Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} '''Peder Hertzberg''', Sogneprest

Født 4. juli 1728, fødested Davik i Eid (nå Bremanger), Sogn og Fjordane, død 1. januar 1802, dødssted Finnås (nå Bømlo), Hordaland. Prest. Foreldre: Sogneprest Niels Jensen Hertzberg (1693X1764) og Dorothea Cathrine Harboe (ca. 1695X1743). Gift 21.9.1758 med Christiane Winding (10.9.1737X22.6.1801), datter av sogneprest og prost Niels Jensen Winding (1697X1757) og Johanne Christine Sims (1708X1801). Far til Niels Hertzberg (1759X1841); farfar til Nils Hertzberg (1827X1911); farfars far til Halfdan Hertzberg (1857X90; se NBL1, bd. 6).

Peder Hertzberg var sogneprest i Finnås i nesten 40 år og en fremtredende representant for 1700-tallets XnaturteologiskX tenkende prestestand.

Hertzberg var født i Norge, men vokste opp i Danmark, der faren i noen år var prest i Viborg på Jylland, og han fulgte med faren tilbake til Norge da denne 1744 ble utnevnt til sogneprest i Finnås. Han begynte å studere ved universitetet i København 1746, men måtte av økonomiske årsaker reise hjem etter tre år og ble ansatt som klokker i farens prestegjeld. 1752 tok han teologisk embetseksamen og vendte deretter tilbake til klokkerstillingen. 1754 ble hanpersonellkapellan hos faren; 1759 ble han XadjungeretX og utpekt til å overta sogneprestembetet, noe han også gjorde da faren døde 1764. Hertzberg satt som sogneprest i Finnås til sin død, og fra 1785 var han også prost i Sunnhordland.

Sogneprest Hertzberg var godt orientert om den teologiske utvikling i samtiden, og han hadde brede kunnskaper innenfor både klassiske og moderne språk. I tillegg hadde han naturvitenskapelige interesser. Allerede i barndomshjemmet ble han av faren innsatt i studiet av legekunst og botanikk, og i studietiden orienterte han seg videre innenfor naturvitenskap og medisin. Vitenskapelig kjent ble han særlig gjennom sin oppdagelse av det han tolket som en mineralholdig vannkilde på Finnås prestegård 1778. Dette funnet publiserte han en artikkel om ti år senere, og han reiste også en marmorstøtte ved kilden.

På jordbrukets og det lokale næringslivets område formidlet han nye innsikter til bøndene, bl.a. gjennom driften av prestegården. 1758 begynte han forsøk med dyrking av poteter, og den kunnskap han ervervet, spredte han videre til sognets bønder. 1763 forfattet han også et skrift om potetdyrking. I begynnelsen av 1770-årene var han med på å etablere et marmorbrudd i prestegjeldet (se Werner Christie, 1746X1822), og han ivret for at allmuen skulle produsere og ta i bruk tresko. Hans ideal var at landets innbyggere skulle øke produksjonen og bli mest mulig selvhjulpne, samtidig som moderat forbruk og XtarvelighetX skulle være den sosialetiske rettesnor.

Hertzberg ble også kjent gjennom sin legepraksis. I likhet med faren X og senere sønnen, prost Niels Hertzberg X hadde Peder Hertzberg store praktiske og teoretiske kunnskaper i medisin, og folk kom langveisfra for å søke hjelp hos ham. I sine kurer var han bl.a. opptatt av urtemedisin, elektrisitet og vannet fra prestegårdskilden.

Uten egentlig å kunne kalles opplysningsprest, forente Hertzberg i sin tenkning og praksis et bredt kulturelt og sosialt engasjement, der ortodoks forkynnelse og myndig administrasjon gikk hånd i hånd med klassisk dannelse og vidtgående naturvitenskapelig og medisinsk kunnskap. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1781. Som embetsmann forstod han seg selv som forbilde og foregangsmann i videste forstand. Han var sine menighetslemmers XfaderX, han brakte dem kunnskap og erfaring, han hadde vitenskapelig innsikt X og mente i alle disse aktiviteter å formidle Guds tale gjennom naturen og i åpenbaringen.

