Notater:

{geni:occupation} Prest

{geni:about_me} Se Slektene Daae boken side 62

--------------------

Hans og Anne hadde 10 barn.

Hans giftet seg med Anne Johanne Christie 17 Jun 1834, Bergen, Hordaland, Norway. Anne (datter av Eilert Christian Brodtkorb Christie og Anna Eilertine Brodtkorb) ble født 22 Mai 1812 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway; døde 8 Mar 1893. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Larsdotter Daae. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Jacob Aall Bonnevie 17 Jul 1863, Kragerø, Telemark, Norway. Jacob ble født 31 Des 1838 , Oslo, Norway; døde 13 Aug 1904, Linköping, Sweden; ble begravet 19 Aug 1904, Vår Frelsers gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: T. Wiborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Hanssen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: S. Segelcke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: I. Andersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sofie giftet seg med Vilhelm Frimann Koren Bjerknes 4 Jul 1897. Vilhelm ble født 14 Mar 1862 , Oslo, Norway; døde 9 Apr 1951, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hanne giftet seg med Conrad Svendsen 21 Des 1892, Christiania. Conrad ble født 19 Aug 1862 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 9 Sep 1943, Oslo, Oslo, Norway; ble begravet , Vår Frelsers gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sofie giftet seg med Alfred Jørgen Bryn 25 Okt 1888, Trondhjem. Alfred (sønn av Thomas Bryn og Christine Emilie Caroline Richter) ble født 29 Mai 1862 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 3 Aug 1937, Oslo, Norway; ble begravet , Vestre Gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biolog innen cytologi, genetikk og embryologi. Hun var også Norges første kvinnelige professor

{geni:about_me} Kristine Bonnevie, Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie, født 8. oktober 1872, fødested Trondheim, død 30. august 1948, dødssted Oslo. Zoolog. Foreldre: Skoledirektør, statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838X1904) og AnneJohanne Daae (1839X76). Ugift.

Kristine Bonnevie var professor i zoologi og den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet.

Hun var født i Trondheim som nummer fem av ni barn. Faren var cand.real., og bl.a. stortingsmann og statsråd, så det har ikke vært mangel på impulser for unge Kristine. Etter at familien flyttet til Kristiania 1886, tok hun realartium (1892) og begynte å studere medisin ved universitetet. Men hun gikk snart over til zoologi som Johan Hjorts elev. Hun brukte fritiden godt, både på biologiske stasjoner langs kysten og hos fiskere ute i skjærgården. 1895X96 vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, og 1900 ble hun fast ansatt i stillingen. Doktorgraden tok hun 1906. Da hun 1910 søkte et ledig professorat i Bergen, ble det fart på sakene i Kristiania. 1912 vedtok Stortinget at kvinner kunne ha embetsstillinger, og samme år ble hun ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinnelige professor ved universitetet i Kristiania. 1919 etterfulgte hun G. O. Sars i det ordinære professorat, en stilling hun hadde til hun gikk av for aldersgrensen 1938.

Kristine Bonnevies forskning dekket mange områder. Hun begynte på tradisjonell vis med studiet av sekkedyr (ascidier) og hydroider. Men hun gikk snart over til cellelæren, cytologien, som skulle bli et sentralt felt i hennes vitenskapelige karriere. Hun drog ut og lærte cytologisk teknikk hos Arnold Lang i Zürich (1898X99) og hos Theodor Boveri i Würzburg (1900X01). Hun var også ved Columbia University i New York (1906X07). Særlig oppholdet hos Boveri komtil å bety meget for henne, for der fikk hun Xet overveldende inntrykk av storheten i det levende livs uutgrundelige krefterX, som hun selv skriver. I sitt doktorarbeid (1908) som var en studie av kimcellenes utvikling hos en parasittisk snegl (Enteroxenos østergreni), var hun særlig opptatt av hva som skjer når kromosomtallet blir redusert til det halve i kjønnscellene. Det hersket forskjellige oppfatninger av hvordan dette skjedde. Bonnevie hadde en annen tolkning enn den som Alette og Kristian Emil Schreiner hevdet. Tiden har vist at Schreiners tolkning var den riktige, men Bonnevie holdt fast på sin forklaring og mente hun fant støtte til den i undersøkelser hun senere gjorde på annet materiale. Bonnevie tok også opp andre cytologiske problemer, bl.a kromosomenes forhold. Her var hennes tolkning riktig, og hennes etterfølger, professor Bjørn Føyn, sier at med sin avhandling Xhar hun vært med på å grunnlegge den moderne oppfatning av kromosomenes strukturX.

1914 begynte Bonnevie på et nytt forskningsfelt X arvelighetundersøkelser hos mennesker. Hun var klar over at befolkningen i våre fjellbygder fremdeles var forholdsvis isolert og derfor var et egnet materiale for studier av forhold som arvelig disposisjon for tvillingfødsler og for enkelte abnormiteter. Dette var et forskningsfelt som krevde tid, og for å gi disse undersøkelsene en institusjonell forankring fikk hun 1916 opprettet Universitetets instituttfor arvelighetsforskning, det senere Genetisk institutt. Det bestyrte hun til hun gikk av som professor.

Etter at hun hadde begynt studiet av nedarvingen av fingrenes papillarmønstre, ble det viktig for henne å finne ut hvordan de ble dannet. Og dette brakte henne til det sentrale spørsmål om forholdet mellom gen og egenskap. Et velegnet materiale var mus, og nå fulgte en rekke arbeider over hvordan arvelige defekter manifesterer seg allerede på fosterstadiet hos mus. Dette var problemer hun arbeidet med like til sin død. En sykdomstilstand hos mennesket betegnes i dag som Bonnevie-Ullrichs syndrom.

Kristine Bonnevie rakk mye mer enn sin forskning. Et område var undervisningen. Her hadde Johan Hjort lagt grunnlaget for en moderne undervisning med kurser i mikroskopi og sammenlignende anatomi og med individuell veiledning av studentene. Da Bonnevie overtok etter Hjort i 1900, videreutviklet hun dette arbeidet. Hun var en grundig og engasjert foreleser. De tre kvarterene som en forelesning skulle vare, strakk sjelden til. Hun var også ivrig etter å få studentene med på ekskursjoner. Hun sa selv at Xdet ikke er i bøker og samlinger, men ute i den fri og levende natur vår viden må søke sine kilderX. Hun var også sterkt opptatt av biologiens plass i skolen, og mente at Xfor alle vil biologiundervisningen kunne være et middel til at vække ansvarsfølelse, ikke bare mot deres egen samtid og nærmeste omgivelser, men ogsaa mot kommende slægterX. Hennes egen lærebok i zoologi for gymnasiet, som første gang kom ut 1902, kom i tiende opplag 1940.

Bonnevie brakte sine kunnskaper ut til allmennheten både gjennom foredrag i radio og i folkeakademiene over store deler av landet. I ti år (1927X37) var hun formann i Universitetets kringkastingsnevnd. Hun var dessuten en flittigpopulærvitenskapelig forfatter og skrev mange populære artikler og bøker. Dels dreide det seg om biologiske emner som lå nær til hennes egen forskning, men det var også feltzoologi som dyreliv i ferskvann og i sjøens strandbelte.Hun bearbeidet også den første norske utgaven i tre bind av Alfred Brehms "Dyrenes liv" (1928X31).

Noe av det man husker best etter Bonnevie, er hennes store sosiale engasjement. Hun var opptatt av studentenes velferd, noe som universitetet ellers ikke bekymret seg med. Hun sa at studentene Xmå for å kunne arbeide, ha både bolig og lys og varmeX. Hun ble formann i den XAkademiske dyrtidskomitéX (1917), og på hennes initiativ kom bespisningen i gang i kjelleren under Aulaen (1918), og senere også på Blindern. Også studentenes boligsituasjon forsøkte hunå bedre. Dels fikk hun under den første verdenskrig etablert midlertidig innkvartering i større rom på universitetet, men også permanente løsninger. Hun var med på opprettelsen av Studiehjemmet for unge piker i Geitmyrsveien (1916) og litt senere Studenterhuset i Schultz' gate. Så sent som under den annen verdenskrig gjorde hun en stor innsats med utdeling av matvarer. I vårmånedene 1940 ble hun formann i en kvinnekomité som hjalp til med å dele ut mat til de norske krigsfangene. Etter at universitetet ble stengt i november 1943, foregikk det utdeling av mat fra Danskehjelpen fra hennes egen bolig, og senere fra kjellerlokaler på Blindern. Denne utdelingen var en stor hjelp, ikke minst for alle dem som lå i dekning.

Hennes politiske engasjement fikk utløsning gjennom det Frisinnede venstre. Her var hun bl.a. medlem av hovedstyret og partiets representant i bystyret i Kristiania (1908X19) og suppleant til Stortinget (1916X18). Hun var medlem av den norske delegasjon til de fem første forsamlinger i Folkeforbundet i Genève (1920X24). Hun ble flittig benyttet i akademiske komiteer og organisasjoner. Fra 1897 var hun gjennom mange år en drivende kraft i Kvindelige Studenters Sangforening, og hun var stifter og senere formann i Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund (1922X25).

Bonnevie var et arbeidsjern med en sterk vilje og tro på seg selv. Hver dag var fylt med virksomhet, og når hun var ferdig med én oppgave, gikk hun med uforminsket kraft løs på den neste. Hun likte å administrere og undervise, men til tross for dette prøvde hun å få minst én time hver dag til vitenskap. Selv da hun lå på sykehus i 1948, var hun opptatt av sin vitenskap, og kvelden før hun døde, returnerte hun korrekturen på sitt siste arbeid med beskjed om å få det publisert så fort som mulig.

Dette var bare én side av hennes liv. Hun hadde et varmt morsinstinkt overfor studentene, likte å stelle i huset og å sy og brodere. Hun forsømte nødig en god konsert, likte å danse og elsket sin seter XSnefuglX oppe ved Mysuseter i Rondane.

Hennes livssyn var sterkt preget av hennes faglige bakgrunn. Allerede i sine første studieår tilegnet hun seg, som hun selv sa, en Xnaturlig livsinnstilling, helt dogmefri og uortodoksX. Den beholdt hun hele livet igjennom. Hun var humanetiker og mente at hvis individet under sin levetid lykkes Xå gjennomføre den naturlige etikks mål, å leve opp til det beste i sin egen natur, da vil deres liv utvilsomt ha satt spor som lever videre etter dem, både blandtderes medmennesker og i den slekt de tilhørerX.

1920 fikk Bonnevie Kongens fortjenstmedalje i gull, og 1946 ble hun ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hun var det første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (1911) og medlem av flere utenlandske akademier. 1935 fikk hun Fridtjof Nansens belønning, og på Blindern har biologibygningen fått navnet Kristine Bonnevies hus.

Familie/Ektefelle/partner: S. Gram. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: S. Christie. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. Schrader. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: G. Dickson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Aagot Heidenreich. Aagot ble født 2 Jun 1875 , Oslo, Norge; døde 4 Jul 1937. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Alf Scott-Hansen. Alf ble født 10 Nov 1870; døde 16 Sep 1939. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. Segelcke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: W. Christophersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: F. Fekete. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: K. Wiborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: G. Heyning. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Alm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: R. Klingenberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Kindt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Vangensten. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Jacob Bjerknes, Jacob Aall Bonnevie «Jack» Bjerknes, født 2. november 1897, fødested Stockholm, Sverige, død 7. september 1975, dødssted Los Angeles, USA. Meteorolog. Foreldre: Professor Vilhelm Bjerknes (1862X1951) og Sofie Honoria Bonnevie (1864X1928). Gift 1928 med Hedvig Borthen (24.3.1904X), datter av øyenlege Johan Borthen (1865X1951) og Helga Marie Borgen (1866X1955). Bror av Kristian Bjerknes (1901X81).

Jack Bjerknes begynte sin karriere som assistent ved farens værvarslingsprosjekter, og spilte en sentral rolle i utviklingen av den såkalte XBergensskolenX i meteorologien. Fra slutten av 1930-årene var han bosatt i USA, og la der grunnlaget for faggrenen synoptisk meteorologi.

Jack Bjerknes var tredjegenerasjons akademiker i Bjerknes-slekten. Farfaren var professor i matematikk, og Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, var hans tante. Døpenavnene hadde han etter morfaren, skolemannen og politikeren Jacob Aall Bonnevie.

Han vokste opp i Kristiania, men etter examen artium 1914 og påbegynte studier reiste han 1916, sammen med Halvor Solberg, til Leipzig, der faren hadde ledet et nytt geofysisk institutt ved universitetet siden 1913. I Leipzig overtok Jack Bjerknes arbeidet med å analysere vindobservasjoner etter farens assistent H. Petzold, som hadde falt i krigen. Gjennom dette arbeidet påviste han sammenhengen mellom konvergenslinjer i vindfeltene og ekstratropiske sykloner. 1917 publiserte han sin første vitenskapelige artikkel; han var ennå ikke 20 år gammel.

1917 ble Vilhelm Bjerknes professor ved Bergens Museum, og fra sommeren 1918 ledet han en rekke værvarslingsprosjekter med Jack Bjerknes og Solberg som assistenter. Jack Bjerknes kom snart til å spille en sentral rolle i meteorologmiljøet i Bergen; hans avhandling On the Structure of Moving Cyclones (1919) dannet det faglige grunnlaget for den såkalte XBergensskolenX. Der knyttes konvergenslinjer til temperatursprang, nedbør og skyer i en fullt utviklet syklon. Slik ble polarfronten en vital del av syklonene. Syklonenes energikilde ble avledet av Margules' frontteori fra 1904. Asymmetrien, med varm luft som en kile inn i syklonenes sentrum og kald luft omkring, gir stormene energinår varmluft stiger og kaldluft synker. Dette gav grunnlag for å forutsi forflytning og vindstyrke.

Den svenske meteorologen Tor Bergeron kom med 1919, og samarbeidet mellom ham, Solberg og Jack Bjerknes ble fruktbart. Snart beskrev Solberg forløperen til Bjerknes-syklonen som en svak bølge på polarfronten, mens Bergeron beskrev slutten, okklusjonen, der varmluften er løftet opp fra bakken. Flere sykloner i ulike stadier utgjør syklonfamilier. X Suksessen var ugjenkallelig etter at de hadde drevet stormvarsling for fiskeflåten vinteren 1919X20, og Vervarslinga på Vestlandet ble grunnlagt 1920 med Jack Bjerknes som første leder.

Bergensskolemodellen kom inn i værvarslingen verden over, og Bjerknes ble invitert til mange land. Han avla aldri embetseksamen, men ble kreert til dr.philos. ved universitetet i Kristiania 1924 på studier av frontenes vertikale struktur. Temaet opptok ham lenge, og tre arbeider peker seg ut: 1932 kartla han frontflatene i detalj og brukte teori som forløper for potensiell virvling; 1937 drøftet han jordkrumningen, som inspirerte Carl-Gustav Rossby til dennes berømte bølgeteori; 1944 (sammen med Jørgen Holmboe) knyttet han syklonene til bølger som forskyves vestover med høyden.

1931 ble Jack Bjerknes utnevnt til professor ved Bergens Museum. Den annen verdenskrig brøt ut mens han var i USA med familien i 1939. De forble der og ble senere amerikanske statsborgere. Bjerknes fikk ansvaret for utdanning av meteorologer til det amerikanske luftforsvaret. Som professor ved UCLA fra 1940 grunnla han dette universitetets avdeling for meteorologi sammen med Holmboe. Den første doktoranden derfra var Jule Charney, med sitt berømte teoretiske arbeid om syklonbølger (1947). X Da radiosonder ble vanlig etter krigen, ble polarfronten knyttet til jetstrømmer i 10X12 kilometers høyde. Å forstå hvordan jetstrømmene opprettholdes, ble et viktig forskningstema. Bjerknes ogV. P. Starr ved M.I.T. ledet hvert sitt prosjekt i 1950-årene, og begge pekte ut syklonbølgene som sentrale for å forstå jetstrømmene.

1957 tok Bjerknes opp et nytt forskningsfelt: utveksling mellom hav og atmosfære. Havstrømmer påvirkes av vind, mens atmosfæren mottar varme og fuktighet fra havet. Effektene er gjensidig avhengige, fordi vindrevne strømmer påvirker havtemperaturen. Gjennom en datastudie koblet han den nordatlantiske oppvarmingen i første del av 1900-tallet med en forsterket, vinddrevet Golfstrøm. Han knyttet også vestavindens styrke til temperaturmønstre i havoverflaten.Hans siste arbeider gjaldt temperaturfenomener i det østlige, ekvatoriale stillehav og deres fjerntvirkende effekter (teleconnections). Han knyttet El Niño til den sørlige oscillasjon og Walker-sirkulasjonen som et koblet hav-/atmosfære-fenomen.

Bjerknes' livsverk er ikke preget av matematisk teori, men av dyp fysisk innsikt som satte ham i stand til å utvikle konseptuell orden gjennom nøye analyser av observasjonsdata. Han er den ledende grunnlegger av faggrenen synoptisk meteorologi.

Jack Bjerknes var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1933 og av Kgl. Svenska Vetenskapsakademien. Opp gjennom årene mottok han en rekke æresbevisninger fra ulike vitenskapelige selskaper, bl.a. den britiske Symons Medal,de amerikanske Bowie Medal og National Medal of Science, den svenske Vega-medaljen og Verdens meteorologiorganisasjons pris (1959). Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1947.

Familie/Ektefelle/partner: Hedvig Borthen. Hedvig ble født 24 Mar 1904. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Arkitekt og museumsmann. Foreldre: Professor Vilhelm BJERKNES (1862X1951) og Sofie Honoria Bonnevie (1864X1928). Gift 1931 med Christine Nilsen (12.10.1904X), datter av Otto Nilsen (1862X1940) og Sara Lorentzen (1865X1952). Bror av Jacob (XJackX) BJERKNES (1897X1973).

Kristian Bjerknes' karriere kan deles i to: I mellomkrigstiden var han en betydelig arkitekt i Bergen og tegnet villaer preget av lokal, vestlandsk byggeskikk. Under den annen verdenskrig ble han ansatt av museumsforeningen GamleBergen, og han kom til å vie resten av sitt liv til oppbyggingen av dette museet.

Bjerknes tok examen artium 1919 og ble utdannet som arkitekt ved Norges tekniske høgskole 1919X23. 1925 etablerte han arkitektfirma i Bergen sammen med arkitekt Odd Lahn Johannesen. Bjerknes konsentrerte sin virksomhet om å byggevillaer og småhus. Sammen med en rekke samtidige bergensarkitekter søkte han inspirasjon i de lokale byggetradisjonene, fremfor å følge de internasjonale klassisistiske og senere modernistiske trendene. Disse arkitektene er senere karakterisert som den såkalte XBergensskolenX.

Bjerknes søkte å forme sine hus på grunnlag av eldre vestlandsk og bergensk byggeskikk. Han la vekt på bygningenes naturlige plassering i terrenget, og nyttet gjerne den tradisjonelle rektangulære planformen. Takene er vanligvis saltak med røde teglpanner. Veggene er gjerne kombinasjoner av gråsteinsmurer og ubehandlet, liggende panel, eller panel satt opp mot hvitkalket mur. Bjerknes' hus er karakterisert av høy håndverksmessig kvalitet og en lavmælt, men utsøkt detaljering. Blant hans mest markante bygg er Utsikten 6 på Damsgård i Bergen (1934) og et villaområde i Eikeviken i Bergen (1934X38). Et sent, men viktig arbeid er restaureringen av Kaupanger stavkirke i Sogn (1964).

Fra 1941 ble Bjerknes' yrkesliv viet oppbyggingen av Gamle Bergen Museum. Han ble da engasjert som arkitekt av museumsforeningen, og var fast ansatt konservator og museumsleder fra 1944 (med tittel av direktør fra 1951) til han gikk av med pensjon 1971. Inspirert av Den Gamle By i Århus bygde Bjerknes opp en representativ samling bergenshus på eiendommen til det gamle lyststedet Elsesro i Sandviken. Han valgte ut viktige og interessante 1700- og 1800-tallshus som måtte bort fra sine tomter i bykjernen på grunn av krigsødeleggelser og nyreguleringer.

Hans hovedplan for området fastsatte plassering av store og små byhus og lyststeder i en variert terreng. Bjerknes la vekt på å gi de enkelte hus en plassering som lignet den de hadde hatt tidligere. Det var videre viktig at Gamle Bergen skulle gi et bilde av en virkelig by med gater, smug og plasser, og hus for alle sosiale lag. Husene ble innredet med kulturhistoriske gjenstander for å vise boligkultur og arbeidsliv. Resultatet ble et museum som er av grunnleggende betydning for forståelsen av den bergenske kultur og byggeskikk, og som regnes blant de fremste museer innen sin kategori.

Bjerknes var en betydelig bygningsforsker med omfattende arbeider om stavkirker (Fantoft, Kaupanger og Urnes) og nyere bebyggelse. Hans doktorgradsarbeid Gamle borgerhus i Bergen fra 1961 (med fortsettelse 1978), er et standardverk i norsk arkitekturhistorie.

