Notater:

{geni:event_description} En av fadderene var Trondheims Borgemester Hans Christian Hagerup

Anna giftet seg med Nicolai Friedrich Krogh 22 Nov 1768. Nicolai ble født 10 Mai 1732 , Gjerdrum, Akershus, Norway; ble døpt 14 Mai 1732 , Gjerdrum, Akershus, Norway; døde 1 Mai 1801, Munkvoll; ble begravet 8 Mai 1801, Domkirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
{geni:event_description} Gravskrift over hende i Adresseavisen nr. 1 for 1773

Notater:

{geni:about_me} Krohg, Christian, f. 10/12 1771, d.1801 ved at styrte med Hesten i Alleen ved Munkvold, Søn af G-eneralveimester

N. F. Krohg (No. 466???68); Kaptein og efter sin Fader konst. Generalveimester nordenfjelds. Ugift.

Georgine giftet seg med 30 Jul 1795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Georgine giftet seg med 24 Mai 1797, Copenhagen, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Amtmann og Eidsvollsmann

{geni:about_me} * http://snl.no/.nbl_biografi/Hilmar_Krohg/utdypning
* http://snl.no/Hilmar_Meincke_Krohg

Hilmar Meincke Krohg, født 1776, død 1851, født i Trondheim, norsk embetsmann, 1807 amtmann i Finmarken, 1811X40 i Romsdal, hvor han gjorde en stor innsats for å fremme jordbruket; særlig opptatt var han i arbeidet for opprettelsen av en landbruksskole. Representerte Romsdals amt på Riksforsamlingen og på det overordentlige storting 1814, senere på stortinget 1824 og 1830.

---------------------

Hilmar Meincke Krohg (født 1. januar 1776 i Trondhjem, død 13. august 1851 i Molde) var en norsk amtmann, sønn av generalveimester Nicolai Frederik Krohg.

Krohg ble født i Trondhjem 1. januar 1776. Fra sin fødebys katedralskole ble han student 1794, oppholdt sig 1795-97 i Norge og tog juridisk eksamen 1799. Efter i nogen tid å ha gjort tjeneste i kanselliet og som Frederik Moltkes privatsekretær dro han 1801 med titel av kansellisekretær til Norge og levede på en ejendom ved Trondhjem, inntil han 1807 ble utnevnt til amtmann i Finmarken. 1811 ble han forflyttet til Nordre Bergenhus Amt og samme år til Romsdals Amt, hvilket han tiltrådte umiddelbart efter sin fratredelse av Finmarken. 1811-januar 1814 var han konstitueret stiftamtmann i Trondhjems stift. Som amtmann i Romsdal tog han avskjed 1840 med tilkjennegivelse af kongens "naadigste Tilfredshed med hans lange og tro Tjeneste".

1814 møtte han på riksforsamlingen og ble senere valgt til amtets første repræsentant ved Stortingene 1814, 1818 (da han ikke kunne møte), 1824 og 1830. 1826 berejste han Finmarken som formann i den kongelige kommisjon, der havdeat foreslå midler til amtets oppkomst. Da han tog avskjed, ble der av Molde og Aalesunds kommuner slået en medalje til hans erindring, amtsformannskapets medlemmer subskriberede 1841 til et legat i samme hensikt, og de 2 nevnte kommuner rejste et minnesmerke på hans grav. Krohg døde på sin gård Nøjsomhed ved Molde 13. august 1851.

Krohg ble gift 31. mars 1803 med Cecilia Edel Sophie Stub (1786-1864). Han var far til Otto Theodor Krohg.

