediagram]