Ingrid Gunnarsdatter
1. Ingrid Gunnarsdatter Familie/Ektefelle/partner: John Sæbjørnsen Moen. John ble født , Eidsberg, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 2. Hilleborg Jonsdatter Moen ble født cirka 1520 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 29 Mar 1578, Oslo, Oslo, Oslo, Norway; ble begravet cirka 1578, Oslo, Norway.
Generasjon: 2
2. Hilleborg Jonsdatter Moen (1.Ingrid1) ble født cirka 1520 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 29 Mar 1578, Oslo, Oslo, Oslo, Norway; ble begravet cirka 1578, Oslo, Norway. Notater:
Kilde :Norsk tidsskrift for genealogi 3, s. 33ff:'Oslobispe n mag. Jens
Nielsens slegt', ved S.H.Finne-Grønn. Hilleborg ble gift med Nils
Jørgensen, en dansk skipper so m bodde i Oslo og døde der i 1549. Deres
mest kjente sønn v ar biskopen Jens Nilssøn Frendensonius, hvis
visitasbøker i nneholder reiseskildringer med mange verdifulle
opplysninge r om Østlandsbygdene fra de siste par tiaXrende paX 1500-tall
et. Det er ikke utelukket at den like kjente Lauritz Nilssø n,
'Kloster-Lasse', som gikk over til katolisismen og ble e n fremtredende
jesuitt, var en bror av biskopen.Familie/Ektefelle/partner: Niels Jørgenssøn Frendesonius. Niels ble født cirka 1500 , Danmark; døde 28 Feb 1549, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 3. Christopher Nielssøn ble født cirka 1530; døde 16 Nov 1565, Sande, Vestfold.
- 4. Jens Nielssøn Frendessen ble født cirka 1538 , Oslo, Norway; døde cirka 1600.
- 5. Lauritz Nielssøn ble født cirka 1539.
- 6. Poul Nielsen ble født cirka 1549; døde cirka 1623, Sande, Vestfold, Norway.
- 7. Anders Nielssøn ble født cirka 1549; døde cirka 1613.
- 8. Ingeborg Nielsdatter
- 9. Margrethe Nielsdatter
Generasjon: 3
3. Christopher Nielssøn (2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) ble født cirka 1530; døde 16 Nov 1565, Sande, Vestfold. Notater:
{geni:occupation} Sogneprest
Familie/Ektefelle/partner: Kristin Bentsdatter Haard. Kristin (datter av Bent Andersson Haard, (Tre Bølger) og Kari Dyresdotter Hanastad) ble født cirka 1545; døde cirka 1596, Sande, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 10. Nils Christofferson HAARD ble født cirka 1559.
- 11. Marina Christoffersdatter ble født cirka 1561.
- 12. Bent Christophersen Haard ble født cirka 1565 , Sande, Vestfold; døde cirka 1635, Våle, Vestfold.
4. Jens Nielssøn Frendessen (2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) ble født cirka 1538 , Oslo, Norway; døde cirka 1600. Notater:
{geni:occupation} Magister og biskop i Oslo fra 1580 til 1600, Biskop i Oslo, Biskop
{geni:about_me} Ble registrert: 26 Des 2006 12:20:58
Innlegg: 41
Bosted: ASKER
Skrevet: 17 Jan 2010 13:01:26 Tittel: Re: Berg
-------------------------------------------------------------------------------
Jeg lurer på om Trådstarter er kjent med P A Munchs "Samtidig Beretning om Prindsesse Annes, Christian den 4des Systers, giftermaal med James 6. av Skotland" (inklusiv den danske beretningen). Hvis ikke, har du en fornøyelig lesning foran deg:
Prinsesse Anne seilte med et stort adelsfølge mot Skotland hvor bryllupet skulle stå, men skipene strandet i uvær på sørlandskysten. Etter gjentagne stormer ga følget opp og strevde seg opp til Oslo. Den svært så giftelystne kongJames 6. (som senere ble James 1. av England) klarte å seile over til Sørlandet og strevde seg opp til Oslo, han også. Her ble James og Anne "ad hoc" viet 23. nov. 1589 av den skotske hoffpredikanten Lyndsius og Oslos biskop JensNilssøn - som var svigersønn av Frants Berg, og var hans etterfølger i embedet. Beretningen gir en meget flatterende beskrivelse av det hjertelige forholdet som oppsto mellom biskop Jens Nilssøn og det kongelige brudeparet - før disse etter det lange oppholdet dro i kanefart nedover til Bohuslen og over til Danmark.