(http://no.wikipedia.org/wiki/Hilmar_Meincke_Krogh)

http://www.worldstatesmen.org/Norway_counties.html

Hilmar giftet seg med 7 Jul 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hilmar giftet seg med 31 Mar 1803. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Veimester og Ritmeister

{geni:about_me} Krohg, Broder Lysholm, f. l9/8 1777 i Trondhjem, d. smsteds 16/io 1861, Søn af Generalveimester N. F. Krohg; Eitmester, Veimester. Blev som Kornet efter sin ældre Broder Christians Død i 1801 konst. som General

veimester nordenfjelds, i 1808 ved Embedets Deling udnævnt til Veimester i S. Thjems Amt og i 1823 tillige konst. i samme Stilling i N. Thjems Amt. Tog Afsked i 1827. Ledede Anlægget af den nye Jemtelandsvei fra Værdalen (Carl Johans Vei), der blev færdig i 1835.

Ved Siden af sin Embedsgjerning sad han i en udstrakt Virksomhed som Gaardbruger og Industridrivende. Foruden Kystad, som han kjøbte af sin ældre Broder Amtmand H. M. Krohg, og som han udvidede ved at til

kjøbe Øvre Selsbak, eiede han Stjørdalsgodset og Mosviken Gods. Paa Kystad anlagde han en storartet Planteskole, hvorfra han sendte Træer vidt omkring. Herfra er Træerne paa Domkirkegaarden, Marinen og omkring Frue Kirke, saavelsom Balsampoplerne i Trondhjems Gader. Ligesaa anlagde han Papirfabriken

"Forsøget" ved Selsbak, hvis Produkt vandt megen Anseelse, og var i mange Aar den ledende ved Forsøgene paa at tørlægge og opdyrke Ustmyren ved Heimdal. Han blev 1810 gift med Magdalene Wensell Schnitler, f. 1789, d. 1870, Dtr. af resid. Kapellan til Hiteren Peter Schnitler, og Søster af Assessor B.

Schnitler.

__________________________________________

Broder Lysholm Krohg, Oppr. Krogh, født 19. august 1777, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 16. oktober 1861, dødssted Trondheim. Offiser og veiembetsmann. Foreldre: Generalveimester, oberst Nicolai Frederik Krogh (1732X1801)og Anna Meincke (1743X1823). Gift 16.8.1810 med Magdalene Wensell Schnitler (31.12.1789X28.10.1870), datter av residerende kapellan Peter Schnitler (1761X95) og Maren Elisabeth Tronvig f. Wensell (1756X95). Navneendring til Krohg1800. Dattersønn av Hilmar Meincke (1710X71); søstersønn av Catharina Lysholm (1743X1815); bror av Hilmar Krohg (1776X1851); fetter av Christian Krohg (1777X1828).

Broder Lysholm Krohg var veimester i Søndre Trondhjems amt i mer enn en mannsalder. Han var aktiv på jordbruksområdet og prøvde seg også på ulike industriforetak.

Krohg vokste opp i en stor søskenflokk på Munkvoll i Strinda. Faren var generalveimester i det nordafjelske, og moren tilhørte kjøpmannsborgerskapet i Trondheim. Etter å ha fått undervisning av huslærere og en tid på latinskolen i byen begynte han 1794 på Den frie matematiske skole (krigsskolen) i Christiania, og 1798 var han ferdig utdannet offiser. Han gjorde garnisonstjeneste ved 1. Akershusiske infanteriregiment og som kornett ved Smålenske dragonregiment. 1808 ble han rittmester.

Krohg kom imidlertid snart over i sivil tjeneste. Da faren døde 1801, ble først sønnen Christian Krohg (1771X1801) konstituert i embetet etter ham, men da han også døde samme år, ble Broder Krohg konstituert som hans etterfølger.Generalveimesterembetet ble i praksis opphevet 1802 og delt i flere veimesterstillinger; først en deling i Nordre Trondhjems amt og Søndre Trondhjems amt (inkludert Romsdals amt og Sunnmøre fogderi) 1802, og deretter en ny deling1809, da Romsdals amt ble skilt ut. Krohg hadde som konstituert generalveimester skjøttet oppgavene vel. Han ble 1803 utnevnt til veimester à la suite, dvs. at han skulle assistere de øvrige veimestere der det måtte trenges. 1809ble han utnevnt til veimester i Søndre Trondhjems amt.

