Notater:

{geni:occupation} Bonde og smed

Min farfar, Hans Johan gikk i smedlære først hjemme i Sog n og siden i
Bergen hvor han tok mesterbrev og der traff ha n da farmor, Berta
Olrikke. De ble gift i 1892 og flytta t il Rubbestad, Bømlo hvor Berta
var odelsgjente. Først ett er brylluppet fikk Berta vite at Hans var en
god del yngr e enn henne selv. Hun spurte hvor gammel han var og svare t
var at han var gammel nok. Han satte opp smie paX Rubbesta d og dreiv den
ved sida av bondegaXrden, den er der den da g i dag og er naX blitt
freda. De hadde et godt liv i sammen selv om det ikke alltid var l ike
lett for aX faX endene til aX møtes. 'Me klarde oss no p aX ei vis,' pleidde
han aX si. Da farfar døde fant vi tre tyk ke bøker med ubetalte regninger
som folk skyldte han. Ha n var for snill til aX si nei hvis noen ikke
hadde raXd ti l aX betale. Han visste det at dersom han ikke ordnet med kj
errehjul og andre ting som bøndene hadde bruk for, saX ble i det
problemer for dem. Han sjøl skulle alltid klare det p aX et vis. Han
farfar var nok den som satte meg paX tanken med aX forsk e i slekta, han
hadde alltid mange gode historier aX fortell e oss barn fra 'gamle dager'.
Da var det helst om 'alle de i sterke karane i Gulen, jau det var karar
det. Det var ' kje noke problem for dei aX ro yver fjorden i all slags
veir '. Og saX var det far hans som var 'sterk som ein bjydn' o g kunne
løfte en sekk med 120 kg sukker etter tenna. Han hadde en fantasi av en
annen verden og vi barn kunne si tte i timevis aX høre han fortelle
eventyr som han diktet op p sjøl. Da var det historier om 'Per i Lampa',
'Lus Ola' o g mange andre som hørte til 'smaXfolket', de var saX smaX a t
'ein fekk mest ikkje auga paX dei og levde i ei verd som v ar paX den andre
sida av ljoset.' At der var underjordinge r og vetter var han og
overbevist om, og var ikke saX hel t trygg sjøl naXr de mørke
haustkveldene satte inn. Den første bok jeg fikk i mitt liv, fikk jeg av
farfar og d en har jeg fremdeles: 'Eventyr fra mange land' heter den.
Selv om det ikke ble mange reisene tilbake til Sogn etter a t han gifta
seg, saX var det nok der hans hjerte hørte hjemm e. Han malte ut for oss
den ville naturen og de høge fjella , saX da jeg første gang fikk sett
dette sjøl hadde jeg e n følelse av deXjaX-vu. Ettersom han ble eldre fikk
han plager med gikt, men han kl aget aldri og var alltid takknemlig naXr
vi barn sprang æren d for han. Da fikk vi noen penger og dem gjemte han
paX e n børse for oss som vi aXpnet til jul, saX da var det aX gaX p aX
julehandel. Det er mange gode minner jeg har etter farfar.

Hans giftet seg med Berta Olrikke Robberstad 10 Jun 1893, Bremnes, Hordaland, Norway. Berta ble født 12 Jul 1863 , Rubbestad, Bremnes, Hordaland, Norway; døde 29 Nov 1947, Rubbestad, Bremnes, Hordaland, Norway; ble begravet 5 Des 1947, GaXsland, Bømlo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bømlo Bygdebok I: s.238. I folketellingen 1900 staXr Claus oppført som
født i 1993, d et er galt. han var født 12. april 1894.
NavnFamiliestillingSivilstandYrkeFødselsaXrFødested Hans
ClausenhfgGaardbruger S og smed1871Evinvik Bertha
LarsdatterhmgGaardmandskone1863Finnaas SB Claus HansensugSøn1893Finnaas
SB Lindemann HansensugSøn1896Finnaas SB Margit
HansdatterdugDatter1898Finnaas SB Olga
HansdatterdugDatter1900.05.19Finnaas SB Lars
OlsenhfgFøderaadsmand1825Finnaas SB Martha
AndersdatterhmgFøderaadskone1825Skaanevik SB PaX Ellis Island finner vi
han flere ganger. Reiste til Amerika: First Name: Klaus Last

Notater:

Bømlo Bygdebok I: s.238. Lindemann forliste ved island og p9drog seg
deretter en lun gebetnnelse som gikk over til tuberkulose. Han døde 6
maXned er etterpaX.