Vedlegget i et tidligere innlegg med beskrivelse og tegning av Bergs slektsvåpen fortoner seg litt underlig for meg. Når ble dette laget?
Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel)
Forfatter: Vibeke Roggen
Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622).
Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets.
Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror.
Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud.
Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop.
Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces).
Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold.
Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen.
Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til.
Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været.
Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX.
Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død.
Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt.
Verker
Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89
Et utvalg
De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578)
Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581
Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583
In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597
Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981)
To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917
Etterlatte papirer
Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København)
A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket)
Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København
Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København
Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København
Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København
qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket
Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna
Kilder og litteratur
Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor)
Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII
H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165
A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276
A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895
A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898
d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898
S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45
A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering)
C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109
biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924
O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298)
I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228
E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554
R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001
Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel)
Forfatter: Vibeke Roggen
Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622).
Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets.
Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror.
Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud.
Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop.
Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces).
Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold.
Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen.
Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til.
Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været.
Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX.
Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død.
Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt.
Verker
Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89
Et utvalg
De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578)
Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581
Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583
In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597
Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981)
To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917
Etterlatte papirer
Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København)
A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket)
Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København
Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København
Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København
Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København
qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket
Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna
Kilder og litteratur
Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor)
Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII
H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165
A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276
A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895
A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898
d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898
S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45
A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering)
C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109
biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924
O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298)
I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228
E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554
R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001
Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel)
Forfatter: Vibeke Roggen
Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622).
Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets.
Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror.
Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud.
Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop.
Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces).
Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold.
Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen.
Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til.
Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været.
Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX.
Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død.
Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt.
Verker
Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89
Et utvalg
De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578)
Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581
Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583
In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597
Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981)
To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917
Etterlatte papirer
Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København)
A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket)
Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København
Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København
Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København
Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København
qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket
Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna
Kilder og litteratur
Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor)
Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII
H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165
A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276
A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895
A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898
d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898
S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45
A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering)
C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109
biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924
O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298)
I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228
E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554
R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001
Fra: http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000069.html#I18119 '''Jens NIELSSØN''' 1538 - 1600
> * RESIDENCE: (f. dagbok fra s. visitasreiser 1574-97)
> * OCCUPATION: Biskop i Oslo 1580-1600
> * BIRTH: 1538, (Hack) (Johannes Nicolai)
> * DEATH: 1600, Oslo
> * BURIAL: (Rektor Oslo katedr.sk. til 19 Okt 1571)
* Family 1 : Magdalene Frantzdatter Bergh MARRIAGE: 16 Jan 1564, Oslo
* Family 2 : Anna Olufsdatter Glad MARRIAGE: AFT ER 1583Jens giftet seg med Magdalene Frantzdatter Berg 16 Jan 1564. Magdalene (datter av Frantz Clausen Berg, Bishop of Oslo og Karen Lauritzdatter Berg) ble født 1 Mai 1546 , Ribe, Region of Southern Denmark, Denmark; døde 12 Feb 1583, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 13. Anna Jensdatter Frendessen ble født 1 Des 1566 , Oslo(?), Norway; døde 26 Jan 1600, Odense, Denmark.
- 14. Catharina Jensdatter Hak
- 15. Anne Jensdatter døde 1 Des 1636.
- 16. Christopher Jensøn ble født 25 Feb 1572 , (Hack) Oslo, Norway; døde cirka 1611, Toten, Oppland, Norway.
Familie/Ektefelle/partner: Anna Olufsdatter Glad. Anna ble født 28 Mar 1570. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
5. Lauritz Nielssøn (2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) ble født cirka 1539. 6. Poul Nielsen (2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) ble født cirka 1549; døde cirka 1623, Sande, Vestfold, Norway. Notater:
{geni:occupation} magister, sognepræst, provst, Prest, Prost, Magister, Sogneprest, Sogneprest til Sande i Vestfold.