I begynnelsen av 1800-tallet begynte den store omleggingen til hjulredskap som krevde bedre fremkommelighet på veiene. Men bøndene var ennå i Krohgs tid bare måtelig interessert i veibygging; det medførte mer byrde enn nytte for dem. Bøndenes motvilje og restriktiv lovgivning var rammebetingelser som en veimester måtte forholde seg til. Likevel gjennomførte Krohg flere større veianlegg: i øvre del av Gauldalen, strekningen fra Støren gjennom Soknedal mot Innset og veien fra Trondheim over Strindalandet. Det hendte at han forskutterte kostnader ved veiprosjekter mot forventet refusjon fra det offentlige, noe som ikke alltid slo til. Han fikk flere rettssaker mot seg fra veiarbeidere på grunn av manglende lønnsutbetalinger, og han kom i konflikt med det regionale embetsverket på grunn av sin driftighet og iherdige innsats.

1823 ble Krohg konstituert i det ledige veimesterembetet i Nordre Trondhjems amt. Her var det planlagt en ny mellomriksvei over Verdalen til Jemtland (XKong Karl Johans veiX), og Krohg fullførte arbeidet med den 1835. Da hadde han stått på vartpenger siden 1827, etter at veimesterembetene var opphevet med veiloven av 1824.

Krohg kjøpte 1806 gården Kystad på Byåsen av sin eldre bror, senere amtmann Hilmar Krohg, og her ble han boende med sin familie frem til han 1850 overdrog gården til sine tre gjenlevende sønner og flyttet til Trondheim sammen medsin kone. I hans tid ble den flotte hovedbygningen i empirestil reist og en storstilt naturpark anlagt. På gården ble det også anlagt en planteskole som leverte trær til Trondheims og Strindas hager, alleer og kirkegårder, og Krohg er derfor blitt kalt Xtrærnes far i TrøndelagX. Han var medstifter og mangeårig styremedlem i Søndre Trondhjems amts landhusholdningsselskab, og han var aktivt engasjert i et stort forsøk i regi av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (der han var medlem fra 1825) som gjaldt drenering av Ustmyra ved Heimdal til rentabelt dyrkingsland. Av øvrig næringsvirksomhet må nevnes hans industriforetak, særlig XForsøgetX papirfabrikk ved Selsbakk og kruttmøllen på samme sted samt hans eierinteresser i Mostadmarken jernverk i Malvik.

Broder Lysholm Krohg mottok ridderkorset av den svenske Svärdsorden (1818) og Nordstjärneorden (1835) for sin innsats som veimester, og 1857 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Verker

Overs. F. von Ekensten: Myrdyrkning i Spørgsmaal og Svar, Molde 1853

Krohgs beretning om veianlegget i Drivdalen er trykt i Mgbl. nr. 15, 16 og 17/1854

Om Oustemyrens Dyrkning, i Christiania-Posten nr. 108, 110 og 117/1857

Kilder og litteratur

Danske Hof- og Stats-Calender 1809 og 1810

O. T. Krohg: Den Kroghske Families Stamtavle, Trondheim 1875

H. Krohg: Nogle biografiske Skitser, samlede og nedskrevne som Bilage til Familien Krohgs Stamtavle, Trondheim 1876

N. J. Wessel-Berg: Kgl. Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge, 1660X1813, IV

O. Nagell: biografi i NBL1, bd. 8, 1938

Strinda bygdebok, bd. 1, Trondheim 1939

H. W. Paus: Norges generalvegmestre, 1966

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Aud Mikkelsen Tretvik

Broder giftet seg med cirka 1810. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marta giftet seg med cirka 1799. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Fant han sittende død på en sten høyt oppe i stenberget.