Kristian Bjerknes ytet også en mangeårig innsats som frivillig kulturverner, bl.a. gjennom aktivt arbeid i Fortidsminneforeningen. Han har en stor del av æren for at betydelige bygningskulturverdier, som f.eks. Rosegrenden i Sandviken, ble reddet i etterkrigstidens saneringsglade år i Bergen. Bjerknes ble 1970 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Familie/Ektefelle/partner: Henni Bonnevie Svendsen. Henni ble født 19 Feb 1897; døde 5 Jan 1986, Oslo, Oslo, Norway; ble begravet , Vestre Aker kirkegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fjellklatrer, som var førstemann på Stetind den 30. juli 1910. Patentingeniør med "Alf B. Bryns patentbyrå" i 1927. Forfatter med fire kriminalromaner om Peter van Heeren, og boken "Tinder og Banditter" i 1943 om sin fjelltur på Korsika.

{geni:about_me} Alf Bryn, Alf Bonnevie Bryn, født 26. august 1889, fødested Kristiania, død 12. september 1949, dødssted Oslo. Patentingeniør, forfatter og fjellklatrer. Foreldre: Patentingeniør Alfred Jørgen Bryn (1862X1937) og Sofie Augusta Bonnevie (1868X1942). Gift 1) 30.8.1912 med Sofie Lind Mortensen (11.8.1891X1.1.1976), datter av høyesterettsadvokat Harald Mortensen (1860X1951) og Aagot Else Johanne Schibsted (1864X1941), ekteskapet oppløst 1920; 2) 29.11.1921 med Sigrid Gude (3.2.1892X5.1.1988), datter av minister Ove Gude (1853X1910) og Louise (XLillyX) Ridley Egeberg (1856X1900), ekteskapet oppløst 1945; 3) 1946 med Bodil Harriet Martinsen (28.2.1913X1980). Dattersønn av Jacob Aall Bonnevie (1838X1904); sønnesønns sønn av Thomas Bryn (1782X1827).

Alf Bryn var patentingeniør og drev sitt eget patentbyrå i mer enn 20 år, men huskes i dag best som forfatter av flere kriminalromaner og som en allsidig idrettsmann med interesser som spente fra bil- og luftsport over golf til fjellklatring.

Bryn vokste opp i Kristiania. Faren drev patentkontor, og moren var datter av en kjent politiker. Det ble tidlig klart at gutten hadde et lyst hode. Han tok examen artium 1906, knapt 17 år gammel, og ble deretter sendt til Sveitsfor å utdanne seg til maskiningeniør. Han tok diplomeksamen ved Polytechnicum i Zürich 1911 og ble dr.philos. 1931.

I studietiden viste Bryn seg som en mann med talenter også utenom det intellektuelle. I feriene drev han fjellklatring og var med på en rekke førstebestigninger i Sveits, på Korsika og ikke minst hjemme i Norge. Førstebestigningen av Stetind i Nordland (1910), sammen med Ferdinand Schjelderup og Carl Wilhelm Rubenson, rager nok høyest; det var faktisk den første krevende førstebestigning som var utført av nordmenn. Større avisoverskrifter ble det likevel 1908, da Bryn sammen med Henning Tønsberg og Chr. Staxrud skulle gå en ny rute til toppen av Store Midtmaradalstind i Hurrungene. Like før toppen skjedde det en ulykke som nær hadde fått en katastrofal utgang. For sin innsats i den etterfølgende redningsaksjon ble Bryn tildelt Medaljen for edel dåd. Dette året var han også med på å stifte Norsk Tindeklub.

Etter ingeniøreksamen og et halvt år i USA gikk Bryn inn i farens firma 1912. Samme år stiftet han også familie, og alt skulle ligge til rette for en mer rolig tilværelse. I ettertid ser likevel de neste 15X20 år alt annet enn rolige ut. Ved siden av fjellklatringen, som stadig opptok ham, engasjerte han seg i den ene sporten etter den andre, både som utøver og organisator: bil- og motorsykkelsport, luftsport, roing, tennis, boksing og golf. Som sekretær i Norsk Luftseilasforening var Bryn en av bakmennene da Nobile og Amundsen foretok sin ekspedisjon med luftskip til Nordpolen 1926. Senere ble han en av landets fremste golfspillere. Ved siden av dette etablerte han seg som forfatter med romanserien om den sinnrike detektiven Peter van Heeren. Bøkene ble meget populære og er senere filmatisert.

