Notater:

{geni:occupation} præst Laurvig

{geni:about_me} '''Peter Hersleb Harboe Castberg''' (1794-1858)

Gift med: Anna Margreta Zimmer Henckel (1793-1854)


===Barn===

# Tycho Friderik Castberg - 7 Apr 1816 - Halden
# Tycho Frederik Edvard Castberg - 1818
# Helene Augusta Elisabeth Castberg - 1825
# Johan Christian Tandberg Castberg - 1827 - Fredrikstad
# Petra Christine Margrethe Bing Castberg - 1831
# Christopher Castberg - 4 Aug 1833 -






===Ministerialbok===

* Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 3 (1815-1834), Fødte og døpte 1816, side 20-21 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7424&idx_id=7424&uid=ny&idx_side=-12 Tycho Friderik Castberg] -7 Apr 1816 - Halden

Familie/Ektefelle/partner: Anna Margreta Zimmer Henckel. Anna (datter av Johan Frederik Henckel og Christine Fiuren Eilertz) ble født 18 Jul 1793 , Samsø; døde 24 Nov 1854. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Petronelle Hofgaard. Sophie ble født cirka 1820; døde cirka 1900. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Conrad Peter Krebs. Conrad ble født 2 Jul 1809; døde 13 Nov 1880. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hanna Magdalena Frisak Ebbesen. Hanna ble født cirka 1839; døde cirka 1881. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Olga Elvira Scheen. Olga ble født cirka 7 1853 , Hamburg; døde cirka 9 1930, Kongsvinger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christinus Castberg Lange. Christinus (sønn av Alexander Lange I og Christine Aall Castberg) ble født 9 Apr 1830 , Stavanger; døde 20 Des 1912, Sandefjord. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} koffardi capt. i Sandefjord

Familie/Ektefelle/partner: Caroline Katrine Mathilde Høst. Caroline ble født 24 Nov 1836; døde cirka 1914. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} bankmann

{geni:about_me} Banksjef. Foreldre: Distriktslege Tycho Frederik Edvard Castberg (1818X47) og Sophie Petronelle Hofgaard (1820X1900). Gift 11.11.1886 i London med Nina Benham (f. 26.4.1864), datter av skipsreder Henry Benham og Louise Aflalo. Fetter av Johan CASTBERG (1862X1926).

Peter Harboe Castberg ledet Christiania Bank & Kreditkasse i mer enn 30 år og bygde den opp til å bli en av landets ledende forretningsbanker. Han markerte seg også som forfatter av flere militær- og sikkerhetspolitiske skrifter.

Castbergs far døde da Peter var bare tre år gammel, og moren flyttet med de to sønnene til Christiania. Her tok Peter examen artium 1862, anneneksamen 1863 og studerte deretter en tid jus. 1864 ble han ulønnet løytnant og 1865X67var han stenograf for Storthingstidende og Morgenbladet. Han la studiene på hyllen for godt og begynte sin livslange bankkarriére 1869, da han ble ansatt i bankierfirmaet Tho. Joh. Heftye & Søn i Christiania. Arbeidet i landes største bankierfirma, hvor han var ansatt til 1873, gav Castberg solid opplæring i bankvirksomhet. 1873 løste han også handelsbrev og ble handelsborger, og drev agenturforretning i hovedstaden i seks år.

1879 ble Castberg ansatt som banksjef og administrerende direktør i den nyetablerte Stavanger Privatbank, som han ledet gjennom en vanskelig periode. I første halvdel av 1880-årene ble norsk økonomi rammet av en alvorlig krise X særlig langs kysten på Sør- og Sørvestlandet. Bare i Stavanger gikk 21 firmaer konkurs vinteren 1882X83. Krisen utløste flere forretningsbankkonkurser i Norge, hvorav den første var Arendals Privatbank. Også i Stavanger inntraff det bankkonkurser. Erfaringene fra bankkrisen i 1880-årene satte antakelig varig preg på Castberg som bankmann, og var med på å gi ham tilnavnet Xden fremste lyseslukker på næringslivets områdeX.

1884 forlot han Stavanger for på ny å slå seg ned i hovedstaden, hvor han året etter ble hovedbokholder i Christiania Sparebank. 1886 ble han utnevnt til banksjef og administrerende direktør i Christiania Bank & Kreditkasse, en stilling han innehadde til 1919. Castberg fulgte en forsiktig linje i risikoeksponeringen av banken. Under den voldsomme veksten i forretningsbankenes utlån i løpet av den første verdenskrig unnlot han å la Kreditkassen vokse like raskt som de øvrige banker. Den forsiktige strategien førte til at Kreditkassen greide seg vesentlig bedre gjennom bankkrisen i 1920-årene.

Castberg var også opptatt av samfunnsspørsmål og bl.a. en engasjert militærpolitisk forfatter. Hans avhandling Vil Ofoten-Luleaabanen blive av nogen særegen Betydning for de forenede Rigers militære Forhold?, som ble trykt i Norsk Militært Tidsskrift 1886, sies å ha gitt støtet til anlegget av sterke befestninger i svensk Norrland. 1902 utgav han Ældre og nyere udtalelser vedrørende Sveriges faste forsvar, og 1906 kom den sosialøkonomiske monografien Production.

Peter Harboe Castbergs eneste sønn, Francis Arthur Harboe Castberg (1889X1915), ble offiser i den britiske hær og falt som kaptein under den første verdenskrig. Castbergs yngre bror Oscar Ambrosius Castberg (1846X1917) var utdannet som billedhugger, og laget bl.a. marmorbysten av Johan Sverdrup i Stortinget (1883).

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver og statsråd

{geni:about_me} '''Johan Castberg''', (1862-1926) Jurist og Statsråd.

Foreldre: Undertollbetjent, senere tollinspektør [http://www.geni.com/people/Johan-Christian-Castberg/6000000014947755017 Johan Christian Tandberg Castberg] (1827X99) og [http://www.geni.com/people/Hanna-Magdalena-Ebbesen/6000000011942734396 Hanna Magdalena Frisak Ebbesen] (1839X81). Gift 1892 med [http://www.geni.com/people/Karen-Kathrine-Anker/6000000009848799566 Karen Kathrine Anker] (14.1.1867X27.11.1932), datter av folkehøyskolebestyrer, senere postmester [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96) og [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Marie Elisabeth XMixX Bojsen] (1843X92). Far til [http://www.geni.com/people/Frede-Castberg/6000000016160589244 Frede Castberg] (1893X1977); fetter av [http://www.geni.com/people/Peter-Castberg/6000000014946913706 Peter Harboe Castberg] (1844X1926); bror av [http://www.geni.com/people/Torgrim-Castberg/6000000006110824782 Torgrim Castberg] (1874X1928).

Johan Castberg var Norges første sosialminister og en av de mest markerte sosialpolitikerne i de første tiårene av 1900-tallet. Han tilhørte den radikale del av venstrebevegelsen, og selv om han 1906 var med på å stifte et nytt parti, Arbeiderdemokratene, var det likevel tilknytningen til venstrebevegelsen som la grunnlaget for den innflytelsen han fikk, både som stortingsmann og statsråd og som aktiv deltaker i den offentlige debatt. Han øvde sterk innflytelse på en rekke lover og lovforslag, bl.a. konsesjonslovene, sykeforsikringsloven, skilsmisseloven, de såkalte XCastbergske barneloverX, arbeidervernloven og arbeidstvistloven.

Sosiale spørsmål tolket han inn i en nasjonal ramme. Det var i nasjonens interesse at kvinner ikke tok seg nattarbeid, eller at klassekampen ble regulert ved hjelp av megling og voldgift. Castberg ønsket å skape solidaritet mellom samfunnets ulike deler. Samfunnets mildnende hånd skulle verge de svake mot å bli tråkket ned av de sterke. Samfunnet hadde plikt til å skaffe virkelig frihet for alle, men også rett til å kreve harmoni og innbyrdes ansvar i individenes kamp for tilværelsen. Det var denne samfunnsånden som bar hans reformpolitikk.

Johan Castberg var nest eldste sønn i en søskenflokk på 13. Familien flyttet til Skien da Johan var 9 år gammel, og etter å ha gjennomgått latinskolen der tok han examen artium 1880. De religiøse og politiske brytningene i samtiden opplevde han på nært hold gjennom sine foreldre. Faren var politisk aktiv i venstrebevegelsen og en av initiativtakerne til venstrebladet Varden, som han hadde utgiveransvar for 1875X84. Moren var dypt religiøs med et sterkt sosialt engasjement; hun var Xmenighedens sjælesørger, i stilhed virkede hun i alle krogerX. Den ideelle tankegangen og det sosiale og nasjonale engasjementet som preget Castberg som politiker, kan altså i noen grad føres tilbake til erfaringer fra barne- og ungdomsårene, men også fra hans omfattende lesning av historisk og sosialpolitisk litteratur.

Møtet med den tyske sosialfilosofen Ferdinand Lassalles skrifter ble avgjørende for Castbergs utvikling som sosialpolitiker. Han lot seg inspirere av Lassalles syn på staten som en institusjon over klassekampen. Selvhjelp eller statshjelp er ett av de spørsmålene Lassalle drøfter, og han fremhever både arbeidernes egenansvar og statens. Arbeiderne må hjelpe seg selv så langt de kan, mens staten har rett og plikt til å gripe inn og omforme arbeidernes liv.Staten skal fullbyrde menneskeslektens utvikling mot frihet. Også Castberg ble tidlig en ivrig forkjemper for prinsippet Xhjelp til selvhjelpX, helt i tråd med Lassalle.

Etter examen artium begynte Castberg å studere filologi ved universitetet i Kristiania, men byttet til jus etter et par år og ble cand.jur. 1884. Han søkte seg umiddelbart til Finansdepartementet for å arbeide for det nye regimetog arbeidet der 1885X87, da han sluttet fordi han kom i konflikt med sin sjef etter å ha deltatt i demonstrasjonene mot beslagleggelsen av Christian Krohgs Albertine. Etter et år som sakførerfullmektig i Hamar slo han seg ned på Gjøvik, hvor han drev praksis som overrettssakfører 1888X1901. Deretter var han statsadvokat i Hedemarkens og Kristians lagsogn 1902X06 og sorenskriver i Toten, Vardal og Biri 1906X24. Fra 1924 til sin død var han høyesterettsassessor.

Straks han kom til mjøsbyene, markerte Castberg seg med sitt brennende politiske engasjement. Han ble kjent med familien Anker på Sagatun, hvor han gjorde seg beryktet for timelange enetaler om sosialpolitiske og filosofiske spørsmål. Noen år senere ble han gift med den eldste datteren i huset, Karen. Mens Castbergs to svigerinner Katti Anker Møller og Ella Anker begge deltok aktivt i samfunnsdebatten, ser det ut til at Karen sjelden ytret seg offentlig.

På denne tiden sluttet Castberg seg til De forenende norske arbeidersamfund, en sentralforening for arbeidersamfunn og arbeiderforeninger som var opprettet 1882. Bevegelsen forsøkte å påvirke Venstre politisk og var spesielt opptatt av stemmeretts- og tollspørsmål. Castberg deltok første gang på bevegelsens fellesmøte 1888 som representant for Gjøvik Arbeidersamfund, samme år som han samlet arbeiderforeningene i Hedmark og Oppland til en fellesforening. 1894X1925 var han formann i Kristians amts/Oppland arbeiderforening.

Vennskapet med familien Anker førte til at politikk og slektskapsrelasjoner ble vevd inn i hverandre. Karens onkel, godseier og stortingsmann fra Hedmark Wollert Konow, var en viktig økonomisk bidragsyter til arbeidersamfunnsbevegelsen i 1890-årene og en politisk alliert. Det var Konow Castberg henvendte seg til da bevegelsen kom i økonomiske vansker, og da han 1891 ønsket et stipend for å studere sosiale forhold i andre land. Han var spesielt opptatt av sosialstatistikk, hvordan arbeidstiden ble regulert og hvordan fabrikktilsynet var ordnet. Målet var gjennom en demokratisk og nasjonal sosialpolitikk å Xforebygge revolutionære elementers fremgangX. Konow og Castberg forente ogsåkrefter i motstanden mot Karlstadforliket og i kampen for republikk da Norges fremtidige styreform ble satt til debatt etter unionsoppløsningen 1905. Først noen år senere skilte de lag politisk. Da hadde Katti Anker Møller forlengst overtatt som en av flere viktige samtalepartnere.

Castberg deltok aktivt i valgkampen foran alle stortingsvalg i 1890-årene. XJeg har nu hørt en del av de yngre som lægger an for politik her i landet, men Castbergs make kjænder jeg ikkeX Han har en ualmindelig vilje og ævne,X skrev Bjørnstjerne Bjørnson 1890, da Castberg stod midt oppe i en opprivende lokal konflikt i Venstre. Først 1900 lyktes det den kontroversielle venstrepolitikeren å komme inn på Stortinget, som representant for Kristians amt (nå Oppland fylke). Han ble gjenvalgt 1903 og 1906, men frasa seg gjenvalg 1909, da han i mellomtiden var blitt utnevnt til statsråd. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene (fra 1921 kalt Radikale folkeparti), et parti som han selv ledet frem til sin død. Castberg var justisminister i Gunnar Knudsens 1. regjering mars 1908Xfebruar 1910, og januar 1913Xapril 1914 var han handels-, sjøfarts- og industriminister (fra juni 1913 sosial-, handels-, industri- og fiskeriminister) i Knudsens 2. regjering. Ved stortingsvalget 1912 ble han igjen valgt inn på Stortinget og satt der 1913X21; i hele denne perioden var han president i Odelstinget, bare avbrutt av tiden som statsråd. Han ble siste gang valgt inn på Stortinget for perioden 1925X27, men døde før perioden var omme.

På Stortinget kom han med en gang inn i Sosialkomiteen, hvor han var formann 1906X08; i sin andre lange stortingsperiode var han medlem av Justiskomiteen (formann 1914X15 og 1916X18). I disse årene ble grunnlaget lagt for en stordel av den sosial- og trygdelovgivning som, sammen med konsesjonslovene og store lovreformer innenfor familieretten og arbeidsretten, skulle bli viktige byggesteiner i arbeidet med å utvikle Norge frem mot et moderne velferdssamfunn. Castberg stod midt oppe i dette arbeidet fra første stund, og en rekke av de viktige lovene fra denne tiden ble drevet frem og fikk sitt innhold i stor grad gjennom hans sterke engasjement. 1919X21 var han dessuten leder for Stortingets avholdsgruppe.

I unionsspørsmålet stod Castberg for en kompromissløs linje, og var på mange måter en av de sterkeste kreftene bak den prosessen som førte frem til unionsoppløsningen. Christian Michelsen prøvde også å få ham med i regjeringen våren 1905, men det strandet på Michelsens valg av Wilhelm Olssøn som forsvarsminister; Castberg ville heller ha XhaukenX Georg Stang. I de dramatiske begivenhetene sommeren og høsten 1905 kom Castberg derfor til dels til å bli stående på sidelinjen, i sterk opposisjon til en del av de valg regjeringen og stortingsflertallet gjorde. Han var skeptisk til Karlstadforliket, og som overbevist republikaner gikk han imot både opprettholdelsen av monarkiet og Bernadotte-tilbudet (om å tilby en svensk prins den norske tronen). Han holdt et flammende innlegg for republikk da Stortinget 31. oktober behandlet spørsmålet om Norges fremtidige statsform og var blant initiativtakerne til en oppfordring om å stemme nei ved folkeavstemningen om kongevalg 13. november, men valgte å bøye seg for avstemningsresultatet.

Karakteristisk for Castberg er at nasjonale og sosiale spørsmål veves inn i hverandre. Han var tilhenger av et sterkt forsvar, men samtidig argumenterte han for at forsvarsutgiftene måtte veltes over på den bedrestilte del av befolkningen, og forsvarsorganisasjonen demokratiseres slik at vanlige folk kunne identifisere seg med den.

Også jordspørsmålet hadde for Castberg en sosial og en nasjonal side. Målet var å lette adgangen for landarbeidere og husmenn til å skaffe seg egen jord og eget hjem. 1899 ble han formann i den departementale jordlovkomiteen, sometter noen års arbeid la frem forslag til en lov om en egen statsbank for lån til slike formål; Den Norske Arbeiderbruk- og Boligbank ble opprettet 1903, og ved en ny lov 1915 ble den supplert med Den Norske Stats Småbruk- og Boligbank.

Over tid fikk jordspørsmålet en sentral plass i Castbergs nasjonale tenkning. Begrunnelsen var at en småbruker som eide sin egen jord og hadde sitt eget hjem, også ville være villig til å forsvare landet i tilfelle krig. Dessutenutgjorde småbrukerne et stabilt sosialt element i en tid preget av stadig større avstand og konfrontasjoner mellom sosiale klasser. 1921 uttalte Castberg: XSocialt og politisk er det av den største betydning for samfundet at landets arbeidende befolkning saaledes blir medeiere av landets jord. Den jorddyrkende befolkning er samfundets rygrad. Den er det stabile, bevarende element. Den er retfærdig og sund, fordi den lever ikke av andres, men av sit eget arbeide og fordi den henter sin kraft og sin fornyelse fra selve naturen.X

Også hans syn på konsesjonslovene rommet flere aspekter. Det skulle bli vanskeligere for utenlandsk kapital å kjøpe opp norske naturressurser, men Castberg satte også frem samfunnsinstitusjonelle krav som forsamlingslokaler, kooperativer og arbeiderboliger. Denne hans kapitalismekritikk kom også klart frem i begrunnelsen for en ny arbeidervernlov 1915: XDen arbeidervirksomhet som ikke kan by menneskelige vilkaar for sine arbeidere, den har ingen ret til at eksistere; for det er dog menneskene det først kommer an paa; ikke at tjene penger, men at skaffe menneskene levelige vilkaar, kan en bedrift ikke det, saa har den ingen ret til at eksistere. Man kan kalde det teori saa meget man vil, jeg mener, det er en rigtig teori, at bedrifterne ikke skal leve paa arbeidernes sultevilkaar, paa urimelig lang arbeidstid, det har ingen bedrift lov til at leve paa.X

Sitatet er typisk for Castberg. Det viser at han hadde en sterk tro på at det var mulig å omforme samfunnet lovveien. Han mente nok også at denne samfunnsomformingen i et lengre perspektiv ville gjøre det mulig for Norge som nasjon og for norsk industri å konkurrere med andre lands industrier. Men for ham var reformene først og fremst helt avgjørende for å skape levelige vilkår for arbeiderklassen og for å kunne styrke solidariteten og det nasjonale fellesskapet. For gjennom de sosiale reformene ville arbeiderklassen også få noe å forsvare.

Castbergs sosiale engasjement omfattet også de mest private forhold. 1914 hevdet han: XDet har meldt sig med stadig stigende styrke, at civilisationen og fremskridtet kræver, at samfundet i sin helhet verner om barnet og derigjennem verner om den kommende generation.X Et lands sivilisasjonsnivå, mente han, kunne måles på barns og kvinners rettigheter. Han var en av dem som ivret for kvinners stemmerett, men han fremhevet også betydningen av lovbestemmelser om barselpenger og gratis jordmorhjelp for gifte og ugifte kvinner, og det var i hans tid som justisminister at Norge fikk en for sin tid liberal skilsmisselov (1909). Uten hans innsats ville heller ikke de såkalte XCastbergske barneloverX ha blitt drevet igjennom i Stortinget 1915. De forente to prinsipper: samfunnet tok ansvar for inndriving av farsbidrag, og utenomekteskapelige barn fikk rett til navn og arv etter faren.

Ingen i hans samtid var så godt orientert om den internasjonale sosialpolitiske debatten som Johan Castberg. Han kunne ha endeløse innlegg i stortingssalen, var grundig og tørr. Da han døde skrev Aftenposten, en av hans argeste motstandere: XMan hørte ham sjelden med lyst, men alltid med noe utbytte.X Castberg hadde en sterk tro på at det var mulig å endre samfunnet og forsone og regulere klassemotsetninger ved hjelp av lovgivningen. Han mente det parlamentariske systemet opphevet skillet mellom stat og samfunn, og at staten hadde rett og plikt til å innordne individer og klasser under samfunnets fellesvilje. Han talte varmt om individets rettigheter, om kvinners og menns rett tilå stemme, om kvinners rett til utdanning og yrke og om barns rettigheter, om arbeidernes rettigheter til å organisere seg osv., men disse rettighetene måtte veies imot det nasjonale fellesskapets interesser. Dette viser spennvidden i Castbergs sosiale og politiske engasjement: Han var like opptatt av å regulere interessekampen i samfunnet som å hjelpe de svakeste av de svake i fellesskapet.

===Verker===

''Trykt materiale''
* Om almindelig stemmeret, Stavanger 1890
* Om begivenhederne i 1905, 1906
* Lovfæstet mægling og voldgift, 1911
* Dagbøker 1900X1917, 2 bd., (posthumt) 1953


'' Etterlatte papirer''
* Håndskrevet Dagbok 1879X1881, håndskrevne brev, utklippsbøker m.m. finnes i Håndskriftsaml., NBO (samling nr. 381)



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Johan_Castberg/utdypning Johan Castberg]
* Johan Castbergs dagbøker (se ovenfor)
* Stud. 1880, 1905
* biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
* W. Keilhau: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
* A. Sveum: Johan Castberg og sosialpolitikken, h.oppg. UiO, 1940
* biografi i Haffner, bd. 1, 1949
* J. S. Worm-Müller: XJohan CastbergX, i J. Castberg: Dagbøker 1900X1917, bd. 1, 1953
* T. Aasland: Fra arbeiderorganisasjon til mellomparti. Det Radikale folkepartis (Arbeiderdemokratenes) forhold til Venstre og sosialistene, 1961
* L. Mjeldheim: Folkerørsla som vart parti. Venstre frå 1880-åra til 1905, 1984
* Ø. Bjørnson: X'Hvad vil mit kald blive?' Den unge Johan CastbergX, i G. A. Ersland, E. Hovland og S. Dyrvik (red.): Festskrift til Historisk institutts 40-års jubileum 1997, Bergen 1997
* R. Slagstad: De nasjonale strateger, 1998



===Portretter m.m.===

''Kunstneriske portretter''
* Plakett i bronse, 1963; i Kastanjehagen ved den gamle Tollboden i Brevik

Johan giftet seg med Karen Kathrine Anker cirka 1892. Karen (datter av Herman Anker, Postmester og Marie Elisabeth 'Mix' Boisen) ble født cirka 1867 , Oslo; døde cirka 1932. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} forfatter

Torgrim giftet seg med Ida Anker 13 Nov 1896. Ida (datter av Herman Anker, Postmester og Marie Elisabeth 'Mix' Boisen) ble født 10 Jun 1870 , Sagatun. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skipsreder

Notater:

{geni:occupation} Lærerinne

Notater:

{geni:about_me} '''Frede Castberg''', (1893-1977) Jurist.

Foreldre: Sorenskriver og statsråd [http://www.geni.com/people/Johan-Castberg/6000000009848799572 Johan Castberg] (1862X1926) og [http://www.geni.com/people/Karen-Kathrine-Anker/6000000009848799566 Karen Kathrine Anker] (1867X1932). Gift 1) 12.4.1921 med [http://www.geni.com/people/Synn%C3%B8ve-Castberg/6000000016160444297 Synnøve Reimers] (23.10.1900X1990; hun gift 2) 1925 med [http://www.geni.com/people/Frits-von-der-Lippe/6000000016160710027 Frits von der Lippe], 1901X88), datter av konsulent [http://www.geni.com/people/Gustav-Einar-Reimers/6000000016160433346 Gustav Einar Reimers] (1876X1941) og [http://www.geni.com/people/Ragnhild-Karoline-Cally-Noeggeroth/6000000016159655994Ragnhild Caroline XCallyX Monrad] (1879X1950), ekteskapet oppløst 1925; 2) 7.2.1927 med [http://www.geni.com/people/Ella-Anker/6000000016163179495 Ella Anker] (19.5.1903X8.6.1974), datter av overingeniør [http://www.geni.com/people/Nils-Anker/6000000003618270746 Nils Botvid Anker] (1878X1943) og [http://www.geni.com/people/Gudrun-Anker/6000000003618278613 Gudrun Nilssen] (1875X1958). Dattersønn av [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96); svoger av [http://www.geni.com/people/%C3%98yvind-Anker/6000000003604410709 Øyvind Anker] (1904X89) og [http://www.geni.com/people/Synn%C3%B8ve-Anker-Aurdal/6000000006329955400 Synnøve Anker Aurdal] (1908X2000); fetter av [http://www.geni.com/people/Frits-von-der-Lippe/6000000016160710027 Frits von der Lippe] (1901X88) og [http://www.geni.com/people/Jens-von-der-Lippe/6000000016160690136 Jens von der Lippe] (1911X90).

Frede Castberg var en sentral skikkelse i norsk rettsvitenskap gjennom store deler av 1900-tallet. Som professor ved Universitetet i Oslo i 35 år og lærebokforfatter leverte han viktige bidrag innen statsforfatningsrett, forvaltningsrett, folkerett og rettsfilosofi. Han spilte også en viktig rolle som pådriver for statsvitenskap som eget universitetsfag.

Han ble født inn i et politisk miljø, som sønn av den radikale venstremannen Johan Castberg. XPolitikken var luften vi åndet inn i,X sier Frede Castberg i sine erindringer, Xdet nasjonale, unionsfiendtlige syn var det selvfølgelig riktige, X gyldig som en religiøs tro.X Oppvekstmiljøet betydde utvilsomt mye for Frede, og hans kjærlighet og beundring for faren varte livet ut, men selv engasjerte han seg aldri i politikk, her valgte han betrakterens rolle. I mangt og mye må far og sønn ha vært kontraster, den stridbare og dominerende politiker og den fredsommelige og vennesæle universitetsmann.

Castberg tok examen artium 1911 og juridisk embetseksamen 1914. Etter dommerfullmektigtid i Vadsø og studier i Frankrike og Storbritannia ble han universitetsstipendiat 1919, tok den juridiske doktorgrad 1921 over emnet Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft, og ble professor 1928.

Selv om han ble utnevnt som professor allerede i en alder av 35 år, gav ikke starten på hans akademiske løpebane grunn til de helt store forventninger. Doktoravhandlingen var spinkel og altfor preget av den konstruktive metode til å få gjennomslagskraft. Da han søkte professoratet, var det først etter flere omganger med tre mot to stemmer i den sakkyndige bedømmelseskomité at han ble erklært kompetent til embetet. Men det var vekst i Castbergs forfatterskap, både i kvalitet og bredde, og han ble etter hvert en av forgrunnsfigurene ved det juridiske fakultet. Han ble dekanus ved fakultetet, og var i to perioder universitetets rektor (1952X57).

Som fagkrets hadde Castberg statsforfatningsrett, forvaltningsrett og folkerett. I det meste av de 35 år han var professor, var han landets eneste universitetslærer i disse fag, med den autoritet som fulgte med det.

Under den annen verdenskrig satt Castberg en kortere tid arrestert av tyskerne. Etter å ha fått varsel om en ny arrestasjon kom han seg i februar 1944 over til Sverige, og tilbrakte resten av krigstiden dels i Stockholm, dels i London sammen med den norske regjering.

Som hans hovedverk må regnes Norges statsforfatning i to bind, som kom i første utgave 1935 og var tilegnet minnet om hans far. I motsetning til sine forgjengere, Aschehoug og Morgenstierne, tok Castberg i sin fremstilling konsekvensen av de forandringer i vår statsskikk som innføringen av parlamentarismen hadde medført. I mer enn en menneskealder var boken pensum i det juridiske studiet, og den er fremdeles et sentralt referanseverk i forfatningsrettslige spørsmål. Nytt i boken var et eget kapittel om konstitusjonell nødrett, som senere skulle få en uant aktualitet under den tyske okkupasjonen og London-regjeringens virksomhet under krigen.

Etter forfatningsretten stod forvaltningsretten for tur. Innledning til forvaltningsretten kom 1938. Boken var et nybrottsarbeid. Det fantes den gang ingen generell forvaltningslovgivning, og materialet for fremstillingen ble derfor først og fremst domspraksis, som hadde hatt til avgjørelse om det i forvaltningen var gjort feil som førte til at en avgjørelse var ugyldig eller gav grunnlag for erstatningsansvar. Det var derfor en forvaltningsrett sett mer fra domstolenes synspunkt enn fra administrasjonens. Etter den forvaltningsrettslige lovgivning som vi har fått etter den annen verdenskrig (forvaltningslov, offentlighetslov, ombudsmannslov), har boken nå mest historisk interesse.

I folkerett skrev Castberg foruten en lærebok for juridiske studenter en rekke større og mindre avhandlinger, mange av dem på engelsk og beregnet på et internasjonalt publikum. En praktisk viktig rolle spilte han som folkerettskonsulent for Utenriksdepartementet i mer enn 50 år; hans utredninger for departementet er trykt i to bind. Han sier selv i sine erindringer at Xfor meg personlig, med mine utpregede tilbøyeligheter til spekulasjon og abstrakt tankevirksomhet, har det vært til uvurderlig nytte at jeg gjennom mange år stadig har vært tvunget til å beskjeftige meg med rent konkrete, folkerettslige spørsmålX.

Fra sin tidlige ungdom var Castberg fengslet av rettsfilosofiske og metodologiske problemstillinger, noe som på den tid var sjelden blant norske jurister. Han foreleste over rettsfilosofi, og i boken Rettsfilosofiske grunnspørsmål, som også er utgitt på engelsk, gav han en samlet fremstilling av sitt syn. Han stod som forsvarer av den tradisjonelle oppfatning at et lands rett er et system av bindende normer for menneskelig opptreden, og at det er rettsvitenskapens oppgave å klargjøre og fremstille disse normer. Mot dem som, i likhet med den danske jurist og rettsfilosof Alf Ross, hevdet at den eneste form for juridisk virksomhet som kan gjøre krav på betegnelsen 'vitenskap', er forutsigelser om hvordan domstolene vil avgjøre de og de spørsmål, fremholdt Castberg at dette er rettssosiologi, ikke rettsvitenskap. Den egentlige rettsvitenskap er etter sin art dogmatisk, og for norsk retts vedkommende med utgangspunkt i det han kalte Xpostulatene om grunnlovens og sedvanerettens gyldighetX. I den lille boken Rett og revolusjon i Norge omtaler han en rekke mer eller mindre revolusjonære bevegelser i Norge, fra XbondeoppløpeneX 1818 til AKP(m-l) i 1970-årene, og ender opp med en drøftelse av revolusjonen som etisk problem.

Castberg fremhevet ofte den juridiske tenknings egenart, men hadde også et åpent blikk for den sosiale og politiske virkelighet, og dermed også for statsvitenskapelige og rettssosiologiske problemstillinger. Det var Castberg som tok initiativet til å få organisert det statsvitenskapelige studium ved Universitetet i Oslo. I sine erindringer gir han også uttrykk for en meget positiv vurdering av den rettssosiologiske forskning ved fakultetet, den gang knyttet til Vilhelm Auberts navn. Han fremholdt hvor verdifullt det var å få juridisk forskning og praksis belyst av forskere som forstår virksomheten, men samtidig kan se den utenfra og plassere den i dens sosiale sammenheng.

Som en av de få norske jurister i sin samtid erklærte Castberg seg som tilhenger av naturretten, forstått som fundamentale rettsprinsipper som samfunnsordningen plikter å respektere. Han så dette som en logisk forutseting for ideen om menneskerettighetene, som har fått slik internasjonal renessanse etter den annen verdenskrig. Menneskerettighetene, og det internasjonale vern om dem, ble etter hvert sentralt for ham både i teoretisk og praktisk arbeid. I 10 år var han Norges representant i den europeiske menneskerettighetskommisjon, og han skrev også en bok om Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene.

Frede Castberg ble mer kjent også utenfor juristenes krets enn det blir de fleste juridiske professorer til del. I radioforedrag, tidsskriftartikler og småskrifter vendte han seg til en bredere allmennhet. Hans langvarige virksomhet som universitetsrektor bidrog naturligvis også til å gjøre hans navn kjent. Rikskjendis for alvor ble han etter at han var gått av som professor, da han 1966 holdt fem halvtimes kåserier i fjernsynet, ubundet av manuskript, ompolitiske minner fra hans tidlige barndom og frem til 1950. Det var i fjernsynets barndom, og det fantes bare den ene kanalen, som hele folket fulgte med i. Castberg forteller i sine erindringer at aldri hadde han opplevd maken til reaksjon på noe han hadde talt eller skrevet. XBrev har strømmet inn til meg, ukjente folk på gaten har stanset meg og snakket om disse kåseriene.X

Castbergs anerkjennelse var ikke begrenset til Norge. Han var æresdoktor ved en rekke utenlandske universiteter, og hadde fra 1962 til kort før sin død det ærefulle verv som preses (styreformann) ved Folkerettsakademiet i Haag. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden 1954 og hadde også en rekke utenlandske ordener.

Castberg var usvekket og i fullt arbeid til hjertet sa stopp i 1977, han var da 84 år gammel. Noe av det siste han arbeidet med, var tilværelsens store problemer om viljens frihet, skyld og ansvar. Det var et emne som han hadde vært opptatt av fra ungdommen av, og han rakk før sin død å holde en serie radioforedrag om det. En artikkel til Samtiden om samme emne ble levert til redaktøren to dager før hans død.

Vidsyn, humanitet og toleranse var grunnleggende trekk i Frede Castbergs personlighet. Han hadde en usedvanlig evne til å komme ut av det med mennesker og dempe konflikter og motsetninger. Hans sterke stilling i sin samtid skyldtes ikke bare hans faglige autoritet, men også i høy grad hans menneskelige egenskaper.

===Verker===

* Bibliografi i Legal Essays. Festskrift til Frede Castberg, 1973, fortsatt i DNVA Årbok 1978

''Et utvalg''
* Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft, dr.avh., 1920
* Mellomfolkelig rettspleie, 1925
* Norges statsforfatning, 2 bd., 1935 (3. utg. 1964)
* Folkerett, 1937
* Innledning til forvaltningsretten, 1938
* Rettsfilosofiske grunnspørsmål, 1939
* Arven fra Eidsvoll. Norges grunnlov (sm.m. P. Berg og S. Steen), 1945
* Norge under okkupasjonen. Rettslige utredninger 1940X1943, 1945
* Norsk livssyn og samfunnsliv, 1949
* Utredninger om folkerettsspørsmål 1922X1941, 1950
* Studier i folkerett, 1952
* Utredninger om folkerettsspørsmål 1942X1951 og om inngåelse av traktater 1930X1951, 1952
* Statsreligion og kirkestyre. Utredning avgitt 21. november 1953 etter oppdrag av Kirke- og undervisningsdepartementet, 1953
* The Norwegian way of life, London/Oslo 1954
* Freedom of speech in the West. A comparative study of public law in France, the United States and Germany, 1960
* Retten og staten, 1966
* Naturrett og menneskerettigheter, 1967
* Minner om politikk og vitenskap i årene 1900X1970, 1971
* Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene, 1971 (eng. utg. Leiden 1974)
* Rett og revolusjon i Norge, 1974


===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon : [http://snl.no/.nbl_biografi/Frede_Castberg/utdypning Frede Castberg]
* Frede Castbergs egne skrifter (se ovenfor)
* forfatterens personlige erindringer om Castberg
* HEH 1973
* T. Opsahl: minnetale i DNVA Årbok 1978
* J. Andenæs: XFrede CastbergX, i Lov og rett nr. 5/1997, s. 293X301
* T. B. Hjorthaug: Frede Castbergs statskirkeoppfatning, Institutt for offentlig retts skriftserie 1998 nr. 4, 1998



===Portretter m.m.===

* Maleri (halvfigur) av Agnes Hiorth, 1958; UiO

''Fotografiske portretter''
* Portrett i Legal Essays,1963
* Portrett på omslaget av Minner,1971
* Portrett i DNVA Årbok 1978

Frede giftet seg med Ella Anker 7 Feb 1927. Ella (datter av Nils Botvid Anker og Gudrun Nilssen) ble født 19 Mai 1903 , V. Aker, Oslo; døde 8 Jun 1974. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Frede giftet seg med 12 Apr 1921. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]