Som prest og embetsmann fikk Peder Hertzberg et meget godt omdømme blant sine overordnede, og 1796 gav kongen selv skriftlig uttrykk for sin anerkjennelse av hans mangeårige arbeid. Ved hans død utgav sønnen Niels en omfattende og meget sympatisk biografi over ham.

===Verker===

''Trykt materiale''
*Underretning for Bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge, Bergen 1763 (faksimileutg. Trondheim 1961)
*Forsøg til Beskrivelse af en mineralsk Kilde paa Findaas Præstegaard, funden 1778, I DKNVS Skr., Nye Samling, bd. 2, Trondheim 1788, s. 89X124

''Etterlatte papirer''
*Forsøg til en Beskrivelse af en mineralsk Kilde paa Findaas Præstegaard, funden 1778, i Håndskriftsaml., NBO (MS 4° 3182)
*materiale om en kompetansestrid 1793 mellom Hertzberg og sorenskriver Schiøtz vedrørende en søknad fra en prest Leganger om å sitte i uskiftet bo, i Håndskriftsaml., NBO (MS 8° 2148)
*brev fra Hertzberg 1785 om fossile funn, i DKNVS, Trondheim


===Kilder og litteratur===

*N. Hertzberg: Provst Peder Harboe Hertzbergs Biographie, København 1803
*biografi i Lampe, bd. 1, 1895, s. 203X205
*biografi i Ehrencron-Müller, bd. 4, 1927
*N. Hertzberg: Familien Hertzberg, dens oprinnelse og slektshistorie, 1932
*S. Steen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
*J. N. Brun: Visitats-Journal 1794X1812, Bibliotheca Norvegiæ Sacræ, bd. 19, 1951
*R. Kvideland: XPrestefolket som lækjararX, i Maihaugen 1999, s. 67X79


===Kunstneriske portretter===

*Maleri av ukjent kunstner, u.å.; gjengitt i N. Hertzberg: Familien Hertzberg (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 13



*Norsk biografisk leksikon: [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Peder_Hertzberg/utdypning Peder Hertzberg]

*arkivverket.no: [http://www.arkivverket.no/arkivverket/layout/set/print/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Sogneprest-Hertzberg-og-prestegaarden Sogneprest Hertzberg og prestegården]

*Til boka - Statsarkivet i Bergen:[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lampe&sideid=212&storleik= Peder Harboe Hertzberg]

*vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I76885&tree=IEA Peder Harboe Hertzberg]

Familie/Ektefelle/partner: Christiane Nielsdotter Winding. Christiane ble født 1 Apr 1737 , Ullensvang, Hordaland, Norge; døde 3 Jul 1801, Finnås. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

{geni:about_me} '''Niels Herzberg''', Sogneprest, [http://da.wikipedia.org/wiki/Dannebrogordenen ridder av Dannebrog orden].

Født 13. august 1759, fødested Finnås (nå Bømlo), Hordaland, død 21. oktober 1841, dødssted Ullensvang, Hordaland. Prest. Foreldre: Sogneprest [http://www.geni.com/people/Peder-Hertzberg/6000000007980851955 Peder Harboe Hertzberg] (1728X1802) og [http://www.geni.com/people/Christiane-Winding/6000000007980851962 Christiane Winding] (1737X1801).

Gift 1) 27.11.1786 med [http://www.geni.com/people/Maria-Weinwich/6000000009694512689 Maria Elisabeth Weinwich] (17.6.1759X28.3.1818), datter av rådmann [http://www.geni.com/people/Jan-Weinwich/6000000001892848675 Jan Nielsen Weinwich] (1718X1787) og [http://www.geni.com/people/Maria-Anna-Winding/6000000007980796827 Marianne Winding] (1731X1808);

Gift 2) 7.2.1823 med Anne Christine Egede Thomsen (18.4.1789X20.1.1860), datter av skipsfører Jan Thomsen (1747Xfør 1823) og Margrethe Bolette Egede Meyer (1746X1809). Far til Nils Christian Egede Hertzberg (1827X1911); farfar til Halfdan Hertzberg (1857X90; se NBL1,bd. 6).