Denne mest aktive perioden i Bryns liv ble også den mest turbulente. Ekteskapet havarerte, og et nytt ble innledet. Det ble også brudd med faren, og Bryn gikk ut av firmaet og etablerte 1927 sin egen bedrift, Alf B. Bryns Patentbyrå (Oslo Patentkontor AS), som han ledet til sin død. Han ofret seg nå mer for sitt fag: XForhold som har ligget utenfor min kontroll eller evne til kontroll, har imidlertid i de senere år gjort det nødvendig for mig å ofre uforholdsmessig meget av min tid på erhvervsmessig arbeide,X som han spøkefullt uttrykker det i en selvbiografisk artikkel 1931.

Også innen patentvesenet utviste han mer energi enn de fleste. Han publiserte flere artikler og bøker om patentrett. 1931 gikk han så langt som til å disputere for den filosofiske doktorgrad på et arbeid om oppfinnelseshøyde. At en ingeniør kunne trå inn på juristenes fagfelt på dette nivået overrasket mange, men illustrerte at patentretten ligger i grenselandet mellom jus og teknikk.

Under den annen verdenskrig var Bryn direktør i Forsyningsdepartementet 1940X41. Sammen med Olaf T. Holst ledet han dessuten en landsomfattende etterretningsorganisasjon finansiert av næringslivet. Her fikk han nytte at de kontaktene han hadde sitt fra arbeid som patentingeniør. Bryn ble arrestert 1941, men slapp ut etter fem måneder. 1944 måtte han imidlertid flykte til Sverige. Ved fredsslutningen fortsatte han arbeidet i sitt patentkontor. Han døde noen få år senere etter en tur til sin hytte i Nordmarka i Oslo.

Det mest typiske for Alf Bryn var at han engasjerte seg på så mange områder. En ny aktivitet med nye utfordringer ble for ham som et ukjent og spennende fjell som helst skulle klatres til topps. I et intervju i Dagbladet 1926 omtales han slik: XHan er i sjelden grad tidens type. Med sine klare nerver, sin sunde eventyrlyst enten det gjelder sport eller teknikk, sin trang til å leve med i fremskrittet, det som skjer av livsutfoldelse omkring ham, er han efterhånden kommet til å gripe inn på stadig flere felter.X Det er likevel i den egentlige fjellklatringen hans prestasjoner vil bli husket lengst. Ikke minst takket være boken Tinder og banditter, som han skrev under krigen, og somer blitt en klassiker blant norske klatreskildringer.

Alf giftet seg med S. Lind Mortensen 30 Aug 1912, og ble skilt cirka 1920. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alf giftet seg med Sigrid Brun Gude 29 Nov 1921, og ble skilt cirka 1945. Sigrid ble født 3 Feb 1891 , London, England; døde 5 Jan 1988, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alf giftet seg med Bodil Harriet Martinsen cirka 1946. Bodil ble født 18 Feb 1913; døde cirka 1980. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ingeniør

Familie/Ektefelle/partner: Lennart Forsén. Lennart ble født 7 Feb 1889 , Gamlakarleby, Finland; døde cirka Sep 1943, Djursholm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Dedichen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Stang Lund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Ingeniør.

Harald giftet seg med Valborg Elisabeth Hansteen cirka 1922 til cirka 1924. Valborg ble født 9 Mai 1900. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Harald giftet seg med Nanti Bryn Forsén 28 Nov 1935. Nanti (datter av Lennart Forsén og Hanne Christine (Store Nanti) Bryn) ble født 15 Sep 1912 , Zürich; døde 22 Okt 1969, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Thomas Bryn Hauge. Thomas ble født 2 Jul 1883 , Tromøy; døde 9 Jan 1978. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: M. Wiborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Falkenberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: J. Kielland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: M. Wiborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Dahle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. Wiborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: D. Wiborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: L. Wiborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Wiborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Aubert. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alf giftet seg med Eva Wenche Steenfeldt Foss cirka 1939, og ble skilt cirka 1950. Eva ble født 5 Des 1917 , Oscars gt. 63, Kristiania, Norway; døde 28 Mar 2011, Diakonhjemmet Sykehus, Oslo, Norway; ble begravet 4 Apr 2011, Ullern kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: M. Humphrey. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: B. Mollatt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: I. Wiborg Fekete. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: E. Lie. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: K. Wiborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: F. Rasch-Halvorsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: K. Reinders. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: K. Rölli. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Hillyer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: F. Doble. [Gruppeskjema] [Familiediagram]