Familie/Ektefelle/partner: Kristin Bentsdatter Haard. Kristin (datter av Bent Andersson Haard, (Tre Bølger) og Kari Dyresdotter Hanastad) ble født cirka 1545; døde cirka 1596, Sande, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 17. NN Povelsdatter Haard ble født cirka 1600.
7. Anders Nielssøn (2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) ble født cirka 1549; døde cirka 1613. Notater:
{geni:occupation} Skredder (1570) og borgermester (1600) i Christiania
Familie/Ektefelle/partner: Dorthe Willumsdatter. Dorthe ble født cirka 1555. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 18. Sigrid Andersdatter Hack ble født cirka 1600 , Oslo.
- 19. Jørgen Andersen
- 20. Christense Andersdatter
8. Ingeborg Nielsdatter (2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) Ingeborg giftet seg med Nils Bjørnssøn 20 Okt 1566. Nils (sønn av Bjørn Sevaldson Lunner og Fru Lunner) døde cirka 1600. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 21. Anders Nilssøn Spydeberg ble født 10 Jul 1567 , Hadeland; døde 20 Jul 1636.
- 22. Eline Nilesdtr.
- 23. Hans Nilssøn
- 24. Bjørn Nilssøn
9. Margrethe Nielsdatter (2.Hilleborg2, 1.Ingrid1)
Generasjon: 4
10. Nils Christofferson HAARD (3.Christopher3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) ble født cirka 1559. 11. Marina Christoffersdatter (3.Christopher3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) ble født cirka 1561. 12. Bent Christophersen Haard (3.Christopher3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) ble født cirka 1565 , Sande, Vestfold; døde cirka 1635, Våle, Vestfold. Notater:
{geni:occupation} Kapellan og Sogneprest
Familie/Ektefelle/partner: Maren Lagedatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 25. Ursula Bentsdatter Haard ble født cirka 1610 , Våle, Vestfold; døde cirka 1664, Våle, Vestfold.
Familie/Ektefelle/partner: Ursula Gundersdatter Arnaberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 26. Kirsten Bentsdatter Haard ble født cirka 1545.
13. Anna Jensdatter Frendessen (4.Jens3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) ble født 1 Des 1566 , Oslo(?), Norway; døde 26 Jan 1600, Odense, Denmark. Anna giftet seg med Jacob Jacobsen Wolf 3 Jan 1585, Oslo, Norway. Jacob ble født 24 Aug 1554 , Odense, Denmark; døde 31 Mar 1635, På v. mell. Slagelse og Korsør, Sjælland; ble begravet 5 Jun 1653, St. Knuds Kirke, Odense, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 27. Magdalene Jacobsdatter Wolf ble født cirka 1587 , Oslo, Norway.
- 28. Anna Jacobsdatter Wolf ble født cirka 1590 , Oslo, Norge; døde cirka 1635, Trondheim, Norway.
- 29. N.N. Jacobsdatter Wolf ble født cirka 1594 , Oslo, Norway.
- 30. Jacob Wolf
14. Catharina Jensdatter Hak (4.Jens3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) 15. Anne Jensdatter (4.Jens3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) døde 1 Des 1636. Familie/Ektefelle/partner: Jacob J. Hanssøn Wolff. Jacob ble født cirka 1570; døde cirka 1608. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 31. Albert Justssen Wolf ble født cirka 1600 , Østfold, Norge.
- 32. Jacob Justsen Wolf ble født cirka 1600; døde 22 Jul 1640, Lillesand, Aust-Agder, Norge.
- 33. Hans Justsen Wolf
16. Christopher Jensøn (4.Jens3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) ble født 25 Feb 1572 , (Hack) Oslo, Norway; døde cirka 1611, Toten, Oppland, Norway. Notater:
{geni:occupation} Sogneprest på Stange og Toten
{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000049.html#I21005
Christopher JENSSØN
25 Feb 1572 - 1611
* RESIDENCE: 1695, S.pr. i Stange. Kannik Hamar/Stange
* OCCUPATION: Sogneprest Toten 1610-11
* BIRTH: 25 Feb 1572, (Hack) Oslo (1583 ?)
