Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Biografi - Biography
Augustinus var antagelig sønn til Frantz Frantzsøn Flor i et første ekteskap. Vi kjenner ikke navnet til hans mor. I 1940 utkom artikkelen «Noko om etterkommarane i Høland til herr Frants Frantson Florentinus eller Italus». Denne artikkelen er helt klart utgangspunkt for hva svært mange romerikinger eller ætlinger av slike mener å vite om «slekten Flor». I en artikkel av Odd Ottesen om «Augustinus Frantssøns etterslekt» i NST, Bind XXXVIII, 2001, er denne seksti år gamle artikkelen på flere punkter korrigert, men til dels bare supplert. Ikke noe sted fremgår det direkte at Augustinus er sønn av herr Frantz Frantzsøn ltalianer, men alt tyder likevel på at så er tilfelle. For det første opptok etterkommere av både herr Augustinus Frantzsøn og (hans bror?) herr Laurits Frantzsøn navnet «Flor» i 1660-årene, og det er Augustinus' etterkommer Peter Flor som opplyser at stamfaren kom fra Firenze i Italia. Et annet holdepunkt gir Lucretia Frantzdatter, søster av herr Laurits Frantzsøn, som i 1594 tilstod å ha begått leiemål «vdj her Augustins gaard» i Høland. Når Lucretia har oppholdt seg en tid på prestegården i Høland, er det sikkert fordi hun har vært hos sin bror, herr Augustinus Frantzsøn. Det eneste som taler mot at Augustinus er sønn av herr Frantz Italianer, er at hverken herr Augustinus eller hans barn kan sees å ha eid noe av det jordegods som herr Frantz' hustru Margrethe Olufsdatter har eid. Men da herr Augustinus virker atskillig eldre enn sine presumptive søsken, Laurits og Lucretia, kan forklaringen ligge i at Augustinus er sønn av herr Frantz i et ekteskap før han ble gift med Margrethe Olufsdatter. Således er det ganske sikkert far og sønn som utsteder et brev i Oslo datert 14.06.1567. Der forklarte «Frantz waale sogneprest tiill Nannestad song och Augustinus Franszen» hvordan de forholdt seg da svenskene hærtok landet sist vinter. Herr Frantz og Augustinus ble fratatt «allt hues gaadz penninge och andit haffde», og endelig ble de tvunget til å sverge svenskene troskap. Med sitt brev forsikrer de at de for seg «och allewore eptherkommere» vil være den dansk-norske kongen tro og gjøre enhver «fiende modstand och affbreck aff jderste mackt och formue». Dette brevet er bare ett av flere med omtrent samme innhold. Også Høland ble hærtatt av svensketropper, men noe brev i den anledning kjennes ikke. Formodentlig har Augustinus Frantzsøn vært kapellan hos sin far, herr Frantz på Nannestad. Sannsynligvis har Augustinus senere samme år, 1567, blitt sogneprest til Høland. For i sin oppgave til Landkommisjonen 1661 viser daværende sogneprest, herr Jakob Mortenssøn Heide, i sin liste over prestebolets gods, til «en gammel jordebog, af Her Augustino Frantzøn concepered 1567». Da vi siden ser herr Augustinus iherdig føre saker på prestebolets vegne, er det mulig at han har laget denne jordeboken - angivelig fra 1567 - som noe av det første han gjorde i sitt embede. Det kan for øvrig meget vel være en oppdatert utskrift av «den rødeBog» (Biskop Øysteins jordebok), idet den bruker den gamle skyldenheten «øresbol». Det er naturligvis tenkelig at herr Augustinus i 1567 bare har vært kapellan til Høland, men 04.06.1571 er «Augustin Franszøn» i alle fall sogneprest i bygden. Da utsteder han sammen med lensmannen i Høland og en lagrettemann et brev om Bergsjøfossen og Ydersnesslora (Slora) i Høland. Herr Augustinus må i 1567 - eller først i 1571? - være svært ny som sogneprest til Høland. Hans formann, herr Ole Henrikssøn - som levde i 1556 - skal ha vært sogneprest der i 24 år, og herr Oles enke, Ingeborg Olsdatter, levde enda i 1585 på enkesetet Nordre Hemnes, Løken i Høland. Vi finner Herr Augustinus omtalt første gang i Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing» i juni 1572: «Thenn 3 søgne effther (27. juni). Suendt Knudtsen skall giffue Niels Christensen viij gden (gylden?) for huer