Notater:

Bømlo Bygdebok I, side 271.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bømlo Bygdebok I: s.238. 48 Knut Olson Hollund, f. 1898. g. m. Olga
Emelie Hansdtr . Rubbestad, f. 1902. Born: a. Hildur, f. 1924, g. Askøy.
b . Berta Mathilde, f. 1925, g. m. Olav Hegrestad, b. Sandnes . c. Hans
Johan, f. 1927, g. Fana. d. Anne Marie, f. 1929 , g. Telemark. e. Olav
Bernhard, f. 1931, g. Rubbestad. f . Olga Karin, f. 1939, g. Oslo.
Fosterson, Jesper Jespersen , f. 1921, g. Tertnes, han var sønn til Olga
og Jesper Sele. Knut kjøpte bruket i 1924 og var brukar til han selde i
195 6.

Olga giftet seg med cirka 1923. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Smed

Person Source

Min far var et allsidig menneske, alltid i godt humør og fa nt paX mye
rart. NaXr han var til stede var det mye latter o g moro i huset. Han
elsket aX ha folk rundt seg og var allti d gjestfri. Den setningen jeg
husker best er vel, 'Agnes, d u maX la dei faX kaffi og mat'. Han ble først
utlært smed hos sin far, men siden tok han og saX sveisekurs og ble utlært
sveiser. Motorer var hans stor e lidenskap og i flere aXr reiste han til
sjøss som motorman n eller pompemann. Dersom en motor ikke virket, saX
plukke t han den fra hverandre, laget nye deler selv og fikk den t il aX
gaX. Han hadde sin egen lille smie saX lenge vi bodde p aX Rubbestad og der
var han mang en kveldstund etter arbeid . Mor var oppslager, og det gikk
ikke alltid like lett fo r seg! Vi hadde ikke elektrisitet paX Rubbestad
da jeg var ganske l iten, men far fikk det til. Først satte han opp en
vindmøll e - det var før jeg ble født - den fant han ut var farlig o g
tok den bort. En dag da jeg var liten, kom far hjem med hest og kjerr e ,
og i kjerra laX det noe digert. 'Hva i all verden er de t du har der,'
spurte mor forskrekket. 'Venta no litt, vent a no litt,' var svaret hun
fikk. Da han tok av presseningen , kom det en svær motor til syne. Mor
fikk nesten sjokk, me n far fikk roet henne ned. Han hadde kjøpt seg en
gammel flymotor, dette kan ha vær t i 1946-47. Motoren virket ikke i
første omgang, men det v arte ikke lenge. Far plukket alt fra hverandre
og satte de n sammen igjen, laget nye deler der noe var gaXtt i stykker .
Jeg husker enda den første gangen motoren kom i gang. Fa r danset halling
av bare glede. Etter det varte det ikke le nge før han hadde faXtt
innstallert det hele og saX var det b are aX sette motoren i gang og vi
hadde LYS! Motoren hadde vi lenge etter at Hartman Stavland startet me d
sitt lille elektrisitetsverk og vi fikk innlagt lys. Dett e ble stengt
klokka ni om kvelden, men da bare koblet far i nn sin motor. SaX vi hadde
elektrisk strykejern, kokeplate o g slike ting lenge før andre i bygda.
Men dette var vel ege ntlig ikke lovlig, for jeg husker at dersom det kom
fremmed e til gards, saX maXtte vi gjemme bort det elektriske utstyre t. NaX
er motoren vekk, men minnene sitter igjen og det lille h uset der motoren
stod, kalles enda for 'motorhuset' den da g i dag. Smia til far er bygd
om til hytte, men ingen kunn e tenke seg aX kalle den for noe annet enn
'Smia'. Der ferie rer Berit naXr hun er paX Bømlo. Far var som sagt
oppfinnsom, og da han arbeidet i Tysseda l paX smelteverket der, fant han
opp to ting som det ble tat t patent paX. Jeg husker at han solgte
patentene sine og fik k en circa 2000 NOK hver gang. Dette var mye penger
i de da ger (ca 1958-60), men kanskje det var verdt mye mer. Hadde
foreldra hatt penger nok, saX hadde han uten tvil kunn et brukt sine evner
enda mer. Men det var smaXtt med penge r hos dem, saX videre skolegang kom
ikke paX tale. Derimot va r det viktig for han at hans etterkommere skulle
faX gaX vide re. Han snakket av og til om at 'hadde me berre faXtt gaXt t i
skule', saX det var nok noe han savnet. Stort sett var h an likevel
fornøyd med livet han hadde, tror jeg. PaX sine eldre dager, var han glad
og fornøyd naXr familien v ar samlet rundt han. Da var han interessert i aX
vite hvorda n barnebarna klarte seg paX skolen. Min eldste sønn har mang e
gode minner om morfar.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henning giftet seg med 31 Aug 1935, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]