Notater:

{geni:occupation} Generaladjunkt, Generaladjunkt og Kommandant

{geni:about_me} Generaladjutant Johan Bernt Krohg var født den 11. september 1786 på Munkvold ved Trondheim.
Da han ble født brukte familien forsatt familie navnet Krogh, dette ble endret i 1809 da familien ble enig om å endre dette til Krohg for å skille i fra den dansk/tyske von Krogh familien

Han ble 1792, 6 år gammel, innskrevet som kvartermester ved det Nordenfjeldske dragonregiment, var kadett fra 1798 til 1803, ble sekondløytnant av 2. klasse i artillerikorpset 1801, sekondløytnant ved samme korps 1803, premierløytnant 1809, stabskaptein 1814, lærer i ridning ved kadettkorpset 1816-1822. Batterisjef fra 1. januar 1818, adjutant hos Kronprinsen 1825, major og sjef for 2. artilleribataljon fra 1827, oberstløytnant 1831, oberst 1839, generaladjutant 26. januar 1843.

Han var adjutant hos H. M. Kongen fra 1844 til 1849, da han etter ønske ble entlediget fra denne stilling. Han ble utnevnt til kommandant på Akershus 23. juni 1836. Etter ansøkning fikk han avskjed både som kommandant og som sjeffor 2. artilleribataljon den 18. februar 1854. Han fikk da en pensjon på 800 spdr. Garnisonens offiserer lot male det portrett som nå henger i Oslo Militære Samfund.

Generaladjutant Krohgs slekt stammer fra en skoggård ved 0gderen sjø i Hemnes, Kroken anneks til Høland. De var bønder.

Johan Bernt Krohgs bestefar tjente som dragon ved Romerikes dragonregiment og ble av oberst Brockenhus gjort til adjutant, hvoretter han avanserte innen Romerike Dragonregiment, ble oberstløytnant og levde det 18. århundres offisersliv, ekserserte med de gevorbne om sommeren, og dyrket sin gård som han hadde fått i ekteskap med enken på Nitteberg, Gyri Thorsdatter. Han var en sterk, god representant for den generasjon av de norske bønder som i denne tid arbeidet seg inn i embetsstanden. Neste slektsledd ble da også offiserer og embetsmenn. Theodor Christian ble kavalerigeneral, Nicolai Fredrik oberst og generalveimester nordenfjells, Georg Anton generalveimester søndenfjells.

Johan Bernt Krohg var sønn av oberst og generalveimester Nicolai Fredrik Krohg, en handlekraftig og initiativrik mann, som i forening med sin bror Georg Anton og Peder Anker har æren av å ha skapt det norske veivesen. Hans mor var Anna Meincke, som skal ha vært en nydelig rokokko-fornem dame av god trønderætt.

Kommandanten på Akershus har nok vært en mann som har forstått å sette sitt preg på livet i det gamle Christiania. Henrik Haugstøl har i sin bok «I Tippoldefars by Christiania» skildret hans nærvær ved en stor brann:

«X kommandanten på Agershuus, generalmajor Krohg med adjutant og ordonans, stormer nedover Brenneribakken, den første på en hvit, den annen på en brun og den tredje på en skimlet hest. Kommandanten er i full mundur, han er vel etsyn der han sitter flott på sin hvite ganger, mens ildskjæret spiller i uniformens røde og blå, dens gull og blanke knapper ...»

Johan Bernt Krohg døde den 24. november 1855. En nekrolog i Christiania Aftenblad sier: «Han hadde en lys forstand, et edelt hjerte, et ekte kristelig sind. Han omfattet sitt våpen med varm interesse, og skred frem med dets utvikling, men uten bram. Han var streng ikke mindre mot seg selv, enn mot andre - men rettferdig. Hans karakter var urokkelig som «Klippen» med hvilket navn han allerede i sine yngre år betegnedes av sine kamerater.»

Johan giftet seg med Martha Marie Meincke 17 Sep 1820, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Martha (datter av Heinrich Meincke og Lovise Wiide) ble født cirka 1783; døde cirka 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med 30 Des 1812. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med cirka 1833. [Gruppeskjema] [Familiediagram]