elshudt, ij gden for huer oxehudt och skall Suend vere en bedragere till handt thet legger thet(!) fra seg om then Contract handt och her Augustinus haffde tilhobe,». Notisen er overstrøket. Augustinus blir nevnt som sogneprest 31.07.1575, da han sammen med en del utsendinger skulle undersøke og antegne det jordegods som kirken eide. (Oslo og Hamar Bispedømmes jordebok 1574-77 [Poul Huitfeldts Stiftsbog], side 109). Herr Augustinus førte ellers mange saker på prestebolets vegne. I juni 1573 ble herr Augustinus dømt til å gi tilbake den utferd han ulovlig hadde oppebåret etter Kjersti Bunes og etter Sjur Persson. «1573 then første syckne for sancti Hans dagh (20. juni) Poel H: (den eldre Huitfeldt). At hues (!) her Augustinus skal giffue tilbaghe hues han haffuer opboret j wdferd epther Kyrstyn Bunes och epther Siurd Persen, tesligiste her Matz j Marcker oc giffue 8 skilling j wdferdt epther thij otte [mere enghen ko epter seg epther her Trud oc her Claus recess». Strøket fra [. I januar 1579 opplyses at han skal avgi vitneprov for Oslo lagting angående landskylden av gården Voll (i Høland) hvor prestebolet eide en part: «3 Søgne for (24. januar). Jenns Kiossis och her Augustini proff om then landskyld aff Voldt skall steffnis paa Voldt att forfare huilche aff thennom som rett proffuitt haffuer vnder xij mendt, Onsdagen fore pindsdag (3. juni)». Notisen er overstrøket. Augustinus førte prosesser i1585 og 1586. I et brev fra 1422 bevitner Hr. Thorger Olufssøn (prest i Enebakk) hva Sæbjørn Bunes (Høland) og hans Moder har skjenket til Enebaks Prestebol i Mo i Hølands Sogn. Til brevet knyttes utdrag fra senere prov og dommerangående prestenes bygselsrett i denne gård (DN XVI 78): «6. Hr Augustinus Frandsøn Sognepræst till Hølland, vidner om Børger Moes forligelsis tilbud, med Sognepræsten Hr Povel paa Enebach, sampt hans tilstand om Byxle Retten somskulle fremdelis som før hen følge Enebachs Præsteboel Ao: 1585 d. 3 Augusti». Om Nordre Hemnes kom det til strid mellom herr Augustinus og hans sønn Cyprian, som satt som leilending på Hemnes. En tolvmannsdom av 23.08.1586 hadde slått fast at 1/3 av landskylden av Hemnes hage tilkom prestebolet. Men senere mente leilendingen, Cyprian, at dette tilkom ham som bruker. Han hadde ikke bygslet gården av prestebolet, og ble tildømt landskylden ved en 12 mannsdom av 12.08.1602. Herr Augustinus anket denne dommen inn for lagmannen i Oslo, og saken skulle «fore St. Pauli lagting» samme år. Saken ble imidlertid, «formedelst den stuere Sygdomb og Pestilentze som allevegne baade i Bye og Bygd fast grasserede», utsatt til «1. søgnedag etter Midtfaste» i 1603. De 12 menns dom ble underkjent, og herr Augustinus ble på prestebolets vegne tildømt landskylden. I 1602 ble herr Augustinus tilkjent ødegården Bøler som var benefisert Høland prestebol, men som i 1597 urettelig hadde blitt solgt. I 1591 var herr «Augustin Franssøn paa Høyland» en av tre representanter for geistligheten på Nedre Romerike ved hyldningen av kong Christian IV. Ved Herredagen på Akershus falt det 24.08.1599 dom i en sak mellom Tosten Tollevsen Fixen i Høland og sognepresten samme sted, herr Augustinus. Tosten hadde stevnet herr Augustinus for uten rett å ha beskyldt ham for hor i prestegården og derpå latt Tosten fengsle og føre til Akershus. Herr Augustinus ble frikjent for Tostens tiltale, idet flere personer kunne bevitne at Tosten titt og ofte hadde søkt seng med Else som tjente i prestegården hos Augustinus. Således vitnet Aasne Olsdatter at sommeren 1598 da Tosten kom til Elses seng, «da lagde hun her Augustini barnn fra sig i wuggen och tog Thostenn i faufnn, dog at hun mestenn altiid laae i sengenn hos dennum». Vi får også vite at vinteren1598-99 - «dend thiid her Augustinus giordt sinn søns Ciprians bryllup» - da redde Tosten og Else deres seng «vdj stuffuen i Løgenn prestgaard». Med til historien hører at Tosten var gift med Gudrun Steffensdatter, som på et tidspunkt dro til Follo for å søke sin bortløpne mann. Og samme vinter, da det ble tresket erter i prestegården, tok Tosten vel 3 kvarter i en sekk og gjemte i høygulvet. Han hadde også ofte brutt opp prestens kjeller og tatt øl og brød og gitt de andre drenger med seg. Herr Augustinus nevnes med patronymikon én gang i denne saken: «her Augustinus Vindtzenn», men at hans patronymikon var Frantzsøn, må anses som hevet over tvil. - Fixen er ikke gjenkjennelig som gårdsnavn i Høland. Augustinus var først gift med Ingeborg Bjørnsdatter som trolig enda levde i 1588. Han ble så gift annen gang med Elisabeth (Lisbet) Hansdatter før 1597. Han har hatt en rekke barn, og det har åpenbart vært barn i begge ekteskap, for han ble gift før januar 1597 med Elisabeth, og et barn - en datter - lå i vuggen sommeren 1598. I oktober 1608 stevnet kirkevergene i Høland, Eiven Hjellebøl, Mons Rakkestad og Pål Hellegård, - «CiprianHembnes I (..) Hølandt, Hans Augustinuszønn Borger wdi Opslow, Thertulianus Ahugustinusønn wdi Fitt sogenn, Ellin Ahugustinusz Daatter», samt deres søsken, verger og formyndere, for penger «theris Salige Fader Affgangen her Ahugustinus Frantzønn» hadde fått for å oppbygge prestegården. Dette hadde Augustinus unnlatt å gjøre, men partene ble forlikt. - Disse navngitte barna må alle være av Augustinus' første ekteskap med Ingeborg Bjørnsdatter, og det sammegjelder sønnen herr Ambrosius. Derimot kan Frantz Augustinusson - som må antas å være en av de i 1608 omtalte «søsken» - være av Augustinus' annet ekteskap. Det er ikke utelukket at det har vært flere barn som levet opp, enn de seks som her er nevnt. Herr Augustinus var av naturen en ganske bråsint mann. Han er sannsynligvis den herr Augustinus som ble beskyldt for å ha «bedrevet megen Modvillighed og iblandt andet skal have slaget Kirkevergen udi Ansigtet med Vinen, som Folket skulde med berettes». Lensherren på Akershus, Axel Gyldenstjerne, fikk 1592 brev fra regjeringsrådet om at han skulle stevne sognepresten for biskopen, hvor han skulle dømmes og straffes for denne opptreden (Norges Rigsregistranter III, side 232). Det ser imidlertid ut til at biskop Jens Nilssøn likte sognepresten vel. 03.01.1597 kom biskop Jens Nilssøn for å holde visitas i Høland. Herr Augustinus møtte ham på veien sammen med sønnen, herr Ambrosius, som var hans personlige kapellan. Da biskopen var kommet vel frem til Høland prestegård, lot han ved sin dreng overrekke herr Augustinus et eksemplar av «concionis funebris» [gravtale] som gave. Senere kom herr Augustinus opp på kammeret til biskopen og forærte ham noe vilt. Den følgende dag ble det holdt visitas i hovedkirken, hvor Herr Augustinus prekte. Samme dag holdt han gjestebud for biskopen. Biskopen sier at han var gjest hos herr Augustinus sammen med to borgere av Oslo «item lensmannen ock 2 aff kirkeværgene ock nogle bønderquinder iblant huilcke vaar en ved navn Birgitte Eid». Straks etter måltidet dro biskopen fra Høland, og herr Hans på Aurskog, herr Augustinus og sønnen Ambrosius, fulgte ham på veien. Ved Skreppestad, en mil fra prestegården, ga biskopen herr Augustinus lov å fare hjem, mens herr Ambrosius fulgte med til Aurskog. Biskopen nevner at det i kirken var to vakre kirkeklokker. Den største klokka i den gamle Løken kirke som nå er revet, hadde herr Augustinus og hans hustru gitt. Klokka har denne innskriften: «Udi ærlig og velbyrdig Offe Juuls Slotsherris paa Aggershusis Tid bleff denneKlokke støbt udi Osloe Aar 1588. Hrr. Augustinus Fransson Præst til Høland, Ingeborg Biørnsdatter». Augustinus var fortsatt sogneprest i Høland da han døde i 1604. Hans barn, Cyprianus, Hans, Tertullianus og Elin, deres søsken,verger og formyndere, ble stevnet for Oslo lagting «3. søgne etter vinternatten» i 1608 av kirkevergene i Høland for at deres far hadde fått full betaling av almuen for å bygge opp prestegården, men ikke hadde etterkommet dette. Det ble sluttet forlik i saken. 1

H. J. Huitfeldt-Kaas: Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572-1580, trykt 1895, side 16 (p. 30), side 41 (p. 79) og side 187 (p. 23). Nannestad Bygdebok, Bind I, side 491-492. E. B.: Noko om etterkomarane i Høland til Herr Frants Frantsson Florentinus eller Italus, Romerike Ættehistorielags Årbok, Bind I, side 168-169. Gudrun Johnson Høibo: Minister Finn Korens anebok (1958), side 343, 347-348, 358. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 544-545, 553, 596. Odd Ottesen: Augustinus Frantssøns etterslekt (Del B), NST, Bind XXXVIII 2001, side 16-19.

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Bjørnsdatter Bjørnsdatter. Ingeborg (datter av Bjørn Sevaldson Lunner og Fru Lunner) ble født cirka 1538 , Ringerike, Buskerud; ble døpt , Akershus, Norway; døde, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lisbeth Hansdatter. Lisbeth døde cirka 1610. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann i Høland, Sheriff, Lensmann

{geni:about_me} Bruker på Nordre Hemnes i Høland fra seinest 1600 og nevnt der fortsatt i 1630

Zyprian was a "lensmann i Holand" which we interpret as being a vassal,
police, sergeant or sheriff from Holand.

Biografi - Biography
Cyprian har muligens vært eldste sønn av herr Augustinus, med mindre Ambrosius har vært den eldste. Han ble gift vinteren 1598-99, og med sin ukjente kone har han etter alt å dømme hatt i alle fall fem barn. Nå er nær sagt det eneste holdepunktet (foruten sosiogeografiske forhold) for å peke ut mulige barn av Cyprian Hemnes selve navnet «Cyprian». Rent generelt må fornavn og «oppkalling» ansees som et høyst upålitelig argument for paternitet. Det man i ettertid kan rekonstruere som «oppkallingsregler» (eller endog finne omtalt som «regler» i samtidige berettende kilder), kan i de enkelte familier vise store avvik. I dette aktuelle tilfelle står vi dog overfor det enestående forhold at Cyprian Augustinussen på Nordre Hemnes sannsynligvis var den første bærer av navnet Cyprian i Norge noensinne, eller i det minste i den her aktuelle region. Cyprian var bruker på Nordre Hemnes i Høland fra senest 1600, og nevnes her enda i 1630. Men i 1631 har Jens - utvilsomt sønnen - overtatt på Hemnes. 23.05.1610 var Cyprian Hemnes med og valgte representanter fra Høland til hyldningen av prins Christian, og som lagrettemann satte han sitt segl under fullmaktsdokumentet. Blant de valgte utsendingene fra Høland var lensmannen, Arne Hellesjø. I perioden 1612 til 1622 omtales Cyprian Hemnes som lensmann i Høland. Cyprian skattet kun som leilending, men i 1615 oppføres «Ciprianus Hembnes» som eier av 14 lispund i Olberg, 8½ lispund 1 remål i Hjellebøl, og 3 lispund i Rud. I alle fall de to første gårdene lå i Høland, og samme år eide Erik Nes (vestre) nøyaktig like mye i Hjellebøl som Cyprian. Detkan tyde på slektskap mellom Cyprians hustru og Erik Nes eller hans hustru. I 1622 bøtet Cyprian hele 135 rd fordi han - som ektemann - hadde «beligget» Siri Jonsdotter, dvs. Kronen har konfiskert hans halvdel av fellesboet til Cyprian og hans kone. I 1624 eide Cyprian Hemnes intet jordegods, og parten i Olberg ser da ut til å være overtatt av oppsitteren Sjur Olberg. Cyprian døde omkring 1630, kanskje som offer for pesten. 1

Odd Ottesen: Augustinus Frantssøns etterslekt (Del B), NST, Bind XXXVIII 2001, side 19-20.

Syprian giftet seg med NN Jensdatter cirka 6 1601, Norway. NN ble født cirka 1570 , Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Biografi - Biography
Peter Augustinussøn Flor (1707-1775) var fra 1736 til sin død sogneprest i Sandar. Han var meget negativ til den pietistiske bevegelse og later ikke til å ha fått noe særlig godt ettermæle i bygden. En kritisk Lorens Berg gir ossinntrykk av en frodig mann med mye humor - «en munter selskapsmand, uten større alvor» - som på den annen side skal «ha hat meget Lesning og en utmerket hukommelse». Generasjoners gjenfortelling om slektens opphav var ikke gått ham hus forbi, og heldigvis for oss valgte han å skrive ned noe av dette. Peter Flor kan også antas å ha hatt skriftlige nedtegnelser om slekten som grunnlag. Vilhelm Bang gjenga i 1893 noen opptegnelser fra den ledreborgske manuskriptsamling, undertegnet Peter Flor og datert Sandar 16.03.1756. De første linjer fortjener å gjentas her: «Tabelle paa de nedstammende Florer fra Flørentz i ltalien, følgelig fra Antchristi Mørk, hvis Stammefader i spæde Barndombragt over Vand til Norge, hvor hans Sæd er af Gud velsignet, at deraf, saavidt mindes og vides, er i Aggershus Stift bleven, ved Guds, Kongernes og Store Herrers høj-priseligste Naade, følgende, ej Italienere af Tro og Sind, men(Gud være Tak!) rene, sande og retskafne Christi Menigheds Lys og Lærere». Han regner deretter opp sine forfedre og begynner med sin farfars farfar, Ambrosius Flor, sogneprest til Fet, død 1623. Lassen har åpenbart fått tak i enannen tekst om samme emne - også den fra Peter Flors hånd og skrevet «paa nogle i Præstearkivet sammested i 1865 opbevarede løse Blade»: «Min fædrene Afkom er ringe, dog efter gammel, forplantet og stadfestet Tradition, merkværdig! Den skal opstamme af et fattigt Barn, der grasserende dyr Tiid i Italien, blev bragt fra Florents til Norge, fra Antichristo opklekket og oversat i Christi Rige! fra dette Flore-Barn opstammede, kand jeg regne mig 5e Descendent af evangeliske Sandheds Lærere, just i dette Stift. (..) Min Sl. fader har med sine forfædre i 3de opstigend Leed alternerer med de fra ltalien bragte Augustini og Ambrosii Stamme-Navne uden (Gud være Lof) at være Italienere!!» Peter Flor kjente altså til sin agnatiske forfar Ambrosius Flor, men hans oversikt over slekten begrenset seg til å regne opp rekken av menn han nedstammer fra, i form av én stamlinje fra samme Ambrosius. Dette ble publisert i 1893. Samme år skisserte E. A. Thomle de geistlige grenene av Flor-slekten. Men herr Ambrosius - som neppe kalte seg Flor - hadde flere søsken, med etterslekt i østnorsk bondemiljø. «Ambrosius Augustinus» var student i København i oktober 1594. Odd Ottesen ser det som tvilsomt å identifisere ham med den «her Ambross» som i februar 1596 ble kapellan i Solum i Telemark. For i begynnelsen av januar 1597 var Ambrosius Augustinussøn i Høland, åpenbart som kapellan hos sin far, herr Augustinus Frantzsøn. I en rettssak i 1616 opplyser herr Ambrosius at han 13. søndag etter Trinitatis (18. september) 1603 ble kalt til sogneprest til Fet av almuen i bygden. Hans formann, herr Thomas Jørgenssøn, døde 27.07.1603 og etterlot enken Karen Jensdatter, som senere flyttet til Kjølstad i Blaker. Karen hadde tidligere vært gift med herr Thomas formann, herr Engebret Svenningssøn (død 1597). I 1605-06 bøter herr Ambrosius 70 rd for å ha «beligget» sin tjenestepike Ragnild Olsdotter og han synes da ennå ikke å være gift. I 1610 var «her Ambrusius Aggustinsen» representant for geistligheten ved hyldningen av prins Christian. I 1619-20 bøter herr Ambrosius 150 rd for å ha bygd og brukt en sag på gården By i Fet uten øvrighetens tillatelse. Deretter må han ha fått sagbruksdriften inn i lovlige former, for i 1621 skatter han av to sager på By. Og i 1623 skatter enken «Anne Fet» avsagene. Herr Ambrosius har høyst sannsynlig vært partseier i en av By-gårdene. I 1624 eide i alle fall hans ettermann, herr Christen Christenssøn, «med sin Huustru och Stibbørnn», 14 lispund i By og ½ skippund i Grini i Fet. Grini var herr Ambrosius tildømt på prestebolets vegne i 1615. Herr Ambrosius var gift med Anne Christensdatter som levet ennå 1651. Hun ble gift annen gang med herr Christen Christensen, død 1647-49, som avla ed som sogneprest til Fet 08.07.1623. Med Christen hadde Anne to barn: Christen Christensen, død 1650-51. Elisabet Christensdatter. Datteren Elisabet ble av sin mor og bror tvunget til å trolove seg med Gudbrand Hovelsen i Fet sommeren 1650, men i 1651 fikk hun skilsmissedom ved Domkapitelet. Herr Augustinus til «Våle, hindis broder», bevitnet da at trolovelsen var skjedd mot hans vilje og samtykke, og likeså vitnet hennes farbror herr Jacob Christensen til Sørum. Herr Ambrosius og Anne hadde i alle fall én sønn, og sannsynligvis også en datter, gift med Ambjørn Lauritssen. I skiftet etter sønnesønnen Ambrosius Augustinussen i 1684 omtales dessuten en «Dorthe Ambrosiidatter» som har et krav på 27 rd iboet for innestående arv. Denne Dorte kan ha vært en ugift datter av herr Ambrosius til Fet, og hun kan da kanskje ha bodd i husholdet til brorsønnen ved dennes død, på et tidspunkt da Dorte kanskje var i 60-års alderen. 1