Som tredje generasjons prest i [http://no.wikipedia.org/wiki/Hordaland Hordaland] representerte Niels Hertzberg et norsk prestedynasti. Som embetsmann kombinerte han god lokalkunnskap med stor autoritet og sosiale bånd til sine menigheter. Slikt ble lagt positivt merke til både av det øvrige embetsverk og av folk flest, og det har lagt grunnlaget for hans ry.

Hertzberg begynte 1776 på [http://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_katedralskole Bergens katedralskole] og ble dimittert derfra til universitetet i København 1778. Farens dårlige økonomi gjorde hans første opphold i København kort. Hjemme på [http://en.wikipedia.org/wiki/Finn%C3%A5s Finnås] underviste han sine yngre søsken, mens han på egen hånd leste klassiske språk. Fra ung alder hadde han også lært seg engelsk og fransk. I tillegg tilegnet han seg kunnskaper i landmåling og tegning. Selv ville han bli landmåler, men farens behov for hjelp i embetet seiret. 1783 avla han teologisk embetseksamen, og året etter ble han farens personellkapellan. 1786 ble han kalt til sogneprest i Kvinnherad. Hans økonomi ble etter hvert ganske trykkende, og til sist måtte han søke et bedre kall. Fra 1804 til sin død var han sogneprest i [http://en.wikipedia.org/wiki/Kinsarvik Kinsarvik] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Ullensvang Ullensvang]. 1810X32 var han prost i Hardanger og Voss prosti, et embete han nedla på grunn av dårlig syn.

Hertzbergs presteideal hadde tre viktige komponenter: Han ville være folkeoppdrager, forbilde og far for sine menigheter. Her opererte han ikke med skarpe skiller mellom religiøs og allmenn kultur; Vårherre styrte over alle menneskelige aktiviteter.

Folkeoppdrageren Hertzberg kombinerte en teologisk ortodoks prestekultur med opplysningstidens syn på hva som var nyttig og sedelig. Han ville utbre bibelkunnskap blant folk flest og grep her til nye arbeidsformer. 1815 opprettethan et eget bibelselskap i Ullensvang, som etter 20 år hadde delt ut 600X700 bibler og nytestamenter. Samtidig var hans prestegårder moderne mønsterbruk, og han så gjerne at bøndene lærte av hans eksperimenter. I Kinsarvik støttet han opprettelse av leseselskaper fordi det gav folk flest bedre orientering og økte kunnskaper X vel å merke ved hjelp av Xgod litteraturX. Og selvsagt var han en aktiv skolemann, forbedret opplæringen av skolelærere og motiverte bøndene til å se verdien av skolegang.

Som forbilde var det særlig de moralske aspekter Hertzberg la vekt på. Han unnvek åpne konflikter med sine menigheter og engasjerte seg sterkt i arbeidet i forlikskommisjonene fra de ble opprettet 1797. Han oppfordret til barmhjertighet gjennom pengeinnsamlinger til nødstedte i og utenfor lokalsamfunnet. Hans mange teknisk-vitenskapelige interesser skulle sette ham istand til å forstå skaperverket X til praktisk nytte for medmennesker. Hertzberg fortsattemed landmåling, og han foretok astronomiske og meteorologiske observasjoner. Sine instrumenter laget han selv, blant annet barometre, termometre og en elektrisérmaskin. Hans arbeid fikk et alvorlig tilbakeslag 1806, da Ullensvangprestegård ble nesten helt ødelagt av en orkan.