* DEATH: 1611, (?) Toten, OPFamilie/Ektefelle/partner: Marthe Pedersdatter. Marthe ble født cirka 1590 , Østre Toten, Oppland, Norway; døde cirka 1643, Nes, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 34. Karen Christophersdtr. Hak ble født cirka 1610 , Østre Toten,.
- 35. Helebor Christophersdaatter Hak
- 36. Jens Christophersøn
17. NN Povelsdatter Haard (6.Poul3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) ble født cirka 1600. Familie/Ektefelle/partner: Mogens Larssøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
NN giftet seg med Bertel Pedersson Normann cirka 1631. Bertel ble født cirka 1605 , Oslo, Norge; døde cirka 1671, Sande, Vestfold, Norge; ble begravet cirka 1671, Sande, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 37. Maren Bertelsdatter Norman, ( Haard) døde, Sande, Vestfold, Norway.
18. Sigrid Andersdatter Hack (7.Anders3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) ble født cirka 1600 , Oslo. Familie/Ektefelle/partner: Christen Eshcildsen. Christen ble født cirka 1625; døde cirka 1694, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 38. Niels Christensen ble født cirka 1650 , Oslo.
Sigrid giftet seg med Hans Nielssen Griis cirka 1648. Hans (sønn av Niels Griis) ble født cirka 1590 , Christiania ?, Norway; døde cirka 1646, Christiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 39. Niels Hansen Griis ble født cirka 1635 , Oslo; døde cirka 1705, Holm, Møre og Romsdal.
- 40. Else Hansdatter Griis ble født cirka 1640 , Oslo; døde cirka 1717.
- 41. Martha Hansdatter Griis ble født cirka 1640 , Oslo.
- 42. Anna Hansdatter Griis ble født cirka 1645 , Oslo.
19. Jørgen Andersen (7.Anders3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) 20. Christense Andersdatter (7.Anders3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) 21. Anders Nilssøn Spydeberg (8.Ingeborg3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) ble født 10 Jul 1567 , Hadeland; døde 20 Jul 1636. Notater:
Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift 4.R-V-1902 s. 17 - 23:' Hr. Anders
Nilssøn Spydebergs Børn', av E. A. Thomle. Personalhistorisk Tidsskrift
3.R-I-1894 s. 17 - 23:'Om Oslo bispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste slægt',
av A.E.Erichse n og H. J. Huitfeldt-Kaas. Norsk tidsskrift for genealogi
3, s. 33ff:'Oslobispen mag . Jens Nielsens slegt', ved S.H.Finne-Grønn.
Prest (kapellan og siden sogneprest) til Strøm(?) i Odale n 1594 - 1603
og Spydeberg 1603 - 1636.A. N. arvet en bok m ed slektsopptegnelser etter
sin onkel biskopen i Oslo, Jen s Nilssøn.Han førte videre inn egne
opptegnelser, men noe n ark er revet ut. Sokneprest til Strøm i Odalen
1594 - 16 03 og til Spydeberg 1603 - 1636.Anders giftet seg med Gjertrud Svendsdtr. 14 Jan 1599, Eidsvoll. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 43. Niels Anderssøn Spydeberg ble født 27 Aug 1599.
- 44. Jens Anderssøn Spydeberg ble født 10 Feb 1601.
- 45. Anne Andersdtr. Spydeberg ble født 14 Nov 1602.
Anders giftet seg med Margrethe (Martha?) Hansdatter 4 Apr 1604. Margrethe ble født cirka 1580. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 46. Gjertrud Andersdatter ble født 6 Jan 1607 , Spydeberg, Østfold, Norway.
- 47. Rønnaug Andersdtr. Spydeberg ble født 13 Des 1608.
22. Eline Nilesdtr. (8.Ingeborg3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) 23. Hans Nilssøn (8.Ingeborg3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1) 24. Bjørn Nilssøn (8.Ingeborg3, 2.Hilleborg2, 1.Ingrid1)