Jan Fredrik Anker Solem: Laurits Frantssøns etterslekt (Del A), NST, Bind XXXVIII 2001, side 5. Odd Ottesen: Augustinus Frantssøns etterslekt (Del B), NST, Bind XXXVIII 2001, side 16-19, 24-26.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Christensdatter Christensdatter. Anna ble født cirka 1580; døde cirka 1651. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Biografi - Biography
Hans var borger i Oslo alt i 1608, og han levde der enda i 1616. I april 1611 fikk Hans Augustinussen brev på en tomt i Oslo tilhørende Domkapitiet, men alt i august året etter overlot han denne til en annen. I en gjeldssak i 1614 var Hans formynder for avdøde Morten Hansens barn og arvinger. Som medpart i samme sak opptrådte Morten Thomassen på sin hustrus vegne. Morten Hansen hadde vært fogd over Nedre Romerike i et par perioder, senest i 1610, og døde et år eller to senere. Mortens enke - trolig hans andre hustru - Anne Pedersdatter ble senere to ganger gift, med Morten Thomassen på Børgen i Fet (død ca. 1615) og med Simen Madsen på Børgen, som begge var fogder på Nedre Romerike. Det er nærliggende å tro (med Johan Garder) at Hans Augustinussen i 1614 har vært gift med en datter til Morten Hansen i hans første ekteskap. Om Hans Augustinussen etterlot barn, er ukjent. 1

Odd Ottesen: Augustinus Frantssøns etterslekt (Del B), NST, Bind XXXVIII 2001, side 32-33.

Notater:

Biografi - Biography
Tertullianus bodde i 1608 i Fet, hvor han formodentlig har oppholdt seg hos sin bror, sognepresten herr Ambrosius. Tertullianus kan ikke sees å ha vært bonde i Fet, og Tertullian-navnet finnes ikke senere på Nedre Romerike - så vidt man kjenner til. Derimot finnes en Tertullianus som bruker (sammen med Amund) på en av gårdene Fjell i Trømborg i Eidsberg i 1628. Denne Tertullianus har innen 1632 veket plassen for en annen mann (Tosten). På bakgrunn av deti Norge nokså enestående navnet Tertullianus, er det vel grunn til å tro at denne brukeren på Fjell kan være sønn av presten i Høland. 1

Odd Ottesen: Augustinus Frantssøns etterslekt (Del B), NST, Bind XXXVIII 2001, side 33.

Notater:

Biografi - Biography
Eli bodde på Løken i Ullensaker, hun døde uten livsarvinger, trolig før 15.12.1653. 13.04.1657 stevnet Nils Persen Allergot «med Sine Consorter» Mikkel Jensen Løken i Ullensaker, idet de mener «iche Retteligen, at haffue bechomitt deris Arff effter Lougen Som de burde effter deris S: Slecgt Ellen Agustinisdaatter» Stevning i saken av 23.01.1657 ble fremlagt. Mikkel Løken påpekte at Ole Lauritssen på Hedmarken «som ehr och schal wehre fulmecgtigit paa alle Arffuingenes Wegnne» ikke var til stede og videre at Nils Persen ikke «schal werre befulmegtigit paa deris Wegene», og dermed fikk han saken utsatt til 25. mai. Da saken ble gjenopptatt, 25.05.1657, var det åpenbart Nils Persen Allergot som førte saken på «medarvingenes» vegne. Han fremla da blant annet følgende dokumenter: a) sin (Nils) fullmakt datert Våle prestegjeld i Tønsberg len 23.04.1657, underskrevet av Augustinus Ambrosiussen, b) en annen fullmakt under tre signetter og to bumerker, datert Høland prestegjeld 15.05.1657, c) et skiftebrev - formodentlig etter Eli Augustinusdatter - datert Løken (i Ullensaker) 15.12.1653, og d) en seddel under tre signetter og ett bumerke datert Hellegård (i Høland) 12.06.1656, lest på Hauger tingstue (i Ullensaker) 01.09.1656. Endelig fremla Nils en registrering datert Allergot 14.01.1657 på «adscheligt som iche schal haffue Werit Paa bytte», underskrevet av Nils Persen selv. Fullmektigen for Jens Poulsen, tidligere sorenskriver på Øvre Romerike (blant annet ansvarlig for skiftet av 15.12.1653), fremla en registreringsbok datert Løken 02.11.1646. Retten mente å kunne fastslå at boet etter Eli ikke hadde blitt riktig vurdert, og Nils Persen tilsies å gå videre med saken til lagmannen om han vil. Dokument a) og b) må være fullmakter fra de arvinger Nils Persen representerer. Eli Augustinusdatter må antas å være hun som i 1608 nevnes som datter av herr Augustinus Frantzsøn, og av hennes utarvinger i 1657 kan én identifiseres med sikkerhet: brorsønnen herr Augustinus Ambrosiussen til Våle. Etter datidens arvelov betyr dette at alle Elis utarvinger har vært hennes brorsønner. Av iliveværende brorsønner i Høland kjennes tre: Jens Cypriansen Tøyen, Augustinus Frantssen Torp og Morten Frantssen - hvorav Jens var myndig, Augustinus så vidt fullmyndig, mens Morten endavar umyndig. Det er således tenkelig at fullmakten fra Høland, med tre segl og to bumerker, kun angår disse tre brorsønnene til Eli Augustinusdatter. Nils Persen Allergot kan ikke - slik som tidligere er antatt - ha vært gift meden søster av Eli (N. Augustinusdatter), for da ville enten Nils hustru om hun overlevet Eli, ha tatt hele arven etter Eli foran blant annet brorsønnen herr Augustinus, eller eventuelle barn av Nils og «N. Augustinusdatter» ville blitt forbigått av Elis brorbarn. Skjønt noen av formuleringene i saken kan oppfattes som om Nils Persen Allergot selv var medarving etter Eli, er han nok i virkeligheten bare «sakfører» for Elis utarvinger. Bygdeboka for Ullensaker gir heller få opplysninger om personene fra saken i 1657. (Eli Augustinusdatter nevnes slett ikke.) Allergot var husmannsplass under Døli i Ullensaker og er her nevnt første gang i 1657 da Nils Persen bodde her; han er borte fra plassen innen 1660-årene. Likeså er det uklart hva Mikkel Jensen Løken, født ca. 1623, hadde med arvesaken å gjøre. Han var gift med Anne Eriksdatter, datter av herr Erik Madsen til Rakkestad, og omtales som bruker på Løken fra1653 til 1682. Mikkel Jensen har formodentlig på et eller annet vis sittet med noe av arven etter Eli. Han kan neppe antas å ha vært gift med Eli Augustinusdatter (slik Blix foreslår), for det ville nok ha fremgått av saken i 1657, og dessuten må Eli ha vært så mye eldre enn Mikkel at et slikt ekteskap er lite sannsynlig. Eli Augustinusdatter kan tenkes å ha vært gift med Gunnro Løken, nevnt fra 1612 og enda 1645, lensmann i Ullensaker fra 1616. Gunnro hadde to døtre, vel nevnt i koppskatten 1645. Den registrering som var foretatt på Løken i november 1646, kan ha vært etter den avdøde Gunnro Løken. I 1647 var Eiven bruker på Løken. Dersom Eli var mor av Gunnros døtre, må disse være døde før Eli, for Eli Augustinusdatter ble arvet av sine utarvinger etter loven. Men dersom Eli var stemor av Gunnros døtre, kan en av disse ha vært gift med Mikkel Jensen Løken, eller Mikkel var gift med en datter av Gunnro og Eli som døde barnløs før Eli. I alle fall ser det ut til at Elis utarvinger i Høland i juni 1656 (dokument d) ovenfor) har tatt skritt for å påtale skiftet etter Eli Augustinusdatter. 1

Odd Ottesen: Augustinus Frantssøns etterslekt (Del B), NST, Bind XXXVIII 2001, side 34-35.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jens giftet seg med cirka 16, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Vaaler, Prost, formand i Vaale, sogneprest i Våle

{geni:about_me} Sogneprest til Vaale
http://www.nose.dk/Norge/holch.html#95

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ursula Bentsdatter Haard. Ursula (datter av Bent Christophersen Haard og Maren Lagedatter) ble født cirka 1610 , Våle, Vestfold; døde cirka 1664, Våle, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]