Hertzbergs rolle som far for sine menigheter viser både de autoritære og de positive sidene ved det førmoderne presteidealet. Han ønsket i beste hensikt, men også med alle tilgjengelige midler, å forandre viktige sider ved folkekulturen, blant annet alkoholbruk, nattefriing og samværsformer. Tigging og omstreiferi ville han ha slutt på, og han prøvde å forbedre det lokale fattigvesenet. Samtidig opparbeidet han seg et ry som vaksinator og helbreder og søkte stadig nye kunnskaper innenfor medisinen. Mye hadde han lært av sin far, annet leste han seg til, og under et opphold i København 1803 fulgte han også medisinsk undervisning. Han var tidlig ute med massevaksinasjon mot kopper, noe han skrev flere artikler om. Sitt syn på folkekulturen gav Hertzberg klart til kjenne gjennom en topografisk beskrivelse av Kinsarvik prestegjeld, utgitt 1817X22. Han viser her store kunnskaper om X men også distanse til X bøndenes livsform og idealer. Bare slik kunne han både forstå og rettlede X som den gode far.

Hertzberg gjorde en viss politisk innsats, blant annet som medlem av det overordentlige Storting 1814, der han argumenterte for at en union med Sverige var realpolitisk nødvendig. Hans offentlige utspill skapte furore blant tilhengerne av norsk selvstendighet.

Hans mange embetsfortjenester skaffet ham 1811 ridderkorset av Dannebrogordenen, og hans vitenskapelige innsats gjorde ham 1806 til medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.

I fortalen til sin oversettelse av W. H. Bretons Excursions sluttet Hertzberg seg til de mange som 1835 angrep J. S. Welhaven for hans dikt Norges Dæmring. Som svar på dette angrepet skrev Welhaven diktet XTil Provst Nils HertzbergX.

Mange av samtidens betraktere var enige om at det Hertzberg ikke oppfylte gjennom kunstferdige prekener og nyanserte standpunkter, det tok han igjen i pedagogisk begavet formidling overfor folk flest. Selv vedkjente han seg en uttrykksform som tok lite hensyn til ytre former; han var utålmodig, med en hang til satire og ironi. I mangt kunne han minne om sin biskop, Johan Nordal Brun, som satte ham høyt og fremmet hans sak. Niels Hertzberg forble til sin død en ortodoks, polyhistorisk geistlig embetsmann. Alt han gjorde hadde røtter i et tradisjonelt presteideal, mens det polyhistoriske ikke brakte ham lenger enn til en kunnskapsmessig åpenhet som ikke nødvendigvis artet seg som dypere forståelse. Niels Hertzberg beskrev sin innsats slik på sine gamle dager: XDette er jeg mig bevidst at have, efter mine Evners Maal, arbeidet paa som Religionslærer, at 'Unge kjende Gud, og Gamle hver sin Pligt.'X

===Verker===

''Utgivelser''

*Provst Peder Harboe Hertzbergs Biographie, København 1803 (særtrykk i L. N. Fallesen (utg.): Theologisk Maanedsskrivt for Fædrelandets Religionslærere, nr. 2, København 1803, s. 266X318)
*XNoget om Vaccinationen eller Frelsekopperne i Søndre Bergenhuus Amt i NorgeX, i Nyt Bibliothek for Physik, Medicin og Oeconomie, nr. 5, København 1803, s. 113X132
*XFemten Aars meteorologiske Iagttagelser, affattede i Tabeller, tilligemed nogle deraf foranledigede AnmærkningerX, i Historisk-Philosophiske Samlinger, nr. 5, del 1, Kristiania 1813, s. 171X186
*XNoget om Kingservigs PræstegjeldX, i Budstikken, I, nr. 86X87, Kristiania 1817X18
*Oversættelse med Anmærkninger af det Interessanteste af [W.H. Breton:] 'Excursions in New South Wales, western Australia and Van Diemens Land During the Years 1830, 31, 32, 33'. Med Fortegnelse over hvad Oversætteren har ladet trykke og hans Selv-Biographie, Bergen 1835
*N. Hertzberg (utg.): Af Provst Nils Hertzbergs Optegnelser fra Ullensvang i Hardanger, i BHFS, nr. 8, Bergen 1902

''Utrykt materiale''
*En rekke brev, meteorologiske observasjoner og en ordsamling fra Kinsarvik (1833), i NBO


===Kilder og litteratur===

*Oversættelse af (...) Excursions in New South Wales (se over)
*C. Hauch: Minder fra min Barndom og min Ungdom, København 1867 biografi i NFL, bd. 2, 1888
*D. Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede, bd. 1, 1884
*Lampe, 1895
*H. G. Heggtveit: Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede, bd. 1, 1905X11
*N. Hertzberg: Fra min barndoms og ungdoms tid 1827X1856, 1909
*biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
*N. Hertzberg: Familien Hertzberg, dens oprinnelse og slektshistorie, 1932
*S. Steen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
*H. Nilsen: Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift i biskopene Pavels' og Neumanns tid, 1949
*J. N. Brun: Visitats-Journal 1794X1812, (Bibliotheca Norvegiæ Sacræ 19), 1951
*H. Nilsen: Skolestell og folkeopplysningsarbeid i bygdene i Bergens stift 1800X1850, 1953
*R. Kvideland: XPrestefolket som lækjararX, i Maihaugen Årbok 1999, Lillehammer 1999, s. 67X79

===Portretter m.m.===

''Kunstneriske portretter''
*Blyanttegning av Exdorff, senere litografert; gjengitt i selvbiografien (se ovenfor, avsnittet Verker), 1835, s. 229

===Kilder===

*Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Niels_Hertzberg/utdypning Niels Hertzberg]

*no.wikipedia.org: [http://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Hertzberg_%28prost%29 Nils Hertzberg]

*arkivverket.no: [http://www.arkivverket.no/arkivverket/layout/set/print/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Sogneprest-Hertzberg-og-prestegaarden Sogneprest Hertzberg og prestegården ]

*Hertzberg, Sorenskriver Nils Hertzberg, (Fabritius og sønners boktrykkeri, 25. sept 1931).

*Digitalarkivet, Arkivverket, Vigde i Bergen 1663-1815, nr 15582.

*Digitalarkivet, Arkivverket, FT801 Kvinnherad (Quindherred).




--------------------
I FT1801 for Kvinnherad er Niels og Maria Elisabeth oppført sammen med sine barn Mariane 12 år, Johanne Margrethe 5 år og Peder Harboe Hertzberg 3 år. Videre Maria Elisabeths mor, Mariane Weinwich, 72 år og 1.g. enke og hennes datter Henrikka 38 år ugift og sønn Didrik 37 år ugift. Også Niels' kusine Hylleborg Hertzberg 34 år ugift (senere g.m. presten i Eivindvik Niels Griis Alstrup Dahl) samt Maria Elisabeths søsterdatter Dorotea Svane, 20 år og ugift. [3]

Niels Hertzberg er en velkjent skikkelse i norsk historie. Han ble født på Finnås (Moster - Bømlo) mens hans far var sogneprest der. Niels fikk privatundervisning av sognepresten til Stordøen, Hans Paludan, senere av cand.theol. Werner Hosewinkel Christie som også lærte Niels å tegne situasjonskart siden han var 'landkonduktør' og noe fransk og engelsk. [1]

Kom til Bergen Skole 1776, ble dimittert av rektor Boalth for universitetet i 1778 og i løpet av 8 måneder tok han de to første eksamener og reiste hjem i 1779 da hans far ikke lenger hadde råd til å ha ham på universitetet. Niels underviste da sine søsken, han tegnet kart over Finnås prestegjeld som ga ham 40 rdl. Han studerte også gresk og latin selv.

I 1780 dro han til København, han planla å bli landmåler assistent, men istedet ble det teologisk embetseksamen i 1783 og i 1784 ble han pers. kapellan hos sin far i Finnås for 3 år.

I 1786 ble han kalt til Rosendal av grev Markus Gerhard Rosenkrone (utenriksminister 1780 - 84) som sogneprest i Kvinnherad. Der ble Niels til 1804. Da ble Niels' bror, Peder Harboe, hans etterfølger og Niels utnevnt til sogneprest i Kinsarvik (Ullensvang).

I 1806 ble han medlem av Norske Videnskapers Selskap i Trondheim, 1810 prost i Hardanger og Voss, 28.01.1811 ridder av Dannebrog orden.

Han ble valgt til det overordentlige stortinget i 1814. I 1815 opprettet han et bibelselskap i Ullensvang og fikk 200 bibler trykt på norsk i det engelske bibelselskapet.

Den 21.12.1832 tok han avskjed med sitt embete. De siste leveårene var han blind. [1]

Niels var en begavet mann, han hadde gode evner i mange fag og var ikke lite av en polyhistor. Han skrev og talte gresk, latin, fransk, tysk og engelsk - hadde gode kunnskaper i medisin, fysikk, kjemi, astronomi og landmåling. Han var også kjent som gartner, snekker og generelt nevenyttig. Samtidig var han beskjeden og ble karakterisert som den merkeligste prest Hardanger har hatt. Han var impulsiv og hadde satirisk lune, noe som ofte brakte ham i uleilighet, ofte angret han i ettertid på noe han hadde sagt eller gjort. Da Niels søkte embedet i Kinsarvik ga biskop J. N. Brun ham denne attesten: 'Skal Kingservik være et honorarium for den bergenske geistlighets mest talentfulle menn, så er unektelig hr. Niels Hertzberg mannen'. Han har gjennom sitt liv produsert en mengde skrifter og vitenskapelige verker. Niels har publisert mange skrifter, her kan nevnes:

1. Avhandling om vaksinasjon i Sunnhordland og Hardanger, 1802.

2. Biografi om sin far i 'Fallesens Magazin', 1803

3. Meteorologiske bemerkninger og en fysisk avhandling i magasinet for naturvidenskapene 1824 og senere i 'Historisk-philosofiske samlinger', 5. del om hans 15-årige meteorologiske observasjoner, barometer- og termometerobservasjoner, 1813.

4. Anonym brosjyre om å overgå til Sverige og gi kongen av Sverige suverenitet, Bergen 1814

5. Høydekart over jordens fjell, især de høyeste i Norge, 1825.

6. Oversettelse av Bretons 'Excurtions of Australia' med anmerkninger og oversetterens biografi, 1835.





Kilder [S31] Hertzberg, Sorenskriver Nils Hertzberg, (Fabritius og sønners boktrykkeri, 25. sept 1931).



[S13] Digitalarkivet, Arkivverket, Vigde i Bergen 1663-1815, nr 15582.



[S13] Digitalarkivet, Arkivverket, FT801 Kvinnherad (Quindherred).

Niels giftet seg med 28 Nov 1786, Nykirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gift 1796 med Jens Paludan, f. 15.03.1769 i Stordø, res.kap. i Rakkestad (Østfold) 1796, sogneprest i Høland hvor han 3 gamger ble plyndret av svenskene i 1814, prost i Nedre Romerike 1816, sogneprest Eker 1820. Døde 29.09.1830. Jens var sønn av sogneprest til Stordø, Hans Jensen Paludan, f. 1737 på Sjælland, d. 1792; og Kristine Lønborg, f. 1735 i Århus, d.1784. Dorthe og Jens fikk 6 barn (den yngste datteren giftet seg med sogneprest Wråmann). (kilde8).

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Domprost

{geni:about_me} Fra sitt 11. år fikk han undervisning av sogneprest Hans Paludan og fram til sitt 19. år. Da ble Christian dimittert til universitetet av rektor ved Bergen skole, prof. Arentz. Ved første eksamen fikk Cristian laud, ved annenex. ble det haud, til attestas (hovedeksamen) 1788 fikk han fra non til demis haud. Han ble pers. kapellan hos sin far1789. Christian ble sogneprest i Finnås 19.02.1802 og prost til Sunnhordland 07.02.1804. Den 12.04.1812 falt han og stuet foten under et besøk hos sin bor, Niels, i Kvinnherad og siden var han plaget med dårlig ben. I 1819 fikk han rosenfeber som slo seg ned i føttene. Han var nesten invalid, men skjøttet likevel sine oppgaver. Tilslutt ble han likevel så svekket at han tilkalte en pers. kap. i 1829. Petter Munch Brager ankom våren 1830, men da var allerede Christian død.

Christian ble 29.03.1797 g.m. Anne Margrethe Schielderup, f. 12.02.1777 d. 21.03.1826. Hun var datter av sorenskriver for Hardanger og Voss, Søren Schielderup og Matrine Knagenhjelm. Christian og Anne fikk ingen barn, men de hadde en pleiedatter Marie de Fine von Krogh.

Da Christian døde hadde Finnås hatt tre generasjoner Hertzberg som prester over 86 år. Menigheten på Finnås foreslo ved Christians død at broren Peders eldste sønn, Søren, skulle ta kallet ved odel. (kilde8).

Christian giftet seg med 29 Mar 1797. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gift 1796 med prost Adam Jalles fra Molde (f. 04.01.1761 d. 30.03.1827). 5 barn, eldste datter giftet seg med Rønneberg i Ålesund. (kilde8).

Familie/Ektefelle/partner: Adam Jalles. Adam ble født 4 Jan 1761 , Molde, Møre og Romsdal, Norway; døde 30 Mai 1827, Torvastad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Kvinherad, Prest

{geni:about_me} http://www.arkivverket.no/arkivverket/layout/set/print/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Sogneprest-Hertzberg-og-prestegaarden

Ble først undervist av broren Niels i Kvinnherad, senere 2 år ved bergen skole. Så ble han student i 1794 med laud, cand. theol. i 1799 med haud. 13.01.1800 ble han pers. kap. og huslærer hos sognepresten i Rakkestad. I 1803 ble Peder kalt til sogneprest i Kvinnherrad av grev Rosenkrone for å ta over etter sin bror Niels. I 1830 prost i Sunnhordland etter broren Christian. (kilde8).

Peder giftet seg med 20 Apr 1781. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Henninge Dorothea Dahl 3 Jan 1823. Henninge (datter av Henning Frimann Dahl og Inger Dorothea Nielsdatter Alstrup) ble født 1 Mai 1789 , Tysnes, Hordaland, Norway; døde 15 Nov 1874, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: E. Knagenhjelm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ingeniør-oberst

{geni:about_me} Peder ble offiser 1844 og sekondlt. i den Bergenske brigade i 1848. Oberst i 1888 og sjef for ingeniørkorpset i 1893.

Han var en tid stadsingeniør i Kristiania, gjorde senere tjeneste ved statens jernbaneanlegg, distriktingeniør på Oscarsborg og senere på Gardermoen. Han ble i 1882 ridder I av St.Olavs, i 1877 ridder av svensk Sverdorden og kommandør II av St.Olavs orden i 1896. (kilde8).

I 1857 overtok premierløitnant Peder Harboe H. stillingen som vann-, vei- og broleggingsinspektør i Christiania. Som forberedelser til byutvidelsene som skulle følge to år senere ble hans lønn hevet betraktelig. Samtidig ble stillingsbetegnelsen endret til stadsingeniør. Peder sa opp sin stilling i 1862 for å gå tilbake til militæret. [1]





Kilder [S51] OVA hist, Tor Are Johansen, (Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten), s 46.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Bodde ugift i Kristiania. (kilde8).

Notater:

{geni:occupation} Oberst

{geni:about_me} Johan var offiser 1848. Tok høyskolen med eksamen i 1852 og ble til slutt oberst i 1890. Avskjed i militæret 1901. Under Krimkrigen var han kommandant på Vardøhus. Var så ansatt i Trondheim for deretter å bo i Kristiania til sin død.

Johan fungerte som kanonkontrollør og reiste mye i utlandet. Han kontrollerte alle anskaffelser av kanoner, deriblant de som ble installert på Oscarsborg.

Han ble i 1865 ridder av Sverdorden (S) og senere samme år av Dannebrogsordenen (DK), i 1869 av Christusordenen (P) og i 1898 av Leopoldordenen (B). Ridder I av St.Olavs orden 1877 og kommandør II av den samme i 1901. (kilde8).

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: B. Utne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: M. Langballe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]